Welcome to Scribd, the world's digital library. Read, publish, and share books and documents. See more
Download
Standard view
Full view
of .
Look up keyword or section
Like this
5Activity
0 of .
Results for:
No results containing your search query
P. 1
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse Nor

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse Nor

Ratings: (0)|Views: 503 |Likes:
Published by Matt Farley

More info:

Published by: Matt Farley on Sep 30, 2010
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

05/08/2013

pdf

text

original

 
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
Varg Vikernes«Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse»FORORD
Denne avhandlingen inneholder forklaringen p
å
en rekke myter. Mytene blir i v
å
re tiders b
ø
ker omgermansk mytologi fremstilt uten s
æ
rlig forklaring, og i de fleste tilfeller uten forklaring i det heletatt. Vi f 
å
r sjelden noen oppmuntrende bemerkninger, eller levnes noe h
å
 p om at det er mulig
å
 gjenopplive v
å
re forfedres naturvennlige verdensanskuelse. Tvert imot er selv de tilsynelatendemest entusiastiske professorer i norr 
ø
n mytologi sterke motstandere av
å
betrakte v
å
re edle myter som annet enn kuri
ø
se eventyr fra en primitiv fortid.Der mytenes innhold er ubehagelig for dagens politisk korrekte «intellektuelle» utelukker devesentlige deler av dem slik at meningen forsvinner. De viser dermed den totale forakt for titusener av
å
rs ervervede kunnskap, som er lagret i v
å
re myter. V
å
r filosofi, v
å
r vitenskap, v
å
verdensanskuelse og v
å
rt livssyn er alt samlet i v
å
r mytologi, til forskjell fra andre folk som har hattet klart skille mellom disse tingene. Det er dette som gj
ø
r v
å
r mytologi s
å
rik og dyp. V
å
germanske natur s
ø
ker 
å
for 
é
ne de forskjellige positive ting her i verden, da summen av alt er st
ø
rreenn alt i seg selv. Denne for 
é
ningen finnes i v
å
r mytologi.V
å
r livsmening ligger i mytologien.
Å
ikke avsl
ø
re mytenes mening er s
å
ledes
å
holde selve livetsmening skjult for folket. Av den grunn ser jeg det n
ø
dvendig
å
skrive en avhandling som denne.Jeg vil dog understreke at denne avhandlingens innhold ikke er bygget p
å
mine fortolkninger alene.Det er ingenting nytt i denne avhandlingen, kun det som er glemt. Min oppgave er kun
å
gjengimytene med det innhold v
å
re aktverdige blonde forfedre la i dem. At det meste som kommer frem idenne avhandlingen er nytt i dag, skyldes utelukkende at sannheten hat v
æ
rt undertrykket av dagenskristelig-kapitalistiske oklokrati
1
og dets lakeier.Som det kommer frem av innholdet er flere av disse mytene sv
æ
rt gamle. Noen s
å
gamle som40.000
å
r, andre ennu eldre. Noen forklarer utviklingsfaser i verdensutviklingen, andre sjeleligeeller 
å
ndelige prosesser. Noen beskriver konkrete hendelser, andre evig gjentagende fenomener.Kort sagt kan vi si at mytene er 
å
rsaksbeskrivende for alle sider av naturen.Ved siden av selve mytene vil jeg fremlegge sider av den germanske
å
nd, dog ofte gjennom myter som er betegnende for nettopp slike. Et eksempel er Lokasenna hvor dets betydning ikke er spott,men dypt alvor. Dikteren stiller gudene frem for oss i deres edle skikkelser og belyser motsetningene i deres karakter; hele verden – som ellers er en alvorlig ting i seg selv – vender allesine latterligheter og sine komiske sider imot oss. Loki er den kalde forstand som i sin likegyldigenatur river ned alt det h
ø
ye og skj
ø
nne, som den forskende visdom og det svulmende hjerte har skapt. Den griper inn med sin kalde h
å
nd og s
ø
rger for 
å
i det minste kaste alt sammen overende.Denne sangen er forberedelsen til og g
å
r like forut for verdens undergang. Vi m
å
se gudene i deresfortapte tilstand for 
å
forsones med deres d
ø
d. Balder er d
ø
d,
å
ndens lys er slukket. Lokasenna er den
å
ndelige d
ø
d eller fimbulvinter, som i diktet g
å
r foran den naturlige. Mennesket lever i deth
ø
yeste et kaldt og likegyldig forstandsliv, og som gudene f 
ø
rst kommer i deres kraft igjen ved densiste kamp, s
å
blusser menneske
å
nden kun ennu engang opp i d
ø
dskampen – og i den ligger allerede fornyelsens spire.
1
De p
å
st
å
r det er demokrati, men for enhver som kjenner betydningen av begrepet demokrati fremst
å
r dette selvsagtsom en meningsl
ø
s p
å
stand som tjener til lite annet enn
å
v
æ
re l
ø
gnpropaganda rettet mot de uvitende.
 
 
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)2
 Æ
senes helted
ø
d besynges med samme dikter 
å
nd som deres ungdoms seire og bedrifter. Likesomnattens
å
nder som flykter for morgenr 
ø
den, s
å
ledes m
å
 
Á
sgar 
ð
s guder synke i jorden. Germanerentrenger livet sammen, og gj
ø
r alle sider verdige – han er full av et dypt sinn som ser tilbake ogfremad, fremfor 
å
la et lett sinn tvinge ham til et liv i
ø
yeblikket, og der alene.Til slutt er meningen
å
gjenskape s
å
mye som mulig av v
å
re forfedres livsstil og riter for v
å
re
ø
yne,slik at dette kan kopieres av dagens oppvoksende – og morgendagens – slekter. Vi trenger 
å
 returnere til livet, efter kristendommes og materialismens tusen
å
rige fimbulvinter. Denvisdomsbr 
ø
nn vi m
å
 
ø
se fra er v
å
rt germanske blod, som ubesmittet gjennom titusener av
å
r har lagret gudenes instrukser og kunnskap. Det rene blodet er v
å
r beste l
æ
rebok i livet og dets mening.
Om tegn, spr
å
k og grammatikk 
I denne avhandlingen blir norr 
ø
ne skrifttegn brukt i sin latinske form i de fleste navn. Dette fordidet er i navnenes opprinnelige betydning mytenes mening kommer frem. Odal-tegnet,
Ð
/
ð
, uttales
th
som i engelsk 
th
at. Thurs-tegnet,
Þ
/
 þ
, uttales
th
som i engelsk 
th
ing. Den s
å
kalte «o med kvist» blir her skrevet som en svensk 
Ø
/
ø
(
Ö
/
ö
), men uttales som en kort
å
. En
Ó
/
ó
er en lang O/o, en
Í
/
í
enlang I/i, en
É
/
é
en lang E/e. Til slutt bruker jeg en lang
Ø
/
ø
, som skrives
Œ
/
œ
. Den kan ligne p
å
 
 Æ
/
æ
og m
å
derfor legges merke til. En
Á
/
á
er tegnet for en vanlig
Å
/
å
.O/o uttales flere steder som en kontinental O/o, alts
å
som en skandinavsk 
Å
/
å
. Som i tysk 
Gott ist Tod 
(Gud er d
ø
d) som utales G
å
tt ist T
å
t. Det samme gjelder U/u som i norr 
ø
nt uttales som enkontinental U/u, det vil si som en skandinavsk O/o. Som i tysk 
Gut 
(God/Godt) som uttales Got.
Á
satr 
ú
uttales alts
å
 
Å
satro, med en lang o i slutten av ordet. G foran vokalen e uttales gj (hvor g er stum), som i Ger 
ð
r (Jer 
ð
r) og B
ø
rge (B
ø
rje). Ey uttales
ø
y som i Beyla (B
ø
yla) og Eyvind(
Ø
yvind).P
å
norr 
ø
nt b
ø
yes ogs
å
alle navn i kasus. Da disse b
ø
yninger blir forholdvis uforst
å
elige i moderneskandinaviske spr 
å
k, utover i nominativ og genitiv, avst
å
r jeg fra
å
bruke akkusativ og dativ, og jegholder meg til en moderne genitivsform (som Heimdalls istedenfor Heimdallar, Hels istedenfor Heljar etc.). Eksempelvis er 
Óð
in i akusativ og
Óð
ni i dativ, men bruken av denne b
ø
yningen vilkun f 
ø
re til forvirring. Jeg bruker derfor kun nominativ (til der det skulle ha v
æ
rt akkusativ ogdativ) og genitiv (eiendomsformen) som i de moderne skandinaviske spr 
å
k. Videre avst
å
r jeg fra
å
  bruke bestemtform av disse ordene, som igjen vil kunne f 
ø
re til forvirring. Eksempelvis omtales
Á
sgar 
ð
r som et moderne egennavn, mens det i nominativ bestemtform ville ha v
æ
rt
Á
sgar 
ð
rinn(
Å
sgarden), eller 
Á
sgar 
ð
sins (
Å
sgardens) i genitiv bestemtform.Det skal videre anf 
ø
res et enkelte ord har en annen uttale enn den som ville falt naturlig i moderneskandinaviske spr 
å
k. Det heter for eksempel ikke valk 
 y
rje, men v
a
lkyrje med trykk p
å
a og ikke p
å
 y. Leseren b
ø
r ogs
å
v
æ
re oppmerksom p
å
navn som Loki som uttales L
å
ki, og ikke rett frem Loki.Til slutt vil jeg p
å
 peke at jeg flere steder bruker en blandingsform av ord, eksempelvis j
ö
tner som er en blanding av den norr 
ø
ne formen og den moderne norske formen av ordet. Dette har jeg gjort for 
å
ha en gjennomg
å
ende og konsekvent
uttale
av enkelte ord. Det er kanskje ikke n
ø
dvendig, men jeg har likevel valgt
å
skrive dem p
å
denne m
å
ten.Varg Vikernes N
îþ
ar 
ô
usu,
Þ
ul
á
,Ultimo Bl
íð
i MCMXCVIII a.y.p.s.
 
 
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)3
DEL I. UTDRAG AV GERMANSK MYTOLOGIG
í 
nungagap
I begynnelsen var ingenting. Kun et bunnl
ø
st, hvilende tomrom. Stjerner var ikke, ikke jord oghimmel, kun altet og intet; kun G
í
nungagap
2
.Oventil var Niflheimr 
3
, den hvilende guddommelige tanke. Nedentil var M
ú
spellsheimr 
4
, dethvilende guddommelige skj
ø
d. Midt imellom dem var G
í
nungagap. S
å
v
å
knet universet efter hvilen. Fra midten av Niflheimr str 
ø
mmet der ut tolv floder fra en br 
ø
nn, Hvergelmir 
5
, universetslunge som puster rytmisk og som styrer universets
å
ndedrett. De fosset utfor kanten og ned iG
í
nungagap, hvor de fr 
ø
s til is. Slik ble den ene kanten av G
í
nungagap dekket av is og kulde, sn
ø
 og fuktighet. Navnene p
å
de tolv floder er Sv
ö
l (den svale, den kalde), Gunn
 þ
á
(stridslengsel),Form (form, skikkelse og bilde), Fimbul (stor, mektig),
Þ
ul (tale, ramse), Sl
íð
r (f 
æ
l, lei ogsverdslire), Hr 
íð
r (uv
æ
rstid, byge og storm), Sylgr (sup, slurp, svelger [om ild] og drikk),
Ý
lgr (av
ý
lugr, av
å
 
ý
le; betyr den tutende), V
íð
(skog, trevirke), Leiptr (skinn, glans, lysing) og Gj
ö
ll(gjalling, ljom, d
ø
nn).I M
ú
spellsheimr stod flammene opp og gnister sprutet utover kanten og ned i G
í
nungagap. Ingenkan ferdes i M
ú
spellsheimr, som ikke h
ø
rer hjemme der. Surtr 
6
sitter med luende (brennende) sverdved landsenden (grensen) til landv
æ
r. Midt i G
í
nungagap var det mildt og stille.Dr 
å
 pene av kulde- og froststoff fra
É
liv
á
gr 
7
rant ut i G
í
nungagap og st
ø
rknet og ble herdet, og detvokste til det ble til en sv
æ
r kjempe kalt Ymir 
8
. Formet av kulden og vekket til live av varmen fragnister som fl
ø
y fra oventil til nedentil oppstod de bevisste guddommelige krefter, de aktivemanifestasjoner av universets energi.Ved siden av kjempen Ymir – som av rimtussene blir kalt Aurgelmir 
9
, det faste stoffets overhode ogopphav – ble kuen Au
ð
humbla
10
til. Fra Au
ð
humblas spener str 
ø
mmet der fire elver av melk somYmir livn
æ
rte seg p
å
. Ymir l
å
og murret og jamret seg, mumlet og tutet. Fra hans venstre armhulesteg to vesener frem, de to f 
ø
rste j
ö
tner. Hele tiden vokste der frem nye og groteske skapninger fraYmis kropp. Uorden hersket.Omkring dem begge var der store, salte, rimsl
å
tte steiner. Au
ð
humbla slikket p
å
steinene. F
ø
rstedag da hun slikket p
å
steinene fremkom en manns h
å
r, neste dag en manns hode, og p
å
tredje dagsteg en hel mann ut. Hen heter B
ú
ri
11
; han var vakker, stor og mektig. Au
ð
humbla ble det enfoldigeuniversets skumring – ved at hun gjorde det mangfoldig ved frembringelsen av B
ú
ri. Hun er det
2
Det svelgende gap. Av g
í
na som betyr vid, stor, vidt utstrakt; utstrekning alene uten tanke p
å
 
å
bli fylt opp. Videre betyr det bedrag, og mens gap betyr tomt rom f 
å
r vi det store tomme bedragerske rom, hvilket henviser til at skapelsenselv er et bedrag, et blendeverk, som er iscenesatt av guder fra en annen galakse; fullkomne mennesker som er sendt for 
å
skape flere.
3
T
å
kens og m
ø
rkets verden, av ordet nifl – gresk 
 νεφελη
, nebula – og heimr.
4
Ildens og lysets verden, av ordet mutspelli (den
ø
deleggende ild) og heimr.
5
Av hverr,
å
rsgammel og gelmir som utledes av galm, som betyr sterk blest, trekk.
6
Av svartr eller svertr som betyr sort av brann. Han er vokteren av M
ú
spellsheimr og ikke herren, som Heimdallr er himmelens vokter, og ikke dens herre. Mens M
ú
spellss
ø
nnene selv er blanke og skinnende – de bor midt i lyset – s
å
er Surtr sort av forbrenning. Han er den vulkanske lava, verdens indre ild som stiger frem og brenner jorden.
7
Av
æ
l
í
fr, evig; v
á
gr, sj
ø
gang. St
å
r for rytmen i universets
å
ndedrett, den evige sj
ø
gang som utg
å
r fra Hvergelmir.
8
Av
å
ymja eller umda, som betyr 
å
l
å
te, tute, murre, mumle, jamre, og b
æ
re seg. Det veldige spetakkel under planetensog solens skapelse, fra kosmiske vinder og enorme masser av stoff som kolliderer.
9
Av aur, jord, leire, sand, grus, gj
ø
rme, grov jernholdig sand; gelmir, sterk blest, trekk.
10
Av au
ð
r,
ø
de, udyrket (jord), unyttet og tom; h
ú
m, halvm
ø
rke, skumring og hav/sj
ø
; bl
á
, bl
å
svart.
11
Av b
ú
ri, b
å
ren, fremb
å
ren: den f 
ø
dte, eller av det samme: den som f 
ø
der.

You're Reading a Free Preview

Download
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->