Matthijs Holter

Tusen r under solen

2 | Tusen r under solen

Spilltesting: Anders Nygaard, Karina Graj, Ole Peder Giver, Monica Holter, Peder Benjamin Holter, Oda Jeanette Holter Illustrasjoner: Ole Peder Giver, Anders Nygaard, Matthijs Holter Design: Karina Graj, Anders Nygaard

Matthijs Holter | 3

Oppstart
Et stort, blankt ark. Tegn bittelitt p det gresstr, steiner, sm strekfigurer. Steppene er nesten tomme til begynne med. S starter spillet.

4 | Tusen r under solen

VeksTbuer
Alle ting som kan vokse, n sitt apeks og d har en vekstbue. Noen er sm, for ting som nok kommer til forsvinne etter noen hundrer. Noen er store, for ting som kan finnes selv nr tusen r er gtt. En middels stor vekstbue ser slik ut:

Vekstbuen her har tre ruter fr og tre etter stjernen p toppen. (Den kalles en tre-rute). De frste tre rutene str for vekst, de siste for fall. Stjernen p toppen str for runden nr dette elementet har ndd sitt hydepunkt; en gullalder, hvor alt er strst, best, vakrest og mektigst. Etterhvert som dere forteller om hva som skjer, vil dere fylle ut vekstbuen med forbokstavene deres.

Matthijs Holter | 5

Tilgjengelige buer P starten av spillet har dere disse buene tilgjengelig: En rute p hver side: 2 To ruter p hver side: 1 Fem ruter p hver side: 1 S snart en av disse buene er fylt ut elementet har ddd ut blir disse tilgjengelige: To ruter p hver side: 2 Tre ruter p hver side: 2 Fire ruter p hver side: 1 Fem ruter p hver side: 1

6 | Tusen r under solen

Din runDe
P din runde kan du: S et fr til noe nytt Se p at noe vokser Se noe som har ndd sitt apeks Se p at noe dr Det gr hundre r mens alle rundt bordet tar sin runde. Hver gang dere starter en ny runde, kan dere skrive et nytt hundrer p arket 0, 100, 200. Spillet slutter nr dere har spilt r 1000, eller nr det ikke er noe levende igjen p steppene. S et fr: Tegn noe p arket, noe lite. Dette er kimen til noe stort. Kanskje det er en gullforekomst. Kanskje en folkestamme. Kanskje en landsby. Kanskje ukjente fra et annet sted. Det er ikke mye, det er ikke stort. Tegn vekstbuen ved siden av. Velg en av de som er tilgjengelige. Skriv bokstaven din i den frste ruten. Se p at noe vokser: Velg noe som er p arket. Hva som helst som har plass i de frste rutene p buen, og som du ikke allerede har skrevet bokstaven din p. Tegn litt mer p det. Beskriv dets vekst. Bruk litt tid, forklar hva som skjer. Fortell ogs om n person, som str i denne veksten. Kanskje de opplever den, forrsaker den, eller til og med forsker motarbeide den. Skriv bokstaven din i neste ledige rute p vekstkurven.

Noe nytt blir sdd

Det vokser

Det nr sitt apeks

Det dr

Matthijs Holter | 7

Se noe som har ndd sitt apeks: Velg noe som er p arket, som har fylt ut alle de frste rutene i vekstkurven, og ikke har startet d enn. Tegn p det. Beskriv hvordan det nr sitt hydepunkt. Fortell om n person som lever i dette hydepunktet. Skriv bokstaven din i stjernen p toppen. Se p at noe dr: Velg hva som helst p arket som du ikke allerede har hjulpet d. Du kan til og med velge noe som ikke er ferdig vokst! Da fyller du ut alle de resterende rutene til venstre p buen og stjernen i toppen med svart. Fyll ut ruter til hyre ogs, s det blir like mange til hyre og venstre. Endre p tegningen. Visk ut, stryk over, tegn forfall eller overtagelse. Forklar, beskriv. Fortell om n person som lever i dette. Skriv bokstaven din i den neste ruten p buen.'

8 | Tusen r under solen

Alt ender
Spillet kunne foregtt i all evighet, men det gjr det ikke. Fr eller siden vil folket p steppene bli overlatt til seg selv, uten at vi flger dem videre. Nr alle buene er brukt opp, er det ikke lenger mulig s fr. N er det bare vekst og dd. Den siste runden er den som starter i r 1000.

Matthijs Holter | 9

Appendiks
Spille med f Hvis dere ikke er s mange, er det en ekstraregel: Du har lov bidra til en vekstkurve selv om du allerede har gjort det, hvis alle andre ogs har bidratt like mye som deg. Utbrytere Noen ganger gr stammer p leting og starter nye stammer, for eksempel. Da kan du gjerne lage en ny vekstkurve for den nye stammen. Tempo Hvor mye skjer i lpet av en runde? Det er individuelt, men det gr fint om forskjellige sivilisasjoner vokser i forskjellig tempo. P en runde har kanskje noen oppdaget ild, mens andre har lagd vinger og kolonisert en stor del av kartet.

Steppene ligger der, pne, frodige. Noen f steder bor det mennesker, ikke mange, ikke med store byggverk. Enn. Det finnes landemerker; fjell, elver, skoger. Det finnes uoppdagede ting, over jorden, under jorden. Det vil g tid.