Professional Documents
Culture Documents
Nr 3 Ferdig: uke 12 2012 10. rgang Stoffklipper: Hovedverneombud Brit Lindebrekke Innhold: o Om Arbeidsmiljnytt s o Verneutstyr for arbeidslivets omdmme? o Hrselshemming s o Mobbing Trakassering s o Folk har ulike behov for lys s o Drlig akustikk pvirker . s o Klipp fra Ukeavisen Ledelse s Klipp fra hukommelsen og arkivet 1 2 3 4 5 6 7-8
Fra fire sider to ganger i ret er det blitt 10 nummer med sidetall opp mot bde sju og tte, kan jeg si at det har blitt en del arbeidsmiljstoff som er spredt p oppvekstomrdet i Trondheim kommune. Men det er faktisk ikke fr n det gr opp for meg at det er tiende ret jeg klipper i HMS-stoff. Bladet Arbeidsmilj ble utgitt i 60 r fr det gikk inn, s hvor lenge Arbeidsmiljnytt holder ut, vet jeg ikke. Kanskje s lenge jeg klipper, eller noen andre overtar klippingen. Time will show.
Evakueringsstol
Se stolen i bruk: http://www.youtube.com/watch? v=ZBOk4DGJgSA&feature=channel
Om Arbeidsmiljnytt
Noen har spurt meg nr jeg startet med klippe stoff til Arbeidsmiljnytt, og det fikk meg til mtte tenke etter. N er det likesom blitt en vane se etter stoff som egner seg i Arbeidsmiljnytt, tenker ikke p hvor lenge jeg har holdt p og hvor mye HMS-stoff det egenlig har blitt til sammen. Verneombudsamlinger Ideen med Arbeidsmiljnytt kom sammen med ideen om holde verneombudsamlinger i 2002. Jeg synes at nr verneombudene kom sammen mtte de fr noe i hnden, noe de kunne ta med seg tilbake p sin arbeidsplass. Siden vernetjenesten ikke hadde penger, mtte det bli noe som jeg kunne produsere og lage selv, for kommunens trykkeri skulle betales med penger jeg ikke hadde. Jeg klippet fra Arbeidervern og Arbeidsmilj, for det var de tidsskriftene vi hadde. Jeg laget fire sider, trykket det p A3 ark og brettet det slik at det ble et lite hefte. Dette gikk greit, for jeg kunne bruke kopimaskinen som sto i resepsjonen til enhetene i som huserte i Sluppenveien 12. P samlingene fikk verneombudene ta med seg Arbeidsmiljnytt, og siden det var to samlinger i ret var det to eksemplarer som ble laget hvert r. Liste over verneombudene manglet S kom en tid da helse- og oppvekstomrdene hadde verneombudsamlinger sammen. Da var det rundt 90 verneombud som kom hver dag i tre dager, og da fant jeg ut at jeg mtte finne en annen mte distribuere bladet p. Det var ingen liste over verneombudene i kommunen, men de kunne ns ved be enhetenes postmottak videresende e-posten, eller skrive den ut til verneombudene. For alle hadde ikke e-post tilgang og kunne ikke motta e-post. N er det lettere, men listen over verneombud blir ikke oppdatert ofte nok, s fremdeles sendes Arbeidsmiljnytt til postmottakene for videresending til enhetsledere og verneombudene. Hovedverneombudene fr Arbeidsmiljnytt ogs slik at de kan videresende til sine enheter om de vil.
Informasjon:
Dette kom fra regelhjelp 7. mars. Du kan abonnere p nyheter fra reglehjelp, fra arbeidstilsynet ide-banken og seniorpolitikk om du er interessert.
Det er lagt ut nyheter p www.regelhjelp.no Se: Nye HMS-forskrifter p Lovdata. De nye HMS-forskriftene som trer i kraft 1.1. 2013 er n publisert p Lovdata. De seks nye forskriftene erstatter 47 av dagens gjeldende forskrifter. Les mer Regelhjelp.no er blitt enda bedre I dag har regelhjelp.no ftt ny design. Vi har forbedret forsiden, skefunksjonen, og gjort temasidene lettere lese. Les mer
Spaltist Peter Chr. Koren er bedriftsrdgiver, forfatter og foredragsholder og ekspert p trender og utviklingstrekk i dagens arbeidsliv
Verneutstyr dmme?
for
arbeidslivets
om-
ret 2011 var vel neppe det beste for omdmmet til deler av norsk arbeidsliv. Vi jubler sjelden over prissamarbeid, kameraderi og snusk. Og tilsynsmyndighetene mtte spesialisere seg p sosial dumping, grove tilfeller av underbetaling og juks med vakt- og timelister. I tillegg s vi at s lenge lovbruddene kunne skjules, var der fritt fram for ta dem som sa fra. Til og med nr overtredelsene ble allment kjent, sa ansvarlige at andre sikkert var verre, og at tilsynsmyndighetene var spesielt ute etter dem. Samtidig hrer vi forskningen si at bedriftenes omdmme er viktig. K A Rvik skriver i Trender og Translasjoner (2007): [i omdmme] inngr ogs vurderinger av hvorvidt organisasjonen etterlever lover og regler, og videre om man lever opp til samtidens normer for hvordan en tidsriktig, effektiv organisasjon skal se ut (for eksempel dens organisasjonsformer, rutiner og prosedyrer), og ikke minst hvordan man ter seg i sprsml som lett pkaller offentlighetens oppmerksomhet (for eksempel hvordan man hndterer etiske problemstillinger, arbeidsgiveransvar, miljsprsml osv). Da kan man undres om nye trender er p vei inn. Kanskje er vr tid bare tiden for radikal konomisme, som Rvik ogs skriver om. Enhver krone som kan spares eller tjenes, er uunnvrlig. Men i verste fall er det en ny, norsk mentalitet: oss fremfor de andre. Gode arbeidsforhold er vrt privilegium uten skal skalter og valter vi med de andre utenfra. For dem gjelder ingen arbeidsmiljlov, ingen arbeidstidsregler. Tror vi det, nr vi hrer at de selv vil ha det slik? Det er jo bedre arbeide to skift i dgnet enn kjede seg i et bomberom. Ja da s. Eller ? Og aksepterer vi det? HMS-arbeid er stadig forbedring av drlige arbeidsforhold. Arbeidstidsreglene er gitt, fordi man vet at lange arbeidsdager over tid ker faren for sykdom og utslitthet, utbrenthet og utfall av arbeidslivet og for kvalitetsfall. I omsorgsyrkene ker risikoen for et drlig liv for dem man skal gi livskvalitet. Slipper vi taket i ideen om gode arbeidsforhold som basis for kvalitet og brekraft, rammes i neste omgang egne svakeste arbeidstakere. Og hvor blir det da av IA, nr vi selv trenger det? Klarer ikke tilsyn og HMS-folk i fellesskap stoppe utviklingen, er det ikke bare de verste bedriftene som trenger verneutstyr for omdmmet sitt. Da fr vi behov for heldekkende verneutstyr for hele nasjonens omdmme. Det kan bli tungt bre. 2
svekket hrsel ogs kunne jobbe der og fungere i jobben. For eksempel skiftet Sametinget ut hjulene p trallene i kantina etter akustikkmlinger. - Noen ganger kan det vise seg ndvendig med skrivetolkning, det vil si at en skrivetolk skriver det som blir sagt inn p en pc, slik at den hrselshemmede kan lese det. Det er veldig lett ske om dette og finne ut hvordan det fungerer, v deg gjerne sammen med kolleger og overordnede. En god og positiv dialog p arbeidsplassen lser raskt eventuelle problemer, sier Segtnan. Jeg hrer drlig Som et bidrag til folkeopplysningsarbeidet har HLF utarbeidet et kort som opplyser om at kortholderen er hrselshemmet. - Kortet er srlig anvendbart i skrankesituasjoner. Du kan ikke se p vedkommende at han eller hun er hrselshemmet, forklarer informasjonssjef Trym Helbostad i HLF. - HLF har dessuten ulike fora for hrselshemmede, blant annet er vi p sosiale medier som Facebook, der vi kan dele erfaringer. Vi har vre egne nettsider og vrt eget medlemsblad med ekspertspalte. HLF arbeider ogs med forebygge hrselsskader, her er blant annet ungdomsgruppe i HLF veldig aktive. - Vi kan aldri f informert nok om hrselshemminger i arbeidsliv og samfunn, sier Tone stby Segtnan og Trym Helbostad i HLF. Til informasjon: Jeg hrer drlig-kortet er p strrelse med et bankkort. Det str: Jeg hrer drlig Se p meg nr du snakker Snakk tydelig. <<<<<<<<<<ooooooWMWMWoooooo>>>>>>>>>> Ukeavisen Ledelse 15.02.12:
Nytt om forskning:
Mobbing utstting
har
sammenheng
med
En studie utfrt av forskere fra STAMI og Universitetet i Bergen viser at mobbing p arbeidsplassen henger sammen med utstting fra arbeidslivet. Enkelte arbeidstakere som utsettes for mobbing, opplever sine arbeidsforhold som s vanskelige at de frivillig forlater arbeidsplassen, gjennom omplassering eller ved bytte arbeidsgiver. I andre tilfeller kan mobbingen fre til sykefravr og i neste omgang ufretrygd, alts at den som blir mobbet, ikke lenger tar del i arbeidslivet. Gir helseproblemer Tidligere forskning har dokumentert at mobbing p arbeidsplassen frer til helseproblemer som angst og depresjoner, psykosomatiske symptomer og til og med symptomer som ligner posttraumatisk stresslidelse. I denne underskelsen ville man se p om det faktisk er slik at mobbing p arbeidsplassen er en forlper for utstting og at ansatte slutter tidligere enn de ellers ville gjort. Et utvalg p 1775 norske arbeidstakere besvarte et sprreskjema om arbeidsmilj og helse. Denne ble fulgt opp med en ny sprreunderskelse to r senere. nsker seg bort Resultatene fra studien sttter delvis antakelsen om at mobbing p arbeidsplassen frer til utstting fra arbeidslivet. Ansatte som opplever mobbing p jobb, nsker oftere forlate organisasjonen der de jobber, sammenliknet med ansatte som ikke opplever seg mobbet, et nske som er stabilt over tid. Noen finner seg ny jobb, og andre har ikke lenger helse til jobbe og gr over p ufrepensjon eller attfring. De fleste jobber videre Imidlertid viser resultatene at de aller fleste som opplever mobbing p arbeidsplassen, fremdeles er i samme jobb to r etter at de for frste gang har oppgitt bli utsatt for mobbing. En mulig forklaring p dette kan vre at det er vanskelig finne nytt arbeid. En annen forklaring kan vre at arbeidstakeren opplever en tilknytning til kolleger og jobben sin, noe som vil gjre det vanskeligere slutte. Hva kan gjres? Arbeidsgivere kan ikke regne med at mobbing p arbeidsplassen vil forsvinne av seg selv. Problemer med mobbing p arbeidsplassen m aktivt hndteres. Organisasjonen m legge opp prosedyrer og rutiner for forebygge og hndtere mobbing. Rehabiliteringsopplegg og hjelp til bli integrert igjen i jobben m tilbys dem som ikke klarer bli stende i jobb, og dette m hndteres p organisasjonsplan. De som opplever eller har opplevd mobbing p arbeidsplassen, br tilbys rdgiving for fange opp dem som opplever utstting fra arbeidsmarkedet. (Kilde: Stami)
Underskelsen er foretatt blant et representativt utvalg yrkesaktive i alderen 18 til 67 r, og viser at det er kjnnsforskjeller i forholdet mellom seksuell trakassering p arbeidsplassen og psykiske stressfaktorer. Kvinner rapporterer i mye strre grad enn menn at gjentatt trakassering skaper en sterk grad av ubehag og stress. - Over tid kan dette utgjre en betydelig psykisk helsefare, sier Morten Birkeland Nielsen ved STAMI, som str bak studien. Han fremholder at trakasseringen kan fre til alvorlige psykiske helseplager som angst og depresjoner. Menn som utsettes for det samme, rapporterer derimot liten eller ingen grad av psykiske helseplager.
Kjnnsforskjeller i reaksjon
- Funnene i underskelsen viser at det er en sammenheng mellom det vre utsatt for seksuell trakassering og senere psykiske plager blant kvinner, men ikke blant menn. Det kan dermed synes som kvinner opplever seksuelt trakasserende handlinger som mer alvorlig enn det menn gjr. Studien viser ogs at er at menn, men ikke kvinner, med psykiske plager har kt sannsynlighet for rapportere vre utsatt for seksuell trakassering p et senere
tidspunkt. Det ser derfor ut som om psykiske plager er en risikofaktor for opplevelse av drlig arbeidsmilj og trakassering blant menn, sier Birkeland Nielsen. 4 Klipp fra Arbeidervern nr 6/11
- Hva skal en gjre? - Hver enkelt m ha anledning til individuelt bde kunne styre lyset og kunne avgjre styrken p det. - Men det kan en jo ikke i store fine bygg? - Nei, og det ser jeg er et problem for mange. Dersom det bare er en sensor som styrer lyset, kommer en til kort og ender opp med kjpe lamper. Ogs i flotte nye bygg ender en opp med kompensere fordi tilsatte melder om helseplager. - Hvordan er viljen til gjre noe? - Arbeidsgivere er villig til kjpe lamper, men en ser at det blir en ekstrakostnad som kan bli temmelig stor. I tillegg m de lempe p planene om ha rene kontorpulter fri for lamper. Lyse opp inne eller stenge lyset ute? Utfordringer med lys og lysforhold skifter naturlig nok med rstidene. Mens en p vinteren fr klage over drlig lys, handler sommeren om refleksproblematikk og for mye lys. Hvilken blendingslsning skal en velge. Og hvordan kombinere behovet for se ut, med behovet for skjerming mor sola. Det finns mange ulike former for gardiner, persienner, lamper og armatur. Valgene blir ofte et resultat av hensyn til stil, interir og hva som er praktisk mulig. Helsegevinst - Lys er noe folk intuitivt reagerer p og varsler om. Da opplever vi i bedriftshelsetjenesten at virksomhetene gjr noe med det. Og veldig ofte forsvinner symptomene nr arbeidstakeren fr lys nok og nok solskjerming p arbeidsplassen sin, sier Mette Domaas. Forskning viser at kontrasten mellom lysstyrken i arbeidsfeltet og omrdet rundt gir en god opplevelse av lysforholdene.
men lys er mer enn luxverdier. Det handler og om kvalitet, vinkel, omgivelser, i det hele ting utenfor selve lysfeltet. Blending av sollys utenfor og hvordan en skal ta hyde for det, er for eksempel vanskelig, sier Lillelien.
Fortsetter neste side
De magiske ord er: Jeg vil! Med dette sesam sesam kan du lukke opp de strste berg.
Klipp fra Arbeidervern nr 6/11
5 Krav til arbeidslys Dersom du er en av dem som sitter ved en kontorpult i arbeidstiden, gjr du jobben bedre om du har rett lys. For denne typen arbeid er normalkravet til lys 500 lux i arbeidsfeltet. Arbeidsfeltet har en strrelse som et A3ark. Nrfeltet minimum en halv meter utenfor arbeidsfeltet skal ha 300 lux. De tre meterne enda lenger ut, eller avstanden fra nrfeltet til veggen, blir kalt bakgrunnsfeltet. Her skal lyset vre 100 lux. Dette er en vesentlig endring fra den gamle veiledningen om omfelt, der kravet var 200 lux. En rsak til endringen er at variasjon mellom feltene er s viktig. Lyset skal vre velbalansert, med gradvise myke overganger. Synsapparatet fungerer slik at det registrerer overganger og kontrast. Blikket blir trukket mot de lyse feltene. Det lyseste feltet skal derfor vre der vi skal jobbe. Derfor blir vi ukonsentrerte dersom en ikke har tilstrekkelig solskjerming. Mange ser seg blinde p verdiene i luxtabellen. Kvaliteten i lyset, hvordan fargene kommer frem og selve omgivelsene spiller ogs inn, understreker Lillelien. Ny veiledning Det er kommet en ny Europeisk standard for lys og Lillelien er n i sluttspurten med lage en ny norsk veiledning i samband med denne. - Hva er nytt? - Hovedessensen er kt kvalitetsparameter. En skal regne med mer. De fleste ser bare p luxverdiene og overser de myke verdiene. Det blir et krav om at en skal ha en viss belysning p veggflatene og i himlingen. Det blir ogs krav til sylindrisk belysningsstyrke et ml p hvor godt lyset modellerer i ansikt. Det er veldig viktig ved undervisning og mtevirksomhet. Lringsevnen er vesentlig strre dersom det er godt lys p de som mlbrer budskapet. - Det er ganske heftig skulle holde styr p elt dette. Vi regner ikke med at virksomhetene skal gjre det alene. Her m en nok ha konsulenter og rdgivere. Det er de som oftest bruker bde luxtabell og veiledning fra oss, sier Lillelien. Lys kontra energisparing Stort fokus p energisparing er mye av rsakene til endringene i standarden. - Energisparing kan g ut over kvaliteten p lyset. Derfor kommer det n flere kvalitetsparametre og mer regulering. Vi setter jo ikke opp belysning for spare energi. Vi gjr det jo for at folk skal arbeide effektivt og ikke bli syke av det, sier fagsjef hos Lyskultur, Erlend Lillelien.
oppgir vre mindre fysisk slitne enn de som underviser mindre enn 31 timer per uke. Hva er etterklang og etterklangstid? Etterklangstiden er en mte f opplysning om et lokales akustikk. Det er den tiden det tar fra en lydkilde avbrytes til selve lyden har falt med 60 desibel. I den danske underskelsen har en definert lang etterklangstid som 0,59-0,73 sekunder alts at det tar mellom 0,59 og 0,73 sekund til selve lyden har falt med 60 desibel. Kort etterklangstid er definert som 0,41-0,47 sekunder alts at det tar mellom 0,41 og 0,47 sekunder til selve lyden har falt med 60 desibel. Om underskelsen I underskelsen har 10 skoler og 283 lrere i den danske skolen (i Kbenhavn) deltatt og i tillegg til akustiske mlinger gikk lrerne gjennom et sprreskjema om helse, forstyrrelser og andre arbeidsrelaterte sprsml. Les originalartikkelen her
815 48 222
eller sende
e-post: post@arbeidstilsynet.no
6 Klipp fra STAMI:
Publisert av: Sture Bye <<<<<<<<<<ooooooWMWMWoooooo>>>>>>>>>> Klipp fra Ukeavisen Ledelse 30.01.12
3: Ha noe innestende Den dagen du virkelig trenger andres fortrolighet og tillit, er det en fordel ha noe innestende. Vis at du selv er pen for tilbakemeldinger og kan ta imot kritikk. Ha for vane rdfre deg med andre fra tid til annen. Da viser du at du ser deres betydning, hvilket igjen gjr at de har lettere for lytte til deg nr du trenger det. 30.01.12
Forfatterne jobber med mennesker som har en diagnose p konsentrasjonsvansker, men tipsene kan vre nyttige for flere. Ogs for ledere som skal forske gi rd til medarbeidere med konsentrasjonsvansker. Her er noen av rdene: 1: Varier omgivelsene Hvis skjermen, telefonen og skrivebordet er omgivelsene dine, kan arbeidsdagen fles som en repeterende og kjedelig verden bestende av bokser, hvilket igjen kan f tankene dine til vandre av sted. For mennesker som har en diagnose p konsentrasjonsvansker kan den manglende variasjonen p kontorer vre ekstra vanskelig, forteller Kolberg til CBS Money. Hun pleier oppmuntre klientene sine til oppske variasjon av og til. Det kan vre g ut av bygningen, bevege seg litt eller rett og slett snakke med noen. 2: Hjelp lederen hjelpe deg Kom med konkrete forslag som kan bedre situasjonen. Hvis omgivelsene er brkete, kan du eksempelvis sprre om du kan f jobbe i mterommet nr dette er tomt. 3: Ha med deg penn og papir eller en smarttelefon du kan notere med Mennesker med diagnosen ADD har gjerne det Kolberg kaller et svakt arbeidsminne. Tipset er notere ting du skal huske lpende, slik at du ikke glemmer alle beskjedene som kastes etter deg. Du kan ogs be folk om sende deg detaljer i alle en e-post. 4: Finn din egen mte Folk har ulike mter hndtere konsentrasjonsproblemer p, og forfatterne rder folk til finne sine egne lsninger. Noen ganger fungerer det best lese en rapport hyt eller analysere date p en stor hvit tavle. Andre ganger kan lsningen vre p forhnd ha bestemt hvor lang tid du skal bruke p et internettsk, og bruke stoppeklokke. Slik kan du unng falle ned i et svart hull og glemme tiden. 5: Jobb sammen med andre jobbe sammen med en annen eller et team kan hjelpe deg med holde p konsentrasjonen. Hvis du jobber hjemme som freelancer, kan du vurdere finne et kontorfellesskap hvor det jobber flere andre. Senter for seniorpolitikk 09.02.12
06.02.12
5 konsentrasjonstips
Mister du fokus nr du er p jobben? Her er noen rd for bedre konsentrasjonen. I skoleverket har noen gjerne som oppgave flge opp elever med konsentrasjonsvansker. I arbeidslivet er det annerledes. Her har hver og en av oss et strre ansvar for vr egen evne til konsentrere oss. CBS Money videreformidler i en artikkel konsentrasjonstips fra Kathleen Nadeau og Judith Kolberg, forfattere av boken ADD-Friendly Ways to Organize Your Life.
VinnVinn-guiden gir rd om hvordan du kartlegger og analyserer utfordringene for din virksomhet. Guiden gir ogs eksempler p tiltak p virksomhetsniv og tilbud p individniv. http://www.vinnvinn.org/arbeidsgivere.99572.no.html 8