Forord
Historien til min interesse for det genetiske prinsipp kan beskrives med et av Hamsunsyndlingsord: selsom. Da jeg begynte på hovedfaget hadde jeg ingen kjennskap til noe genetisk ididaktikken, og jeg hadde ikke gjort meg så mange tanker om bruk av historie i matematikken. Davi skulle skrive en historieoppgave i vårsemesteret det første året av hovedfaget, ville jeg egentligskrive om Leibniz, i håp om å kunne jobbe med tyske tekster. Da Otto Bekken kom med en listeover emner han syntes ville være interessante for et slikt prosjekt, festet jeg meg særlig ved ett avdisse. Han kalte det for "Det genetiske prinsipp i matematikkdidaktikken", og det skjønte jeg ikkemye av, men han nevnte at dette passet særlig for en som var god i tysk, da det innebar arbeid meden artikkel og en avhandling av en tysk professor ved navn Schubring. Jeg hadde aldri hørt omSchubring, og jeg visste ikke hva et genetisk prinsipp var, men jeg var glad i tysk. Derfor valgte jegå skrive om dette i stedet for om Leibniz. I løpet av vårsemesteret ble jeg mer og mer interessert idette emnet, og det endte med at jeg bestemte meg for å jobbe videre med dette ihovedfagsoppgaven. I ettertid kan jeg si at dette var det ultimate emnet å jobbe med for meg, og dethar på mange måter gjenopprettet en mer levende interesse for matematikken (igjen hos meg).I et forord skal en gjerne takke de som har vært til hjelp og støtte underveis. Jeg har mange åtakke! Naturlig nok faller det meste av takken på min veileder Otto B. Bekken. Ikke bare var dethan som fikk meg til å begynne å arbeide med dette emnet, men han har også vært til uvurderlighjelp og støtte underveis. Med sitt vell av kunnskaper og rike idéer, har han vært den perfekteveileder for meg. Han elsker bøker og historie, samtidig som han er nøyaktig og setter høye krav.Jeg er også glad i bøker og historie, og jeg setter høye krav til meg selv. Kanskje er det derfor vi har hatt så godt samarbeid.Jeg vil også rette en stor takk til Gert Schubring for fruktbare samtaler og e-post. Også AfzalAhmed og Leo Rogers skal ha takk for inspirerende samtaler og nyttig materiale. Takk også tilFulvia Furinghetti og Luis Radford for nyttig informasjon over e-post. Videre vil jeg takke allelærerne ved Institutt for matematiske fag ved HiA, som alltid har vært villige til å hjelpe og slå aven prat, og til mine medstudenter på hovedfaget. Også takk til Tord Augland, Else Breilid Svendsenog de andre bibliotek-ansatte på HiA. Jeg har hatt mye med dem å gjøre i mitt forsøk på å setteskolerekord i boklån, og de har alltid vært hjelpsomme og hyggelige!Selvsagt må jeg også takke familie og venner for den støtten som ikke har vært av faglig art,men som likevel har vært så utrolig viktig! Så må jeg ellers takke alle dere andre som jeg ikke har nevnt ved navn her, men som på en eller annen måte har vært til hjelp og støtte dette året.Egentlig liker jeg best å skrive og lese "skjønnlitterære" tekster, der en i større grad kan bruke humor, ironi og andre virkemidler. I en hovedfagsoppgave er det liten plass for det, men jeg benytter sjansen ved å sitere en kjent og kjær sang:
Ein skigard kan ikkje vara evig, veit du! Kan aldri vara evig.
…og det kunne ikke et hovedfagsprosjekt heller. Nå er det ferdig, og nå begynner det!
Add a Comment