P. 1
LOVDATA DOM toslo-2011-188627-24

LOVDATA DOM toslo-2011-188627-24

|Views: 50,106|Likes:
Published by Aftonbladet

More info:

Published by: Aftonbladet on Aug 24, 2012
Copyright:Attribution Non-commercial

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See more
See less

11/11/2012

pdf

text

original

Under saksforberedelsen oppnevnte tingretten fire sakkyndige, alle spesialister i psykia-
tri, for å vurdere tiltaltes tilregnelighet. De sakkyndige har hatt likelydende mandat, men

24.08.2012

49

Utskrift fra Lovdata

undersøkt tiltalte på ulike tidspunkter.
Torgeir Husby og Synne Sørheim ble oppnevnt 28. juli 2011. De avga sin rettspsykiat-
riske erklæring 29. november 2011, der de konkluderte med at tiltalte var psykotisk på
gjerningstidspunktet og under observasjonen. Den rettsmedisinske kommisjon hadde ikke
skriftlige bemerkninger til disse sakkyndiges erklæring.
Agnar Aspaas og Terje Tørrisen ble oppnevnt 13. januar 2012. Ved kjennelse 10. februar
2012 (TOSLO–2011–188627–2) besluttet tingretten etter anmodning fra blant annet disse
sakkyndige å innlegge tiltalte til psykiatrisk undersøkelse i inntil fire uker, jf. straffeprosess-
loven § 167. Aspaas og Tørrisen avga sin rettspsykiatriske erklæring 10. april 2012, der de
konkluderte med at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet eller under observa-
sjonen. De mente tiltalte lider av en dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Den
rettsmedisinske kommisjon har i flere brev reist spørsmål til disse sakkyndiges erklæring, og
de sakkyndige avga tilleggserklæring 30. april 2012 etter anmodning fra kommisjonen.
Alle de fire sakkyndige var til stede under hovedforhandlingen og avga forklaringer, der
de fastholdt sine tidligere konklusjoner. Også representanter for Den rettsmedisinske
kommisjon avga forklaring.
Når de rettsoppnevnt sakkyndige konkluderer forskjellig, må retten gå inn i premissene i
de rettspsykiatriske erklæringene og vurdere disse opp mot de sakkyndiges muntlige
forklaringer og den øvrige bevisførsel under hovedforhandlingen, jf. Rt–2003–23 avsnitt 18
sitert over. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å vise til at det er uenighet blant de
sakkyndige, for deretter å konkludere med at beviskravet ikke er oppfylt. I NOU 1990:5 side
47 står det følgende om rettens ansvar der de sakkyndige er uenige:
«Når det medisinske prinsipp beholdes, vil det i realiteten fortsatt være psykiatriens
oppgave å avgjøre hvilke lovbrytere som skal fritas for straffeansvar. Men prinsippet om
at retten formelt står fritt i forhold til de sakkyndige beholdes også etter utvalgets for-
slag. I praksis vil rettens egen oppfatning særlig få betydning i tilfeller der de sakkyndi-
ge er uenige.»
Retten legger ved vurderingen dette til grunn.

You're Reading a Free Preview

Download
scribd
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->