1

Innledning
Dette er en enkel samling av uttrykk og prinsipper i musikkteorien. De viktigste byggesteinene for kunne snakke om og tenke musikk, er skala, akkord og toneart. Dette er ikke notelre eller piano- eller gitarundervisning. Det er alt det andre som binder all musikk sammen, uavhengig av instrument eller stil. MEN det blir lettere forst gitaren og pianoet, notene og andre ting nr vi forstr denne teorien. Det er best lese ett tema (det som str under n overskrift) og gjre seg s kjent som mulig med innholdet der, fr du gr videre. Hvert tema bygger som oftest p det forrige temaet. Ha gjerne dette heftet tilgjengelig snn at du kan g tilbake til stoffet om igjen og om igjen. Musikkteori er ofte noe man frst forstr p n mte. S spiller man og gjr musikk for s g tilbake til teorien for lre om igjen. Men da for f ny forstelse av det man frst lrte. I dette heftet finner du temaene: - Den kromatiske skalaen de 12 tonene som gjr alt (s.3-4) - Den problematiske tonen B (s.5) - Om skalaer (s.6) - Skalatrinn (s.7) - Akkorder (s.8) - Tonearter (s.9-10) - Diverse andre forklaringer (s.11-12) - Transponering (s.13)

LYKKE TIL!
2

12 toner som gjr alt

Musikk er noe helt fantastisk. Bare ved bruke 12 forskjellige toner kan vi lage all den musikken som finnes (og den musikken som enda ikke er laget!). Nr vi spiller de 12 tonene etter hverandre kalles det en kromatisk skala. Den ser slik ut:

P pianoet ser den slik ut:

P gitaren kan den se slik ut:

 Hvordan f 12 til bli 88

Men hvis all musikk bare lages av 12 toner, hvordan kan et flygel for eksempel ha 88 tangenter (= 88 toner)? Da er det s enkelt som at disse 12 tonene spilles 7 eller 8 ganger om igjen etter hverandre!

For hver gang en ny 12-rekke spilles, spilles de i en ny oktav.

Tonene hres lysere og lysere ut, men vi sier at de er samme tone likevel. Tonen A helt til venstre p pianoet og tonene A helt til hyre lter ganske forskjellig, men oppfattes som samme tone likevel, bare i forskjellig oktav. P gitaren skjer det samme. Her kan du finne tonen E flere steder p gripebrettet, i forskjellige oktaver. Du kan prve og hre hvordan det hres ut.

 Tonen B en avklaring
De fleste illustrasjonene som brukes dette heftet er hentet fra (amerikanske) nettsteder og tonenavnene str som oftest slik: - A (og Ab eller A#) - B (og Bb) - C (og C# - D (og Db eller D#) - E (og Eb) - F (og F#) - G (og Gb eller G#) Av litt rare grunner har tonen B ftt navnet H(!) i Tyskland, og andre land som er preget av tysk musikk (blant annet Norge!). S i Norge sier vi at tonene heter: - A - H - C - D - E - F - G eller hvis vi skal begynne p tonen C: - C - D - E - F - G - A - H som jo er det samme som vr C-durskala. (Som du ser blir den fine koblingen mellom alfabetet (abcdefg) og tonenavnene borte for oss, nr B blir til H, dessverre)

 Skalaer
En skala er ganske enkelt et utvalg toner, av de 12 tonene i den kromatiske skala. Det gr an lage mange slags utvalg fra de 12, men den vanligste er durskalaen. Den ser slik ut:

P pianoet ser den slik ut:

Det morsomme er at hvis vi spiller akkurat de samme tonene, men begynner og slutter p tonen A, s hres det helt forskjellig ut. Da har vi laget oss en mollskala, nrmere bestemt A-mollskala.

(Det er faktisk snn at alle durskalaer har en parallell skala i moll; du fr 2 i 1!)

 Skalatrinn
Alle durskalaer oppfrer seg likt. Derfor kan det vre lurt lre seg noen uttrykk som gjr at vi kan snakke om det som er felles for alle sammen. Et snt uttrykk er skalatrinn. Det er veldig enkelt: - frste tonen (C) = frste trinn - andre tonen (D) = andre trinn og s videre. S i stedet for kalle tonene med bokstavnavnene sine, kan vi bare si tallet. Da snakker vi ikke ndvendigvis om C-durskala lengre, men om en hvilken som helst durskala. Nr vi skriver tallet til et skalatrinn er det vanlig bruke romertall: trinn 1 = I. trinn 2 = II. 3 = III. 4 = IV. 5= V. 6 = VI. 7 = VII. Trinnene I C-dur:

Trinn VII. H

Trinn VI. A

Trinn V. G

Trinn IV. F

Trinn III. E

Trinn II. D Skala betyr Trinn I. C forresten trapp! ;-)

 Akkorder
Nr vi har lrt oss skalatrinnene kan vi forklare akkorder mye enklere. Akkorder kan jo vre mye forskjellig, men de har alle sammen det samme skjelettet, den samme strukturen til begynne med. (Akkorder er jo det vi kaller grep p gitaren.) Her er prinsippet: Skjelettet til alle akkorder er en treklang. En treklang betyr egentlig bare at vi spiller tre toner samtidig. En akkord-treklang lages av at vi tar annenhver tone i en dur- eller mollskala, alts for eksempel 1., 3. og 5.tone. Hvis du gjr det ut fra en C-durskala har du nettopp laget deg akkorden C. (Den akkorden som lages ut fra skalaens 1., 3. og 5. trinn fr alltid samme navn som skalaen.) Og akkurat som frste tone i skalaen var 1.trinnstonen, s har vi n ogs laget en 1.trinnsakkord. Hvis du setter deg ved pianoet og finner fram 1., 3. og 5. tone i C-durskalaen, kan du n bare flytte hver finger like lang (parallellforskyve), alts for eksempel ett trinn opp (2., 4. og 6. tone) og s har du laget en 2.trinnsakkord. Nr du lager en 2.trinnsakkord ut fra en C-durskala, heter den D-moll. Du kan jo se om du klarer lage 7 akkorder ut fra C-durskalaen p pianoet. 7.trinn H-moll b5 (tone 7,9,11) 6.trinn A-moll (tone 6,8,10) 5.trinn G-dur (tone 5,7,9) 4.trinn F-dur (tone 4,6,8) 3.trinn E-moll (tone 3,5,7) 2.trinn D-moll (tone 2,4,6) 1.trinn C-dur (tone 1,3,5)

 Tonearter
S: 1. 2. 3. 4. Vi har 12 toner jobbe med Tonene gjentas, f.eks. 7 eller 8 ganger p et flygel, men i nye oktaver Vi velger ut 7 toner for lage en dur- eller mollskala P hvert skalatrinn kan vi lage treklanger av sette sammen 2.hver skalatone (i alt tre toner til en akkord) 5. Av en durskala kan vi lage 7 treklanger, en trinnakord for hvert skalatrinn.

Vi har til n brukt C-dur som eksempelskala. Men C er jo bare n av de 12 tonene i den kromatiske skalaen. Hver tone i den kromatiske skala kan vre utgangspunktet for en egen durskala.

C C#/Db D D#/Eb E F F#/Gb G G#/Ab A A#/Bb H

C-durskala Ciss-durskala (Kan kalles Dess-durskala) D-durskala Diss-durskala (Kan kalles Ess-durskala) E-durskala F-durskala Fiss-durskala (Kan kalles Gess-durskala) G-durskala Giss-durskala (Kan kales Ass-durskala) A-durskala Aiss-durskala (Kan kalles B-durskala) H-durskala (Igjen; illustrasjonen er amerikansk og derfor str det B under denne noten her)

Den skalaen en melodi eller akkorder er laget ut fra, bestemmer hvilken toneart en sang gr i. Det er ogs vanlig kalle tonearten for en dur. Ofte sier folk at en sang f.eks. gr i D-dur. Det betyr at melodien og akkordene bygger p D-durskala. Hver skala bestr alts av 7 trinn. Derfor hrer det 7 grunnakkorder (treklanger, en til hvert skalatrinn) til hver skala/toneart.

Toneart/trinn C C# (Db) D Eb (D#) E F F# (Gb) G G# (Ab) A Bb H

I.tr C C# D Eb E F F# G G# A Bb H

II.tr Dm D#m Em Fm F#m Gm G#m Am A#m Hm Cm C#m

III.tr Em E#m F#m Gm G#m Am A#m Hm H#m C#m Dm D#m

IV.tr F F# G Ab A Bb H C C# D Eb E

V.tr G G# A Bb H C C# D D# E F F#

VI.tr Am A#m Hm Cm C#m Dm D#m Em E#m F#m Gm G#m

VII.tr Hm(b5) H#m(b5) C#m(b5) Dm(b5) D#m(b5) Em(b5) E#m(b5) F#m(b5) Gm(b5) G#m(b5) Am(b5) A#m(b5)

En utfordring: hvilken toneart gr egentlig denne sangen i..? Mange synes det er vanskelig vite hvilken toneart en sang gr i. Det finnes forskjellige triks for finne ut det: 1. Frste akkorden i en sang er ofte (men ikke alltid!) en I.trinnsakkord, alts har samme navn som skalaen/tonearten. Hvis frste og siste akkord er den samme, kan du vre ganske sikker. 2. Du kan ogs bruke tabellen over og se hvilken av toneartene som har flest like akkorder med de som er i sangen du spiller. 3. Det sikreste (og mest korrekte) er hvis du har en note, da kan du se hvor mange # eller b som str rett etter G-nkkelen. Bruk kvintsirkelen bakerst i dette heftet for bestemme tonearten.

10

 Noen forklaringer
1. Hvorfor har noen toner to navn? Hvorfor kan C#-dur ogs hete Db-dur?! Vi skal bruke pianoet til tenke ut fra her. De tonene som bare har n bokstav som navn (C, D, E osv og uten # eller b), det er de hvite tangentene. I musikken bruker vi tegnene # og b for si at vi skal g fra en hvit tangent til en svart. Vi kan bruke tonen G som eksempel her: Hvis vi vil opp en halv tone, legger vi til tegnet #. Tonen fr da etternavnet iss, alts Giss. Hvis vi vil ned en halv tone, legger vi til tegnet b. Tonen fr da etternavnet ess, alts Gess. Men hver svart tangent ligger jo mellom to hvite! Hvis vi vil at tonen G skal g opp en halv tone og for eksempel tonen A skal g ned en halv tone, vil vi havne p samme svarte tangent! Alts kan samme tone hete to forskjellige ting, alt etter om vi tenker at vi har gtt ned til tonen, fra tonen over (fra A til Ab) eller gtt opp til tonen fra tonen under (fra G til G#).

Det er derfor den kromatiske skalaen vises slik:

11

2. Den upraktiske VII.trinnsakkorden Du har kanskje lagt merke til at VII-trinnsakkorden fr etternavnet b5. Det er bare snn det blir nr du lager en treklang fra det 7.trinnet i skalaen. For gjre det litt enklere og mer praktisk pleier de fleste bare hoppe over denne akkorden. Den er heller ikke like mye brukt som de andre seks og lter litt skarpere. Ofte sier man derfor at hver toneart har 3 durakkorder og 3 mollakkorder (og s lar man bare vre nevne den upraktiske VII-trinnsakkorden). 3. Hva er egentlig forskjellen p en durakkord og en mollakkord? Akkorder lages av 3 toner, satt sammen av annenhver tone fra en (dur/moll-) skala. Det er den midterste tonen som avgjr om akkorden er dur eller moll. Hvis det er 4 halvtoner fra frste til andre akkordtone, er det en durakkord. Hvis det bare er 3, er det en mollakkord. Eksempel 1: Mellom 1. og 3. trinn i en durskala er det 4 halvtoner (tell med bde svarte og hvite tangenter, men ikke den tangenten du gr fra (her C). Derfor blir I.trinnsakkorden en durakkord.

Eksempel 2: Mellom 2. og 4.trinn i en durskala er det bare 3 halvtoner (tell snn som forklart i eks.1) Derfor er II.trinnsakkorden en mollakkord. (Du ser jo ogs at mellom tonene D og F er det en svart tangent mindre en mellom tonene C og E.)

12

 Transponering
Det siste vi skal se p i dette heftet er det som kalles transponering. Transponering er skifte toneart, som ogs ofte kalles bytte dur eller legge opp (eller ned). Det hender ikke s sjeldent at en sang som for eksempel gr i C-dur, m spilles i D-dur eller G-dur i stedet. Det kan vre at melodien blir for lys eller mrk synge eller det kan vre at du skal spille sammen med noen som trenger f spille sangen i en bestemt toneart av andre grunner. DA ER DET LURT TENKE TRINN! Hvis sangen for eksempel inneholder akkordene C Dm G Em Am og m legges opp eller ned (transponeres) kan du begynne med oversette disse akkordene til trinntall. For det frste er det sannsynlig at sangen gr i C-dur fordi frste akkorden er en C og alle akkordene hrer til de 7 trinnakkordene i C-dur. I C-dur vil de da tilsvare trinn nummer: C = trinn I. Dm = trinn II. G = trinn V. Em = trinn III. Am = trinn VI. Hvis vi legger opp denne sangen vil vi g mot hyre p den kromatiske skalaen (eller p pianoet). Til hyre for C har vi for eksempel D eller E. (Du finner jo C# og Eb der ogs, men D og E er jo enklere ;-) Vi gr for E denne gangen: Trinn I. = E Trinn II. = F#m Trinn V. = H Trinn III. = G#m Trinn VI. = C#m Jo mer du ver p dette, jo mer automatisk gr det. En mte ve p er tenke trinn, selv om du ikke trenger transponere. Nr du spiller en sang med for eksempel D-G-Hm-A, s kan du ve deg p tenke; D-dur og trinn I., IV., VI., V.

13

Grunnakkorder og utvidede akkorder i alle tonearter

14

15

Kvintsirkelen

(Det er mye vi kunne skrevet om kvintsirkelen, men det skal vi ikke denne gangen. Vi skal bare si at C-dur har ingen # eller b etter G-nkkelen i notesystemet, G har ett #, D har to, A har tre, E har fire og H har fem. Den andre veien ser vi at F har en b, Bb har to b, Eb har tre, Ab har fire og Db har fem. Nederst er Gb dur som har seks ber! kunne kvintsirkelen er veldig viktig for folk som spiller musikk etter noter og ikke akkorder/besifring, men kan vre nyttig for oss andre ogs ;-)

16