KULTURPÅ LØRDAG

DAGSAVISEN

LØRDAG 12. MAI 2007

SISSEL HOFFENGHHILDE LILLEJORD

Jo da,det er fortsatt puls på Grünerløkka.Olaf Ryes plass flommer over av hi-tec barnevognermed påmonterte kaffe latte-holdere.Bordeneutenfor Fru Hagen og Bistro Brocante liggerforeløpig i skyggen,men også her er småbarns-foreldre i ferd med å vagle seg opp for dagen.På grensen til hyperventilering,mener mange.Utenfor Kaffebrenneriet sitter Guro Johansen(33) og søsteren Lisa (25) med sine små døtre.Kafélivet passer ikke like bra lenger med tosmårollinger som synes det er kjedelig å sitte ivogn.– Så i dag skal vi i Sofienbergparken derbarna kan løpe fritt,sier Guro Johansen.Selvsagt er de ikke fra Oslo.Søstrene er fra Tønsberg,men Guro har bodd på Grünerløkka siden 1993.– Egentlig hadde jeg vurdert å flytte uten-lands.Men siden det likevel ble Oslo var valget enkelt,jeg likte meg på Grünerløkka fra førstestund.Men den gangen var det mulig å få kjøpt billige leiligheter her,og det har jo forandret seg.– Jeg stortrives fortsatt,det er mange fineparker,kafeer og butikker her.Man er på hilsmed slakteren,blomsterhandleren og kaféver-ten.Det er omtrent som et lite lokalsamfunn.Når folk flytter etter at de får barn så handlerdet om at man trenger større plass,kanskje vilha en veranda eller hageflekk.Og et sted medlitt mindre trafikk. Andre småbarnsforeldre vi treffer nevnerogså de lokale skolene.Med den høye innvan-drerandelen elever er etnisk norske familierbekymret for at barna ikke skal få nødvendigkunnskap.Mange flytter til andre strøk vedskolestart.

ALTERNATIVT

En ung pike med hardbleket hår,rød kåpe ogenda rødere lepper tripper forbi.Hun er somklippet ut av en motejournal fra 1950.Grünerløkka er et eldorado for alle som er opp-tatt av stil.– De litt yngre som ikke har bodd her så lenge føler kanskje at de må dresse seg opp litt vel mye bare for å gå i butikken,og det kan blistress.Det er jeg ferdig med.Men jeg skjønnerdem,det er så mange fine og inspirerendebutikker her at man får lyst til å shoppe ogvære litt kul,sier Guro Johansen.Eiendomsmeklerfirmaene som spretter oppsom paddehatter,derimot,har hun mindre tilovers for.Hun myser foraktfullt over mot hjør-net der Bagel og Juice pleide å holde til.– Det skjærer meg i hjertet når jeg ser det enefine lokalet etter det andre bli meklerfirma.Det er jo åpenbart hvorfor,når et sted blir populært skyter prisene i været.Til slutt er det bare demed mye penger som har råd til å leie ellerkjøpe her.Det er trist.Kommer Hennes &Mauritz er det slutt på moroa.Det er vel det endelige dødsstøtet for de små designerbutik-kene.Jeg støtter fullt ut oppropet mot butikkje-dene som beboerne her har startet,og i dengrad det er mulig handler jeg i de små frittstå-ende butikkene.Nå er vel Sultan ogKaffebrenneriet kjeder også.Men jeg handlerheller der enn på Kiwi.Seven Eleven er det alt-for mange av,selv om de ligger som en betryg-gende lysløype oppover gatene om natten omman er ute og går alene.

KLASSEREISE

Alt i 1996 skrev avisene euforisk omGrünerløkka.Det var på den tiden Jan Vardøensnekret interiør for restauranten Mucho Mas.Før folk visste ordet av det hadde han bygget både bar og butikk,folk handlet Stop Staring-kjoler og Scullyskjorter på Los Lobos og drakk rare drinker på Bar Boca.Utallige lørdagsre-portasjer i aviser og magasiner forkynte at «nå skal det være cocktails» mens man tok pulsenpå utelivet i «Oslos Greenwich Village» – mangelysår unna de brune skjenkestedene GamleGrüner,Beckers og Schoushallen som haddevært de tidligere beboernes vannhull.På rekordtid ble den saneringsrammede bydelenbeleiret av innflyttere,urinnvånerne var på veiut og de såkalte innovatørene lette febrilsk etterandre steder å være.Sosiologene kaller det gentrifisering.Det varsosiologen Ruth Glass som skapte begrepet i1964,den gang om bydelen Islington i London.Fenomenet var negativt ladet og henspilte på hvordan velstående middelklasse tok overgamle arbeiderstrøk,gjorde dem attraktive ogdyre.Erling Dokk Holm,stipendiat ved insti-tutt for urbanisme på Arkitekthøgskolen,synesikke gentrifiseringen er negativ,bare logisk.– Det åpenbare problemet med gentrifiseringer at man får klassedeling av byen.Men bolig-markedets harde virkelighet er nå engang slik at man må bo der man har råd til å bo.På denannen side har de som har sittet på leiligheter ide gamle bydelene tjent gode penger på å selge,og dermed kunnet kjøpe seg nye steder å bo.Så utviklingen er ikke bare negativ,sier Dokk Holm. Jan Vardøens stilsikkerhet og gode håndverk satte varige preg på løkka.Selv tar han trend-analyser med knusende ro.Hans drivkraft haraldri vært markedsrettet analyse,men personligsmak.Det funker.Bar Boca er blitt bydelsknei-pe med fri flyt av stamgjester og turister,pizza-restauranten er full av småbarnsfamilier somdet var tenkt.Og motestylistene oppsøker fort-satt Los Lobos for å låne stæsj til reportasjer.Nå har Vardøen åpnet Aku Aku,en tikibarinspirert av amerikansk bakgårds-Polynesia fra forrige århundre.Har dekorert med effekter fra nedlagte Tikirestauranter i Las Vegas og endiger kano han har fått låne av folket på KonTiki museet. Vardøen har også rukket å bli far.Og se,da ble det huskjøp på Nesodden,gitt.Men han harfortsatt leiligheten på Grünerløkka,og ingenplaner om å flytte permanent.– Jeg liker meg fortsatt kjempegodt her.Menav og til får jeg hjernestress.Det er ikke alledager man er like sosial og da kan det være et helvete.Da er det godt å komme seg bort,sier Vardøen.Huladamene rundt baren på Aku Aku ermalt av Snitt-redaktør Hilde Marstrander.Marstrander,som er utdannet klesdesigner,motejournalist og del av swingduoen Chicas delCoro er som så mange andre på Grünerløkka,innflytter.– Jeg kom fra Briskeby,alle vennene mine

Kreative og stilsikre: Jan Vardøen og Hilde Marstrander er blant dem som har værtKaffe latte-holder til barnevogn og sykkel er fastløkka-stæsj.