Welcome to Scribd, the world's digital library. Read, publish, and share books and documents. See more
Download
Standard view
Full view
of .
Save to My Library
Look up keyword
Like this
6Activity
0 of .
Results for:
No results containing your search query
P. 1
Jonas Jakobsen Aa Lide Av Ubestemthet

Jonas Jakobsen Aa Lide Av Ubestemthet

Ratings: (0)|Views: 692 |Likes:
Published by Jonas Jakobsen

More info:

Categories:Types, Research
Published by: Jonas Jakobsen on Dec 05, 2011
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

05/25/2013

pdf

text

original

 
AGORA NR. 4, 09
5
Jonas Jakobsen
Å lide av ubestemthet
Axel Honneths hegelianske samtidsdiagnose
Innledning: frihetens paradokser
Allerede de første fasene av den vestlige kulturhistorien peker på noe spesieltparadoksalt ved forestillingen om frihet: For å unngå sirenenes forlokkendesang lar Odyssevs seg binde fast til masten på sitt eget skip. Odyssevs blir der-med
 fri
fra sirenene, men bare ved å utøve
tvang
over seg selv og sitt mannskap– skipets besetning får stukket voks i ørene og ordre om å ro videre. I Adornoog Horkheimers
Opplysningens dialektikk 
kan vi lese at denne dialektikkenmellom frihet og tvang er et vesenstrekk ved den vestlige moderniseringspro-sessen, idet den er karakteristisk for selve fornuftens virkemåte: Den rasjonellekontrollen over den indre og ytre natur skulle egentlig gjøre oss friere, men harsamtidig underlagt oss nye tvangsmekanismer, for eksempel teknifiserte ogkapitaliserte livsformer, som krever helt bestemte disiplineringer og mentaleinnstillinger. Enhver ny frigjøring slår altså, ifølge Adorno og Horkheimer,over i nye tvangsforhold.Adorno og Horkheimers analyse synes stadig å ha noe for seg. Også i dagframstår den vestlige moderniteten som et selvmotsigende og likefram paradok-salt fenomen: På den ene siden har vi i den vestlige kulturkretsen et spektrumav handlings- og livsstilsmuligheter, som man andre steder kun kan drømmeom. På den andre siden har vi tilsynelatende betalt en pris; i et foruroligendetempo rammes folk i Vesten av en hel rekke lidelser, som kan tolkes som symp-tomer på en villfaren eller misforstått frihetskultur, for eksempel stress, angst,depresjon, anorektisk selvkontroll, ensomhet eller former for eksistensiell tom-het og meningsløshet. Vi er med andre ord
befridd 
fra den stereotypifiserendetvangen i tradisjonelle rolleforventninger og fra sannhetsmonopolet i de «storefortellingene» (Lyotard), men framviser samtidig nye former for sårbarhet i all
 
J
ONAS
J
AKOBSEN
6
AGORA NR. 4, 09
vår frihet og selvstendighet. Det avgjørende spørsmålet er derfor om vi er
dømt 
til å lide under frihetens paradokser, som forfatterne av
Opplysningens dialek-tikk 
synes å mene, eller om en form for samtidsterapi er mulig.Den tyske sosialfilosofen Axel Honneth har i en årrekke arbeidet med et«terapiforslag» for vår tid.
1
I samsvar med intensjonen i
Opplysningens dialek-tikk 
og i overensstemmelse med Frankfurterskolens teoritradisjon er Honnethsterapiforslag forankret i en samtidskritikk, som knytter seg empirisk til kon-krete negativitetserfaringer i den sosiale virkeligheten. Jeg skal i denne artikke-len beskjeftige meg med de «samfunnsmessige patologiene», det vil si de for-mene for ubehag eller lidelse i den vestlige nåtidskulturen, som ifølge Honnethskyldes forvrengte eller ensidige frihetsoppfatninger. I motsetning til den nega-tivistiske samtidsdiagnosen i
Opplysningens dialektikk 
er Honneth også inter-essert i positive betingelser for vellykket menneskelig utøvelse av frihet. Hanblir med andre ord ikke stående ved samtidskritikken, men våger å komme mednoe så gammeldags som et forslag til minimumsbetingelser for en vellykket ogfri menneskelig selvrealisering. For hvordan kan man diagnostisere noe som«sykt» hvis man ikke kan gi en sammenhengende redegjørelse for hva som er«sunt»?I artikkelens første del ser jeg nærmere på Honneths sosiologisk orienterteanalyser av den senmoderne frihetskulturen. Deretter gjennomgår jeg noenhegelianske forutsetninger for å forstå Honneths terapiforslag, nemlig analysenav «den frie viljens momenter» i
Philosophie des Rechts
. I et tredje skritt prøver jeg å vise hvordan Hegels frihetsbegrep henger sammen med Honneths aner-kjennelsesteori, det vil si teorien om de tre formene for resiprok intersubjekti-vitet som til sammen danner grunnlaget for ethvert individs utvungne selvrea-lisering: kjærlighet, rettslig aktelse og sosial verdsettelse. Avslutningsvis stiller jeg noen kritiske spørsmål om begrensningene i Honneths teori – og i anerkjen-nelsesbegrepet.
Senmoderne frihetspatologier
Honneth har i den mer empirisk og samtidsanalytisk orienterte delen av sitt verkbeskjeftiget seg systematisk med begrepet
 frigjøring
, som – siden Durkheim –
1
Se for eksempel Axel Honneth,
 Leiden an Unbestimmtheit. Eine Reaktualisierungder Hegelschen Rechtsphilosophie
. Ditzingen: Reclam 2001.
 
Å
LIDE
 
AV
 
UBESTEMTHET
AGORA NR. 4, 09
7i sosiologien knyttes nært sammen med begrepet
individualisering
. Det er etfaktum at det i den vestlige moderniseringsprosessen har funnet sted en betyde-lig pluralisering av roller, forpliktelser og tilhørighetsforhold, noe som harmuliggjort en individualisering av individenes livsforløp: Individene i modernesamfunn har mer heterogene biografier enn individer i førmoderne samfunn.Senmoderne individer blir, sier Honneth, «oppmuntret til å gjøre seg selv tilsentrum for sin egen livsplanlegging og livsførsel».
2
Det materielle grunnlagetfor denne utviklingen er en rekke velkjente strukturelle samfunnsmessige for-løp, for eksempel (1) den store veksten i inntekter og arbeidsfri tid, som harutvidet det individuelle beslutningsrommet og redusert den klassespesifikkelivsformens betydning; (2) utviklingen av servicesektoren, som har muliggjortoppadgående sosial mobilitet; (3) hevingen av utdanningsnivået, som har øktmulighetene for selvstendig valg av arbeid, og også for individuell selvreflek-sjon og begrunnede virkeliggjøringer av selvvalgte livsmål.
3
Til sammen dan-ner disse forløpene grunnlaget for et individ som i sterkere grad enn noen sinnetidligere oppfatter sin egen identitet som et «eksperiment» eller et «potensial»som skal utvikles og virkeliggjøres aktivt og individuelt (noe vi blant annet serresultatene av i form av økte skilsmisserater, færre fødsler og endrede familie-og samlivsformer).
4
Denne individualiseringen beskrives ofte som en
 frihetsgevinst 
, noe somifølge Honneth ikke uten videre er en korrekt beskrivelse. Samfunnsmessigindividualisering betyr ikke at individene faktisk besitter en høyere frihetsevne.Mens samfunnsmessig individualisering er et «ytre» og empirisk iakttakbartfenomen, er personlig frihet i en viss forstand et «indre» anliggende, det vil sien prestasjon eller en evne som må virkeliggjøres på et førstepersonsplan i indi-videts handlingsliv.
5
Kort sagt: flere valgmuligheter på observatørnivå betyrikke nødvendigvis større frihet til å velge på deltakernivå. Ifølge Honneth ernåtidskulturen gjennomsyret av normative
krav
om individualisering, som ikkenødvendigvis oppleves som frigjørende på førstepersonsplan. Disse kraveneblir patologiske, det vil si ødeleggende for vår mentale helse, når de, som i dag,
2
Axel Honneth, «Organiseret selvrealisering – individualismens paradokser», i Ras-mus Willig og Marie Østergaard (red.),
Sociale patologier 
. København: Hans Reit-zels Forlag 2005, 49.
3
Ibid., 48.
4
Ibid., 52.
5
Ibid., 42.

Activity (6)

You've already reviewed this. Edit your review.
1 hundred reads
1 thousand reads
Jonas Jakobsen liked this
Jonas Jakobsen liked this
Jonas Jakobsen liked this
Jonas Jakobsen liked this

You're Reading a Free Preview

Download
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->