KLASSEKAMPEN
oktober 2010 17
KRONIKK
E-post: debatt@klassekampen.no
&DEBATT
Toppmøte om
livsgrunnlaget
MILJØ
Lene Liebe og
Åshild Lappegård Lahn
Mindre kjent enn klimatoppmøtene,
men ikke mindre viktig. I dag starter
FNs toppmøte om biologisk mang-
fold. Det tiende partsmøtet i konven-
sjonen om biologisk mangfold, som
heter COP10, skal avholdes i Nagoya,
Japan. Miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim deltar sammen med en
stor norsk forhandlingsdelegasjon.
Naturvernforbundet forventer at
Norge bidrar sterkt til å finne enighet
om nye mål og konkrete tiltak for å
stanse tapet av naturmangfold.
Tap av naturmangfold skjer raskt.
Hvert tiende minutt, eller kanskje
oftere, forsvinner et dyr eller en
plante fra jorda for alltid. Og selv om
vi har visst at naturen forsvinner
rundt oss i mange år, peker ikke
trendene rett vei. Tvert imot advarer
ferske rapporter som Global Biodi-
versity Outlook 3 at presset på
naturmangfoldet ikke er redusert. I
tillegg til de tradisjonelle årsakene
som reduksjon av leveområder,
forurensing, overbeskatning og
fremmede arter, er menneskeskapte
klimaendringer i ferd med å bli en
ytterligere belastning på økosyste-
mene.
Det er farlig å miste natur. En mang-
foldig natur er den eneste sikkerhe-
ten vi har for ren luft, rent vann, og
den beste beskyttelsen når klimaet
endrer seg. Derfor er vi opptatt av at
Norge taler naturens sak i Japan
neste uke. Norges mål om å stoppe
tapet av naturmangfold innen 2010
klarer vi ikke å nå. Det betyr ikke at
vi ikke skal bidra til nye ambisiøse
målsettinger i Japan. Men ambisiøse
mål må følges av konkrete tiltak. Det
betyr for eksempel at vi må stå hardt
på for å stanse avskoging, overfiske
og fragmentering av vassdrag. Det
betyr å avskaffe subsidier som bidrar
til tap av natur, og heller gå i front for
massiv støtte til positive insentiver,
bevaring og støtte til kartlegging av
og forskning på naturen. Det er
behov for å tidoble finansieringen av
arbeidet for å hindre ytterligere tap
av naturmangfoldet. Her, som i
klimaarbeidet, må de rike landene gå
foran. Det er bra at Norge har tatt
initiativ til etableringen av et «natur-
panel» på linje med klimapanelet,
men å gå foran vil også si å sikre den
verdifulle naturen vi har nå.
Og det betyr at Norge både ute og
hjemme må gå inn for vern av flere
og mer sammenhengende naturom-
råder. Erik Solheim burde love å
etablere en ambisiøs verneplan med
målsetting om å verne minst ti
prosent av våre mest verdifulle
skogsområder før han drar til Japan.
Skogene huser nesten halvparten av
Norges truede og sjeldne planter og
dyr. Slik kunne Norge vise resten av
verden at vi er innstilt på å bidra og
ta igjen etterslepet.
I år er det FNs naturmangfoldår,
men snart er det over uten at vi har
stoppet utryddelsen av dyr og
planter. Nå er tida her for å sette
MENINGER
Akademisk folkemord?
ISRAEL
Hans Ebbing
Debatten i kjølvannet av oppropet
om boikott av akademiske institu-
sjoner i Israel avslører grov uviten-
het om de faktiske boikottforhol-
dene i Israel og Palestina. Her bare
noen få momenter:
I 1978 ble Det islamske universite-
tet i Gaza opprettet – for øvrig med
Israels «godkjenning». Dette var en
slags «kompensasjon» for at pales-
tinske studenter i Gaza ble nektet –
av Israel – å studere ved de palestin-
ske universitetene på Vestbredden.
Siste uke i desember 2008 ble
Universitetet i Gaza bombet sønder
og sammen av israelske flystyrker.
En mer effektiv form for boikott kan
man vanskelig tenke seg. Vel er
denne boikotten noe uakademisk i
formen, men retter seg ikke desto
mindre mot et palestinsk akademi.
For noen år siden ble palestinske
studenter som hadde oppnådd
Fullbrightstipend for studier i USA,
nektet utreisetillatelse av Israel.
Først etter påtrykk fra USA fikk fire
av dem reise.
Den norske marinbiologen Jon
Gulbrandsen, kristen og venn av
Israel, ble i 2007 nektet innreisetil-
latelse til Vestbredden for å holde
foredrag ved det palestinske Birzeit
universitetet. Etter først å ha blitt
«saumfart» av israelske myndighe-
ter for å stanse ham og etter påføl-
gende inngripen fra norske myndig-
heter, ble «misforståelsen» oppklart
og han fikk holde sine forelesninger.
(se Jon Gulbrandsens kronikk i Dag-
bladet 11. oktober 2007). Nettdebat-
ten i Dagbladet etterpå viste at
mange andre hadde vært utsatt for
liknende erfaringer.
Den kjente israelske historikeren
Ilan Pappé, forfatteren av «The
fokus på de virkelige tiltakene som
skal stoppe tap av livsnødvendig
natur over hele verden i årene som
kommer.
Lene Liebe og Åshild Lappegård Lahn
Norges Naturvernforbunds
naturmangfoldutvalg
Husholdnin-
genes forbruk
STRØM
Odd Handegård
Statens institutt for forbruksforsking
(SIFO) publiserte forleden en
tilsynelatende sensasjonell rapport –
som viste noe man egentlig har visst
siden 2003–2004, nemlig at hushold-
ningenes strømbruk i Norge, av ulike
årsaker, har falt siden 1990-tallet,
helt i strid med myndighetenes
påstander.
Noe av det første jeg fant ut etter
at jeg begynte å interessere meg for
norsk energipolitikk, var mangelen
på samsvar mellom myndighetenes
oppfinnsomme myter og det som i
realiteten foregikk i bransjen: Det
gjaldt ikke bare husholdningenes
synkende strømforbruk (det var
forholdsvis lett å finne de faktiske
tallene på nettet!), men også påstan-
LITE Å FEIRE: Det gjennomføres i dag en metodisk destruksjon av det palestinske
utdanningssystemet, skriver Hans Ebbing. Disse studentene er har akkurat
avlagt eksamen ved Universitetet i Nablus.
Ethnic Cleansing of Palestine»,
måtte flytte til England for å utøve
sin historiske forskning under
akademisk frihet etter en konflikt
med ledelsen ved Universitetet i
Haifa.
Som Pappé og andre gjentatte
ganger har pekt på, har de fleste
israelske universitetene støttet
okkupasjonen av Palestina og
«De fleste israelske
universiteter
gjennomfører
akademisk boikott»
gjennomfører akademisk boikott av
palestinske universiteter. Og ikke
bare universitetene. Det gjennomfø-
res i dag det John Pilger kaller «en
metodisk destruksjon av det
palestinske utdanningssystemet».
Det foretas tilfeldige stengninger av
den om at Norge hadde for lite
vannkraft til å dekke eget forbruk,
samt begrunnelsen for at det var
nødvendig å bygge ut et gedigent
kabelnett til kontinentet.
Alle miljøvernorganisasjoner, alle
politiske partier, massemedia og hele
bransjen var enige om elendighets-
beskrivelsene: Norge hadde for lite
vannkraft, husholdningene brukte
altfor mye strøm, Norge måtte i
stadig større grad importere kull-
kraft fra kontinentet – og kabelnettet
til EU måtte følgelig bygges ut.
Kablene måtte dessuten finansieres
av norske forbrukere over skattesed-
delen og over strømprisen.
Naturvernforbundets formann Lars
Haltbrekken hevder nå at miljøorga-
nisasjonene er blitt rundlurt i en
årrekke av myndighetene – men er
det egentlig slik? Nei, ikke etter mitt
syn. Myndighetenes eventyrfortel-
linger har vært helt i samsvar med
den ønsketenkningen miljøvernorga-
nisasjonene og partiene har vært
gjennomsyret av, og som har gjort
det så lett for bransjen å fremme sine
usanne budskap.
Ap og Høyre har sittet i førersetet i
ferden mot dagens ville tilstander i
energipolitikken. Men i tillegg
svikter minst to av de andre partiene
kapitalt: SV skulle vel egentlig ha
vært partiet for den minst begunsti-
gede halvdel i samfunnet, men dette
målet er for lengst forduftet: I energi-
og klimapolitikken består SVs
praktiske mål i å eksportere mest
Mandag 18.
FOTO: AFP/SCANPIX
palestinske universiteter. Studen-
tene plages og ydmykes daglig ved
de ulike checkpoints på veg til og fra
lærestedene. Det har forekommet
beskytning og drap av barn på veg
til og fra skolene. Med andre ord:
Det foretas et «akademisk folke-
mord» mot den palestinske, intel-
lektuelle infrastrukturen for at
Palestina aldri skal få opprettet en
selvstendig, moderne og ukorrupt
stat.
Flertallet av norske akademikere er
motstandere – på prinsipielt grunn-
lag – av akademisk boikott av Israel,
men er enten himmelropende
uvitende – eller tier alt for høylydt –
om den faktiske boikott og destruk-
sjon som Israel fører mot palestin-
ske akademiske institusjoner og
skolevesenet. Slik må det gå når den
politiske realiteten drukner i
prinsipper.
Hans Ebbing,
magister i filosofi og SV-medlem
hans.ebbing@bkkfiber.no
mulig strøm, slik at strømprisen kan
flerdobles. Når regjeringen ikke tør å
heve den progressive skattebelast-
ningen i landet, tyr man til det «nest
beste»: Høyere strømpriser, som
særlig rammer de som har minst å
rutte med. Hysteriet om eiendoms-
skatt og pensjonsskatt gjelder
småpenger for folk som sitter relativt
godt i det, mens det planlagte
strømranet av Ola og Kari gjelder
femsifrede beløp.
Men aller verst er Frp: Frp er for lave
strømpriser i ord, men ikke i hand-
ling. Det liberaliserte omsetningssys-
temet for strøm – som importerer de
høye kraftprisene fra kontinentet til
Norge – er som tatt rett ut av Frps
partiprogram. Frp er også tilhenger
av de «grønne sertifikatene» som vill
fordyre strømmen, og Frp har også
foreslått å bygge ut Vefsna med mer,
slik at Statkraft skal kunne ekspor-
tere ytterligere en TWh til EU. Et
konkret Frp-forslag som illustrerer
partiets hulhet, har vært at strømav-
giften burde reduseres. Men strøm-
avgiften er bare på om lag 10 øre per
kWh, og om man halverer den, betyr
det ingenting mot den flerdoblingen
som markedsstyringen av strømmar-
kedet produserer, og som Frp støtter
med stor entusiasme.
Med rapporten fra SIFO kan det
endelig kanskje bli litt mer mobilise-
ring av sunn fornuft?
Odd Handegård,
Tromsø
post@valeforlag.no