Professional Documents
Culture Documents
page=34&article=17
Fordi tannkremen skal smake søtt og se "frisk" ut, tilsettes det en rekke stoffer som
både er unødvendige og kan gi helsemessige bivirkninger. Dette gjelder i stor
grad "geléaktig" tannkrem som er farget blått, rødt eller grønt. Selv hvit tannkrem
er "farget" , men vanligvis med harmløse fargestoffer.
Allura red AC (E 129 eller CI 16035) er en kunstig azofarge. (Azofarger brukes til
farging av tekstiler og er med få unntak ikke tillatt i matvarer i Norge.) Stoffet kan
gi allergiske reaksjoner (1).
Kaliumnitrat (E 252). Nitrat er et salt av salpetersyre som har vært brukt til
konservering av mat i hundrevis av år. Nitrat finnes naturlig i frukt og grønnsaker.
Problemet med nitrat er at det omdannes til nitritt (E 250) i kroppen, og dermed til
en viss grad har skadevirkninger som nitritt. Nitritt reagerer med aminer (blant
annet fra nedbryting av proteiner i maten) i kroppen og danner nitrosaminer. Disse
stoffene er kreftfremkallende. Det er uklart om den mengden vi får i oss gjennom
tilsetninger, er kreftfremkallende eller ikke. Det andre problemet med nitritt er at
det påvirker blodets evne til å transportere oksygen rundt i kroppen. Spedbarn er
spesielt utsatt for dette problemet, bl.a. fordi de opptar nitrittet raskere i blodet (1).
1 av 3 30.04.2010 12:43
Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?page=34&article=17
Sorbitol (E 420) er et søtningsstoff. Det finnes naturlig i blant annet pærer og epler,
men lages syntetisk. I høye doser har sorbitol ført til blærekreft hos forsøksdyr, og
det har også andre skadelige effekter. Sorbitol kan føre til tarmgass og virke
avførende. Barn under tre år er spesielt følsomme for den avførende effekten, og
derfor er sorbitol forbudt i barnemat (1).
Glyserin (E 422, også kalt glyserol) finnes naturlig i cellene i mange planter.
Glyserin lages syntetisk eller som et biprodukt av såpeproduksjon. Stoffet kan være
laget av animalske produkter. Store doser av stoffet kan gi irritasjoner i munn og
svelg, hodepine og kvalme. Det regnes som trygt, dersom man ikke spiser altfor
mye godteri eller andre varer med E 422 (1).
Kvarts er en form for silisium (E 551, også kalt silica eller silisiumdioksid) som
finnes i svært mange bergarter, og det er en viktig bestanddel i sand. Brukes i
tannkrem som fortykningsmiddel og antiklumpemiddel. Stoffet er ufarlig (1).
Sakkarin (E 954, også kalt natriumsakkarin) er det eldste kunstige søtstoffet, og ble
oppfunnet i USA i 1879. Under verdenskrigene ble det populært i Europa, fordi det
var sukkermangel. Sakkarin er 300 ganger søtere enn sukker, og gir ingen kalorier.
Sakkarin er vel det tilsetningsstoff som har vært omstridt lengst. Allerede i 1890 ble
det forbudt i Frankrike, mens det ble forbudt i USA i 1912. Ikke for noe annet lovlig
tilsetningsstoff er det så godt dokumentert at stoffet gir økt kreftrisiko. Kombinert
med E 954 forsterkes også den kreftfremkallende virkningen av andre stoffer (1).
Aluminiumoksid er et slipemiddel som ikke lar seg løse i vann eller syre. Aluminium
tilsettes en rekke produkter, f.eks. bakepulver og syrenøytraliserende midler.
Prosektor B. Justesen ved Anatomisk Institutt i Bergen uttalte i 1988 at halvparten
av tannkremproduktene i Norge inneholder opptil 90 % aluminium - dette kan være
en helserisiko ved langvarig bruk. Enkelte tannkremtyper avgir så mye alu-minium
2 av 3 30.04.2010 12:43
Forbundet Tenner og Helse - Artikler / Fluor i tandplejen http://www.tenneroghelse.no/default.asp?page=34&article=17
Aluminium kan hope seg opp i kroppen, og i dag diskuteres det om dette er en årsak
til Alzheimers sykdom, immunitetssvikt og andre sykdommer. Alzheimers sykdom er
en demenssykdom. I Norge finnes det 50 - 60 000 personer som har aldersdemens,
hvorav 60 % har Alzheimers sykdom (Verdens Gang, 14.01.97).
Litteratur
1. Soot-Ryen T. E-nummerguiden: Boka for deg som vil vite hva du spiser. Oslo: Ex
libris, 1995.
2. Elkington J, Hailes J. Den grønne forbrukerguide: Fra kompost til tamponger -
kjøpevalg for et bedre miljø. Oslo: Cappelen, 1991.
Adresse:
Stiftelsen Etisk Forbruk
Gruegt. 23A
0652 OSLO
Artikkelen er gjengitt fra Etisk Forbruk 1997; nr. 7: 14-5.
3 av 3 30.04.2010 12:43