demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Nyheter fra Dagsavisen

Nyhetsklipp

Krever slutt p dob beltmoral Regnskogen brenner Skal lage klima-kompromiss Til bords med fienden

Dagsavisen Dagsavisen Dagsavisen Dagsavisen

01.11.2011 22.10.2011 20.10.2011 27.09.2011

2 4 9 11

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Krever slutt p dob beltmoral

Dagsavisen. Publisert p trykk 01.11.2011. HANNAH GITMARK. Seksjon: SAMFUNN. Side: 12-13. Del: 1.

OLJEPENGENE: Oljefondet undergraver tidenes strste utviklingssatsing. Det setter Norges rykte som miljnasjon p spill fr Durban-toppmtet, mener Regnskogfondet og EIA. N krever de at finansminister Sigbjrn Johnsen og miljvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved samme ...bord. - Det legges merke til at Norge framstr med en progressiv profil i regnskogsbevarende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogdelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt p bordet for rydde opp. Det blir mer og mer ptakelig, sier lederen for Regnskogfondet, Lars Lvold. Sammen med kampanjedirektr Julian Newman i Environmental investigation agency (EIA) etterlyser han i et brev til statsministeren en strre samstemthet i norsk politikk, slik at ikke Oljefondet undergraver satsingen p bevare regnskogen. RYKTET P SPILL Norge har vrt en internasjonal pdriver for hindre avskoging i utviklingsland, og miljvernminister Erik Solheim (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hster mange lovord internasjonalt for sitt arbeid med dette. Selv investerer Norge alene en milliard dollar i Brasil og tilsvarende i Indonesia over en seksrsperiode for redde regn-skog. Men om den ene hnda er ren, er den andre ikke det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en reportasje den store palmeoljeindustrien i Indonesia, som Norge aktivt arbeider for motvirke gjennom vrt regnskogsarbeid, mens vi samtidig investerer i selskapene gjennom Oljefondet. Iflge nye tall fra Environmental

12

Dagsavisen tirsdag 1. november 2011

samfunn

psykotisk: Psykiater synne srheim mener tiltalte var psykotisk under drapet i fjor. Foto: sCanPiX

tiltalt mener drapsoffer lever

Follo: Da rettssaken etter drapet p Camilla Samira Olsen startet i Follo tingrett i gr, hevdet den tiltalte at hans tidligere samboer fremdeles lever.
Peter tlos
Ptalemyndigheten har varslet at det vil bli lagt ned pstand om overfring til tvungent psykisk helsevern for 37-ringen som er tiltalt for ha drept den 32 r gamle kvinnen 30. juli i fjor. Hun ble funnet dagen etter i leiligheten p Trollsen utenfor Oslo, drept med 21 knivstikk i overkroppen og i hyre arm. Den tiltalte samboeren sa i retten at han mente dagen da Camilla Samira Olsen ble drept var en helt vanlig fredag og at han ikke kunne huske noe unormalt. Sammen med den ett r gamle snnen la faren likevel, uten samboeren, ut p den lange bilturen til Sr-Frankrike samme kveld. De ble stanset av politiet i Polen etter to dgn. Etter dryt to mneder ble han utlevert til Norge.

BRenneR: i indonesia brenner store omrder regnskog ned hver dag. norge investerer i store selskaper som trenger plass til dyrke de

ikke DD

Det var en planlagt reise. Camilla hadde bedt meg om ta med snnen vr og reise til hytta p fjellet eller til SrFrankrike, forklarte 37-ringen p aktors sprsml. Den tiltalte hadde intet minne av ha drept eller ha sett samboeren dd. Da rettssaken startet i gr, hevdet han at drapsofferet fremdeles lever. Jeg tror for vrig at hun ikke er dd. Jeg har en flelse av at hun er i live og lever i beste velgende, sa 37-ringen som har ftt diagnosen paranoid psykose og som ogs tidligere har ftt psykiatrisk behandling.

Krever slutt p dob beltm

oljepengene: Oljefondet undergraver tidenes strste utviklingssatsing. Det setter Norges rykte som miljnasjon p spill fr Durban-toppmtet, mener Regnskogfondet og EIA. N krever de at finansminister Sigbjrn Johnsen og miljvernminister Erik Solheim tar seg en prat ved samme bord.
hannah gitmark
Det legges merke til at Norge framstr med en progressiv profil i regnskogsbevarende arbeid, mens vi tjener penger gjennom investeringer som undergraver akkurat de samme tiltakene. Norge har 14 milliarder kroner investert i aktiv regnskogdelegging. Det er mer enn det vi til sammen har lagt p bordet for rydde opp. Det blir mer og mer ptakelig, sier lederen for Regnskogfondet, Lars Lvold. Sammen med kampanjedirektr Julian Newman i Environmental investigation agency (EIA) etterlyser han i et brev til statsministeren en strre samstemthet i norsk politikk, slik at ikke Oljefondet undergraver satsingen p bevare regnskogen. internasjonalt for sitt arbeid med dette. Selv investerer Norge alene en milliard dollar i Brasil og tilsvarende i Indonesia over en seksrsperiode for redde regnskog. Men om den ene hnda er ren, er den andre ikke det. Forrige uke omtalte Dagsavisen i en reportasje den store palmeoljeindustrien i Indonesia, som Norge aktivt arbeider for motvirke gjennom vrt regnskogsarbeid, mens vi samtidig investerer i selskapene gjennom Oljefondet. Iflge nye tall fra Environmental investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer p investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for vre ansvarlig for store skogsdeleggelser i Indonesia, enn det Norge overfrte som del av skogbevaringsavtalen med regnskogslandet. to organisasjonene til at Norge gjennom Cancn-avtalen i klimaforhandlingene har forpliktet seg til redusere sitt bidrag til rsakene til avskoging. Nr man vet at Oljefondets investeringer er Norges desidert strste bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette lftet, mener de. De mener at regjeringen n br ta to konkrete grep: Danne en egen arbeidsgruppe for sikre bedre samstemthet mellom departementene og for sikre at Cancnavtalen oppfylles. Lage en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forrsaker avskoging og hvordan dette kan endres. I realiteten har finansminister Sigbjrn Johnsen og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment management strre innflytelse p regnskogen enn milj- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi forventer at Indonesia skal ta vare p skogen og at de klarer samordne skogsektoren med interessene fra andre viktige sektorer, som gruvesektoren og jordbrukssektoren. Vi krever en sammenheng i deres politikk for stille opp. Da br vr egen politikk ha sammenheng ogs, sier Lvold.

store oljepalmene. Foto: Fartein rUdJord

sAkkynDig hjeMkAlt

Rettspsykiatrisk sakkyndig Synne Srheim var flyttet til Sr-Afrika, men dommeren i saken kommanderte henne til retten etter begjring fra partene. Fordi hun og den andre sakkyndige, Pl Abrahamsen, hadde konkludert ulikt nr det gjelder sprsmlet om 37-ringen var psykotisk eller ikke da drapet skjedde, vil n begge de sakkyndige flge rettssaken etter noen dagers utsettelse. Den tiltalte har nektet mte Srheim p sykehuset, men svarte p alle hennes sprsml i retten i gr. Hennes rapport, som ogs Den rettsmedisinske kommisjon stiller seg bak, konkluderer med at 37-ringen var psykotisk i gjerningsyeblikket. Du tror Camilla er i live, men n sitter vi i retten og behandler at hun er dd. Hva tenker du om det, spurte Srheim. Jeg skjnner jeg er i en rettssak, men jeg forstr ikke hvorfor, sa 37-ringen. (NTB)

ingen hokus pokus

Ryktet p spill

Norge har vrt en internasjonal pdriver for hindre avskoging i utviklingsland, og miljvernminister Erik Solheim (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hster mange lovord

kReveR konkRete gRep

Slike motsetninger setter Norges rykte som miljnasjon og ansvarlig investor p spill, mener Regnskogfondet og EIA. I brevet til statsministeren viser de

Han fikk sttte av miljvernminister Erik Solheim (SV) i lrdagens Dagsavisen. Der sa Solheim at vi ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra vr vrige utviklingspolitikk. Han foreslr sette av en del av fondet til investeringer i fattigdom, bistand og milj. Men Finansdepartementet har p sin

investigation agency (EIA) tjente Oljefondet i fjor hele fem ganger mer p investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er beskyldt for vre ansvarlig for store skogsdeleggelser i Indonesia, enn det Norge overfrte som del av skogbevaringsavtalen med regnskogslandet. KREVER KONKRETE GREP Slike motsetninger setter Norges rykte som miljnasjon og ansvarlig investor p spill, mener Regnskogfondet og EIA. I brevet til statsministeren viser de to organisasjonene til at Norge gjennom Cancn-avtalen i klimaforhandlingene har forpliktet seg til redusere sitt bidrag til rsakene til avskoging. Nr man vet at Oljefondets investeringer er Norges desidert strste bidrag til avskoging, oppfyller ikke Norge dette lftet,

Side 2 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

mener de. De mener at regjeringen n br ta to konkrete grep: Danne en egen arbeidsgruppe for sikre bedre samstemthet mellom departementene og for sikre at Cancnavtalen oppfylles. Lage en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forrsaker avskoging og hvordan dette kan endres. - I realiteten har finansminister Sigbjrn Johnsen og Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment management strre innflytelse p regnskogen enn milj- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi forventer at Indonesia skal ta vare p skogen og at de klarer samordne skogsektoren med interessene fra andre viktige sektorer, som gruvesektoren og jordbrukssektoren. Vi krever en sammenheng i deres politikk for stille opp. Da br vr egen politikk ha sammenheng ogs, sier Lvold. INGEN HOKUS POKUS Han fikk sttte av miljvernminister Erik Solheim (SV) i lrdagens Dagsavisen. Der sa Solheim at vi ikke kan se Oljefondets investeringer isolert fra vr vrige utviklingspolitikk. Han foreslr sette av en del av fondet til investeringer i fattigdom, bistand og milj. Men Finansdepartementet har p sin side gjentatte ganger understreket at Oljefondet ikke skal vre et utenrikspolitisk verkty. - Det gr ikke an investere milliarder av kroner i virksomhet som er miljdeleggende eller bryter menneskerettighetene og tro at det ikke er politikk, sier Lvold. I tillegg til de to koordinerende tiltakene foresltt i brevet, mener Regnskogfondet at ogs Etikkrdets arbeidsmetoder br gjennomgs.

- Vi mener man br identifisere noen risikobransjer, der vi gjennomgr investeringene systematisk og kjapt og s gjr forhndsvurderinger av hvert enkelt selskap innenfor disse bransjene fr vi investerer. N tar det trefire r fr man er ferdig med vurdere ett enkelt selskap. Uansett hva man velger handler det om at Etikkrdet med enkle hjelpemidler kan bli mer effektivt og operasjonelt, sier han. NYE FORHANDLINGER Det er kun en dry mned til klimaforhandlingene i Durban begynner. nsker Norge vise at de er villige til virkelig forplikte seg til lpet for skogbevaring slik det ble lagt i Cancun, br vi f p plass tiltak fr Solheim setter seg p flyet til Sr- Afrika, mener Lvold. - Under klimaforhandlingene i Cancun aksepterte vi, og skrev under p, at alle land m gjennomg sine egne bidrag til avskoging. Det er vi ogs forpliktet til, og da kan vi ikke unnlate se p vr mest aktive bidragsyter til avskoging, sier han. Brevet oversendes Finansdepartementet for videre behandling. Det gr ikke an investere milliarder av kroner i virksomhet som er miljdeleggende eller bryter menneskerettighetene og tro at det ikke er politikk. Lars Lvold, leder i Regnskogfondet hannah.gitmark@dagsavisen.no Bildetekst: BRENNER: I Indonesia brenner store omrder regnskog ned hver dag. Norge investerer i store selskaper som trenger plass til dyrke de se store oljepalmene.
Dagsavisen

Side 3 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Regnskogen brenner
Dagsavisen. Publisert p trykk 22.10.2011. HANNAH GITMARK. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: NYE INNTRYKK. Side: 30-35. Del: 1.

INDONESIA (Dagsavisen): - Jeg fler meg som en hushjelp i mitt eget hus. Vi er et uavhengig land p papiret, men det fles som om vi fortsatt er kolonialisert. Som uavhengige br vi forvalte vre egne naturressurser til det gode for landets folk. Mten selskapene fr herje p er ikke et eksempel p ...det. RENSKER BAKKEN FOR LIV Pak Wardian (55) sitter p en platting utenfor huset sitt i utkant av byen Kampung Sembuluh. I blafringen fra et slitent stearinlys forteller han om livet i landsbyen han har bodd i hele livet. Det har skjedd mye p 55 r. - Myndighetene nsker ke velstanden, men her gr det bare nedover. Ja, vi har ogs gjort vonde ting mot skogen og hogget ned trrne. Men vi tok et tre her og der. Palmeoljeselskapene rensker bakken for liv, sier han. Han mener lokalsamfunnene blir ignorert bde av selskapene og av myndighetene. Bde lokalt og nasjonalt. Internasjonalt press har frt til forbedringer, men ikke for folket: - I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn menneskene. Orangutangene blir gitt mat og medisiner og flyttet til et fint sted der skogen fortsatt er hel og de kan leve fine liv. Samtidig m lokalbefolkningen betale selv for skole, helse og mat, og nr muligheten for jordbruk og jakt er borte, m vi finne nye mter tjene penger p selv. Det eneste stedet vi blir flyttet til, er fengselet, hvis vi opponerer, sier han. NORSK SPAGAT Landsbyen hans ligger i provinsen SentralKalimantan p den indonesiske delen av ya Borneo. Kalimantans regnskogsomrder er under hardt press fra ulovlig hogst og etableringen av

30 nye inntrykk: reportasjen

Regnskogen brenner
Dagsavisen lrdag 22. oktober 2011

palmeoljeplantasjer, og Sentral-Kalimantan er utnevnt som pilotprovins for skogredningsprosjektet REDD i Indonesia. Prosjektet er miljvernminister Erik Solheim og statsminister Jens Stoltenbergs baby. De to har tatt en internasjonal lederrolle i arbeidet med inkludere tiltak mot avskoging i en framtidig klimaavtale. revis med ulovlig hogst har redusert verdens tropiske regnskog med 50 prosent. I Indonesia forsvinner 1,1 million hektar tropisk skog hvert eneste r - et omrde p strrelse med Sogn og Fjordane. Skogen er halvert p 60 r, iflge Forest Watch Indonesia. Regnskog binder store mengder karbon, og nesten en femtedel av verdens klimagassutslipp skyldes at skogen delegges. Derfor har Norge satt av en egen pott i de strste regnskoglandene, Brasil og Indonesia, der vi lokker med n milliard dollar dersom landene kan vise at de klarer redusere avskogingen.

Side 4 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Samtidig tjener finansminister Sigbjrn Johnsen penger p regnskogens strste trusler: hogst og palmeolje. Iflge nye tall fra Regnskogfondet investerte vi i 2010 3,5 milliarder kroner gjennom Oljefondet i selskaper som beskyldes for delegge regnskogen i Indonesia og Malaysia. Den strste investeringen er i selskapet Wilmar International, verdens strste produsent av palmeolje, som er usunn for mennesker. Men helsetrusselen for oss er en liten pris betale sammenlignet med det lokalbefolkningen betaler. I 2011 er selskapet p lista over de 500 strste selskapene i verden. Wilmar Int. er store ogs p Sentral-Kalimantan, som alts er den norske REDD-pilotprovinsen. Gjennom mange datterselskaper eier de hoveddelen av palmeoljeplantasjene som erstatter regnskogen i Indonesia og Malaysia. Selv om de tjener mye penger, mener mange hele sannheten langt fra er en solskinnshistorie. Selskapet har hstet mye internasjonal kritikk. Men mens Deutsche Bank i 2010 trakk sine investeringer i selskapet, kte Oljefondet sine fra 361 millioner kroner i 2009 til 617 millioner i 2010. KONSEKVENSENE I PONDOK DAMAR I Pondok Damar, en annen liten landsby i SentralKalimantan, har mrket senket seg. Stedets historie er som tatt ut av en Gert Nygrdshaugroman. For mange r siden var det vtt og klamt her, trrne slynget seg opp mot himmelen, og orangutanger og mange andre ukjente pattedyr ga et lydspor som kan overg enhver Hollywoodproduksjon. Lokalbefolkningen var selvberget med mat bde fra jakt og fra smskalajordbruk. N er historien en annen. Mange av de uoppdagede artene forble kanskje for alltid uoppdagede. Det er fortsatt grnt rundt landsbyen, men den varierte regnskogsnaturen er byttet ut med monokultur: tjukke, hye oljepalmer, skalt grnn rken. Det betyr at bde grunnlaget for jord-bruk og for jakt er forsvunnet. Det er lite igjen leve av for menneskene som i mange r har livnrt seg av ressursene i naturen rundt seg. Fr kunne landsbybeboerne hente vann i elva som renner

en kort gtur fra hjemmene deres. N frer bde forurensning fra fabrikkproduksjonen og kjemikaliebruk fra plantasjene som slippes rett i drikkevannet til at vannet er udrikkelig. Bare en liten slurk kan gi diar, hoste og leverplager. - Fisken er fortsatt spiselig. Men vi vet ikke hvor lenge det varer, forklarer Pak Mingadi (46). MANGE LFTER I stua hos Pak Mingadi og kona Siti Asiyah (27) srger et lite aggregat for at vi har nok lys i kveldsmrket til studere kartet han har funnet fram. Den sirlig hndlagde oversikten viser landsbyen husstand for husstand, og en fargekode indikerer hvordan de ulike familiene har det konomisk og hvilke landomrder de besitter. P papiret str nemlig ikke lokalbefolkningen helt uten rettigheter. I prinsippet kan de i dag ske om f godkjent et krav om et stykke land. Kan man bevise at omrdet er blitt brukt av familien i generasjoner, fr man et brev stemplet av landsbyoverhodet som sier at man har krav p omrdet. Pak Mingadi har samarbeidet tett med landsbyoverhodet om hjelpe innbyggerne med formulere kravene. Mange av dem kan ha krav p opp mot 80 hektar, mener han. Til en viss grad har de store selskapene anerkjent denne retten og tilbudt en liten slump penger ved salg. Ettersom de fleste kanskje bare klarer drive effektivt p en hektar eller to, selger de resten, for en minimal kompensasjon. - Etter mange runder har de n betalt en viss kompensasjon, rundt 100 kroner per hektar, og sier at de anerkjenner vre krav til land. Men de har bare gjort det i noen tilfeller. Og i tillegg kom de med en del lfter. De lovet bedre vei og rent vann. Men ingenting av det har vi ftt, sukker han. Noen steinkast lenger borte er vi invitert inn i stua til Pak Ipin (38), der en gruppe menn er samlet for kveldsprat. En flaske lokalt brennevin, fermentert ris, blir sendt rundt bordet. - Vi har hatt mter p mter med selskapene. Det skjer ingenting. N er vi lei av prate, sukker han. En forteller at han har ftt betalt for ett hektar av de 80 han mener han har krav p. En annen nabo fikk anerkjent et fem hektar stort omrde, men mens selskapet planter, uteblir pengene.

Side 5 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

- Det er som spille fotball uten regler, vi aner ikke aldri hva de vil finne p, og vi har ingen makt over det som skjer. De planter overalt. Det er til og med plantet p en av veiene til landsbyen. Etter mter ble trrne revet, men veien er n totalt delagt, fortsetter han. TVUNGET TIL PLANTASJEJOBB Nr levegrunnlaget er forsvunnet, er det jobbe for selskapene den eneste muligheten til forsrge familien. Nesten alle de tolv mennene som er p besk, jobber for palmeoljeselskapet Wilmar. Fra klare seg nesten uten penger gjennom utnytte ressursene i naturen rundt seg, hever de fleste i dag lnn. Grnnsaker kjpes p butikken, og i stua henger en nyinnkjpt TV. - Vi fr lnn og bor i hus med ganske god standard. nsker du deg et liv med mer penger i lommeboka, s er det en god mulighet, sier Pak Kenos. Han jobber tolv timers skift p firmaets fabrikk, der frukten fra oljepalmene blir presset, oljen samlet p beholdere og sendt til resten av verden. Den ene uka jobber han p dagen, den andre uka p natta. For det tjener han rundt 1300 norske kroner i mneden, en grei slump penger. Han bor med kona og de yngste barna i en slags arbeiderkoloni inne p plantasjeomrdet. - Om livet er bedre n? Hadde jeg hatt et valg, ville jeg nok latt vre. Som arbeidstaker kommer jeg meg aldri vekk fra det bunnivet jeg er plassert p. Nr det er snakk om forfremmelser, er det arbeidstakere som er hentet inn utenfra som fr dem. Og jobben er tff, sier han. STORE ORD Den indonesiske presidenten har hstet internasjonale lovord for sin uttalte satsing p redde regnskogen. Innen 2020 lover han redusere avskogingen med 26 prosent, og han hever tallet til 41 prosent dersom han fr internasjonal drahjelp. I intensjonsavtalen mellom Norge og Indonesia er det beskrevet sju krav som

skal oppfylles i fase n av regnskogavtalen. Ett av dem setter en stopper for utdeling av nye konsesjoner for hogst de neste to rene. Den indonesiske presidenten kalte det en milepl. Men mange mener den norske jubelen var uten grunnlag. For avtalen har ikke tilbakevirkende kraft p alle omrdene som allerede er ulovlig utdelt, som miljvernorganisasjoner nsket. De krevde ogs stans i hogst og plantasjeetablering der dette enn ikke er igangsatt. Av 4,1 millioner hektar skog som er utdelt til selskapene i Sentral-Kalimantan, er bare to millioner plantet s langt. - Det betyr at det fortsatt er tid. Men hver eneste dag ryddes nye omrder for skog. Det betyr at klokka gr fort, sier Pak Rio (32), lokallagsleder for Indonesias strste miljorganisasjon, Wahli. SVARTE ELVER Vi sitter i en firehjulstrekker, humpende bortover de smale veiene omkranset av massive oljepalmer. ikke se skogen for bare trr er et passende uttrykk for opplevelsen av monokulturen i omrdet: Horisonten slutter aldri fylles med nye oljepalmer. Alt annet er ddt. I den intense varmen str Pak Selamet og jobber. Hans jobb er hakke ned palmefrukten, stable den i hauger og bringe dem til fabrikken. Fruktbunten ser ut som en forvokst ananas og besitter mange sm, olivenformede kuler som inneholder den blanke oljen som er ganske smakls. Han kan samle rundt to tonn om dagen, som er rundt 240 fruktbunter. Det naturlige kosystemet m vike for oljepalmenes behov. I vtmarksomrder graves det kanaler for trke ut jorda og gjre den dyrkbar for plantasjer. I andre omrder har selskapene demmet opp elvene som tidligere rant gjennom landsbyen, for sikre vann nok til egne plantasjer. Lokalbefolkningen str derfor ikke bare overfor en trussel om forurenset vann, men str ogs i fare for g tom for vann, forklarer Pak Rio i Wahli. Selskapet Wilmar, som Norge har investert i, har en internasjonal sertifiseringsordning for snille, det vil si brekraftige, palmeoljeprodusenter. Lokalbefolkningen og de lokale miljorganisasjonene presenterer oss for mengder av dokumentasjon som viser at kravene ikke overholdes. Ett av kravene er at man ikke skal plante trr nrmere enn 50 meter fra elvebanken for motvirke uttrring og forurensning av lokale vannkilder. Det er lett se at kravet ikke overholdes.

Side 6 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

IKKE NOE VALG Ved vannkanten av Sentral-Kalimantans strste innsj, Danau Sembuluh, treffer vi Pak Miun (44) og hans snn Pak Rudut (21). Pak Miun er en av mange i landsbyen som har livnrt seg p bygge en type store kanoer som kalles perahu. Teknikken har vrt i familien i generasjoner. Men mens faren fortsatt forsker tjene til livets opphold ved bygge bter, har snnen sett seg ndt til ta arbeid p fabrikken, i likhet med mange andre forhenvrende btbyggere. Der passer han p motorer. - Det er vel ingen som nsker jobbe der. Fr jobbet omtrent alle her med bygge bter. N er det helt umulig finne tmmer, sier Pak Rudut og forteller hvordan det var for bare ti r siden. - Mye grnnere og helt annerledes. Vi drev jo selv med ulovlig hogst. Men det er forskjell p hogge noen f trr og rasere hele omrdet, sier han. Men ogs ettersprselen etter btene har gtt ned, og mange av btene som har hatt lang og tro tjeneste p innsjen, er blitt satt p land for godt. I tillegg til vre Sentral-Kalimantans strste innsj, er Danau Sembuluh nemlig ogs den mest forurensede, og de fleste verken drikker eller bader i vannet. Og fisket er kraftig redusert. - Det er ironisk bo ved siden av yas strste innsj uten kunne bruke vannet, verken til bade i eller drikke av, smiler Pak Miun oppgitt. SKOGEN BRENNER Lukten av svidd gress svir i nesa. Vi stopper bilen, og det tar ikke lang tid fr den tjukke eimen av ryk ogs irriterer slimhinnene i ynene. De kraftige flammetungene som smyger seg oppover de hye trrne fr de unge mennene med sm, enkle brannslukkingsapparat p ryggen til se hjelpelse ut. Det er de ogs. I intakt regnskog er det for fuktig til brenne ordentlig, men nr regnskogen pnes opp med veier og hogstflater, har den lettere for trke ut og blir srbar for skogbranner.

Skogbrann er en enkel mte rydde skog p, bde for lokalbefolkningen og plantasjeeierne. Etter ha hogget og hstet det verdifulle tmmeret, tennes resten p for rydde jorda for plantasjene. Hvert r brenner store omrder p Kalimantan, noe som frer til enorme klimagassutslipp, delagte avlinger og luftveisproblemer blant befolkningen. BEKYMRET FOR BARNEBARNA Tilbake hos Pak Wardian i Kampung Sembuluh dreier praten seg fortsatt om den nye kolonimakten, palmeoljeselskapene. Han vil vre klar p at lokalbefolkningen ikke er negativ til alle investorer som kommer og at de ikke nsker seg konflikt. - Men vre krav om rent vann i elva og fisk som lever, synes jeg er rimelige, sier han. Han fnyser av sprsmlet om det ikke ogs kan vre positivt for utviklingen at lokalbefolkningen har opplevd en velstandskning, blant annet gjennom mulighetene til tjene penger p arbeid ved plantasjene. - Det er ikke slik at det er folket som fr den strste velstandskningen, men myndighetene som fyller lommene sine. Ja, noen av oss tjener penger p jobbe hos selskapene. Men i det store regnskapet taper vi som har brukt skogen i rhundrer, sier han. For kort tid siden slapp han ut etter seks mneder i fengsel. Der havnet han etter en konflikt med et av selskapene som opererer i omrdet, om retten til et landsomrdet. - De hadde plantet trrne p mitt land uten tillatelse. Jeg har forhandlet med selskapet for f tilbake landet mitt, men i stedet setter de meg i fengsel. S lenge man ikke klarer skille mellom jus og politikk, s vil det ikke bli bedre. Til da er det lokalsamfunnene som vil lide. Jeg er en gammel mann n, men jeg er bekymret for hvilken verden barnebarna mine skal vokse opp i. Dagsavisen har ikke ftt svar p henvendelser til Wilmar International. Mange tjener mye penger p at regnskogen blir borte. Norge er blant dem. Dagsavisen har mtt dem som taper p det. I dag blir dyrene bedre ivaretatt enn menneskene.

Side 7 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Pak Wardian (55), bor i Kampung Sembuluh p Sentral-Kalimantan DETTE ER PALMEOLJE Palmeolje finnes i margarin, kjeks, babygrt, spe, potetgull, supper, sauser, frokostblandinger og en hel rekke andre varer som er vanlige i norske husholdninger. I tillegg produseres biodrivstoff av palmeolje. Norge importerer rundt 11 000 tonn palmeolje rlig (SSB 2009). Mye av denne oljen brukes av matvare- og kosmetikkindustrien. Regler for ingrediensmerking av matvarer fastslr at samlebetegnelsen vegetabilsk olje skal fres opp, ikke spesifikt hvilken type olje som blir brukt. Det er derfor ofte umulig vite om det du kjper inneholder palmeolje. Slik ingrediensmerkingen er i dag, er den med p villede forbrukerne, skriver Forbrukerrdet p sine nettsider. Palmeolje utvinnes fra palmefrukten. Palmetrrne dyrkes i enorme plantasjer i mange regnskogsland, spesielt i Asia. Ettersprselen etter den billige palmeoljen har gjort dette til en stor eksportvare for land som Malaysia og Indonesia. rlig hogges og brennes enorme omrder med regnskog for plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i begge disse landene. Oljepalmeplantasjene fortrenger tusenvis av plante- og dyrearter. Dyreliv; orangutanger, neshorn, fugler og villsvin forsvinner. Kilde: Regnskogfondet

Det er ironisk bo ved siden av yas strste innsj uten kunne bruke vannet. Pak Miun (44) bor ved siden av Sentral-Kalimantans strste innsj, Sembuluh. Det er ogs den mest forurensede. Bildetekst: Lokallagsleder Pak Rio (32) for Indonesias strste miljorganisasjon, Wahli, hjelper Pak Mingadi (46) med dokumentere forurensning. I elva putrer svart slam fra forurensning.|Ettersom levegrunnlaget et tapt for store deler av lokalbefolkningen, er den eneste utveien for mange ta arbeid p palmeoljeplantasjene.|Pak Wardian (55), fler seg som hushjelp i eget land. Nr selskapene fr herje fritt, fles det som bo i et fortsatt kolonialisert Indonesia, mener han.|Pak Ingan (29) og Mila (28) har krav p et tre hektar stort omrde og har s langt nektet selge. De dyrker selv oljepalmer, fordi det er lett f solgt til selskapets fabrikk.|Over halvparten av verdens dyr og planter lever i regnskogen, selv om den i dag bare dekker seks prosent av jordas overflate. Mange steder er den byttet ut med ikke fullt s variert natur, som p palmeoljeplantasjene i Indonesia.|I den indonesiske provinsen Sentral- Kalimantan tar en traktor siste finish p det gapende sret der det engang var regnskog. N skal det gjres klart for plante oljepalmer.|Pak Miun (44) lrte bygge bter av sin far som lrte det av sin far. Han har viderefrt kunnskapen til sin snn Pak Rudut (21). Mangel p tmmer etter plantasjenes hogst gjr imidlertid at Pak Rudut har mttet ta seg jobb p palmeoljefabrikken i stedet.
Dagsavisen

Side 8 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Skal lage klima-kompromiss

Dagsavisen. Publisert p trykk 20.10.2011. HANNAH GITMARK. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: SAMFUNN. Side: 9. Del: 1.

KLIMAKRISEN: Miljvernminister Erik Solheim (SV) deltar i dag p det siste forberedende mtet fr klimatoppmtet i desember. Viderefring av Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim br fokusere p fornybar energi, mener WWF. Kyotoavtalen er sentral bde for det forberedende mtet i Cape Town i dag og i morgen, og for det kommende klimatoppmtet i Durban i desember. Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens utslipp, altfor lite til sikre mlet om begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det hjelper lite viderefre avtalen om ikke land som srlig USA og Kina blir med, sier Solheim. - Vi vil jobbe for en mellomlsning som viderefrer Kyoto, men samtidig peker fram mot en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss m tilfredsstille utviklingslandene og de landene som er mest skeptiske, sier Solheim. USA ER SINKE Etter det svrt skuffende klimatoppmtet i Kbenhavn i 2009, har det internasjonale engasjementet for klimapolitikk kun gtt en vei: nedover. De store finansielle utfordringer mange land sliter med, har forverret trenden. USA, som sammen med Kina og Indonesia er det landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant dem som snakker mindre og mindre om klimaendringene og der klimaskeptikerne har ftt mer spillerom den siste tida. - Det viser seg vanskelig f USA til forplikte seg til noe som helst. Uten sp altfor langt fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige motkandidaten til Obama, er enig i at klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

samfunn

Dagsavisen torsdag 20. oktober 2011

NISSAN X-TRAIL TOPPMODELL

Design er kombinasjonen av hy bakkeklaring og gode kjreegenskaper

DESIGN WEEKEND 469.000,NKKELfERDIg fRA

20.-22. Januar(inkl. met.lakk og vinterhjul)

Velkommen til Nissan Design Weekend - hvor vre LE: bde X-TRAIL biler forenkler og forbedrer vre kunders liv. El. skinnseter
Xenonlys

NISSAN QASHQAI Fra kr. 1 353,- pr.mnd* eller kr. XXX.XXX,- (Spar kr. 10 900,-)
Nissan Connect Panorama glasstak Bluetooth handsfree

4X4 DAGER!
Keyless All Mode 4x4 -i Uphill Start Support Downhill Drive Support

Inkl. NYE NISSAN JUKENavigasjon utstyrspakke Ryggekamera Fra kr. 1 309,- pr. mnd* verdi kr. 10.000,Ipod og bluetooth eller kr. XXX.XXX,- integrasjon
5 drer Nissan Connect Nissan Dynamic Control System

WEEKEND TILBUD
Design er plass som ikke tar opp plass.

Skal lage klimakompromiss

OSLO Haraldrudveien 9, vis--vis biltilsynet. T 23 24 41 00. BRUM Olav Ingstads vei 14. T 67 15 40 00.

joBBER mot KloKKA: Miljvernminister erik solheim reiser i dag til Cape town for delta p det siste forberedende mtet fr klimatoppmtet i Birger N. Haug AS for store resultater. desember. det ser mrkt ut www.bnh.no

eller kr. XXX.XXX,- (Spar 17 658,-) 13 smarte lagringsplasser Fleksible bakseter Overraskende romslig

NISSAN NOTE Fra kr. 914,- pr.mnd*

NISSAN X-TRAIL 2.0 DCI 71 NORD EDITION

kun kr. 429.900,FOLLO Haugenveien 3. T 64 00 23 70.

LILLESTRM Depotgt. 12, vis--vis Obs! T 63 80 44 00.

Spar 46 000,Kun f biler igjen!

www.nissan.no

*Juke: kampanjepris: 228 300,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 102 012,- min.kost: 71 905,- drivstofforbruk: 5,1-7,6 l/ 100km CO2-utslipp: 134-175 g/km, *Qashqai: kampanjepris: 243 600,- startleie inkl mva: 49 900,- tot.kost: 103 596,- min.kost: 72 477,- drivstofforbruk: 4,9-8,2 l/ 100km CO2-utslipp: 129-199 g/km, *Note: kampanjepris: 178 600- startleie inkl mva: 39 900,- tot.kost: 77 792,- min.kost: 56 770,- drivstofforbruk: 4,3-6,8 l/ 100km CO2-utslipp: 115-159 g/km, Felles: Prisene er basert p 36 mneder/45 000 km. Tinglysning/etableringsgebyr kr. 4988. Termingebyr kr. 106. Nom.rente: 5,75%. Lokale varisjoner i frakt og leveringsomkostninger kan forekomme. Bildene er illustrasjonsbilder og utstyrniv vil variere ut fra valg av modell. Vi tar forbehold om trykkfeil evt endringer.

NISSAN QASHQAI 4X4 2.0 dCi ACENTA CONNECT

KlImAKRISEN: Miljvernminister Erik Solheim (SV) deltar i dag p det siste forberedende mtet fr klimatoppmtet i desember. Viderefring av Kyotoavtalen er hovedtemaet, men Solheim br fokusere p fornybar energi, mener WWF.
n HaNNaH gItMark n FarteIN rudjord (foto)
Kyotoavtalen er sentral bde for det forberedende mtet i Cape Town i dag og i morgen, og for det kommende klimatoppmtet i Durban i desember. Avtalen dekker bare 25 prosent av verdens utslipp, altfor lite til sikre mlet om begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det hjelper lite viderefre avtalen om ikke land som srlig USA og Kina blir med, sier Solheim. Vi vil jobbe for en mellomlsning som viderefrer Kyoto, men samtidig peker fram mot en mer omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss m tilfredsstille utviklingslandene og de landene som er mest skeptiske, sier Solheim.

de rike landene gjr det. Det som imidlertid str hyt p agendaen for u-landene, er energi og utvikling og spesielt fornybar energi. I september kom en erklring fra flesteparten av Afrikas energiministere, hvor de ba om kt fokus p fornybar energi, sier Buan. De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal komme fra miljministere og ikke energiministre, i alle fall hvis vi ser p hvordan dette er her hjemme. Dette br Erik Solheim jobbe for nr han n reiser til Cape Town, sier hun. Samtidig som han forsker s godt han kan f store land til bidra for klimaet, jobber Solheim intenst p hjemmebane med den kommende klimameldingen. Mange motstridende interesser, spesielt fra det blytunge Olje- og energidepartementet, gjr oppgaven vanskelig.

kun kr. 355.900,-

F vinterhjul p kjpet i oktober

(gjelder Pathfinder og Navara)

kun kr. 3.595,pr. mnd *

Vi vil jobbe for en mellomlsning som viderefrer Kyoto.

erik solheim (sV), miljvernminister

NISSAN PATHFINDER 2.5 dCi SE AUT

kun kr. 459.300,kun kr. 2.745,pr. mnd *

USA ER SINKE

Etter det svrt skuffende klimatoppmtet i Kbenhavn i 2009, har det internasjonale engasjementet for klimapolitikk kun gtt en vei: nedover. De store finansielle utfordringer mange land sliter med, har forverret trenden. USA, som sammen med Kina og Indonesia er det landet som slipper ut mest CO2 i verden, er blant dem som snakker mindre og mindre om klimaendringene og der klimaskeptikerne har ftt mer spillerom den siste tida. Det viser seg vanskelig f USA til forplikte seg til noe som helst. Uten sp altfor langt fram i tid, er det et lyspunkt at republikaneren Mitt Romney, kanskje den mest sannsynlige motkandidaten til Obama, er enig i at klimaendringer er et reelt problem, sier Solheim.

Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi evner levere p hjemmebane? Det er ingen som kommer til sprre oss om det i Durban, men det er viktig for vr egen moral og ryggrad. I tillegg er det helt ndvendig at vi klarer demonstrere at man kan vre en rik velferdsstat med konomisk framgang og samtidig klare redusere utslippene sine, sier Solheim.

FoRSIKtIg optImISt

BR joBBE mEd ENERgI

Ogs for mange u-land str klima langt nede p agendaen. Klimardgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en litt perifer greie, og mange har ingen planer om foreta seg noe s lenge ikke

Solheim kaller seg selv forsiktig optimist fr mtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt enn folk fr med seg. Som skogsatsing: Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra delegging av regnskog, og Norge har vrt en viktig bidragsyter til det internasjonale skogredningsprogrammet REDD, som det er bred enighet om. I tillegg er land som Australia i sluttfasen for lage et kvotesystem, og Kina gr raskt framover innen solenergi, vindkraft og hyhastighetstog. Klimakonvensjonen har ftt mange, bde i-land og u-land, til melde ml for utslippskutt. Til sammen str de for rundt 80 prosent av de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et regelverk for hvordan mlene skal flges opp. Norge nsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal brukes ogs i en ny avtale.
hannah.gitmark@dagsavisen.no

NISSAN NAVARA KING CAB 2.5 dCi LE

kun kr. 344.200,VI SKIFTER OGS UT VRE DEMOBILER!

OSLO: Haraldrudveien 9, vis--vis biltilsynet. T 23 24 41 00. BRUM: Olav Ingstads vei 14. T 67 15 40 00. LILLESTRM: Depotgt. 12, vis--vis Obs! T 63 80 44 00. FOLLO: Haugenveien 3. T 64 00 23 70.
*X-TRAIL: CO2-utslipp: 168-188 g/km Drivstofforbruk: 6,7-7,1l/100km. NAVARA: CO2-utslipp: 224250g/km Drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km PATHFINDER: CO2-utslipp: 224-250g/km, drivstofforbruk: 8,5-9,5l/100km. QASHQAI: CO2-utslipp 137-194g/km, drivstofforbruk 5,2-8,7 ./100km Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og/eller skrivefeil. Leasingtilbudene p Pathfinder og Navara inkluderer met.lakk og vinterhjul. Leasingperiode 3 r/45 000km, startleie 48 000,- eks. mva., 5,25% nom. rente Reg.omk. kr 5 950,- er inkl. i leasingtilbudene, men kommer i tillegg til de oppgitte bilprisene. Leasingprisene pr. mnd. er eks. mva.

BR JOBBE MED ENERGI Ogs for mange u-land str klima langt nede p agendaen. Klimardgiver Inga Fritzen Buan i WWF sier at klimautfordringene for mange u-land i dag nok er en litt perifer greie, og mange har ingen planer om foreta seg noe s lenge ikke de rike landene gjr det. Det som imidlertid str hyt p agendaen for u-landene, er energi og utvikling - og spesielt fornybar energi. I september kom en erklring fra flesteparten av Afrikas energiministere, hvor de ba om kt fokus p fornybar energi, sier Buan. - De gir uttrykk for det vi kanskje regner med skal komme fra miljministere og ikke energiministre, i alle fall hvis vi ser p hvordan dette er her hjemme. Dette br Erik Solheim jobbe for nr han n reiser til Cape Town, sier hun.

Side 9 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Samtidig som han forsker s godt han kan f store land til bidra for klimaet, jobber Solheim intenst p hjemmebane med den kommende klimameldingen. Mange motstridende interesser, spesielt fra det blytunge Olje- og energidepartementet, gjr oppgaven vanskelig. - Hvor viktig er det for norsk troverdighet at vi evner levere p hjemmebane? - Det er ingen som kommer til sprre oss om det i Durban, men det er viktig for vr egen moral og ryggrad. I tillegg er det helt ndvendig at vi klarer demonstrere at man kan vre en rik velferdsstat med konomisk framgang og samtidig klare redusere utslippene sine, sier Solheim. FORSIKTIG OPTIMIST Solheim kaller seg selv forsiktig optimist fr mtet i Durban. Han mener det skjer mer positivt enn folk fr med seg. Som skogsatsing: Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra delegging av regnskog, og Norge har vrt en viktig bidragsyter til det internasjonale skogredningsprogrammet REDD, som det er bred enighet om.

I tillegg er land som Australia i sluttfasen for lage et kvotesystem, og Kina gr raskt framover innen solenergi, vindkraft og hyhastighetstog. Klimakonvensjonen har ftt mange, bde i-land og u-land, til melde ml for utslippskutt. Til sammen str de for rundt 80 prosent av de verdens utslipp. Det som mangler, er imidlertid et regelverk for hvordan mlene skal flges opp. Norge nsker derfor at reglene nedfelt i Kyotoprotokollen skal brukes ogs i en ny avtale. Vi vil jobbe for en mellomlsning som viderefrer Kyoto. Erik Solheim (SV), miljvernminister Bildetekst: JOBBER MOT KLOKKA: Miljvernminister Erik Solheim reiser i dag til Cape Town for delta p det siste forberedende mtet fr klimatoppmtet i desember. Det ser mrkt ut for store resultater.
Dagsavisen

Side 10 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

Til bords med fienden

I INDONESIA
Dagsavisen. Publisert p trykk 27.09.2011. HANNAH GITMARK|KJEMPER MOT INDUSTRIEN. - hannah.gitmark@dagsavisen.no. Seksjon: General. Side: 12-13. Del: 1.

REGNSKOGPROSJEKTET: 1 milliard dollar fra Sigbjrn Johnsens skattepose skal overfres til Indonesia for redde store skogomrder. For f til det skal Erik Solheim lokke med seg den lokale industrien. JAKARTA (Dagsavisen): - Den strste utfordringen i vrt arbeid i Indonesia er de sterke konomiske interessene. De finnes bde i industrien og i politikken. Her fr man ingen medlemssttte eller statssttte for drive med politikk, og mange partier er avhengig av sttte fra nringsvirksomhet, inkludert den som delegger skogen, sier miljvernminister Erik Solheim (SV), til Dagsavisen. Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han blant annet skal pne en stor skogkonferanse som fokuserer p det private nringslivet i landet og deres virksomhet i landets skoger. 800 ledere fra mange ulike sektorer er til stede for diskutere utfordringene knyttet til brekraftig bruk av landets skog. Indonesia ligger p tredjeplass over landene som slipper ut mest drivhusgasser i verden, og mesteparten kommer fra skogsektoren. Den indonesiske presidenten har imidlertid lovet redusere utslippene med hele 41 prosent innen 2020, dersom han fr konomisk sttte fra det internasjonale samfunnet. Og det gjr han. P samme mte som man gjr i Brasil, vedtok Norge i fjor sttte Indonesia med 1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en rekke krav beskrevet i en intensjonserklring. Hvis Indonesia lykkes vil man oppn utslippskutt som er 700 ganger mer enn man ville oppndd med fullskalarensing p Mongstad, iflge regjeringen.

12

Dagsavisen tirsdag 27. september 2011

samfunn

Til bords med fienden

reGnsKoGprosjeKtet: 1 milliard dollar fra Sigbjrn Johnsens skattepose skal overfres til Indonesia for redde store skogomrder. For f til det skal Erik Solheim lokke med seg den lokale industrien.
han fr konomisk sttte fra det internasjonale samfunnet. Og det gjr han. P samme mte som man gjr i Brasil, vedtok Norge i fjor sttte Indonesia med 1 milliard dollar dersom Indonesia oppfyller en rekke krav beskrevet i en intensjonserklring. Hvis Indonesia lykkes vil man oppn utslippskutt som er 700 ganger mer enn man ville oppndd med fullskalarensing p Mongstad, iflge regjeringen. Men indonesisk industri er den strste bremseklossen p Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen interesser knyttet til bde jordbruk, gruvedrift og celluloseutvinning har, ogs hos indonesiske myndigheter, gjort at mange setter sprsmlstegn ved om presidentens ml er innen rekkevidde.

i indonesia

hannah gitmark fartein rudjord (foto) JAKARTA (Dagsavisen): Den strste utfordringen i vrt arbeid i Indonesia er de sterke konomiske interessene. De finnes bde i industrien og i politikken. Her fr man ingen medlemssttte eller statssttte for drive med politikk, og mange partier er avhengig av sttte fra nringsvirksomhet, inkludert den som delegger skogen, sier miljvernminister Erik Solheim (SV), til Dagsavisen. Han er i Indonesias hovedstad Jakarta der han blant annet skal pne en stor skogkonferanse som fokuserer p det private nringslivet i landet og deres virksomhet i landets skoger. 800 ledere fra mange ulike sektorer er til stede for diskutere utfordringene knyttet til brekraftig bruk av landets skog.

men det finnes muligheter for f til dette, ogs i Indonesia, mener han. Mulighetene til sikre konomisk vekst er der blant annet fordi produktiviteten er veldig lav i Indonesia, peker Solheim p. Om man klarer intensivere driften p allerede eksisterende industri, og unytte allerede delvis delagt land betyr det store omrder som kan tas i bruk: Det bor mange mennesker i skogomrdene i Indonesia. Uten sikre et godt levegrunnlag for dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim.

Gr for treiGt

Gode muliGheter

Kjemper mot industrien

Indonesia ligger p tredjeplass over landene som slipper ut mest drivhusgasser i verden, og mesteparten kommer fra skogsektoren. Den indonesiske presidenten har imidlertid lovet redusere utslippene med hele 41 prosent innen 2020, dersom

For statsrd Erik Solheim, som pner dagens konferanse sammen med den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono, er mlet sette fokus p at ogs nringslivet kan ha noe tjene p legge om driften slik at man kan bevare skogen. Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen med 70 prosent de siste sju rene, uten at det har gtt ut over den konomiske veksten. Norge har stttet dette arbeidet. Alle land er ulike,

Indonesiardgiver i Regnskogsfondet, Anja Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede er resultater vise til i landet. Blant annet opplever organisasjonens lokale samarbeidspartnere strre mulighet for komme med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt ikke er institusjonalisert. Samarbeidet har satt i gang masse viktige debatter. Skogministeren snakker n om landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn p en begynnende reform som kan f fundamentale endringer for skogsektoren, sier Lillegraven. Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun. Den strste svakheten er manglende implementeringen av alle de gode intensjonene. Det er fortsatt ingen endring p bakken, og det gr ikke s fort som man hadde hpet, sier hun. Hun viser til at Norge har seks konkrete krav i den skalte intensjonserklringen: opprettelse av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium som instru-

erer om slutte gi nye lisenser til skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to r framover, opprettelsen av en finansieringsmekanisme, opprettelsen av en institusjon for overvkning av skogen, at det lages en bred REDD-strategi og etablering av et fast REDD-agentur i landet. Det er kun p de to frste punktene Indonesia s langt har innfridd, og nr det gjelder moratoriet er ikke Lillegraven srlig imponert. Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye omrder, og innebrer ikke er revisjon av allerede utdelte omrder. I tillegg tar det bare for seg uberrt skog, og ikke annen skog selv om denne ogs kan ha et hyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt ndvendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ, sier hun til Dagsavisen.

er fornYde

Bde gjennom uavhengige evalueringer og i andre kanaler er det blitt pekt p at prosessene gr for sakte eller ikke har vrt tilfredsstillende nok i Indonesia, og blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge midlertidig stanser sine utbetalinger. Under en pressekonferanse med indonesisk presse i gr fikk Solheim mange sprsml om hvordan han vurderer framdriften s langt. Til det svarte Solheim at han hjemmefra er vant til bli beskyldt for forsinkelser veldig ofte, men at man ikke kan vente annet i s store prosesser som ved skogprosjektet i Indonesia. Vi er veldig fornyde med framdriften. I politikken er retningen det viktigste. Nr retningen er positiv er vi fornyde, sa han.

Men indonesisk industri er den strste bremseklossen p Solheims omfattende prosjekt. Den sterke posisjonen interesser knyttet til bde jordbruk, gruvedrift og celluloseutvinning har, ogs hos indonesiske myndigheter, gjort at mange setter sprsmlstegn ved om presidentens ml er innen rekkevidde. - GODE MULIGHETER For statsrd Erik Solheim, som pner dagens konferanse sammen med den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono, er mlet sette fokus p at ogs nringslivet kan ha noe tjene p legge om driften slik at man kan bevare skogen. - Vi vet at det er mulig. Brasil har redusert avskogingen med 70 prosent de siste sju rene, uten at det har gtt ut over den konomiske veksten. Norge har stttet dette

Side 11 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

arbeidet. Alle land er ulike, men det finnes muligheter for f til dette, ogs i Indonesia, mener han. Mulighetene til sikre konomisk vekst er der blant annet fordi produktiviteten er veldig lav i Indonesia, peker Solheim p. Om man klarer intensivere driften p allerede eksisterende industri, og unytte allerede delvis delagt land betyr det store omrder som kan tas i bruk: - Det bor mange mennesker i skogomrdene i Indonesia. Uten sikre et godt levegrunnlag for dem vil vi ikke lykkes, sier Solheim. GR FOR TREIGT Indonesiardgiver i Regnskogsfondet, Anja Lillegraven er enig med Solheim i at det allerede er resultater vise til i landet. Blant annet opplever organisasjonens lokale samarbeidspartnere strre mulighet for komme med sine innspill, selv om rettighetene fortsatt ikke er institusjonalisert. - Samarbeidet har satt i gang masse viktige debatter. Skogministeren snakker n om landrettigheter. Det er helt nytt og et tegn p en begynnende reform som kan f fundamentale endringer for skogsektoren, sier Lillegraven. Men det er fortsatt store utfordringer, mener hun. Den strste svakheten er manglende implementeringen av alle de gode intensjonene. - Det er fortsatt ingen endring p bakken, og det gr ikke s fort som man hadde hpet, sier hun. Hun viser til at Norge har seks konkrete krav i den skalte intensjonserklringen: opprettelse av en pilotprovins, utstedelsen av et moratorium som instruerer om slutte gi nye lisenser til skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to r framover, opprettelsen av en finansieringsmekanisme, opprettelsen av en institusjon for overvkning av skogen, at det lages en bred REDD-strategi og etablering av et fast REDD-agentur i landet. Det er kun p de to frste punktene Indonesia s langt har innfridd, og nr det gjelder moratoriet er

ikke Lillegraven srlig imponert. - Stoppet i utdeling av konsesjoner gjelder bare nye omrder, og innebrer ikke er revisjon av allerede utdelte omrder. I tillegg tar det bare for seg uberrt skog, og ikke annen skog selv om denne ogs kan ha et hyt biomangfold og inneholde mye CO2. Det er helt ndvendig, og uten dette er dette et altfor svakt initiativ, sier hun til Dagsavisen. ER FORNYDE Bde gjennom uavhengige evalueringer og i andre kanaler er det blitt pekt p at prosessene gr for sakte eller ikke har vrt tilfredsstillende nok i Indonesia, og blant annet Regnskogsfondet har bedt om at Norge midlertidig stanser sine utbetalinger. Under en pressekonferanse med indonesisk presse i gr fikk Solheim mange sprsml om hvordan han vurderer framdriften s langt. Til det svarte Solheim at han hjemmefra er vant til bli beskyldt for forsinkelser veldig ofte, men at man ikke kan vente annet i s store prosesser som ved skogprosjektet i Indonesia. - Vi er veldig fornyde med framdriften. I politikken er retningen det viktigste. Nr retningen er positiv er vi fornyde, sa han. S langt er det utbetalt om lag 180 millioner norske kroner til Indonesia, gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP). Miljvernministeren understreker at de store belpene ikke vil komme fr tidligst i 2014, og at de avhenger av konkrete resultater, der indonesiske myndigheter viser at de klarer redusere avskoging. Akkurat hvordan disse resultatene skal mles m man avvente til man har p plass systemet for monitorering, understreker Solheim. Men med muligheten for satellittbilder og overvking etter internasjonale standarder er han ikke redd for at det skal bli for vanskelig. Han legger til at den norske regjeringen stiller krav til antikorrupsjon, til samarbeid med urfolk og til innsyn i prosessene, men at indonesiske myndigheter utover det skal finne ut av hvilke lsninger som passer dem best selv. - Jeg vil ikke bli sittende i Oslo som en superdommer. Indonesia vet mye bedre enn oss hvordan man br gjre

Side 12 av 13

Nyhetsklipp - demo - Regnskogfondet

Uttak 27.01.2012 Kilde: Retriever

dette i Indonesia, og vr samarbeidsavtale med Indonesia vil aldri lykkes dersom ikke indonesiske myndigheter selv nsker endre p ting. Men vi har sammen ftt p plass mye, og jeg mener vi har god grunn til vre fornyde, sier han. Reisen til Indonesia er gjort mulig via midler gjennom Miljverndepartementets stipendordning. DE NORSKE SKOGMILLIARDENE Regjeringens klima- og skogprosjekt ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmtet p Bali i desember 2007. Et av de sentrale mlene i prosjektet er bidra til inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale. Et annet ml er bidra til redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland s raskt som mulig, allerede fr en

ny klimaavtale er p plass. Klima- og skogsatsingen har som tredje ml bevare naturskog for dens evne til lagre karbon, og for bevare mangfoldet av arter og genressurser, kosystemtjenester og livsgrunnlaget til mennesker som lever i og av skogene. En overordnet mlsetning for satsingen, i tillegg til klimamlene, er bidra til fattigdomsreduksjon og brekraftig utvikling i utviklingsland. Kilde: Norad Bildetekst: P BESK I JAKARTA: I tillegg til blant annet mte lederen for REDD+ Task Force, Kunturo Mangkusbroto, mtte statsrd Erik Solheim i gr indonesisk presse. Han la vekt p hvor viktig det er f med seg industrien p laget skal man n de ambisise klimamlene.
Dagsavisen

Side 13 av 13