ARBEIDSMILJNYTT

Nr 2 Ferdig: uke 8 Stoffklipper: Hovedverneombud Brit Lindebrekke Innhold. o 60 r med arbeidsmilj o Trues til stillhet o St mest mulig nr du jobber o Mer system ga lavere sykefravr o Arbeidstid og arbeidsmilj o Korens skrblikk p arbeidsmiljet 2012

s s s s s s

1 2 4 5 6 7

Klipp fra Arbeidsmilj nr 6/11

Slutt for Arbeidsmilj

Det er den aller siste utgaven av Arbeidsmilj du n har foran deg. Etter ha eksistert i 60 r er det dessverre slutt. Bladet legges ned. Arbeidsmilj har satt arbeidstakernes fysiske og psykososiale arbeidsmilj p dagsordenen. Gjennom artikler, reportasjer og nyhetssaker har vi gitt et bilde av norsk arbeidsliv, og forhpentligvis gitt deg som leder kt kunnskap og bakgrunn for egne meninger. jobbe med bladet Arbeidsmilj har vrt spennende, utfordrende og morsomt. Vi takker alle vre lesere for flget. sier redaktren Grethe Ettung. Direktr i Arbeidsmiljsenteret, Paul Norberg skriver:

60 r med Arbeidsmilj
S er det slutt. Bladet Arbeidsmilj legges ned. Arbeidsmiljsenteret har gitt ut tidsskriftet Arbeidsmilj siden 1951, og hadde hpet at det skulle vre levedyktig en del r til. Men mediehverdagen har innhentet oss; stadig mer informasjon er nettbasert, og med lave abonnements- og annonseinntekter er det ikke lenger mulig holde det gende. Bladet som oppslagsverk Det er fortsatt mange som helst vil skaffe seg informasjon p den gammeldagse mten, ved bla i en papirutgave av et tidsskrift eller ei avis. Medieunderskelser har vist at Arbeidsmilj er et blad som mange oppbevarer opp mot ett r, for ha det som et oppslagsverk. P den annen side kan vi ikke stikke under en stol at det store mangfoldet av nettbaserte lsninger gjr det langt lettere finne relevant informasjon p andre felt enn i papirutgaver. Vi ser det kanskje mest tydelig p debattsidene. Tidligere sendte leserne inn debattinnlegg, og fant seg i vente til neste utgave for f svar. I dag pgr debattene i sosiale medier; med svar i lpet av minutter, eller p sekunder i kortfattede twittermeldinger. Denne utviklingen har frt til at et

papirtidsskrift som Arbeidsmilj har mistet nye av den direkte kontakten med leserne, og dermed blir ogs mye av tidsskriftets dynamikk skadelidende. En flge av denne utviklingen er at det betalte opplaget har vrt synkende. Det er likevel et paradoks at tidsskriftet legges ned i 2011, som faktisk har vrt det beste annonseret p svrt lenge, men det er likevel for langt fram til at Arbeidsmiljnytt kan bli konomisk brekraftig. Godt opplysningsblad Arbeidsmiljnytt ble stiftet i 1951, under navnet Vern og Velferd. Ingenir Ragnar Blomvik var bladets frste redaktr. Han hadde ingen journalistisk bakgrunn, og tidsskriftet hadde en klar teknisk profil. I den frste lederartikkelen, som ble skrevet av formann Arne Baggerud i Verne og Velferds styre, str det: Tiden er ikke den aller beste til starte et nytt fagblad. Vi har jo s altfor mange, sier man, og vanskene med f dem ut er store. Nr vi likevel tar dette skrittet n, er det fordi det i denne tid fra landsende til landsende reises krav om kt arbeidseffektivitet i industrien og annen nringsvirksomhet. .Det er ofte, og med rette sagt: Verneteknikken ligger langt tilbake for den alminnelige tekniske utvikling. Et godt opplysningsblad kan bidra til minske dette forspranget, og derved redde mange menneskers liv og helse. Takk til mange Begrepet .redde mange menneskers live og helse har vrt en rettesnor for Arbeidsmilj i alle r. Redaktrene og journalistene har satt skelys p forebygge skader og arbeidsrelaterte sykdommer; bde ved gode eksempler, gode rd og kritisk journalistikk. Det er aldri mulig mle resultater av forebygging, for hele formlet er jo hindre at ulykker eller unskede hendelser skjer. Vi hper og tror at mye av vr informasjon gjennom 60 r har bidratt til et bedre arbeidsmilj p mange arbeidsplasser. Som direktr i Arbeidsmiljsenteret vil jeg takke alle lesere for at de har fulgt oss, kommentert vre artikler, kritisert oss og gitt oss ros gjennom 60 r. Vi vil takke alle vre samarbeidspartnere, frilansere og vrige medarbeidere for stor innsats. En spesiell takk gr til redaktr Grethe Ettung og til journalist Mats Lvstad. Disse to har vret med p modernisere tidsskriftet, og har gitt det et nytt lft de siste rene. De har begge gjort en kjempeinnsats for at bladet skulle lykkes, ogs konomisk, men rammebetingelsene har dessverre vrt for drlige.
Winston Churchill:

Suksess er g fra nederlag til nederlag med samme begeistring. 1

Journalist Mats Lvstad skriver p siste side:

Klipp fra Arbeidsmilj nr 6/11

Vi runder av den historiske spalten med ta for oss 2000-tallet.

Og det er selve millenniumsret som denne gang skal st i fokus. I rets andre utgave presenteres saken Fattig p debatt lav kjendisfaktor, der davrende Arbeidsmilj-journalist Morten Dahl ser p hvorfor arbeidsmilj er et ikke-tema i norsk politikk. Det vises til at blant de 13 medlemmene i Stortingets kommunalkomite, finnes det bare n eneste rikskjendis: Sylvia Brustad. Blant de resterende 12 finner vi blant andre en ung og lovende Erna Solberg. I samme sak har det blitt ryddet plass til en liten quiz, der komiteens medlemmer blir testet i arbeidsmiljrelaterte sprsml. Det frste lyder som flger: Hva handler paragraf 12 i Arbeidsmiljloven om? Erna Solberg, som kan vre vr kommende statsminister, svarer kort og elegant: Ingen peiling. Enslige forskere I neste nummer har Arbeidsmilj kikket p globusen, og tatt turen til Island for se hvordan det str til med arbeidsmiljforskningen p den vesle ya. Resultatet vitner om et forholdsvis kompakt milj. Tre stykk arbeidsmiljforskere er fasit, og Arbeidsmilj har ftt fatt i en av dem: Holmfridur Gunnirsdottir. Hun konkluderer med at: Nr en av forskerne slutter s blir ikke bare forskningsmiljet skadelidende. Hele arbeidsmiljforskningen merker forandringen. Ikke lett snike seg til en ekstra fridag, med andre ord. Den ungdommen alts I samme utgave harselerer Arbeidsmilj med at dynamikk er det nye moteordet, og da gjerne kombinert med ungdommelig pgangsmot. Spesielt ITbransjen fr passet pskrevet. Riktig vakkert er det nr de kraftfulle og dynamiske ungdommene str frem i mediene med inntekter som en statsminister knapt kan drmme om, og en arbeidstid som aldri tar slutt. Men i det siste har pipa ftt en annen lyd. Ungdom i 25 30 rs alderen blir utbrente i en tid hvor aksjekursen i de oppblste selskapene faller som steiner p brsen, og den konomiske hverdagen bestr av mangel p millioner i stedet for milliontilgang. Drye 10 r senere undrer man seg jo p hvordan det gikk med stakkarene. Vi fr bare krysse fingrene for at den globale konomien snart fr en skikkelig opptur, slik at vi kan danne et solid fundament for nye, dynamiske bobler. Brits kommentar: N er det frre tidsskrifter klippe stoff fra. Det kan hende at flere blad gr i opplag og ender sine dager som papirutgaver. Det gjenstr se. Arbeidsmiljnytt kommer som fr s lenge jeg har noe klippe fra. 2

Trues til stillhet

Lrere blir utsatt for vold, trusler og mobbes p nettet av egne elever. Knut Myhrer i Utdanningsetaten mener situasjonen er uholdbar. Som hovedverneombud kjenner han godt til utfordringene, og uttrykker kraftig bekymring for utviklingen nr det gjelder vold og trakassering fra elever mot lrere. Myhrer ser heller ingen tegn til at det skal bedre seg med det frste. - Dette er et stort problem som vi begynte skrike opp om for 20 r siden, og siden den gang har det ikke blitt noe bedre. I dag er det slik at hvis du er lrer, s m du vre forberedt p at det kan skje nr som helst, og hvor som helst. Det har blitt en del av deres hverdag, og dette gjelder ikke bare i Oslo. Jeg har vrt fra Kirkenes til Mandal, og fra Bergen til svenskegrensa, og kan bekrefte at dette skjer over hele landet. - Hvorfor er det blitt slik? - Jeg tror det henger sammen med nedbrytingen av respekt og autoritet i lreryrket, og i samfunnet generelt - Men hvorfor blir det ikke tatt grep mot psykisk og fysisk trakassering av lrere? - Det har blitt tatt grep mange steder, og vi har blitt flinkere til hndtere det. Vi har gode rutiner nr slike episoder inntreffer. Dessverre er det nok ogs slik at mrketallene er betydelige, og mange har kanskje ordninger p papiret som ikke blir fulgt opp i praksis nr det oppstr en situasjon. - Br vre straffbart rsaken til det kan vre mange. Skyldflelse. Avmakt. Frykten for at situasjonen skal bli enda verre. Myhrer tror mange lrere ser gjennom fingrene p episoder som burde vrt meldt inn. - Det er fort gjort hoppe over dem, og det er ikke bra. Angripes for eksempel en lrer fysisk s skal det reageres p, rapporteres og meldes videre, sier Myhrer som innrmmer at lrerne selv har svrt f virkemidler. - Er elevene overbeskyttet? - De har en veldig sterk rettsbeskyttelse, og det vet mange elever utnytte. Lrerne er i den andre enden av skalaen. Heldigvis er det en tendens til at rettsvesenet har begynt ta til fornuften i saker hvor elever har anmeldt lrere. Det skyldes vel kanskje en kende forstelse for at lrerne er rimelig makteslse, konstaterer Myhrer som ogs har ftt med seg den kende trenden med henge ut lrere p sosiale medier. - Det er forferdelig dramatisk for den det rammer, og nesten umulig stoppe. Det er en srs uheldig utvikling, og jeg mener det br vre straffbart henge ut enkeltmennesker p den mten. - Bryter loven hver dag Myhrer fremhever ogs en gruppe elever som han mener er glemt av det offentlige. Lrerne m betale prisen.

- Det finnes noen elever som faktisk er s vanskelige, at skoleverket ikke har midler og ressurser til hndtere dem innenfor lovens rammer. De m beskyttes mot andre og mot seg selv. Jeg vet at skoler over hele landet m bryte opplringsloven hver dag for hndtere disse elevene, noe som igjen betyr enormt store psykiske pkjenninger for de lrerne som er satt i en hpls situasjon. Politikere, sentrale myndigheter og samfunnet for vrig ser en annen vei. Faktum er at vi har lrere, med ansvar for elever med behov for en-til-en-oppflging, som gr i verneutstyr p jobb. Fortsetter denne utviklingen s m vi vurdere om vi skal begynne g til anmeldelse av elever, og s fr myndighetene bestemme om dette er greit. M jobbe systematisk Kolbjrn degaard sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, som blant annet representerer lrernes interesser. - Planene for hvordan man opptrer m utarbeides og rutinene m vre kjent p en slik mte at reglene flges nr det er ndvendig. Vi har gitt vre tillitsvalgte veiledning via brosjyren Trygg p jobben. Der fr de tillitsvalgte rd om hvordan man arbeider med forebygging, hva som skal gjres i en voldssituasjon og hvordan registrering, dokumentasjon og meldinger skal foreg nr situasjoner oppstr, sier degaard som ogs minner om at Utdanningsforbundet yter hjelp til medlemmer som trenger direkte oppflging etter episoder, samt juridisk bistand hvis det er behov for det. - Men det er for mange skoleeiere som enn ikke arbeider systematisk med dette. Skolen er en kompleks arbeidsplass, der alle barn og unge mtes. Det som skjer i skolen er dessuten ikke uavhengig av samfunnsutviklingen for vrig. Derfor skal ingen skoleeiere tro at problemet ikke er aktuelt hos dem. Systematisk arbeid er ndvendig for alle. Vil underske nrmere Nylig gikk Utdanningsforbundets nestleder. Ragnhild Lied, ut og sa at de nsker gjennomfre en underskelse av elevers mobbing av lrere i sosiale medier. - Vil det ikke vre naturlig ta med trusler, og fysisk vold i en slik underskelse? - Vi har ikke tatt stilling til det, men vi vil vurdere det. Vi kartlegger ikke bare for vite, men for bidra til forhindre. Derfor m man se kompleksiteten, og sammenhenger nr man planlegger tiltak. Men vi vet som nevnt en del om omfanget av vold og trakassering allerede, og i alle fall nok til at vi arbeider med dette i alle ledd i organisasjonen, avslutter degaard.

EVAC Chair
Arbeidsmiljsenteret er n forhandler av Evac Chair, opplyser salgsleder Erik Paulsen. Evac Chair brestol er spesielt utviklet og konstruert med tanke p evakuering av funksjonshemmede, skadde eller bevisstlse personer fra bygning med flere etasjer i tilfelle brann eller andre katastrofer hvor heiser og normale utganger ikke kan benyttes. Rmningsstolen gjr det mulig for bedrifter og institusjoner tilby arbeid til funksjonshemmede og andre grupper av befolkningen som tidligere har vrt vanskelige ansette p grunn av de problemene som oppstr nr en hurtig rmning av bygningen er ndvendig. Evac Chair brestol kan betjenes av n person. Verken smale korridorer eller bratte trapper er til hinder ved bruk av Evac Chair. Stolen er laget av aluminium og veier kun 10 kilo. Den kan oppbevares ved eller i nrheten av hvilken som helst utgang. Den foldes sammen og henges p veggmonterte spesialkroker, klar til yeblikkelig bruk. Evac Chair Liten og praktisk Sammensltt tar Evac Chair liten: Ml ca (HxBxD): 97cm x 65cm x 20cm. Stolen leveres med opphengsbraketter, instruks om bruk og etterlysende skilt. Paulsen anbefaler opplringspakke for ta stolen i bruk. - Vi kan bist med montering. Ta kontakt for nrmere informasjon. http://www.arbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/te maer/arbeidsmiljo/barestol <<<<<<<<<<ooooooWMWMWoooooo>>>>>>>>>> Klipp fr HMS-magasinet 6/11

Seniorer vil jobbe lenger

Stadig flere arbeidstakere vil jobbe lenger fr de gr av med pensjon, og det er de eldste som vil jobbe lengst, viser en underskelse, som Synovate Norge har laget for Senter for Seniorpolitikk. De over 60 r nsker i snitt jobbe til de er nesten 67 r (66,8), fr de gr ut av yrkeslivet for godt. For to r siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 og eldre at de alltid gledet seg til g p jobben. I r er denne andelen kt med hele 10 prosentpoeng, og er det hyeste resultatet for aldersgruppen noensinne, skriver Senter for seniorpolitikk. 1000 personer i yrkesaktiv alder er med i underskelsen, og over halvparten av dem kan tenke seg jobbe etter at de har rett til g av. Denne andelen har steget jevnt de siste rene. Blant toppledere og mellomledere er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen. (Senter for seniorpolitikk)

sette grenser er vise at man er glad i noen.

Klipp fra HMS-magasinet 6/11

Muskelplager har flere rsaker

Muskel- og skjelettsmerter er blant de aller vanligste helseplagene i den norske befolkningen. Dette er ogs den gruppen helseproblemer som de yrkesaktive oftest mener er forrsaket eller forverret p grunn av arbeidet, melder Arbeidstilsynet. rsaksbildet for muskel- og skjelettsmerter er mer sammensatt enn det vi har trodd tidligere. Underskelser gjort de siste rene har vist at det ikke bare er mekaniske eksponeringer, men ogs psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold i arbeidet som bidrar til utvikling av muskel- og skjelettsmerter. I perioden 2006 2010 har Arbeidstilsynet mottatt 769 meldinger om arbeidsrelaterte muskelog skjelettsykdommer. 71 prosent av disse gjaldt menn. Hyppigst meldt diagnose er tennisalbue (tendinitt), leddsmerter, uspesifiserte skulderlidelser, nakkesmerter og lumbago, i tillegg til Myalgi, bursitt i skulder og uspesifiserte ryggsmerter. (Arbeidstilsynet)

Tema: Ergonomi og hjelpemidler

St mest mulig nr du jobber

De som sitter mer enn 80 prosent av arbeidstiden, har 54 prosent strre risiko for d av livsstilssykdom. - Men mye kan gjres med riktig ergonomi, sier kiropraktor Mike Wilson. Den svenske kiropraktoren med det engelskklingende navnet ppeker at det er arbeidsgivers ansvar informere om farer p en arbeidsplass, og at det skal legges til rette for unng skader. - Alt som gjr deg irritert p arbeidsplassen, er drlig ergonomi. Underskelser viser at 55 prosent av alle arbeidstakere sitter halve dagen ved datamaskin. Av disse mener 74 prosent at det ikke er realistisk bruke mindre tid foran pc-n. Men vi mennesker er ikke bygd for sitte stille foran en datamaskin. Alle br bevege seg minst en halvtime hver eneste dag, men bare halvparten klarer dette, forteller han. Han synes det er skremmende tenke p at vi i gjennomsnitt sitter 13,7 timer hver dag. - 90 prosent av tiden vr tilbringer vi innendrs, og da sitter vi gjerne ved datamaskinen, i bilen eller ser p TV. Denne utviklingen har gtt fort, sier Wilson og legger til at det er en usunn utvikling. Kroppen takler det svrt drlig, og resultatet er veldig ofte skremmende. Jo mer du sitter, jo strre er risikoen for at du vil bli rammet av en strre livsstilssykdom. - De som sitter mer enn 80 prosent av arbeidstiden, har 54 prosent strre sjanse for d av en livsstilssykdom. Sitter du 30 59 prosent av arbeidstiden, er risikoen 22 prosent. Det forteller meg at vi m ta dette p alvor, understreker han. 4

Unng rehabilitering - Og da er forebyggende tiltak smart i tillegg er det langt billigere enn rehabilitering. Sykefravr p grunn av arbeidsskader koster Norge rlig 20 milliarder kroner. Optimal ergonomisk stilling vil redusere skader og fravr drastisk, sier han, og kommer med noen enkle, men effektive rd: Korte intervaller, maks 45 minutter til en time av gangen. Variasjon og forskjellig belastning. Reis deg opp og rr litt p deg. Ta sm pauser. Han ppeker at skalte hev/senk skrivebord er en bra lsning for f variasjon. - Dessverre er det bare 20 prosent av dem som har slike skrivebord som benytter seg av dem aktivt, sier han. St etter lunsj Ikke minst etter lunsj er det viktig st. Iflge Wilson br du st og jobbe en times tid etter at du har spist. Det vil ke forbrenningen og klarne hjernen. - st stimulerer balansen, og du forbrenner tre ganger s mange kalorier som nr du sitter. - Men hvis du frst m sitte, s er det lurt gjre det riktig. Hvis du har en bra sittestilling, er hoftevinkelen p 120 135 grader. Da trenger du ikke ryggsttte, og det reduserer stress. Altfor mange har en hoftevinkel p 90 grader nr de sitter, og det er ikke bra! Det gylne triangel Wilson skisserer det han kaller det gylne triangel nr han beskriver hvordan folk br ha det nr de sitter p arbeidsplassen sin. - Ha en hy innstilt stol. Gode sko, og/eller ergonomimatte, samt et hev/senk skrivebord. Han rder ogs alle til ha en ryddig arbeidsplass ikke frst og fremst for at det ser pent ut, men for at det er godt for helsen vr. - Du slapper ubevisst mer av hvis du har et ryddig arbeidsbord, hevder han. Han kommer ogs med et lite hjertesukk nr det gjelder bruken av datamus. - Den er personlig, og skal passe akkurat som en hanske. Du skal ikke kjpe inn strrelsen M til alle, avslutter han.

Selger sterke rygger

En norsk grnder med drlig rygg str bak oppfinnelsen av BackApp-stolen. Han heter Freddy Johnsen og holder til p Auli i Nes i Akershus. Da HMS-magasinet snakket med Johnsen i 2007, var BackApp-stolen p vei inn i det norske markedet: - Vi selger ikke stoler, vi selger sterke rygger, sa oppfinneren den gang. Han la til at stolen ikke bare er en stol, men ogs et treningsapparat: - Nr du sitter p BackApp-stolen, sitter du egentlig p ei kule, forklarer Johnsen. Du lfter bena opp fra golvet og setter dem p benplaten. Da sitter du med hele deg p kula og holder balansen ved hjelp av dempematerialet under benplaten. De musklene som brukes til holde balansen, trenes dermed effektivt. Det er de samme musklene som sttter ryggsylen

mens du sitter. Dette skjer fordi du fr en stadig bevegelse, og sker etter optimal balanse. Dermed stimuleres ryggsylens stttemuskulatur kontinuerlig, og bevegelsen og sittestillingen stimuleres til bedre blodsirkulasjon lokalt i ryggen, i tillegg til hofter og ben. Du blir tvunget inn i en naturlig svai i korsryggen, fjringen i setet gjr at mellomvirvelskiver og ledd i ryggen fr best mulig belastningsforhold. Johnsen har latt flere spesialister underske og uttale seg om hvordan de synes BackApp fungerer. - Tilbakemeldingene har vrt positive. Terapeutene er enige om at stolen pvirker funksjonen i korsryggen positivt ved stimulere musklene som sttter den. Stolen gir ogs riktig balansetrening til de viktige muskelgruppene, og kan dermed virke positivt p forebygging og behandling av ryggproblemer. Les mer om stolen i HMS-magasinet nr 6/2011 Se: http://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r11x.asp? linkinfo=32268 http://vimeo.com/23307672

Mer system ga lavere sykefravr

- Etter at vi ble IA-bedrift, har vi ftt mer system p mange omrder, ikke bare i forhold til de sykmeldte, sier leder i Gate Gourmet Bergen, Arne Austrheim. - Gjennom samarbeidet med NAV Arbeidslivsenter har vi rett og slett ftt mer fokus p ha systemene p plass, fortsetter Austrheim. - Vi har blitt generelt bedre til personalbehandling, synes han. - Lederne er bde blitt flinkere til snakke med folk og mer systematiske i oppflgingen av de ansatte, istemmer hovedtillitsvalgte fra Parat Luftfart, Nils Henjum. Bedriften ser n p tilrettelegging, for eksempel for gravide, som ressursforvaltning mer enn som en belastning for arbeidsplassen. IA-samarbeid Gate Gourmets prosjekt med bedriftshelsetjenesten og Arbeidslivssenteret tok utgangspunkt i en arbeidsmiljunderskelse blant alle ansatte hsten 2010, p samme tid som IA-avtalen ble inngtt. Tiltakene har vrt satt inn p flere omrder, og alle ansatte har vrt involvert. Blant annet har de ansatte ftt opplring i regelverk ved sykdom og regelmessig medarbeidersamtaler er blitt innfrt. - Vi har ogs laget vr egen personalbok, forteller Austrheim og Henjum. Frste utkast er akkurat ferdig og delt ut slik at ansatte kan f kommentere innholdet. Ellers str kurs i konflikthndtering p programmet i disse dager, der bde lederne, tillitsvalgte og verneombud deltar. - Det er vesentlig for lykkes at ogs representanter fra de ansatte og verneapparatet er med p de samme kursene som lederne, understreker rdgiver og kontakt for Gate Gourmet, Ida Ryssdal Fra Arbeidslivssenteret. Det gir et godt grunnlag for det videre IAsamarbeidet i bedriften. Positiv sykefravrsutvikling I andre kvartal i fjor viser tall fra NAV at sykmeldingene hos Gate Gourmet var p over ni prosent, mens det i samme kvartal i r har sunket med hele to prosentpoeng og n er nede p sjutallet. - Vre egne tall viser ogs at vi er p rett vei og ligger an til et akseptabelt snitt for ret, avslutter Arne Austrheim.

For ledere: Tre rd for lykkes med HMS:

1: Det br vre like naturlig holde orden p HMSarbeidet som p regnskapene. 2: skape gode og grunnleggende holdninger er bedriftslederens ansvar, og starter med bedriftsleder. 3: Det tar tid etablere et godt HMS-system i bedriften. Start i dag, begynn ett sted og sett deg nye ml uke for uke. F dine kolleger med p n mlet. Deleger ansvar. Gjr bruk av verneombudet.

OM IDBANKEN: Idbanken inkluderende arbeidsliv jobber for heve IA-kompetansen i norsk arbeidsliv. Tjenesten er et tilbud fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi samarbeider med partene i arbeidslivet, sentrale myndigheter, organisasjoner, fagmilj og forskningsinstitusjoner. Bestill temahefter: www.idebanken.org/temahefter Meld deg p nyhetsbrev: www.idebanken.org/nyhetsbrev post@idebanken.org Klipp fra MHS-magasinet nr 1/12

De sannheter som vi ikke vil hre, er ofte nyttige lytte til.

5 Klipp fra HMS-magasinet 6/11

JUSS OG ARBEIDSMILJ

Arbeidstid og arbeidsmilj
Reglene for arbeidstid i bde offentlig og privat virksomhet er noe ulike avhengig av hvilken stillingskategori arbeidstakeren tilhrer, om han eller hun arbeider skift eller har ordinr dagarbeid, og om virksomheten er bundet av tariffavtale mv. I mange tilfeller pner arbeidsmiljloven for at arbeidsgiveren kan inng avtale med arbeidstakeren eller de tillitsvalgte om andre arbeidstidsbestemmelser enn det loven eller tariffavtalen fastsetter. Det er likevel et grunnleggende hensyn som det ikke er adgang til gjre unntak fra, se lovens 10-2 (1): Arbeidstidsordninger skal vre slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig ivareta sikkerhetshensyn. Bestemmelsen er et klart uttrykk for at arbeidstidsordningen i den enkelte bedriften m ses i sammenheng med arbeidsgivers generelle forpliktelser p HMS-omrdet. Arbeidstidsbestemmelsene skal sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke pfrer dem eller deres nrmeste familie undige helsemessige og sosiale belastninger. Arbeidstidsordninger I loven brukes begrepet arbeidstidsordninger. Det omfatter i prinsippet all fastsetting av arbeidstidens lengde, plassering av arbeidstiden og hviletid (arbeidsfri og pauser). Vanlig dagarbeid er omfattet p linje med blant annet nattarbeid og skift- og turnusarbeid. Det sier seg imidlertid selv at det er strre grunn til vre srlig oppmerksom p kravene i 10-2 (1) dersom det er aktuelt med lange arbeidsdager, skift- eller turnusarbeid eller arbeid om natten. Man m ogs passe ekstra godt nr arbeidet er srlig fysisk eller psykisk krevende, og hvis tempoet i arbeidet styres av faktorer som arbeidstakeren har lite herredmme over. Risiko for feil og ulykker har ogs stor betydning. Bestemmelsen m ses i sammenheng med lovens 4-1 (2) andre punktum, som fastsetter at arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lnnssystemer mv. skal vre slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Bestemmelsen er en helt sentral vernebestemmelse og bidrar til oppfylle de generelle kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmilj. Kontroll med arbeidstid Kontroll med arbeidstidsordninger skal vre en integrert del av virksomhetens systematiske helse-, milj- og sikkerhetsarbeid. Kartleggingen av fysiske og psykiske belastninger kan medfre at arbeidstidsordningen m endres, for eksempel ved lengre eller hyppigere pauser, kortere skift osv. Andre aktuelle virkemidler for bringe arbeidstidsordninger inn i forsvarlige rammer, kan vre begrense bruken

av overtid (se 10-6) og innfre restriksjoner p gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden (se 10-5). Skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsfdager kan ha helsemessige konsekvenser. I tillegg frer lange arbeidsdager til kt risiko for arbeidsulykker og feil, se blant annet rapport nr 21 (2008) Arbeidstid og helse. En systematisk litteraturstudie fra Statens arbeidsmiljinstitutt (Stami). Arbeidstidsordninger skal bidra til oppfylle lovens formlsbestemmelser og til oppfylle lovens krav om et inkluderende arbeidsliv, jf. 1-1. I stor utstrekning m arbeidsgiveren ogs ta hensyn til den enkelte arbeidstakerens situasjon nr arbeidstiden fastlegges, se 10-2 (2 til 4). Unntak fra bestemmelsene Noen arbeidstakere er delvis unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Det gjelder for eksempel arbeidstakere med en ledende eller srlig uavhengig stilling. Bestemmelsen i lovens 10-2 (1) gjelder likevel ogs for arbeidstakere med en ledende eller srlig uavhengig stilling. Selv om disse arbeidstakerne er unntatt fra selve arbeidstidsbestemmelsene, kan man ikke fravike de gjeldende kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmilj og til HMS-arbeidet. Der bedriften for de fleste ansatte har kontroll over arbeidstiden ved hjelp av stemplingsur eller weblsninger, m de finne andre adekvate kontrollrutiner for dem som ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. Arbeid, familieliv og helse Arbeidstidsordninger skal fremforhandles med de tillitsvalgte, og det kan p gitte vilkr ogs gjres unntak fra hovedreglene ved sknad til Arbeidstilsynet. Uansett er arbeidstid og helse et anliggende ogs for verneombudene etter lovens 6-2 og AMU eller lovens 7-2. AMU skal se til at de arbeidstidsordningene som gjelder ikke medfrer uheldige belastninger for arbeidstakerne, og at de er slik at det gr an kombinere arbeid og familieliv og andre aktiviteter utenom arbeidet. Det kan dreie seg om s ulike sprsml som nattarbeid, skift- og turnusarbeid, avspaseringsmuligheter og fleksitidsmuligheter. I tillegg kan forholdet mellom ernring, nattarbeid og sikkerhet st sentralt nr en gjennomgr arbeidsordningene. AMU m med andre ord drfte de sprsmlene som bedriftens arbeidstidsordning innebrer, og finne lsninger p eventuelle problemer og ulemper som den medfrer. Innsyn i og gjennomgang av overtidslister kan ogs vre et relevant kontrolltiltak om AMU mener at det kan vre en sammenheng mellom arbeidstakernes helsemessige utvikling og bruken av overtid i en lengre periode.

Det er f systemer som varer s kort som et nyvasket gutterom.

6

Klipp fra MHS-magasinet nr 1/12

Nok trim sykle eller g til jobben

Du fr nok trim av sykle eller g til jobben. Mange gjr dette uten tenke over helsegevinsten. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler minst 150 minutters fysisk aktivitet i uka for helsens skyld. Faktisk er det ganske mange av oss som oppnr dette, kanskje uten tenke over det, skriver det danske nettstedet www.arbejdsmiljoviden.dk (arbejdsmiljoviden.dk)

54 dde p jobb i 2011

54 personer omkom p jobb i 2011. Elleve av dem er omkommet i terrorhandlingene 22. juli. Seks omkom i regjeringskvartalet og fem p Utya. Tilsvarende tall for omkomne p jobb i 2010 var 46, mens gjennomsnittet de ti foregende rene er 42 arbeidsskadeddsfall i ret, melder Arbeidstilsynet. (Arbeidstilsynet) Peter Chr. Koren: Skrblikk p Arbeidslivet:

ingen arbeidstidsregler, Tror vi det, nr vi hrer at de selv vil ha det slik? Det er jo bedre arbeide to skift i dgnet enn kjede seg i et bomberom. Ja da s. Eller ? Og aksepterer vi det? HMS-arbeid er stadig forbedring av drlige arbeidsforhold. Arbeidstidsreglene er gitt, fordi man vet at lange arbeidsdager over tid ker faren for sykdom og utslitthet, utbrenthet og utfall av arbeidslivet og for kvalitetsfall. I omsorgsyrkene ker risikoen for et drlig liv for dem man skal gi livskvalitet. Slipper vi taket i ideen om gode arbeidsforhold som basis for kvalitet og brekraft, rammes i neste omgang vre egne svakeste arbeidstakere. Og hvor blir det da av IA, nr vi selv trenger det? Klarer ikke tilsyn og HMS-folk i fellesskap stoppe utviklingen, er det ikke bare de verste bedriftene som trenger verneutstyr for omdmmet sitt. Da fr vi behov for heldekkende verneutstyr for hele nasjonens omdmme. Det kan bli tungt bre.

Sunnere mat hjemme

Vi spiser i kantina p jobben eller p skolen, fra salgsautomater, kebabsjapper, restauranter eller kiosker. En stadig mer urbanisert verden gjr denne typen mat mer tilgjengelig, og stadig flere husholdninger med to inntekter gir mindre tid til hjemmelagede mltider. Men maten vi spiser ute er ikke like sunn som den vi spiser hjemme, skriver forskning.no. Det spise ute er knyttet til et hyere totalt energiinntak, mer fett og salt i dietten, og hyere sosiokonomisk status. I Nord-Europa spiser vi mye kantinemat p jobben, og vi fr i oss mellom 15 og 33 prosent av energien utenfor hjemmet. I USA dominerer hurtigmaten som viktigste kalorikilde. Her fr menn i seg en fjerdedel av energien ute, mor 15 prosent hos kvinnene. (forskning.no)

Verneutstyr for arbeidslivets omdmme?

ret 2011 var vel neppe det beste for omdmmet til deler av norsk arbeidsliv. Vi jubler sjelden over prissamarbeid, kameraderi og snusk. Og tilsynsmyndighetene mtte spesialisere seg p sosial dumping, grove tilfeller av underbetaling og juks med vakt- og timelister. I tillegg s vi at s lenge noen enn trodde at lovbruddene kunne skjules, var det fritt fram ta dem som sa fra. Til og med nr overtredelsene ble allment kjent, sa ansvarlige at de andre sikkert var verre, og at tilsynsmyndighetene var spesielt ute etter dem. Samtidig hrer vi forskningen si at bedriftens omdmme er viktig. K. A. Rrvik skriver i Trender og Translasjoner (2007): [i omdmme] inngr ogs vurderinger av hvorvidt organisasjonen etterlever lover og regler, og videre om man lever opp til samtidens normer for hvordan en tidsriktig, effektiv organisasjon skal se ut (for eksempel dens organisasjonsformer, rutiner og prosedyrer), og ikke minst hvordan man ter seg i sprsml som lett pkaller offentlighetens oppmerksomhet (for eksempel hvordan man hndterer etiske problemstillinger, arbeidsgiveransvar, miljsprsml osv). Da kan man undres om nye trender er p vei inn. Kanskje er vr tid bare tiden for radikal konomisme, som Rvik ogs skriver om. Enhver krone som kan spares eller tjenes, er uunnvrlig. Men i verste fall er det en ny, norsk mentalitet: oss fremfor de andre. Gode arbeidsforhold er vrt privilegium uten skam skalter og valter vi med de andre utenfra. For dem gjelder ingen arbeidsmiljlov,

DET LILLE inneholder ofte det stor. Tenk bare p de frene vi sr i hagen om vren. Disse som synes uanselige, kan vokse opptil imponerende solsikker. Undervurdere aldri det lille det kan vre spiren til noe stort!