Utgave 1 - rgang 3 - 2012

BeLnningen i en strevsom hverdag

Mening

3
Jeg tror det veldig smart ungdommen erforst hvorfor av vi gamle er s treige.

redaksjonen

Ansvarlig redaktr: shild Marie Vige

Verdighet gjennom umyndiggjring?

Torsdag 20. oktober ble Global Dignity Day markert p 160 skoler i hele landet. Kampanjen har som forml lre norske skoleelever om hvordan man kan vre med p gi andre i en mindre heldig livssituasjon enn seg selv et verdige liv. Skeiv Ungdom er bekymret for at Global Dignity Day virker mot sin egen hensikt. Heller enn gi minoritetsgrupper verdighet tror vi prosjektet kan bidra til umyndiggjre minoritetsgrupper. Aller frst er det viktig presisere at Global Dignity Day er et arrangement som unektelig frer mye positivt med seg, ikke minst fordi arrangementet er drevet av unge frivillige fra hele landet. Arrangementet er slik med p bygge lederskap hos de 1 100 unge samtaleveilederne p de ulike skolene som er med i samarbeidet. Det kan hende dette ogs er en vei inn til frivilligsektoren for ungdom som ikke allerede er engasjert i frivillig arbeid fra fr. P Global Dignity Day skal elever fortelle personlige historier om hvordan de har gitt andre verdighet. Ofte nr man arbeider for likeverd og mot diskriminering handler det om skape forstelse, toleranse og empati for mennesker som blir utsatt for trakassering, diskriminering og krenkelser. Det kan eksempelvis handle om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), hudfarge eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne metoden har spesielt en stor svakhet. Man forutsetter at de som skal lre om mennesker som blir utsatt for diskriminering ikke blir utsatte for det selv. Om en gruppe skal diskutere hvorvidt likekjnnede par skal f gifte seg eller ikke tenker man seg oftest at gruppen bestr av heterofile mennesker, p tross av at homo- og bifile finnes overalt. Man forutsetter med andre ord at alle deltagerne i Global Dignity Day tilhrer en majoritet, og inviterer dem til definere verdighet for minoriteten. Et fundamentalt utgangspunkt for et verdig liv er et myndig liv. Et myndig menneske m selv kunne avgjre hva verdighet er, og ikke bli gitt dette av noen andre. I Skeiv Ungdom driver vi vrt informasjonsarbeid p skolene etter en skalt normkritisk pedagogikk. Dette handler ikke om ukritisk avfeie alle normer, men vise fram hvilke normer som styrer vre liv og f folk til ta aktive valg i forhold til dem. Det handler om identifisere og diskutere de normene vi har i vrt samfunn for hvordan vi skal leve vre liv, for hva som blir ansett som normalt og hva som blir ansett som unormalt eller avvik. Ikke minst spr vi om hvem det er i samfunnet som har makten til definere folk inn i disse gruppene. En aktivitet Skeiv Ungdom bruker i skolen heter Jeg tolerer deg!. Utgangspunktet for denne aktiviteten er at det ofte snakkes om hvor viktig det er tolerere mennesker som er annerledes. Men hvem bestemmer hva som er annerledes og hvordan fungerer egentlig toleranse? Hva er forskjellen mellom bli tolerert og tolerere, og er det et kompliment bli tolerert? I velsen underskes den makten personer som befinner seg innenfor normen har. En makt som betyr at disse personene kan velge tolerere noen andres utseende og livsvalg, eventuelt ikke tolerere. Alle deltagere fr prve tolerere og bli tolerert. Man bruker s disse erfaringene som utgangspunkt for en samtale om toleranse og makt. Dette til forskjell fra fokusere p normbryterne og de som er annerledes. Tidligere sendte Skeiv Ungdom representanter ut i skolen for vise fram en homofil person og snakke om hvordan det er vre homo. rsakene til at vi sluttet med dette er flere. For det frste opplevde vi ikke at denne tilnrmingen ndvendigvis frte til s mye mer respekt i det fokuset var p den homofile personen (normbryteren), ikke p heteronormen som i dette tilfellet ble brutt. For det andre er alle mennesker pvirket av normer, de fleste av oss bryter noen, enkelte mange, og har dermed ogs ftt smake eventuelle negative sanksjoner mot dette. Vi opplever derfor at vi inkluderer flere av de som sitter i klasserommet med et slikt fokus. Vi mener Global Dignity Day har et verdig forml, men dessverre en metodikk som jobber i mot deres eget forml. Normkritisk pedagogikk til forskjell fra toleransepedagogikk kan vre et viktig bidrag i riktig retning. I fremtiden hper vi Global Dignity hjelper alle til selv kunne definere hva verdighet er for dem selv, ikke hva verdighet skal vre for alle andre.

Redaktr: Espen Evjenth

Layout og grafikk: ragnhild torstensen

Nr gr de gamle hjem?
Har dagens unge fortsatt noe lre av den eldre gardes opprr?
En ting jeg har merket er vanskelig med det bli gammel er forst at jeg ikke lengre er ungdom. Jeg fler meg ung, oppfatter meg selv som ung og uttrykker meg som om jeg er en opprrsk ungdom. Og opprrsk ungdom det var jeg en gang, men strengt tatt er det noen r siden. De opprrske tankene er ikke ndvendigvis s opprrske lengre. Ungdom som vokser opp i dag, gjr det i en helt annen virkelighet enn jeg gjorde. Det gir mulighet for at ungdom kan komme med noen helt nye og interessante perspektiver p hva identitet, seksualitet og kjnn kan handle om. Da jeg vokste opp var skeiv et ukjent begrep. Min ungdom handlet mye om prve finne et begrep, lesbisk, som jeg skulle identifisere meg med. Jeg tror jeg kunne skrevet en hel roman om alle strategiene jeg utviklet for finne informasjon og utforske min egen identitet, seksualitet og kjnnsforstelse. Den ville innehold mange pinlige episoder om det prve skjule for omverdenen at jeg ville finne informasjon om lesbisk kultur, sex mellom kvinner og alternative kjnnsforstelser. Uansett hvor god oversikt man mtte ha over alle lgnene og dekkhistoriene man hadde presentert og til hvem, var det alltid intenst, spennende og pirrende lure p om man var lesbisk. Da jeg begynte komme ut av skapet p slutten av nittitallet, gjorde jeg det til n og n venninne av gangen. Det var et stort antiklimaks hver gang det ikke endte i verdens undergang. Stivnet virkelighetsbilde Vi i den eldre garde har levd p denne intense, hemmelige mten. P et tidspunkt ble vi lei av alt det nervepirrende superhemmelige dekkopperasjonskremmeriet, og ville ha en hverdag. Ville vkne opp med kjringa i senga ved siden av oss, krangle om hvem som skulle ta oppvasken og klage til kollegaene p jobben om at samboerne ikke hadde sans for hverdagsrommantikk uten at det skulle bli sett p som for privat fordi samboeren var av samme kjnn. Jeg tror at mange av oss gamle har stivnet i vrt eget virkelighetsbilde, vre egne historier og traumer. Det er sikkert vanskelig for dere som er unge forst mten vi eldre er lesbiske p. Men jeg hper dere forstr at en stor del av vre liv er brukt til fle p mye urettferdighet, som dere sjeldnere kommer til fle p i like stor grad. Det betyr ikke at unge LBHT-personer ikke lengre fler p annerledeshet og erfarer heteronormativitet nesten hver dag, men vi trenger ikke lengre bygge opp denne store hemmeligheten om vrt seksualliv og la den sluke oss levende i like stor grad som for bare fem, ti eller femten r siden. Og fint er det!

Vi tar gjerne imot tips p underbart@skeivungdom.no

Selv om vi over og dere under tredve har masse felles saker kjempe sammen for, tror jeg dere som vokser opp i dag har mulighet for angripe skeivhet p en helt annen mte enn det som var mulig da jeg var tenring. Men det er sikkert utfordrende. Mange av oss gamle som fremdeles holder p med homokamp, brer med oss vre egne historier som preger vr virkelighetsforstelse. Vi er ikke alltid s flinke til ta av oss de brillene vi har lrt oss til g med. Men hadde vi gjort det en gang i blant, hadde vi kanskje sett at den virkeligheten dere vokser opp i ikke alltid er den samme som den vi vokste opp i. Samarbeid mellom "generasjoner" Det er viktig at vi som har levd en stund husker p dette, slik at vi ikke overfrer en forsvunnen virkelighet om at det er vanskelig komme ut av skapet, forsone seg med en skamfull identitet, vre pen p jobben, bli akseptert av familie og finne tilhrighet i felleskap med andre over p dere som er unge i dag. Jeg tror ogs det er veldig smart av ungdommen prve forst hvorfor vi gamle er s treige, slik at dere forst hvorfor vi har disse reaksjonre og kjedelige oppfatningene av ting. Da kan dere konstruktivt utnytte den kunnskapen og livserfaringen vi har og utfordre oss slik at vi sammen kan tenke ut nye, kloke tanker som neste generasjon med opprrsungdom kan gjre opprr mot. Inger Kristin Huagsevje , styremedlem i LLH

foto: flickr/_ankor

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

kULtUr

fortvilet over ikke kunne vre skeiv i rollespillverdenen? frykt ikke, det er mange muligheter rett rundt hjrnet! Her kommer en liten oversikt.
Utviklerne av Mass Effect 3, oppflgeren til det populre og prisbelnnede sci-fi rolle- og skytespillet Mass Effect 2 (over 113 Best of priser), har bekreftet at hovedpersonen Shepard kommer til kunne inng en samkjnnsromanse i treeren, basert p spillerens valg. Mens de valgfrie romanseplottene har vrt en godt mottatt del av de to tidligere Mass Effect-spillene Bioware har laget, er Mass Effect 3 det frste spillet i serien som vil gjre det mulig for en mannlig Shepard (kjnn velges av spilleren) redde galaksen og vise interesse for menn samtidig. Kvinnelig Shepard derimot, har i bde Mass Effect 1 og 2 hatt hennes muligheter til uttrykke sin interesse for kvinner og kvinnelige vesener. Viktigst av disse er muligheten til inng og fortsette et forhold med Liara TSoni, en alien fra en enkjnnet kvinneaktig rase som ikke bryr seg om hvilke kjnn mennesker opererer med (den mer kyniske vil nok si at de er panseksuelle bl spacebabes). I treeren vil kvinnelige versjoner av Shepard f enda et nytt valg i forhold til skeive romanser, lover Bioware. Antallet heterofile romanser for begge kjnn totalt er hittil p 9, med forventninger om at treeren vil bringe flere. Visse fastsatte personlighetstrekk Nyheten er et steg framover for utviklerne av Mass Effect, som tidligere hadde uttalt at spilleren ikke hadde muligheten til la Shepard vre homofil fordi karakteren hadde visse fastsatte personlighetstrekk. Gud vite hva det var Hvorfor det samme ikke gjaldt for kvinnelig Shepard er en dobbeltstandard undertegnede regner med at de fleste har sett gjentatte ganger i underholdningsindustrien. Det er dog verdt merke seg at hennes (helt valgfrie) skeivhet skapte overskrifter og kontrovers i sin tid, med en dekning fra Amerikanske Fox News som p bakgrunn av dette kalte xbox for sexbox. Selv kjpte jeg det frste spillet som et direkte resultat av denne medieoppmerksomheten (hvor ofte fr man velge spille som en skeiv kvinnelig hovedkarakter?). Mass Effect 3 kommer 6. mars 2012 til PC, Xbox360 og PS3.

LoVnaD om mEr SkEiVhET: Mass Effect 3 lover bde gutteforhold, og fortsatt skeive, bl aliens.

foto:BiowarE

Fra nei til tja Bioware har ogs lovet at det kommende online-rollespillet Star Wars: The Old Republic kommer til ha samkjnnsromanser i tillegg til hetero-romanser. Dette kom en stund etter at en talsmann for Bioware svarte p sprsmlet om eksistensen av samkjnnsromanser med kun et nei. Tonen har endret seg til at samkjnnsromanser inkluderes frst i en senere oppdatering av spillet. Oppdateringen har ikke noe tidsestimat, og ettersom Star Wars: The Old Republic regnes bli en gedigen pengeinnbringer for Bioware, er det ogs en viss sjanse for at dette er noe Bioware ikke innfrir eller innfrir frst om en lang stund. Star Wars: The Old Republic kommer 20. Desember 2011 p PC. Hva fikk Bioware til endre mening for disse to spillene? Bioware har hatt sine skeive momenter bde fr og etter Mass Effect, s ter-

ritoriet er bde ikke helt ukjent og ikke like farlig lenger. Selskapet har ogs etter sigende en god del LHBT-positive ansatte, hvorav David Gaider (hovedskriveren for plottet i Bioware-spillserien Dragon Age) blant annet skrev et sterkt mot-innlegg nr en homofobisk fan protesterte mot alt det skeive innholdet i Dragon Age. Mens utviklerne tilhrer ulike teams innenfor Bioware, er det ikke utenkelig at de har blitt pvirket av sine kollegaer. Fansen har makt! Sist, men ikke minst, har bde Mass Effect og The Old Republic i revis hatt fans som gjorde det tydelig for selskapet at samkjnnsromanser var hyst nskelig, som argumenterte for det mot andre fans, lagde stttegrupper p spillenes offisielle nettside, srget for at temaet stadig var synlig p de

offisielle forumene, og skrev brev til utviklerne. David Gaider selv har nevnt at det er utrolig oppmuntrende med slike fanbrev. Det er med andre ord viktig med spillere som gjr det soleklart at de setter pris (i krone og re ogs) p synlighet, valg og inkluderende innhold i sine spill, folkens! Tilbake til tema Siste bit skeiv spillnyhet er at det er mulig for karakteren man spiller i rollespillet The Elder Scrolls: Skyrim gifte seg. Da visepresidenten for spillets PR-avdeling ble spurt om man kunne gifte seg med karakterer av samme kjnn, svarte han ja, men at de ikke hadde nevnt det fordi de ikke ville gjre en stor sak ut av det. Mer har ikke blitt sagt om verken samkjnnsekteskap eller ekteskap i spillet generelt. Spillet har release 11. November 2011 p PC, Xbox360 og PS3. Wei Chil Kung

Underbartanbefaler

ALbum: St. Vincents tredje album Strange Mercy har med rette fyet seg inn p flere "beste av 2011"-lister de siste ukene. annie clark fortsetter kombinere sin spede indie-stemme med overdrevne gitar-soloer og til tider morbide, men treffende tekster. resultatet er en plate som er herlig melankolsk, men som samtidig inviterer til ufrivillig "headbanging" p bussholdeplassen. Verdt hvert eneste rare blikk.

UnderBart - nr. 1/ 2012

Underbartmikser
SeRIe: Er det bare vi som tenker over at det gr lenge mellom man ser kvinner i 20-ra p tV? i hvertfall om man ikke regner med de som enten heter kardashian, eller spiller 16-ringer. 2 Broke Girls er noe s forfriskende enkelt som en sit-com om de to bestevenninene Max og caroline, som lever hnd-til-munn p lavtlnnede og til tider latterlige jobber. En god dose lesbisk innuendo er heller ikke forakte! i denne spalten mikser vi sammen to mer eller mindre kjente mennesker. kudos og kt status i venneflokken til de som vet svaret. Svaret vil st p trykk i neste nummer. I forrige utgave mikset vi de likeverdig storkjefta og blonde hyperkjendisene Siv Jensen og Hulk Hogan. S vet dere det!

? ?
+

UnderBart - nr. 1/ 2012

MiLLas Mat
str i fare for utvikle diabetes i svrt ung alder. Den vestlige verden er inne i en farlig utvikling. Til eksempel gr det i dag nesten 200 000 nordmenn rundt med diabetes uten vite det og mange av dem er ungdommer. Innvandrere som kommer til Norge utvikler diabetes etter noen r med edret kosthold. Noe er veldig veldig galt med den maten vi spiser. Vi fr i oss enorme mengder salt, sukker, tilsetningsstoffer og transfett. Sistnevnte ker faren for hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft. Vi spiser oss rett og slett syke. Det er viktig for meg presisere at jeg ikke er noen fanatiker. Jeg har ingen tro p ekstremdietter eller lavkarbokurer. Jeg tror heller p rene rvarer uten tilsatt salt, smaksforsterkere eller stivelse. Jeg tror p mengder av friske grnnsaker og frukter og et moderat forbruk av hvitt brd, ris, poteter og pasta. Og det er dette millasmat.com handler om. formidle nok kunnskap s folk en gang for alle kan slutte tro at kjpe rvarer er dyrere enn ferdigmat og at det lage sin egen mat fra grunnen av er tidkrevende og vanskelig. Et enda strre problem er ta seg tid til lage mat og ikke minst ta seg tid til spise den. Den etter hvert s bermte tidsklemma gjelder ikke bare skole, sosialt samvr med venner, trening og andre fritidsaktiviteter, det handler ogs om at man ikke har tid til spise. Fr var middagen dagens sosiale samlingspunkt for familien, slik er det ikke lenger. Vi lever mer og mer p hver vr kant som samles ikke s ofte rundt bordet. Dette pvirker ogs kostholdet vrt i negativ retning. En annen ting vi heller ikke skal glemme er at hverdagsmaten i Norge har skikkelig lavstatus. Man gjr ikke middagen til et daglig hydepunkt for familien. Det er smakls frossenfrisk, overkokte grnnsaker og kokte poteter. Ikke misforst meg n, mange er veldig flinke men enda flere kan bli mye flinkere og alt handler om planlegging. For mange er den daglige middagen et stressmoment. Ingenting er verre etter en lang dag p jobb eller skole enn vandre trtt og uinspirert rundt i en kjedelig matbutikk som er fylt av andre uinspirerte fjes som forsker finne inspirasjon til middagen. Ikke rart men griper en pakke plser og en pakke lomper og skynder seg mot kassa. S, hva gjr man? Jo, man setter opp en ukemeny og deretter lager man handlelisten. Det spiller ingen rolle om du bor alene eller dere er seks i familien. Alle m ha skikkelig mat hver dag. Dessverre s har reklamen lurt oss til tro at skal vi klare fikse middag p en halvtime, s m man g veien innom hylla med ferdigprodukter. Det er bare tull, det er rett og slett ikke sant. Jeg skjnner ikke at folk orker dra innom butikken hver dag etter skole/jobb. Alt som kreves er litt planlegging, og sette seg inn i hva rask mat egentlig handler om. Det er mange som har som oppgave lage middag til familien 1-2 Milla Steinbeck flogeland , 34 r Utdannet i sprk og kultur ganger i uka. Dette er ved Uio og Uppsala Unive Har drevet www.millasm rsitet en genial anledning til at.com siden september 201 0 sammen med ektemann f trening i lage mat. en grafisk/webdesigner Halvo r w. Sanden. Krev f vre med p bestemme hva som enkelt ta skal lages, bli med mor eller far i butikken for handle rvarer. Kunnskapen du lrer ting ut av fryseren om morgenen s de siste rene du bor hjemme er gull verdt det er tint til du kommer hjem. S slipper du videre. For mange er det en voldsom st der hakke ls p en bnntla blokk overgang mtte st for all matlaging kjtt som en annen tulling. S gutter og jenter der dere sitter p hyselv og mange sklir inn i en sirkel av kantinemat som ofte er bde dyrt blene deres. Spis frokost er dere i farta s og drlig eller de handler inn hiv nedp en banan eller spis den p busstopfrossenmat og frossenpizza p pet. En kopp yoghurt med litt musli tar 2 mer eller mindre daglig basis. min. fikse. Godt brd med litt sunt plegg Hvorfor blir det snn? Jeg tror som kalkun, kylling eller fisk. Kok dere et egg det er mangel p kunnskap for til frokost et par ganger i uka for litt ekstra alle liker jo god mat. Jeg har hatt den proteiner. Det skal s lite til. Og for grnnsaker, det raskeste du kan lage er en salat, store glede av se folk spise pastaden kan du mumse i deg foran tv-en, oppi saus kokt p ferske tomater for senga over bkene eller sittende ved pcfrste gang. Jeg har sett de spise en. P sidene mine finner du noen biff med hjemmelaget bernaise og lette og gode oppskrifer p salatguacamole til tacoen laget med fersk avokombinasjoner samt noen raske cado. Da er det ikke s lett g tilbake smakfulle smrbrd. til ferdigproduktene nr de finner ut at det ikke tar en halv dag koke sin egen og nr dere har en fridag, tilsaus eller mose en avocado med salt, lime bring litt tid p kjkkenet og nyt og koriander. en god hjemmelaget middag. Det er verdt hvert eneste minutt. InTil dere som bor alene eller i kollektiv, ta viter gode venner eller venninner, en skikkelig runde p kjkkenet en gang i uka. G igjennom skuffer og skap, finn ut lag maten sammen og nyt den sammen. Og hva du har av basisvarer og hva du mangler. helt til sist til dere single, det er f ting som Fyll opp skapet med nyttig og god hermetikk gir strre pluss i boka enn diske opp med (bnner, kikerter, tunfisk etc.) og ikke minst en smakfull middag og kanskje til og med krydder. Ris, pasta av flere typer, couscous, en dessert eller en hjemmebakt kake nr du poteter alt dette br du ha p standby. Kyl- fler at du begynner f dreisen p dette linglr/fileter br man alltid ha i fryseren, det med matlaging og har lyst til begi deg over samme gjelder fiskefileter, kjttdeig og revet p baking. milla ost. Nr du har satt opp en ukemeny kan du

foto: HalVor w. Sa nd

Det daglige brd

Hva kan jeg skrive om det som ikke har blitt skrevet om og forskt mantret inn i dere utallige ganger fr? alt maset fra foreldre om kutte ut godteri, spise sunt, huske grnnsaker og frukt hver dag klart man blir lei.
i litt over et r har jeg drevet min egen matside millasmat.com. Siden er et samarbeidsprosjekt mellom min mann som er grafisk/webdesigner og meg selv som skriver oppskrifter, prver dem ut og lager maten. Og jeg hadde aldri trodd at det var et behov for nok en matside p nettet nr det er s mange som holder p med lignende type prosjekter. Men det tok ikke lang tid fr jeg skjnte at hos det norske folk er det store kunnskapshull nr det gjelder matlaging, og ikke minst gjelder det yngre folk som ikke helt ser for seg at de kan fikse noe selv uten hjelp fra TORO eller ferdige sauser p glass. Jeg husker ikke mine heimkunnskapstimer (mat & helse) som en udelt glede. Undervisningen var mangelfull og det var et ensidig fokus p veldig kjedelig mat med lite smak. Fikk vi bake boller, lage pizza eller steke vafler ble dette sendt inn p lrervrelset. Ikke rart vi flte oss snytt. Vi lrte imidlertid alt om oppvask og viktigheten av brenne fingrene i glovarmt vann i renhetens tjeneste. Jeg har fire videregende skoler i umiddelbar nrhet fra der jeg bor og p daglig basis er jeg vitne til at de raider min lokale Rema-butikk p jakt etter frokost og lunsj. Det gr i cola, boller, smultringer, kanelsnurrer, majonesdynkede sandwicher med slappe salatblader stikkende ut mellom hvetebollestt brd og ferdige retter fra varmmatdisken. Potetgull og hvitt brd fr blodsukkeret til stige nesten like raskt som om man skulle spist rent sukker rett fra posen. Dette ker produksjonen av insulin i kroppen noe voldsomt siden kroppen selv helst vil holde blodsukkeret s lavt som mulig. Etter hvert vil drlig kosthold med mye sukker pvirke kroppens produksjon av insulin s mye at kroppen etter hvert krever sppelmat for igjen kunne ke blodsukkeret og man kan fle seg oppkvikket og ovenp. Da er man i en veldig ond sirkel det kan vre vanskelig komme ut av. Kroppens hormoner som styrer fordyelse og forbrenning blir klusset med og man ker sjansen for legge p seg mye raskere enn man ellers ville gjort. Mange kostholdseksperter og leger mener at sukker er mer vanedannede enn narkotika. Det er skremmende. Mange unge, srlig jenter, fler skam nr de spiser og vil helst ikke gjre det foran andre p skolen. Uansett hvor tynn man er skal man aldri innrmme at man er fornyd med kroppen sin. Da kan man lett bli sett p som innbilsk. Image er viktig, helst skal jo jenter heller ikke g p do, da passer det jo fint og ikke spise noe heller. Mange har et fryktelig anstrengt forhold til mat og spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem. Mange fr ikke tilstrekkelig hjelp fordi de ikke klarer be om det selv eller fordi problemene ikke blir tatt alvorlig av sine nrmeste. Men alle kan f hjelp med spiseforstyrrelser og de aller fleste blir helt friske. Noen blir ogs unormalt opptatt av kosthold og fr problemer med for eksempel feire bursdager eller andre merkedager av redsel for bryte et strengt og hysterisk kostholdsregime. Det handler ikke bare om mat, det handler ogs om et voldsomt behov for kontroll over seg selv, din egen kropp og sine flelser. P sikt kan det vre meget skadelig bde for psyken og kroppen og holde p slik. Jeg tror ikke det er mange av dagens unge som tenker over at det de spiser fra de er 10 r til de er 20 har veldig stor betydning for deres helse videre i livet. Et blodsukker som gr opp og ned som en jojo flere ganger i lpet av dagen er ikke bra. Mange sliter med slapphet og migrene og enda flere

En

noen jenter henter juice eller Skyr fra melkedisken mens de hylytt konstaterer at aaa jeg har blitt s feit hvorp jentene som befinner seg i umiddelbar nrhet iler til med kommentarer som neida, du er jo helt fin du da, se p meg a, den hengemagen jo. Mat er jammen meg komplisert nr man er ung.

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

dyBde

Litt p begge sidene

kampen for retten til bestemme over sin egen seksualitet kjempes over store deler av verden. i norge er det mange som mener denne kampen er vunnet, men det er fremdeles mye kjempe for
Homoseksualitet var forbudt ved norsk lov, frem til 1972. Sprtt, men sant. Homoseksualitet var en psykiatrisk diagnose frem til 1977, og ble ikke avskaffet som sykdomsdiagnose av den norske stat fr i 1982. I 1992 fikk vi partnerskapsloven, som tillot samkjnnede par formalisere samlivene sine p en relativt lik mte som heteropar. I 2009 kom det en ny ekteskapslov som overfldiggjorde den gamle partnerskapsloven, og dermed er homopar og heteropar s godt som rettighetsmessig likestilte overfor norsk lov. Alt dette er store seire i kampen for kunne bestemme over egen seksualitet, men det er enn skjr i sjen. Jeg foretrekker at du... Underskelser og praktisk kjennskap fra de fleste samfunnsarenaer sier at homoseksualitet og homokjrlighet er lavere rangert enn heteroekvivalenten. Det ville vre absurd mobbe noen for vre homo hvis det ikke var slik. Statistikkene er tydelige, homoene mobbes, og normene rundt dette m definitivt gjres noe med. Dette er lett se. Et moment som er vanskeligere se er at folk sannsynligvis foretrekkes bort fra alt som har med homoseksualitet gjre. En uttalelse som neppe hadde ftt mye motstand, hadde vrt om en forelder sa til snnen sin at Vi er selvflgelig glade i deg uansett hvem du mtte forelske deg i, selv om vi hadde likt at du finner deg ei fin jente f barn og sl deg ned med. Et annet uttrykk for at man foretrekker at folk ikke er homo er nr man for eksempel i et friminutt p skolen tuller med at folk er homo. Det som ligger bak mye av slik tulling er en usikkerhet, som gjr at mange hele tiden har et avklaringsbehov. Man roper praktisk talt Du er vel ikke homo? til hverandre, igjen og igjen, s er det opp til den som mottar beskjeden avkrefte dette. Et tredje eksempel kan hentes fra tegneserieverdenen, i en nylig stripe av Pondus, der pappa P holder p fortrne av angst da snnen Psan sier at pappa jeg er ho... Da resten av setningen sier at snnen skal vre hovmester i skolens teaterstykke, og at han skal drepe folk med en lysestake er angstanfallet avblst. Jeg nsker ikke henge ut Pondus, grunnen til at jeg tar det med er at jeg synes eksemplet er knallbra. Massevis av foreldre, venner, uvenner generelt mennesker ser ut til bekymre seg for at andre skal vre bittelitt homo. Jeg skal ikke spekulere nrmere p grunnen til dette n, jeg vil heller si noe mer om de som kanskje er bittelitt homo. Hetero eller homo? En ide som ligger ganske dypt i veldig mange av oss er nemlig at du er enten homo eller hetero. Jeg tror det er enda vanskeligere vre biseksuell enn vre homo i dag, mye fordi jeg mener det er et enda strre stigma mot biseksualiteten enn mot homoseksualiteten i samfunnet vrt. En annen ide de fleste tror p, er at nr du er blitt enten homo eller hetero, s er det slik det kommer til vre resten av livet. Det er nok av mennesker der ute som har opplevd at seksualiteten deres har forandret seg gjennom livet til at denne oppfatningen burde ha forandret seg, men den gjr det i svrt liten grad. Menneskers seksualitet utvikler seg, og la meg si Heldigvis! - gjennom livet. Det er vanlig at man tiltrekkes av eldre mennesker etterhvert som man blir eldre. Det er mange som har lyst til ha sex p nye mter, nr de har vrt seksuelt aktive en stund. Etter ha splittet opp med en partner, er det mange som nsker seg at neste partner skal se helt annerledes ut. Hyde, kroppsform, stil, ansiktstrekk, hva man liker av alt dette kan variere over tid. Eller man kan like flere forskjellige ting samtidig, uten at man har lyst til si det hyt, av mange grunner. Jeg synes det er helt ulogisk at dette ikke skal gjelde for kjnn ogs. Jeg mener det er feil tro at verden er delt inn i heteroer og homoer, og mener fremdeles at det er upresist nr du tar med biene. Jeg tror ikke alltid kjnn er det som gjr at du liker noen. Selvsagt har det mye si, i alle fall for de fleste, men jeg tror det er svrt mange som av og til blir litt tiltrukket av, eller dypt forelsket i noen av samme kjnn, som bare legger det til side. Homoseksualiteten blir for skamtynget, og de velger det bort. Hvorfor dette problemet? Hva kan man gjre? Jeg vil gi dere to umiddelbare grunner til at dette er et problem. - Den frste Alt du ikke kan snakke om kan delegge deg. - Den andre Tenk p alt det fantastiske som kunne ha vrt! Dersom du har opplevd noe flott, har en stor flelse i magen, eller er veldig glad, m du selvflgelig f lov til si det til vennene dine. Hvis du er helt sikker p at grunnen til dette er at det er noe galt med deg, kan det g p helsa ls. Det kan godt hende at vennene dine eller foreldrene dine, eller hvem det n skulle vre ikke har noen problemer med det, men hvis du gr rundt og ikke tr si noe, kan du fort havne i en drlig sirkel. Derfor er det viktig si fra nr man hrer noe man ikke liker. Hvis noen er fordmt redde for homoene br man konfrontere dem! Spr hva som er s farlig med vre homo. Hvis noen sier noe dumt eller ekkelt br man si fra at man ikke setter pris p det. Ikke vr redd for hva andre skal tro om deg, det er det bare du som fullt ut vet uansett. Det er faktisk ogs mange mennesker som gr gjennom livet ensomme. Enten i perioder, eller sgar hele livet. Noen foretrekker det slik, mens andre gjerne skulle ha sett at det var annerledes. Uansett, det kan neppe skade med enda mer kjrlighet i verden. S hvorfor skal vi godta at noen foretrekker bort s mye som kunne vrt s fint? Spr gjerne deg selv om det hadde vrt s farlig om noen andre hadde vrt homo. Om det hadde vrt s farlig om noen likte deg. Og om det hadde vrt s farlig om du selv var litt homo av og til. Ikke ndvendigvis at du skulle ha sex med noen, men at du kunne vre det inni deg, uten at det var noe problem. Den siste grunnen til at man burde tenke p dette, og jobbe for at det skal vre mulig vre seg selv, er at det er mange nok som jobber for det motsatte. En underlig meningsfelle ha, kan vre Nina Karin Monsen, men vi er vel i bunn og grunn ikke s enige likevel. Hun virker ikke ha noen som helst tiltro til heterofilien. I en nylig debatt p TV2 mente hun at homofile br tenke seg godt om, og at de heller burde leve heterofilt. Det virker rett og slett som at hun er redd for at alle de flotte heteroene skal g hen bli homoer s snart hun ikke flger med lenger. Hun anerkjenner p den mten en tanke om at man kan vre litt slik og litt snn, men forbeholder seg retten til bestemme hvem de som hrer p skal f lov til vre sammen med eller ha sex med. Vel Hun og meningsfellene hennes fr i alle fall ikke bestemme over meg! espen Aleksander evjenth

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

10

11

Seksisme i skeive miljer

Et tabubelagt emne!
Under Skeive Dagers "Pride House" arrangerte Oslo Queer et diskusjonsforum om seksisme i skeive miljer. En etterlengtet diskusjon om et nesten usynlig tema. Forumet startet med sprre de oppmtte hva de assosierte begrepet seksisme med. Her kom betegnelser som hierarkisk kjnnsfordeling, forskjellsbehandling p bakgrunn av kjnn, fordeling av privilegier basert p kjnn og diskriminering basert p normer for kjnnsuttrykk. De fremmtte var enige om at seksisme ikke bare handler om at kvinner blir undertrykt av menn, men at seksisme p ulike mter omfatter diskriminering av alle kjnn. Seksisme i skeive miljer I et heteronormativt samfunn er det vi forbinder sexisme med i hovedsak undertrykkelse av kvinner. I et skeivt samfunn blir bildet fort mer komplekst, mente de oppmtte. Den heteronormative modellen kan ikke bare overfres ved si at homser undertrykker lesber, og peke p antall utesteder og sosiale tilbud for homser vs. lesber. Det finnes ogs diskriminering innad blant lesbene og blant homsene. Drittslenging mellom "butche" og feminine lesber er ikke et nytt fenomen. Heller ikke homsene har sluppet unna rivaliseringen mellom de maskuline og de feminine mennene. Rivaliserende grupper p Gaysir Feminine lesber fler seg p den ene siden ofte oversett og stigmatisert som heterofile i det skeive miljet, mens de maskuline lesbene p den andre siden fr kritikk for ikke vre kvinnelige nok. Blant homsene ser det ut til at krigen ikke er like intens, men utsagn som "Jeg liker ekte mannfolk, ikke snne femiskruller" er heller ikke uvanlig. P det skeive nettstedet Gaysir er det, etter antall medlemmer dmme, strst interesse for grupper som "Femi-gutter og gutter som liker dem", men ogs grupper som "For oss som liker maskuline gutter og menn" har relativt mange medlemmer. De skeive jentene virker mer agressive i skillet mellom feminine og maskuline jenter og har grupper som "Feminine Jenter/Feminine Jenter!!!"og "Agressive FEMME og vi som liker dem!". Gruppene for de maskuline jentene er f og har under halvparten s mange medlemmer som de feminine jentenes grupper. Transfobi Seksisme i skeivemiljer handler ikke bare om homser og lesber. Transpersoner og andre kjnnsoverskridere er ogs stigmatiserte og undertrykte grupper i og utenfor det skeive miljet. Transpersoner har ppekt opptil flere ganger at transfobi dessverre er et utbredt fenomen blant skeive. Transpersoner mter blant annet mangel p aksept og inkludering av homser og lesber. Noen har vanskelig for forst hvorfor transseksuelle skal vre endel av organisasjoner for lesbiske og homofile. Transseksualisme har ikke direkte noe med seksualitet gjre, men noen transseksuelle er ogs homofile. Dessuten er diskriminering av kjnnsidentitet og kjnnsuttrykk, i aller hyeste grad gjeldende for homofile. Feministiske "butche" lesber har ogs anklaget transmenn for gi opp den feministiske kampen om vre maskulin kvinne, og mener derfor at transmenn er kvinneundertrykkende fordi de velger bli menn. Transkvinner har ogs opplevd li utestengt fra feministfestivaler fordi de ikke har kvinneligerfaring. Transkvinner er med andre ord ikke akseptert fordi de tilsynelatende ikke har den samme oppveksten og erfaringen som cis-kvinner (fdt kvinne, lever som kvinne) har. Misforsttt sexisme p sitt verste. men hva skal vi gjre med det? Hvordan kan vi best mulig mte sexisme i skeive miljer? Et endelig og fullstendig svar er det vanskelig komme med. Men de fremmtte p Pride House var alle enige om at det mtte gjres noen grep. Og at diskusjonen Under Skeive Dager var et steg i riktig retning. Sexisme i skeive miljer m snakkes om, det m skrives om og det m diskuteres ulike fremgangsmter. Slik at vi bedre kan angripe den tilsynelatende usynlige problematikken. Kristine bue

Er det fortsatt noe igjen si eller skrive om tragedien p Utya?

Jeg skrur hodet mitt tilbake en gang til. Utya, hva mer kan man skrive? Enda en dag med ord, bilder, skildringer, spekuleringer, tanker og videoer kommer til meg gjennom media. Enda en sak henlagt p grunn av ressursmangel. Enda en post p "terrorbudsjettet". Enda en poltiker som sier "Utya". Enda en overskrift. Enda en pminnelse. Mange blir lei. Jeg er en av dem. Jeg blir lei meg av lese om menneskers siste minutter fr de blir henrettet, om mennesker som dropper ut av skolen, lei av bli foret med hva gjerningsmannen tenker, spiser og hvor han bor. Lei meg av hre om venner som mistet venner, kollegaer som kjente noen som ikke kom p jobb, lei av se at overlevende ikke lenger finner mening i tilvrelsen og ikke lengre skjnner hvorfor de er her. Lei meg for alle de menneskene som jeg aldri vil f mulighet til mte. Og alt er sagt og det som ikke er sagt repeteres og det gjr vondt i hodet, i skuldrene, i brystet og i hjertet. Kanskje det er meningen at ting skal stikke dypt. Jeg vet ikke. Hva betyr det hele n og i fremtiden? Hva betyr det nr mennesker dr i meningslshet over hele jorden og hvordan skal man tenke og handle nr det skjer? Om noen kunne fortalt meg det. men det er helt stille. Bortsett fra i media s hrer jeg frre og frre rundt meg snakke om Utya, om terroren, om bomber, dd og sorg. Har vi lrt noe? Vi har lrt at vonde ting kan skje uskyldige mennesker i gode land (finnes det noe som et vondt land?). Vi har lrt at en person kan utrette ufattelig mye deleggelse. Vi har lrt at vi har politikere som kan samle folket. Vi har lrt om helter, skurker og feilgrep. Vi har lrt at vi kan svare hat med kjrlighet. For vi var et av Breivik sine ofre. Vi er blant de tingene som han mener er feil i samfunnet. Vi som en del av det norske samfunnet. Vi som ungdom. Vi som en organisasjon. Vi som forkjempere for mangfold. Vi som skeive. S det holder ikke si "det kunne vrt oss". Det var oss. og faren i det hele er at vi blir kyniske. At vi blir s overfret med informasjon og feilinformasjon og bilder og fremstillinger at vi velger glemme det som har hendt. Det m vi ikke gjre. Da er det bedre skru av TVen, hoppe over side etter side med vitnesbyrd, bilder, reportasjer. Stenge det hele ute. Ikke fordi vi ikke bryr oss, men nettopp fordi vi bryr oss for mye. La deg ikke bli satt ut av all styen der ute, men g inn i deg selv og finn din egen lrdom. La det som skjedde gjre deg til et bedre menneske. Ta med deg den erfaringen ut i mte med verden. S har kjrlighet vunnet. Glem alt du har lest om Utya, om s for en liten stund. Og tenk litt hvordan du selv kan bidra s det ikke skjer igjen. Da kan vi vinne mening ut av meningslsheten. erik Riise

Information over load

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

12

internasjonaLt

internasjonaL

13

tiPS oSS P UndErBart@SkEiVUnGdoM.no

Ufrivillig under kniven Hva skjer i verden?

Trudde du tvangssterilisering hyrde fortida til?
Det trudde nemlig eg ei stund. Eg hadde nemlig ein illusjon om at Norge var ein rettssstat som riktignok ikkje alltid gav alle heilt dei samme mogelegheitene, men som i det minste lot menneske sleppe unna tvungen skjering i kjnnsorgan. Norge har for s vidt ein lang tradisjon innanfor tvangssterilisering av minoritetar, blandt anna tvangssteriliserte ein taterar til langt utp 60-talet. Men naiv som eg er trudde eg faktisk ei stund at verda gjekk framover. Tvangssterilisering av minoritetar var s klart noko som hyrde fortida til. Desverre er ikkje tvangssterilisering eit daud tradisjon i Norge. Framleis er det slik at sterilisering er obligatorisk for kunne endre juridisk kjnn. For endre juridisk kjnn fr mann til kvinne m ein fjerne testiklane, og for endre juridisk kjnn fr kvinne til mann m ein fjerne livmor og eggstokkar. Det er viktig og bra at det fins tilbod om desse operasjonane til dei menneska som nsker dei, og dette er operasjonar som er viktige for mange. Men det fins ogs mange som nskar endre juridisk kjnn utan gjennomfre desse operasjonane. Operasjonar p kjnnsorgan medfrar alltid ein risiko, og ikkje alle nsker risikere seksualiteten sin for endre kjnnsorgan. Andre er forngd med kjnnsorgana sine slik dei er, men vil endre juridisk kjnn fordi dei har ein kjnnsidentitet som er uforeineleg med det som str i passet. Slik lovverket er i dag, blir ein i praksis tvunge til sterilisere seg dersom ein nsker ha eit juridisk kjnn som er foreineleg med sin eigen kjnnsidentitet og sine eigne kjnnsuttrykk. i England blir det ikkje stilt krav til operasjonar for endre juridisk kjnn. I India, Nepal og Australia kan ein vere registrert eit tredje kjnn om ein nsker det. Kvifor er det s annleis i Norge? Kvifor er det s viktig for staten kva du har mellom beina? Kvifor skal den norske stat insistere p skjere i transpersonar sine kjnnsorgan? Det er p hg tid ta eit oppgjer med obligatoriske operasjonar p seksuelle organ. Blandt anna m genitaliaoperasjonar fr mann til kvinne m flgjast opp med ein ofte smertefull daglig blokkering for hindre at sjeden gror saman. Operasjonane p Seksjon for Transseksualisme ved Rikshospitalet er viktige for mange, men inkluderar komplikasjonar og risikoar som enkeltmennesket sjlv m f bestemme om ein er villig til ta. Transpersonar m f tilbake retten til bestemme over sin eigen kropp. La oss f bestemme over kjnnsorgana vre sjlve! -k

I Kenya stikker religise ledere kjepper i hjulene for LHBTI-personer gjennom sin dominans i samfunnet, mens i Norge gjelder dette kun et mindretall.
i kenya stikker religise ledere kjepper i hjulene for LHBTI-personer gjennom sin dominans i samfunnet, mens i Norge gjelder dette kun et mindretall. Skeiv Ungdom gjennomfrer i skoleret 2011/2012 en utveksling med GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya). Rafie, Maurs, Kristian og Heidi skal tilbringe tte mneder sammen, og teamet er i gang med arbeidet i Norge. Tema for rets utveksling er religion og seksuelle minoriteter, og deltagerne tror at det ligger store muligheter i f religionen med p laget i kampen vi kjemper. Det er imidlertid store forskjeller p hvordan det er vre religis i Kenya og i Norge, og ikke minst vre homo og religis. Selv om Kenya ogs har et stort flertall av kristne i befolkningen, spiller religionen her en helt annen rolle i dagliglivet og samfunnet. Bde blant politikere og andre offentlige personer er vanlig snakke mye om Gud til hverdags. Ofte begynner alt fra politiske mter til mltider mter med bnn og takksigelse, og religise ledere som biskoper og prester blir lyttet mye til, bde i moralske sprsml og i andre saker som angr samfunnet. Dette har stor pvirkning p rettighetskampen, og er ofte med p gjre ting vanskeligere. I Mombasa ble det tidlig i 2011 satt ut et rykte om at to menn skulle inng et homoekteskap, noe som resulterte at biskop Lawrence Chai i Free Apostolic Churches of Kenya og Sjeik Ali Hussein fra Masjid Answar Sunni Mosque iflge den kenyanske avisen Saturday Nation fant sammen p tross av tradisjonelle religise skillelinjer for skylle ut de homofile fra byen. Det ble organisert en stor mobb som angrep hiv/aids-aktivister, banket opp antatt homofile menn, brant dem med sigaretter og helte parafin over dem og ville tenne p. Det hele endte imidlertid med at politiet ankom stedet og arresterte seks menn som mobben ville drepe. De ble kastet i fengsel uten noen grunn til mistanke, og uten bli tilbudt medisinsk hjelp etter ha blitt alvorlig skadet, iflge LGBT Asylum News. I Norge opplever vi heldigvis ikke denne typen fysiske angrep fra religise, men ogs her forekommer hatefulle ytringer som antagelig medvirker til hatvold. Mindre enn en uke etter terrorangrepene 22. juli gikk frstekandidaten til Oslo Kristelig Samlingsparti, Magnar Tanem, ut i et innlegg p verdidebatt.no og skrev at rsaken til at Gud hadde latt dette skje, var Arbeiderpartiets avkristning av Norge, inkludert bl. a. tilrettelegging for skilsmisser og innfring av ekteskap for lesbiske og homofile. Filosof og samfunnsdebattant Nina Karin Monsen, som ble kristen i voksen alder, har uttalt at ingen nsker seg homofile barn, mens tidligere bedehusmusiker Arnfinn Nordb fikk beskjed om at det hadde vrt bedre om han var dd, da han kom ut av skapet som homofil for et par r siden. Det finnes store utfordringer innenfor trossamfunnene, men ogs mye hp. Mange prester og andre religise mener at homofile er like mye verdt som resten av menneskeheten, og at man gjennom dialog kan skape et bedre samfunn for alle. Dette er det rets utveksling skal fokusere p, og deltagerne ser frem til utvikle denne typen arbeid videre. Flg med p utvekslingen p religionerhomo.blogspot.com. Kristian Hoff-Andersen

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

14

sPr WiLMar HveM er dU?

HveM er dU?

15

Lesber fr i tida?
Hei, og takk for en kul spalte! Mitt sprsml er om det fantes lesbiske i gamle dager? Hper p svar!
Hilsen Julie
ogs mulig for to single damer leve sammen. Det ble sett p som vanlig og fornuftig. I noen kulturer har det vrt en del av det bli voksen prve vre sammen med bde gutter og jenter og det finnes mange historiske figurer som er kjent for sin kjrlighet til same kjnn. hvis du har lyst til lese eller se filmer om gammeldagse lesbiske s finnes det en del velge mellom. Noe er fiksjon, noe er basert p sanne historier. Sapho er kanskje fin lesning om du liker dikt, The Secret Diaries of Miss Anne Lister er en film basert p en sann historie, Stekte Grnne Tomater er en fin film og bok om to gamle kvinneelskere. Hvis du ser p Rdt, hvitt og skrtt p NRK kan du se en gammel dame som forteller om da hun var ung. Du kan jo kanskje ogs sjekke ut Sara Waters, som skriver fiktivt om damer som liker damer i gamledager. hei Julie. Dette er en tricky en, ikke fordi det finnes tvil om det fantes kjrlighet mellom kvinner i gamledager, men fordi de ikke tenke p seg selv som lesbiske. Lesbisk er et ganske nytt ord i historisk forstand. Kjrlighet mellom kvinner er

Aspirerende barnevernspedagog og lottomillionr.

Hvem er du, Frank?

foto: ESPEn alEkSandEr EVjEntH

 Hvem er du? Kan du fortelle litt om deg selv?

Jeg er som sagt en gutt p 19 r og ser p meg selv som en gladgutt. N bor jeg med to venner og kjresten min. Vi har det fett i det lille kollektivet vrt! Hovedgrunnen til at jeg er med i Skeiv Ungdom er fordi det er en flott organisasjon som gir en muligheter til bli kjent med flere. Jeg deltar ogs p veldig mange av de bra arrangementene. dom driver med? For meg er det morsomste Skeiv Ungdom driver med Jafnadhr, som jeg har deltatt p de siste tre rene. Der har jeg ftt mange kule venner og bekjente.

 Hvorfor er du med i Skeiv ungdom

 Hva synes du er det morsomste Skeiv ung-

 Hva slags musikk liker du?

eLisaBetH WiLMar
Elisabeth wilmar er 20 r og kommer fra oslo. Hun har kunnskap om mye forskjellig. du kan sprre henne om sex mellom kvinner, sexlekety, skeiv teori, BdSM, skeiv politikk, meninger, pokemon, seksuell helse, prevensjon og personlige sprsml.

 Hva slags fritidsinteresser har du?

P fritida mi s driver jeg med musikk. Hovedsakelig spiller jeg piano og synger. Har drevet med det siden jeg var 14 r. Ellers spilte jeg fotball, men p grunn av alderen og de gr hrene s la jeg fotballen p hylla. Min styrke da jeg var ung og sprek var vel at jeg relativt rask. Jeg spilte fast venstre back, og husker spesielt en gang hvor spissen var raskere enn meg. Da hvisket jeg til han at han mtte vre deilig se p i garderoben. Resten av kampen holdt han seg fem meter unna meg, og vi vant kampen. Det var en herlig flelse! kuleste opptredenen du har gjort? Spiller hovedsakelig piano og synger, men har vrt borti litt forskjellig. Den kuleste opptredenen min var da jeg og to venner gikk videre til landsmnstringen. Det var ganske fett!

Jeg er en stor fan av The Fray, Adele, The Afters og Damien Rice. Jeg blir ofte kalt en fltepus p grunn av musikksmaken min. Ja, det har jeg. Vi har vrt ilag n i halvannet r og er utrolig lykkelig. En av hjertesakene som ligger meg nrmest er kampen om lokalsykehusene, siden jeg er fra kysten p Vestlandet uti gokk. Kjempebra. Har funnet det jeg vil drive med! Kjresten min mener at jeg er ganske distre og blir oppslukt i min egen verden, men helt rlig s skjnner jeg ikke hva han snakker om Min strste drm gr i oppfyllelse den dagen jeg fr unger. Det hres sikkert veldig klisjeaktig ut men det gr bra.

hVEm: aLDEr: kJnn: DriVEr mED:

 Har du kjreste?

Frank Robert hjem 19 Gutt Studerer p HIOA

 Viktigste politiske kampsak?

 Hva er det strste du har oppndd?

 Styrker og svakheter p fotballbanen?

komme meg bort ifra bygda, selv om jeg lengter hjem hele tiden!

 Hvordan liker du studiet?

 Hva gjr deg glad/lykkelig?

skildret i masse gammel litteratur, bde stlig og vestlig. Den mest kjente gamle kvinneelskeren er nok Sapho - fra den greske ya Lesbos som skrev dikt til sine kvinnelige studenter som hun hadde stor kjrlighet til. i mellomtiden er det viktig huske at kvinner fant mter leve sammen p innenfor de samfunnene de levde i. Dette kunne vre bde hemmelige romanser og innenfor subkulturer. En stund var det

akkurat n driver jeg og leser en bok som heter Stone Butch som handler om en dame som levde som stone butch (maskulin homoseksuell kvinne, red anm.) i gamledager og hvordan hun klarte passere som mann for klare seg. Den er bare kommet ut p engelsk og er kanskje litt vanskelig, men den viser en annen strategi kvinneelskende kvinner har brukt i tusener av r for kunne leve ut sitt begjr. elisabeth

Det som gjr meg lykkelig er kjresten min, og bestemor som jeg savner masse! Det var et vanskelig sprsml, men jeg m nok si at det som gjr meg mest opprrt er politikken som fres i dag. Hvis alt gr som planlagt, s er jeg ferdig med masteren i barnehagepedagogikk, har kjpt egen leilighet, vunnet i lotto og kjpt hund. espen Aleksander evjenth

 Har du noen vaner eller uvaner?

 Hva gjr deg opprrt?

 Hvilke instrumenter spiller du? Og hva er den

 Hvor er du om fem r?

 Hva er din strste drm?

sprsml sendes til : sw@skeivungdom.no

UnderBart - nr. 1/ 2012

UnderBart - nr. 1/ 2012

viL dU BLi MedLeM i skeiv UngdoM? send kodeord: 'skeiv' tiL 1960

Verden gr snart under. Underbart gr heldigvis ingen steder. neste utgave er rett rundt hjrnet.

sudoku

qUizLeis gr verda under

1. fra hvilket folk kommer den fikse ideen om at verden gr under i 2012? 2. Hvor slo asteroiden som utslettet dinosaurene p sin tid ned? 3. Hvilket band synger "it's the end of the world as we know it"? 4. og hva heter dama som innleder sin sang om samme tema med "this kitten got your tong tied in knots i see"? 5. i filmen 2012 reddes menneskeheten ved hjelp av en biblesk konstruksjon. Hvilken? 6. Hva kalles "endetiden" i norrn mytologi? 7. rundt hvilken by situeres handlingen i den postapokalyptiske zombie-serien, The Walking Dead? 8. Hvor ligger "Verdens Ende" i norge? 9. Hvem skrev boken Klodenes kamp, hvor menneskeheten er under trussel fra utenomjordiske vesen? 10. P hvilken ukedag kommer jorda tilsynelatende til ende senere i r?

1 7

7 6 2 4 5 9 7 1 7 8 5 8 8 6 9 4

3 8 4 7 6 5 2

1: Mayaene 2: i Mexico 3: r.E.M. 4: Britney Spears 5: flere arker. P samme vis som noah selv om han hadde bare n 6: ragnarokk 7: atlanta 8: P sydspissen av tjme 9: H.G. wells 10: P en fredag