• Embed Doc
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
ARBEIDERE I ALLE LAND , FORÉN DERE!
Høsten 2002Nr. 25 • Årgang 16
Kr. 25,-
MARXIST-LENINISTISKTIDSSKRIFT
Nytt storforbund iLO på trappene?
Faglig side 4 
50 år siden den19. partikongressen
Sjølkritikkenskongress i 1952
Sidene 15–17 
STPP
 
imperialistenes krigseventyr!
www.revolusjon.no
Klassensavis i Tyrkia
I Tyrkia finnes det bareei dagsavis som går mottyrkisk EU-medlemskap.Den trosser forfølgelse,forbud og millionbøter.
 – Vårt mål er å værearbeiderklassens avis,ikke venstresidas
, sier redaktør Taylan Bilgiç isamtale med Revolusjon.
Intervju midten
Den økonomiskekrisa gjør krig mot Irak ogandre stater til en fristendeutvei for kapitalen og densskandaliserte politikere.
Utenriksminister JanPetersen har – på ordre fraUSA – lagt om retorikken framotstand mot krig til å åpnefor norsk krigsdeltakelse.
Imperialisme betyr alltidkrig. Likevel kan folkeligmotstand forhindre, utsetteeller forkorte kriger.
Sidene 9–11 og leder side 2 
 
Nr. 25 2• 20022
Postboks 4480 Nydalen Årsabonnement kr. 100, ISSN 1500-18490403 Oslo For institusjoner kr. 200, Red. J. Steinholtrevolusjon@rocketmail.com Bankkonto 0530 2763498 Tlf. 98 85 50 78
I 30-åra fantes det tre stater som utmerket seg somaggressive og ekspansjonistiske det fascistiske Tyskland,Italia og Japan, seinere kjent som aksemaktene. De iverksatteen massiv opprustning og gikk til erobringsfelttog moten rekke stater og land, i Afrika, Europa og Asia. Ifellesskap dannet de Antikominternpaktenfor å bekjempe Den kommunistiskeinternasjonalen. For de øvrige imperia-listiske maktene var det siste naturlig nok et prisverdig tiltak, men ekspansjonisteneserobringskriger ble til slutt for mangeog for truende for de gamle europeiskestormaktene og USA. Annen verdenskrig ble resultatet.
Alle imperialistiske stater og kapitalistiske land har ambisjoner om å ekspandere i et kapitalistisk verdensmarked.Men den økonomiske ekspansjonen vil alltid være begrenset,hvis den ikke har solid militær ryggdekning, som setter nødvendig stopper for rivalenes mottiltak og som sikrer uhemmet tilgang til vitale naturressurser for egen produksjon.Uhindret ekspansjonisme på det økonomiske, politiske ogdiplomatiske plan, forutsetter militære muskler. Det forstoHitler, og den samme forståelsen har preget George W. Bushog hans forgjengere i Det hvite hus. Derfor har USA rustetseg til tennene i en mannsalder. Militærbudsjettet overstiger hele resten av NATOs til sammen.Førerhunden blant «ondskapens aksemakter» av i dag er USA, med det meste av Asia som hovedoperasjonsfelt.Storbritannia, Israel og Tyrkia er de viktigste medløpernei «Antiterrorpakten». Dette er stater som ikke nøler med årykke inn militært i andre suverene land (som Irak, eller Libanon) og legge hele folkegrupper på slaktebenken.
Irak er i den ulykksalige situasjon at landet befinner segi skuddfeltet for samtlige av disse ondskapens aksemakter.Også de to mest opprørske folkegruppene i Midtøsten, palestinerne og kurderne, vil havne ikryssild. I ly av «jakten på Saddam» vilIsrael benytte anledningen til å fortsettesin terrorkrig og kanskje sluttføre sindeportasjonspolitikk som skal tvinge det palestinske folket inn over grensene tilJordan for å skape enda mer «lebensraum»i sioniststaten. Libanon kan stå for tur. Tyrkia vil se sitt snitt til å «løse»kurderproblemet i det nordlige Irak. Og i fellesskap kanUSA og Israel gå videre med gjøre reint bord i verdensoljeregion, ved å sørge for at det oppsetsige Iran tvinges tilunderkastelse.
 Make no mistake about it 
, for å låne litt Bush-retorikk:Imperialisme betyr krig. Et Bagdad i ruiner betyr ikkeslutten på USAs felttog, bare starten. USA har blitt advartav Den arabiske liga om at en krig mot Irak vil bety at«helvetes porter åpner seg i Midtøsten».Den viktigste faktoren for å stagge den nye aggressorpaktener verdens folk; den voksende antikrigsbevegelsen og denverdensomspennende solidariteten med det heltemodige palestinske folket. Om krigen mot Irak ikke lar seg stansei fødselen, gjelder det at den blir vendt til nederlag for deimperialistiske aggressorene. Norske leiesoldater inkludert.
 Redaksjonen avsluttet 27. september 2002
Ondskapens aksemakter 
Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Dødlinje for neste nummer: 15. februar 2003
Vår tids aggressiveaksemakter heter USA og Israel
Vår
mening
Luftforsvaret sendte i sluttenav september seks F-16 jager-fly til Manas-basen i den tid-ligere sovjetrepublikken Kirgi-sistan. Flyene er blant annetutstyrt med luft-til-bakke-raket-ter, våpen som for eksempel har vist seg særs effektive mot bryl-lupsopptog i Afghanistan.Pilotene er frivillige og «nøyeutvalgte», som det heter. Deer alle indoktrinert ved EURO- Nato Joint Jet Pilot TrainingSchool på Sheppard Air ForceBase i Texas.Flere av flygerne var med un-der krigen over Kosovo. Dengang skulle de være eskorte for  bombeflygerne. Nå er den nor-ske krigsinnsatsen trappet oppenda et hakk. Fra Kirgisistankan de norske pilotene sjøl få ut-føre bombeoppdrag. Slike opp-drag har de trent på siden tidlig på 90-tallet.
Særlig har tre-ningen på beskytning vært i fokus, det som benevnes somluft-til-bakke-operasjoner
, iføl-ge Forsvarsnett. Nå skal kunn-skapen testes i praksis.Den politiske oppbakkingenskorter det ikke på, verkenfra regjeringspartiene eller fra«opposisjonen». Lederen for Stortingets forsvarskomite,Marit Nybakk, som blant annetmener at bombing avAfghanistan er en effektiv formfor kvinnefrigjøring, hylletkamppilotene som skal stillesunder US-kommando før avrei-se.
 – Vi politikere må stå opp-reist og ta ansvar for våre be- slutninger,
sa Nybakk.
 – Uansett hva media eller den enkeltemåtte mene skal dere vite at dere har forsvarskomiteens ful-le støtte i ryggen,
kunne hunfortelle mannskapene.Eller for å si det på yankee-språket:
 – You now have licenseto kill, guys!
License to kill
 
Nr. 25 2• 20023
O
verskriften er i seg sjølnesten tabubelagt. Menspørsmålet må stilles,fordi staten Israel er en rasist-stat som på mange måter over-går apartheidregimet i VorstersSør-Afrika. Og fordi, som vitidligere har skrevet, Israel fun-gerer som USAs pitbullterrier.Fred i Midtøsten er utenkelig sålenge denne staten eksisterer.Det tidligere britiske mandat-området Palestina ble overdrattFN og delt i en arabisk og en jø-disk stat i 1947 (FN-resolusjon181). Sovjetunionen var en avde første statene som anerkjen-te det nye Israel i 1948, nest et-ter USA. Dette er lett å forståut fra datidas vidtgående sym- pati for jødene etter lidelsene dehadde gjennomgått under femårs nazistisk terror. Tida og tids-ånden gjorde det som ble opp-fattet som en slags internasjo-nal botsgang på vegne av det jødiske folket diplomatisk nød-vendig. Tragedien var at den si-onistiske bevegelsen oppnåddeindirekte anerkjennelse som jø-denes representanter – til trossfor at framtredende jøder somAlbert Einstein og HannahArendt allerede i 1948 advarteog protesterte mot den fascis-tiske sionistbevegelsens organi-sasjoner som Stern og Irgun,ledet av folk som MenachemBegin (som presterte å få Nobelsfredspris 25 år seinere).Israel har aldri vært en stat inormal forstand, og slett ingennasjonalstat! Staten står ikke påegne bein, den er bygd på stjåletland, på dollar og militarisme.15 millioner dollar blir pumpetinn i Israel fra USA – hver dagåret rundt.
H
va er et fritt Palestina?Et mini-Palestina av bantustan-modell, pris-gitt sioniststatens forgodtbefin-nende? Eller et fullstendig fri-gjort Palestina?PLO hadde oppløsning avstaten Israel som del av sitt char-ter fra 1964,helt til Yasser Arafat egen-hendig opphe-vet denne formuleringa – et kravsom fulgte av Osloavtalen. Hans beslutning ble seinere sanksjo-nert av et flertall i det pales-tinske nasjonalrådet (PNC). I prinsippet hadde PNC allerede i1988 anerkjent Israel, idet Rådetgodtok FN-resolusjon 242 sam-tidig som den palestinske staten ble proklamert.
ravet fra «det interna-sjonale samfunnet» omat Israel må trekke segtilbake til grensene før seksda-gerskrigen i 1967, dvs. oppgiVestbredden og Golanhøydene, blir nå framstilt som det storeog avgjørende skrittet for fred.I praksis har også PLO sitt krav blitt redusert til dette, altså en palestinsk stat ved siden av etIsrael med grensene fra 1967.Men på dette tidspunktet haddesionistene allerede utvidet «sin»del av det opprinnelige Palesti-na fra 56 prosent til 77 prosent.Palestinavenner og aktivister har i praksis sluttet seg til detteminimumskravet. Kanskje er dette en riktig taktisk parole ien situasjon der palestinerne er diplomatisk på offensiven, menmilitært sørgelig på defensiven.Men er den riktig for det? Er ikke nettopp illusjonen om at etrasistisk Israel vil trekke seg til- bake til grensene fra 1967 ogla en palestinsk ministat få levei fred, en vik-tig grunn tilat palestiner-ne er kommet på defensiven militært og poli-tisk?Sjølsagt betyr det å utslettestaten Israel ikke å utslette sta-tens jødiske (eller arabiske) inn- byggere. Det betyr bare at heledet palestinske området må om-gjøres til en felles, sekulær stat,med like rettigheter for alle inn- byggere, og at alle sionistiskeinstitusjoner og maktstrukturer må vekk. Framfor alt må de for-drevne palestinerne ha førsterett på å vende hjem. Hva som bør skje med de nyankomne nybyg-gerne uten noen form for røtter iPalestina (jfr. den systematiskemasseimporten av jøder fra an-dre deler av verden) er et spørs-mål for seg.I dag er i hovedsak de ekstre-me og reaksjonære islamistiskegruppene som Hamas, Islamsk hellig krig og Hizbollah somnekter å anerkjenne Israels retttil å eksistere som stat. Noenmindre grupper innafor PLOholder også fast på dette kra-vet, bl.a. Folkefronten. Men den progressive opinionen i Vest-Europa har som bærende fun-dament for sin støtte til palesti-nerne at Israels rett til å eksiste-re skal og må anerkjennes. Detdreier seg bare om å gjøre Israellitt mer «sivilisert».
J
o lenger Israel består somstat, jo mer skjerpa blir krigsfaren i hele Midt-østen. I en krig mot Irak vilikke Israel spille den passiverolla det ble pålagt ved forrigekorsvei. Da vil pitbullterrierenslippes løs.For at dette skal gå bra settfra imperialismens side, er detvesentlig at verdensopinionenoppfatter og forsvarer dennestaten som legitim. Mens Egyptog Jordan som USA-agenturer er hovedbrikker for å underbyg-ge Israels «legitimitet» interna-sjonalt og i den arabiske ver-den, er Irak og Iran problemer,fordi de ikke anerkjenner den-ne legitimiteten – og framfor altfordi de har nasjonal kontrollover betydelige deler av ver-dens kjente oljeressurser.Det retoriske spørsmålet blir altså: Er det mulig å være kon-sekvent antiimperialist, er detmulig å bekjempe krigsforbere-delsene effektivt, er det muligå forsvare det palestinske folketsamtidig som en aksepterer atstaten Israel kan bestå?
 
 – I dag er forholdet satt litt på spissen at vi styres nesten likemye av regelverk fra Brüssel som fra Storting og regjering,mener byrådsleder Erling Lae (H).
Han påpeker blant annet at allekommunens større innkjøp og anbud styres av EØS-regelverket.
www.aftenposten.no 10.08.2002
Plagsomme fakta til tross: Høyrebyråden er nok likeihuga EU-tilhenger som før.
Hva
de
mener
Kan verden leve med staten Israel?
www.revolusjon.no
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...