TROMSØ HØST

2010

FILMKLUBB
ONSDAGER KL 19.00 & LØRDAGER
KL 15.00 PÅ VERDENSTEATERET
FINN UT MER OM VÅRT PROGRAM PÅ WWW.HT.TR.NO

K UNSTEN MÅ GÅ EN O M V E I
Kafé med franske spesialiteter
Artist talks og foredrag
Eget medlemsprogram
Gratis inngang

Se hele programmet vårt på:

WWW.tromsokunstforening.no

Åpent ti-sø 12-17


ATTER EN GANG SKAL
VI NERDE SAMMEN
For å sitere min kjære sambygding, Sputnik, så
lukker vi nå opp vår hjertedør og slipper solen
inn. Oversatt til filmklubbspråk så blir det noe
sånt som ivrige medlemmer, glade billettører
og igangsetting av den lyse fine filmfremviseren
på Verdensteateret. Vi gleder oss til å kunne ta
imot både nye og gamle medlemmer.
Sex og singelliv-filmene har hypa New York-
moten opp til nye dimensjoner. Men spør du
meg så ligger den langt etter de elegante, shabby
chic antrekkene man kan nyte i åpningsfilmen
vår, nemlig Woody Allens Manhattan. Foruten
de deilige klærne får du se geniale bilder av
bydelen Manhattan, med nydelig jazz av George
Gershwins og selvfølgelig den typiske Allenske
nevrotismen. Etter et lite dypdykk i en ameri-
kansk bydel, vil jeg gjerne trekke fram en annen
verdensdel som er representert på program-
met. For et av høstens temaer er det japanske
animasjons studioet Gibli, hvorfra vi har plukket
ut tre filmer fra den kjente regissøren, Hayao
Miyazaki. En av mine yndlingsfilmer er faktisk
Miyazskis Min nabo Totoro. Uten å gå videre
inn på den magiske handlinga i filmen, vil jeg
heller definere følelsen man sitter igjen med
etter å ha sett filmen. Overstrømmende lykke.
Banalt, men sant.
Det første temaet som står på programmet i
høst er vampyr. Vi i filmklubben har forstått at
det er et skrikende behov etter å se blodtørstige
3
mennesker med lange, spisse tenner. Dette har vi
med glede tatt til etterretning, og har hostet opp
tre blodige filmer hvorav en attpåtil inkluderer et
skremmende bra liveband! Stumfilmkonserten
med klassikeren Nosferatu vises under STUFF,
som et samarbeid mellom TIFF og filmklubben.
Med oslobandet River to Aintry som livemusikk
er dette noe du ikke har lyst til å gå glipp av!
De neste temaet på programmet vårt er en viktig
bestanddel i livet for utrolig mange mennesker,
meg selv inkludert. Personlig mener jeg at et liv
uten musikk ville vært som et marsipanbrød uten
marsipan. Bli med på vår hyllest av musikken!
Nærmere jul og mørketid får vi tre hyggelige
og samtidig skremmende gjensyn med selveste
Stanley Kubrick. Og dersom du er på jakt etter å
få marsipanen i halsen kan jeg anbefale deg å se
Sweet Movie, som burde kunne få den mest in-
nbarka kinogjenger til å vri seg i setet. Men hvis
det heller frister med en klassisk filmdiva, kan du
møte både Marlene Dietrich og Sophia Loren
på Verdensteaterets lerret denne filmklubbhøs-
ten. Vi sees i kinomørket!
Guro Vrålstad
REDAKTØR: Guro Vrålstad UTGIVER: Tromsø Filmklubb,
postboks 334, 9254 Tromsø EPOST: tromsø@filmklubb.com
NETT: www.filmklubb.com PROG.ANS. Gøril Marie Jevningen
DESIGN: Siri Maria Marki
4 REGI: WOODY ALLEN
MEDV: MANHATTAN
WOODY ALLEN,MARIE
HEMINGWAY, DIANE MANHATTAN
KEATON, MERYL STREEP, // USA 1979
MICHAEL MURPHY
LENGDE: 96 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK
Woody Allen har flere
ganger uttalt at han er
svært misfornøyd (!) med
Manhattan.
Manhattan var den
første filmen som ble
sluppet på videomarke-
det i såkalt ”letterbox”-
format.
Vises: Onsdag 25.08.10 kl 19.00
W oody Allen har stort sett
lagd en film i året siden
hans første spillefilm, What’s Up,
På samme tid som hovedperson-
ene nesten uten unntak fremstår
som nevrotiske, usympatiske og
Tiger Lily (1967), men det var selvopptatte, er filmen en flam-
ikke før Annie Hall (1977) at det mende kjærlighetserklæring til
vi i dag oppfatter som den typ- Manhattan og George Gersh-
iske Woody Allen-filmen dukket wins musikk. Filmen er i sort/
opp i sin rendyrkede form. hvitt og inneholder noen av
Manhattan, som kom filmhistoriens
ut to år senere, er på ”When it comes to flotteste opptak
mange måter selve relationships with av bydelen som
essensen av Woody women, I’m the er scene for så
Allens filmkunst: winner of the August mange av Al-
Handlingen dreier Strindberg Award” lens filmer, mens
seg om den mid- filmmusikken er
delaldrende forfat- utelukkende av
teren Isaac (Allen), som dater 17 Gershwin. Manhattan omtales
år gamle Tracy (Hemingway), stundom som en komedie, men
men som involveres i et trekant- det er ikke en screwball/a-laugh-
drama mellom bestevennen Yule pr-minute-komedie som noen av
(Murphy) og Yules elskerinne Allens tidlige filmer. I stedet får
Mary (Keaton). I bakgrunnen vi morsom og intelligent dialog,
lurer Isaacs lesbiske ex-kone Jill med en del virkelige vittige kom-
(Streep), som truer med å skrive mentarer, slike som vi kjenner og
memoarer fra deres mislykkede elsker fra Woodys filmverden.
ekteskap. Ronny Bratten
REGI: PETTER NÆSS
MEDV: INGAR HELGE
ABSOLUTT BLÅMANDAG 5

GIMLE, BRIT ELISABETH

HAAGENSLI, PER
ABSOLUTT BLÅMANDAG
CHRISTIAN ELLEFSEN // NORGE 1999
LENGDE: 82 min
DISTR: NORDISK FILM
TEKST: UKJENT

Vises: Lørdag 28. august kl 15.00

J on (Ingar Helge Gimle) og Siri

Lill (Britt Elisabeth Haagensli)
er et par som har vært sammen
personer Jon ikke kjenner. Siri
Lill bestemmer seg for å flytte
hjem igjen, og det er da den ab-
mesteparten av sine førti år lange solutte bakrusen begynner.
liv, selv om de fortsatt ikke er gift.
Jon arbeider i en avis, og drikker
tungt, mens hun er en respektert
frisør som arbeider for deres
felles venn Birger. Jon, vanligvis Absolutt blåmandag
med en flaske i hånda, har for vant prisene for årets
vane å være på feil sted til feil tid. mannlige skuespiller
Siri, som er lei av at Jon drikker, (Ingar Helge Gimle)
bestemmer seg for å forlate ham og årets kvinnelige
og flytte hjem til foreldrene en skuespiller (Brit Elisabeth
fredag da Jon har tatt en fred- Haagensli) under
agspils med gutta (som ble til ti, Amanda-utdelingen i
med den følgen at Jon kommer 1999.
alt for sent hjem, og de ikke rek-
ker å besøke Siri Lills foreldre
slik de har lovet). Jon drikker
bare verre, og leiligheten blir til
et rottereir mens hun er borte.
Lørdag blir plutselig til mandag,
og i leiligheten er det en rekke
6
VAMPYRER
TEKST// HROAR TØMMERVIK
ILLUSTRASJON// SIRI MARKI
I disse moderne Twilight-tider der vampyrer
glitrer og mangler huggtenner, synes vi det
passer godt med et vampyrtema for å vise litt
hvordan vampyrer har utviklet seg gjennom
tiden.
Vampyrfilmer har vært til stede på kino siden
stumfilmens dager og har sterkt vært med på
å påvirke vårt syn på vampyrer i populærkul-
turen. Den desidert mest kjente og populære
karakteren Grev Dracula, hentet fra den irske
forfatteren Bram Stokers grøsserbok Dracula
fra 1897. Dracula har blitt portrettert i film av
flere skuespillere enn noen annen grøsserkara-
kter, og har blitt representert over 200 ganger.
Skuespillere som har spilt Dracula inkluderer
blant annet Bela Lugosi, Lon Chaney Jr., Gary
Oldman, Christopher Lee, Klaus Kinski, Frank
Langella og Leslie Nielsen.
Nosferatu regnes for blant mange å være den
første filmen som viser vampyren i sin moderne
form. Basert på boken om Dracula, kongen av
vampyrene, satte filmen standarden for hvilke
elementer som har vært i omtrent hver eneste
VAMPYRER

tolkning er nok den som

har gjort mest inntrykk i NOSFERATU 7

popkulturen, og som har

blitt parodiert en rekke
ganger, til og med i The
Muppet Show. Draculas
første setning “I…am…
Dracula. I bid you…wel-
come” er en av de mest
kjente åpningssekvensene
i horrorfilmens historie.
Fram til britiske Drac-
ula-filmer ble gitt ut på
50/60-tallet med Chris-
topher Lee i tittelrollen,
var det i all hovedsak
Dracula som dominerte
filmer som omhandlet
vampyrer. Når man så
tredde inn i 70-tallet var
folk mettet på den “gam-
meldagse” karakteren, og
en ny bølge med vampy-
rer ble født. På denne
tiden ble kvinnelige
vampyrer satt i fokus, som
sexsultne, kontroversielle
og meget upassende for
mindreårige. Grunnet
dette fikk sensuren rundt i
verden mye å sette saksen
sin i. Det som før var en
mystisk og ikonisk vampy-
rkarakter ble nå ansett på
som trash og var ofte å se
på drive-in kinoen.
Selv om 80-tallet bydde
på sine pastellfarger og
neonlys fikk vampy-
rfilmene en mer mørk
og skitten periode rettet
mot ungdommer med
filmer som The Lost
Boys, Fright Night og
Near Dark. 90-tallets
vampyrer derimot fikk
popcorn-stempelet, der
de fleste filmene er >>
NOSFERATU
// TYSKLAND 1922
Vises: Lørdag 4. September kl. 16.00
Blodige tenner og
levende musikk!
N ygifte Hutter forlater
hustruen Ellen for å reise
til de karpatiske fjellene og
avslutte en forretningsavtale
med grev Orlok; en mystisk
skikkelse som fascinerer like
mye som han frastøter. Hans
oppførsel framstår ved første
øyekast som ren eksentrisme,
men når tennene hans flekkes
skjønner Hutter det er fare på
ferde, og at hans elskede Ellen
er i Orlok’s lengtende tanker.
Med Nosferatu regisserte F. W.
Murnau det som skulle bli den
aller første filmatiseringen av
Bram Stoker’s kjente roman
Dracula, som i ettertid har blitt
filmatisert i overkant av 200
forskjellige varianter. Hva som
er så appelerende med Dracula
er ikke helt godt å vite... er det
REGI: FW. MURNAU
MEDV: MAX SCHRECK, GUSTAV
VON WANGENHEIM, GRETA
SCHRÖDER
LENGDE: 94 MIN
TEKST: ENGELSK
udødelighet, søken etter evig
kjærlighet, eller et stort forbruk
av tannbørster? Det vi der-
imot vet sikkert er at Nosferatu
fremdeles er den mest ikoniske
vampyrfilmen noensinne laget,
og kanskje også den beste.
Den utradisjonelle musikken
er spesialkomponert til denne
visningen og framføres av
metallbandet River to Aintry
som tar turen fra Oslo for å
akkompagnere filmen. Siden
dette er et samarbeidsprosjekt
med Stumfilmdagene er ikke
billettprisene det samme som
vanlige filmklubbvisninger.
Sjekk www.filmklubb.com for
info.
Kjetil Karolius
 VAMPYRER
8
VAMPYRES
VAMPYRES
// ENGLAND 1974
Vises: Lørdag 16. oktober kl 15.00
Anbefales av Playboy
Magazine!
D e to lesbiske elskerne Fran
og Miriam blir skutt av
en mystisk overfallsmann, og
returner fra graven hver natt
som blodtørstige vampyrer for
å lokke uskyldige forbipasser-
ende til het elskov etterfulgt av
en blodtappende død.
Et av disse ofrene viser seg så
tiltrekkende at Fran lar ham
få leve etter nattens eskapader.
Mannen er svak etter blod-
tapet, men så betatt av sin
herskerinne at han velger å
ikke flykte. Natt etter natt blir
han hos sin vampyrinne, og blir
svakere og svakere av blodtapet.
Både muligheten og viljen til å
flykte er der, så hvorfor blir han
i dette øde herskapshuset, hver
REGI: JOSÉ RAMÓN LARRAZ
MEDV: MARIANNE MORRIS,
ANULKA, MURRAY BROWN
LENGDE: 88 MIN
TEKST: UTEKSTET
natt nærmere sin egen død?
Vampyres er veldig mye stil over
substans og legger nok heller
ikke skjul på det. Hovedrollene
ble ikke hyret inn grunnet deres
skuespillevner, men heller for
hvor mye de var villig til å kle
av seg. Legg til en god dose
blod og gørr, og man skjønner
fort hvorfor denne filmen har
blitt skamklipt av sensuren
opp i gjennom årene. Vi viser
selvfølgelig den totalt usensur-
erte versjonen i en splitter ny
digitalisert master.
Kjetil Karolius
endimensjonelle action-
filmer som Buffy the
Vampire Slayer, Bordello
of Blood og John Car-
penters Vampires. De
fleste filmene var dog
veldig bevisst over dette
og gjorde det hele med et
glimt i øyet.
Den litt mer seriøse
vampyrfilmen ble en
sjelden vare og det var
ikke før Twilight-pop-
ulæriteten eksploderte for
noen år tilbake at dette ble
normen igjen. Nåtidens
vampyrer derimot får
empati hos publikumet.
Ikke lenger er de onde og
usympatiske, men de har
heller blitt offeret, som
man kan se i filmer som
Twilight, Thirst og La
den rette komme inn.
Den moderne vampy-
rfilmen er snart 90 år
gammel, men appellerer
fremdeles like mye til de
nye generasjonene som
til de eldre. Og modellen
har ikke endret seg noe
drastisk i grunn.
Det handler fremdeles om
evig kjærlighet, begjær,
det mystiske og ukjente,
ideen om evig liv, og eg
en fin dose blod og gørr,
alt som skal til for å holde
interessen oppe hos en
filmtitter.
VAMPYRER

REGI: TOMAS
ALFREDSON LA DEN RETTE KOMME INN 9

MEDV: KÅRE
HEDEBRANT, LINA LÅT DEN RÄTTE KOMMA IN
LEANDERSSON // SVERIGE 2008
LENGDE: 115 MIN
DISTR: SANDREW
METRONOME
TEKST: NORSK

Vises: Onsdag 27. oktober kl 19.00

Å ret er 1982. Oscar er en

12 år gammel gutt som
bor sammen med moren i en
av Matt Reeves som har regissert
bl.a. Cloverfield. Både manuset
og boken filmen er basert på er
drabantby utenfor Stockholm. skrevet av John Ajvide Lindqvist.
En dag flytter en jente ved navn Dette var hans debutroman.
Eli, og det som tilsynelatende er Filmen er en annerledes vam-
hennes far, inn i blokka. Oscar pyrfilm og er av enkelte påstått
er en ensom gutt som har det å være den beste siden Nosferatu,
vanskelig på skolen, men dette er noe som ikke sier rent lite!
på tur og forandre seg når han
blir kjent med Eli. Hun sier han Erlend Halvorsen
må slå tilbake, hardt! De utvikler
et spesielt forhold, og Oscar opp-
dager etterhvert at Eli på ingen
måte er en vanlig jente. På et
spørsmål om hvor gammel hun
er svarer Eli at hun er 12 år, men
det har hun vært veldig lenge.
Flere merkelige drap ryster dra-
bantbyens innbyggere. Det virker
som om en seriemorder er løs. La
den rette komme inn kom ut i 2008
og har fått strålende kritikker og
drøssevis med priser. Den er ikke
overraskende også aktuell som
en amerikansk remake regissert
10
MUSIKK
F ilm og populærmusikk har alltid hørt sam-
men – den første lydfilmen het tross alt The
Jazz Singer, hvor datidens superstjerne Al Jolson
opptrådte, tidvis sminket som afroamerikaner.
Innenfor begrepet musikkfilm, fins det flere kat-
egorier. Den eldste varianten er musikalen som
har sterke likhetstrekk med sitt åndelige søsken-
barn operetten, og består som oftest av en historie
som fortelles ved hjelp av sang- og dansnummer,
enten som en del av narrativet og/eller som et
fortellermessig virkemiddel. Hollywood hoppet
umiddelbart på musikalbølgen da lydfilmen kom
(bare i 1930 utkom over hundre musikaler), og
fra den første gullalderen er fortsatt parhestene
Ginger Rogers og Fred Astaires filmer kjente,
sammen med for eks James Cagneys (sic!) sang-
og dansfilm Yankee Doodle Dandy fra 1942.
Senere kom den såkalte ”andre gullalderen”
med navn som Gene Kelly og Judy Garland på
sent 40- og tidlig 50-tall, med klassikere som
TEKST//RONNY BRATTEN
ILLUSTRASJON//JENNY JORDAHL
Singing in the Rain og Easter Parade, før musikalen
på nytt fikk et oppsving på 60-tallet med kjem-
pesuksessene Sound of Music, My Fair Lady og
West Side Story. I pompøsitetens storhetstid på
syttitallet og begynnelsen av åttitallet fikk vi også
Tommy (med The Who og et utall gjester) og
Pink Floyds gresselige The Wall. Etter dette har
musikalen forsvunnet noe ut av kinosalene, med
noen hederlige unntak som Grease!, Moulin Rouge
og Mamma Mia, samt publikumssuksessen High
School Musical (med oppfølgere).
Musikalen som sådan står nå sterkest i den
såkalte Bollywoodtradisjonen (i hovedsak indisk
film, som følger et relativt strengt mønster i in-
nhold og utforming) hvor omfattende sang- og
dansnummer har en bærende rolle. Tromsø
Filmklubb viser i høst Kabhi Kushi, Kabhi Gham
som da den kom ut var den mest påkostede
produksjon fra India noensinne. Den er et greit
eksempel på både Bollywoodtradisjonen og på
hvor imponerende et musikalnummer kan være
i kompetente hender. For å få det maksimale ut
av opplevelsen er det avgjort en fordel om man
ikke blir irritert av overspill, melodrama, patos
og voldsomme geberder og fakter (omtrent som
å se Melodi Grand Prix – legger man bort all
kritisk sans, kan man ha en hyggelig stund foran
skjermen).
En avart av musikalen er de musikkfilmene hvor
mer eller mindre kjente artister flyttes over på ler-
retet og spiller en eller annen semiselvbiografisk
rolle som en unnskyldning for å fremføre musikk
og nå ut til et forhåpentligvis større publikum(for
eks Elvis Presley i Jailhouse Rock, The Beatles i A
Hard Day’s Night, Mariah Carey i Glitter for å ta
tre av de mestselgende artistene gjennom tidene).
Mer interessant er vanligvis filmer som omhan-
dler fiktive band og artister, men som forsøker å
gi et realistisk inntrykk av en bransje eller miljø.
Robert Altmans Nashville, Honky Tonk Man med
Clint Eastwood eller fjorårets Oscarvinnende
Crazy Heart, alle tre om den amerikanske coun-
trymusikken, er eksempler på vellykkede filmer
i denne sjangeren. Spillefilmer med biografisk
tilsnitt om kjente artister eller band er en meget
populær variant som har blitt mer og mer vanlig
de siste tjue årene, men som har lange tradis-
joner. Helt tilbake fra Your Cheatin’ Heart (1964,
med George Hamilton som Hank Williams), The
Rose (1979, med Bette Midler som Janis Joplin) til
Bird (1988, Forest Whitaker som Charlie Parker),
Great Balls of Fire (1989, Dennis Quaid som Jerry
Lee Lewis), The Doors (1991, Val Kilmer som
Jim Morrison), Ray (2004, Jamie Foxx som Ray
Charles), Walk the Line (2005, Joaquin Phoenix
som Johnny Cash) og Control (2007, Sam Riley
som Ian Curtis fra Joy Division) har filmskapere
vendt seg mot – hovedsakelig – døde artister for
godt stoff til spillefilm.
Bortsett fra musikalene, er musikkdokumen-
taren den definitivt største undersjangeren i
musikkfilmen. Musikkdokumentaren følger som
oftest et band, en artist, eller for eks en festival
i en tidsperiode, gjerne under innspillingen
av ei plate, gjennomføringen av en turne eller
lignende. Dokumentaren Woodstock, som kanskje
kan defineres først og fremst som en konsertfilm, 11
satte i gang en flodbølge av lignende filmer,
som That’s The Way It Is (1970, om Elvis i Las
Vegas), Imagine (1972, om innspillingen av John
Lennons plate ved samme navn), The Last Waltz
(1978, om The Bands siste konsert), The Great
Rock’n Roll Swindle (1980, om Sex Pistols), Hail!
Hail! Rock’n Roll (1987, om oppsettingen av en
konsert med Chuck Berry), In Bed with Madonna
(1991, om Madonnas verdensturnè), Some Kind
of Monster (2004, om Metallica) eller fjorårets It
Might Get Loud (hvor Jack White, Jimmy Page
og The Edge diskuterer den elektriske gitarens
historie).
Som oftest langt mer underholdende er såkalte
mockumentaries – tøyse/liksomdokumentarer
om fiktive artister som gjerne er delvis byg-
get på ekte artister. Monty Pythongjengens
Beatlesparodi i The Rutles, den hysterisk festlige
This Is Spinal Tap om dumme og selvhøytidelige
heavyrockere og Espen Eckbos boybandparodi
Get Ready to be Boyzvoiced gjør alle narr av både
artistenes sedvanlige tåkeprat og musikkdoku-
mentarenes pompøse stil.
Vi skulle gjerne vist den ultimate musikkfilmen,
nemlig Blues Brothers, som har alt (kjente artister,
god musikk, en usannsynlig historie, fantastisk
dialog og en hinsides kulhetsfaktor), men det
blir dessverre ikke i denne omgang. I stedet viser
vi i høst Full Metal Village, en dokumentar om
en kjempestor metalfestival som arrangeres i
en bitteliten by, samt musikkmiljøskildringene
Bueno Vista Social Club og Crossing the Bridge, som
begge tar for seg musikalske virkeligheter fjernt
fra norske kyster. Det er således forfriskende
med musikkdokumentarer som ikke omhandler
kjente angloamerikanske artister eller gigantfes-
tivaler i hippietiden.
Dersom du er på dvd-jakt etter en morsom,
tankevekkende original musikkfilm, kan vi avs-
lutningsvis anbefale Year of the Devil (Rok dabla),
et godt stykke småabsurd tsjekkisk film fra 2002
om den tsjekkiske artisten Jaromir Nahovica, en
slags tsjekkisk Åge Aleksandersen.
 MUSIKK

12 REGI: FAITH AKIN

MEDV: ALEXANDER CROSSING THE BRIDGE
HACKE, BABA ZULA
M.FL. CROSSING THE BRIDGE
LENGDE: 90 MIN // TYSKLAND/TYRKIA 2005
DISTR: NFK
TEKST: ENGELSK

Vises: Onsdag 8. september kl 19.00

I Crossing the Brigde har

regissør Fatih Akin – født i
Tyskland av tyrkiske foreldre –
Musikerne i filmen er for det
meste ukjente her på berget (med
mindre man er av tyrkisk opprin-
tatt med seg den tyske musikeren nelse eller er mer enn alminnelig
Alexander Hacke (bassist i Ein- opptatt av den tyrkiske musik-
sturzende Neubaten) kscenen), men artister
til en musikalsk reise i ”For å forstå som supergitaristen
Istanbul. Istanbul lig- Erkin Koray eller
ger i skjæringspunktet en kultur, må den kurdiske ballad-
mellom øst og vest, man lytte til esyngersken Aynur
både kulturelt og musikken den tåler sammenligning
Bandet Einsturzende geografisk, og i en slags
Neubaten, som
moderne dannelsesre-
frembringer” med det meste i sine
sjangrer, selv om man
Alexander Hacke spiller
i, var et av de første
ise sveiper Hacke og i utgangspunktet ikke
som ble kjent for å lage Akin innom mange av de utallige skulle ha den helt store interes-
instrumenter av skrap og musikalske stilretningene som sen for ”east-meet-west”-musikk.
verktøy. eksisterer i dagens Tyrkia. Fra Crossing the Bridge er en slags
bandet Baba Zula (som kaller tyrkisk variant av Bueno Vista
musikken sin for ”oriental dub”) Social Club (som vi også viser i
til unge rappere, gamle kurdiske høst), men med større musikalsk
sangere, sigøynerband, elektron- spennvidde i en ekstremt levende
ika og arabisk pop, dypdykker og uforutsigbar verdenby.
Crossing the Brigde i Istanbuls kul-
turelle smeltedigel.
Ronny Bratten
MUSIKK
REGI: SUNG HYONG
CHO
MEDV: UWE TREDE, LORE
TREDE, KLAUS PLAHN,
M.LF.
LENGDE: 90 MIN
DISTR: NFK
TEKST: ENGELSK
Norske band som Dimmu
Borgir og Turboneger har
spilt på festivalen.
I år er allerede 70 000
billetter solgt til festivalen.
FULL METAL VILLAGE 13
FULL METAL VILLAGE
// TYSKLAND 2006
Vises: Lørdag 11. september kl 15.00
W acken Open Air er en
heavy metal-festival i den
nordtyske byen Wacken, som
byens dagligliv og festivalen. Vi
møter blant annet den lokale
melkebonden, de gamle kirkeg-
årlig drar over 50 000 besøkende jengerdamene og representanter
til den lille byen som har færre for stedets ungdom (som selvsagt
enn 2  000 innbyggere. I løpet drømmer om å flytte fra Wacken
av de tjue årene festivalen har ved første og beste anledning)
holdt det gående (og og får gradvis en
ekspandert betydelig) ”So macht forståelse av både
har band som Dimmu
Borgir, Nightwish,
Landwirtschaft landsbylivet og kan-
skje en overraskende
Cannibal Corpse, Spass” liberalisme der man
My Dying Bride og minst skulle vente
lignende gla’poporkestre gitt til det. Filmens største pre er dog
beste sine ypperste depressive kan hende dens nådeløse pre-
djevelhyllester og levende skil- sentasjon av både de fastboende
dringer av bestialiteter til et be- og festivalgjengernes tåpeligste
geistret langhåret og skinnkledd sider, noe som unektelig er med
publikum.Hva synes så lokalbe- på å tilføre filmen et visst komisk
folkningen om å invaderes årlig potensial i tillegg til den åpenbart
av titusenvis av såkalte ”met- interessante kulturkonflikten Full
alheadz”? Den sørkoreanske Metal Village baserer seg på.
regissøren Sung Hyong Cho, nå Filmen var vist på Tromsø Inter-
bosatt i Tyskland, tegner i denne nasjonale Filmfestival i 2008.
dokumentaren et sjarmerende
bilde av samspillet mellom Ronny Bratten
 MUSIKK

14 REGI: TIM WENDERS

MEDV: RY COODER, BUENA VISTA SOCIAL CLUB
MEDLEMMENE AV
BUENA VISTA SOCIAL BUENA VISTA SOCIAL CLUB
CLUB // FRANKRIKE 1999
LENGDE: 101 MIN
DISTR: NFK
TEKST:

Vises: Onsdag 15. september kl 19.00

D en legendariske tyske regis-

søren Wim Wenders (Alice
in den Städten, Paris Texas, Der
densklasse som Cooder som
oppdagelsesreisende i Cubas
musikalske historie og en
Himmel Über Berlin osv) lagde ansamling veteranmusikere med
denne dokumentaren sjarm nok til å smelte
om supergitaristen Ry polarisen fortere enn
Cooder (som har spilt ”In Havana, Al Gore rekker å si
med Taj Majhal, Roll- music isn’t a ”powerpointforelesn-
ing Stones, Van Morri- pastime, it’s a ing”, måtte resultatet
son, Captain Beefheart bli bra. Bueno Vista
og en hel rekke andre
way of life” Social Club ble da
artister og band) og også en internasjonal
hans reise til Cuba for å samle kjempesuksess, både som film
inspirasjon. og på plate. Filmen har vunnet
Plata Bueno Vista Social
en rekke priser, og ble sågar
Club fikk Grammy for
”Best Tropical Latin På Cuba fikk Cooder høre om nominert til Oscar som beste
Album”. musikkrestauranten Bueno dokumentar (ble vunnet av One
Vista Social Club, hvor cubanske Day in September), og bidro
stjernemusikere tidligere opp- utvilsomt til å øke interessen for
trådte. Cooder tar på seg op- cubansk musikk verden over.
pdraget med å samle gamlegutta
til en siste vals, og jammen viser Ronny Bratten
det seg at pensjonistene fortsatt
både kan og vil spille.
Med en kapasitet som Wenders
bak kamera, en musiker i ver-
REGI: FRITZ LANG
MEDV: PETER LORRE, M- MÖRDER UNTER UNS 15

ELLEN WIDMANN,
INGE LANDGUT, OTTO M- MÖRDER UNTER UNS
WERNICKE, GUSTAF // TYSKLAND 1931
GRUNDGENS
LENGDE: 118 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK

Vises: Lørdag 18. september kl 15.00

M er en av Fritz Langs
beste filmer og var også
hans egen favoritt. Filmen er
interesser. Det er underverdenen
som lykkes med å fange gjern-
ingsmannen og stiller ham for
en nærstudie av en psykopatisk sin egen makabre domsstol.
barnemorder. Den er inspirert Stilistisk er filmen en blanding
av en serie perverse av ekspresjonistiske og
barnemord i Düs- realistiske elementer. M
seldorf, og med en There are more er Langs første lydfilm og
uhyggelig atmos- police on the viser at overgangen til lyd
fære skildres panik- street tonight ikke bød på noen prob-
kenn i storbyen der
than whores. lemer for han. Han bruker
barnemorderen musikk, stemmer og lyder
herjer. Politiet driv- på en like fantasifull og
Filmens bruk av er hektisk spaningsvirksomhet suggererende måte som bildene.
fortellerstemme var en under ledelse av inspektør Lo- Bl.a. plystrer morderen med stor
banebrytende ny teknikk
hmann (en skikkelse som også effekt et tema fra Edvard Griegs
i sin tid.
dukker opp i Langs neste film, “I Dovregubbens hall” når han
Dr. Mabuses testamente, konsentrerer seg om et nytt offer.
1933), men uten særlig hell. Morderen spilles mesterlig av
Peter Lorre, som siden reiste til
Alt politioppstyret forstyrrer Hollywood der han blant annet
byens underverden og småfor- fikk roller i Malteserfalken (1941)
bryterne organiserer selv en og Casablanca (1943).
jakt på barnemorderen. For en
gangs skyld er det samsvar mel- Filmomtale fra Arthaus
lom politiets og de kriminelles
16
STUDIO GHIBLI
TEKST// BJARNE J. HUSABØ
ILLUSTRASJON// JENNY JORDAHL
J apansk animasjon, anime, utviklet seg paral-
lelt med vestlig animasjon og de skiller seg fra
hverandre på flere punkter. På begynnelsen av
forrige århundre begynte japanerne, i likhet med
europeerne og amerikanerne å eksperimentere
med animasjonsteknikker. Teknikkene utviklet
seg, og etter hvert ble den japanske staten interes-
sert i animasjon som et propagandaverktøy. Den
første japanske animerte langfilmen kom i 1945,
og var sponset av den keiserlige marinen.
Den store suksessen til Disney-studioet inspirerte
japanske animatører, og på sekstitallet tilpasset og
forenklet de noen av de amerikanske metodene.
Dette gjorde det mulig å redusere kostnadene og
senke antall bilder per sekund. Dette hadde en
stor innvirkning på anime-stilen, og er fremdeles
tydelig i de billigere produksjonene. Mange av de
andre kjennetegnene ved anime ble også utviklet
på denne tiden.
Et av de mest kjente særtrekkene ved anime er
de overdrevne ansiktsformene. Spesielt er figurer
med meget store øyne forbundet med stilen. De
store øynene ble inspirert av tidlige amerikanske
tegnefilmfigurer som Betty Boop og Mikke Mus.
Artistene fant ut at de overdrevne øynene gjorde
det enkelt å vise følelsene til figurene. På syttital-
let ble japanske tegneserier, manga, virkelig pop-
ulært. Anime har hentet mange trekk fra manga.
Spesielt er tegnestilen lik men i anime brukes
også tegneserievirkemidler, som overdrevne
bevegelseslinjer og stillbilder, i større grad enn
vestlige tegnefilmer.
Anime begynte virkelig å bli en del av populærkul-
turen i Japan på 80-tallet, og ble etter hvert mer
kjent utenfor landegrensene. Først hadde det
en mindre tilhengerskare, men utover 90-tallet
gjorde en rekke serier og filmer at anime ble mer
akseptert. Det studioet som kanskje har gjort
STUDIO GHIBLI

mest for å popularisere

anime i vesten er Studio
MIN NABO TOTORO 17

Ghibli.Studio Ghibli ble TONARI NO TOTORO

grunnlagt i 1985. Navnet // JAPAN 1988
kommer fra det arabiske
navnet for middelhavs-
vinden Sirocco, og ideen
var at Studio Ghibli skulle
være en frisk vind i den
japanske tegnefilmindus-
trien. De to regissørene
Hayao Miyazaki og Isao
Takahata og produsenten
Toshio Suzuki er kjernen
i studioet, men det er
også flere regissører og
andre ansatte der.Hayao
Miyazaki er den mest
produktive regissøren i
Studio Ghibli, og antage- Vises: Onsdag 22. september kl 19.00
ligvis den animeregis-
søren som er mest kjent Dukk ned i en REGI: HAYAO MIYAZAKI
utenfor Japan. Han står MEDV: NORIKO HIDAKA, CHIKA
bak flere av de filmene
fortryllende SAKAMOTO, HITOSHI TAKAGE
LENGDE: 86 MIN
som har hatt virkelig stor eventyrverden DISTR: ORO FILM
suksess i utlandet. Spesielt TEKST: NORSK
fikk Chihiro og heksene
fra 2001 mye oppmerk- M in nabo Totoro foregår
i etterkrigstidens Japan.
Vi følger de to unge søstrene og naturånder. Miyazaki selv
somhet. Filmen vant flere
Satsuki og Mei som flytter ut på er både feminist og natur-
priser, blant annet Gullb-
landsbygda sammen med faren verner, og dette gjenspeiles i
jørnen i Berlin og Oscar
for å være nærmere sykehuset filmene hans. Denne filmen
for beste animasjonsfilm.
der moren ligger. Jentene har har også noen meget impo-
De tre filmene vi viser i
masse land å utforske rundt hu- nerende naturscener, skapt av
dette temaet er alle regis- set, og oppdager raskt vennlige Kazuo Oga. Oga ble trukket
sert av Miyazaki. Alle tre skogsånder. Det er den yngste til prosjektet da han fikk se
regnes som klassikere, jenta, Mei, som først oppdager noen skisser av Totoro i skog-
men de ble ikke oppdaget Totoro når hun følger to små kanten, og hans arbeid her ga
av et bredere publikum vesener inn i et skogholt. Faren karrieren hans et kraftig dytt. I
utenfor Japan før anime hennes forteller senere at To- dag er Ogas stil en del av va-
slo gjennom på nittitallet. toro er skogens vokter. Etter remerket til Studio Ghibli, og
Isao Takahata er mindre hvert har de to søstrene flere Totoro selv opptrer i logoen.
kjent enn Miyazaki uten- eventyr med Totoro og ven- Min nabo Totoro ble sluppet
for Japan, men han er også nene hans. I Min nabo Totoro samtidig med Ildfluenes grav
en av de store regissørene ser vi to trekk som er vanlige i av Takahata, og det var en
av anime. Takahata og Miyazakis filmer: Sterke jenter kraftig kontrast mellom de to
Miyazaki ble kjent med i hovedrollen, og et tema som helt forskjellige historiene.
hverandre da de jobbet dreier seg omkring naturen
i animasjonsfirmaet >> Bjarne J. Husabø
 STUDIO GHIBLI

Toei. Etter at Takahatas

18
NAUSICAÄ- PRINSESSEN FRA VINDENS DAL
KAZE NO TANI NO NAUSHIKA
// JAPAN 1984
Vises: Lørdag 25. september kl 15.00
Science fiction eller et
blikk inn i fremtiden?
REGI: HAYAO MIYAZAKI
MEDV: SUMI SHIMAMOTO,
MAHITO TSUJIMURA, HISAKO
KYÔDA LENGDE: 116 MIN
DISTR: ORO FILM
første film ble en kom-
mersiell fiasko sluttet de i
Toei for å jobbe sammen.
En av hans mest kjente
filmer er Hotaru no Haka
(Ildfluenes grav). Filmen
er satt til andre verden-
skrig, og ses på som en av
de tristeste tegnefilmene
noensinne. Takahata var
produsent på Nausicaã,
filmen som startet Studio
Ghibli.Toshio Suzuki
var i produsentkomiteen
på Nausicaã. Etter det
har han vært hovedpro-
dusent i Studio Ghibli,
og på grunn av mengden
penger filmene har spilt
inn, spesielt i Japan, er
han nå kjent som en
av de mest suksessfulle
produsentene i Japan.
Miyazaki har selv sagt at
”hvis det ikke var for hr.

M iyazaki hadde både
manus og regi av Nausi-
caä, og den var basert på hans
egen manga av samme navn.
Det var suksessen med denne
filmen som inspirerte Miyazaki
til å stifte Studio Ghibli. Selv
om filmen ble utgitt før Ghibli
ble grunnlagt regnes den
vanligvis med som en del av
produksjonen til studioet.
Nausicaä foregår tusen år et-
ter ”de syv dager med ild,”
som ødela det meste av jordas
økosystem. Nå overlever men-
neskeheten i små lommer av be-
boelig land inne i en stor giftig
jungel bebodd av gigantiske in-
sekter. Slike postapokalyptiske
verdener er ganske vanlige i
anime, noe som er forståelig
når man tenker på at anime
TEKST: NORSK Suzuki, ville det ikke vært
noe Studio Ghibli”.
i stor grad ble utviklet i tiden
rett etter andre verdenskrig og
at mange av artistene hadde
Hiroshima og Nagasaki friskt i
minne. Som tittelen antyder, er
hovedpersonen, Nausicaä, en
prinsesse fra vindens dal. Hun
er meget empatisk, og er en
av de eneste menneskene som
prøver å forstå hvordan junge-
len fungerer. Når hun prøver
å redde en jente fra et krasjet
luftskip blir hun involvert i en
strid mellom to større riker
som kan føre til at verden blir
ødelagt for andre gang. I denne
filmen ser vi igjen de sterke
undertonene av miljøvern som
kjennetegner Miyazakis filmer.
Bjarne J. Husabø
STUDIO GHIBLI

REGI: HAYAO
MIYAZAKI KIKIS BUDSERVICE 19

MEDV:MINAMI
TAKAYAMA, REI MAJO NO TAKKYÛBIN
SAKUMA, KAPPEI // JAPAN 1989
YAMAGUCHI
LENGDE: 103 MIN
DISTR: ORO FILM
TEKST: NORSK

Vises: Onsdag 29. september kl 19.00

F ilmen starter med at hek-

selærlingen Kiki nettopp har
fylt 13 år, og tradisjonen krever
forhold til andre mennesker, men
hun utvikler seg etter hvert til å
bli mye tryggere på seg selv og
at hun reiser fra familien sin for å sine egenskaper. Hun lærer også
få erfaring og bli uavhengig. Hun å stole mer på andre mennesker,
drar sammen med og slippe dem tet-
den pratsomme kat- Noen ganger kan tere innpå seg.
ten Jiji, og de finner
en by å slå seg ned i.
mennesker være Dette er en film om
Der bruker Kiki det vanskeligere enn å bli voksen, men
flygende kosteskaftet magi det går også utover
sitt for å starte en det. Et spesielt
egen bedrift. Kiki får en litt van- viktig tema er balansen mellom
魔女の宅急便 skelig start i den nye byen, mest uavhengighet og avhengighet for
fordi hun er så usikker på seg unge japanske kvinner. Kvinnene
selv, men etter hvert finner hun i Japan er mye mer avhengige
et sted og bo og får seg venner. av menn enn i de fleste vestlige
land, noe som kommer frem i
Kikis budservice har mindre undertonene av filmen.
fokus på naturen enn de andre to
filmene vi viser. Fokuset er mer Bjarne J. Husabø
på forhold mellom mennesker,
og det å vokse opp. Kiki er gan-
ske forsiktig i begynnelsen, og
opplever en del opp- og nedturer
både med tanke på magien sin og
20 REGI: TAKESHI KITANO
MEDV: TAKESHI KITANO, SONATINE
AYA KOKUMAI, TETSU
WATANABE, SUSUMU SONATINE
TERASHIMA, REN OSUGI //JAPAN 1993
LENGDE: 1 T 34 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK/SVENSK
Med kanskje filmhisto-
riens barskeste tagline?;
“The mob put the finger
on him...so he gave
them the finger back
- curled tight around a
trigger!”
Vises: Lørdag 2. oktober kl 15.00
I Sonatine, følger vi yakuza-sjef
Murakawa (Takeshi Kitano)
på hans siste blodige oppdrag,
hvor han sendes til den tropiske
øya Okinawa for å gjøre opp en
feide mellom
to rivaliserende
En japansk Reservoir sert ballett-øvelse.
bander. Rett
etter ankomsten Dogs om gangstere på er hverken volds-
eksploderer en bærtur
bombe i den
ene bandens hovedkvarter, og
når Murokawa og hans menn
havner midt i en skuddveksling
i en restaurant, begynner ting å
gå seriøst på tverke. Murokawa
innser ganske snart at noe er
råttent i kongeriket Danmark, og
han går i dekning sammen med
de overlevende medlemmene av
gjengen sin. De drar til et øde
beliggende strandhus, hvor de
fordriver tiden med maskuline
selskapsleker som sumowrestling
og å skyte ølbokser av hodene på
hverandre. Imens tårner ting seg
opp i gangsterverdenen utenfor,
og Murakawa gjør seg klar til en
bloddryppende finale. Volden
i Sonatine er brutal fordi den
skildres rent. Et slag er et slag,
og ikke en avan-
Kitanos gangstere
marionetter eller
semi-mytiske su-
perhelter; de er mennesker som
opptrer innenfor en kontekst hvor
alt menneskelig er ensbetydende
med svakhet. Voldssekvensene
i Sonatine kontrasteres av en
meget estetisk, nesten kontem-
plativ, skildring av stillstand,
hvor selve fraværet av vold lader
stemningen og gjør den elek-
trisk. Et karakterdrevet, fortettet
drama om etterdønningene hel-
ler enn forløpet av en serie meget
blodige begivenheter.
(omtale klipt fra cinemateket i
 TROMSØ
Onsdag 25. august kl. 19.00 MANHATTAN 04

Lørdag 28. august kl. 15.00 BLÅMANDAG 05

Lørdag 4. september kl. 16.00 STUFF:NOSFERATU Vampyr 07

Onsdag 8. september kl. 19.00 CROSSING THE BRIDGE Musikk 12

Lørdag 11. september kl. 15.00 FULL METAL VILLAGE Musikk 13

Onsdag 15. september kl. 19.00 BUENA VISTA SOCIAL CLUB Musikk 14
Lørdag 18. september kl. 15.00 M- MÖRDER UNTER UNS 15

Onsdag 22. september kl.19.00 MIN NABO TOTORO Ghibli 17

Lørdag 25. september kl. 15.00 NAUSICAÄ Ghibli 18

Onsdag 29. september kl. 19.00 KIKIS BUDSERVICE Ghibli 19

Lørdag 2. oktober kl. 15.00 SONATINE 20

Onsdag 6. oktober kl. 19.00 ORDKALOTTEN: RUBIN AND ED 24

Lørdag 9. oktober kl. 15.00 ORDKALOTTEN: BLODHEVN 25

Onsdag 13. oktober kl. 19.00 EN SPESIELL DAG 26

FILMKLUBB PROGRAM HØST 2010
Lørdag 16. oktober kl. 15.00 VAMPYRES Vampyr 08

Onsdag 20. oktober kl. 19.00 STARSHIP TROOPERS 27

Lørdag 23. oktober obs.kl. 14.00 A CLOCKWORK ORANGE Kubrick 29

Onsdag 27. oktober kl. 19.00 LA DEN RETTE KOMME INN Vampyr 09
Lørdag 30. oktober kl. 15.00 HALLOWEEN 32

Onsdag 10. november kl. 19.00 THE KILLING Kubrick 30

Lørdag 13. november kl. 15.00 EYES WIDE SHUT Kubrick 31

Onsdag 17.november kl. 19.00 DEN BLÅ ENGEL 33

Lørdag 20.november kl. 15.00 SITA SINGS THE BLUES 34

Onsdag 24. november kl. 19.00 SINUS 35

Lørdag 27. november kl. 15.00 KABI KUSHI 36

Onsdag 1. desember kl. 19.00 SWEET MOVIE 37

Lørdag 4. desember kl. 15.00 JULEFILM: ÅPEN VISNING

Vi tar forbehold om endringer.

Følg med på www.filmklubb.com/facebook for oppdatert informasjon.
24 REGI: TRENT HARRIS
MEDV: CRISPIN GLOVER, RUBIN AND ED
HOWARD HESSEMANN,
KAREN BLACK, MICHAEL RUBIN AND ED
GREEN // USA 1991
LENGDE: 82 MIN
DISTR: NFK
TEKST: UTEKSTET
Hovedrolleinnehaver
Crispin Clover er en av
disse skuespillerne som
er med i en mengde
filmer, men aldri i en
hovedrolle. Vi har blant
annet sett ham som
Thin Man i Charlies
Angles, Dell i Wild at
Heart og Michael J.
Fox sin far i Tilbake til
fremtiden.
Vises: Onsdag 6. oktober kl 19.00
Oh it’s going to get weird now, isn’t it?
R ubin bor hjemme hos
mora si og liker mest å
danse med den gule gummimusa
hjelpe, og om hvordan vennskap
gjerne oppstår når man er på re-
ise sammen, gule gummimus og
si mens han hører på Gustav døde katter til tross. Filmen vises
Mahler. Så treffer han den mis- i samarbeid med Litteraturfesti-
lykkede hallelujaselgeren Ed, og valen Ordkalotten.
sammen legger de ut på en reise
gjennom ørkenen for å begrave Kai Arne Jenssen
Rubin sin døde katt, som holdes
frisk og fin i en kjølebag i påvente
av at de finner den perfekte grav-
plassen.
Dette er roadmovie og kultfilm
i en og samme pakke, plot blir
ikke rarere, karakterer blir ikke
mer mislykkede og filmer blir
ikke stort morsommere enn
dette. Fjotteriet til tross, bak det
hele ligger det faktisk en vakker
historie om mislykkede men-
nesker som finner og hjelper
hverandre når ingen andre vil
REGI: GÈLA BABLUANI/
TEMUR BABLUANI BLODHEVN 25

MEDV: SYLVIE TESTUD,

STANISLAS MERHAR, L´HERITAGE
OLGA LEGRAND // FRANKRIKE/ GEORGIA 2006
LENGDE: 77 MIN
DISTR: TOUR DE FORCE
TEKST: NORSK

Vises: Lørdag 9. oktober kl 15.00

T re franske turister har fylt

ryggsekkene sine med dyre
filmkameraer og høyverdig fransk
mye verre. Backpackers beware,
her har dere en vekker i vente!
Filmen vises i samarbeid med
kultur, og er dratt til Georgia for Litteraturfestivalen Ordkalotten.
å sjekke ut et gammel slott som
en av dem har arvet. På en lang Kai Arne Jenssen
busstur gjennom landsbygda blir
de kjent med en bestefar og et
barnebarn som er ute på reise av
Regissør og en annen karakter. Med seg har
eksilgeorgier Géla de en tom kiste, og de er på vei
Babluani er snart for å gjøre opp en gammel feide
kinoaktuell med en med en rivaliserende klan. Dette
amerikansk remake av er ikke måten man gjør opp på
sin egen 13 TZAMETI,
i Frankrike, og franskmennene
hvor vi skal få oppleve
bl.a. Alexander gjør om på reiseruten sin for å få
Skarsgård, Mickey med seg oppgjøret.
Rourke og 50 Cent (!)
gjøre ære på nok en Dette er en spennende moralis-
god europeisk film. tisk fortelling om møtet mellom
to svært ulike kulturer, og er en
vekker for hvordan man i den
vestlige verden anser andre lands
skikker og kulturer for primitive
og hvordan vår egen turistimpe-
rialisme kan gjøre vondt svært
26 REGI: ETTORE SCOLA
MEDV: SOPHIA LOREN, EN SPESIELL DAG
MARCELLO MASTROI-
ANNI, JOHN VERNON, UNA GIORNATA PARTICOLARE
FRANÇOISE BERD, // ITALIA 1977
NICOLE MAGNY
LENGDE: 1 T 45 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK ELLER
SVENSK

Vises: Onsdag 13. oktober kl 19.00

Et mestermøte mellom
italiensk films største stjerner

A ntageligvis er dette Ettore

Scolas aller fineste film. En
spesiell dag er en antikrigsfilm
uten blod og bomber. Scola mak-
ter det kunststykke å fortelle en
vakker, egenartet kjærlighetshis-
torie - mellom en sliten husmor
og en homofil mann - samtidig
som han gir en politisk analyse
av fascismen i enkeltmennesket
og Italia i 1938.
at kjøkkenlampa ikke skal falle i
hodet på alle som passerer, og på
taket der de to finner tonen mel-
lom laknene som henger til tørk.
Gleden ved å se kjemien mellom
Sophia Loren og Marcello Mas-
troianni i hovedrollene i dette
stilsikre kammerdramaet er
naturligvis verdt billetten alene.

Den spesielle dagen er dagen (omtale fra Cinemateket i Oslo)

da alle i Roma skal ut for å feire
Mussolini som den store fascis-
tiske lederen. De eneste som blir
igjen i den enorme boligblokka
er den trette husmoren og den
engstelige homofile naboen. De
møtes i elegant skrevne og spilte
scener, som f.eks ved kjøkken-
bordet, der Mastroianni demon-
strerer motvekten som må til for
REGI: PAUL VERHOEVEN
MEDV: CASPER VAN STARSHIP TROOPERS 27

DIEM, DENISE RICHARDS,

NEIL PATRICK HARRIS, STARSHIP TROOPERS
MICHAEL IRONSIDE // USA 1997
LENGDE: 129 MIN
DISTR: SANDREW
METRONOME NORGE
TEKST: UKJENT

«Starship
Troopers» er
det hittil mest
hjernedøde
bidrag til den Vises: Onsdag 20. oktober kl 19.00
endeløse bølgen
av amerikanske
stjernekrigsfilmer,
som vi nå snart
S om VG skriver i sin an-
meldelse av filmen: Star-
ship Troopers er det hittil mest
kan håpe øyne hjernedøde bidrag til den
en - i hvert fall endeløse bølgen av amerikanske
stjernekrigsfilmer, som vi nå
foreløpig - ende snart kan håpe øyne en - i hvert
på. fall foreløpig - ende på. (…) Hold
deg langt, langt unna Paul Ver-
hoevens påkostede, overstadig
spekulative bidrag, dersom du
ikke skulle 1) ha ekstrem sans for
nazi-frisk ungdom på tokt i ver-
Under en tagning av densrommet, 2) høre til målgrup-
unisex dusjscenen, så pen tretten-til-femtenåringer 3)
gikk Paul Verhoeven sette pris på endeløse nærbilder
med på å spille den inn
av avkappede ben, armer, hoder,
naken sammen med
skuespillerne etter press hjerne, tarm- og mageinnhold
fra skuespillerinne Dina fra mennesker og maxi-mygg.
Meyers.
Noen har ikke helt skjønt greia!
Såklart bør man ha evnen til å
sette pris på god vold for å nyte
denne filmen, men den er der for
en grunn. I likhet med i deler av
Robocop prøver Verhoeven her
å skildre hvordan virkelighetens
media har ett utilslørt fokus på
vold i nyhetsbildet. Og det er
ikke det eneste som blir satt fokus
på i denne satiren, løselige basert
på bok av Robert E. Heinlein.
For eksempel så er herjingene
til menneskene til tider langt
verre og hensynsløse enn hva de
”onde” insektene finner på. Samt
at menneske i denne framtiden
lever i ett fascistisk og totalitært
samfunn hvor å gå ut i krig er
en plikt. Så Starship Troopers gjør
akkurat det en god sci-fi film skal
gjøre. Den setter fokus på re-
aliteter fra samtiden og viser oss
hva som vil skje hvis vi fortsetter i
samme bane.. Heldigvis for meg
så kan jeg derimot krysse tre av
tre på VGs sjekkliste over og ser
fram til den dagen vi kan skvise
trynet av noen stygge insekter!!
BLAM, BLAM – SPLÆTT!
Espen Olaisen
28
STANLEY
KUBRICK
- MISANTROP
MED GLIMT
I ØYET
TEKST// GØRIL JEVNINGEN
ILLUSTRASJON// SIRI MARKI
T romsø Filmklubb viser i høst tre filmer av en
av historiens mest originale og interessante
filmmakere. Kubrick lagde filmer som skinner
som diamanter – desidert av den sorten som bør
nytes på kino.
Stanley Kubrick (født 1928) vokste opp i New
York sammen med foreldre og lillesøster.
Allerede som barn skilte han seg ut – det er ikke
mange unger som både liker jazz og sjakk og er
skoletaper. Men det var akkurat slik det var fatt
med unge Stanley. Han var med andre ord klar
på hva han likte og hva han ikke likte fra tidlig
av, og den individualistiske og kompromissløse
stilen skulle bli hans varemerke på gjennom hele
karrieren.
Hans interesse for det visuelle startet tidlig da
han som 13-åring fikk et fotokamera. Da han
hadde tynt seg gjennom obligatorisk skolegang
jobbet han i flere år som fotograf, før han i begy-
nnelsen av 20-årene begynte å eksperimentere
med filmkamera. I flere år lagde han hovedsaklig
korte dokumentarer og fiksjons-filmer, gjerne
finansiert av venner og familie. De første ”orden-
tlige” filmene han laget – røffe og maskuline The
Killing fra 1956 og Paths of Glory året etter –
imponerte folk i filmindustrien, og Kubrick fikk
knyttet til seg verdifulle samarbeidspartnere. En
slik rosenrød start på karrieren forklarer nok litt
hvorfor Kubrick gjennomgående hadde så lett
for å få finansiert sine filmer, til tross for sin egen-
rådighet og avvisning av det kommersielle film-
miljøet. Det er en sjelden sak, for å si det mildt,
at regissører som insisterer på kunstnerisk frihet
også har det privilegium å ha økonomisk frihet.
Han passet med andre ord dårlig inn i klisjéen
om den geniale kunstneren som dessverre har
null business-teft (og for øvrig er gal).
I 1962 flyttet Kubrick til England. Oppholdet
skulle egentlig være midlertidig, og var motivert
ut fra Englands mer liberale lover angående
filmsensur. Avslappa regler var nyttig da han
skulle spille inn den dypt kontroversielle Lolita
(Om en middelaldrende mann som har et for-
hold med sin 12 år gamle stedatter. Brrr). Det
viste seg imidlertid at England var kjekt å være
i av mange forskjellige filmmakingsrelaterte år-
saker, så Kubrick og hans familie (Gift/skilt; gift/
skilt; gift + noen unger) ble likeså godt værende
på permanent basis, og de 40 siste årene av sitt
virke hadde han altså der. Ut over 60-tallet ble
filmene stadig mer preget av morbid humor,
surrealistiske aspekter
og samfunnskritikk. Dr. A CLOCKWORK ORANGE 29

Strangelove or, how I

learned to stop worrying
and love the bomb (1964)
representerte et vende-
punkt der bare tittelen i
seg selv sier mye om de
nye taktene. Det vil si,
det var ikke akkurat bare
artigheter fra da av. Etter
Dr. Strangelove ble spek-
takulære 2001: A Space
Oddesy (1968) laget,
filmen som i dag anses for
å være Kubricks absolutte
mesterverk. Både filmens
innhold, lengde og spar-
somme dialog kan sende
hvem som helst inn den
dypeste melankoli, men
fin, ja, det er den. Hva
handler den egentlig om?
Ingen vet, men det føles
meningsfullt å undre seg
over det. Den bisarre,
hysteriske humoren ven-
der uansett tilbake med
full styrke i A Clockwork
Orange (1971). I 1999,
like før Kubricks død,
ble hans siste film, den
erotiske Eyes Wide Shut,
ferdigstilt. Man skulle
kanskje tro at en karriere
som varte nesten 50 år
ville resultere i et stort
antall filmer, men denne
siste filmen var faktisk
bare nr. 13. Hastverk er
lastverk, som kjent.
P.S. I alle de
tre filmene vi skal vise,
bruker karakterene
masker når de skal gjøre
a bad, bad thing. Sjekk
det ut og se hvilken
maske du liker best!
A CLOCKWORK ORANGE
// STORBRITANNIA 1971
Vises: Lørdag 23. oktober: obs. kl 14.00
Alex: ”Come with uncle
and hear all proper!
Hear angel trumpets and
devil trombones. You are
invited”
U nder elektronika-festiva-
len Insomnia viser vi en
film hvis spektakulære musikk
skulle bli en inspirasjonskilde
for det som da, i 1971, var
elektronika-musikkens spede
start. Den ”futuristiske” lyden
av Wendy Carlos’ analoge syn-
thesizere som radbrekker eld-
gamle begravelsesmarsjer pas-
set perfekt for Kubricks skrudde
sci-fi-univers. A Clockwork
Orange må ha verdensrekord
i vellykket casting. Det slår
gnister av Malcom McDowells
prestasjon som den sadistiske
unggutten Alex. Hvert sekund
av hver scene sprudler han av
ungdommelig selvtillit, ond-
skap og sjarme. Det var nok
ikke første gang i filmhistorien
REGI: STANLEY KUBRICK
MEDV: MALCOM McDOWELL,
PATRICK MAGEE, WARREN
CLARKE, ADRIENNE CORRI
LENGDE: 135 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK
at man viste vold og voldtekt,
men A Clockwork Orange
var garantert første filmen
der voldsutøveren selvtilfreds
synger I’m Singing in the Rain
mens han utfører udådene.
Det hele var så provoserende
for sensorene i Storbritannia at
filmen faktisk var forbudt helt
frem til 1990. Uansett, filmen
har ikke bare fantastisk musikk
og fryktinngytende hovedper-
son. Den har en ytterst original
historie; kostymer som får
Vivienne Westwood til å virke
kjedelig; noen av filmhistoriens
morsomste scener, og budskap
angående menneske & sam-
funn som man kan filosofere
over langt utover i mørketida.
Gøril Jevningen
30 REGI: STANLEY KUBRICK
MEDV: JOHNNY CLAY, THE KILLING
COLEEN GRAY, VINCE
EDWARDS, MARIE THE KILLING
WINDSOR // USA 1956
LENGDE: 85 MIN
DISTR: NFK
TEKST: UTEKSTET

Vises: Onsdag 10. november kl 19.00

T he Killing var Kubrics

første ordinære spillefilm.
Den har ikke det surrealistiske
inn på den smale sti og gifter seg
med sin nusselige kjæreste: Han
vil rane en veddeløpsbane. I den
eller ekspresjonistiske preget som forbindelse har han klekket ut
hans senere filmer skulle få. Det en genial – dog noe omstendelig
er en mer streit film, en klassisk - plan, som krever et knirkefritt
film noir, men samarbeid mellom
likevel typisk Ku-
bricksk med sin
Johnny: “You like gjengen av merk-
snodige karakterer
høye kvalitet og money. You’ve got som skal utføre det
innovative form. a great big dollar hele. Hvordan skal
Filmen er spen- sign there where det gå? Og hva med
nende, elegant femme fatale Shelly,
og uforutsigbar. most women have a som får snusen i
Tarantino har heart.” planen og gjerne vil
uttalte at Ku- ha en del av kaka?
brick har vært en viktig inspiras- The Killing gjorde filmfolk yre
jonskilde for ham, og hvis du ser av entusiasme, men som så ofte
The Killing med Tarantinos var tilfelle med Kubricks filmer,
Reservoir Dogs i bakhodet, vil så var den så nyskapende at det
du legge merke til at den nar- tok noen år før det allmenne
rative strukturen i de to filmene publikum skjønte tegninga.
ikke er så ulike. Vi møter Johnny,
en tøff type som nettopp har Gøril Jevningen
kommet ut av fengsel, og som vil
gjøre ett siste kupp før han går
REGI: STANLEY KUBRICK
MEDV: TOM CRUISE, EYES WIDE SHUT
NICOLE KIDMAN,
MADISON EGINTON, EYES WIDE SHUT
JACKIE SAWIRIS, SYDNEY // USA/STORBRITANNIA 1999
POLLACK
LENGDE: 159 MIN
DISTR: NFK
TEKST: NORSK
Handlingen i Eyes Wide
Shut er lagt til New York,
men ble pga Kubricks
flyskrekk hovedsaklig
spilt inn i London.
31
Vises: Lørdag 13. november kl 15.00
I den atmosfæriske og mørke
Eyes Wide Shut møter vi
ekteparet Bill og Alice, som
oppstått i ekteskapet har åpnet
noe i Bill, og fått ham til å følge
sin nysgjerrighet i et forsøk på å
bor i Manhattan og har karet finne egne grenser og behov. Hva
seg ganske høyt opp i det sosio- ønsker han seg egentlig seksuelt?
økonomiske hierarki. De er Hva betyr Alice for ham? Men
pene, velutdanna han har beveget seg
og vellykkede. Men Bill: ”The woman ut i noe han ikke
ting mellom de to helt har kontroll
er ikke helt tipp lying dead in the over, spørsmålet er
topp, og når Alice morgue was the om han er i stand
avslører at hun har woman at the til å holde balansen,
fantasert om andre eller om han faller
menn, er dette
party.” inn i et mørke han
starten på en serie ikke kan komme ut
drømmeaktige og erotiske hen- av. Det har blitt sagt at regissør
delser for den opprørte og sjalu Kubrick døde før Eyes Wide Shut
Bill. Blant annet får han kontakt var helt ferdig, men det korrekte
med en slags sex-frimurerlosje er at han døde fire dager etter å
der medlemmene bruker masker ha vist det ferdige produktet til
og har sex med multiple partnere Warner Bros.
i et slott (Noen lysår unna hva
familievernkontoret i Tromsø vil Gøril Jevningen
anbefale dersom du tropper opp
og sier at du har ekteskapsprob-
lemer, altså). Krisen som har
32 REGI: JOHN CARPENTER
MEDV: JAMIE LEE
CURTIS, DONALD
PLEASANCE
LENGDE: 91 MIN
DISTR: ACTIONFILM
TEKST: UKJENT
På grunn av mik-
robudsjett måtte
kostymeavdelingen finne
billigst mulig maske til
morderen. En Cpt. Kirk
maske ble spraymalt hvit
og øyeåpningene ble
noe fikset på. Funket fett!
HALLOWEEN
HALLOWEEN
// USA1978
Vises: Lørdag 30. oktober kl 15.00
S lasherfilmen kom på slutten
av syttitallet og var tydelig
inspirert av italiensk giallo og
som barn og har nå mange år
senere rømt fra sinnsykehuset og
returnert til sitt gamle nabolag
klassikere som Psycho. ”Black for å bløgge tenåringer. Snar-
Christmas” av Bob Clarke er rådige Nancy Meyers ser ut til å
den som regnes som første mann være den eneste som merker at
ut og satte stan- noe er galt idet
darden for hvor- Historien er enkel: Mike ungdommene
dan en slasher
Myers drepte sin familie sakte men sikkert
film skulle være. blir tatt av dage
POV-shots fra som barn og har nå en etter en.
morderen, nær- mange år senere rømt
bilder av blod og fra sinnsykehuset og John Carpenter
gørr og gjerne returnert til sitt gamle klarer med sin
en handling lagt regi og selvkom-
nabolag for å bløgge
til en høytid. I ponerete musikk
farvannet heiv tenåringer å skape en helt
også John Car- egen stemning i
penter seg på bølgen med Hal- denne filmen, som mange i et-
loween. Bak seg hadde han ett tertid aldri har klart å emulere
par skikkelige lav-budsjettsruller skikkelig. Ett mesterverk innen
av ok kvalitet, noe som sikkert slashersjangeren, noe
hjalp til på å lage Halloween for publikumstallene og anerkjen-
de 320.000 dollarene han fikk nelsen filmen har fått i etterkant
til rådighet. Historien er enkel: er med på å skrive under på.
Mike Myers drepte sin familie
Espen Olaisen
REGI: JOSEPH VON
STERNBERG DEN BLÅ ENGEL
MEDV: EMIL JANNINGS,
MARLENE DIETRICH DER BLAUE ENGEL
LENGDE: 98 MIN // TYSKLAND 1931
DISTR: NFK
TEKST: NORSK
Rollen som
kabaretsange
-rinnen Lola i
Den blå engel
ble Marlene
Dietrich sitt store Vises: Onsdag 17. november kl 19.00
gjennombrudd
som skuespiller. R ollen som kabaretsangerin-
nen Lola i Den blå engel
ble Marlene Dietrich sitt store
gjennombrudd som skuespiller.
Regissøren Joseph von Sternberg
spiller her på de trekk som skal
gjøre henne til en verdensstjerne:
Hennes sterke sensualitet og det
mystiske og eksotiske draget ved
hennes personlighet. Joseph Von
Sternberg hadde en suksessfull
stumfilmperiode bak seg da han
laget Den blå engel. I filmen kobler
han sin personlige filmstil og sans
for det melodramatiske med en
døende tysk ekspresjonisme. Fil-
men ble nærmest en amerikansk
fantasikatalog over ingrediensene i
denne tyske stilretningen. Kulissene
i filmen, skitne stolper og skyggeak-
tige kraner, etterlater inntrykket av
en labyrint eller kanskje en jungel.
Her ser vi også påvirkningen fra fil-
mens scenograf Otto Hunte, som
introduserte modernistisk arki-
tektur i europeisk film. Hunte var
også mannen bak kulissene i Fritz
Lang-filmen Metropolis (1926).
33
Handlingen i Den blå engel kretser
om professoren som forlater alt for
å være i nærheten av sin elskede
Lola. Men kjærlighetshistorien får
en tragisk retning og professoren
mister snart all sin verdighet og
selvrespekt. Stemningen i filmen
avspeiler 30-tallets tyske dekadanse
like før Hitler overtar makten. Selv
om Emil Jannings leverte glim-
rende spill som den aldrende pro-
fessoren er det Marlene Dietrich
som bærer filmen og har gjort den
til en udødelig klassiker. Joseph von
Sternberg var Marlene Dietrich
sin faste regissør i flere år og de
laget blant annet filmene Marokko
(1930), Shanghai-ekspressen (1932)
og Den blonde Venus (1932)
sammen i Hollywood. Senere sa-
marbeidet Dietrich med en rekke
kjente regissører, blant andre Rene
Clair, Alfred Hitchcock og Orson
Welles. I folks bevissthet er hun
først og fremst blitt stående som et
symbol på Hollywoods dekadente
førkrigsglamour.
red Trondheim filmklubb
34 REGI: NINA PALEY
MEDV: REENA SHAH,
SANJIV JHAVERI,
DEBARGO SANYAL
LENGDE: 82 MIN
DISTR: NFK
TEKST: UTEKSTET
Siden Nina Paley (mer
eller mindre frivillig) ikke
har copyright på filmen
tjener hun kun penger
på donasjoner fra folk
som ser den.
SITA SINGS THE BLUES
SITA SINGS THE BLUES
// USA 2008
Vises: Lørdag 20. november kl 15.00
Assemble the monkey
warriors!
E n av hinduismens vakreste
historier er legenden om
Prins Rama og hans trofaste
20 og 30-talls blueslåter. Av en
eller annen forunderlig grunn
fungerer det hele perfekt, histo-
Sita. I Sita Sings the Blues greier riene og følelsene til dagens men-
regissør Nina Paley å gjøre denne nesker speiles både i Hanshaws
historien levende og aktuell gjen- snart 100 år gamle musikk og i
nom en mengde friske og over- Sitas 7000 år gamle fortelling.
raskende grep. Hun lar blant
annet hovedhistorien bli illustrert (Cinemateket i Oslo)
med vakre, intrikat symmetriske
bilder, mens en parallell historie
satt i nåtid får en mye løsere
strek og enklere komposisjon.
Gudene har også fått plass, som
ett skyggeteater kommenterer
og diskuterer de handlingen og
fortellingens mange variasjoner.
Sist, men definitivt ikke minst,
er grepet med å la Sita synge
Anette Hanshaws vidunderlige
 REGI: JEREMY ROBØLE
MEDV: DANIEL BUSK, SINUS 35

SINUS
ELIN GUNNARSDOTTER
SANDVIK, TORGRIM
MELLUM STENE
LENGDE: UKJENT // NORGE 2005
DISTR: ORO
TEKST: UKJENT

”SINUS”,
Norges garantert
billigste spillefilm.
Produsert med
støtte fra de
Vises: Onsdag 24. november kl 19.00
høyere makter.

Catering på denne
filmen bestod i all
hovedsak av dag-
gamle wienerbrød fra
ett lokalt bakeri.
I kke offentlig støtte. Ikke dis-
tributør. Bare 38.000 kroner,
en idealistisk gjeng og en historie
å fortelle. På en måned og fire
dager skjøt Jeremy Robøle ”SI-
NUS”, Norges garantert billigste
spillefilm. Produsert med støtte
fra de høyere makter.
SINUS er en sort komedie fra et
Oslo sett litt på skakke. Filmen
kretser rundt en vennegjeng på
syv og beskriver uka fra helvete.
Kameratene opplever å få sin
verden snudd på hodet og utføre
handlinger som vil få dem til å
endre syn på livet. I løpet av syv
dager og syv handlingsrekker, er
venneflokken oppløst.
Hentet fra distributør Oros egne
sider.

TROMSØ FILMKLUBB >> BLI MEDLEM!

Tromsø Filmklubb har visning hver
onsdag kl. 19 og hver lørdag kl. 15
på Verdensteatret kino. For å se
film i hos oss må du være medlem,
medlemskap er halvårig og koster
kr. 100. Da betaler du 50 kr for hver
film. Elever på videregående trenger
kun å kjøpe medlemsskap, og slip-
per gratis inn på alle filmene!
For de som vil se masse film løn-
ner det seg å kjøpe filmpass, dette
koster 450 kr. -Spesialtilbud første
visning- filmpass 300 kr!
Medlemmer i filmklubben får rabatt
på øl og vin på Verdensteatret ved
fremvisning av gyldig medlemskor t/
filmpass.
Medlemskap, billetter og filmpass
fås kjøpt før hver visning. For mer
informasjon kan dere besøke vår
hjemmeside: www.filmklubb.com
KONTAKT OSS
STYRET består av leder Guro
Vrålstad, programansvarlig Gøril Marie
Jevningen, administrasjonsansvarlig
Ronny Bratten og styremedlemmene
Kjetil Karolius, Julie Ulvdatter
Dalland,Erlend Halvorsen, Bjarne
Husabø,Espen
Olaisen,Heidi Reinholdtsen og Tore
Finne Størmer.
ADRESSE: Tromsø Filmklubb, postboks
334, 9254 Tromsø
EPOST: tromso@filmklubb.com
NETT: www.filmklubb.com
GRAFISK DESIGN: Siri Maria Marki
36 REGI: KARAN JOHAR
MEDV: AMITABH BACH- KABHI KUSHI, KABI GHAM
CHAN, JAYA BADHURI
LENGDE: 201 MIN (PLUSS KABHI KUSHI, KABI GHAM
PAUSE) // INDIA 2001
DISTR: NFK
TEKST: ENGELSK
”Filmskaperne brukte
sangen It’s Raining
Men uten tillatelse og
ble dømt i en engelsk
domstol til å betale ret-
tighetsinnehaverne
erstatning””Kabhi Kushi,
Kabhi Gham betyr noe
sånt som Iblant lykkelig,
iblant trist”
Vises: Lørdag 27. november kl 15.00
”It’s all about loving your
parents”
L agaan – once upon a time
in India har blitt vist i
flere filmklubber. Nå har Norsk
Selve historien er ikke akkurat
det viktigste her. Det som gjør
denne filmen til en helt fantas-
Filmklubbforbund kjøpt enda en tisk og ekstraordinær opplevelse
Bollywoodfilm og denne over- på lerretet er de spektakulære
går virkelig det aller meste. Da synge- og dansescenene og det
Kabhi Kushi, Kabhie Gham var at filmen spiller på absolutt hele
ferdig var det den dyreste indiske følelsesregisteret. Den er både
filmen noensinne laget. Den har morsom og rørende og det er lett
vunnet mange priser og gjort å la seg rive med. Dermed ligger
stor suksess på festivaler. alt til rette for en indisk helaften!
Rahul er forelska i Anjali. Men Omtale fra NFK
det er i følge faren helt feil jente.
Faren er misfornøyd og vil heller
at Rahul velger den mer pas-
sende Naina. Far og sønn blir
uvenner og det blir total fami-
liekrise. Pooja, Anjalis søster, slår
seg sammen med Rahuls bror
Rohan i et forsøk på å gjenforene
familien.
REGI: DUSAN MAKAVJEV
MEDV: CAROLA LAURÉ, SWEET MOVIE 37

PIERRE CLÉMENTI, ANNA

PRUCNAL, SAMY FREY SWEET MOVIE
LENGDE: 1 T 38 MIN // FRANKRIKE/ CANADA 1973
DISTR: ACTIONFILM
TEKST: NORSK

Vises: Onsdag 1. desember kl 19.00

N år en film beskrives med

stikkord som kjønnsor-
ganer, Karl Marx og sjokolade,
en gynekologisk undersøkelsess-
tol, hvor fagmannen - og fjern-
synskameraet - undersøker deres
da kan man ane at man står jomfrudom. Frøken Canada viser
foran en filmopplevelse som er seg å være den mest fullkomne, og
noget utenom det vinner førsteprisen,
vanlige. Og det er som er å gifte seg
nettopp tilfelle for
Sprakende langfilm med verdens rikeste
Filmen hadde blitt 206 Sweet Movie, som fra regissøren av ”I ungkar - ikke ulikt
meter kortere etter å ha kanskje kan varme miss Sonja Henie” en av dagens tv-
gått igjennom et halvt deg opp til julefe- sendte realityserier.
år med sensurvurdering riens hedonisme Imidlertid ledes
kom til norske kinoer i nå i slutten av høstens program. hun ut på en odyssé som fører
1975.
Knapt noe menneske skal kunne henne gjennom en rekke maka-
gå ufornærmet ut av kinoen etter bre og vanvittige opplevelser,
denne harselasen over sløseriet før hun ender sitt liv i en absurd
som målsetning for vårt kapi- striptease i en sjokoladebinge.
talistiske samfunn, mordet på Sweet Movie ser altså ut til å by
vår barnlige oppdagertrang og på nok av minner som kan få
kjønnsglede i kommunismen. deg til å sette julemarsipanen i
halsen.

Handlingen dreier seg rundt val- (omtale klipt fra NFK og Cin-
get av Frøken Verden 1984, som emateket i Bergen)
blir gjort i et TV-show. Jomfruer
fra alle kanter av kloden bestiger
Støtt Tromsø Filmklubb
når du tipper!
Gjennom Norsk Tippings Grasrotandel kan man velge å donere
5% av det de tipper for direkte til et lag eller en forening.

Tromsø Filmklubb er registrert og vi håper at så mange som

mulig vil støtte oss. Oppgi vårt navn eller vårt organisasjon-
snummer 971 40 1516 neste gang du leverer en tippe- eller lot-
tokupong.

øtten!
- takk for st

Norges største motorvarehus

www.biltrend.no
WWW.NOKASFILMEN.NO