utsyn

Vrt lille land har ogs en rolle spille

Tekst og hovedfoto: Rasmus Bgh Holmen

Reiser du rundt i verden, utenfor allfarvei, skal du ikke bli overrasket om menneskene du mter ikke har hrt om vrt hjemland. Enkelte sportsentusiaster vil kanskje fundere litt, fr de nikker anerkjennende til navnene Andreas Thorkildsen, Ole Gunnar Solskjr og Magnus Karlsen. Videre kan det hende at det rykker litt i dansefoten til enkelte, nr du drar frem iPoden og setter p Take on Me, som de bastant hevder er laget av et britisk band. De mer politiske engasjerte vil kanskje erindre Trygve Lie som FNs frste generalsekretr eller Gro Harlem Brundtland som forhenvrende leder av Brundtlandkommisjonen og Verdens Helseorganisasjon. Kanskje ser noen undrende p deg nr du pstr at Liv Ullmann ikke er amerikansk likevel. Skulle du tilfeldigvis befinne deg p Costa del Sol, i Punjab eller i Minnesota, skal du ikke se bort i fra at sidemann p holdeplassen gjenkjenner glosene dine, idet du skjemmes over at bussen er forsinket. I andre tilfeller kan du vre noks fornyd om de vet at Norge er et land i Skandinavia og ikke hovedstaden i Sverige.
REDAKTRER Marianne Fielder Rrvik Rasmus Bgh Holmen Sofie Kjernli-Wijnen Henriette Birkelund Liv Anna Lindman LAYOUT Katia Saggio Maria Dahl Nielsen Michael W. Madsen ADMINISTRASJON Oscar Haavardsholm Stine Hesstvedt

Et lite stykke Norge: Srfjorden i Hardanger.

Men den gang ei; denne gangen viser responsen seg vre heller mager. Noen spr om hvilken nordmann du tror fortsatt vil vre kjent om 100 r. Du drar opp esset vrt, Henrik Ibsen, fra hatten. He has this really nice play called A Dolls House. De smiler av stykkets tittel og din syngende aksent. I den pflgende diskusjonen blir de mer fascinert over at vokalisten i Barbie Girl-sangen er norsk. Du prver f frem at Norge er mer enn middelmdig popmusikk fra 90-tallet: We are really great in the Winter Olympics and used to breed these famous polar explorers. De blir overrasket over at det finnes flere OL enn vanlig OL og Parolympics, og spr deg om polfarerne oppdaget noe annet enn is. I et desperat forsk p underbygge at vi nordmenn ogs har en kulturarv, henviser du til Edvard-ene ved imitere Skrik, mens du lystig traller p Morgenstemning og I Dovregubbens hall. Deretter drister du deg til brife med Norges fremste innovasjoner, men finner s fort ut at ikke alle bruker ostehvelen til rasjonere p osten, likevel. Bindersen vet for s vidt en del av dem hva er, men nr du forteller dem at dette er vr strste oppfinnelse, stikker det litt, idet de trekker p smilebndet. Mangel p anerkjennelse gjr at du omsider medgir at vi har isbjrner i gatene og at fluesopp har vrt fast diett siden vikingtiden. Det vil vre en tilsnikelse pst at Norges rolle internasjonalt er mer enn beskjeden, men vrt land gjr seg likevel bemerket p enkelte omrder. I dette temanummeret om Norge i utlandet vil vi ta en titt p et knippe av disse. Frst og fremst er Norge en betydelig aktr innenfor energirelaterte og maritime nringer. Nordens nest strste finanskonsern, DnBNOR, er eksempel p dette. Mens konsernets generelle virke utenfor NordEuropa er begrenset, er det likevel en betydelig internasjonal aktr innen energisektoren og shipping. Videre er norsk nringslivs gigant, Statoil, verdens sekstiandre strste selskap etter inntekt. Det norske industrilokomotivet innehar engasjementer i 34 land verden over, men utenlandssatsingen har likevel gtt litt trtt. Norge er verdens ttende strste

Ansvarlig redaktr, konomisjef Ansvarlig redaktr, innhold Ansvarlig redaktr, layout og websider Medredaktr Medredaktr Layoutmedarbeider Layoutmedarbeider Omslagsillustratr og korrekturleser HR-ansvarlig PR-ansvarlig

SKRIBENTSTALL Alessandro Freitas Mari Heglum Morten Haabeth Grindaker Paal Wangsness Stine Evensen Srbye Torkel Larsen Fuglerud Per Anders Torvik Langerd Sigmund Ellingsrud Emil Aas Stoltenberg Espen Bakke-Ass Steiro Ingrid Johansen Aune Johan M.B. Hoem

Fast skribent Fast skribent Fast skribent Fast skribent Fast skribent Fast skribent Gjesteskribent Gjesteskribent Korrekturleser Korrekturleser Korrekturleser Korrekturleser

utsyn
eksportr av olje og tredje strste eksportr av naturgass. Om lag halvparten av Norges vareeksport stammer fra disse to nringene. I kraft av vre den mest betydningsfulle vestlige gassleverandren til Europa og den strste oljeeksportren utenfor OPEC etter Russland, fremstr Norge som en sentral samarbeidspartner i EUs energipolitikk. Videre gjr lagringsmulighetene for vannkraften at Norge i ny og ne omtales som Europas batteri. Flere gassledninger og bedrede overfringsmuligheter for elektrisitet gjr en slik betegnelse stadig mer gjeldende. Tradisjonelt sett har den rike energitilgangen gitt Norge et konkurransefortrinn i energikrevende nringer, som utvinning og bearbeidelse av metaller. I dag er Norsk Hydro verdens fjerde strste aluminiumsleverandr med aktiviteter i 40 land, mens metaller utgjr nrmere 5 prosent av den norske eksporten. Norge er verdensledende p teknologi innen petroleumsutvinning offshore og besitter en vesentlig produksjon av oljeraffinerier og maritime fartyer. En slik kompetanse kan blant annet komme godt med i samarbeidet med Russland i Nordomrdene, hvor Norge, foruten norsk sokkel, innehar rdighet over Jan Mayen og Svalbard med tilhrende havomrder. Smelting av isen i Nordomrdene pner nye drer for skipsfarten. I tillegg forventes en femtedel av verdens petroleumsressurser ligge her. Du kan lese mer om Norges engasjement i Nordomrdene p side 36. Vrt hjemland er ogs til stede i Sromrdene ved bilandene Bouvetya, Peters frstes y, samt Dronning Mauds land p fastlandet i Antarktis. Norsk hvalfangst bde i nord og sr er stadig gjenstand for kritikk fra internasjonale dyrevernere. Vi er imidlertid mer enn bare en hvalfangstnasjon fiskeriene str for vel 5 prosent av Norges vareeksport. Norge er med dette rangert som verdens tiende strste fiskeprodusent, hvorp oppdrettsnringen str for vel 20 prosent. Det blir drlig med bacalao i Portugal uten klippfisk fra Norge. Med tanke p eierskap av bter innehar Norge verdens sjette strste handelsflte, dominert
POSTADRESSE Observator Postboks 1095 Blindern 0317 OSLO NETTINFORMASJON tidsskrift.observator@gmail.com www.observator.tk

av gamle familierederier. Like fullt seiler to tredeler under andre nasjoners flagg, deriblant verdens strste tankrederi, Frontline. Norsk utenriks sjfart utgjr dessuten den strste tjenesteeksportnringen. Gassdrevne oljeplattformer bidrar til at Norge har relativt hye utslipp per innbygger. Ut i fra kostnadseffektive hensyn burde Norge konsentrere seg om finansiere utslippsreduksjoner ute, fremfor for eksempel den planlagte elektrifiseringen av norske plattformer. Dette fordi man da investerer der utslippsreduksjonene per krone er strst, samtidig som de utenlandske bedriftene kompenseres for eventuelle tap. Argumenter knyttet til dynamiske innovasjonshensyn og symboleffekter bundet til opinion og forhandlingsstyrke bidro likevel til at Stortinget ved klimaforliket i 2008 vedtok at totredeler av Norges utslippsreduksjonene skulle tas hjemme. Det norske klimaengasjementet har latt seg merke ved utenfor landets grenser, til tross for at vi bare har verdens 117. strste befolkning. Under FNs klimaforhandlinger i Kbenhavn i 2009 ble Norge, som et av 19 land, invitert til president Barack Obamas bord i et forsk p oppn konkrete ml. Srlig den norske regnskogssatsningen hstet stor oppmerksomhet. Regnskogsinvesteringer utgjr en viktig del av Norges bidrag til stabilisere klimaet og til opprettholde biologisk mangfold; et engasjement du kan lese mer om p side 26-27.

I tropene har ogs den nordiske modellen der konomien er innrettet p en mte som langt p vei ivaretar bde verdiskapning og likhetsidealet blitt en akademisk eksportvare. Vi skiller oss i denne henseende fra vre nordiske naboer gjennom vr petroleumsformue, samt forvaltningen av denne, som bde sikrer konomisk stabilitet og at verdiene kommer flere generasjoner til gode. Du kan lese mer om Brasils inspirasjon av den norske modellen p side 26-27. Fokuset er gjerne p naturressurser nr Norges konomiske suksess skal forklares. Like fullt er trolig det hye utdanningsnivet en vel s viktig forklaringsfaktor og ofte en forutsetning for at norske selskaper har lyktes ute. Norges nest strste selskap, telekommunikasjonsselskapet Telenor, str for den fremste suksesshistorien. P 20 r har det Gamle Televerket i et forrykende tempo vokst seg til bli verdens sjette strste mobilleverandr med virke i 14 land i Europa og Asia. Blant vesentlige eksportindustrier, som ikke baserer seg direkte p naturressurser, str kjemisk industri og mbelindustrien sterkt. Flere tradisjonelle onshore-nringer holder stand, skjnt utfordringene i mange av dem har vrt store, som i skogbruket. Norske Skog har i de siste rene mttet kjempe mot lave papirpriser og hye faktorpriser, men er likevel verdens strste produsent innen avis- og magasinpapir kombinert. Foruten Europa er selskapet en dominerende aktr i Asia, Oseania og SrAmerika med fabrikker i til sammen 14 land.

En oljenasjon: Norge er en av verdens strste eksportrer og produsenter av olje.

ANNONSEPRISER Halvside kr 1250,Helside kr 2000,Observator tilbyr utforming ABONNENTPRISER Kr 150,- for personer Kr 200,- for institusjoner

UTGIS MED STTTE FRA konomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Kulturstyret ved Studentskipnaden i Oslo ORGANISASJONSNUMMER 996.548.228

48. RGANG REDAKSJON AVSLUTTET 24.08.2011 OPPLAG 600 TRYKK 07 Express

utsyn
Internasjonalt deltar Norge i de vestlige industrilandenes sammenslutning, OECD. Videre er vi representert i WTOforhandlingene gjennom G10; en gruppering av rike industriland som grovt sagt kjemper for liberalisering av fisk og mot liberalisering av landbruksprodukter. Du kan lese mer om Norge i WTO-forhandlingene p side 14-15. Til tross for norske myndigheters proteksjonistiske innstilling til landbruket, har de til en viss grad pnet for tollfri import fra verdens minst utviklede land; et handelspolitisk trekk du kan lese mer om p side 12-13. Bde den norske vareimporten og -eksporten domineres av europeiske land, da srlig de store landene og vre venner i Skandinavia og Benelux. Verdens to strste konomiske stormakter, Kina og USA, utgjr i s mte de mest vesentlige ikke-europeiske innslagene. Kina er faktisk det landet Norge importerer tredje mest fra, kun overgtt av henholdsvis Sverige og Tyskland. Storbritannia p sin side er den strste mottakeren av norske varer inkludert olje og naturgass, mens sta bror seiler opp som den strste, dersom vi holder petroleumsrelaterte produkter utenfor. Norges sterke handelsrelasjoner til Europa er manifestert gjennom ES-avtalen. Vrt fedreland tar dessuten del i Europardet med tilhrende domstoler og Schengen-avtalen for bevegelsesfrihet innen en rekke europeiske land. Du kan lese mer om Norge, EFTA og EU p side 16-20 og 41. Norge er verdensmestere i bistand om vi ser p bevilgninger per innbyggere, skjnt det er en balansegang mellom direkte bistandsmidler og etterprving. Blant annet bidrar den norske stat til nringsvirksomhet gjennom Norfund og utviklingsprosjekter av mer generell art gjennom Norad. Videre har den norske stat landsspesifikk militr tilstedevrelse i fem land Afghanistan, Militrt engasjement: Her i Afghanistan. side 30-32. Enkelte rster har dessuten hevdet at Norges posisjon som en av verdens strste vpeneksportr er lite forenelig med vrt fredsideal. I 2008 var Norge verdens fjerde strste vpeneksportr, og til tross for en nedgang siden den gang, er nringen fortsatt av betydelig strrelse. Vi nordmenn liker tegne et bilde av oss selv som en fredsnasjon blant verdens fremste moralske voktere. Norske fredsmeklere har spilt nkkelroller ved en rekke konflikter fra Balkan og Midtsten til Sudan og Sri Lanka. Det tidspunktet i ret hvor flest av verdens borgere retter blikket mot Norge er trolig dagen for utdeling av Nobels fredspris. Fjorrets utdeling til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo ble ikke like godt mottatt av kinesiske myndigheter, som av menneskerettighetsforkjempere, og medfrte en nedkjling av forholdet mellom Norge og Kina. Du kan lese mer om konsekvensene dette har hatt for norsk nringsliv i Kina p side 34-35. I den senere tid har det norske folk opplevd mye sorg og for alvor vist hvilket fredsfolk vi er. Verdens skelys ble 22. juli. i r rettet mot et ellers s fredelig Norge, etter at vrt land p brutalt vis ble rammet av en nasjonal tragedie gjennom angrepene p Regjeringskvartalet og Utya. Flere nvrende og tidligere studenter ved konomisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet for vrig ble direkte rammet av tragedien. En samlet Observator-redaksjon sender de varmeste tanker til ofrene, de prrende, de overlevende og alle andre som er berrt. Vi er stolte over hvordan vrt lille land har mtt tragedien med kjrlighet istedenfor hat p tvers av etniske, religise og politiske skillelinjer. Vi gjengir denne forbindelse en appell av et styremedlem i Blindern AUF p side 6. Med dette nsker Observator-redaksjonen dere alle et riktig godt hstsemester og det beste for fremtiden. Kan bli Europas batteri: Norsk vannkraft.

Norsk klimaengajsement i regnskogen: Her ved ministerne Erik Solheim (t.h.) og Jens Stoltenberg (i.m.) med flgevenn. Bosnia, Egypt, Kosovo og Sudan i tillegg til det nylig avsluttede engasjementet i Libya og deltakelse i en Midtstenoperasjon med hovedbase i Jerusalem. Tradisjonen tro gr militre engasjement og bistand hnd i hnd. Du kan lese mer om norsk bistandspolitikk og de tilhrende kontroverser p side 8-10. Videre spiller anbefalinger og gjennomslag i FN en sentral rolle i norsk utenrikspolitikk. Den norske stat bidrar konomisk til FN sentralt og sambandets srorganisasjoner. Det er blant annet snakk om midler til sanitre forml, utviklingsland og hardt pressede konomier gjennom henholdsvis Verdens helseorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Dessuten sttter Norge og Nordisk Rd vre naboer i Island og Baltikum. Norge er en liten pen konomi med enorme handelsoverskudd. I 2009 l samlet verdi av norsk eksport p 42,4 prosent av BNP, mens samlet import tilsvarte 27,5 prosent av BNP. Ved rets utgang skyldte utlendingene oss netto 2.129 milliarder kroner; tilsvarende 434.000 kroner per nordmann. I henhold til Pension Fund Online er Statens pensjonsfond utland det strste i pensjonsfondet i Europa og det fjerde strste i verden. Ved utgang av frste kvartal i r l fondet p svimlende 4,33 billioner kroner, fordelt over 60 prosent aksjer, 35 prosent rentebrende verdipapirer og 5 prosent eiendom. Foruten for sin strrelse og sin unike innretning har fondet hstet oppmerksomhet for penhet og aversjon mot uetiske investering, derunder investeringer i enkelte vpenleverandrer og selskaper som str for drlige arbeidsvilkr og miljutslipp. Samtidig har den norske stat blitt kritisert for ikke sette de samme moralske standardene for statlige selskaper. Du kan lese mer om norske bedrifters samfunnsansvar p

innsyn
Fagutvalget som studentenes talerr
konomisk institutt under den forpliktelsen at det skal bli flere kroner per student, hvilket kan tilsi et bredere undervisningstilbud. Hvordan dette skal komme oss studenter til gode er enn ikke avgjort. kte rammer kan fordeles p ulike mter, og vi ser p det som srdeles viktig at det foretas gjennomtenkte og kloke avveininger. Vi har flere ideer til hvordan dette kan gjres. Jeg vil like fullt anbefale deg som leser til ikke brenne inne med gode ideer, men heller tar kontakt, hvis du har noen. Bde eksamen, seminarer og obligatoriske oppgaver skal under lupen, samt skal vi se p noen nye og mer originale forslag. Vi jobber ogs kontinuerlig med flge opp saker som tidligere er blitt vedtatt og tar grep der vi finner det ndvendig. Minst like viktig som f gjennom et vedtak er passe p at det gjennomfres i trd med intensjonen. Selv om det ikke br skje, er det ikke alltid tilfellet at intensjonen bevares i en prosess. P tross av en opprinnelig god intensjon oppstr det tidvis forhold man med rette kan kalle kritikkverdige. Det er vanskelig unng i store organisasjoner. Da er det vr jobb si ifra. Nylig arrangerte vi den rlige Aktualitetsuka p konomisk institutt, som omtales nrmere p side 38-40. Vi nsker i denne forbindelse takke alle engasjerte og nysgjerrige studenter, som dukket opp, og dermed bidro til skape en veldig god ramme rundt arrangementsrekken. Vi har ftt mange positive tilbakemeldinger fra vre inviterte, og det overrasker hvor populrt det er snakke for studenter ved konomisk institutt. Populariteten kan tolkes dithen at vi faktisk holder til p en meget anerkjent institusjon, og at bde ansatte og studenter har et godt rykte. Sttt studentdemokratiet og si din mening I tillegg til vre ment som et informativt bidrag om Fagutvalgets virke, er dette innsynet ogs ment som en oppfordring. Som Morten Grindaker ppekte i innsynet i Observator 4:4:2010: Utvalgets gjennomslagskraft er avgjrende for studentdemokratiet, men det er ogs oppslutningen. Det at vi som fagutvalg blir utfordret av andre studenter, og at de som har noe p hjertet sier fra, bidrar til ke denne oppslutningen. kt oppslutning styrker ogs sannsynligheten for at vi fronter meninger som deles av flertallet av studentene p instituttet. Dette m sies vre bde et hytstende ml, om ikke et absolutt krav. Alle har mte- og talerett p vre ukentlige mter, og p snart et r i Fagutvalget har vi ikke opplevd ett besk. De skulle vi gjerne hatt flere av. Kontakt oss gjerne p fagutvalget@econ.uio.no. Vi kan kanskje ikke alltid lse alle problemer, men vi kan love at vi alltid kommer til gjre et helhjertet forsk!

Tekst: Sigmund Ellingsrud, leder Fagutvalget ved konomisk institutt

Kjre studenter p konomisk institutt det er en glede kunne annonsere at Fagutvalget igjen er synlige i en utgave av Observator, etter noen nummer uten bidrag fra vr side. Det at Fagutvalget ytrer sine, forhpentligvis kloke, meninger i Observator er en lang tradisjon som strekker seg tilbake til 1949, da Observators forlper, Stimulator, var forholdsvis nystartet. For mens Ragnar Frisch brukte dette bladet til klage over studentenes manglende forskningstrang og nysgjerrighet, skrev Socialkonomisk Studentutvalg at de hadde rettet krav til Kollegiet om at studenter som er ferdige med sin embetseksamen, men er misfornyd med denne, kan ta 2. avdeling om igjen, uten vre ndt til blande 1. avdeling opp i dette (Stimulator 1949:6). For vrig ble Ragnar Frischs ytringer senere utgitt som et stensilmemorandum, noe jeg tviler p var tilfellet for utvalgets bidrag. Hva gjr vi egentlig? Fagutvalget er det demokratisk valgte interesseorganet for samfunnskonomistudenter ved konomisk institutt. Vi bestr ordinrt av tte medlemmer, hvorav alle innehar ulike verv og funksjoner. Vre to hovedomrder er sikre studentenes rettigheter; herunder studiekvaliteten p instituttet, samt holde faglige arrangementer rettet mot studenter. Vi har to representanter i Instituttstyret, Programrdet og Studentrdet. I det sistnevnte rdet samles representanter fra samtlige studieretninger p SV-fakultetet. Fagutvalget utnevner dessuten en representant for fakultetets studentutvalg. Instituttstyret fungerer p mange mter som et tradisjonelt styre. Det er her strategiske beslutningene som budsjetter, langtidsplaner, ansettelser og s videre blir tatt. Instituttstyret bestr av leder, nestleder, tre representanter for de fast vitenskapelig ansatte, en representant for midlertidig vitenskapelig ansatte, en representant for de administrativt ansatte og to studentrepresentanter. Programrdet spiller ogs en viktig rolle. Her tas avgjrelser som handler om studieprogrammer og kurs. Vedtak om opprettelse av nye kurs og endringer i studieplaner og pensum blir blant annet foretatt i dette rdet. Programrdet bestr av en leder, alle programledere samt to studentrepresentanter. Utgjr vi egentlig en forskjell? I alle ledd av studentdemokratiet blir det til tider stilt sprsml om det eksisterer noen reell innflytelse overhodet. Lang saksbehandling, kombinert med vedtak som ikke blir gjeldende fr etter flere semestre, gjre at det kan vre vanskelig forst hva som egentlig blir utrettet. Fagutvalget ved konomisk institutt har definitivt en rolle spille, og tidligere fagutvalg har ftt gjennomslag i flere saker som vi som studenter kan nyte godt av i dag. konomisk idhistorie, et kurs mye omtalt i Observator, er trolig det mest nrliggende eksempelet p dette. I tillegg er en relativt human innfring av sperrer for emner og kt fokus p eksamensordninger farget av Fagutvalgets ytringer. Med andre ord eksisterer uten tvil en reell innflytelse, spesielt gjennom stemmerett i styrer og rd. Det vil nok overraske mange hvor interessert bde vitenskapelige ansatte og administrasjon er i hre studentens perspektiv i de fleste saker. Dog skal det presiseres at unntak eksisterer. Dagsaktuelle saker I lys av at UiO har erklrt 2011 til Studiekvalitetsret ligger det i kortene at Fagutvalget har noe sette fingerne i framover. Hsten 2010 ble det tatt opp frre studenter p

Appell ved studiestart etter nasjonaltragedien 22. juli 1

I morgen er det 4 uker siden terrorhandlingene p Utya og i regjeringskvartalet. Da jeg ble plukket opp av Tyrifjorden og kom i land virket valgkamp som en fjern ting. Men her under sola i Fysikkbakken begynner vi s smtt allikevel. P dagen 22.juli holdt jeg et seminar om fremtidens studentengasjement i et stappfullt hus p Utya. Vi var enige om noe og uenige om mye. Seminaret og diskusjonene varte i to timer og foregikk p norsk og p engelsk s internasjonale gjester kunne dele sine erfaringer. Gjerningsmannen kom til ya overbevist om stilne engasjementet, diskusjonene, ordvekslingene og fellesskapet. Det greide han ikke. For her er vi. Igjen. For utve den samme retten til utveksle ideer og tanker. For drive samfunnskritikk. For vre uenige innenfor de rammer vi er helt enige om. Uten alle dere, alle meldingene, vegginnleggene og rosene hadde det aldri vrt mulig st her i dag. P grunn av deres hegn om demokrati, retten til vre uenige og engasjement for hverandre lever diskusjonene og demokratiet videre. Vi har ikke lpt fra hverandre i frykt, men skapt k rundt forhndsstemmelokaler og ringt politiske partier for melde oss inn. Sttten alle har vist hverandre har gjort det mulig ikke bare vre en engasjert AUFer igjen, men ogs gjennomfre en valgkamp sammen. Universitetet i Oslo er en av hjrnestenene i det demokratiske Norge. Debatter uten ny kunnskap og kritikk er debatter p tomgang uten hold i virkeligheten. Ofte blir universitetet beskyldt for vre uten bakkekontakt, teoretisk og virkelighetsfjernt. Det er en misforstelse. For det er nettopp p Universitetet at vi sker kunnskap, prver forst hva som faktisk er tilfellet og dermed legger grunnlag for den opplyste debatten som frer til fremskritt. Akkurat n er det faddertid. De nye studentene dras rundt av faddere, mens hundrevis av organisasjoner sikler etter nye aktive studenter bak bordet p stand. Studenter med skjegg og t-skjorter fulle av formler som drikker fra halvannen liter Urge-flasker fra rollespillgruppen, fremtidige prester som trenger frivillige til arbeide i Johannes pen Bar, og jenter i bltt skjrt som smiler fra perleredobb til perleredobb som vil verve deg til Fredrik. Engasjement tar mange former. Alt engasjement er viktig og beriker Norge. P universitet og Blindern er vi noen f r av vre liv. Likevel lever foreningene videre. De nye som har blitt de eldste, rekrutterer nye etter seg igjen. Det er noe tidlst over engasjementet som formes og holdes oppe av nye krefter hvert r. For mange materialiserer et iboende engasjement seg her. Det er noe universitetet har som f andre samfunnsinstitusjoner har. Men engasjementet og iveren kommer ogs fra et sted. N er det skolestart og tusenvis av elever trkker til og fra skoler med reflekser dinglene fra ranslene begeistret for ha lrt nye ting. Den ene dagen ukjent med evolusjon, inflasjon og reformasjon; den andre dagen med et forandret verdensbilde, gld og engasjement. Vr oppgave er legge til rette for barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner, slik at engasjement fr best mulige kr. Slik at alle kan trigges i jakten p de sprsmlene og det livet, som gir dem mening. Tusen takk for all sttte dere har vist. Det gjr valgkamp og mer demokrati mulig og virkelig. Per Anders Torvik Langerd, Blindern AUF

Denne appellen ble avholdt av styremedlem i Blindern AUF, Per Anders Torvik Langerd, 19. august ved Fysikkbakken i forbindelse med studiestart. Langerd er masterstudent i statsvitenskap og styremedlem i Blindern AUF. Han str p 28. plass p Arbeiderpartiets bystyreliste i Oslo. Langerd har ogs engasjert seg i studentpolitikken, blant annet som leder av Norsk Studentunion i perioden 2007-2008.

Observator|2011|-02

Innhold
s. 38-40: Aktualitetsuka s. 41: Stimulator s. 42-47: Eksamensbesvarelse i ECON4150

s. 2-4: Utsyn: Norge i utlandet s. 5: Innsyn: Fagutvalget s. 6: Appell etter nasjonaltragedien

Bistandsnasjonen Norge s. 8-10 Landbruksvarer fra de aller fattigste s. 12-13 Norway in the WTO s. 14-15 Norge og EU p godt og vondt s. 16-20 REDD Regnskogen s. 26-27 The Nordic Model s. 28-29 Norske bedrifters samfunnsansvar s. 30-32 En kjlig fredspris s. 34-35 Norge i Nordomrdene s. 36
s. 14-15

BISTANDSPOLITIKK

Observator|2011|-02

Bistandsnasjonen Norge:

Uberrt av verdens umoral?

Norge er en betydelig bistandsnasjon, og vi nordmenn liker se oss selv som solidariske forbilder. Er det likevel slik at Norge virkelig er en skinnende idealistisk oljegullfisk i det mrke internasjonale farvann, eller er ogs vrt land en kalkulerende realpolitisk aktr? Indikasjonene p at norsk bistandspolitikk er et samrre av idealisme og egeninteresse synes sterke. Tekst: Mari Amdahl Heglum
Verdensmester i giverglede Markedsfringen av Norge som bistandsnasjon er omfattende. Vr rolle som predikant for fred, solidaritet og kjrlighet mellom verdens nasjoner er en viktig del av den nasjonale selvflelsen og hjelper oss med selvrangeringen, verst p verdens moralstige. Og ja det stemmer at Norge gir mye penger i bistand. Norad rapporterer at Norge i 2009 ga vel 25 milliarder kroner i bistandsmidler. Dette tilsvarer 1,06 prosent av BNI og overstiger dermed bde FNs ml om 0,7 prosent, og det nasjonale mlet om 1 prosent bistand av BNI. Med tanke p rlige utbetalinger kan Norge kanskje sies vre verdensmester i konomisk bistand, men flger resultatene etter? Sprsmlet er hvorvidt hye bevilgninger per innbygger kvalifiserer til en verdensmestertittel. Har Norge en sregen moralsk samvittighet som tilsier et verdirasjonelt likhetstegn mellom bistand og utenrikspolitikk? Eller er det andre hensyn som peiler oss inn p bistandssporet? Er giverglede

Foto: Marianne Fiedler Rrvik

og gode intensjoner i seg selv et ml, eller br faktiske resultater f kt fokus? Det sirkulerer store pengesummer i det norske bistandssystemet. Flgelig er det god grunn til sette sprsmlstegn ved hvilke intensjoner som ligger bak, og hvilke resultater disse pengene frembringer. Bistandskonsensusen Terje Tvedt, professor ved Universitetet i Bergen, betegner bistandssystemets tverrpolitiske enighet rundt potensielt kontroversielle saker synes pfallende. Tvedt har forsket p fremveksten av bistandsindustrien i Norge og i verden som helhet. Han problematiserer mangelen p debatt i sitt bidrag til Maktutredningen fra 2003, ledet av yvind sterud. Utredningens sluttrapport konstaterer blant annet med at det er en utbredt elitesirkulasjon mellom politikk, byrkrati, forskning og frivillige organisasjoner. Elitens tenkning og handling er i stor grad likartet. En slik homogenitet i tankegangen vil ndvendigvis ogs pvirke norsk bistandspolitikk, da de statlige bistandsmidlene kontrolleres av dette systemet. Nr de samme menneskene stadig bytter hatter og blir sittende p begge sidene av bordet, oppstr det en lammende enighet rundt bistandsstrategiene. Debatten rundt bistandsstrategiene forsvinner i verste fall til fordel for systemets evne til gratulere seg selv med det stadig kende bistandsbudsjettet. Urealistiske bistandsml Mangelen p mloppnelse i norsk bistandspolitikk har de siste rene vrt gjenstand for kritikk. Professor Tvedt kritiserer det norske bistandssystemet for sette seg brede og urealistiske ml, mens det er srgelig lite fokus p resultater. Videre argumenterer han for at denne typen mlfokus er et strategisk politisk virkemiddel bde i Norges innenriks- og utenrikspolitikk. Norge fremstr, iflge professoren, som et nasjonalt godhetsregime, hvor vi i egne yne har skapt et moralsk samfunn i en ond og kynisk verden. Norges villighet til donere penger fungerer som en

Observator|2011|-02 bekreftelse av det nasjonale selvbildet og imaget utad, basert p urealistiske bistandsml med liten grad av evaluering. For oppn bred tverrpolitisk sttte m mlsettingene vre vage og vanskelige teste. Tvedt hevder at mlene derfor er virkelighetsfjerne og at det hersker en konsekvent mangel p realisme i det norske bistandssystemet. Iflge professoren er det ikke rom for opphetet nasjonal debatt, dersom det norske bistandsimaget skal opprettholdes. Denne formen for konsensuspolitikk kan ogs hevdes gjelde utenrikspolitikken generelt. En del av mottakerne hevder p sin side at man evaluerer seg i hjel, i den forstand at man bruker alt for mye av bistandsmidlene p evaluering p bekostning av iverksettelsen av selve prosjektene. Til dels for oppn mer penhet rundt sine prosjekter har Norad siden 2007 gitt ut en rlig resultatrapport. Konklusjonen i Norads frste resultatrapport var at bistanden virker, men ikke godt nok. Videre konkluderes det med at utviklingspolitikken generelt har hatt for svak ml- og resultatstyring. Milj- og utviklingsminister Erik Solheim uttalte til Aftenposten i 2007 at bistanden m bevise at den virker, ellers har den ingen hensikt. Til tross for forbedringer og et nske om at resultatene skal st i fokus, kan det virke som om strrelsene p bevilgningene i seg selv fortsatt spiller en markant rolle. I lys av manglende resultatfokus og tydelige ml i bistandspolitikken, kan en sprre seg hva som ligger bak valg av mottakerland for norsk konomisk bistand. Hva kanaliserer norske bistandsmidler, om ikke mloppnelse er det viktigste kriteriet? Norske bistandssynder Historisk sett har ulike lands bistandsinteresser og nasjonale egeninteresser gtt hnd i hnd, bde som virkemiddel i utenrikspolitikken og ofte som et skalkeskjul for mele egen kake. Under den kalde krigen var konomisk bistand et av supermaktenes viktigste virkemidler for sikre seg ideologisk hegemoni. Dessuten spilte den konomiske sttten en sentral rolle for bygge opp markeder for egne varer, da den nasjonale ettersprselen ikke lenger var tilstrekkelig. Norge er i denne sammenhengen intet unntak. P 1970- og 80-tallet ga for eksempel norske myndigheter ln til fattige land gjennom bistandsbudsjettet med kondisjonalitet om kjp av norskproduserte skip. Norsk skipsindustri var p dette tidspunktet i krise, og lnene ble brukt som virkemiddel for redde norske arbeidsplasser.

NORGE I UTLANDET
vel s viktige? Norge har tradisjonelt vrt tungt inne som bistandsaktr i land der vi deltar militrt. Dette gjaldt i det tidligere Jugoslavia og gjelder n Afghanistan og Sudan. Det er naturlig at militrt nrvr bidrar til kt ansvarsflelse. Samtidig har bistandsvinklingen hatt en positiv innenrikspolitisk effekt ved at engasjementet gjres mer spiselig for deler av opinionen hjemme. Like fullt kan man sprre seg om hvorfor man skal kanalisere store mengder bistand til akkurat Afghanistan; da utenom midlene vi bidrar med gjennom NATO-engasjementet; nr disse midlene kunne gjort like stor nytte i andre land. I tilfellet Afghanistan har beslutning om bidra militrt skapt en stor og vedvarende nasjonal debatt. For legitimere den militre tilstedevrelse overfor skeptikerne, har det derfor vrt et smart politisk trekk fremstille Norges tilstedevrelse i et bistandsperspektiv. Argumenter som trekkes frem er ofte humanitre, tuftet p et nske om bist den afghanske sivilbefolkningen. Det mer kontroversielle sikkerhetspolitiske aspektet ved deltakelsen har blitt mindre vektlagt i det offentlige ordskiftet. Afghanistan mottok over 700 millioner kroner i norske bistandsmidler i 2009. Iflge Norad gjorde dette Afghanistan til landet som mottok mest konomisk bistand, etter Tanzania. Norske frivillige organisasjoner har ved flere anledninger hevdet at dobbeltrollen som militr og humanitr aktr gjr det vanskelig for den afghanske sivilbefolkningen skille mellom bistandsarbeidere og militrt personell. Dette kan svekke de frivillige organisasjonenes troverdighet, hvilket bidrar til gjre bistandsarbeidet vanskeligere og mer risikofylt. Samtidig som Norge kte bevilgningene til Afghanistan, vedtok regjeringen gi FN avslag p fortsette driften av et det norskdrevne feltsykehuset og brnnborreenheten i Tsjad. Feltsykehuset var en vital del av FN-innsatsen i landet. Etter den norske uttrekningen fulgte en rekke vestlige land etter, og operasjonen ble med det avsluttet, slik den var tiltenkt. Brnnborelaget hadde dessuten funnet flere drikkekvannkilder inne i rkenen, som n ikke kan drilles. Regjeringens beslutning ble i hovedsak begrunnet ut i fra budsjetthensyn.

Bistand: Veldedighet eller egeninteresse? Skipsprosjektene var primrt styrt av norsk egeninteresse. Senere viste det seg at flere av skipene var lite egnet for sine opprinnelige forml. Bistandslnene knyttet til skipsfarten manglet utviklingseffekt. Flere fattige land slet i lang tid med stor gjeld til Norge som flge av dette prosjektet. I 2006 vurderte Norge imidlertid denne gjelden som illegitim og slettet den. Norsk konomisk egeninteresse ble med andre ord tilsidesatt. Kanskje denne typen oppgjr med tidligere synder er et tegn p at Norge i dag legger mer idealistiske intensjoner bak bistanden? Noen rster, som organisasjon Slett-Ulandsgjelda (SLUG), hevder at den norske stat burde gtt enda lenger. Blant annet nsker SLUG slette Indonesias gjeld fra et miljteknologiprosjekt p 1990 tallet, som angivelig har resultert i at mottakerlandet skylder Norge 600 millioner kroner. Krigslandene brd, de andres nd Etter at strrelsen p bistanden er fastsatt i statsbudsjettet, vil bistand til en aktr ndvendigvis alltid g p bekostning av bistand til en annen. Likevel er det interessant reflektere over hva som ligger bak valg av mottakerland. Er beslutningene basert p kunnskap om hvor bistandsmidlene trengs og oppnr strst resultater, eller er andre avveininger

BISTANDSPOLITIKK
Investeringer drevet av nasjonale interesser? Mye av den offisielle bistanden preges alts av nasjonale interesser. Andelen som gr til investeringer forvaltes av det norske investeringsfondet for utviklingsland, Norfund. Norfunds investering handler i frste omgang om skape finansiell avkastning, for s oppn utvikling. Det bakenforliggende argumentet er at prosjektene m vre finansielt brekraftige for kunne skape videre utvikling og grobunn for velstand. I realiteten er det hvert r midler til overs etter mangel p tilgjenglige, brekraftige prosjekter; det vil si prosjekter med null eller bedre i forventet profitt. Et viktig argument bak Norfunds investeringsstrategi er at Norge har mest bidra med innen felter som ligger bak Norges komparative fortrinn. I kraft av vre en av verdens strste produsenter av fornybar energi, besitter norske aktrer stor kompetanse i form av teknologi og erfaring, noe som vil kunne overfres til mottakerlandene. Denne typen kunnskapsoverfringer kommer selvsagt ogs de norske bedriftene til gode. Like fullt er utviklingsverdien iflge Norfund stor ogs lokalt; srlig p lang sikt, idet investeringene srger for at flere brekraftige prosjekter blir realisert. Dette skyldes at potensielt lnnsomme bedrifter fr kapitalen ingen andre nsker bist med p grunn av for hy risiko. Srlig sm og mellomstore bedrifter som faller utenfor mikrofinans og store kommersielle banker. Direkte investeringer fra Norge utgjr meget lite av den totale offisielle bistanden. Erik Solheim har derfor ved flere anledninger uttalt at vi m gjre som BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) og satse mer p investeringer enn p tradisjonell bistand. Er egeninteresse et problem? Det faktum at idealistiske intensjoner ikke alltid ligger bak valg av mottakerland br ikke vre noen hemmelighet. Isteden spiller nringsog sikkerhetspolitiske s vel som diplomatiske interesser ofte inn. Mer interessant er kanskje sprsmlet om hvor mye dette har si for resultatene. Er det ndvendigvis slik at egeninteresse og mangel p offentlig ordskifte rundt strategiene gjr bistanden mindre effektiv? Videre er det en grunnleggende motsetning mellom det hjelpe andre, og det hjelpe seg selv? Utenriksminister Stre har flere ganger vrt p banen og uttalt at det ikke ndvendigvis er noen motsetning mellom fremme nasjonale interesser og bidra til utvikling i andre land. Mer generelt kan det argumenteres for at det p bistandsfronten, i likhet med p andre politiske arenaer, er snakk om grader av altruisme og egoisme.

Observator|2011|-02 I et innlegg i Dagens Nringsliv 11. mars i r skrev Erik Solheim at vi m slutte be om unnskyldning for bistand og investeringer til udemokratiske land. Essensen i Solheims resonnement er som flger: Norske investeringer og bistand er med p skape konomisk framgang. konomisk framgang bidrar til framvekst av en middelklasse, som igjen vil gi grobunn for demokratiske reformer p sikt. Her tegnes alts et bilde av en vinn-vinn-situasjon, der bistandsmidlene til nringsvirksomhet p sikt kommer hele befolkningen til gode. Solheim forsker her legitimere norske investeringer med at de i et hypotetisk framtidsscenario vil bidra til at en udefinert middelklasse vil kreve demokratiske reformer. Resonnementet kan virke litt for enkelt og i verste fall som et forsk p kamuflere egeninteresse gjennom bistandspolitikken. Videre er legitimeringen av konomisk politikk gjennom et bistandsperspektiv et godt eksempel p det norske behovet for fremheve sin gode moral bde nasjonalt og internasjonalt. Norge baserer sitt internasjonale image p institusjonalisere den riktige moralske responsen p de globale utfordringene, gjennom blant annet Norad og Norfund. Det vil vre lite nskelig for norske myndigheter fremst som en kynisk realpolitisk aktr. Mloppnelse viktigere enn visjonene Bruk av bistand som virkemiddel for nasjonal og internasjonal promotering synes fre til at mlene blir viktigere enn oppndde resultater. Det ser ut til rde en tverrpolitisk enighet om at Norge er en bistandsnasjon; en konsensus som forsterker dette. Den norske lommeboka tillater stor giverglede, hvilket synes positivt. For mange land og mennesker er hjelpen svrt ndvendig. Dessverre leder ikke giverglede automatisk til gode resultater. Den norske bistandsdebatten br i frste omgang handle om hva bistandsmidlene faktisk oppnr. Stadige selvgratulasjoner for stort bistandsbudsjett br komme i annen rekke. Bistandens rolle som promotr av norske interesser er likevel ikke et argument for redusert bistandsbudsjett, men heller for kt debatt rundt bruken av midlene.

Ndvendig hjelp: Det trengs kt bevissthet rundt bruken av midlene, ikke en reduksjon i budsjettet.

10

Observator|2011|-02

ANNONSE

Studentmedlemskap i Samfunnskonomenes Forening eller studentabonnement p Samfunnskonomen

Samlende forum Som medlem fr du tilgang til landets strste nettverk av samfunnskonomstudenter og samfunnskonomer sysselsatt innenfor et bredt spekter av bransjer og nringer. Her kan du bli inspirert til videre innsats p studiene og f nyttige tips til hvilken stilling og bransje du kan satse p. Gode faglige tilbud Foreningen holder hy aktivitet som arrangr av kurs og konferanser. Videre arrangerer vi ogs faglige frokostmter etter initiativ fra vre medlemmer. Frokostmtene er kun pent for vre medlemmer, og de er gratis. Du fr ogs gratis abonnement p tidsskriftet Samfunnskonomen som kommer ut ni ganger i ret. Kandidattreffet Samfunnskonomene arrangerer en rlig mteplass mellom studentmedlemmer p masterniv og potensielle arbeidsgivere. Kandidattreffet er en god forberedelse til arbeidslivet. Det er et heldagsarrangement som omfatter faglige foredrag, caselsning, mini-intervjuer, m.m. Flere studenter har blitt tilbudt jobb som flge av mte/mini-intervju p kandidattreffet. Vil du spare penger? Samfunnskonomenes medlemmer kan nyte godt av foreningens gunstige bank- og forsikringsavtale med DnB NOR/Vital. Ofte kan du spare inn hele medlemskontingenten ved benytte deg av disse tilbudene. Som kunde i deres studentprogram fr man blant annet gratis PC-forsikring. Vre samarbeidspartnere har opprettet en egen rdgivningstjeneste for vre medlemmer p tlf 04700 eller p www.medlemsradgiveren.no Skal du signere kontrakt med din frste arbeidsgiver? Sekretariatet kan gi deg tips og rd fr du undertegner kontrakten. Lurer du p hva som er riktig lnn for deg? Samfunnskonomenes rlige lnnsstatistikk er et nyttig verkty nr du skal i lnnsforhandlinger med arbeidsgiver. I offentlig sektor har vi i tillegg et nettverk av tillitsvalgte som veileder og hjelper deg i forbindelse med lnnsforhandlinger p arbeidsstedet. Samfunnskonomene er med i Akademikerne, hovedorganisasjonen for langtidsutdannede.

Spesialtilbud til studenter:

Studentmedlemskap kr. 300,www.samfunnsokonomene.no

11

Meld deg inn p

NORSK LANDBRUKSPOLITIKK

Observator|2011|-02

Import av landbruksvarer fra de aller fattigste:

Hvor rettferdig og utviklingsrettet er Norges landbrukspolitikk?

Tekst: Stine Evensen Srbye

En geners handelsavtale Landbrukssubsidier og handelshindringer gjr at Norge stadig blir kritisert av det internasjonale samfunn. Mange hevder at norsk landbrukspolitikk har skylden for at vi ikke importerer mer fra de aller fattigste. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er ingen tvil om at Norge er blant verdens fremste p landbruksproteksjonisme. Likevel er vrt fedreland ogs et av f land som har pnet for fri import fra de minst utviklede landene i henhold til FNs offisielle liste (MUL). Det at vi ikke ser en merkbar kning i importen av landbruksvarer fra disse landene tyder p at det skal mer til for stimulere internasjonal handel enn redusere handelsbarrierer. Den norske GSP-ordningen (Scheme for Generalized System of Preferences) ble etablert i 1971 og sikrer utviklingsland bedre vilkr, dersom de nsker eksportere landbruksvarer til Norge. Det er foretatt en rekke endringer og gjennomgelser av denne avtalen opp gjennom rene. I 2002 fikk de skalte MUL-landene toll- og kvotefri adgang til norske markeder for alle sine varer. Over halvparten av MULlandene ligger i Afrika, Sr for Sahara. I 2008 ble ordningen med nulltoll utvidet til ogs inkludere 14 lavinntektsland som ikke er med i MUL gruppen. Importen fra disse 14 landene alene utgjorde i 2010 cirka 20 prosent av den totale importen av landbruksvarer, iflge rsrapporten til Statens landbruksforvaltning (SLF). Videre utgjorde eksport fra de aller fattigste landene kun om lag 1 prosent av den totale importen. Markedsadgang ikke nok Manglende import fra de aller fattigste tyder p at fri markedstilgang alene ikke er nok. Dette kan skyldes flere faktorer. Frst og fremst er markedene i vestlige land ofte kompliserte. Potensielle eksportrer fra de minst utviklede landene trenger for eksempel hjelp med forst det norske markedet; ikke minst for komme i kontakt med mulige kjpere. Internasjonale krav til pris, kvalitet og tilgjengelighet er andre faktorer som spiller inn. Flere norske importrer er skeptiske til handle med MUL-land, ettersom dette kan bli et problem. Landbrukssektoren i de minst utviklede landene har i flere r lidd under politisk omsorgssvikt. Lite er blitt gjort for heve kompetansenivet blant bnder, noe som har gjort dem ute av stand til ta i bruk moderne teknologi. Dette har pvirket produktiviteten og deres evne til utnytte skalfordeler i produksjonen. Det er dessuten viktig huske p at bndene p landsbygda er fattige og mangler tilgang p kredit, kunnskap og ndvendig forsikringer for kunne satse p eksport av landbruksvarer. Den mest vanlige formen for landbruk i MUL-land er smskala produksjon til eget forbruk med andre ord de mangler varer rettet mot kommersiell handel. Norge er ikke selvforsynt, og vi er avhengig av importere landbruksvarer. Den norske regjeringen nsker fremme en strategi, snn at varene vi i dag importerer fra rike

12

Observator|2011|-02

NORGE I UTLANDET
deres eksport av lam og sauekjtt inn til det norske markedet. Positive sider ved legge en maksgrense for kjttimport fra disse landene er at vi da kan importere kjtt fra andre utviklingsland. I stedet for la kun et utviklingsland slippe til fordeler vi importettersprselen vr utover flere potensielle eksportrer. Det negative ved denne typen sikkerhetsmekanisme er at det kan bidra til ustabilitet og at eksportrene ikke fr utnyttet skalafordeler i produksjonen. Det kan ogs bety mangel p langsiktige investeringer, fordi det eksisterer en usikkerhet om hvorvidt markedet er der, nr varene str klare. Hva med de nest fattigste? Det er utfordrende skulle avgjre hvilke land som skal gis muligheten til eksportere sine varer tollfritt til norske markeder. MUL-landene har blitt sterkt prioritert, men representerer bare en begrenset del av verdens fattige. Flere mellominntektsland i Afrika har potensiale til bli eksportrer av landbruksprodukter, men er avhengig av bedre handelsvilkr enn de har i dag. Dersom regjeringen nsker vri importen fra rike til fattige land, er det kanskje nettopp her potensialet ligger. Hvorvidt de nestfattigste skal slippe til p bekostning av de aller fattigste bndene er et sprsml som gjenstr besvare. Vi kan jo sprre oss selv om fokuset heller burde vrt rettet mot gjre MUL-landene mer selvforsynte og gitt handelsrettet bistand til mellominntektsland. De sistnevnte landene er tross alt bedre rustet til nyte godt av den generse handelsavtalen. Det er ingen selvflge at internasjonal handel bidrar til redusert fattigdom p landsbygda. Langt igjen Internasjonal handel med landbruksprodukter er en komplisert affre. Vi nsker til en viss grad vre selvforsynt, men vi er ogs avhengig av import fra utlandet. Dersom norske myndigheter nsker mer handel fra MUL-landene, m de ke handelsrettet bistand og i strre grad kartlegge hvilke produkter landene har mest potensiale for kunne eksportere. Norge importerer i dag mest fra aktrer der landbruksvarene er kraftig subsidiert, da frst og fremst vr skandinaviske naboer. Fattige land har ikke denne muligheten og fr dermed deler av sine marked delagt av matvarer, som dumpes til priser de ikke kan konkurrere med. Et tettere handelssamarbeid med MUL betyr kanskje at vi m vre villige til betale en hyere pris p importerte landbruksvarer, gjennom innfring av importkvoter fra de strste og mest konkurransedyktige aktrene. Disse tiltakene kan skne MUL-aktrene fra bli utkonkurrert i oppstartsfasen. Det er viktig understreke at selv om Norge praktiserer pent marked for de aller fattigste, har vi p lik linje med andre rike land et sterkt importvern p varer som andre utviklingsland nsker eksportere. Nr et MUL-land oppgraderer sin konomi og fr status som mellominntektsland, er det dermed helt andre regler som gjelder. Sammen med sikkerhetsmekanismen, som sier at avtalen kan endres hvis den forstyrrer det innenlandske marked, tyder dette p at nulltollavtalen mangler stabilitet og langsiktighet. Kort fortalt er det mange utfordringer som gjenstr fr vi kan senke skuldrene og si at vi frer en effektiv og rettferdig handelspolitikk ovenfor utviklingsland.

land i strre grad skal komme fra de minst utviklede landene. Sprsmlet fremover blir hvordan Norge kan legge til rette, slik at disse landene kan utnytte de generse handelspreferansene. I sin handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid, som ble lansert i 2007, understreker regjeringen at MUL-landene trenger mer sttte for muliggjre kt eksport av landbruksvarer. Norsk kjttprosjekt i Uganda MUL-landet Uganda kan ikke eksportere kjtt til internasjonale markeder, fordi landets kjttindustri ikke tilfredsstiller kravene som stilles til kvalitetsniv og matsikkerhet. Bndenes manglende evne til organisering og et ubalansert marked frer med seg lave priser p kjtt og f insentiver til opprustning og investering i ny teknologi. Uganda har gode naturgitte forutsetninger for matvareproduksjon, og det er derfor synd at landet ikke klarer utnytte sine komparative fortrinn gjennom internasjonal handel. Nortura er et av flere selskap som har rettet oppmerksomheten mot st-Afrika, nr det gjelder potensielle investeringsobjekter. Selskapet nsker bist Uganda i utviklingen av en eksportrettet kjttindustri. Deres prosjekt i Uganda er i samsvar med den norske regjering sitt nske om utvide eksportrettet utviklingshjelp. Prosjektet vil omfatte alt fra organisering av kvegfarmere og bygging av moderne slakterier, til kontrollsystemer som sikrer sykdomsfrie dyr til transport og markedsfring. Det interessante i denne forbindelse er at Nortura tar for seg hele verdikjeden fra dyrehelse og produksjon til transport og internasjonal markedsfring. Kanskje er det akkurat dette som m til for at vi skal se en kning i importen fra MULlandene. Det faktum at det blir investert midler i utenlandsk kjttindustri er nok ingen tilfeldighet, siden det om noen r vil vre behov for importere store mengder storfekjtt til Norge. Dersom importen gir innenlandske markedsforstyrrelser Nulltollavtalen kan nr som helst endres, hvis importen fra utviklingslandene skulle forstyrre balansen p det innenlandske markedet for landbruksprodukter. Denne sikkerhetsmekanismen har blitt satt i verk mot utviklingslandene Namibia, Botswana og Swaziland p grunn av en sterk kning i

13

WTO-FORHANDLINGENE

Observator|2011|-02

Norway in the Doha Development Round:

A Voice Opposed Liberalization of Agricultural Commodities

It is not that Norway is a major power player in this round. It is more about a rich country fiercely protecting its agricultural sector from a liberalizing world market. The nobility of this protection lies in the eyes of the beholder. Text: Paal B. Wangsness
Collapse Still Far from the Free Market In the summer of 2008, the current trade-negotiation round in the World Trade Organization (WTO) collapsed due to the inability of the various countries to reach a compromise on trade rules for agricultural products. Ever since 2001, the main purpose of these negotiations has been to increase world trade through lowering of barriers. The round has made progress on areas such as industrial tariffs, patent systems and other intellectual property rights. On agriculture, however, the differences between developed countries and developing countries, food-importers and food-exporters, became too big. There is no evidence that Norway made, or could make, a difference in this negotiation, especially not alone. However, Norway has been collaborating with other countries with similar positions in the G10 group. In addition to Norway, the group consists of eight other countries; Iceland, Israel, Japan, Liechtenstein, Mauritius, South Korea, Switzerland and Taiwan. The tenth member used to be Bulgaria, but the country withdrew from the group as it became a member of EU in 2007. On agriculture, G10 represents a position that is generally less export-friendly than the American position, and more government-support friendly than the position of most developing countries. As for the fishing sector, they advocate strongly for more liberalization and lower barriers to trade. The G10 group has sometimes been accused of keeping double standards. It is clear that they are negotiating on behalf of the interests of domestic producers, protecting where they have a comparative disadvantage, and fighting for liberalization where they have a comparative advantage. Norway has a relatively small agricultural sector due to climate and topography conditions, as well as high labor costs. The sector is largely maintained through high levels of government support and import protection. In fact, the sum of this support has for the last couple of years stayed between 16 billion NOK and 22 billion NOK. The sum of Norwegian agricultural support, as a ratio to production value, is according to OECD the highest in the world. There is nothing new about this situation; Norway has been in the top three with Iceland, Switzerland and Japan for decades. In no other country are the

14

Observator|2011|-02 transfers from the average consumer and taxpayer to farmers higher than in Norway. The average transfer per farmer, through higher domestic food prices and taxes, has varied between NOK 200,000 and NOK 250,000 per year for the last eight years. This transfer comes on top of whatever income the farmer gets from selling food to the market. What Would Happen if? Since the Doha round did not lead to any new binding agreements in agriculture, Norwegian agriculture policy is keeping business as usual. Studies indicate that the Doha proposal that seemed most likely to pass would have required some change in policy, but would be unlikely to devastate the Norwegian agriculture sector. The effects on public goods like biodiversity, food security and landscape values were not considered; neither were the transaction costs related to domestic migration and reallocation in the labor market. In short, this proposal would involve a phasing out of Norwegian export subsidies, reducing tariffs from the range of 83-439 percent to 25-329 percent, and a cap on certain production subsidies. However, there would most likely have been some flexibility allowed. For instance, there would be no cap on so-called non-trade distorting subsidies, i.e. subsidies that in theory only have a minimal distorting effect on production and trade. This means that subsidies per grazing animal or per hectare of land would be unrestricted. A study by the Norwegian Agricultural Economics Research Institute from 2009 predicts that if the proposal were to be implemented, Norwegian agricultural production would only be moderately affected. Most commodities would experience a decrease in production of 3-4 percent contra the business as usual scenario. Compared to business as usual, agricultural land use would be about the same, but agricultural employment would decrease. The results indicated that the annual decline in agricultural employment would increase from 1.2 to 2 percent. Implementation of the Doha proposal would also lead to a reduction yearly agricultural support by about NOK 2.6 billion. This reduction would mainly be due to lower tariffs. Taxpayers and consumers would be better off, but farmers would be worse off. The results indicated that the gain in producer surplus would be about NOK 2 billion higher than the loss in producer surplus. In theory, the winners would be able to compensate the losers from the implementation of a new WTOagreement. However, such compensation might not take place, and even though consumers have a lot to gain from a new WTO-agreement, Norwegian farmers represents a far more organized and stronger interest group. It is reasonable to assume that this is the main reason for Norways and the G10 groups position in the Doha round. It should also be noted that the valuation of the previously mentioned public goods were not included in this study. As for the world as a whole, it is expected to gain if the Doha proposal were to be passed and all participating countries actually committed to the agreement. Moreover, most of this gain is predicted to be in developing countries. There is a vast unused potential for increases in agricultural production and exports in many developing countries. It is hard to imagine this potential being put to use without Western countries with high purchasing power opening up their markets for them. Where Do We Go from Here? The negotiations might be resumed in 2011. That was the signal from the World Economic Forum in Davos. There has already been an informal meeting

NORGE I UTLANDET
between ministers in the G10 to prepare their positions and priorities. Considering the minor role of Norway in the WTO, the G10 seems to be the best strategic way to promote domestic interests. Norway stands stronger as a part of a group. USA is probably the significant party with the closest position to G10, whereas the largest group of third world countries, represented by G60, in some sense could be regarded as a counterpart. As for EUs position, it is, roughly phrased, a bit less protectionistic towards the agricultural sector and a bit more protectionistic towards fish. Although the G10 is stronger than the member countries would have been alone, any outcome in the Doha Round is largely decided through whatever the Brazil, China, USA, some large EU-states and other G20 countries would agree upon. If there is any agreement between them, the G10 seems unlikely to create large disharmony. Even though American studies have described the G10 as relatively defensive, the G10 seems to have an interest in positioning themselves as goodwilled and flexible. They will probably continue to pursue the line of moderate liberalization and leaving individual countries free to support public goods in agriculture and the maintenance of rural viability. Many people agree that these causes are worthy of some support, but they will in any case come at a cost to Norwegian consumers, taxpayers and foreign farmers.

15

DEN EUROPEISKE UNION

Observator|2011|-02

Norges viktigste handelspartner:

Et nrt forhold p godt og vondt

EU-medlem eller ei; vi er s si fullverdige medlemmer av unionens fellesmarked gjennom ES-avtalen. Sprsmlet er om denne avtalen tler EUs stadige utvidelser. Gr vi mot medlemskap, en endring av avtalen slik den str eller et alternativ? Tekst: Liv Anna Lindman
Mediene melder at EU-motstanderne blir stadig flere og at oppslutningen om norsk EU-medlemskap n er lavere enn noensinne. Likevel er vi, i henhold til en ny mling utfrt av EFTAs kontrollorgan ESA, en av de flinkeste i klassen til implementere nye EU-direktiv og handelen med unionen fortsetter vre omfattende. Den europeiske union er Norges desidert viktigste handelspartner, foran bde NordAmerika og Kina. Iflge SSB gr nrmere 80 prosent av den totale norske eksporten til EU, og om lag 70 prosent av det vi importerer kommer fra land i unionen. Norge er ogs den nest strste leverandr av olje og gass til EU. Rolje og naturgass

Foto hovedbilde: Rasmus Bgh Holmen

sto for nesten halvparten av vr totale eksportverdi i 2010, noe som tilsvarer omtrent 60 prosent av all vareeksport. I tillegg til at det meste av oljen ble shippet til EU, gikk all eksport av naturgass til EU i fjor. Hvilke varer Norge eksporterer til de ulike EU-landene varierer betydelig fra trevirke og fisk til behandlede metaller og mbler. Nr det gjelder olje- og gass er Storbritannia vr strste handelspartner. Britene mottok norsk rolje for hele 101,3 milliarder i 2009. Ser en bort fra petroleumseksporten er det derimot Sverige som importerer mest norske varer, tett fulgt av den europeiske kjempen, Tyskland. Et historisk tilbakeblikk Gryende handel og dalende medlemskap? Den norske EU-debatten bunner i en konflikt mellom ivaretakelsen av konkrete konomiske handelsinteresser og nsket om bevare vr nasjonale suverenitet og handlefrihet. Ved inngangen av 1960 ble Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) opprettet av en gruppe vesteuropeiske land, bde som et alternativ og et venterom til Det Europeiske Felleskapet (EF). Etter hvert gikk flere og flere av EFTA medlemsland over til EF, mens enkelte andre land kom til. Da flertallet i Norge stemte nei til Det europeiske felleskapet (EF) i 1972, klarte norske myndigheter likevel forhandle frem bilaterale handelsavtaler. P slutten av 1980-tallet begynte EF legge planer om Det europeiske konomiske samarbeidsomrdet (ES). EFTA og de davrende norske myndighetene forsto at de ikke lenger kunne sitte p gjerdet, dersom de skulle sikre norske interesser i avtalen og norsk nringsliv tilgang til det indre markedet. EFTA innbefattet ved inngelsen mange land og innehadde flgelig strre forhandlingsmakt overfor EF. ES-

16

Observator|2011|-02
avtalen utgjr utvilsomt den viktigste grunnsteinen i samarbeidet mellom Norge og EU. Ved Maastricht-traktaten i 1992 skiftet EF navn til Den europeiske union (EU), og rammene for enda tettere politisk og konomisk integrasjon ble lagt. Senere samme r ble ES-avtalen underskrevet i Porto, og denne tredde i kraft den 1. januar 1994. Mens det norske folk valgte forbli utenfor EU ved folkeavstemningen i 1994, besluttet de fleste andre av EFTAs medlemsland g inn i unionen. De eneste gjenvrende medlemmene er Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, og av disse str sveitserne utenfor ES-avtalen. EFTAs forhandlingssituasjon ved reforhandlinger med EU er i dag derfor betydelig svekket. ES Ett gi-og-ta-forhold ES-avtalens hensikt er viderefre EUs indre marked til ogs gjelde for EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Med ES etablerte man verdens strste fellesmarked, og avtalen er den mest betydningsfulle og ambisise handelsavtalen Norge noen gang har inngtt. ES-avtalen baserer seg i all hovedsak p at EFTA/ES-landene overtar EUs lovverk. I frste rekke betyr dette at vi deltar i det indre marked med de fire friheter, det vil si fritt varebytte, og fri bevegelse for personer, tjenester og kapital. For det andre forplikter vi oss til harmonisere regler og krav som kan stilles til varer og tjenester. For det tredje m vi akseptere felles konkurranseregler og regler for statssttte, for sikre like og rettferdige konkurransevilkr. Sist, men ikke minst, innebrer avtalen et omfattende samarbeid innen forskning, utdanning, miljvern, forbrukerpolitikk, informasjonsteknologi, kultur, sosialpolitikk, likestilling, turisme, s vel som nringspolitikk for sm og mellomstore bedrifter. Det europeiske konomiske samarbeidsomrdet sikrer at import og eksport av industrivarer flyter tollfritt mellom Norge og de vrige landene i ESomrdet. Avtalen gir dermed nordmenn og norsk nringsliv de samme rettigheter og plikter som andre ES-land og deres borgere. ES omfatter imidlertid ikke EUs felles handelspolitikk eller ytre tollgrense. Heller ikke finanspolitikken, landbruk og fiske, fellesvalutaen, utenrikspolitikken eller justis- og politisamarbeid blir omfattet av ES. Gjennom ES-avtalen har Norge flgelig ptatt seg innfre EUs regelverk av betydning for det indre marked. I likhet med Island og Liechtenstein er Norge

NORGE I UTLANDET

forpliktet til la EFTAs overvkingsorgan, ESA, og i siste instans en egen EFTAdomstol, overvke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen. Samtidig er EU forpliktet til srge for at vre rettigheter blir respektert i EU. Dette gjelder bde EU-landenes myndigheter og EUs sentrale organer, som Kommisjonen og Parlamentet. Hva koster ES oss? Norge betaler ikke direkte for deltagelsen i det indre marked. Sammen med de vrige to ES/EFTA -landene, Island og Liechtenstein, betaler vi imidlertid for delta i EUs program- og byrsamarbeid. I tillegg kommer betaling for deltakelse i Schengen-samarbeidet, som tillater medlemslandenes innbyggere reise fritt over landegrensene. Dessuten bidrar Norge til sosial og konomisk utjevning gjennom ES-midlene. Nr ES komiteen blir enige om innlemme EU-programmer og -byrer i ES-avtalen, forplikter Norge seg til bidra med en rlig kontingent. ES/EFTA-statene betaler et belp korresponderende til relativ strrelse p BNP sammenlignet med samlet BNP for hele ES omrdet. Slik er vi likestilte med EU-statene nr det kommer til finansiering av program- og byrdeltakelse. Totalt ES/EFTA-engasjement belper seg til om lag to og en halv prosent av EUs samlede programbudsjett. Vi betaler for de programmer og byrer vi velger vre med i. Norge deltar gjennom ES i 19 av EUs programmer og i 26 EU-byrer. I 2010 betalte Norge 1,67 milliarder kroner for ES sin deltakelse i EU-programmer og byrer. EUs medlemsland er gjennom

innbetalingene til EUs budsjett med p finansiere tiltak som skal bidra til en sosial og konomisk utjevning i EU-landene. ES/EFTA-landene betaler ikke inn til EUs fellesbudsjett, men har etablert egne finansieringsordninger, kalt ESmidlene, som forvaltes i samarbeid med mottakerlandene. I perioden fra 2004 til 2009 sto Norge for omlag nittisyv prosent av ES/EFTA-landenes bidrag, mens Island og Liechtenstein bidro med de vrige stttemidlene. Prosentfordelingen mellom giverlandene for den nye avtaleperioden 2009-2014 er tilnrmet lik. Det rlige bidraget fra Norge er om lag 2,8 milliarder kroner. Hvorfor blir vi ikke bare med p festen? EU er blitt det helt dominerende samarbeidsforum i Europa, og Norge kan betegnes som et av EUs nrmeste tilknyttede utenfor-land. Bortsett fra medlemslandene er det ingen andre land som har s nre tilknytningspunkter til EU-samarbeidet som Norge. Gjennom ES-samarbeidet str vi nordmenn p den ene siden friere til unng direktiver, mens vi p den andre siden har mindre makt til pvirke innholdet i disse. Med unntak av fisk og landbruk er vi s si fullverdige medlemmer av EUs indre marked. Deltakelse i Schengen-samarbeidet og lignende ordninger gjr at vi jobber stadig tettere med EU vedrrende blant annet justis- og politisamarbeid og sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge m ta standpunkt til i hvilken retning landets tilknytning til EU skal fortsette, og Regjeringen har igangsatt utredning av ES-avtalen som planlegges ferdigstilt innen utgangen av ret.

17

DEN EUROPEISKE UNION

I en NUPI-rapport fra 2003 argumenteres det for at Norge til syvende og sist str igjen med tre alternativer; medlemskap, fortsatt ES-avtale eller en sveitsisk lsning. Fullverdig deltakelse i Den europeiske union vil bety at Norge m overta EUs felles politikk og regelverk p en rekke omrder. Samtidig vil norske politikere f adgang til den europeiske politiske arena, hvor de vil bli representert p alle niv. Representasjon i alle deler av beslutningsprosessen vil bety at vi i motsetning til dagens lsning fr en viktig medbestemmelsesrett i Kommisjonen, Parlamentet og Rdet. Like fullt hevdes det av mange at Norge, som et lite land i Europa, vil ha en relativt begrenset innflytelse p Unionens beslutninger. En viderefring av dagens situasjon, alts fortsettelse av ES-avtalen, er det andre alternativet som har vist seg fungere relativt godt i de 17 rene det har eksistert. NUPI har likevel funnet en rekke ulemper knyttet til mangelfull oppdatering av avtalen og begrenset grad av innflytelse p lovutformingen fra norsk side. Avtalen lider av et demokratisk underskudd ved at Norge stiller som passiv mottaker av EUs lover, uten noe formell mulighet til vre med p utformingen av dem. Hvis Norge derimot vil g bort i fra ES-avtalen, slik mange p nei-siden argumenterer for, kan man se for seg en kopi av den sveitsiske modellen. Sveits har valgt st utenfor bde EU og ES. Sveitserne regulerer forholdet til EU gjennom sektorielle bilaterale handelsavtaler, hvorav de fleste er basert p prinsippet om likhet mellom de to parters lovgivning og overvkes av felleskomiteer. EU bruker imidlertid mye tid og ressurser p opprettholde avtalene med Sveits. De mer enn 120 bilaterale avtalene er kompliserte, og de m ofte reforhandles. I tillegg foreligger det stadig nye omrder som m forhandles frem. Dette gjr at EU-Kommisjonen fremholder det som uaktuelt for EU utvide denne ordningen til flere land. Det er tvert i mot betydelig usikkerhet om hvor lenge denne tilknytningsformen med EU kan fortsette; ogs for Sveits. Hvordan fremtiden for Norges forhold til EU blir legger jeg i hendene p politikerne, men n ting er i hvert fall sikkert: P tross av finansog gjeldskrise str EU frem som stadig sterkere p mange felter. EU er og blir det helt dominerende samarbeidsforum i Europa, enten vi liker det eller ikke.

Observator|2011|-02

Historiske rstall for EFTA, EU og Norge

1951: nske om en sammenknytting av nasjonale tungindustrier ledet til opprettelsen av Det europeiske kull- og stlfellesskap (EKSF/ECSC) ved Paris-traktaten med tilslutning fra Frankrike, Italia, Tyskland og Benelux-landene. 1957: De samme seks landene opprettet gjennom Rom-traktaten Det europeiske konomiske fellesskap (EF/EEC) og atomenergiorganisasjonen Euratom. 1960: Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) etableres ved Stockholmskonvensjonen mellom Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Sveits, sterrike og Portugal. 1962: Den franske presidenten Charles de Gaulle legger overraskende ned veto mot Storbritannias innlemmelse i EF. Danmark, Norge og Irland svarer med trekke sine sknader om medlemskap. 1965: EKSF, EF og Euratom koordineres og underlegges paraplyorganisasjonen Det europeiske fellesskap (EF/EC). 1969: Medlemskapsforhandlingene gjenopptas etter de Gaulles avgang som president. Island trer inn i EFTA. 1972: Det norske flertallet (53,5 %) stemmer mot EF-medlemskap i folkeavstemning. 1973: Storbritannia, Danmark og Irland blir medlemmer av EF. Frihandelsavtaler mellom de gjenvrende EFTA-statene og EF fremforhandles. 1977: Tariffene p industrivarer mellom de resterende EFTA-landene og EF fjernes. 1985: EF-kommisjonen lanserte planer om et indre marked, som EFTA-statene s seg ndt til ta del av. 1986: Finland blir medlem av EFTA. 1991: Liechtenstein blir medlem av EFTA. 1992: ES-avtalen undertegnes mellom EFTAlandene og EU. Norge, Sverige, Finland og sterrike sker om EU-medlemskap. Sveits stemmer nei til ES i folkeavstemning. I forbindelse med ES-avtalen opprettes EFTA-domstolen som har jurisdiksjon over de av medlemsstatene som ogs er ES-medlemmer. Maastricht-traktaten undertegnes og EF skifter navn til Den europeiske union (EU). 1994: Det europeiske konomiske samarbeidsomrdet (ES) blir etablert ved at ES-avtalen trer i kraft den 1. januar for EU og EFTA-landene Norge og Island. Som det eneste av skerlandene stemmer det norsk flertallet (52,2 %) igjen mot EU-medlemskap i folkeavstemning. 1995: Sverige, Finland og sterrike blir EUmedlemmer. Liechtenstein blir fullverdig ESmedlem. 2001: Schengen-avtalen trer i kraft for de fem medlemmene av den nordiske passunionen: Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. All passkontroll mellom Norge og de vrige Schengenstatene opphrer. 2003: Financial Mechanism Office (FMO) etableres. Gjennom denne mekanismen bidrar ES-EFTAlandene betydelig til bekjempelse av sosial og konomisk ulikhet i det utvidede indre marked. 2004: EU, og dermed ES, utvides med 10 nye medlemsland. 2007: Romania og Bulgaria blir med i EU. ES bestr n av 30 europeiske land.

18

Observator|2011|-02

NORGE I UTLANDET

Norges viktigste handelspartner:

Norske samfunnstopper om EU
Tekst: Liv Anna Lindman
I forbindelse med artikkelen om EU har Observators utsendte vrt i kontakt med noen fremtredende norske samfunnsaktrer om hva de mener om unionen. Vi stilte dem flgende tre sprsml: 1) Er du og/eller din organisasjon for eller i mot EU og norsk EU-medlemskap? 2) Kommer Norge til bli EU-medlem? 3) Vil norsk EU-medlemskap innebre et tap eller en gevinst konomisk sett?

Eystein Gjelsvik konom i Samfunnspolitisk avdeling, LO

1. LO har ikke tatt stiling til dette siden 1994, da et knapt flertall p den ekstraordnre kongressen stemte mot. 2. Ja, det tror jeg nok, hvis EU overlever sine nvrende problemer. Det krever trolig at en bremser integrasjonsiveren overfor de som ikke er modne for det. EURO-samarbeidet m styrkes hvis det skal overleve, og Kommisjonens forslag til ny pakt bygger p en slik filosofi. 3. Sprsmlet om medlemskap er frst og fremst et politisk sprsml. Gitt ES-avtalen er de konomiske gevinstene eller tapene sm. S lenge vi har den, kan alle vre passe misfornyde. Om den skulle bortfalle, vil de konomiske argumentene tre fram igjen.

John Bernander Administerende direktr, NHO

1. NHO er for at Norge skal melde seg inn i EU. ES-avtalen innebrer et konomisk medlemskap som har fungert veldig bra. 2/3 av vr utenrikshandel gr til land som omfattes av ES, og vi implementerer alt regelverk som EU lager for det indre markedet. Vi mener at norske politikere br delta i de beslutningsprosessene, hvor dette regelverket utformes, og da m Norge bli fullt medlem av EU. 2. Vi er en del av Europa og vr avhengighet av Europa er stor. S lenge EU greier utvikle seg, ivareta medlemslandene og deres innbyggeres interesser, tror jeg dagen ogs kommer da Norge blir en del av EU systemet. Vre politikere kan ikke i lengden sitte p sidelinjen i de prosessene som avgjr Europas fremtid. Selv om den norske stemmen alene ikke vil bli tillagt avgjrende vekt, vil vi i alle fall ha en rst som legitimt kan kreve bli hrt. 3. De konomiske fordelene ved EU-medlemskap har vi langt p vei allerede gjennom ES-avtalen. Et medlemskap vil frst og fremst ha politisk betydning, men vil ogs innebre at risikoen for at ES-avtalen skal bryte sammen forsvinner.

Eskil Pedersen Leder, AUF

1. AUF er motstander av norsk EU-medlemskap. 2. Det er opp til folket avgjre. Hittil har flertallet sagt nei 2 ganger i folkeavstemningene, og det er solid nei-flertall p mlingene. 3. Om Norge blir medlem av EU eller ikke tror jeg ikke har s stor konomisk betydning Like fullt er vi sannsynligvis bedre konomisk stilt i dag, enn vi hadde vrt hvis vi var en del av Euro-samarbeidet.

Trygve G. Nordby Generalsekretr, Europabevegelsen

1) Vi er for EU. 2) Ja, det er jeg helt sikker p. Det vil framst som stadig mer meningslst ikke tilhre det mellomstatlige, forpliktende samarbeidet nr det gjelder politikk, konomi, kultur, sikkerhet, felles ytre grenser, og s videre i vr egen verdensdel. 3) For den enkelte borger er det p kort sikt neppe noe merkbart hente i forhold til egen konomi, bortsett fra at en del varer vil bli billigere, jamfr EU-landene Danmark og Sverige. Men for norsk konomi som helhet og p lang sikt er det helt ndvendig at EU lykkes. Det vil vi kunne bidra langt mer til som fullverdig EU-medlem.

Heming Olaussen Leder, Nei til EU

1. Nei til EU er motstandere av norsk EU medlemskap fordi vi vil forsvare det norske demokratiet. Vi vil ikke flytte den politiske makta fra det norske Stortinget til et byrkrati og et liksom-parlament i Brussel. Vi er opptatt av faglige rettigheter, kontroll over egne naturressurser, muligheten for leve og bo i hele landet. Vi avviser EUs fiskeri- og landbrukspolitikk som ikke bredyktig for Norge. Vi vil at Norge skal kunne fre en sjlstendig konomisk politikk, og utenrikspolitikk. 2. Jeg tror det er strre fare for at EU bryter sammen enn at Norge blir medlem. Alternativet er st utenfor, med en sjlstendig stemme i verdenssamfunnet. Sjlsagt m vi ha et ryddig handels- og samkarbeidsforhold med vre naboer i EU. Dette kan skje gjennom en endret ES-avtale, men ogs med andre former for avtaler mellom de to parter. 3. Norge vil sannsynligvis tape mye p et EU-medlemskap. Tildels fordi det vi binde oss til Euro. Vi har motsatte interesser av EU som olje- og gassnasjon. Men ogs fordi EUs nye konomiske overnasjonalitet vil gjre det vanskeligere for Norge fre en politikk tilpasset Norges konomiske behov. EU har sjl erklrt at Norge har ingen ting vinne konomisk p et EU-medlemskap. Der er jeg enig med EU.

19

INTERVJUER / ANNONSE
Kristin Clemet Leder, Civita

Observator|2011|-02

1. Civita har ikke noe syn p EU-medlemskap. Vi er jo ikke et politisk parti, s vi har intet program kun et veldig overordnet borgerlig-liberalt idgrunnlag. Like fullt er jeg personlig en varm tilhenger av EU-medlemskap. 2. Jeg hper og tror det. Det er likevel synd hvis vi ikke kan bli medlem uten at vi er ndt, for Norge br ta medansvar for Europas fortid, samtid og fremtid. Vi er en del av Europa. Dessuten opplever vi et stigende demokratisk underskudd ved st utenfor, og jeg mener ogs at vre utenrikspolitiske interesser og verdier i kende grad er tjent med et EU-medlemskap. 3. Slikt er umulig mle nyaktig, men konomien br uansett ikke vre det viktigste, srlig ikke for Norge. Fred, demokrati og velstandsutvikling for fattigere land er mye viktigere.

Ali Esbati Samfunnskonom, Manifest Analyse

1. Jeg er mot EU. EU er en konstruksjon som tynner ut demokratiet og opphyer markedsfundamentalismen til grunnlov. 2. Det vil bli avgjort etter kamp. Og Nei-siden, som til forskjell fra ja-kreftene organiserer en folkebevegelse, str heldigvis sterk. 3. Stort tap. Handlingsrommet for den konomiske politikken blir mindre. Penger gr til et byrkratisk apparat utenfor demokratisk kontroll. Og hvis man ogs blir med Euroen, s har den spilt en avgjrende rolle i forverre den krisen som mange europeiske land n opplever.

Nicolay Astrup Leder, Hyres EU-utvalg

1) Jeg er for bde EU og norsk medlemskap. Vi er allerede fullt ut integrert i det indre markedet i Europa. Det vi mangler er innflytelse, pvirkningskraft og medbestemmelse i de demokratiske prosessene i Europa. Vrt selvplagte utenforskap i det viktigste politiske fellesskapet i vr del av verden skaper et betydelig demokratisk underskudd for Norge. 2) Ja, det fr vi da inderlig hpe! 3) konomisk vil det neppe spille noen stor rolle. Vi er med i det indre markedet p alle omrder bortsett fra fisk og landbruk, og et medlemskap vil betinge gode avtaler p disse omrdene. Oppdrettsnringen er allerede tilhengere av medlemskap, fordi deres eksport til EU ilegges toll, noe konkurrentene i EU ikke har. Vi vil fortsatt ha full rderett over petroleumsindustrien og inntektene derfra, og ingen vil tvinge oss til innfre euro med mindre vi selv nsker det. Norsk medlemskap i EU handler derfor ikke om konomi, men om demokrati. EU bestemmer svrt mye over norsk politikk p viktige omrder, uten at regjeringen eller stortinget har reell innflytelse p prosessen eller resultatet.

.tk
- Publiserte utgaver - Eksamensbesvarelser
20

Observator|2011|-02

ANNONSE

Hvard Vederhus
(10.11.1989 22.07.2011)

Minneord

Vi minnes vr medstudent, Hvard Vederhus, som studerte samfunnskonomi og rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hvard var en usedvanlig driftig og samfunnsengasjert gutt. Siden 2005 var han medlem av Oslo bispedmmes ungdomsrd. Videre engasjerte han seg i Elevorganisasjonen, hvor han satt som leder skoleret 2008/2009. Da Hvard var 18 r, ble han som den yngste noensinne oppnevnt til et offentlig utvalg i statsrd. I 2010 ble Hvard bde valgt til samskipnadskontakt ved Universitetetsbiblioteket i Oslo og leder i Norsk Studentorganisasjons internasjonale komit. Hvard var fra ung av aktiv i AUF i Oslo, hvor han februar i r ble valgt til leder. Av sine partifeller beskrives han som en omsorgsfull og organisatorisk klippe med beundringsverdig arbeidskapasitet og evne til levere p flere arenaer. Hvard kjempet for alt fra ivareta skolebygg og svakere stilte elever til religionsfrihet og de homofiles rettigheter. 22. juli 2011 ble Hvard brtt revet bort fra oss, s alt for tidlig. Vi nsker med dette hedre hans minne og sender vr dypeste kondolanser til alle som sto han nr.

En siste hilsen fra en venn

Hvem skal n sende ut referater fr mte er slutt Hvem skal n lage liv p studieturene Hvem skal n skle mest og danse villest p U1 Hvem skal n informere om tilbud p boller p Deli eller plsefest p Narvesen Hvem skal n komme p overraskelsesbesk p lesesalen for gi et kyss p kinnet Hvem skal n ta initiativ til tacomiddager Hvem skal n gi mannlige medstudenter terningkast under statistikkforelesningene Hvem skal n ta ansvar for fylle Universitas spalte for lesernes meldinger Hvem skal n passe p universitetsbiblioteket, velferdstinget, Oslo bispedmme, AUF og, og Hvem skal n le verden deiligste, dypeste, brummende latter Hvem skal n gi verdens beste klemmer

Dr. Yu Juan
(06.04.1978 19.04.2011)

Obituary

As an exchange student from Fudan University, Yu Juan came to Norway in August 2004. While studying in Oslo, she chaired the Chinese Students and Scholars Association in Oslo (CSSAO) for a year and actively promoted contact between Chinese and Norwegian students. Juan finished her masters degree in environmental and development economics at the University of Oslo, and then returned to Shanghai to study for a PhD. Following this achievement she worked at Fudan University and was dedicated to her research on environmental issues in China. During her years in China she gave birth to a son, Tu Dou, who is now 2 years old. At the end of 2009, Juan was diagnosed with late-stage breast cancer. During her illness, she shared her experiences in a blog, where family and friends could follow her struggle against the cancer. Her blog also attracted wide media coverage in China and inspired many people in a difficult situation. Juans friends describe her as brave, including, inspiring and positive. The following caring speech was written on behalf of the Chinese Professionals in Norway (CPN). Must she rest in peace.

Memory from the Norwegian Forest Yu Juan, We Will Help You Realize Your Dream
Norway is the country Yu Juan and we lived and live in. We meet, know and accompany each other in a country with dense forests and four attractive seasons. We were, and are, one big family representing Chinese people in Norway. Juan was an active member of CPN; and while chairing the Chinese Students and Scholars Association in Oslo (CSSAO), she made a lot of friends in the Chinese community and got a very good reputation because she was always genuinely helping others. In our memory, Juan was full of passion and honesty, lively yet elegant, brave yet intelligent, mature yet sometimes child-like. Her experiences in Norway set the direction for her teaching and academic research. It also initiated her deep love for the Norwegian forests. During her illness, her optimism and courage moved us. Juan, your mind can embrace the forest, your courage can overcome darkness, your fighting spirit can work wonders. We do not believe; do not want to believe what has happened. A friend wrote down the words expressing our feelings, Juan, the look of your face, the sound of your voice, and the great time we spent together are always there in my mind. I still feel that you are just back in China for a long vacation, and some day we may run into each other on the street. You will ask me in that joking tone: Sister, when will you invite me to dinner? You treated pain with smile, but I interpret your smile with tears Your beautiful smile will remain bright. Juan, you are the pride and model of our Nordic-Chinese scholars! As your friends from your beloved Norwegian forests, we will plant Norwegian wood in your hometown. You can watch little Tu Dou grow up with them. Dr. Yu, take care of the forest! All the members of Chinese Professionals in Norway.

The Chinese Professionals in Norway (CPN) has established a medical fund in order to help Yu Juans family through their difficult situation. If you would like to make a contribution, please remit to 0539.79.10492, Postbanken and mark your transfer Yu Juan in the text field. If you have any questions, please contact CPN through their web pages, www.cpn2003.no.

REGNSKOG

Observator|2011|-02

Regnskogmilliardene:

Kan Norges spirende bidrag mot global oppvarming oppmuntre andre land?

Tekst: Henriette Birkelund

Internasjonalt engasjement er avgjrende for at vi i Norge skal kunne pvirke fremtidens klima. Landet vrt er lite og de nasjonale klimagassutslippene utgjr bare 0,2 prosent av de totale utslippene i verden. Selv med eksport av fornybar energi til utlandet vil utslippsreduksjonene vi klarer oppn hjemme gi minimale utslag i en global sammenheng og har derfor frst og fremst symbolsk verdi. Skal vi ha noen reell innflytelse, m norske myndigheter alts ty til andre virkemidler. Regjeringens klima- og skogprosjekt er et forsk p oppn nettopp dette. Prosjektet ble lansert under klimatoppmtet p Bali i 2007 og er kanskje det viktigste norske bidraget i de internasjonale klimaforhandlingene. Bakgrunnen for skogsatsingen er arbeide for at tiltak mot avskoging skal inkluderes i en ny global klimaavtale. Men hvorfor engasjere seg for regnskogvern? Om lag 6 prosent av jordoverflaten er dekket av regnskog, mot over det dobbelte tidligere. Det dreier seg om tropisk regnskog ved ekvator og temperert regnskog i subtropiske og tempererte strk. Flesteparten av verdens dyr og planter holder til i regnskogen, og over halvparten av disse lever bare der. Regnskogen har dermed stor betydning for det globale klimaet. Gjennom fotosyntesen blir karbon tatt ut av atmosfren og omgjort til byggesteiner i planter og trr. I skogene lagres dermed store mengder karbon. Nr et tre hugges ned eller dr, vil det etter hvert brytes ned, og karbonet vil p nytt slippes ut i atmosfren. Hy avskoging har frt til at balansen i karbonkretslpet har skiftet; mye som var bundet opp i planter er n frigjort gjennom CO2 i atmosfren. Iflge den siste rapporten fra FNs klimapanel kommer hele 20 prosent av verdens totale klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Skal man n mlet om stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen til to grader over fr-industrielt niv, vil reduksjon av denne typen utslipp flgelig vre helt ndvendig. Tiltak mot avskoging er ansett som en rask og kostnadseffektivt metode for redusere CO2-utslippene. Dette er ogs en av grunnene til at Norge har valgt investere sine klimakroner i arbeidet mot avskoging. Til tross for stor optimisme, er det liten tvil om at den faktiske implementeringen av tiltakene vil by p mange utfordringer. Det ligger viktige konomiske drivkrefter bak avskogingen. Regnskogen er en naturressurs, p lik linje med den norske oljen. Hvordan regnskogen i et gitt land forvaltes er derfor opp til de respektive myndighetene bestemme. Salg av tmmer, kvegdrift og dyrket mark er sentrale inntektskilder og har vrt et pskudd for hugge ned betydelige skogomrder. Nordmenn kan takke oljen for mye av sin velstand, som jo m sies vre en klimadrivende ressurs. Er vi da i posisjon til be utviklingslandene la sine naturressurser ligge? Ved ordinrt skogbruk tilsier Faustmanns regel at det vil vre optimalt la trrne vokse inntil deres nverdi har ndd nverdien av alternativkostnaden. Videre reduserer alternative anvendelser av landomrdet rotasjonstiden. Det vil imidlertid typisk eksistere flere vesentlige eksternaliteter, som skogeieren ikke vil internalisere i sin tilpasning, deriblant biologiske hensyn, klimaeffekter og rekreasjonsmuligheter. Dette vil skape en kile mellom privatkonomisk og samfunnskonomisk diskontering, og dernest privatkonomisk og samfunnskonomisk optimalitet. Dermed hogges trrne ofte ned for fort ut i fra et samfunnskonomisk ststed. Regnskog, og tropisk regnskog i sr, skiller seg fra annen type skog, idet eksternalitene er strre og i mindre grad

26

Observator|2011|-02
vender tilbake nr skogen vokser opp igjen. De positive klimaeffektene og det biologiske mangfoldet er jevnt over mye mer omfattende enn for annen form for skog. Hver dag frer nedhogging av regnskogen til utryddelsen av 150 arter, og til at unike kosystemer delegges for alltid. Dette taler for at regnskog, i motsetning til annen type skog, br behandles som en ikke-fornybar ressurs. Tar man i tillegg inn i betraktningen at det finnes andre tilgjengelig landarealer for skogbruk og andre forml, synes det lite tvilsomt at bevaring av regnskogen er samfunnskonomisk lnnsomt. Sprsmlet om vi str i en posisjon til kreve at andre lar sine naturressurser ligge er likevel legitimt. Flere av regnskoglandene sliter med store fattigdomsproblemer, og mange millioner mennesker livnrer seg p skogrelatert virksomhet. Den strste utfordringen i avskogingsproblematikken er derfor hvordan en skal kunne verne de tropiske skogene, uten frata utviklingslandene deres mulighet for konomisk utvikling. Igjen vil en samfunnskonomisk tankegang vre nyttig: Dersom noen er villige til betale for at regnskogen bevares, kan disse midlene kompensere for regnskogslandenes tapte inntekter. Problemet fram til n har ikke frst og fremst vrt fravr av betalingsvillighet, men at det ikke har eksistert noe marked for de konomiske transaksjonene. I dag jobber mange organisasjoner for f til en slik ordning. REDD str for Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation og er en samlebetegnelse p tiltak som nsker fastsette konomisk verdi p karbonlagringen i skoger. Tanken bak en slik verdsetting er nettopp at industriland kan betale utviklingslandene for la regnskogen ligge. konomisk sttte for opprettholde regnskogen vil nemlig gi insentiver til redusere avskoging. I tillegg kan denne typen betalinger skape rom for at investering i lav-karbonaktiviteter blir en del av en brekraftig utviklingsstrategi. Norge har blitt et foregangsland i REDD-arbeidet og bidrar med flere milliader rlig gjennom mange av sine samarbeidsprosjekter. Da UN-REDD Programmet ble opprettet i 2008, var Norge den frste donoren. Siden har den norske stat bidratt med godt over 80 millioner dollar. Avskogingsarbeidet i Brasil finansieres dessuten i stor grad av norske midler, gjennom Amazonasfondet. Fram mot 2015 har norske myndigheter forpliktet seg til bidra med opptil 1 milliarder dollar til vern av den brasilianske regnskogen. I 2010 ble en avtale med Indonesia undertegnet. Dette er verdens tredje strste regnskogland, og Norge har lovet bevilge ytterligere 1 milliard kroner de neste rene. Vre styrende politikere har med andre ord vist hy betalingsvilje nr det kommer til skogvern. Det sentrale sprsmlet er likevel hvorvidt disse pengene bidrar til lse avskogingsproblematikken? Finansieringsmodellen kan vre avgjrende i denne sammenheng. En vesentlig betingelse for de norske bidragene er at strrelsen p utbetalingene skal vre resultatbaserte. Hvor mye penger som overfres fra et bestemt r, vil avhenge av den faktiske nedgangen et land klarer oppn i sin avskogingsrate. En av hovedutfordringene med ordningen er derfor skape gode mle- og overvkningsteknikker. Regnskogene strekker seg over enorme omrder. Med drlig etablerte eiendomsrettigheter er det av den grunn svrt vanskelig kontrollere hva som skjer. En annen viktig utfordring er de regionale forskjellene mellom regnskoglandene. Bde politisk og kulturelt er det markant forskjell p Brasil, p den ene siden, og land i Afrika og Srst-Asia, p den andre. Tilrettelegging og tilpassing er derfor avgjrende for at REDD-tiltakene skal fungere i trd med intensjonen. Den frste evalueringen av regnskogsprosjektet, ledet av det britiske selskapet LTS International, ble lagt fram i april i r. I flge rapporten har Norges bidrag inspirert til bevilgninger fra mange land og gjort at debatten om avskoging er kommet p dagsorden i mottakerlandene.

NORGE I UTLANDET
Selv om tilbakemeldingene stort sett har vrt positive, trekkes det ogs fram problematiske aspekter ved prosjektet. I en kommentar i Aftenposten 29. april skrev n av rapportforfatterne, Peter D. Hardcastle, at mange av mottakerne er land som er vant til tradisjonell bistand, der de fr pengene up front. Landene skjnner med andre ord ikke at de m vise til resultater, fr pengene kommer. Korrupsjon er dessuten et omfattende problem i flere av mottakerlandene. Transparency International kritiserte nylig milj- og utviklingsminister Erik Solheim og Norge for ha hastverk med f utbetalt pengene, hvilket kan ke faren for korrupsjon. Solheims svar p kritikken var at dette er en risiko han er villig til ta for unng at regnskogen hugges ned. Vi str kort oppsummert overfor flere store utfordringer. Til tross for dette forblir mange optimistiske. Brasil trekkes gjerne fram som en solskinnshistorie, hvor avskogingsraten i dag er halvert siden 2004. Skal REDD gi langvarige resultater, er en likevel avhengige av at ordningen blir en del av en global strategi. I prinsippet m alle regnskoglandene inkluderes og flere land m bidra finansielt for gjre ordningen brekraftig. Nordmenn har ftt mye ros for sin ledende rolle i avskogingsarbeidet. Likevel har vi ogs blitt anklaget for drive dobbeltmoralsk spill. Nr oljefondet kritiseres for investere i bedrifter som driver med regnskogsfiendtlig virksomhet, er det lett miste troverdighet. Det er liten tvil om at Norge p mange mter er et foregangsland i tilknytning til bevaringen av verdens tropiske regnskoger. Om Norge skal st fram som rollemodell, og p denne mten inspirere flere nasjoner til flge i vr retning, blir vi like fullt ndt til sikre at vi har rent mel i posen.

27

THE NORWEGIAN MODEL

Observator|2011|-02

The Norwegian Model in the Tropics

Official press photo from the Progressive Leaders Summit in Via del Mar, Chile on 28 March, 2009: From the left to the right: Prime minister of Norway, Jens Stoltenberg; the presidents of Brazil and Chile at the time, Luiz Inacio Lula da Silva and Michelle Bachelet; US Vice President Joe Biden; the Argentine President Cristina Fernancez and prime minister of Spain, Jos Luis Rodrguez Zapatero. Text: Alessandro Freitas In 1500, Pero Vaz de Caminha, a scribe from the Portuguese Court, wrote back to King Manuel I. In the letter, the scribe described the land, where explorer Pedro Alvaro Cabrals armada had docked. Caminha proved to be a meticulous observer. He carefully portrayed the native Indians behavior and how they were free and welcoming to the Portuguese pioneers. Furthermore, the scribe expressed how the luxuriant vegetation, the rivers and lakes, the white of the sand and color of the birds left him in awe. At end of the poetic letter, which is better known as Carta de Caminha and Brazils birth certificate, Caminha stated: This land is so graceful that if one wants to take advantage of it, everything will grow here due to the water it has, but the best fruit one may derive from it, I think, will be to save this people and that should be the most important seed Your Highness should cast in. As a curious visitor to Norway, where the levels of inequality are relatively low, I started to get another impression of Caminhas letter. I began to wonder if he saw the wealth of the land in which he had arrived, not by its natural endowments, but by the sense of wellbeing of the native population. In March 2009 Prime Minister Stoltenberg of Norway participated in a meeting for Progressive Governments in the Chilean city, Via del Mar. There he heard from his Brazilian counterpart at the time, former President Lula, that Brazil was interested in learning more about the Norwegian Oil Fund, as an important financial mechanism of the welfare policies. In fact, the general lines of this component have been highly appreciated by Brazilian policymakers, since the country has recognizably focused on reducing its social inequality gap. Brazils Oil Fund was approved in the Senate on June 2010. As oil prices over the last year have risen to pre-crisis-levels, the discussions regarding the future of energy, sustainable development and sovereignty of nations seem to have come back into focus. Few countries in the world have benefited from large oil and resource discoveries, as much as Norway has. In contrary to recommendations from advocates of the free market, Norway has managed its natural resources with heavy government involvement, functioning in a beneficial way for its inhabitants. In a handful of countries worldwide, oil findings have led economies rather into stagnation, imbalances of wealth distribution and increased social inequalities. What is more, a considerable amount of natural resources have in some cases also led to the phenomenon of the Dutch disease and the weakening of institutions. The fact that many conflicts are located near extensive resources bases, has even given nutrition to the term the resource curse.

28

Observator|2011|-02 The success up North in combining wealth and equality has resulted in the Nordic Model. This model is distinguished from other welfare state models by its emphasis on unions maximization of both labor force participation and wage, promotion of gender equality and larger magnitude of redistribution. Through egalitarian and extensive benefit levels, the model is aimed specifically at enhancing individual autonomy and welfare institutions, which could contribute to increase equality. In the Norwegian inspired version, known as the Norwegian model, these features are combined with a social equalizing management of incomes from significant non-renewable resources. The Norwegian model seems to have been successful in managing oil revenues in a sustainable way, achieving high production and maintaining low inequality. Are there lessons to be learned for developing countries like Brazil? Economists from various schools have been very skeptical about the feasibility of implementing policies that could simultaneously stimulate equality and economic growth. Admittedly, Brazil as a developing social democracy with considerable natural resources to some extent resemblances Norway after World War II, but another time and another location indicate different optimal actions. More specifically, many factors differ; the social challenges related to corruption and socio-economic inequality are for instance relatively larger in todays Brazil than they were in post-war Norway. Yet, this debate remains recurrent. There are several major questions related to this theme. A certain one would be what exactly defines the Norwegian Model. Although it might be obvious to most of the sympathizers, the core concept of the economic development in Norway remains complex to cope with, especially from a scientific point of view. In order to make a good analysis of the economic characteristics of Norways success, the financial, social, structural, historical, organizational and cultural characteristics also need to be analysed. Whether some of these components are dependent or independent, connected or disconnected of each other, they all contribute with information that may help clarify and perhaps even justify Norways performance. The country developed into a society holding one of the worlds narrowest inequality gaps in the world through a unique combination of all the factors mentioned above. Thus, it is not likely they occur to such an extent elsewhere. Nevertheless, there is a good tale that might cheer the expectations of proponents of the Nordic Model as a whole. As opposed to other countries with weak regulations in this sector, the Norwegians have shaped their society through a better distribution of their endowments, provided by its natural resources as well as by an increasing national productivity level. In fact, the investment in welfare is what noticeably shapes the strength of this economy; an outcome that was highlighted during the global financial crisis. According to an official report by the Ministry of Finance, the well-developed social safety net had a stabilizing effect during the crisis. Due to the social investments, Norwegian policymakers had more flexibility to implement economic policies. Furthermore, the Brazilian economist and former head of the Development Division of the United Nations Commission for Latin America, Celso Furtado, advocated that the economic history of tropical countries must be based on an open growth model with international trade treated as an endogenous variable. This is because these countries economies evolved as suppliers of raw materials to the world market. The argument helps to provide clear proof that the utilization of the natural resources plays a substantial

NORGE I UTLANDET
role (for good or bad) in developing countries, regardless of the cultural background. Furtado believed in economic development through governmental intervention, a view greatly inspired by John Maynard Keynes. In his model, Furtado intended to justify the constraints of progress in tropical regions by defining development and underdevelopment as distinguished phenomena. The Brazilian economist held a skeptical attitude towards the triple down effect; a predicted effect which implies that economic development eventually will reach the whole population. Moreover, the model underpins that central institutions should dominate players in the economy, rather than private corporations, for achieving wealth equality. Furtado concluded his observation in 1957; far before Norway became an oil exporting nation. Yet, his argument did not exclude the idea that optimal exploitation of natural reserves can lead social-economic development to a stage, where economic growth and equality can be achieved simultaneously. Even though developing models should, or must, be carefully studied and implemented, the scepticism towards the promotion of a Nordic equality and welfare model can only be confronted with the risk of rising inequality levels, if no policies are implemented. When the social tissue corrodes, a process of degradation of social values and relationships among individuals takes place. Celso Furtado is quite familiar with this scenario, while Pero Vaz de Caminha saw the exact opposite, when he ported in Brazil for the first time.

29

NORSKE BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR

Observator|2011|-02

Norske bedrifters samfunnsansvar i utlandet:

Hvordan drive en brekraftig business

Bedrifters samfunnsansvar er et tema som har ftt stor oppmerksomhet de siste rene. Stadig flere selskaper bruker store summer p fremst som miljvennlige og etiske. Norske bedrifter er ingen unntak, men hva innebrer egentlig dette samfunnsansvaret? Tekst: Oscar Haavardsholm
Bedrifters samfunnsansvar Hensyn utover profitt Bedrifters samfunnsansvar er den norske oversettelsen p begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Konseptet gr ut p at bedrifter skal ta hensyn til forhold utover det maksimere profitt, som er deres ansvar overfor aksjeeierne. Selskapene har i tillegg et ansvar overfor parter som pvirkes av bedriftens virksomhet; for eksempel arbeidere og andre mennesker i lokalsamfunnet. Dermed har bedriften ogs sosiale og miljrelaterte hensyn ta. Iden er at hvis bedrifter integrerer CSR i sin mte drive forretninger p, vil nringslivet fungere som en positiv drivkraft i en brekraftig samfunnsutvikling. I tillegg argumenteres det for at CSRtiltak er lnnsomme. Hele poenget med CSR er at det er frivillig. Det handler om omstillinger i bedriftens mte handle p, som frer til at de reduserer sine negative eller ker sin positive pvirkning i verden. Et CSR-tiltak vil ha en form for kostnad, men det kan hende at utgiften vil skape positive ringvirkninger, som gjr tiltaket lnnsomt. Mange vil synes at det er et misvisende konsept, fordi det fortsatt handler om tjene penger. Andre vil argumentere for at man gjennom denne nye forretningskulturen gjr det lnnsomt og ta et ansvar og ulnnsomt opptre uansvarlig. I s fall vil utviklingen vre n i riktig retning. The business of business is business Et omdiskutert begrep CSR begrepet er omdiskutert, og mange stiller seg kritisk til det. Milton Friedman skrev artikkelen The Social Responsibility of Business is to Increase Its Profits i The New York Times allerede i 1970. Her gikk han sterkt ut mot konseptet. S lenge bedrifter holder seg innenfor de lover og etiske normer som gjelder i samfunnet, er deres eneste sosiale ansvar maksimere profitt. En konserndirektr er ansatt for bruke ressursene til et firma mest mulig effektivt for ke bedriftens profitt. Det er dette som er firmaets ansvar ovenfor aksjeeierne, iflge Friedman. En konserndirektr kan ha visse verdier, som for eksempel at det er viktig med et godt milj, eller at arbeidere skal ha gode arbeidsforhold. Videre kan han mene at han har et samfunnsansvar i fremme eller ivareta disse verdiene. Hvis direktren imidlertid bruker bedriftens ressurser p slike sosiale forml, s bruker han aksjeeiernes og andres penger til forml han ikke har rett til anvende dem p. Det er opp til den enkelte, hvordan han nsker ta samfunnsansvar. Friedman hevder at det i et fritt samfunn er staten, som gjennom demokratiske prosesser, skal sikre at samfunnets beste interesser ivaretas. Nr en bedrift bruker ressurser p sosiale forml som gr utover profitten, trekker den inn en type skatt. Aksjeeierne, arbeiderne og konsumentene kommer drligere ut om en bedrift gjr det drlig. Enten gjennom tap av aksjeinntekter, lavere lnninger eller hyere produktpris. Det synes udemokratisk nr aktrene som bestemmer anvendelsen av skattene ikke involverer de som faktisk betaler.

30

Observator|2011|-02 En slik maktfordeling frer angivelig til et mindre fritt samfunn med drligere allokering av ressursene. Bedriftens ansvar overfor samfunnet er best ivaretatt om de fokuserer p det de er til for; nemlig produsere varer mest mulig effektivt til minst mulige kostnader og dermed oppn strst mulig profitt. Om CSR-tiltak derimot viser seg vre lnnsomme, skal ikke dette skjules under et CSR-dekke. Dersom vi har et perfekt konkurransemarked, vil selskaper som ikke utelukkende maksimerer profitt bli utkonkurrert. Det at bedriften skjuler sine aktiviteter for fremme kt profitt som et altruistisk CSR-tiltak, grenser etter Friedmans formening til svindel; the business of business is business. Doing Well by Doing Good Er CSR lnnsomt? Friedman har en ganske snedig forutsetning i sitt argument. Han mente bedrifter bare skal jage etter profitt s lenge de holder seg innenfor gjeldende lover og etiske normer i det respektive samfunnet. I dag vet vi imidlertid at dette ikke er tilfellet. Det begs lovbrudd og etiske normer brytes av bedrifter over hele verden. Selskapene synes i stor grad utelukkende vre ute etter tjene gode penger og lukker ynene for rettferdige arbeidsforhold og lokalsamfunnets status utenfor fabrikkens vegger. Denne utfordringen vokser ytterligere nr selskaper blir store og har aktivitet i samfunn langt unna hjemlandet. Avstanden blir med dette strre mellom de som driver en virksomhet, de som pvirkes av den og kunden som benytter seg av dens varer og tjenester. Det er vanskelig vite hvor godene vi kjper kommer fra og holde menneskene som produserer dem til ansvar for fremgangsmte. Globaliseringen og kt fokus rundt brekraftighet er to av de viktigste faktorene bak utviklingen av CSR. Grunnen til CSR-begrepets popularitet i nringslivet er at det fremstilles som lnnsomt. Samfunnsansvar er ikke filantropi, men rett og slett en god forretningsstrategi; doing well by doing good. Det er stor uenighet om i hvilken grad CSR er lnnsomt; ikke minst fordi det er vanskelig finne en entydig definisjon p hva det er, og hvordan man skal mle det. En id om en trippel bunnlinje har vokst frem, hvor bedrifter skal dmmes etter mer enn bare konomiske prestasjoner; People, Planet, Profit. Selv om en slik prestasjonsmling er en interessant id, viser det seg vanskelig kvantifisere sosiale og miljmessige resultater. Det er skrevet mye om hvorfor CSR-tiltak kan vre lnnsomme. Iflge konomisk teori burde en bedrift som ptar seg undige kostnader bli utkonkurrert. Likevel ser vi at stadig flere vier ressurser til denne typen aktiviteter. Professorene Karine Nyborg og Kjell Arne Brekke har gjort forskning p dette omrdet. En teori om grnne og brune bedrifter prver forklare fenomenet. De grnne bedriftene er samfunnsansvarlige og miljvennlige, mens de brune forurenser. Grnne bedrifter m ha et konkurransefortrinn i forhold til brune som slipper kostnaden forbundet med CSR-tiltak. Hva kan forklare dette? Konsumenter og investorer kan ha en betalingsvillighet for grnne produkter og produksjon. Da er de villige til betale en hyere pris for et miljvennlige gode, fordi man mener dette er riktig. Med andre ord fr man en hyere nytte av det grnne godet kontra et brunt, miljskadelig gode. Det samme gjelder for investering i selskaper. Dessuten kan CSRtiltak vre med p skape markedsmakt. En grnn bedrift kan oppn et godt rykte og dermed skille seg ut fra konkurransen, i en form for merkevarebygging. Mye oppmerksomhet og reklamering om brekraftig produksjon, kan vre et effektivt markedsfringsmiddel. Bedrifter kan ogs unng skatt eller reguleringer ved pta seg tiltak. P den mten kan de unng kostnader, samtidig som de pvirker hvordan restriksjonene skal se ut.

ANNONSE
De interne effektene av CSR er bestr av motivasjon og typen av arbeidskraft grnne bedrifter tiltrekker seg. Arbeidere som er opptatt av samfunnsansvar vil ske seg til bedrifter som de ser p som ansvarlige. Videre vil de godta en lavere lnn enn hos de brune bedriftene, fordi bedringen av selvbildet av jobbe i de grnne bedriftene veier opp for lnnsforskjellen. I tillegg vil en arbeider som er opptatt av ansvarlighet arbeide hardere i de ikke-observerbare arbeidsoppgavene. Rent konomisk er det de store selskapene som har en merkevare som tjener mest p CSR. De har ikke rd til f et drlig rykte, og de tjener p skille seg positivt ut. Coca Cola og Nestl er eksempler p dette, men ogs norske bedrifter som Statoil og Hydro tilhrer denne gruppen. I hykvalitetsskalaen er det ogs strengere krav og forventninger til godene. Selskaper i hard priskonkurranse eller som er for sm for samfunnets skelys vil derimot ha mindre effekt av CSR-tiltak. CSR er lett gjennomfrbart der moral og profitt sammenfaller, men er det da ndvendig kalle det CSR? Hadde ikke dette uansett blitt utfrt i profittens hensikt? Det er lite sannsynlig at en bedrift som ikke tjener p CSR-tiltak vil fortsette med det eller overleve i lengden. P den andre siden er det mulig for bedrifter utnytte trenden ved fremst som ansvarlige uten at de faktisk er det. Der hvor CSR kun brukes som en mte sminke bedriften, uten at kjernevirksomheten flger prinsippene, kan det vre en farlig distraksjon. Dette flytter fokus fra underliggende problemer og kan utnyttes som et rent markedsfringsinstrument, uten at man er vitne til reelle endringer.

31

NORSKE BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR

Norske bedrifter Flinkest i klassen? Norske bedrifter har lang p vei vrt tidlig ute i denne utviklingen. I tillegg har de et relativt godt rykte internasjonalt. I Norge har vi et bredt og effektivt lovverk, sterke fagforeninger og hye miljkrav. Vi har et aktivt sivilsamfunn, som stiller hye krav til nringslivet. Flgelig har vi kommet mye lengere i brekraftig nringsliv enn mange andre land. Det som betraktes som strenge krav i India er mye lavere, enn det som kreves av lover og reguleringer her hjemme. Norske bedrifter opplever at de m senke sine standarder og tilpasse seg lokale forhold, nr de opererer i utlandet. Vi ser at norske selskaper presser for bedre internasjonale standarder for CSR. Det er klart de nsker seg strre fokus p CSR internasjonalt. De er kommet veldig langt i forhold til flertallet og vil kunne tjene stort p kt fokus p dette omrdet. Bedriftene har dermed et konkurransefortrinn i brekraftig drift. Brune bedrifter har s langt bare konkurrert, fordi de bryter etiske regler for oppn spare kostnader og ke sin konkurranse evne. Grnne bedrifter er ofte pdrivere for CSR-utvikling. Hvis man fr felles internasjonale krav til CSR, vil de ha et konkurransefortrinn og slippe konkurranse fra brune bedrifter som prver underby dem. I de store norske selskapene som Statoil, Telenor og Hydro, har man egne ansatte som kun jobber med CSR. Hjemmesidene deres er spekket med grnne visjoner og etiske standarder. CSR er en del av nringslivet som er i sterk vekst. Det som tidligere ble sett p som filantropologi eller veldedighet har n blitt en del av kjernevirksomheten. CSR spiller en stadig strre rolle for bedriftens omdmme og konkurranseevne. Det fins imidlertid noen pinlig episoder som har vist hvor skadelig mangelen p samfunnsansvar kan vre. For eksempel ble det i 2008 laget en dansk dokumentarfilm, Et trn av lfter, om uforsvarlige arbeidsforhold hos noen av underleverandrene i Grameen Phones, som Telenor eier en stor andel av. Dette frte til en store medieoppslag, og Telenor mtte forsvare seg offentlig og gjre store endringer i sine rutiner for redde omdmmet sitt. Det ble iverksatt strenge rutiner og laget ordninger for dokumentasjon som skulle passe p at dette ikke ville skje igjen. Statoil p sin side har ftt mye pepper for sine oljesandprosjekter i Venezuela og i Canada. Utvinningen og bearbeidelsen kan nemlig vre bde spesielt klimafiendtlig og skadelig for det lokal miljet. I den canadiske delstaten Alberta ble selskapet tidligere i r stilt for retten etter brutt sine vanntillatelser i 2008 og 2009. Engasjementet til den statseide motoren innen norsk nringsliv kan ses p som et paradoks, i og med at norske myndigheter liker og gjerne fronter seg som en klimaforkjemper internasjonalt.

Observator|2011|-02

som opererer i strid med sivilsamfunnets etiske oppfatninger. Nr det kommer frem at bedrifter har operert i strid med vr moralske overbevisning, kan det fre til store medieskandaler og sivilt engasjement. En slik omdmmekrise kan vre meget skadelig for et selskap. Dermed m bedriftene rydde opp i forholdene og begynne dokumentere god oppfrsel for redde bedriftens omdmme. P den mten kan det sivile samfunnet komme inn der staten ikke har klart eller rukket reagere. Historisk sett har de store forandringene i mten drive forretninger p vrt en konsekvens av lover og reguleringer. Det er statens ansvar sikre samfunnets kollektive interesser og legge et rammeverk for hvordan bedrifter kan drive sin virksomhet. Det sivile samfunnet kan peke p skrekkeksempler, der bedrifter har oppfrt seg uansvarlig og uanstendig. Slike saker resulterer ofte i store medieoppslag, men det frer ikke ndvendigvis til en bred og helhetlig endring i selskapenes oppfrsel. Med et enormt stort antall bedrifter som opererer p tvers av landegrenser, er det umulig kunne overvke alle og enda vanskeligere f dem til se samfunnsansvar som lnnsomt. Mye arbeid er lagt nedfor f p plass internasjonalt samarbeid og standarder for CSR. FN har nedlagt et initiativ, kalt Global Compact, som arbeider kt implementering av CSR. International Standard Organization (ISO) har nylig publisert en guide for samfunnsansvar. Nringslivet samfunnsansvar skal ikke erstatte behovet for statlige reguleringer. I mange fattige land, med svake institusjoner og et sterkt nske om tiltrekke seg utenlandske investeringer, kan CSR-metoder flytte fokuset fra behovet for god statlig styring. Myndighetene kan fra fr st i en svak posisjon, og har kanskje ikke like stor evne til stille krav og beskytte sine innbyggere som vi har i Norge. Om bedriftene skal bidra til en positiv samfunnsutvikling, m det skje i samarbeid med det lokale sivilsamfunn og myndighetene. Gode CSR-tiltak blir ofte iverksatt fordi en forventer at de senere blir allmenne krav og reguleringer. Det er frst nr disse er p plass at de uansvarlige bedriftene forsvinner.

Ansvarsfordeling Stat, nringsliv og det sivile samfunn Ansvarsforholdet mellom staten, nringslivet og det sivile samfunn er i endring. I norsk nringsliv har man en id om at velferdsstaten hjemme str for lover og reguleringer, mens det frst og fremst er i utlandet det er viktig med CSR. Norge er et godt organisert samfunn og har gode velferdsgoder for sine innbyggere. Imidlertid opererer norske bedrifter ogs i andre land hvor staten ikke str like sterkt, og hvor det er andre lover, regler og normer. Har de norske bedriftene et samfunnsansvar utover det som fastsettes av de lokale lover og reguleringer? Juridisk sett er dette ikke tilfellet. Det er likevel en bred oppfatning i det sivile samfunnet, spesielt i Vesten, at bedrifter har et ansvar. Nrings og handelsminister Trond Giske uttalte i november i fjor til Tenk samfunnsansvar: Nringslivets samfunnsansvar er ikke et rettslig eller juridisk begrep, men viser til noe annet og mer enn at bedrifter har et juridisk ansvar for flge gjeldende lover og regler i de landene de opererer i. Det forventes at bedriftene skal oppfre seg anstendig, ogs nr de opererer i utlandet. Store ikke-statlige organisasjoner arbeider med synliggjre og ansvarliggjre internasjonale selskaper

32

Observator|2011|-02

NORGE I UTLANDET

Studier i utlandet
Argentina Ghana India
Spansk sprk og latinamerikansk litteratur Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
Best brosjyre ill p Send a SMS: nnonse , navn og adresse til 998 5 2 327

Global miljforvaltning

Antropologi og religionsstudier Freds- og konfliktstudier

Nicaragua Vietnam

Spansk sprk og latinamerikastudier Flerkulturell pedagogikk

Psykologi Internasjonale utviklingsstudier

Har du lyst til studere i utlandet? Ved vre sentre for hyere utdanning i Argentina, Ghana, India, Nicaragua og Vietnam kan du gjennomfre ett eller flere semestre med norske universitets og hyskolestudier. Dyktige forelesere og lrere srger for undervisning av hyeste faglige og pedagogiske kvalitet. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng og sttte fra Lnekassa.

www.kulturstudier.no tlf.: +47 22 35 80 22

FREDSPRISEN

Observator|2011|-02

Norge og Kina etter fredsprisen:

En kjlig affre

Tekst: Torkel Fuglerud

Fredag 15. oktober 2010 feiret Norges Eksportutvalget for fisk (EFF) og Fiskeri- og kystdepartementet at mer enn 10 millioner norsk laks var solgt fra Norge til Kina siden 1993. Begivenheten ble markert ved lage verdens strste mosaikk av sushi under verdensutstillingen i Shanghai. Den over 20 kvadratmeters store mosaikken, som besto av drye 8000 biter sushi, viste det norske og det kinesiske flagget smeltende sammen inne i et hjerte. Kreasjonen avsluttet en ukes lang markering for understreke den kte viktigheten av det kinesiske markedet for norsk fisk. Kinas import av norsk sjmat har de siste rene kt i takt med den kende velstanden i landet og innehar i dag en verdi p over n milliard NOK rlig. Til tross for handelssuksessen ble markeringen aldri slik de de norske arrangrene hadde tenkt. Uken startet p nedstemt vis, ved at kinesiske myndigheter avlyste et mte med den norske fiskeriministeren Lisbeth Berg Hansen. Avlysningen skyldtes en hendelse nyaktig en uke forut for den norske
Norges handel med Kina, i milliarder NOK r Import Eksport 2000 8,7 2,4 2001 8,9 6,0 2002 14,7 7,4 2003 12,4 6,1 2004 16,2 6,1 2005 20,0 5,9 2006 23,5 10,9 2007 28,3 9,4 2008 32,1 10,7 2009 33,4 15,2 2010 39,6 14,2

sushi-festen. Da annonserte nemlig leder for Den norske nobelkomiten, Thorbjrn Jagland, at Nobels fredspris 2010 skulle g til den kinesiske dissidenten Liu Xiabo. Tildelingen skulle skape store komplikasjoner i Norges forhold til den nye stormakten Kina. Da Trond Giske ble nringsminister i 2009 gjorde han en frihandelsavtale mellom Norge og Kina til en av sine viktigste prioriteringer. Ingen europeiske land har hittil klart f i stand en slik avtale. De norsk-kinesiske forhandlingene hadde allerede pgtt i flere r og ble intensivert, idet Giske tok over. En eventuell frihandelsavtale med Kina innebrer enorme potensielle gevinster for Norge. For eksempel ville en senking av Kinas importtoll p norsk sjmat, fra dagens niv p omtrent 10 prosent ned til rundt 2 prosent, frt til et kt overskudd p flere hundre millioner. Chile, Norges strste konkurrent p det asiatiske sjmatmarkedet, innehar allerede en slik avtale med Kina. Siden Norge i tillegg eksporterer mer enn bare sjmat til Kina, vil en frihandelsavtale kunne bli svrt lukrativ for Norge. Foruten sjmat utgjr maskiner, kunstgjdsel og organiske kjemikalier de viktigste norske eksportproduktene til Kina. Total eksport til Kina har kt med nrmere 60 prosent siden 2005, og l i 2010 p over 14 milliarder kroner. Negative reaksjoner fra kinesiske myndigheter p utdeling av prisen til Liu var ikke uventet. Allerede i juni 2010 ble

direktr for Nobelkomiteen Geir Lundestad, advart under et mte p den kinesiske ambassaden i Oslo om at Kina ville se svrt negativt p en eventuell tildeling av prisen til Liu eller andre kinesiske dissidenter. Etter offentliggjringen av tildelingen og avlysningen av mtet med Berg-Hansen uttalte en talsmann for kinesiske myndigheter at det vil bli vanskelig opprettholde de vennskapelige forbindelsene vi [journ. anm.: kineserne] har hatt med Norge tidligere. Deretter utsatte kineserne forhandlingene om en frihandelsavtale p ubestemt tid og nektet samarbeide med Norge under FNs miljkonferanse i Cancun i Mexico mot slutten av 2010. Det er ikke bare norske myndigheter som har ftt merke kinesernes misnye. Mens de politiske reaksjonene ikke lot vente p seg tok det lenger tid fr norsk nringsliv ble pvirket. Flere norske bedrifter har ftt store problemer med sin drift i Kina de siste 4-5 mnedene. Cirka to mneder etter tildelingen uttalte en representant fra Det Norske Veritas (DNV) til Vrt Land: Jeg kan ikke si at vi merker noen forretningsmessige konsekvenser. To og en halv mned senere hadde situasjonen snudd fullstendig, og DNVs konsernsjef Henrik Madsen argumenterte i Aftenposten for at Nobelkomiteen burde gjres internasjonal. Slik verden ser ut i dag ville det ikke vre urimelig om flere verdensdeler er representert i komiteen, deriblant Asia. P den mten vil prisen oppn strre internasjonal forstelse og legitimitet, og ikke vre like knyttet til

34

Observator|2011|-02
norske interesser og politiske vinder. Mellom de to uttalelsene hadde DNV ftt inndratt bde sin lisens til drive med sertifiseringsvirksomhet og sin lisens til sertifisere import- og eksportvarer i Kina. Selskapet advarte at uten disse lisensene kunne de ikke drive i Kina mer enn et par mneder til. I dag arbeider om lag 1000 ansatte for DNV i landet. Ogs andre norske bedrifter har ftt problemer i Kina. Statoil ble i 2010 utpekt av kinesiske myndigheter som et av de f aktuelle internasjonale samarbeidspartnere for utbyggingen av et nytt skifergassfelt i Kina. Forhandlingene gikk s langt at sjefen for global strategi og forretningsutvikling i Statoil, Jon Knight, i august uttalte: Jeg tror vi kan annonsere en avtale om utforskning av et skifergassfelt med et kinesisk oljeselskap innen utgangen av 2010. 4 mneder inn i 2011 har Statoil enda ikke ftt til en slik avtale, og selskapet frykter at dette er en konsekvens av fredsprisen. Advokatfirmaet Wikborg Rein har et eget Kina-kontor og bistr mange norske firmaer med drift i landet. Talsmenn for advokatfirmaet uttrykte i slutten av februar at det er blitt veldig mye mer problematisk vre norsk i Kina. Andre selskaper som har lagt merke til endrede holdninger er den maritime utstyrsleverandren, TTSMarine, og den alternative energiutvikleren, Framtech. Begge har hatt vanskeligheter med forholde seg til kinesiske myndigheter, blant annet nr det kommet til skaffe visum til sine ansatte. Dessuten har Lery meldt om problemer. Fiskeprodusenten har slitt med f varene sine raskt nok inn i landet grunnet kte karantenetider. I tillegg til presset for bedre situasjonen for norsk nringsliv har menneskerettighetsorganisasjoner og politisk opposisjon fremmet krav til regjeringen om en tffere holdning mot Kina, i forhold til kineserne gjentatte brudd p menneskerettighetene. Nringsminister Trond Giske har tidligere ftt kritikk for ha et for ensidig fokus p konomisk gevinst i Norges forhold til Kina. Nylig mtte utenriksminister Jonas Gahr Stre forklare hvorfor han hadde en s forsiktig tone nr det gjaldt Kina-sprsml. Da den regimekritiske kunstneren Ai Weiwei nylig ble arrestert grunnet mistanke om konomisk kriminalitet, uttalte Stre at norske myndigheter flger situasjonen nye. Det samme ytret utenriksministeren, da det kom frem at ingen har hrt fra Liu Xiabo siden oktober. Utsagnet ble blant annet kritisert i flere aviser og av Hyres nestleder, Jan Tore Sanner, for vre for vagt. Flere andre land, deriblant USA, Storbritannia og Frankrike, gikk ut med kraftige fordmmelser. Trolig vil Stre unng provosere kinesiske myndigheter, fr handelssituasjonen nrmer seg en avklaring. Den nvrende situasjonen mellom Norge og Kina ligner mye p den som oppsto mellom Frankrike og Kina i desember 2008, etter at Nicolas Sarkozy mtte Tibets ndelige leder Dalai Lama ved en sammenkomst i Polen. Kina har hatt kontroll over Tibet de siste 60 rene. De kinesiske maktinnehaverne er svrt vare for opptyer og demonstrasjoner i omrdet, idet de ndig vil fremst som svake. I tillegg spiller Tibet en viktig strategisk rolle, i kraft av sine naturressurser og sin strategiske beliggenhet mellom Sr-Asia og resten av Kina. I etterkant av mtet mellom Dalai Lama og Sarkozy, avlyste Kina et mte med EU, der Frankrike satt med formannskapet. Franske bedrifter som er aktive i Kina, som Airbus og Carrefour, ble truet med bde offisielle og uoffisielle boikotter og sanksjoner. De tyske konomene Andreas Fuchs og Nils-Hendrik Klann fra Georg-AugustUniversitett i Gttingen har forsket p hvordan Kina bruker handelspolitikk som et utenrikspolitisk virkemiddel. I en artikkel analyserte konomene handelen mellom Kina og 159 land i perioden 1991 til 2008. Fuchs og Klann fant at et mte med Dalai Lama frte til en betydelig nedgang i et lands eksport til Kina. Virkningen var bare signifikant i perioden etter at Hu Jintao tok over som president, der mtet foregikk p statsleder niv. De to forskerne estimerte eksportnedgangen til vre p mellom 8,1 og 16,9 prosent. Resultatene tydet p at eksporten til Kina

NORGE I UTLANDET
returnerte til det normale to r etter at statslederens mte med Dalai Lama fant sted. De to konomene hevder det er sannsynlig at Kina i strre grad i fremtiden vil straffe land som gr i mot dem politisk, etter hvert som den kinesiske konomien vokser seg enda strre. I et intervju med Vrt Land i fjor, spdde Nils-Hendrik Klann at Norge ville slippe relativt billig unna, grunnet varene vi eksporterer til Kina. Norge har fordelen av eksportere olje og fisk til Kina, varer som ikke s lett kan erstattes, ppekte han da. Frankrike lste sitt diplomatiske problem i 2008 ved legge seg helt flate og be om unnskyldning til Kina. Statsminister Jens Stoltenberg og nringsog handelsminister Trond Giske har ikke det samme alternativet en slik unnskyldning ville delagt kredibiliteten til bde Nobelkomiteen og den sittende regjeringen. Det faktum at Nobelkomiteen er uavhengig av norske myndigheter har blitt presisert mange ganger ovenfor Kina, uten hell. Den norske regjeringen er satt i en vanskelig situasjon; fanget mellom norske nringslivsinteresser og det politiske presset om tale menneskerettighetenes sak. S langt ser det ut som om regjeringens strategi er holde en lav profil p begge fronter, selv om verken nringslivet eller menneskerettighetsforkjempere er srlig fornyd med det. Det med si at man tror det gr over, er nesten den strste fornrmelsen mot Kina. Det er som ikke ta det p alvor. [] Vi tror ikke den politiske isfronten mellom Norge og Kina forsvinner, bare tiden gr. Vi tror det skal nye politiske tiltak til for f det til, ytret DNVs konsernsjef Henrik Madsen til Aftenposten i slutten av februar. Vel to mneder senere opphevet Kina boikotten sin av Det Norske Veritas. Vi fr hpe dette med rette kan tas som et tegn p en bedre utvikling fremover for norsk nringslivs skyld.

35

NORDOMRDENE

Observator|2011|-02

Kapplpet om Arktis

Akselererende issmelting skaper uante muligheter i Nordomrdene. Kampen om de frosne ressursene er for lengst i gang. Tekst: Morten Haabeth Grindaker
Nok et vinnerlodd F hadde forestilt seg hvor fort isen i Polhavet skulle trekke seg tilbake og blottlegge potensial i nord. Iflge Regjeringen er dette den viktigste rsaken til den voksende internasjonale interessen for Nordomrdene. Global oppvarming har paradoksalt nok pnet for at storstilt petroleumsutvinning og skipstrafikk i Arktis er blitt langt mer sannsynlig. S mye som en femtedel av verdens uoppdagede og utvinnbare petroleumsressurser er estimert til ligge i Nordomrdene, og en rekke land nsker en bit av verdiene. Selv om det er knyttet stor usikkerhet til underskelsene i Arktis, hersker det bred enighet blant geologer om at den strste delen av petroleumsressursene vil ligge utenfor Sibir og Barentshavet. Det kan alts virke som Norge igjen har vrt heldige med tildelingen av naturressurser. De teknologiske utfordringene er imidlertid store i dette omrdet. Ved Snhvitfeltet kan vinterstormer lage blger p flere titalls meter, og den kjlige temperaturen gjr transportering av olje og gass i rrledninger problematisk. Utvinningen av petroleum i Arktis er allikevel kende, srlig p russisk side. Videre har delelinjeavtalen, signert av Norge og Russland 15. september 2010, gjort utvinning politisk mulig ogs i den tidligere grsonen. pent hav Issmeltingen frigjr skipsruter som mer enn halverer avstanden mellom VestEuropa og Asia. Langs disse rutene er Norge svrt strategisk posisjonert og kan utnytte potensialet ved utbygging av havneanlegg for tiltrekke seg utenlandske skip. Hovedutfordringene til skipsfart i Nordomrdene er knyttet til is, samt liten grad av internasjonale regelverk og forsikringsordninger. I dag er det mulig drive skipsfart i Nordomrdene i vel fire mneder, men klimaforskning tyder p at dette tidsspennet er kende. Dersom ruten i Nordomrdene skal bli et reelt alternativ til vrige ruter, krever dette imidlertid bedre infrastruktur, spesielt i Russland, og trolig mindre is enn det som er tilfellet i dag. Privatkonomiske gevinster m dessuten veies opp mot direkte utslipp fra skipsfart, s vel som konsekvensene av eventuelle lekkasjer av miljskadelig last. De mulige nye skipsrutene har gjort Russland og Canada mer aktive i nord, ogs militrt. Iflge en underskelse foretatt av The Economist svarer 40 prosent av kanadierne at de nsker en streng utenrikspolitisk linje for beskytte suvereniteten i nord. Landet har handlet F-35 jagerfly for over 16 milliarder dollar og begrunner det kontroversielle innkjpet med behovet for kunne holde russiske fly ute av deres territorier. I 2009 skal davrende statssekretr Espen Barth Eide, iflge Wikileaks, ha advart amerikanerne om at Russland ville gjre alt for f en ledende posisjon i ressurskapplpet om ikke andre land trr til. Russland prver bli den dominerende makt i Arktis. [...] Hvis andre arktiske land og Europa mislykkes i engasjere seg proaktivt for mte Russlands innflytelse, srlig mykmakt-innflytelse, er det Russland som vil sette agendaen i Arktis, skal Barth Eide ha sagt iflge amerikanernes referat. Regjeringens strategi Regjeringen har lenge frontet Nordomrdene som satsingsomrde. Det er srlig kunnskapsutvikling og utbygging av infrastruktur som er avgjrende for utnytte potensialet i Nord-Norge. Hvor godt Regjeringens strategi virker vil vi vite mer om i lpet av de kommende rene, men det er uansett ingen tvil om at utfordringene i nord er store. Det har tidligere vist seg vre vanskelig f den ndvendige kompetansen til flytte til nordover, noe som er avgjrende for utviklingen i regionen. For at Nordomrdene skal bli mer attraktive m det finnes flere relevante arbeidsplasser, slik at familier er villige til flytte p permanent basis. Regjeringen har ogs betydelig ambisjoner for forvaltningen av Arktis bde nr det gjelder milj og fiske. Dette krever kt tilstedevrelse i nord, hvor man ser for seg at blant annet Kystvakten vil f flere arbeidsoppgaver. klare balansere hensyn til milj og nringsliv i Arktis vil bli vanskelig av flere grunner. Store petroleumsressurser og kt skipstrafikk setter kt press p omrdene. Samtidig deles eierskapet til omrdet av en rekke land, hvor mye av ansvarsfordelingen enn er uavklart. Foruten Norge og Russland, innehar Canada, Danmark, Island og USA rdighet overfor Arktiske havomrder. Av disse landene er Norge det eneste som har avklart sine grenser med sine naboer.

36

Observators sommeravslutning 2011

33

KAN KONOMER REDDE VERDEN?

Observator|2011|-02

Aktualitetsuka anno 2011:

Kan superkonomer bidra til lse verdens problemer?

I mars arrangerte Fagutvalget nok en gang aktualitetsuka for samfunnskonomi p Blindern. Vi str i dag overfor en mengde akutte utfordringer finanskrise, klimakrise, matvarekrise og kanskje fagkrise? Fagutvalget inviterte en rekke anerkjente konomer til ta for seg problemene og f svar p sprsmlet Kan konomer redde verden?. konomer har uten tvil mye bidra med. Faget omtales gjerne som lren om knappe ressurser.
Tekst: Oscar Haavardsholm
Samfunnskonomi tar for seg hvordan vi skal rette opp i markedssvikt, maksimere nytte, allokere ressurser ja, generelt hvordan vi skal organisere samfunnet mest mulig effektivt. Med et analytisk tankesett, s vel som en rekke modeller og verkty, kan det kanskje virke som om superkonomene har svaret p alle verdens problemer. Likevel er det de frreste som virkelig tror dette. Hvor gr grensen for konomers kunnskap og bidrag til samfunnet? Vi fikk flere eksempler p hvordan konomisk teori kan brukes til finne lsninger p problemer, men ogs innspill p hvor faget ikke strekker til. Fra ressursenes forbannelse til matvarekrise Konflikter er ressurskrevende og kan vre svrt skadelig for partene involvert, men hvilke konomiske mekanismer forrsaker og pvirker konflikter? Hvis man vet dette, kan det bli enklere lse og eventuelt unng nye konflikter. Scott Gates fra Institutt for fredsforskning (Peace Research Institute Oslo, PRIO) holdt en interessant forelesning om konfliktkonomi, der han tok opp sammenhengen mellom konflikter

Foto: Oscar Haavardsholm og Sofie Kjernli-Wijnen

og naturressurser. Det ble referert til en artikkel av Paul Collier om grdighet versus elendighet som forklaringsvariabel for borgerkrig. I artikkelen argumenteres det for at muligheten til finansiere opprr er viktigere enn graden av elendighet til forklare borgerkrig. En naturressurs kan alts vre rsak til konflikt, men den kan ogs vre med p finansiere konflikter. Gates viste hvordan konflikters natur ofte henger sammen med naturressursen, som den er forbundet med. En viktig term i denne sammenheng er lootabillity, som sier noe om hvor enkel en ressurs er stjele, og hvilke konsekvenser dette har for et land. For eksempel innehar olje lav lootability. Statens eksklusive tilgang til ressursen frer til at det blir sterk kamp om kontroll over staten for f tak i naturressursen. Kampen om ressursene er ofte med p skape korrupte institusjoner. P den andre siden av skalaen har man diamanter som er veldig enkle stjele, alts har en hy lootability. I det tilfellet er det lettere for geriljahrer f tilgang til rikdommen og finansiere sin kamp om ressursene. Narkotiske stoffer er spesielt problematiske, siden de bde er ulovlige og relativt verdifulle. I og med at de er ulovlige, kan ikke staten f utbytte av ressursen, og produksjon av den er med p undergrave statens legitimitet. Det oppstr ofte endogene negative sammenhenger mellom svake institusjoner, konflikt og narkotikaproduksjon. Mange av resultatene Gates viste til var av konomer som hadde funnet forklaringssammenhenger mellom ressurser og konflikt. Det faktum at Norge ikke har gtt i ressursfellen med oljen har gitt oss mye skryt internasjonalt. Vi blir imidlertid ofte kritisert for vr jordbrukspolitikk. Professor Rolf Jens Brunstad ved Norges Handelshyskole beskte oss p Blindern for snakke om matvarekrise og jordbrukspolitikk. Han pnet med sprre om det egentlig er noen matvarekrise. Professoren viste at de rekordhye matvareprisene gir et annet bilde nr man ser p realpriser. Nivet i dag ligger ikke s mye over trenden og er betydelig lavere enn p syttitallet. Er det egentlig en krise at prisene p mat stiger?, spurte han

38

Observator|2011|-02
retorisk. Er det ikke heller en ndvendig markedsmekanisme?. Folk sulter, fordi de ikke har rd til kjpe seg mat, og ikke fordi det er mangel p det. Det er derfor heller snakk om et fordelingsproblem, og ikke en matvarekrise. Matvarekrisen og norsk landbrukspolitikk Brunstad pekte p forskjellige rsaker til kte matvarepriser, blant annet befolkningsvekst og endring i dietten i de fremadvoksende konomiene. Dette er utfordringer vi m mte med kt matvareproduksjon, hvilket professoren mente var mulig p bakgrunn av produktivitetsveksten vi har opplevd frem til i dag. Det er fremdeles et produktivitetskningspotensial i store deler av Den tredje verden, og vi kan redusere slsing av matvarer i rike land. I tillegg virker selvflgelig en rekke andre faktorer i motsatt retning, deriblant lite brekraftig drift og klimaendringer. En annen utfordring han trakk frem, var at vi har en svak jordbrukssektor og et tynt verdensmarked for mat. Brunstad hevdet dette er et resultat av handelsbarrierer og subsidiering av jordbruk. Disse faktorene kan fre til overinvestering i landbruk i Vesten og en tilsvarende underinvestering i Den tredje verden. Hye subsidier og handelsbarrierer medfrer for det frste at det er liten handel over landegrenser. For det andre bidrar de til at investering i jordbruk i Den tredje verden blir ulnnsomt, selv om forholdene for dyrking av jord er mye bedre der. Det globale matmarkedet er srbart for spekulasjon og store prissvingninger, som konsekvens av at det handles relativt lite mat over landegrenser. Siste del av foredraget gikk til plukke fra hverandre den norske jordbrukspolitikken, hvor det viste seg vre en brist mellom hensikten med politikken, anvendte virkemidler og effekten av disse. Brunstad mente vi kan oppn nskede resultater mer effektivt med andre virkemidler, enn det vi gjr med dagens jordbrukspolitikk. For eksempel bestr store deler av sttten til landbrukssektoren i form av produksjonssubsidier, slik at en fr subsidier per produserte enhet. Selvbergingsprinsippet krever bare at man skal ha mulighet til produsere mat for egen befolkning, om ndvendig. Prinsipper krever imidlertid ikke at vi skal vre selvberget til enhver tid. Med tanke p matvaresikkerhet er man tjent med et stort verdensmarked for mat. I tilfelle den aktuelle matvareproduksjonen skulle feile, har man i s fall mulighet til importere det man trenger. Vre subsidier og tollbarrierer str i veien for spesialisering og handel av matvarer p verdensmarkedet. Videre er nskene om bevare kulturarven, kulturlandskapet og spredt befolkning. Dette er nsker som bedre kan ivaretas av en annen form for sttte, da produksjonssubsidiene tjener stordriftsgrder og industrialisert matvare produksjon. Klimakrise Hvem gjr jobben og hvem tar regningen? U1s beskende p onsdagskvelden i aktualitetsuka kunne f med seg debatten mellom professor Michael Hoel ved konomisk institutt og Marius Gjerset, sivilingenir og teknologiansvarlig i miljorganisasjonen ZERO. Tittelen p arrangementet var Miljkonomer versus Miljbevegelsen. Ordstyrer Heikki Holms omformulerte enkelt og greit tittelen til sprsmlet: Skal samfunnskonomene eller ingenirene redde verden?. konomens fokus ligger, angivelig, p problemene ved tidsperspektivet hundre r er for kort for diskutere klimapolitikk. I tillegg tok Hoel opp det velkjente gratispassasjerproblemet. Kostnadene ved foreta seg noe kan bli store, dersom ikke alle andre ogs bidrar. Resultatet er at ingenting blir gjort. Hvis problemet p en annen side hadde vrt mer akutt hadde landene ftt strre press p seg til samarbeide og komme frem til en lsning. Et eksempel er dersom en meteor med kurs mot jorden truet med utslette menneskeheten. I henhold til miljforhandlinger er det derimot ingen store synlige konsekvenser av utsette tiltakene et r eller ti. Hoel pekte ogs p de motstridende argumentene til miljbevegelsen. P den ene siden nsker miljbevegelsen kt bruk av el-biler i Norge,

NORGE I UTLANDET
noe professoren for vrig ikke s p som et fullverdig alternativ til bensinbilen. Lekebil ble humoristisk benyttet som synonym for el-bil fra denne kanten av debattpanelet. P den andre siden argumenteres det for at kt produksjon av grnn kraft i Norge, nettopp fordi vi skal eksportere det til Europa for redusere bruk av kullkraft. Iflge Hoel er ikke eksportargumentet gyldig, nr man nsker kt produksjon og hyere forbruk innad i landet samtidig. Zeros talsmann for kvelden nsket seg, forstelig nok, politiske virkemidler som fungerer i praksis. Ingenirers lsning p klimaproblemet ligger i et teknologiskift. For f dette skiftet m drastiske midler tas i bruk. Absolutte forbud er det som skal til for trigge innovasjon. Gjerset ppekte at teknologiforbedringer tar tid. Like fullt m man starte et sted for kunne videreutvikle og ende opp med kostnadseffektiv teknologi som fungerer. Lovgivning er det som driver teknologien fremover. Dersom noe blir forbudt eller regulert, vil det dukke opp ny teknologi for lse det samme problemet. Noen konkret plan for redde verden kom debattantene ikke til enighet om, men onsdagens debatt viste at et samarbeid mellom ingenirer og samfunnskonomer er ndvendig for komme frem til den lsningen som er mest gunstig for samfunnet og klimaet. Klimakrise Hva med karbonprising? Klimautfordringens globale karakter medfrer at det ikke er lett bli enige om hvordan man skal finne en lsning. FN har som ml bruke 100 milliarder dollar rlig p klimatiltak i u-land innen 2020. Kjetil Lund fra Finansdepartementet beskte Blindern for drfte finansieringen av disse tiltakene. I-landene har sttt for strsteparten av utslippene s langt, men utslippsveksten er n strst i u-land. Derfor er det bde

Debattpanelet: Bestende av Michael Hoel (til venstre) og Marius Gjerset (t.h), ledet av ordstyrer Heikki Holms (i hvit skjorte til hyre).

39

AKTUALITETSUKA
rimelig og ndvendig at i-landene skal finansiere klimatiltakene i u-land. Advisory Group Finance (AGF), en gruppe respekterte akademikere og innflytelsesrike politikere nedsatt av FN, skal finne ut hvordan en skal mobilisere pengene. Gruppen er enig om at det er mulig, men krevende. Et viktig poeng for denne gruppen er behovet for karbonprising, da dette virkemiddelet har en dobbel effekt. Det mobiliserer penger, samtidig som det gir insentiver til redusere utslipp. Prising av karbon vil vre med p endogenisere den negative eksterne virkningen av CO2-utslipp. Et kvotesystem er ogs blitt diskutert, men da ved selge kvoter istedenfor gi de bort, slik at salgsinntektene kan brukes til finansiere tiltakene. Kvoter og avgifter kan n det samme mlet, forskjellen bestr bare i hvilke variabler en holder konstant. I et kvotesystem har man bestemt n mengde, mens prisene kan variere. Ved avgifter er prisen bestemt, mens en lar mengden variere. Begge deler vil fre til at karbonutslipp vil f en pris, snn at mengden utslipp vil reduseres. halvere verdens CO2-utslipp, parallelt med kende befolkningsvekst og nske om levekrslft, er mildt sagt en krevende oppgave. Lund har imidlertid tro p at prising driver teknologiutvikling. Om en klarer skape troverdighet om at prising p karbon er kommet for bli, vil en se nye teknologier komme p banen. Fra publikum kom sprsml om hvorvidt Tobinskatten skattlegging av finanstransaksjoner vil kunne vre et nyttig finansieringstiltak. Lund svarte at Tobinskatten vil kreve full konsensus for unng at finansiell aktivitet flyttes dit den ikke blir skattlagt. Dessuten mangler skatten sammenheng med problemet, da finanstransaksjoner ikke er direkte rsak til klimagassutslippene. Et spark mot mainstream-teori Ikke alle var like begeistrede for konomer sin modellbaserte tilnrming. Erik Reinert hevdet i et foredrag at dagens konomifag ikke kan lse problemene vi str ovenfor. Reinert er grunnleggeren av tenketanken The Other Canon, som str for en annen konomisk teorioppfatning enn konomisk mainstream-teori og neoklassisk tankegods. Hans kritikk er at dagens konomifag har glemt mye av historiens lrdom og baserer seg for mye p modeller som ikke gjenspeiler virkeligheten. Reinert er en god taler og retoriker, og kom med mange eksempler fra historien for bygge opp argumentene sine. Mot slutten av foredraget kom det kritisk tilbakemelding fra salen, om at mange konomer overser Reinerts argumenter i sin forskning. Foredragsholderen ble oppspilt i den etterflgende diskusjonen; det var tydelig at dette var et tema han brant for. Reinert presiserte at det var politikkanbefalingene med utspring fra det neoklassiske konomifaget, som frustrerte han mest. Feilskjr i faget kan ha forferdelige konsekvenser for menneskene som berres av dem, hevdet han. Foredragsholderen rettet blant annet skelyset mot Verdensbankens sjokkterapeutiske anbefalinger av konomiske reformene i Russland etter Sovjetunionens fall . Iflge Reinert var disse forbundet med massive effektivitetstap og store sosiale konsekvenser. konomifagets verdinytralitet konomer snakker ofte om faget som verdinytralt, men er det tilfellet? konomanalytiker fra Manifest Analyse, Ali Esbati, og professor Karine Nyborg mttes til debatt for diskutere normative idealer i konomifaget. Nyborg argumenterte for at faget i utgangspunktet ikke har normative restriksjoner, da det bare er en metode

Observator|2011|-02
for grundige underskelse av logiske sammenhenger mellom variabler. Problemet oppstr nr en analytiker m velge hva som skal vre med i modellen. Det kan vre grunn til problematisere at studenter stort sett presenteres for modeller med like forutsetninger. Vi fr dermed lite velse i analysere hva som er gode forutsetninger. Nyborg hevdet ogs at det lurer farer i vr velferdsteori. En forutsetter ofte at perfekt og gratis omfordeling er mulig i vre modeller. Denne forutsetningen kan fre til at man ikke ser forskjell p potensielle og faktiske paretoforbedringer. Tilstedevrelsen av en potensiell paretoforbedring ved et tiltak betyr ikke ndvendigvis at det br gjennomfres. Der en i teorien kan kompensere de som kommer drlig ut, er omfordelingen i virkeligheten ofte umulig eller kostbar. Uten omfordelingsmulighetene og med transaksjonskostnader, vil kanskje ikke tiltaket fremst som en paretoforbedring lenger. Nyborg tok dessuten opp analyse av interessekonflikter og bruken av faget. Konklusjonen var at faget kan brukes til det meste, men tradisjonen styrer hva vi trenes i. Ali Esbati var noe mer kritisk til paretobegrepet. Han hevdet at verktykassen konomer utstyres med inneholder mangler, fordi den baserer seg p virkelighetsfjerne antagelser. For eksempel fokuseres det etter hans oppfatning for mye p individet. Mennesker er sosiale vesener, og det er angivelig mye viktig som forsvinner fra modellen, om en ikke tar utgangspunkt i dette. konomer er iflge Manifestkonomen spesielt kritikkverdige, idet de egentlig vet viktigheten av sosial kontekst, men i for liten grad inkluderer det i faget. Dette str i motsetning til legene som tidligere brukte relating i behandling av pasienter, da de ikke visste bedre, vitset Esbati. Faget er dysfunksjonelt om en vil forst virkeligheten, siden en tar vekk de mest vesentlige komponentene, deriblant makt og sosial struktur. Professor Nyborg fikk siste ordet i debatten: konomifaget burde ikke ha som ambisjon forklare verden, men vre en metode til tenke systematisk, eventuelt i ens studie av verden. Nok en vellykket aktualitetsuke Da gjenstr det bare takke Fagutvalget, bidragsyterne og alle som mtte opp for nok en lrerik, inspirerende og motiverende uke. Observators utsendte gleder seg allerede til neste rs arrangmentsrekke.

Karbonprising: Finansdepartementets Kjetil Lund presenterte klimakrisens konomiske virkemidler.

40

Observator|2011|-02

NORGE I UTLANDET

Leder hentet fra Observator nr. 6 1972

Etter at folkeavstemningen er vunnet er det p tide se litt framover, stille sprsml om hvilken politikk Norge br fre videre. Den viktigste lrdommen vi m trekke, er at en mlrettet folkelig allianse kan fre fram, det nyttet kjempe mot EEC. Samtidig fikk vi sett hvilke midler makthaverne setter inn nr de fler seg truet, hvordan den demokratiske debatten ble forskt undertrykt. Denne gangen dreide det seg om deres rderett i en enkelt sak. Nr det en gang gjelder mer avgjrende makt over Norges ressurser, er det liten grunn til illusjoner om deres respekt for demokratiske rettigheter. Resultatet viste at tilliten til at topp-politikerne og bedriftseierne gjr det som er best for oss alle, er sterkt svekket. Vi opplevde en allianse av de underlegne i Norge; arbeidere, bnder, fiskere og husmdre mot industriledere, LO-ledere, regjering, embetsmenn og presse. Umiddelbart virker det som om by sto mot land og utkant mot pressomrde. Her m en huske p tre faktorer. For det frste er nringsliv og forvaltning sterkt sentralisert. De som eier storbedrifter og de som forvalter Norge og de som samarbeider nrt med disse (direktrer, embetsmenn, hyere funksjonrer, organisasjonenes topptilitsmenn m.m.) bor vesentlig i de store byomrder. Dette i seg selv gjr at andelen JA-stemmer vil vre hyere disse steder enn i landkommuner og utkantomrder. Videre har vi at mens bnder og fiskere fikk ledelsen i sine organisasjoner til innta deres standpunkt, s gikk ledelsen i arbeidernes organisasjoner meget sterkt inn for JA-siden. Mange arbeideres reaksjon ved ikke stemme var igjen et uttrykk for at tilliten til arbeideraristokratene viker for en enhet mellom hele det arbeidende folk. Stort NEI-flertall i en rekke industribyer viser hvor langt denne utviklingen er kommet. Disse spesielle forholdene i arbeiderklassens reaksjon gir tilsynelatende et by mot land-resultat. Endelig har vi at avistettheten er sterkest i byomrdene samtidig som kontakten fra mann til mann ofte er liten der, slik at en massiv pressehets lettere kan f virkning. Tar en disse faktorene med i vurderingen, finner en at motstanden i byene er overraskende sterk. Det er ikke land som str mot by, men det arbeidende folk som str mot regjering og monopolkapital. Denne enheten kommer som nevnt av at fler og fler oppdager at utviklingen gr i en retning som de ikke har interesse av. Derfor er man skeptiske til et stort sprang videre. Dette gjelder omrder som sentralisering av nringsliv og bosetning, strukturrasjonalisering med overgang til stadig frre og strre enheter, og overgangen fra hjemmenringer til eksportnringer. Vi spesifiserer disse omrdene da dette er ting som ventelig ville utvikle seg raskere innenfor EEC enn utenfor, og det er ting vi mener utvikler seg i strid med vanlige folks interesser. Norges maktelite er ikke vant til vre p den tapende side. De er vant til ha makten og til kunne bruke denne i sin interesse. Konklusjonene de trakk umiddelbart etter nederlaget var da ogs aldri mer folkeavstemming og bare vent s skal vi nok bli med likevel. Den mest umiddelbare faren er en utviklingsbar frihandelsavtale. Ellers har professor Petersen srget for at stortinget med 2/3 flertall kan melde Norge inn etter neste valg. Vi br ikke ha illusjoner om at noen veier m st uprvet. En varig front mot EEC er derfor ndvendig. Men selv om Norge holdes utenfor og intet annet skjer, vil utviklingen fortsatt g mot sentralisering, konsentrasjon til frre enheter og ressursoverfring fra hjemmenringene til eksportnringene. Og dette vil ikke folk flest vre tjent med. Videre s kan regjering, Storting og monopolbedriftene virke som om vi var EEC-medlemmer. Regjeringen kan via administrative vedtak fra sak til sak innfre fri kapitalbevegelse og fritt arbeidsmarked. Stortinget kan i vedtak etter vedtak holde seg innenfor Kommisjonens direktiver. Dette har vi sett i praksis i r under forlovelsespakten. Et eksempel: Kommisjonen vedtok en ramme p 6% for lnnskninger. Norge srget for gjennomfre dette ved avtaler og rikslnnsnemd. Slik kan Norge med 50% flertall i Stortinget vre et reelt EECmeldem og f en stadig sterkere integrering inntil de fr rett i at vi ikke kan st utenfor. Konklusjonen blir at folkeavstemningen ikke er noen seier en gang for alle. Vi m fortsatt kjempe mot at Norge skal bli underlagt EEC og de europeiske monopolkonserner gjennom medlemskap. Men vre hjemlige makthavere er heller ikke innstilt p endre som politikk. P kort sikt kan vi stoppe dem nr de gr for langt gjennom en enhetlig motstandsfront. P lengre sikt kan en varig seier bare sikres ved endre samfunnssystemet slik at det arbeidende folk selv har kontroll over forvaltning og kapital og dermed kan sikre at folkets nsker blir fulgt opp.

41

A-GRADED STUDENT SOLUTION

Observator|2011|-02

ECON3150/ECON4150 Introductory Econometrics Spring 2010

A-Graded Student Solution
A - besvarelse i ECON4150 Introductory Econometrics
Problem 1 nettf ai = 0 + 1 inci + 2 malei + 4 agei + 5 f sizei + ui (i) marr = 0, male = 0, age = 40, f size = 1, inc = 30000 would give the predicted value of net nancial wealth: nettf a = 53.53 + 30000 1.01 + 1.02 40 + (1.7) 1 = 30409.69586 30410 thousand dollars (ii) 0 = 53, 5. The intercept is the value of the dependent variable when all the independent has no annual income and has a family of size zero (she doesnt exists) which of course is not meaningful. It is meaningful to have a negative net nancial wealth, though, as the intercept would suggest. (iii) The MSE is the standard error of the regression, i.e. an estimator of the standard deviation of the error term in the model. It says how much the residuals vary in the data generating the regression. It has the same unit of measurement as the dependent variable, 1000$, because it is the error made by estimating the linear relationship between the dependent variable at the independent variables. Graphically it could be represented as the square root of the average of the distance between the regression line and the actual observations of nettfa (i.e. the average of the residuals). It is not really the average because it is divided by n k 1, or the degrees of freedom (here it is 9275-6=9269). (iv) As I mentioned in (iii), the error terms standard deviation could be computed as the square root of the estimator for the error variance 2 . Under the CLM ass. this estimator is unbiased (but unfortunately is not unbiased because x is not a linear function of x) 2 = SSR 31304505.5 = = 3377.33 9269 9269 9269 MSE = = 2 = 3377.33 = 58.11 =
9275 2 i=1 ui

variables are zero, i.e. the net nancial wealth of an unmarried woman at the age of zero who

(I showed it anyway. . . ) Where I have used SSR from the row Residuals in the column SS in the table Source in the output. This is a measure of the squared sum of residuals ( (v) F =
2 2 (Rur Rr )/q H0 : agesq incsq = 0 2 (1 Rur )/dfur n 2 i=1 ui ).

42

Observator|2011|-02

ECON4150 INTRODUCTORY ECONOMETRICS

where the unrestricted model is the new model with the squared variables included, and the restricted model is the original. UR has 9275-8=9267 dfur . R has 9275-6=9269 dfr . q = dfr dfur = 2. F = (0.1993 0.1750)/2 0.01215 = = 140.620 (1 0.1993)/9267 8.64 105

The critical value of the F-test with 1% signicance level, 2 df in the numerator and innitely df in the denominator (df > 120) is 4.61. We see that our F-statistic is much larger than the critical value and we can with little doubt reject H0 . Hence we can be quite sure that the variables agesq and incsq are jointly signicant, and that together age and income has increasing eects on a persons net nancial wealth. (vi) age = 25 64 years. Setting all the other independent variables at a xed value other than age and age2 , we get the ceteris paribus eect of age on net nancial income: the change in nettf a for a given change in age everything else being equal. N ettf a is a convex function of age and will have a minimum value nettf a = 4 age + 6 agesq = 1.427age + 0.028age2 Up to some point, net nancial wealth is a negative function of age (meaning that increasing a persons age by one year, reduces the expected net wealth). When age gets large enough, the positive increasing eect from age2 outweighs the negative from age: nettf a = 4 + 2 6 age = 0 age gives the minimum value of net wealth, which denes age (the age at which the persons in the sample are expected to have the lowest nancial wealth). age = 4 = 25.099 25 years 26

at which nettf a = 17.91 thousand dollars. We then have a model where the people in the sample start at the lowest nancial wealth, at age 25, and then it increases more and more average (or expected to have) 25.11 1000$. The oldest people are thus the richest, with increasing eect of age on the wealth. (vii) tinc = 37.25 in original model, but tinc = 1.03 in the new model. This might be because as the person grows older. When a person is 64 years old, he has a net nancial wealth, on

43

A-GRADED STUDENT SOLUTION

Observator|2011|-02

when we have controlled for inc2 , i.e. the increasing eect of income on net nancial wealth, the variable inc doesnt have any signicant eect anymore. This suggests that what is important for predicting a persons net wealth is the increasing eect of income, not just income. When income increases, the eect on net wealth increases. From the output we see that magnitude of the estimated eect of inc2 is very small, although highly signicant. This could suggest that there are other things than age that has more explanatory eects on a persons wealth than the income (although this sounds a bit strange, as one would think at income as very important in explaining wealth. But wealth depends of course on the propensity to save the earned income, and this might be quite dierent and uncorrelated with income across the persons in the sample). (viii) 3 = 0.520 in original model. 3 = 0.356 in the new model. The dummy variable male of the estimates are small. Since the sign changes when we include the variables age2 and inc2 , it would mean that in the original model being a male reduces the expected nancial wealth, but when we control for age2 and inc2 it increases expected wealth. The increasing returns from education and income would thus be stronger for men than women. Problem 2
qt = 0 + 1 pt + 2 xt1 + et qt = qt1 + (qt qt1 ) + at

does not have a signicant eect on net wealth in neither of the models, and the magnitude

(i) qt = qt1 + (0 + 1 pt + 2 xt1 + et qt1 ) + at = 0 + (1 )qt1 + 1 pt + 2 xt1 + et + at 0 + 1 qt1 + 2 pt + 3 xt1 + ut ( ) where 0 = 0 , 1 = (1 ), 2 = 1 , 3 = 2 and ut = et + at . (ii) E(et |pt , qt , pt1 , xt1 , . . .) = E(at |pt , qt , pt1 , xt1 , . . .) = 0 means that the explanatory variables are sequentially, and hence also contemporaneous exogenous. If the series are weakly dependent, so that the covariance between two variables in the series are tending to zero when the disturbance (in time) between them tends to innity, we can use the law of large numbers and the central limit theorem to state that the OLS estimators are consistenty:plimbetai = i . Thus under the assumptions we could estimate the i s by using ordinary least square method and get consistent estimators. (iii) 1 = 0.5, = 0.2, 3 = 0.4

44

Observator|2011|-02

ECON4150 INTRODUCTORY ECONOMETRICS

1 = 1 = 1 1 = 0.5 2 = 1 1 = 3 = 2 2 = (iv)

2 0.2 = 0.4 = 0.5

0.4 3 = 0.8 = 0.5

ut = 0 ut1 + 1 ut2 + t , E( t ) = 0, var( t ) = 2 The error term in the model follows an AR(2) process, and the model thus has serial correlation. THe theory says that with the serial correlation, the OLS estimators are no longer BLUE (best linear unbiased estimators). But if the independent variables in the model are strictly exogenous, OLS are still unbiased, or if they are contemporaneously exogenous and weakly dependent as assumed here, the OLS are consistent. could thus be estimated consistently from this model, by estimating 1 and then from the relations above. (v) To defect serial correlation, we must run a test. Because the regressors are not assumed strictly exogenous, we run a test of general regressors for AR(2) serial correlation. This could be done by doing a usual OLS regression of the model ( ) above. The residuals from this regression (computed by predicting qt = qt and generating ut = qt qt ) should be regressed on the other explana[to]ry variables (qt1 , pt and xt1 ) in addition to ut1 and ut2 . From the R-squared H0 : 0 = 1 = 0. If we can reject the null at a reasonable signicance level, we can suspect serial correlation. (vi) |0 | < 1 and 1 = 0, ut = 0 ut1 + t . We can now have a stable AR(1) process for the error terms. To correct for the serial correlation, we must assume that the regressors are strictly exoneous, which is not stated as an assumption above. Strictly exogenous independent variables mean[s] that the error ut is independent of the variables in all time periods, both past, current and future. This must mean[s] that price level and technology must must not be aected by past realizations of output level. If one can assume such a thing, we can respecify the model to capture complete dynamics. We assume E(ut |X) = 0, where X is the matrix of all past, current and future independent variables. var(ut ) =
2 e 12

of this regression we could compute an F-test to test the hypothesis of no serial correlation:

by the formula for AR(1) process.

t

We use this to make a new error term

xt1 = xt1 xt2 , qt1 = qt1 qt2 , pt = pt pt1 .

= ut ut1 , and new variables: qt = qt qt1 ,

45

A-GRADED STUDENT SOLUTION

Observator|2011|-02

qt = (1 )0 + 1 qt1 + 2 pt + 3 xt1 + which is a model with serially uncorrelated errors (since tion). But var(ut ) = . . . [unreadable] Problem 2 3
2 e 12 0

is uncorrelated with ut by assump-

2 > e var(et ), so it must be transformed into a model with the 2

(i) In time series data there is very often a problem of correlation, either in the independent variables or the error terms, so that the observations will not be independently distributed. We will often nd that past values aect future values/realizations of a variable, so that they are not independent. (ii) OLS estimators in times series regressions are unbiased under the rst three classical linear model assumptions, namely that: (1) the model is linear in its parameters, (2) there is no perfect collinearity in the independent variables, and most importantly (3) the zero conditional mean assumption E(ut |X) = 0, which is needed to prove unbiasedness. If we relax this we can no longer obtain unbiased OLS estimators, but still they will be consistent. assumption to requiring contemporaneously exogenous explanatory variables, E(ut |X) = 0,

(iii) The statement is not generally true. The OLS will be inconsistent if the model includes lagged dependent variables and the errors follow an AR(1) process: ut = ut1 + et and yt = 0 + 1 yt1 + ut . This causes inconsistent OLS estimators because cov(yt1 , ut ) = cov(yt , ut1 ) = cov(yt1 , ut1 = var(ut1 ) which is not necessarily zero (unless = 0 and we have no serial correlation). But for the general case, the model has zero conditional mean and the OLS are still consistent. We could also have inconsistent OLS estimators if cov(ut , ut1 ) = cov(ut , yt1 )1 cov(ut , yt2 ) = 1 cov(ut , yt2 ) which is also not necessarily 0. (iv) If the errors are not heteroscedastic, they are homoscedastic and the F-statistic will have a F-distribution under the null hypothesis, because the classical linear model assumptions hold.

nsker du flere lsningsforslag med kommentarer fra foreleserne? Besk i s fall vre nettsider:
www.observator.tk (Arkiv -> Eksamensbesvarelser)

46

Observator|2011|-02

ECON4150 INTRODUCTORY ECONOMETRICS

Comments on exam answer in ECON4150

By Alfonso Irarrazabal

Problem 1 i) ii) iii) iv) v) vi) vii) The student uses the wrong units which lead to the answer to be off the level of magnitude. Correct interpretation of the intercept. Correct definition of MSE and its units. The candidate uses the right formula and obtains the correct value. The formula for R2 is correct and the student also writes correctly the degree of freedom. First, she/he estimates the age with minimum financial wealth. Then, the student reasons that financial wealth increases monotonically over the range (0,25) . The student detects that including inc2 creates some strange results. The question is open, where one possibility is that the variables inc and incsq are strongly correlated (in fact is their correlation 0.94). Multicollinearity makes the coefficients of the two variables unstable. The no significant of the coefficients is the right answer.

viii)

Problem 2 i) ii) iii) iv) v) vi) The student correctly solves for the reduced form of the model. Here the answer is less precise. It would have sufficed to say that the model is dynamically complete, and that the errors are serially uncorrelated. However, the student reaches the correct conclusion about the consistency of OLS Correct use of the formulas. The answer is correct initially, but the student considers an extension that is not appropriate. The student proposes the correct test for testing for autocorrelation. The student correctly proposes the use of feasible GLS to correct for serial correlation.

Problem 3 Finally, in parts i)-iv) of this question the student correctly recall definitions and concepts related to time series and hypothesis testing.

47

Seks i heisen
Hvilken norsk tilstedevrelse i utlandet tror du merkes best?

Returadresse Observator PB 1095 Blindern 0317 Oslo

Vi sjekket mageflelsen til seks personer p SV-fakultetet ved stille dem flgende sprsml:

Eirik Grytli (e n av hrens m enn) Jeg er en hrens mann, s jeg tro r Norges tilstedevrelse i Afghanistan er den som merkes best.

Jon Vislie (Kno ll som savner To tt) Det er nok mili traksjonene i Afghanistan ell er Libya... eller der hvor Steinar Strm til enhver tid befin ner seg.

Marie (utviklingsstudent med uvisst etternavn) Fulle, solbrente nordmenn i Spania!

ge (studieturansvarlig) Amund Hamnes Aaber ter du har snn Harry Pot Ja, skal vi sj. Oi, For inntil noen sier. penn som skriver alt jeg det Solskjr, men n blir r siden ville jeg sagt 2012. studieturen til India i

der og deriks le en (Fre ns n Bull Je mest i Torbjr r partyfikser) i det er r v ermed t da, ford r om bedrifte d ilitre re ker p m jelden man h Ten edia. S norsk m dsprosjekter. r bistan elle

re (konom med tro Jeanette Strm Fj dellen) p den nordiske mo , er samfunnskonomi Siden jeg studer sammenhengen. i den tenker jeg p Norge velferdsstaten som Kanskje den sosiale d? forbilde for andre lan