Statens vegvesen

PLANPROGRAM
Kommunedelplan Asphaugen med ny trase for E6 Selli - Asp

Region midt

Høringsutgave Dato: 25. mai 2011

 Plan ro ram E6 Selli —As

Forord

Statenes vegvesen starter i samarbeid med Steinkjer kommune arbeidet med kommunedelplan med
tilhørende konsekvensutredning for vegprosjektet E6 Selli - Asp. Steinkjer kommune er planmyndighet.
Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for
planen. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides et planprogram.
Kommunen vil legge forslaget til planprogram ut til offentlig ettersyn og annonsere dette. I tillegg vil
forslaget legges ut på kommunens hjemmeside www.steink'er.kommune.no
Statens vegvesen vil også legge ut forslaget til planprogram på sin hjemmeside under "Offentlige høringer"
www.ve vesen.no/horin er,

Spørsmål til planprogrammet kan rettes til

Statens vegvesen Region midt v/ Marit Arnekleiv Danielsen

E-post: Firmapost-midt@vegvesen.no Tlf. 74 12 26 11

Steinkjer kommune v/ Egil Stensheim

E-post: ostmottak c steink'er.kommune.no Tlf. 74 16 91 47

Uttalelser til planprogrammet sendes til:

Steinkjer kommune, Serviceboks 2530, 7729 Steinkjer.
E-post: ostmottak dsteink.er.kommune.no

2
 Plan ro ram E6 Selli - As

Innhold

Innhold 3
1. Lovgrunnlag og formål 3
1.1 Lovgrunnlag 3
1.2 Formål med planprogrammet 3
1.3 Prosjektets samfunnsmål og effektmål 4
2. Prosjektet, planprosess og framdrift 4
2.1 Innhold i prosjektet 4
2.2 Tidligere utredningsarbeid 5
2.3 Planprosessen 6
2.4 Framdrift 6
2.5 Informasjon og medvirkning 6
3. Bakgrunn 6
3.1 Bakgrunn for prosjektet 6
3.2 Finansiering 6
4. Eksisterende forhold, gjeldende planer og planer under utarbeidelse 7
4.1 Eksisterende forhold 7
4.2 Gjeldende arealplaner 8
5. Omfang av planarbeidet 9
5.1 Tiltaksbeskrivelse 9
5.2 Tekniske forhold 12
5.3 Vegstandard 12
6. Forslag til utredningsprogram 14
6.1 Metodikk 14
6.2 0-alternativet 14
6.3 Prissatte konsekvenser 14
6.4 Ikke-prissatte konsekvenser 15
6.5 Sammenstilling 23
6.6 Andre konsekvenser 23
7. Anbefaling 24
Vedlegg 25

1. Lovgrunnlagog formål

1.1 Lovgrunnlag
Planlegging av E6 Selli - Asp vil skje som en kommunedelplan der arbeidet organiseres etter Plan- og
bygningsloven. Statens vegvesen vil utføre utrednings- og planarbeidet, og Steinkjer kommune vil behandle
planen i samsvar med Plan- og bygningslovens kapittel 4 og 11.
Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for
planen. Planen kommer inn under forskriftens § 2 "Planer og tiltak som alltid skal behandles etter
forskriften". Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides planprogram.

1.2 Formål med planprogrammet

Formål med planprogrammet er å: (fra § 6 i Forskrift om konsekvensutredninger):
• redegjøre for formål med planarbeidet.
• redegjøre for problemstillinger som ansees som viktig i forhold til miljø og samfunn.
• redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst samt valg av metode.

3
 Plan ro ram E6 Selli —As

• redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet.

• beskrive relevante og realistiske alternativer, og hvordan disse er tenkt behandlet.
• beskrive organisering og framdrift i planarbeidet samt opplegg for informasjon og medvirkning.

1.3 Prosjektetssamfunnsmålog effektmål

Utfordringer:
Hovedutfordringen er å få avklart ny trase forbi Rungstadvatnet og tettstedet Asphaugen som gir bedre
trafikksikkerhet, god framkommeligheten og bedrer miljøet for omgivelsene. Deler av det aktuelle
planområdet har bebyggelse tett inntil eksisterende veg, den nye vegen vil berøre dyrka jord og krysser
gjennom et markant landskapsområde. Dette gjør valg av ny trase til en utfordring.

Det skal utformes et nytt kryss for E6 / Fv. 17 slik at E6 framstår som hovedled, selv om trafikkmengden
mot fv. 17 er vesentlig større enn trafikken nord for krysset på E6.

E6 skal være avkjørselsfri og nytt lokalvegnett inngår i planen. Lokalvegnettet må vurderes sammen med
behovet for gang- og sykkelvegsløsninger i planarbeidet.

Re ionale o nas'onale målsetnin er ved ros'ektet:

Prosjektet omfatter utbedring/omlegging av E6 på strekningen Selli —Asp, inkludert ombygging av
vegkrysset med rv. 17. Strekningen er en del av stamvegrute 7. dvs E6 mellom Ranheim og Fauske.

Krysset mellom E6 og fv. 17 er et viktig knutepunkt i Nord-Trøndelag både for person- og næringstransport.
Prosjektet har som målsetting å bedre trafikksikkerheten, gi bedre framkommelighet, samt å redusere
miljøulempene.
Lokale målsetnin er ved ros'ektet:
Redusere miljøulempene i områdene som ligger tett opp til dagens veg —spesielt langs Rungstadvatnet og på
Asphaugen.
Forbedre trafikksikkerheten ved å skille lokaltrafikk og fjerntrafikk.
Forbedre forholdene for myke trafikanter.

2. Prosjektet,planprosessog framdrift

2.1 Innhold i prosjektet

Statens vegvesen skal utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for å avklare framtidig veglinje
for E6 fra Selli til Asp. Statens vegvesen har derfor behov for en plan som angir framtidige traseer og kryss,
foruten plassering av rasteplass og kontrollplass for nordgående trafikk på E6. Steinkjer kommune som
planmyndighet krever at Syv reviderer hele kommunedelplanen for Asphaugen, vedtatt 16.12.2009. Det
forutsettes at avklaring av ny E6-trase skjer gjennom at denne tas inn i kommunedelplan for Asphaugen, og
at hele planen tas opp til ny behandling. 1 denne omgang vil det imidlertid bare bli gjort utredninger og
vurderinger av arealbruk som er en følge av ny E6 og tilstøtende forhold.

Steinkjer kommune har bidratt til at planprogrammet skal bli en helhetlig plan.

4
 Plan ro ram E6 Selli —As

Planprosiekt E6 Selli -Asp . \

....-\ -...,....i.

j •\ .,. -

•
t.
Åsphaugen

Figur 2-1: Strekningen av E6 som er merket rødt inngår i prosjektet.

2.2 Tidligere utredningsarbeid

"Steinkjerprosjektet" er avsluttet like nord for Selli og sør for Rungstadvatnet. Tidlig i dette prosjektet ble
strekningen fram til Asp vurdert. Dette førte til skissemessige forslag til løsninger, men strekningen ble ikke
tatt med i formelt planarbeid.

Nyttige innspill er kommet gjennom Turid Finstad sin prosjektoppgave i Gis —analyse, der planområdet er
brukt som case, ut fra linjer som Klaid Robert Schjetne har lagt inn.

5
 Plan ro ram E6 Selli —As

2.3 Planprosessen
Kommunestyrene i Steinkjer skal fastsette planprogrammet og behandle kommunedelplanen før den legges
ut på høring.

2.4 Framdrift
Planarbeidet vil skje etter en ønsket framdrift som skissert nedenfor:

Fase 1: Planprogram

Forslag til planprogram på høring/offentlig ettersyn. Mai 2011

Kunngjøring oppstart kommunedelplan

Steinkjer kommune fastsetter planprogrammet Aug.-sept. 2011

Fase 2: Kommunedelplanmed konsekvensutredning

Utarbeidelse av teknisk plan for aktuelle traser Januar 2012

Forslag til KU/K-delplan på høring/offentlig ettersyn Mai/ juni 2012

Utrede konsekvenser, utarbeide kommunedelplaner, anbefale tras Juli 2011- oktober 2012

Steinkjer kommune sluttbehandler KU/K-delplan og gjør trasvedtak November 2012

2.5 Informasjonog medvirkning

Planprogram kunngjøres og sendes på høring i 6 uker. Også i forbindelse med utarbeidelse av
kommunedelplanen vil det være åpen planprosess med mulighet for å komme med innspill. Enkeltpersoner
og organisasjoner skal ha mulighet til å komme med innspill og få info om planarbeidet i hele planprosessen.
Det vil også bli arrangert åpent møte i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. 1nformasjon finnes på
Statens vegvesen sine hjemmesider: www.vegvesen.no/vegprosjekt
Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom:
• varsling om oppstart
• høring av planprogram
• høring av kommunedelplan med konsekvensutredning
• folkemøte i forbindelse med høring av kommunedelplan med konsekvensutredning

3. Bakgrunn

3.1 Bakgrunnfor prosjektet

Prosjektet er foreslått med statlig bevilgning i NTP 2014-2019. Et slikt prosjekt krever en ny
kommunedelplan for gjennomføring. På grunn av trafikkforholdene ved Rungstadvatnet, med fare for
utglidninger og steinsprang er det viktig at vegen utbedres så fort som mulig.

3.2 Finansiering
1 perioden 2014-2019 er det foreslått 200 mill kr i statlige midler uten behov for annen finansiering.
Utbygging av prosjektet er ikke prioritert i forslag til handlingsprogram 2010-2013.
6
 Plan ro ram E6 Selli —As

4. Eksisterendeforhold, gjeldendeplaner og planer under

utarbeidelse

4.1 Eksisterendeforhold
Dagens E6 går på vestsiden av Rungstadvatnet. Her har vegen jevnt over dårlig geometri i om lag
1 km. Det er randbebyggelse med flere avkjørsler på strekningen. Vegen ligger delvis i kanten av vatnet hvor
grunnforholdene er så dårlige at det ikke er tilrådelig å utvide E6. På vestsiden av E6 er det en 150 m lang og
opp til 8 m høy fiellskjæring som er til dels oppsprukket og rasfarlig, og følgelig vanskelig å utvide. Det er
gang- og sykkelveg bare på deler av vegstrekningen.

Det er registrert 4 trafikkulykker (NVDB) i perioden 2003 —2010, hvorav en medførte alvorlige skader og
tre lettere skader.

7
 Plan ro ram E6 Selli —As

4.2 Gjeldende arealplaner

Steinkjer kommune
Kommunedelplan for Asphaugen ble vedtatt 16.12.2009. Korridorene for E6 ligger i all hovedsak innenfor
LNF-områder. (0mråder regulert til landbruks-,natur- og friluftsformål.)

LNF-

L
Gl
\
L NT- .N \

,42

LN-F- 1

LNT- A

LNF-A

LNT

N 11--A
: 1
Figur 4-1:Kommunedelplan for Asphaugen
Det er tre gjeldende reguleringsplaner i området. Alle planene er laget i forbindelse med tiltak på veg.

8
 Plan ro ram E6 Selli —As

Reguleringsplaner:
Rv. 17 Asp —Dyrstad.
Ikrafttredelse 8.2.1995
(Endres som følge av ny veg)

E6 HP 18 —19 Asphaugen. Ikrafftredelse 9.11.2005

/ (Endres som følge av ny veg)

E6 Eggelia —Selli ny Fv. 286, samt tilstøtende arealer.

Ikrafttredelse 28.04.1999
(Endres ikke som føl e av ny veg)

5;YIÆ'

or dt,3,11

Figur 4-2:Gjeldende reguleringsplaner i planområdet.

5. Omfangav planarbeidet

5.1 Tiltaksbeskrivelse

5.1.1 Beskrivelseav aktuelle alternativer i konsekvensutredningen

Planlagte tiltak skal beskrives detaljert i konsekvensutredningen. Eventuell omlegging og tilpasning til det
lokale vegnettet skisseres på tegningene.

Det har tidligere i flere sammenhenger vært skissert alternative linjer for E6 gjennom området. Steinkjer
kommune har bidratt med noen skisseforslag. Statens vegvesen forslo i prosjektbestillingen to løsninger og i
tillegg er det vist en linje i Nasjonal Transportplan.

9
 Plan ro ram E6 Selli —As

Kartskisse mulige traseer for omlegging E6

-
\\

Kryss
•
ks'. . 4.r 1 3r

$r 4ç rY
p Asphaugen

•Ii''' ::: ' 11(41 1‹

I I
-- -
x.r- Z ct
'<<<"1. > kr
<
Z .
4 cc
tu '
I--
" / k 0/ II
/ ,< /
I
i > 1 ciF
R
L.- 1 k I
I ' Q
> l Z f." /
IZ Q
1;(..I
Z i • 1.- -• ! /
/
,11 I
I— %
5 i ..\,../
q)
.-1 0
< % I ."
(19* /
/.. / I
*: .l.'Y i Q.', ' i

'r I

/
/
/

Meter
100 200 400 600 800

Figur 5-1:Planområdet deles inn i de 3 strekningene I, Il og III + kryssområde.

Oversikt over aktuelle korridorer og traseer.

10
 Plan ro ram E6 Selli —As

5.1.2 Aktuelle korridorer og traser

Planområdet for ny E6 strekker seg fra avslutningen av "Steinkjerprosjektet" nord for Selli og ca. 600m forbi
krysset med fv. 17, inkludert nytt kryss med fv. 17. Planområdet er delt inn i tre strekninger pluss
kryssområdet.

I Fra ny E6 ved Selli til nord for Rungstadvatnet.

Korridor vest for Rungstadvatnet
• Alternativ F med tunnel ca. 700m lang.
Korridor øst for Rungstadvatnet.
• Alternativ A har ca. 340m lang tunnel og ny veg som kobles mot eksisterende trase for E6 sør
for Asphaugen.
• Alternativ B en tunnel ca. 1200m lang.
• Alternativ AD med to tunneler, ca. 300 og 340m lange.
• Alternativ NTP som kombinerer Tunnelen i alternativ A og ny veg videre rett mot nord og
krysser E6
II Over Asphaugen.
• Alternativ A, E6 følger eksisterende E6 i dagen eller nedsenket.
• Alternativ -Miljøtunner, E6 legges i miljøtunnel mellom bilverksted og boligområde på
Asphaugen. Selv om alternativet har fått navnet "Miljøtunnel" skal det utredes om E6 skal gå i
miljøtunnel, åpen trase med murer på begge sider eller i åpen skjæring.
• Alternativ NTP, E6 legges mellom bebyggelsen på Asphaugen og gården Stor Asp.
III Nord for kryssområdet

Kryssområdet E6 —fv. 17.

Valg av kryssløsning.

Utredningen skal vurdere hvilke kombinasjoner av løsninger som gir den beste løsningen totalt sett.

Som alltid skal det inngå 0-alternativ i planen. Det tar utgangspunkt i dagens veg med de utbedringer som er
planlagt nå og det forventede vedlikehold- og driftsopplegg 20 år fram i tid.

5.1.3 Forkastedetrasèer

I forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet ble tidligere foreslåtte traseer vurdert. Gjennom arbeidet
med planprogrammet ble noen traseer vurdert som lite aktuelle og inngår ikke i planprogrammet. Her gis en
kort beskrivelse av disse traseene:
Alternativ 0+: I mange kommunedelplaner beskrives et alternativ kalt 0+, som er bygging av ny veg i dagens
trase. Det foreslås ikke å utrede dette alternativet i denne planen fordi eksisterende trase har svært mange
svakheter: Blant annet dårlig veggrunn, rasfarlig fjellskjæring og nærføring til boliger. Det er veldig trangt
for en vegutvidelse, og med behov for ny lokalveg i tillegg, vil dette alternativet føre til innløsing av flere
boligeiendommer. Utbedring av dagens veg har ‘ært vurdert flere ganger tidligere.
Forslag med ca. 2250m lang sammenhengende tunnel på østsida av Rungstadvatnet ble forkastet fordi
kryssløsning med fv. 17 ikke lar seg løse innenfor planområdet.
Ett forslag med veg i strandsonen på østsida av Rungstadvatnet som krysset skytterbanen og videre inn i en
miljøtunnel ved bebyggelsen på Asphaugen. Denne ble forkastet på grunn av dårlige forhold for bygging av
veg, bl.a. store fjellskjæringer, antatt vanskelige grunnforhold, foruten at skytterbanen må flyttes.

5.1.4 Kontroliplassfor kjøretøy

Planen skal vise plassering av en kontrollplass for kjøretøy i nordgående retning og en mindre lomme for
enklere kontrolltiltak i sørgående retning. Det planlegges ikke permanent vekt og egne bygg på

11
 Plan ro ram E6 Selli —As

kontrollplassen. 1 planen skal det vurderes om ny rasteplass i nordgående retning kan plasseres på
strekningen. Kontrollplassen kan kombineres med rasteplass på samme måte som dagens rasteplass ved
Rungstadvatnet.

5.2 Tekniskeforhold
Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traseer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av
geotekniske, geologiske, vassdragstekniske, som ras og fiom, eksisterende og planlagte høyspentlinjer,
kraftverk, kommunaltekniske anlegg etc. og andre forhold som kan ba stor innvirkning på kostnadene ved
prosjektet.

Det skal gjøres en vurdering av vegstatus i ettertid for de ulike veglenkene som inngår i prosjektet.

5.3 Vegstandard
Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming skal legges til grunn for vegutformingen. For valg av
tunnelklasse legges håndbok 021 Vegtunneler til grunn.
Forventet trafikkmengde 20 år etter åpning skal legges til grunn for standardvalg. Foreløpige vurderinger
viser at E6 vil få en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 8250 kjt/døgn sør for kryss med fv 17, og ca. 3200 kjt/døgn
nord for kryss med fv. 17. Fv 17 er forventet å få en trafikkmengde på ca. 5200 kjt/døgn.

Nedenforstående standarder legges til grunn for konsekvensutredning når det gjelder horisontalkurvatur og
stigningsforhold. Ny håndbok for vegstandarder er ute til høring og vegstandardene vil bli vurdert på nytt i
forbindelse med reguleringsplanen og de nye kravene.

E6 sør for kryss med fv. 17

Ut fra forventet trafikkmengde legges dimensjoneringsklasse S5 til grunn for vegutformingen for E6 sør for
kryss med fv. 17. Denne dimensjoneringsklassen dekker stamveger og andre hovedveger med ÅDT 8000-
12000 og fartsgrense 90 km/t. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk.

Figur 5-2: Tverrprofil S5, 12,5 m vegbredde

E6 nord for kryss med fv. 17

Ut fra forventet trafikkmengde legges dimensjoneringsklasse S2 til grunn for vegutformingen for fv. E6 nord
for kryss med fv. 17. Denne dimensjoneringsklassen dekker stamveger og andre hovedveger med ÅDT 0-
4000 og fartsgrense 80 km/t. Maksimal tillatt stigning er 6%, men på grunn av vinterforhold vil vi tilstrebe
slakere stigning hvis mulig.

Figur 5-3: Tverrprofil S2, 8,5 m vegbredde

12
 Plan ro ram E6 Selli —As

Fv. 17
Ut fra forventet trafikkmengde legges dimensjoneringsklasse S4 til grunn for vegutformingen for fv. 17.
Denne dimensjoneringsklassen dekker stamveger og andre hovedveger med ÅDT 4000-8000 og fartsgrense
80 km/t. Maksimal tillatt stigning er 6%, på grunn av vinterforhold vil vi tilstrebe slakere stigning hvis
mulig.
Krysset kan bygges som T-kryss eller planskilt kryss.

10
1 3,5 1 3,5

Figur 5-4. Tverrprofil S4, 10 m vegbredde

En S4-veg er forholdsvis kostbar og arealkrevende, bl.a. på grunn av kravet om avkjørselsfrihet og parallelle

lokalveger. Vi vil derfor vurdere vegbredde på 8,5 eller 7,5 m med muligheter for avkjørsler. Tilstøtende
vegstandard på nybygd fv. 17 Dyrstad —Asp er 7,5m.

Lokalvegnett
Det legges opp til at lokalvegnettet kombineres med gang- sykkelveg. Ny lokalveg dimensjoneres som tofelts
samleveg S3. Eksisterende E6 tas i bruk til lokalveg der forholdene ligger til rette for det.

6,5
0,5 2,75 2,75 0,5

Figur 5-5 Tverrprofil S3, 2-fets veg, 6,5 m vegbredde

Tunneler

Tunneler på E 6 forutsettes i tunnelklasse D. Denne tunnelklassen dekker ÅDT 8000-12000. Tunnelprofilet

blir T10,5. Maksimal stigning i tunnel er 5%.

Figur 5-6: Tverrprofil tunnel T10,5

13
 Plan ro ram E6 Sellt —As

6. Forslagtil utredningsprogram

6.1 Metodikk

6.1.1 Generelt

Statens vegvesens Håndbok 140 for konsekvensutredninger skal benyttes. Konsekvenser deles inn i prissatte
og ikke-prissatte konsekvenser.
For hvert tema defineres influensområdet. Dette er det området innenfor hvert tema der virkninger av tiltaket
forventes å kunne opptre. Egenskaper, omfang og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser,
bilder, fotomontasjer der dette er hensiktsmessig.

6.1.2 Metodikk for prissatte konsekvenser

For beregning av prissatte konsekvenser skal siste godkjente versjon av EFFEKT benyttes. Alternativenes
netto nytte og nettonytte/ kostnadsforhold beregnes. Effektberegningene baseres på trafikkberegninger av
alternativene og kostnader fra beregninger i ANSLAG.

6.1.3 Metodikk for ikke-prissatte konsekvenser

De ikke-prissatte temaene utredes etter håndboka med verdivurderinger, verdikart, omfangsvurdering og

konsekvensvurdering som angis på en nidelt skala.
Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser
med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket, samt redegjøre for avbøtende tiltak.

6.2 0-alternativet
Konsekvensene vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er dagens situasjon med vedtatte tiltak som vil
bli gjennomført uavhengig av prosjektet.

6.3 Prissattekonsekvenser
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike alternativene beregnes i form av netto
nytte/kostnadsforholdet ved de ulike alternativene.
Det skal i alle alternativer beregnes prissatte konsekvenser for alle aktører.

6.3.1 Trafikkanalyse

Det skal utføres trafikkanalyse som viser dagens situasjon, alternativ 0 og endring i trafikktall som følge av
tiltaket. Trafikkanalysen utføres på RTM- modell (regional transportmodell) for Region midt.

6.3.2 Trafikant- og transportbrukernytte

Det skal beregnes nytte for Trafikant- og transportbrukere. Kjøretøykostnader beregnes på grunnlag av
drivstoffskostnader, distanseavhengige driftskostnader. Direkteutgifter til for eksempel bom og
kollektivbilletter beregnes.

6.3.3 Operatørnytte

For operatørene beregnes kostnader og inntekter.

14
 Plan ro ram E6 Selli —As

6.3.4 Det offentlige

Budsjettvirkning for det offentlige synliggjøres gjennom beregning av investeringskostnader og drifts- og

vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslag for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG-
metoden innenfor en usikkerhet på +/- 25%. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på
dagens veg og annet berørt vegnett.

6.3.5 Samfunnetforøvrig

Ulykker
I tillegg til at det beregnes samfunnskostnader for forventet endring i trafikkulykker gis en beskrivelse og
analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endring i antall ulykker beregnes og beskrives.

Støy og lokal forurensning

Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene.
Dersom noen av alternativene ikke beregnes i EFFEKT fordi de ansees å ha like virkninger er det spesielt
viktig at støy og luftforurensing også vurderes. Det må legges spesielt vekt på forhold ved tunnelmunning.

Restverdi
Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Den økonomiske beregningsperioden settes til 25 år.
Prosjektets levetid settes til 40 år. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt og
settes til 15/40 av investeringen neddiskontert til sammenligningsåret.

Skattekostnad
Skattekostnad skal beregnes for den delen av tiltaket som finansieres over offentlige budsjetter.

6.4 Ikke-prissattekonsekvenser

6.4.1 Landskapsbilde

Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av
omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar
for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves
sett fra vegen (reiseopplevelse), og hvordan dette endres som følge av tiltaket. De visuelle virkninger sett fra
vegen og fra vegens omgivelser, omtales under dette tema. Begrepet omfatter både bebygde landskap,
landbruks- og naturlandskap.

Dagens situasjon
Planområdet deles i to landskapsrom, et lukket småskala landskapsrom rundt Rungstadvatnet og et åpent
landskapsrom mot nord, de to landskapsrommene er delt av en markert åsrygg. Bebyggelsen på Asphaugen
ligger på toppen av åsryggen med utsikt mot begge landskapsrommene.

Området rundt Rungstadvatnet er et idyllisk område, med markerte avgrensninger. De skogkledde åsene
stiger bratt opp fra vatnet. I nordenden av vatnet ligger dyrka mark.

Området nord for Asphaugen har åpnere og slakere former og er preget av skog og noe jordbruksland.
Boligbebyggelsen langs Rungstadvatnet og på Asphaugen har blitt til over lang tid. Det ser ut som om de
eldre husene er plassert enkeltvis i forhold til vegen og med utsikt over vatnet. Etter hvert som
trafikkmengden har vokst har dette gitt store ulemper for boforholdene. Nyere bebyggelse er regulert samlet
lengre frå E6.

15
 Plan ro ram E6 Selli —As

Asphaugen var tidligere et knutepunkt for næring, handel og skole, i dag er det et bilverksted, samfunnshus
og skytterbane i området.

Is

Figur 6-1: Bilde fra Rungstadvatnet

Figur 6-2: Bilde frå området nord for Asphaugen

Mulige konsekvenser
Ny E6 og nytt kryssområde for fv. 17 vil gi bedre avstand til boliger og gårdsanlegg. Løsninger med tunnel
på østsida av Rungstadvatnet og miljøtunnel under bebyggelsen på Asphaugen vil gi moderate inngrep i
landskapet.

Krav til utredning

• Med grunnlag i kart og befaringer skal influensområdet for vegtiltaket deflneres. Områder der
tiltaket er synlig på lang avstand/ er lite dominerende vil ikke bli tatt med i influensområdet.

16
 Plan ro ram E6 Selli —As

• Eksisterende forhold og landskapsverdier beskrives og verdikart utarbeides. Det skal beskrives

hvilket omfang og hvilke konsekvenser vegtiltaket har på landskapsbildet i de berørte områdene.
Tiltaket vurderes i forhold til nær- og fiernvirkning og tilpasning til omgivelser.

6.4.2 Kulturminner/kulturmiljø

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det
knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner
inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltningen av kulturminner skilles mellom
automatisk fredede kulturminner (før år 1537) og nyere tids kulturminner (etter år 1537).
Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om
tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.

Dagens situasjon
Søk i riksantikvarens database 'Askeladden' viser at det er flere automatisk freda kulturminner i området,
men ingen av disse kommer i berøring med de nye vegalternativene. På Skansåsen ligger ei bygdeborg fra
jernalder/ middelalder, men bygdeborgen er utenfor influensområdet til de foreslåtte alternativene.
I det aktuelle området er det ikke registrert bygninger i SEFRAK, nasjonalt register over eldre bygninger og
andre kulturminner. Registeret omfatter imidlertid ikke alle bygninger med antikvariske verdier. Det er noen
eldre gårdsanlegg som kan ha verneverdi.

Fig 6-3: Bilde av område med kulturminner. De registrerte kulturminnene ligger høyt i landskapet og nært gårder i
området.

Mulige konsekvenser
Nye veger og tunellåpninger vil fragmentere eksisterende skogs- og dyrkamark, og den nye vegen og
tunellåpninger kan bli nye fremmedelementer i etablert kulturlandskap. Automatisk fredete kulturminner i
grunnen, kjente og ukjente kan gå tapt, og bygninger og anlegg med verneverdi kan bli revet eller flyttet.

Krav til utredning

• Med grunnlag i kart og befaringer skal influensområdet for tiltaket defineres.

• Innhente data fra kulturminnemyndigheter om kulturmiljø, eldre gårdsanlegg og eventuelle andre
elementer med historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi.
• Beskrivelse og verdisetting av kulturmiljø, nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner i
planområdet og influensområdet, kartfestes
• Prognose for funn av ukjente automatisk freda kulturminner i planområdet
• Omfang og konsekvenser av tiltaket i forhold til direkte påvirkning og endring i forståelse og lesbarhet

17
 Plan ro ram E6 Selli —As

Tiltaket kan utløse undersøkelsesplikten iht. kulturminnelovens § 9, og dette må avklares med

Fylkeskommunens kulturminnemyndighet. Eventuell undersøkelsesplikt utløses først ved reguleringsplan.

6.4.3 Naturmiljø
Ved utredning av konsekvenser for naturmiljø skal prinsipper som står i Naturmangfoldloven ivaretas,
blant annet om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og miljøforsvarlige
teknikker (§ 8-12).

Dagens situasjon
Verneområder
Planområdet berører ikke verneområder. Det nærmeste verneområdet er Byhalla naturreservat som
ligger 2 km sør-øst for planområdet.

Inngrepsfrie naturområder
Det aktuelle planområdet har en del inngrep i form av eksisterende veier, landbruksområder, bebyggelse
og høyspentlinjer. Det nærmeste inngrepsfrie naturområdet ligger over 2 km øst fra Rungstadvatnet.
Ingen av de foreslåtte utbyggingsalternativer vil medføre tap av inngrepsfrie naturområder.

Figur 6-4 Inngrepsfrie naturområder, 1-3 km fra inngrep. (www.dirnat.no)

Vegetasjon og naturtyper
Influenseområdet ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Tynn morene, torv og myr er
dominerende løssmassetyper på østsiden av Rungstadvatnet.

Rungstadvatnet er registrert som den eneste viktige naturtypelokaliteten i planområdet

(naturbase.no). Området er karakterisert som rik kulturlandskapssjø. 10 øyenstikkerarter ble registrert i
Rungstadvatnet i 2008, blant dem sjelden østlig torvlibelle Leucorrhinia rubicunda (status —Livskraftig).
Lokaliteten tildeles verdi B på en tredelt skala, på grunn av lokalitetens artsinventar og utforming.

Østsiden av Rungstadvatnet preges av granskog av middels og høy bonitet (se figur 2). Planområdet berører
ingen MiS-flater, dvs arealer med viktige biologiske områder og miljøkvaliteter sko o landska .no).

18
 Plan ID ram E6 Selli- As

Utl-Asp_

m..ra

Runt1.atnet

fl

Figur 6-5 Miljøregistrering i skog og skogmarkas produktivitet Med fiolett vises områder med trær med
hengelav. Mørk grønn - høy bonitet, grønn - middels bonitet, lys grønn - lav bonitet (www.sko o landska no

Redlistede arter
1 følge Artsdatabanken er det registrert følgende rødlistede arter (se vedlegg 1):

Fugler
Området har rikelig fugleliv med fiere rødlistede arter. Varsler, som er angitt som nær truet, er registrert ved
Rungstadvatnet (funndato 2011). Både svarthalespove og myrrikse er sterkt truete arter og finnes i områder
rundt Rungstadvatnet.
De andre rødlistede fugleartene som er registrert i Asp-området er rosenfink (VU), myrhauk (VU), vipe (NT)
og stær (NT).
Amfibier
1 DNs Naturbase er det registrert leveområde for småsalamander sør for Rungstadvatnet (se vedlegg 2).
Småsalamander er en nær truet art.

Ka lanter moser o lav

Nord for Asp er trådragg registrert, en sårbar art av lav.
Blant rødlistede karplanter er klåved registrert i grøft ved riksvegen i Asp. Arten er nær truet.

19
 Plan ro ram E6 Selli —As

Pattedyr
Gaupe er det eneste pattedyret som er registrert i Artsdatabanken som sårbar i følge rødlisteklassifikasjonen.

Qyrstad

7) ond re •
130 Oksvoll
ugen 417
Myrvoll
17„,_
lunghalla Bruhirn

se
138 Svartberget Asphaugen
187
0 •:'-
(7%? 158 ....
stor-Asp4,-- Asp- is
-Asp__-'-''- a _,:-. Aspås 178
178 0 • haugen
201 • Mi2, N.rvi,
Fjellstad •
lo.r•
Niassaune. " ' •••
126 ' 192 211
' Mcen
Skcgstad 162 '
* 4 rnnd-..t.:,..h.,-,tn'st
.--,,natn- o
, 187 •
P ina,:,3,1 226
158
And -
Slottet _ 4rs 234

Rungstac•
152
steinen iL-
118 219

alekra 0
Sneve
•
195

Sele •
,

Austby
•,Kvarn
• ES'ia‘l
S- •
Figur 6-6 Kart over registrerte arter i Artsdatabanken
Dyreliv
Naturbase har ikke registreringer av vilttrekk i det aktuelle planområdet.

En høy næringsproduksjon i Rungstadvatnet fører til et rikt fugleliv i området.

Vassdrag
Rungstadvatnet har maksimalt 10m dybde, og et nedbørsfelt på ca. 5 km2. Skog og dyrkamark dominerer
området rundt, samt E6 som ligger mindre enn 50 meter vest for vatnet.

Rungstadvatnet er en eutrofe innsjø med et rikt planteliv og høyt innhold av oksygen i overflaten. Disse
forholdene er gunstige for mange arter, spesielt for vannfugl og fisk.
I følge opplysninger fra vann-nett.nve.no vurderes økologisk tilstand i innsjøen som dårlig. Hovedgrunnen til
dette er avrenning fra nærliggende landbruksområder.

Statens vegvesen har gjennomført undersøkelse av kjemiske forhold i Rungstadvatnet høsten 2005 i
forbindelse med prosjektet Kjemisk tilstand i vegnære innsjoer. Konsentrasjonsnivået av metaller ble vurdert
fra ubetydelig til moderat.

Økologisk tilstand til Selesbekken er svært dårlig på grunn av avrenning fra landbruk og forurensning fra
diffuse kilder.

20
 Plan to ram E6 Selli —As

Mulige konsekvenser
Avhengig av alternativ som velges, vil tiltaket få forskjellige konsekvenser for naturmiljø ved arealbeslag og
fragmentering av biotoper.

En del av veialternativene går gjennom myrområder, som er sårbare naturtyper med rikt biologisk mangfold.
Dette vil føre til arealtap og fragmentering av våtmarksområdet, og vil ha negative konsekvenser for arter
som er knyttet til denne naturtypen. Økt trafikk vil kunne gi økt forstyrrelse av fuglelivet.

Veien som skal gå utenom tunnelen vil gi økt barrierevirkning for vilt.

Krav til utredning

Eksisterende informasjon om naturforholdene må gjennomgås, og det må gjennomføres en supplerende
kartlegging av det biologiske mangfoldet i planområdet. Utredningen knyttet til naturmiljø/biologisk
mangfold må gi svar på i hvilken grad de ulike utbyggingsaltemativene får konsekvenser for viktige
viltområder, verdifulle naturtyper, truete vegetasjonstyper og truete eller sårbare (rødlistede) arter av planter
og dyr. Konsekvensene må også ses i sammenheng med annen eksisterende og planlagt arealbruk i området,
og vil være avhengig av hvilke avbøtende tiltak som blir iverksatt for å redusere barrierevirkningen av
tiltaket. Utredningen må gi svar på om laks- og sjøørretførende vassdrag blir berørt. Biologisk mangfold i
bekker som skal krysses med ny E6 bør avklares.

6.4.4 Naturressurser

Dagens situasjon
Det er et aktivt landbruk og noe dyrka mark i planområdet. Jordbruksarealet består hovedsakelig av
fulldyrket mark og noe beite. Husdyrhold med grovffirproduksjon og kornproduksjon er dominerende
driftsformer. Utover utmarksbeite er det små næringsmessige interesser knyttet til utmarksressurser som jakt
og fiske. Dette har mer preg av friluftsliv og rekreasjon.

Figur 6-7: Grus- og pukkressurser registrert i NGU Pukkdatabase

I planområdet finnes en pukkforekomst, som ligger på Lille-Asp. Forekomsten består av en moderat til sterkt
oppsprukket gråvakke (www.ngu.no). Norges geologiske undersøkelse vurderer pukkverket som lite viktig
på kommunalt nivå.

I følge den nasjonale grunnvannsdatabasen er ingen brønner eller grunnvannsressurser registrert i

planområdet.

Ingen av de foreslåtte vegaltemativene berører reinbeiteområder.

21
 Plan ro ram E6 Selli —As

Mulige konsekvenser
De ulike korridorene og trasealternativene vil i varierende grad medføre arealbeslag og noe fragmentering av
jordbruksarealer. Tiltaket vil berøre produktive skogsområder.
Tiltaket anses å ha ubetydelige konsekvenser for omfanget og utnyttelsen av kjente georessurser. Forekomt
av grunnvannsbrønner, og mulig innvirkning på disse, vil bli nærmere kartlagt i konsekvensutredningen.
Det anses ikke nødvendig å utrede konsekvenser for ressurser i innsjøen.
Konsekvensene for reindrift er meget begrensede i dette området og reindrift anses ikke å være et
utredningstema.

Krav til utredning

I dette prosjektet begrenses temaet naturressurser til å omfatte jord- og skogressurser, samt geo- og
vannressurser.
Konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag (jord- og skogressurser) og driftsforhold må utredes, og
arealtapene for de ulike alternativene må beregnes.
Når det gjelder geo- og vannressurser, så er konsekvensene av en utbygging så små at det ikke er behov for
nye, detaljerte utredninger. Disse temaene vil bli kort omtalt i konsekvensutredningen.

6.4.5 Nærmiljø og friluftsliv

Temaet nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og
tettstedsnære uteområder og friluftsområder. Områdenes betydning for helse, trivsel, sosialt liv og mulighet
for fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område, behandles under dette temaet.
Identitetsskapende områder eller elementer for beboere eller brukere skal også vurderes under dette temaet.

Dagens situasjon

Planområdet framstår som et område med dyrkamark, skog og vatn. I tillegg ligger det flere eneboliger og
gårdsbruk innenfor det aktuelle influensområdet. Det er tilrettelagte en fiskeplass ved Rungstadvatnet som er
tilgjengelig for bevegelseshemmede. Egge skytterlag har skytebane og klubbhus i området.

•.•

Figur 6-8: Tilrettelagt fiskeplass og gapahuk Figur 6-9: Egge skytterlags klubbhus og skytebane.

Mulige konsekvenser
Veganlegg med tunnelportaler/-påhugg kan bli synlige fra Rungstadvatnet og fra områder der folk bor og
ferdes. Ny veg på østsiden av vatnet vil dempe barrieren mellom bebyggelsen og Rungstadvatnet, og en
miljøtunnel vil øke muligheten for trygg og trivselskapende aktiviteter i boligbebyggelsen på Asphaugen.
Ny vege forbi Rungstadvatnet kan komme til å berøre adkomsten til den tilrettelagte fiskeplassen.
22
 Plan ro ram E6 Selli —As

Eksisterende skytebane vil bli berørt alternativ D.

Støy og luftforurensning for nærmiljø og friluftsliv som følge av ny veg vil også kunne være en konsekvens.

Krav til utredning

Influensområdet for tiltaket skal avgrenses og beskrives.
Områder som er viktige for boligmiljøer, nærmiljø og friluftsliv skal kartfestes og beskrives gjennom et
verdikart.
Det skal også gjøres en verdivurdering av hvilken betydning områdene har for beboere og brukere av
området.
Det skal innhentes data om eksisterende forhold fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner.
Omfang og konsekvenser tiltaket antas å medføre for boligmiljøer, nærmiljøet og friluftslivet i det berørte
området skal beskrives.

Støyberegninger for boligbebyggelsen som blir berørt skal gjennomføres iht T-1442.

6.5 Sammenstilling
Prissatte og ikke-prissatte tema skal sammenstilles i henhold til metodikk i Håndbok 140.

6.6 Andre konsekvenser

6.6.1 ROS-analyse

Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) for det
valgte alternativet. Den skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdi og sikkerhet med
hensyn til natur, miljø og samfunn. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og
konsekvensen dersom hendelsen inntrer som igjen gir risikonivå. Uakseptabel høy risiko vil medføre
vurdering av avbøtende tiltak som må identifiseres og vurderes.
Det skal utføres en egen risikoanalyse av tunnel av eget uavhengig foretak.

6.6.2 Tekniske forhold

Geologi/geoteknikk
Kvikkleire: Det er ikke vist områder med skredrisiko på skrednett sine kart.
Steinsprang: Det er vist områder med fare for steinsprang i skrednett sine kart.
Det er utført noen grunnundersøkelser i planområdet. Disse må imidlertid suppleres slik at de blir
tilstrekkelig for vurdering av gjennomførbarhet av tunneler og vegtraser samt grunnlag for
kostnadsberegning på dette plannivået.

Når det gjelder geologi så skal det gjøres en vurdering av påhuggsområder og fjellkvalitet i forbindelse med
tunneltrasèer. Større fiellskjæring skal også gis en geologisk vurdering.
Det vil bli utarbeidet egne geologiske og geotekniske rapporter.

Konstruksjoner
Det skal utarbeides et skisseprosjekt for aktuelle bruer, tunnelportaler og miljøtunnel. Skisseprosjektet skal
utarbeides på et overordnet nivå, men være tilstrekkelig for å belyse aktuelle brutyper, og være grunnlag å
vurdere gjennomføring/løsbarhet og være grunnlag for kostnadsoverslag.

23
 Plan ro ram E6 Selli —As

6.6.3 Deponiområder

Mulige deponiområder inngår som en del av utredningen og analysen dersom det fra kommunenes side er
mulig å finne slike områder allerede på dette plannivået.

6.6.4 Anleggsperioden

Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som
anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. I tillegg skal det for hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives
konsekvenser og ulemper i anleggsfasen.

6.6.5 Regionalog lokal utvikling

Temaet handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedriner eller endrete forutsetninger for å

utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Konsekvenser for
lokal utvikling som ikke fanges opp av den samfunnsøkonomiske analysen er beskrevet under lokale forhold.
Drøftingen vil ikke kunne gi eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter og hva som kan bli
sannsynlig utvikling som følge av tiltaket.
Det er aktuelt å vurdere hvordan tiltaket berører følgende forhold:

• Private og offentlige bedrifters transport- og markedsmuligheter

• Virkninger for Asphaugen og Rungstadvatnet som boområde

• Samfunnsmessige virkninger av at "NTP"-alternativet beskjærer området G I satt av til

næringsområde i gjeldende kommunedelplan.

7. Anbefaling
Statens vegvesen vil, med grunnlag i de utredninger som blir gjennomført i arbeidet med
kommunedelplanen, gi en begrunnet anbefaling for valg av alternativ for E6 på strekningen Selli —Asp.

24
 Plan ro ram E6 Selli —As

Vedlegg

7.1.1 Vedleggl

Tabell 1 Oversikt over arter som er registrert i artsdatabanken.no

25
 Plan ro ram E6 Selli —As

44 Duetrost LC Asp 2009

45 Rødvingetrost LC Asp 2009
46 Linerle LC Asp 2010
47 Dvergfalk LC Asp 2008
48 Heipiplerke LC Asp 2009
49 Tårnfalk LC Asp 2009
Sopp
I Melampsoridium betulinum (sopp) LC Steinkjer k.: nord for Nordbakk ved E6, i 2003
bekkekant
2 Melampsoridium hiratsukanum NE Steinkjer k.: nord for Nordbakk ved E6, i 2003
(sopp) bekkekant
3 Pucciniastrum epilobii (sopp) LC Steinkjer k.: nord for Nordbakk ved E6, i 2003
bekkekant
4 Pucciniastrum areolatum LC Steinkjer k.: nord for nordbakk ved E6, i bekkekant 2003
Pattedyr
1 Gaupe VU ved E6 300m sør for Rungstadvatnet 2008
2 Grevling LC E6 ves Sneve 2008
Amfibier
1 Småsalamander NT
2 Padde LC Rungstadvatnet 1985
Planter
1 Hagelupin HR Rungstadvatnet 2008
2 Strengstarr LC Rungstadvatnet 1934
3 Engmarihånd LC Asp på rikmyr 1970
4 Klåved NT Asp —ved riksvegen - grøft 1970
Lav og moser
1 Trådragg VU Nord for Asp, Bruheim 1993
2 Skrukkelav LC Bruheim 1938
3 Pæremokkmose LC N4yrved Asp 1970
4 Blankmøkkmose LC Myr ved Asp 1970
* EN —sterkt truet
VU - sårbar
NT —nær truet
NE —ikke rødlistevurdert
HR —høy risiko
LC - livskraftig

26
 Plan ro ramE6 Selli—As

7.1.2 Vedlegg2

0~1.1 for natudonrallneg 2011

Lokalt viktigenaturtyperog artsforekomst,DNs Naturbase

27
 Plan ro ram E6 Selli—As

7.1.3 Vedlegg 3

Losmasse flate -
beste

Tynn morene
Asph`augen Tykk morene
/ Randmorene
Breelvavsetning
Bresjø-,/
innsjøavsetning
Hav- og
fjordavsetning,
strandavsetning, tynt
dekke
Hav- og
fjordavsetning, tykt
dekke
Marin strandavsetning
Elveavsetning
Vindavsetning
Forvitringsmateriale
Skredmateriale
Steinbreavsetning
Torv og myr
uiIitadatrIt Tynt humus-/
torvdekke
Fyllmasse
Bart fjell, stedvis
tynt løsmassedekke

And-

Løsmassetyperrundt Rungstadvatnet

28
Statens vegvesen

Region midt
Fylkeshuset
6404 Molde
74 12 26 11
marit.danielsen@vegvesen.no