INNLEDNING, NOEN SYNSPUNKTER OG ET SAMMENDRAG
Den ellevte \u00e5rsmeldinga fra Helse- og sosialombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag oversendes med dette til Helse
Midt-Norge RHF og til Sosial- og Helsedirektoratet.
For lesere med s\u00e6rlig interesse for ombudsordningas historikk vises det til ombudets \u00c5rsmelding 2006
som vektla enkelte utviklingstrekk i et 10-\u00e5rs perspektiv, og som var mye fyldigere enn \u00e5rets melding. I
\u00e5r gj\u00f8res det en endring i den statistiske framstillinga, og kontinuiteten i sammenlikning tilbake til 1997
brytes i noen grad. Statistikken omfatter i \u00e5r ogs\u00e5 en gjengivelse av et utvalg tabeller fra Nasjonal
statistikk for pasientombudene, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
I 2007 mottok ombudet55 0 henvendelser. Det er mer enn i noe tidligere \u00e5r. Men over tid er det mest
framtredende at det \u00e5rlige antall henvendelser forel\u00f8pig har stabilisert seg p\u00e5 noe over 500. Siden
1997 har kontorets tjenester v\u00e6rt benyttet av48 89 personer eller familier.
Den forest\u00e5ende utvidelsen av pasientombudsordningas formelle mandat til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte de fleste
kommunale helsetjenester og visse kommunale sosialtjenester, m\u00e5 forutsettes \u00e5 f\u00f8re til at antall
henvendelser vil \u00f8ke. Til Helse- og sosialombudet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har det alltid kommet henvendelser
om mye annet enn offentlig spesialisthelsetjeneste. Utvidelsen av det formelle mandatet vil imidlertid
gj\u00f8re oppdraget mye mer krevende n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re kjent, orientert og oppdatert p\u00e5 lokale
forhold. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er et meget variert fylke med 25 kommuner, universitetssykehus og innslag av
storbyproblematikk. En metodikk med vekt p\u00e5 r\u00e5dgivning, informasjon og oppklarende samtaler har
blitt mer og mer framtredende etter som volumet av henvendelser har \u00f8kt. Ombudet har alltid lagt vekt
p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re at ombudsordninga ikke er en tilsynsmyndighet, og at ombudet ikke har formell makt.
Hvis ombudet har reell innflytelse p\u00e5 tjenestene, er det ved kompetanse, tillit og ved en tydelig markert
sj\u00f8lstendighet. Det har knapt noen gang v\u00e6rt trukket i tvil at ombudet utf\u00f8rer virksomheten sin
uavhengig av s\u00e6rinteresser, men med blikket innstilt f\u00f8rst p\u00e5 pasientperspektivet. Ombudet mener
med pasientperspektivet: pasientenes og p\u00e5r\u00f8rendes synsvinkel, erfaringer og behov. Det vil ikke
n\u00f8dvendigvis og i alle tilfelle v\u00e6re kongruent med \u00f8nskene til en hver borger som henvender seg til
kontoret.
Dette kontoret har alltid hatt relativt mye kontakt med brukere av Psykisk helsevern, og har i noen grad
prioritert dette. Ombudet mener at reformer som en egen lov om Pasientrettigheter, egentlig har mest
\u00e5 si der hvor mennesker over lang tid er avhengige av helsetjenestens tilbud og kvalitet. Ombudet har
i mange \u00e5r sagt at det n\u00e5 er blitt for vanskelig \u00e5 komme inn p\u00e5 psykiatrisk sykehus og for lett \u00e5 komme
ut av psykiatrisk sykehus. Begge deler er farlig. Det er heller ikke sikkert at dette gir mest effektiv bruk
av sykehusets ressurser og psykiatriens kompetanse p\u00e5 differensialdiagnostikk.
\u201dVed en sengepost for rehabilitering av schizofrene pasienter i et distriktspsykiatrisk senter ble to av 11 senger
omgjort til kriseplasser. Etter en kontraktfestet avtale fikk pasienter som var kjent ved avdelingen rett til \u00e5 benytte
disse plassene uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 om prim\u00e6rlegen. ... Innleggelsesfrekvensen \u00f8kte, men samlet innleggelsestid
falt med 33 %. Samlet tid for tvangsinnleggelse ble om lag halvert.\u201d
(Jfr. Stig Heskestad , Margrete Tytlandsvik: Brukerstyrte kriseinnleggelser ved alvorlig psykisk lidelse, Tidsskr
Nor L\u00e6geforen 2008; 128: 32-5.)
Hovedpunkter i ombudets oppsummering av 2007 er ellers at:
\u06de Brudd p\u00e5 pasientrettigheter gjentas i helsetjenestene uten at det framkommer overbevisende tegn p\u00e5
at ledelsen sikrer at organisasjonen l\u00e6rer/utvikler seg av feil som blir kjent.
\u06de \u00c5 f\u00e5 rett til n\u00f8dvendig helsehjelp er den viktigste pasientrettigheten, men den kommer under press
n\u00e5r den \u00f8konomiske virkeligheten blir hard nok.
\u06deMisn\u00f8ye med kommunikasjon og organisering utl\u00f8ser over halvparten av henvendelsene til ombudet,
men de groveste eksemplene p\u00e5 d\u00e5rlig folkeskikk er blitt noe sjeldnere.
Trondheim 31. desember 2007
2
Leave a Comment