• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
Download
 
FASCISME OG NAZISME 
Les sidene 13–19 
    w    w    w .    r    e    v    o     l    u    s     j    o    n .    n    o
Dop og dyreslakt
leder side 2 
Våren 2001Nr. 21 • Årgang 15
Kr. 20,-
MARXIST-LENINISTISKTIDSSKRIFT
I forhold tilfolketallet blirNorge suverentbest i klassen nårdet gjelder å stilleleiesoldater tildisposisjon forEU og NATO.
Les side 8-11
s
mot EU og WTO
s
for et fritt Palestina
s
for folkets Ecuador
Kampenfortsetter
Norsk leiehær
Ny LO-leder –og hvaså?
side 4 
TEMA
 
Nr. 21 1
•
20012
Dop og dyreslakt
Taler
ø
r for ML-gruppa Re volusjon. D
ø
dlinje for neste nummer: 10. september 2001.Signerte artikler representerer ikke n
ø
dvendigvis redaksjonens og ML-gruppa Revolusjons standpunkt.
Postboks 4480 Nydalen
Å
rsabonnement kr. 100,-ISSN1500-1849N-0406 OsloFor institusjoner
 
kr. 200,-Red.J. Steinholtrevolusjon@rocketmail.comBankkonto 0530 2763498Tlf.98855078
Ved første øyekast kunne en kanskje tro at dop og dyre-slakt, som vekker så mye oppstyr og opphisselse, dreier segom forskjellige og ganske ubeslekta fenomener – idrettens juksemakere og farlige dyresykdommer, det vil si farligehovedsakelig for næringslivet. Men en skal ikke så langtunder overflaten før en aner konturene av et annet ogallestedsnærværende fenomen: profitten.
s
Sånn sett er disse fenomenene nyeutslag av at den moderne kapitalismenstøylesløse grådighet huserer på en måtesom vekker skrekk og avsky langt inn iborgerskapets rekker. En ny organisasjon,ATTAC, som visstnok er unnfanga av enhøyst respektabel fransk avis, setter segfore å tøyle de mest ansvarsløse utslageneav den globaliserte finanskapitalismen.Rimelig nok får den støtte fra mangehold. Forleden sto tre velkjente figurerfram i norsk fjernsyn og ga sin støtte tildet gode formålet: en biskop, en profes-sor og nok en professor som også erteolog. Men når borgerskapets egnesjamaner begynner å rope varsko, er detet tegn en bør ta alvorlig.For øvrig må vi minnes noen ord fradet kommunistiske manifestet (1847):«For våre øyne foregår en liknende bevegelse. De borger-lige produksjons- og trafikkforhold, det moderne borger-lige samfunn som hadde tryllet frem så veldigeproduksjons- og samferdselsmidler, likner trollmannensom ikke lenger kan styre de underjordiske makter han hartryllet frem.»
s
Karl Marx levde i det 19. århundret, da «framskrittet»var det triumferende borgerskapets avgud – «optimismenstidsalder». Begeistringen avtok i forrige århundre, da deunderjordiske maktene viste seg å bli stadig mer skrem-mende. «Framskritt» ble etter hvert et belasta ord formange, til og med før et herværende politisk parti tok dettil seg. Akkurat det var noe enkelte fant ganske pussig,men det er det kanskje ikke hvis en innser at kapitalistisk«framskritt» (i likhet med et mer moderne slagord,«globalisering») nærmest er ensbetydende med akselere-rende elendighet.Innen jordbruket viser grådigheten seg ved at denindustrielle stordriftens behov for rasjonalisering ogreduksjon av kostnadene setter selve «råstoffet» i fare.Dyra utsettes for brutal behandling fra første stund ikyllingfarmer, fjøs og grishus; gjennom genspleising ogavl ødelegges de naturlige egenskapene; fôret tar uteluk-kende sikte på raskest mulig vekst, ikke på dyras helse; tilslutt fraktes de til slakteriet lange veier, stuet sammen somvar de bare en død masse. Og mange dør underveis, før dekommer på markedet. Men hva gjør det?Ødeleggelse av produkter er en vanligforeteelse under den moderne kapitalis-men. Er det rart at sjukdommene florererog sprer seg som ild i tørt gras?
s
Og hva med «råstoffet» i idretts-industrien? Sant nok, idrettsfolk liderikke overlast på samme måte som dyra.Vinnerne, «stjernegrisene», kan til ogmed høste gevinster og trekke seg tilbakeog nyte sin formue hvis helsa holder.Men ellers er det en rekke paralleller.Som artister i et sirkus fraktes utøverneland og strand rundt, ofte verden rundt, imånedsvis til nye arenaer og stadigtettere program. Krava og presset er endel av hverdagen, behovet for å vinneblir innpoda talentene fra barnsbein av.Vi veit ennå ikke hvor langt en er kom-met med systematisk avl og gen-spleising, men den medisinske vitenskapen er tatt i brukfor fullt på mange områder. Det ville ikke ha forundra ossom doping var regelen og ikke unntaket.
s
Sjølsagt vekker dette bekymring, ikke bare hos all-mennheten, men også hos dem som er med i sirkuset. Dakommer moralen sterkt inn i bildet. Det finnes moralskforargelse over idrettsjuks, moralsk forargelse over atidrettssynderne ikke føler noen anger for at de har juksa,bare for at de er blitt oppdaga – moralsk forargelse over atuskyldige, friske dyr blir slakta – og til og med en delmoralsk forargelse fordi det nå er kapitalistisk grådighetsom styrer alt: idrett, husdyrhold og alle menneskeligeforhold for øvrig. Moralsk opprustning og såkaltholdningsskapende virksomhet later også til å inngå sterkt iATTACs program for en bedre verden.Ikke for å frata noen gleden over å dyrke sin egen høyemoral – men vi må minne om noen ord av årets store jubilant, Rudolf Nilsen:Intet er mere som skrift i sandenn løfter om kjærlighet.
 Redaksjonen avsluttet 30. mars 2001
Som Marx sa: Detmoderne borgerligesamfunn som hartryllet frem så veldigeproduksjons- ogsamferdselsmidler,likner trollmannen somikke lenger kan styrede underjordiskemakter han har trylletfrem.
V
å
r
mening
 
Nr. 21 1
•
20013
Attac og den norskeregjeringen arbeider ettersamme mål om mer rettferdigfordeling av globaliseringensmuligheter ogsterkere politiskpress mot denegativekonsekvensene avglobaliseringen.Skal vi hindre at de negative sideneved globaliseringen kommer ut avkontroll, må vi få på plassdemokratiske virkemidler oginstitusjoner som kan styreutviklingen.
Hva
de
mener
www.revolusjon.no
E
t vanligvis sikkert tegn på at krisa erunderveis i den kapitalistiske økono-mien, er fall i investeringer og kapasitets-utnyttelsen i industrien. Mens industri-investeringene doblet seg i perioden 1993–98, har tendensen vært skarpt nedadgåendesiden 1998.Særlig skarpt har fallet vært i olje- oggassektoren i 1999 og 2000, noe som alle-rede har fått store ringvirkninger forleverandørindustrien og arbeidsplassene if.eks. Aker og Kværner. En rekke nye kon-trakter på skipsbygging ble inngått umid-delbart før årsskiftet, og vil bidra til å ut-sette nedgangen, før situasjonen derettersansynligvis blir enda verre. Hastverket førnyttår skyldes at subsidiene til skipsbyg-gingsindustrien blir fjernet fra 2001.
K
apasitetsutnyttelsen i industrien har eitid vært relativt høy, men denne visernå et fall (-3%) ned mot 80 prosent. Grun-nen er økt konkurranse og synkende etter-spørsel, særlig på hjemmemarkedet. Detmarxister kaller for overproduksjon.Et annet tegn på at de gylne tider er iferd med å få irr på seg, er at gjelda til folkøker mye fortere enn inntekten. Hovedår-saken til dette er trolig dyre lån til bolig.Her ligger en ny kilde til en skikkelig øko-nomisk smell, ettersom lånene er «garan-tert» i boliger som er pantsatt til sinnsyktoppskrudde priser. En «boligverdi» på 1,5millioner kan fort bli halvert.Tallet på inkassosaker i Norge øker i re-kordfart. Sjøl om inkassobyråene hevder atdet ikke er manglende betalingsevne, menbare manglende
betalingsvilje
(!) som lig-ger bak, er symptomene ikke til å ta feil av.Realiteten er at tilgangen på ledig låneka-pital ser ut til å være stor, noe som igjenhenger sammen med fall i investeringsratenog børsverdier (finanskapitalistene setterflere penger i banken istedenfor å investeredem). Kredittkortenes tid gjør det mulig forfolk å forskyve sine økonomiske problemeri tid. En stund…
F
lere borgerlige økonomer hevder at denstore krisa fortsatt vil la vente på seg.Men de sier samtidig at
når 
krakket kom-mer, blir det verre enn da børsbobla sprakki 1987. Nerverykningene på Nasdaq-børsenhar ført til et kursfall på 60 prosent i løpetav ett år. Japans statsfinanser er på randenav kollaps, meldte
 
finansminister Kiichi
Mens vi venter p
å
krisa
…
Miyazawa i mars.
 
Når vi legger til euroensvakling og kapitalflukten fra Europa tilUSA, som igjen gjør at USA kan låne-finansiere enda større budsjettunderskudd,er det lett å se at mye og stor uro er i ventefor hele verdensøkonomien.
V
ed årsskiftet meldte
 Dagens Industri
at børsverdier for 1000 milliarder dol-lar (9000000000000 kroner) forsvant utav de europeiske teleselskapene i år 2000.Det var
 før 
aksjeraset i svenske Ericsson,som i mars 2001 la fram nye krisetall ogvarslet masseoppsigelser. Når dette skrivesventer markedet nervøst på resultat-meldingene fra finske Nokia og tyske Sie-mens…
Utenriksminister Thorbjørn Jagland, kronikk i Dagbladet 1.mars 2001 – samme dag som det norske Attac-initiativet nedsatte sitt interimsstyre.
“
of 00

Commenting has been disabled.