Welcome to Scribd, the world's digital library. Read, publish, and share books and documents. See more
Download
Standard view
Full view
of .
Save to My Library
Look up keyword
Like this
1Activity
0 of .
Results for:
No results containing your search query
P. 1
Hva står på spill i samisk kunstverden - SKINN 2008

Hva står på spill i samisk kunstverden - SKINN 2008

Ratings: (0)|Views: 25 |Likes:
Published by Thomas Kintel
Samisk kunst omtales på samme tid som noe "annerledes", "et alternativ" og "en naturlig del av det norske kunstlivet". For å unngå essensialisering og stereotypisering av samisk kunst og kunstnere, må de enten frikoples fra etniske bindinger, eller framstå som en egen og likeverdig størrelse basert på etnisitet. Men er det i det hele tatt fruktbart å avgrense en "verden" konstituert ved "samisk kunst" og "samiske kunstnere"? Hva gjør den samiske kunstverdenen særegen?
Samisk kunst omtales på samme tid som noe "annerledes", "et alternativ" og "en naturlig del av det norske kunstlivet". For å unngå essensialisering og stereotypisering av samisk kunst og kunstnere, må de enten frikoples fra etniske bindinger, eller framstå som en egen og likeverdig størrelse basert på etnisitet. Men er det i det hele tatt fruktbart å avgrense en "verden" konstituert ved "samisk kunst" og "samiske kunstnere"? Hva gjør den samiske kunstverdenen særegen?

More info:

Published by: Thomas Kintel on Jun 07, 2011
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as DOC, PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

06/07/2011

pdf

text

original

 
Artikkel : Hva står på spill i samisk kunstverden?
Hva er Samisk kunstverden?
av Thomas KintelTil publisering i Ottar 
Samisk kunst omtales på samme tid som noe "annerledes", "et alternativ" og "ennaturlig del av det norske kunstlivet". For å unngå essensialisering og stereotypiseringav samisk kunst og kunstnere, må de enten frikoples fra etniske bindinger, eller framståsom en egen og likeverdig størrelse basert på etnisitet. Men er det i det hele tattfruktbart å avgrense en "verden" konstituert ved "samisk kunst" og "samiskekunstnere"? Hva gjør den samiske kunstverdenen særegen?
På samme måte kan ”samisk kunstverden” omtales på samme tid som ”noe annerledes”, ”etalternativ ” og ”en naturlig del av” det norske kunstsystemet.
Samisk kunstverden og det norske kunstsystemet.
En vanlige bruk av begrepet ”samisk kunstverden” indikerer et eget samisk kunstsystem, altsået sosialt system av kunstnere, organisasjoner, kunst, økonomiske ordninger,innkjøpsordninger og aktører som på ulike måter arbeider med kunst.Samisk kunstverden som en institusjonelt konstituert estetisk praksis er en parallell til detnorske kunstsystemet. Ifølge Dag Solhjell er de samiske kunstnernes institusjonelle rettigheter anerkjent og sikret, ved at det samiske kunstsystemet i nesten alle sine enkelttrekk er likt detnorske kunstsystemet, fotografenes, kunsthåndverkernes og til dels også det nordnorske, menmed to unntak 
“Det mangler tilsynelatende en årlig juryert utstilling, og armlengdesavstandsprinsippet mangler i forhold til Sametinget gjennom et kulturråd, som det misteti 2000”. (Solhjell 2009)
Mellom samisk livsverden og vestlig kunstverden.
”Den samiske kunsten befinner seg i skjæringspunktet mellom kravene fra det egne samfunnog fotfeste i den vestlige kunstverden”, skriver Synnøver Persen i brosjyren til utstillingen”River Deep, Mountain High”. Noe stilisert kan vi si at samiske kunstverdenen befinner segmellom et århundregammelt vestlig kunsthistorisk hegemoni og et samisk kulturelt hegemonisom ble skapt på 70-tallet, og som forstsatt er operativt i dagens samfunn.
 Konklusjon
 
Artikkel : Hva står på spill i samisk kunstverden?”Samisk kunst” blir både de andres blikk på samisk kultur, samens egen realisering av detkulturelle potensialet i den nye samiske selvforståelsen, et redskap i kampen for kulturelllikeverdighet, et uttrykk for en autonom, moderne og interkulturell størrelse og et essensieltsamisk kulturuttrykk. Ikke minst blir ”samisk kunst” et symbol på samenes vilje og evne til åskape egne kulturelle domener for handling og forvaltning.
En ”samisk” kunstverden
Ved siden av å være en (sen)moderne institusjonell kunstpraksis, hører ”samisk kunst” påmange måter til i en(same) politisk og politisert sammenheng. Det politiske handler kort sagtom at kunsten har fungert som et effektivt verktøy i en over tjue år lang politisk kamp omrettigheter og likeverd. Dagens samiske kunstpolitikk og de samiske kunstinstitusjonene er påmange måter konkrete resultater av det omfattende samepolitiske arbeidet de siste 20-25årene. En vanlig oppfattelse er at samisk kunst er en kunstpraksis med tydelig politisk engasjement. Vi kan snakke om en ”arv” fra samebevegelsen, der tematisering omkringetnisitet, autentisitet, minoritetsproblematikk, Sápmi, urfolksaspekter og rettigheter bringesinn i samtidige diskurser.
Konvergens og heterogenisering
Samisk kunstverden befinner seg i krysningen mellom diskursive domener preget avmotsetninger og ambivalens, politikk og fellesskap. Det er kanskje ikke mulig å finnedefinisjoner på for eksempel
 samisk kunst, same
og
det samiske
som alle eller flertallet vilføle seg vel med. Går man for langt i å konkretisere samlende symboler, støter man bort flere jo klarer dette gjøres. Når slike symbolske størrelser som i utgangspunktet er ment for å virkesamlende blir implisitte, tatt for gitte, eller motsatt, utbrodert og konkretisert, kommer motsetninger og motsigelsene til uttrykk. Samtidig med heterogenisering, mangfold ogdiversitet, foregår det en forsterket konvergens i samisk kunstverden. Store sosiale forskjeller og ulikheter i den samiske selvforståelsen forsterker behovet, eller 
nødvendigheten
med etfelles grunnlag for forvaltning av “samisk kunst” og “samisk kunstner”. Konsekvensen er atSamisk kunstverden konvergerer, det vil si deltakerne samler seg rundt felles multiplum. Deer “samer” og “kunstnere”, de lager “samisk kunst”, mottar samiske kunstnerstipend, og er medlemmer i et samiske kunstnerfellesskap.Det er i denne pendlingen, mellom
heterogenisering- og konvergering
vi kan lokalisere detsom har blitt omtalt som ”det samiske dilemmaet”. Dilemmaet går i korte trekk ut på at desymbolene eller markørene som indikerer samisk tilhørighet og som virker inkluderende ogsamlende for på det samiske fellesskapet, samtidig virker ekskluderende utad, både påstatusen som kunstner i en vestlig kunsthistorisk kontekst og på samisk kunstverden som enheterogen og mangfoldig verden. Ambivalensen går ut på om det etnisk samiske føles for 
 
Artikkel : Hva står på spill i samisk kunstverden?trangt eller ikke, når det bør åpnes opp og når det bør strammes til for at deltakerne i samisk kunstverden skal føle det meningsfullt og ikke for vanskelig å delta. Spørsmålet i andreomgang er hvordan det skal åpnes og hvordan det skal strammes.Men hver gang noe skjer i samisk kunstverden endres grensene for hva some er mulig, for hvasom kan sies, hvordan og av hvem. Samisk kunstverden er som en amøbe i form, grensene er i bevegelse og formen endrer seg med innholdet i de sentrale symbolene som konstituerer fellesskapet. Vi snakker om et historisk, sosialt og kulturelt konstituert ”community”, som ihovedsak består av er relativt lite fellesskap av kunstnere med samisk herkomst, og deres praksiser. De er samer, kunstnere, og medlemmer i et eksklusivt fellesskap basert på noen fågrunnleggende parametre. De mest sentrale av disse omhandler språklige symbol som”samisk kunst” og ”samisk kunstner”, urfolk og Sápmi.I den helt spesielle koblingen til den samiske fellesdiskursen og diskursen om samiskhet, er samisk kunstverden å forstå som en ”transformator”, hvor de etablerte ideene og dehegemoniske strukturene i masterparadigmet utfordres. Gamle og nye erfaringer blir tatt tak i, bearbeidet og presentert gjennom de kunstneriske praksisene. Ved siden av at samisk kunstverden på den måten i seg selv blir en endringsagent i forhold til samebevegelsenskonvensjoner, fungerer kunstnerne som ”kulturelle dekodere” og blant de fremste til åtematisere endringsprosesser i dagens samiske samfunn. Importen eller dekoderfunksjonenstøttes opp av den generelle samfunnsutviklingen. Samene blir del av en stadig voksendeakademisk ”klasse” i den vestlige delen av verden, der kunst i økende grad står på dagsordenog der en generell estetisering av hverdagen bidrar til å viske ut grensene mellom hverdag ogkunst og samfunn og kunst.Det dreier seg om en ny generasjon kunstnere som ikke ønsker og kanskje ikke behøver  problematisere “samiskhet” på samme måte som tidligere. De simpelthen bare
er 
samer, ogsamtidig kunstnere i verden utenfor. Samtidig har mangfoldet av kunstnere og den storevariasjonen av kunstneriske uttrykk gjort det klart at minoritet/majoritets-situasjonen ogsame/dáza-kontrasten i seg selv er for trange til å forklare sidene ved og omfanget av samisk kulturell aktivitet og selvforståelse.
Særskilte konvensjoner i det samiske
Man skal ikke undervurdere verdien av forrådet av dagsaktuelle temaer og problemstillinger en kunstner eller en forsker har å trekke på i det samiske samfunnet. Heller ikke mulighetenfor å føre dette tilbake til og delta i en samisk offentlighetsdiskurs. Det finnes imidlertid enannen dimensjon enn selve inspirasjonen knyttet til motviasjon og deltakelse i diskurser omkring det samiske. Det foregår stadig en konsolidering, insitusjonalisering og økendesamepolitisk forvaltning i det samiske samfunnet, også innenfor den samiske kunstverdenen.”Samisk kunst” og de samiske kunstnerne innehar en helt annen, og kanskje viktigere

You're Reading a Free Preview

Download
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->