Optimalisering Av Varmevekslere

OPPGAVE NR.
Bioteknologi og kjemiprogrammet TILGJENGELIGHET
Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon: 22 45 32 00

Telefax: 22 45 32 05
Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo
HOVEDPROSJEKT
OPPGAVENS TITTEL DATO
Utvikle og kvalitetssikre ulike varmevekslere ved kjemisk 25 Mai 2009
laboratorium, Ingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo.
ANTALL SIDER / BILAG
44/9
FORFATTER INTERN VEILEDER
Mimoun Amara og Bjørn Hjelmerud Sturla Rolfsen og Astrid Oust Janbu
UTFØRT I SAMARBEID MED EKSTERN VEILEDER

----------------------------------------- -------------------------------------
SAMMENDRAG
Kalibrering og optimalisering av dobbeltrørs-, plate-, og mangerørsvarmeveksler fra

Armfield ltd, ble utført med hensyn til bruk som undervisningsverktøy på kjemisk
laboratorium ved Høgskolen i Oslo. Støyproblemer knyttet til vannpumpe ble redusert.
Årsaken til støyproblemet ble identifisert som designfeil i pumpen som ikke kunne løses
innenfor tidsrammen til prosjektet. Laboratorieoppgaver, bruksanvisninger og
datalagringsprosedyrer ble skrevet for å lette den praktiske bruken av utstyret.
Varmeoverføringsegenskapene til varmevekslerne ble kartlagt og regneark for analyse
av måleresultater ble utviklet som et biprodukt av databehandlingen.
3 STIKKORD
Varmeveksler
Optimalisering
Kalibrering
Forord
I vårsemesteret i tredje klasse ved Høgskolen i Oslo (HiO), Avdeling for ingeniørutdanning (IU),
Bioteknologi og kjemiprogrammet, blir det gjennomført et avsluttende hovedprosjekt. Dette prosjektet
skal gi studentene erfaring i å gjennomføre et større prosjekt. Prosjektet gir 20 studiepoeng, og strekker
seg over hele vårsemesteret. Prosjektet avsluttes med en prosjektrapport og en muntlig fremføring.
Rapporten ble utført på kjemisk laboratorium ved IU, HiO av Bjørn Hjelmerud og Mimoun Amara.
Hovedveiledere var Sturla Rolfsen og Astrid Oust Janbu.
Vi vil takke Sturla Rolfsen og Astrid Oust Janbu for veiledning og hjelp i løpet av prosjektet.
Sammendrag
Hensikten med prosjektet var å kalibrere og optimalisere varmevekslerne som brukes i undervisningen
ved kjemisk laboratorium, IU, HiO. En rekke problemer knyttet til pumpestøy, programvare og
beregninger sto i veien for en hensiktsmessig bruk av utstyret.
Tre forskjellige varmevekslere var tidligere innkjøpt til bruk på en felles hovedenhet med tilhørende
programvare fra Armfield Ltd, via deres norske forhandler.
-Hovedenhet HT30X er platform for vannpumpe, varmeelement, sensorer og elektronikk knyttet til
dataoverføring og annet. Problemet var hovedsaklig knyttet til pumpestøy og årsak ble funnet å være
designfeil i selve pumpehuset. Bytte av pumpe ble funnet å være den eneste fullgode løsning på
problemet. Støy ble noe redusert ved mindre tiltak og termosensorer ble kalibrert.
-Dobbeltrørsvarmeveksler HT36 er ment å belyse de grunnleggende prinsipper bak varmevekslere og
generell varmeoverføring, og er enkel å forstå for studentene som ofte har lite teknisk bakgrunn.
Problemet var store avvik i eksperimentelle og teoretiske beregningsresultater. Man ønsket også å
utforske effekten av isolering av kaldtvannskretsen. Avvik i oppgitte og virkelige dimensjoner ble funnet
å være årsaken til beregningsproblemet. Isolering viste at redusert varmeutveksling med rommet bedret
samsvar mellom avgitt og motatt varme i varmeveksleren. For å få fullt utbytte av HT36 i undervisningen
bør vannpumpen byttes da volumstrømmer på over 3 l/min på varmtvannskretsen gir høyt støynivå.
HT36 oppnår fullt utviklet turbulent strømning i området 3-5 l/min for begge væskekretsene.
-Platevarmeveksler HT37 skal gi forståelse av blandt annet strømningsmønsteret i denne type
varmeveksler som er i utstrakt bruk i industrien. HT37 hadde opprinnelig 20 plater (12 effektive) og 10
termosensorer. Man ønsket å evaluere alternative konfigurasjoner. Nye konfiguasjoner med 21 plater (19
effektive) og 17 plater (15 effektive) med kun 4 termosensorer, ble utprøvd og vurdert å fungere godt til
bruksområdet.
-Mangerørsvarmeveksler HT33 skal gi forståelse av strømningsmønsteret i denne mye brukte
varmevekslertypen. Man ønsket å kalibrere HT33. Varmeoverføringsegenskapene til HT33 ble kartlagt.
Ellers fungerte HT33 tilfredstillende.
-Metode: Temperaturer og væskestrømmer ble målt for alle tre varmevekslere for å kartlegge deres
egenskaper og begrensninger ut fra beregninger av varmeoverføring mellom strømmer og
varmeutveksling med omgivelsene. Dette ble også utført etter ombygning for HT36 og HT37 for å vise
effekt av optimalisering.
-Programvare: Man ønsket datalagringsprosedyrer utviklet. Slike prosedyrer ble skrevet og regneark for
videre arbeid med varmevekslerne ble laget som et biprodukt av databehandlingen.
-Utvikling av laboratorieoppgaver: Man ønsket å få laget nye laboratorieoppgaver til undervisningsbruk
bassert på erfaringer med utstyret. Dette ble utført med hensyn til hvilke grunnleggende prinsipper man
antas å ville demonstrere med utstyret og innenfor de begrensninger utstyret har pr dags dato.
-Konklusjon: Utstyret ble funnet å fungere godt til formålet og hensikten med prosjektet ble i stor grad
oppnådd. Støyproblemet ble redusert, men ikke i ønsket grad.
-Forslag til forbedringer: Dersom støy fortsatt oppleves som et problem vil skifte av pumpe være eneste
fullgode løsning. For HT36 vil fjerning av overflødige termosensorer og isolering av varmtvannskrets gi
bedre samsvar mellom avgitt og motatt varme.
2
Det anbefales å bytte vannpumpe for å kunne nå væskehastigheter med HT36 der beregninger av
varmegjennomgangskoeffisient, og dermed også teoretisk varmegjennomgangstall, er nøyaktige nok til å
gi en sterk kobling til matematikkfagene som studentene gjennomfører i løpet av utdanningen.
Forutsatt at pumpeproblemet blir løst, foreslås det å tilføre laboppgaven til dobbeltrørsvarmeveksler
HT36, et punkt hvor studentene skal lage et mer avansert regneark for varmeoverføringsberegninger for å
styrke kunnskapen om bruk av moderne dataverktøy til databehandling, og til å koble
varmeveksleroppgaven tettere til 2- og 3-årets matematikkundervisning.
3
Innholdholdsfortegnelse
1 Innledning.................................................................................................................................. 5
2 Teori............................................................................................................................................. 5
2.1 Generell varmevekslerteori............................................................................................ 5
2.2 Strømning i rør................................................................................................................ 6
2.2.1 Reynolds tall........................................................................................................... 6
2.2.2 Strømningsegenskaper.......................................................................................... 7
2.3 Dobbeltrørsvarmeveksler................................................................................................ 8
2.4 Platevarmeveksler............................................................................................................ 9
2.5 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube)........................................................................ 10
3 Matrialer og metoder.............................................................................................................. 12
3.1 Hovedenhet HT30X........................................................................................................... 12
3.1.1 Beskrivelse................................................................................................................. 12
3.1.2 Problembeskrivelse.................................................................................................. 13
3.1.3 Metode....................................................................................................................... 13
3.2 Programvare...................................................................................................................... 14
3.2.1 Beskrivelse................................................................................................................ 14
3.2.2 Problembeskrivelse.................................................................................................. 15
3.2.3 Metode....................................................................................................................... 15
3.3 Dobbeltrørsvarmeveksler HT36....................................................................................... 15
3.3.1 Beskrivelse................................................................................................................. 15
3.3.2 Problembeskrivelse................................................................................................... 16
3.3.3 Metode........................................................................................................................ 16
3.4 Platevarmeveksler HT37.................................................................................................... 18
3.4.1 Beskrivelse.................................................................................................................. 18
3.4.2 Problembeskrivelse................................................................................................... 18
3.4.3 Metode........................................................................................................................ 18
3.5 Mangerørsvarmeveksler HT33.......................................................................................... 21
3.5.1 Beskrivelse.................................................................................................................. 21
3.5.2 Problembeskrivelse.................................................................................................... 22
3.5.3 Metode......................................................................................................................... 22
3.6 Utvikling av laboratorieoppgaver..................................................................................... 23
3.7 Utvikling av regneark for databehandling...................................................................... 23
4 Resultat ....................................................................................................................................... 24
4.1 Hovedenhet HT30X........................................................................................................... 24
4.2 Dobbeltrørsvarmeveksler HT37....................................................................................... 24
4.3 Platevarmeveksler HT37................................................................................................... 27
4.4 Mangerørsvarmeveksler HT33......................................................................................... 27
4.5 Programvare....................................................................................................................... 28
5 Diskusjon...................................................................................................................................... 28
6 Konklusjon................................................................................................................................... 30
Symbolliste...................................................................................................................................... 31
Litteratur......................................................................................................................................... 31
Bilagsliste......................................................................................................................................... 31
4
1 Innledning
Rapporten er rettet mot lesere som har teknisk bakgrunn. For å ha fullt utbytte av rapporten er det en
fordel å ha grunnleggende kjennskap til varmetransport.
Rapporten er levert med en del vedlegg. Disse vedleggene omfatter også forslag til nye
laboratorieoppgaver for alle tre varmevekslere, samt brukerveiledninger med datalagringsprosedyrer.
Regnearkene som ble utviklet er levert inn på Fronter og kan brukes til å analysere egenskapene til disse
tre varmevekslerne eller varmevekslere med andre dimensjoner.
Da oppgaven omfattet flere, tildels meget forskjellige problemstillinger, er denne rapporten oppdelt i
mindre deler for å lette forståelsen av de enkelte emnene. Vi håper at denne inndelingen ikke gjør at ”den
røde tråden” forsvinner. Resultatene, diskusjonen og konklusjonene er samlet til slutt for å gi en mer
helhetlig forståelse av prosjektet.
Hensikten med forsøket var å kalibrere og optimalisere varmevekslerne samt løse praktiske problemer
knyttet til deres tiltenkte bruksområde. Dette er en meget vanlig problemstilling i industrien da feil
dimensjonerte eller feil utformede varmevekslere kan gi store problemer med hensyn til energibruk,
avleiringer og varmeoverføringskapasitet. For eksempel kan for lave strømningshastigheter gi avleiring
fra prosessvæsker i varmeveksleren, som krever hyppigere vedlikehold og rensing, noe som direkte
påvirker driftskostnader. En feil dimensjonert varmeveksler kan også gi problemer med
varmeoverføringskapasitet og føre til unødig energibruk.
2 Teori
2.1 Generell varmevekslerteori 1
Varmeoverføringen i en varmeveksler skjer mellom to væske-/gass-strømmer av forskjellig temperatur

der strømmene ikke blandes. Varmevekslerne som omfattes av oppgaven overfører varme fra en
væskestrøm til en annen væskestrøm, så videre vil væsker være hovedfokus for teorien selv om mange av
de samme prinsipper også gjelder for gasser.
Praktiske eksempler på bruksområder for varmevekslere er gjenvinning av varme fra prosesstrømmer og
fra ventilasjonsluften i større bygninger. Varmeveksler finnes i alle størrelser, de kan være små og enkle
som radiatoren i personbiler, eller store og kompliserte som varmevekslere i olje- og gass industrien. Ved
valg av varmeveksler må man ta hensyn til strømmenes størrelse og væskenes/gassenes egenskaper.
Dessuten må ikke trykktapet over varmeveksleren bli for høyt av økonomiske grunner.
Varmevekslere brukes ofte også til å fordampe væsker eller kondensere gasser/damp.
Varmemengden (C), i væskestrømmene beskrives ved ligning 1:
Cvv = wvv · Cp vv og Ckv = wkv · Cp kv (1)
der vv står for den varme væsken, kv står for den kalde væsken, w er massestrøm i kg/s og Cp er den
spesifike varmekapasiteten i kJ/kg · °C
Hvis man antar at ingen varme tapes fra eller tilføres systemet, er overført varme per mellom væskene
uttrykt ved varmeovergangsraten Q ( J/s eller Watt), der avgitt og motatt varme uttrykkes ved ligning 2
og 3.
Qavgitt = wvv · cp · ∆Tvv = Cvv · (Tvv inn - Tvv ut) (2)

Qmotatt = wkv · cp · ∆Tkv = Ckv · (Tkv inn - Tkv ut) (3)
hvor w er massestrømmen av væske i kg/s.
I praksis vil det alltid være varmeutveksling med omgivelsene for begge væskekretsene. Denne
varmeutvekslingen er proporsjonal med temperaturdifferansen til omgivelsene og det areal som er
5
tilgjengelig for denne varmeoverføring, samt at det avhenger av matrialet som varmen overføres
gjennom. Dette søkes ofte minimert ved isolasjon og/eller hindring av fri konveksjon på varmevekslerens
overflate.
Selv om Q beskriver varmemengden som overføres, beskriver den ikke hvor stor varmeveksleren må
være for å få til dette.
Størrelsen på varmeveksleren kan beskrives ved ligning 4.
Q = hvv · A · Tlm = hkv · A · Tlm (4)
der arealet er (A = m2) tilgjengelig for varmeoverføring mellom væskene, varmeovergangskoeffisienten

er (h = W/m2 · °C) og Tlm er den logaritmiske temperaturdifferansen mellom innløps- og
utløpstemperaturen for væskestrømmene målt i Celsius eller Kelvin, gitt ved ligning 5.
(TVVut − TKVinn ) − (TVVinn − TKVut )

∆Tlm =
(T − T )
ln VVut KVinn
(TVVinn − TKVut ) (5)
Temperaturavhengige variabler som termisk konduktivitet (k = W/m · °C), spesifik varmekapasitet (cp),
densitet (ρ = kg/m3) og dynamisk viskositet (µ = 10-3 Pa/s) beregnes etter hver enkelt væskestrøms
gjennomsnittstemperatur.
Teoretisk varmegjennomgangstall U (J/m3 · °K· s), ofte referert til ytre overflate for varmtvannsrøret,
beregnes ut fra ligning 6 eller 7.
⋅
Q
Uy = (6)
A y ∆Tm
der Ay er den ytre overflaten til varmtvannsrøret for rørvarmevekslere. For platevarmevekslere er arealet
til varm og kald side like.
1 1 x 1
= + + (7)
Uy hy D D
k m hi i
Dy Dy
der Di, Dm og Dy er henholdsvis indre, midlere og ytre diameter av røret. hi og hy er
varmeovergangskoeffisienten til den stillestående væskefilmen i henholdsvis indre og ytre strøm.
Væskefilmens egenskaper og betydning utdypes i kapittel 2.2.
Varmevirkningsgraden (η), gitt ved ligning 8, er et mål på energibalansen i varmeveksleren og dens
varmeutveksling med omgivelsene.
η= (Qmotatt / Qavgitt)·100 (8)
η >100 vil si at varmeveksleren mottar varme fra omgivelsene.

η <100 vil si at varmeveksleren taper varme til omgivelsene.
2.2 Strømning i rør 3

2.2.1 Reynolds tall
Væskestrømmer oppfører seg ”strømlinjet” og er dermed laminære ved lave hastigheter, men endrer seg
til turbulent når hastigheten passerer en viss kritisk grense. Overgangen fra laminær til turbulent skjer
ikke plutselig, men over et visst hastighetsintervall der strømningen veksler mellom turbulent og laminær
på en tilfeldig måte, før en fullt utviklet turbulent strømning oppstår. Reynolds tall er en dimensjonsløs
størrelse som gjør at vi kan tallfeste grensene mellom forskjellige strømningstyper.
6
For sirkulære rør er Reynolds tall definert ved ligning 9.
ρV D V D
Re = m = m
µ v (9)
der den midlere væskehastigheten er (Vm = m/s), den indre diameteren til røret er (D = m), og den
kinematiske viskositeten til væsken er v = µ/ρ. Densiteten til væsken (ρ) og den dynamiske viskositeten
(µ) er temperaturavhengige variabler som nevnt i kapittel 2.1 og derfor vil også Reynoldstall være
temperaturavhengig.
For ikke-sirkulære rør er Reynolds tall definert etter hydraulisk diameter (Dh) etter ligning 10.
Dh = 4S/O (10)
der S er strømningstverrsnittet til røret og O er den fuktede omkretsen.
For sirkulære rør blir hydraulisk diameter lik virkelig diameter.
For rektangulære rør benyttes ligning 11.

4ab
Dh =
2(a + b) (11)
der a og b er sidene i det rektangulære tverrsnittet.
I praksis kan vi regne med at strømningen i et rør er:

laminær ved: Re < 2300,
blandet strømning ved: 2300 ≤ Re ≤ 10000,
fullstendig turbulent ved: Re > 10000
Væskehastigheten der strømningen går fra laminær til blandet og fra blandet til fullt utviklet turbulent
strømning kalles gjerne grensehastigheten for væskekretsen og avhenger av temperatur. Strømningstypen
kan derfor endre seg fra en ende av en varmeveksler til den andre som følge av at varme overføres.
I helt glatte rør kan man likevel oppretholde laminær strømning ved mye høyere Reynolds tall hvis man
unngår forstyrrelser i strømmen og vibrasjoner i røret.
2.2.2 Strømningsegenskaper
Når en væske flyter gjennom et rør vil væskepartiklene nærmest rørveggen bremses opp på grunn av
friksjon med veggen. Denne væskefilmen vil i sin tur bremse opp nærliggende væskelag og hastigheten
til væsken i senter av røret øker for å kompansere. Slik oppstår det et hastighets-grenseskjikt som vist i
figur 1.
Figur 1. Utviklingen av hastighets-grenseskjiktet i et rør.
Lengden som behøves for at hastighetsprofilen skal utvikle seg kalles den hydrodynamiske inngangs-
regionen. I praksis vil lengde-diameter forhold i røret gjøre denne regionen
så liten i sett i forhold til varmeveksleren totale lengde, at vi kan se bort ifra dette når vi beregner
varmeoverføring i de aller fleste tilfeller.
7
I den hydrodynamisk, fullt utviklede region vil hastighetsprofilen være parabolisk i form for laminær
strømning, og noe flatere for turbulent strømning på grunn av eddy-virvler i radial retning.
Når væsken flyter forbi en vegg med forskjellig temperatur vil det også oppstå et termisk grenseskjikt
nær veggen, viss utvikling og egenskaper er allegoriske med hastighet-grenseskjiktet og
hastighetsprofilen. Denne inngangsregionen kan vi også se bort ifra når vi beregner varmeoverføring da
den vanligvis er liten i forhold til rørets totale lengde. Når både hastighetsprofilen og den termiske
profilen er fullt utviklet, kalles strømmen for fullt utviklet. Ofte regnes lengden på denne
inngangsregionen til ti ganger rørets diameter.
Graden av varmeveksling mellom to væsker gjennom en vegg, avhenger av tykkelsen til den stillestående
væskefilmen som oppstår pga av væskenes friksjon med veggens overflate, og derved også av de lokale
strømningsforholdene. For å få effektiv varmeoverføring søker man derfor å redusere tykkelsen på denne
væskefilmen ved å benytte væskehastigheter som gir fullt utviklet, turbulent strømning.
I en laminær væskestrøm vil varmeoverføringen skje mest ved konduksjon, mens i en turbulent
væskestrøm vil varmeoverføringen skje mest ved konveksjon. Forholdet mellom de to typene
varmeoverføring, konvektiv- delt på konduktiv varmeoverføring, angis ved Nusselts tall, gitt ved ligning
12
Nu =h · D/k (12)
Varmeovergangskoeffisienten (h) er et mål på hvor effektiv varmeoverføringen er mellom vegg og

væsken. I motsetning til varmeledningsevnen så er varmeovergangskoeffisienten h ikke en
materialkonstant. Varmeovergangskoeffisienten vil avhenge av en rekke ulike faktorer som bl.a.
veggflatens form og ruhet, væskens egenskaper og strømningstype. Flere dimensjonsløse størrelser
brukes for å beregne varmeovergangskoeffisienten, og en god korrelasjon mellom Nusselts tall, Reynolds
tall og Prandtls tall, er nødvendig for å gi beregninger av god nok nøyaktighet.
Prandtls tall er en egenskap av væsken og er et mål på hvor raskt varmen diffunderer gjennom væsken.
Dette tallet beregnes ved ligning 13.
Pr = Cp.µ/k (13)
Slike gode empiriske korrelasjoner mellom Reynolds og Nusselts tall finnes for laminære og for fullt
utviklede, turbulente strømmer i rør. For blandede strømmer i overgangen mellom laminære og fullt
utviklede, turbulente strømmer er det foreslått flere korrelasjoner som gir brukbare tilnærminger for
mange bruksområder. Ved Høgskolen i Oslo (HiO), Avdeling for ingeniørutdanning (IU), Bioteknologi
og kjemiprogrammet, brukes en kurve (vedlegg 6) for å bestemme varmeovergangskoefissienten. For
platevarmevekslere vil utforming av platene ha stor innvirkning slike korrelasjoner, men teori omkring
dette er utenfor rammen av denne oppgaven. For mangerørsvarmeveksler er strømningsegenskapene mer
kompliserte for den ene væskekretsen, men slike beregninger ligger utenfor rammene til dette prosjektet..
2.3 Dobbeltrørsvarmeveksler 1
Dette er et svært enkelt design hvor man har ett rør inni et annet, hvor man lar den varme væsken
strømme gjennom det indre røret, mens den kalde væsken strømmer i det ringformede rommet mellom de
to rørene. En prinsippskisse for dobbeltrørsvarmeveksler med motstrøms varmeveksling er vist i figur 2.
Figur 2 Motstrøms varmeveksling i dobbeltrørsvarmeveksler.
8
2.4 Platevarmeveksler 1
En platevarmeveksler består av et antall korrugerte plater adskilt med pakninger slik at det dannes
kanaler mellom dem hvor kald og varm væske strømmer i adskilte kretser. En prinsippskisse av
strømningsmønsteret i den aktuelle platevarmeveksleren er vist i figur 3, men mange flere forskjellige
strømningsarrangement kan benyttes ut ifra behovet. De fleste større platevarmevekslere har både inn- og
utstrømmer på samme side av veksleren av praktiske hensyn. Et typisk strømningsmønsteret for
platevarmevekslere er vist i figur 4. Varmeoverføringen skjer gjennom platematrialet og korrugeringen
sørger for å opprettholde turbulent strømning selv ved lave Reynoldstall, samt at det øker arealet til
platene. Platene holdes sammen ved at de monteres i en kraftig stålramme.
Figur 3. Prinsippskisse av strømningsmønsteret i platevarmeveksler HT37.
9
4
Figur 4. Typisk strømningsmønster til en platevarmeveksler.
Platevarmevekslere er meget kompakte og er enkle å demontere for rengjøring og reparasjon, men de er

begrenset til bruksområder med lave væsketrykk. De kan også tilpasses varmeoverføringsbehovet ved at
flere eller færre plater settes inn i rammen. Den enkle konstruksjonen gjør at korrosjonsdyktige
metallegeringer kan brukes for spesielt krevende prosessvæsker. Den enkle demonteringen og
regjøringen gjør at de ofte brukes i for eksempel matvareindustrien der væsker som melk, juice og
lignende skal oppvarmes i forbindelse med pasturisering og nedkjøles igjen. Pakningene i
platevarmevekslere er alltid utformet slik at prosessvæskene ikke skal kunne blandes ved en eventuell
lekkasje.
2. 5 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube) 2

Dette er en av de viktigste og mest vanlige varmeveksleren i prosessindustrien og energiproduksjon. Den
er relativt billig, lett å produsere og reparere, litt vanskeligere å rengjøre enn en platevarmeveksler, men
har stor varmegjennomgangskoeffisient, stor kapasitet og kan tåle høye trykk. Mangerørsvarmevekslere har
oftest en sylinderisk form og består av mange parallelle rør omsluttet av et skall slik vist i figur 5. Det
finnes flere varianter av disse, men felles er at de har flere tynne rør, ofte opptil flere hundre, som den
varme væsken strømmer gjennom slik som vist i figur 6. Det brukes i praksis alltid spjeld for å lede den
kalde væsken på tvers av rørene. Dette gjøres for å oppnå bedre betingelser for varmeutveksling. Slike
varmevekslere gir derfor ikke ren mot- eller medstrøms varmeutveksling.
Figur 5 Prinsippskisse av mangerørsvarmeveksler i medstrøm.
10
5
Figur 6. Varmtvannskrets til en typisk mangerørsveksler.
Da forsøket er utformet for å bedre utstyrets brukegenskaper som undervisningsverktøy, er benyttet teori
forsøkt hovedsaklig knyttet til det som undervises i faget kjemiteknikk ved HiO.
11
3 Matrialer og metoder
3.1 Hovedenhet HT30X
3.1.1 Beskrivelse
Hovedenheten, heretter kalt HT30X, vist i figur 7, består av en plastenhet med reservoar for varmtvann
med termostatstyrt varmeelement. HT30X er også plattform for pumpehus med motor til
varmtvannskretsen, trykkregulator til kaldtvann og flowmetere til vannkretsene. HT30X har et
oppsamlingskar for spillvann med drenering, samt all nødvendig elektronikk for hastighetsstyring av
motor og signalprosessering. HT30X kobles via USB-kabel til en PC der programvare styrer
pumpehastighet for varmtvann og elektronisk ventil for kaldtvann. Varmeelement styres også fra PC og
alle måledata fra temperatursensorer og flowmetere vises i programvinduet. Tannhjulspumpen vist i figur
8 virker i begge retninger. Motstrøm- /medstrøms-flow oppnås ved endring av motorens rotasjonsretning.
Spesifikasjonene for HT30X er oppgitt i tabell 1.
6
Figur 7. HT30X hovedenhet.
12
Figur 8. Tannhjulspumpe med motor
6
Tabell 1. Spesifikasjoner for HT30X hovedenhet.
Effekt, varmeelement 2000W
Maks volumstrøm, Varmt vann HT36 5 l/min
Maks volumstrøm, Kaldt vann HT36 5 l/min
Maks volumstrøm, Varmt vann HT37* 4 l/min
Maks volumstrøm, Kaldt vann HT37* 4 l/min
Maks volumstrøm, Varmt vann HT33 5 l/min
Maks volumstrøm, Kaldt vann HT33 5 l/min
Usikkerhet, termosensorer 0,1°C
* Gjelder orginal konfigurasjon med 12 effektive plater.
3.1.2 Problembeskrivelse
Oppdragsgiveren, Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo, ønsket å redusere pumpestøy fra enheten
slik at laboratorieoppgaver kunne kjøres ved de hastigheter den var bygget for. Pumpe med motor hadde
en øvre kapasitet på 5 l/min (HT36), mens støy ble veldig plagsom faktor allerede ved 2 l/min.
3.1.3 Metode
Ved demontering av pumpehus og ved generell feilsøking ble problemet identifisert som vibrasjoner
mellom tannhjulene, samt mellom tannhjulene og pumpehuset. Pumpehusdeksel var erodert, ripet og
hadde et tynt belegg vist i figur 9. Pumpehusdeksel var identisk på begge sider og ble derfor motert igjen
med den skadde siden utover, noe som reduserte støy til en viss grad. Vibrasjonsdempende
gummipakning med tykkelse 4mm ble utprøvd mellom pumpehus og plastdekselet til hovedenheten, men
dette hadde liten effekt. Nye tannhjul ble skaffet fra leverandør og disse passet bedre på akslingene pga
mindre toleranser, men for lang akselavstand i pumpehuset gjør at vibrasjonene mellom tannhjulene
13
fortsatt forårsaker støy. Pumpehusdekselet viste små groper ved inn/utgang til pumpen som er forenlig
med det som skapes ved kavitasjon i væsken.
Figur 9. Skader på pumpehusdeksel.
Under kjøring ved høye væskehastigheter med kaldtvann ble det avdekket at drenering fra
oppsamlingskar ikke var tilstrekkelig og at spillvann må ledes direkte i avløp når maks væskestrøm skal
kjøres på kaldtvannskrets.
Termosensorene ble kalibrert mot isvann og kokende vann. I isvann viste alle sensorer 0,0°C og i
kokende vann viste alle sensorene 99,7°C. Kalibrering av væskestrømsmålerne ble utprøvd men metoden
manglet tilstrekkelig sikkerhet til å tas med i rapporten.
For å lette skifte av varmeveksler på hovedenheten var det montert hurtigkoblinger av typen ”Gardena”
med enveisventil på plastslangene. Ved væskehastigheter rundt 3 l/min forårsaket dette bobledannelse i
varmtvannskretsen pga brå tversnittsåpning etter ventilen. Dette problemet ble løst når ventilene ble
fjernet fra alle hurtigkoblingene.
3.2 Programvare
3.2.1 Beskrivelse
Programvaren er tilnærmet identisk for de tre typene varmeveksler, men har forskjeller i hvordan
måleserier lagres. Programvindu for HT36 er vist i figur 10.
14
Figur 10. Programvindu for HT36
Oppdragsgiver ønsket lagringsprosedyrer utviklet for eksport av datafiler til Microsoft Exel for alle tre
varmevekslertyper.
3.2.3 Metode
Mulighet for eksport av kun relevant data ble funnet i orginal programvare. Det ble oppdaget
beregningsfeil i ”Lecture mode” knyttet til usikkerhet i måledata for temperatur og væskehastighet, samt
gjennomsnittstemperatur ved bruk av færre termosensorer.
.
3.3 Dobbeltrørsvarmeveksler HT36
3.3.1 Beskrivelse
Rørvarmeveksleren, heretter kalt HT36, består av fire dobbeltrørsvekslere koblet i serie med ventiler og
sensorer montert slik at én til fire rør kan benyttes i målingene. Kun bruk av alle fire rør i serie var
aktuellt i sammenheng med oppgaven og senere bruk. Figur 11 viser HT36 i orginal konfigurasjon. For
teori vedrørende dobbeltrørsvarmeveksler henvises det til generell varmevekslerteori i kapittel 2.1 og
strømningsteori i kapittel 2.2.
Spesifikasjoner: 7
Antall rør: 4
Lengde pr. rør: 670mm
Total lengde, rør: 2680mm
Stålrør Ytre diameter: 9,50mm
Stålrør Indre diameter: 7,90mm
Indre diameter, ytre rør: 14mm
15
Figur 11. Rørvarmeveksler HT36 i orginal konfigurasjon.
Oppdragsgiver ønsket å finne årsak til hvorfor praktisk varmeovergangskoeffisient (U) avvek fra
teroretisk U med opptil. 400%.
Oppdragsgiver ønsket kun å bruke 4 av de 10 termosensorene på HT36.
Det ble også uttrykt ønske om å prøve ut isolering av rørseksjonene.
3.3.3 Metode
Lengde for hver rørseksjon som ble oppgitt i vekslerens manual7 (0,33m), og som dermed også ble brukt
i beregninger, viste seg å være ca halvparten av reell lengde (0,67m) ved kontrollmåling av
rørdimensjoner.
Det ble avdekket at programvaren til HT36 beregner gjennomsnittstemperatur på væskestrømmer bassert
på alle 10 termosensorer og at dette gir feilaktige beregninger i ”Lecture mode” (Lærermodus).
Da isolasjon av varmevekslere generelt sett vil være fordelaktig når man studerer varmeoverføringen
mellom væskene, ble det lagt mest vekt på å studere egenskapene til HT36 etter ombyggingen.
Målinger av temperatur og volumstrømmer for uisolert og isolert HT36 ble utført ved forskjellige
kombinasjoner av kalde og varme væskestrømmer i området som er aktuelt for bruken i
undervisningssammenheng og med hensyn til støynivået. 5 paraleller ble kjørt etter at varmeveksleren
hadde oppnådd stabile temperaturer på væskekretsene for hver av kombinasjonene. Hensikten var først
og fremst å kartlegge hvor stor varmeoverføringen var til/fra omgivelsene, effekten av isolering og
varmeoverføringsegenskapene til HT36.
Kombinasjoner av væskestrømmer, før og etter isolering, som ble undersøkt er oppgitt i tabell 2 til 5 med
beregninger av varmeoverføringsegenskapene.
Forklaring til tabell 2 til 5:

Temperaturer (T) er oppgitt i Celsius og forkortelsen vv og kv står for henholdsvis varmtvann og
kaldtvann. Teoretisk og praktisk U-verdi er oppgitt i J/m3 · °K · s.
16
∆Tm er logaritmisk midlere temperauturdifferanse. Volumstrømmer er forkortet til VV og KV for
henholdsvis varmtvann og kaldtvann i l/min.
Varmeoverføringsgrad (η) er oppgitt i prosent. Varme avgitt og motatt (Q) er oppgitt i Watt.
Tabell 2. Dobbeltrørsvarmeveksler, medstrøms kalibrering (Uisolert)

Tvv Tvv Tkv Tkv VV KV Qavgitt Qmottat Uy Uy
inn ut inn ut (l/min) (l/min) (Watt) (Watt) η(%) ∆Tm Praktisk Teoretisk
42,6 27,6 5,1 19,2 1,63 1,84 1687 1803 106,9 19,5 1119 1408
62 27 4,1 16,5 0,73 2,03 1760 1756 99,8 27,8 789 653
57,8 22,8 4,2 12,5 0,72 2,95 1746 1712 98,1 26,3 821 660
51,5 37,6 5 30,3 1,69 1,03 1620 1810 111,7 21,2 1010 1497
51,4 44,4 7,4 38,9 3,11 0,82 1518 1789 117,9 18,5 1113 1682
Tabell 3. Dobbeltrørsvarmeveksler, motstrøms kalibrering (Uisolert)

42,2 33,2 5,4 31,7 3,01 1,05 1862 1913 102,7 17,8 1325 1910
37,4 23,3 5 23,3 1,97 2,01 1910 1894 99,1 16,1 1472 1754
46,5 17,9 4,1 12,3 1 3,08 1974 1768 89,6 22,5 1038 870
49,2 22,6 5,6 18 1 1,97 1836 1702 92,7 23,4 943 896
43,5 30,6 4,9 29,5 2 1,06 1780 1813 101,9 19,3 1163 1613
Tabell 4. Dobbeltrørsvarmeveksler, medstrøms kalibrering (isolert)

48,1 36,4 5,1 28,6 2 1,05 1624 1719 105,9 20,6 1014 1601
45,3 37,1 5,8 29,8 2,93 1,09 1666 1825 109,6 19,1 1141 1897
49 24,2 5,2 18,1 1,01 1,9 1732 1710 98,7 19,1 1123 971
38,7 26 4 17 1,94 1,98 1713 1798 105,0 19 1150 1874
4801 21,3 3,3 11,7 0,98 3,03 1824 1784 97,8 22,8 958 855
Tabell 5. Dobbeltrørsvarmeveksler, motstrøms kalibrering (isolert)

24,0 48,9 5,3 18,1 1,01 1,93 1743 1722 98,7 24,2 893 893
18,9 46,0 4,4 12,4 0,93 2,99 1749 1671 95,5 22,8 938 782
35 43,4 6,2 31,9 2,95 1,03 1699 1832 107,8 18,8 1169 1842
23,3 36 5 17,3 1,94 2,05 1710 1757 102,7 18,5 1168 1717
35,2 47,9 7,2 33,3 2 1,03 1747 1883 107,8 20,6 1101 1668
17
3.4 Platevarmeveksler HT37
3.4.1 Beskrivelse
Platevarmeveksleren, heretter kalt HT37, består av en stålramme med strammeskrue der platene står i 4
grupper på 5 korrugerte plater adskilt med 3 plastblokker til termosensorene. HT37 i orginal
konfigurasjon er vist i figur 12
HT37 hadde også en regenereringsmodul som ikke ble vurdert i denne oppgaven pga tidsbegrensninger.
For teori vedrørende platevarmeveksler henvises det til generell varmevekslerteori i kapittel 2.1 og
Spesifikasjoner: 8
Antall plater: 20
Platedimensjoner: 75mm x 115mm
Antall effektive plater: 12
Hydraulisk diameter: 3mm
Veggtykkelse, plate: 0,5mm
Fuktet omkrets: 153mm
Figur 12. HT37 Platevarmeveksler i orginal konfigurasjon (12 effektive plater)
Oppdragsgiver ønsket en alternativ og mer realistisk konfigurasjon av plater utviklet ved fjerning av de 6
termosensorene og avstandsblokkene av plast som befant seg mellom de to endene av HT37 enheten.
Kalibrering av den ombygde HT37 var hovedfokus for oppgaven.
3.4.3 Metode
Målinger av temperaturer og væskestrømmer ble utført på den orginale konfigurasjonen og de alternative
konfigurasjonene ved forskjellige kombinasjoner av kalde og varme væskestrømmer som var aktuelle for
bruken i undervisningssammenheng.
18
Optimalisering besto i fjerning av tre avstandsblokker med termosensorer T2, T3, T4, T7, T8 og T9. Før
ombygning hadde HT37 20 plater, der kun 12 var effektive plater. To alternative konfigurasjoner med
henholdsvis 19 effektive plater og 15 effektive plater ble utprøvet. Den ombygde HT37 er vist i figur 13.
Figur 13. Platevarmeveksler HT37 i ny konfigurasjon (19 effektive plater).
5 paraleller ble kjørt etter at varmeveksleren hadde oppnådd stabile temperaturer på væskekretsene for
hver av kombinasjonene.
Kombinasjoner av væskestrømmer som ble undersøkt er oppgitt i tabell 6 til 11 med beregninger av
varmeoverføringsegenskapene.
Forklaring til tabell 6 til 11:

kaldtvann. Praktisk U-verdi er oppgitt i J/m3 · °K · s.
Varmeoverføringsgrad (η) er oppgitt i prosent. Varme avgitt og motatt (Q) er oppgitt i Watt.
19
Tabell 6. 12 effektive plater, medstrøm kalibrering (Orginal konfigurasjon)
Tvv Tvv Tkv Tkv VV KV Qavgitt Qmottat U
inn ut inn ut (l/min) (l/min) (Watt) (Watt) η(%) ∆Tm Praktisk
47,9 36,4 7,0 36,1 2,14 0,94 1697 1884 111 8,5 2034
33,7 21,2 5,9 20,4 2,09 1,97 1822 1986 109,1 7,6 2424
41,0 13,1 3,0 12,5 0,96 2,96 1863 1954 104,9 9 2041
48,3 18,9 4,3 18,4 0,90 1,98 1854 1943 104,8 9,9 1855
Tabell 7. 12 effektive plater, motstrøm kalibrering (Orginal konfigurasjon)

34,5 6,3 3,3 12,2 1,0 3,0 1892 1883 99,6 9,6 1889
36,5 8,3 3,5 17,1 0,98 2,01 1910 1902 99,6 10,4 1766
35,0 22,2 4,8 31,0 2,02 1,02 1790 1848 103,3 9,1 1941
25,8 11,9 3,7 17,8 1,93 1,97 1865 1931 103,6 8,1 2254
Tabell 8. 19 effektive plater, medstrøm kalibrering (21 plater)

57,5 15,8 6,0 15,4 0,67 2,96 1921 1946 101,3 10,5 1124
51,5 32,1 5,2 31,7 1,24 1,00 1658 1839 110,9 9,9 1076
41,0 17,8 3,6 17,3 1,14 2,08 1837 1980 107,8 8,5 1368
63,5 18,6 3,1 18,1 0,62 1,94 1912 2044 106,8 12,5 965
Tabell 9. 19 effektive plater, motstrøm kalibrering (21 plater)

41,3 5,1 3,5 16,7 0,73 2,02 1843 1855 100,7 8,3 1354
42,0 4,2 3,1 12,4 0,71 2,89 1856 1857 100,1 8,7 1307
37,6 16,0 5,6 33,1 1,23 0,97 1843 1855 100,7 7 1611
31,6 8,0 4,9 19,4 1,19 2,00 1960 2019 103 6,7 1809
36,2 21,0 5,4 34,4 1,75 0,96 1845 1937 105,0 6,4 1802
Tabell 10. 15 effektive plater, medstrøm kalibrering (17 plater)

57,7 18,9 4,8 18,3 0,70 2,02 1864 1892 101,5 11,9 1220
52,1 11,9 4,1 11,3 0,65 3,03 1816 1513 83,3 10,8 1185
59,0 38,7 8,0 38,2 1,21 0,91 1700 1913 112,5 10,9 1283
45,4 20,6 5,1 19,9 1,12 2,00 1934 2060 106,5 9,6 1596
39,4 28,1 5,3 27,6 1,85 1,04 1444 1610 111,5 7,9 1482
Tabell 11. 15 effektive plater, motstrøm kalibrering (17 plater)

41,4 7,4 4,3 17,0 0,76 2,01 1784 1779 99,7 10,3 1336
40,3 5,9 3,7 11,7 0,73 3,00 1742 1687 96,8 10,3 1291
37,8 17,8 6,2 31,2 1,25 1,04 1745 1817 104,1 8,8 1557
31,9 9,8 4,9 18,1 1,19 2,00 1826 1847 101,2 8,6 1653
35,6 21,7 6,2 32,2 1,77 1,03 1706 1867 109,5 8,0 1718
Ved kjøring opp mot ca. 4 l/min kaldvann, som er maksimum flow for orginalkonfigurasjonen, ble det
oppdaget lekkasje fra kaldtvannskrets til varmtvannskrets. For 15 effektive plater kom lekkasjer ved ca.
20
2,6 l/min, og for 19 effektive plater kom lekkasjer ved ca.1,6 l/min. Det kunne kjøres høyere
væskestrømmer i motstrøm enn i medstrøm, noe som sannsynligvis skyldes utformingen av platene.
3.5 Mangerørsvarmeveksler HT33

3.5.1 Beskrivelse
Mangerørsvarmeveksleren, vist i figur 14, heretter kalt HT33, består av et ytre ”shell” av akryl. Akryl er
valgt for å gi studentene mulighet til å se oppbygningen av varmeveksleren, samt at akryl også er en
dårlig varmeleder, oe som gir mindre varmeutveksling med omgivelsene enn for eksempel metall.
Varmtvannet strømmer gjennom syv rør av rustfritt stål og passerer gjennom veksleren 1 gang (single
pass). Rørene er plassert slik at det er en 60° vinkel mellom sentrene (forsatte rør). Kaldtvannet ledes på
tvers av varmtvannsrørene ved hjelp av to spjeld slik at væskehastigheten over varmtvannsrørene økes.
Strømningsmønsteret i en slik varmeveksler vil være en kombinasjon av medstrøm-tverrstrøm og
motstrøm-tverrstrøm.
For teori vedrørende mangerørsvarmeveksler henvises det til generell varmevekslerteori i kapittel 2.1 og
Figur 14. HT33 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube)
Spesifikasjoner: 9 (se figur 15 for tegnforklaring)

Antall rør: 7
Effektiv vamreoverføringslengde pr. rør: 145mm
Total effektiv lengde, stålrør: 1015mm
Stålrør Ytre diameter (Dy): 6,35mm
Stålrør Indre diameter (Di): 5,9mm
Stålrør Veggtykkelse : 0,225mm
Indre diameter, Shell (Ds): 39mm
Senteravstand mellom rør (Pt): 11,45mm
Høyde, Indre vegger (As): 35mm
21
Figur 15. Tegnforklaring, HT33 sett fra enden.
Oppdragsgiver ønsket kalibrering av HT33.
3.5.3 Metode
Målinger ble utført ved forskjellige kombinasjoner av kalde og varme væskestrømmer som var aktuelle
for bruken i undervisningssammenheng. 5 paraleller ble kjørt etter at varmeveksleren hadde oppnådd
stabile temperaturer på væskekretsene.
Kombinasjoner av væskestrømmer som ble undersøkt er oppgitt i tabell 12 og 13 med beregninger av
varmeoverføringsegenskapene.
Forklaring til tabell 12 og 13:

kaldtvann. Praktisk U-verdi er oppgitt i J/m3 · °K · s.
Total virkningsgrad (η) er oppgitt i prosent. Varme avgitt og motatt (Q) er oppgitt i Watt.
22
Tabell 12. Shell & tube, medstrøms kalibrering
Tvv Tvv Tkv Tkv VV KV Qavgitt Qmotatt U
60,1 47,1 3,3 8,3 1,04 3,02 935 1057 113,3 047,2 1042
60,0 47,7 4,1 11,4 1,07 1,91 897 978 109,1 045,4 1041
60,1 51,7 4,1 14,1 2,01 1,90 1162 1320 113,6 046,2 1325
60,0 53,4 3,5 15,8 3,08 1,90 1392 1636 117,6 046,4 1580
60,5 53,1 4,3 19,2 1,98 1,06 1002 1099 109,7 044,1 1196
Tabell 13. Shell & tube, motstrøms kalibrering

Tvv Tvv Tkv Tkv VV KV Qavgitt Qmotatt U
60,0 46,0 3,4 8,0 0,99 2,97 953 966 101,5 047,2 1063
59,9 47,8 3,5 10,5 1,20 1,93 939 938 099,7 046,8 1057
60,0 51,4 3,5 12,5 2,05 1,93 1221 1214 099,4 047,5 1354
60,1 52,8 4,6 19,4 2,07 1,00 1030 1034 100,4 044,3 1223
60,0 54,3 5,0 22,1 3,03 1,00 1189 1187 099,9 043,4 1442
3.6 Utvikling av laboratorieoppgaver.

Oppdragsgiver ønsket å få utviklet nye laboratorieoppgaver bassert på erfaring med de tre
varmevekslertypene under arbeidet. Laboratorieoppgavene skulle belyse effektene av laminær og
turbulent væskestrøm, samt effekten av forskjellige væskehastigheter på varmeoverføring. Disse ble
skrevet både under og etter forsøkene med varmevekslerne.
3.7 Utvikling av regneark for databehandling.

For å lette behandlingen av måledata og pga beregningsfeil i programvaren for varmeveksleren, ble det
utarbeidet et regneark i Microsoft Excel (Vedlegg 7). I regnearket var det mulighet for å legge inn
temperaturer og volumstrøm for 5 paraleller. Alle relevante ligninger for varmevekslere ble lagt inn for å
beregne teoretisk og praktisk varmeovergangskoeffisient (U), samt avvik mellom disse. Virkningsgrad
(η) for varmtvann, kaldtvann, midlere virkningsgrad og total virkningsgrad ble også beregnet.
Temperaturavhengige variabler som densitet, dynamisk viskositet, spesifik varmekapasitet og termisk
konduktivitet for vann ble beregnet fra tabellverdier10 ved hjelp av polynom regresjon. Termisk
konduktivitet for rør/plater ble ikke justert i forhold til temperatur da avviket fra benyttet verdi (16W/m
·°K) er lite for det aktuelle temperaturområdet.
Nu · Pr-1/3 for Re>10000 ble beregnet fra Sieder-Tate3 korrelasjonen for rør, ligning 14.
Nu = 0,027Re0,8 · Pr0,33 · (µ/µw)0,14 der (µ/µw)0,14 ≈ 1 (14)
For Reynolds tall i det blandede strømningsområdet ble Nu · Pr-1/3 avlest fra vedlegg 6, og var dermed
påvirket av usikkerhet ved avlesningen, noe som gir stort utslag i beregning av teoretisk
varmeovergangskoeffisient. Avvik mellom teoretisk og praktisk varmeovergangskoeffisient har dermed
størst sikkerhet i det fullt utviklede turbulente strømningsområdet.
23
4 Resultat
4.1 Hovedenhet HT30X
Pumpestøy ble redusert ved å reversere pumpehusdekselet og montere nye tannhjul i pumpehuset.
Fra før var pumpestøy ved bruk dobbeltrørsvarmeveksler HT36 plagsom ved ca. 2 l/min, men etter
reperasjon og bytte av tannhjul ble denne øvre grense flyttet til 3 l/min, bassert på rent subjektive
vurderinger. Lignende reduksjon av pumpestøy ble også observert med de andre varmevekslertypene.
Maksimum volumstrøm som pumpen skal kunne gi på varmtvannskretsen ved bruk av HT36 er 5 l/min,
noe som ville økt utbyttet av utstyret undervisningsmessig. Tegn på kavitasjon på pumpehusdeksel ved
inn/utgang til pumpen ble funnet, men det er tvilsomt om dette er et nevneverdig bidrag til støyen.
Kalibrering av væskestrømsmålerne med nok nøyaktighet til å være av noen verdi, ble vurdert å kreve
konstruksjon av et testverktøy, og ble derfor utelatt av tidsmessige hensyn.
Kalibrering av temperatursensorer mot kjente temperaturer viste at disse fungerte tilfredstillende.
Problemer med avløp ved store væskestrømmer i kaldtvannkretsen ble funnet og ekstra avløp ble montert
for å løse dette. Vanlig vedlikehold av filter og bytte av termosensorer ble også gjennomført forut for
måleseriene.
4.2 Dobbeltrørsvarmeveksler HT37

Lengde for hver rørseksjon som ble oppgitt i manual 7 (0,33m), og som dermed også ble brukt i
beregninger, viste seg å være ca halvparten av reell lengde (0,67m) ved kontrollmåling av
rørdimensjoner. Dette ble identifisert som årsaken til beregningsproblemene.
Oppdragsgiver ønsket kun å benytte 4 termosensorer på denne varmeveksleren. Det ble funnet at dette
ikke utgjør et problem sålenge ikke utregninger bassert på gjennomsnittstemperatur tas fra programvaren.
Man kan forvente å få best samsvar mellom teoretisk U-verdi og praktisk U-verdi når forutsetningene for
effektiv varmeutveksling mellom væskestrømmene er mest mulig optimal og en god nok korrelasjon
mellom Reynolds tall og Nusselts tall benyttes. Da støyproblemet ikke lot seg løse innenfor tidsrammen
av prosjektet, kunne ikke disse forutsetningene oppfylles.
Isolering av kaldtvannskretsen slik oppdragsgiver ønsket, resulterte i mindre varmeutveksling med

omgivelser slik som forventet ut fra teorien i kapittel 2.1 og 2.2. To par av noenlunde sammenlignbare
volumstrømmer er vist i tabell 14 for å belyse effekten av slik isolering. Varmeoverføringsgrad (η) vil i et
totalt isolert system være 100%. Ut fra varmeoverføringsgraden til disse utvalgte eksemplene ser vi at
systemet mottar varme fra rommet, men at dette reduseres ved isolering av kaldtvannskretsen.
Tabell 14. Effekt av isolering av kv-krets på varmeoverføring.

VV KV Qavgitt Qmottat
medstrøm (l/min) (l/min) (Watt) (Watt) η(%)
uisolert rør 3,11 0,82 1518 1789 117,9
isolert rør 2,93 1,09 1666 1826 109,6
uisolert rør 1,63 1,84 1687 1804 106,9
isolert rør 1,94 1,98 1713 1798 105,0
Ut fra måleseriene som ble utført, ble det laget grafiske fremstillinger av inn- og uttemperaturer for begge
væskekretser og deres væskehastigheter mot kurver som viser grensehastigheten for de forskjellige
strømningstypene (figur 16a til 19b). Tallmaterialet bak disse figurene finnes i vedlegg 1. De
temperaturavhengige egenskaper til vann ble utregnet via polynom regresjon i MS Excel fra
tabellverdier10, se vedlegg 1. Temperaturkurver for disse variablene finnes i vedlegg 2-5.
I figur 16a til 19b er Re =2300 og Re=10000 plottet inn som funksjoner av væskens temperatur og
hastighet for henholdvis varmtvanns- og kaldtvannskretsens strømningstverrsnitt. Tabellverdier er
vedlagt i vedlegg 1. Stolpene i diagrammet viser inn-, ut- og snitt-temperatur for måleseriene i
varmeveksleren før og etter isolering av kaldtvannskretsen. Hvert par av figurer må sees i sammenheng
24
med hverandre da temperaturen og væskehastigheten i den ene kretsen, av naturlige grunner påvirker
temperaturen i den andre kretsen. Stolpene i hvert diagram som har samme farge, hører til samme serie
av 5 paraleller.
H T3 6 u i sol e r t HT36 uisolert
Re = 2300
80 80
70 Re = 10000 70 Re = 10000
Re = 2300
60 60
50 50
Turbulent væskestrøm Re>10000
Temp
40 40
Tur bul ent væskestr ømRe>10000
30 30
20 Bl andet 20 Blandet
Lami nær Laminær
væskestr øm væskestrøm
10 Væskestr øm 10 væskestrøm Re 2300-10000
Re 2300-10000 Re<2300
Re<2300
0 0
0,20 1,20 2,20 3,20 4,20 5,20 6,20 0,10 0,60 1,10 1,60 2,10 2,60 3,10
l / mi n V ar mt v a nn l/min Kaldtvann
Figur 16a og 16b. HT36 uisolert, medstrøm.
H T3 6 u i sol e r t
H T3 6 u i sol e r t
Re = 2300
80
80
70 Re = 10000
70 Re = 10000
60 Re = 2300
60
50 50
40 40
30 30
20 Bl andet 20 Bl andet
Lami nær Lami nær
væskestr øm væskestr øm
10 Væskestr øm 10 væskestr øm
Re 2300-10000 Re 2300-10000
Re<2300 Re<2300
0 0
0,20 1,20 2,20 3,20 4,20 5,20 6,20 0,10 0,60 1,10 1,60 2,10 2,60 3,10
l / mi n V ar mt v a nn l / mi n K a l dt v a nn
Figur 17a og 17b. HT36 uisolert, motstrøm
HT36 Isolert H T3 6 I so l e r t
Re = 2300
80 80
Re = 10000
70 70 Re = 10000
Re = 2300
60 60
50 50
Temp
40 40
30 30
20 20 Bl andet
Blandet Lami nær
Laminær væskestr øm
væskestrøm
10 Væskestrøm 10 væskestr øm Re 2300-10000
Re 2300-10000
Re<2300 Re<2300
0 0
0,20 1,20 2,20 3,20 4,20 5,20 6,20 0,10 0,60 1,10 1,60 2,10 2,60 3,10
l/min Varmtvann l / mi n K a l dt v a nn
Figur 18a og 18b. HT36 isolert, medstrøm
H T3 6 I so l e r t HT36 Isolert
Re = 2300
80 80
70 Re = 10000
70 Re = 10000
Re = 2300
60 60
50 50
Temp
40 40
30 30
20 Bl andet 20 Blandet
Laminær
Lami nær væskestr øm væskestrøm
10 Væskestr øm 10 væskestrøm Re 2300-10000
Re 2300-10000 Re<2300
0 Re<2300 0
0,20 1,20 2,20 3,20 4,20 5,20 6,20 0,10 0,60 1,10 1,60 2,10 2,60 3,10
l / mi n V ar mt v a nn l/min Kaldtvann
Figur 19a og 19b. HT36 isolert, motstrøm
25
Som man ser fra figur 16a til 19b har de væskestrømmene vi valgte å bruke og som er aktuelle å bruke
med hensyn til støyproblemene, gitt strømningsforhold som befinner seg til stor grad i det blandede
området 2300<Re<10000. Korrelasjonen mellom Reynolds tall og Nusselts tall i dette området er
vanskelig å finne noe annet enn empiriske tilnærminger til. Til undervisningsbruk benyttes kurven i
vedlegg 6, noe som også ble benyttet til dette forsøket. Avlesning av slike kurver gir stor margin for feil
som gir store utslag i beregnet teroretisk U-verdi. Teoretisk U-verdi er derfor beheftet med en ukjent
usikkerhet.
Temperaturen i varmtvannskretsen begrenses oppad av den varme som tilføres fra varmeelementet, og
nedad av den varme som overføres til kaldtvannskretsen. Ved lave hastigheter på kaldtvann og høye
hastigheter på varmtvann er det mulig å få fullt utviklet turbulent strømning i hele rørets lengde.
Temperaturen på kaldtvann inn i varmeveksleren viser noe variasjon fra dag til dag, og kan forventes å
variere litt med årstidene, samt etter forbruket av vann i bygningen. Laminær strømning vil bare opptre
ved hastigheter under ca.0,5 l/min ved normale vanntemperaturer i bygningen. Fullt utviklet, turbulent
strømning opptrer kun ved volumstrømmer over 3 l/min.
Det antas at det vil være mulig å oppnå fullt utviklet turbulent strømning i begge væskekretser hvis begge
volumstrømmer er over 3 l/min. Det vil da være mulig å få en korrekt teoretisk U-verdi ut fra Sieder Tate
korrelasjonen (ligning 14) som kan sammenlignes med praktisk U-verdi hvis dette skulle være ønskelig i
undervisningssammenheng. Kjøring av volumstrømmer over 3 l/min på varmtvannskretsen avhenger av
støynivået man er villig til å tolerere, eventuelt en utskiftning av vannpumpe.
Figur 20 viser områder på HT36 der varme utveksles med omgivelsene.
Figur 20. Områder på HT36 der varme utveksles med omgivelsene grunnet manglende isolering.
Ved ombygning av HT36 ble kaldtvannskretsen isolert med ekspandert polymer-matriale av den typen
som ofte brukes ved isolasjon av vannrør slik vist i figur 21.
26
Figur 21. HT36 med isolert kaldtvannskrets.
4.3 Platevarmeveksler HT37

Da HT37 fungerte tilfredstillende forut for ombygningen og hesikten med ombygningen var å få en mer
realistisk konfigurasjon, ble det ikke gjort noen sammenligning av varmeoverføringsgrad eller
varmeoverførings til omgivelser før og etter.
Kalibreringsmålinger av HT37 etter ombygning viste som forventet utfra teori at total varmeoverføring
og trykktap gjennom varmeveksleren øker ved økende antall plater.
Det ble oppdaget lekkasjer fra kaldtvannskrets til varmtvannskrets under bruk av utstyret, men det var
ikke mulig å hindre lekkasje ved stramming av skruen ved væskestrømmer over ca. 4 l/min for
orginalkonfigurajonen. For 15 effektive plater kom lekkasjer ved ca. 2,6 l/min, og for 19 effektive plater
kom lekkasjer ved ca.1,6 l/min. Det kunne kjøres høyere væskestrømmer i motstrøm enn i medstrøm, noe
som sannsynligvis skyldes utformingen av platene. At lekkasjer oppstår ved lavere volumstrømmer dess
flere plater man setter inn, stemmer med hensyn til det økte trykktapet som oppstår i kretsen.
Platevarmevekslere er begrenst til bruksområder med lave væsketrykk slik det er nevnt i kapittel 2.4.
Målinger på alternative konfigurasjoner med 17 plater (15 effektive) og 21 plater (19 effektive), viste at
disse konfigurasjonene fungerer tilfredstillende til undervisningsformål.
4.4 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube) HT33

Oppdragsgiver ønsket kun kalibrering av HT33.
Målinger ble utført ved forskjellige kombinasjoner av kalde og varme væskestrømmer som var aktuelle
for bruken i undervisningssammenheng. Varmeoverføringsegenskapene ble kartlagt.
Måleresultatene viste at varmeveksleren fungerte godt og er egnet til sitt bruk.
27
4.5 Programvare
Erfaringer ved bruk av programvaren viser at man ikke kan bruke den orginale programvaren i ”Lecture
mode” til å avlese andre verdier enn flow og temperaturer pga beregningsmåten til dataprogrammet for
både HT36 og HT37.
Prosedyrer for bruk, og datalaringsprosedyrer for de tre varmevekslerne er beskrevet i vedlegg 7.
5 Diskusjon
HT30X:
For dobbeltrørsvarmeveksler HT37 er støy fra vannpumpen en hindring for optimal bruk som
undervisningsverktøy og man bør vurdere å bytte pumpen for å kunne bruke væskestrømmer i det fullt
utviklede, turbulente strømningsområdet der en god matematisk korrelasjon mellom Reynolds og
Nusselts tall, muliggjør mer eksakte beregninger av teoretisk varmegjennomgangstall. Termosensorer ble
kalibrert mot isvann og kokende vann, og funnet å ha usikkerhet som stemmer bra nok med den oppgitte
usikkerheten til å kunne godtas ved den praktiske anvendelsen av utstyret.
Vanntemperatur i bygget:
Variasjoner i temperaturen til kaldtvannet er ikke noe alvorlig problem med hensyn til den aktuelle
bruken, men det gir effekt på strømningsforholdene som man bør være oppmerksom på.
Dokumentasjon fra produsent:

Dokumentasjon i form av brukermanualer som fulgte med utstyret hadde store mangler i forhold til
dimensjonene på varmevekslerne hos både dobbeltrørsvarmeveksleren HT37 og
mangerørsvarmeveksleren HT33.
Dobbeltrørsvarmeveksler HT36:
For dobbeltrørsvarmeveksler HT36 ble det uttrykt ønske om å prøve ut isolering av kaldtvannskrets med
hensyn på varmeutveksling med rommet. Kaldtvannskretsen ble isolert med ekspandert skumstrømpe av
typen som brukes på vanlige vannrør og det ble funnet som forventet, mindre varmeutveksling med
rommet, spesielt ved lave væskehastigheter. Kontakt mellom inner- og ytterrør ble vurdert å ikke utgjøre
et særlig stort problem siden dette kun dreier seg om et lite område med endret strømningmønster og
varmeoverføringsegenskaper. Fjerning av overflødige termosensorer og isolering av varmtvannskrets
foreslås som fremtidige forbedringer. Varmevekslerens varmeoverførings- og strømningsegenskaper ble
kartlagt før og etter isolering.
Platevarmeveksler HT37:
Oppdragsgiver ønsket en mer realistisk konfigurasjon av HT37 ved fjerning av mellomliggende
termosensorer. Det ble utprøvd to forskjellige konfigurasjoner med henholdsvis 19 og 15 effektive plater
i forhold til de opprinnelige 12 effektive platene. Laboratorieoppgaven ble bassert på den med 19
effektive plater. Varmeoverføringsegenskapene og øvre trykkgrense ble kartlagt for både den orginale og
de nye konfigurasjonene.
Mangerørsvarmeveksler HT33:
Oppdragsgiver ønsket kun kalibrering av HT33 da det var ingen kjente problemer med denne.
Varmeoverføringsegenskapene ble kartlagt og HT33 ble funnet å fungere tilfredstillende.
Programvare:
Oppdragsgiveren ønsket prosedyrer for datalagring til Microsoft Excel utviklet.
Programvaren er kun laget for bruk med alle termosensorer på dobbeltrørsvarmeveksler HT36 og
platevarmeveksler HT37, noe som gir beregningsfeil i ”lecture mode” (Lærer-modus) når færre sensorer
benyttes. Da brukermanualene foreslår bygging av alternative varmevekslere som elevøvelse, burde det
være naturlig å opplyse om beregningsgrunnlaget i ”lecture mode”. Usikkerhet i hovedenhetens
måleutstyr ble ikke tatt hensyn til i beregningene programvaren gjorde. Eksport av måleresultater til
Excel vil fungere tilfredstillende hvis de nye brukerveiledningene benyttes.
28
Et avansert Excel regneark ble utviklet som kan brukes til analyse av måleresultater fra disse og lignende
varmevekslere. Det ble funnet matematiske uttrykk for temperaturavhengige variabler og
varmeoverføringsegenskaper som med fordel kunne brukes istedet for tabeller og grafer der
avlesningsfeil og manglende sikkerhet kan gi store avvik i beregnede verdier.
Laboratorieoppgaver:
Nye laboratorieoppgaver bassert på praktiske erfaringer med varmevekslerne ble ønsket utviklet. Disse
ble skrevet innenfor de begrensninger utstyret har pr dags dato, med hensyn til pumpeproblemet.
Forutsatt at pumpeproblemet løses kan laboratorieoppgavene knyttes tettere til bruk av dataverktøy og de
matematiske fagene ved studiet.
29
6 Konklusjon
Samlet sett virker varmevekslerutstyret til å være av god design hvis man ser bort ifra vannpumpen og
dens feil i akselavstand. Pumpestøy ble redusert, men ikke i ønsket grad. Man bør vurdere å bytte
vannpumpe for å få fullt utbytte av dobbeltrørsvarmeveksler HT36.
Dobbeltrørsvarmeveksler HT36 viste forbedrede egenskaper etter isolering av kaldtvannskrets. Isolering
av varmtvannskrets anntas ikke å ville gi betydlige forbedringer.
To alternative konfigurasjoner for platevarmeveksler HT37 ble utviklet og fungerte etter hensikten.
Mangerørsvarmeveksler HT33 fungerte godt uten endringer.
Dokumentasjon i form av brukermanualer som fulgte med utstyret hadde store mangler i forhold til
dimensjonene på varmevekslerne hos både dobbeltrørsvarmeveksleren HT37 og
mangerørsvarmeveksleren HT33. Brukerveiledninger til utstyret ble skrevet der korrekte dimensjoner er
oppført sammen med datalagringsprosedyrer.
Flere småfeil og problemer ble avdekket med den orginale programvaren, men dette utgjør ikke et
problem ved vanlig bruk.
Regneark ble utviklet for behandling av måledata og kan være nyttig i videre arbeid med utstyret. Dette
ble levert til intern veileder.
Laboratorieoppgaver ble skrevet for å reflektere endringene i utstyret. Forbedringer til
laboratorieoppgavene er foreslått for å knytte kjemiteknikkoppgavene tettere til 2- og 3-årets
matematikkundervisning.
30
Symbolliste
Symboler/forkortelse Forklaring
A Areal (m2)
cp Spesifik varmekapasitet ved konstant trykk (J/kg · °K)
D Diameter (m)
h Varmegjennomgangskoeffisient (W/m2 · °K)
k Termisk konduktivitet (W/m · °K)
L Lengde (m)
S Strømningstverrsnitt (m2)
V Gjennomsnittlig lineær væskehastighet (m/s)
x Tykkelsen av vegg (m)
µ Dynamisk viskositet (kg/m · s)
ρ Densitet (kg/m3)
∆T Temperaturforskjell, varmeveksler (°K)
∆Tlm Logaritmisk midlere temperaturdifferanse (°K)
Q Varmeovergangsrate (J/s), (J/s = Watt)
U Varmegjennomgangstall (J/m3 · °K · s)
q Volumstrøm (l/min)
w Massestrøm (kg/s)
Litteratur
1. Lund A. og Rolfsnes N. A., 2001, Termodynamikk for maskinfag, Fagbokforlaget, s.33-41
2. Stensaas L., 2001, Varme og strømningslære, Gyldendal, s.196-210
3. Cengel Y. A., 2003, Heat Transfer - A Practicle Approach 2nd ed, McGraw Hill, s.667-702
4. Brau J., 2006, Transferts de Masse et Echangeurs de Chaleur, INSA de Lyon, Dép. Génie
Civil et Urbanisme.
5. http://www.petrochemind.com/utube.jpg
6. Instruction Manual HT30X, Armfield ltd.
7. Instruction Manual HT36, Armfield ltd.
10. CRC Handbook of Chemistry and Physics 85th ed, CRC Press, Section 6-2.
Bilagsliste
1: Temperaturavhengige fysiske egenskaper til vann10.
2: Temperaturkurve for termiske konduktiviteten til vann.
3: Temperaturkurve for dynamisk viskositet til vann.
4: Temperaturkurve for densiteten til vann
5: Temperaturkurve for spesifik varmekapasitet for vann.
6: Kurve for bestemmelse av varmeovergangskoefissienten (ukjent opphav)
7: Microsoft Excel regneark som er levert til intern veileder.
8: Bruksanvisning for varmeveksler.
9: Laboppgaver i varmeveksling.
31
Vedlegg 1
10
Temperaturavhengige fysiske egenskaper til vann plottet mot temperatur fra 4 - 70°C etter tabellverdier
og grenseverdier (l/min) for strømningstyper i HT36 beregnet ved hjelp av polynom regresjon.
T Cp ρ µ l/min vv (Re2300) l/min vv (Re10000) l/min kv (Re2300) l/min kv (Re10000)
4 4,21 999,99 1,58 1,42 6,19 0,77 3,35
6 4,20 999,95 1,49 1,34 5,83 0,73 3,16
8 4,20 999,85 1,40 1,26 5,49 0,68 2,98
10 4,20 999,70 1,32 1,19 5,18 0,65 2,81
12 4,19 999,49 1,25 1,12 4,88 0,61 2,65
14 4,19 999,24 1,18 1,06 4,61 0,57 2,50
16 4,19 998,94 1,11 1,00 4,35 0,54 2,36
18 4,18 998,59 1,05 0,95 4,12 0,51 2,23
20 4,18 998,20 0,99 0,90 3,89 0,49 2,11
22 4,17 997,76 0,94 0,85 3,69 0,46 2,00
24 4,17 997,28 0,89 0,80 3,50 0,44 1,90
26 4,16 996,76 0,85 0,76 3,32 0,41 1,80
28 4,14 996,21 0,80 0,73 3,15 0,39 1,71
30 4,13 995,62 0,76 0,69 3,00 0,37 1,63
32 4,11 994,99 0,73 0,66 2,86 0,36 1,55
34 4,08 994,32 0,69 0,63 2,73 0,34 1,48
36 4,05 993,62 0,66 0,60 2,60 0,32 1,41
38 4,01 992,90 0,63 0,57 2,49 0,31 1,35
40 3,97 992,13 0,60 0,55 2,38 0,30 1,29
42 3,92 991,34 0,58 0,52 2,28 0,28 1,24
44 3,86 990,52 0,55 0,50 2,18 0,27 1,18
46 3,79 989,67 0,53 0,48 2,09 0,26 1,13
48 3,71 988,79 0,51 0,46 2,00 0,25 1,08
50 3,62 987,89 0,48 0,44 1,91 0,24 1,04
52 3,52 986,95 0,46 0,42 1,83 0,23 0,99
54 3,41 985,99 0,44 0,40 1,75 0,22 0,95
56 3,28 985,00 0,42 0,38 1,66 0,21 0,90
58 3,14 983,99 0,40 0,36 1,58 0,20 0,85
60 2,98 982,95 0,37 0,34 1,49 0,19 0,81
62 2,81 981,89 0,35 0,32 1,39 0,17 0,76
64 2,61 980,80 0,33 0,30 1,30 0,16 0,70
66 2,40 979,68 0,30 0,28 1,20 0,15 0,65
68 2,17 978,54 0,27 0,25 1,09 0,14 0,59
70 1,92 977,37 0,24 0,22 0,97 0,12 0,53
32
Vedlegg 2.
0,68
Termisk konduktivitet (k) vann
0,66
0,64
0,62
0,6
0,58 y = -4E-08x3 - 4E-06x2 + 0,002x + 0,5609
0,56
0,54
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Temperatur
Temperaturkurve for den termiske konduktiviteten til vann i intervallet 0-70°C, bassert på tabellverdier
og polynom regresjon via Microsoft Excel. Termisk konduktivitet er oppgitt i W/m · °C.
33
Vedlegg 3
2
1,8
1,6 y = -5E-06x3 + 0,0008x2 - 0,0535x + 1,7836
1,4
Viskositet
1,2
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Temperatur
Temperaturkurve for den dynamiske viskositeten til vann i intervallet 0-70°C, bassert på tabellverdier og
polynom regresjon via Microsoft Excel. Dynamisk viskositet er oppgitt i 10-3 Pa/s.
34
Vedlegg 4
1005
y = -2E-07x4 + 5E-05x3 - 0,0079x2 + 0,0549x + 999,89
1000
995
Densitet
990
985
980
975
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Temperatur
Temperaturkurve for densiteten til vann i intervallet 4-70°C, bassert på tabellverdier og polynom
regresjon via Microsoft Excel. Densiteten er oppgitt i kg/m3.
35
Vedlegg 5
4,22
4,22
4,21
y = 2E-12x6 - 4E-10x5 + 5E-08x4 - 4E-06x3 + 0,0002x2 - 0,0038x + 4,2176
4,21
4,20
Cp
4,20
4,19
4,19
4,18
4,18
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Temperatur
Temperaturkurve for den spesifike varmekapasitet til vann i intervallet 0-70°C, bassert på tabellverdier
og polynom regresjon via Microsoft Excel. Spesifik varmekapasitet er oppgitt i kJ/kg · °C
36
Vedlegg 6
37
Vedlegg 8
Bruksanvisning for varmevekslere (Armfield)
Hovedenheten:
1. Fyll varmtvannstanken med destillert vann.
2. Sjekk at vannslangene er tilkoblet riktig (disse er merket) og at
avløpsslanger (kaldt vann ut) er forsvarlig festet til utslagsvasken.
3. Åpne ventilene for varmt vann inn og ut .
4. Skru på hovedbryteren på varmeveksleren. kople USB ledningen til
PC’n.
5. Gå inn i programmet for varmevekslerenheten som skal kjøres.
(rørvarmeveksler HT36, plate HT37, shell & tube HT33)
6. Ledningene til termosensorene må være koblet riktig, kontroller dette
mot bildet i programvinduet.
7. Skru kaldtvannskranen forsiktig opp.
8. La kaldtvann kjøres et stund for å få til en stabil temperatur.
9. Følg deretter bruksanvisning for den varmeveksleren du skal benytte.
NB! ( For platevarmeveksler må man passe på at det ikke er lekkasje og følge med
på om nivået i varmtvannstanken stiger, gjør den det, stram skruen eller be om
hjelp).
Bytte av varmeveksler:
1. Steng ventilene på varmt vann inn og ut
2. Trekk ut de grønne kontaktene (hold i selve kontakten, IKKE i ledningen når de
dras ut)
3. Løsne slangekoblingene for kaldt og varmt vann. Pass på at vann som er igjen på
slangene havner på avløpssrenna på hovedenheten.
4. Løft forsiktig av enheten og sett den andre på plass. Koble til vannslangene og
avløpsslange (kaldt vann ut), og de grønne ledningene til termosensorene.
5. Åpne ventilene til varmt vann inn og ut.
Rørvarmeveksler HT 36:
1. Start programmet for HT36.
2. Velg ”project work”, så velger du strømningsretning. Motstrøm kjøres alltid først
hvis du er førstemann til å benytte varmeveksleren slik at systemet tømmes for
luftbobler.
3. Velg ”View diagram” i programvinduet for å se prinsippskissen av
rørvarmeveksleren.
a) Trykk på ”PID2”
b) Sett ”mode of operation” på ”automatic”.
c) Sett ”set point ” på 60 °C, klikk deretter på ”apply” og ”ok”.
4. ”Controls”: Trykk på ”power on”
38
5. ”Indicator”: Hvis lampen lyser rødt, etterfyll varmtvannstanken med destillert
vann.
6. ”Controls”: Sett ”cold water” på 50% og ”hot water” på 50% i ca. 1-2 min for å
utlufte systemet.
7. ”Controls”: Still ”cold water” og ”hot water” til de verdiene de som er gitt i lab
oppgaven, følg med på hot og cold flowrate for å finjustere den ønskede
volumstrømmen.
8. Trykk på ”sample – configure”, sett ”sampling operation” på ”manuel” og trykk
”ok”.
9. Vent til at temperaturene til varmt og kaldtvann ut har stabilisert seg.
10. Ta målingene ved å trykke på ”GO”, for hver ny måling.
11. Trykk på ”view table” for å se målingene
12. Resultater lagres ved å gå til ”File -save as”. Som filtype velger man ”Excel 5.0 file
[*xls]”, deretter navngis filen og lagres i den ønskede mappen.
13. ”Controls”: Sett ”hot water” og ”cold water” på 0%. Trykk på ”power off”.
14. Trykk på ”File –load new experiment” for å bytte til annen strømningsretning.
15. Gjenta prosessen….. til punkt 13.
Platevarmeveksler HT 37
1. Start programmet for HT37
2. Gå til ”project work”, så velger du strømningsretning. Motstrøm kjøres alltid først
hvis du er førstemann til å benytte varmeveksleren slik at systemet tømmes for
luftbobler.
3. Velg ”View diagram” i programvinduet.
a. Trykk på ”PID 1”
b. Sett ”control variable” på ”heater control”
c. Sett ”process variable” på ”T1”
d. Sett ”mode of operation” på ”automatic”.
e. Sett ”set point” til 60°C deretter ”apply” og ”ok”.
4. ”Controls”: Trykk på ”power on”
vann.
6. ”Flow Rate Controls”: Sett ”pump setting” til 50% og ”valve setting” på 50% i ca.
1-2 min for å utlufte systemet.
7. Still deretter inn verdiene som er gitt i lab oppgaven med ”pump setting”(varmt) og
”valve setting” (kaldt). Følg med på ”fluid flow rate” for å finjustere den ønskede
volumstrømmen.
8. Trykk på ”sample –configur”sett ”sampling operation” på ”manuel” og trykk ”ok”.
9. Vent til at temperaturene av varmt og kaldtvann ut har stabilisert seg.
11. Trykk på ”view table” for å se målingene.
12. Resultater lagres ved å gå til ”File -save as” som filtype velger man ”Excel 5.0 file
[*xls]” deretter navngis filen og lagres på ønskede mappen.
13. ”Flow Rate Controls”: Still ”pump setting” og ”valve setting” på 0%. Trykk
deretter på ”power off”.
39
Mangerørsvarmeveksler HT 33:
1. Start programmet for HT33 og velg strømningsretning. Motstrøm kjøres alltid
først hvis du er førstemann til å benytte varmeveksleren slik at systemet tømmes
for luftbobler..
2. Velg ”View diagram” i programvinduet.
a) Trykk på ”control” under ”temperatur T1”
b) Sett “Mode of operation” til ”Automatic”.
c) Sett “Set point” til 60°C.
d) Klikk på ”apply” og ”ok”.
3. ”Controls”: trykk på ”power on”.
vann.
5. Still ”hot water flow” og ”cold water flow” på 50% i ca. 1-2 minutter for å utlufte
systemet.
6. Still inn verdiene som er oppgitt på lab heftet og finjuster til man får den ønskede
volumstrøm.
7. Trykk på ”sample –configure”sett ”sampling operation” på ”manuel” og trykk
”ok”.
8. Vent til at temperaturene til varmt og kaldtvann har stabilisert seg.
10. Trykk på ”view table” for å se målingene.
11. Resultater lagres ved å gå til ”File -save as” som filtype velger man ”Excel 5.0 file
[*xls]” deretter navngis filen og lagres i den ønskede mappen.
12. Still ”hot water flow” og ”cold water flow” på 0% og trykk på ”Power off”.
Avslutning:
Ta med lagrede målingene på USB minnebrikke. Skru igjen kaldtvannskranen og skru av
strømbryteren på hovedenheten. Steng ventilene til varmtvann. Hvis ingen skal bruke utstyret
etter deg så tøm vannbeholderen. Slå av PCen.
Tørk opp vannsøl.
40
Vedlegg 9
Kjemiteknikk
Laboratorieoppgave i Varmeveksling
Mimoun Amara og Bjørn Hjelmerud
2009
41
Viktig informasjon
Laboratorieoppgaven i varmeveksling er obligatorisk og må være godkjent før du har anledning til å gå opp
til eksamen (jfr. Studiehåndboka).
Dersom du ikke kan møte til oppsatt tid, må du gi beskjed om dette på forhånd, på telefon 22453352 eller til
ekspedisjonen 22453200. Det er ingen selvfølge å få ny tid for å utføre en oppgave etter å ha uteblitt uten å
melde fra.
Forventede forkunnskaper
Bruk av Excel og Word til resultatbearbeiding, beregninger med grafisk fremstilling og rapportskriving.
Laboratoriejournal
For alt som utføres i laboratoriet skal det skrives laboratoriejournal. Journalen skal ha stive permer og være i
A4 format.
Utforming av laboratoriejournaler skal følge de retningslinjer som er gitt i kompendiet ”Rapportskriving” av

Ragnhild Augustson.
• Følgende deler skal skrives før du går på laboratoriet:

o Forsøksnummer og -start
o Tittel på forsøket
o Hensikt med forsøket
o Materialer – en liste over kjemikalier, løsninger og utstyr som skal benyttes.
o HMS- informasjon for kjemikalier og løsninger som skal brukes. Dette punktet legges under
Materialer og inneholder bare de viktigste forholdsreglene for håndteringen av stoffene. (Se
eget punkt om HMS-datablader.)
Disse punktene i journalen skal godkjennes før arbeidet i laboratoriet kan starte.
• Følgende skal skrives samtidig med arbeidet i laboratoriet:

o Metode Her skal du skrive det du gjør på laboratoriet, parallelt med arbeidet. Innveiinger,
utregninger og andre observasjoner som gjøres før og under forsøket, skal alltid skrives inn i
journalen under dette punktet. Metodedelen gjøres ferdig før laboratoriet forlates for dagen.
Dette kontrolleres av laboratorieingeniør eller veileder.
Se for øvrig kapitlene ”Laboratoriejournaler” og ”Viktige råd og tips” kompendiet ”Rapportskriving” av

Ragnhild Augustson. Bilag 1 i kompendiet viser et eksempel på en journal.
HMS
Ingen helsefarlige kjemikalier benyttes i varmeveksleroppgavene. Unngå vannsøl på gulvet pga skli-fare.
Laboratorierapport
Det skal skrives rapport for laboratorieoppgaven i kjemiteknikk.
Utforming av laboratorierapport skal følge de retningslinjer som er gitt i kompendiet ”Rapportskriving” av
Ragnhild Augustson. Se kapittelet om rapportskriving og dessuten punktet ”Viktige råd og tips”. I bilagene
vises eksempler på rapporter.
42
Laboratorierapporten leveres inn for godkjenning 2 uker etter utført oppgave. Den leveres via Fronter.
En rapport som ikke godkjennes ved første gangs innlevering, skal rettes opp og leveres inn på nytt. Dersom
rapporten ikke godkjennes ved 3. gangs innlevering, regnes oppgaven som ikke gjennomført. Om mulig kan
oppgaven gjøres på nytt.
For rapporter gjelder at dersom avskrift fra andre rapporter oppdages, så vil rapporten ikke bli godkjent og
må skrives om igjen.
Innleveringsfrister må overholdes!
Følger ved for sen levering i emner med laboratoriekarakter:

Inntil 3 dager for sent: Trekk av 10 poeng (av 100)
Inntil 2 uker for sent: Trekk av 30 poeng (av 100)
Mer enn 2 uker: Trekk av 50 poeng (av 100)
Det er mulig å få utsettelse ved sykdom (utsettelse på mer enn en uke krever sykemelding). For å få
utsettelse må en sende en e-post til Sturla.Rolfsen@iu.hio.no. Det vil bli satt en ny innleveringsfrist.
Studenter med spesielle behov bes kontakte fagkoordinator for å få et tilpasset opplegg.
Karakterpoeng på rapport settes på bakgrunn av det første innleverte utkast.
Endelig godkjenningsfrist
Laboratoriejournalen og prosjektrapport må være godkjent innen 14.november
kl. 12.00 for at man skal kunne gå opp til eksamen høsten 2007.
43
VARMEVEKSLING
1. FORMÅL
I dette forsøket skal man se nærmere på tre typer varmevekslere for å belyse i praksis den teoridelen som ble
gjennomgått i kjemiteknikkundervisning.
2.TEORI
Varmeoverføringen i en varmeveksler skjer mellom to væske-/gass-strømmer av forskjellig temperatur. Ofte
lar man varme overføres fra en prosesstrøm til en annen for å spare på energiutgiftene. Det finnes flere typer
av varmevekslere, men i hovedprinsippet fungerer de på samme måte. Væskene/gassene som skal
varmeveksles ikke kommer i direkte kontakt og blandes ikke, men strømmer i rør eller på hver sin side av en
plate i varmeledende materiale.
Det vises til det til Kjemiteknikk I, av Arnvid S Roald1 for øvrig teori.
Formlene (1)-(3) kan være til hjelp ved beregningene av det praktisk varmegjennomgangstall:
For å beregne varmemengde avgitt fra varmtvann (Qavgitt) brukes ligning 1
Qavgitt = wvarmtv.cp∆Tvarmtv. (1)
Tilsvarende for Qmottatt av kaldtvann
Qmottatt = wkaldtv.cp∆Tkaldtv. (2)
Hvis det ikke utveksles varme med omgivelsene (isolert system) vil Qavgitt være lik Qmottatt.
Praktisk varmegjennomgangstall Uy er gitt ved ligning 3

⋅
Q
Uy = (3)
A y ∆Tm
hvor Q er gjennomsnittet av Qmottatt og Qavgitt
Ay er areal av ytre overflate av varmvannsrøret
∆Tm er midlere temperaturdifferanse over varmeveksleren, gitt ved:
∆T1 − ∆T2
∆Tm =
∆T
ln 1
∆T2
∆T1 og ∆T2 er temperaturdifferansen mellom varmtvann og kaldtvann på hver ende av varmeveksleren.
For den teoretiske beregning benyttes også ligning 4 og 5:
Teoretisk varmegjennomgangstall Uy , referert til ytre overflate for varmtvannsrøret beregnes ut fra:
1 1 x 1
= + + (4)
Uy hy Dm Di
k hi
Dy Dy
der:
x: varmtvannsrørets tykkelse
44
k: varmeledningsevne for rørmaterialet
Dm: midlere diameter av røret
Dy: ytre diameter av varmtvannsrøret
Di: indre diameter av varmtvannsrøret
hy og hi : varmeovergangskoeffisient for henholdsvis ytre og indre væskefilm. Disse beregnes ut fra ligning
5.
1
1
−3  L k cp ⋅ µ  3  L
Nu ⋅ Pr = Φ  Re,  ⇒ h =   ⋅ Φ  Re,  (5)
 D Dh  k   D
der:
Nu: Nussels tall = h·D/k
Pr: Prandtls tall= cp·µ/k
L: lengden av røret
k: væskens varmeledningsevne
cp: væskens varmekapasitet
µ: væskens viskositet ved gjennomsnittstemperaturen, her for henholdsvis varmt vann og for kaldt vann.
 L
Φ  Re,  uttrykker en funksjon av Reynolds tall og forholdet Lengde/Diameter for røret. Denne verdien
 D
finner du ved hjelp av kurven i vedlegg 4. Øvrige data som behøves til beregningene finnes i vedlegg 1-3.
3. APPARATUR, OG MÅLINGER SOM SKAL GJENNOMFØRES
Del 1 – Rørvarmeveksler
Rørvarmeveksleren består av to rør, hvor stålrøret med varmt vann ligger inne i et
ytre plastrør hvor kaldt vann strømmer som vist i figur 1. Vi kan tenke oss at det er en varm væske fra en
prosess som skal avgi varme til den kalde væsken før den enten slippes ut (spillvarme) eller går videre til et
annet prosesstrinn (forvarming).
45
Figur 1: Prinsippskisse for rørvarmeveksleren som vises på skjermen under forsøket
I dette laboratorieoppsettet er kun temperaturene inn og ut ( T1 og T5 for varmt vann og T6og T10 for kaldt
vann), og volum strømmene som er gjeldende. De mellomliggende sensorene benyttes ikke her. Man må
også notere disse verdiene i journalen under forsøket. Se bruksanvisning for varmeveksleren som ligger på
laben.
Følgende skal utføres:

Motstrøms varmeveksling.
Via dataprogrammet innstilles følgende verdier
I. Varmt vann 1 l/min og kaldt vann 2 l/min.
II. Varmt vann 2 l/min og kaldt vann 2 l/min.
Medstrøms varmeveksling.
Etter at temperaturene har stabilisert seg, tas det fem målinger slik det er beskrevet i bruksanvisningen.
Notér verdiene i labjournalen og lagre som excel regneark.
Alle vannstrømmer slås av og rørvarmeveksleren byttes ut med platevarmeveksleren (se

bruksanvisning for skifte av varmeveksler).
Del 2 – Platevarmeveksler
Platevarmeveksleren er satt sammen av plater hvor varmt vann går på den ene siden av platen og kaldt vann
på den andre siden, enten i medstrøm eller i motstrøm varmeveksling. Figur 2 viser det programviduet som
skal vises hvis du/dere har fulgt bruksanvisningen for varmeveksleren.
46
Figur 2. Skjermbilde for platevarmeveksler.
Som for rørvarmeveksleren, er det også her mulig å registrere temperaturen i vannet ved flere punkter på
varmeveksleren som figur 2 viser (fra T1 til T10). I denne oppgaven er kun temperaturene inn og ut som
gjelder da varmeveksleren er ombygd i forhold til hvordan den ble levert fra leverandør. T1 og T5 er varmt
vann og T6og T10 er kaldt vann. For varmtvann vil inn-og ut-sensor avhenge av hvilken strømningsretning
som velges. Dette vil fremgå av temperaturene på skjermen.

I. Varmt vann 0,7 l/min og kaldt vann 1,6 l/min.
II. Varmt vann 1,6 l/min og kaldt vann 0,7 l/min.
I. Varmt vann 0,7 l/min og kaldt vann 1,6 l/min.
II. Varmt vann 1,6 l/min og kaldt vann 0,7 l/min.
Alle vannstrømmer slås av og platevarmeveksleren byttes ut med mangerørsvarmeveksleren (se

bruksanvisning for skifte av varmeveksler).
Del 3 – Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube)
Mangerørsvarmeveksleren, består av et ytre ”shell” av akryl. Varmtvannet strømmer gjennom syv rør av
rustfritt stål og passerer gjennom veksleren 1 gang (single pass). Rørene er plassert slik at det er en 60°
vinkel mellom sentrene (forsatte rør). Kaldtvannet ledes på tvers av varmtvannsrørene ved hjelp av to spjeld
slik at væskehastigheten over varmtvannsrørene økes.
Figur 3 viser prinsippskisse av mangerørsvarmeveksleren fra skjermbildet.
47
Figur 3. Prinsippskisse for mangerørsvarmeveksler som vises på skjermen under forsøket.

4. RESULTATER
Beregn følgende resultater for alle varmevekslere (begge strømningsretninger).

1. Varmeoverføringsgraden η = (Qmottatt / Qavgitt ) * 100%
⋅
Q
2. Det praktiske varmegjennomgangstallet Uy =
A y ∆Tm
3. Det teoretiske varmegjennomgangstallet Uy for motstrøms rørvarmeveksler.
5. RAPPORTEN
48
Følg kompendiet i Rapportskriving . Beregningseksempler gis i vedlegg. Disse skal utføres ved bruk av
Excel regneark. Rapport med vedlegg leveres elektronisk på Fronter.
Vurdering av oppgaven
Vurdering av oppgaven vil bli basert på følgende:
1. Den praktiske gjennomføring av oppgavene
2. Beregnede resultater
3. Rapporten skal være skrevet på en oversiktlig måte og tilfredsstille de krav til rapportskriving som er
gitt i kompendiet ” Rapportskriving”.
4. Diskusjonen av resultatene skal vise at studentene har god forståelse av varmeveksling.
6. LITTERATURHENVISNING:
1. Arnvid S Roald, Kjemiteknikk I, eget forlag, revidert desember 1997.
49
Vedlegg 1 til laboppgaven
Data for varmeveksleroppgaven
Varmeledningsevnen k (for de temperaturområder som benyttes her)

Vann : 0,59 W/m K
Indre rør (rustfritt stål): 16 W/ m K
Rørvarmeveksler:
Antall rør: 4
Stålrør Ytre diameter: 9,50mm
Stålrør Indre diameter: 7,90mm
Indre diameter, ytre rør: 14mm
Platevarmeveksler:
Antall plater 21 plater (19 effektive)
Dimensjon pr plate 75mm x 115mm
Mangerørsvarmeveksleren :
Antall rør: 7
Stålrør Ytre diameter (Dy): 6,35mm
Stålrør Indre diameter (Di): 5,9mm
Indre diameter, Shell (Ds): 39mm
Senteravstand mellom rør (Pt): 11,45mm
50
51
52
Vedlegg 4 til laboppgaven.
53

Optimalisering Av Varmevekslere

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Optimalisering Av Varmevekslere

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

OPPGAVE NR.

Bioteknologi og kjemiprogrammet TILGJENGELIGHET

Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon: 22 45 32 00

UTFØRT I SAMARBEID MED EKSTERN VEILEDER

Kalibrering og optimalisering av dobbeltrørs-, plate-, og mangerørsvarmeveksler fra

Varmeoverføringen i en varmeveksler skjer mellom to væske-/gass-strømmer av forskjellig temperatur

Varmemengden (C), i væskestrømmene beskrives ved ligning 1:

Cvv = wvv · Cp vv og Ckv = wkv · Cp kv (1)

Qavgitt = wvv · cp · ∆Tvv = Cvv · (Tvv inn - Tvv ut) (2)

hvor w er massestrømmen av væske i kg/s.

Q = hvv · A · Tlm = hkv · A · Tlm (4)

der arealet er (A = m2) tilgjengelig for varmeoverføring mellom væskene, varmeovergangskoeffisienten

(TVVut − TKVinn ) − (TVVinn − TKVut )

η= (Qmotatt / Qavgitt)·100 (8)

η >100 vil si at varmeveksleren mottar varme fra omgivelsene.

2.2 Strømning i rør 3

For sirkulære rør blir hydraulisk diameter lik virkelig diameter.

For rektangulære rør benyttes ligning 11.

I praksis kan vi regne med at strømningen i et rør er:

Figur 1. Utviklingen av hastighets-grenseskjiktet i et rør.

Varmeovergangskoeffisienten (h) er et mål på hvor effektiv varmeoverføringen er mellom vegg og

Figur 2 Motstrøms varmeveksling i dobbeltrørsvarmeveksler.

Figur 3. Prinsippskisse av strømningsmønsteret i platevarmeveksler HT37.

Platevarmevekslere er meget kompakte og er enkle å demontere for rengjøring og reparasjon, men de er

2. 5 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube) 2

Figur 5 Prinsippskisse av mangerørsvarmeveksler i medstrøm.

Figur 9. Skader på pumpehusdeksel.

Forklaring til tabell 2 til 5:

Tabell 2. Dobbeltrørsvarmeveksler, medstrøms kalibrering (Uisolert)

Tabell 3. Dobbeltrørsvarmeveksler, motstrøms kalibrering (Uisolert)

Tabell 4. Dobbeltrørsvarmeveksler, medstrøms kalibrering (isolert)

Tabell 5. Dobbeltrørsvarmeveksler, motstrøms kalibrering (isolert)

Figur 12. HT37 Platevarmeveksler i orginal konfigurasjon (12 effektive plater)

Figur 13. Platevarmeveksler HT37 i ny konfigurasjon (19 effektive plater).

Forklaring til tabell 6 til 11:

Tabell 7. 12 effektive plater, motstrøm kalibrering (Orginal konfigurasjon)

Tabell 8. 19 effektive plater, medstrøm kalibrering (21 plater)

Tabell 9. 19 effektive plater, motstrøm kalibrering (21 plater)

Tabell 10. 15 effektive plater, medstrøm kalibrering (17 plater)

Tabell 11. 15 effektive plater, motstrøm kalibrering (17 plater)

3.5 Mangerørsvarmeveksler HT33

Figur 14. HT33 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube)

Spesifikasjoner: 9 (se figur 15 for tegnforklaring)

Forklaring til tabell 12 og 13:

Tabell 13. Shell & tube, motstrøms kalibrering

3.6 Utvikling av laboratorieoppgaver.

3.7 Utvikling av regneark for databehandling.

Nu = 0,027Re0,8 · Pr0,33 · (µ/µw)0,14 der (µ/µw)0,14 ≈ 1 (14)

4.2 Dobbeltrørsvarmeveksler HT37

Isolering av kaldtvannskretsen slik oppdragsgiver ønsket, resulterte i mindre varmeutveksling med

Tabell 14. Effekt av isolering av kv-krets på varmeoverføring.

H T3 6 u i sol e r t HT36 uisolert

Figur 16a og 16b. HT36 uisolert, medstrøm.

Figur 17a og 17b. HT36 uisolert, motstrøm

Figur 18a og 18b. HT36 isolert, medstrøm

Figur 19a og 19b. HT36 isolert, motstrøm

Figur 20 viser områder på HT36 der varme utveksles med omgivelsene.

4.3 Platevarmeveksler HT37

4.4 Mangerørsvarmeveksler (Shell & Tube) HT33

Dokumentasjon fra produsent:

0,58 y = -4E-08x3 - 4E-06x2 + 0,002x + 0,5609

Utforming av laboratoriejournaler skal følge de retningslinjer som er gitt i kompendiet ”Rapportskriving” av

• Følgende deler skal skrives før du går på laboratoriet:

Qavgitt = wvarmtv.cp∆Tvarmtv. (1)

Qmottatt = wkaldtv.cp∆Tkaldtv. (2)