Vedlikehold

Vedlikehold undervanns

Vedlikehold av skroget utfres for holde fartyet tett mot vanninntregning, forhindre angrep av marine skadedyr, oppdage og utbedre skader og slitasje, samt forhindre groing som gir reduksjon av fart og kt drivstofforbruk. Dette arket omhandler vesentlig undervannsskroget. Overflatebehandling av fribord vil bli behandlet i eget ark. Historikk Behandling av undervannskroget har til alle tider vrt gjenstand for utvikling av mer effektive metoder. Spesielt p de strre fartyene som var tungvinte vedlikeholde undervanns. Disse var avhengig av kjlhaling eller skraping av bunnen mens fartyet l p sjen inntil man hadde store nok anlegg for slipp og dokksetting tilgjengelig. Mindre farty kunne landsettes p slipp, eller der det var tilstrekkelig forskjell mellom flo og fjre. Det har opp gjennom tidene vrt benyttet tjrestoffer, fett og talg iblandet kopper, kvikkslv, sink, bly, grafitt, arsen eller tinn, platekledning av bly, kobber, sink. De frste effektive bunnstoffene kom fram mot midten av 1800-tallet, og var basert p kobbertilsetninger. Kontroll Normalt br et farty landsettes for vedlikehold av bunnen rlig. Dette vil allikevel kunne variere med kvaliteten p bunnstoffet og bruken av fartyet. Bunnen spyles ren umiddelbart etter slippsetting. Groe og lst bunnstoff brstes eller skrapes av etter behov, mens bunnen enda er vt. Hele under-

vannskroget kontrolleres visuelt. Vr oppmerksom p omrder eller nat som forblir fuktige. Det kan vre tegn p lekkasje eller skadede omrder og br merkes for kontroll med for eksempel kritt. Lse propper over spiker og bolter, lst bek og kitt avmerkes. Vr oppmerksom p rustrenner fra spiker. Treverket kontrolleres for skader. Normalt holder treverket undervanns seg bra p farty som ligger i sj ret rundt. P bter som str p land deler av ret, m man vre oppmerksom p frostskader, eller rte som flge av inntregning av ferskvann. Spesielt tropisk treverk er utsatt for frostsprengning. Vr oppmerksom p misfarging og hudplank som buler ut. Kontroll utfres med kniv, syl eller ved sl lett med hammer. Bart treverk undervanns kontrolleres nye for eventuelle angrep av treborende skadedyr. Plekreps, ogs kalt maur, angriper treverket og synes som 1-2 mm brede ganger i overflaten. Et mer alvorlig angrep kan komme fra plemakk. Dette vises som knappenlsstore inngangshull, men

marken utvikler seg raskt og lager opp til 10 mm brede ganger i tmmeret noe som kan f katastrofale flger. Landsetting over lengre tid, eksempelvis en mned, dreper effektivt de treborende skadedyrene. Plemarken overlever heller ikke i brakk- eller ferskvann Eventuell kjl og stevnsko, rorbeslag, gjennomfringer, propell, kjlhaker og lignende kontrolleres for rust og tringsskader. Vedlikehold Dersom man har lekkasjer, eller observerer fuktige omrder i nater, kontrolleres disse ved stikke med kniv, syl eller lignende. Gr redskapen inn m det etterdrives. Frst fjerner man gammelt bek og lignende med en krok, deretter slr man etter det gamle drevet. Det benyttes s tjret hamp eller lindrev - i enkelte tilfeller bomullsdrev, som sls direkte p det gamle med drevjern og drevhammer. Over drevet legges bek eller kitt. Skroget m vre

Kontrollering av nater

FARTYVERNSENTRENES FELLESRDS INFORMASJONSARK

Hardanger Fartyvernsenter. 5600 Norheimsund. http://www.fartoyvern.no Nordnorsk Fartyvernsenter. Hellarbogen, 9470 Gratangen. http://www.nnfa.no Bredalsholmen Fartyvernsenter. N-4623 Kristiansand. http://www.bredalsholmen.no

Vedlikehold undervanns

Lekkasjepunkter og spiker utbedret, ny bunnplugg er satt i, og skade i plank spunset

Nr man frst har slippsatt kan propellvask utfres med saltsyre eller lignende produkter. Vr nye med verneutstyr. Sjekk ogs vridbare vinger og propellanlegg ellers for slakk. Evt. utvendige smrenipler i forbindelse med propellanlegg smres med smremidler iht. instruksjonsbok. Gjennomfringer og hylse kontrolleres for tringsskader p metallet og treverket rundt. Periodevis m disse demonteres for kontroll. Skader i treverk, skalt lutrte, vises frst p innsiden av skroget. Det er en fordel isolere metallet mot kontakt med treverket. Gjennomfringer av kvalitetsmateriale som bronse, vil ikke ha behov for anodisk beskyttelse. Uansett vil det som regel vre rimeligere skifte gjennomfring, enn skadet treverk. Anodisk beskyttelse av beslag med eksempelvis sink, kan vre ndvendig, men br begrenses i strst mulig grad. Her m man gjre individuell tilpasning til det enkelte farty. Bunnplugg eller nugle br bores ut og skrogbunnen spyles innvendig. Husk samle opp olje og forurensninger p egnet mte. Er pluggen boret ut mange ganger kan hullet vre slitt og en blyplate kan tilpasses over pluggen som ekstra tetting. Til sist skal bunnen overflatebehandles. Bart tre m grunnes, eller primes, fr nytt bunnstoff pfres. Skroget br ha en trr overflate

trt fr dette arbeidet. Vr spesielt oppmerksom p kjlnat og spunninger i stevnene. Det blir ogs fortere drlig nat i sttene mellom plankene. Det kan vre fordelaktig registrere p et sttskjema hvor kontroll er utfrt, srlig p store farty. Enkelte farty kan ha sement over drevet i natene. Dette er ikke anbefale, da kontroll blir vanskeligere og drevjernene skades. Det er tilfeller der drevet har rtnet helt vekk bak sementen. Dersom det er strkjl under hovedkjlen, m innfestingen med strkjlhaker kontrolleres nye, og disse eventuelt byttes. Det m ikke oppst mellomrom til hovedkjlen, og det er viktig smre godt i overgangen for beskytte mot plemakk. Dersom det er behov for skifte av hele, eller deler av strkjlen, m det legges tjrefilt eller takpapp mot hovedkjlen. Er man klar over behov for bytte er det en fordel ta hyde for dette med ekstra klosser p slippvogna under kjlen. Disse kan da fjernes over en viss lengde slik at en kommer til for skifte strkjlen mens bten str p slipp. Ved lse propper, eller mistanke om skader p spiker og bolter, pirkes proppen ut med kniv el.lign. for kontroll. Vr oppmerksom p at spikerhodet kan vre bra mens stammen er avtrt mellom plank og spant. Det kan vre behov for trekke spiker ut for kontroll. Angrep av plekreps eller maur fjernes ved skraping eller hvling. En metode for fjerne maur er smre black varnish p med pflgende brenning med blselampe. Er angrepet gtt for dypt i treverket kan det vre ndvendig med utskiftning eller spunsing i omrdet. Plemarkangrep er vanskelig fastsl omfanget av fr man fjerner angrepet virke.

fr overflatebehandling. Fra gammelt av har det vrt benyttet black varnish under kobberbunnstoff. Black varnish har meget god vedheft og beskyttelse av treverk, men det kreves godt ndedrettsvern. Det kan med jevne mellomrom, etter at lag p lag med bunnstoff har bygget seg opp, vre en fordel skrape helt ned og pfre bunnen ny grunning. P saktegende trefarty er det i dag ogs vanlig med selvpolerende bunnstoffer og egnede primere. Det er meget viktig at det ikke er bart tre undervanns som kan angripes av skadedyr. Ved bruk av kobberstoff er det viktig beskytte beslag, nagler etc med god grunning eller mnje mot tringskader. Anoder, jordingsplater kjleslyfe og giver for ekkolodd m ikke overmales. Husk stikke opp siler over gjennomfringer etter bunnstoffing.

Anoder skal ikke overmales. Bruken av anoder p bildet er muligens noe overdreven hvilket kan fre til lutrte i treverk.

Litteratur Jensen, Jens Kusk 1924. Haandbog i praktisk smandskap, Inspektr Teigstad Joh. 1947. Fiskeren og hans bt. Den norske stats fiskeribank. Ullevlseter, R.O. 1968. Trevirket i norske trefartyer. Underskelser over biologiske skader og beskyttelsesmetoder. Fiskeridirektoratets skrifter, serie fiskeri. Vol V No.2.. Nyttige kontakter: Hardanger Fartyvernsenter; www.fartoyvern.no Nordnorsk Fartyvernsenter; www.nnfa.no Norsk Forening for Fartyvern; www.norsk-fartoyvern.no Riksantikvaren; www.ra.no Forfatter: Nils Marius Johansen, Nordnorsk Fartyvernsenter Publisert: Desember 2010 2

Fartyvernsentrenes Fellesrds Informasjonsark