(Learn Norwegian Language) Her På Berget

her p berget
SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRKLIGE ELEVER Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald
Forord
Her p berget er en bok for dem som vil lre om norske samfunnsforhold og bedre sitt kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedsprklige elever og studenter i videregende skole, p universitetene og ved andre lresteder. For kunne bruke boka br man allerede ha lrt en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til hovedtrekkene i den norske grammatikken. Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig fr leseren kjennskap til et vokabular som er viktig for klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Mlet er at elevene skal tilegne seg et sprk som gjr det mulig delta i samtaler og diskusjoner og flge med i mediene. Dette er en nyutgivelse av Her p berget fra 1990 og 1995. Innholdet er revidert og oppdatert i forhold til tidligere utgaver. Vi har nsket beskrive ulike sider ved det norske samfunnet og lagt vekt p stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor nye, og det er ogs det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene fr prve seg p tekst som ikke er tilrettelagt spesielt for dem. Lreverket bestr av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit. Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular. Ord og uttrykk som vi regner med kan vre nye for elevgruppen, er forklart i margen. Det er viktig at elevene fr anledning til bruke ord og uttrykk i praksis, og boka inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men bde tekst og bilder kan brukes til samtaler i langt strre grad enn det som er foresltt her. Det er tatt med litteratur og avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men p dette omrdet anbefaler vi at lreren supplerer med stoff som er aktuelt nr tekstene leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa. Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen. Det er rikelig med velser for befeste ordforrdet i tekstene. Oppgavene kan gis som hjemmeoppgaver eller gjres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme. Det er ogs ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til bruke sprket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller gruppearbeid. Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. P dette nivet har elevene som oftest vrt gjennom den elementre grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha problemer p visse omrder. Noen av disse omrder er tatt spesielt opp og har ftt korte forklaringer, fulgt av velser som trener inn de samme grammatiske strukturene. Arbeidsboka inneholder ogs tekstene til uttalevelsene og lytteoppgaver p cd. CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Sprsml og andre oppgaver til cd-ene str i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytteprvene finnes i fasiten. En fasit inneholder tekstene til lytteprvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har klare svar.
3
Her p berget
Innhold
KAPITTEL 1 Landet i nord Norge p kartet Vr og klima Ola Nordmann fra Norge KAPITTEL 2 Et flerkulturelt samfunn ha en felles kultur Nye befolkningsgrupper Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe KAPITTEL 3 Vennskap og samliv Familien - en umoderne institusjon? 3 0 r og langt fra voksen Jenter med dukker m vekk KAPITTEL 4 Kommunikasjon og massemedier Alltid tilgjengelig Massemedier Mediene og politikk Medier og mennesker KAPITTEL 5 Kriminalitet og domstoler kende kriminalitet Domstolene Fr saken gr til retten KAPITTEL 6 Forholdet til naturen Friluftsliv Fridtjof Nansen - skilper og helt Vern av naturen 18 20 25 8 10 14
30 36 40
44 47 50 52
54 55 58
63 66 70
Her p berget
KAPITTEL 7 Den eldste historien De frste innbyggerne Vikingtiden Harald Hrfagre samler Norge KAPITTEL 8 Middelalder og dansketid Middelalderen Svartedauden Hanseatene Forholdene i Norge i dansketiden Unionen med Danmark tar slutt KAPITTEL 9 1800- tallet Henrik Wergeland, en norsk romantiker Kulturlivet Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter p 1800-tallet De politiske forholdene KAPITTEL 10 Noen norske kunstnere Knut Hamsun (1859-1952) Gustav Vigeland (1869-1943) Edvard Munch (1863-1944) Sigrid Undset (1882-1949) KAPITTEL 11 De siste hundre r Industri og klassekamp Verdenskrig Velferdsstaten Nordmenn p flyttefot Fra velstand til overflod?
76 80 83
87 90 92 94 96
97 99 101 103
106 111 115 121
124 125 128 130 132
Her p berget
KAPITTEL 12 Utdanning og helse Lik mulighet til utdanning e utdanning uten vidergende skole Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet nsker vi kontroll over livet? KAPITTEL 13 Politiske forhold Monarki og demokrati Folkets makt Stortinget og regjeringen Andre institusjoner med makt Lokalt styre KAPITTEL 14 Internasjonalt samarbeid Nobels fredspris Norge og Europa Andre internasjonale forbindelser
134 136 138 138
143 147 148 151 152
154 156 158
Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger denne grden ovenfor Jssingfjord i Rogaland fylke.
1 - Landet i nord
Norge p kartet
kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket, uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i landet for hundre r siden. Her finner man "fjell, granskog, stein og foss - men mest stein. Det er i Norge s mange strk av landet som bestr av bare stein ... at det nok ikke blir bruk for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogomrder som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av landet er dyrkbar mark. Ser vi p et kart over Europa, finner vi ut at Norge er et relativt stort land, det femte strste i Europa (da er Russland ikke regnet med). Hvis vi derimot ser p folketallet, er landet lite. Det er bare litt over 4 millioner innbyggere, slik at landet kommer p en 22. plass i Europa. Det betyr at det er god plass, med 13 innbyggere per kvadratkilometer. I store deler av landet, srlig i fjellomrdene, er det veldig god plass, nesten folketomt. Norge har felles grense med bde Sverige, Finland og Russland. I nord, vest og sr er landet omgitt av hav. ya Jan Mayen, som ligger midt ute i Atlanterhavet, og ygruppa Svalbard nord i Barentshavet hrer ogs med til kongeriket Norge. Navnet Norge - eller Noreg p nynorsk - kommer antakelig av navnet Nordweg, som betyr "veien mot nord". Dette navnet finner vi frste gang i en reisebeskrivelse fra 800-tallet. P kalde, mrke vinterdager fler nok mange at landet ligger svrt langt mot nord. Fra Nordkapp til Nordpolen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke s rart at enkelte turister lurer p om det gr isbjrner rundt i gatene i Nord-Norge.
(1) Tre i Norge ved to av dem. t av Muller Aventura Forlag, 1993
I boka Hvordan forst og bruke en nordmann skriver Odd n p en ironisk mte om hvordan nordmenn tenker og oppfrer seg. H e r blir ogs isbjrnen nevnt:
1 - Landet i nord

Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant annet var Norge kjent for at det gikk isbjrner omkring i gatene. Snn er det ikke lenger. Nr man periodevis kan se enkelte isbjrner i gatene, dreier det seg oftere om misforstelser enn om ekte isbjrner. Hvis du, i vre dager, ser en isbjrn i en norsk gate, srlig etter mrkets frembrudd, skal du si, prvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjrnen svarer "Holdkjeftenprei" eller noe som ligner dette, dreier det seg, sannsynligvis, ikke om en isbjrn men om en Nordmann p vei hjem fra fest. rumpetroll/et forstadium til frosk kroket byd, ikke rett strk/et omrde periodevis av og til, noen ganger dreie, -de seg om handle om, gjelde etter mrkets frembrudd etter at det har blitt mrkt prvende forsiktig, sprrende
Nordmann eller isbjrn p vei hjem fra fest? e Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi, landegrenser, folkemengde, sprk og kjente steder.
1 - Landet i nord
n starter ofte en samtale med: , fint r i dag. , i dag er det flott. eller: , for et , n trenger vi litt sol." eller andre "intelligente" bemerkninger om vr og vind. I land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser vre litt tpelige, men her fungerer de, for folk er svrt opptatt av vr og vind. Vret forandrer seg hele tiden, og en solfylt formiddag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet varierer ogs mye mellom de ulike stedene i landet. Langs kysten er somrene forholdsvis kjlige med mye regn, mens vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt p +1,5 C. Dette har blant annet sammenheng med de store havstrmmene, der varmt vann fra omrdene rundt ekvator tvinges nordover og flger Golfstrmmen langs norskekysten. Inne i landet er forskjellen mellom rstidene mye strre. P Finnmarksvidda i nord eller p Rrosvidda i Midt-Norge er det mlt temperaturer helt ned mot -50 C om vinteren, mens det om sommeren kan vre +30 C. De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er svrt forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan man se sola dgnet rundt i en periode om sommeren. I Bod er det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og p Nordkapp fra 14. mai til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mrkt store deler av dagen om vinteren. P Nordkapp er sola helt borte mellom 18. november og 24. januar. Mrketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan likevel vre vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt p dagen og med nordlys i kaldt, klart vr. Sommernettene i SrNorge er ogs lyse, og midt p sommeren er det aldri helt mrkt.
10
1 - Landet i nord
Samtale teksten str det et eksempel p hvordan nordmenn kan starte en samtale. Har dere hrt om eller kjenner dere til andre eksempler? Hvordan er det vanlig starte en samtale i andre land?
Nordlyset beveger seg ofte og skifter bde form og farge.
stabil stdig, fast frase/n fast mte si ting p tpelig dum, idiotisk vre opptatt av vre interessert i forholdsvis ganske, relativ gjennomsnittstemperatur/en middeltemperatur polarsirkelen parallellsirkel p
23 1/2 grad fra Nordpolen (mellom Bod og Mo i Rana) midnattssol/a sol som er synlig rundt klokka 12 om natta til gjengjeld derimot, som kompensasjon nordlys/et sterkt lys som kan bevege seg over store omrder av natthimmelen i nord
11
1 - Landet i nord
#"!
1
det du ser p bildene. Hva slags assosiasjoner fr du til naturen her? Synes du den er vakker, smilende, streng, kald, fremmed? Fr du lyst til dra dit?
Helt inn i himmelen Jeg var p vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet med en svak summing. En merket ikke hvor drlig veiene var i slike busser og jeg s ut p alle disse hvite fjellene som omgir oss i Norge. De tt opp overalt og trengte seg store og sterke helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blste seg til og pumpet seg s tunge og mektige at ingenting fikk dem til flytte seg. De kommer ikke til forsvinne og vil fortsette vre her til jeg dr, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i setene. Det var midt p dagen og langt igjen. Jeg hadde billett til siste holdeplass og lukket ynene. "Gr det bra? Du er ikke drlig, vel?" Jeg pnet ynene og s et mildt, sprrende blikk. "Neida, jeg er ikke drlig." "Sikker? For jeg har en cola du kan f, hvis du fler deg kvalm." Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble drlig nr hun kjrte buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og lurte p hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Frde og da var det greiest ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og fr jeg fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av. "Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke s kvalm," sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! P den fjelltoppen der har jeg vrt. Helt p toppen. Ser du? Der til hyre." Jeg s uten se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde vrt. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste ruvende tind. Jeg klappet henne p kneet og sa: "Du er litt av en tffing." "Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hnden min. Jeg lukket ynene og tenkte p alle disse hvite fjellene som vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. N begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av hvite fjell og n begynner det igjen. Ari : n Forlag
1 - Landet i nord
dra (dro - har dratt) seg her: kjre tungt, kjre sakte summing/en regelmessig, svak lyd tyte (tt - har tytt) opp stikke opp blse, -te seg til eg.: blse seg opp (dvs. bli strre og strre) pumpe, -et blse luft inn i en ballong, et dekk o.l. smelle (smalt - har smelt) her: sl med en kort, hy lyd kvalm uvel, drlig i magen en ruvende tind en hy, majestetisk fjelltopp
Sprsml til teksten: Hvor er ? Hvordan beskriver han naturen rundt seg? Hvorfor spr jenta om han vil ha en ? r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg personen reagerer p? Hva tror dere jeg-personen mener nr han tenker: "N begynner det igjen. Alle folk hopper rundt fulle av hvite fjell og n begynner det igjen."?
D EEE
13
W VS U
BCBA @987 6542 3210) ('&%
TGTSRQGPIHG F
1 - Landet i nord
"Dette er typisk norsk," sier man nr man har sagt noe bestemt eller handlet p en bestemt mte. Bak denne replikken ligger det en flelse av at enkelte mter oppfre seg p eller tenke p skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett f tak i hva dette srnorske egentlig er. Enklest er det kanskje trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere r bedt lytterne om stemme p ulike nasjonale symboler. De har kret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonalfisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard konkurranse med hardingfela og 17. mai. Bde utlendinger og nordmenn har prvd beskrive hvordan Ola Nordmann egentlig oppfrer seg. Slike beskrivelser er ofte ironiske, men det er morsomt se p hva de framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet Norge for hundre r siden, skrev slik om nordmenn: "De innfdte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folkeslaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi foretar oss, kan f dem til sette farten opp, mens det derimot skal svrt lite til for f dem til bli enda langsommere." En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det p denne mten: "Nordmenn er sjelden spontane fr de har ftt tenkt seg om."
1 - Landet i nord
spqr iqp ihg
e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig for smprate med folk de ikke kjenner. M a n mter fremmede p trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafbord med et "hei" eller et hodenikk, men uten starte en samtale. Det trenger ikke bety at man vil vre avvisende eller uhflig, men noen ganger kan det selvflgelig oppfattes slik. En amerikansk student skriver for eksempel dette om sitt frste mte p en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg ivrig etter bruke de f glosene jeg kunne p norsk, og som inkluderte det hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen p studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig sommerdag, og jeg sto alene p perrongen. Da en eldre dame kom gende, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag". Damen stirret, tok et skritt mot meg og s p meg en gang til fr hun svarte: "Jeg kjenner D e m ikke." S snudde hun seg bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen skjult kode, men jeg hadde ingen id om hva det var. D e t skulle ta meg mange r fr jeg fant et svar."
fe d
cba`
f (fikk - har ftt) tak i her: finne ut kre, -te velge fossekall/en spurvefugl hardingfele/a spesiell norsk fiolintype det skal lite til man skal ikke gjre mye, det trengs lite hodenikk/et liten bevegelse med hodet avvisende reservert, kjlig kode/n norm, regel
(1) Oversatt fra Anne and Cohen Kiel: change. Scandinavian University Press, 1993
15
1 - Landet i nord
Norske
s de
Forfatteren d n skriver ogs om nordmenns manglende evne til konversere. P sin ironiske mte prver han forklare hvorfor de er blitt slik:
Vi har alle opplevd (og vrt en del av) norske tause forsamlinger (bryllup, foredrag med sprsml etterp osv.). En norsk forsamling er som granskog - mrk og taus. Nr noen kremter, hres det ut som et tre faller ned. Min pstand er alts at sammenlignet med mange andre, er vi norske som melsekker nr det gjelder samtaler. Har Skolen, ved norskundervisningen, ansvaret for at nordmenn uttrykker seg, muntlig, s drlig og s uvillig, eller har fenomenet helt andre rsaker? Vret? Vi har jo ikke et klima som innbyr til sl av en prat p hjrnet eller til lange opphold p fortausrestauranter. Vr geografiske beliggenhet og vr historie? I tusenvis av r satt vre gamle i hver sin hule og hadde ingen andre prate med enn medlemmer av familien. (Etter noen tusen r var det ikke mer snakke med dem om.) Sitt uttrykksbehov dekket de den gangen ved hogge navnet sitt p runesteiner. Da de senere s andre mennesker, s de dem langt unna. P et annet fjell eller p den andre siden av fjorden. Det frte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker p s lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke ropes. Det ville, for s vidt, vre rart om en kultur som i tusenvis av r har uttrykt seg ved hogge i stein eller skrike gjennom vinden, ikke fortsatte snakke i korte setninger eller ikke i det hele tatt.
1 - Landet i nord
e
Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere noen forestillinger om hva som var k norsk fr dere kom til ? n amerikanske studenten forteller om sin opplevelse p trikkeholdeplassen. H a r dere opplevd noe rart eller uvant mens dere har vrt i Norge? H a r dere eksempler p "skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere kom hit? Synes dere det har vrt lett eller vanskelig bli kjent med andre her i landet? Er det noen mter f kontakt med hverandre p som dere mener fungerer bra?
taus som ikke sier noe kremte, -et (lydord), nr man renser eller klarer stemmen innby (innbd - har innbudt) invitere sl (slo - har sltt) av en prat starte en samtale beliggenhet/en sted, punkt der noe befinner seg uttrykksbehov/et behov for snakke eller skrive runestein/en stein med eldre skrifttype
yxwv u
t flerkulturelt samfunn
ha en felles r
e nordmenn vil hevde at de har en felles kultur. e tilhrer samme folkegruppe, snakker samme sprk, har felles religion, spiser stort sett samme mat og har ellers mange av de samme vanene og tradisjonene. e vil de legge vekt p at de har vokst opp i miljer med felles normer for hvordan folk kan oppfre seg, og med mange av de samme reglene for hva som er rett og galt. e land har sine normer og regler. t er noe som pvirker folks mte tenke og oppfre seg p. e fleste fler at det ikke er riktig g i de samme klrne i kirken som p badestranda. l vil det vre forskjeller nr det gjelder farger p klrne. a tar folk p seg mrke klr nr de skal g i begravelse. mange land i a gr de i lyse klr. Norsk ungdom bruker stort sett , ogs nr de snakker til eldre mennesker og mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppfrte seg slik i et land , ville mange japanere mene at de var veldig uhflige. som nr det gjelder mter hilse p, kan det vre forskjeller. Her i landet synes mange at det er litt rart se voksne russere klemme og kysse hverandre nr de mtes. Men etter hvert er det blitt vanligere ogs blant nordmenn gi hverandre en klem, selv om de fleste nyer seg med et hndtrykk og ellers liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.
Selv om mange nordmenn fler at de er kulturelt homogene, skal vi ikke reise mye omkring for se at det ogs er forskjeller. I en bok som heter norske vremten (1) peker Julian Kramer fra Sr-Afrika p noen av forskjellene han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er svrt opptatt av rttene sine, av hvor de kommer fra i landet. De fleste holder p dialekten sin selv om de flytter og bor i andre strk av landet, de er stolte av sine lokale mattradisjoner som gjr dem litt spesielle, og mange brer folkedrakter for markere regionale forskjeller. se p kvinnene i ulike bunader p 17. mai er som se kvinnene i Sr-Afrika nr de pynter seg for markere hvilken stamme de tilhrer, skriver Kramer. Det er ogs viktig peke p at kultur langt fra er noen statisk strrelse. "Kultur har ikke rtter, men ftter," sier en dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i landet har kjttkaker i brun saus med poteter vrt en tradisjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheeseburgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon m skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil vre innholdet i det srnorske i 2050, kan vi bare gjette p. Kanskje vil man i r 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk Forening og Bygdeungdomslagene, der formlet er bekjempe nordamerikansk kulturimperialisme?"
(1) Arne Martin Klaussen: Den norske vremten, Cappelen 1984
hevde, -et mene legge vekt p si at noe er viktig pvirke, -et influere avstand/en distanse homogen ensartet, lik hverandre observere, -te legge merke til, se holde (holdt - har holdt) p bevare, fortsette bruke bunad/en folkedrakt statisk uforanderlig forml/et hensikt, plan -et kjempe, arbeide mot
e Nr Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han p den sterke amerikanske pvirkningen her i landet, bde gjennom tv-serier og filmer, mat- og klesstil og engelske navn p butikker og firmaer. Har dere noen eksempler p en slik pvirkning? Synes dere at det ogs er andre land eller kulturer som pvirker folk her, for eksempel nr det gjelder mat, klr, valg av navn eller mte oppfre seg p? Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klr bruker man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt? "Kultur har ikke rtter, men ftter." Er dere enig i det?
- Et flerkulturelt samfunn
19
At N o r g e n er et flerkulturelt samfunn, er ikke vanskelig oppdage nr vi ser p de ulike minoritetsgruppene som bor her i landet. I lpet av f r har nye grupper av innvandrere satt sitt preg bde p by- og bygdelivet. I dag bor det mer enn 250 000 innvandrere i Norge, og de utgjr 5,5 % av hele befolkningen. N o e n har kommet hit frivillig, andre har mttet flykte fra sine hjemland fordi de ble forfulgt og ikke var trygge der. De sistnevnte nsker politisk asyl (fristed) i Norge. Norge er et relativt lite mottakerland, bde nr det gjelder politiske asylskere og flyktninger, og nr det gjelder arbeidsmigrasjon. Personer med bakgrunn fra Pakistan var i 1998 den strste innvandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt 17 123 frstegenerasjonsinnvandrere og 8 576 var andregenerasjonsinnvandrere. Fr 1970 var det ganske lett f oppholds- og arbeidstillatelse i N o r g e . Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I Oslo, for eksempel, kte antallet arbeidsplasser med mange tusen hvert r i 1960-rene. U t e n arbeidsskere fra andre land hadde det ikke vrt mulig f folk til alle jobbene. Arbeidsledigheten kte i lpet av 1970-rene. I 1975 innfrte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var ndvendig, mente politikerne p Stortinget, fordi det var vanskelig finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid at s snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvandringsstopp oppheves. Dette har enn ikke skjedd. En av grunnene til det er at landet fikk hyere arbeidsledighet i 1980-rene. Innvandringsstoppen har ikke frt til at det har blitt like vanskelig for alle utlendinger f arbeidstillatelse. De som er
Betegnelsen innvandrer brukes i dag om en person med to utenlandskfdte foreldre og inkluderer bde frstegenerasjons- og andregenerasjonsinnvandrere. Det er slik betegnelsen blir brukt i de fleste statistikker, men mange er uenig i en slik definisjon. De mener det er riktigere snakke om frstegenerasjonsnordmenn enn om andregenerasjonsinnvandrere.
spesialister eller har en utdanning N o r g e trenger, vil lettere f innreisetillatelse. En del fr oppholdstillatelse fordi de er i familie med bofaste innvandrere i N o r g e (se avisartikkelen nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere fra ES-land komme hit. I 1994 ble N o r g e medlem av E S (Det Europeiske konomiske Samarbeidsomrde). E S omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge. Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre ES-land og ske arbeid der de mtte nske. De som finner arbeid innen tre mneder, vil f oppholdstillatelse for seg selv og familien. M o t slutten av 1980-rene kte antallet asylskere her i landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske statsborgere bakgrunn som asylsker. D e t er U D I (Utlendingsdirektoratet) som behandler sknadene. Sknadene blir avvist dersom U D I mener at skerne er trygge i hjemlandet. Asylskerne m ofte vente i flere mneder fr sknadene er ferdig behandlet i U D I . D e t tar tid hente alle opplysningene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvflgelig en svrt vanskelig periode for asylskerne.
1
Nrmere 20 000 utlendinger fikk innvilget sknader om familiegjenforening eller oppholdstillatelse i Norge i fjor. Av disse var det vel 12 000 som ble innvilget familiegjenforening. Dette er ny rekord. ret fr var det 6758 som fikk familiegjenforening. De fleste som fr innvilget sknadene, kommer fra land med mange asylskere. I fjor toppet Irak og Somalia oversikten med henholdsvis 1817 og 729 gjenforeninger, viser
r
en statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI). At tallet p gjenforeninger i fjor var s hyt, skyldes treg saksbehandling. Mange av dem som fikk innvilget sknadene i fjor, skulle egentlig hatt sakene sine ferdigbehandlet ret fr, sier en saksbehandler fra UDI til NTB. I de siste ti ra er det nesten 70 000 asylskere som har ftt oppholdstillatelse i Norge.
sette (satte - har satt) sitt preg p vre med forme, karakterisere utgjre (utgjorde har utgjort) bli (til sammen) forflge (forfulgte har forfulgt) flge etter, plage, motarbeide asyl/et et sted der man sker beskyttelse mot forflgelse asylsker/en person som ber myndighetene i" et land om beskyttelse nr det gjelder nr vi snakker om flyktning/en en person som flykter fra landet sitt understreke, -et poengtere, presisere imidlertid men, likevel vedtak/et bestemmelse oppheve, -de eller et gjre slutt p fre, -te til resultere i omfatte, -et inkludere samt og, ogs avvise, -te avsl, si nei til f (fikk - har ftt) innvilget sknaden f positivt svar p sknaden gjenforening/en forene eller komme sammen igjen henholdsvis respektive treg sakte, langsom, sen
dee d
21
- J e g trodde at nr jeg kom hit, s skulle alt bli bra, men slik ble det ikke. - De ler av oss fordi vi ikke kan sprket, og det gjr vondt. - J e g var n d t til ta jobb som tallerkenvasker. D e t er ikke lett f kontorjobb. - Vi hadde helt andre tanker om dette landet. D e t er ikke sant det som ble fortalt. - H e r er mye falskhet. M a n g e blir lurt. - J e g tror jeg m gjre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke bra piker, de har ingen re. Du m gi meg adressen til en riktig fin pike. forventning/en hp finne (fant - har funnet) seg til rette tilpasse seg, like seg lure, -te narre, bedra re/n verdighet, resflelse
fra
1800-tallet.
lkjih
jnm
~ {v}|r{ztsv yr vxutwvtutsrq
jpo
Den gang nordmenn var emigranter

Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret til , og hvor mange som har utvandret, viser det seg at det har t langt strre utvandring fra landet. e p femti r, mellom 1865 og 1915, emigrerte 750 000 nordmenn, de fleste til Nord-Amerika. M a n g e av dem som dro, var fattige, men noen dro ogs fordi de var misfornyde med forholdene i N o r g e . Emigrantene hadde store forventninger fr de reiste, og noen fant seg fort til rette og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Sprket var et stort problem, og noen lrte det aldri. Dessuten var det vanskelig f gode jobber, srlig hvis man ikke kunne engelsk. De som var religise, flte ogs at moralen var for drlig i det nye landet. D e t ble blant annet diskutert om ungdommene skulle f lov til danse nr de kom sammen. H e r er noen utdrag av brev fra de som angret p at de reiste:
blir han oppringt av arbeidsgivere

arbeidsmarkedet. Til n har han skt og ftt avslag p over 500 jobber! Etter at historien hans kom i avisen, har imidlertid mye forandret seg. N har han allerede ftt tilbud fra fire arbeidsgivere. Joseph Canteh synes selvflgelig dette er hyggelig, men mener at det er trist at man m g til avisene fr jobbtilbudene kommer. Han er ogs bekymret for alle de andre innvandrerne med hy utdanning som "mter veggen p jobbmarkedet". Dette er vi enig i. Det er ogs all grunn til vre bekymret over et nringsliv som ikke er i stand til nyttiggjre seg arbeidskraften og kompetansen som str til disposisjon. Det er kanskje et lyspunkt at de ser mulighetene nr de blir gjort oppmerksom p dem.
n person som frer eller setter opp regnskap i et firma
p tross av selv om han har f (fikk - har ) avslag f negativt svar
"mte veggen" mte store problemer som stopper deg vre i stand til klare
e statsborgere her i landet har i gjennomsnitt lengre utdanning enn nordmenn. s av de norskfdte har universitets eller hyskoleutdanning, er tallene for innvandrere fra Afrika og fra a . l erfarer mange innvandrere, g fra ikke
vestlige land, at det er vanskelig f seg jobb. I Aftenposten forleden fikk vi hre om en av dem, Joseph Canteh fra Afrika. Han er regnskapsfrer og sivilkonom og snakker flytende norsk i tillegg til russisk og engelsk. P tross av disse kvalifikasjonene har han hatt store problemer p
Vandana fra : Foreldrene mine synes at e er for liberalt. m jente m jeg passe p mitt eget og familiens rykte. Jeg er fra , og jeg synes det er positivt at indiske jenter sparer seg fr ekteskapet. P den mten unngr vi sykdommer og snt. Det som er mindre positivt, er at jentene ikke kan bestemme s mye selv. Jeg vil gjerne gifte meg med en gutt jeg fler at jeg er glad i og forelsket i, men jeg vet ikke om familien min vil godta valget mitt. Familien har veldig mye si over jentenes liv. De norske jentene kan utforske mer p egen hnd. De er mer selvstendige.
Amir fra : Jeg synes at mange nordmenn ikke tar ordentlig vare p barna sine, og barna viser ikke foreldrene respekt heller. Her er det mer snn at foreldrene m vise barna respekt. Det synes jeg blir galt. Det jeg liker med kulturen i mitt land, , er at familien holder tett sammen og tar vare p hverandre. Selv om barna flytter hjemmefra, ringer de hele tiden hjem og spr hvordan det gr. Det virker som om nordmenn har drlig kontakt med familien sin. Det jeg synes er bra her i landet, er at det er mye friere enn i mange andre land. Her kan du snakke med hvem du vil om hva du vil. Men jeg skulle nske at nordmenn sluttet snakke til meg p engelsk. P grunn av hudfargen tar de det for gitt at jeg ikke snakker norsk. Det er irriterende.
a er verst de
a er best med de d r blitt
e ti
s fra : t verste med e er snile er opptatt av lismen. "forst" alle som kommer hit, og prver unnskylde alle brudd p regler og normer med at det er kulturforskjeller. Det blir helt feil. Nordmenn er ikke rasister, men de er feige og litt redde for alt som er annerledes. n m stille krav til dem som kommer hit, og jeg synes rlig talt at mange innvandrere er litt late og tiltakslse. Noen har ikke lrt seg sprket selv om de har bodd her i 3 r e er med p ke avstanden mellom etniske nordmenn og utlendinger. Ellers synes jeg det er lett bo og studere her. Jeg liker den frie tonen mellom gutter og jenter p universitetet. Men jeg savner gjestfriheten. a tar folk seg mer av hverandre, selv om de ikke er i familie.
s eldste e
Flere etniske minoritetsgrupper har bodd t lenge her i landet. n strste og eldste av dem samene har bodd her i flere tusen r. Det samiske sprket tilhrer en annen sprkfamilie enn norsk; den finsk-ugriske. Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, NordFinland og p Kolahalvya i Russland. P kartet kan du se hvor stort samenes land er.
I gamle dager bodde de fleste samer ved sjen. De levde av fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer. De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver hst og vr. Om hsten og vinteren fant reinen mest mat p de store fjellviddene, men om vren og sommeren var det lettest finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn fra reinen.
fjellvidde/a flatt og pent fjellomrde fornorske, -et gjre mer norsk analfabet/en person som verken kan lese eller skrive press/et tvang, makt g (gikk - har gtt) inn for jobbe med, arbeide for f til opprettelse/n grunnleggelse undertrykkelse/n tvang, tyranni svikte, -et skuffe andre anse (ans - har ansett) regne, betrakte trre el. tore (tr turde - har tort) vge, ha mot til f (fikk - har ftt) bukt med overvinne, seire over frykt/en redsel, angst
I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet. Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye har forandret seg, og selv om samene bor p forskjellige steder og i ulike land, fler mange av dem seg likevel som ett folk. De har sin egen kultur og sitt eget sprk, samisk, som er svrt forskjellig fra de sprkene man ellers snakker i N o r d e n . Dessverre har ikke samene alltid ftt lov til snakke sitt eget sprk. H e r i landet prvde staten, gjennom kirke og skole, fornorske samene i flere hundre r. Frst i 1959 fikk de lov til bruke samisk som opplringssprk i skolen. Fr den tid skulle . all undervisning vre p norsk, og mange samebarn gikk flere r p skolen uten forst ordentlig hva lreren sa. Ei samisk jente som gikk p skolen i 1950-rene, sier: "All undervisning foregikk p norsk, og i fire-fem r satt jeg p skolebenken og sa "ja" og "nei" uten forst et ord. Hensikten var at vi skulle bli s norske som mulig, men konsekvensen var at vi ble analfabeter bde i vrt eget sprk og i norsk." Dette presset fra norske myndigheter har frt til at mange samer synes det er vanskelig holde p sin egen kultur.
26
e r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes
I Nord-Norge har tre kulturer mttes den norske, den samiske og den kvenske kulturen. e er etterkommere av innvandrere fra d og de finsktalende delene av Sverige. De frste kom til Norge allerede i middelalderen, men den strste gruppa kom i perioden fra 0 til slutten av .I 5 utgjorde de nesten en tredjedel av befolkningen i . e samisk og kvensk var ulovlig som undervisningssprk fr rene. Det er usikkert hvor mange kvener som bor i Norge i dag.
e har sluttet kle seg i de vakre samiske draktene, og noen forstr ikke det samiske sprket. Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assimilert i det vrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer bor og lever helt annerledes enn fr, er det mange som arbeider for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populr igjen. Det blir undervist i gamle hndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet litteratur og laget gode samiske filmer. Sprket str sterkere, og mange som ikke lrte samisk som barn, gr n inn for lre det. Hsten pnet det frste i Norge. Sametinget er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde r. Sametinget skal frst og fremst behandle kultur- og utdanningssaker som angr samer. Dessuten hper samene at tinget skal f vre med p bestemme over naturressursene i de samiske omrdene. n av Sametinget forteller mye om hvilke konsekvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt. I ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet, til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst 40 000 samer i Norge. At s f registrerte seg, kan ha flere rsaker. Siden Sametinget bare har rdgivende funksjon, mener noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den lave registreringen kan ogs si litt om hvor vanskelig mange synes det er st fram som same. Nordmenn har vist s sterke negative holdninger at samene selv nsker skjule sine rtter. Dessuten fler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke lenger forstr det samiske sprket, eller fordi de har flyttet til byene for f seg arbeid eller utdanning. Samene str overfor store utfordringer, men det gjr ogs nordmenn. Slik uttrykte Sametingets frste president e Henrik a det "Nordmennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent, anses som farlig. De m tore krysse grenser. r man bukt med denne frykten, da vil vi komme langt."
Mari Boine Den samiske artisten, komponisten i e ble fdt og forfatteren i 195 og vokste opp i n av k i Finnmark. Foreldrene t religise, og i e var seg tidlig mange av salmene. Hun flte at disse salmene fylte et slags tomrom mellom den samiske joiken og norsk folkemusikk.
salme/n religis sang fylle, fylte gjre full, gjre hel, stoppe forene, e kombinere, samle talsmann/en representant "skr blikk" se p andre p en litt nedlatende, arrogant mte gjre (gjorde - har gjort) alle til lags tilfredsstille alle
Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge, og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk musikk med moderne og mer eksperimentell musikk. Mari Boine har bde en sterk personlighet og vilje til skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i dag. Hun er ikke redd for g nye veier og er uten tvil en svrt viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001, nsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun har hatt konserter over store deler av verden og sier selv at hun elsker st p scenen.
e har henvendt seg til i Her er litt av korrespondansen:
e p Internett.
t flerkulturelt
Lasse: Du har kanskje mtt skr blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vrt stolt av vre same? Mari Boine: Nei, stoltheten klarer ingen ta fra meg, selv om det aldri har manglet p arroganse og fordommer mot meg og det samiske. Hege: Har du alltid vrt politisk aktiv f o r samenes rettigheter? Er det en vanskelig kombinasjon vre engasjert i en s viktig sak og vre artist? Mari Boine: For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine rettigheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan vre vanskelig, er skulle gjre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten ved oppleve undertrykking, kampen f o r gjenvinne selv-respekten, men ogs om gleden ved det ha ftt lov til vokse opp i en kultur med s nr tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vrt politisk aktiv. Mitt engasjement kom med musikken.
3 - Vennskap og samliv
e e
l Far er over mor, mor er over meg, og jeg er over katten..
1970-rene mente mange at familien holdt p g i opplsning. Mdrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner, samtidig som skilsmisseprosenten kte. Den gamle husmorrollen var i ferd med forsvinne, og forholdet mellom mann og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk ogs flger for samfunnet ellers. Man mtte blant annet bygge flere barnehager, og p den mten kom det offentlige til overta noen av de oppgavene familien hadde hatt tidligere. Hvis vi gr tilbake til 1950-rene, hadde bare 10 % av gifte kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var alts hjemmevrende husmdre. Husmoren tok ansvar for hus og barn, mens mannen skulle forsrge dem. "Modellfamilien" besto av en ektemann som ofte arbeidet i industrien, hjemmevrende kone og to barn. En kvinne forteller hvordan det var gifte seg i 1950rene: " Da jeg giftet meg, sa jeg adj til kollegaene mine p kontoret. Jeg regnet ikke med se dem igjen. N skulle jeg ta meg av hus, mann og forhpentligvis ogs barn. mann skulle slippe komme hjem til rotete hus og ferdigkjpte brd." I 1960- og 1970-rene fikk kvinner lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i lnnet arbeid, i frste omgang som deltidsarbeidere. I dag har godt over halvparten av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en liten gruppe er hjemmevrende, og de fleste av disse kvinnene er over 60 r. Denne utviklingen har uten tvil vrt med p forandre familiemnsteret
og forholdet mellom ektefellene. dag kan m a n n e n ikke regne med komme hjem til hjemmelaget mat og unger p plass rundt middagsbordet. H a n m kanskje hente ungene i barnehagen og ogs stikke innom matbutikken p veien hjem. Kona, som fremdeles gjr mesteparten av husarbeidet, har ikke tid til vaske og rydde like grundig som hennes mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider h u n n 15 timer i uka i huset, og det er fem timer mindre enn det mdregenerasjonen brukte. Tid er blitt en mangelvare og kan vre n av grunnene til at det oppstr konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i dag er det tre ganger s mange skilsmisser som i 1970-rene. I tre av fire tilfeller er det kvinnene som nsker skilsmisse. Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at foreldrene skiller seg fr de selv fyller 16 r. rsakene til dette kan vre mange:
&
g (gikk - har gtt) i opplsning g i stykker, lse seg opp det offentlige samfunnet, stat og kommune forsrge, -et noen gi noen det de trenger av mat, klr osv. regne, -et med anta, tro ta (tok - har tatt) seg av passe p, stelle for godt over halvparten mye over halvparten grundig ordentlig prognose/n noe man kan forutsi om framtiden tyde, -et p indikere fdselspermisjon/en fri i forbindelse med fdsel betingelse/n vilkr, forutsetning skeptisk kritisk, usikker benytte, -et bruke homofil en person (brukes oftest om menn) som er seksuelt tiltrukket av en person av samme kjnn lesbisk en kvinne som er seksuelt tiltrukket av en annen kvinne inng (inngikk - har inngtt) gjre avtale om
%!$##"!
p og samliv
31
- Det er blitt mer akseptert skille seg. Skilsmisse er ingen "skam", slik det var i 1950-rene. - Barnetallet har gtt ned, og da er det lettere g fra hverandre. - Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre konomisk avhengige av mannen. Skilsmissetallene skulle kanskje tyde p at familien er blitt en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet.
Frigjring Fr i tiden var ektemann og fire barn arbeid nok for en kvinne. N for tiden er hun heldigere. Hun kan ta seg jobb ved siden av.
87365432 110 ) (
'
3-
I 1993 fikk Norge, som det andre landet i verden etter Danmark, ogs en lov ovn Iflge partnerskapsloven kan homofile og lesbiske registrere seg som partnere og p den mten formalisere forholdet sitt. De kan forelpig ikke adoptere barn, men ellers har de de samme pliktene og rettighetene som gifte har. Mange ventet p denne loven, og bare mellom august og desember 1993 ble det inngtt 154 partnerskap i Norge. I januar 2000 fortalte hyrepolitikeren Per-Kristian Foss at han bodde sammen med en mann.
PEDIHE@ G
r Aldersgruppe 20-34 r: % av samboerne hadde kontrakt Aldersgruppe 50-79 r: 8 % av samboerne hadde kontrakt e Antall vielser fordelt etter vigselstype r 2000: Statskirkelig 4 8 Borgerlig Annet trossamfunn Utenlands* 8
* ekteskap inngtt utenlands registreres ikke etter vigselstype. Kilde SSB
vv
tsrq
For at ogs fedrene skulle f mer tid sammen med barna, ble fdselspermisjonen forandret i 1993. Foreldrene fikk n rett til vre hjemme og passe p barnet i n 42 uker med full lnn eller 52 uker med 80 % av lnnen. En betingelse var at faren var hjemme fire av disse ukene. Dersom han ikke benyttet seg av dette, ble fdselspermisjonen redusert med fire uker. Mange av fedrene var skeptiske i begynnelsen, men n ser det ut til at stadig flere av dem nsker vre hjemme med barnet i en periode.
cb a eppif hgf ed
r r i 2000:
Y `
S XWVUU T
Statistikken forteller at over av nordmennene mener at familien er t viktig, og at barna trenger bde en far og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger vre gift med hverandre. A vre dvs. bo sammen uten vre formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, srlig blant unge par. I 1999 var det registrert 840 000 ektepar, mens ca. 250 000 var samboerpar. Her er det imidlertid store geografiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca. 80 % seg fr de er 50 r gamle. I Nord-Norge er ca. halvparten av befolkningen formelt ugifte nr de fyller 50 r.
A@ 9 F DEDCB
samliv
R G Q9 @
3 Vennska og
x w
} x{ | ~ |{zyx ~
r q i poknmlkj i j nsmj e hg df d
at han med dette
w v u df g
34
o r senere inngikk han partnerskap. Han var da finansminister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble dermed den frste statsrd som inngikk partnerskap. e Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er rsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge par urealistiske forventninger nr det gjelder romantikk og "den store kjrligheten"? Hva kan grunnene vre til at flere kvinner enn menn nsker skilsmisse?
Har du opplevd
t ved frste blikk?

opplevd en slik "lynforelskelse". Hva svarte nordmennene som hadde blitt truffet av Amors piler? De fleste hadde mtt sin kjre p bar eller restaurant eller i selskap hos kjente. Hva la de frst merke til? ynene hans, svarte hun. Smilet hennes, sa han. Bare tre prosent av de norske kvinnene hadde lagt merke til hret hans. Det kan vre en trst for de skallede! Hvor p kloden er det mest romantiske stedet du vet om? Spr nordmenn, mann eller kvinne, og de svarer Paris. Men p sikker annenplass, for mannen, kommer hytta. Roma str ogs hyt i kurs hos dem begge. Hvem er den mest romantiske personen du kan tenke deg? Norske menn holder en knapp p Julia Roberts. Kvinnene foretrekker Richard Gere. Et varsku: Mens mennene plasserer kona/kjresten p sjetteplass p sin romantiske rankingliste, er partneren totalt fravrende p damenes ti-ptopp-liste. Tilfeldig? Neppe!

Har du opplevd frste blikk?
t ved
holde (holdt - har holdt) en knapp p foretrekke varsku/et advarsel fravrende borte
Kjrlighetsguden Amor har det ikke s lett her i landet: Mens 67 prosent av danskene
8 kvinner og menn fra 22 land - deriblant a e r deltatt i en . Her e de t annet svare p flgende sprsml: Har du opplevd kjrlighet ved frste blikk? Hvordan fltes det? Hva var det frste du la merke til?

har opplevd kjrlighet ved frste blikk, svarte bare 39 prosent av nordmennene "ja" p sprsmlet. De fleste av dem var kvinner. Skal man oppleve Amors piler, br man dra til Danmark, Kina, Argentina eller Mexico. 72 prosent av de meksikanske mennene hadde opplevd kjrlighet ved frste blikk. I USA, Storbritannia og Canada er sjansen for en akuttforelskelse mindre. I USA svarte 73 prosent at de ikke hadde
35
Vennska og
Unge-voksne pd kafebesk
For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger av alder: Nr man var 21 r gammel, var man voksen. 50-rsdagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 r og oppover tilhrte man de eldre. I dag har vi ftt en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode som strekker seg fra tenrene til midten av trettirene. I denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange holder fremdeles p med utdanningen eller pendler mellom jobb og utdanning. Noen bor hjemme p pike- eller gutterommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med samboeren eller venner. "A f barn" str ikke verst p nskelista i denne perioden. I Oslo har halvparten av 30-rige kvinner enn ikke ftt barn. Gjennomsnittsalderen for f frste barn p landsbasis er 27 r. Dette fr konsekvenser for livet videre. Smbarnsfedrene har blitt tynnere i hret, og p 50-rsdagen sitter man kanskje
36
Vennska og
30 r og langt fra voksen

"3 r og langt fra voksen" var overskriften p en avisartikkel i i 2001. Iflge artikkelen er ungdomstiden blitt lengre, og folk fler seg ikke voksne fr de er 35 r gamle.
e singel bo alene, vre ugift pendle, -et svinge, dra fram og tilbake stifte, -et etablere, danne betro, -dde seg til fortelle personlige ting til best (besto - har besttt) fortsette vre

Denne helt representativ for de

fremdeles med huset fullt av tenringer. D e t er ikke lenger s lett se hvem som er blitt pensjonister. De bde oppfrer seg annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde fr. Bestefar har tatt p seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor gr p sprkkurs eller kjrer barnebarna p fotballkamp.
3 Vennska og
Noen ord o

vennska
og
n kar eller kasserolle til koke vann eller mat i tilfre, -te forsyne, gi, legge til brensel/et ved, noe som kan brenne
Indisk t Ekteskapet hos dere er som en kjele med kokende vann som siden blir avkjlt mer og mer for hvert r. Vi begynner med kaldt vann og en liten ild som vi siden tilfrer brensel slik at vannet blir varmere og varmere ...
54 )! % '&%#% 1)3
1&% 0#
)( ' &%$#" !

t person som man kjenner stue/a eller -en her: lite hus
t er langt venner t er langt venner. venner str mange bekjentskaper og mye snakk. Venner ligger som sm lysende stuer langt borte i fjellmrket. Du kan ikke ta feil av dem.
2
Vennska og
De unge voksne har vrt med p forandre samfunnet p mange mter. Siden mange tar en lang utdanning, starter yrkeslivet senere. Samtidig har flertallet ikke stiftet egen familie. De kan derfor i strre grad reise, mte venner og "g p byen" enn 30-ringer kunne fr. "A g p byen" betyr at man gr ut p kaf, restaurant eller bar, og byene er derfor i ferd med forandre seg. Mens det i Oslo bare var 400 utesteder i 1980, er det i dag langt over 2000.I en relativt liten by som Troms fins det nrmere 100 kafeer og restauranter. Vennskap betyr mye i denne fasen av livet. "Venner betyr mer enn familie," sier unge voksne til og forteller at de heller vil betro seg til og ta imot rd av en venn enn av et familiemedlem. De legger stor vekt p lojalitet og p at vennskapet skal best, selv om de gifter seg. I denne gruppa er det ogs blitt mer vanlig ha venner p tvers av kjnn, ogs etter at man har stiftet familie. "Jeg er kjempeglad i mannen min, men jeg vil ogs vre sammen med tidligere venner og venninner. De er en del av livet mitt og noen jeg kan stole p, uansett hva som skjer ellers," sier ei gift jente til avisen.
t Hallo, langt der inne i skogen? Er du der, langt der inne i skogen? Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut? ut da vel du so r deg langt langt inne i skogen og ikke vil e ut. g vil s gjerne hilse p deg, og bli kjent med deg, og snakke med deg - og s kan du hilse p meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du ogs. Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg str her ute p veien og ikke kan se deg - for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre - du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv, og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil sl deg, og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil sl meg, og du tenker at jeg spytter p deg, og jeg tenker at du spytter p meg - og slik str vi langt, langt fra hverandre og tenker dumme stygge ting om hverandre. Derfor roper jeg p deg n, jeg roper s hyt jeg bare kan: Kom ut av skogen da! Kom ut og hils p meg da! ... Vil du ikke, sier du? Tr du ikke, sier du? Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet? Ja, da kommer jeg da. N kommer jeg ...
V UHT S RQ PIH GF @ 99 D 8 99 A 9 C CB @ 9 7 8
ugle/a eller -en fugl som ser godt om natta
kring omkring, rundt hekte, -et feste smtt lite
Yg f`àe dcb a`YX W
CE
e tte hender i hverandre Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Psan, far og mor. tte hender hektet sammen til en ring om stort og smtt. Herregud - om hele vide verden hadde det s godt.
39
Den e datter Jeg sa til far: Far, jeg husker s drlig. Far svarte: Min datter, din far glemmer aldri. Og han gav eksempler fra sitt liv p hvor godt han husket. Da forstod jeg, at for min far fantes bare min far. "Og slik begynte du hate din far?" Nei, slik ble jeg voksen.
u s rq pih xwv t
Hva slags forestillinger har dere om alder? Nr er man ung, voksen, gammel? Her i landet bruker man ofte betegnelsen og om personer som er langt over r. Dersom man bruker flertallsform, kan det gjelde enda eldre personer: skal t d ei . I gr var jeg en tur p byen med gutta," sier man, selv om man refererer til personer i . Hva s r vil dere e p deres t sprk et av diktene tror n r . t l de andre i d diktet. s det a e ad .
fordom/men intoleranse identitet/en selvbilde dempe, -et redusere, gjre svakere forestilling/en bilde, syn, mening trille, -et kjre e det godt f et bra resultat vge, -et trre, ha mot til henge (hang - har hengt) sammen med ha sammenheng med, ha forbindelse med dominere, -te her: vre flest
r med dukker m vekk!

I leker d triske . opptatt av a so passer o dette kan ser n e at r s e tar se av o eleke r det i t p r e so er . En slik e skaper ro r o a so passer r . n r a n de r e e t nr de skal e sin identitet. r r
40
l og tys," mener andre. Jenter og gutter e forskjellige, bde nr det gjelder kjnnshormoner og muskler. Dette gjr at gutter er mer aktive og aggressive i barndommen. Mange unge har i dag problemer med finne sin rolle i samfunnet, og det blir ikke bedre av at samfunnet prver dempe de naturlige forskjellene. Hva mener de unge selv? For mange er likestilling en selvflgelighet, og forestillingene om hva som er "jentete" og "guttete", har ogs forandret seg mye. For bare noen tir siden var det ikke noe som het jentefotball, og det var sjelden se en mann som trillet barnevogn. I dag gjr norske kvinner det som regel bedre enn mennene i fotball, og det er svrt vanlig se unge pappaer bak barnevogna. Flere ungdomsunderskelser fra midten av 1990-rene forteller at jenter mellom 13 og 18 r er blitt mer aktive i klasserommet. De vger ta ordet oftere enn fr og m ofte ta initiativet for at prosjektarbeid og gruppeoppgaver skal bli gjort. Dette henger nok ogs sammen med at jenter tar skolearbeidet mer alvorlig og bruker mer tid p lekser enn gutter gjr. Selv om jenter er ivrige og flinke p skolen, velger de ofte utdanning som ikke gir dem srlig hy lnn nr de begynner i arbeidslivet. Kvinnelige studenter dominerer innenfor helsefag og pedagogiske fag p universitetene. Her var fire av fem kvinner i 1999. Innenfor teknologifag var tre av fire menn. Nr kvinner gr ut i
y
3-
p og samliv
p og samliv
arbeid, finner de fleste seg en jobb i offentlig sektor. e dominerer innenfor det private , og her er det bedre muligheter for hyere lnn. Alt dette er med p skape store lnnsforskjeller mellom kjnnene, slik avisen kunne fortelle i 2001. De store forskjellene har ogs sammenheng med at langt flere kvinner enn menn arbeider deltid. Selv om kjnnsrollene har forandret seg, er det fremdeles kvinnene som har hovedansvaret for det ulnnede arbeidet i familien.
Samtale Hva mener dere om argumentene nedenfor fra jentene A og B? Hvem er dere mest enige med? Er det andre argumenter nr det gjelder arbeid, samliv og forhold mellom kjnnene som ikke har kommet fram her? Jente A: N m jenter ta seg sammen. De m KREVE mer av samfunnet! Det er for f kvinner i lederstillinger. Her m vi f kjnnskvotering, slik at halvparten av stillingene p topplanet alltid gr til en kvinne. Dessuten m jentene bli tffere hjemme. Hvorfor er barnepass og husvask jentenes jobb? Guttene br overta slik at jentene kan gjre karriere ute. Bde gutter og jenter vil f det bedre i et likestilt samfunn. Jente B: Jeg blir litt provosert av denne fokuseringen p likestilling overalt. N m vi bli litt mer romslige og heller sprre: Hva slags talenter og interesser har jeg? Hva nsker jeg f ut av livet mitt? Dersom jeg har lyst vre hjemmevrende, skal folk si: "S fantastisk!" Det er mitt eget valg, og det er et flott valg. Man m respektere de valgene hver av oss gjr, selv om de er forskjellige.
s raskeste - Du kan aldri bli den raskeste i verden. Du kan bare bli ver dens raskeste dame. Det heter ikke dame, det heter kvinne. g kan bli verdens raskeste, fortsetter . Det kan du ikke det sier . n jeg det s. - Kan du slettes ikke, jeg lper jo mye fortere enn deg. - Men jeg kan bli det for det. - Det kan du slettes ikke! Det spiller ingen rolle hva du sier. - Jo, for jeg er gutt, sier Anders. Lydia blir taus. Anders har et altfor fornyd uttrykk i ansiktet. ynene hans blir smalere og smalere.
gf ji eh l on hm k p o
Beate Grimsrud:
Sprsml til teksten: Hvor gamle tror dere a og Anders er Hvor godt kjenner de hverandre Hva krangler de om Hvem har de "beste" argumentene, synes dere Hvordan opplever a denne situasjonen Dikt videre. i mter a og Anders mange r senere. Hva gjr de n? Lag en samtale eller diskusjon mellom dem.

r~} | rq { zyx wv u ts
ed
- Kanskje jeg lper fortere enn alle menn ogs, sier Lydia og sparker etter noe i lufta. Om en to, tre r. - Det gr ikke, sier Anders. - hvordan vet du det? - Slik er det bare. - Det er ingenting som heter, slik er det bare. Og det er ikke du som bestemmer! Kanskje jeg forandrer p det. - Det kan du ikke, sier Anders, fremdeles veldig fornyd. - Det bestemmer jeg. Det er jeg som bestemmer hva jeg kan eller ikke! skriker Lydia. Men Anders holder for rene og sier det forteste han kan: - Snn er det bare, snn er det bare, snn er ... Lydia bestemmer seg for drepe ham.
e )
43
n og massemedier
Alltid
n gjenstand kan du ikke klare deg uten? er et av standardsprsmlene en avis stiller til folk p gata hver uke. "Mobilen min," svarer mange. En stadig strre del av befolkningen betrakter mobiltelefonen som en ndvendig del av dagliglivet. I 2001 var det 75 % her i landet som hadde mobiltelefon. Og jo flere som har slik telefon, jo sterkere er presset p resten av oss. Ungdommen forteller at de som ikke har mobiltelefon, lett faller utenfor i vennekretsen. Det er blitt vanlig holde kontakt med hverandre hele tiden, og de som ikke er lette f tak i, blir glemt. Blant ungdom er SMS (short message service), korte tekstmeldinger, spesielt populrt. Overalt ser man ungdom som trykker p telefontastene og sender merkelige forkortelser til venner og bekjente. Produsentene finner ogs stadig p nye morsomme tjenester som mobilen kan tilby. At det kan vre helsefarlig bruke mobiltelefoner, ser ikke ut til skremme, og selv ganske sm barn fr sin egen mobiltelefon. For foreldrene kan barnas mobiltelefon bety en trygghet. Hvis de lurer p hvor barna er, kan de ringe til dem, og de vet at barna kan kontakte dem hvis de har problemer. Men et merkelig samfunn er det blitt. Folk gr og snakker hyt p gata eller sitter p bussen og prater hyt om private ting. - Det er blitt mye lettere holde kontakten med venner og familie, sier noen av mobilbrukerne. Og det kan vel vre sant, men det er en noe spesiell form for kontakt. Man kan lure p hvor stor konsentrasjonen om samtalen blir nr den ene parten er ute i trafikken, og den andre str i kassaken p supermarkedet.
44
Det ser ut til at de fleste finner det naturlig at folk skal kunne f tak i dem hele tiden. I en underskelse ble tusen mobilbrukere intervjuet og spurt om hvor ofte de skrudde av mobiltelefonen. Det viste seg at de aller fleste var tilgjengelige nesten hele tiden. 84 % av ungdom mellom 15 og 29 r skrudde stort sett bare av mobilen nr de ikke skulle forstyrre andre, for eksempel i skoletimene og p kino. Noen av dem skrudde den av og til av i helgene og i ferien. De som var eldre, skrudde oftere telefonen av, men ogs 41 % av dem mellom 60 og 67 r var tilgjengelige det meste av tiden. 20 % av mobilbrukerne skrudde p telefonen bare nr de skulle bruke den, eller nr de ventet en telefon.
Nr slr du av mobiltelefonen?
Lis Dal (18) Jeg skrur den av om natta noen ganger. Men ellers har jeg den p hele tiden. P skolen m jeg dempe lyden, men jeg skrur ikke av. Det er viktig for meg at vennene mine kan f tak i meg, og det kan de jo ikke hvis jeg ikke har den p.
John Alvdal (32) Jeg slr den aldri helt av. P jobben og p kino skrur jeg av lyden for ikke forstyrre andre. Men jeg har p vibreringa s jeg kan sjekke hvem som ringer. Det kan jo vre et av barna mine som vil ha tak i meg.
Tor Berntsen (64) Jeg bruker bare mobiltelefonen min en sjelden gang. Jeg vil ikke at folk skal f tak i meg hele tiden. Man m f vre litt i fred. Men det fles trygt ha telefonen med p tur og snn. Man kan jo bli syk eller bli utsatt for en ulykke.
Samtale Diskuter fordeler og ulemper med mobiltelefon. Hvor br det ikke vre lov bruke mobiltelefon? Kan vi - og vil vi - hindre at mobiltelefonen blir helt dominerende i dagliglivet? Hvordan tror dere at folk vil kommunisere om ti r?
n og massemedier
g lett tak i n ting betrakte, -et se p skremme, -te gjre redd
45
SMS-meldingene tikker inn. t og trutt p alles mobiltelefoner. Og selvflgelig m det svares. Kjapt og presist. Den interaktive kommunikasjonen har tatt helt av. P treff med venninnegjengen er jentene mer tilgjengelige for venner andre steder - enn for dem som faktisk sitter i samme rom! At de ikke sitter alene, men er i sosialt lag med andre, spiller ingen rolle. Nei, jentekveldene er ikke lenger som fr. Da snakket vi i glede med hverandre. N er det f ord som blir utvekslet i lpet av en kveld sammen - opptatt som alle er med hver sin SMS-chat. S ille har det vrt ved et par anledninger at jeg selv har sendt SMS-meldinger til venninner som befinner seg i samme rom som meg selv - bare for oppn litt direkte kontakt. Hva gjorde vi fr SMSmeldingenes tid? Forble det mer usagt den gangen? M man vre s tilgjengelig til enhver tid? Har vi virkelig s mange beskjeder som m gis hele tiden? Kostbart er det ogs. Mange samtaler hvor mye mer kunne vrt sagt, ville koste mindre enn sende meldinger med tekst. Mer personlig ville det jo ogs blitt ... EBO, Lrenskog

n og massemedier
d per mobiltelefon!
r venner uten mobiltelefon

Ungdom nedprioriterer venner uten mobiltelefon. De knytter seg mest til dem de kan sende tekstmeldinger til. Det viser en underskelse i regi av Senter for kvinneforskning. Flertallet av ungdom mellom 12 og 15 r svarer i underskelsen at livet ville vrt vanskeligere uten mobiltelefon. Og barna blir stadig yngre nr de synes det er ndvendig med mobil, melder NRK. Mens nettverkene til tenringene gjerne blir strre med mobiltelefon, trapper de ofte ned kontakten med bekjente de ikke kan sende tekstmeldinger til. - I mitt materiale sier en del at de opplever at de som ikke har mobiltelefon, heller ikke blir prioritert, sier hovedfagsstudent Helene Grjotheim Hareide, som har studert tenringenes mobilvaner. Studien viser at mange foreldre kjper mobiltelefon til barna for at de lettere skal finne ut hvor de er. 13-ringene opplevde at foreldrene hadde en slags kontroll, mens 15-ringene ga uttrykk for at foreldrene trodde de hadde kontroll, noe de iflge 15-ringene ikke hadde. NTB/Aftenposten 27.12.01
e To og to forteller hovedinnholdet i artiklene til hverandre. Diskuter hva dere synes om innholdet.
De fleste bruker mye tid p massemedier hver dag. Aviser, radio og tv str fremdeles sterkt, og det er det vi bruker mest tid p, selv om bruken av Internett har kt mye de siste ti rene. Statistikken viser at 86 % av innbyggerne over 15 r leser minst en avis daglig. Det gjr nordmenn til det nest mest avislesende folkeslag i verden sammen med finnene. Svenskene ligger p topp med 88 %, og etter Norge og Finland flger Hongkong med 81 %. Vi har ogs mange aviser i forhold til folkemengden. De fleste leser mer enn n avis, for eksempel en lokalavis eller en regionavis og en eller to riksaviser. Noen aviser kan vi abonnere p. Da betaler vi for avisen i en viss periode, og s kommer avisen hjem i postkassa. Andre aviser m vi kjpe i kiosken eller butikken hver gang vi vil ha dem. De kalles lssalgsaviser. De mest kjente lssalgsavisene er og VG er Norges strste avis. Lssalgsavisene er avhengige av fange folks oppmerksomhet eller nysgjerrighet hver dag, og det setter sitt preg p forsiden og p hvilke emner som avisene tar opp.

n og massemedier
NRK k ) er statlig og dominerer bde nr det gjelder radio og tv. NRK finansieres ved at tvseerne betaler lisens. l gjengjeld kan ikke kanalen sende reklame, og den har plikt til lage visse typer programmer. For eksempel m en bestemt andel av programmene vre norskprodusert. den mten skal NRK bidra til sttte norsk sprk og kultur. Stoffet i de strste mediene er vanligvis en blanding av alvor og underholdning. Hvilken vekt som legges p ulike emner, varierer fra avis til avis og fra kanal til kanal. I de siste rene kan det se ut til at underholdningsaspektet er blitt stadig viktigere. , serist stoff er det liten plass til i mange medier, mens kjendisstoffet tar mer og mer plass. Bde innenfor politikk, sport, kriminalitet og kultur blir det ofte fokusert p personer, mer enn p informasjon og analyse. e av de private radio- og tv-kanalene er rene underholdningsprodusenter. t str fremdeles sterkt i massemediene. e mennesker lytter til og ser p flere nyhetssendinger hver dag, i tillegg til at de leser aviser. Nyheter p Internett har ogs sltt godt an. e finner det praktisk at de kan sl opp p Internett og f med seg de viktigste og siste nyhetene i kortversjon. For sette seg grundigere inn i et emne tyr nok de fleste til avisene fremdeles. n t har den fordelen at man, hvis man er heldig, kan finne godt bakgrunnsstoff for emner som interesserer en.
a for dere ulike aviser. n hvor mye vekt de legger p ulike typer stoff. Sammenlign ogs hvordan den samme saken blir behandlet i ulike aviser. Hva nsker dere av en god avis? Tv Hva ser dere p tv? Fortell hverandre hva dere liker se, og hvorfor. Fortell ogs om gode kanaler og gode programmer som dere anbefaler andre se.
n og massemedier
st sterkt ha en god posisjon nysgjerrighet/en lysten til f vite noe sette sitt preg p vise seg, sette spor har plikt til m bidra hjelpe underholdning/en lett stoff, moro kjendis/en person som er kjent gjennom mediene sl godt an bli en suksess ty til ske, gripe til Lreren: N m dere ikke glemme se p solformrkelsen i dag. Elev: Hvilken kanal er den p?
49
n og massemedier
Mediene og
slippe noen til gi adgang, plass til noen sette dagsorden/en lage en agenda, plan over saker som skal behandles oppske, -te kontakte forholde seg til noe ta stilling til, ha en mening om noe pfallende spesielt, merkverdig la vre gjre noe ikke gjre noe bikkje/a hund avslring/en det vise fram noe hemmelig aktr/en deltaker p bekostning av viktige saker viktige saker taper
Tidligere var de fleste avisene knyttet til bestemte politiske partier, og avisene deltok ofte i den politiske debatten som sttte for sitt parti. Det er det slutt med n. De fleste avisene er politisk uavhengige og kritiserer alle partier og alle politikere nr de finner grunn til det. Noen aviser har riktignok en sterkere tilknytning til visse politiske retninger, og vi kan se hvor sympatien vanligvis ligger. Men likevel er det vanlig i alle aviser slippe til skribenter med ulike meninger, og alle kan kritisere det partiet eller den ideologien de normalt har sympati for. Radio og tv er i utgangspunktet politisk nytrale. Likevel har de stor politisk makt. De er i hy grad med p sette den politiske dagsordenen. Ved hjelp av oppskende og underskende journalistikk trekker journalistene fram saker som de synes er viktige. P den mten er de med p bestemme hva som er aktuelt i samfunnsdebatten. Politikerne blir tvunget til forholde seg til mediene. De m stadig stille opp til intervjuer og delta i utallige debattprogrammer. Til og med underholdningsprogrammer stiller mange av dem opp i. P den annen side har ogs politikere, organisasjoner og vanlige mennesker funnet ut at de kan bruke mediene til skape interesse for seg selv, sitt parti eller sin sak. Saker som blir sltt stort opp i mediene, fr en annen behandling enn saker som ikke vekker medienes interesse. Det er pfallende hvordan enkeltsaker som kommer fram i mediene, srlig p tv, ofte finner en lsning p kort tid. Det er vanskelig for politikerne la vre gjre noe nr "hele landet" er blitt engasjert. Et problem ved medienes sentrale posisjon i det politiske bildet er kriteriene de bruker for valg av stoff. Pressen skal vre "samfunnets vaktbikkje", men samtidig er den opptatt av hva som selger best. Spennende konflikter, dramatiske avslringer og kriser kan f relativt stor plass fordi slikt stoff ser ut til ha stor underholdningsverdi. Ogs politikere og andre aktrer kan velge fokusere p det de vet mediene vil interessere seg for, kanskje p bekostning av viktigere politiske saker.
MEDIA
Hvilke politiske mediene for tiden?
l dominerer i
Norske aviser er blitt kritisert for at de dekker nyheter fra andre land p en drlig mte. Hvilke land kommer det nyheter fra? Hva slags nyheter? r mediene godt orientert? Hvor fr man de beste nyhetene? Hvilke nyheter savner du? Hvordan er dekningen av utenriksnyheter i andre land dere kjenner? Krigsjournalistikk kriger og konflikter de siste rene har mediene spilt en viktig rolle. r de stridende parter er det viktig vinne kampen om mediene. den mten kan de f fram sine synspunkter og vinne sympati. Er det noen eksempler p slike konflikter i mediene for tiden?
n og massemedier
n er viktig i alle demokratiske land. n ytringsfriheten m ikke delegge folks personvern. Derfor har pressen laget en "Vr , det vil si et regelverk som virker som selvsensur. Ved flge visse regler for god presseskikk kan mediene hindre at det kommer krav om sensur av pressen. "Vr n oppfordrer journalistene til opptre forsiktig og ta hensyn til hvordan de omtaler mennesker.
De skal vre forsiktige med hva slags bilder som offentliggjres, og hvilke navn som blir nevnt i mediene. Blant annet er det en hovedregel at barns identitet, for eksempel i kriminalsaker, norn skal heller ikke offentliggjre navn p malt ikke skal rpes. en som er mistenkt i en forbrytelse, fr dommen har falt. Men likevel ser vi rett som det er, at ogs tiltalte i kriminalsaker blir kjendiser. De avbildes bde i aviser og p tv, og vi fr vite mange detaljer om deres bakgrunn og deres personlighet. En gang imellom blir pressen dmt til betale erstatning til folk som fler at de har ftt drlig behandling, men respekten for enkeltmenneskets rett til vre anonym er blitt mye mindre de siste rene. "Vr n sier ogs at "det er pressens plikt sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle." Pressen skal alts ikke bare kritisere andre samfunnsinstitusjoner, men ogs passe p sin egen rolle. Ellers virker det som om mange synes det er positivt f navn og bilde i mediene, spesielt p tv. En utrolig populr type m er eller denne typen programmer samles ei gruppe mennesker p et bestemt sted i en viss periode. Der skal de leve sammen, krangle eller forelske seg, lage mat og g p badet. e flger dem dag og natt, og de mest interessante bitene sendes p tv. Og dette frer til hye seertall
Da nye virkelighetsserier skulle starte vinteren 2002, var 4 - Kommunikasjon og massemedier det ikke mindre enn 30 000 unge mennesker her i landet som meldte seg for f lov til vre med. Mange av dem uttrykte at det var en fin mte markedsfre seg selv p. Srlig er det mange som drmmer om en jobb i tv etterp. Det har nemlig vist seg at noen av dem som markerte seg i de frste seriene, etterp er blitt kjendiser, og noen av dem har ftt jobb som programledere p forskjellige tv-kanaler. Og det jobbe med tv ser ut til vre drmmejobben for mange unge. ytringsfrihet/en rett til uttale seg fritt varsom forsiktig sensur/en kontroll oppfordre, -et si at noen br gjre noe rpe, -et fortelle noe hemmelig e gjre kjent mistenke, -te tro at noen har gjort noe galt en mistenkt en person som man tror har gjort noe galt eller chatting, p nettet har ftt mange tilhengere. En morsom og tiltale, -te (juridisk) uforpliktende mte bli kjent med folk p, synes mange. Noen blir helt anklage for en forbryavhengige av sitt liv p nettet. I en underskelse ble 100 personer som, brukte telse pratelinjer ofte, interojuet. En tredjedel av dem sa at de hadde store problemer en tiltalt person som er med lsrive seg fra nettet Noen hadde ftt s store problemer at de hadde anklaget mistet kontakt med familie og venner og levde sitt liv p nettet. etisk moralsk , -et gjre reglene klarere eller e strengere Ytringsfrihet markedsfre, -te D e t kan vre en konflikt mellom pressens ytringsfrihet reklamere, selge og personvernet. Kjenner dere til noen tilfeller i det siste der dere synes at pressen gr for langt i avbilde og fortelle om folk? Blir politikere, kongelige eller vanlige folk for lite beskyttet? Eller er tvert imot pressen for forsiktig med hva den sier? Hvordan er behandlingen av kjente personer i andre land dere kjenner? Kjenner dere til steder der myndighetene sensurerer pressen?
' ' & % $# " !! 0) ( " " 2 1## & 30 (

5 - Kriminalitet og domstoler
e t
t er populrt stoff i mediene og vekker interesse hos lesere og seere. n for samfunnet er det et stort problem. l tross for bedre konomiske og sosiale forhold for de fleste, ker kriminaliteten. e hadde man tro p at nr de materielle forholdene bedret seg, ville kriminaliteten forsvinne eller iallfall bli kraftig redusert. Slik har det ikke gtt, og mange lurer p hvorfor. Det bekymrer myndighetene spesielt at kriminalitet blant barn og unge ker. Den kriminelle lavalderen er 15 r. Det vil si at barn under 15 r ikke kan dmmes for lovbrudd som de begr. N viser det seg at nettopp i denne aldersgruppa er det en kraftig kning i kriminaliteten. Fra 199 til 2000 var kningen p over 70 %. I 199 var det 1505 barn som ble registrert i politiets statistikk, i 2000 hadde antallet kt til 2568. 2 % av alle 13-ringer og 3 % av alle r ble tatt for lovbrudd. Det er mest tyveri og skadeverk de blir tatt for. Bde politi og barnevern er bekymret. e av kriminaliteten foregr i gjenger, og flere og flere av barna gr med vpen. Denne utviklingen har gjort at mange n etterlyser tiltak for denne aldersgruppa. Noen mener at man m senke den kriminelle lavalderen, slik at ogs yngre barn kan f sin straff nr de begr lovbrudd. Noen nsker at foreldrene skal straffes for skader barna gjr. Andre mener at tiltakene m settes inn for hjelpe barna og deres familier p et tidlig stadium. De fleste av barna har problemer fra de er ganske sm, og de trenger hjelp fra samfunnet. Ved komme inn tidlig med hjelpetiltak kan man forebygge at barna kommer i gang med en kriminell karriere og begr stadig mer alvorlige forbrytelser. Derfor trengs det et samarbeid mellom barnevern, skole, politi, psykologer og foreldre, mener mange innenfor politi og barnevern.
4
lovbrudd/et det bryte en lov beg (begikk - har begtt) gjre det viser seg man ser foreg skje, hende gjeng/en gruppe etterlyse, -te sprre etter tiltak/et initiativ, handling, plan skadeverk/et deleggelse, hrverk barnevern/et offentlig institusjon som skal ta vare p barn senke, -et gjre lavere forebygge, -de hindre, avverge, unng forbrytelse/n et lovbrudd, straffbar handling
e Hva tror dere er grunnen til kt kriminalitet blant barn? Hva kan gjres? Har familien eller myndighetene strst ansvar?
5-14 r 15-17 r 18-20 r 21-24 r 25-29 r 30-39 r 40-59 r over 60
avgjre e innflytelse/n pvirkning, makt bot bter se side avskaffe, -et f slutt p juridisk dommer dommer med eksamen i rettsvitenskap (jus) oppnevne, -te utpeke, velge ut vre skyldig ha gjort noe galt
x w uu r t s r q v
a i``
YYWX
efhg
Xg fe
cba `
ba d
YXW
pc
Domstolene avgjr om en handling er brudd p eksisterende lov eller ikke. Domstolene er uavhengige av de andre statsmaktene. Verken Stortinget eller regjeringen (se side 148) har noen innflytelse p hvordan domstolene dmmer. Men som er straffbart, avhenger av de lovene som Stortinget vedtar. Det varierer derfor over tid hva man kan bli dmt for. Helt fram til 1972 var det for eksempel forbudt med samliv mellom en mann og en kvinne som ikke var gift. I teorien kunne de som brt loven, f bter eller inntil tre mneders fengsel. praksis var loven ganske lenge fr den ble avskaffet. Folk levde sammen uten bli straffet. Stortinget bestemmer ogs rammene for hva slags straff domstolene kan gi for ulike forbrytelser. Ddsstraff ble tidligere brukt for flere typer forbrytelser, men har ikke vrt brukt her i landet siden , unntatt for krigsforbrytelser. N er 21 r den strengeste fengselsstraffen man kan f. tillegg er det mulig dmme noen til Da kan de bli sittende i fengsel eller en lignende institusjon lenger enn 21 r. e mer p side ) Domstolene har bde juridiske dommere og skalte meddommere, som utpekes blant vanlige folk. e rammen p side ) I alvorlige saker er det en y med ti meddommere som r om en tiltalt er skyldig eller ikke
G IH V UTSRIHRQ P
@DC B@A@98 7 6 FE
t og domstoler
e r : 8 4
55
Tingretten Alle saker som ikke begynner i forhrsretten kommer opp for tingretten. I retten mter tiltalte sammen med sin representerer den offentlige ptalemyndigheten. Retten bestr vanligvis av en juridisk dommer som er formann og to meddommere som ikke er jurister. Disse tre avgjr bde skyldsprsml og straffeutmling.
o o e gh r qefed ie j tv ut s
Lagmannsretten er en ankedomsstol, det vil si at lagmannsretten behandler saker som allerede er behandlet i tingretten, men som minst en av partene har anket fordi de mener at avgjrelsen i den frste retten var feil. Lagmannsretten bestr av tre juridiske dommere og en jury med ti medlemmer. Juryen bestr av vanlige mennesker som ikke er jurister. I alvorlige saker er det juryen som avgjr om tiltalte er skyldig. Minst sju av medlemmene m si ja til at tiltalte er skyldig for at han eller hun skal bli dmt. Dommerne kan nekte godta juryens kjennelse hvis de mener den er klart uriktig. De fleste saker i lagmannsretten avgjres imidlertid ikke med jury.
xw
Hyesterett er den hyeste domstolen. Dommerne i Hyesterett oppnevnes av regjeringen. Saker fra de andre domstolene kan ankes til Hyesterett. Retten ser ikke p om den dmte er skyldig eller ikke, men p om loven er riktig brukt, og om straffen virker rimelig. Det er bare juridiske dommere i Hyesterett. Hyesterett avgjr saken uten at den dmte er til stede. Samtale Kjenner dere til noe som er tillatt i Norge, men forbudt andre steder - eller omvendt? Kjenner dere til noe som anses for et alvorlig lovbrudd noen steder, men ikke andre steder?
i mf ilkf j ghfgfed
on efpp
y zy
t og domstoler
e Forhrsretten avhrer den som politiet mistenker for ha begtt en kriminell handling. Retten bestemmer om den mistenkte skal sitte i mens politiet fortsetter underske saken. Dersom det er fare for at den mistenkte for eksempel kan delegge bevis eller flykte fra landet, kan han eller hun bli dmt til varetekt. Senere avgjr ptalemyndighetene om den mistenkte skal tiltales. Da kommer saken opp for retten. Hvis den mistenkte tilstr, og hvis lovbruddet ikke er s alvorlig, kan ogs forhrsretten gi dom. Det er en som dmmer i forhrsretten.
t og
Rundstjlet av strippere
de
fremmede damene holdt
000
t at det er trist bli bestjlet, men vi klarer ikke la vre le, heller. Det er lenge siden vi har hatt s mye moro. i fr bare vre glad for at vi er like friske som fr. Ja, kanskje enda friskere nr sant skal sies, sier de to innbarkede ungkarene i m i Sogn og e til s Tidende. - Det var yngstemann Arne som kom i kontakt med den ene av kvinnene da han skulle p butikken ved n mandag. Damen i e var hyggelig og ville gjerne inn og se p huset, spesielt da Arne svarte nei p sprsmlet om han og broren bodde sammen med noe kvinn
folk. Ikke fr var hun innenfor dren, fr den ferme kvinnen kneppet opp blusen og viste fram bh-en sin. - Stripp spurte hun. Jeg sa: "Nei, nei, jeg er en gammel mann." Likevel holdt hun det gende. g som troll av eske dukket en annen kvinne opp. De to damene bde steppet og danset, med de to brdrene som mllse tilskuere. Etter et kort avbrekk p toalettet, hvor den blonde damen iflge brdrene m ha varslet en medsammensvoren, forsvant de to like fort som de var kommet. - Da var vi helt svimesltte,
innrmmer Arne. Like etterp oppdaget s Arne at noen hadde fiklet med loftsdren. t trodde han et yeblikk at de to damene hadde gtt dit for legge seg, men oppdaget s til sin store forskrekkelse at pengeskapet var tmt. - Men for all del. Sjokket ville nok blitt enda strre dersom jeg hadde funnet to kvinnfolk i sengen, medgir han. - Tyveriet m vi bare ta med godt humr. i ser p det som et skuespill. Skikkelig dyrt, men absolutt underholdende, smiler Arne.
}| } | }~ }| ~
Alle forbrytelser fr heldigvis ikke like alvorlige flger:
}} | ~ | } | | ~ ~}| { | } ~| ~
57
forlik/et avtale mekle, -et prve skape enighet kompromiss/et en avtale der begge parter gir seg p
noen punkter involvere, -te blande inn vre utsatt bli rammet, vre offer
58
t og domstoler
rundstjlet noen har stjlet mye fra en snike (snek - har sneket) liste, lure seg, g forsiktig innbarket ungkar en mann
som har vrt ugift lenge ferm frodig, fyldig, kraftig holde det gende fortsette mlls taus, uten stemme avbrekk/et pause
medsammensvoren en alliert, medansvarlig svimesltt forvirret, nesten bevissds fikle, -et plukke, bearbeide
r saken gr til retten

Vanligvis er det ptalemyndighetene som frer rettssak mot en som mistenkes for ha brutt landets lover. Men det kan ogs vre at domstolene m bidra til lse konflikter mellom mennesker. Slike rettssaker kaller vi sivile Fr saken kommer opp for retten, m begge partene mte i Forliksrdet skal prve mekle mellom partene for se om de kan bli enige om et kompromiss. Dersom partene finner en lsning i forliksrd, blir det ingen rettssak. I motsatt fall kan saken g til retten. brukes srlig nr ungdom er involvert, men bare i straffesaker. Den som er utsatt for forbrytelsen, og den som har begtt den, mter i konfliktrdet sammen med en mekler som er upartisk. Mekleren skal hjelpe partene komme fram til en avtale som begge kan akseptere. Deretter inngs det en skriftlig avtale. For eksempel kan en som har begtt butikktyveri, jobbe gratis i butikken et visst antall timer. Nr han eller hun er ferdig med jobben, er saken ute av verden, uten at vedkommende kommer i strafferegisteret. Det er frivillig for begge partene om de vil mte i konfliktrdet. Dersom partene ikke kan bli enige, behandles saken av politiet p vanlig mte.
upartisk som ikke sttter en part, nytral inng en avtale bli enige om hva som skal gjres
Tok seg
STAVANGER: n var egentlig bare ute for naske noen smting, men endte opp med bli ansatt i butikken. e butikker i Sandnes har det siste ret inngtt arbeidsavtaler der tyver fr gjre opp for seg ved jobbe. Tyver som blir tatt

p fersken, jobber noen timer i butikken og unngr dermed rettslig forflgelse. En ung tyv i Sandnes kom i fjor s godt overens med butikksjefen at han etterp ble tilbudt ekstrajobb i butikken, skriver s Avis.

r mtte vaske busser

h til
e l innholdet av artiklene til hverandre to og to. Hva synes dere om slike lsninger

- Jeg er glad for at jeg kan gjre opp for meg p denne mten, sier taggeren til posten.

Hver dag etter skolen mtte han opp for vaske busser etter ungdommers herjinger i kjretyene.
a Trafikk har inngtt et prveprosjekt med konfliktrdet i , og tidligere i hst ble en annen tagger plagt vaske busser i 0 timer i stedet for betale en bot p 0 000 kroner. Han synes det var voksent gjort av n gjre opp for seg ved vaske busser. Han var et positivt tilskudd og en klpper til jobbe, sier
BERGEN, VG. Etter ha blitt tatt for tagging i n en buss i vr, gjorde opp for seg ved vaske selskapets busser i en uke. I konfliktrdet ble skoleeleven dmt til 0 timers samfunnstjeneste, og i forrige uke "sonet" han straffen hos busselskapet a Trafikk i .

Avdelingsleder i a Trafikk i , e , sier til avisen at selskapet rlig bruker et sekssifret belp p vasking og rengjring av busser.
t og domstoler
59
BB) ( 4401 4831 B (1 83A(1 7 9
1 401()033210)(' & BB) ( 44332 BG)F 7 (1 83A(1DC 83A7)E76 5 8810176 5 71( @9 IH
% $#" !
t og domstoler
Noen vanlige straffereaksjoner er en form for advarsel. Det blir srlig gitt hvis det er frste gang noen begr lovbrudd i mindre alvorlige saker. Man kommer i strafferegisteret, men slipper sitte i fengsel. er en bot som kan ilegges av ptalemyndigheten ved mindre alvorlige lovbrudd. Hvis man godtar forelegget er saken avgjort og man kommer i bteregisteret. r man ikke forelegget sendes saken til retten som kan avsi dom. m man blir dmt kommer det i strafferegisteret. n p forelegget er avhengig av j hvilket lovbrudd det er og den konomiske situasjonen til lovovertrederen. er penger domstolen kan idmme ofte i kombinasjon med fengsel. Bde forelegg og bot er penger som m betales til staten.
Erstatning er penger man m betale til den som er blitt utsatt for forbrytelsen. Erstatningen skal dekke utgifter og tap som offeret har hatt som flge av forbrytelsen. l si at man fr en dom, men man slipper sone den i fengsel p bestemte betingelser. Men man kommer i strafferegisteret, og dersom man bryter betingelsene og for eksempel begr nye lovbrudd, kan man likevel komme i fengsel. Ofte gjres en del av straffen betinget, mens resten blir ubetinget. fengselsstraff m sones i fengsel. 1 rs fengsel er maksimal straff. Det kan gis for spesielt brutale drap og ogs for alvorlige narkotikaforbrytelser. de fleste tilfeller slipper den dmte ut p prve fr hele straffen er sonet. kan man bli dmt til dersom man blir ansett for vre for farlig til slippe ut. Det vil si at man holdes i en fengselslignende institusjon s lenge man regnes som farlig. Maksimumsdom er 1 r, men forvaringsdommen kan forlenges flere ganger og kan i teorien fre til at en farlig forbryter blir sittende inne hele livet.
kan gis i stedet for fengselsstraff i noen tilfeller der retten anser at det vil vre med p f den dmte tilbake til et normalt, lovlydig liv. Den dmte m gjre nyttig arbeid i samfunnet i fritiden eller i helgene. Dersom ikke arbeidet blir gjort, skal dommen sones i fengsel.
Samtale Hva slags straff ville dere gi i disse tilfellene: g av 200 gram heroin - En 1 ring stjeler ti pakker sigaretter fra en kiosk - Kjring med 5 i promille for bringe en syk person til sykehus - Bruk av hasj p privat fest - En mann skyter og skader en innbruddstyv alvorlig - Skattesnyteri for millioner kroner - 20-ring sparker til naboens hund s den dr
Oppgave Bruk aviser. Hva slags lovbrudd er omtalt? Hva slags straffer fr folk? Diskuter saker som fr stor oppmerksomhet for tiden.
W W`T WTXQW V TSRQ Q P YY Y U

6
- Forholdet til naturen
cb
g Jeg liker turer i skog og mark ret rundt. P ski om vinteren og med fiskestang om sommeren. Det beste jeg kan tenke meg er sitte ved peisen p hytta med god mat og et glass rdvin etter en lang dag ute i naturen helst sammen med deg. Hvis du tenker som meg, nl ikke med svare. a oss mte vren sammen
d e d
Det er en gammel tradisjon at alle har rett til ferdes i skog og mark. Man kan g tur, plukke br og sopp og bade i sjen v eller i elver - ogs nr et omrde har en privat eier. Dette er regulert i en lov, Friluftsloven fra 1957. Hovedregelen er at n man skal kunne ferdes fritt til fots de fleste steder. har ikke lov til sette opp gjerder eller skilt for hindre folk i g tur p steder der de etter loven har rett til g. r som er dyrket, eller som ligger i nrheten av eierens hus,
stikke under en stol prve skjule urban som er knyttet til byen trives - trivdes like seg tilhenger/en en som er positiv til n spalte/n del av en avisside ferdes dra grunneier/en den som eier jord hindre, -et stoppe, holde tilbake n hvile n fritak fra flge en lov forbeholdt reservert for n innstramning tomt/a el. -en et stykke jord
ed
vuuuf t srqpihg
den ene siden sier man at nordmenn er hjemmekjre og holder seg mest hjemme hos seg selv. De bruker mye penger p pusse opp hus og leiligheter og p kjpe mbler. P den andre siden sier man at nordmenn er et friluftselskende folk, som gr p tur i allslags vr og egentlig har det best nr de er ute i naturen. N skal man jo ikke stikke under en stol at det er ganske mange nordmenn som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av et turgende folk som er fdt med ski p beina. her i landet finnes det urbane mennesker som pstr at de trives p asfalt og som begrenser friluftslivet til en tur p friluftsrestaurant i pent vr. e mange nordmenn sier rett og slett at de er fornyd med at klimaforandringer har frt til mildere vintrer og mindre sn. Men friluftsliv og turging har fremdeles atskillige tilhengere her i landet. For mange er det en helt selvflgelig del av sndagen g p tur. I en underskelse ble det spurt hva som er viktig nr man tenker p "det gode liv". 95 % nevnte at naturen var viktig for dem Interessen for naturen og for friluftsliv er ogs ofte et viktig punkt nr folk skal beskrive seg selv. Det ser vi for eksempel i kontaktspalter i avisene der folk kan skrive for finne en partner som de passer sammen med. e er forholdet til naturen en sentral del av det innsenderne forteller om sin egen personlighet.
ed
Forholdet til naturen
Forholdet til naturen
t Bjrka. Bakken. Himmelen. n skulle vore malar. t i kvitt i kvitt. S vakkert. Eg berre stirrer ut av vindauget. I naturage. Det skin som eit postkort. WINTERTIME IN NORWAY. Men noko manglar likevel. I biletet. I vintersolskinskvitna. Ein kjrast fr Senegal, kan hende. Kjem ho, kjem eg.
grdsplass, hage og lignende, m man derimot normalt holde seg unna. Kravet til folk som bruker annen manns eiendom, er naturligvis at de ikke skal legge igjen sppel eller skade omrdet. Langs sjkanten blir det noen ganger konflikter. Folketallet har kt. Folk fr mer og mer fritid, og behovet for rekreasjonssteder ker. Friluftsmyndighetene nsker redde mest mulig av omrdene ved sjen for vanlige mennesker, mens grunneierne nsker ha sin private strand og btplass i fred. I 1965 vedtok Stortinget et forbud mot bygge hus nrmere sjen enn 100 meter. P den mten ville man sikre folk fri adgang til sjen. Men kommunene kan gi dispensasjoner, og n viser det seg at det fremdeles bygges langs strendene. Kommunene gir mange enkelteiere dispensasjon, slik at det stadig kommer nye byggverk som hindrer folk i g langs kysten. Langs Oslofjorden er 57,1 % av strandomrdene utbygd. - Strandsonen representerer nasjonale naturverdier som staten m sikre. Adgang til sjen skal ikke vre forbeholdt dem som har arvet eiendom eller har mye penger, sier lederen i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim. - Det trengs en innskjerping for at verdifulle strandomrder ikke skal g tapt for framtiden, sier lederen i Stortingets miljkomit. Likevel gr det tregt sikre arealer. Mange huseiere som eier kostbare tomter ved sjen, vil gjerne hindre at andre spaserer eller bader p deres tomt. Noen eiere setter opp gjerder eller skilt med "adgang forbudt", "privat omrde" og lignende - selv om omrdet ligger spass langt fra huset at de ikke har lov til hindre fri ferdsel.
e
Lag en diskusjon mellom en politiker som vil sikre vanlige folk adgang til et fint omrde ved sjen, og eieren som har satt opp gjerde for holde folk borte.
yvx
wv u
kvitt hvitt berre bare skulle vore skulle ha vrt age respekt biletet bildet vintersolskinskvitna det hvite skinnet fra vintersola m kommer
tsr qpo
{z
l nk m j k
ih
Tenk dere at dere har et barn p tre r som skal begynne i barnehage. Dere har mulighet for velge friluftsbarnehage (se side 65) eller vanlig barnehage. Sett opp s mange argumenter dere kan finne bde og de to alternativene.

med men hage at
Regn En er en og to er to vi hopper i vann vi triller i sand. Sikk, sakk, vi r p tak, tikk, takk, det regner i dag.
~ } |
e Hva slags holdning til r uttrykker diktet "Regn"? Hva slags flelser har mannen som sitter og ser ut av vinduet i "Vinterkvitt"?
En er en og to er to vi hopper i vann vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper p tak, tikk, takk, det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn, sende regn, psende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vtt, deilig og rtt!
t til naturen
Kart over Framferden 1893 - 96 og

" 6540 3210) ('& ! "! %$ # "!
66

t til

n-
ro
Noen skilpere og "turgere" har ftt en sentral plass i nordmenns bevissthet. Det gjelder nok frst og fremst Fridtjof Nansen (1861-1930). Han var en helt i sin tid, og fremdeles vet de fleste nordmenn hvem han var. Fridtjof Nansen var naturforsker, og han var srlig interessert i arktiske strk. Grunnlaget for hans bermmelse ble lagt da han i spissen for fem andre unge menn foretok en meget strabasis og risikabel skitur tvers over Grnland. Hans mest kjente ekspedisjon er imidlertid forsket p n Nordpolen. Der hadde ingen enn satt sin fot. Nordpolen er ikke fastland, men omrdet omkring polen er dekket av is som beveger seg. Nansen ville prve n Nord-
har sitt eget i Oslo. Roald Amundsen brukte ogs skipet til Antarktis, da han som den frste ndde fram til Sydpolen i 1911. P Frammuseet kan vi se mye av utstyret som ble brukt p ekspedisjonene til Nordpolen og til Sydpolen.
Y`ba`Y
"Skilping er den mest nasjonale av alle idretter, og en herlig idrett er den. Fortjener noen navnet idrettenes idrett, s er det den." Fridtjof Nansen
D@
dc
D CB 9 A @ 98
t til
FE HG
U XWV TS R PI Q
polen ved flge isens bevegelse. Skip hadde tidligere blitt knust av isen, s Nansen fikk bygd et spesialskip, Fram, som var sterkt nok til tle bli frosset inn i isen. Planen var at isen skulle fre skipet mot Nordpolen. seilte Fram stover langs kysten av Sibir. Da de I ndde fram til iskanten, lot de skipet fryse fast i isen, slik de hadde planlagt. t ble de frt mot nordvest med isen. Hele tiden arbeidet de ivrig med vitenskapelige observasjoner, i tillegg til g p jakt for skaffe mat. Men etter omtrent ett og et halvt r innefrosset i isen, forsto Nansen at det gikk for langsomt. Det s ogs ut til at de ville passere Nordpolen mye lenger sr enn de hadde tenkt seg. Da bestemte Nansen seg for prve komme fram til selve polpunktet p ski. Sammen med et annet av ekspedisjonsmedlemmene, Hjalmar , la Nansen i vei. De hadde med seg tunge kasser med mleinstrumenter i tillegg til vpen, mat og to kajakker. Utstyret ble lastet p tre hundesleder. Det ble en svrt hard tur. n var minus 0 grader, og de hadde vanskelig for f sove p grunn av kulden. t ble stadig drligere, og noen ganger var det s vidt de kom seg framover. Etter noen uker inns de at det var umulig fortsette, og p og nord mtte de snu. De var ikke kommet fram til Nordpolen, men de var kommet lenger nord enn noen hadde vrt fr dem. I tillegg hadde de samlet inn store mengder vitenskapelige data. P tilbakeveien var de flere ganger i livsfare. De havnet i det iskalde vannet mellom isflakene, og de var i slsskamp med isbjrn. I perioder var det vanskelig skaffe mat bde til mennesker og hunder, og nesten alle hundene mtte slaktes for at det skulle bli mat nok til resten. De klarte ikke komme tilbake til skipet, men fortsatte g mot srvest. I fire mneder fortsatte de. S kom de endelig fram til pent vann, og de kunne sette seil p kajakkene og bevege seg srover med strre fart. Etter en ukes tid kom de fram til ei stor ygruppe som s land. Der gikk de i land, og for frste heter Frans gang p to r satte de beina p fast land. Det var sensommer, s deler av ya de kom i land p, var snfri. De fant rennende ferskvann, og det var nok av dyr jakte p, s de flte at dette var rene luksuslivet
egd
eeghddd
gd
fed
innsett) forst flak/et flatt stykke havne, -et komme skaffe, -et f tak i med friskt mot med en positiv innstilling tilbringe (tilbrakte har tilbrakt) oppholde seg, vre slippe (slapp - har sluppet) taket lsne kurs/en retning, vei padle, -et ro med padlerer, i kajakk og kano opinion/en (folke)meningen forlper/en en som kommer fr innsats/en arbeid sultrammet som lider av sult
bevissthet/en tanker helt/en ideal, beundret person arktiske strk omrdene rundt Nordpolen foreta (foretok har foretatt) gjre strabasis veldig slitsom risikabel farlig ivrig energisk, aktiv n underskelse legge i vei starte innse (inns - har
w y y x w
rh
rq pgihg f
t til
M e n fremdeles befant de seg langt fra bebodde omrder, og n kom vinteren. De ble enige om at de var ndt til vente til neste vr med prve komme videre. M e d friskt mot begynte de forberede seg til overvintre. De gravde ls store steiner med hendene og bygde seg et steinhus, tre ganger to meter stort. I dette huset tilbrakte de ni mrke og kalde mneder. M e n endelig slapp vinteren taket, og Nansen og n kunne sette kursen hjemover. De satte kajakkene p vannet og begynte padle langs Frans s land med kurs m o t Svalbard. Begge var klar over at de kanskje aldri ville klare turen, og lettelsen var nok stor da de plutselig en dag fikk hre menneskestemmer og hunder fra den de isen. D e t var en engelsk ekspedisjon som oppholdt seg i nrheten D e t ble et hjertelig mte, og med engelskmennenes skip kom N a n s e n og n tilbake til N o r g e , mer enn tre r etter at de hadde forlatt landet. Og der ventet gode nyheter Fram var ogs k o m m e t tilbake til N o r g e - ei uke fr N a n s e n og . Nansen ble hilst som nasjonalhelt da han kom tilbake. H a n reiste rundt i mange land i Europa og Amerika og holdt foredrag om ekspedisjonen. d flere universiteter fikk han resmedal. jer, og det var stor festivitas omkring ham. Etter ekspedisjonen skrev han bde vitenskapelige avhandlinger og mer populre bker. I , da N o r g e nsket en lsrivelse fra Sverige (se side 105), var Nansen aktivt med p pvirke opinionen i andre land. Senere i sitt liv mtte han som norsk representant da forlperen for F N , Folkeforbundet, ble dannet i . Der ble han engasjert i arbeidet for hjelpe krigsfanger og flyktninger. I 2 fikk han Nobels fredspris for sin store innsats for flyktninger, hjemlse og sultrammede mennesker i flere deler av verden. Srlig i Ukraina og Armenia spilte Nansen en viktig rolle. d rsskiftet 0 ble Fridtjof Nansen kret til nittenhundretallets nordmann av leserne i en avis. Nansen levde i en tid da det var behov for markere N o r g e som nasjon, og vi m kunne si at han var med p skape en norsk identitet.
ts vu
- Jeg hper at denne turen til Sydpolen kan vise andre, srlig jenter, at det meste er mulig, ogs nr vi vger oss inn p nye og ukjente arenaer. For oppfylle en drm m den gjres om til et ml, s kan man starte planleggingen. Deretter flger hardt arbeid. De fleste ml kan ns, bare motivene er ekte og sterke nok.
wv
v Arnesen: Snille piker gr ikke til Sydpolen
Liv Arnesen (f. 1953) var den frste kvinnen som gikk alene til Sydpolen, i 1994. Hun er lrer, og hun bruker blant annet Internett til oppfordre jenter til vge flge sine drmmer. Hun har ogs skrevet en bok som heter "Snille piker gr ikke til Sydpolen ".
e Hvorfor tror dere noen trosser farer og plager og gir seg ut p ekspedisjoner til steder som Nordpolen og Sydpolen?
qm
q po l n m lk
t til
sr ut
understreke, -et legge vekt p tilfredsstillende akseptabel, godkjent utnyttelse/n (hensynsls) bruk levestandard/en forbruksniv anklage, -et si at noen gjr noe galt pattedyr dyr som fder levende unger bestand/en mengden av dyr innenfor et omrde trussel/en fare, noe som kan delegge (miljet) sette (satte - har satt) til livs spise fredet beskyttet ved hjelp av lov
{
t til
na
~ } z|{ zy
Iflge en amerikansk underskelse ligger Finland, Norge og Sverige p toppen av en liste over land med best milj og helse, men forskerne understreker at heller ikke i disse landene er situasjonen tilfredsstillende. k utnyttelse av naturen har i stor grad vrt viktigere enn bevare den. Over hele verden merker man n konsekvensene av dette. Mange ressurser er i ferd med ta slutt, og man snakker om faren for en global oppvarming. Slike klimaendringer kan f store konsekvenser for mange" omrder av verden. Dette har satt ny fart i miljarbeidet i mange land, og det har vrt flere internasjonale konferanser for bli enige om tiltak som kan stoppe eller i alle fall begrense vr deleggelse av det miljet vi er avhengige av. Engasjementet for miljvern var stort her i landet, som i - og . i opplevde en mange andre land, i "grnn blge". o Harlem Brundtland ledet fra FNs spesialkommisjon for milj- og utviklingssprsml. I sin rapport innfrte kommisjonen begrepet "en brekraftig utvikling", og mange hpet at n skulle utviklingen snus i riktig retning. Men mot slutten av t ble det lagt stadig mer vekt p konomisk vekst, og kravet om kning av den personlige levestandarden ble mer og mer dominerende. De "grnne" verdiene kom i bakgrunnen. I en rapport fra D (organisasjonen for konomisk samarbeid og utvikling) i 2001 fr Norge kritikk for sin miljpolitikk i de siste rene. Norge anklages bde for svikte internasjonale avtaler og for manglende innsats p hjemmebane. P omrder som olje- og gassproduksjon, fiske og transport har konomiske interesser vrt viktigere enn miljhensynene. Internasjonale miljorganisasjoner har tidligere kritisert Norge for jakt p sjpattedyr som hval og sel. Motstanden mot hvalfangst gjaldt bde frykt for at hvalen kunne bli utryddet, og dessuten en motvilje mot drepe s intelligente dyr. Nr det gjaldt selfangst, konsentrerte protestene seg srlig om at det i stor grad ble jaktet p selunger. Fangsten av hval og sel har tatt nesten helt slutt. N er det svrt mye sel i havet, og ogs bestanden av noen hvalarter
Harlem Brundtland var miljvernminister fra 1974 til 1979.11986 ble hun statsminister og dannet en regjering der 8 av 17 regjeringsmedlemmer var kvinner. N er hun leder for Verdens helseorganisasjon (WHO).

t til
har kt voldsomt. N o e n mener at disse dyrene n er blitt en miljtrussel, siden de setter til livs store mengder fisk. D e r m e d har kritikken m o t fangst av sel og hval blitt mye svakere. For tiden fr N o r g e internasjonal kritikk for ikke gi plass til ulven i norske skoger. Ulven er fredet, men gang p gang gis det tillatelse til skyte ulv fordi den tar sau som gr p beite.
Norge har gjort lite for utvikle alternative energikilder som vindkraft, blgekraft og solenergi. noen tilfeller er det naturvernerne som har stoppet vindmlleutbygging, fordi de mener vindmllene delegger landskapet og forstyrrer fuglelivet. og n avfall ker med den konomiske veksten. r utvikler metan, og mange giftige stoffer slippes ut i naturen. Arbeidet med resirkulering, eller gjenvinning, er kommet i gang, men fremdeles blir det kastet mye avfall.

n ville laksen i elvene er truet av utryddelse og sykdommer. sjen blir det fisket for mye av viktige fiskeslag, som for eksempel torsk, og bestanden blir stadig mindre. e fiskeriforskningen skyldes det ikke bare overfiske. l og hval spiser to til tre ganger mer fisk enn det fiskerne tar, har forskerne regnet ut.

Av rovdyrene er g ulven truet. t er hyst noen titalls ulver i norske skoger. n angriper noen ganger sauer som gr p beite, og de som nsker sikre ulven plass i norsk natur, kommer ofte i konflikt med sauebndene, som vil at sauene skal ferdes trygt i fjellet. Samtale Hvilke omrder innenfor natur- og miljvern er mest fremme i mediene for tiden? Hva er viktig der dere bor? Hva er viktig i andre land dere kjenner?
n begrensning, regulering vre truet vre i fare for forsvinne utryddelse/n det bli borte, fjerning rovdyr dyr som spiser andre dyr
73
Noen problemomrder av skadelige stoffer Sterk konomisk vekst og manglende vilje til restriksjoner frer til et stadig hyere energiforbruk. Vi fr kning i utslipp av gasser som 2 i stedet for en reduksjon.

t til
n vil lokke turister med t
Protester
e To og to refererer hovedinnholdet i artiklene for hver andre. Diskuter innholdet av artiklene.
74
Det kommer n et kor av pro tester mot en planlagt jakt p to ulveflokker ved grensa til . Tillatelsen til jakt ble gitt etter press fra sauebnder og lokalpolitikere. Verdens naturfond har protestert og i helgen skrev bde den ameri kanske storavisen York og den engelske at det er uforst elig at nordmenn jakter p

ulv. e rovdyr dreper mange flere husdyr enn ulven d sine naturforhold gjr. og sin gode konomi burde Norge ha anledning til gi plass til et dyr som ulven blir det sagt. di a er kommet mye lenger i aksep tere ulven som en naturlig del av et naturomrde.
Fiskeriminister n n (Hyre) nsker at jakt p kystsel skal selges som en ny opplevelse for turister. t i vill norsk kystnatur br kunne selges som et eks klusivt produkt til turister. Det er jo ingen forskjell p selge jaktlisenser p elg og selge slike lisenser p sel. Dette kan bli en slager sier n til bladet

Fiskeriministeren mener at det er ndvendig redusere selbe standen for skape balanse i naturen. - Vi tar ikke ansvar hvis vi kun dilter etter de ekstreme natur vernerne. Det er for mye sel n. Den setter til livs store mengder fisk og vi m fjerne flere dyr sier n .
Vi som har kunnskap og viten om forfedres uforstand: De hugget ned skogen med jernks og matjord ble skylt vekk med vind og vann. Det ga kortsiktig vinning mens sporene str. Og arven er vr! Vi som har kunnskap og viten og farligere redskap enn dem vi handler med samme uforstand. Vi vil ikke vite at vinning kan gi tap som slekter m leve med. Vi skapte oss velstand og lar den forgiftes av egen suksess. Vi vil ikke se at en enda rikere rikdom gjr jorden fattig og arm. Vi vil ikke hre at fremtiden grter gjennom yeblikkets larm.
r eneste l Bl er vr eneste himmel grnn er vr eneste jord. Her er vr eneste fremtid n setter vi vre spor.
i lner og kjper og selger p tyvenes markedsplass. Vi raner oss selv og menneskenes hjem. Det fins ingen reklame for dt: Et hav - et fjell - et tre. Men rkenen ruller nrmere n og tvinger oss til forst: Det haster, det haster det dr en dag hver eneste natt og i morgen er retten satt.
Vi er skyldige alle ingen gr fri. Hvilken arv gir vi? Bl er vr eneste himmel grnn er vr eneste jord. Her er vr eneste fremtid n setter vi vre spor.
Sidsel Mrck
t l
7 - Den eldste historien

Helleristninger er bilder og skret eller hugget inn i feilet. Bildene viser bde mennesker, dyr og skip. De eldste er fra steinalderen. Over 1000 slike omrder med figurer er funnet her i landet. Ved Alta i Finnmark ligger det strste helleristningsfeltet i Europa.

76
De
Vi vet lite om de frste menneskene som kom hit etter at istiden tok slutt for 1 r siden. De arkeologiske funnene viser at det kan ha kommet mennesker fra ulike kanter. Bde i Finnmark, d og p Vestlandet er det funnet spor av tidlige bosettinger. Etter hvert endret klimaet seg, og temperaturen steg. f eldre steinalder var klimaet i deler av Norge omtrent som e i dag, alts flere grader varmere enn det er i n. Antakelig var det slett ikke s verst leve her i landet p den tiden. Menneskene levde av det de kunne fange og finne. t i havet var rikt, og i de store skogene var det mange slags dyr. tillegg samlet menneskene spiselige planter. r laget de seg av horn og bein fra dyrene de fanget, og av tre og stein fra naturen. t eneste tamme dyret folk hadde i eldre steinalder, var hunden. For omtrent 0 r siden begynte folk noen steder i landet dyrke jorda og holde husdyr, og jordbruk og fedrift spredte seg etter hvert og ble stadig viktigere. Antakelig var det s mildt klima at dyrene kunne g ute hele ret. De aller frste metallfunnene her i landet er . r gamle. Noen av bronsetingene som er funnet i Norge, er produsert n noen er ogs i land i Sentral-Europa. produsert her i landet. Norge m alts ha vrt med i en form for internasjonalt varebytte og en internasjonal utveksling av kunnskaper. Arkeologiske funn fra bronsealderen tyder p et samfunn med en viss rikdom. Mange av bronsefunnene er vpen og smykker som er lagt ned i gravhauger. Bde i kvinnegraver og mannsgraver er det funnet verdifulle gjenstander. Forskerne
Nesten gamle bronsegjenstander, funnet i en kvinnegrav Jren.

"0 321
'& )( # % $# ! "!
redskap/et verkty, utstyr til arbeide med et tamt dyr dyr som tilhrer menneskene fedrift/en hold av husdyr
spre seg komme til flere steder tyde p gi inntrykk av, se ut som festning/en et anlegg for
) forsvar plye a bearbeide jorda med spesielt redskap

regner med at det var en kultur der det var store sosiale forskjeller, og at det var de mektige som fikk s store graver, og som eide gjenstander av bronse. e egnet seg ikke spesielt godt til krige med. De ble antakelig mest brukt for demonstrere makt og rikdom. Det er heller ikke funnet festninger eller andre ting som tyder p krig i denne perioden. t kom sent til Norge. De eldste jernsakene som er 0 r gamle. n var sterkere enn bronse funnet, er omtrent og ble brukt til vpen og til redskaper. Redskaper av jern gjorde det lettere plye jorda, og dermed kunne innbyggerne ta i bruk strre omrder til dyrking. Fra slutten av bronsealderen ble imidlertid klimaet stadig drligere, og bde klimaet og naturen ble mer lik det vi har i dag.
n eldste historien
77
(mesolittisk tid) til
Innbyggerne var jegere, samlere og fiskere. De hadde enkle redskaper laget av stein, tre, bein og horn. Klimaet var relativt mildt.
BcCBD b a ` VV X WVVV U Y @ @ C B CC Q CB I T9D S D D8RAE @A98FEDA A@PE
Folk begynte med jordbruk og fedrift ved siden av fangst og fiske. bedre da en begynte slipe flint- og steinredskapene.
BcCBD b a ` VV DC BcCBD b a ` VV X 8 Y @ @ @ @ @ EA@A98FABER@
Bronse kom i bruk til redskaper, vpen og smykker, ved siden av de tradisjonelle materialene. Det foregikk handel over store omrder. Klimaet ble kjligere. Fra slutten av bronsealderen fantes det en egen samisk kultur i den nordlige delen av landet.
Jernalderen
BcCBD b ACCA VV U DC BcCBD b a `VV A FE A A 8 @ @ @ @ @ 98 @ @987
her i
g r 500 fr Kristus regner vi med at jernalderen begynte her i landet. n var sterkere enn bronse og ble brukt til vpen og til redskaper. Fra denne tiden er de eldste funnene av innskrifter med runer.
{ z yxwvu tsr t x t ~ }| qj on p j j kj BcCBD b ACCA V VX DC VV U A FE A A PEI ml 8 @ @ @ 98 @ @ hg ihgfe d CCFC BC ` B Sc@ S@ D@S yxwvsu ghtse rgq pi hg fed
bein
Dette var en periode med mye uro i Europa etter Romerrikets fall. Store folkegrupper flyttet p seg. Folketallet kte kraftig her i landet. I 0 etter ) dro mange nordmenn ut og bosatte seg andre steder.
78
HFG
CB @A98FEDA A@987
65
n eldste historien
e r Vi deler ofte historien inn i perioder etter hva som er mest karakteristisk for denne tiden. De klimatiske forholdene og den teknologiske utviklingen er veldig ulik i forskjellige deler av verden. mange land i Asia og Sr-Europa begynte for eksempel bronsealderen mer enn tusen r tidligere enn den gjorde i Norden. Inndelingen og rstallene under gjelder for forholdene i Norge. Istiden Den siste istiden var slutt for 0 000 r siden. Da hadde store deler av NordEuropa vrt dekket av is i mange tusen r. Her i landet begynte isen smelte langs kystene for omtrent 12 000 r siden. Steinalderen
4000 fr Kristus
e ble
e fram 0 r gammel tyggis

For 3000 r siden gikk et barn get tyggegummi. logene n funnet.

kvae/n gult stoff fra bartrr, harpiks spyd/et vpen til kaste eller stikke med harpun/en redskap til fange sel og hval livnre seg skaffe seg mat bekrefte, -et vise at noe er riktig
der noen dager om gangen for drive fiske og fangst. Senere kom det familiegrupper som bosatte seg der, men sannsynligvis bare om vren, sommeren og hsten.
a i Finnmark og tygn har arkeo
n har tydelige merker
etter tennene til barnet. Funnet er sjeldent og inngr i en rekke av rike funn fra den lille ya utenfor Hammerfest. Arkeologene har blant annet funnet kser, kniver, spydspisser og harpunspisser. Folket som bodde p , har i stor grad

dag ligger ya naken og bar ute
i havet, men for noen tusen r siden var klimaet mildere, og ya kan ha vrt skogkledd, sier prosjektleder Anders Hesjedal. fringsanlegg for gass, dersom
m f r kan ya f iland-
Stortinget vedtar utbygging av Snhvitfeltet, og det er grunnen til at disse utgravingene er satt i
seg av havet.
e har utnyttet fisk,
fugl, sel og smhval. Funnene bekrefter at det har t bosetting i 1 r. Arkeologene tror at

ki Aftenposten

de frste menneskene bare var
Samtale
k dere at dere skulle leve som i steinalderen. Hvilke sider ved livet tror dere at dere ville like? Hva ville dere savne mest fra livet i moderne tid? r i klassen viktige arkeologiske funn fra ulike land og fortell om den tidlige historien andre steder. n forholdene i i andre land dere kjenner. e i eldre tid med forholdene
Metaller (kjemisk tegn)

kobber (Cu) tinn (Sn) gull (Au) slv (Ag) jern (Fe) bronse - legering av kobber og tinn legere - lage metallblanding ved smelte metallene
n eldste historien
79
n eldste historien
n
Siste del av jernalderen i Norden er kjent som vikingtiden. n levde for det meste av jordbruk, fangst og Folk i fiske. n i tiden fr vikingtiden hadde folketallet kt s mye at det var vanskelig skaffe nok jord til alle. Det kan vre en viktig grunn til at stadig flere reiste ut for lete etter nye muligheter. De hadde svrt gode skip som kunne seile over pent hav, og dette var en viktig betingelse for vikingferdene. Mange menn dro ut p langtur med skipene om sommeren, mens kvinnene passet p grden hjemme. Andre dro ut med hele familien og tjenestefolkene og dyrene for sl seg ned p nye steder. Vikingene reiste ut bde fra Sverige, Danmark og Norge. Og de reiste langt. Svenskene dro for det meste stover. De seilte p de russiske elvene og kom helt til Istanbul i . e dominerte i d og Frankrike, mens mange av nordmennene dro vestover til yene i , til d og til . e kom ogs helt til Newfoundland i Nord-Amerika. Det er funnet rester av vikingbosettinger der, og sagaene forteller at vikingene gjorde flere turer dit. Men noen av dem ble antakelig drept av indianerne som bodde der fra fr, og det ble ikke noen langvarig bosetting. Andre steder slo vikingene seg ned med familie og dyr. P Island bodde det bare noen f irske munker. Der bygde vikingene etter hvert opp en helt ny stat, og i Irland, England og Frankrike dannet de seg sine egne sm riker. Hovedstaden i Irland, Dublin, ble grunnlagt av vikinger omkring 840, og stedet var et nordisk kongedmme fram til 1171. Frankrike fikk vikingene sitt eget omrde som senere ble kalt Normandie. P ya Man, p Orknyene, Hebridene og d var det nordiske kolonier. e kartet neste side.) e dyrket jorda, holdt husdyr, drev fiske og sloss med naboene - slik som de hadde gjort hjemme fr de utvandret. e vikinger drev ogs internasjonal handel over store omrder. Disse ferdene var ofte en kombinasjon av plyndring, overfall og handel. I Frankrike kjpte de for eksempel vpen, som de s kunne bruke til plyndre det samme omrdet r store deler av , iallfall langs kystene, ble etterp vikingene kjent som rvere og voldsmenn. e angrep med sine lette, raske skip der hvor de ventet finne rikdommer.
80
betingelse/n krav, vilkr, noe som er ndvendig sl seg ned begynne bo, etablere seg plyndre, -et overfalle, stjele, rane rver/en banditt, tyv kloster/et hus for munker eller nonner erobre, -et ta, vinne over angelsakserne folkeslag som styrte i England til tyvegods/et stjlne ting

Norge Klostre og kirker var srlig rike p verdifulle gjenstander, og slike bygninger ble flere ganger angrepet. t ble det etter hvert slutt p de brutale vikingferdene. prvde den norske kongen Harald Hardrde erobre England. D e t var mislykket, og han ble sltt av angele gikk til sakserne. M e n da normannerne fra angrep lenger sr i , klarte ikke angelsakserne st imot angrepet fra dem. lpet av vikingperioden brakte nordmennene med seg mange verdifulle ting hjem til , bde som flge av handelen de drev, og som flge av plyndringene. D e t er funnet flere graver fra vikingtiden, og i noen av gravene er det bde utstyr fra dagliglivet og mer luksurise ting. N o e n dde ble til og med begravd sammen med skip, hester og vogner. mange museer kan vi se utstyr fra denne perioden.

n eldste historien
81
n eldste historien
Nordmennene ble pvirket av de andre kulturene som de kom i kontakt med p reisene sine. Det var ikke bare handelsvarer og tyvegods de brakte med seg hjem, men ogs nye tanker og ideer. Blant annet fikk de kjennskap til kristendommen, som ble den dominerende religionen her i landet etter vikingtiden. Den norske kirken ble en del av den romersk-katolske kirken med paven som verste leder. Sammen med den nye religionen kom ogs kjennskapet til det latinske alfabetet. De latinske bokstavene passet bedre til skrive lengre tekster, og litt etter litt ble det latinske alfabetet brukt til skrive norske tekster med. Men runene ble fremdeles brukt i noen hundre r til.
utgravningen av Osebergskipet i Vestfold i er fra og man tror at kongelige har giravlagt sammen med skipet.

e r i 793) kom hedningene fra nordlige land med hrmakt over havet som stikkende veps og spredte seg til alle kanter som ville ulver. De rvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men til og med prester og diakoner og flokker av nonner og munker. De kom e og la alt de til kirken i ved sin grusomme plyndring, trampet p de hellige stedene med urene ftter, gravde opp alteret og rvet alle skatter i den hellige kirken. " Denne beskrivelsen stammer fra en prest som opplevde overfallet p Lindisfarne i Nord-England, det frste kjente vikingoverfallet. Denne og lignende beskrivelser av vikingenes oppfrsel har gitt dem et rykte som brutale ransmenn.
m Iflge lovene var det tillatt drepe en annen som hevn i bestemte situasjoner. Men en praksis med hevne seg p slektningene til en forbryter, mter kritikk: "Alle kjenner til den drlige skikken som vi lenge har hatt her i landet. Hvis en mann blir drept, vil slektningene til den dde drepe den beste fra slekta til drapsmannen, selv om han verken visste om eller nsket drapet, i stedet for hevne seg p den som drepte."
0 1 ) (' ! #&#&!# % $ #"!
hevn/en gjengjeld, revansj
Hrfagre samler Norge

Til omkring 0 etter s var Norge delt opp i flere sm kongeriker. En av kongene, Harald, var konge over et omrde i Srst-Norge. Han ble senere konge over store deler av landet. Slik skjedde det iflge tradisjonen: Harald sendte noen av sine menn til en vakker, ung jente som hette a og var datter til en konge p . Harald ville ha henne til kone. Da sendemennene kom og fortalte hva de ville, svarte a at hun ikke ville gifte seg med en smkonge. "Jeg synes det er underlig," sa hun, "at det ikke finnes noen konge i Norge som vil vinne hele landet og bli enekonge, slik som kongene i Danmark og Sverige er." Sendemennene syntes hun var svrt stor p det, og spurte
83

n eldste historien
7 - Den eldste historien
hva hun mente med snakke slik. Harald var en mektig konge og mer enn god nok for henne, mente de. Men Gyda holdt p sitt, og sendemennene ville ikke ta henne med mot hennes vilje, s de gjorde seg klar til dra hjem igjen. Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge.
vre stor p det vre overlegen holde p sitt vre bestemt hr/en en arm, en stor gruppe soldater med vpen det trengs man trenger, man m ha finne sted hende, skje
Sendemennene dro tilbake til kong Harald og fortalte hva Gyda hadde svart. "Hun var bde overlegen og uklok," fortalte de og mente at kongen burde sende en hr for ta henne med makt. Da svarte kongen at Gyda ikke hadde sagt eller gjort noe som skulle straffes. "Hun har gitt meg en id, som jeg synes det er rart jeg ikke har tenkt p fr," sa han. "N lover jeg at jeg ikke skal klippe eller kjemme hret mitt fr jeg har vunnet hele Norge." Harald gjennomfrte planene sine. Etter mange og harde kamper ble han enekonge i Norge. Gyda holdt lftet sitt og giftet seg med Harald. Da han endelig hadde ftt stelt hret, ga de ham navnet Harald Hrfagre (fager = vakker). Historikerne tror lite p at samlingen av landet skyldtes en replikk fra ei pen jente. De mener ogs at den var en mer sammensatt og langvarig prosess enn det fortellingen om kong Harald og Gyda tyder p. Det er riktig at Harald Hrfagre
84
e f g fg p k g eglk ci c hc c`bci i a ah g VB ~B } TB~ PS g Y XC I sYsWs Y C E GD EB Q T S B V B sG C D G P
BT R TDP TVD Q TS R UP AD X CX C H f T V DCCD ~BC} A GB GDVCD CXA ATS I AAB VS DA H TBrA SH Y YX Y fe lg ee g e kf dc ichh ic cic` c c p p g kfg l i dc i a io a co c a E~S GDVGSH PS PS A AD U Y Y s Y B VS g QQ S ~BTV ADH D r TU AD XC C s s
TDAA EGD~BTV D~ VG A DV TD G X XC s s f l e pg f k e p dcd h a ` i c n c``c h c` a ADfV DPPDf XC EA Q T ~B } VGSH TD D s F C t | {wzp vyuvp vs zqv sys xrwvpvu srqp l ee plg m f le gkfe d oc n c`dni j b ` hc i E H V S GD Q B GD I X QQ BA U P sD TS R DHBr A GBf PSH 9 98 GDP X h CX f gA DsGBC BT R DPPWT GB DAAUP
var konge en lang periode omkring , og at han erobret store deler av landet med militrmakt. M e n det trengtes lengre tid fr N o r g e ble samlet til en enhet. hundrerene etter Harald Hrfagre fant det sted en utbygging av felles organisasjoner og institusjoner som styrket flelsen av at N o r g e var en politisk enhet.
Olav den hellige Olav Haraldson var konge i frste halvdel av
ed u xy ywxwvut AT R B E VTS q GD D U s rD W G F D fpfg e gfe dcda ci c hcdc dc` dcbba` @GDA TH DT V U TS R AD Q D H GB P I YX WI F EAD BA@9998 CC
6 7
ble
I all
ble
i en kirke i
ble han
n eldste historien
blir
85
4 332
86
r dr, en l dr p samme vis g vet ett so aldri dr, do over hver en dd

Om du vil eie elsk hos en kvinne: gi gaver og gode ord si hvor r d synes n er d r har e seiret.

e dr,
Liten heim er e enn ingen e er hver n herre t r i brystet hos den som m tigge mat til hvert ml.

v evnene sine r en aldri skryte r heller t d vettet Nr en klok og fmlt kommer til gards, gr det ham sjelden galt
e r bre har ingen enn mye mannevett verre niste p vegen har ingen enn den som har drukket for mye.
g er det til utro venn o ved n han n til sann venn frer snarveger om han er langt av lei.
n eldste historien
Noen r a Hvaml Hvaml er en samling lredikt fra 800- og 900-tallet. De sies vre guden Odins rd til menneskene og inneholder livsvisdom og hverdagsrd. Det norske sprket har forandret seg mye siden disse diktene ble skrevet ned, og diktene er blitt oversatt til mer moderne norsk.
v -
Middelalder og dansketid
Middelalderen Middelalder

Etter vikingtiden var det en periode med en ganske fredelig utvikling i Norge. Historikerne mener at det var . innbyggere i Norge i r 1000. I lpet av de neste 300 rene ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et sted mellom 300 000 og 450 000 innbyggere. De frste bylignende samfunnene ble etablert rundt r 800, men p 1000-tallet vokste flere byer opp. De viktigste byene var Trondheim, Bergen, Tnsberg, Oslo, Sarpsborg, Stavanger og Hamar. I denne perioden kan vi si at Norge for alvor ble en stat, en politisk enhet. Kongens regjeringsapparat ble godt utbygd, og kirken gjorde sitt til knytte landet sammen. Kirken ble ganske snart en maktfaktor bde politisk og konomisk. Den eide store eiendommer og fikk egne inntekter fra spesielle avgifter som folk mtte betale. Det var vanlig at folk betalte tiende, en tiendedel av det de tjente eller produserte, til kirken. Rundt r 1300 fantes det allerede mer enn 1200 kirker her i landet. I forhold til folketallet var det et svrt hyt tall.
I Europa regnes gjerne middelalderen fra ca. 500 til ca. 1500 etter Kristus. I Norge starter middelalderen frst mot slutten av vikingtiden.
Domkirken
88
# "" !
'3%43210) ('&%$

r og dansketid
De eldste delene av Akershus slott og festning ble bygd omkring
t var denne perioden en blomstringstid. Bde kongen og kirken satte i gang store byggverk, i en stil som dels var inspirert av byggverk i Frankrike og England. Hndverkere og kunstnere fra andre land ble ogs brukt til byggingen og til utsmykkingen. Blant byggverk fra denne tiden som fremdeles str, er Nidarosdomen i Trondheim, Domkirken i Stavanger, Hkonshallen og Mariakirken i Bergen og Akershus festning i Oslo. Kongsgrdene og de strste kirkene kunne bli bygd i stein. Ellers var trehus det vanlige her i landet. Ogs mange kirker, stavkirkene, er bygd i tre. Opprinnelig fantes det minst stavkirker i Norge. N er det ca. 3 igjen. De eldste stavkirkene som fremdeles eksisterer, er bygd p . Ogs litteraturen hadde en rik periode p . De mest bermte bkene - sagaene - ble skrevet p Island. Der bodde den store dikteren og historikeren Snorre Sturlason (1178-1241), som blant annet skrev ned historien om flere av de norske kongene som hadde levd tidligere. (Det er han som har fortalt om Harald Hrfagre og Gyda, som du leste om i forrige kapittel. Sagaene forteller om vikingene som kom til Island og slo seg ned der, og om det samfunnet de bygde opp. Det er spennende historier om et samfunn der ren og slekten var det sentrale. De forteller om maktkamp og drap, om kjrlighet og hevn. P t styrte den norske kongen over strre landomrder enn noen gang fr eller senere. Bde Island, Grnland og andre
Kong d drar p korstog Fra slutten av 1000-tallet og et par hundre r framover angrep europeiske hrer religise steder i Midtsten. n hadde oppfordret kristne krigere til erobre hellige steder fra muslimene. Mange dro av grde, noen av religise grunner, andre av eventyrlyst og for skaffe seg rikdommer. Disse korstogene var til dels brutale erobrings- og plyndringsferder. Ogs en del nordmenn ble med. k var de typiske vikingferdene slutt, men her fikk eventyr lystne krigere en ny mulighet begynnelsen av 1100-tallet var det noen unge brdre som var konger i Norge, og en av dem, den 18 r gamle Sigurd, var leder for en norsk hr som skulle dra p korstog. Med skip dro han fra Norge hsten . De overvintret i England, og s fortsatte ferden langs Frankrike, Spania og Portugal. Underveis var de flere ganger i kamp, blant annet erobret de en festning p ya Formentera i Middelhavet. 111 kom de til a i Midtsten. Sammen med andre kristne krigere dro de for erobre byen Sidon. De norske skipene blokkerte havna og hindret alle som ville bringe varer til Sidon. P den mten ble forholdene i byen etter hvert umulige. Etter noen mneders beleiring ga innbyggerne seg, da de var blitt lovet at de fritt kunne dra derfra. Etterp dro nordmennene videre, blant annet til Istanbul. Der ble de tatt godt imot av keiseren. Istanbul var et rikt kultursentrum, og nordmennene s en luksus der som de aldri hadde sett fr. g Sigurd var imidlertid fast bestemt p ikke vise at han var imponert. Han ga mennene sine beskjed om at de skulle se rett fram nr de kom inn i keiserens hus, og ikke vise at de var overrasket over det de fikk se. Nordmennene ble en stund i Istanbul, og flere av krigerne valgte g inn i a da kong Sigurd og resten av hren hans dro keiserens hr og bli igjen i tilbake til Norge.
e sitt til vre med p, bidra avgift/en betaling til bestemte forml inspirere, -te pvirke, stimulere hndverker/en person som er spesialisert i en type produksjon som krever hndarbeid utsmykking/en pynt, ornament, dekorasjon opprinnelig i begynnelsen re/n ry, anseelse, det ha et godt navn aristokrati/et overklasse
9 8@ A@ 9 8 8 76 5
yer i vest var under den norske kongen i en kort periode. st gikk grensa et godt stykke inn i det som n er Sverige, (se kartet side 81) n med Europa var god. Bde kongen og kirken hadde internasjonale forbindelser, og det var mye handel mellom Norge og andre land. Dyreskinn og fisk var varer som kunne selges i Europa, og bde varer og kulturelle impulser fant veien hit til landet. I tillegg til tradisjonelle importvarer som korn og metaller importerte nordmennene n moter og ideer bde nr det gjaldt klr, pynt og byggestil, og de oversatte europeisk litteratur. Den norske overklassen prvde kle seg og leve p samme mte som aristokratiet i de mer avanserte landene i Europa.
r og dansketid
89
k jihg T e T pq Rf iR QR v uvd wwud XRir pUWWi u v uww XURir U xv uu y X uu y s xvwvut U ri qR pi P hg fbeaa` c b` a`Y d I XWQV RUT SRQ P
F EG H G FE E D C B ml
r og dansketid
Svartedauden
fra
Midt p 1300-tallet skjedde det dramatiske forandringer i forholdene her til lands. En viktig faktor var svartedauden - den svarte dden. Det var en svrt smittsom sykdom, en pest, som var ddelig for de aller fleste som ble smittet. Den rammet frst land i Asia og spredte seg s videre over store deler av verden. I Europa herjet denne pesten fra 1347, og man regner med at befolkningen i Asia og Europa ble halvert rundt midten av 1300-tallet.
smittsom som overfres fra person til person bli smittet bli rammet av sykdom som sprer seg ramme, -et angripe, treffe , -et rase, delegge overleve, -de unng d, leve gjennom de ubebodd, forlatt minke, -et bli mindre svekket redusert, blitt svakere adel/en verste klasse i samfunnet, med visse privilegier borg/en festning, slott med forsvarsverk st for her: arrangere, ha ansvar for komme p fote reise seg, bygge seg opp
rq stsrqqpo n
l e kom svartedauden i 1349, og i lpet av n vinter var mellom en tredjedel og halvparten av innbyggerne dde. Ogs i tiden som fulgte kom det nye epidemier, men ikke s grufulle. I r 1400 regner man med at folketallet her i landet var omtrent halvparten av det det hadde vrt fr pesten kom. En slik katastrofe hadde naturligvis store konsekvenser. Den konomiske virkningen var faktisk positiv for flertallet av dem som overlevde. Norge var et bondesamfunn, og n ble det mye ledig jord. Dermed ble det billigere kjpe eller leie jord. Mange av de drligste grdene ble rett og slett liggende de, mens grdene med god jord raskt ble overtatt av andre nr eierne eller brukerne var dde. For dem som eide mye jord, ble det derimot en alvorlig krise. Store jordeiere, som kongen og kirken, fikk mange av sine inntekter fra leie ut jorda til vanlige bnder. Kongen og kirken hadde ogs ftt ulike former for skatteinntekter som ble kraftig redusert n nr befolkningen hadde minket. For kongemakten var dette deleggende. Kongen trengte faste inntekter for kunne administrere landet, og han mtte holde en hr, et forsvar. Nr inntektene sviktet, kunne han ikke betale lnn og utstyr til mange mennesker, og kongemakten ble kraftig svekket. Ogs adelen ble redusert. Den utgjorde ikke noen stor gruppe i utgangspunktet, og nr verdien av jorda sank, fikk adelsmennene mye drligere konomi. I mange andre land kan vi se store herregrder, borger og slott som adelen bygde. I Norge finnes det svrt lite av slike private praktbygg. Her ble det meste av overklassen redusert til vanlige bnder. En annen gruppe som ble kraftig redusert under pesten, var prestene. De beskte syke og dende og sto for begravelsene, s det var ikke rart at de ble smittet av sykdommen. Alle biskopene i landet, unntatt n, dde, og noen steder dde hver eneste prest i distriktet. Men kirken omorganiserte seg p forskjellige mter og kom fortere p fote igjen enn kongen. P Vestlandet begynte kirken ta imot fisk som betaling for skatt og engasjere seg i fiskeeksport. Dessuten mottok kirken nye verdier ved at en del av de som dde under svartedauden, testamenterte eiendommene sine og andre verdier til kirken.
r og dansketid
91
Hanseatene
Vestlandet drev folk ofte en kombinasjon av jordbruk og fiske, og konomien der ble fort bedre i tiden etter svartedauden. Mye av fisken ble trket til trrfisk og eksportert til utlandet, srlig til England. Bergen var den strste byen i landet p den tiden og sentrum for handel med fisk. Fiskere kom helt fra de fiskerike kystomrdene i Nord-Norge, de brakte fisken til Bergen og byttet til seg korn og mel. Allerede p 1200-tallet begynte tyske handelsmenn f, innpass i denne fiskehandelen og fortrenge dem som allerede drev med utenrikshandel. Da den norske staten ble svekket i siste halvdel av 1300-tallet, fikk tyskerne enda strre makt og innflytelse. De kunne selge salt, korn og mel til det norske markedet, samtidig som de kjpte fisk og eksporterte den til mange andre land. De overtok mye av handelen bde mellom Norge og England og mellom Norge og Tyskland. Tyskerne kte sin makt i Nord-Europa fra midten av 1300tallet og utover. De dannet en egen organisasjon som ble kalt Hansaforbundet. Dette forbundet var en allianse mellom byer i Nord-Tyskland med sentrum i Liibeck, og snart dominerte hanseatene all handel rundt stersjen. Norge, og srlig
omsetning/en kjp og salg innpass f adgang, slippe til fortrenge, -te skyve bort, fjerne allianse/n en avtale om samarbeid bevare, -te ta vare p, vedlikeholde for Norges vedkommende nr det gjelder Norge monopol/et enerett handelsborgerskap/et innbyggere som drev med handel
I union med Norge fr felles konge med Danmark. Norge svekket. Danmark dominerer. Norge blir formelt dansk provins. Den lutherske reformasjonen innfres fra Danmark. t Krig i Europa. Danmark-Norge har mange handelsskip. Vil handle fritt, og holde seg nytralt. Engelskmennene angriper den dansk-norske flten i Kbenhavn. Danmark-Norge blir alliert med Frankrike. Sverige gr inn i alliansen mot Frankrike. Norge fr et eget universitet. Frankrike har tapt krigen i Europa og Danmark m gi fra seg Norge til Sverige. Eidsvoll, 17. mai: Norge fr egen grunnlov. Union med Sverige.
{z | }| { z zy x w v
Bergen, ble en del av dette nettet. Mange byer har fremdeles det karakteristiske utseendet som hanseatene ga dem. , , y p Gotland, Stockholm og flere andre steder finnes godt bevarte hansabydeler, i tillegg til i mange nordtyske byer. Bryggen i Bergen har en lignende arkitektur. Men mens man andre steder bygde husene i mur, er Bryggen i Bergen bygd i tre. Den har vrt utsatt for brann flere ganger, og er s bygd opp igjen i samme stil. Hanseatenes innflytelse i Bergen varte helt fram til 1700tallet, selv om deres monopolstilling i stersjhandelen ble svekket lenge fr det. For Norges vedkommende kan vi si at de hindret nordmennene i utvikle sin egen handel og sitt eget handelsborgerskap. P den annen side bygde hanseatene opp markedet for norske produkter, srlig fisk, men ogs tmmer og andre varer. Sprket i Norge ble svrt pvirket av tysk i denne perioden. Ord fra handel og hndverk gled inn, og ogs mange ting i dagliglivet som fikk innpass i denne tiden, ble kjent ved sitt tyske navn. Ord som kom inn i norsk p denne tiden, er for eksempel gaffel, mltid, bukser, borger, skomaker, brev, sprk, klage, makt, frokost, handel, falsk og ganske.
r og dansketid
93
nsket reformere den katolske kirken. Han ville redusere pavens makt og bygge forholdet mellom Bibelen alene. For ham var troen det sentrale, og av den ytre prakten i den katolske kirken. anklaget for misbruke sin makt, og det endte med brudd mellom katolske kirken. tilhengere kalles ofte protestanter.
~
r og dansketid
Martin Luther (1483-1546)
Fra 138 var e i union med . Formelt sett var landene i begynnelsen likestilte og likeverdige, men k var hele tiden det dominerende landet. e var for svekket bde konomisk og politisk til hevde seg. Kongene bodde i Danmark, og Norge ble styrt av et rd. dette rdet satt det , menn fra adelen. s adel var veldig svak, og danske adelsmenn fikk mange av stillingene som kongens representanter i e ogs. Det norske rdet ble opplst i 1536, da det e vedtatt at Norge skulle e en del av Danmark og ikke lenger e et eget kongerike Nordmennene sluttet imidlertid ikke betrakte Norge som en egen nasjon. Men de kunne ikke forhindre at kongen innfrte den lutherske reformasjonen ogs i Norge slik han hadde gjort i Danmark. k hadde adelen ganske stor innflytelse, og kongen arbeidet for svekke adelens makt. Etter en maktkamp fikk kongen gjennomfrt enevelde. Han skulle ha makten alene, og kongemakten skulle vre arvelig. Kongen kunne naturligvis ikke i praksis bestemme over alle sm og store saker. Han ansatte embetsmenn som skulle styre p hans vegne. Det var lang vei fra Kbenhavn til Norge, s embetsmennene her i landet hadde stor selvstendighet. Den kunne selvflgelig lett misbrukes, og historien forteller da ogs om opprr mot og angrep p noen av kongens representanter. Men det ser ut til at maktmisbruk fra embetsmennenes side var et mindre problem enn man kunne ha fryktet. Faktisk hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos kongen til beste for innbyggerne i . e fleste innbyggerne her i landet var bnder, og de hadde det p mange mter bedre enn bndene i Danmark. De var langt friere i forhold til jordeierne, og relativt mange eide sin egen jord. De betalte dessuten vanligvis lavere skatter enn bndene i Danmark.
Embetsmennene var utpekt av . De hadde hye stillinger i staten innenfor bl. a. administrasjon, kirke, hr og domstoler. p noens vegne for noen, i noens sted opprr/et voldelig protest fra tid til annen en gang iblant, av og til hy/et gress som er trket
I offisielle kilder kan man lese at tyveri var en lite vanlig - og . Her forbrytelse her i landet p utgjorde tyveri 0 av forbrytelsene, mens det for eksempel i England var 0 . Det kan skyldes bde ulike samfunnsforhold og ulike holdninger. I en gammel norsk lov str det at ingen skal stjele fra hverandre, men "hvis en mann ikke kan f arbeid leve av, og stjeler for berge livet, skal han ikke straffes." Norge var et tradisjonelt bondesamfunn der slekta eller bygda flte ansvar for de fattige. Man godtok til en viss grad at de som trengte det, tok mat til eget bruk. I Setesdal sa de: " Hvis en stakkar var i nd og ikke fikk det han trengte, mtte han ta det fra andre." Det fortelles om en mann som hette . Han pleide alltid sette ut mat til de fattige hvis han ikke selv var hjemme. En dag kom han hjem sammen med naboen og s en mann som holdt p stjele hy. l hvisket til naboen at de skulle gjemme seg. De sto bak dra og ventet til mannen hadde tatt hyet, og de fortsatte holde seg gjemt helt til mannen var forsvunnet med hyet. "Han trengte det, han trengte det," sa . d at de gjemte seg og ikke avslrte tyven, reddet de ogs tyvens re. A bli tatt for tyveri, var nemlig en skam.
s det gamle bygninger i kommunen Elever og lrere kan samarbeide om finne ut mest mulig om de eldste historiske minnesmerkene i kommunen.
Det fantes grupper som arbeidet for en lsrivelse fra unionen og for et selvstendig Norge, men de var ikke dominerende. En del opprr og protester mot danskestyret var det fra tid til annen, men protestene var gjerne rettet mot spesielle urettferdigheter, ikke mot selve unionen. Blant annet krevde nordmennene f sitt eget universitet og sin egen bank. En av de store konsekvensene av unionen med Danmark var at norsk forsvant som skriftsprk. Litt etter litt overtok dansk som skriftsprk p alle samfunnsomrder.
r og dansketid
95
n bygde p idealer og tanker fra den franske revolusjonen og ogs fra den amerikanske konstitusjonen. Statens makt skulle vre tredelt: en lovgivende makt, Stortinget, en utvende makt, kongen og regjeringen, og en dmmende makt, domstolene. Kongen skulle fremdeles ha stor makt, men folket fikk kt sin makt gjennom valg til Stortinget. D e t var en relativt stor andel av befolkningen som fikk stemmerett ved valg til Stortinget, blant annet alle bnder som eide sin egen grd. Kvinner kunne imidlertid ikke stemme, og det kunne heller ikke m e n n som var i tjeneste hos andre. D e n nye grunnloven ble vedtatt, og N o r g e ble erklrt selvt skulle e et fritt og uavhengig kongedmstendig. me, der kongen skulle styre sammen med et folkevalgt parlament, . n svenskene ville ikke gi slipp p krigsbyttet sitt. D e n svenske kongen sendte en delegasjon til Norge, men forhandlinger frte ikke fram. Da sendte kongen inn en hr, og det ble fort klart at den norske hren ikke hadde noen sjanse mot den svenske. Etter en del vanskelige forhandlinger kom svenskene og nordmennene til enighet. D e n svenske kronprinsen, Karl , aksepterte den norske grunnloven med noen sm forandringer. N o r g e skulle f beholde sin egen nasjonalforsamling, Stortinget, m e n Stortinget mtte akseptere at den svenn mellom e ske kongen var konge i N o r g e ogs. og e var et faktum.
r og dansketid
D a n m a r k - N o r g e hadde stttet den franske keiseren Napoleon da de europeiske stormaktene var i krig. Da Napoleon hadde tapt krigen, ble D a n m a r k tvunget til gi fra seg N o r g e til Sverige. Svenskene var blant vinnerne av krigen og forlangte at N o r g e skulle bli svensk. H e r i landet var det sentrale personer som mente at N o r g e mtte benytte anledningen til pvirke sin egen situasjon. D e t ble valgt en forsamling som skulle utforme en grunnlov og gi N o r g e en ny konstitusjon. D e n n e forsamlingen mttes p Eidsvoll, nord for Oslo, og den 17. mai var n ferdig.
forlange, -te kreve g selvstendig, fri t det man har vunnet i krig delegasjon/en gruppe med fullmakt til forhandle forhandle, -et drfte, diskutere n prins som skal bli konge
- 1800-tallet
k r
Henrik d ) var dikter og samfunnsdebattant, og han ble en symbolskikkelse for en ny, norsk nasjonalflelse. Hans far hadde vrt med p Eidsvoll da den nye norske grunnloven ble skrevet, og et par r senere ble han prest p samme sted. Henrik vokste opp med nasjonale, patriotiske og demokratiske idealer. Han var entusiastisk og idealistisk, og han deltok aktivt i samfunnsdebatten fra han var ung. Blant annet gikk han ivrig inn for feire grunnlovsdagen og var med p arrangere det frste barnetoget p 17. mai. Dermed kom han i krangel med den svenske kongen. At han stadig kom i krangel med mange andre i samfunnet, hrer ogs med til bildet av Henrik . Han kjempet for at e skulle f kt sin selvstendighet i unionen med Sverige. Nr det ble strid mellom den svenske kongen og det norske Stortinget, var han med og forsvarte Norges rett til selvbestemmelse. Etter 181 mtte Norge regnes som en egen nasjon, mente han. Vi hadde jo bde en grunnlov og et parlament. Ogs p det kulturelle planet kjempet han for strre selvstendighet. N var Norge politisk fritt fra Danmark. Da var det p tide frigjre seg sprkd var en lig og kulturelt. ivrig folkeopplyser, og han skrev og
av Henrik Statuen str i Kristiansand og er laget av Gustav Vigeland.
skikkelse/n figur, person debattant/en person som deltar i offentlige diskusjoner ideal/et hyt ml, forbilde plan/et niv, omrde kommentere uttrykke sin mening n grupper som kjemper for selvstendighet
holdt undervisning for bndene. Han s hvordan et fremmed skriftsprk hindret bnder og vanlige folk i delta for fullt i kulturlivet. Han mente at bndene representerte det nye Norge. Det egentlig norske hadde overlevd fra gamle tider gjennom vanlige folk som ikke var blitt pvirket av dansk kultur, mente han. Selv puttet han inn norske ord i det han skrev, og gikk inn for skrivemter som l nrmere norsk uttale. Han gikk alts inn for fornorske det danske skriftsprket og var dermed med p starte en debatt som skulle fortsette bde resten av 1800-tallet og p 1900-tallet. Wergeland var en stor dikter, og han skrev svrt mye, bde skuespill, dikt og opplysningsskrifter for bnder. Han ble bare 3 r gammel, men hans litterre produksjon er p mer enn 9000 sider. Han har skrevet noen av de beste diktene i norsk litteratur - dikt om kjrligheten, om naturen og om dden. I mange av diktene kommenterte han ogs den politiske situasjonen rundt omkring i verden, og han hyllet frigjringsbevegelser i mange land. Dessuten kjempet han for "jdesaken". I den nye norske grunnloven av 181 sto det nemlig at jder ikke hadde adgang til Norge. Wergeland arbeidet hardt for f fjernet denne paragrafen, men det skjedde frst seks r etter hans dd.
Romantikken var en retning innenfor europeisk kulturliv i frste del av 1800-tallet. n finner man bde i litteratur, bildekunst, filosofi og musikk. e var opptatt av flelser og fantasi og hentet inspirasjon bde fra middelalderen og fra det nasjonale, folkelige liv. Nasjonalromantikken konsentrerte seg om se tilbake p landets historie og p landets folkelige tradisjoner. Man idylliserte tidligere perioder og s p bndene som representanter for det opprinnelige og ekte. Her i landet frte nasjonalromantikken til en oppblomstring av diktning, musikk og malerkunst. Nasjonalisme er et begrep som brukes noe ulikt i ulike sammenhenger. 1800-tallet artet nasjonalismen seg som en kamp for nasjonenes egenverdi. Nasjonen ble sett p som en gruppe mennesker med felles opprinnelse, felles sprk og felles kultur. Idealet var at en nasjon ogs skulle utgjre en egen stat. Det innebar at noen land skulle sama fikk sine nasjonale grenser i denne les, andre mtte splittes. Mange land i perioden. N brukes nasjonalisme oftest negativt, om en for sterk nasjonalflelse.
t
1800-tallet var en blomstrende periode i kulturlivet her i landet. n etter frigjringen fra Danmark falt sammen med en romantisk blge i Europa. Her i landet fikk nasjonalromantikken stor betydning for den nasjonale bevissthet i rene som fulgte. e fikk i stor grad sin utdanning i Tyskland, men motivene var den norske naturen og bndenes selvstendige, frie liv. r brukte folkemusikk som inspirasjonskilde. Bde folkemusikk og eventyr ble samlet inn og var med p danne grunnlaget for en nasjonal identitet. Da folkeeventyrene skulle samles inn, fikk imidlertid innsamlerne problemer. Hvordan skulle de skrive ned det som folk fortalte? Det eksisterte ikke noe norsk skriftsprk. t var jo blitt dansk i lpet av unionstiden. Folk fortalte eventyrene p sin egen dialekt, og hvis innsamlerne
Dahl var en av de mest landskapsmalerne
) ('&% $ # " !
@99 87 6 5 2432 10
99
Kjente forfattere som Henrik n og e n skrev ogs de fleste av verkene sine p dansk, men de valgte i stor grad temaer som hadde forbindelse med norsk historie og med livet p landet. Mange forfattere valgte emner fra middelalderen, fra tiden fr N o r g e kom i union med Danmark. Slike emner passet godt med den nye nasjonale oppbygningen. M e n etter hvert reagerte flere og flere p de patriotiske og nasjonalistiske holdningene. Dessuten var dette en diktning som ikke var i takt med tiden. Samfunnet var i forandring, og forandringene skjedde fort. D e t ble bygd nye fabrikker, veier og jernbaner. Mange flyttet til byene, til arbeid i fabrikkene eller som tjenestepiker hos rike mennesker. N o e n srlig industrieierne - kunne tjene store penger, men de kunne ogs tape alt. e var ofte avhengige av markedet e skaffet seg rikdommer gjennom ute i den store verden. e metoder, der de svindlet og misbrukte folk omkring seg. e er ogs en del av virkeligheten, og det er denne virkeligheten vi m skrive om, mente mange av dikterne. En av . r flere historiske dramaer nsket dem var Henrik han skrive om sin egen samtid, og srlig det han mente var falskt og undertrykkende i samfunnet. samtidsdramaene mter vi skipsredere som sender skip med store skader over Atlanterhavet, umoralske politikere, lgnaktige prester og kvinner som m kjempe mot feige og egoistiske menn. Mannen var husets herre, mente de som satt med det konomiske og ideologiske herredmmet i samtiden. Kvinnene skulle bare ta seg av mann og barn. Derfor fler Nora og andre kvinneskikn at de sitter i t . e skal e kelser hos ste og morsomme, men de har ingen virkelig innflytelse.
e a d a yy a v s a b b x wagts agts bba baywx wagfe` pfe rg we ag ts
100
u iv
we a bgw e u iv v
arq
ape
ih
i stor grad svrt ofte kilde/n ressurs, grunnlag n karakter, spesielle trekk emne/t tema, stoff, materiale e i takt med tiden passe til den tiden man lever i svindle, -et lure, bedra undertrykkende som holder folk nede eller tilbake lgnaktig som lyver mye feig redd, ikke modig herredmme/t makt
SXWS V USTS RQP Y RQ
abgfedc
aba`
EDDCB A I HH G F
-
skrev dem ned p dansk, mistet historiene mye av sin sregenhet. M e n skrive dem ned p dialekt var heller ikke s lurt. Folk var ikke vant til lese dialekt, og dessuten varierte dialektene mye fra sted til sted. De mest kjente innsamlerne, r n Asbjrnsen og n , valgte i hovedsak skrive p dansk, men de tok med mange norske ord, og srlig i replikkene ble sprket sterkt preget av norsk uttrykksmte. Behovet for et eget norsk skriftsprk ble stadig klarere.
m (1846-1905) Amalie kerte folk i sin samtid Hun var kvinne og politisk radikal, hun skilte seg fra mannen sin, tok med seg de to e og e at hun ville e dem ved skrive artikler om litteratur. Dessuten nsket hun skrive romaner. En kvinnelig, skilt romanforfatter? Nei, det gikk nesten ikke an! Det gikk an. Etter mye motgang fikk hun utgitt sin frste roman, Constance Ring, i 1885. Motstanden var stor da boka kom ut. "En umoralsk og skandals roman", skrev kritikerne, og mange vendte seg bort fra henne, ogs venner og forfatterkolleger. Hva var det de reagerte p? For det frste skriver Amalie Skram pent og dristig om kvinnelig seksualitet, for det andre anklager hun bde mennene og samfunnet for at kvinnene gr inn i ekteskapet med angst for alt som har med seksualitet og begjr gjre. Kvinnene blir oppdratt til vre "rene" og uten kunnskaper om det seksuelle. Mennene, derimot, er ofte erfarne med mange forhold bak seg. Deres erfaring og begjr skremmer kvinnene, blant dem Constance Ring, slik at de fler motvilje mot seksuallivet. Bde Henrik Ibsen og Amalie Skram nsket beskrive virkeligheten s sannferdig og realistisk som mulig. De nsket ogs problematisere og kritisere det de mente var feil. For Skram betydde dette at alle sider av virkeligheten skulle beskrives, ogs livet til de fattige, de som drikker for mye eller m prostituere seg for tjene til livets opphold. I litteraturhistorien beskrives hun ofte som naturalistisk (se definisjonen p side 102). Et hovedverk i forfatterskapet hennes er Hellemyrsfolket (1887-1898), en slektsroman i fire bind. Gjennom beskrivelsen av Sjur Gabriel, kona Oline og slekten etter dem forteller hun om nden og hverdagsslitet hos fattigfolk i frste halvdel av 1800-tallet. Sjur
, -te si, uttale, si klart fra g an vre mulig skandals skammelig, forargelig vende, -te seg bort fra holde seg borte fra, snu ryggen til dristig modig begjr/et lyst, sterk lengsel forhold/et her: seksuell forbindelse n antipati nd/en stor fattigdom slit/et hardt arbeid trst/en hjelp, sttte, oppmuntring ndels uten barmhjertighet knekke (knakk - har knek(ke)t) sammen gi opp, ikke orke mer, bryte sammen
e Skram en g og forfatter p 1800-tallet
- 1800-tallet
l og Oline har ni barn, og de lever p sultegrensen. De er smbnder, men jorda er steinete og vanskelig dyrke. Oline er dessuten alkoholiker, brennevinet er blitt hennes eneste trst. Sjur Gabriel har en annen trst: kjrligheten til den yngste snnen. Men Amalie m viser hvor ndelst livet kan vre: Minstegutten blir syk og dr. Da knekker ogs faren sammen, og Skram skriver: a den dagen av drakk bde mannen og konen i Hellemyren."
e e Nr man beskriver norsk litteratur p 1880-tallet, veksler man ofte mellom begrepene realisme og naturalisme. Begge retningene ville beskrive virkeligheten "slik den var", men realistene la mer vekt p f fram det typiske og karakteristiske. Naturalistene nsket vre dokumentariske og skrev ofte om de fattigste og mest elendige miljene. Dessuten hadde naturalistene et mindre optimistisk syn p menneskets muligheter til forandre sin egen situasjon. De mente at mennesket ble formet av det miljet de vokste opp i, og at de ogs arvet egenskapene fra foreldrene. De som hadde ftt en drlig start i livet, hadde ikke mange muligheter til komme ut av den vonde sirkelen.
for
s~}|{zy ut mx wvl n
pgoh n f mlikjihg
malte turalistiske bilder, som

srq
fra
1888
d e
union
181
Norge i union med Sverige. Embetsmannsstaten. 8 Bndene fr flertall p Stortinget. Parlamentarismen blir innfrt. De frste politiske partiene, dannet. Arbeiderpartiet blir dannet. Allmenn stemmerett for menn. n med Sverige blir opplst. Norge blir selvstendig.
Henrik Ibsen skrev ogs dikt, som dette fine, lille kjrlighetsdiktet: og blir
e De siste gjester vi fulgte til grinden s rester tok nattevinden.

188
188 1898
191
Allmenn stemmerett for kvinner.
d de l haven og huset, hvor toner sde meg nyss beruset. Det var en fest kun fr natten den sorte; hun var en gjest kun, og nu er hun borte.
Tidlig p t ble det lovfestet at alle barn skulle ha rett til skolegang. r det hadde det bare vrt barn av embetsmenn og velstende borgere som hadde ftt utdanning. Likevel tok det i praksis lang tid fr alle fikk skikkelig skolegang, og det var mange analfabeter her i landet langt inn p . r p t bedret situasjonen seg betraktelig, og stadig flere fikk mer skolegang. I 0 ble det bestemt at det skulle vre egne hus til skolen, og at det var obligatorisk mte opp p skolen. Det var sterke demokratiske og nasjonale strmninger i tiden, og det ble et krav at bnder og vanlige folk skulle f ta del i samfunns- og kulturliv. d utdanning ville bidra til redusere klasseforskjeller og sosiale motsetninger. g ble derfor et viktig satsningsomrde for staten, og i ble det innfrt sjurig skole for alle. I den frste tiden etter at bndene hadde ftt stemmerett, valgte de som oftest embetsmenn som sine representanter p Stortinget. Men etter hvert som utdanningsnivet ble bedre, ble ogs den politiske bevisstheten strre. Stadig flere bnder utgjorde de et flertall. ble valgt inn p Stortinget, og fra
grind/en hageport farvellets rester de siste farvel-ord d e ti ganger s de eller tomt nyss for et yeblikk siden kun bare sort svart
lovfestet bestemt i loven betraktelig mye obligatorisk tvungen, ndvendig strmning/en bevegelse, tendens satsningsomrde/t et felt der man investerer mye satse, -et gjre en innsats, investere framheve, -et holde fram, vise fram motsetning/en kontrast, veldig forskjellig intellektuell velutdannet, skolert
Forsamlingen p Eidsvoll i 1814, malt av Henrik Wergelands far, Oskar Wergeland.
Dermed kte opposisjonen mot regjeringen og mot embetsmennenes dominerende stilling i det norske samfunnet. Norsk folkekultur og norsk sprk ble framhevet som motsetninger til en god del den danskpvirkede embetsmannskulturen. intellektuelle kjempet for f fram et virkelig folkestyre, og opposisjonen samlet seg i en venstreside p . De fleste embetsmennene og en del velstende borgere som fryktet at 4 dannet folket skulle f for stor makt, utgjorde hyresiden. disse to flyene formelt to politiske partier, Venstre og Hyre. For ke velgernes makt ville venstresiden innfre parlamentarisme. De nsket at den regjeringen som kongen oppnevnte, skulle godkjennes av , og at t skulle kunne avsette en regjering som fikk stortingsflertallet m o t seg. Tidligere hadde kongen oppnevnt hvem han ville til sitte i regjeringen. Det var stadig konflikter mellom t og den svenske n nsket endre den norske grunnloven for kongen. t hadde hittil klart hindre styrke sin egen makt, men
endringer. N ble det en ny dramatisk maktkamp mellom kongen og Stortinget om det parlamentariske systemet. Til slutt mtte kongen gi seg, og Venstres leder fikk i oppdrag danne regjering. Det parlamentariske systemet ble innfrt, og kongens og regjeringens makt ble mye mindre. Mot slutten av hundreret ble det flere konflikter mellom kongen i Sverige og de norske myndighetene, og ved noen anledninger var det fare for vpnet konflikt. I 1905 bestemte Stortinget seg for opplse unionen med Sverige. Svenskekongen tenkte p g til krig, men han fikk liten sttte bde hjemme og i andre land. Etter en del motstand gikk han med p opplse unionen. Han forlangte imidlertid folkeavstemning for f vite om den norske befolkningen var enig med politikerne i at unionen skulle opplses. Og det viste seg at de norske politikerne hadde sttte av folket: 99,95 % nsket lsrivelse fra Sverige. Den framtidige statsformen ble ogs gjenstand for intens debatt. En del kjente venstrefolk og Arbeiderpartiec nsket republikk, men en ny folkeavstemning viste at tre fjerdedeler av de stemmeberettigede nsket kongedmme. En fjerdedel ville ha republikk. Dermed fikk Norge sin frste konge siden middelalderen. (Se mer p side 143.) a n til to

opposisjon/en gruppe som er motstandere av regjeringen avsette (avsatte - har avsatt) gi avskjed, "sparke" anledning/en tilfelle, situasjon vpnet med vpen opplse, -te gjre slutt p forlange, -te kreve stemmeberettiget som har rett til stemme ved valg
e skriftsprk
I 1885 bestemmer Stortinget at begge sprkene skal vre likestilt.

har det vrt mange sprkreformer, og sprkene er blitt mer og mer like hverandre, men fremdeles har vi to skriftsprk.
etter Skriftsprket er dansk. De fleste snakker dialekt. Forfattere begynner bruke norske ord og uttrykk i det de skriver. To mter fornorske sprket p: samler systematisk inn norske dialekter og lager et skriftsprk som ligger nr dialektene, og som ogs henter inspirasjon fra det gamle norske skriftsprket. Dette sprket fr senere navnet nynorsk. og andre foretrekker beholde det danske skriftsprket, men vil gjre det gradvis mer norsk ved f inn norske ord og norske byninger. Dette sprket fr navnet
105
1 -
n norske kunstnere
t n
d siden av Henrik n er antakelig t Hamsun den mest kjente norske forfatteren i utlandet. Han vokste opp p Hamary i Nordland, og i de fleste bkene er det nettopp menneskene og naturen fra denne delen av landet han beskriver. e var fattige, Han flyttet imidlertid tidlig hjemmefra. og allerede som g mtte har reise bort for tjene egne penger. I ungdomstiden hadde t mange typer arbeid. Han jobbet blant annet i butikk og brukte erfaringene i flere av romanene. n var han vikar for lreren og senere I ei lita bygd i hjelpegutt hos lensmannen. Hos lensmannen fikk t lne mange bker, og han ble tidlig klar over at det var dikter han ville bli. S snart han hadde fri, skrev han, og noen av fortellingene fikk han trykt opp i sm hefter. Men skulle han bli bermt, kunne han ikke sl seg ned i Nord-Norge. Han mtte srover til de store byene, aller helst helt til . t var en ambisis ung mann, men han hadde ett lite problem: Han hadde ikke penger til noen . Likevel ga han ikke opp. En dag satte han seg ned og skrev et langt brev til en rik handelsmann p y i Nordland. Handelsmannen het , og t fortalte ham at han ville bli en stor dikter. Dessverre trengte han litt penger for n mlet. e l vre s snill lne ham pengene 0 kroner? l kjente ikke den unge mannen, men noen uker senere kom pengene. 0 kroner var en stor sum p denne tiden, nesten det dobbelte av rsinntekten for en lrer. Med pengene i lomma dro t srover. Han skrev, han arbeidet der det var arbeid f, skrev igjen, men erfarte at det var vanskelig bli en bermt forfatter. ti n ville ikke publisere fortellingene hans, og pengene fra l forsvant fort. Den unge forfatteren sultet. I lange perioder bodde han i , eller , som byen het den gang, uten penger, uten mat, og til slutt uten ytterklr. Dem mtte han g til pantelneren med. t i 1890 fikk t Hamsun publisert sin frste roman. Romanen het Sult, og mye av det som skjer i boka, ligner p
det forfatteren selv opplevde. Slik pner romanen "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i , denne forunderlige by som ingen forlater fr han har ftt merker av den ...". I dag regnes som en av de viktigste romanene i norsk - og kanskje ogs i europeisk - litteratur, men da den kom ut, var mange skeptiske. Den var svrt annerledes enn andre romaner, og folk forsto ikke hva boka handlet om. Boka er annerledes enn andre romaner p denne tiden. Istedenfor en klar handling forteller den om en nervs, ung mann som gr rundt og sulter. i fr hre mye om mannens tanker og flelser, men mindre om det som skjer rundt ham. Denne mannen har ett brennende nske han vil bli dikter. Merkelig nok er ikke sulten bare beskrevet som noe negativt. Det er nettopp i de verste sultperiodene at mannen klarer skrive. Mange av Hamsuns romaner handler om rastlse personer, som oftest menn. De drmmer om kjrlighet, men er mer opptatt av drmmen om kjrligheten enn kjrligheten selv. Urolig reiser de videre og blir en slags landstrykere i livet. er ogs tittelen p en av romanene hans. Her kritiserer forfatteren den moderne tiden. n og den tekniske utviklingen delegger menneskene. Istedenfor bli hjemme og dyrke jorda reiser de sin vei, til byene og til fremmede steder. 0 fikk Hamsun Nobels litteraturpris. Den fikk han for I romanen .I mter vi bonden Isak som er lykkelig s lenge han kan dyrke jorda og leve i fred med naturen. n er en hyllest til bonden, til den bonden t Hamsun selv egentlig nsket vre. Etter at Hamsun hadde giftet seg for andre gang, flyttet han sammen med sin unge kone Marie til barndomsstedet Hamary. De kjpte seg grd og kyr og hest. Marie ble bondekone og fikk etter hvert tre barn ta seg av. t Hamsun selv var ofte rastls. Selv om han ville vre bonde, hadde han mye til felles med "landstrykeren". Nr han skulle dikte, reiste han bort fra kone og unger. Ofte var han borte i mnedsvis. Da Marie ble gravid med barn nummer fire, nsket han flytte igjen. Denne gangen kjpte han grden Nrholm ved . Her ble han og Marie boende til han . dde i Som person var t Hamsun sammensatt. Han var bde kritisk til og fascinert av den tiden han levde i. Dette ser vi ogs i bkene hans. Det er ofte de personene han nsker

10 - Noen norske kunstnere
yx wv u ts
erfaring/en kunnskap om livet lensmann/en lokal politimann bli klar over forst hefte/t blad eller liten bok som ikke er innbundet n (ndde - har ndd) mlet komme eller arbeide seg dit man nsker forlag/et firma som utgir bker pantelner/en person som lner ut penger og fr ting eller klr som garanti
G P IIH 8 8 D 9F ED BA CBA@9 4 1 7 65 3 2 # "! )%0%)$( ' &&&%$
omkring og sultet i denne forunderlige by, som ingen forlater, fr han har ftt merker av illustrert fra

forlate (forlot - har forlatt) g bort fra handling/en det som skjer i ei bok eller en film brennende veldig sterkt rastls urolig landstryker/en vagabond, person som reiser omkring uten fast adresse sammensatt kompleks t av vre betatt, vre fengslet, opptatt av
lokke, -et overtale, friste, narre oppfinnelse/n det finne opp eller lage noe som ingen andre har gjort bli stilt for retten f beskjed om mte for en domstol landssvik/et forrderi mot landet dv ikke kunne hre
W VUTSRQ
ed pihfgf TSY`SYXVW
q 5 2 r
cbWa
Wc`SYXVW

1 -
n norske
kritisere - de som lokker folk med nye oppfinnelser og ideer og ikke kan sl seg til ro - som han beskriver med strst varme. P sine gamle dager ble Hamsun enda mer kritisk. H a n likte ikke det moderne demokratiet og var skeptisk til industrid landet England. Derimot satte han kulturlandet hyt, og sympatien forsvant ikke da den e bevegelsen fikk makten. r den andre verdenskrig ) stttet han e og Adolf Hitler. Etter krigen ble han stilt for retten og dmt for landssvik. Da var H a m s u n 88 r gammel, nesten dv og svrt ensom. Likevel var han ikke ferdig som ut. D e n er bde ei forfatter. I 1949 kom slags dagbok og ei bok der han forsvarer mange av de synspunktene han hadde under krigen.
Ringen
Jeg s en gang i et selskap en ung kvinne forelsket. Hennes yne var da dobbelt bl og dobbelt strlende, og hun kunne slett ikke skjule sine flelser. Hvem elsket hun? Den unge herre borte ved vinduet, husets snn, en mann med uniform og lverst. g d hvor hennes yne elsket den unge mann, og hvor hun satt urolig p stolen! Da vi gikk hjem om natten, sa jeg fordi jeg kjente henne s godt: Hvor t er lyst og herlig! Har du moret deg i natt? g for imtekomme hennes nske trakk jeg min forlovelsesring av fingeren og sa videre: , din ring den er blitt meg for trang, den trykker meg. Hva om du lot den gjre strre? Hun rakte hnden ut og hvisket: i meg den, s skal den nok bli strre. g jeg ga henne ringen. En mned etter treffer jeg henne igjen. Jeg ville sprre om ringen, men lot det . Det haster ikke enda, tenkte jeg, la henne ta seg enda bedre tid enn en mned. Da ser hun ned i gaten og sier: Det er sant - ringen. Det gikk uheldig med den, jeg har forlagt den et sted, jeg har mistet den. g etter dette venter hun p mitt svar. Er du sint derfor? spr hun urolig. Nei, svarte jeg. g d hvor hun gikk lettet bort da jeg ikke var sint derfor! gikk et helt r. Jeg var atter igjen p gamle tomter og vandret en aften en kjent, kjent vei. Da kommer hun meg i mte, og hun har tredobbelt bl og tredobbelt strlende yne men hennes munn var blitt for stor og blek. Hun ropte lang vei: Her er din ring, din forlovelsesring. Jeg har funnet den igjen, min elskede, og latt den gjre strre. N ska! den ikke trykke deg mer. Jeg s p den forlatte kvinne, og p hennes store, bleke munn. g jeg s p ringen. Akk! sa jeg og bukket meget dypt, den ring er vi uheldige med. N er den s altfor rommelig.
Knut 1897
f rhq jpo n m lk jihg e d e d d
Sprsml til teksten Hva slags forhold er det mellom jeg-personen og den unge kvinnen? Hvorfor tar jeg-personen av seg ringen etter selskapet? Hvordan reagerer den unge kvinnen? n mned senere treffes de to igjen, men jeg-personen spr ikke om ringen. r ikke, tror dere Det gr et helt r, og s mtes de igjen. n har den unge kvinnen det n a betyr det at s munn var blitt for stor og a er det jeg-personen prver fortelle henne til slutt
y| y ~ t { z wv u y | ~ ~ } t vx wv u s t u t u
n norske
1 -
n norske
slett ikke aldeles ikke, ikke i det hele tatt lverst/en dyp, hy stemme, stemme som en lve hvor vret er lyst og herlig s lyst og herlig vret er more, -et seg ha det morsomt imtekomme g med p, oppfylle den er blitt meg for trang den er blitt for trang for meg
110
trykke, -te klemme, presse la den gjre strre la noen (f.eks. en gullsmed) utvide den la det vre ikke gjre det det haster ikke det er ikke ndvendig skynde seg forlegge (forla - har forlagt) noe legge noe bort uten finne det igjen er du sint derfor er du sint p grunn av det vre atter igjen vre enda
en gang tilbake p gamle tomter p steder man kjenner fra fr vandre, -et spasere, g komme meg i mte komme mot meg hun ropte lang vei hun ropte mens hun sto langt borte forlatt ensom, alene tilbake i etter at noen har gtt sin vei rommelig stor
e Knut Hamsun er en kontroversiell dikter ogs i dag. Noen mener at man ikke m glemme hans nazistiske synspunkter under krigen. Derfor blir det protester hver gang det blir snakk om lage en statue av ham eller kalle opp en gate etter ham. Andre mener at man m skille mellom mennesket Hamsun og dikteren. Dikteren Hamsun fortjener f navnet sitt p et gateskilt, mener de. Hva mener dere? Kjenner dere til kontroversielle kunstnere i andre land?
1 -
n norske
Billedhuggeren Gustav Vigeland ble fdt i Mandal p Srlandskysten. Faren var mbelsnekker, og v likte hjelpe ham i verkstedet. skolen var han flink i tegning, men ellers kjedet han seg og gjorde ikke flere lekser enn han var ndt til. "Han kan nr han vil," skrev lreren i karakterboka hans. Gustav visste tidlig at han ville bli billedhugger, men da mtte han lre seg anatomi og tegne akt, det vil si nakne mennesker. var ikke s enkelt i den lille, pietistiske byen Mandal. Han fikk tak i en bok i anatomi, og i all hemmelighet forskte han tegne sin egen kropp. n hans passet p og kom lpende opp trappa dersom moren var i nrheten: "Kle p deg, Gustav, for n kommer

111
"Sinnataggen " er en av de mest rene

112
1 -
n norske
flyttet han til . t var vanskelig finne et arbeid der, og akkurat som forfatteren Knut Hamsun sultet han mye. enkelte perioder sov han ute i skogen eller prvde f tak over hodet p et loft eller i en kjeller. Hele tiden tegnet han, men han var usikker p seg selv og sine evner. En kald vinterdag bestemte han seg likevel for prve lykken. Han dro til en eldre, bermt billedhugger i byen for vise fram tegningene. Billedhuggeren het Brynjulf Bergslien og er mest kjent for monumentet av kong Karl Johan p hest utenfor slottet i Oslo. Billedhuggeren tok seg av gutten, sendte ham til lege og skaffet ham et sted bo. Han s ogs at gutten hadde et stort talent, og Bergslien ble hans frste lrer i hovedstaden. Senere fikk Gustav Vigeland stipendier for studere i Frankrike og i . s traff han den kjente, franske billedhuggeren Auguste n og ble inspirert av hans sensuelle skulpturer, ikke minst "Kysset" som Rodin laget i . Forholdet mellom mann og kvinne ble etter dette et viktig tema hos , et forhold som ikke bare viser kjrligheten, men ogs sjalusien, angsten og tvilen mellom de to. a ble han g opptatt av skulpturer fra renessansen, og han ble ogs begeistret for de egyptiske statuene som str i Vatikanmuseet i Roma. Han likte de rolige og enkle linjene i disse skulpturene. kunsten hans senere ser vi at idealet nettopp er enkle, monumentale former, uten for mange detaljer. a han kom tilbake til , laget han en rekke skulpturer av nakne mennesker i forskjellige stadier av livet. Felles for disse figurene er at de er lange og magre, slik at man kan se skjelettet under et tynt lag av muskler og hud. e var ikke skulpturer som rike mennesker nsket kjpe til stuene sine, og Vigeland hadde som regel store konomiske problemer. Noen penger fikk han imidlertid for lage portretter
11
1 -
n norske
i bakgrunnen.
av kjente menn og kvinner. alt modellerte han over portretter, og mange av dem hrer til de beste i kunsten hans. Han laget ogs enkelte strre statuer av kjente personer, blant annet av dikteren Henrik Wergeland (se side 97). Statuen str i Kristiansand der Wergeland ble fdt, og viser oss dikteren som har stoppet et yeblikk mens han gr p tur. Det er tydelig at Wergeland konsentrerer seg og fr ny inspirasjon mens han lukker ynene og lener seg bakover. Nr nordmenn hrer navnet Gustav Vigeland, tenker de frst og fremst p den store parken i Oslo. Den arbeidet Vigeland med de siste 40 rene av sitt liv. Ideen fikk han allerede i 1890-rene mens han var i Italia. I de italienske byene s han mange vakre fontener, og da han kom hjem, lurte han p om ikke Oslo ogs ville ha et eget fonteneanlegg. Hovedstaden takket ja og samlet inn penger slik at Vigeland kunne begynne med arbeidet. Frst laget han en modell som viser seks nakne menn som lfter en diger skl av bronse. Senere plasserte han 20 statuer i stein rundt fontenen. Fonteneanlegget ble svrt stort, og det var ikke lett finne ut hvor det burde st. Etter mange rs diskusjoner ble det i 1927 bestemt at fontenen skulle plasseres der Vigelandsparken er i dag. Gustav Vigeland hadde imidlertid flere planer. Han nsket ogs lage en hy syle med figurer som skulle hugges ut av n eneste granittblokk. Denne sylen, som kalles er 17 meter hy og inneholder 121 figurer som beveger seg oppover mot toppen.

billedhugger/en kunstner som lager skulpturer pietistisk som utver en streng religion evne/n talent angst/en redsel, frykt monumental stor, imponerende fontene/n skulptur med vann syle/n slank stolpe granitt/en svrt hard Steinart smijern/et jern som kan formes (smis) til ulike figurer tresnitt/et bilde som er laget ved at man trykker en utskret, malt treplate mot papir testamentere, -te gi til andre som arv
11
1 -
n norske
over r arbeidet Vigeland med skulpturene i Vigelandsparken. Han tegnet og laget modeller, og noen av de beste steinhuggerne her i landet hjalp ham med hugge til de store granittblokkene. I dag bestr parken av 192 grupper med ' skulpturer i bronse, granitt og smijern. Disse skulpturene er svrt forskjellige fra dem Vigeland modellerte da han var ung. Istedenfor hye, magre personer finner vi her brede, tunge, massive figurer. Ikke alle likte - eller liker - skulpturene i Vigelandsparken, og noen av kollegaene hans mente at han produserte for mye. Dette kunne g ut over kvaliteten. Vigelands produksjon var enorm. Ved siden av alle skulpturene etterlot han seg 420 tresnitt og over 11 000 tegninger. Han testamenterte alt til Oslo kommune, og mye av det han laget, str n i Vigelandsmuseet ved siden av den store parken. Gustav Vigelands yngste bror Emanuel ble ogs kunstner. Han var den frste norske kunstneren som malte p vt mur, "al fresco". P Slemdal i Oslo ligger museet hans, og der kan man ogs se hans hovedverk, "Vita", et 800 m2 stort maleri som beskriver dramatiske og erotiske scener fra menneskets liv. e Har dere vrt i Vigelandsparken? Hva slags inntrykk fikk dere? Hva synes dere om Vigelands skulpturer? Mange talentfulle kunstnere har slitt hardt fr de ble anerkjente. Noen - slik som Vigeland og Hamsun - var heldige og fikk hjelp da de virkelig trengte det. Kjenner dere til kunstnere fra andre land som har strevd hardt for bli anerkjent? Hvordan levde/lever de? Ogs i dag har mange kunstnere lav inntekt her i landet. De fleste m derfor ta annet arbeid ved siden av. Staten gir imidlertid en viss sttte i form av stipender (111 millioner kroner i 1997). Noen mener at alle kunstnere br f en fast lnn fra staten. Andre mener at det vre kunstner ikke er noe "yrke". De mest talentfulle vil overleve, mens andre br finne seg en annen jobb. Hva mener dere?
1 -
n norske
Edvard Munch blir regnet for den store mester i norsk malerkunst. Faren var lege p stkanten i Oslo. n var likevel elendig, fordi mange av pasientene var s fattige at de ikke kunne betale for behandlingen. Da Edvard var fem r gammel, dde moren hans av tuberkulose. Hun ble bare 3 r og etterlot seg fem sm barn. Faren forandret seg etter dette. Han hadde alltid t dypt religis, men i oppveksten flte d at farens religisitet ble s mrk at det grenset til sinnssykdom noen ganger. Da Edvard ble 1 r gammel, dde ssteren Sofie av samme sykdom som moren. Det gjorde et voldsomt inntrykk p ham, og han har malt en rekke bilder fra denne perioden i livet. "Sykdom, galskap og dd var de sorte engler som sto vakt ved min vugge, og siden har fulgt meg gjennom livet," skriver han. Et av hans mest kjente bilder heter "Det syke barn"
syke barn", 1885-86

11
sinnssykdom/men alvorlig sinnslidelse, galskap, psykose st vakt passe p, holde vakt vugge/n eller -a babyseng som kan bevege seg fra side til side aften/en kveld sinnsstemning/en den stemning eller humr man er i befinne (befant - har befunnet) seg vre flrte, -et kurtisere forventningsfull spent, hpefull
116

n norske
og viser en ung pike like fr hun dr. Dette bildet malte Edvard om igjen flere ganger. Han ville beskrive hvordan han selv opplevde ssterens dd, og dype skrapemerker i malingen forteller hvor intenst han har arbeidet. Alle former og linjer er uklare. Det virker som om alt er sett gjennom trer. "Det syke barn" ble vist p en utstilling i 1886, men publikum var rasende. Bildet var ikke ferdig, mente de. De nsket seg naturalistiske bilder, der man maler virkeligheten "slik den er", og der man kan se detaljene i bildet. Edvard Munch nsket imidlertid ikke male slik. "Saken er at man til forskjellige tider ser med forskjellige yne. Man ser annerledes om morgenen enn om aftenen. Mten man ser p, avhenger av den sinnsstemning man befinner seg i. Det er dette som gjr at et motiv kan sees p mange mter, og det er det som gir kunsten interesse," skriver han. Fra 1889 til 1909 bodde Munch mye i utlandet, frst og fremst i Frankrike (Paris og Nice) og i Berlin i Tyskland. I Berlin ble han kjent med andre kunstnere fra ulike land, slik som den svenske forfatteren August Strindberg og den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. I denne perioden malte han en rekke bilder som har ftt navnet "Livsfrisen". Han skriver i dagboka i 1889: "Det skulle ikke lenger males interirer, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle vre levende mennesker som puster og fler, lider og elsker. Jeg skulle framstille en rekke slike bilder." Bildene fra "Livsfrisen" forteller om livet fra pubertet, gjennom den modne kjrligheten til alderdom og dd. I et av bildene, "Pubertet" fra 1893, ser vi en ung, naken pike som sitter ytterst p sengekanten. Med redde, pne yne stirrer hun inn i det ukjente som ligger foran henne, samtidig som hun beskytter seg ved legge armene i kors. Lyset fra venstre danner en mrk, truende skygge bak henne. I "Livets dans" fra 1889/90 mter vi mennesker som danser og flrter p stranda en sommernatt. Men bildet forteller ogs noe mer. Den hvitkledde piken til venstre er kanskje den unge piken som enn str og smiler og drmmer, forventningsfull til livet og kjrligheten. I midten danser hun, kledd i flammende rdt, som kjrligheten selv. Til hyre str hun skuffet og bitter med mange delagte illusjoner.

'!$ %$#" &
1 -
n norske
11
5( ( 876 4243210) !
118
Y Y i Yh a a f gfe d c ba`
VU P P XW RTSRQ
CB A
1 @
n norske
Bildet "Skrik" fra 1893 er det mest bermte bildet av Edvard Munch. Han forteller selv om bildet at han gikk bortover en vei mens sola gikk ned. Himmelen ble plutselig rd som blod. Han ble stende og skjelve av redsel, det var som om hele naturen skrek. Det er dette han vil male, ikke bare et menneske som skriker. t uttrykker redsel, det uhyggelige ansiktet, de urolige, blgende linjene i landskapet og de voldsomme fargene. Dette bildet er et tydelig eksempel p den retningen innenfor kunsten som Munch var med p skape, og som vi kaller Ekspresjonistene skulle ikke bare gjenskape det de s, men uttrykke noe av det t flte i situasjonen.
I C F G F ED H
g g f ed kk i jiih
n norske
Munch levde et urolig liv. Han reiste mye, og i perioder var han svrt nervs og misbrukte alkohol. Etter et nervesammenbrudd og et sykehusopphold bestemte han seg for reise tilbake til Norge for godt. N begynte han ogs male p en ny mte. Han malte med lyse, kraftige farger og ble mer opptatt av den positive energien i livet og naturen rundt seg. Forandringen ser vi tydelig i et av hovedverkene fra denne perioden, utsmykkingen av i Oslo. P kortveggen strler en mektig sol, og strlene slynges ut med stor kraft mot publikum. 11916 bosatte Edvard Munch seg p Ekely utenfor Oslo. Her bodde og arbeidet han til han dde i 1944. Alle bildene ble testamentert til Oslo by, og mange av dem kan vi se i Munchmuseet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Ogs i andre gallerier rundt om i landet kan vi studere Munchs malerier og grafikk.
y y q wxuxuxs wvutsr
119
livet
ei
Kjre Edvard

t vi kunne lide av, hadde vi utrolig meget Tross all g sammen. Tross feilaktig opdragelse gikk der alligevel a sa p sin siste fdselsdag: bra for oss. Det er sant som Vi har hatt alle en utrolig energi. Laura tok examen i tillegsprven i latin og mathematik og flere fag og fikk 1. S hjalp hennes flinkhet i hndarbeide henne, utrolig med nydelige arbeider fikk hun utfrt. Tante var en stor balanse for oss alle, og papa kunne i lange tider vre bra, og vi koset oss da svrt godt sammen. P Hauketo hadde papa og jeg det med vinne over hverandre hvem som kom frst inn om morgenen til kaffebordet og vi hygget oss da med riste brd og med kaffe. Jeg hadde en umdelig arbeidskraft, frst kjempet jeg med mine umulige spillefingre inntil jeg fikk for en stor del bukt med dem, og s satt jeg i 36 r ihrdig med elever. P samme tid fikk vi de hyggelige breve fra dig, de var full av omsorg for oss alle, tante og jeg var henrykt nr de kom. (---) Tross all den lidelse du har hatt med dine penge, har du ftt gjort det meget godt for oss. Mange gange i din vanskelige tid sendte du oss 150 kr. ret som det var, og de kom til stor nytte bde for Laura og oss. Nr jeg tenker tilbake str det for mig som Laura sa: Vi hadde alle uhyre energi og arbeidskraft, og det har hjulpet oss alle. (...) Gid du kunne f mere ro. Din hengivne Inger

e a for deg ett eller flere bilder av d Munch eller en annen bermt maler og fortell om det til de andre i gruppa. Du kan ta utgangspunkt i farger, komposisjon, mter male p eller hvordan du opplever og liker bildet/bildene.

120
der hun
r sin deprimerte
r og
q o }x |
r o yxw v
a et
v til
os
s s mo z{z sos m
q o
op un
} s o s z{ sm om r q l o pon m
so
10 - Noen norske kunstnere
n norske
d t er den e e forfatteren og den e e kvinnen m har ftt nobelprisen i litteratur. (Bjrnstjerne Bjrnson fikk prisen i 1903 og Knut Hamsun i 1920.) Hun mottok prisen i 1928, frst og fremst for de romanene hun skrev fra middelaldertiden i Norge. n henne var en t arkeolog m v doktor avhandling om gi . nom det han fortalte og forklarte ble hun tidlig ti . n e om at de to en gang i framtiden e arbeide men e e han da d bare var 11 r gammel. Moren satt igjen med tre dtre og drlig konomi. v om d var gikk hun ut i t allerede m 16-ring og jobbet som kontordame i ti r. I mange av bkene sine er det nettopp dette livet hun forteller om fattige ofte ugifte kvinner i drlig betalte jobber kvinner m r og lengter etter noe annet. n e skrive, forteller hun selv, for se hva som bodde inne i vanlige, gr hverdagsmennesker, og hun solidariserer seg med de personene hun skriver om. d t e opp med og det er de e romanene hun t og t er t for. punktet i henne p er romanene om n t mellom 1920 og 1922. t er et tre k der handlingen er lagt til og verket for teller om liv fra barndom til . n r opp p . n er en en stor grd i klok og t mann og r for ham er . n r og beundrer ham likevel er det ingen hun kommer til skuffe s hardt. Da hun er 15 r gammel, flger hun farens vilje og gode rd og forlover seg med arvingen til nabogrden. Men like etter treffer hun den store kjrligheten i adelsmannen og kvinnebedreren d . n t til d r hun alle m har trodd p henne, bde den mannen hun er forlovet med, og faren. Hun fr det til slutt som hun vil, og blir gift med men oppdager at hun er gravid da hun forbereder . e i livet r hun alltid en r d for det hun har og hun er bitter p . n r ikke han tar ikke alltid det han lover og hun

n norske
Lavransdatter og ridder Erlend - fra filminnspillingen av trilogien i 1994.
e
I bkene om n r blir n mellom n og d t p prve. Fortell hverandre om romaner eller fortellinger fra andre land der et forelsket par kommer i konflikt med sine omgivelser og m kjempe for kjrligheten. a n r

doktoravhandling/en e trebindsverk/et verk eller e m bestr av tre bker vre lagt til foreg arving/en person som overtar eiendom, penger eller andre ting fra en slektning, vanligvis etter at slektningen er dd n sjarmr, en person kvinner lett blir forelsket i forberede, -te planlegge bitter sint og skuffet engasjere, -te interessere forflgelse/n jakt, trakkassering, plage

n norske
verken overfor henne eller barna . n r finne t m eldre kvinne forstr hun at hun fred hos Gud men ikke kan finne denne freden s lenge hun er bitter og stenger kjrligheten ute. Bkene om n r gir et t bilde av k middelalder. t r t om r og r p den tiden. Samtidig skriver hun om flelser og konflikter i kjrlighetslivet som engasjerer folk ogs i dag. I et bermt sitat sier hun at normer og skikker kan forandre seg, og det kan ogs menneskets tro og hvordan de tenker. M e n menneskets forandrer seg aldeles ikke. U n d e r den andre n v d t mange artikler mot n og . n mtte derfor flykte fra landet og kom til A etter en lang e m n og over . r e hun skrive artikler m o t n og holdt foredrag om e og . r krigen e hun tilbake og i 9 e hun i t t p Lillehammer.

11
e hundre rene
io

t i Telemark ligger . P begynnelsen av t bodde det omkring 0 r her. t var et t turistml fordi det hadde en av Norges strste og mest imponerende fosser. H i t kom en ung ingenir, Sam Eyde. H a n kjpte fossen og bygde verdens strste kraftverk. Dette kraftverket ga elektrisitet til produsere salpeter eller kunstgjdsel r ble bygd, og i 1920 var n av nitrogen i lufta. en med 9000 . n etter at e var blitt en g n i , var p mange mter god for landet. N o r g e ble for alvor et industriland, og ny teknologi, som blant annet Sam Eyde var med p prve ut, ga grunnlag for kt produktivitet. D e t var konomisk framgang, og livet ble bedre for vanlige mennesker. En syketrygd, som gjorde at folk med sm inntekter fikk gratis behandling nr de ble syke, ble innfrt fra 1909. Arbeiderne fikk bedre beskyttelse p arbeidsplassene, og fra 1919 ble det t 48 timer e i n tte timer dagen, seks dager i uka. Disse forbedringene foregikk imidlertid ikke uten kamp. Arbeidsgiverne ville gjre p r o duksjonen s effektiv som mulig og nsket ikke at arbeiderne skulle forlate maskinene. d et mekanisk verksted i o brt det ut en "kaffekonflikt" i 1900. Arbeiderne hadde
"" (" '

'
"!
"
$$#!"

0
"!
'&
#!""
"%
kraftverk/et anlegg som produserer elektrisitet fra vannkraft kunstgjdsel/en gjdsel som er laget industrielt. l tilfres jorda for gjre den bedre. forbedring/en reform, forandring til det bedre streike, -et legge ned arbeidet, nekte arbeide

1 32
ingen , og de mtte spise matpakken mens maskinene gikk. Da de heller ikke fikk lov til hente seg en kopp kaffe til frokost, streiket de. Konflikten varte i to r, og det var arbeiderne som mtte gi seg. tross av mange nederlag oppsto det en flelse av solidaritet og strre selvbevissthet hos arbeiderne. 17. mai 1914 gikk det to tog gjennom industristedet , et borgertog og et arbeidertog. t g n , vi , arbeidertoget e med . e i t ble , og etter hvert ble 1. mai, Arbeidernes internasjonale dag, en viktig dag for alle m e g med .
VC88APU Q GC PA G 6 8A G5 C9 GT Q F A RQ C I G A 8 P A G 6 8 A G G A 8 F GA7B E F GC88AP75C`XCa5A C5CIXPC`Y9 CI695CI56H 95 AS8 CGGB4 W C8 A8 C8BA@9867654 95C8X5A`XP68 GCIGXG9C896 W Q5 C78P C D 68
11 - De siste hundre rene
nederlag/et det tape oppst (oppsto - har oppsttt) begynne, bli til, danne selvbevissthet/en selvsikkerhet, tro p seg selv borger/en person som tilhrer en hyere klasse enn arbeideren
n fra 1920 til n av 1930-rene var en konomisk vanskelig tid - bde nasjonalt og internasjonalt. "De harde trettira" er et kjent begrep. Produksjonen gikk kraftig ned, og arbeidslsheten var stor. Over 30 % av de fagorganiserte arbeiderne her i landet var uten arbeid i 1933. U n d e r de vanskelige forholdene vokste det fram nasjonalistiske og antidemokratiske bevegelser i mange land. I Italia hadde Mussolini makten. I Spania overtok general Franco og i Tyskland Hitler. Ogs i N o r g e s vi slike tendenser. I 1933 dannet Vidkun Quisling et nasjonalistisk parti som h e t Nasjonal Samling. Partiet var inspirert av fascismen i Italia og senere av Hitlers nasjonalsosialisme. Partiet fikk imidlertid ikke mange stemmer ved valgene og klarte ikke f inn noen representanter p Stortinget. Da den andre verdenskrigen brt ut i 1939, forandret Quislings situasjon seg. N o r g e nsket vre nytralt, men 9. april 1940 ble landet angrepet av tyskerne. Forsvaret var svakt, og etter to mneder hadde tyskerne kontrollen. Regjeringen ga opp, og sammen med kongen og kronprinsen forlot den N o r g e for fortsette kampen fra London. Allerede 9. april utropte Quisling seg til statsminister. I frste omgang mtte han trekke seg etter noen dager, men i 1942 dannet han en nasjonalsosialistisk regjering med seg selv som ministerpresident.
C99BP8 C`X
tendens/en utvikling i en bestemt retning fascisme/n autoritr, nasjonalistisk bevegelse nasjonalsosialisme/n nazisme, antidemokratisk, antisemittisk bevegelse bryte (brt - har brutt) ut starte utrope, -te seg til erklre seg som omgang/en runde kapitulere, -te overgi seg, legge ned vpnene undergrunnsgruppe/a eller -en gruppe som driver med hemmelig, illegalt arbeid mot myndighetene sabotasje/n deleggelse av installasjon og lignende illegal ulovlig sivil ulydighet nr man nekter adlyde landets lover, betale skatt o.l. som del av en politisk kamp makthaver/en myndighet, den som har makt
125
r hvert tapte e p flere fronter overfor russere, briter, franskmenn og amerikanere, og i mai 194 mtte tyskerne kapitulere.

126
g ut over ramme, e henrette, -et drepe (person som er dmt til dden)
e av dem m var med i flykte. De fleste flyktet til Sverige, som krigen. N o e n av flyktningene ble der til Andre kom seg videre til d eller delta mer aktivt i krigen. a krigen nordmenn m oppholdt g i utlandet av e var i .

, mtte var nytralt under krigen var slutt. , der de kunne , var det 92 000 omtrent halvparten
d sxs {r xzy xs w v sr ~ t| } ut ii n mi ih ll kj q o qp o
en fortalte at man holdt sammen. En kam, som, stakk opp av lomma oss dannet
ed d ed ye qp i h g x ww u rts r v
holdning.
gfed
fedc
viste sin motstand mot tyskerne p forskjellige mter.
Det fantes hemmelige undergrunnsgrupper som motarbeidet tyskerne. N o e n drev med sabotasje, andre ga ut illegale aviser, og det ble organisert sivil ulydighet og passiv motstand m o t makthaverne. Samtidig mtte "hjulene holdes i gang" i samfunnet, og det frte til at man i mange tilfeller var ndt til samarbeide med okkupantene. t l er fabrikken p Raufoss. Der laget de ammunisjon for tyskerne om dagen og drev hemmelige vpenvelser med motstandsbevegelsen om kvelden.
a krigen var over, nsket mange straffe dem som hadde hatt kontakt med fienden. Frst og fremst gikk det ut over jentene som hadde forelsket seg i tyske soldater. De ble slept ut p gater og veier av rasende mennesker. Hret deres ble klipt helt kort, noen ble barbert p hodet, andre kledd nakne, og forbipasserende spyttet p dem. Senere startet de offisielle rettsoppgjrene. 50 000 nordmenn fikk bot eller mtte i fengsel. 2 5 ble henrettet, deriblant Quisling.
n i
mars
Austvgy Mars 1941 De brente vre grder. De drepte vre menn. La vre hjerter hamre det om og om igjen. La vre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente vre grder. De gjorde det i dag. De brente vre grder. De drepte vre menn. Bak hver som gikk i dden, str tusener igjen. Str tusen andre samlet i steil og naken tross. , dde kamerater, de kuer aldri oss.

4. mars 1941 kom engelske krigsskip til Lofoten. Utenfor Svolvr og Henningsvr p Austvgy angrep de tyske skip og sprengte flere fabrikker og oljetanker. Tyske sjfolk og norske nazister ble tatt til fange og sendt til fangeleirer. Folk p land tok varmt imot de engelske soldatene. Engelske og norske flagg ble satt opp i snen, og folk sang "Ja, vi elsker". Ryktene fortalte at britene hadde gtt i land flere steder langs kysten, og at ogs svenskene og russerne hadde gtt til krig mot Tyskland. Mange trodde at krigen snart var over, og norske ungdommer fra Austvgy - i alt 314 - ble med soldatene tilbake til England for fortsette kampene derfra. Ryktene var ikke sanne, og hevnaksjonen kom allerede dagen etter. Tyske soldater arresterte lokalbefolkningen, henrettet de mest aktive og satte fyr p mange av husene. Hitler mente at hele Lofoten burde brennes, men det skjedde heldigvis ikke. Tyskerne forsto at de da ville f svrt lite fisk og tran fra Norge i lang tid framover. Forfatteren Inger Hagerup fikk hre om hevnaksjonen og reagerte spontant. Hun skrev diktet "Austvgy" som kort tid etter ble lest opp p radio fra England. Forfatterens navn ble selvflgelig ikke offentliggjort. I dag er dette diktet et av de mest kjente fra krigen.
e til t Austvgy
Hvem er "de" og "vi" i diktet? Forfatteren bruker mange gjentakelser. Pek p noen av dem. Hva slags virkning har gjentakelsene? Hva mener dere forfatteren prver fortelle (hva er budskapet)? Hva slags ord bruker hun for understreke budskapet?
hamre, -et sl, banke hugge, e sl tusener mange tusen steil sta, trassig n s tydelig opposisjon eller motstand , -et undertrykke
12
11
e hundre rene
n
I lpet av noen f tir etter krigen utviklet Norge seg fra vre et av de fattigste til bli et av de rikeste landene i Europa, Folk nsket bygge opp landet fortest mulig, og samholdet var godt. Men det var stor varemangel, slik at folk trengte rasjoneringskort for f tak i poteter, melk eller et par sko. t man en boks erter ved siden av potetene, mtte man samle "merker" i lang tid. g Haakon gikk foran med e t godt eksempel. Det fortelles at han serverte fiskeboller til utenlandske gjester p Slottet, "for de har bare godt av se at vi ikke har det s fett." Et annet problem var mangelen p boliger. Mange hus ble brent og delagt under krigen, srlig i Nord-Norge, og i tillegg nsket svrt mange unge stifte familie da freden endelig kom. "Sosial boligbygging" ble derfor viktig for regjeringen. Alle skulle ha rett til en rimelig bolig, mente den. Utenfor de store byene vokste fram. Det var store omrder med boligblokker for familier uten spesielt god rd. Selv om folk manglet mye, var 1950-rene p mange mter en positiv tid. "Om femtirene egentlig var s lette og problemfrie, er tvilsomt det var vel egentlig det motsatte. Men de var glade fordi vi var glade. i hadde noe kjempe for, noe se frem til, noe st sammen om. Noe tro p, noe drmme om," skriver Sigurd B. Hennum i ei bok med tittelen e glade Etter krigen dannet Arbeiderpartiet regjering og satt med regjeringsmakten fram til 5 - bortsett fra tre uker i . Arbeiderpartiet frte en kompromissvennlig politikk, og samarbeidet mellom de politiske partiene var relativt godt i flere tir etter krigen. Det var bred enighet om hvordan landet skulle gjenreises. Her skulle staten ha en viktig rolle. Det offentlige

128
Olav lige var flere enn mtte
rimesom
e ta r for borgerne velferd og e for t mulig likhet og en rettferdig fordeling. e ble stadig bedre. ble folketrygden t av et g . n e og l e at alle e fr en pensjon som de kan leve av. Selv om man ikke har hatt arbeid, fr man trygd nr man blir r. s man ikke har hatt inntekt eller har tjent lite, fr man Dersom man har hatt strre inntekt, fr man ogs hyere pensjon. r hvert som velferdsstaten ble utbygd, fikk ogs folk andre vaner og forventninger. n stilte strre krav til det offentlige, slik som krav om bedre veier, flere barnehager, kt materiell velstand og lik mulighet til utdanning. De offentlige utgiftene kte og har stadig blitt strre.

P 1950-tallet fikk barna gratis frokost p skolen, for sikre at alle fikk et sunt og fullverdig mltid.
samhold/et enhet mellom folk rasjoneringskort/et kort som man m vise fram for f kjpt visse varer a det leve godt, ha nok penger

tvilsomt usikkert syn til sosiale goder kompromissvennlig politikk srge, -et for passe p enighet om at alle politiske forventning/en hp partier gir litt stille, -te krav kreve, for gjenreise, -te bygge opp lange noe igjen n trygghet med hen-
11
e hundre rene
Samtale Er velferdsstaten blitt for dyr? Hvilke velferdsordninger synes dere er spesielt viktige i samfunnet? I dag betaler vi hye avgifter p mange varer, som for eksempel vin, brennevin, sigaretter og bensin. Vi betaler ogs avgifter p mange matvarer. Br vi betale slike avgifter? Hvordan er prisene p forskjellige varer her i landet i forhold til andre land dere kjenner? Hva br eies av det offentlige, og hva kan vre privateid? Br vi ha et statlig Vinmonopol? Hva med kollektivtrafikken? Skolene? Helsevesenet? Bibliotekene?
n p
En underskelse fra Europardet i 2002 viser at nordmenn flytter oftere enn de fleste andre europeere. Klart hyest mobilitet var det i Danmark, med Norge, Sverige, Finland og Sveits p andreplass. Noe av forklaringen p dette er at befolkningen bor spredt her i landet. De som bor i distriktene, m ofte skifte bosted for f seg ny jobb eller videreutdanning. Folk flytter inn til tettstedene og byene. I 1950- og 1960rene flyttet mange for finne seg en jobb, gjerne i industrien. I dag flytter unge mennesker frst og fremst for utdanne seg. Flere jenter enn gutter sier farvel til hjemstedet i DistriktNorge. "Bygdejentenes drm: Bo i byen, god jobb og spennende ektemann" var overskriften p en artikkel i Aftenposten i 2001. Avisen refererte til en underskelse samme r, der 400 kvinnelige studenter og elever i videregende skole ble intervjuet. Underskelsen konkluderte med at dagens unge jenter ser for seg spennende og varierte jobber, gjerne i skolen, helsesektoren eller reiselivet. De nsker seg ektemenn med hyere utdanning, helst bedre enn de selv har, og bare n av ti har lyst til sl seg ned p landsbygda. ( '&
!%$ # "!
I dag synes noen at velferdsstaten har blitt for dyr. De klager over hyt skatteniv og mener at sosialutgiftene m reduseres. Dessuten br det bli strre konkurranse, mener de, med flere private tilbud i tillegg til de offentlige. En slik utvikling er alt i gang. Store samfunnsinstitusjoner som og Posten er n i ferd med bli aksjeselskaper, og folk kan for eksempel "handle" elektrisitet hos selskaper som konkurrerer, nr det gjelder pris.
Myndighetene har prvd redusere flyttestrmmen p for skjellige mter. De har gitt konomisk sttte til sm og store bedrifter i Utkant-Norge og til forskjellige servicenringer og turisttiltak. For gjre livet lettere for folk i distriktene brukes det ogs store summer p samferdsel. P grunn av spesielle geografiske forhold, med mange fjell og fjorder og store avstander, har bde vei- og jernbaneutbyggingen vrt vanskelig. I 2000 ble verdens lengste veitunnel, Lrdalstunnelen, pnet i Sogn og Fjordane. Lrdalstunnelen er 24,5 km lang, og slr dermed den nest lengste tunnelen, Sankt Gotthardt-tunnelen i Sveits, med 7,6 km. Tunnelen gjr det mulig kjre bil mellom Bergen og Oslo hele ret. Fr var deler av veien ofte stengt om vinteren p grunn av store snmengder. I 1962 ble jernbanen bygd helt fram til Bod i Nordland fylke. Staten nsket forlenge den til Kirkenes i Finnmark, men planen ble skrinlagt. I dag er det f som tror at resten av NordNorge vil f jernbane. Nr det gjelder flytrafikken, har det vrt en markant kning i antall passasjerer. I 2001 fly 1 349 288 passasjerer mellom Trondheim og Oslo. Det var flere enn mellom Paris og Roma. Luftfartsverket eier og driver 45 flyplasser. Nr det gjelder antall flyplasser per innbygger, ligger Norge p andreplass i Europa etter Island.
e Er det mange som flytter fra landsbygda i andre land dere kjenner til? Hva kan flytting bety for barn og voksne, for forhold til familie, venner, skole og lignende?
RQHP IEHG FE D 36A@ 9 40 11C6 2 8 7A 3 213@ 9 87 63534 3 210 ) vinterenB spredt ikke samlet, langt fra hverandre tettsted/et sted med over 200 innbyggere skrinlegge (skrinla har skrinlagt) legge til side, ikke fullfre markant tydelig, klar S T
1
til
N o e n har blitt velstende i dette landet. I 2000 hadde de ti rikeste en formue p til sammen 4 milliarder kroner. n av de rikeste og mest omtalte er l Inge Rkke. H a n startet med "to tomme hender" og lite utdanning. r ungdomsskolen fikk han jobb p fiskebt, og lnnen brukte han til kjpe egen bt. I dag sitter han med aksjemajoriteten i noen av de strste industriselskapene i N o r g e . H a n er "Askeladden" som har blitt industrikonge, og i tillegg liker han vise fram rikdommen. Da han bygde seg luksusyacht til 400 millioner kroner, ble dette ivrig kommentert i mediene. e var ikke mindre ivrige etter at hytta hans i Oppdal sto ferdig. "Hytta" har blant annet svmmebasseng, trimrom, 1 baderom, 32 toaletter og 16 peiser og skiller seg klart ut fra de fleste andre fritidshus p fjellet. De rike har blitt rikere, men samtidig har forskjellene mellom fattige og rike blitt strre. n F N - r a p p o r t fra 2001 forteller at den rikeste femtedelen av befolkningen i N o r g e bruker over en tredjedel av ressursene. De fattigste 20 prosentene bruker bare en tiendedel.
132
Wbb
XW
dWe`bdWV
r til avisartikkelen p neste side: r her mest luksurise ligning/en skatteligning som forteller hvor mye man har tjent og hvor mye man skal betale i skatt gidde (gadd - har giddet) orke falle (falt - har falt) utenfor ikke vre en n gruppa som del av er rik, har god rd henge (hang - har hengt) med vre med, greie flge med vre seg bevisst vre klar over verdighet/en stolthet grunnlegger/en person som etablerer og bygger opp noe Wanda-senteret senter for barn av alkoholiserte foreldre
selvflge/n noe m er , noe man ikke trenger forklare omtalt skrevet eller snakket om n eventyrskikkelse, den fattige gutten som vinner prinsessen og kongeriket til slutt
VU
r nordmenn blitt bortskjemte? Velstanden ker, og det som var luksus i gr, er blitt det naturlige i dag. Folk krever et komfortabelt liv, og standarden p boligen blir stadig bedre. Lykken er ikke lenger en bolig p 60 kvadratmeter, slik den var i rene. N er gjennomsnittsstrrelsen over det dobbelte. A ta seg en dusj hver dag uten st i k er ogs blitt en selvflge. n av tre bor i bolig med minst to bade- eller dusjrom, og det er bare 1 % som i dag har badekar eller dusj i boligen.
v ut q
Wyx
f ii h g f e d c
q qp hge sri
U U ba` YXW w
t m Paal-Andr Grinderud (39) var aldri i nrheten av ha foreldre
~ } z | {z y
"Flelsen av vre mindreverdig blir veldig sterk og dominerende for dem som aldri kommer i nrheten av ha inntekter og formuer som havner p avisenes frstesider. Presset om vre vellykket blir s stort at mange blir smkriminelle for henge med, for kunne kjpe alt de opplever som viktig ha," sier Dyregrov.
vhm xt pmh kohw h vh pp u t pm ks pm mhl kj i h g h r qh pmh on k
r er 100 d de e , e e og reste yachtene. Ligningen er lagt ut, og igjen leser vi om millionrene. Hvem gidder bry seg om de fattige, blant dem 70 000 barn?
"Vi kjrer til helvete p frste klasse," advarer Atle Dyregrov. H a n er krisepsykolog og vet mye om hva all fokusering p rikdom, velstand og millionrer gjr med dem som faller utenfor, spesielt barn og ungdom.
D e materielle heltene Dyregrov mener at N o r g e er i ferd med miste viktige verdinormer, slik som fellesskap, solidaritet og klokskap. N handler det om hvor mye penger du har og hvordan du ser ut. "Har pengene frst kommet inn p kontoen, er det ikke s viktig hva eierne av pengene str for, og hva de faktisk kan og bidrar med i samfunnet," sier Ade Dyregrov. Kjell Inge Rkke og andre rikinger er blitt Norges nye helter, de materielle. D e t er uheldig at mediene glorifiserer dem, mener Dyregrov. "De rike selv har et stort sosialt ansvar og br vre gode rollemodeller. Dette ansvaret er de seg ikke bevisst," sier han.
p listen over Norges rikeste. H a n vokste opp sammen med en enslig og sterkt alkoholisert mor. H a n mtte derfor selv skaffe penger til mat og klr. Stadig flere barn i N o r g e vokser opp i familier med drlig rd. 70 000 barn er definert som fattige. "Ungene strever hver dag med skaffe til veie penger for hjelpe foreldrene sine. De har ikke penger til middag, turntrening eller klasseturen. De mister sin verdighet, og det vil pvirke dem som voksne," sier Grinderud, som er grunnleggeren av Wanda-senteret i Drammen. H a n mener at de rike burde bidra mer, g sammen og opprette et fond, slik at fattige barn i N o r g e fr muligheten til leve et verdig liv. 2001
12 - Utdanning og
i
e
t til
Her skal det bli andre boller! Elever i sving p videregende skole.
r ut . t bevilge mer til , mer til , mer til barnehager, mer til utdan ning og . t av de ti e rene er det innfrt skolestart for seksringer, og grunnskolen er utvidet til ti r. t er t rett til tre rs videregende opplring, og antall studieplasser ved universiteter og hyskoler har kt betraktelig." e a e r da han la fram ringen g til t i r 2000. Helse og utdanning er i dag to av de strste utgiftspostene. k mulighet til utdanning" har t et viktig ml i utdanningspolitikken her i landet etter krigen. t vil i at folk l ha e mulighet til g p skole uansett kjnn og sosial bakgrunn. 194 opp rettet derfor n en lnekasse, k at alle m ville ta videre gende og hyere utdanning, kunne f lne penger der og
f stipend. Dette har gitt resultater. n av ti ung dommer tok n artium i , gikk 90 av ungdom mellom 1 og 18 r p videregende skole i 2000. Samme r hadde hver femte innbygger utdanning p universitets- og hyskoleniv. Videregende skole er i dag delt opp i ulike studieretninger. n kan velge om man vil ta en generell, k utdanning p allmennfaglig studieretning, eller om man vil satse p utdan ning til et bestemt yrke p en av de yrkesfaglige retningene. Det er lagt vekt p at ogs de yrkesfaglige linjene skal gi elevene en god allmennutdanning, og derfor har disse linjene bde engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag i tillegg til studieretningsfagene. n er at folk i alle r trenger kunne mer enn sitt hndverk. n n viser det seg at mange elever p yrkesfagene faller fra etter det frste skoleret (grunnkurset). I 2001 sluttet n av tre, og dette er dramatisk, mener bde politikere og lrere. De er imidlertid uenige om hva rsakene kan vre. Noen peker p at det er naturlig at en del ombestemmer seg underveis og sker andre yrkesretninger. Andre mener at yrkesfagene har for mye teori, og at dette skremmer dem som nsker seg en praktisk utdanning. Mange er kanskje skoletrette og vil at teorien bare skal ha sammen heng med det konkrete t de l e .
1 -
bevilge, -et gi, tildele innfre, -te ta i bruk, introdusere davrende som var (hadde en bestemt posisjon) da uansett uavhengig av opprette, -et etablere falle fra slutte, bli borte underveis p veien mot mlet
Videregende skole
Hyskole/Universitet
10 r
3 r
e Br elever p yrkesfag konsentrere seg om de fagene de trenger i yrket, og slippe fag som for eksempel norsk, samfunnsfag og fremmede sprk r er de e fagene viktige for alle m gr p skolen, uansett hva de utdanner seg til
g og helse
1 -

136
g og helse
avsluttende endelig, e pbyggingsr/et a r p toppen av de tre frste realkompetanse/n virkelige, faktiske kvalifikasjoner pugge, -et lese for lre utenat distriktspolitikk/en politikk som skal hjelpe til bedre forholdene i distriktene
e uten videregende skole

r kunne studere ved norske universiteter eller hyskoler m man i de fleste tilfeller ha generell studiekompetanse. Det betyr at man m ha avsluttende eksamen fra videregende skole fra en studieretning som ikke er yrkesfaglig. P mange universitetsstudier, slik som medisin, er det stor konkurranse om studieplassene, og da er det karakterene fra videregende skole som avgjr om man kommer inn. Dersom man har eksamen fra yrkesfag, m man ta et ekstra pbyggingsr for f studiekompetanse. dag har voksne ftt en ny sjanse til hyere utdanning. Alle som har fylt 25 r, kan ske om plass p universitet og hyskole selv om de ikke har avsluttende eksamen fra videregende skole. De m i stedet vise at de har realkompetanse fra arbeidslivet. Det er det enkelte lrested som avgjr om denne kompetansen er god nok. Her vil relevant arbeidserfaring vre viktig. P noen hyskoler krever man ogs gode kunnskaper i engelsk, siden mye av faglitteraturen er p engelsk. Erfaringene hittil tyder p at disse studentene klarer seg godt. Selv om de kanskje mangler "puggerutiner" og ikke er vant til notere slik yngre studenter gjr, er de ofte mer motiverte og har en mye strre livserfaring. Den nye ordningen er ogs god distriktspolitikk. En voksen pleieassistent med lang arbeidserfaring fra hjemstedet reiser antakelig hjem igjen etter at hun er ferdig med sykepleierutdanningen. Det er mindre sjanse for at en ung, nyutdannet sykepleier sker seg arbeid p hjemstedet. Samtale Fortell hverandre om utdanningssystemet i hjemlandet, for eksempel: Hvor mye av skolegangen er obligatorisk? r utdanningen p et videregende niv delt inn i ulike studieretninger, slik den er i Norge? Har retningene ulik prestisje? Hvilke krav m man oppfylle fr man kan begynne p et universitet? Er det stor forskjell p ulike universiteter nr det gjelder opptakskrav? Har dere skalte eliteuniversiteter? Betaler dere skolepenger? Fr dere studieln?
n likestilling p universitetene
Selv om halvparten av studentene ved norske universiteter er kvinner, finner man f kvinner i hyere stillinger. Avisartikkelen nedenfor viser hvor skjev fordelingen er.
12 - Utdanning og helse
smule/n svrt liten del av noe versting/en den/det verste, drligste holde et sterkt grep om holde fast p, ikke slippe taket gutteklubben
slanguttrykk for gruppe av menn med stor makt studentmasse/n mengden av studenter vre preget av vre karakterisert eller formet av legge g p bruke, ta ha en sterk tiltrekning p noen tiltrekke, friste, attrahere noen trekke (trakk - har trukket) til her: ske eller begynne p
I den grad kvinner slipper til p de tyngste vitenskapelige postene i universitetssystemet, som professorer og 1. amanuenser, s skjer det etter klassiske skillelinjer: realfag og jus for gutta humanistiske fag for jentene. Matte for menn Ved Universitetet i Troms, en gang kjent for sin radikale profil, er mer enn hver fjerde professor p Humanistisk fakultet kvinne. Men blant realistene p Matematisk-naturvitenskapelig fakultet er det bare n hne i kurven av 47 professorhaner. Alt i alt er kun 10 prosent av professorene i Troms kvinner. Det gjr UiT til den drligste i klassen blant norske universiteter p dette omrdet. Oslo har den hyeste andelen kvinnelige professorer; 18 prosent. Samtidig er andelen
Fru Justitia har sterk tiltrekning p menn med ambisjoner, ikke minst p dem som trekker til juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Der viser statistikken for hstsemesteret 2001: En kvinnelig jusprofessor 11 menn. Blant amanuensene er forholdet to til seks. Ved Juridisk fakultet i Oslo er ogs mannsdominansen markant, men noe mindre pfallende enn i Bergen: Nrmere fem ganger s mange mannlige professorer og amanusenser som kvinnelige.
17.2.02
Trodde du nringslivet var verstingen nr det gjelder stenge kvinner ute fra viktige posisjoner og sentrale stillinger? Tro om igjen. Ved norske universiteter holder mennene et like sterkt grep om de viktigste posisjonene som det gutteklubben Grei gjr i styrerommene.
kvinnelige studenter her ogs hyest i landet: 59 prosent. Men hvis antallet kvinnelige professorer skulle st i forhold til studentmassen, s burde det vrt tre ganger s mange som i dag. Oslo-universitetet er ogs preget av det samme kjnnsmnsteret som Troms: P matematisknaturvitenskapelig fakultet legger herrene i alt beslag p godt og vel 80 prosent av alle faste vitenskapelige stillinger. P toppen, blant professorene, er fordelingen enda skjevere: ca. 90 prosent menn.
r til
137
1 -
Resultater fra medisinsk forskning er med p forebygge og lse stadig flere helseproblemer. I lpet av f r vil kroppen ikke lenger vre et mysterium, mener forskerne. De er n i ferd med kartlegge det menneskelige arvestoffet, og dette er
138
g og helse
drift/en virksomhet, arbeid
Helsevesenet - nye v om t
ro
Norge er blant de land i Europa som bruker mest offentlige penger til helse per innbygger. Antall ansatte i helsesektoren er mer enn doblet p 0 r, og det arbeider flere i denne sektoren enn i hele den norske industrien. e store reformer er gjennomfrt i lpet av de siste rene. I juni ble fastlegeordningen innfrt for hele Norge. Dette er en ordning som gir alle innbyggere rett til egen lege. I utgangspunktet kan man velge lege selv, men ikke alle kan vre sikre p f den legen de har p frsteplass p lista, det vil si de mest veletablerte. De fleste er fornyd med ordningen, selv om mange har opplevd at det har vrt vanskelig f tak i legen nr de har hatt behov for rask hjelp. P tross av de store bevilgningene til helsevesenet kommer det mange klager fra syke mennesker som ikke fr den hjelpen de trenger. Det er lang ventetid for enkelte tjenester, og p mange sykehus m en del av pasientene ligge i korridorene. "Norske sykehussjefer p skolebenken" sto det i avisen i . Da reiste norske sykehussjefer til e for lre om effektiv sykehusdrift. Selv om Norge bruker mer penger per pasient enn e gjr, er de norske sykehusene langt fra s effektive. kunne fortelle at e ikke har sykehusker eller ventelister. En fransk kirurg bruker 0 av arbeidstiden i operasjonssalen, mens en norsk kirurg opererer mellom og timer i uka. En av grunnene til forskjellene er at franske leger ikke bruker tiden p administrative oppgaver. Landet har en egen skole som utdanner sykehusledere. t ml er f til det e gjr: t med ker, bort med ventetid, bort med korridorpasienter," uttalte en av de norske deltakerne til avisen.
r vi
l over livet
en vitenskapelig revolusjon. Den nye teknologien vil kunne gi hver av oss et eget "genkart" som kan fortelle hvilke sykdommer vi er disponert for. P den mten kan vi lettere forebygge disse sykdommene. Noen m vre forsiktige med hva de spiser og drikker, andre m kanskje teste seg oftere for en spesiell type kreft. Et viktig sprsml er likevel hvem som skal ha rett til vite om mine og dine arveanlegg. Dersom et slikt genkart blir utviklet, vil mange omkring deg vre interessert i opplysningene. Dersom genkartet forteller at du vil d tidlig, vil du kanskje f problemer med livsforsikringen. Har du anlegg for alkoholisme eller schizofreni, vil du kanskje f problemer p arbeidsmarkedet. Olav Gunnar Ballo, lege og politiker i SV (Sosialistisk Venstreparti), mener at genforskningen kan stille oss overfor umenneskelige valg. Skal en gravid kvinne f vite hvilke arveanlegg hennes ufdte barn har? I dag har hun rett til ta abort fr 12. uke i svangerskapet. Ballo tror at opplysninger om mulige funksjonshemninger og framtidige sykdommer hos fosteret vil gjre foreldrene usikre og ogs fre til flere aborter. Dette kan skape et kaldt samfunn der man ikke tolererer barn og voksne som er "annerledes". Han mener at foreldre skal ha rett til bestemme om de skal ha barn, men ikke hvilke barn de skal ha. Et annet kontroversielt tema er kloning av menneskeceller. 25. november 2001 fortalte et amerikansk selskap at de hadde greid klone et menneskelig foster p cellestadiet. Forskerne innrmmet at cellene de hadde klonet fram, kunne vokse til et menneske. Hensikten var imidlertid utvikle en teknikk som kunne brukes i medisinsk behandling, en teknikk som blir kalt for terapeutisk kloning. Terapeutisk kloning vil si at man kloner celler for lage nye stamceller som kroppen tolerer. Stamcellene er de cellene i kroppen som produserer alle nye celler. Ved erstatte delagte celler i menneskekroppen med stamceller kan man kanskje helbrede livstruende sykdommer. Forskere har hp om at dette kan vre med p kurere sykdommer som kreft, diabetes, Alzheimer og Parkinsons sykdom. Mange er bekymret over utviklingen. De frykter at kloningen er frste skritt p veien mot kloning av mennesker. Selv om det kommer forbud mot slik kloning, finnes det kanskje noen
1 -
mysterium/-iet noe man ikke kan forklare gen/et arveanlegg, arvefaktor kartlegge lage en oversikt, tegne et kart over ha anlegg for vre disponert for ta abort ta bort/fjerne fosteret fr det er levedyktig svangerskap/et perioden en kvinne gr gravid funksj onshemning/en handikap foster/et ufdt barn tolerere, -te finne seg i, tillate, tle kontroversiell som det er uenighet om, omstridt klone, -et bringe fram genetisk identiske individer helbrede, -et kurere, gjre frisk
13
g og helse
12 - Utdanning og helse
som er villige til bryte loven p dette punktet. En amerikansk og en italiensk forsker fortalte i et tv-program at de nsket klone fram barn og p den mten hjelpe barnlse par. Barna vil da vokse opp som en kopi av en av foreldrene. Dette er etisk uakseptabelt, mener andre og reiser sprsmlet: Har vi i det hele tatt rett til lage kunstig liv, og i hvilken grad nsker vi en slik kontroll over livet?
e Hvilke fordeler og ulemper mener du genforskningen har? Vil du gjerne kjenne til ditt eget "genkart"? Mange er imot kloning, ogs terapeutisk kloning, fordi det "skaper" liv som skal brukes til forskning og medisinsk behandling. Hva mener du?
1 -
e doblet
De siste fire rene er antallet alternative terapeuter i Norge fordoblet. I 1997 hadde Helsehndboka registrert 2500 alternative terapeuter. I rets utgave er det 5000 velge mellom. I tillegg finnes det et stort antall - kanskje s mange som 5000 - som ikke er registrert noen steder. I Norge kan hvem som helst kalle seg alternativ behandler, pne klinikk og ta imot pasienter. Det er ingen krav til utdanning eller erfaring. - S lenge du ikke setter bedvelse eller foretar operasjoner, kan du nrmest gjre hva du vil for helbrede folk - og ta betalt for det, sier direktr Per Haugum ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). De fleste som forsker alternativ medisin, har frst vrt innom skolemedisinen. Blant kreftpasienter vender mellom 20 og 0 prosent seg ogs til alternative behandlere. De fleste ser p dette som et supplement til tradisjonell behandling. r tyr oftere enn menn til alternativ behandling, og pasientene som prver, er oftest mellom 0 og 0 r, viser en underskelse ved ti i fjor. I 1997 ble det ansltt at vel 0 000 nordmenn oppskte alternativ behandling hvert r, og at omsetningen av naturmedisinske produkter var p rundt 700 millioner. I r mener man at nordmenn bruker over en milliard kroner p alternativ behandling og medisin. Mest pne for alternative metoder er nordlendingene, mens folk p det sentrale t er mest skeptiske. 12.11.01
e l p fire r
v n er ikke , . r er et lite : Akupunktur er en
Alternative behandlingsformer

n et l e
l kinesisk
p kroppen. Dette skal gjenopprette en indre balanse og hjelpe mot muskel- og leddplager, angst, astma, fordyelsesproblemer og migrene. Aromaterapi er behandling med eteriske oljer for pvirke hud, muskler, blodomlp og psyke. Fytoterapi
trater, avkok eller essenser a rtter, planter og
ten ved overfre helbredende krefter via healing).
s hender eller
Homopati bruker potenserte medisiner som skal forsvar mot lelse og
) -
e kroppens naturlige .
, f.eks. depresjon,
re kroppen bestemte svingninger for gjenopp rette kroppens og sinnets harmoni. Soneterapi
er massasje eller
trykk p bestemte omrder og reflekssoner p kroppen. Dette skal lege blant annet indre stem og sanseorganer. Vitamin- og mineralterapi er bruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. t innen alternativ
organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsy
Lys- og fargeterapi er bruk av s for tilf
Healing er gjenopprette en helhet i pasien
planter. e kan
so
gr ut p stikke nler i bestemte punkter
er
t eller i konsen
g og helse
k av
141
1 -
NTB 7.02.02
l ha
At aktiv fritid i naturen gir bedre helse, levnes liten tvil. N vil helseminister Dagfinn Hybrten ) legge fram en egen stortingsmelding om folkehelsa for f folk ut i naturen. - Et aktivt friluftsliv som mobiliserer mange, vil vre med p redusere etterspr selen etter helsetjenester, gi flere friske og virksomme r, og vil bidra til utsette tids punktet for ulike typer helse-, pleie- og omsorgstil
C BA
k ut a
bud, sier Hybrten. r r at fysisk inaktive lper dobbelt s stor risiko for utvikle hjerte- og karsykdommer. Regelmessig fysisk aktivitet halverer risikoen for bde denne typen sykdommer og diabetes II. Risikoen for utvikle kreft reduseres ogs med kt aktivitet. - Mye tyder p at fysisk inaktivitet er i ferd med bli framtidens strste helsepro
P IHGFED
n

blem. Tallene gir grunn til rope varsku, sier helseminis teren. Men han kan trste folk med at det ikke er s mye som skal til for at helse gevinsten er betydelig. - En halv time daglig mosjon med intensitet som tilsvarer rask gange, er det som skal til for oppn hel segevinst, sier Hybrten. NTB

e
Q
s en artikkel hver og fortell innholdet til hverandre.
8 @@9
7 0!43 02( 65 $ 1 0!")(' & "!$%!"$#"!
R TS
g og helse
20 000 undige kreftddsfall

En sunnere livsstil og bedre milj ville trolig ha hindret over 20 000 ddsfall i de nordiske land i lpet av ett r. Danske forskere har nylig tallfestet hva usunn livsstil og drlig milj kos ter i form av ddsfall. t p synderegisteret str ryking, som alene frer til at over 8000 menn og 4000 kvinner dr av kreft hvert r. Tallene i underskelsen er hentet fra de fem nordiske lands kreft registre og publisert i of Selv om tobakksforbruk er rsak til mer enn halvparten av ddsfallene, er det ogs andre faktorer som tar liv. Uvettig alkoholforbruk tar rlig livet av mer enn 1000 mennesker, forhold p arbeidsplassen ender med for tidlig dd hos over menn, og soling er rsak til rundt 1300 kreft ddsfall rlig.
13io i
a`YXWV U
e forhold
oppslutning/en sttte vre hevet over vre hyere enn, slippe delta i omgangskrets/en folk man er sammen med isolere seg stenge seg ute avskaffe f slutt p avspeile, -te reflektere, vise dabbe av miste kraft
For mange virker nok overskriften som et paradoks. - med en konge p toppen - virker underlig i et demokrati et land der folk skal styre. N o r d m e n n flest opplever likevel ikke dette som noen stor motsetning, og den frste norske kongen etter lsrivelsen fra Sverige i 1905 var faktisk n folkevalgt konge. D e n danske prins l ble bedt om komme til N o r g e som konge i 1905. Fr han sa ja til det, forlangte han folkeavstemning. D e t ble et stort flertall som nsket ham som konge. H a n tok det norske navnet Haakon, og han og hans kone, den engelske prinsessen Maud, ble veldig populre. Oppslutningen om monarkiet kan g litt opp og ned, men det er et stort flertall av befolkningen som nsker et fortsatt monarki. N r tilhengerne blir spurt hvorfor de nsker kongedmme, er de vanligste svarene at det er en tradisjon, og at kongehuset er et samlende symbol for hele befolkningen. Kongen representerer kontinuitet under skiftende regjeringer og er hevet over politisk krangel. De fleste synes alts at kongedmmet fungerer greit slik det er. Da fler man ikke behov for noen forandringer. En republikk med en politisk valgt president virker fremmed og ukjent for de fleste. En grunn til at det ikke fles s udemokratisk ha en konge, er at kongen er uten politisk makt. H a n har en symbolsk funksjon, men den utvende makten ligger hos andre. I tillegg kommer at de tre kongene vi har hatt i moderne tid, Haakon, Olav og Harald, har vrt svrt populre i befolkningen. K o n g Haakon la grunnen for denne populariteten da han ble den frste kongen i en selvstendig stat, og ikke minst ble han et samlende symbol under krigen i . N o e av det som blir sagt om disse kongene, er at de er folkelige. g Olav ble populrt kalt og dette navnet brukes ogs av og til p kong Harald. A vre folkelig blir alts sett p som noe positivt. M e n er det likevel grenser for hvor folkelige de kongelige kan vre? Bde Haakon og Olav giftet seg med prinsesser, og
b f qhpihg yWwxWV`w`vVu edc tsr
1 -
I 2001 giftet kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Hiby seg. Bryllupet vakte stor begeistring. Her vinker de fra slottsbalkongen sammen med Mette-Marits snn Marius etter vielsen i Oslo domkirke.

~zqxs {}|zr{qz u ys tqyxwvq uts rqp e m mm l kji gh g fd o n d
av kong Olav
er var strenge
Ogs kong Olav lot bilen st og tok trikken for g p skitur.
1 -
e var fornyd og flte at sjansen til f avskaffet kongehuset kte. Men mange andre var ogs begeistret. Spesielt de unge syntes det var flott at de kongelig avspeilet den moderne virkeligheten. Andre syntes at n hadde kronprinsen gtt over en grense. Hvis de kongelige skulle vre s folkelige, kunne vi like gjerne gjre slutt p kongedmmet. Diskusjonene gikk hyt bde i medier og blant folk flest. Noen nsket et kongehus som var hevet over vanlige mennesker, et kongehus med en opphyet stil. Andre mente at nettopp den moderne, "demokratiske" stilen var det som kunne redde kongedmmet i framtiden. Etter et par romantiske og vellykkete brylluper dabbet den prinsipielle diskusjonen av, og tradisjonen med kongehus ser alts ut til kunne fortsette en god stund enn.
sesse forfatteren De giftet seg i mai 2002.

Bde kronprins Haakon og prinsesse Martha e har gtt p vanlige skoler. Det syntes nok alle var riktig. Men ikke alle likte at kronprins Haakon deltok i rockefestivaler og hadde mange slags venner, og begge kongebarna har ftt kritikk for velge kjrester og ektefeller som er langt fra de kongeliges omgangskrets. Kronprinsen har uttalt at det er veldig viktig for ham vre seg selv og ikke isolere seg fra samfunnet. "En ulykkelig konge blir ingen god konge," har t m han sagt. Da han flyttet sammen med Hiby fr de var gift eller forlovet, var det mange som reagerte. e gjaldt ikke minst at hun allerede hadde et barn med en annen mann.
det har vrt en tradisjon innenfor de fleste kongehus gifte seg med en som tilhrer en kongelig eller adelig familie. Da Harald ville gifte seg med en vanlig jente, var det ikke s enkelt. I ni r holdt han og Sonja Haraldsen sammen i hemmelighet, fr de fikk tillatelse til gifte seg i . Haralds far, kong Olav, mtte godkjenne ekteskapet, og han nlte lenge. Ryktene om at Harald hadde en venninne, gikk, og avisene skrev at hvis Harald giftet seg med en vanlig jente, ville det bety slutten p monarkiet. Siden er Sonja blitt en populr dronning.
1 -
57%

Tradisjon. Slik har det alltid vrt. Stabilitet. Kongehuset er et samlende Republikk er ikke billigere. Andre

l for nasjonen.
Kongefamilien er gode representanter for Norge i utlandet. .
Tabellen bygger p en underskelse i Aftenposten i mai 2001 blant et representativt utvalg p 1000 personer over 18 r.
146
Samtale Hvordan er forholdene i andre monarkier dere kjenner til, sammenlignet med det norske Hvilke argumenter kan dere finne for og mot kongedmme, for og mot republikk
i Norge er et arvelig monarki der den eldste snnen hittil er blitt konge etter sin far. Det er n innfrt likestilling, slik at ogs dtre kan bli regjerende dronning, p samme mte som i England, Danmark og Sverige. e konger etter at t e Haakon 1905-1957 Opprinnelig dansk prins. Gift med den engelske prinsessen Maud. Olav Harald 1991e konge s Haakon 1 t med sin kusine Martha, svensk prinsesse. t med Sonja Haraldsen fra Oslo.
t med Mette-Marit
m Hiby fra
r til sttte monarkiet De som nsker monarki, oppgir disse grunnene til nsket: r bra.
k er det folket som har makten her i landet. e makten utves ved at folket velger representanter til , et skalt representativt demokrati. Stortinget avgjr deretter hvem som skal danne regjering. Folkets makt kommer til uttrykk hver gang det er valg. Hvert fjerde r er det valg til Stortinget, og alle norske statsborgere over 18 r har stemmerett. Vi stemmer ikke direkte p personer, men p politiske partier. De politiske partiene i alle fylkene har nominasjonsmter i god tid fr valget, der de bestemmer hvem som skal vre partiets kandidater fra det aktuelle fylket. P nominasjonsmtene kan partienes medlemmer delta. For f innflytelse p hvilke kandidater som kan velges, br man alts vre aktivt medlem av et parti. Bare 3 av befolkningen er aktive i et parti. valgdagen kan velgerne finne lister fra alle partiene. Man velger en liste og gir dermed sin stemme til partiet p denne lista. Det som avgjr hvilken liste man stemmer p, er ofte en kombinasjon av partiets ideologiske holdninger og om partiet har noen personer man gjerne vil ha valgt inn p Stortinget. Fr i tiden var folk ofte "fdt inn i" et parti, slik at den klassen man tilhrte i samfunnet, langt p vei avgjorde hvordan man stemte. I de siste tirene har det vist seg at velgerne er lite trofaste mot partiene, og mange skifter parti fra valg til valg. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen gtt ned. Mange velger sitte hjemme i stedet for stemme. Srlig blant de yngste er det lav valgdeltakelse. Det snakkes om politikerforakt, og en vanlig kommentar er at politikerne lover masse fr valget, men etterp blir ingenting gjort. Derfor kan det vre det samme hvem som sitter p Stortinget. En mer direkte form for demokrati har vi ved bruk av folkeavstemning. Da stemmer folk ja eller nei til et bestemt politisk sprsml. Folkeavstemninger har ikke noen bred plass i det norske systemet, men ved en del viktige milepler har folkeavstemning vrt tatt i bruk. (Se side 105 og ) e reglene er folkeavstemninger her i landet rdgivende, ikke bindende. t betyr at politikerne fr folkets rd, men de er ikke bundet til flge rdet. I praksis har Stortinget fulgt folkets vilje de f gangene rdgivende folkeavstemning har vrt tatt i bruk.
holdning/en synspunkt, mening langt p vei i stor grad forakt/en sterk negativ holdning milepl/en viktig episode (eg. merke langs veien)
e forhold
1 -
Nr noen nsker pvirke politikere i bestemte saker, kan de ogs lage aksjoner og demonstrasjoner. Da fr man ofte oppmerksomhet i mediene, noe som ker presset p politikerne.
e Hva mener dere om folkeavstemninger? e de brukes mer? Hva slags politiske sprsml egner seg til folkeavstemning, og hvilke egner seg ikke? Hva med for eksempel disse sakene Skattenivet? ? ? ? Kongedmme eller republikk?
to
d hvert valg velges det representanter til Stortinget. av plassene fordeles mellom fylkene. Det kommer et bestemt antall representanter fra hvert fylke. e er skalte utjevningsmandater. De fordeles p partier som har ftt for f representanter i forhold til stemmetallet. Stortingsvalget foregr i september hvert fjerde r. e kan alts ikke skrive ut nye valg nr de selv nsker n kan ikke opplse Stortinget. De som er valgt det. inn, sitter trygt i fire r.
1 -
t flertall i t bestemmer alts hvilket parti eller hvilke partier som skal danne regjering. Hvis det er flere partier, forhandler de deretter om hvem som skal bli statsminister, og hvem som ellers skal sitte i regjeringen. En regjering bestr
Stortinget er en lovgivende forsamling. Alle nye lover m vedtas der. Det er ogs Stortinget som bestemmer hvordan pengene skal brukes. De m godkjenne statsbudsjettet. Som en flge av det parlamentariske systemet vi har, er det ogs flertallet p Stortinget som bestemmer hvem som skal danne regjering. Dersom et parti har flertall p Stortinget, er det enkelt. Men slik har det ikke vrt her i landet siden . Derfor m flere partier samarbeide for bestemme hvem som skal danne regjering. Det kan skje p ulike mter. Flere partier kan bli enige om samarbeide, slik at de fr flertall til sammen. Dersom man ikke klarer bh enige om et flertallsalternativ, m det dannes en mindretallsregjering. Den kan best av ett eller flere partier, men m i tillegg f sttte fra andre p Stortinget. Ettersom landet m ha en regjering, m partiene p Stortinget klare bli enige. Men Stortinget kan ogs kaste en regjering nr det vil, s mindretallsregjeringer sitter mindre trygt enn flertallsregjeringer. De fleste regjeringer etter 1 har vrt mindretallsregjeringer. Det har hovedsakelig skiftet mellom mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet og mindretallsregjeringer satt sammen av tre eller fire av partiene , Hyre, g Folkeparti og Senterpartiet. Arbeiderpartiet har forelpig ikke villet samarbeide med andre partier i Stortinget for danne regjering, men dette vil antakelig endre seg i framtiden. n andre partier har hittil nsket danne en regjering sammen med Fremskrittspartiet, men mindretallsregjeringene er til dels avhengige av sttte fra Fremskrittspartiet i .
1 -
statsbudsjett/et oversikt over statens utgifter og inntekter departement/et del av statsadministrasjonen, styrt av en statsrd el. minister det er opp til t Stortinget kan bestemme e parter dem det angr
#"!

e
Partienes utvikling fra til mars april

av statsministeren og andre statsrder eller ministrer. De fleste statsrdene er sjef for et departement som tar seg av bestemte fagomrder: utenrikspolitikk, miljvern, sosialpolitikk, lov og rett, samferdsel, undervisning, familiepolitikk og s videre. Statsrdene omtales derfor vanligvis med tittel fra sitt arbeidsomrde: utenriksminister, miljvernminister, justisminister osv. Regjeringen har n (i 2002) 19 medlemmer.
Regjeringen har utvende makt og utformer den praktiske politikken. Den v kommer med planer om hvordan kriminaliteten skal bekjempes, hvordan utdanningen skal bli bedre, hva som m gjres for verne miljet, osv. De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, og regjeringen legger ogs fram forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det er s opp til Stortinget om de vil godta regjeringens forslag. Ofte ligger det et langvarig arbeid bak et lovforslag, med innhenting av synspunkter fra berrte parter og fra eksperter. Regjeringen kan bruke embetsmennene i departementene til dette arbeidet. Slike muligheter har ikke Stortinget. de siste rene har det likevel vrt en tendens til at Stortinget vil markere sin makt i forhold til regjeringen, og regjeringene har mttet forandre svrt mye p sine opprinnelige forslag. Dersom det er viktig for regjeringen f sin vilje gjennom, kan den stille kabinettsprsml. Det vil si at regjeringen truer med g av dersom ikke Stortinget godtar det som regjeringen har lagt fram. Hvis ikke flertallet p Stortinget nsker en annen regjering enn den sittende, m det da sttte regjeringen for hindre at den gr av. Gruppearbeid Del elevene i grupper. Hver gruppe har ansvar for samle stoff om et politisk parti. Bruk aviser, leksikon, t r partiet i klassen. og partiprogrammer.
% #$ (' &
13 -
makt i denne sal, ble det sagt da parlamentarismen ble innfrt. n skulle e i stortingssalen blant dem som var valgt av folket. n det er nok ganske mange andre ogs som har makt i samfunnet. D e t gjelder ikke minst D e n norske staten har visse korporative trekk. D e t vil si at mange organisasjoner deltar aktivt i det politiske liv og har ganske stor makt, bde formelt og uformelt. Vi har ikke mindre enn 1800 landsomfattende organisasjoner her i landet, de fleste av dem med utgangspunkt i arbeids- og nringsliv. D e t er nok de strste av disse som har mest innflytelse, kanskje spesielt arbeidernes organisasjon , og arbeidsgivernes organisasjon, s Hovedorganisasjon). n ogs bondeorganisasjonene, rederiforbundet og mange andre har betydelig innflytelse. Bde sm og store grupper driver lobbyvirksomhet i Stortinget og prver pvirke politikerne direkte. den konomiske politikken har sentralbanksjefen stor e har gitt s k rett til bestemme makt. nivet p bankrentene, og det er et viktig instrument i den konomiske styringen. At mediene har stor makt, er det neppe tvil om. D e n fjerde statsmakt kalles de jo (etter Stortinget, regjeringen og domstolene). Selv om bde aviser og tv i utgangspunktet er politisk nytrale, er de i stor grad med p sette den politiske dagsorden. Saker som mediene velger sette i fokus, blir annerledes behandlet enn saker som ikke vekker slik interesse. (Se mer i kapittel 4.) M a n kan jo ogs sprre om hvor mye makt politikerne skal ha, og hvilke omrder de skal bestemme over. Hvor mye staten skal bestemme, og hvor mye som skal overlates til folk selv og til markedet - er det en viss uenighet om. Dette er ogs sprsml som de politiske partiene er uenige om.
landsomfattende som dekker hele landet rederi/et firma, selskap som driver med skip forbund/et organisasjon
e
Ta opp i klassen dagens politiske situasjon. H v e m sitter i regjering n? Er det en flertalls- eller mindretallsregjering? Hvilke ministre kjenner dere til? Bruk stoff fra mediene. Hvilke saker er aktuelle? Hvilke partier eller politikere er mest i skelyset?
f g
) 5423210
e
CBA @ @35 98 77 6
r me
e forhold
SRHRHD QPGPIHGFED
A YW CBbV cb 3@ 214 2 U aW W 9 W9YC XW9 TV T 04 @ 0 `4 4 2 U
W9e
YC b 0
WC
@523210
1 -
t styre
Fylkene og kommunene har ogs egne folkevalgte styrer: fylkesting i fylkene og eller i kommunene. Valg til disse foregr ogs hvert fjerde r, midt mellom to stortingsvalg. Ved fylkestings- og kommunevalgene har ogs utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vrt bosatt i landet i minst tre r. Fylker og kommuner har ftt delegert et visst selvstyre fra staten og har ansvar for blant annet skole og sosial omsorg, veier og kultur, og de kan kreve inn skatt. e Finn ut s mye som mulig om kommunen dere bor i. Hvilke partier har makten? Hvem er ordfrer? Hvilke politiske sprsml debatteres for tiden? Er det noe dere synes kommunepolitikerne burde ordne opp i? Hva ville dere gjre for bli hrt av politikerne?
y
w }|{zzyx v u h g rfqghf f kf fhgf e p lpmi olmo nliml jid lt os l li n d
q p x w p v u t r rq p i h s
delegere overfre
1 -
Ungdommen gir blaffen

gangsvelgerne var rekordlav i r: Bare dryt halvparten av landets 18- og 19-ringer avga stemme ved stortingsvalget i september. Frstegangsvelgerne har gjennom hele 1990-tallet vist ryggen til politikerne i stadig strre grad, men aldri s tydelig som i r: Bare 55 % av de stemmeberettigede i aldersgruppa 18-21 r gikk til urnene, viser tall fra Statistisk sentralbyr (SSB). Til sammenligning var deltakelsen i hele befolkningen dryt 75 %. - Det er helt penbart at ungdom ikke fenges av politikken, sier valgforsker Vebjrn Aandalslid i SSB.

Tallene viser med all tydelighet at 1990-rene er det tapte tir for ungdommelig politisk engasjement. Mens nesten 80 % av frstegangsvelgerne avga stemme ved valget i 1989, sank deltakelsen til 65 % fire r senere og til under 60 % i 1997. Og alts til 55 % i 2001. Valgforsker Bert Aardal tror at valgkampen virket forvirrende. Nr alternativene er uklare, holder de unge seg borte, mener han. Kanskje m politikerne selv ta noe av skylda for at ungdommen ikke fler at politikken angr dem. Hovedstrmmen i norsk politikk dreier seg om gjre livet lettere for
barn, for gamle og for dem som har arbeid. Gruppa mellom 18 og 25 r faller mellom to stoler, mener valgforskeren. Nordmenn med utenlandsk bakgrunn har ogs lavere valgdeltakelse ved valget i 2001 enn i 1997. 63 % benyttet stemmeretten i 1997, men bare 52 % gjorde det i 2001. Den gruppa som har aller lavest valgdeltakelse, er ungdom mellom 18 og 29 r med ikke-vestlig bakgrunn. Av dem var det bare 34 % som stemte ved valget i 2001. Dagsav 2001
e Hvilke problemer ser dere ved at mange ikke stemmer ved valgene? Hva tror dere er grunnene til det? Hva kan gjres for f flere til delta ved valgene? Hvor gammel br man vre for kunne stemme ved valgene? Stemmerettsalderen er gtt gradvis nedover fra 25 r i 1913 til 18 r n. Br den fortsette g ned? Sett opp argumenter for og mot at 16-ringer skal kunne stemme.
gi blaffen vre helt uinteressert g til urnene avgi stemme ved valg fenges bli interessert valgkamp/en konkurranse mellom partiene fr valg hovedstrm/men de sterkeste tendensene falle mellom to stoler ikke passe inn, falle utenfor
~
e 153
14 -
t samarbeid
s s
Den strste internasjonale begivenheten her i landet er utdelingen av Nobels fredspris. Den deles ut i Oslo hvert r. Vi vet ikke sikkert hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen skulle deles ut i Norge. Nobel var svensk, og de andre nobel-. prisene deles ut i Sverige. e pekes ut av Den norske nobelkomite. Det er Stortinget som velger medlemmene i komiteen, og de er alle kjente personer i samfunnslivet. Noen av dem er tidligere politikere, men aktive politikere kan ikke sitte i komiteen. Den skal vre politisk uavhengig. Hvert r kommer det mengder av forslag til aktuelle kandidater inn til nobelkomiteen, og mange driver en intens lobbyvirksomhet for pvirke komiteen og for fremme sin kandidat. Prisen gis noen ganger til privatpersoner, andre ganger til organisasjoner som har gjort stor innsats for menneskeheten.
n fiikk pris og fakkeltog
freds med
1990 Mikhail Gorbatsjov for hans arbeid med f slutt p den kalde krigen. 1991 Aung San Suu Kyi, leder for opposisjonen i Burma. 1992 Rigoberta Menchu for menneskerettighetsarbeid, srlig rettighetene til urbefolkninger. 1993 Nelson Mandela og Fredrik de Klerk for opphevelsen av apartheid i Sr-Afrika. 1994 Yassir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for forsk p skape fred i Midtsten. 1995 Joseph Rotblat og Pugwash for arbeidet med redusere bruken av kjernevpen. 1996 Cortes Filipe Belo og Jos Ramos-Horta for fredsarbeid i st-Timor. 1997 Jody Williams og Internasjonal kampanje for forby landminer. 1998 David Trimble og John H u m e for arbeidet med skape fred i Nord-Irland. 1999 Leger uten grenser for humanitr innsats. 2000 Kim Dae-jung for arbeidet med skape forsoning mellom Nord-Korea og Sr-Korea. 2001 F N s generalsekretr Kofi Annan og F N .

Nobel (1833-96) var en svensk oppfinner. Han vokste opp i Russland, og var senere bosatt i flere andre land. Han oppfant dynamitten og ble grunnlegger av moderne sprengstojfteknikk. Han bygde opp industri i mange land og fikk en enorm formue. Den testamenterte han til et fond som skulle utdele fem priser til "dem som i det forlpne r har gjort menneskeheten den strste nytte". Prisen skulle deles ut innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fredsarbeid. De fire frste deles ut i Sverige, den siste i Norge. Prisene ble frste gang delt ut i 1901. Senere er det kommet til en sjette pris, Nobels minnepris i konomi, finansiert av en svensk bank. Nobelprisen er p omtrent 8 millioner kroner (2001).
I det siste har komiteen flere ganger gitt fredsprisen til politikere som har arbeidet for f slutt p konflikter. Komiteen forteller ikke om diskusjonene som gr forut for tildelingen, men av og til kan det se ut som om de nsker sttte en pgende fredsprosess i hp om at fredsprisen skal bidra til fullfre prosessen. N o e n ganger har det vist seg at prisen kanskje ble gitt for tidlig, og konfliktene har fortsatt etter tildeling av fredsprisen. H e r er de siste renes vinnere av Nobels fredspris:
1 - Internasjonalt samarbeid
begivenhet/en hendelse e som skjer n, som er i gang
sprengstoffet eksplosiv, kjemisk forbindelse som kan eksplodere
eo
156
ED5CB4A5@98 7654 1 03 02 0)( '$&%$#"!
utstrakt omfattende harmonisere, -te samordne tilfreds fornyd utfordring/en vanskeligheter som m lses
To ganger har det vrt folkeavstemning her i landet om medlemskap i (den europeiske union). Begge gangene gikk litt over halvparten av dem som stemte, mot norsk medlemskap. Men samarbeidet med er likevel utstrakt. Det er n (europeisk konomisk samarregulert gjennom beid). Dette er en avtale mellom e og tre land som str utenfor Norge, Liechtenstein og Island.
avstemning om norsk i ble mter som deltakere. og det ble et lemskap ningen.
ES-avtalen gjelder bde for varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. samme mte som mellom e skal det ikke s r i veien r t o eksport av varer o det skal e t investere kapital i alle landene. Det samme gjelder for salg av tjenester og for personer som vil ske arbeid. Man snakker om de fire friheter. Ogs mange andre bestemmelser som blir vedtatt i gjelder i Norge. Det foregr en harmonisering av lover og regler mellom og Norge. Det betyr i praksis at Norge tilpasser sine lover til mange av de lovene som vedtas i . De fleste i Norge synes at n har fungert bra, og bde de som ville vre med i o de so ville st utenfor, har vrt noks tilfredse. N kan imidlertid situasjonen forandre seg. I 2002 har 15 medlemsland i . I lpet av f mange nye utfordringer, f r kan tallet bli 25. Da vil og det kan bli vanskeligere for Norge f en god ES-avtale. Selv om ikke Norge og Island er med i , har begge lan-
dene valgt vre med i , ,
. Det er en
avtale der ogs ,
e Belgia, Nederland, ,
, Hellas, Italia,
d og Danmark er med. Denne avtae kontroll p grensene mellom lane skal samordne asyl- og
len inneholder bestemmelser om politisamarbeid og grensekontroll. Det skal ikke dene i

GF Ì Yw VUg R PI Q PI H Vv u
, mens grensekontrollen mot lanPI Y PT d
dene utenfor skal styrkes. til ett av

yy x
visumpolitikken, og det betyr at en person som har ftt visum

GF I PIY PT c R PIQ PI H
, ogs kan reise til de andre. n i ble bedt o

e ve
oppgi de to viktigste NEI-velgere 11% 54% 18% 17% 26% 21% 26%
argumentene for stemme slik som de gjorde. Slik fordelte svarene seg:
j d diih gfed
JA-velgere 56% 20% 42% 20% 2% 15% 3%
Sjlrderett/medbestemmelse konomi/arbeidsplasser Milj Distrikts-Norge Helse/veiferd Fiskeri/landbruk

Scan-Fact for VG 29.11.94
Tvinges til godta tilsetningsstoffer i barnemat

n byer kne for og gr inn for innlemme det skalte barnematdirektivet i ES-avtalen. - i har i realiteten ikke noe valg, medgir helseminister Dagfinn Hybrten. Vi har ikke lyktes med f gjennomslag for den norske praksisen p dette omrdet. Barnematdirektivet pner for at vitaminer, mineraler og amir t s lmqpol nmlk
nosyrer skal kunne tilsettes barnemat, noe som ikke er tillatt i dag. EU-direktivet ble vedtatt allerede i 1996, og vekslende norske regjeringer har arbeidet for hindre at det blir en del av ES-avtalen. - EU har ikke latt seg tikke? Nei. Dersom vi hadde bedt om unntak, ville det ha satt samarbeidet med EU i fare. N m vi heller skjerpe kon-
trollen med barnematen. - Det er oppsiktsvekkende at helseministeren gr inn for et direktiv som han tidligere har vrt klart imot, og setter hensynet til EU foran trygg mat til barna. Her burde det vrt lagt ned veto, sier Nei til Sigbjrn Gjelsvik.
w} |
Dagbladet
02.02
{y zyx wv u
PTc PXh IQX VI uF I iX V VI `S t F p h c TQ e ` Vg s T X PT r Y PTc iS q I iX ViPT V Q V eg WUI f ed PI Y PT c R ba GF ÌY XI WVT UTS R PIQ PI H yyy
157
Andre
Da krigen var slutt i 1945, var Norge med p danne FN (De forente nasjoner - UN), og den frste generalsekretren, Trygve , var norsk. Norske politikere hadde stor tro p at FN kunne bidra til internasjonalt samarbeid og sikkerhet, og hele tiden siden har Norge vrt engasjert i FNs arbeid. Kort tid etter krigen ble forholdet mellom stormaktene n kalde . drligere, og det utviklet seg til det som blir kalt krigen mellom A og Sovjetunionen og deres allierte. H e r i landet var forholdet til nabolandet Sovjetunionen ikke s drlig til begynne med. Det var Sovjet som hadde befridd Finnmark fra tyskerne under krigen, og antikommunismen var ikke s sterk her i landet som for eksempel i USA. Derfor nlte politikerne med velge side. Norge fulgte imidlertid vanligvis Storbritannia i internasjonale sprsml, og det tok ikke lang tid fr landet sluttet seg til den vestlige blokken. Iflge en amerikansk kommentar var den norske politikken etter krigen r A og Storbritannia s mye den tr, for Sovjet s mye den m, og for FN s mye den kan. a 1948 aksepterte Stortinget ta imot konomisk hjelp (Marshallhjelpen) fra A for bygge opp igjen landet etter krigen. Samtidig mtte norske politikere godta endringer i den konomiske politikken. Dette kte tilknytningen til USA, og da NATO ble opprettet i 1949, valgte Norge flge Storbritannia og USA og g inn i NATO. Siden 1950-rene har Norge vrt engasjert i hjelp til utviklingsland. Hvert r bevilges sttte til u-hjelp over statsbudsjettet. Nr vi ser bevilgningene i forhold til landets egen konomi, er Norge et av de landene som gir mest i u-hjelp. Mlet er at bevilgningene skal vre p 1 % av brutto nasjonalinntekt, men de ligger n p rundt 0,9 %. I 2002 utgjorde
158
15
det siste har det mange ner for en mer rettferdig fordeling surser. i i 2002.
de 13,5 milliarder kroner. Mye av pengene gr gjennom , men e har ogs direkte tosidige avtaler med en del land. e u-hjelpsprosjekter har vist seg e lite vellykket, men likevel er troen p at det nytter, fremdeles til stede. n forsker finne fram til prosjekttyper som virkelig skal gi befolkningen i de fattigste landene hjelp til selvhjelp. Hovedmlet er hjelpe til med forbedre den konomiske og sosiale utviklingen i fattige land. tillegg har sttte til freds- og demokratiseringsprosesser blitt stadig viktigere.

slutte seg til bli med, sl seg sammen med opprette, -et danne, etablere u-hjelp hjelp til utviklingsland utviklingsland/et land som ikke er industrielt utviklet bevilge, -et gi pengesttte fra offentlig budsjett slette, -et sanere, fjerne ta sikte p ha som ml favorisere, -te gi fordeler til liberalisere, -te gjre friere, fjerne hindringer
Ogs sttte til miljtiltak fr en god del midler. Til tross for kt materialisme i det norske samfunnet er det fremdeles mange som sttter bistand til u-land. I en underskelse i 2001 var det bare 14% som nsket at Norge skulle redusere bistanden til fattige land. 34% syntes hjelpen burde ke, mens 44% syntes dagens niv var passelig. Et stort flertall av de spurte nsket at Norge skulle slette den gjelden som u-landene har, og dermed gjre landene bedre stilt konomisk. Slik det er n, betaler u-landene store belp i renter og avdrag til de rike landene. Et vanlig nske fra u-land er at de skal slippe til med varene sine p industrilandenes markeder i stedet for bli stoppet av toll og importreguleringer. Ogs til Norge har import vrt vanskelig p grunn av reguleringer som tar sikte p beskytte Norges egen industri og ikke minst eget jordbruk. P dette omrdet str verden overfor store forandringer. 144 land har n (i 2002) undertegnet WTO-avtalen (Verdens handelsorganisasjon) som trdte i kraft i 1995, og flertallet av medlemslandene er u-land. Dette er en avtale som skal bygge ned hindringer i verdenshandelen og fre til en friere handel. Det sies at avtalen skal vre til fordel bde for rike og fattige land. For u-landene skal det bli lettere f adgang til verdensmarkedene, i og med at andre land ikke s lett kan beskytte seg mot billig import fra fattige land. Protestene mot W T O har likevel vrt mange. Noen land fler seg presset til vre med, og u-landene har hatt liten innflytelse p reglene som skal gjelde i organisasjonen. USA og andre rike land anklages for skape et regelverk som klart favoriserer dem selv, mens de skaper store problemer for mange av u-landene. Ulike grupper engasjerer seg n mot liberalisering og globalisering av konomien, og det hersker stor uenighet om hvordan vi skal f en mer rettferdig verden. e Hva slags hjelp br rike land gi til utviklingsland? Hvilke andre tiltak kunne settes i gang for f en mer rettferdig fordeling av verdens goder? Hvordan ser dere for dere at forholdene i verden blir om ti r?
e er en k for ungdom og voksne som r lre mer norsk og lre om norske samfunnsforhold.
Lreverket bestr av: tekstbok med ordforklaringer arbeidsbok fasit til arbeidsboka to cd-er med uttale-og lyttevinger Forfatterne har tidligere utgitt lreverket P vei og Stein p stein. Forfatterne underviser ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo.

(Learn Norwegian Language) Her På Berget

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

(Learn Norwegian Language) Her På Berget

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

her p berget

106 111 115 121

124 125 128 130 132

134 136 138 138

143 147 148 151 152

154 156 158

(1) Tre i Norge ved to av dem. t av Muller Aventura Forlag, 1993

Nordlyset beveger seg ofte og skifter bde form og farge.

BCBA @987 6542 3210) ('&%

spqr iqp ihg

(1) Arne Martin Klaussen: Den norske vremten, Cappelen 1984

Den gang nordmenn var emigranter

blir han oppringt av arbeidsgivere

n person som frer eller setter opp regnskap i et firma

p tross av selv om han har f (fikk - har ) avslag f negativt svar

a er best med de d r blitt

e har henvendt seg til i Her er litt av korrespondansen:

l Far er over mor, mor er over meg, og jeg er over katten..

at han med dette

t ved frste blikk?

Har du opplevd frste blikk?

30 r og langt fra voksen

Denne helt representativ for de

ugle/a eller -en fugl som ser godt om natta

kring omkring, rundt hekte, -et feste smtt lite

Yg f``ae dcb a`YX W

r med dukker m vekk!

g lett tak i n ting betrakte, -et se p skremme, -te gjre redd

r venner uten mobiltelefon

Hvilke politiske mediene for tiden?

5-14 r 15-17 r 18-20 r 21-24 r 25-29 r 30-39 r 40-59 r over 60

fremmede damene holdt

Alle forbrytelser fr heldigvis ikke like alvorlige flger:

r saken gr til retten

r mtte vaske busser

BB) ( 4401 4831 B (1 83A(1 7 9

1 401()033210)(' & BB) ( 44332 BG)F 7 (1 83A(1DC 83A7)E76 5 8810176 5 71( @9 IH

W W`T WTXQW V TSRQ Q P YY Y U

- Forholdet til naturen

Forholdet til naturen

Forholdet til naturen

Kart over Framferden 1893 - 96 og

v Arnesen: Snille piker gr ikke til Sydpolen

n vil lokke turister med t

e To og to refererer hovedinnholdet i artiklene for hver andre. Diskuter innholdet av artiklene.

7 - Den eldste historien

Nesten gamle bronsegjenstander, funnet i en kvinnegrav Jren.

) forsvar plye a bearbeide jorda med spesielt redskap

(mesolittisk tid) til

e fram 0 r gammel tyggis

a i Finnmark og tygn har arkeo

n har tydelige merker

dag ligger ya naken og bar ute

e har utnyttet fisk,

de frste menneskene bare var

Metaller (kjemisk tegn)

hevn/en gjengjeld, revansj

Hrfagre samler Norge

7 - Den eldste historien

e f g fg p k g eglk ci c hc c`bci i a ah g VB ~B } TB~ PS g Y XC I sYsWs Y C E GD EB Q T S B V B sG C D G P

Olav den hellige Olav Haraldson var konge i frste halvdel av

r dr, en l dr p samme vis g vet ett so aldri dr, do over hver en dd

De eldste delene av Akershus slott og festning ble bygd omkring

Martin Luther (1483-1546)

) ('&% $ # " !

!%$ # "!

7 0!43 02( 65 $ 1 0!")(' & "!$%!"$#"!

~zqxs {}|zr{qz u ys tqyxwvq uts rqp e m mm l kji gh g fd o n d

% #$ (' &

ED5CB4A5@98 7654 1 03 02 0)( '$&%$#"!