BYGGING AV LUFTHETTE FOR SKIP

Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker

Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter Kristiansand

www.bredalsholmen.no

Dokumentasjonsrapport: Bygging av lufthette for skip. Prosjekt BDF: 52602 Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker. Copyright: Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter og forfattere. Ansvarlig for rapporten: Endre Wrnes og Jon Helge Aas. Redaksjon avsluttet oktober 2007 -----

Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter N-4623 Kristiansand

Tlf: 38 08 76 77 Fax: 38 08 77 28 bredalsholmen.dokk@bredalsholmen.no www.bredalsholmen.no

PROSJEKTRAPPORT
BYGGING AV LUFTHETTE FOR SKIP
Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker

Prosjektet er gjennomfrt med konomisk sttte fra: ABM-utvikling Norsk Hndverksutvikling Vest-Agder fylkeskommune Riksantikvaren

Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter Oktober 2007

INNHOLD

1. Introduksjon......................................................................................................... 6 2. Tynnplateprosjektet ved Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter (BDF) ...... 7 2.1 Prosjekt og informanter ................................................................................. 7 2.2 konomi....................................................................................................... 10 3. ya Verksted ..................................................................................................... 11 4. Teknikk, materiale og spesialutstyr ved ya Verksted og Bredalsholmen ...... 14 4.1 Tegninger og maler ...................................................................................... 14 4.2 Stlplater ...................................................................................................... 15 4.3 Sveising og lodding...................................................................................... 16 4.4 Produksjonslinja for produksjon av lufthetter ved ya Verksted ............... 16 4.5 Spesialutstyr ................................................................................................. 17 4.6 Ekstrautstyr og spesialutfrelser.................................................................. 19 5. Bygging av lufthette for skip p Bredalsholmen 3.- 4. mai 2007 ..................... 20 6. Konklusjon: Veien videre.................................................................................. 23 7. Kilder................................................................................................................. 24 8. Vedlegg.............................................................................................................. 25

1. INTRODUKSJON
De fleste som har beskt eller betraktet et eldre farty har trolig lagt merke til de tubaformede, svanehalsede lufthettene som ofte pryder dekket p slike fartyer. Disse tradisjonelle typene lufthetter forekommer i bde klinkede og sveisede utgaver, alt etter alder, og er produkter av et hndverk som fordrer gode kunnskaper om forming av tynne stlplater. De eldre typene lufthetter en kan se p fartyer i dag, varierer ofte i utfrelse, bde mellom ulike skip s vel som p det enkelte farty. Dette skyldes delvis rent praktiske forhold, som at lufthettene er tilpasset det enkelte fartys dimensjoner og behov, eller at delagte hetter over tid har mtte skiftes ut. Variasjonen er imidlertid like mye en gjenspeiling av det mangfoldet av verksteder som en gang produserte og reparerte lufthetter innenlands og utenlands. De aller fleste av disse verkstedene gikk over til annen type produksjon eller ble nedlagt i tiden etter siste verdenskrig, og de tradisjonelle lufthettene ble gradvis erstattet av nyere typer motoriserte ventilatorer. Det har sledes i flere tir verken vrt srlig interesse eller behov for kunnskapen knyttet til konstruksjonen av disse tradisjonelle typene lufthetter. Tilfanget av litteratur omkring temaet er ogs begrenset, siden det her dreier seg om en handlingsbret kunnskap, basert p personlig lring. Denne kunnskapen har vrt knyttet til smeder, blikkenslagere og verkstedsmiljer, som n i stor grad er borte. Formlet med tynnplateprosjektet ved Bredalsholmen har vrt sikre deler av denne kunnskapen, gjennom praktisk overfring fra eldre til yngre hndverkere. Hvorfor lufthetter? Lufthetter er fortsatt et kjent begrep for folk som har vrt til sjs, og gr under mange navn, for eksempel luftelyre, vindmann eller vindhatt. Lufthettene er en del av skipets ventilasjonssystem. Ventilasjon er ndvendig ombord i et farty, bde av hensyn til last og mannskap. Ved srge for luftfornyelse i fartyets lukkede rom minskes opphopning av vanndamp og giftige eller eksplosive gasser. Mens skalt kunstig ventilasjon, i form av motordrevne vifter, er utbredt i nyere tid, var naturlig ventilasjon, hovedsakelig ved hjelp av lufthetter, vanlig inntil siste halvdel av det forrige rhundret.
Profil av lufthette festet til luftrr. (Fra Steen 1941).

Ved naturlig ventilasjon er det vindstrmmene i luftmassene rundt fartyet som utnyttes. Lufthettene fungerer da i prinsippet dreibare lufttrakter. Nr hettene er vendt mot vinden, presses luft ned i fartyet, gjennom luftrrene som hettene er montert fast p. Hetter som vender fra vinden vil, p grunn av undertrykket som dannes, suge luft ut av rommene i fartyet.

2. TYNNPLATEPROSJEKTET VED BREDALSHOLMEN DOKK OG FARTYVERNSENTER (BDF)

2.1 Prosjekt og informanter Da Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter startet opp et prosjekt under tittelen Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker, heretter omtalt som tynnplateprosjektet, var det ut ifra det behovet en opplevde for kunne produsere replika av eldre typer lufthetter, til skip som rehabiliteres og restaureres ved fartyvernsenteret. I frste rekke dreide det seg om lufthetter til D/S Hestmanden og fullriggeren Srlandet. Alene til D/S Hestmanden trengtes omkring ti lufthetter. Det var imidlertid p det rene at det var behov for utskifting av nedslitte, eldre typer lufthetter ogs p andre verneverdige fartyer i Norge. Tynnplateprosjektet ved Bredalsholmen, med tilhrende prosjektgruppe, ble etablert 28. november 2006, med hovedforml gjenvinne praktisk hndverkskunnskap om tynnplateteknikker knyttet til produksjon av lufthetter for skip. En hadde den ambisise mlsetting fre videre en del av en norsk tradisjon omkring bygging av lufthetter, hvis det lot seg gjre finne hndverkere som kunne sies ha tilhrt en slik tradisjon. Sentralt stod overfring av kunnskap fra eldre hndverkere, med erfaring fra arbeid med utfolding og dobbelkrumming av tynnplater til lufthetter, til yngre hndverkere ved Bredalsholmen.

Fornyde prosjektdeltakere bak den frste lufthetta som ble produsert p Bredalsholmen 3 til 4 mai 2007. Fra venstre: Endre Wrnes, Leif Gulliksen, Harry Skui, Italo Abbalay og Jon Helge Aas. (Foto: Thomas Olsen).

Prosjektgruppa har fra BDFs side besttt av fartyvernkonsulent Endre Wrnes, med hovedansvar for dokumentasjon og konomi, samt Jon Helge Aas og Italo Aballay som hndverkere med hovedoppgave tilegne seg tynnplateteknikk. I tillegg ble det etablert en referansegruppe, bestende av kulturvernleder Bjarne Srensen og teknisk leder Ole Tormodsen fra BDF, samt seniorkonsulent Atle Ove Martinussen fra Norsk Hndverksutvikling. Det var fra fr etableringen av prosjektgruppa allerede igangsatt samarbeid mellom BDF og pensjonert ingenir Einar Johansen (fdt 1920). Johansen hadde ikke frstehnds erfaring fra produksjon av lufthetter for skip, men innehadde likevel betydelige generelle kunnskaper om bearbeiding og dobbelkrumming av tynnplater som prosjektgruppa nsket bygge videre p. Johansens helsetilstand frte imidlertid til at oppstarten av den praktiske delen av prosjektet flere ganger mtte utsettes, og til slutt til at samarbeidet mtte oppgis. Prosjektgruppa kom etter videre sk og underskelser rundt temaet lufthetter i januar 2007 i kontakt med to tidligere ansatte ved det n nedlagte ya Verksted i Brevik. Disse to, Leif

Gulliksen (fdt 1933) og Harry Skui (fdt 1942), hadde begge deltatt i produksjon av lufthetter for skip ved denne bedriften. Det viste seg at ya Verksted i flere tir etter andre verdenskrig, fram til produksjonen ble nedlagt i 1980, trolig hadde vrt eneste leverandr av tradisjonelle lufthetter for skip i Norge. I tillegg hadde bedriften eksportert denne typen lufthetter til Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Det dreide seg her om loddede og sveisede lufthetter etter patent fra 1930-tallet. Prosjektgruppa bestemte seg av flere grunner tidlig for innlede et samarbeid med de pensjonerte hndverkerne fra ya Verksted. Det var et viktig moment at det her dreide seg om de siste utgavene av tradisjonelle typer lufthetter som ble produsert i Norge. Det var ogs viktig at disse hadde hatt stor utbredelse p norske skip helt fra 1930-tallet, og at de var finne p en rekke verneverdige fartyer, blant annet BDFs fyrforsyningsskip M/S Gamle Oksy, fullriggeren Srlandet og ikke Leif Gulliksen instruerer hndverkere fra Bredalsholmen i minst D/S Hestmanden. Avgjrende var hvordan en beregner overml. Dette kappes bort fr delene det likevel at en her hadde muligheten settes sammen. (Foto: Endre Wrnes). til direkte overfre hndverkskunnskap fra eldre til yngre hndverkere, noe som ikke lenger var mulig hva de eldre, klinkede typene lufthetter angikk. P bakgrunn av disse momentene mente prosjekt-gruppa ha funnet grunnlaget for et godt prosjekt. For samle inn mest mulig opplysninger om lufthetteproduksjonen ved ya Verksted ble de overnevnte informantene intervjuet to ganger i Brevik, i mars og juli 2007, og en gang under deres besk p Bredalsholmen 3. og 4. mai samme r. I tillegg ble det, med godt resultat, tatt kontakt med en rekke andre personer som kunne tenkes sitte p relevante opplysninger omkring produksjon av lufthetter ved ya Verksted (se kapittel om ya Verksted nedenfor). Det ble ogs skt etter, og i begrenset grad, funnet skriftlige kilder av relevans for prosjektet. Informantene, hovedpersonene i prosjektet om en vil, har sledes vrt: Harry Egil Skui, fdt 1942. Han arbeidet ved ya Verksted fra 1960 til nedleggelsen i 1984. Han arbeidet hovedsakelig som maskinarbeider, men var av og til delaktig i produksjonen av lufthetter, som ekstrahjelp for de faste hndverkerne i perioder med mange oppdrag. Leif Gulliksen, fdt i 1933. Leif arbeidet ved ya Verksted fra 1946 til nedleggelsen. Han har i strstedelen av sitt yrkesaktive liv arbeidet med produksjon av lufthetter for skip ved denne bedriften.

Leif Gulliksen banker lufthettas strupestykke til rett form. Bredalsholmen 4. mai 2007. (Foto: Endre Wrnes).

Harry Skui (t.v.) og Leif Gulliksen p Bredalsholmen 4. mai 2007. (Foto: Endre Wrnes).

Under besket p Bredalsholmen 3.-4. mai 2007 bygget Leif Gulliksen og Harry Skui, sammen med hndverkere fra Bredalsholmen, en lufthette etter mnster fra ya Verksted. Dette var en praktisk lringsprosess, som ble dokumentert gjennom videoopptak og fotografering. Selve produksjonsprosessen presenteres nedenfor. Kort tid etter Gulliksens og Skuis besk p Bredalsholmen, tok hndverkerne ved BDF sin nye kunnskap i bruk og bygget en lufthette for fullriggeren Srlandet. Selv om hndverkerne ved BDF lyktes i p egen hnd bygge en lufthette etter mnster fra ya Verksted, var prosessen tungvind og undvendig tidkrevende. Dette skyldes at en ved BDF mangler en viktig del av produksjonsutstyret i form av en spesiallaget vals til finkrumming av ujevnheter p lufthettene. De tidligere ansatte ved ya Verksted presiserte gjentatte ganger at bedriften var avhengig av denne valsen for kunne produsere lufthetter p en tilfredsstillende mte bde hva tidsbruk og kvalitet angr. I det originalen ved ya Verksted gikk tapt ved denne bedriftens nedleggelse i 1984, er det prosjektgruppas mlsetting konstruere en slik vals ved BDF, etter foto, tegninger og opplysninger fra de tidligere ansatte ved ya. Prosjektets gjenstende overskudd forventes g med til dette.

2.2 konomi Prosjektets tilskuddytere har vrt ABM-utvikling med 70 000 kr, Norsk Hndverksutvikling med 20 000 kr, Vest-Agder Fylkeskommune med 20 000 kr, foruten Bredalsholmens egenandel p 100 000 kr. Det har i tillegg kommet muntlig tilsagn p 35 000 kr fra Riksantikvaren. Til sammen utgjr dette et budsjett p 245 000 kr. Pr. uke 41 2007 var det i prosjektet forbrukt 143 749 kr til lnn til hndverkere og prosjektleder, reisegodtgjrelse og overnatting for informanter, innkjp av ndvendig teknisk utstyr som stlplater, eikekubber til dyner (underlag), relevant litteratur, samt kopiering av tegninger.

10

Seilskuter ved Rds verft p Sylterya i Brevik ca 1900. (Foto: Ukjent).

3. YA VERKSTED
ya Verksted, beliggende p Sylterya midt i Brevik sentrum, drev fra frste havdel av forrige rhundre med stlarbeid og maskinering tilknyttet ulike typer industri. Det dreide seg p 1930og 1940-tallet i all hovedsak om tynnplatearbeid knyttet til ventilatorhetter for skip, samt noen enklere deler til transportsektoren.1 Bedriften hadde rtter tilbake til det gamle Rds verft, som fra 1800- til tidlig 1900-tallet bygget og reparerte seilskuter ved ya. P 1960- og 1970-tallet hadde ya Verksted nrmere 60 ansatte, men mange av disse arbeidet ute, i andre deler av landet. En hadde mange oppdrag p installasjoner knyttet til oljeindustrien, og bygging av lagringstanker for olje ble en av bedriftens spesialiteter. Det arbeidet i denne perioden 20-25 mann ved selve verkstedet p Sylterya. Produksjonen av lufthetter for skip sysselsatte da to til tre mann i fast arbeid. I flge Leif Gulliksen utgjorde dette den vanlige bemanningen i produksjonen av lufthetter, helt fra 1950-tallet til produksjonen ble nedlagt i 1980. Gulliksen framhever at de to-tre personene som arbeidet med tilvirking av lufthetter, nesten uten unntak arbeidet der svrt lenge. Som en flge av dette var det kun et lite antall personer som fikk erfaring fra dette hndverket. Ved behov kunne det likevel settes inn ekstra arbeidskraft, som hjelpere for de faste hndverkerne. Gulliksen mener at bde teknikk og utstyr knyttet til produksjonen av lufthettene i hovedsak forble uforandret fra slutten av 1930-tallet og fram til 1980. Dette bekreftes ogs langt p vei av prosjektgruppas observasjoner. De tidligst nyaktig daterte lufthetter fra ya Verksted, som prosjektgruppa har underskt, er lufthetter som i 1946 ble levert til D/S Hestmanden. Disse er alle sveisede, og skiller seg i utforming ikke nevneverdig fra lufthetter produsert ved ya p slutten av 1970-tallet.
1

Andersen 1982

11

Leif Gulliksen foran 32-tommers lufthetter p ya Verksted en gang p 1960-tallet. Strrelsen p hettene ble angitt ut fra diameteren p luftrret de skulle festes p. Disse lufthettene var de strste som ble produsert ved ya, og ble levert til Bergens Mekaniske Verksted. (Foto: Harry Skui).

Ingenting tyder p at det noen gang fr den annen verdenskrig ble klinket lufthetter ved ya Verksted. Heller ikke Gulliksen, som arbeidet med tilvirking av lufthetter ved verkstedet fra 1946, har noensinne hrt tale om klinking av lufthetter ved bedriften. Nr tidligere direktr ved ya (fra 1946), Edvin Andersen, nevner produksjon av lufthetter ved bedriften p 1930-tallet, dreier det seg sledes trolig om loddede og sveisede utgaver. Det virker rimelig anta at produksjonen av sveisede lufthetter ble startet opp ved ya Verksted i 1930-rene, samtidig med sveiseteknikkens utbredelse. Bde Leif Gulliksen og Harry Skui mener at det var Mathias Vold, direktr ved ya fra slutten av 1930-tallet til 1946, og hans stab, som p 1930-tallet s de mulighetene sveise- og loddeteknikken representerte, og p bakgrunn av dette utviklet metoden med splitte opp stlplatene fr krumming og endelig sammensetning. Det ble p samme tid ogs utviklet spesialutstyr for tilvirkingen av lufthettene. Dette utstyret omfattet en vals til finkrumming av stlplatene, og noe seinere en falsemaskin. I flge Skui og Gulliksen var det igjen Mathias Vold, men ogs hans etterflger Edvin Andersen, som hyst sannsynlig var drivkreftene bak utviklingen av dette spesialutstyret. Mens det p begynnelsen av 1900-tallet later til ha vrt et stort mangfold av sm, lokale produsenter av, den gang klinkede, lufthetter, oppndde ya Verksted i rene etter den andre verdenskrig bli relativt enerdende p markedet for tradisjonelle lufthetter for skip i Norge. I tillegg til betjene det innenlandske markedet, eksporterte bedriften ogs lufthetter til Sverige, Danmark, Finnland og Tyskland. En typisk rsak for bestilling av lufthetter fra ya var til nybygg av skip eller stormbrekk. Ved ruskevr kunne ventilatorene p skipene brekke i bunnen. Ofte kom det da inn bestillinger p 2 og 2, eller 4 og 4 hetter. Det ble kun levert nye ventilatorer fra ya Verksted, og skadede hetter var aldri gjenstand for reparasjon. Lufthettene ble levert vasket og uten maling.

12

Valseretning

Tegning av ei 9 lufthettes verste del, der blant annet utkappene langs ryggen er tydelige. To plater ble klippet ut etter maler laget fra denne tegningen. Disse ble valset rettvendt og speilvendt. Sammen med tilhrende underdeler utgjorde de hver sin halvdel av lufthetta.

Leif Gulliksen og kollegene omtalte i det daglige lufthettene som rr, mens den offisielle benevnelsen ved bedriften var lufthette. Betegnelsen p den enkelte hetta ble bestemt ut ifra nedre diameter i tommer p rret lufthetta skulle monteres p. Strste lufthette som Skui og Gulliksen husker at ble produsert ved ya, mlte hele 32", og var ca 2,3 meter hy. De minste hettene var fra 6" strrelse. For bedriften ble etter hvert produksjonen av tradisjonelle typer lufthetter, etter patent fra 1930tallet, ulnnsom. P 1970-tallet ble de eldre typene lufthetter gradvis utkonkurrert av nyere typer ventilatorer, deriblant de skalte kinahattene, som var langt enklere produsere. Mens lufthetter for skip hadde utgjort hoveddelen av ya Verksteds produksjon fra slutten av 1930-tallet til 1947, hadde bedriften i etterkrigstiden ftt flere bein st p, ikke minst som leverandr av stlkonstruksjoner, srlig ulike typer tanker, til olje- og transportsektoren. Edvin Andersen nevner at allerede p 1960-tallet utgjorde salg av lufthetter mindre enn 5 % av bedriftens totale omsetning.2 Skui og Gulliksen husker at siste leveranse av tradisjonelle lufthetter fra ya Verksted fant sted omkring 1980, da 20 lufthetter ble levert til fullriggeren Christian Radich. ya Verksted ble et par r senere, sammen med Porsgrunn Mekaniske Verksted, en del av Trosvikgruppen, og produksjonen ble flyttet fra Sylterya til Trosvik. Trosvikgruppen gikk konkurs i 1984. I flge Harry Pettersen, som overtok verkstedet p ya etter flyttingen, ble spesialutstyret knyttet til produksjonen av lufthettene da skrotet.

Andersen 1982

13

4. TEKNIKK, MATERIALE OG SPESIALUTSTYR VED YA VERKSTED OG BREDALSHOLMEN

4.1 Tegninger og maler Det var fra ya Verksted bevart et sett med tegninger til en lufthette i 9" strrelse. Denne ble skaffet til veie for prosjektgruppa av en tidligere ansatt ved verkstedet, Leif Andersen. Leif Gulliksen og Harry Skui mente det var mulig bruke disse tegningene til konstruere lufthetter ogs i andre strrelser, ved multiplisere alle mlene med samme forholdstall. Etter frst ha produsert en 9" lufthette, lagde prosjektgruppa i ettertid en 12" lufthette basert p dette prinsippet. Denne stemte godt over ens med mlene p andre 12" lufthetter som prosjektgruppa fant p fullriggeren Srlandet. Disse sistnevnte hettene var da ogs opprinnelig produsert ved ya Verksted. ke mlene proporsjonalt synes derfor vre en akseptabel fremgangsmte nr nye strrelser av lufthetter skal lages.

Valseretning

Tegning av ei 9 lufthettes nederste del. P samme mte som for overdelen, ble det ut fra ferdig lagede maler klippet ut to plater ogs til underdelen av lufthetta. Disse ble seinere i prosessen satt sammen og dannet da lufthettas nedre halvdel.

Gulliksen og Skui forteller at det ved ya fantes ferdig lagede maler til en rekke standard strrelser lufthetter. Hoveddelene i ei lufthette bestod av fire plater som ble kappet ut etter malene. Det var to maler til hver lufthette, og det ble dermed laget to plater av hver mal. Det spesielle ved platene var at de ble klippet ut med ett eller flere kileformede utkapp (se bilde neste side). Utkappene skyldtes at platene skulle krummes i to retninger, alts dobbeltkrummes. f dette til uten slike utkapp er vanskelig, og utkappene var den lsningen en tok i bruk ved ya Verksted. Platene ble stort sett laget uten overml, bortsett fra langs ryggen av hetta. Overmlet her skyldtes at luftehetta skulle tres ned over et allerede eksisterende rr p skipet. Dersom hetta

14

Jon Helge Aas (t.v.) arbeider med sette sammen en overdel og en underdel som til sammen skal utgjre lufthettas ene halvdel. Italo Aballay holder i forgrunnen en ferdig krummet og sammensatt halvdel. Legg merke til de ferdig utklippede platene p bordet foran Italo. Innhakkene i ryggpartiet p platene gjr det lettere dobbelkrumme dem. (Foto: Endre Wrnes).

ble for liten, ville dette ikke vre mulig, og hetta mtte, i verste fall, kasseres. Et annet moment var at det var viktig f en s fin skjt som mulig. 4.2 Stlplater Ved ya Verksted ble det i stor grad brukt galvaniserte stlplater i tykkelser fra 1,0 til 1,6mm. Det finnes imidlertid eksempler p lufthetter fra ya Verksted som tydelig er blitt galvanisert i etterkant, noe ogs Leif Gulliksen bekrefter at fant sted. Hettene som ble produsert for Hestmanden i 1946 tilhrer denne kategorien. I prosjektgruppa bestemte en seg for bruke ikkegalvaniserte plater i kvalitet DC04 i 1,5mm tykkelse, ogs kalt dyptrekkplater. Dette er lett formbare plater, som blant annet benyttes p stansefabrikker. En valgte ikke bruke galvaniserte plater, da disse sannsynligvis ville vre noe vanskeligere forme, og i tillegg ville medfre en viss helsefare arbeide med.
Utklipp fra Trosvikposten 1979. I flge fotografen er dette trolig det eneste bildet som finnes av den spesiallagde valsen ved ya Verksted. (Foto: Harry Skui).

15

4.3 Sveising og lodding Leif Gulliksen og Harry Skui husker at de galvaniserte lufthettene p ya Verksted ble loddet sammen ved hjelp av en bronsetrd av typen Nergas 860. Som bindemiddel ble det brukt Boraks, et trt hvitt stoff som ble blandet med vann og psmurt platekantene. Dette ble seinere vasket av med vann. Valsekanten oppe og nede ble sveiset med autogen trd. Ulikt bronsetrd, sprekker ikke autogen trd, men varmeutviklingen gjorde det uaktuelt sveise hele lufthetta med autogen trd. De luftehettene som ble laget av ubehandlete plater ble i sin helhet sveist med autogentrd. Siden platene en brukte i prosjektet ikke var galvaniserte, burde en ideelt sett ha sveiset platene med autogentrd. I prosjektgruppa valgte en bort dette, til fordel for sveising p enkleste mte i form av TIG- sveising. Bakgrunnen for dette var at selv om ingen av deltakerne i prosjektet tidligere hadde utfrt lodding eller slaglodding, s var dette velkjente teknikker for andre hndverkere p Bredalsholmen. En annen grunn til helt i starten benytte seg av TIG-sveising framfor autogen, var at en regnet med at autogensveising ville tilfre mer En valset underdel og overdel holdes mot hverandre, slik de skal sveises sammen. Til sammen utgjr de en halvdel av varme til stlet, noe som innebar en strre lufthetta. (Foto: Endre Wrnes). risiko for deformering av lufthetta. Siden Bredalsholmen ikke var i besittelse av en spesiallaget vals lik den en hadde p ya Verksted, ville dette bety undig mye arbeid med rette ut buler og ujevnheter, og forbruke svrt mye av tiden en hadde til rdighet i prosjektet. Etter ha konstatert inneha den ndvendige fagkunnskapen p bedriften nr det gjaldt lodding bde med bronsetrd og vanlig trd, valgte derfor prosjektgruppa ved Bredalsholmen vie oppmerksomheten mot det punktet hvor skoen trykket, nemlig dobbeltkrummingen av tynnplatene. 4.4 Produksjonslinja for produksjon av lufthetter ved ya Verksted I produksjonen av lufthetter ved ya Verksted ble det brukt en spesiallaget vals, bilopprettingsverkty i form av hammer og mothold, klemmer, sveisetenger og en falsemaskin. Produksjonsgangen s slik ut: 1. Platene tas inn 2. Platene klippes ut etter maler med nibler eller platesaks. 3. Platene forvalses i tradisjonell platevals med en overvals og to undervalser. Platene ble valset hver sin vei, det vil si at det ble laget en rettvendt og en speilvendt utgave av hver platedel. De to nederste platene ble valset med en diameter tilsvarende rrdiameteren som lufthetta skulle monteres p. De to verste platene ble valset etter diameteren p "tuten". 4. P hver plate fantes det ett eller flere kilformede utkapp med strst pning mot kanten av plata. Etter valsingen ble platene formet (dobbeltkrummet) slik at pningen i disse utkappene lukket seg. Til denne operasjonen ble den spesiallagde valsen brukt.

16

5. 6. 7.

8.

9.

Utkappene ble s loddet eller sveist sammen, og en siste finish ble utfrt i spesialvalsen igjen. Platene ble s montert parvis sammen, en overdel og en underdel, og sveiset eller loddet. Lufthetta bestod n av to halvdeler, delt p langs. De to halvdelene ble s satt sammen og overmlet ble fjernet. Platene ble skjtet ved lodding eller sveising p langs av hetta, i forkant og bakkant, sett i forhold til tuten p hetta. Etter sammensetning gjensto ei lita plate i hakepartiet. Det var ingen forhndslagede maler til disse platene, da det lett kunne oppst sm forskjeller fra lufthette til lufthette. Det ble derfor laget maler p plass, og malene ble formet p plass ved hjelp av hammer og forskjellige mothold. Til slutt ble det montert en ring av flattjern som ble sveist p utsiden av hetta, helt i bunnen, samt to hndtak p siden. Ringen fungerte dels som en forsterkning dels som festemiddel for at ikke lufthetta skulle vri seg eller bli tatt av sjen. I noen tilfeller ble ringen sendt med hetta ls, sannsynligvis for at kunden kunne tilpasse hyden p hetta p plass. Til slutt ble det laget en fals p tuten av lufthetta. Til denne prosessen ble det brukt en spesiallaget falsemaskin som var noe tungvint bruke.

Leif Gulliksen opplyser at en sjeldent opplevde feil i produksjonen, men at det alltid var et faremoment at metallet kunne sprekke ved for mye forming. 4.5 Spesialutstyr Den spesiallagede valsen en hadde konstruert ved ya Verksted i forbindelse med produksjonen av lufthetter, ble som nevnt benyttet til finkrumme og til rette ut ujevnheter i stlplatene. Harry Pettersen, som Harry Skui lagde denne tegningen av den spesiallagde valsen ved ya Verksted under overtok verkstedet p sitt besk p Bredalsholmen i mai 2007. ya i 1982/1983, kunne i 2006 fortelle at valsen, sammen med mye annet utstyr, ble skrotet i forbindelse med flyttingen og nedleggelsen av verkstedet 1983-1984. Ut ifra et bilde av valsen, hentet fra Trosvikposten rgang 1979, samt opplysninger framkommet i samtaler med Leif Gulliksen og Harry Skui, er det likevel mulig beskrive valsen.

17

I flge Gulliksen og Skui hadde valsen en bevegelig overdel bestende av en gaffel og et hjul, eller vals, som var festet til gaffelen med to lagre. Diameteren p valsen ansls til ca 60 mm p midten, mens den smalnet av mot begge ender. Lengden antas ha vrt ca 100 mm. Ut ifra bildet fra Trosvikposten kan det se ut som om gaffelen bestr av et flattjern som er ca 80 mm bredt. Det er ikke mulig se tykkelsen p bildet, men Harry Skui understreket betydningen av at gaffelen var s stiv som mulig, og det er derfor rimelig anta at den var minst 20 mm tykk. Armen var hengslet verst med en kraftig bolt. Selve lengden p armen kan, ut ifra bildet, se ut som er ca 1 meter. Midt p gaffelen er det festet en avstiver, av omtrent samme dimensjon. I tillegg gr det ut et stag der hvor gaffelen er festet i toppen, og det kan se ut som om dette er festet til avstiveren, slik at de to sammen med selve gaffelen danner en trekant.
Det engelske hjul, bygget av Trygve Larsen ved BDF, her lagret i et skjul p Bredalsholmen. Denne maskinen mtte fungere som substitutt for ya Verksteds spesiallagede vals under byggingen av lufthetter ved Bredalsholmen sommeren 2007. (Foto: Endre

Det var iflge Gulliksen og Skui ikke drift p selve hjulet, men gaffelen beveget seg som en pendel. Ut ifra bildet kan en anta at utslaget p pendelen, bevegelsen, var p ca 200 mm mlt ved valsen. Det m antas at pendelbevegelsen drives av en elektrisk motor som er montert der stagene mter hverandre. Pendelens hastighet har trolig vrt ca 50- 100 ganger i minuttet. I en ideell situasjon br dette vre stillbart. Underdelen til valsen bestod av ei dyne som overdelen beveget seg over. En brukte to typer dyner. Til selve krummingen ble det brukt en buet dyne av eik, mens det til retting av mindre ujevnheter ble benyttet ett flatt underlag. Dynene kunne heves og senkes med en pedal knyttet til et rr med fjr, slik at delen som skulle krummes eller rettes kunne flyttes p nr dyna var nede. Ved Bredalsholmen manglet en den motoriserte, spesialbygde valsen en hadde ved ya Verksted, og mtte i stedet ta i bruk et skalt engelsk hjul. Denne valsen mangler motor og bestr av et underhjul og ett overhjul. Overhjulet kan heves og senkes ved hjelp av en hendel, og stlplatene m dras fram og tilbake mellom hjulene for hnd. Selv om det er mulig oppn tilfredsstillende krumming av platene i denne maskinen, er den tung arbeide med, og m derfor anses som lite egnet til produksjon av et strre antall lufthetter. Den spesialbygde valsen ved ya Verksted var, i flge hndverkerne Skui og Gulliksen, uunnvrlig i produksjonen av lufthettene. Den bidro sterkt til lette produksjonen og heve kvaliteten, i form av jevn krumming p stlplatene, p de ferdige produktene.

18

Falsemaskinen besto av en fast del, som fungerte som dyne, og en bevegelig del som besto av et flattjern som beveget seg frem og tilbake horisontalt. Dyna kunne flyttes med en stilleskrue slik at man kunne bestemme hvor langt inn flattjernet skulle komme. Falsingen ble utfrt mot slutten i produksjonsprosessen, slik at hele lufthetta mtte flge med rundt ettersom tuten ble falset. Dette ble sett p som en tungvint prosess, og opp til tre fire mann mtte delta dersom det var store lufthetter som ble falset. Falsemaskinen kom i bruk seinere enn den spesialbygde valsen, og Gulliksen, som arbeidet ved verkstedet fra 1946, husker at han i den frste tiden var med p legge halvrundt jern langs tuten av lufthettene.

Tysk produksjonsmerke p galvanisert plate p lufthette fra ya Verksted, ved Brevik bymuseum. Firmanavnet SAG skimtes verst og teksten Handverzinkt Falzgute under. (Foto: Endre Wrnes).

4.6 Ekstrautstyr og spesialutfrelser Noen av lufthettene ble utstyrt med myggnetting for hindre rusk og rask i komme inn i ventilasjonssystemet. Dette var praktisk mot insekter, srlig i varmere strk. Tuten p hettene kunne ogs variere noe, fra ovalt til rundt. Srlig tuten p hettene som skulle til Tyskland var hyere og smalere, mer ovale, enn de som ble solgt i Norge, Sverige og Danmark.

19

5. BYGGING AV LUFTHETTE FOR SKIP P BREDALSHOLMEN 3.- 4. MAI 2007

3 og 4 mai beskte Harry Skui og Leif Gulliksen Bredalsholmen der de sammen med prosjektgruppa bygget en lufthette etter tegninger fra ya Verksted. Fra prosjektgruppa mtte Jon Helge Aas og Italo Abbalay som hndverkere, mens Endre Wrnes dokumenterte prosessen med film- og bildekamera. Gjennomgang av byggeprosessen punkt for punkt Utklipping av stlplatene etter mal fra tegning Ut ifra tegningene ble det klippet ut to maler i hard papp, en for overdelen av lufthetta og en for underdelen. Med utgangspunkt i malene ble det s klippet ut to plater for bde over- og underdelen av lufthetta, alts totalt fire platedeler. Ved ya Verksted hadde en ferdig lagde maler til dette formlet, for flere strrelser lufthetter. Utklippingen ble gjort ved hjelp av en nibler. Det ble beregnet noe overml langs det som kom til bli ryggen av hetta (tuten betegnes som foran), der den lengste skjten mellom de seinere to halvdelene av lufthetta kom til vre. Dette ble gjort for at en skulle ha noe g p ved sammensetningen av halvdelene seinere i prosessen.

Ryggdelen av ei ferdig sammensatt lufthette. Her er sveisesmmene mellom hettas ulike deler, samt utkappene p de vre platene, godt synlige. (Foto: Endre Wrnes).

Valsing i konvensjonell vals Etter utkapping ble de fire delene frst valset hver for seg i en vanlig vals, med en overvals og to undervalser. Delene ble valset parvis, en rettog en speilvendt. De to underste delene ble valset slik at de passet til diameteren p det rret lufthetta skulle monteres p. De to verste delene ble valset etter diameteren p tuten til lufthetta. Leif Gulliksen brukte ikke valsemaler for bestemme nr delene var passelig valset. Ved ya Verksted var dette et rutinearbeid, og den som utfrte arbeidet hadde s lang erfaring at valsemaler ikke ble ansett for vre ndvendig. Det ble dermed brukt en stor grad av skjnn i tilvirkningen, og indikasjonen p at delene ble riktige, var om de var parvise like i form og utseende.

Platedelene valses i konvensjonell vals. Dette er en av de verste delene. Legg merke til utkappene langs ryggsiden, som skal gjre dobbelkrummingen lettere. Foto: (Endre Wrnes).

20

For f til en dobbeltkrumming av platene ble det kuttet ut flere utkapp som hadde form av en kile, hvor materialet i selve kilen ble fjernet. Etter at platene hadde ftt den nskete formen i valsen ble delene formet (krummet) videre ved hjelp av et spesialverkty som ble omtalt som en vals. Nr delene var ferdig formet i denne valsen hadde de ftt sin endelige form (d.v.s. det gjensto en avsluttende finish som ble utfrt senere i prosessen). Resultatet av formingen var at pningen i de kileformete utkappene var borte, slik at det n var mulig lodde sammen utkappene. Valsing av halvdeler i spesiallaget vals/engelsk hjul Disse to halvdelene ble n, ved ya Verksted, valset til rett krumming i den spesiallagede valsen. P Bredalsholmen brukte en "det engelske hjul". Formlet En overplate dobbelkrummes i det engelske hjul. (Foto: Endre Wrnes). med denne valsingen var fjerne ujevnheter og unskede merker. P Bredalsholmen tok dette tid, spesielt fordi en ikke hadde en motorisert vals slik som p ya, men mtte dra platene for hnd fram og tilbake i det engelske hjulet. Gulliksen brukte yne, erfaring og skjnn for avgjre om krummingen og overflaten var s jevn som den skulle vre. Det ble tilstrebet en jevnest mulig overflate. Han avbrt ofte arbeidet for studere resultatet av valsingen, og for avgjre hvor det trengtes ytterligere valsing. Sammensveising av utkapp langs ryggdelene, samt over og underdeler Resultatet av valsingen var at pningen i de kileformete utkappene langs ryggdelen av lufthetta ble borte, slik at det var mulig lodde, eller som i Bredalsholmens tilfelle, sveise dem sammen. Etter sveisingen av utkappene ble platene sveiset sammen parvis, en overdel og en underdel. En hadde n to halvdeler som til sammen utgjorde en lufthette, delt p langs. Bortkapping av overml og sammensetting av de to halvdelene Fr sammensetting av de to halvdelene, mtte overmlet langs ryggpartiet p halvdelene kappes bort, slik at delene passet nyaktig sammen. Dette ble gjort ved at man la et rettholdt langs ryggsidene av delene, og trakk en linje langs dette med en tusj som markering av det som skulle kappes bort. Rettholdet ble holdt p plass mot platene med tvinger. Som rettholt ble det brukt flattjern tilpasset formen p ryggen av lufthetta. Ved ya fantes det mange ulikt krummede rettholdt, til ulike strrelser lufthetter. Etter at overmlet var fjernet, ble halvdelene sveiset sammen.
Beregning av overml som skal kappes bort langs ryggpartiet p en av lufthettas halvdeler, fr den settes sammen med den andre halvdelen. (Foto: Endre Wrnes).

21

Strupestykker N gjenstod strupestykkene p lufthetta. Disse bestr av to sm plater, som det ikke fantes noen ferdige maler for. Malene ble frst laget og strrelsen tilpasset etter at de to halvdelene av lufthetta var satt sammen. Det ble tatt ml av hullet der strupestykkene skulle innpasses, og klippet ut to maler av papp. Platene i hakepartiet ble formet p plass ved hjelp av hammer og mothold, det vil si vanlig biloppretterverkty. De ble s sveiset p plass mot hverandre og mot resten av lufthetta. Hndtak, ring og flattjern De siste delene som ble satt p plass, var en Strupestykke tilpasses. (Foto: Endre Wrnes). ring i bunnen av lufthetta og to hndtak. De to hndtakene var til dreie hetta etter vinden med. Ringen i bunnen av hetta var delvis en forsterkning og delvis hadde den som oppgave feste lufthetta til luftrret. Det ble montert en skrue med vinger p ringen, for at lufthetta skulle kunne skrus fast til rret under. P denne mten kunne den lses i nsket posisjon, i forhold til vr og vind. Det ble ogs montert et flattjern som forsterkning i bunnen av hetta. Fals Til slutt ble det laget en fals langs tuten av lufthetta. P ya Verksted skjedde dette fra 1950tallet med den spesiallagede falsemaskinen. Fr denne maskinen ble bygget ble det montert halvrundt jern langs tuten av hettene, noe prosjektgruppa ogs gjorde p Bredalsholmen.

22

6. KONKLUSJON/VEIEN VIDERE
Som et resultat av tynnplateprosjektet har hndverkere og historikere ved Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter skaffet seg kunnskap om hvordan en tilvirket lufthetter ved ya Verksted i Brevik i det forrige rhundret. Dette har skjedd gjennom intervjuer med tidligere ansatte og ikke minst, ved hjelp av disse, gjennom konstruere en lufthette etter teknikk og mnster fra det tidligere ya Verksted. i praksis overfre kunnskap fra eldre til yngre hndverkere har sttt sentralt i prosjektet. Produksjonsprosessen knyttet til denne n omkring 70 r gamle typen lufthette for skip har ogs blitt dokumentert gjennom videoopptak, foto og tekst. Prosjektet har vrt presentert p BDFs stand p fullriggeren Srlandets dag i Kristiansand 20. juni, samt under veteranskipstreffet Nordsteam i Gteborg 10.-12. september i r. Videomaterialet fra prosjektet vil i overskuelig fremtid bli redigert med sikte p produksjon av en enkel opplringsvideo i tynnplateteknikk. Bde samarbeidet med de tidligere ansatte ved ya Verksted og prosjektet i sin helhet m kunne karakteriseres som vellykket. Det er derfor prosjektgruppas nske at den kunnskapen en har tilegnet seg gjennom tynnplateprosjektet, snarest br komme til praktisk anvendelse innen fartyvernet. Selv om Bredalsholmen allerede hsten 2007 kunne levere en lufthette til fullriggeren Srlandet, s gjenstr det etter prosjektgruppas mening enn en viktig og ndvendig investering hva produksjonsutstyret angr. I rapporten har vi pekt p at en ved Bredalsholmen mangler en spesialbygget vals av typen som var i bruk ved ya Verksted. Bde av hensyn til antikvariske prinsipper, produksjonens effektivitet og produktets kvalitet, synes det ndvendig bygge en slik vals ved Bredalsholmen. Det er etter vr mening innsamlet nok data om valsen til gjre nettopp det. Det er sledes prosjektgruppas anbefaling at Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter innen kort tid investerer i byggingen av den overnevnte valsen, og etter behov starter opp produksjon av sveisede og loddede lufthetter etter mnster fra ya Verksted. Det er prosjektgruppas generelle inntrykk at det i dag eksisterer et behov for produksjon av lufthetter av ya-typen til anvendelse innen fartyvernet. Det kan nevnes at av skip som sommeren 2007 l til kai eller i dokk ved Bredalsholmen, var bde fyrforsyningsskipet Gamle Oksy, fullriggeren Srlandet og D/S Hestmanden utstyrt med lufthetter produsert ved ya Verksted. Bare til D/S Hestmanden er det behov for produksjon av omkring ti replika av lufthetter fra ya. Som nevnt tidligere i rapporten hadde lufthetter produsert ved ya Verksted stor utbredelse p norske fartyer fra 1930-tallet og fram til i dag. Flere eldre fartyer er imidlertid, i tillegg eller utelukkende, utstyrt med eldre, klinkede typer lufthetter. Prosjektgruppa har allerede oppndd kontakt med to hndverkere, hvorav den ene tidligere har lyktes med bygge klinkede lufthetter for skip, blant annet til fullriggeren Statsraad Lemkuhl, som er interessert i samarbeide med Bredalsholmen i et eventuelt prosjekt rettet mot dokumentasjon og produksjon av klinkede typer lufthetter. Det er prosjektgruppas nske og anbefaling at Bredalsholmen n bygger videre p den kunnskapen en har tilegnet seg om dobbelkrumming av tynnplater til lufthetter for skip, og viderefrer prosjektet til ogs gjelde klinkede lufthetter.

23

7. KILDER
Litteratur Andersen, Edvin: ya Verksted i tiden 1940-1967, i Brevik historielags rsskrift 1982. Deijs, Fr. 1937. Een Smid tot een Smid. Handleiding voor den jongen Plaatwerker. Haarlem. Jrgensen, Vilhelm. 1948. Jern og Metalindustriens Haandbog. Bind 1. Kbenhavn. Jrgensen, Vilhelm. 1948. Jern og Metalindustriens Haandbog. Bind 2. Kbenhavn. Jrgensen, Vilhelm. 1949. Moderne Vrktj for masseproduktion. Kbenhavn. Jrgensen, Vilhelm. 1962. Praktiske Tegninger af Udfoldninger og Opmrkninger. Kbenhavn. Skui, Harry: ya Verksted som arbeidsplass, i Brevik Historielags rsskrift 1982. Skui, Harry: Hos havnegatas Hkon, i Trosvikposten 1979. Steen, G.W. 1941. Yrkeslre for skipsbyggere. Oslo. Informantene
Leif Gulliksen, bosatt i Stathelle, er eneste gjenlevende tidligere ansatt ved ya Verksted som egenhendig og i lengre tid har arbeidet med produksjon av lufthetter. Han er fdt i 1933 og arbeidet ved ya Verksted fra 1946 til 1984. Han arbeidet med produksjon av lufthetter fram til 1980. Harry Skui, er fdt i 1946 og var ansatt ved ya Verksted fra 1960 til 1984. Skui arbeidet som maskinhndverker, men deltok periodevis i produksjonen av lufthetter, som hjelper for de faste hndverkerne. Gulliksen og Skui har vrt BDFs viktigste kilder til forstelse av historie og teknikk knyttet til produksjonen av lufthetter ved ya Verksted. Det har gjennom hele prosjektperioden i 2007 vrt opprettholdt jevnlig kontakt mellom prosjektgruppa ved BDF og informantene, pr telefon, for oppklaring av store og sm problemstillinger. I tillegg har det vrt avholdt tre mter/samtaler med informantene. I samtalene har fokus vrt rettet mot produksjonsmetoder og historisk bakgrunn for produksjon av lufthetter ved ya Verksted. Fremkommet informasjon er presentert i den foreliggende rapporten. Mtene har funnet sted i Brevik 1. mars, p Bredalsholmen 4.mai, og til sist i Brevik 6. juli. Gulliksen og Skui instruerte videre hndverkere ved BDF i bygging av lufthette 3.-4. mai 2007 p Bredalsholmen., og har ogs bidratt med lese korrektur p manus for rapporten.

24

8. VEDLEGG
PROSJEKTETABLERING PROSJEKTNUMMER PROSJEKTNAVN DATO OPPRETTET Mandat Hovedformlet med prosjektet skal vre gjenvinne mest mulig praktisk hndverkskunnskap om ulike tynnplateteknikker slik disse ble praktisert ved norske skipsverft frem mot ca 1950. Prosjektet skal ellers gjennomfres i samsvar med BDFs sknader til ABM-utvikling og NHU og i henhold til deres krav om rapportering. Overfring av hndverkskunnskap Prosjektet skal ha et srlig fokus p utfolding og dobbeltkrumming av tynnplater p opp til 3 millimeters tykkelse. I den grad det er mulig skes denne kunnskapen overfrt fra eldre (pensjonerte) tynnplatehndverkere til to yngre hndverkere ved BDF. Alternativt kan kunnskapsoverfringen skje ved et verksted som innehar denne kompetansen. Prosjektet skal vre praktisk rettet og ta utgangspunkt i det behovet som Fullriggeren Srlandet og D/S Hestmanden har for f produsert replika av luftelyrer. Prosjektet skal samle inn og systematisere mest mulig av det som finnes av kunnskapsproduksjon om emnet. Det skal srlig underskes om det finnes dokumentar- eller opplysningsfilmer. Dokumentasjon Det skal foretas en grundig beskrivelse og dokumentasjon med tegninger og foto av alle arbeidsoperasjonene ved dobbeltkrumming av tynnplater. Disse skal nedfelles i en rapport med overordnet forml forklare gangen i produksjon av luftelyrer til skip. Hvis mulig innen prosjektets rammer, skal det i tillegg gis en mest mulig detaljert beskrivelse av fremgangsmte ved restaurering eller skifting av annet tynnplatemateriale om bord i verneverdige/fredete fartyer p antikvarisk grunnlag. Rapporten skal ha en detaljering som vil muliggjre utarbeidelse av skriftlige illustrerte prosedyrer for innlemmelse i BDFs Prosjekthndbok/ Kvalitetssikringssystem, samt gi grunnlagsmateriale til utvikling av undervisningsopplegg og temahefter i henhold til BDFs formidlingsplan. Formidling av kunnskap Prosjektet skal gjennom intervjuer med eldre hndverkere, og ved dokumentasjon av det praktiske arbeidet i prosjektet, produsere en enkel opplringsvideo (maksimum 30 min.) i tynnplateteknikker med srlig fokus p dobbeltkrumming. Videoproduksjonen skal skje i samarbeid med Norsk Hndverksutvikling (NHU). Det er nskelig at prosjektet produserer minst en populrartikkel for publisering i egnede tidsskrift. Artikkelen br i tillegg til gi tekniske beskrivelser p et visst niv, ogs formidle noe om tynnplatefagets historie knyttet til norske skipsverft. Bruk av Referansegruppen og BDFs fagresurser Prosjektet avholder to evalueringsmter med Referansegruppen i lpet av prosjektperioden. Bruk av personer fra de oppnevnte resursgruppene skjer etter nrmere avtale med teknisk leder og kulturvernleder. Rapportering Rapportering i henhold til milepler, samt fortlpende til prosjektkoordineringsmtet ved BDF. 52602 Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker. 28. november 2006

25

PROSJEKTGRUPPE Prosjektleder Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Referansegruppe

Fagomrde/Ansvarsomrde Styring av prosjektet. Ansvarlig for konomi, dokumentasjon og sluttrapportrapport. Lre tynnplateteknikker ved kunnskapsoverfring. Ansvar for faglig/teknisk tilrettelegging Lre tynnplateteknikker ved kunnskapsoverfring. Ansvar for faglig/teknisk tilrettelegging Lre tynnplateteknikker ved kunnskapsoverfring. Bidra til faglig/teknisk tilrettelegging Fagsjef/spesialrdgjevar ved NHU Kulturvernleder BDF Teknisk leder BDF

Navn Endre Wrnes Jon Helge Aas yvind Solbakken Italo Aballay Atle Ove Martinussen Bjarne Srensen Ole Thormodsen

Resursgruppe Kulturvernavdelingen Resursgruppe Teknisk avdeling

Sigbjrn Telst, Bjrn Nesdal og Audun Larsen. Sven Otto Fjermeros, Ivan Hgeli og Svein Mosby

Budsjett Bevilgede midler fra NHU til videodokumentasjon Bevilget fra ABM-utvikling Egenandel Bredalsholmen Dokk og Fartyvernsenter Sknad Riksantikvaren (2007)

Inntekter Kr 20.000 Kr 70.000 Kr 100.000 Kr 35.000

Utgifter

Lnnsmidler prosjektgruppen Transport informant (km godtgjrelse for ca 10 reiser) Materialkostnader Reiseutgifter NHU-representant til referansegruppa Utarbeidelse av sluttrapport og fagartikkel Infrastruktur BDF Sum Kr 225.000

Kr 137.000 Kr 3.000

Kr 10.000 Kr 5.000

Kr 50.000 Kr 20.000 Kr 225.000

26

Side 27 Fremdriftsplan, milepler Etablering av prosjektet (ledergruppa og prosjektleder) Prosjektleders tilrettelegging for oppstart, informasjonsinnsamling Kick-off for samlet prosjektgruppe i mte med ledergruppa 2006 28. november 11. desember 11. desember 2007 1. mte med referansegruppa for rapportering av arbeidet s langt og for mulige korreksjoner av mandat Rapporteringsmte med ledergruppa 2. mte med referansegruppa for rapportering av arbeidet s langt Oppstart videoproduksjon Ferdig video Bearbeiding av materiale Ferdig rapport til bidragsytere og samarbeidspartnere. Sluttfrt regnskap oversendt bidragsytere og samarbeidspartnere. 16. januar 31. januar 28. februar 1. mars 31. mars 31. mars 27. april

Bredalsholmen 11. desember 2006

Bjarne Srensen Kulturvernleder

Ole Thormodsen Teknisk leder

Odd Nordahl-Hansen Daglig leder

27

Tilfyelser til mandatet for tynnplateprosjektet, samt nye oppgaver PROSJEKTNUMMER 52602 PROSJEKTNAVN DATO OPPRETTET
Sikring og etablering av hndverks- og tradisjonskunnskap om tynnplateteknikker.

28. november 2006

Torsdag 25. februar ble det avholdt mte mellom prosjektgruppa (v/Endre og Jon Helge) og referansegruppa (Atle Ove, Bjarne og Ole) hvor flgende tilfyelse ble gjort til mandatet under avsnittet Formidling av kunnskap: Det er nskelig at informasjon om prosjektet legges ut p nettsidene til Norsk Hndverksutvikling.

Videre: Det er nskelig at ogs hndverkerne fr prve seg i rollen med utvende dokumentasjon. Prosjektleder som er hovedansvarlig for dokumentasjonen og rapporten, skal ogs ha prvet/erfart hndverksteknikkene (hands on). Prosjektgruppen oppfordres til ske Norsk Kulturrd om konomisk sttte for styrke konomien i prosjektet.

Bredalsholmen 1. februar 2007 For referansegruppa

Bjarne Srensen

28

Regnskap pr. 08.10. 2007. Revidert budsjett Egenandel Bredalsholmen Bevilget fra ABM-utvikling Bevilget fra Norsk Hndverksutvikling Bevilget fra Vest-Agder fylkeskommune Tilsagn fra Riksantikvaren Lnnsmidler prosjektgruppe (inkl. rapport). Overnatting/transport informanter Reiseutgifter NHUrepresentant Materialutgifter (inkl. stlplater, dyner, litteratur og kopiering) Sum Gjenstende belp (til vals) Inntekter Kr 100 000 Kr 70 000 Kr 20 000 Kr 20 000 Kr 35 000 Kr 127 763 Kr Kr Kr Kr 245 000 Kr 101 251 6 068 5 000 4 918 Utgifter

Kr 143 749

Utgiftene har vrt gjenstand for 10% pslag for inndekking av slitasje infrastruktur BDF.

29