Frustrasjon p P-grensen

2011 | Uke 23 | Nummer 3 | 2. rgang | Lssalg NOK 39,-

Laaang gjreliste
Beboerparkeringen har frt til stor frustrasjon for bde nringsdrivende og beboere p feil side av grensen. Ellen Frankrig-Johansen (tv) og Nils Houge fortviler. Side 6-7 Byrdslederen har laget seg en meget lang gjreliste med tiltak for gjre det lettere for nringslivet i Oslo. Side 8-11

Blar opp 61,5 mill. for hovedkontoret

Herre i eget hus!

Administrerende direktr Peter Batta i Huseiernes Landsforbundinvolvert er fornyd med kjpet av hovedkontoret i sentrum.

M flytte ut av byen etter 100 rs drift

Baker Hansen er frustrert over nringspolitikken i Oslo: Side 8 og 9

Huseiernes Landsforbund, med administrerende direktr Peter Batta i spissen, blir huseier for frste gang. Foreningen har kjpt bygrden i Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5 millioner kroner. Les mer p side 4 og 5!

PR-seksjon

Nye trender for torsk og klokker!

Side 12,13,14,15

Kontakt redaksjonen: redaksjonen@oslobusinessmemo.no

FrstogfremstOslo
Oslo en nringspolitisk taper

Bli abonnent: www.oslobusinessmemo.no

Kontakt salg og marked: annonse@oslobusinessmemo.no

slo kommune har laget en ny nringspolitisk handlingsplan, men har den egentlig noen verdi? Oslo kommer alltid tapende ut av kampen om statlige kroner til utvikling av nringslivet. Av en bevilgning til landets fylkeskommuner p 1,48 milliarder kroner, ble Oslo avspist med skarve ni millioner kroner. Dette skjer selv om verdiskapingen er hyere i Oslo enn i andre deler av landet, og det er her det er flest nyetableringer.

P
Nytt i "Rue de Briskeby"
BRISKEBY: En delikatesseforretning ble pnet p Briskeby rett fr pinse. Grnderne yvind Nrdal og Conrad Lyngtveit-Petersson satser p butikk nummer to etter fire gode r med sin frste etablering, Fromagerie i Valyriegaten p Majorstua. - Vi pnet i gr, og det har

Grnder og daglig leder yvind Nrdal i Flaneur Food rakk pne sin brennferske franske matbutikk i Briskebyveien fr pinse. Foto: Bruk No2

roblemet er at det er fullstendig politisk ukorrekt si det hyt. Landets politikere er mest opptatt av bygge opp nringslivet i distriktene. Derfor er fortsatt virkemiddelapparatet en del av distriktspolitikken i Norge. Fr jul ifjor fjernet regjeringen inkubatorstipendene for Oslo. Samtidig er skornfondene s godt som tomme. Etablerersttten til grndere og entreprenrer i Oslo er borte etter at regjeringen har tatt bort det meste av det landsdekkende etablererstipendet. Har du adresse i Oslo kan du bare glemme Innovasjon Norge.

vrt en jevn strm av kunder, sier yvind Nrdal. Med seg i butikken har han Tord Nylenna og Helga Minss. Responsen fra nabolaget er god, melder Nrdal. Sjekk flere bilder p: facebook.com/oslobusinessmemo

orskningsparken har fostret rundt 300 bedrifter, og oppgir selv at cirka 2000 arbeidsplasser og verdier p cirka 1,9 milliarder kroner er skapt av disse bedriftene. I dag er det rundt 140 bedrifter som holder til i parken, og bransjer som bioteknologi, it og miljforskning er sterkt representert. Likevel har inkubatorbedriftene mindre tilgang p startkapital n enn de har hatt siden ordningen ble startet for ti r siden.

D D E

et er hyst tvilsomt om den nye nringspoltiske handlingsplanen vil endre noe srlig p disse grunnleggende problemene. Ett av virkemidlene i Oslo er Oslo Teknopol, eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og som jobber med regional nringsutvikling og profilerer Osloregionen. Oslo Teknopol har vrt gjennom en kraftig brudulje hvor sterke rster tok til orde for legge ned organisasjonen. Det skjer ikke, og Oslo Teknopol viderefres som et interkommunalt selskap. et er bra, fordi Oslo trenger en sterk organisasjon som br overta mye av ansvaret som i dag ligger hos nringsbyrkratene i kommunen og Innovasjon Norge. Oslo Teknopol har blant annet vrt med p drive frem MareLife, som er nettverk for forskningsmiljer og bedrifter innen biomarin sektor, mot byrkratenes vilje. n annen sak er om det br ryddes litt i portefljen til Oslo Teknopol, som blant annet driver samarbeidsnettverket Oslo Bio. Kanskje kunne Oslo Bio vrt bedre drevet av Forskningsparken, som ligger midt i det som med rette kan kalles Oslo Life Science Valley. Forskningsparken har flere fortrinn, men det viktigste: Den srger for at det faktisk blir bedrifter ut av forskningen.
Avisen er trykket etter strenge miljmessige krav og kan bruke det offisielle miljmerket Svanen.

Oslo Business Memos fotograf Gorm K. Gaare har i vr vrt representert p utstillilngen Miss Landmine ved Annenberg Space for Photography i LA. - Bildet er fra en av de frste foto sesjoner i Angola og et av mine personlige favoritter fra Miss Landmine-serien. Jeg synes styrken i bildet ligger i blikket til kvinnene. De poserer i bikini og badedrakt tross sine fysiske skader. Den stoltheten jeg leser i ansiktene deres utfordrer vr oppfatning av landmineoverlevende som offer, sier Gaare. www.annenbergspaceforphotography.com

Ansvarlig redaktr: Magne Otterdal | Adresse: Hjalmar Brantingsvei 8 | 0508 Oslo | Telefon 0047 468 44 123 | Epost: post@oslobusinessmemo.no Utgiver: Oslo Business Memo AS - Publiserer fritt og uavhengig om konomi og nringsliv i Osloregionen. Copyright2010 Oslo Business Memo

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

www.oslobusinessmemo.no 3

ystyret i Oslo vedtok 23. mars 2011 en strategi der det pnes for utstrakt bruk av OPS. Etter det vi er kjent med skal Oslo kommune i perioden 2011-2014 investere for 26 mrd; mesteparten i bygg og anlegg. Mye av dette vil kunne gi inntekter til private aktrer i og langt utover byggeperioden. Deler av disse investeringene vil kunne skje gjennom OPS. Allerede i r kan to nye OPS-skoler bli lyst ut p anbud.

Muligheterogsnubletrdermed OPS
I
Advokatfullmektig Nina Lea Gjerde (tv) og managing partner Thomas Nordby i advokatfirmaet Arntzen de Besche.
bevisst forhold til hvilken kategori prosjektet hrer innunder. Er for eksempel hovedformlet med kontrakten drift som tjeneste eller er det oppfring som en bygg- og anleggskontrakt? Dette fr betydning for hvilke regler du m flge. Et annet sted det er fort gjort tr feil er leie av eksisterende bygninger eller annen fast eiendom. Dette er unntatt fra FOA, men det gr en grense som man fort kan overskride dersom man ikke passer p. For eksempel vil en avtale om leie i bygg som skal oppfres og tilpasses oppdragsgivers behov med sikte p et senere eierskifte, ikke lenger vre en leieavtale men en kamuflert bygge- og anleggsanskaffelse. Da er man tilbake i FOA og m flge prosedyrene der for unng havne i domstolene eller Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Et tredje forhold man m vre oppmerksom p, er at anskaffelsesregelverket setter begrensninger nr det gjelder i hvor stor grad man kan foreta forhandlinger i anskaffelsesprosessen.

Kronikk

Offentlig-privat samarbeid OPS gir muligheter og snubletrder, skriver managing partner Thomas Nordby og advokatfullmektig Nina Lea Gjerde i Arntzen de Besche. P tre r skal Oslo invester 26 milliarder kroner.

ed offentlig-privat samarbeid (OPS) siktes det til ulike modeller av forpliktende partnerskap mellom nringslivet og det offentlige, noe som internasjonalt blir kalt Public Private Partnership (PPP). Som eksempler p slikt samarbeid kan nevnes bygging av en ny skole eller en veistrekning, avtale om renhold av sykehus, eller at det offentlige og det private samarbeider i et felles eid selskap. Spr du om OPS er nyttig eller bare en uting, vil svaret gjerne avhenge av den politiske fargen til den du spr, noe bde Adecco-debatten og voteringen over OPS-strategien i Oslo bystyre 23. mars 2011 er gode eksempler p.

olitikk satt til side: Hovedformlet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting for hver offentlig forvaltet krone. OPS er basert p prinsippet om at den part som anses best skikket til kunne hndtere de forskjellige risikoelementene i prosjektet, er den som tildeles denne. Typisk vil risiko som flge av offentlig myndighetsutvelse (for eksempel at det kommer nye lover og forskrifter man m flge) plasseres hos det offentlige, mens risiko knyttet til prosjektering, bygging, tekniske lsninger, drift og vedlikehold vre plassert hos den private part. Risiko for inflasjon og annet uforutsett (force majeure) vil som hovedregel vre delt mellom partene.

nternasjonalt, srlig i England, har man i en rrekke og i stor utstrekning benyttet OPS. Basert p erfaringer fra England synes OPS gi mer kostnadseffektive tjenester sammenlignet med den tradisjonelle mte anskaffe og drive tjenester p. Samtidig som OPS gir gode muligheter for fortjeneste bde for det private og det offentlige, er det viktig vre klar over de juridiske snubletrdene som ligger rundt denne formen for samarbeid. Disse snubletrdene finner vi i anskaffelsesregelverket og i regelverket om offentlig sttte.

typisk vre tilfellet dersom det offentlige betaler mer for tjenesten eller ytelsen enn det den faktisk er verdt. Hvis anbuds- og/ eller tjenestekonsesjonsreglene er fulgt, vil man normalt unng dette problemet. rsaken til det er at prising basert p anbud presumeres vre i trd med markedspris, og at det derfor ikke foreligger sttte. Det kan ogs nevnes at et samarbeid mellom private og det offentlige der man sker skape nye innovasjoner og markeder som ikke lar seg danne i en ordinr, kommersiell kontekst kan innebre ulovlig sttte, for eksempel dersom det foretas teknologioverfring til den private part uten noen tilsvarende motytelse. Det kan hevdes at det snarere er for den type samarbeidsprosjekter at sttteproblematikken kommer p spissen, da man der ikke fr samme drahjelp av anbuds- og tjenestekonsesjonsretten som for de tradisjonelle OPS-omrdene.

et finnes ingen srregulering av OPS-prosjekter i norsk lovgivning. I EU har sprsmlet om regulering av OPS vrt diskutert, men forelpig er det heller ikke i EU utarbeidet noen srregulering av denne samarbeidsformen. P samme mte som ordinre anskaffelser reguleres derfor OPS av lov om offentlige anskaffelser (LOA), forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), eventuelt forsyningsforskriften. Det er viktig merke seg at OPS ofte bestr av sammensatte ytelser. FOA oppstiller ulike regler for ulike ytelser, og man m derfor ha et

ilbake til bygg- og anlegg og vedtaket fra Oslo bystyre av 23. mars 2011: Vil man delta i et OPS-prosjekt innen bygg- og anlegg vil det trygge og naturlige utgangspunktet vre gjre dette i trd med regelverket for offentlige anskaffelser, da det legges til grunn at en fremgangsmte i samsvar med anbudsregelverket vil ekskludere senere statssttterettslige problemstillinger. Dersom du legger opp til en god juridisk risikohndtering (compliance) vil du unng snubletrdene, og f muligheten til vre med p den verdiskapningen som OPS-prosjektet er med p gi.

t srskilt problem er hvis det foreligger overfring av sttte fra det offentlige i en eller annen form. Dette vil

Nina Lea Gjerde er advokatfullmektig i Arntzen de Besche. Thomas Nordby er managing partner i Arntzen de Besche.

Blirhuseierforf
4 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

Huseiernes Landsforbund blir huseier for frste gang. Foreningen har kjpt bygrden i Fred. Olsens gate 5 sentralt i Oslo for 61,5 millioner kroner.
Huseiernes Landsforbund, med Peter Batta i spissen, har leid kontorer i grden i omlag 20 r. Fra 1. juli overtar foreningen aksjeselskapet som eier grden; Fred Olsens gate 5 AS. Selger er Bragernes Invest AS, som er et familieaksjeselskap som ledes av Christen Wikborg.
61,5 millioner

- Vi betaler 61,5 millioner kroner for aksjene i selskapet, og overtar det 1. juli gjeldfritt, sier administrerende direktr Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Fred. Olsensgate 5 er den eneste eiendommen i selskapet, og ble kjpt av Bragernes Invest i 1998 for 26 millioner kroner. Huseiernes Landsforbund leier 4,5 etasjer av totalt syv etasjer, mens resten disponeres av andre leietakere. - Hvorfor kjper dere grden? - Vi har vrt her i 20 r og liker oss godt her. Bygget er innredet slik vi nsker det, det er fleksibelt og godt og alt er

Huseierne Fakta
Huseiernes Landsforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for eiere av hus, leiligheter, sameier, borettslag og grdeiere, med 170 000 medlemmer. Organisasjonen har 24 distriktsavdelinger, i hvert distrikt har forbundet en leder som er ansvarlig for at medlemmenes interesser blir ivaretatt. Flere steder er det stiftet lokalforeninger. Huseiernes Landsforbund ivaretar huseiernes lokale og rikspolitiske bolig- og eiendomsinteresser, og yter juridisk, teknisk og konomisk rdgivning til medlemmene. Forbundet tilbyr ogs rabattavtaler p en rekke ulike produkter og tjenester. Sekretariatet p 30 rsverk ledes av administrerende direktr Peter Batta. Kilde: Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsens gate 5 er blitt Huseiernes for 61,5 millioner kroner. tilrettelagt for oss. Beliggen- vesteringer i ulike aksje- og obheten er svrt sentral, og vi ligasjonsfond bokfrt til i unmener det prismessig er gode derkant av 20 millioner kroner. utviklingsmuligheter nr I tillegg har foreningen en leiutviklingen av Bjrvika er lighet i Spania. Fratrukket gjennomfrt. Vi tror dette skal driftsgjeld og kortsiktig gjeld gi en god avkastning p 15-20 har foreningen dermed en bokfrt egenkapital p i underkant rs sikt. - Men det var ikke lett f av 43 millioner kroner. kjpt grden, sier Batta. Bygget har iflge Batta ikke vrt lagt Eget selskap ut i markedet og det var heller - Vi har nok penger p bok til ikke andre bydere involvert. betale dette, 96 prosent av - Det har vrt ulike takst- kontingenten for 2011 er almenn og konsulentfirmaer inne lerede betalt inn, sier Batta. og vurdert bygget, eiendomHuseiernes Landsforbund savdelingen i DnB Nor har ogs Oslo og Akershus har sitt eget vrt involvert, s vi fler oss regnskap som viser et rsressvrt trygge p dette kjpet. Vi ultat p i underkant av n milhar holdt p med dette i to r!, lion kroner og en bokfrt sier han. egenkapital p 10,7 millioner kroner. Batta vurderer opprette Spleiselag Kjpet fordeles mellom Husei- Fred. Olsensgate 5 som et eget ernes Landsforbund som holdingsselskap. - Det er en anbefaling fra betaler 51,5 millioner og Huseiernes Landsforbund Oslo og vre rdgivere, som mener det Akershus som tar de siste ti skattemessig er gunstig om vi belner kjpet med 10 til 20 millionene. - skaffe pengene er ikke noe millioner kroner, sier han. problem, iflge Batta. Huseiernes Landsforbund har iflge regnskapet for 2010 driftsinntekter p 69 millioner kroner, hvor kontingenter fra Huseier for frste gang. Adlokale foreninger utgjr vel 65 ministrerende direktr Peter millioner kroner. rsresultatet endte p 4,7 millioner kroner. Batta og Huseiernes Landsforbund gr inn i nringseienForeningen har eiendeler bokdom og kjper bygget der frt til 52 millioner kroner. forbundet har vrt leietaker i Bankinnskudd og kontanter 20 r. Foto: Huseiernes utgjr 23,5 millioner, i tillegg Landsforbund har foreningen finansielle in-

frste gang
Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

www.oslobusinessmemo.no 5

Svein Rune Wisnes satser med Sjakk Matt-konseptet i de gamle Gabler-lokalene ved Tinghuset.

Caf Sjakk Matt ved Tinghuset

Det ligger an til en ny Cafe Sjakk Matt ved Tinghuset. Svein Rune Wisnes har registrert nytt selskap med adresse CJ Hambros plass 2A, hvor den konkursrammede Restaurant Gabler holdt hus.

CJ HAMBROS PLASS: Selskapet Sjakk Matt Tinghuset AS er registrert i foretaksregisteret med Cafe Sjakk Matt-sjef Svein Rune Wisnes som styreleder og daglig leder, og med Frank Herman Schnhardt som styremedlem. Lokalene p CJ Hambros plass 2A har ventet p ny aktivitet etter at Restaurant Gabler gikk konkurs for ganske nyaktig et halvt r siden, rett fr jul midt i julebordsesongen.
Jappefaktor

- Som den frste Caf i Oslo uten K, ble dette fort et av de hippeste utestedene i byen. Jappefaktoren var hy, heter det p restaurantens nettside. Kafeen har holdt til i samme lokaler i Haakon VIIs gate 5 siden starten i 1983, og den eies av Svein Rune Wisnes og Randi Sivertsen Wisnes. Selskapet har omsatt for syv-tte millioner kroner rlig de siste fem rene med drifsresultater p mellom en halv og en million kroner. I 2009 gikk driften en halv million i minus etter oppussing. 2010-tallene foreligger ikke.
Advokatmat

Nyetableringen ved Tinghuset blir frste nye etablering i tillegg til stedet i Haakon VIIs gate. Norwegian Property eier lokalene ved Tinghuset. P dagtid var stedet hyppig frekventert av advokater og andre lunsjgjester som jobber ved tinghuset.

Frustrasjon overp
6 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

Nils Houge som bde bor og er nringsdrivende i Ullevlsveien reagerer p ordningen med beboerparkering. - Grensen for beboerparkering har gitt en vanvittig konsekvens for de som har adresse p feil side av grensen, sier Houge.
Av Magne Otterdal

Prveordningen med beboerparkering i tre soner i hovedstaden har gitt positiv respons fra de som har beboerkort til sine biler. Men for beboere utenfor grensen til parkeringssonene, og for nringsdrivende, har ordningen skapt betydelig frustrasjon.
Diskriminering

I Ullevlsveien ved Adamsstuen er det nrmest gazatilstander med tanke p at prveordningen skal vedvare inntil beboerparkeringen blir innfrt for hele bydelen. - Dette er vanvittig, sier Nils Houge. Han har engasjert seg i diskusjonen om beboerparkeringen fr hringsfristen den 17. juni. Iflge Houge har grensen for beboerparkering skapt en uholdbar forskjellsbehandling mellom de som har registrert bostedsadresse innenfor parkeringssonen p den ene siden og p den andre siden nringsdrivende samt de som har bosted inntil parkeringssonen. Houge samler n sttte i nabolaget for f en lsning for de mange hundre beboerne som han mener blir diskriminert ved at prveordningen vedvarer p ubestemt tid. - Jeg er for beboerparkering, men slik dette fungerer er det Ellen Frankrig-Johansen (tv) og Nils Houge er frustrert over grenseproblemene som beboerparkeringen har diskriminering, sier Houge. Robert Hedin som driver Cafe Sjel Vest p hjrnet av Ulle- kort n, men skal flytte til srsi- Jeg tror rekorden er 40 mi- med beboerparkeringen. En velsveien 81 merker ogs par- den av Ullevlsveien og regner nutter desperat kjring i om- underskelse som Trafikketaten keringsproblemet bde som med miste parkeringskortet. rdet her p jakt etter en plass har gjennomfrt viser at over nringsdrivende som beboer Nr det er sene flyvninger midt p natten. Hvordan det halvparten av de nringsdriuten parkeringskort. hender det at hun kommer fra blir nr jeg flytter ut av sonen vende prveomrdene er misjobb langt natt, og da kan det til andre siden av gaten tr jeg fornyd. Jakter p p-plass bli opp i halvtimen p jakt etter ikke tenke p, sier Frankrig-JoEllen Frankrig-Johansen, fly- en plass - selv med parke- hansen. Vestlige bydeler frst vertinne i Norwegian, har ak- ringskort. Ofte ender det med Bedrifter med transportbe- - Prveordningen med beboerkurat parkert bilden. Hun har ta sjansen p parkeringsbot. hov er de som er minst fornyd parkering er besluttet gjelde

parkeringsgrense
Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

www.oslobusinessmemo.no 7

r frt med seg. Ogs kafevert Robert Hedin (bildet verst til hyre) merker konsekvensene p kroppen. Alle fotos: Bruk No2
inntil videre, sier prosjektleder Hanna Elgvin i Trafikketaten. Iflge Elgvin vil grenseproblematikken som enkelte beboere opplever knyttet til prveordningen bli betydelig redusert nr den permanente ordningen med beboerparkering er p plass. Det er den enkelte bydel som beslutter om og hvor beboerparkering skalgjeldeinnenfor sin bydel. Beslutningen om permanent beboerparkering er tenkt gjelde hele omrdet mellom Ring 1 og Ring 2, og den blir innfrt gradvis bydel for bydel. Grenseproblematikken blir i den fasen forskjvet til bydelsgrensene. - Her legges det opp til et samarbeid mellom bydelene, sier Elgvin. Trafikketeaten planlegger starte med permanent beboerparkering i de vestlige bydelene, med Frogner frst. - Det er denne delen av byen som har mest fremmedparkering. Beboerparkeringen i prveomrdet i bydel Frogner har gitt en reduksjon i fremmedparkering fra 38 til 12 prosent, sier Elgvin. Hun sier beboerparkeringen er et spennende prosjekt som vil bidra til gjre det lettere for folk bo og bruke indre by. - Det gir ogs en miljgevinst ved redusert fremmedparkering, seir Hanna Elgvin.

8 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

Tvinges utav Oslo etter 100 r

Siden 1913 har Baker Hansen kjrt ut ferske bakervarer fra lokalene i Bogstadveien. N kan bedriften bli ndt til flytte produsjonen ut av sentrum.
-Det er mange spennende tomter i sentrum, men de blir i stor grad regulert til boliger og kontorer. Det virker rett og slett ikke som om politikerne er interessert i at bedrifter som oss skal kunne fortsette virksomheten i sentrum. Det sier Morten Hals som eier Baker Hansen.
M flytte

Lokalene p Majorstuen er i ferd med bli for trange, og Hals regner med mtte flytte virksomheten i lpet av de nrmeste fem rene. -Vi driver en litt atypisk virksomhet. Bakervarer er ferskvarer og vi har mange daglige utkjringer til samtlige av vre bakeriutsalg. Det gjr at det er svrt praktisk for oss ha en sentral beliggenhet, sier Hals. Han sier videre at de har vrt i kontakt og hatt besk av flere av Oslos lokalpolitikere. -Alle har vrt imponert over det vi driver med, og synes det er moro at vi holder til midt i byen. Men nr det gjelder diskusjonen om hvor vanskelig det er skaffe en sentral beliggenhet for en bedrift som oss, blir det de svarer som festtaler regne. Det skjer ingenting, sier Hals.
Bybedrifter trengs

Leggerikke forbedriftene
Eieren av Baker Hansen, Morten Hals, m flytte produksjonen ut av Majorstuen og byen etter snart 100 rs
det, men at samfunnet etterhvert er blitt s komplisert at de mange lovene og reglene gjr det vanskelig f etablert noe som helst. -Alle skal mene noe, sier Hals. Han hadde p et tidspunkt en interessant tomt i Brum i kikkerten, men mtte droppe prosjektet da det dukket opp en reguleringsplan for den nye Drammensveien rett i nrheten av tomten. -Jeg synes det er noe sjarmerende og koselig med ha hndverksbedrifter i byene og at det er synd at det stort sett bare tenkes p kontorer og lei-

Han mener ogs at bybedrifter beriker selve bybil-

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

www.oslobusinessmemo.no 9

Hndtverk er ogs kunnskapsbasert!

e til rette e i byen

drift. Han fler ikke at politikerne er interessert i virksomheten.

ligheter. P den mten blir mye et parkering forbudtskilt utenav sjarmen borte, sier Hals. for lokalene, sier Hals. -Innfringen av bomringer og beboerparkeringer gjr det heller ikke lettere drive i byen. Det eneste vi har ftt til er

Den nringspolitiske handlingsplanen har skapt kraftige reaksjoner blant hndtverk- og industribedriftene i Oslo. De fler seg utdefinert som kunnskapsbedrifter av oslos politikere. Det er Oslo Hndtverk- og in- gi Oslos dustriforening (OHIF) som nrings- Handlingshar avgitt den skarpeste hdrivende ringsuttalelsen og gir i den gode planen byrdet en kraftsalve .OHIF rammepeker p at byrdsavdelingen betingelser og videreutvikle fortsatt er glad i sette Oslo som en nyskapende og bransjene i bokser. brekraftig region. Foreningen viser til hvorKomiteen viser til flere indan den kunnskapsbasert tje- nspill om at det er vanskelig nesteyting er definert i finne egnede lokaler til ulihandlingsplanen: Bank og for- ke typer nringer i Oslo, og sikring, teknisk og vitenmener at det er viktig at skaplig tjenesteyting, kommunen har en strategi omsetning og drift av eienfor sikre arealer til ndom og teko. ringsvirksomhet i Oslo. Et Kunnskapsbaserte nrineksempel er Baker Hansen. ger er definert som tele og ikt, forlag, film og media og Konsensus grafisk industri. Finanskomiteen mener at staten m bidra mer for n Hndtverk er kunnskap mlet om gjre OsloregioOHIF mener definisjonen nen til et attraktivt satssom er gjort av Telemarksningsomrde for utenlandske forskning p inndelingen av virksomheter. Medlemmene kunnskapsbasert nring og fra Arbeiderpartiet og SV ettjenesteyting blir for snever terlyser samtidig hvilke tiltak og gammeldags. - Strengt tatt br vel all n- kommunen skal gjre for ringsbasert virksomhet base- tiltrekke seg utenlandske bedrifter og investeringer. res p kunnskap. Men vi vil Ikke uventet er det ogs gjerne peke p at hndtverksfag i stor grad er vel s mye ba- politisk uenighet om bruken av offentlig-privat samarbeid sert p kunnskap som nringene i definisjonen. At (OPS). Flertaller ser frem til en gullsmed i tillegg til sven- kt bruk av OPS i kommunen, mens Ap og SV mener nebrev er utdannet gemmodet ikke er riktig at OPS log og/eller har tilleggsutdanning innenfor de- sikrer en bedre utnyttelse av sign og en mbelsnekker som offentlige midler. Finanskomiteen sttter restaurerer antikke mbler har tilleggsutdanning innen- byrets forslag om legge til for kunsthistorie er ikke uvan- rette for flere cruiseanlp og nsker at Oslo skal vre en lig, skriver Kristin Brandt, arrangr av strre intersom er komunikasjonssjef i Oslo Hndtverk- og industri- nasjonale kongresser og idrettsarrangementer. Det forening. br ogs vurderes om kommunen skal tilrettelegge for Vanskelig for bedrifter Handlingsplanen er n sendt et privatdrevet kongressentil bystyret etter behandling i ter av internasjonal strrelse i Oslo, mener komiteen. finanskomiteen. Det har vrt Finanskomiteen er ogs gjennomfrt en skriftlig hfornyd med kommunens ringsrunde hvor blant andre initiativ overfor statlige NHO og LO i Oslo har kommyndigheter om fordele en met med innspill. I tillegg har strre andel av statlige virkebystyrekomiteene behandlet midler til de strre byene, noe som vil stimulere til planen; Byutviklingskomiteen og Samferdsels- og mil- vekst og nyetableringer. I sum har den politiske bejkomiteen, uten at det har handlingen vrt preget av kommet vesentlige politiske innvendinger mot innholdet. konsensus, med kun mindre justeringer av handlingsplaFinanskomiteen sier seg tilfreds med byrdets ml om nen.

BLA OM!

Sjekk ut Rslands gjreliste, d

Byrdsleder Stian Berger Rsland og nringsbyrd ystein Sjtveit har satt opp en tiltaksliste for nringspolitikken som savner sidestykke. Ikke nok med mange konkrete punkter, men brorparten av de 82 tiltakene p gjrelisten har frist i 2011. Det blir en travel hst.

10 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

det meste med frist 2011

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

www.oslobusinessmemo.no 11

Handlingsplanen

PR-seksjon

PRESSEMELDING: Norske fiskeelskere

STRM-torsken vokser videre!

fortsetter tmme disken i landets store dagligvarebutikker for fersk torskeloin fra Saltstraumen. N kes den hjemlige distribusjonen av STRM. I lpet av sommeren testlanseres den helnorske torskens indrefilet i Sverige og Sveits.

Kvaliteten er like god, og strrelsen p de to filetene i pakken er tilpasset norske forbrukere. Det nye produktet gir markant bedre utnyttelsesgrad p fisken, og ker marginene hos Codfarmers, sier Dahl.

-Vi har foresprsler fra andre norske matvarekjeder, som nsker STRM i sitt sortiment. I -Ettersprsel og salg har vrt over all forventning lpet av de tre neste mnedene testlanserer vi siden lanseringen i november i fjor. I dag selges torsken i Sverige og Sveits. Her har kjedene og STRM i 232 dagligvarebutikker og forbrukerne gode erfaringer med fersk laks fra supermarkeder i Meny-Ultra. Ukentlig opplever Salma, og store forventninger til STRM, som kunder dessverre komme til tomme fiskedisker i virkelig er i ferd med befeste seg som det nye enkelte butikker. N tar vi grep som sikrer at navnet p fersk torsk, sier Dahl. nordmenn skal f enda bedre tilgang til dagfersk torskeloin fra Saltstraumen, sier administrerende -Kresne forbrukere direktr Harald Dahl i det norske havbrukselskapet Codfarmers. STRM-torsken er alet opp ved Codfarmers produksjonsanlegg i Saltstraumen utenfor Bod. -Utsolgte produkter er et luksusproblem for oss Torsken er filetert og pakket maksimum fire timer som produserer og selger, men leit for kunder som etter at fisken svmte i sjen, og p plass i nsker dagfersk skinn- og benfri torskeloin p ferskvaredisken i butikkene under ett dgn etter middagsbordet. For mte kt kundetilgang, har vi at den gjorde sine siste sprell. blant annet trappet opp produksjonen og optimalisert bestillingsrutinene, sier han. -Norske forbrukere blir stadig mer kresne nr det gjelder ferske matvareprodukter. De nsker et Avtale med ICA enkelt, superferskt fiskeprodukt som leverer samme kvalitet og opplevelse hver gang man kjper det, En fersk avtale med ICA-kjeden gjr STRM sier Harald Dahl. tilgjengelig i nye 38 butikker allerede fra neste uke. Dessuten lanseres et helt nytt privat labelprodukt Fiskemannens torskefilet i samarbeid med Norgesgruppen.

Nytt torskeprodukt i butikkene

-Fiskemannens torskefilet er enkelt forklart ytrefileten fra den samme, ferske torsken som vi skjrer STRM-loinen fra. Dette produktet lanseres n i store deler av KIWI- og Spar-kjeden.

Administrerende direktr Harald Dahl i Codfarmers opplever sterkt kende ettersprsel etter STRM, fersk torskeloin fra Saltstraumen. Her sammen med kjendiskokk og tidligere verdensmester Terje Ness, som ukentlig serverer flere hundre kilo STRM-torsk til sultne kunder i restauranten Oro i Oslo.

PR-seksjon

PR-seksjon

rets mest eksklusive klokketrender

* Rolex Explorer II. Kommer i ny utgave med mer utstyr. 42mm stl. Sort eller hvit tallskive. * Rolex Yacht Master II i 44mm. Ny utgave i rosa gull og stl med keramikk bezel og hvit skive. Klokken har spesielle funksjoner for seiling. * Rolex Daytona. Kronometer i 18 karat Everose gull med skinnrem og keramikk bezel. * Tag Heuer Carrera 1887 med egetprodusert urverk. Kronograf i stl til herre. Retromodell. * Patek Philippe Nautilus. Den frste utgaven i denne serien for damer i stl med mekanisk selvtrekkende urverk.Bezel bestatt med diamanter. * Breitling Cronomat GMT. En av de klassiske modellene som n kommer i ny utfrelse med en tilleggsfunksjon som gjr at man kan avlese to tidssoner. Nye populre materialer: * Keramikk kommer i alle farger og fasonger til alle merker. Alle farger kan lages, men det er sort og hvit som dominerer. Rolex, Hublot, Breitling. * Klokkekasse i kobber ligner matt rosa gull som vil f en egen patina-finish. Panerai.

Oslo/Basel: Over 100 000 trend- og luksusjegere har jaktet p eksklusive klokker og smykker i den sveitsiske byen Basel. Urmaker Halvor Bjerke har beskt verdens strste klokkemesse og presenterer her kommende trender i den mest luksurise delen av armbndsursegmentet.

Totalt 1892 utstillere fra 45 land viste fram sine nyeste, dyreste og mest eksklusive kreasjoner p messen Baselworld, som i r ble arrangert for 39. gang. Halvor Bjerke, som er daglig leder i urmakerkjeden Bjerke, har i 36 r lagt turen til det fornemme arrangementet som en av f nordmenn.

grad. Mange av kundene vre er samlere som nsker investere i noe klassisk og varig. Likevel har det skjedd store trend- og motemessige endringer de siste rene. Rolex har for eksempel gtt fra vre meget konservativ til lage nye modeller hvert r. I tillegg ser vi at flere merker kombinerer spesielle materialer i klokkene, noe som blant annet skyldes kte gullpriser, sier han.

Rdt gull, keramikk og gummi

Prislapp: 50 000 500 000,-

Den 160 000 kvadratmeter store messen er et mekka for alle klokkeentusiaster, men ogs et must for Bjerke og hans ansatte. De jobber hardt og mye under Basel-messen. En del av de mest eksklusive og unike urene har begrenset produksjon, og vi m vre tidlig ute og bestille dersom vi skal f tak i de riktige modellene. Vi har en del faste kunder som sitter hjemme i Norge og sjekker messens klokkenyheter p nettet, deretter ringer oss direkte for bestille, sier han. Klokkene som bestilles ligger i prisklassen 50 000 500 000 kroner, og det er som regel Rolex, Patek Philippe, Breitling og Hublot som troner verst p bestillingslisten.

Rdt gull er mye brukt i rets kolleksjoner, gjerne i kombinasjon med stl, keramikk eller gummi.. Disse kombinasjonene gir en sterk kontrast og gld som passer spesielt godt til nordisk hud, sier Bjerke. I r hadde enhver produsent en nyhet i keramikk. Keramikk er et meget sterkt materiale som kan lages i nesten alle farger, men vi ser at sort og hvitt dominerer. I tillegg ser vi at retrotrenden fra 60- og 70-tallet ogs er p full fart tilbake, med enkel design og remmer, ikke lenker, opplyser urmakeren.

Strst ikke lenger best

kte gullpriser kreative lsninger

Bjerke tror mange nordmenn oppfatter klokkebransjen som konservativ og tradisjonsrik, noe han mener stemmer til en viss

I forholdet til strrelsen p uret har trenden lenge vrt strre og strre. Dette har n flatet ut. Det ser ut som dagens nye klokker ikke ker vesentlig i strrelsen. Herreur er n cirka 40-45 millimeter og dameur fra 30 til 38 millimeter. Det vi derimot registrerer er at stadig flere merker kommer med egenproduserte mekaniske urverk av topp kvalitet, sier Bjerke. (Pressenytt)

PR-seksjon

16 www.oslobusinessmemo.no

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

Flg oss hverdag p nett!

Siste side
www.oslobusinessmemo.no

Retur: Oslo Business Memo AS, Postboks 61 kern, 0508 OSLO

oslobusinessmemo.no | facebook.com/oslobusinessmemo | twitter.com/oslobizmemo

Go, Groruddalen go!

- Skriv noe pent om Groruddalen, sa redaktren. - Selvflgelig, sa jeg. Har alltid likt Groruddalen.

Nr 3 rg 2 Uke 23 2011

nerlkka-hybler, pner Groruddalen seg mot verden der ute. Den virkelige verden, der folk fortsatt drmmer om gjre det stort.

H N D

elt siden jeg hadde sommerjobb der p sluten av 1970-tallet. Som drselger av hjemmelaget vinutstyr i drabantbyene der. Slikt gikk an den gangen uten at myndigheter var redde for alkoholens forbannelse eller bakterienes utbredelse. Salget gikk strykende p byggeplasser, industribedrifter og blant ensomme blokkbeboere som endelig fikk noen p besk. Jeg lrte meg smprat om alt fra akvarier til xylofoner. oen bedre skole for lre salgs og forhandlingsteknikk finnes knapt. Du har en dr foran deg og cirka tre og et halvt sekund til vinne kundens fortrolighet. Fr dra smekker igjen. Klarer du fem sekunder har du hyst sannsynlig et salg. Den harde skolen p livets drmatte ga meg bde gode penger og selvtillit for et senere yrke. Journalister lever jo ogs av sprre og sette foten i drsprekken. et var ogs slik jeg lrte hva Groruddalen er. Oslos mest moderne bydel. Det har den vrt siden melkebndene her ble fortrengt av industriarbeidere og bilselgere etter krigen. Her var Norges frste og strste industriforsted

M
Dag Yngland.
suburban area p nytt norsk eller engelsk som det ogs heter.

ange sm firmaer her har forbindelser ut til verdens nye vekstmarkeder. Til India og Pakistan. Til Tyrkia og Midtsten. Til Kina og Russland. Brasil og Sr-Afrika. Folk spr ikke om du er fra Oslo her. De er nettopp kommet. Hver Tbanevogn har like mange nasjonaliteter som et komitemte i FN.

eien fra Oslo og ut i verden gr ogs her n. Ikke lenger med Amerikabten ut Oslo-fjorden. Nei, den gr opp Groruddalen og opp til Gardermoen. Med flytoget. Historisk var Groruddalen ikke Oslos tumleplass for konger og kirkemenn. De holdt seg p Bygd og Hovedya. Men Norges mest internasjonalt kjente politiker kom herfra.

roruddalen hadde ryk og brk fra industri helt til langt ut p 00-tallet. Du kan fortsatt se hva folk jobber med her. Kranparker ruver, rundkjringer og toglinjer pumper trafikk, kraftledninger gnistrer av energi. Det er slik byer ser ut i verdens dynamiske vekstmetropoler. Du kan formelig lukte grndernden fra den nylagte asfalten. Groruddalen vokser igjen og blir grnnere, pnere og mer internasjonal.

ens sentrum av Oslo oljes inn i en velstandsds av gullforgylte Frogner-leiligheter og hipphoppe Gr-

rygve Lie var fdt p Grorud og gikk gradene i Arbeidrparti og regjeringen fr han i 1946 ble FNs frste generalsekretr. Hans gamle dal var en fattig, landlig ker med ser rundt. En enkel skole og kjerre og hest som dro til byen. Men han ville nok likt den Grorudalen han s i dag. Internasjonalt, dynamisk og fargerikt. Egentlig burde flyplassen p Gardemoen flyplassen oppkalles etter vr strste mann. lande p Trygve Lie Airport ville gjre Oslo bli en stor storby.

Dag Yngland er journalist fra Oslo og bor i Berlin