Rollespi II, Brettspi II, Kortspi II, M i niatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer

Vi ferer:

Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim, Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster,

Babylon 5 ccg, Wraith: the Oblivion, DC Universe og mye, mye mer .

-~'."'·'Wi iMunk~g~ta. 58 i Trondheim, og i Kirkegata 2 i Stavanger . 05 45;~ogStavanger tlf: 51 93 ~O 80.

Inn

I

4 Leder. Hvorfor tror folk rollespill er en taperhobby? Fordi rollespillere selv tror det, mener Matthijs Holter.

5 Nytt og unyttig. Tilbake etter sommeren - og hva har sbjedd? Jonaskarruh0rra! Fra IDIS (Imagonem Dislnformation Society).

5 Mamma syns. Har mammaer noen gang vzer l unge? Hvis de har det, hvorfor spilte de ikke rollespill da? Av Matthijs Holter.

6 Trademark Tomas. Er det siste gang vi far h0re fra Trademarken? Ikke hvis vi skrur pa radioen, tydeligvis ...

7A6. Det finnes intelligent liv pa jorderr, og beviset for dette er fanzinene. Denne gang: svenskene Drakens Tand og Sverox. Matthijs Holter.

9 Big Brother. Da vi var srna, var nynorsk fjernsynstea ter det verste pa TV Na har vi mange flere kanaler. Reality-rollespill av Matthijs Holter.

1 0 Bifokalium. Bifokalium og Gilbert har va-rt pa Arcon. Ah herregud. Tegneserie av Ole Peder Giiever.

2 PA slakteknken. Kun ett spill denne gangen,

1 men det blir anmeldt til gagns: Fabula-tilJegget Ormens Tideverv. Matthijs Holter.

4 Glimt fra rollespillhistorien. Det tok litt tid

I-men na har de endelig begynt a faktisk~ spille rollespill! Del 11, av Johannes Berg.

6 Trykksverte er tykkere enn blod. Militant

1 SF er noe mange liker, og John Ringo er blant de virkelig militante. Johannes Berg.

7 Terrorgudens dedsgravkammer. To menn,

len Arcon-natt, en AD&D-modul. Av

Magnus }ako1sson og Ole Peder Giiever.

2 4Velformede eventyr. Hvordan lage eventyr som fungerer i aile sammenhenger? Torgrim Husvik, Matthijs Holter, Ole Peder Giiever.

2 9 Aroon den nittende. Dag Fossmo og Matthijs Holter har vzert pa Arcon. Ah herregud. Med bilder. Av de nevnte heITer.

B S Itras By. I kunstner-bydelen uKirkehaugen" holder Churchillianerne til. Ole Peder Giccver og Martin Bull Gudmundsen.

Devon Cady-Lee Piotr Cieslinski Dag Fossmo

Ole Peder Gisever Matthijs Holter Bj0m Tore Liahagen

6, 14, 15 4, 27, 28

Forside (innfelt)

17, 18,20,21,22,23 Forside, 19,29,30 25, 26

Imagonem It 29 Juni2003 (It 3/2003)

Imagonem er et medlemsblad for spillklubben Ares i Oslo, og utgis med stette fra Kulturstyret ved Studentsamskip-naden i Oslo.

Abonnement pa Imagonem tegnes ved a betale kr. 200,- for 6 nummer (I ar] til konto 0534.44.82766 (Imagonem v /Herman Ellingsen, Heimdalsgata 36, 0578 Oslo). Husk a oppgi navn og adresse!

Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Breigt. 21, 0187 Oslo e-post imagonem@ yahoogroups.com (Ieses kun av redaksjonen) I redaksjonen Matthijs Holter, Johannes Berg, Oag Fossmo, Herman Ellingsen, Anders Nygaard Deadline It 31 er 1. oktober Copyright pit aile bidrag holdes av respektive forfattere/ illustratorer Bidragsytere dette nummer Johannes H. Berg Oag Fossmo Ole Peder Girever Matthijs Holter Torgrim Husvik Magnus Jakobsson Tomas Morkrid Illustratorer dette nummer Devon Cady-Lee Piotr Cieslinski Oag Fossmo Ole Peder Girever Matthijs Holter Bjorn Tore Liahagen Forside Matthijs Holter Forlag anmeldt i dette nummer Forlaget Fabula, Alltid Attack Forlag, Foreningen Sverok Layout Matthijs Holter

Imagonem 4

o

-

I

Nyvder? I l~pd av c;;ommeren? "cll\.ommen til agarl\.land, gutt. }ler lager 'Vi agurkcr. Da skallc scl.l den ra"l\."l\.eren jeg svlel fram i fjor, forrec;;len! Som en gr~nn clefanl"l\.a"l\.!

R911esPiII.9rg ...

joda, det skjer noe! Men bare bak kulissene. Ryktene vii ha det til at det tekniske m'i er pa plass, ag kun skal konfigureres f¢r man kan begynne a legge inn innhold pa sidene. lmaganem kornmer selvsagt til a vsere tilstede pa dette nye nettstedet; farslag rnottas med takk ...

F9rl9get F9bYI9

Tamas "Jeg kan faenmeg gjore alr i verden" Merkrid har na gakket hen ag laget sitt eget farlag. Med organisasjonsnummer. Og hjemmeside. Og produktplan. Utgivelser? Inntil videre er det kun restopplaget av "Ormens Tideverv", sam bestar av noen titalls eksemplarer: get 'em while you can! Farlaget er i f¢rste amgang ment far Merkrids egne utgivelser, men avhengig av hva han gj¢r med Ramanse ag hvordan det gar, kan det hende farfatteren - unnskyld, forleggeren - apner far andres produkter,

Kr99g SightiNg!

Vi har sett ham! Gilbert Kraag ble sist observert bak kassa pa en lakal Rirnisjappe. Han sa han hadde veert bortfert av romvesener, men at han hadde det bedre na, og han ba ass am ikke a fortelle det ti I noen. Sa, kjzere leser: Ikke fortelle det til noen.

W9rld 9f' D9rkNeSS legges Ned

Tja, dette har vel aile herr allerede? White Waif skal avslutte sin multispill-kampanjeverden i en Kataklysme eller noe. Hvem bryr seg? Det er nesten like dramatisk sam 'The Death of Superman" (gjesp). De kornrner jo liksam ikke til a slutte a utgi tillegg til spillene sine for det ...

'~9g9Ne~ gjar seg be~erketf

Jada, det er sant - bladet vckker appsikt! lkke bare stirret [ens Stoltenberg stygt ag skjevr pa plakaten var pa Arcon, men Dagsavisen hadde et TOSIDERS OPPSLAG am ass 18. desember i fjar! Rikrignok var det en del andre blader der agsa ... det vii si, ni andre ... og vi fikk

kanskje ikke mest plass Kanskje ble vi

til og med nevnt sist etter magasiner

sam "Utflod'', far eksempel... og var blant de sam fikk minst amta/e ... mindre enn enmanns-runkefanziner med opplag pa 50 ... ag det var vel ikke bare positivt ... Faktisk var alt de skrev:

"IMAGONEM: Om rollespill. Ikke far dem sam ikke spiller rollespill. Smal sam bare en fanzine kan vsere."

R911esPiII feder ikke til 9kkYftis~e!

Har aldri gjort det. Nei, finnes ikke.

Ikke sjans far at en eneste rollespiller har begynt med magiske ritualer ag slikt. Eller meldt seg inn i OTO. Nix. lngen rollespillere sam har brent kirker heller. Bare ga videre, falkens. Det skjer ingenting her.

ViNN eN ~i11i9N gjeNN9~ r911esPiII!

Et amerikansk selskap har endelig sett lyset og annonsert en rollespillkonkurranse pa sine nettsider pa

J eg syns det med rollespill er en fin ide. J ens har jo alltid hatt sa god fantasi! Han likte jo mummitrollet da han var liten. Kanskje dere kan lage et rollespill om mummitrollet?

Irnagonern 5

Harru hort det siste nye, eller? Nee]: ...

I host kan du spille rollespill pa radion!

Ahh ...

"ASS9 N9r f9rk SPirrer r9rreSPirr bUr de UkS9~ ~'Je s~9rfere d9, skJj1NNer d~, 9SS9 bUr def sr~ff P9 k rig 99 fred 99 S9Nf!"

ja, du kan ringe inn og si hva du gj0r assa har'em slike spilledere som forteller hva som skjer, assa kan du vinne, liksom ...

Ehh... sam rollespill, liksom!

Ja, assa herer aile folka pa dei da, vettu, og jeg mener: det ekke noen liten radio heller!

Ahh ... hva het» er'n da!

Husker ikke, men det er dritkult at rollespill kommer pa radio og sarin!

Ahh ... erdet!

[a, klabert! Skjenner du ikke hva det kan bety for rollespill eller?

Nze]: ...

At det blir kjent, liksom, assa vii folk kjepe det og spille det og sann!

Ahh ... vil de!

[a, klabert! Assa nar folk spiller rollespill blir de liksorn mye smartere da, skjonner du, assa blir det slutt pa krig og fred og sant!

Ahh ... de blir slik sam ass, assaI Jepp!

Ehh ... ?

[a, hva er det na da?

Ehh ... jeg bare lurte pa nae ... [a, kom med det da! Bare sper! Ehh ...

Ma du si "ehh" hver gang du skal si noel

Ntel: ... sier da ikke det liver gang! Nei, men du sier alltid noe sam treigt noe f0r du klarer a si noe som heist.

Nsel: ... gjer jeg?

[a, og det begynner a irritere meg ganske grundig, sa om du kunne holde opp?

Ehh ... assen skal jeg fa segt noe da da!

Dada! EM ... ! Glem det!

Ehh ... men skulle ikke vi lage nae til det derre bladet da!

Trademark Tomas, mener du? Nei, det er slutt det na. Na erre bare rollespill pa radio som teller!

Drakens Tand #2, 2003

44 sider AS, skr 38 Alltid Attack Forlag www.drakenstand.nu

«hurra det kommer et nytt rollespillfanzine det er bra hurra!», tenkte jeg da jeg var innom www.rollspel.nu og leste om «Drakcns Tand». Bestilte, fikk i posten, sa pa coveret og tenkte «jaja, kjempeedderkopper, skattejakteventyr, by med uuttalelig navn - hert det f0r, men kanskje ... ». Sa leste jeg bladet, og ble lite imponert. Som f0lger:

EI:l Lederartikkelen er pessimistisk og tafatt i sin holdning til hobbyen - <<lat oss istallet varna om var egna lilla fulkultur och trosta oss med att vi har insett nagot som andra inte begriper».

@j Nyhetssiden inneholder faktiske feil - «Danmark far sitt forsta rollspel». Tja, det f0rste etter Skzebner & Skarre, Via Prudensiae, Viking, Fusion og kanskje flere ...

@j Mange artikler er forferdelig utdaterte.

Bruk kjempeinsekter som monstre i rollespillet ditt! Eventyr: Dere firmer et gammelt skattekart som leder gjennom en liten landsby og forbi farlige monstre til en skatt! Tyvenes by - en by full av tyver!

Men det finnes gode punkter ogsa:

i!Ill Nyhetene er ve!dig fokusert pa svensk spillrnilje, og gir god informasjon om utgivelser og hendelser i vart broderland. Bra! Nyheter om amerikanske produkter far man uansett.

i!Ill Artikke!en «Hastar ar batrre an vargar» har en rnalplassert titte! og introduksjon, men handler om hva en spilleder kan gj¢re nar interessen i spillgruppen daler. Tipsene er gode og forfriskende, og maner til ettertanke.

i!Ill Den fysiske gjennomfetingen er av god standard. Fargeforside, stivt oms lag, lesbar layout (ikke vakker, men grei),

[ alt tror jeg dette er et blad med potensiale - som det ikke har oppfvlt enda. Holdningen er god, der er tvdelig at disse folkene vil noe med rollespill: det skorter litt pa gjennomfermgen og artikkelutvalget - men der siste har man som fanzine-redakter sje!den kontroll over.

I>D"~JUAJlU-it$'fQR

1~""",,"O_· ... 't-,~j(:ft~ .... .,~,'."' ~." .. , ~ . .v i iOA.:, ",-" :~..,.." ,_ ',j"'''''' <i:_:'i" ,...~ ~ _"'_'" .. ..,.:,,;.,"" ... ··_,:a..,_'~:::..t~,., to..;d .•. '. k<1~";:,", loit"_'~: <'.: ;.",,; __ ... :i;~:.."""'~_~ __ "

t-",'M,~-.-k_: ,."..: o;6~<4:"f<;<

~.:''''=;:;:~~~=;t~~;:'::''

\'_"'_. ,,:,.. v.!:;i 11i~;,_"",~ ".,..~~

";<'o/""i'.i.""~:Al '-.""""··.C:-'"

.:.",.,t.,<,:~;~~ ~ ~<"' .. .;,. ".;.~ ",,-, ,.-;.,-.~ "",,,",,.~.,J_;_ i~","'I'.·

r':~ •. ,"'~: V~ ,-0. J, ,._., "': ... _~ ... - v ....

Sverox #30, juli 2003

40 sider A4, farger, gratis for medlemmer

Foreningen Sverok www.sverok.se

.B

r

- en hort grime gubbe rued svard e cb yxsi' Ovargarn.as ~a(aktiirsdmg ~: t-'~'''' «,.", 'If'! ::'~.l ~ ..:\-;<~.~,,_ .... ;..,.:~t\-1"","~!~,"·h hUr ,""", j,;._,,-. :.>fIc~ ~,_"'"~, .... 1;.' ,,': ,,:1 '~''''I:;;;'' :Or !>"lt~. "".,-i",'/..h·'I"""~"~;'<:·' ~!...-':+-t;;'.;.;,

"\-;<A:=i).,: ... ,.!"..."'.·",,,t...; .... ,"'..:.;".,n ~l:::'o};.' ""'.~lr·_.;~b('::"" (~l ~ •. "' <,,_ ,'-_', .. !1' y": f.(;~ I.'-''''f ''';:'f" .'." .,,"". u:=~:""'-i",:x:i(._, .• ,~,,,;,;,,-...·:'~

;"...,.~·',.:;:.",li;.i.;. "'hr:'-I~~I.}:_.~,'

(>0 :.u .~i.->~-.., ,·"k, <1 .... " .',(, •.•• " .. , :'v'

~~<-,,,,: 811 ..... "1..1\ .•..• 'Ie !:",...;:~: .,1' ."~:"""':::m\.,,,., ... t<."'p.:;., ... ;,,, K!."f1a . ;:;l<.;: .• ,,,., ~~ ~~~,.. .n< ",,~",:":~,", ';:e" .. <;t,h~IT,._"~l·'"-'."',->I, .1.l-..,." ~ oM.:'!;;"';",. .,.. ~.~ \~,~::~ ,:~ "'.,:'>,,,:U,.:.:.-,...-T'.~: ... i,:.,.,,:,,:.~

,;;J"'l~'" :,,,,,",,, t "" ;:.~ "11.,,,":.1

'~~ .,::v~ ,~,. 'U,':;. ;~.:>:>..

i,!.. .... ~r: "tt:;"o4!':"'.;"~

Plutselig dumpet Sverox opp i postkassen min etter en dobbelt omadressering fra eks-redakter Audun Lindholm. Sverox er medlemsbladet til det svenske riksdekkende spillforbundet Sverok, som kan skryte av a ha «mer an 32 000 medlemmar i I 767 foreningar», og driver mest med dataspill, laiv, rollespill og brettspill, ser det ut til.

B1adet har tydeligvis to formal: 1) A bringe ut informasjon om Sverok til dens medlemmer og 2) a gi lesere innen aile spill: genre noe a lese pa. Omtrent halve sidetallet dekker organisasjon, og resten spill. Dette er ikke en god balanse. De aller fleste medlemmer i en forening er interessert i det de liker a drive med (i dette tilfelle spill), ikke i selve foreningen. Og nar organisasjonsscoffer bestar av bl. a. to sider intervju med den nye ordf¢reren, tre sider intervju med den f0rste kvinnelige ordfereren, en side «Ordforanden har order», to sider «Lar karma ditt distrikt » hvor distriktsordf0rerne har ordet. .. tja, da blir det kanskje litt mye fokusering pa ordfererne?

Forenings-stoffet har ogsa sine mer interessante sider. En artikkel om organisasjonsutvikling pa

Sri Lanka er uventet og interessant. Dekningen av nye foreninger og

arrangementer er

bred, men ikke dyp.

Om de omtrent 80 nye foreningene far man vite navn og sted - men ikke hva

de driver

med: litt

dumt nar alt man er at klubben heter eller liten

noen

utvalgte foreninger? Del samme kan sies om arrangementene, som stort sett beskrives med en kort setning. For meg virker dette absurd. Organisasjonen er da definert av sine medlemmer og hva de driver med - hvorfor bruke 3 sider pa en tidligere ordferer, og 1/3 pa foreningens arrangementer? Na er jeg ikke helt rettferdig her - det er faktisk lengre reportasjer fra to arrangementer senere - men de fleste arrangementer far en stemoderlig behandling i Sverox.

De spillrelaterte artiklene er godt og klart skrevet, og er tydeligvis gjennomtenkte. De dekker et bredt spekter - h0r bare:

Dverger i rollespill. Intervju med en laiv-arranger, Spillanmeldelser. Reportasje fra et rniliteersirnulasj o ns -a i rsoft-arrangemen t. Fanzinespalte. Hvordan bruke historiske hendelser i spill. Er helt miniatyrspillsystem. lntervju med Traveller-veteran Loren Wiseman. Kan jenter spille dataspill? Noe for enhver smak - eller kanskje ikke. Problemet med a ha bare en artikkel om freks dataspill er at dersom man likcr dataspill, men ikke er interessert i akkurat den artikkelens tema, sitter man i praksis igjen med et uinteressant blad. Man rna nok se pa spillmaterialet som krvdder pa organisasjonsmaterialet. Men nok en gang: Det er godt skrevet, og Sverox forseker genuint a dekke mange forskjellige vinklinger pa sine interessefelt.

Utseendemessig er bladet flott. Det er farger, det er bilder, det er proff og pen layout. Bruken av farger er gjennomtenkt - litt nevtral og dus for min smak, men stilfull og subtil: ogsa teksten har sin fargepalett, for overskrifter, titler og produktlinjer.

[ alr er Sverox et okei blad.

Det forseker pa for mange ting pa en gang, noe som gj0r det umulig a lykkes: men det klarer faktisk a gjennornfere en del av dem ganske tilfredsstillende. Dct som for meg er uforstaelig er den ekstrerne fokuseringen pa aile disse ordfererne, som tar fokus bort fra medlemmene og deres aktiviteter,

t

r

TV-roIIe'$piIIeIle fortscttcr '$iIl iIlIlPJtlr$j. Etter forrige IlllPJPJer'$ "IIo '$tcir vcd vrndaugel" l.ar Mtlttbij'$ IIoltcr Ilci for '$cg rctllity-TV.

«Velkornmcn til Huset! 0ya! Seeder, rett og slett, der det hele skal forega! Det mest ekstreme showet noensinne! Vulgzere banaliteter slenges ut av pornoharrv-rvper uten respekt for seg selv, sine sambaere eller Seerne Der Hjemrne! Bli med! Bli en av oss! Bli med i ... Big Brother-rollespillet!-

Big Brother er et rollespill for tre til seks personer uten spilleder. Maler er -

selvsagt - a vinne, ved a veere den siste som star igjen etter at alle andre har blitt eliminert.

dig, triller man for hvem som er nestemann, og sa videre.

~ Rollen har ett minutt pa seg - verken mer eller mindre! - til a ternrne ut sine mest intime f¢lelser, og fortelle hva som har skjedd i denne episoden. Dette er rollens personlige, subjektive og hypernevrotiske opplevelse av virkeligheten. Si hva du vii!

Spillet foregar som {¢lger:

~ Spillerne lager hver sin rolle. Rollen bestar av et navn (Rita, Brita, Anita, Roy, Ronny og Raymond er klassikere) og et yrke (negledesigner, arbeidsledig, aerobicinstruktor eller noe annet passende), Rollen kan ha med seg en personlig ting. Hver rolle har tre trekk spillerne skal forholde seg til. Det ene er «Uradvendt». Det andre er «Blotter for selvkritikk». Hva det tredje er, er opp til den cnkelte, men

«Konsrant kat», «Irritabel», «Griner lett» og «Paranoid" er gode forslag.

~ Hver runde kalles en episode. I hver episode skal hver rolle ha sin tur foran kameraet, i enerom. Trill terning far a se hvilken spiller som begynner. Etter at spilleren er fer-

"Dette er r9rreNS perS9Nfige, SYb'" jektive 99 b'lperNevr9tiske 9PPlevelse ~v virkeli9beteN. Si bv~ &tY Vi""

o Det er ikke loy a blokkere. Det vii si at hvis en rolle sier noe har skjedd, kan ingen si det ikke har skjedd. Men det er lov

a forandre og Iegge til.

Hvis Pia Pornorype sier: «Han der [ens Jambalaya klep meg i rompa i gar, sa jeg begynte a grine og matte l¢pe fra stua!», kan [ens pa sin tur si: «Pia drev og la an pa meg i fylla i gar, sa da ga jeg henne et dask bak for a holde henne unna - og da begynte hun a banne og grine og fortalte at hun var lesbisk!»

@l Etter at aile spillere har hatt sin tur, er episoden over. Spillerne stemmer i hernrneIighet over hvem som skal ut. De

som allerede er stemt ut, far selvsagt ikke stemme. Blir det uavgjort, bestemmer Seerne Der Hjernrne - trill terning!

~ De som er stemt ut, kan ikke lenger ha enetaler Foran kameraet. De blir na produsenter. F¢r hver nye episode skal de bli enige om en hendelse som firmer sted.

~ Nar det bare er to spillere igjen, og de har spilt Ferdig den siste episoden, skal aile spillerne - ogsa de som har blitt stemt ut - stem me om hvem som skal ut. Den som blir igjen, har vunnet!

lrnagonem 9

li'SA ~ OM JEll F~TELlf~ ~£N AT ~C{tESfill£~ t:NR'ld?. bJE\I€lEf'S?!? U£? H~?

~ ....

-

/"t~f1.. Ou vi Rt£lir, AT f)J ct?

I GEs.t.1iil~," Av To'TAl. 1lJ.ST A(EtI-falrAi (DU[cri oW 1- tI:IJlIIL?

ROLLBSPILLBT FABULA

Ormens Ttdevetv

/

Det produseres arlig store mengder rollespillmateriale til Arcon. Det brukes i to-rte dager, og sa forsvinner det - helt og holdent. Ofte er det snakk om kvalitetsmateriale, gjennomarbeidet og heyst spillbart. Det har ofte vzert snakk om a fa sarnlet dette materia let for utgivelse, eventuelt nett-publikasjon. Spersmdler er vel hvem som skal ta tak i dette og faktisk gj0re det: Arcon-kornireen, forfatterne eller en ekstern person? Ettersom forfatterne selv har rettighetene pa sitr rnateriale, er det vel mest ruerliggende at de slar seg sammen for en eventuell utgivelse. De vii ogsa ofte ha lyst til a redigere materialet f0r publikasjon, og ensker gjerne konrroll over det ferdige produktet. Har man f¢rst lagd et godt con-eventyr, er det ikke en veldig stor jobb a renskrive dct og gj¢re det klart til publikasjon. leg vii oppfordre arets eventyrforfattere om a legge ut sine eventyr til salg eller distribusjon!

F

I

Ii

r

Sell')'Jl,I .. , lled'la~ttJJ.g er ell god tradl,jolll rolle,pill. Mell Iloell ,~al alllld problemall,ere

alt ...

Arets Arcon bed pa en overraskelse. Ut av det bla kom Tomas Merkrid beerende pa en kasse med hefter, og proklamerte at det var et nyu tillegg til rolle-

spiller Fabula. Han hadde egentlig bare tenkt a jobbe litt med arets Fabula-cvcntyr, sa han, men sa matte han bare legge til litt mer om slassing. Og noen vesen. Og sa var det jo en ny epoke i Oriannas historic, sa han matte skrive litt om det. Og sa vips! var det blitt et helt tillegg. Tomas er jo kjenr for a forberede seg meget grundig til sine Fabula-turneringer, og na tok han altsd helt av ...

VIKTIG INFO

Rollespill-tillegg

Kr.160,-

Tomas M0rkrid

Forlaget Fabula

68 sider A4

Boka er fin nok; det er snakk om en arnaterurgivelse, med svart-hvitt cover, ringinnbinding og et gjennomsiktig plastark som beskytrer forsiden. Med en pris pa 160 kroner ville man nok ventet at forfatteren spanderte pa seg et fargecover til en femmer. Teksten ser ut til a vrere satt i Word, og er leselig og grei, utcn akkurat a vrere en estetisk nytelse; oppdeling i spa Iter hadde gjort den mer leselig, tror jeg. Illustrasjonene er frekt srjaler fra nettet, og er varierte og stemningsskapende. Kartene er av noe varierende kvalitet; «Ornni Moria» pa side 48 er et spenncnde og stemningsfullt kart med proft utseende, mens eventvr-kart som «Angreper pa Bjemeborg» pa side 46 er tydelig venstrehandsarbeid fra Merkrid, skisseaktige og til rider rorete, (Dersom de er ment :'I representere offiserenes kartskisser, burde de ikke vrert gjennornfert med sprittusj).

Innholder er delt opp i:

* Informasjon om Orianna i Ormens Tideverv (5 sider )

* Eventyret «Blodspor i sneer» ( 12 sider ink I kart og handouts), heretter kalr «Blodspor»

* Informasjon om Ormens tredje sommer (4 sider ) * Eventyret «Flammer over Bj¢rneborg» (23 sider inkl kart og handouts), heretter kalt «Flammer»

* Tomaso Ermano Obscolinas kart «Ornni Moria» (I side)

* Konfliktsystern og fortellergrep (5 sider) * Rolleskaping i Fabulaens verden (5 sider) * Rolletyper (7 sider)

* Harnskiftere (1 side)

* og rolleark (2 sider)

Det er ingen innholdsfortegnelse (I) eller indeks i boken, noe som er irriterende; det star heller ikke eversr pa sidene hvilket kapittel man er i, sa det er ikke lett a orientere seg i boken. Teksten kunne ogsa med hell voert srrukturert annerledes enkelte steder; ikke minst hadde det vzert en fordel om eventyrene starter med 1) et synopsis og 2) en beskrivelse av den tematiske rnalsetningen. Det er ikke meget kornpliserte eventyr, men de krever at man leser igjennom hele eventyret for a fa oversikt over handling og ternatikk, noe sorn er uheldig. I det hele tatt hadde boken hatt godt av at noen andre leste gjennom den f¢r trvkk: Det er en del slurvefeil - utelatte ord, ornbyttede bokstaver, HTML-formatering som ikke har forsvunnet, og ikke minst en del referanser til et «tillegg» om svakheter, som jeg ikke klarte a finne noe sted.

Merkrid skriver meget bra. Teksren er fengende og variert, og ikke minst meget stemningsskapende. Mens jeg personlig syntes Fabula var litt tannlesr, bruker forfatteren her mange flere forskjellige virkernidler, bade sprakrnessig og ternatisk, for a bringe sin verden og sine eventyr til leseren. Spesielt er jeg glad i hans mange ordleker, som til a begynne med kan virke irriterende, men etterhvert blir en glede: «Grunker» for penger, «grennskollinger» for orker, beyrungen av ork i «et ork / orket», det nye order «hin» som dekker bade «han» og «hun» for dvelerne, osv. Det er de srna forandringene pa klisjeene som gj¢r Fabula til noe mer erin bare et streit fantasv-rollespill. Ikke rninst Iiker jeg at orkene kaller seg «Fredens folk», og faktisk er en urbefolkning utsatt for aktiv diskriminasjon fra rnenneskene ...

Jeg var spiller pa «Blodspor» pa Arcon, og ma si at Merkrid med enkle virkernidler klarte a skape et eventyr som satte seg imagen min ganske lenge etterpa. leg ble opprert av a spille det, noe som ogsa var meningen, Ved a ta utgangspunkt i spillernes forvcntninger, og sa bryte dem pa troverdige, men provoserende mater, framtvinger han gode spillopplevelser, Dette skjer pa flere nivaer: I «Blodspor» gis spillerne klare forventninger om hack'n'slash-helting, og forsrar etterhvert at det ikke var sa enkelt, I «Flammer» far spillederen instruks om a lvve om eventyrets forutsetninger, noe de senere vil oppdage. Elementer fra «Blodspor» gjentas tilsynelatende i «Flammer», men forvrenges sa snarr spillerne tror de

skal oppleve det sam me som sist,

Det a provosere spillerne er et godt, kraftig og lite brukt vitkemiddel, som nok kan sies a vrere denne forfatterens spesialitet. Men man rna velge spillere og kontekst med omhu. Da jeg spilte «Blodspor» ville det vsert naturlig for min rolle a forlate eventyret rnidtveis, ettersom det skjedde ting han ikke kunne sta inne for. I en lengre kampanje ville han forlatt gruppen: siden det var et kort eventyr, ble jeg igjen. Men jeg valgte a ikke spille videre dagen etter: jeg f¢lte ikke jeg kunne leve med rollen dersom han ikke deserterte. Jeg tror dette er fordi jeg ikke var forberedt pa hva som kom til a skje: hadde jeg visst det ville bli sapass smertefullt a spille, og veert forberedt pa det, ville jeg nok gatt videre. Men jeg liker ikke sa godt a bli slengt rundtomkring uten a vite hvor jeg havner f¢lelsesmessig sett. Det er en ting a kjore berg-og-dalbane, men en helt annen ting hvis noen f¢rst trer en sekk over hodet dirt og sier at nil. skal vi kjere pa barnekarusellen.

I alt er dette en bra bok. Jeg ville sagt veldig bra, men til det er den for lite gjennomarbeider. Det sterste plusset er eventyrenes tematikk, og Merkrids personlige fortellerstil, som er underholdende og frisk. Det er i de originale og sprudlende ideene han viser sin klare styrke, og her er han pa inremasjonalt niva (for a bruke et litt teit uttrykk). Det stersre minuset er maten informasjonen er presentert pa: hulter til bulter, uten en klar visjon om hva boken egentlig skal vsere, og uten redigering utenfra.

Jeg vii absolutt anbefale boka for aile som spiller Fabula og vil ta spiller et hakk videre; den inneholder sapass mange godbiter, ideer og bakgrunnsmateriale at den er vel verd pengene. Spiller man ikke Fabula, kan man likevel bli inspirert av tematikken og eventyr-ideene, og selv om mye av bakgrunnsmaterialet er spesifikt for spillet (baronienes maktkarnper osv), er ogsa mye portabelt til andre spill (biroller, eventyr med en del tilpasning).

.. I

Flammer OYer JJJtJrneborg . d eJiel1tJT fra CJnm!:D6 trecfje sommer

I--'d"""

s....{W,)-~I&..._u..r.* ... _ ......... __ ........

f_M'J-tt..p.~u.,p

... -(-)--.:.""""- ...... ~, .. JoO"'" .. Vul.., .. '<).Mldor. ...... ~ ..

1.."",1_1 P~.tan."""'Mc~

~(..,.,- .. !_ . ..,._.~~ .. Il __ L....,..,IN'"..._,., .... IIo..t. __ ~._{.Ij,.~..,._,w.. -,,_.~bh(·,·~_jtlol(·I:..~{·J). ......... (..,_.I_l. ~t..,l_(..qe,.w,,~f'""

1 __ ,-

~ .... "--'----lI.iki<""C'o.r- ...... '.,._i ....... PlI~. "",*c.SCOOc:r-tcr.pII .. _(.It.OOOl~~"""""_""""""",,,_~,, .. _ .. &t......a.:""'JIboocDo._~ .... I\I#I'..:~"'t ...... ~~ .. ~--Iloo .... $<.a..I_,...._jonIto.~_Dor.-"f:~_bIa<D.

~ I~ Il¥ dVcIQl ~(_,-.p~ .. s.t..._.~""'"

$,o .. ,_.......,-"'n ~ .. o--...,.. ..... ~_

c.;c-(_,··Mj>lt "'"--_.Iolr."""''''''~'"''

""".Io(-.I_~ ~

DiI\.~._ tat.t.. __ .--..v

"""_1_1-""'" R4 Int

1!b)<o1"')·-"_oIUIfo.._.~.III<r) .. "".,_

1')' .. 1 .... )-~~ 1Jr-. :.-, _

b_I·)_IIIr ... .....".., l. __ ,.,..

l.:<RI:..,...~-..w._..u....__, __ ~.-ol~. __ .........

,..-..,--.-......:~ ... -- --I Uj"'a:l

-_IIoM __ --._ __ _.,...........,_dr .. ~[lo

.... .",.,_dI,-- ......... ~...,.,." b .. .,.,_,__[lo~..,.

~.~ .... _loI_ .. _O'libr.-..bo_dla- .".~r.;_O'

ff....,... ... ~;_...._,._ ... _nrtww._ .. _I1.- ........... 50 __ ••

"""''''''l

.s.....:~)-"cK:I&. .. )p_-.-.(imoc __

.. (->~~ .. ~

~t-)~Iopo~~ ,.... 1w).

q.-.I-.) .• , --'""',.._.._.-. ..... '-c._ .........

.:;._c-).~-.. __ .~--.

1)trtoo1..,.)--do< .... ~I<IU.. _

v..,.:-~ ....... ,.. -.lLo_I·,),._~I ...

--~

.J- .... "-'-- ... ." •• ~ ... tI«-.v s~.,_

bo\_.,,_ ,~ ................ ~~ ..... ..,I .. ,."~ ...... _tQo"...,.. __ ....

_-..IIo OS'-.""'""""'''''''''''''''-.''' __ .. _~._..,.._O)'IOft

.~,._1t..r;..~ __ ... 1)1>ill,.... .. '""_. ____

Dave Arneson tok raskt i bruk fantasy-supplementet til Chainmail da det kom ut i 1971 - og omtrent like raskt begynte han a «rnekke» pa det! If¢lge hans egen versjon av denne (litt kornpliserte) historien, hadde han nemlig grad vis

utviklet miniatyrspillene sine fra ca. sommeren 1970 i «rollespillrnessig» retning. Og det er her noen kronologiske uov-

GG formodentlig spilt en del fantasy-krigsspillscenarioer selv allerede, ellers ville fantasy-supplementet neppe veert med i de reviderte Chainmailreglene ... Uansett var det en forholdsvis kort peri-

ode i 1971-72 hvor begge disse to stamfedrene ti I den moderne rollespillhobbyen uten tvil gikk rundt og var sveert sa kreative. Og Arneson bret altsa med

GLIMT FRA ROLLESPILL-

erensstemmelser mellom hans og Gary Gygax' versjoner av rollcspillene opphavshistorie f¢rst og fremst kommer inn. Bl.a. har bruken av betegnelsen Chainmail om de miniatyrreg-

lene som Gygax og Perren hadde publisert i 1969 virket litt forvirrende for en del som har studert

og skildret denne delen av rollespillhistorien senere. Dette var kanskje et kjeelenavn pa disse reglene ternmelig snart etter at de kom ut, men altsd visstnok aldri det offisielle navnet som sto trykt pa selve spillsettet. For ikke a bruke for mye plass pa de ulike versjonene her, kan man i det minste si at det virker sam om Arnesons presentasjon av et miniatyrspilt middelalder/fantasyrelatert scenario under GenCon i 1971, fikk stor betydning for hvordan rollespillene videre utviklet seg. Gary Gygax selv skal ha proved hulene under Blackmoor ved denne anledningen - og blitt imponert.

Selv startet han etter all sannsynlighet sin Greyhawk-kampanje etter dette - men ogsa her er det selvsagt en del kontroverser, nettopp fordi det er denne perioden som «hvern var f¢rst?»-problemstillingen relaterer seg til. Dessuten hadde den godeste

svrerr mange av reglene for det regelsettet som Gygax og Perren hadde publisert. Bl.a. gikk han bort fra «enten er du levende eller dedv-reglene som

selvsagt fulgte med fra miniatyrkrigsspillenes verden. Det var ikke sa-rlig popula-rt nar

spillere som bare hadde en eneste figur de skulle spille gjennom hele scenarioet, plutselig fikk vedkommende avlivet! Sa det er nok Arneson vi kan takke for begrepet Hit Points og aile de komplikasjonene det har f¢rt med seg.

Bade Arneson og Gygax drev na med sine egne rollespillkampanjer, og det er mange av de tingene de fant pa i en ren «ad hoe-s-modus for a tilfresstille konkrete, praktiske krav i en bestemt spillsituasjon som faktisk ble «the gospel truth» for hundretusener - ja, faktisk millioner! - av spillere senere. De tok med forbausende mange ting som gikk rett inn i reglene da de ble renskrevet - noen skikkelig «re-edit» var det aldri snakk om. Det at terningverdiene i D&D-systemet ikke gikk «sarnrne vei»: at h¢ye terningkast noen ganger var bra, og andre ganger var darlige, har nok mange undret og irritert seg over. I tidligere versjoner av spillet (dette er en av flere ting som skal vrere «fikset- i Nye 0&0 - a.k.a. «3rd Ed.») er dette noe som srerlig nybegynnere hadde lett for a henge seg opp i. Men bortsett fra at man da ma huske enda noen detaljer om hva som er lurt a kaste pa terningen i en gitt situasjon, sa ma man jo ha en meget sterk tiltro til egen psvkokinese / terningflaks f¢r dette egentlig burde vrere noe a henge seg opp i. Sannsynlighcten for a kaste 1 eller 20 pa en T20 er tross alr den samme! Ikke desto mindre viser dette eksemplet ganske mye om spillskrivingens noksa «ad hoc- -pregede karakter, Arneson tilpasser visstnok regler for «to hit» fra et Napoleonskrigs sjokrigsspill, formodentlig hans eget Don't Give Up the Ship! (Jeg kunne strekke dette ut enda litt lenger med en lengre runde om de visstnok Gygax-deriverte hap\¢se opprinnclige reg\ene for ubevrepnet kamp - sorn skal ha blitt innfort fordi GG ikke like selve tanken om noe slikt, og ville gjere det temmelig umulig for spillerne sine a prove - men jeg tror vi skalla den dormende bikkja vrere ... )

DEL 11: "A NEW WORLD IN THE MORNING ... "

J0HM.INES H. BERG

I lepet av 1972 begynte Gygax utvi Isomt et nytt samarbeidsprosjekt med Arneson - det som i leper av halvannet ars tid omtrent skulle bli til den f¢rste utgaven av Dungeons & Dragons, men som i denne design- og vekstfasen gikk under navnet The Fantasy Game. Gygax gjorde mesteparten av selve skrivejobbingen, men basert bl.a. pa Arnesons legendariske «black notebook» der aile hans scenarioer og regler var samlet - vel en ganske tettpakket perm pa dette tidspunktet. Ifelge Arneson var det dessuten en god del input til skrivingen fra spillere i de f¢rste kampanjene, folk som Dave Megarry og Ron Kuntz. I 1973 forsekte Arneson & Gygax seg sa pa a fil ut dette spiller profesjonelt, men det var ikke store entusiasmen blant de kommersielle aktercne pa krigspill-rnarkedet: «Der finnes jo ikke noen mate a vinne pa!» skal som f¢r nevnt ha veert en vanlig

kommentar. The Fantasy Game skal til og med ha vsert tilbudr Avalon Hill (sorn tross alt var godt kjent for a kjepe inn ekstern design), og det kunne jo blirt en interessant kombinasjon! Men manuskriptet ble altsa refusert over alt. og Gygax, som tross alt ogsa drev det mer eller mindre selvpubliserende Guidon Games, fant ut at de fikk gi det ut pa egen hand. Han inngikk et partnerskap med en spiller-venn, Don Kaye, etter GenCon i 1973. om et nyu spillforlag som skulle hete Tactical Studies Rules - forkortet T.S.R. - etter den lokale klubben Lake Geneva Tactical Studies Association. Det f¢rste de sku lie utgi var et rniniatvrkrigsspill-regelhefte - Roundheads & Cavaliers (om Den engelske Borgerkrig), og gjennom salg av dette hapet Gygax sa a fa inn nok midler til a kunne trykke opp The Fantasy Game.

Imagonem 15

Trvkksverte er

tvkkere enn blod

"M.er krtgcrsk ellll dette gar llestcll Ikke anl". star JoptilllleS II. Berg.

John Ringo:

WHEN THE DEVIL DANCES Baen Books, april ZOOZ

688 [+viJ sider $ 7.99

Forsideillustrasjon: Patrick Turner ISBN 0-7434-360Z-4

Jeg anmeldte den f0rste av bekene i denne handlingsmettede serien i et tidligere nummer av IMAGONEM (#Z4), og dette er altsa bind 3. Na skal jeg ikke pastil at John Ringo skriver romaner fortere enn undertegnede klarer a anmelde demo men dette representerer i det rninste en ganske respektabel utgivelsestakt. Det som var litt spesielt med omtalen i IMAGONEM Z4, var imidlertid at den ikke var komplett: En god del av teksten min ble faktisk borte ved en formateringsfeil. Dermed kan jeg i det minste trykke opp den manglende biten (+ lirt f0r det, som nedvendig kontekst; det manglende begynner i 3. avsnitt fra inneveerende) som en god del av bakgrunnen man trenger for a skjonne noe sa-rlig av dette universet - med god samvittighet. ..

Kort sagt dreier denne serien seg om et neer-fremtidscenario (begynner i Z004!) der en tilsynelatende vennligsinnet f0derasjon av aliens kommer i konrakt med var egen sivilisasjon - og de er riktignok ekstremt hevteknologiske av seg, men har det vesle problemet at det ikke hjelper a veere pasifistisk dersom man stetter pa en ekstremt aggressiv og fiendtligsinnet rase. Og da snakker jeg ikke om oss, men om den interessante «krigerrnaurv-kulturen av hevteknologiske reptiloider som heter Posleen, og som Ringo har gitt nok ultrakollektivistiske egenskaper til a gi en hvilken som heist amerikaner mareritt ...

Ved at den galaktiske Federasjonen gir oss adgang til sin egen superhevreknologi, og fordi de gir oss et forsprang pa fern ar i forhold til den f0rste Posleen-arrnadaens ETA Jorden, blir det mulig a bygge opp styrker som evner a sta imot demo Men som belenning vii yare galaktiske veriner gjerne at vi skal hjelpe dem med forsvaret av de to planetene som akkurat na er i ferd med a bli rammer av Posleenangrep. Dermed blir denne boken f0rst og fremst bygget opp som en studie av hvordan man trener opp og f(llrer i srrid [ord-soldater sam plutselig far tilgang pa en helr ny type vapen og utrustning. Ringos «Armored Combat Suits» er selvsagt en slags oppdatering av Heinleins tilsvarende, som utstyrte hans Mobile Infantry i Starship Troopers. Men Poslecn er langt mer plagsomme enn The Bugs hos Heinlein - og det er kommet til en god del bade teknologisk utvikling og ekt vitenskapelig kunnskap siden 1959!

Mye av vekten i den f0rste fortellingen la pa selve forberedelsene - alt fra designen av de nye supervapene og romskipene, til treningen av en horde med nyrekrutterte soldater. Men nar man sa til sist braker sammen med

Posleen-hordene, ble resultater ytterst hand fast og stridsskildringene svrert plausible - det var ikke noe a utsetre pa den delen av A Hymn Before Battle! Ringo bygger dessuten opp en rimelig t0ff «hovedhclr», levtnant Mike O'Neill, som vi far hore mer fra de senere bekene i denne serien. Det var lagt opp til minst en tre-fire bind til, og med den svaert sa positive omtalen denne fortellingen har fatt mange steder, tror jeg nok til en viss grad pa reklamen om at en ny stjerne er f0rst pa militzer-sf'ens horisont.

Er par skeptiske poenger rna jeg dog fa loy til a betone.

For det f0rste er jeg litt tvilende til selve forfatteridentiteten - jeg mener: Ringo! Er ikke «Johnny Ringo» navnet pa en eller annen Westernhelt? Eller kanskje en eller annen virkelig fanatisk Beatles-fan pa 60-tallet bare skiftet etternavn? For det andre kan det av og til bli litt «Leo Frankowski» over det hele. Vet ikke hvor mange det er som husker ham i dag, men ogsa han skrev militaristisk sf, for ca 10-15 ar siden. Riktignok i en tidsreise-sarnmenheng: helten hans var en ingenier som hadde havnet tilbake pa lZOO-taliet i Europa. Frankowskis beker var for sa vidt greie, det var bare det at helten hans rett og slett var for effekti v (rucrrnest som en romhelt i god, gammel sf fra 30-tallet, som et par ar etter at han hadde havarert pa en mennesketom planet hadde bygget opp en teknologisk sivilisasjon «from scratch» ), og at de enorme hordene med mongolske invasjonsstyrker som han slaktet ned, har visse likheter med de utrolig store Posleen-armeene til Ringo. Srerlig i de to siste bekene til na, Gust Front og altsa When the Devil Dances er oddsene sap ass ulike ayt bare en veldig stor ubalanse i teknisk effektiviret gir jord-krigerne noe hap i det hele tatt. Likevel tror jeg vel egentlig ikke at Ringo er et nytt pseudonym for Frankowski - riktignok har en praksis av den sorten vzert brukt av flere forfattere innen fantastisk litteratur der forfatterskapet har «dabber litt av» (jfr, Robin Hobb, som f0r het Megan Lindholm (no relation ll ) i senere tid, men forskjellene er langt sterre enn ulikhetene.

Bl.a. er Ringo et langt sterre skriveralent, og har evnen til a holde oppmerksomheten fanget og uvissheten ved like gjennom omfattende, detaljerte slagskildringer. Det klarte ikke Frankowski i det lange 10P, og dct er vel en av grunnene til at han sa vidt jeg vet ikke far ut beker lenger. Skrivekurs? I sa fall et veldig bra et. .. Verdr a ta en neerrnere titt pa, om du ikke er akutt pasifist! Kanskje spesielt interessant i var sammenheng om man har sansen for krigsspill - slike voldsomme slag og kataklysmiske kosmiske konfliktsituasjoner er vel kanskje ikke det en gjennomsnittlig sf-rollespiller lar personer han/hun har kontroll over oppseke [rivillig. Overlevelsesprosenten er alt for lav.

viser det seg at det i sbatue ns munn befinner seg et myntinnlaast, Hvis rollepersonene legger en gullpenge i dette vii gitterporten til heyre gli opp. Straks rollepersonene gar innenfor gitteret vii det smelle igjen bak sistemann. Gitteret til venstre ban kun apnes med en bend bars/ lift gates-sjekk.

3: Krypten

Rollepersonene Iwmmer til en lang korrid~r (3X3 meter). Pa hver side av veggene er det alkover der det ligger stablet

Blodfugler

Aktive om: Natten

Diett: Blod

Intelligens: Dyr (1) Skattekode: D Livsholdning: Ingen Antall: 3-30

Armor Class: 8

Bevegelse: 3, Fl 18 (C) Hit Dice: 1+1

THACO: 17

Antall angrep: 1

Skade pro angrep: 1-3 Spesialangrep: Blodsuging Spesiell beskyttelse: Nei Magisk beskyttelse: Nei Sterrelse: S

Moral: Middels (8) XP: 175

Blodfugler er fuglelignende I,reaturer som drikker blodet til sine offer. De har fire sma, blypelignende fotter som de fester i nakken til dem de a ngr iper, De cr rustrode med gulaktige oyne og fatter. Kamp: Ps grunn av deres

instinktive evner til a. finnc og e ngr ipe sval,e punkter angriper blodfuglene sam 4 Hit Die skapninger, snarere enn 1 + 1. Deres lange sugenebb gir 1-3 poeng sbade nar det treHer, og trel,ker 1d4 hitpoints blod hver runde ct.te r det. Vanligvis ville blodfuglen f1ydd av garde etter a ha drukket 12 hitpoints verdi av blod, men siden disse eksemplarene av aden er sa velfodde noycr de seg med 6 poeng. BloJfuglene rna drepes for a kunne fjernes, pa grunn av deres sterke grep. Hvis angriperen bam mer i sitt a ngrcp ma han trille pa nytt mot oHerets Armor Class for a sc am han treHer blodfuglens oHer i steden for fuglen.

For flere detaljer, se besl,rivelsen av Stirge i Monstrous Manual.

hodeskaller og Imokler i ryddige hauger. Aile hodeskallene er dekket av fllgleskitt, som stammer fra de velfodde blodfuglene som bor i dette omradet. Blodfllglene lever av blodet som drypper ned fra erkemagikeren Krollos todurkammer i hllienivaet over. De lever en sedat tilvcerelse, og er ganske tykke. Likevel vii de angripe rollepersonene med en gang de ser demo TrilllD6. Hvis du far 1-2 er Id12 levende skjelettjenere fra rom 15 pa 1esek i krypten for a sta under bloddusjen. I sa fall kakler blodfllglene indignert.

4: Hoponoteps skatt

Pa veggen til heyre i krypten er det en skjult der bak en haug lodete hodeskal1er. Denne leder til en korridor med en felle i enden. Fellen er formet sam en trakt med en permanent forminskelsesformel overst, og en permanent forstorrelsesformel lenger nede, hvor sjakten er blitt tra ngere, Rollepersoner som ramler ned her far 6D6 cwshing damage, og setter seg fast.

De rollepersonene som lInngar fellen kommer frem til Hoponoteps skatt, som inneholder 347 gp, 432 sp, et jllvelsmykke (234 gp) og en harberste av he. Dette er en Brush of Teleportation, som lar den som berster scg med den teleportere [som med formelen) en gang om dagen.

-- Fallern

, __ Fonninskelse

5: Yppersteprestens hellige dedsarkofag~er

D el.te rorurnet er sva-rt start, med mange soyler, sam Ypperstepresten libte godt. Relieffer pa veggene viser yppersteprcstcn med en stay som har en ildsprutende hodeskalle moritert pa toppen. Den spruter ildkuler ved at Hoponotep apner kjevene pa den. Pa e t relieH kneler tcrrorguden XUX ved ypperstepreste ns fetter. Midt i rornmet star ypperstepreste ns sarkofag. I den ligger Hoponotep , sam er en levende murnie. Hoponotcp liker a here Iyden av folk som skriker, og er veldig ond, derfor vii han angripe rollepersonene lImiddelbart.

6: Kjempekrabbegangen

Til venstre for yppersteprestens dedssarlwfaggravkammer ligger det en lang gang. Under de nne gangen er det en underjordisk innsje, hvor det lever kjempekrabber. Disse krabbene lever vanligvis av blinde fisk, men 6linde fisk er ikke noe godt, og krabbene vi! derfor bli trukket til duften av eventyrer. De dukker opp fra hull i veggen og

Ypperstepresten Hoponotep

Aktiv om: Natten Diett: Ingen

Intelligens: Geni 07-18) Skattekode: V (Ax2) Livsholdning: Lawful evil Antal]: 1

Armor Class: 2

Bevegelse: 9

Hit Dice: 8+ 3

THACO: 11

Antall angrep: I

Skade pro angrep: 3d6 Spesialangrep: Se under Spesiell beskyttelse: Se under Magisk beskyttelse: Nei Sterrelse: M

Moral: Fanatisk (17-18) XP: 8,000 Se under

Hoponotep sender ut en aura of fear sorn gjor at aile sam ser I,am ma trille en fear check med -1 moJifikasjon. E ffekten av a fc; Ie fryktsjekken dobles fordi

Hoponotep e r sa veldig, veldig skummel. Auraen kan fjerncs vcd remove fear, cloak of bravery, eller ligncridc. Den som sa res av Hoponotep blir infisert med en sl,rekbinjagende forratnelsessyledorn. Symptomene vii dukl<e opp i l"'pet av noen fa dager. Sykdommen gjer at den som har blitt ram met dor i lepet av fa dager med mindre vedkommende far medisinsk l,jelp. Hopollotep e r immun mot skade fra vievann, men l-lontakt mcd ct hellig symbol fra en snill religion gir ham 106 i sbade. Hoponotep kan kun ta sbade av magiske vape n, og baster formler som en 16th level priest (OM velger selv formlene Hoponotcp bar tilgang pal.

For flere detaljer, se beskrivclsen av Mummy, Greater Monstrous Manual.

angriper rollepersonene. De blinde fiskene lever for evrig av krill.

7: Hoponoteps sorte stav

Ienden av kjempekrabbegangen er Hoponoteps sorte stay. Den er ikke godt for noe ute n Den onde flammeskallen i motsatt ende av hulen (rom 11).

8: Det sorte dedsspeiler

Idette rom met er det et sort vannspeil, og pa veggen star innskriften: "Den som

skuer i det sorte d",dsspei!et viI se sin egen forbannede undergang." Siden det er vanskelig a vite hva som viI bli rollepersonenes forbannede undergang kan dll la dem se terrorguden XUX i stedet. De rna ogsa sla et redningskast mot stokk for a unnga a drukne seg

i dedsspeilet. Man far 506 i skade hvis man drulmer seg.

Kjempekrabber

Skade pro angrep: 2-8/2-8 Spesialangrep: Ingen

Spesiell beskyttelse:

Overraskelse Magisk beskyttelse: Nei Sterrelse: L

Moral: Elite (13)

XP: 65

Aktive: Hele tiden

Diett: Blinde fisk og even-

tyrere

Intelligens: Ingen (0) Skattekode: Ingen Livsholdning: Nevtra] Antall: 2-12

Armor Class: 3 Bevegelse: 9

Hit Dice: 3

THACO: 17

Antall angrep: 2

For Here Jetaljer, sc beskriv-

elscn av Giant Crab

(Crustacean, Giant)

Monstrous Manual.

9: De balsamerende skjeletter

Idette rommet 61e Hoponotep balsamert. De fire tjenerne som stod for dette befinner seg fremdeles her i form av levende skjeletter. De forsaker a 6alsamere aile som Iwmmer hit. Man rna sla ct redningskast mot stokk for a unnga a bli balsamed. Hvis man 61ir 6alsamert mister man 104 i runden pa grunn av oksygenmangel.

10:Spydgangen

Denne gangen leder til rornmet med Den onde flammeskallen. Nar rollepersonene trakker pa en 6estemt sten stil<ber det spyd ut av veggen i en spesiel! ryhne, som gjor at de rna danse forbi for a nnnga a bli stukbet av spyderie, som gi r 106 i sl<ade. Man rna ha dancing proficiency for a blare dette. Ellers u. man automatisk truffet av hvert av de ti spyderie.

11: Den onde flammeskallen

I deUe rom met er det ogsa mange sayler, og fresker pa veggene. Det rekker imidlertid ikbe rollepersonene a legge merke til, fordi en hodeskalle som star pa en pidestall i enden av rommet plutselig blaser en ildsoyle mot demo Alle rna sla redningskast mot dodsstrale, eller fa 606 i sbade. Den onde flammesballen er Hoponoteps hellige magiske vape n, som kan 6rul<es av spillerne dersom de sikrer seg Hoponoteps sorte stay fra kjempekra66egangen. De kan ogsa sla inn skallen

De balsamerende skjeletter

Magisk beskvttelse:

Se nedenfor Sterrelse: M

Moral: Se nedenfor XP: 6S

Aktive: Kronisk Diett: Nei

lntelligens: Ingen (0) Skattekode: Ingen Livsholdning: Neytral Anrall. 4

Armor Class: 7 Bevegelse: 12

Hit Dice: 1

THACO: 19

Amall angrep: 1 Skade pr. angrep:

1-4 (Balsamering) Spesialangrep: Ingen Spesiell beskyttelsc:

Se nedenfor

Skjclettene er i rnrnuuc mot formlene sleep, charm, fear og hold. Kuldeangrep gjor Iwller ingen sbade pa demo Stibbvapen og vapcu mcd egg gjor bare halv skade. Vievann gjor 2-8 poeng i shade per flasbc. Skjelletenc bellOver aldri sjcbbe moral. For flere detaljcr, se besbriv-

elsen av SI~eleton

Monstrolls Manual.

pL. skaHen, men den har hele ti hitdice og blaser en ny ildsoyle hver runde, til den blir fjernet fra pidestallen. For a abtivere Den onde flammeskallen nar den er skrudd pa Hoponoteps sorte stav rna man apne bjeven dens. Den sender da ut en 10 meter lang .Ll. soyle sorn gir 606 i skade. Den onde f1ammesballen til Hoponotep teller som hellig magisk vapen nar den er aktivert.

12: Dedslabyrinten

I disse gangene er det mange fallgroper med spyd i bunnen og spisse pinner, som gir 4D6 i shade hvis man ramler pa demo Det lukter ganske stramt i denne delen av hulen, fordi det bor en minotaur her, som har marked aile fallgropene med uri n,

13: Minotaurens hule

Her har mi notauren bcesjet over alt, selv om Hoponotep misliker det rna den gjare sitt fornodne et eller annet steds hen. Minotauren foler seg ofte ganske ensom og forlatt. Han lever av kjempekrabbene, som han fisker i kjempekrabbegangen. Han oppsaber fra tid til annen Hoponotep, men ypperstcpresten er gretten, og foretrekker a ligge i sarkofagen sin i fred. Minotauren liker ikke de balsamerende sbjelettene like godt, fordi de alltid forsaker a surre ham inn i gassbind.

14: Hoponoteps koner

G ravkammerne til Hoporioteps koner ligger like inntillwerandre, selv om konene aldri var spesiclt go de venner. Hver av de to gravene er hjemsakt av ett stk.

lmagonem 21

kone, hvis sp0kelse viI fors0ke a fa rollepersonene til a sbjende graven til den andre konen. Gravene bestiir simpelthen av noen krukker med levninger i, og konene onsker at rollepersonene skal velte eller urinere i krukken til den andre konen. De lobber med forsl~jellige gayer som motytelse. Den ene konen lover rollepersonene et hemmelig n0kkelord ("Xar Ch'ul"), den andre lover dem verdens storste rubin (Xux' 0ye, 9000 gp). Rollepersonene treriger e nfe n n0kkelordet eller rubinen for a apne d0ren opp til neste niva, Ru1inen oppbcvares i et hemmelig rom med d0r fra den andre konens gravkammer.

Minotauren

Grapple, charge

Spesiell beskyttelse: +2 bonus

pa overraskelseskast Magisk beskyttelse: Nei Sterre Ise: L

Moral: Elite (13)

XP: 1400

Aktiv: Natt

Diett: Kjernpekrabber, even-

tyrere

Intelligens: Lav (5-7) Skattekode: (C) Livsholdning: Chaotic Evil Antal]: 1

Armor Class: 6

Bevegelse: 12

Hit Dice: 6+ 3 THACO:13

Antal! angrep: 2

Skade pro angrep: 2-8/2-8 Spesialangrep:

For flere dctaljer, se besl,riv-

elsen av Minotaur

Monstrous Manual.

15: Levende skjelettjenere

rdisse to rommene er det til samme n 20 levende skjelettjenere. Disse vandrer hvilel0st omkring og rydder ting og serverer tomme fat nar de ikke er opptatt med a angripe eventyrere. Aile skjelettene drypper av blod, fordi de er avhengige av a sta under bloddusjen i krypten [se rom 3) for a leve

Hoponotcps Iwner e r ibke matericlle, som yppcr-

Hoponoteps koner (spekelser)

Aktive: Natt Diett: Ingen

lntelligens: Hev (13-14) Skattekode: E, S Livsholdning. Lawful Evil Antall: 2

Armor Class: 0/8 Bevegelse: 9

Hit Dice: to THACO: 11 Antall angrep: 1

Skade pr. angrep: Aldrer offeret 10-40 ar Spesialangrep: Se nedenfor

Spesiell beskyttelse: Se

nedenfor

Magisk beskyttelse: Nei Sterrelse: M

Moral: Spesiell

XP: 7000

step rcste n selv. Aile humanoider som ser dem blir sa redde at de aldres med 10 ar og flykter panisle i 2-12 runder med mindre de 1,larer ct redningskast mot formel. Hvis en kone foler seg tvu nge t til a angripe rollepersonene, for eksempel Iwis de skjender graven hennes, vii hun forst forsoke a angripc pa avstand. H vis det ikbe Iykkes villlUn materialisere seg halvveis (med AC 8) og forsoke a angripe ved a ta pa oHeret. Hvis Iwnen treHer aldres offcrcl Id4XlO ar. Halvt rnatcr ialiserte spobelser kan a ng r ipes med solv (halv sl,ade) eller magiske vapen (full sl<ade).

For flere dctaljer, se besbrivelsen av GllOst i Monstrous Manual.

videre. Tilfeldighetene vii ha det til at sbjelettjenerne ogsa 6idrar til ii holde 6estanden av blodfugler nede da de forstyrrer dem under hekkingen og trabker i stybber eggene de res. Nar sl~jelettjenerne bommer for ii ta til seg nrering er de n0dt til ii sku6be til side tybke blodfugler. Se balsameringssbjelettene for stats, men hver av skjeletijenerne har et vapen.

16: Den lange gangen

I den lange gangen er det slett ingen ting bortsett fra en og annen minotaurruke 6lant de mange soylene.

17: Rommet med det illusoriske gulvet

D e tte rommet ser tilsynelatende helt tornt ut, rued et start IlVitt gulv og ingcn delwrasjoncr. Oct dufter imidlertid svzert ubehagelig. Grunncn til dette er at gulvet er delvis illusorisb, og at det henger uheldige eventyrere og riitner pa stal~er (10 meter nede. Fallsl~ade + 4d6 i stakesbade) der

Xux

Aktiv: Nar aktivert

Diett: Mennesker lntelligens: Middels (8-10) Skattekode: Ingen Livsholdning: Lawful Evil Antal]: 1

Armor Class: 3

Bevegelse: 9, Fl 12 (C) Hit Dice: 5+2

THACO: 15

Antall angrep: 3

Skade pro angrep: 1-4/1-4/2-5 Spesialangrep: Poison, dive

Spesiell beskyttelse:

Regeneration, + 1 or better weapons to hit Magisk beskyttelse: 30 % Srerrelse: L

Moral: Average (8-10) XP: 23, 500

x., ban bruke aile de folgcnJe fornllcne en gang per runde: advanced illusion, a n irn ate dead, charnl person, infravision, I~now aligntncnt (always active), suggestion,

change sclf, command, produce flame, pyrotechnics, scare, og teleport without

error.

I bamp bruber han sine blor, sam gir Id4 pocng sl,ade per treH. Xux ban ogsa brulw halen sin, som gir 2-5 poeng sbade. f tuppcn av halen til x., er det en liten nal sorn injiserer gift i ofrene som blir truHet. T relf fra denne brever et rcJningskast rn o t gift, ellers vii offeret do. Xux I,an fly, og stupe r ned mot of rene s m e med begge blorne. Angrcpst,astct l,ar i disse tilfellene en +2 bonus. Hvis han lreHer dobles sbaden. Vievann gir ham 2d4 poeng sbade. Xux rcgcnererer 1 HP skade per wnde med mindre sbaden var fra vievan n eller ct l,ell ig magisk vapcn.

For flere ddaljer, se beskrivelsen av Green Abisl,ai Monstrous Manual.

de har ram let utfor den smale passasjen av virkelig gulv sam snor seg gjennom rommet.

18: Xux kammer

I dette l~ammeret sUir det en kjempestor stenstatue av Terrorguden Xux. Den mangler det ene oyet, hvor det er plass til den gigantisbe rubinen XUX' 0ye. Bak statuen er det en trapp sam leder til niva 2. For a fa statuen vekb, ma man errte n stappc rubinen inn i eyet pa den (den er da ikke mulig a 10sne igjen), eller si de hemmelige ordene "Xar Ch'ul". r det man gj0r en av disse tingene blir statuen den levende demonen Xux, sam

a ngr iper rollepersoncne,

imagonem 23

Vellormede eventvr

'fotgI1.pJ lIa,'\t1~. M-aUblJ' 1101181' og 018 'P8d8:t Giarv8r ba:t 1811~t 18JJ,g8 og bardt 0'\181' b'\tOrdal1mal1 ~al1 lag8 8'\'811t)'l' 'Om faJJ,g8:t8r bra tll bra~ pet f8,11'VaI8r. 1 :tagdbtt~8r og ,om d8llJO-8'\'8111)'1'. ~om d8 fram 1111108' 'Yoa b8 tb8 Jadg8 ...

Noen everrtyr passer inn som en del av en lengre kampanje. De baserer seg pa roller og l'1ampanjelwnsepter som gruppen kjenner dypgtaende, fordi de har veert med pa a skape demo Spillederen vet akkurat hvem som spiller hvilken rolle, og kan skreddersy eventyret til sin gruppe. Ingen andre enn han selv trenger a forstii hans knotete notater, Hvis spill erne ikke blir ferdige med eventyret, kan de alltid fortsette senere.

Men det finnes en helt annen type eventyr: de som skal kjores av en llkjent spilleder, pa en ukjent spiIlergruppe, under ukjente omstendigheter, innen en klad bestemt tidsramme. Slike eventyr brukes pa spillfestivaler (som Arcon) og spilldemonstrasjoner, og kan finnes i de fleste regelboker til rollespili. Vi kaller dem engangs-eventyr.

Erfaringsmessig vii et everityr kjelrt pa festival eIIer som demo ailtid treffe pa rni nst en av folgende problemer:

Og eventyrene er ... :

«The Night Crew» av Torgrim Husvik og Niels Elling Whist.

Arcon ar 2000. Vampire-eventyr som forseker a fange stemningen fra 80-talls action-serier sorn «The A-Team» 0.1. Fra scenariets innledning: «Inspirasjonen har vi hentet fra 70- og SO-rallets actionserier, filmer som «Dirty Harry», Bruce Lee i «Enter the Dragon», A-Team, Kung Fu-negre med verdens storste afro, osv. [a, og «Jet Age» plata til Kare and the Cavemen, sa klart..

«Taterskattcn» av Matthijs og Monica Holter. Arcon ar 2003.

Draug-eventvr som tar for seg et taterfelge pa vei for a gifte bort tarersjefens unge datter. Romantiske intriger, fordornsfulle stodderkonger, knivfekting og ondsinnede troll setter stemningen.

«Elefanrguden- av Ole Peder Girever, Arcon ar 2003. Itras Byeventyr som gjennom mystiske visjoner lokker spillerne ned i Maskingudens rike for a redde den fangede elefantguden Ganesha. Der treffer de alskcns skremmende og absurde skapninger, som babymaskinen og den telcpatiske apen.

- En spilleder som ikke har hatt tid til a forberede seg, gjerne tatl; inn fordi det dllkket opp uforutsett mange spillere

- En spiIIeder med lite kjennskap til eIIer tilgang pa reglene

- En spilleder med liten evne eIIer vilje til a

lmprovlsere

- En eIIer flere passive, overtrotte og/eIIer ue ngasjer te spill ere

r teorien kan man llnnga slike problemer, for eksempel ved a trene opp spilledere pa forhand, handplllkke spiIlere osv. r realiteten er det naivt a tro at uforutsette problemer ikke vii oppsta. Men det finnes teknikker for a takle disse problemene. Den viktigste telmikken man ma l<Ere seg er a lage et robust eve ntyr som kan overleve i kaotiske situasjoner, og veere mlllig a kjore med et minimum av forberedelser og arbeid.

Vi har satt opp enkelte kriterier vi mener et slikt eve ntyr bar mete (kriteriene er satt opp nedenfor). Et velformet cve ntyr defineres som ef everityr S0111 oppfyller disse kriteriene *. For a belyse disse kriteriene har vi tatt eksempler fra tre eventyr som har blitt provd ut pa Arcon.

A1t materiale for spiller og spilleder sbal vecre:

LETTLEST: Materialet skal vaire skrevet pa en oversil<tlig mate. Spraket skal vzerc klart

• Vii dette;i at et eventyr mol vzere velformet for a vzere bra?

Overhodet ibke. ,Neiformet eventyr» er et uttrykk ,0111 vi definerer i denne arlikkelen; uttrykket er valgt ,pe,ifil<t fordi vi bare sie r noe am lormen pa evenbyre l, ikke innllOldet. Vi lror at et vellormet eve ntyr ;ann;Yllligvi, vii laIc den pakjenningen det er a bli kjort i kuoti5ke =s uforut;igbare ol115tendigheter. Om et gitt ikke-velformet eventyr vii rungere under sc.m me om.:;tendigheter, vii vi verken pa.5ta eller benebte; det faller ulenlor denne artikkelen5 lobu;.

og konsist, uten blomstrende metaforer. Det skal brukes lettleste fonter og oppsett. Forutsett mindre leseferdige spillere, for eksempel yngre spillere, dyslektiske spillere, og spillere som har vsert vakne hele natten

N0DVENDIG: Kun n0dvendig og relevant informasjon skal tas med. Spilleder skal kunne lese og forsLl evenl:yret pa en hal v time. Spillerne skal kunne lese og forstii rollene og alt de trenger a vite til eve ntyre t pii et kvarter. Dette gjelder den totale informasjonsmengden, inkludert ekstraregler og bakgrunnsinformas;on.

I «Elefantguden» er det lett for spilleder a setie seg inn i evetiiyrei, og for spillerne a sette seg inn i rollene. Men rollene tar ganske mye plass, og det viI te spilleder nesien like lang tid a lese dem som a lese evettiyrei, En korffattet oversikt over rollene ville gjod eventyret lettere a lese for spilledere under tidspress.

I «Taterskatten» f"lger det med ekstrainEormasjon om tatere. Noe av informasjonen som et: med er nok strengt tatt ikke «n"dvendig" i like lwy grad, men har man tid til a ts det med seg, viI det vzere svseri hjelpsomt Eor a ts den retie stemningen i spill. su;« taterkulturen i Norge i 1801 ikke et noe spillere flest kjenner godt til, er det nok greit a ha en hendig liten innf"ring vedlagt med roller og eventyr.

S pillernes roller sbal veere:

FORHANDSLAGDE: Det tar minimum en time a lage wiler for en hel gruppe, selv med et enkelt system. Delte er bortkastet tid, og gir forfatteren mindre konIToll over eventyret.

I «Taterskatten» er rollene deEinert med navn, alder, kj"nn, hakgrunn, posisjon i E"lget og slekt-

skap med andre. Deres oppEatning av de andre rollene er vedlagt. Eventyrskriveren har hevisst valgt a ikke skrive opp rollenes <drekk", dvs deres Eerdigheter som defined ut i fra Draugsystemet, hasert pa FUDGE. Dette redegjor han for i innledningen til eventyret, og omtaler som ei eksperiment. let s/ikt eventyr med slike personer viI det neppe vasre ei problem a la spillerne velge sine egne «trekk" i lopet a v spill, men jeg kan se Eor meg en uerfaren spilleder som finner seg ille til mote ovenfor pagaende o veda len de spillere som kaster hod spilltid pa a ergumeniere Eor at det passer deres rollekonsept a ha et eller annet ganske urimelig «trekk". Hovedsake/ig grunnet denne muligheten synes jeg det er lin uheldig, men ikke noe etori problem.

LETTSPILTE: Spilleren skal fa el; klart bilde av wilen, og ha trekl~ det gar an a spille pa umiddelbart. Stereotype hekk kan vzerc en fordel; individualisering kommer i annen rekke. Illustrasjoner er meget bra.

I «The Nigh t Crew» er rollene er hasert pa mer eller mindre gjenkjennelige klisjeer Era TVseriene sceneriei forsoker a parafrasere. De {Jeste som hadde TV3 pa 90-tallet viI lett kunne kjenne disse igjen.

lmagonem 25

I «EleEantguden» er alle rollene lettfattelige iyper - in disk guru, slesk etter{orsker, dandy - med en del individualiserre teekk. o« er illusirasjoner til hver -n;

RELEVANTE: Aile rol1ene skal ha noe a gj0re i evcntyrct. De sbal ha mulighet for abtiv handling og pavirkning.

I «The Nigllt Crew» er dette punktet oppEylt ved at i.; rolleperson har Mitt tildelt 2-3 kontakter. Disse besitter inEormasjon sotn viI gjare rollene i stand til a Einne Erem til skurken. Samtidig er kravet til unnvrerlighet oppfylt ved at kontaktene tilsammen representerer mye overleppende in{ormesjon.

UNNV A-3RLIGE: Pa den annen side sbal ingen av ro Ilene veere sa sentrale at eventyret stopper opp dersom de blir spilt feil eller der.

I «EleEantguden» rna den ene rollen (Kundala) sierie eventyret med a oppseke gruppen og gi dem oppdraget. En annen (Knut) har inEormasjon man rna ha Eor a gjennomEare evetiiyrei, Selv om det skal godt gjares a Eeilspille disse rollene, skjer slikt jevnlig pa con, og hvis det skjer, kan dette eveniyrei Ealle fullstendig sammen.

I «Taterskattem> er det litt mer proMematisk.

Eventyret legger ikke on: til at det skal vrere livsEarlige hendelser bak hver sving, men en u« vill spiller kan Einne pa a gjare noe sam vii Ea sin rolle drept uenseii hva en spilleder gjar. Ds Mir det lin uheldig at sentrale deler av everiiyrei: dreier seg rundt en av personenes bryllup [noe som ikke lar seg gjennomEare hvis vedkommende er dad, vii jeg teo). En annen person er ogsa ment a gjare noe som er ganske viktig Eor handlingen, og det Einnes ingen saklig grunn til at noen annen person skulle gjare det i stedet hvis vedkommende har vandret heden. Hvis bruden skulle {inne pa a bestemme seg {or a mmme til skogs med en Yilt hemmed eller noe annet rart, viI nok ogsa det mesie Ealle i fisk med mindre spillederen er Eorberedt pa a totalt improvisere et helt nytt handlingsEorlap, og det kommer utenEor rammen av hva sam er et velEormet eventyr.

E verrtyret; skal

veere:

OPPSUMMERT: Eventyret skal ha en handlingsoversibt i starteri, sam gir en enl<el oversikt over hva sam kan eller vii sl<je.

«The Night Crew» mangler ei kort-kort handlingssammendrag tidlig i scenariet. Dette er en liten svakhet, da spilleder rna lese hele teksten Eor han Ear dannet seg et bilde av hva sam skal Eorega. Slike semmetidreg irettget: ikke vrere mer enn ei korr avsnitt, Eor eksempel:

«Dell: Rollepersonene Mir brieEet av sjeEen sin, Dirk Clayton, om at den onde Dr. Abel aiter er pa Eerde. Del 2: Rollepersonene benytter kontaktene sine til a Einne ut mer av hva sam Eoregar og hvor de slemme holder til. Del 3: Showdown i dojoen til Dr. Abels heneman, Den sorte drage. Del 4: sbowdown i den onde eraekEabrikken til Dr. Abel. .Abel mmmer med kaklende latter.»

«EleEantguden» har ikke bare ei resytne og en innholdsEortegnelse, det er til og med ei: skjema over handlings{orlopet! Superr!

«Taterskattem> har ikke noen oppsummeritig eller oversikt i sierten. Det er litt synd, etiersom spillederen dermed rna lese det hele Ear han har handlingen klar.

KOMPLETT: Spilleder skul ibbe beheve a irnproviserc deler av cve ntyrct, heller ibbe a feye til egne riotater, Improvisasjon er brydder, ibbe bj0tt.

I «The Night CreW'> oppt ordre« det enkelte steder til improvisasjon, sam i detaljbeskrivelsen av moljeslagsmalog enkelte asteder, men teolig er det

nok detaljer pa plass Ear enhver middels erEaren OM.

«EleEantguden» har nok detaljer til at spilleder slipper a finne pa noe selv - men det er mer enn nok plass til improvisasjon i dette surrealistiske evettiyrei, dersom spilleder E",ler seg inspireri.

I «Taterskattem> b",r det u; trengs sa mye improvisasjon, sa lenge spillerpersonene gj",r det sam et: mest logisk ut i Era rollebeskrivelser og handling. Det er lagt ved eksempler pa elementer verdt a ta med i beskrivelser av slasskamper, reising og annet, i ei hendig Eormat sam kan veere praktisk Ear spilledere sam viI ha noe a siotie seg til nar de skal beskrive ting.

STRUKTURERT: Det skal ikke veere tvil am handlingsforlop og episodenes innhold. Eventyret kan gjerne veere line<ert.

Episodene i «BleEantguden» E",lger Iinerert eiier hverandre. Det er tilnrermet umulig a misEorsta handlingsEorl",pet, med mindre man stokker am pa sidene og kiipper dem i biter.

ROBUST: Eventyret skal ikke forutsette bestemte handlinger fra spillerne, men tale en bred variasjon l11ulige handlinger. Dersom eventyrforfatteren ser for seg flere handlingsmuligheter fra spillerne, bor disse

nevnes.

I «The Night Crew» er dette til en viss grad oppEy/t, men den TV-serieaktige iinjrere strukturen og ietie kiippingen av scener skaper en dynamikk sam kan opplevee sam patvunget.

I «EleEantguden» har to roller [nevnt: over} hver sin dmm sam de rna Eorielle tii de andre rollene Ear at eventyret skal kunne

sterie. Den» er ei svakt punkt.

o« bor vzere tips for i-,

spiJ/eder kan gj",re hvis spillerne ikke gjor de «reiie» iingene.

«Taterskatten» er avhengig av enkeite handlinger Era spillernes side. Disse er lagt opp tii i rollene, men det er itigen garanti Ear at spillere viI ga den reite vei. Dei er ikke iett noen spesieJ/ h",yde Ear hva spilleder i.; gj",re hvis Ear eksempel den foreiskede bestemmer seg Ear at han kommer over Eorelskelsen, og ikke gidder pwve a Mi gift noe mer. Hele eventyret et: temme/ig based pa a V.Ere avhengig av hva spillerpersonene gj",r, noe sam kan medEore ganske mye behov Ear impro-

visasjon Era spilleders side hvis noen velger a ga i mot grunnideene nedEelt i rollen.

SAMHOLDENDE: Rollegrupper skal heist ikke splittes opp, og i sa fall kun over karl tid. Det skal veere unodvendig for spilleder a sende spiliere ut grunnet hemmeligholdelse.

ScenarieEorEatterene til «The Night Crew» i; tatt et bevisst valg i a la gruppen splittes opp mens de Eorh",rer seg u.: sine .u: kontakter. o« er oppEordret til dette i scenariei, og OM instrueres am a klippe raskt mellom rollepersonene Ear a unnga d",dtid Ear de andre. Nar scenarieEorEatierne et: seg bevisst og bevisstgjor spillederene pa denne maten kan regelbrudd bidra til variasjon innenEor rammene av det vi kaller «velEormede

everiiyr:»

En av rollene i «EleEantguden» kidnappes underveis, oe ma reddes. Oruppen viI kun veer'e Era hverandre i en episode, for sa a samles igjen; og det Eoreslas at scenene "krysskiippes», sa aile spiJ/erne vet hv« sam skjer hele tiden. Sannsyniigvis vii dette ikke ga ut over Elyt og siemning,

1« Taterskatten er det bare lagt opp til at noen skal ga hen og gjore ting pa eget: band ett sted i evetttyrei: Det Eoreslas hvordan dette kan gjores med minst mulig avbrekk Era de andre spillerne, og kan ogsa gjores mens de andre er til stede.

TIDSTILPASSET: Test at det gar an a spille ferdig innen den tidsrammen du har satt - en kveld, en pulje eller lignende.

Det ser ut til at <<EleEantguden» kan spilles ferdig i I"'pet av den gitte tidsrammen (en pulje).

lmagonern Z7

Sjekkliste for kriterier

Alt materiale Lettlest N0dvendig

Roller

Forhilndslagde Lettspiltc Relevante

U nnvzerjige

Eventyr

Oppsummed Komplett Strukturert Robust Samholdende Tidsti I passet

Pub Ii bumsti Ipasset

Regier

Grunnleggende Utfyllende Tilgjengelige

Spilleder har mulighet til a drive hanJlingen ganske raskt framover dersom det trengs.

PUBUKUMSTrLPASSET:

Eventyr 5001 inneholder kontroversielle temaer skal man tenke n0ye over, for a sikre at spill erne ikl~e utsettes for un0dvendig ubehag.

«The Night Crew» sitt stadige bruk av orJet «tieget», samt bruk av reelle sosiale problemer i unJerholJningseyemed ban kanskje virke sietende pa noen. Trolig kan det forsvares kunsterisk ved at scenariet er ment som en pastisj over en bestemt genre {action TV-serien}, og at man i god postmoderne and bevisst nyttegjer seg klisjeer og stereotyper fra denne, men med en ironisk distanse som ufarliggjl'Jr og markerer avstanJ til eventuelt iJeologisk innhold i teksten tolket bokstavelig.

<<Elefantguden» er ikke egnet til a

provosere noen.

Reglene som brubes sbal

veere:

GRUNNLEGGENDE: Ingen tillegg utenom hovedbobenlb0kene skal veere n0dvendige for a kj0re cve ntyret. «Elefantguden» er fullstendig regelll'Jst, og krever derfor ingen tilleggsbeker for a bJi spilt.

UTFYLLENDE: Vil"tige seksjoner fea regelboben - sa som egenskaper for mo nstre, spesielle vape n og trylleformler - b0r kopieres opp og legges ved eve ntyret til referanse.

I «Elefantguden» burde det vecri med en oppsummering av reglene bade for spillerne og spillederen, ettersom regelboken ikke har Mitt utgitt. Deue mangler, og spilledere som ikke kjenner spillet fra fer, rna itnprovisere eller bruke et annet system.

TILGJENGELIGE: Brub den nyeste versjonen av reglene som er alment tilgjengelig, og ingen husregler (med mindre de er meget enl~le, og beskrevet i eve ntyret].

Dette er kanskje «Taterskatten» sin sterkeste side pa noen mater. All nl'Jdvendig regelinformasjon finnes i evettiyret, Man trenger ikke nedvendigvis FUDGE for a spillede evetiiyrei: med de eksempler og forslag som ligger vedlagt. SamtiJig er regeldelen avhengig av bruken av FUDGE-terninger, noe ikke enhver spilleder eller spiller nedvendigvis har. Disse er heJdigvis ikke vanskelig a simulere med vanlige seksertem inger, men det kan skape litt mer siyr nar man slar iernitig,

Areon den nittende

- nok et brev Ira Ironten

"i f~Ig~r opp var] f~~thtllndmm~r m~d ~n Arconrtlpport. ~om ~~g p~r og ber. Dag Fo~~mo ~tilr for tlr1i~~d. M.tlttPij~ I1olt~r for mtlrgnottlhr.

Imagonem-stand: Vi ble herset litt med av en Arconist som insisterte pa at bordet matte were 20 em lenger bak; sa vi jlyttet det 20 em lenger bak. Vi tok to bord som ingen ti/synelatende brukte til standen var. og ble derfor salt Iii a were gophere og rulle rundt pa svcere bordtraller. Fikk vel inntrykk av at det var litt stress rundt festivalstarten... lens Stoltenberg stirret fcelt pa sjokkrosanaken-barbardame-plakaten var da han kom for a snakke med ungene sine. leg har sendt ham et forklarende brev. I den varme sommersolenjlyttet vi oss lit og gjorde var tradisjonelle Bar Overkropp-greie. Vi danset pa bordene til Milli Vani/li, spilte jjernsynsteater-rollespillet II Ho star ved vindauget», og snakket masse med yare abonnenter, som er forferdelig skremmende mennesker hver pa sin mate.

Er tydelig tegn pa at de to utskremte redakterene begvnner a bli vel etablerte kan det vel sies a vrere nar de dukker opp pa Blindem en halvtime f¢r derene apner. Imagoncm-navnet fikk oss glatt inn derene og standen var satt opp i god stund f¢r den nittende Arcon i rekken kunne erklzeres for apnet. Taktikken var a frante en mengde fargeeovere pent dandert utover og simpelten overvelde lornrnebekene til Iesehungrige spillnerder f¢r de rakk a bli kastet bort pa auksjon, Outland stand, 'otto el!er toast. Det nveste numrneret ferskt fra presscne var ti I tross for en noget darlig fargegjengiving et garrske irnponerende skue der det Iii. Litt kjedelig at det ikke dukket opp en sjel i 'lobbyen' f¢r en time senere. Gutta hadde jo helt glernt at apningssermonien pleier a vrere i auditoriet pa andre sida av plassen.

Det greie med a sitte pa lmagonemstand er at du far metr og hilst pa aile i leper av kort tid. Har egentlig alltid f¢It meg litt som en outsider pa Arcon, har aldri veert medlem av Ares, i et stort

reisefelge fra Trondheirn, Kristiansand eller Hcncfoss, eller hatt klar en spillgruppe f¢r navneoppropet. Etterhverr sorn de f0rste timene rant av garde innsa jeg at det ikke helt stemmer lenger. Folk jeg kjenner fra redaksjonen, nfsr, ire,

roliespill.no, laiver, spillbutikker,

tidligere Arcon og til og med bestekompiser, poppet innorn i tur og orden. Riktig koslig - men ingen kjepte ett jrevla blad! [scvla svikere! Hva skal man med fiender, ..

Etter stinten min som bladhore stakk jeg hjem for a avreagere med familien min. Etter et par maneder med vill overtidsjobbing var ikke en he! he!g borte fra den 6 maneder garnle datteren min noe som fristet sa veldig, sa jeg stakk hjem en tur i kveldspuljene og dro tilbake nar hun hadde lagt seg. Til nattpuljen ble jeg overtalt av irc/njueseme HG og BT, til a spille oppfelgeren til Ijordrcts festlige 'Call of Cthulhu'vspilling, og jeg sa fram til atter en gang a ga inn i rollen som den middelaldrende paranorrnale krimetterforsker Argus Falk. Eventvret virket kult til a begvnne med og spillederen var klarte seg bra,

Neste generasjon: Peder Benjamin var selvsagt med bade pa paneldebatter og lmagonem-stand. Han jikk til og med sin egen Tskjorte! Born To Be A Gamer ...

Vii Keiseren Falle: leg kjorte mitt kortbaserte impro-rollespill i forste pulje, hvor deltakerne val' alt fra sate unge forstegangs-ro/lespillere til furtne gamle gnurker som klaget over de andre spillerne ... Men Tomas Morkrid klarte a piske handlingen ved sitt bord i land pa rekordtid, sa de jikk lid til a spi//e en omgang til uten ham.

Jerqen Kjoge Neess, Ole Peder Girever, Magnus Jakobsson, Piet Skjeeveland, Torgrim Husvik og Gilbert Kraag pa stand

Imagonem 29

Knuthulhu: Den Store Knuthulhu dukket opp for a Vlere med pa Hyperionmotet. Vi snakket om hvordan det var a kjore rollespill som valgfag pa skolen. noe han driver med. Sa dro vi til pubben og begynte a finne po. et porno-kortspill. Geir Aaslid, som jeg skulle treffe for a be om sponsing IiI Draug. dukket opp, salle seg ned med en ol, harte po. oss i 10 minutter: bannet ellen og dro - sannsynligvis for a snakke med noen som hadde noe fornuftig a si, dvs Johannes Berg

Fabula: Darlig rom. halvbra spilleder; tildels forferdelige spillere, og ikke ferdiglagde roller; men eventyrel var bade bra og provoserende, og overlevde maltrakteringen del gjennomgikk. "Ormens Tideverv " ble solgt po. standen var; og er anmeldt i delle nummer.

Auksjonen: Jeg plukket opp en enorm bunke av det tyske trad-rollespillel Das Schwarze Auge for en slikk og nada! ... men endte dessverre opp med ogsa a kjope Batman-spillet, jaja ... Civilization holdt pa a go. for en spottpris Iii en venn av meg. men jeg hadde ikke hjerte Iii a la en slik klassiker ga sa billig. sa jeg presset prisen opp. kjopte det - og solgte det Iii ham etterpa. Piken i den gronne kjolen som brakte rundt varene var i seg selv grunn nok Iii a by pa all de hadde til salgs ...

Kostymekonkurransen: Her var del fullt av sote piker! Ikke minst hunjegfikk overtalt til a kle seg i Ztl-tallskostymel silt ... De spradet rundt og hadde en improvisert catwalk-greie pa gang utenfor festivalbygget. Delle programmet bor settes midt i det mest synlige omrade neste ar for a Irekke oppmerksomhet - vi Irenger visuelle innslag pa festivalen!

men ikke helt optimale medspillere og diverse logiske brister i eventyret gjorde at dette ikke helt tappa seg. Dette sku lie vissrok vrere Cthulhu uten rnythos delen, det viste seg isteden a vrerc et eventyr ti I Shattered Dreams, sorn jeg savidt har hert litt om tror jeg, men snakk om snikinnf0ring av obskure spill. Neste ar skal jeg arrangere en non-darkness Vampire turnering, satt til riser framtid, som viser seg a faktisk vsere en Shadowrun spilling. Sa vii aile skjenne hvor fantastisk og dypt dette spillet er og bli med i neste ars virkelige Shadowrun turnering. Og da vii masse folk begynne a spille mitt favorittspill, og kjepe beker til det, ogsa vii det komme masse tilleggssstoff i butikkene til det. Haha - muahahaHAHAHA. ...

Dagen etter dukker jeg faktisk i tide opp pa Fabula turneringen, uten a ha meldt meg pa. Tomas tittet vantro pa meg da jeg spurte om det var plass, men han torte vel ikke annet, med tanke pa at jeg har rnakten til a innfere masse skrivefeil i arriklene hans - muah ... osv.

Etter bare etr par timer sevn og uten a ha lest to linjer om Fabula f¢r f¢ltes det noe surrealistsisk a se Tomas holde en veldig heylydt og flammende tale om Bj¢rnebaroner og Duebaronesser, borgerkrig og fredagens eventyr som visstnok ikke var det jeg skulle spille na. Siden det sto 'avsluttende' pa begge puljene trodde jeg at det var samme greia kjert to ganger. Dumme meg. Morro blei det lell, selv om jeg har noe aversjon mot eventyr der man bare er en liren del av en mye sterre hendelse (i dette tilfellet Bjemeborgens

fall, hvis jeg ikke husker feil). Noe av tiden gikk med pa a faktisk lage rollene, noe jeg syns er bortkastet tid, selv om det i Fabula gar ganske kjapt. Mulig det var et godt poeng i det, men nat man bare har 5 timer a spi lle pa synes j eg det er bortkasta tid. Rollen min overlevde i hvertfall, uten a ga over til den vinnende siden av krigen. Whoohoo.

Siste pulje pa lerdag, var ogsa helgens siste for min del. Den ene puljen pa sendag er nesten aldri verdt bryet, folk er ofte sa slitne og lei og det er sjelden mer enn en eller to turneringer. I ar derimot var det bade Romanse, T og Paranoia, sa fristelse var der. Men pa Nurburgring i Tyskland var det en enda store fristelse: Allianz Grand Prix of Europe 2003, dvs. Formel I. Tabbe a legge Arcon til en Fl-helg altsa. Tenk litt pa det til neste ar Arcon-komire.

Vel, sa var det pulje 6 (hihi) da; bestekompisene som hadde spillt Warhammer FB hele fredagen og sovi lenge og sitti i pebben hele lerdagen fant na plutselig ut at de ville spille no. Sa kjekt at jeg da sku lie lede Draug og ikke kunne si nei til de valpeovnene. Det ble al1ikavel nok spilledere, ogsa dro vi med oss Gaute fra Seljord og nfsr (sorn ogsa ledet Fabula for meg) sa da var vi liksom ikke en rein kornpisgruppe (noe jeg synes er tullete pa en kongress, hva er vitsen med a spille med de du spiller med hele aret?!). Spillingen ble innmari g¢y, eventyret var kult, settingen ny og stilig og stemningen ikke altfor hevndelig. Det var en fin slutt pa en Arcon jeg ikke sa sa mye til som ellers.

Paneler: Jeg var med pa diverse paneler: En nostalgil rippl dod-hes te-pis ki ng om Avalon Hill. et spillskaper-panel som ga mye fruktbar tenking (se bla artikkelen om Velformede Eventyr i delle nummer), og et rollespill-og-medierpanel hvor jeg slo et slag for at vi skal kaste oss lallende og leende III i kaos ved a faktisk fortelle folk hva vi driver med, og at vi syns del er dritkult. Men del ble slatt kraftig ned po. av omtrent aile unntatt Bifokalium.

Draug: Draug og Itras By havnet i samme pulje, gill. Jeg had de lovel meg bort som Itras-spilleder. men trengte en Draug-spilleder; so. Ole Peder Gicever som arrangerle Itras endte opp med a spillede Draug, men sa var del ikke sa mange spillere pa ltras like vel - sa jeg endte opp med a slikke hjem istedet. Draug-eventyret ble kritiserl av spillederne og elsket av spillerne; Dag Fossmo la inn en egen episode som besl beskrives av spilleren som karet den Iii eventyrets beste scene: «Da vi motte de handelsreisende, drakk dem fulle, stjal penger; lurte Iii oss 10 tenner yin og Enok pulte kona Iii tyskeren i fylla.»

Magnus Jakobsson og Ole Peder Gieever pa auksjon etter a ha sittet oppe hele natten for a skrive "Terrorgudens Dadsqravkarnrner" ...

339,46 mm

Xr£ehaU!Jen

Av Ole: Peder Gi2eve:r ogl Martin Bull Gudmundsen

Om kvelden blil1k.er d~t fra tusen varme.lys pi! Kirkeha~'flen, nflr de 'tltaUTge tavernaene og vertshl.lsel1e flpner sine d~re:r. Kirkehaug,en er dekket av trapper 09 smA ~tier, 09 fa lk sThubler fra det ene servari ng sstedet ti I d et ne'ste. Pli avst<llld vii man se hatlgen sem et h0ydedr<'!g dekket av en vag, mma:r:J.tis k tillke.1Lysene treng:e r gie m!l'lom tt.ka_ og glr '" aU9 e n et mystl sis. in nbydende preq. Ve:ruiler m.~~ bllkket oppovervil mail') se et ensJi!:'l kirkespir 5000 pekel reM' pa: m~l'leril-- uansett hvor p~ himme:len mo'il1l.en stlir.Kommer man noermere oppda~ger man att~ken dwfte~ svakt av toba.kkeg hyadnth.

I}ette ,I!:r kUr:I s:tne~nes byd e~. riel' I eV!ill t!!t5entriker:e, bohemer, 01} tl ruk'ke:nboltet. Sommernettene e~ f)rl~ av boi'llel1ci1e latter, kli~re'nde glass 09 :50tllldefl poesi.Bydele:ns bebo·erefi:nner: sam'men 1'1;' de mange res:ta1lJrantel7l(! 09 v:ens.liiusene S@Fn k:ly,ftger !It!g til hsldl'lne. HE!r dak1lamert!t de dnd; O£l smkker 0 m tin ger:re som vi rkell 9 be~~ 'IIlne: kjoerligbet, drN2lmme~ ~ li.ur.lst.cl!Jamsett ~vor SQ~ rratten at lJ~enfQr er 9 lerlen sted~, va r:m I1g litt b.edru.gget in neliidf,Jr'S.

Bebyggelsen :pli Klr,kei:lalll,ge:n er d~minei't aveKsentdske sma, treb liS, sam Ilg~rer i t'e:rcas se'l'ignel'l ele kly,n:ger 18J[lgs sidi.enf! ~N ha!l.lgen. Mel~~om de m er det stier med bm..ste:i n eller grllll!> og smale ste.illtrapp,ero o~eJ hvillte Scyrirlgrener 09 a~d ~e i.te ks~er b0¥e r seg sorn tak og p arta le[; n kef! so m dekker l!tIa!:.lgen :5tamme1( fi'<:i s:ig<l:r;rllllte n til en I ite ~ ban ~e a"" smo!. menro med ty~ke kin rn tlg bowlerl':ialit'Elr. Ban den, de .s~kalte Cl:lur:(iihifl~'an,el"ne, hevder at de fuller si'gar.en:e aM materiale d.e .skraper fra !ielve himmelh\'!e:~vingen.

Pta It)pp:en aVe haugen rf:rnmelTflrene,s· bekik, Den s!lClroer gjem:l!~rm 0nm:i1i 'ha~rer:og IJdwkkerrfcrrbi terasser med u~$~tl:redIlf9 ~~r den t.iI 5JSt murmer ut i el'l dam i den frodige iTltm~p'atketj,lB!ll:ken hsr sitt wtspr:ing i ell s[at.~en med renglevlngei' i Cler.l c:werg~oO:(l'e i(ifkeglir.d'el'!: pti toppen cClvifla1lUgen.Den u'almes al1l tllre.~ ita statue~ens ")tRe. Bngi1!I~'ril M~r pj\ gravlm tillo.dnnen l!iel~oeh SQm ah::lrl kiunl'ke f.1i rdel\1 han re ~sR:et, [PI' rsel1J 0 m Reba [I ad var kjau i h er:nr;re: hadde han sq~rge:t;ren troska,p:sed ~il'{J!elil fdf;!llige L0veIJVs Illl,~den i5omlba~r:ndt ham tilli €il;lst;;§ fta kvin:ner. Da Reballad !led ret h;n:n:dig m,lte m.ed l!ielloeh gay henne e·t ~S's b~e rile oppdag!3\i av Qritlernen"IOQ RebaUad b'le slept hen til dares temp el, IkasJ:mr,t .o.g san i fellysel ({!'Sten av is'itt: I iv. i11e~o IHellige 1::0v:ems ®rdell firmes~.kke ~el'lge~ meR mrnne1i om {jel) ui!.l~denge:lqa:nligf.le~en mell.om Bebaliald OLg Is.e:l['oei'n ley.er. vie ere I form <IV e ~ele I'l,S t~'rer; ID'et sles at de sam tl.r"tkker fica bekke,rJ VI.lliil'o1l'1e s;i~ s<ln:lJ1e Ikj:.oorHgi'fet, mer! folR sler CIa 09'50\ s.~rmange !;;ing.