• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
Download
 
TEMA
Nr 23 • 15.årgang 
Pris kr. 25.– 
 
2
Innhold
Global monopolisering side 3Globaliseringa – imperialismens nye situasjon
 Av Bandera Roja og PCMLE 
side 4Imperialismens offensivog det indiske jordbruket
 Av N. Bhattacharyya
side 11Imperialismen i dag
Lenins analyse er like aktuell
 Av Aydin Cubukcu og Alaattin Bilgia
side 14Revolusjonær folkefrontstiftet i Mexico side 22
Postboks 4480 Nydalen N-0403 Oslo
revolusjon@rocketmail.com
Talerør for ML-gruppa Revolusjon
Redaktør: S. BorgenISSN 1500-1849Trykk: Print House AS
Årsabonnement kr. 100,-Bankkonto 0530 2763498
Utgivelsen av dettetemanummeret er støttetav NORAD gjennomStudieforbundet for Folkeopplysning. Takk tilFN-sambandet for velvilligutlån av FN-bilder,ovenstående foto inkludert.
 
3
Den folkelige oversettelsen av bokstavkombinasjonenWTO er 
We Take Over
. Den økonomiske globaliseringaovertar makt fra folkevalgte organer, den begunstiger demarkedsaktørene som allerede har mest makt, den lar markedet slippe inn på absolutt samtlige samfunnsområder.Etter den siste forhandlingsrunden til WTO i Doha, Qatar,er prosessen i gang igjen etter tilbakeslaget i Seattle.Investeringsspørsmålet er ikke avvist, Kina er blitt medlemmed sitt enorme marked. Også India, som har ord påseg for å være den tredje verdens viktigste stemme og bremsekloss i WTO-sammenheng, underordner seg deinternasjonale monopolenes krav og direktiver.De multinasjonale selskapene har kontinuerlig styrket sin posisjon, sin økonomi, sin makt, i mer enn et århundre. Densåkalt frie konkurransen har ført til ytterligere monopolise-ring og sentralisering av kapital og makt i hendene på et litemindretall. Når 51 av verdens største økonomiske enheter er selskaper – ikke stater, når de 20 største selskapene rår over større ressurser enn 80 av verdens fattigste land – dasier det noe om hvilke eventyrlig vekst disse selskapene har hatt og hvilke enorme formuer de rår over.
I sitt berømte verk «Imperialismen» fra 1916 påvisteog analyserte Lenin hvordan og hvorfor den utviklakapitalismen må utvikle seg på denne måten, hvordanmonopolkapitalen skaffer seg grep om regjeringer,landområder, ja, over hele det økonomiske og politiske livetoveralt på kloden. Han påviste hvordan finanskapitalen ogen personalunion av kapitalister setter dagsorden, ikke bareøkonomisk, men også
 politisk 
.Imperialismen er i sitt vesen den samme i dag som for hundre år sida. Men den inneholder også nye trekk. Ettav dem er at børs- og valutahandel – flytting av penger – til forskjell fra tidligere nå utgjør storparten av all handel;handelen med varer og tjenester er forsvinnende liten isammenligning.Den såkalte nyliberalismen og «strukturtilpasninga» er rettet mot folkemassene i de fattige landa, den er et syste-matisk angrep på den statlige suvereniteten, på den nasjo-nale identiteten og den folkelige kulturen over hele kloden.Handelsorganisasjonen WTO, Verdensbanken, Det interna-sjonale pengefondet, og også FN-systemet blir brukt somredskaper i denne globale offensiven.
Kapitalismen utvikler seg lovmessig ujamnt iforskjellige land. Det økonomiske styrkeforholdet mellomulike kapitalistiske stater og blokker av stater endrer seg, ognye imperialistiske oppkomlinger vil kreve sin del av kaka.Det vesle imperialistiske Norge har for lengst funnet seg en plass i hyeneflokken, som vil ha noen kjøttstykker når destore løvene har forsynt seg.Imperialisme vil alltid bety krig og kamp for nyoppdelingav markeder. Krigen foregår rett foran våre øyne når detteskrives, i desember 2001. «Kampen mot terrorismen» iAfghanistan – og kanskje snart i Irak, Sudan eller Libanon – er tilsynelatende en krig der stormaktene står samlet.Men bak den idylliske fasaden av bombefast enhet foregår nyoppdelinga av interessesfærer i og rundt Sentral-Asia ogMidtøsten, slik vi allerede har sett det på Balkan.Den kapitalistiske verden er en grusom og urettferdigverden. Den er dødelig i all sitt vesen. Den fører tilfattigdom, fornedring og krig. Det internasjonale samfunn består av en liten elite som kontrollerer verdens ressurser og en majoritet som lever i fattigdom. Fattigdommen er heller ikke kjønnsløs. Over 70 prosent av verdens fattigeer kvinner.
Lederne av WTO, Verdensbanken, handelskamrene ogde politiske lederne vil ha oss til å tro at
there is noalternative
– det finnes ikke noe alternativ. At dennenyliberale og markedsstyrte politikken også er til det bestefor utvikling og demokrati over hele verden.Men stadig flere folk tror ikke på det.Globaliseringsmotstanden har vokst og fortsetter å vokse.Den har vært konsentrert rundt kampen mot en multilateralinvesteringsavtale og mot at nye områder skal inn under markedsliberalistiske prinsipper i WTO. Kampen motWTO må fortsatt være en hovedprioritet i kampen motglobalisering. Det er WTO som er redskapet for å definerealle samfunnsområder som handelsrelaterte og derfor ogsåsom mulig gjenstand for liberalisering. Den massive globa-liseringsmotstanden viser at folk reagerer mot den groteskeurettferdigheten og undertrykkinga av de fattige landa.Samtidig har globaliseringsmotstanden tendenser tilskjønnmaling av mulighetene innenfor kapitalismen.Kampen dreier seg mye om å få innført «kapitalisme medet menneskelig ansikt». Uttrykk som
 fair trade, not freetrade
og ropet på at FN skal fastsette markedsregler viser nok urealistiske forhåpninger til det kapitalistiske systemetsvilje og mulighet til endring. Globaliseringsmotstanden ide vestlige landa er forbausende lite systemoverskridende.Det er ikke sosialisme de kjemper for. Ennå.Det som gjør globaliseringsmotstanden til en trussel motverdenskapitalismen er først og fremst den kampen folkenei den tredje verden fører mot de transnasjonale selskapeneog deres institusjoner. Denne kampen er i de fleste tilfel-lene en nasjonal kamp. Det er en kamp om råderett over naturressurser og begrensninger for kapitalflyten. Det er en kamp som nødvendigvis setter spørsmålet om den poli-tiske makta i staten på dagsordenen, slik som i Ecuador,Colombia eller Venezuela.
«Globalismen» er imperialismen på sitt sterkeste – menogså svakeste. Den globaliserte, nye verdensorden er en koloss på leirføtter. Imperialismen vil rase i grusnår arbeiderklassen og folkene forstår at alt snakk omrettferdig fordeling er en umulighet innafor rammeneav kapitalismen. Forutsetninga for rettferdig fordeling er  politisk makt og et grunnleggende annet samfunnssystem,der økonomien styres av de som skaper verdiene ogder statsmakta ligger i hendene på arbeiderklassen ogfolkeflertallet. Rettferdig fordeling er utenkelig uten sosialog politisk revolusjon.
 Redaksjonen avsluttet 12. desember 2001
Global monopolisering
of 00

Commenting has been disabled.