Professional Documents
Culture Documents
2010
http://utopiskrealisme.blogspot.com
TIDSSKRIFT
Artikkel i Humanimalia: Hvor vill er egentlig den norske ulven?
BOKHØSTEN
KONGEN PÅ HAUGEN: På innsiden av Brasils narkogjenger
CV (på engelsk)
SPØR FILOSOFEN
Om meg
Morten Tønnessen
3
When I am king
you will be first against the wall
with your opinion
which is of no consequence at all
Bloggarkiv
▼ 2010 (117)
o ▼ desember (12)
o Norge sett fra USA - og Afrika
o Rovdyrforliket innledes - uten løsning i sikte
o En god jul ønskes Utopisk Realismes lesere fra Rio...
o Brasil, O Globo om Lula
o Bilder fra min felttur til Rendalen og Stor-Elvdal...
o Ulvestriden: Visjon 2040
o Nettdebatt i kinesisk avis
o Dette kan DU gjøre for å støtte Wikileaks
o Brunost-aktivismen lenge leve
o Dagens graf III: Rekordkulde og rekordvarme (tempe...
o Dagens graf II: Materielt forbruk per innbygger, i...
o Dagens graf I: BNP og CO2
o
o ► november (13)
o Hemmelige dokumenter fra Kopassus offentliggjøres
o Nomadisk politikk - beretninger om politiske likvi...
o Feilaktig klimaoppslag i NRK
o Nord-Korea på europeisk nivå om 2 år??
o Hva er en sau verdt? - Svar til Bonde- og småbruka...
o "Vil gi ulven plass i Agder" - uncut
o Finanskrisen og globale klimautslipp
o Om folkemengden rundt Aung San Suu Kyi
o Minding Animals-arrangement i Oslo
o Korreksjoner til ulvekronikk (Ny Tid)
o Stoltenberg oppklarer om USAs overvåking:
o Publikasjon om lovlig og ulovlig jakt på ulv
o Dagens figur: Valget i Brasil
o
o ► oktober (12)
o Dagens figur
4
o Kriminalpolitisk seminar
o Ulv, ulv! - Editor's cut
o To ulveartikler på vei - Ny Tid og Aftenposten
o Nature lanserer klimatidsskrift
o Ulv, ulv!
o Sentralbanksjefen: Teknokrat eller korrektiv?
o Undervisning i Antikkens filosofi
o David Abram-tekst i tidsskriftet Biosemiotics
o Bilder og videoer fra Langedrag
o Hvilket er Norges beste universitet?
o Om valget i Brasil
o
o ► september (8)
o Newsweek: FrP "høyreekstremt"; Norge "nytt Hansa"
o Om troen på fire prosent
o Apropos evigheten
o Hvor vill er egentlig ulven?
o Pecha kucha-video
o Pecha Kucha Night Oslo, vol. 15
o Kongen på haugen ute
o Støtte til CASSEs posisjon i.f.t. økonomisk vekst
o
o ► august (8)
o "Kongen på haugen" under utgivelse
o Norsk-estisk festskrift lanseres 16. september
o Norsk antologi om forholdet mellom mennesker og dy...
o Temanummer om natursemiotikk
o BNP: Kina og India allerede svære
o Ulven på Sørlandet
o Forskningens formål
o Ulven på Sørlandet
o
o ► juli (1)
o Støtte til NMF!
o
o ► juni (4)
o Norges klimapanel
o Mest leste dokumenter på Scribs + web stats
o The Schopenhauer Experience music player
o David Rothenberg til konferanse om dyresemiotikk
o
o ► mai (10)
o Apple større enn Microsoft
o Google trends: War (top) and peace (bottom)
o Britiske valgresultater gjennom tidene
o Grønn president i Columbia?
o Estland og euroen
o Sivil ulydighet: En bjørnetjeneste
o Britiske valgresultater (tall her!)
o Kjære Time
o Hydro-oppkjøpet - knapt omtalt i brasilianske medi...
o Det nye Europa-kartet
5
o
o ► april (15)
o Britiske blinkskudd
o Når blir det moro framover
o CV
o Clegg
o Dybdahl på dybt vann?
o Om ukulturen på Sørlandet
o Ingen avgiftskutt!
o BNP: Mitt innspill i The Economist
o Debatt om BNP som mål i The Economist
o Hjernevask: Tilsvar til Einar Øverenget
o Regjeringskrise? Neida
o Om likelønnskutt og bjørnejakt
o Miljøvern og dyrevern
o James Hansens email-liste
o Britiske swingers
o
o ► mars (17)
o Øverenget og den frie vilje
o Strukturasjonalisering: Ikke lønnsomt
o Bjørnevideo
o Bjørnebilder
o Flere ulvevideoer - nå up close
o Ulver i kamp
o Kongen på haugen
o Ulvekyss
o Ulvefôring i Polar Zoo
o Skumle dyr jeg møtte i Polar Zoo
o Ulvevideoer
o Ulvebilder I
o Ulvebilder II
o Verdens beste universiteter - Norge på nivå med Ru...
o Norges folketallsvekst - på verdenssnittet!
o Fremtidens religionskart
o Navngitt sjiraff (Melvin til lykke)
o
o ► februar (5)
o Mer vrøvl om kolonimakten Norge
o Er miljøvernere troverdige kilder?
o REC and Rewind
o Vitsen Svalbard
o Gutta på tur
o
o ► januar (12)
o Krekar-hatet og farene for det norske demokratiet
o Obama og Håpet Som Brast
o Svinehysteri
o "Varmeste noensinne"
o Til Jens: Vekstens pris
o Filosofibransjen
o Google ut av Kina
6
o Deportasjonene fortsetter
o Flytrafikken til himmels
o Nora, Greenpeace, Røkke og Bellona
o Nettside: Nullvekst
o Til Jens: Vekstens pris
► 2009 (135)
o ► desember (9)
o ► november (9)
o ► oktober (8)
o ► september (9)
o ► august (27)
o ► juli (20)
o ► juni (14)
o ► mai (8)
o ► april (12)
o ► mars (8)
o ► februar (6)
o ► januar (5)
► 2008 (40)
o ► desember (2)
o ► november (1)
o ► oktober (4)
o ► september (5)
o ► juli (5)
o ► juni (5)
o ► mai (5)
o ► april (2)
o ► mars (2)
o ► januar (9)
► 2007 (12)
o ► desember (12)
7
Utopiske bruddstykker
Utopisk Realisme 2009
Samtlige blogginnlegg fra 2009 (t.o.m. 20/12)
SemioPhenomenon
Events in Tartu at the occasion of David Abram´s visit
Om fluer og filosofi
Intervju med Arne Næss
Europa i overgangsalderen
Kronikk i Dagbladet
Gandhis matvaner
Vegetarsak
Umwelt ethics
Tidsskriftartikkel om miljøetikk
CrapTV
The Schopenhauer Experience (musikkvideo)
Følgere
homo ludens
2 dager siden
Mine kommentarer til innlegget ´Norge seen from USA´ (et innlegg fra 2007, hvor Norges BNP
sammenstilles med Minnesotas, og andre lands BNP med BNPet til andre amerikanske stater) i Carl
Stoermers blogg, innlogget som SporFilosofen (Twitter-profil):
#$ Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you
an idea of Norway´s might. $#
In nominal terms, Norway - OR Minnesota, for that matter - would cover a third of the continent or
so.
I as well would like to have a look at the actual numbers. Were GDP calculated by PPP, for instance?
Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you an
idea of Norway´s might.
Etiketter: Brasil, brasiliansk politikk, brasiliansk presse, Dilma Rouseff, Lula, O Globo
Bokhandelen på Koppang.
Biblioteket på Koppang (ulven ble stoppet ut i denne posituren, og med byttedyr, fordi kjeven ble
skadet da den ble påkjørt av tog).
Rendalen (Åkrestrømmen).
The article-in-the-making I referred to a month ago, "Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi
Buane" was finished, as a first draft at least, December 3rd (30.000 characters). Samtiden, the
Norwegian general journal, once again responded quickly. They welcome a second, revised version of
14
the text. If the revision goes according to plan (to be submitted early January), the article can
hopefully be published in issue 2 or 3 of 2011.
Contents
* En hybrid forteller
* De to Norger
* Rendalen og verden
* Konspirasjon og kunnskap
* To natursyn
* Nederlagets symboler
* Levende bygder - på trygd
* Sannheten om sau og ulv
* Fra status quo til hva nå?
* Ikke mer skjebnetro!
* Rasjonelt og rasjonelt, fru Blom
* Rikdommens paradokser
* Norge 2040 (Utopi Buane)
---
Den reviderte artikkelen vi bl.a. inneholde en nærmere beskrivelse av utopisk realisme som politisk
retning.
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 22:05 0 kommentarer
Aktulle overskrifter:
'Most nations' oppose peace prize to Liu
Insult of the Nobel peace prize
Interessant er det å ta en titt på kommentarene til førstnevnte, som i skrivende stund teller 317.
Det er skremmende å se hvordan nettet nå snører seg rundt Wikileaks. Bl.a. har PayPal sluttet å ta
imot donasjoner til dem - også VISA skal nå ha avsluttet kundeforholdet til dem. Samtidig har de de
siste dagene måttet bytte server, etter at deres amerikanske tilbyder sa opp avtalen (Wikileaks.com
er dermed stengt - istedet har Wikileaks tatt i bruk Wikileaks mirrors, se Wikileaks.info, etter at også
Wikileaks.org ble tatt av nett...).
Etiketter: avsløringer, Facebook, hemmelighold, PayPal, presse, pressefrihet, Twitter, VISA, Wikileaks,
Wikileaks Mirrors
16
Utopisk realisme, heri opptatt Spør Filosofen, stiller seg med full tyngde bak Facebook-kampanjen
"La G35 leve", som per idag har 49.077 venner. Støtt opp om brunost-aktivismen du også!
Bruk forbrukermakta! Vis at du tar avstand fra TINEs forslag om å fjerne produksjonen av
Gudbrandsdalsost fra Gudbrandsdalen, som har vært ostens vugge siden 1863. Flyttes produksjonen,
forsvinner smaken av Gudbrandsdalen og det blir bare ost igjen.
Etiketter: brunost, G35, Gudbrandsdalen, realisme, Spør Filosofen, Utopisk realisme, utopisme
Akkurat som i fjor vinter sammenfaller norsk rekordkulde med rekordvarme av langt større
utstrekning andre steder på kloden...
Se ellers Adresseavisens oppslag fra oktober om at Forsvarets Spesialkommando siden 2007 har
deltatt i folkerettsopplæring av Kopassus, som del av et menneskerettighetssamarbeid.
- Er det ikke kontroversielt i at norske spesialstyrker øver opp Kopassus, en spesialstyrke med
fryktelig frynsete rykte?
- Vi har fått oppdraget av norske myndigheter og det er opp til dem å vurdere dette, men så
lenge det her er snakk om å gi råd om menneskerettigheter og krigens folkerett, er vår
vurdering at dette bare kan føre til det bedre. Kanskje har vi allerede reddet sivile liv i
Indonesia gjennom dette arbeidet, sier Dag Garshol som er sjef for Forsvarets
spesialkommando.
Ole Johan Moe har en blogg, Nomadisk politikk, som jeg anbefaler Utopisk Realismes lesere å følge
med på. Ole Johan er ellers en av de faste skribentene til Urix.
Etiketter: Democracy now, Indonesia, Kopassus, Obama, USA, utenriksjournalistikk, Vest-Papua, Øst-
Timor
Globale utslipp av CO2 gikk pga. finanskrisen ørlite ned fra 2008 - men mindre enn ventet, jf. min
post i Utopisk Realisme, som viser til en fersk nyhetsmelding fra AFP.
Det NRK mener å vise til, er at "konsentrasjonen av klimagassutslipp i atmosfæren har nådd
rekordhøyder" (som det står i selve artikkelteksten). Men det er en annen sak. Saken er jo den at
globale utslipp må kuttes 50-80% for at konsentrasjonen av bl.a. CO2 skal stabiliseres, dvs. slutte å
øke (og på litt sikt gå noe ned). Ett fattig års lille nedgang i CO2-utslipp fører ikke til lavere CO2-
konsentrasjon i atmosfæren. I 2009 slapp vi ut 98,7% av hva vi slapp ut i 2008, og >100% av hva vi
gjorde i samtlige foregående år.
En korrekt overskrift kunne lyde "Ny rekordkonsentrasjon av klimagasser i 2009", eller "Nye
rekordnivåer for klimagasser i 2009".
***
NRK har nå, etter å ha blitt gjort oppmerksom på posten i Utopisk Realisme, rettet overskriften til
"Konsentrasjonen av klimagasser har aldri vært høyere". Også ingressen er korrigert.
Jeg er all for å balansere vårt inntrykk av Nord-Korea - men da må man i det minste holde seg til
fakta.
20
- Siden 1995 har «militæret først-politikken» opphørt, nå er det økonomien først. I 2012 kan Nord-
Korea konkurrere med en del europeiske land i velferd, da er programmet «Kampanje for folks
velferd» ferdig. Det tror jeg de vil kunne klare.
Til og med Wikipedia "vet" hvor lavt Nord-Korea ligger i BNP. I valutakurs-verdi rangerer landet som
nr. 154, med en BNP på 1900 USD per innbygger. Noen europeiske land i nærheten? Joda, i Moldova,
Europas fattigste land, er BNP kun 400 USD høyere. Neste europeiske land - Albania og Bosnia og
Herzegovina - finner vi femti plasser lenger opp. For å komme opp på deres velstandsnivå må Nord-
Koreas BNP per innbygger mer enn tredobles. Klarer Nord-Korea å komme opp i Kinas vekst-tempo
på ca. 10 % årlig vil det ta TOLV år å nå opp på det nivået. Altså på nivå med Europas nest-fattigste
land.
Men disse tallene stoler vel ikke Bjørnar Simensen på? De er nemlig anslag fra USA (og - NB - basert
på tidligere anslag til den troverdige økonomen Angus Maddison). Spørsmålet er om det finnes bedre
tall å vise til, fra regimet selv? Vis meg dem gjerne.
" - Tross subsidier er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større
gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han."
Fossen sier til Fevennen at i de sauemiljøene han kjenner til i Agder-fylkene har ikke bruksstørrelsen
økt nevneverdig på 25 år. Blar vi én side tilbake i samme avis finner vi tall på utviklingen de siste ti år i
rubrikken "Færre gårdsbruk". Der fremgår det at i perioden 2000-2009 "er antall gårdsverk med sau
[i Vest-Agder] redusert fra 790 til 432, og antall vinterfôret sau redusert fra 30.499 til 23.045." Det vil
si en endring fra 39 sau/bonde i 2000 til 53 sau/bonde i 2009.
Ved hjelp av Statistisk Sentralbyrå kan vi lett se på tallene lenger tilbake. Der ser vi f.eks. at antall
driftsenheter med 1-19 sau både i Vest-Agder og Aust-Agder ble nesten halvert i tiåret 1989-1999,
mens antall driftsenheter med mer enn 40 sau ble nesten fordoblet i Vest og økte med rundt 40% i
Aust. Tendensen de siste 20 årene er med andre ord klar, også her på Sørlandet.
Til denne historien hører det også med at en sauebonde med såpass få dyr som det er snakk om her
selvsagt ikke kan ha sau som hovednæring. Det betyr også at han/hun ikke er i stand til å vie seg fullt
og helt til sine kanskje 50 (vinterfõra) sauer. 50 sauer levert til slakteri gir en inntekt etter slaktevekta
21
på rundt 35.000 kroner. La oss for eksempelets skyld si at alt dette ble rent overskudd (underforstått:
at overføringer dekker utgiftene). La oss videre si at sauebonden inkludert annen næring og inntekt
har en netto årsinntekt på 245.000 kroner. Det betyr da at saueholdet står for 1/7 av årsinntekten.
Noe som skulle tilsi 5-10 timer per uke til sauehold (dersom vi antar at bonden arbeider 35-70 timer
per uke), om vi ser året under ett.
Er dét gode rammevilkår for å passe på sauen på utmarksbeite om sommeren (eller leie inn noen til å
gjøre det)?
Naturligvis ikke. Problemet jeg viser til er et resultat av a) velferdsutviklingen (herunder stadig høyere
lønn i alle yrkesgrupper) og b) stadig lavere matpriser. Bonden presses til å pumpe opp volumet, og
det blir ikke økonomi i det oppsynet med sauene som vi egentlig burde hatt. La oss derfor få en
grunnleggende debatt om utviklingen i norsk landbruk! Er vi f.eks. villige til å betale dobbelt så mye
som i dag for sauekjøtt, dersom det kan gi oss råd til å passe ordentlig på sauene våre?
Forsker Morten Tønnessen mener ulven, også den på Sørlandet, har blitt syndebukken for en feilslått
norsk landbrukspolitikk.
Før helga skrev Fædrelandsvennen om de 506 sørlandsjegerne som hadde meldt sin interesse
for den forestående ulvejakta over nesten hele Agder. Forsker Morten Tønnessen levner ulven
små sjanser i vinter – hvis den velger å bli. Det beklager han:
- På Sørlandet følger reaksjonene på ulven det typiske mønsteret. Egentlig er et stort flertall
av befolkningen tilhengere av ulv i norsk natur, bare den ikke er «hos oss», sier han.
Han utfordrer gjerne de over 500 potensielle ulvejegerne i Agder-fylkene med et spørsmål:
22
- Hvis dere ikke kan akseptere én enslig i ulv i Agder - hvor i landet mener dere ulven da skal
være, spør Tønnessen.
RENDALEN-BESØK. Nylig var han på feltbesøk i Rendalen i Hedmark, kommunen der over
halvparten av de lovlig felte ulvene er skutt. Dette er like utenfor det nasjonale
forvaltningsområdet for ynglende ulv.
- Det er naturlig for ulven å migrere og spre seg. Ulvesonen i Norge er svært liten. Selv om
ulven på Sørlandet skytes i vinter, må vi regne med det kommer nye emigranter hit i
framtiden, sier han.
At lokale sauebønder reagerer når de mister dyr, har Tønnessen stor forståelse for.
- Ulven tar gjerne mange sauer av gangen. Ofte tillegges bonden skyld for å ikke ha passet på
dyrene. Bøndene blir urettferdig behandlet, det går jeg med på, sier han.
- Den har blitt til syndebukken for det mange i bygdenorge mener går feil vei: nedgang i
sauenæringen, fraflytting og forlatte gårder, hevder han.
- Tross subsidier, er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig
større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren,
mener han.
Morten Tønnessen vet han står laglig til for hogg som «bygutt», men presiserer at han vokste
opp på bygda. Som Åmli-gutt kjente han selv på frykten for den svært omtalte Vegårshei-
ulven. Den har han i dag tilbakelagt.
- Det beste argumentet mitt for å beholde ulven her, er at økosystemet vårt ikke er komplett
uten de store rovdyrene, tilføyer han.
tarald.aas@fvn.no - 38 27 17 42 -Fædrelandsvennen
Kina: +8%
India: +6,2%
Utviklingen ledet til at Kina (24% av globale utslipp) sprang ytterligere fra USA (17%) som klodens
største CO2-utslipper.
Totalt sett på planeten Jorda ble utfallet at de globale CO2-utslippene falt med 1,3% fra
rekordutslippsåret 2008 til 2009 - i det første året siden andre verdenskrig hvor man (muligens)
opplevde redusert globalt BNP år-til-år.
Og i år ventes de globale utslippene å peke oppover igjen. Moral: Det er en tydelig sammenheng
mellom økonomisk vekst og vekst i CO2-utslipp - men skal vi løse klimakrisen på den måten må vi se
kraftig redusert BNP. Og for de som synes at dét høres naivt eller bakstreversk ut, så skal en huske at
et mangedoblet BNP 50-100 år inn i fremtiden - som er mainstream-scenariet - vil gjøre oppgaven
vanskeligere jo høyere vekst vi har. Mer om det i The future of growth.
Etiketter: 2009, CO2, eksponensiell vekst, finanskrise, Kina, klimascenarier, klimautslipp, USA,
økonomisk krise, økonomisk vekst
La meg først gjøre det klart at det selvsagt ER en stor begivenhet at det noble mennesket Aung San
Suu Kyi løslates (her og nå) - ikke minst som del av et politisk drama hvor partiet hennes, som vant
ved sist valg, ikke har blitt tillatt å stille, men hvor hennes løslatelse like etter valget ble annonsert i
god tid før valget. Jeg har all sympati med henne som person og politisk skikkelse.
Men en folkemengde på 1.000 mennesker er ikke særlig imponerende. Femten ganger så mange
demonstrerte for et par uker siden til støtte for lokalsykehuset i Arendal. Tusen ganger så mange har
nylig demonstrert for sine pensjonsrettigheter i Frankrike.
24
Mediene burde derfor kanskje heller spørre seg hvorfor SÅ FÅ som 1.000 personer har samlet seg
ved Aung San Syu Kyis løslatelse. Frykt for represalier er selvsagt én mulighet - en annen, som det
hadde vært av stor interesse å undersøke nærmere, er at mange i Burma har glemt henne, eller lagt
henne bak seg. Har militærdiktaturet lykkes i å sette henne ut av spill som politisk aktør? Dét er det
store spørsmålet som mediene BURDE fokusere på.
PS: Wikipedia gjengir ikke valgresultatene fra det nylige, overkontrollerte valget, men kun
valgresultatene fra det siste frie valget, i 1990 (da Aung San Suu Kyis parti fikk 59% av stemmene).
Greit nok - men jeg er fortsatt nysgjerrig på tallene også fra regimets siste valg... Tips, anyone?
***
Nå har jeg også sjekket med CIA World Factbook - heller ikke de gjengir resultatene fra det nylige
valget, selv om det kanskje kommer:
elections: last held on 27 May 1990, but the regime never allowed the Assembly to convene (next to
be held on 7 November 2010)
election results: percent of vote by party - NA; seats by party - NLD 392 (opposition), SNLD 23
(opposition), NUP 10 (pro-government), other 60
Etiketter: Arendal, Aung San Suu Kyi, Burma, demokrati, demonstrasjon, folkemengde, Frankrike,
valg, Wikipedia
Plans for the Oslo event in the Utrecht pre-conference lecture series of Minding Animals
International is progressing. Today I talked by phone for the first time with Rhys Evans of the Equine
Research Network and The Norwegian University College for Agriculture and Rural Development. The
two are us are for now the only members of the organizing team. We are currently writing a memo
with some initial decision points concerning the one-day event, which will take place Tuesday
October 25th 2011 and involve plenary speeches, round table discussions (on human-horse and
human-wolf relations) and group work. The overall theme for the event will be "shared worlds".
In the meantime, Minding Animals International has gone public with a list of cities where pre-
conference events are being planned or considered.
25
Minding Animals International is proud to announce that several events are being planned before the next
Minding Animals Conference.
Events are at various stages of development, and workshops, lectures, exhibitions or seminars in at least Abu
Dhabi, Brisbane, Cape Town, Christchurch, Delhi, London (x2), New York, Oslo, Rennes, San Francisco, Sydney
(x2), Wollongong, Uppsala and Utrecht, are now being considered.
The First Pre-conference Event is an expert meeting scheduled for Utrecht on 29 and 30 November, 2010,
followed by a Second Event in Sydney on 3 December, 2010, a public lecture by Professor Marc Bekoff.
Etiketter: dyr, dyreetikk, dyrevern, hest, konferanse, Minding Animals International, ulv
1. I kronikken viser jeg i en oppramsing av menneskelige gjenstander i ulvens verden til øremerker av
plast. Slike var i bruk tidligere, men man gikk for flere år siden over til chips i stedet, pga. et par
tilfeller med skader ved bruk av øremerker. Chip'en plasseres i den tykke nakkehuden, og brukes
gjennom elektronisk avlesing på nært hold til individuell identifisering av ulvene.
2. Jeg ønsket også å presisere at prøver av hud og hår, avføring og blod typisk innhentes ved
fangsthendelser hvor ulven uansett (re-)merkes.
3. Endelig var jeg upresis i omtalen av utspillet til Rendalens ordfører (som forøvrig heter Norvald
Illevold). Det omtalte utspillet fant sted i 2008, ikke 2009, og han foreslo ikke at "hele flokken"
(Osdalsflokken) skulle merkes, men både hannen og hunnen i lederparet. Begge to var forøvrig en tid
merket, men ved re-merkingen i vinter ble hunnen unntatt for ny merking, siden hun hadde
sliteskader på hals/nakke pga. halsbåndet hun hadde båret. Illevolds utspill innebar ellers også en
rekke andre betingelser, både når det gjelder fellingstillatelser (på gaupe) og fremtidig "ulvefrihet",
og økonomisk støtte til forebyggende tiltak og næringsutvikling i Rendalen.
Ja da så.
I have just found out that my article "The legality and ethical legitimacy of wolf hunting in
Scandinavia" has just been published in the Research seminar report 52 (pp 65-72) of the
Scandinavian Council for Criminology. Publication date is (approximately) October.
It is one of six papers in the section "Økologisk kriminalitet" (Ecological crime), along with papers by
Guri Larsen, Sigurd S. Dybing, Rune Ellefsen, Nicolay B. Johansen ("The problem with green
criminology") and Per-Anders Svärd.
Contents:
* Intro
* From extermination campaigns to coservation policies
* Perception and symbolism
* Hunting ethics
* Concluding observations
Kriminalpolitisk seminar
Detaljene er nå på plass - og på nett - for mitt foredrag i Kriminalpolitisk seminar 11. november, med
tema "Ulovlig jakt på ulv". Kommentator blir professor emeritus Nils Christie.
Til tross for at ulveforskere har anslått at ulovlig jakt står for halvparten av den sannsynlighet en
norsk eller svensk ulv har for å dø hvert enkelt år, er det vanskelig å fastslå det nøyaktige omfanget
av denne typen faunakriminalitet.
Svært få saker har endt i rettssystemet. I innledningen vil Tønnessen se nærmere på illegale
ulvejegeres virkelighetsforståelse og kunnskapssyn, og analysere ulovlig jakt på ulv som politisk
aksjonsform.
Hvordan kan vi tenke oss at jegerne selv gir et etisk forsvar for hva de gjør? I denne sammenhengen
vil han særlig sammenligne ulovlig ulvejakt med miljøverneres bruk av sivil ulydighet og
økosabotasje.
Etiketter: 11. november, Kriminalpolitisk seminar, kriminologi, ulovlig jakt, ulv, ulveforvaltning
Ulv, ulv!
Aftenposten fortjener ros for å ta opp det ømfintlige spørsmålet om hvor stor andel av de innmeldte
tapene av sau til rovdyr som er reelle. 140 millioner kroner per år hadde vært en grei pris å betale,
hadde det bare ført til aksept for rovdyr i norsk natur. Problemet er at dagens ordning bare fyrer opp
under misnøyen.
Leder i Norges Bondelag Nils Bjørke kan ikke forstå hvordan det kan jukses med tapstall. Tillat meg å
forklare: Ordningens matematikk er enkel – rovdyrene beskyldes for tap av enhver sau som ikke
kommer til rette. Bonden fritas dermed i realiteten for ansvaret for sine dyr.
Det mest sigende med Aftenpostens oppslag er imidlertid det følgende: Ulv på forsiden, ulv brettet
ut inne i avisen. Ikke et ord om at ulven faktisk er det av våre rovdyr som tar færrest sau. Slik
reproduserer avisen den feilaktige forestillingen om ulven som det typiske rovdyret, og som sauens
nemesis.
PS: At ulven uler mot månen, det er noe vi ser mest av i menneskers fortellinger. Bare i eventyret er
det alltid fullmåne.
29
Morten Tønnessen
PhD-student i semiotikk, Universitetet i Tartu
I dag har jeg dessuten fullført kronikken "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv", som kommer på
trykk i Ny Tid til fredag (en tekst med ulvens grad av villskap som gjennomgående tema).
Innhold:
* Intro
* Ulvetider
* Sky, men skutt
* Menneskelige gjenstander i ulvens verden
* Ulven og dens følgesvenner
* Om rovviltforvaltningens fremtid
Første nummer av det nye Nature-tidsskriftet er ventet i april til neste år.
Ulv, ulv!
Det er tittelen på et debattinnlegg jeg nå nettopp har skrevet og sendt til Aftenposten, som tilsvar til
dagens hovedoppslag "Spiser rovdyrene for 136 millioner?" (illustrert av en ulv som uler mot en full
måne).
Etiketter: eventyr, fullmåne, myter, semiotikk, smaken av ulv, ulv ulv, ulveforvaltning
Så vidt jeg kan se uttaler Olsen seg fullstendig konformt og i tråd med gjeldende valuta, så å si. Ved å
understreke at Norge ikke bytter pengepolitikk bare fordi vi bytter sentralbanksjef, undervurderer
han i bunn og grunn det ansvaret som følger med stillingen. Norge har i dag en rekke regjerings-
utpekte posisjoner som spiller en rolle som aktivt korrektiv i offentligheten innen politisk debatt og
politikk-utvikling. Olsen på sin side ser ikke ut til å spille kritiske spørsmål til de overordnede målene
for norsk økonomisk politikk - å sikre "økt velstand" gjennom en stabiliserende pengepolitikk. Det
bestemmende for pengepolitikken, uttalte Olsen i dag, er ikke hvem som sitter i stolen som
sentralbanksjef, men utviklingen internasjonalt.
Det blir for passivt. Hadde jeg stilt som kandidat til stillingen som sentralbanksjef, ville jeg spilt inn til
regjering og Finansdepartement at det overordnede målet for norsk pengepolitikk burde være å
stabilisere norsk velstand på dagens nivå eller (fortrinnsvis) lavere. Norge og kloden er tjent med -
om ikke annet - en lavere vekstrate, jf. min tidsskriftartikkel The Statistician's Guide to Utopia: The
Future of Growth.
Etiketter: korrektiv, Norges Bank, sentralbanksjef, teknokrat, økonomisk vekst, Øystein Olsen
Today I was asked to step in as a philosophy lecturer at the University of Agder, as responsible for the
second half of their course "Antikkens filosofi" (Philosophy in Antiquity). I will start teaching this next
31
Thursday - when week 42-46 has passed I'll have given five 3-hour classes (15 hours of teaching,
seminar-style).
The topic matter of these classes/seminars will be the following three texts:
* Plato's The Republic - book 1 (Norwegian: Staten)
* Aristotle's Nicomachean Ethics (Norwegian: Den nikomakiske etikk)
* Augustine's On free choice of the will [De libero arbitrio] (Norwegian: Om den frie vilje)
David Abram's 'The discourse of the birds' is now available on the webpage of the journal
Biosemiotics (full access for subscribers only - alternatively, you can pay 34 Euro to get access to the
electronic article. Cheapest subscription rate is 35 Euro, for members of International Society for
Biosemiotic Studies). The article is a slightly altered version of a book chapter from Abram's new
book Becoming Animal: An Earthly Cosmology, which is currently the bestselling book at Amazon
within 'phenomenology' and 'epistemology'.
Abstract:
Modern humans spend much of their time deploying a very rarefied form of intelligence,
manipulating abstract symbols while their muscled body is mostly inert. Other animals, in a constant
and largely unmediated relation with their earthly surroundings, think with the whole of their bodies.
This kind of distributed sentience, this intelligence in the limbs, is especially keen in the case of birds
of flight. Unlike most creatures of the ground, who must traverse an opaque surface of only two-plus
dimensions as we make our way through the world, a soaring bird continually adjusts minute muscles
in its wings to navigate an omnidimensional plenum of currents and interference patterns that alter
from moment to moment. Flight itself may usefully be considered as a kind of thinking—as a sort of
gliding within the mind. Moreover, since birds are commonly the most mobile inhabitants of any
woodland, able to fly over and scan numerous events occurring on the ground, their varied
utterances provide a crucial source of information for many other animals. This paper, written as a
philosophic essay, explores avian cognition from a phenomenological standpoint. It then reflects
upon the vocalizations of birds—noting the major role that such avian calls, cries, and songs have
played in the development of human culture.
32
Keywords
Abram's article is part of the special issue 'Semiotics of Perception', which I am guest-editing along
with Kati Lindström. The print edition is due for publication in December, as Biosemiotics 3(3).
Etiketter: David Abram, miljøfilosofi, The spell of the sensuous, Utopian Realism, økofenomenologi
I den engelskspråklige bloggen min, Utopian Realism, har jeg nå lastet opp endel bilder fra
forskningsbesøket mitt på Langedrag.
Se også posten Wolf videos... (her er det noen snapshots i tillegg), hvor jeg linker til fire videoer
opplastet til MrMortenTonnessen's channel i YouTube.
Etiketter: dyrebilder, dyrevideoer, Langedrag, sosialisert ulv, ulv i fangenskap, Utopian Realism,
YouTube
33
Tidlig i september kunne UiO melde at de var rangert som nr. 100 i verden. Det var opp én plass på
Quacquarelli Symonds Top University Ranking, som ifølge UiO "har skilt lag med rangeringen til Times
Higher Education og (i stor grad bruker) den samme metoden som Times har brukt tidligere." Times
nye måling, meldte UiO, "kommer i løpet av september og imøteses med forventning av akademia
som en kvalitativt bedre måling." På denne rangeringen klatret forøvrig University of Cambridge forbi
Harvard i år. Universitetet i Bergen var rangert som nr. 133, opp 11 plasser. NTNU rangeres her som
nr. 237, opp 33 plasser; Universitetet i Tromsø som nr. 293, opp 8 plasser. Ingen av de nye norske
universitetene (UiS, UiA, UMB) er med på topp 500.
Så kom altså rangeringen til THE, med UiB som eneste norske representant. Større var sjokket da THE
etter å ha vurdert UiOs rette rangering plasserte Norges akademiske høyborg på en 186. plass (se
"Editor's note", etter topp 200-lista). Det svarer bare så vidt til en plassering blant de 80 beste
universitetene i Europa. UiB gasset seg da under overskriften UiB best i Norge.
- Jeg gratulerer UiO med plassen på topp 200 listen over verdens fremste universiteter. Det er
viktig for landet at vi har flere universiteter i internasjonal verdensklasse, sier rektor ved
Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.
UiO på sin side hadde siden de meldte at THEs måling ble imøtesett som en kvalitativt bedre måling
mistet all respekt for denne rangeringen - se Ingen tillit til Times-rangering. Rektor Ole Petter
Ottersen mener det ikke henger på greip.
Forklaringa me har fått er ikkje god nok og tala heng ikkje på greip. I fjor hamna UiO på 100. plass,
medan me i år hamnar på 186. plass. Dette aksepterer me ikkje for me har mista all tillit til
målemetoden til Times Higher Education.
– Er det eigentleg så viktig å få ei god plassering på desse rangeringane? spurte Uniforums journalist
nå.
PS: UiB melder at Norge på THE-rankingen har ytterligere to universiteter på de neste 100 plassene,
nemlig Universitetet i Tromsø på 227. plass og NTNU på 273. plass. - På Shanghai-rankingen kommer
UiO klart bedre ut enn UiB (65. plass vs. 200.-300. plass).
/
34
Etiketter: ranking, THE, Times Higher Education, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, verdens
beste universiteter
Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann,
en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT
(Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot
høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av
stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).
Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av
som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun
ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om
henne norsk Wikipedia.
Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes
kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt
fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes
kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går
fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.
Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg.
Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to
tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike
koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte
partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det
svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke
først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.
Etiketter: Brasil, Cabral, De grønne, Dilma Rousseff, Gabeira, José Serra, Lula, Marina Silva, Partido
verde, PT
Det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek har i denne ukas nummer to oppslag som (blant andre
land) omhandler Norge. Likevel later ingen trykte norske medier til å ha omtalt oppslagene
(oppslagene har ligget på Newsweeks nettside i henholdsvis tre og fem dager).
Hovedoppslaget denne uken har overskriften "Europe's new extreme: Sarkozy and the rise of the
hard right". Inni bladet har saken tittelen "Rise of the right". Her heter det blant annet (min
oversettelse):
"For et tiår siden var ekstremist-politikk begrenset til ytterkantene og gateprotester. Når har
den meldt seg som en parlamentarisk makt og begynt å forandre hvordan partier handler og
snakker."
Her kunne man i norsk sammenheng drøfte hvordan asylinstituttet har kommet under press som en
følge av Fremskrittspartiets momentum i innvandringspolitikken (jf. Storbergets språkbruk og
"resolutte" holdning i.f.t. å begrense "asylstrømmen").
Velgernes oppslutning om det ekstreme høyre i Europa kan ikke lenger nedtones som et
marginalt, land-spesifikt fenomen. Verdens største demokratiske region gir nå grobunn for
høyreekstrem politikk. De nyeste valgresultatene ga 11,9 prosent i Frankrike (Front National);
8,3 prosent i Italia (Lega Nord), 15,5 prosent i Nederland (Geert Wilders's Frihetspartiet);
28,9 prosent i Sveits (Sveitsisk folkeparti); 16,7 prosent i Ungarn (Jobblik); og 22,9 prosent i
Norge (Fremskrittspartiet). (...) Parlamentssetenes fall i ekstremistenes hender representerer
den største rystelsen i europeisk politikk siden kommunismen forsvant."
Det andre oppslaget som omhandler Norge bærer tittelen ”The New World Order”, og deler verden
inn i 19 grupper, inkludert ”City-States”, ”Liberalistas”, ”Bolivarian republics” og ”Lucky countries”.
36
Her er Norge sammen med Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige plassert i gruppa ”New
Hansa”.
”Dagens utvidede liste av Hansa-stater deler germanske kulturelle røtter, og de har funnet sin
nisje i å selge kostbare varer til utviklede land, samt til blomstrende markeder i Russland,
Kina og India. De er vidgjetne for sine generøse velferdssystemer, men de fleste av disse
landene har de siste årene liberalisert økonomien. De utgjør seks av de åtte høyest rangerte
landene på Legatums velferdsindeks (...)”
Et gratis tips til Norges medier: Det skulle være fullt mulig å lage en link mellom de to Newsweek-
oppslagene - førstnevnte handler om fremveksten av høyreekstreme partier i Europa, sistnevnte om
at verden i stigende grad blir organisert utfra "stammetilhørighet" - etnisitet, religion osv...
PS: Dette er ikke første gang jeg etterlyser norske mediers respons på kontroversiell Norges-omtale i
Newsweek - jf. Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?
Riktignok har finansmarkedene i Oljefondets tid vært turbulente, og Oljefondet har tapt stort på først
kun å satse på de allerede rike. Men på sikt avhenger fondet, og fondets avkastning, av veksten i
verdensøkonomien. Hva slags fremtidsutsikter har den, på virkelig lang sikt? Som jeg har vist i
tidsskriftartikkelen ”The Statistician’s Guide to Utopia: The Future of Growth” er det urimelig å
forvente at en vekstrate tilsvarende den skyhøye veksten fra den første etterkrigstiden – og fra de ti
første årene av dette årtusen – skal vare særlig lenge. Lenger utover i det 21. århundre blir det mer
og mer sannsynlig at vekstraten blir lavere. Det bør den faktisk bli, dersom man ønsker at vekst skal
være mulig på lang sikt.
Som OECD-økonomen Angus Maddison har demonstrert, har vekstraten til den globale økonomien
historisk sett vært langt lavere. Med unntak av unntaksperiodene nevnt foran har BNP per capita
37
siden 1820 vokst med mellom en halv og halvannen prosent årlig på globalt plan. Oljefondets
avkastning hviler også på andre faktorer, som forholdstallet mellom kapitalisering og BNP, men
konklusjonen er likevel klar: Å gå ut fra en lavere vekstrate er tryggere.
Oljefondet er konstruert for å vare evig, melder Aftenposten 21. september. Om ti år er vi kanskje
alle oljemillionærer, med seks billioner på bok, får vi høre (i dag har vi jo bare stakkarslige tre
billioner). Som vanlig rapporteres økonomiske prognoser – gode eller dårlige – som ensbetydende
med nordmenns fremtidsutsikter. Slik har det blitt, etter at Oljefondet gjorde oss alle til
aksjespekulanter og dermed obligatorisk delaktige i den nå grenseløse verdenskapitalismen. Men er
det virkelig rimelig at vi skal holde oss med et fond med nær én prosent av verdens samlede
aksjebeholdning kun for å sikre pensjonen og velferden til en promille av verdens befolkning? For
evigheten? Jeg bare spør.
Abstract:
The topic of wildness is a matter of ongoing debate in the wildlife management community.
In this essay it is related to questions of shyness and actual human interference (especially on
the management side). The well-documented case of the Scandinavian wolf population
suggests that shyness is not a sufficient criterion for wildness. For all the wolf knows, it is still
a wild animal – and it still behaves like one. But are we justified in claiming that a (more or
less) free-ranging wolf is truly wild, simply because it does not know that it is being
thoroughly managed? The article introduces this theme and the case at hand, covering wolf
mortality, human artifacts in the life-world of wolves, and captures. The long-term goal of
wildlife conservation, the author proposes, should be to restore the independent viability of
wildlife. Wildness, in short, has to go beyond appearances. In a closing note, Arne Næss’
philosophy of wolf policies is critically evaluated.
Etiketter: Arne Næss, dypøkologi, norsk rovdyrforvaltning, SKANDULV, ulv, ulveforvaltning, vill, villhet
Etiketter: filosof, filosofibransjen, Pecha Kucha, Pecha Kucha Night Oslo, Spør Filosofen
Etiketter: 20x20, filosofibransjen, Pecha Kucha, Pecha Kucha Night Oslo, Powerpoint, Spør Filosofen
Løp og kjøp!
Etiketter: Brasil, gjenger, kongen på haugen, Livro forlag, narkogjenger, narkotikatrafikk, oversetter
2004. Blant prominente undertegnere finner vi Jane Goodall, David Mech, Vandana Shiva og E.O.
Wilson (full liste - inkludert kriminologen Guri Larsen, som signerte for noen dager siden - her).
Whereas:
1) Economic growth, as defined in standard economics textbooks, is an increase in the
production and consumption of goods and services, and;
2) Economic growth occurs when there is an increase in the multiplied product of population
and per capita consumption, and;
4) Economic growth is often and generally indicated by increasing real gross domestic
product (GDP) or real gross national product (GNP), and;
5) Economic growth has been a primary, perennial goal of many societies and most
governments, and;
6) Based upon established principles of physics and ecology, there is a limit to economic
growth, and;
7) There is increasing evidence that global economic growth is having negative effects on
long-term ecological and economic welfare…
2) There is a fundamental conflict between economic growth and the ecological services
underpinning the human economy (for example, pollination, decomposition, climate
regulation), and;
3) Technological progress has had many positive and negative ecological and economic
effects and may not be depended on to reconcile the conflict between economic growth and
long-term ecological and economic welfare, and;
5) A steady state economy (that is, an economy with a relatively stable, mildly fluctuating
product of population and per capita consumption) is a viable alternative to a growing
economy and has become a more appropriate goal in large, wealthy economies, and;
6) The long-run sustainability of a steady state economy requires its establishment at a size
small enough to avoid the breaching of reduced ecological and economic capacity during
expected or unexpected supply shocks such as droughts and energy shortages, and;
7) A steady state economy does not preclude economic development, a dynamic, qualitative
process in which different technologies may be employed and the relative prominence of
44
8) Upon establishing a steady state economy, it would be advisable for wealthy nations to
assist other nations in moving from the goal of economic growth to the goal of a steady state
economy, beginning with those nations currently enjoying high levels of per capita
consumption, and;
9) For many nations with widespread poverty, increasing per capita consumption (or,
alternatively, more equitable distributions of wealth) remains an appropriate goal.
Kongen på haugen er en eksplosiv dokumentar som tar leseren med på en reise til
skyggesiden av et Brasil der forskjellene mellom fattig og rik er enorme, og der det drepes
flere mennesker med skytevåpen enn i noe annet land i verden. Et gjennomkorrupt politivesen
bidrar til de høye drapstallene med sin skyt-først-spør-etterpå-taktikk.
Med mot og pågangsmot reiste de to musikerne MV Bill og Celso Athayde landet rundt for å
snakke med guttunger som er med i narkogjengene i fattigstrøkene i Brasil. Forfatterne fikk
adgang til en underverden få kjenner, og fulgte disse ungdommene over flere år. Da reisen var
over, var 16 av de 17 guttene som intervjues i boka døde – drept i skuddvekslinger med
politiet, oppgjør med rivaliserende gjenger eller av sine egne ”venner”.
Boka skapte heftig debatt da den kom ut i Brasil – politiet tok sterk avstand fra den, mens
menneskerettighetsorganisasjoner fremhevet den som et viktig dokument på de brutale
livsbetingelsene til landets fattige.
45
Her møter leseren det samme miljøet som skildres i filmer som ”City of God” og ”Tropa de
elite” – forskjellen er at dette ikke er fiksjon.
Jubileumsboka til Norsk-estisk forening, "Estland og Norge i fortid og nåtid - Norsk-estisk forening 25
år" lanseres 16. september, melder foreningen.
Der har jeg en to-siders sak skrevet sammen med Dinda L. Gorlée, "Da Lotman og
semiotikken kom til Norge".
Cf. previous notes about this book project, with Guri Larsen, Ragnhild Sollund and myself as
prospective editors (idea conceived of after criminology seminar - see also Academic news in brief IX
pt. 4).
We are still discussing the work title, but have agreed on most other features. These days we start
inviting contributors (the collection - which will be in Norwegian - is invitation-only).
In the process we have developed a 1p invitation letter, a 2p book project description, and a highly
secret 3p 'innholdsdisposisjon' with drafts of contents.
/
46
Forholdet mellom mennesker og dyr er sentralt for forståelsen av såvel kultur som natur – og
ikke minst for forståelsen av vår tids eskalerende miljøkrise. Det er et tema som på grunn av
sine etiske dimensjoner er gjenstand for økende interesse og debatt – også i Norge, som i
denne sammenhengen har kommet ganske kort i den intellektuelle diskursen. Etiske spørsmål
i forlengelsen av menneskets bruk av natur og dyr har fått økt økt interesse de siste årene,
både innen ulike fag og i den offentlige debatt. Likevel er gjensidig avhengighet mellom
miljø, dyr og mennesker lite belyst. Arten mennesket og andre arter er ikke bare beslektet,
men er i dagens samfunn gjensidig avhengig av hverandre på en historisk unik måte. Mens det
på den ene siden er et trivielt faktum at mennesket bare kan overleve som del av en større
natur, har vi særlig de siste århundrene også gjort utallige dyrearter stadig mer avhengige av
oss. Det moderne mennesket har innarbeidet en instrumentell (nytteorientert) tilnærming til
andre dyr. Dyr utnyttes i dag på utallige måter: til mat, sko og klær, i underholdning, som
arbeidsdyr, forsøksdyr, kjæledyr og så videre. Først de siste par generasjonene har det i vår
kultur blitt vanlig å snakke om at dyr kan ha egenverdi uavhengig av nytteverdi. Dagens
offisielle politikk for vern av biologisk mangfold sliter med eldgamle forestillinger om et
nødvendig fiendskap mellom bonde-/menneskesamfunnet og utemmet natur. Så dypt sitter
dette natursynet at vernetilhengere og dyrevernere av mange automatisk slås i hardtkorn med
menneskefiender.
Temanummer om natursemiotikk
HORTUS SEMIOTICUS (no. 6)
SPECIAL ISSUE ON THE SEMIOTICS OF NATURE
Guest editors: Riin Magnus, Nelly Mäekivi and Morten Tønnessen
Dear readers,
We are delighted to announce that the journal Hortus Semioticus has now published a special issue
on the semiotics of nature. All together with 7 papers, a foreword, an interview, Meditationes
Semioticae and 2 overview articles, this issue is almost exclusively in English. The papers of
contributing MA and PhD students are all original papers written within a scientific framework which
encapsuls the topics of meaning, value, communication, signification, representation, and cognition
in and of nature.
1) Nelly Mäekivi, Riin Magnus and Morten Tønnessen: Editors foreword to the Special Issue Semiotics
of Nature
2) Remo Gramigna: Augustine’s legacy for the history of zoosemiotics
3) John Haglund and Johan Blomberg: The meaning-sharing network
4) Silver Rattasepp: The idea of the extended organism in the 20th century history of ideas
5) Sara Cannizzaro: On form, function and meaning: working out the foundations of biosemiotics
6) Svitlana Biedarieva: Reflections in the Umwelten
7) Arlene Tucker: A metaphor is a metaphor
8) Patrick Masius: What are elephants doing in a Nazi concentration camp? The meaning of nature in
the human catastrophe
47
9) Riin Magnus and Morten Tønnessen: The bio-translator. Interview with professor in biosemiotics
Kalevi Kull (with his complete biosemiotic bibliography)
10) Meditationes Semioticae – this time by Kaie Kotov: Do you mind? Does it matter? Semiotics as a
science of noosphere
11) Ülevaade: Acta Semiotica Estica VII
We hope that for our readers and contributors, these papers will encourage even more interest in
the field, and open yet new horizons.
The Economist publiserte nylig figuren over som sin Daily Chart. Den viser hvor stor andel av
verdensøkonomien (målt i kjøpekraftsjustert BNP) Kina og India har stått for de siste 2000 årene.
Som vi ser er forholdene i ferd med å normaliseres, fra deres perspektiv.
Det er ellers verdt å merke seg hvor høyt både Kinas og Indias nåværende BNP vektes her (i og med
justeringen av kjøpekraft). I de fleste oversikter vises BNP-tall basert på vekslingskurser - da kommer
begge langt dårligere ut. Målt tatt i betraktning hvilke priser det er i Kina og India, ser vi at Kina idag
har nesten like stort BNP som USA, og at India alt har verdens tredje største BNP. The Economist
48
meldte noen dager senere at Kinas BNP nå har passert Japans - men da var tallene altså ikke
kjøpekraftjusterte (på DENNE figuren har Japan falt ned til nr. 4, etter India). Se Contest of the
century (Kina vs. India).
Ulven på Sørlandet
Alle har nok hørt historien om ulv og sau. Men du ville kanskje blitt overrasket om du hørte hva den
skandinaviske ulven faktisk spiser: Aller mest elg, endel rådyr, litt bever, og ellers litt småtteri her og
der.
Jeg er i sluttfasen av et doktorgradsprosjekt hvor norsk ulveforvaltning er mitt ”case study”. Det var
derfor med interesse jeg leste Fædrelandsvennens hovedoppslag 5. august: ”Ulven har herjet
saueflokken hans”. Det er flott at beretningen til sauebonden Helge Fossen kommer frem, men jeg
undrer meg over den journalistiske vurderingen som resulterte i at overskriftene ukritisk gjenga
bondens historie. Mens han sier 27 sauer og lam er drept eller savnet etter ulvens herjinger, har
Statens naturoppsyn kun bekreftet at ulv står bak i fire av tilfellene. Hvorfor ringte ikke
Fædrelandsvennen en med kompetanse i å bedømme dette?
”Ulven herjet” – det blir altså konklusjonen. Her er det flere ting å merke seg. Som semiotiker synes
jeg det er megetsigende at bonden omtales med navn, mens sauene oppgis som et antall, og ulven
konsekvent omtales som ”ulven”. Omtalen av ”ulven” har mytologiske undertoner – noe som passer
godt med vår allmenne oppfatning av ulven som et vesen (inkarnasjonen av det onde, osv.) med
enorm kulturell kraft. Det er dette dyret som symboliserer de store rovdyrene i landet vårt. Folk flest
er antagelig ikke klar over at de andre rovdyrene – bjørn, jerv og gaupe (noen år også kongeørn) –
står for langt større skader på husdyr enn ulven gjør.
Det er ulven som et hatobjekt nummer én. I manges bevissthet står den ikke bare som representant
for rovdyrene – det ville, utemmede – men også for myndighetenes distriktspolitikk generelt og
landbrukspolitikk spesielt. Det er ikke lett å være sauebonde i 2010, eller å drive gårdsbruk i liten
skala. Mange gir opp. Det underliggende problemet i rovdyrstriden er den pågående
strukturrasjonaliseringen, som kort sagt går ut på at myndighetenes rammebetingelser bevisst er slik
utformet at det ikke skal lønne seg å drive smått. Her må også forbrukerne kjenne sitt ansvar: Å ha
lavpris som eneste kriterium for mat bidrar ikke til etableringen av sunn husdyrkultur. En av
konsekvensene er at det blir stadig flere dyr å passe på for hver bonde. Dét er det verste som kan
skje. Vi trenger flere hender i norsk landbruk, ikke færre!
Under slike omstendigheter er det at ulven har blitt syndebukk. Det er da ikke overraskende at krav
om fellingstillatelse (i Vest-Agder) har blitt reist og gitt så fort noen sauer ble ”tatt av ulven”. Men
49
hva sier dette om den sørlandske mentaliteten? Er virkelig Dyreparken det eneste stedet vi vil
tolerere tilstedeværelsen av ulv – på utstilling? Ulven var overalt i landet vårt, inntil en intensiv
utrydningskampanje fra 1840-årene av bidro til at den snart var fortrengt til nord. I dag opererer
norske myndigheter med et forvaltningsområde som er så lite på det smaleste at det er
lattervekkende naivt å forvente at alle ulver skal holde seg innenfor vårt administrativt oppmerkede
område. Fenomenologisk sett er det ikke noe merkelig ved at sauebønder synes at ulven ikke hører
hjemme i norsk natur – den har jo vært borte i generasjoner. Men i det lange løp har ulven vært her
– med oss.
Forskningens formål
Jeg undrer meg over mangelen på kritisk refleksjon om forskningens hensikt. At alle vil ha mer til eget
felt er ingen overraskelse. Forsker-Norges problem er at grunnforskningen har svært trange kår.
Michael Polanyi talte om ”vitenskapens republikk” som et felt med overlappende kompetanser.
Dagens forsker-Norge overlapper vel så mye med myndighets- og næringsinteresser som med
fagfeller. Anvendt vitenskaps dominans – den burde vi diskutere, for den har gitt oss et forskerklima
hvor alt må rettferdiggjøres med henvisning til produkt- og politikkutvikling.
Det finnes utallige eksempler på forskning som dersom den leder til resultater vil føre til ytterligere
press på ressurser og naturarealer her hjemme og ute. I denne sammenhengen satser staten typisk
på alle hester – på problemenes årsak, og så i andre omgang på deres løsning. Summen av
innovasjon og reparasjonstiltak blir et stadig omdefinert problemfelt – gamle problemer som stadig
50
Morten Tønnessen
Forsker ved Universitetet i Tartu
Forskningens formål
Debatten om forskningens kår raser videre, som alltid med fokus på den totale satsningen målt
i kroner og øre. Jeg undrer meg over mangelen på kritisk refleksjon om forskningens hensikt.
At alle vil ha mer til eget felt er ingen overraskelse, det er en naturlig følge av den allmenne
interessekampen i vårt nytteorienterte samfunn.
Forsker-Norges problem er at grunnforskningen har svært trange kår. Mesteparten av
tilgjengelige midler gis til næringsrettet forskning, forskning knyttet opp mot statens politikk
og toppstyrte prosjekter. Forsker og filosof Michael Polanyi talte om ”vitenskapens
republikk” som et felt med overlappende kompetanser. Dagens forsker-Norge overlapper vel
så mye med myndighets- og næringsinteresser som med fagfeller. Anvendt vitenskaps
dominans – den burde vi diskutere, for den har gitt oss et forskerklima hvor alt må
rettferdiggjøres med henvisning til produkt- og politikkutvikling.
Hva tror du ville gavne samfunnet mest, spurte jeg en professor i semiotikk – om utvalgte
forskningsfelt fikk mer midler, eller om utvalgte forskningsfelt som kanskje skader samfunnet
snarere enn å tjene det ble luket bort? Verken han eller jeg var i tvil om svaret. Det finnes
utallige eksempler på forskningsprosjekter som dersom de leder til resultater bare vil føre til
ytterligere press på ressurser og naturarealer her hjemme og ute. I denne sammenhengen
satser staten typisk på alle hester – på problemenes årsak, og så i andre omgang på deres
forhåpentlige løsning. Summen av ”innovasjon” og ”reparasjonstiltak” blir et stadig
omdefinert problemfelt – gamle problemer som stadig hurtigere omsettes i atter nye
samfunnsproblemer.
Utslag på BNP-veksten (”verdiskaping”, som det så vakkert heter) er ikke noe godt mål for
prioritering mellom ulike forskningsfelt. Riktignok behøver forsker-Norge nye verdier – men
da taler vi om en helhetlig selvforståelse, ikke om klingende mynt.
Morten Tønnessen
Innehaver av Spør Filosofen, og forsker (Universitetet i Tartu)
Etiketter: anvendt forskning, forskning, Michael Polanyi, Universitetet i tartu, vitenskapens republikk
Ulven på Sørlandet
Fredag sendte jeg en kronikk med tittelen "Ulven på Sørlandet" til Fædrelandsvennen, som en
reaksjon på førstesideoppslaget dagen før ("Ulven herjet /i saueflokken hans/").
Jeg har ikke fulgt godt nok med til å kunne ta stilling til alle detaljer, men det står klart for meg at i all
hovedsak har NMF rett i sine påstander. Norsk oppdrettsnæring konsumerer mer villfisk enn Norge
selger av viltfanget fisk, og representerer dårlig ressursforvaltning. I tillegg til dette kommer at
livskvaliteten til de flere hundre millioner fiskene er tvilsom, med korte livsløp og trange kår - noe
NMF vel ikke har vektlagt. Oppdrett av fisk i stor skala er grunnleggende en dårlig idé.
Hendelsene rundt NMF - hvor næringen nå har gått i strupen på miljøorganisasjonens sponsorer, i et
forsøk på å kvele kritikken - er symptomatisk for hvordan vi forholder oss til miljøvern i dette landet:
Det er ikke grenser for hvor miljøbevisste vi er, så lenge det ikke rammer næringsgrunnlaget vårt. Så
fort norske næringsinteresser er involvert blir all miljøkritikk avfeid som irrelevant og usaklig.
Nylige nyhetssaker:
- Oddekalv har ikke lykkes (P4 - med kommentar fra Utopisk Realisme)
Antall norske medlemmer har gått opp fra 7 i sist runde til 18 nå, av ialt rundt 830 forskere.
SCRIBD - IN ENGLISH
1. The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth 1.089 (+646)
2. Steps to a Semiotics of Being (PPT) 567 (+416)
3. Utopian Realism 2009 474
4. Umwelt Transition: Uexküllian Phenomenology (research plan) 381
5. Semio (poster) 378 (+212)
6. Curriculum Vitae of Morten Tønnessen (1/5 2010) 333
7. Environmental problems in light of Gabriel Marcel's distinction problem/mystery 306
8. POSTER The Nature View Held by Environmentalists 280
9. ABSTRACT The Nature View Held by Environmentalists 253
53
10. Signs Grow, But Should They? Semioethics and the Dominant Semiosis of Homo Sapiens 218
11. Reversing the Brain Drain 191
12. The Nature View Held by Environmentalists (Attitudes in the Norwegian Environmental
Establishment) 163
13. 'Tell Me, Where is Morality Bred?' (The Semioethics Interviews I, John Deely) 140
SCRIBD - IN NORWEGIAN
1. Historieløst om klima 853 (+649)
2. Utopisk Realisme 2009 772
3. Om fluer og filosofi (intervju med Arne Næss) 673
4. Hvem har ansvaret for volden? 641 (+464)
5. Burlesk vitenskapsparodi 419
6. Tidsvitne - omslag 377
7. 20 års moratorium mot oljeleting 305
8. Preludium til romanen HUFF 295
9. Europa i overgangsalderen 238
10. Jakob von Uexküll og øyets verden 224
11. Svart Bok 1998 208
SCRIBD - IN ESTONIAN
1. Must naine Tartus 445 (+293)
25 Uploads
17 Subscribers
11,162 Reads
0 Readcasts
SemioPhenomenon 2.973
David er bl.a. kjent for bøkene Why birds sing og Thousand mile song, en bok om hans forsøk på å
spille klarinett med hvaler. I norsk sammenheng er han - ved siden av som jazzmusiker - mest kjent
som Arne Næss sin biograf (Is it painful to think?) og oversetteren av Næss sitt økofilosofiske
hovedverk Økologi, samfunn og livsstil.
Grafen over, som er hentet fra The Economist, viser hvordan Apple nå har gått forbi Microsoft som
det IT-selskapet i verden med høyest markedsverdi (børsverdi). Søylene viser utviklingen i profitt
("net income" - for 2010 kun 1. kvartal), grafene utviklingen i markedsverdi. 2010 kan bli det første
året av betydning da Apples inntjening overgår Microsofts. Apples markedsverdi er likevel ikke så
imponerende om vi tar i betraktning at Microsoft under IT-boblen var verdsatt til omlag 600
milliarder dollar.
Mens markedsverdien til både Apple og Google nå er rundt 220 milliarder dollar, er markedsverdien
til Google ifølge Computer Weekly fattigslige 116 milliarder USD (mindre enn både IBM og Cisco).
På figuren over vises oppslutning i andel av stemmene 1832-2010 i Storbritannia (årstall er dessverre
ikke med - full figur her). Blått står for de konservative, gult for de liberale el.l. (idag LibDem), rødt for
Labour, grått for andre.
/
Som vi ser kivet de liberale med de konservative under mesteparten av kolonitiden, men ble så
utkonkurrert av Labour - mens de konservatives stemmeandel holdt seg forbausende stabil. I dag ser
vi at de liberale er tilbake igjen i en mellomposisjon, mens Labour har gjort et av sine dårligste valg
siden andre verdenskrig. De konservative har på sin side IKKE gjort et historisk godt valg (til tross for
at de igjen er størst).
Table 2.01 "Summary Results of General Elections 1832–2005 (UK)", British electoral facts,
1832–2006, by Colin Rallings and Michael Thrasher, 7th edition, 2007, ISBN 978-0-7546-
2712-8, p. 59.
De grønnes leder i Columbia, Antanas Mockus, gjør det i hvert fall nå så bra på meningsmålingene
foran valget om en måneds tid at han har en reell sjanse. Særlig grønn er han riktignok ikke - men
han har konstruktive posisjoner i forhold til korrupsjon osv. I sum kan omleggingen bli rimelig stor i
forhold til Uribes mer tradisjonstro (og USA-vennlige) linje.
Mer info:
Wikipedia
Reuters
Mockus' blogg
Estland og euroen
Estland har kommet et steg nærmere EU-godkjennelse av å innføre euro fra 1. januar 2011. Som The
Economist bemerker, har Estland fra et tradisjonelt vestlig synspunkt vært beste gutt i klassen:
- EU-medlemskap fra 2004
- NATO-medlemskap fra 2004
- OECD-medlemskap nettopp godkjent
58
Full integrering, skulle man tro (men se mine tidligere poster om Estlands strev med liberale verdier,
ikke minst i forhold til etnisk mangfold).
/
Litt ironisk er det kanskje at euroen skal inn på akkurat det tidspunktet da mange spekulerer i om den
virkelig har noen fremtid (skjønt det har den nok).
Og dermed blir det altså slutt på Eesti kroon. For min egen del har de siste månedenes eurofall
(kroon'en er ensidig knyttet til euroen, slik at EEK-kursen følger euro-kursen) betydd at husleia i Tartu
har gått ned ca. fra 1350 til 1260 kr, samtidig som det månedlige statsstipendet som
doktorgradsstudent har gått ned fra 3250 kr til 3020 kr.
På Dagsrevyen hører vi at det er misnøye blant sauebønder som får avslag på søknad om tillatelse til
felling av hannbjørn om våren. Det jeg merket meg, er at det nå åpent trues med «sivil ulydighet»:
Blir ikke tillatelse gitt, så vil ulovlig jakt organiseres.
Jeg har selv begått sivil ulydighet, og kjenner til hva begrepet dreier seg om. Åpenhet er ett kriterium
- der kvalifiserer bjørnejegerne, på den betingelse at de følger opp åpenheten også idet den ulovlige
jakten utføres (vennligst underrett politi og offentlighet om hvem som deltok). På ett sentralt punkt
faller de imidlertid igjennom: Sivil ulydighet er nemlig en betegnelse for ikkevoldelige aksjoner. Mer
treffende er det derfor å kalle ulovlig bjørnejakt «sabotasje av regjeringens vernepolitikk» - med
voldelige midler.
Morten Tønnessen
PhD-student ved Universitetet i Tartu
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 15:31 0 kommentarer
Som vi ser har LibDem en svært liten fremgang i forhold til forventningene (målingene viste nylig
minst 28%). De grønne har nå falt bak British National Party, som seiler opp som femte største
britiske parti målt i oppslutning.
/
I oversikten under, over hvem som gikk mest frem, går det frem at UK Independence Party gikk
nesten like mye frem som LibDem - og rasistene i British National Party mer frem.
Tildeling av seter i parlamentet er som kjent en sak for seg selv. Av småpartiene er disse inne (idet
620 av 650 seter er erklært):
LibDem 52 (-5)
Democratic Unionist Party 8 (-1)
Scottish National Party 6 (-)
Sinn Fein 4 (-)
Plaid Cymru 3 (+1)
Social Democratic & Labour Party 3 (-)
Green 1 (+1)
Alliance Party 1 (+1)
Andre 1 (-)
Ialt er altså hele 11 partier representert i parlamentet. En rekke av disse kommer nå på vippen.
Av småpartiene skiller UK Independence Party og British National Party seg ut som valgvinnere uten
mandatuttelling. Ialt har de omlag 5% av stemmene bak seg - men ingen seter.
Kilde: BBC
---
Etiketter: British National Party, Clegg, De konservative, Labour, Nick Clegg, småpartier, UK
Independence Party
Morten Tønnessen,
KRISTIANSAND, NORWAY
Vale omtaler på sine hjemmesider saken i forsåvidt presise termer, men under en svært anonym
overskrift.
/
61
I brasiliansk presse er saken så godt som fraværende. Hvorfor det? Er det noen fra brasiliansk side
som forsøker å underkommunisere betydningen av avtalen? Vale har jo i lengre tid vært et sensitivt
tema for den brasilianske venstresiden - helt siden privatiseringen i 1997...
Det står ellers svært lite i norsk presse om hvorfor handelen er fordelaktig sett med Vales øyne.
Enkelt sagt dreier det seg jo om at de kjøper seg opp i verdikjeden. Men det er også et element av at
de anså de selskapene Hydro nå overtar mye av som problematiske i forhold til utsiktene for videre
vekstpotensiale.
Det er ikke bare Tiger Woods som kollapser - det samme gjør Europa-kartet. Ifølge det anerkjente
nyhetsmagasinet (ikke kall det tidsskriftet) The Economist er Europa-kartet overmodent for å bli
tegnet om på (og det skyldes ikke Ludvigsens bortgang - selv om Europa vitterlig har blitt et annet,
etter det. Nei: Det sies å være...). Av politiske grunner.
The Economist er kan hende inspirert av vår historiske overenskomst med russerne om delelinjen.
Norge har som kjent i dag et havområde under vår kontroll som er 7 ganger større enn Norges
62
landareal. I mellomtiden melder VG at Erna er dobbelt så stor som Siv. Det er ingen grunn til å være
ufin, VG!
Som dere ser har de baltiske landene fått en ny plassering litt lenger bort fra Russland, og litt
nærmere USA. Det passer dem nok godt. Siden tradisjonelle Labour-aviser nå vender Brown ryggen,
har vel han nok å ta grep med på hjemmebane - så det går ham kanskje hus forbi at Storbritannia nå
har blitt relokert til sine sør-europeiske, likeså gjeldstyngede naboer.
Etiketter: det nye Europa, Europa, Europa-kart, nye grenser, The Economist
Credits: The Guardian (og bloggen Fotnoter). Viser oppslutningen til De konservative (blå), Labour
(rød) og Liberaldemokratene. Som vi ser gjorde LibDem et hopp etter den første TV-debatten for to
uker siden. Browns mikrofon-glipp for et par dager siden har ikke gitt noe utslag.
63
Credits: The Sun (og VG). Fra den tredje og siste TV-debatten, som målinger viser at De konservatives
David Cameron (til venstre) kom best ut av.
Etiketter: David Cameron, De konservative, Gordon Brown, Labour, LibDem, Nick Clegg, Storbritannia
Som om den ikke var en varm nok potet allerede. Naturvernforbundet (og sant og si Bellona) er
redde for press for oljebonanza i nord. Det er det god grunn til. Og dermed blir Norges klimahykleri
enda tydeligere: Her skal olje i flere tilfeller fases ut eller trappes ned på på forbrukssida innenlands,
av hensyn til klimaet - men mest mulig skal samtidig pumpes opp og selges til alle. Hva andre gjør
med oljen spiller visst ikke inn på klimaet, det (bare lommeboka vår).
Nei, nå har jeg olje helt opp til halsen. Jeg håper de innser, nå, de som taktisk argumenterte for at
Lofoten og Vesterålen må holdes oljefritt FORDI DET DREIER SEG OM SÅ SPESIELT SÅRBARE
64
OMRÅDER med tanke på fiske, fugleliv osv., at det var i overkant pragmatisk (les: ugjennomtenkt).
Det er i den store sammenhengen et sekundært argument. Det viktigste argumentet går på de
globale klimaeffektene. De effektene er nøyaktig de samme når det nå blir snakk om oljeleting ennå
lenger nord. Men utbyggingstilhengerne - de som ikke vil la en dråpe ligge ubrukt
(utvinningsdeterministene) - de vil nå simpelthen vise til at HER er jo konfliktene langt færre.
Kristin Halvorsen for sin del stiller betingelse om at det tas klare miljøhensyn. Det er bare en måte å
gjøre det på: Ved å la olja ligge.
Siden midten av 70-tallet har vi hatt et moratorium sammen med Sovjet->Russland som gikk ut på at
vi ikke skulle benytte oss av ressursene i dette området. Et slikt moratorium burde nå - hadde
hensynet til klodens og menneskehetens fremtid vært styrende - fornyes.
Etiketter: CV
Britiske tabloider truer nå selvsagt med et "hung [handlingslammet] parliament". Slik kan det jo ses,
når man har et valgsystem som er innrettet på at det til enhver tid største partiet skal få flertall i
nasjonalforsamlingen.
Clegg driver valgkamp på et forslag om valgreform (meta, meta). Og kommentatorer samtykker: Blir
LibDem største eller neststørste parti uten å få noe lignende uttelling i antall representanter, så
mister systemet sin legitimitet.
65
Thomas Dybdahl trakk seg fra charity-prosjektet til et 40-talls rogalendinger i kjølvannet av
tsunamien i 2005.
/
Ikke et vondt ord om veldedighetssanger (jo forresten). Men det må være opp til hver enkelt å finne
riktig form på støtte og engasjement.
Om ukulturen på Sørlandet
Redaktør Hans Christian Vadseth har sluttet i Fædrelandsvennen på dagen. Redaksjonsklubben
avviser at de har blandet seg i private saker som størrelse og verdi på hus og hytte (se Journalisten
samt E24). Dette kom vel opp som en sammenligning under nedbemanningen (12 måtte slutte)? Vel
kunne redaktøren i en slik situasjon ha gått foran med et godt eksempel ved å godta/foreslå
lønnskutt for egen del - men utover dette må klubben kjenne sin besøkelsestid. Grafsing i
privatøkonomi er over grensen.
Vadseth angir ellers som oppsigelsesgrunn at han reagerte på de faglige valgene - bl.a. at
redaksjonens tillitsvalgte vernet om det nære og trivielle, snarere enn det substansielle og
perspektivrike. Det stemmer godt med hvilket inntrykk jeg har av Fædrelandsvennen - som en mildt
sagt nærsynt avis.
/
66
Hvilket bringer meg inn på det som kanskje er det verste i denne saken: At det kan late til at mange
sørlendinger har vanskelig for å akseptere en "utenfra" som en sjef med autoritet. Man skal helst
være født og oppvekst her, et par generasjoner bakover i hvert fall. Sånn provinsialisme fortjener
med rette merkelappen "ukultur".
Kjos sitt innspill går inn i en rekke av nymotens oppfatninger om at alt skal være oversiktlig og
kontrollerbart - og er det ikke det, ja så løper vi til "store mor" Staten og krever erstatning.
Sålangt har vulkanutbruddet på Island vært en sunn påminnelse om at naturen ennå er tilstede (den
hadde vi nesten glemt, gitt).
This house believes that GDP growth is a poor measure of improving living standards.
Dear Sir,
for me it is impossible to answer the posted question with a simple 'yes' or 'no', because two matters
appear to be confused at the very root of the debate:
a) whether or not GDP measures (there are various measures) are precise indicators of 'living
standards'
b) whether or not growing GDP is a desirable political aim (for already wealthy nations)
It might very well be that the answer to a) is in the main yes, but the answer to b) no (if so, there is
67
This possibility, however, presupposes that the debate's term 'living standards' is highly ambiguous,
and a poor choice of terms. Which it is. In market terms, GDP measures are quantitaive measures
(even though they do refer to the 'demand' of economic stakeholders with means). The 'living
standard' Oswald has in mind appears to be of a qualitative nature.
The Norwegian philosopher Arne Næss distinguished systematically between 'standard of living' (a
quantitative measure of wealth) and 'quality of life'. If such a distinction had been introduced in the
polled question, I would have been able to take a stand. As it stands, a 'yes' would imply conceptual
ignorance, and a 'no' ethical ignorance.
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 13:45 0 kommentarer
Etiketter: Arne Næss, BNP, GDP, The Economist, vekstøkonomi, økonomisk vekst
2) Hvorvidt et stadig høyere BNP er et ønskelig politisk mål i dagens velstående samfunn
Mitt svar på det første er i hovedsak ja (med forbehold om at "real GDP" bør brukes i de fleste
sammenhenger, i stedet for BNP omregnet etter valutakurser), mitt svar på det andre et klart nei.
Som dere ser under later det til at vekst-tilhengeren viser til pkt. 1, mens vekst-motstanderen
forholder seg til pkt. 2.
GDP is a gravely dated pursuit. The first reason is the Easterlin Paradox (the empirical finding that
countries do not become happier as they grow wealthier); the second is that global warming means
it is necessary for Homo sapiens to make fewer things, to travel less, and to lean on the direct energy
of the sun and water.
GDP is a key measure of a country's economic activity—the purpose for which it was designed. It was
not designed to be, nor should be regarded as, a comprehensive measure of society's well-being.
Nonetheless, it has also proven useful as a gauge of an economy's capacity to improve living
standards.
68
Etiketter: BNP, eksponensiell vekst, GDP, The Economist, vekstøkonomi, velstand, økonomisk vekst
Filosofen Einar Øverenget kaster seg 30. mars inn i debatten i kjølvannet av NRKs Hjernevask. Det
faller, til tross for god og nyansert argumentasjon, ikke ubetinget heldig ut. Det ser ut til at
menneskets uforlignelige bevissthetsevner har gått til hodet på den godeste filosofen.
Øverenget spør om forskerne som tar del i ordskiftet om arv og miljø er frie og rasjonelle, og om de
diskuterte teoriene har rom for filosofenes tanke om den frie vilje. Kronargumentet rettes mot
vitenskapsskribenten Bjørn Vassnes: ”en forsker som hevder at mennesket er styrt av biologien, kan
ikke av egen fri vilje ha kommet frem til sin egen overbevisning”.
Jeg er ikke ute etter å forsvare Vassnes. Men Øverengets argumentasjon later til å bygge på en
feilslått forutsetning om at natur og kultur er gjensidig utelukkende kategorier. Kulturens eksistens
blir uforklarlig når den portretteres som helt usammenlignbar med alt vi finner ”i naturen”. I
realiteten har menneskets frie vilje sitt utspring i impulsene, trangen, ja viljen til utallige levende
vesener.
Vel har vi tatt viljens frihet (og den medfølgende åpningen for selvbedrag) til nye høyder, men
mennesket var ikke det første viljesvesenet. Den frie vilje er ikke en teoretisk, fullt ut rasjonell
størrelse som er naturen og kroppen uvedkommende. Konsumenter og bedriftsledere, filosofer og
prester er kjødelige vesener. Det er som
kroppslige, sansende vesener vi er tilstede.
/
69
Men slik blir det ikke nødvendigvis. SP er hestehandlere og går neppe ut pga. jordbruksoppgjøret. At
SV skulle trekke seg er tilsynelatende mere sannsynlig (til tross for hva partiets høyeste
representanter sier i offentligheten). Men da glemmer man hvor drevne også AP er i hestehandel.
Som Dagbladet påpeker, gir kartleggingen så langt grunnlag for et kompromiss mellom SV og AP.
Årvåkne observatører ville legge merke til det alt da Kristin Halvorsen under valgkampen "stilte
ultimatum": Den åpenbare realpolitiske løsningen går ut på å komme til en løsning som begge parter
kan selge som en løsning. Med andre ord: SV får (i hvert fall midlertidig) vernet de mest kystnære
blokkene, og enkelte andre særlig sårbare områder, mens AP får gjennomslag for å åpne størstedelen
av området for oljevirksomhet.
Se også:
Etiketter: Ap, hestehandel, Lofoten, oljeboring, oljeleting, rødgrønn regjering, Senterpartiet, SV,
Vesterålen
I det førstnevnte gir jeg oppskriften på hvordan likelønn kan oppnås uten at noen går opp i lønn.
I det sistnevnte påpeker jeg det horrible ordvalget til sauebøndene som truer med "sivil ulydighet"
(les: ulovlig jakt) i protest mot regjeringens vernepolitikk.
Etiketter: likelønn, likelønnskutt, rovdyrpolitikk, sivil ulydighet, Spør Filosofen, ulovlig jakt,
Universitetet i tartu
70
I have gotten in touch with Minding Animals International, the people behind the 2009
Newcastle/Australia conference and the forthcoming 2012 conference in the same series to be
arranged in Utrecht. Concretely, I have been added to the MA Email Network.
MAI aims to promote integration/development of contact between researchers in the field of animal
studies on one hand and advocacy groups promoting environmentalism, animal rigths etc. on the
other. Importantly, their vision is to support attempts to integrate the environmental movement and
animal rights groups - though MAI's work is in the main theoretical/scholarly. A crucial task!
You'll find their Objectives & Principles here. Except for a few bizarre ideas, such as the topic of
"Animals and the Queer Communities" (no offence to either party), it's all good.
Arbeidet med å legge til rette for en tilnærming mellom miljøbevegelsen og dyrevernbevegelsen er
ikke minst viktig i et land som Norge, hvor de - i motsetning til i mange toneangivende europeiske
land - knapt har noe med hverandre å gjøre. Akkurat som miljøvern først blir etisk gjennomtenkt og
høyverdig idet man tar hensyn også til naturens individer, blir dyrevern først satt i perspektiv, og
avbalansert, når man får øyet opp også for den økologiske sammenhengen. Hver for seg er de begge
"grunne", nærsynte tenkemåter.
Etiketter: dyrevern, miljøvern, Minding Animals, Minding Animals International, naturens individer,
Utopian Realism
Jeg har en stund nå stått på epostlisten hans, hvor han lenker til nye publikasjoner osv. Du kan melde
deg på her.
Jeg har lagt inn en kommentar på en kort sak i The Economist - "Swinging Britain: Britain's
conservatives will need a huge swing on election day".
Utopian Realism wrote: Apr 7th 2010 9:23 GMT .ExDub wrote (Apr 6th): For non-British readers it
would be useful to explain what "swing" is. I'm assuming it's the difference between the
Conservative and Labour percentage popular vote; am I right?
Swing means the movement of voters (in percentage) since the last election. So, a 4 % swing to
Labour means 4 % of the total mass of voters have gone from the conservatives to Labour. A 7
percent swing to the conservative side (which is needed if the conservatives are to achieve majority
in parliament) means the conservatives needs 7 % of the voting populace (those who did in fact vote)
to go from Labour (2005) to them (2010).
So, the swing is NOT equal to the difference between the Conservative and the Labour percentage of
the total votes. This graph is rather spotting trends, voter movements.
... og med det har også jeg kastet meg inn i Hjernevask-debatten.
Etiketter: Dagens Næringsliv, DN, Einar Øverenget, fri vilje, Harald Eia, Hjernevask, Humanistisk
Akademi
Utdrag:
Denne utviklingen foregår ikke i et vakuum. Politikken med bruksnedlegging og brakklegging av areal
(særlig i distriktene), legger opp til store sentraliserte gårdsbruk med høye volum basert på et stort
kraftfôrforbruk. Fra myndighetshold er det et sentralt argument at strukturrasjonaliseringen skal
sikre et «robust og levedyktig landbruk».
I landbruksforvaltningen er det en svært sterk tro på stordriftsfordeler, til tross for at landbruket er
en arbeidsintensiv næring hvor kostnadsbesparing gjennom økt skala ofte betyr lavere lønn. ...
Dagligvareindustrien trives med denne volumpolitikken, men er det en god utviklingsstrategi for
landbruket?
I perioden 1995–2008 økte total kjøttproduksjon i Norge med 36 prosent (utelukkende fra
kraftfôrspisende svin og kylling) samtidig som antallet gårdsbruk ble redusert med 36 prosent. I
samme periode økte importen av kraftfôr med 66 prosent. Mellom 1999 og 2009 økte gjelden i
landbruket med 67 prosent og totale kostnader med ca. 40 prosent. De totale inntektene i
landbruket (vederlag til arbeid og egenkapital) ble derimot redusert med ca. ti prosent.
Kronikken har endel til felles med mitt debattinnlegg i Dagbladet "Ulven som syndebukk" (26.
oktober), hvor jeg bl.a. skriver (uavkortet, opprinnelig tekst):
Bakgrunnen for at det overhodet er behov for noen å skylde på er at det norske landbruk
befinner seg i en svært utsatt situasjon. Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned
(i praksis oftest blitt solgt eller leid ut). Sauebonde etter sauebonde vurderer å gi opp, etter
73
generasjoner i virket. I denne situasjonen er det at ulven har blitt et symbol på staten –
sentralmakten – som slik den landlige befolkningen ser det viser liten forståelse for
forholdene på landsbygda. Det er byfolkets romantiske, virkelighetsfjerne forhold til naturen –
som bygdefolk har et mer praktisk orientert forhold til – mange bygdefolk reagerer på.
...
Går vi enda et trinn dypere i analysen, erkjenner vi at ulven ikke bare symboliserer den norske
sentralmakt, men også en internasjonal utvikling som trekker i retning av urbanisering,
sentralisering og mekanisering. Sauebøndenes og andre bønders virkelige utfordringer har lite
med ulv og rovdyr å gjøre. Sauebøndenes problem er snarere det som ulven har kommet til å
symbolisere: ”Effektivisering” av landbruket i form av et tiltagende press for stordrift.
Bakgrunnen for dette presset er i første rekke det økonomiske idealet om internasjonal
arbeidsdeling og den derav følgende markedsliberalisering.
Her.
Bjørnebilder
Bjørneungene Salt og Pepper, ved Polar Zoo i Bardu, ble offisielt sluppet ut av det kunstige hiet for
vinteren på lørdag (for tre dager siden) (bilde fra lokalavisen Fremover - med rød ball - her). Noen
dager i forveien var jeg tilfeldigvis tilstede da dyrepasserne prøvde ut vårslippet, for å se hvordan
74
bjørnene ville reagere. Her er noen bilder av de to idet de (for en liten stund) forlater det kunstige
hiet, og lekeslåss i snøen.
Om du er overrasket over at bjørner kan våkne opp fra hiet, og så gå tilbake igjen, så skal du vite at
også ville bjørner kan ligge lenge og dorme, og ha flere turer ut av og tilbake til hiet, ikke minst når
været er så ustabilt som det i det siste har vært i Bardu (det kunstige hiet til Salt og Pepper var
imidlertid oppvarmet og isolert).
75
76
Wolves wrestle
Wolf play
Etiketter: Polar Zoo, sosialisert ulv, Tvedestrand, ulv, ulv i fangenskap, ulveopptak, ulvevideo
78
Ulver i kamp
Det generelle mønsteret var at det var Nayla og Ylva som slåss (og at det særlig var Ylva som jaget
Luna, omega-ulven (nederst i hierarkiet)), mens alfa-hannen Steinulv stadig gikk i mellom, og hvinte
klagende.
De sosialiserte ulvene ved Polar Zoo utfører sine roller i forhold til dyrepasserne (og gjester til
dyreparken), og rollene seg imellom, samtidig. Dette skyldes at dyrepasserne systematisk har holdt
seg nøytrale i slike situasjoner, i stedet for å "bli flokkmedlemmer". Ulvene kan derfor gå fram og
tilbake mellom å slikke et dyrepasseransikt og å slåss med sidemannen (f.eks. om plassen).
79
80
Etiketter: Polar Zoo, slåssing, slåsskamp, sosialisert ulv, ulv, ulv i fangenskap, voldelige forhold
Ulvekyss
Alle disse bildene er av en dyrepasser og en langtids-besøkende dyretrener - men en av de
sosialiserte ulvene, Ylva, "kysset" meg og. Vant til å slikke mennesker rundt/i munnen har de blitt
etter at de som ulvevalper ble matet ved at dyrepasserne kom med mat hengende ut av munne.
Etiketter: kiss, kyss, Polar Zoo, smaken av ulv, sosialisert ulv, ulv, ulv i fangenskap
Her er vi inne i innhegningen til det sky ulveparet, Nanok (hann) og Gaida (hunn). I plastkassen ligger
kilovis av kjøttfarse (voksne ulver i parken får i snitt 2,5 kg per dag).
84
Ulveparet holdt seg unna så lenge vi var der inne. I naboinnhegningen, med de fire sosialiserte
ulvene, holdt de også avstand idet vi brukte "tretårnet" (snarere en trapp opp til toppen av gjerdet)
som de mates ifra.
Nanok og Gaida spiser. Det vil si: Nanok, hannen (til høyre), spiser - og viser tenner til livsledsageren
Gaida, for å signalisere at hun enn så lenge må holde seg unna maten.
85
I mellomtiden fulgte de sosialiserte ulvene observant med, både på oss og iblant på hva som foregikk
inne hos foreldrene Nanok og Gaida...
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 18:45 0 kommentarer
Etiketter: fôr, fôring, Polar Zoo, rovdyrfôring, sosialisert ulv, ulv, ulv i fangenskap
Fôring av gaupe: Før du går inn i en innhegning, må dyrepasseren gå gjennom noen sikkerhetstiltak
med deg. I dette tilfellet ble jeg bl.a. fortalt at gaupa er uforutsigbar, og "en presisjonsjeger". Om den
ville angripe meg for å drepe, ville den ha gått rett i strupen på meg. Jeg forestilte meg en katt, bare
10 ganger større ... men det hjalp ikke til med å roe nervene. På den annen side er det ikke slik at
86
gauper normalt angriper folk i vill tilstand, og disse dyrene var attpåtil velfødde.
Det er tre gauper i Polar Zoo. Denne ser ut til å være den mest nysgjerrige og frampåfusne av dem.
Hun forsøkte å spise rett fra kassa med kjøttfarse som dyrepasseren hadde med, og hveste mot ham
da han ikke ville la henne. Til venstre: Kjøttfarse.
Den samme gaupa var lite redd for å nærme seg oss - men skvatt bort da dyrepasseren viftet med en
spade (selv hadde jeg blitt bedt om å stå med spaden foran meg med ryggen til porten).
87
Fôring av moskusoksene: Ester (til venstre) kom først til matfatet, Klaus (til høyre) var mer septisk.
To ganger faket han et angrep på oss - først ved å jumpe fram og trampe i bakken, og så, noen
minutter senere, ved å "løpe rett mot oss" - 1 meter! Han var allerede på en avstand av 3-4 meter.
Trikset virka på meg - jeg følte meg redd (til tross for at jeg var fullt klar over at disse signalene bare
var tidlige advarsler). Jeg ville ikke føle meg komfortabel om jeg støtte på denne karen ute på en
slette.
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 18:29 0 kommentarer
Ulvevideoer
89
Her er fem videoer jeg har tatt opp i dag, som del av mitt forskningsopphold i Polar Zoo (se
også Utopian Realism):
Etiketter: Polar Zoo, sosialisert ulv, ulv, ulv i fangenskap, ulv ulv, video
Ulvebilder I
90
Ingen ulv, dette her - hodet tilhørte en jerv, men kroppen? Er her modellert mer som en feit rev!
Mitt første bilde av de sosialiserte ulvene i Polar Zoo. Jeg er inne i innhegningen.
Mann og ulv.
Ulvebilder II
91
Denne stakkars ulven rømte fra Polar Zoo i 1993 (før den offisielle åpningen), bare for å ende opp
som trofé i dyreparkens café.
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 23:35 0 kommentarer
Her var Cambridge på vei opp, mens Yale datt en plass ned. Harvard toppet, til tross for noe misnøye
i det internasjonale innslaget av stab og studenter.
De norske innslagene på fjorårets liste er UiO (101., opp fra 177.) og UiB (144., opp fra 227.). UiO
scorer lavt på publisering og inntrykket til internasjonal stab, og høyest på inntrykket til egne ansatte
og studenter. UiB scorer jevnt over ganske middels.
Ialt har de ulike landene som er representert på topp 200-listen dette antallet topp rangerte
universiteter:
1. USA 73
2. Storbritannia 29
3. Canada 11
3. Japan 11
5. Nederland 11
6. Tyskland 10
7. Australia 9
8. Sveits 7
9. Kina 6
10. Belgia 5
10. Sverige 5
93
13. Frankrike 4
13. Sør-Korea 4
15. Danmark 3
15. Israel 3
18. India 2
18. Irland 2
18. Norge 2
18. Russland 2
18. Singapore 2
23. Finland 1
23. Italia 1
23. Malaysia 1
23. Mexico 1
23. Spania 1
23. Sør-Afrika 1
23. Taiwan 1
23. Thailand 1
23. Østerrike 1
Afrika er altså representert med 1 universitet. Mens både Sverige og Danmark er trygt inne på topp
20, er Norge på grensen. Det er likevel ikke verst å være blant de 31 landene på lista.
At Norge og Russland (og India!) kommer på samme plassering, sier sitt. Store land som Brasil,
Indonesia, Pakistan og Nigeria glimrer med sitt fravær. I hvert fall i tilfelle Brasil og Russland er det
klart at de må komme skjeivt ut i internasjonale rangeringer som denne ikke minst av språklige
årsaker. Begge land har veletablerte akademiske liv - men er nesten usynlige i sammenhenger som
denne, fordi de hovedsaklig opererer "i sin egen verden" - det er de jo store nok til. Flere
internasjonale kontakter hadde garantert resultert i at de hadde sprettet opp på
verdensrangeringen.
Etiketter: Brasil, Norge, Russland, Thompson Reuters, UiB, UiO, verdens beste universiteter
De endelige demografiske tallene for fjoråret viste at Norges befolkning vokser ganske så nøyaktig
like raskt som verdensbefolkningen som helhet. Det er oppsiktsvekkende.
Årsaken er dels høy netto innvandring, og dels at fødselstallene var de høyeste siden 1972.
/
En rangering av befolkningsveksten i alle verdens land fra CIA World Fact Book plasserer Norge som
nr. 170, med 0,34 % årlig befolkningsvekst. 62 land vokser her raskere enn 2% i året, 128 land raskere
enn 1%, og 71 land (Norge inkludert) med 0-1% årlig (4 land har her helt stabil befolkning, og 31 land
avtakende befolkning).
På nettoinnvandring rangerer Norge hos CIA som nr. 45, med en netto innvandring på 1,71 personer
per 1,000 innbyggere. Det representerer imidlertid bare en knapp fjerdedel av det faktiske
innvandringsoverskuddet, slik SSB teller.
/
95
SSBs tall forteller en annen historie både når det gjelder innvandring og befolkningsvekst. Sidene
deres ligger nede akkurat nå - men her er omtalen fra NTB (hentet fra Stavanger Aftenblad):
Tallene fra SSB viser at det døde 41.450 personer i Norge i fjor. Fødselsoverskuddet var
20.350 personer, og sammen med innflytting førte dette til at folkemengden i Norge økte med
58.950 eller 1,2 prosent.
Bare tre av de siste 100 årene har befolkningsøkningen vært større. Ved siste årsskifte bodde
til sammen 4.848.200 personer i Norge.
Fortsetter veksten i folketallet på samme måte, kommer vi til å passere 5 millioner nordmenn i
løpet av 2012.
Det oppsiktsvekkende med tallene er hvor nær verdenssnittet Norge ligger akkurat nå.
Generelt er det jo slik at fattige lands befolkning i endel tilfeller vokser raskt, mens mange
rike land har lav eller ingen befolkningsvekst. Ifølge CIA World Fact Book vokste verdens
befolkning i fjor med 1,13% - ifølge SSB vokste Norges befolkning i fjor med 1,2%. Det
plasserer oss i samme klasse som Bangladesh, Brasil, Turkmenistan, Vietnam og Indonesia
(samt Australia), som alle i fjor vokste med rundt 1,1-1,3% ifølge CIAs tall.
/
Se også Dagbladet: "Befolkningsveksten i verden stopper opp (i dette århundret)", samt min
kronikk "Europa i overgangsalderen".
Fremtidens religionskart
Vårt Land hadde for en ukes tid siden en artikkel hvor de omtalte en rapport om utsiktene for
verdens religioner fram mot år 2050.
/
Ifølge Progressive Policy Institute er fordelingen av troende idag slik på verdensbasis:
Kristne 33,3 %
Muslimer 21,3 %
Hinduer 13,2 %
Buddhister 5,8 %
Sikher 0,3 %
Jøder 0,2 %
/
Tallene Vårt Land refererte til inkluderte ateister og agnostikere. I sum toppet disse seg rundt 1970 -
andelen i dag skal være rundt det halve. Disse tallene motsier den alminnelige oppfatningen om en
ubetinget utvikling i retning av sekularisering i betydning ikke-tro.
/
96
(Også "kinesisk folketro" eller noe slikt var nevnt i Vårt Lands artikkel - dette er den religiøse
grupperingen som har gått kraftigst tilbake det siste hundreåret).
Også de krisepregede ideene om islams enorme vekst motsies til dels av rapporten (selv om andelen
muslimer i Europa riktig nok er raskt økende pga. den siste generasjonens innvandring). På
verdensbasis spås kristendom å være største religion også i 2050. Veksten i antall troende kristne
ventes imidlertid på "nye misjonsmarker", ikke i gammel-kristne Europa, som tvert imot opplever
diversifisering - minoritetenes vekst.
Etiketter: ateisme, islam, islamfrykt, kinesisk folketro, kristendom, muslim, Religion, Vårt Land
Så har Dyreparkens nyeste tilskudd - en to uker gammel sjiraff - fått seg et navn. Dåpen tok form av
en navnekonkurranse, og verken Raffen eller Laffen nådde opp.
"Blant de andre seks navnene som leserne stemte over, fikk Raffen flest stemmer, med nesten
15 prosent. Bak der fulgte i tur og orden Milo, Yoda, Jaques Sjiraff, Myggen og Giro."
/
Dette med å gi dyr navn har jo en lang tradisjon, helt fra Adams tid av i vårt mytologiske univers. For
semiotikeren Thomas Sebeok var evnen til å "gi navn" derimot dypest sett knyttet til å kunne
gjenkjenne noen personlig (dvs. som et bestemt individ, ikke bare som "et dyr av type SÅ OG SÅ").
Også mange dyr er i denne betydningen i stand til å "navngi" andre.
/
97
La oss så håpe at vi kan navngi Melvin (uppsda, der glapp det) også i denne betydningen!
Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen, snakk om å ta politisk korrekthet til nye nivåer.
Norsk suverenitet over Svalbard er regulert gjennom Svalbardtraktaten som i praksis gir alle
stater som ratifiserer avtalen lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen innenfor de
miljøbestemmelsene satt av Norge. Premissene i avtalen gir et incentiv til den suverene staten
å innføre et svært strengt "miljøbevisst" regime. Med andre ord er det vanskelig å
argumentere at norsk overhøyhet skader hverken Svalbard's natur eller andre staters
rettigheter.
Når det gjelder Dronning Maud's land eller Peter I's Øy er disse regulert gjennom
Antarktistraktaten og er hverken internasjonalt anerkjent eller disputert. Uansett så har dette
minimalt å si hverken for Norge eller andre land da det er en implisitt oppfatning om at
Antarktis burde bli latt "i fred".
Når det gjelder Bouvetøya og Jan Mayen så ser jeg ingen grunn til at Norge unilateralt skulle
oppgi sin suverenitet over disse to perifere utpostene. Bouvetøya er et naturreservat, Jan
Mayen de facto likeså. Hva skulle være "bedre" for øyenes natur enn at man sørger for å la
dem være i fred?
Så mitt svar:
Til siste ("Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen"):
- Det er riktig at Svalbardtraktaten gir også andre traktatland lik tilgang til å utnytte ressursene på
øygruppen - nettopp derfor er det "imperialistisk" når Norge forsøker å monopolisere
ressursutnyttelsen.
- Ad Dronning Maud's land: Hva skal det bety at landet "hverken [er] internasjonalt anerkjent eller
disputert"? Forøvrig er det jo ikke slik at bare fordi det finnes en internasjonal traktat, og dermed
finnes et snev av "internasjonal rett", så motsier det at vi la beslag på landstykket gjennom erobring
(og at legitimiteten til denne erobringen kan betviles).
- Det er videre riktig at det i dag er en utbredt oppfatning at Antarktis bør få ligge i fred. Samtidig er
norske interesser i dag involvert i økende cruise-turisme (Hurtigruten), og ikke langt unna satser Aker
98
stort på krill-fiske. Med den historiske norske hvalfangsten i området for et århundre eller så siden i
minne, er det klart at Norge har en tradisjon for næringsvirksomhet i området. Det er lett å tenke seg
at denne interessen styrkes. I så fall er min problemstilling aktuell.
- Du bruker som argument (om Bouvetøya og Jan Mayen) at siden dette er "perifere utposter", så
spiller det jo ingen rolle at vi sitter på dem. Det er et svakt argument for nasjonal annektering. Hva er
den positive begrunnelsen for at disse øyene skal være underlagt én nasjonalstat?
Etiketter: kolonialisme, Kolonimakt, nasjonalisering, Norge, Norge som kolonimakt, norsk økonomi,
norske farvann, vrøvl
Det er ingen tvil om at IPCC her har gått over streken, og noe overivrig fraveket de vitenskapelige
standardene de ellers holder seg til. Det er beklagelig - ikke minst for renomeet deres (heri inkludert
troverdigheten). I det store og det hele er det likevel grunn til å stole på dem (men bruk av kritisk
sans skader aldri!).
Også vår egen Jonas Gahr Støre stilles nå i noe dårligere lys, siden rapporten han og Al Gore la fram i
København i desember (hvor Al Gore klisjéaktig ga oss ti år til på å handle) viste til Himalaia-
blunderen. For enkelte har klimadebatten dessverre blitt en konkurranse i å gå lengst mulig i
påstander om skadevirkningene av (og tempoet til) klimaendringene. Det er svært skadelig for
debatten, som allerede er schizofrent splittet i en nærmest religiøst preget distinksjon mellom
"troende" og "fornektere". IPCCs blundere som nylig har blitt avdekket bidrar her ikke positivt -
fremfor noen er det de som burde ha holdt kompromissløst på de vitenskapelige standardene.
Etiketter: Al Gore, dommedag, dommedagsprofeter, FNs klimapanel, forskning.no, IPCC, Jonas Garh
Støre, klimakrise, klimascenarier, klimaskeptikere, miljøvern, vitenskap, vitenskapelige standarder,
WWF
2009 (se også DN). Årsaken er fallende priser på wafere (som ikke minst er resultat av at tilbudssiden
globalt viser en imponerende voldsom vekst). På norsk hold tolkes utviklingen som illevarslende eller
skuffende - kanskje ikke så rart, siden børsverdier på langt over 100 milliarder kroner har fordunstet.
For meg fungerer dette som en påminnelse om hvor børsorienterte vi har blitt. Billigere solenergi,
burde ikke det være gode nyheter, i klimasammenheng? Hvorfor har vi utelukkende et produsent-
perspektiv på utviklingen?
Klimarelaterte utslipp fra Svalbard har økt kraftig siden 2000. Det sto for rundt 1 prosent av Norges
utslipp i 2007. Nye beregninger viser at de største utslippene av klimagasser på Svalbard kommer fra
kullbasert energiproduksjon og skipstransport, spesielt cruisetrafikken.
/
100
Én kommentar skilte seg ut som særlig sigende: "Muslimer i Norge er en helt annen sak ... de retter
seg jo ikke etter de lokale reglene!" Jammen sa jeg smør: Men å kjøpe damer i Thailand, det er liksom
å følge den lokale kulturen??
Dårligere selvinnsikt skal en lete lenge etter. Dokumentaren ga et bra portrett av hvilken "moral"
som kan komme ut av dagens enorme økonomiske forskjeller globalt sett (nordmenn kan lett bosette
seg i Thailand og leve godt på en norsk pensjon, og samtidig ha enkelte lokale folk hengende i
skjørtene pga. rikdommen en bringer med seg).
De fastboende nordmennenes holdning til kvinner kan oppsummeres slik: Det nytter ikke å kalle
disse jentene horer, for alle damer er horer uansett.
Politisk vold. Det er det dette dreier seg om. Og kom ikke her og si at hensikten helliger middelet - at
Krekar "had it coming". De som nå uttaler seg støttende om dette drapsforsøket, de gjør seg i
realiteten medskyldige - i politisk vold. Mulla Krekar forsvarer politisk vold - men det samme gjør
hans mest innbitte motstandere i den norske offentligheten. Det er forstemmende.
Shame on you!
Siste om Krekar:
101
Etterpåklokskapen synker nå inn, hos enkelte. "Den nye vinen" var ikke SÅ forskjellig fra den gamle,
likevel. Norske medier og kommentatorer har hatt så naive forventninger til Obama, at de bare
måtte lande før eller siden. Skjønt, ennå er det en og annen kommentator der ute (tør jeg nevne
Nobel-instituttets direktør Geir Lundestad?) som står steinfast i troen på Frelseren, og bortforklarer
all krig og sånn med at "det er grenser for hva vi kan forvente". Det er det - og nettopp derfor er det
også så reinspikka tøvete å vente at Obama skal te seg som en over-snittet norsk sosialdemokrat
(merk: Jeg er ingen sosialdemokrat - og har fulgt Obama med interesse siden det første primærvalget
i 2008).
svineinfluensa"pandemien" til en av fjorårets aller mest omtalte saker). Heri inngår søkelys på
bindinger mellom WHO næringsinteresser i den farmasøytiske industrien. Syndebukker skal nå
plukkes ut... (men mediene burde vel først og fremst ha gått i seg selv?).
Siste nytt er at KrF vil ha en uavhengig granskning (evaluering) av Norges håndtering av saken (omtalt
bl.a. i Dagbladet, Dagsavisen og av NTB). Forsåvidt en god idé, men igjen - var ikke KrF med på lasset
like mye som alle andre norske partier?
En nærmere granskning av vår psyke - vår massementalitet ved starten av det tredje millennium - er
uansett på sin plass. Av de mest treffende betegnelser jeg har hørt om tiåret vi akkurat forlot, er
"Fryktens tiår".
I den britiske avisen var overskriften: "Past decade warmest on record, say Nasa scientists."
Uheldig oversettelse - siden alle som er godt orienterte i klimasaken er klar over at kloden har
opplevd baade varmere og kaldere perioder, de siste 500.000 aar saavel som i det virkelig lange löp.
Filosof
Sammenlignet med andre høyt utviklede økonomier kom Norge godt ut av den globale
finanskrisen. Og nå maner statsminister Jens Stoltenberg til samling i toppen. Nordmenns
handlevaner ville han lille julaften ikke legge seg opp i. I nyttårstalen var det underliggende
budskapet at vi må finpusse den norske modellen på alle bauer og kanter, i den økonomiske
vellykkethetens navn. Går økonomien bra, kommer alt det andre av seg selv, synes
tenkemåten å være.
Et forretningsministerium?
Jens Stoltenberg er utdannet sosialøkonom, og burde vite hva han snakker om. Årets
nyttårstale hadde tre hovedtemaer - langsiktig økonomisk forvaltning, klimakampens fortsatte
betydning, og regjeringens invitasjon til et nasjonalt rådslag om fem problemområder.
Interessant nok er samtlige av regjeringens utvalgte temaer - fra fullført skolegang til satsning
på teknologi og kompetanseutvikling - av avgjørende betydning for Norges økonomiske
yteevne. En realistisk (noen ville si kynisk) analyse av Stoltenbergs retorikk vil lande på at det
viktigste for Norges statsminister er å forvalte den norske arbeidsstokken godt. I så måte har
Siv Jensens påstand om at Jens ”bare administrerer” noe for seg. Den rødgrønne regjeringen
er selvsagt ikke uten sosialpolitiske målsetninger, men det er interessant å merke seg at disse i
så stor grad er knyttet opp til økonomiske suksesskriterier - ikke minst yrkesdeltakelse.
Det er ikke tvil om at Norge er en økonomisk suksesshistorie. Ap har lenge spilt en ledende
rolle, og partiets styringsvilje går langt tilbake. I og med fossekraftens betydning for
industrialiseringen av Norge, hadde landets største parti lært seg ett og annet om
naturforvaltning alt da oljen ble funnet for 40 år siden. Som Jens sa det i nyttårstalen, har
naturen gitt oss mange gaver, men det er gjennom arbeid vi har gjort oss nytte av dem.
Retorikken til Norges sittende statsminister formelig oser av tro på Francis Bacons
læresetning om at kunnskap er makt - over naturen. Her snakker Jens om arbeidets verdi -
som han selvsagt er klar over at hviler på teknologi og atter teknologi (hva er arbeidets verdi i
Zimbabwe?).
En riktig oljesmurt velferdsstat har vi fått. Og nå vil Jens ta grep for å sikre ikke bare
velferden, men også velstanden. Rundt nyttår kunne media melde at vi hadde et godt år bak
oss, og ifølge prognosemakerne også et godt år i vente. Målestokken er da utviklingen i
realinntektene, som for Norge som nasjon økte med formidable 60 % det siste tiåret. Etter å
ha satt et par billioner i oljefondet - som utrolig nok eier omlag én prosent av samtlige aksjer i
verden - hadde vi ennå råd til å øke det private forbruket med 40 %. Og slik skal det visst
fortsette.
Hva angår klimaet, etterlyste Jens i nyttårstalen mer vekst med mindre utslipp. Det er derfor
regjeringen satser så sterkt på karbonfangst, og gavmildt premierer redusert avskoging i fjerne
strøk. Slik håper sosialøkonomen Jens at regnestykket skal gå opp, slik at vi kan fortsette som
før, med en strømlinjeformet vekstmodell hvor alle gjør sitt til at vi kan fortsette å ha et BNP
per hode som i skrivende stund oppgis til å beløpe seg til nærmere 1.000 ganger Zimbabwes.
104
Men jeg har noen spørsmål til deg, Jens. For det første lurer jeg på om det virkelig er
fremtidsrettet å legge opp til en samfunnsutvikling hvor vår sivilisasjon blir stadig mer
avhengig av høyteknologi og gigantiske infrastrukturprosjekter (jf. karbonfangstens logikk).
Blir det ikke da til at vi mer og mer låses til én samfunnsform, og i fremtiden vil miste reell
politisk valgfrihet?
For det andre lurer jeg på hvorfor regjeringen legger til rette for at bruken av fossil energi skal
fortsette lengst mulig, all den tid det er bruken av olje, gass og kull som har gitt opphav til
dagens klimakrise. Når skal bruken av fossil energi fases ut?
For det tredje lurer jeg på hvor stor andel av verdens samlede aksjebeholdning oljefondet må
få tak i, før regjeringen mener det er tilstrekkelig. Hva er en passende eierandel for den
knappe promillen av verdensbefolkningen vi utgjør - to prosent? Tre? Her er jeg ellers ute
etter svar på hvordan Norges eierskapspolitikk i og med oljefondet henger i hop med våre
målsettinger om å bidra til en mindre skjev fordeling internasjonalt.
For det fjerde lurer jeg på hvorfor vi nordmenn i år 2010 skal prioritere fortsatt BNP-vekst. At
de fattigste landene kan trenge BNP-vekst, det er nå så sin sak. Men hvordan hjelper det de
fattige at vi vokser? I klimaåret 2009 har det jo blitt gjentatt til det kjedsommelige at mens vi
har gjort oss rike gjennom store utslipp, kan ikke andre land nå følge etter i samme spor. Er
det ikke riktig at om vi slapp ut mindre, så ville det bli større rom for at fattigere land kunne
slippe ut endel? Og er det ikke riktig at om vi gikk ned i levestandard, så ville det ha blitt
langt enklere å kutte i våre klimagassutslipp? - Det aner meg at statsministeren som svar på
siste spørsmål ville peke på at rike land som Norge slipper ut mindre per dollar i BNP enn
fattigere land. Det er sant nok, det - men det er samtidig tilfelle at rike land systematisk
slipper ut mer per innbygger enn fattige. Hva er ønskelig levestandard for nordmenn per
2010? Per 2110? Per 2210?
Hvilket bringer meg inn på mitt femte og siste spørsmål, om vi nå går ut fra at Jens ikke er
villig til å forlate vekstdogmet her og nå: Hvor lenge skal Norge som nasjon fortsette med å
ha BNP-vekst som en målsetning? Jeg er ikke av dem som mener at det ikke er mulig å
fortsette med BNP-vekst ennå en stund - det har jeg beskrevet i tidsskriftartikkelen ”The
statistician's guide to Utopia: The future of growth”. Spørsmålet er om det er ønskelig. I
klimapolitisk sammenheng strekker de lengste scenariene seg vanligvis til 2100. Når FNs
klimapanel har så vanskelig for å få de langsiktige utslippsprognosene til å gå opp, skyldes det
ikke minst at premisset hele tiden er verdensomfattende økonomisk vekst år for år i hele dette
århundret. Men fremtiden slutter jo ikke i år 2100. Ser Jens for seg at Norge fortsatt søker
BNP-vekst i år 2200?
Poenget mitt er at vår sivilisasjon ikke i det uendelige kan basere seg på dogmet om global og
evigvarende vekst. Noen vil kanskje mene at slike spørsmål ikke angår oss. Men det er etisk
uholdbart av dagens politikere simpelthen ikke å ha en mening om disse spørsmålene. Det
burde være politisk uholdbart også.
I går var jeg dessuten i møte med eventbyrået Kjentfolk i Oslo, og avtalte å begynne å formidles av
dem.
Bevegelsesfrihet er et interessant konsept. Men det gjelder ikke for alle. Det gjelder å være født i
Norge - eller i EU, da. Vi, derimot, som er født med en ostehøvel i munnen, vi kan reise som bare
pokker vi - jf. sak her i Utopisk Realisme om fjorårets (nær) rekordhøye flytrafikk. Heppsan!
Totalt reiste 38 millioner passasjerer til/fra Avinors flyplasser i fjor. Rask hoderegning tilsier at det
betyr 8 reiser per nordmann, 18- og 80+ inkludert.
I løpet av forrige århundre økte daglig reiselengde med motoriserte transportmidler fra en halv til
femti kilometer – altså en hundredobling på hundre år.
Greenpeace-aktivisten Nora Christiansen, som 17. desember sammen med en spansk miljøverner
klarte å komme inn på gallamiddagen på slottet under klimatoppmøtet i København, ble i dag
sluppet fri, etter 20 dager i varetekt.
I oktober 1996 aksjonerte jeg sammen med Nora i Molde. Også det var en Greenpeace-aksjon, og
aksjonsmålet den gang var Røkkes tråler "American Monarch".
107
Her finner du en sak fra N24 som beskriver Bellonas støtte til Røkke. Bellona var også tilstede på
American Monarch under dåpen av skipet - mens jeg, Nora og noen andre ankom med gummibåt og
banner.
Lagt inn av Morten Tønnessen kl. 20:46 0 kommentarer
Nettside: Nullvekst
Se her.
Denne nettsiden vil inneholde en oversikt over ressurser som omhandler nullvekst og alternativ
økonomi. Utgangspunktet til siden er at både kapitalisme og kommunisme har gått ut på dato, og at
vi må finne frem til en tredje vei. Nullvekst er et veldig negativt ladet begrep, og reduksjon er jo enda
verre. Likevel er det et faktum at evig økonomisk vekst (som også gir vekst i materielt forbruk) ikke er
mulig i et lukket system som jorda jo er... Dette vil du finne mer informasjon om her.
... Retorikken til Norges sittende statsminister formelig oser av tro på Francis Bacons
læresetning om at kunnskap er makt - over naturen.
Etiketter: Ap, BNP, eksponensiell vekst, Francis Bacon, Jens Stoltenberg, kunnskap er makt,
nyttårstale, vekstøkonomi, økonomisk vekst