Hvordan for Hvordan skanne bilder for useumsfor ormål museumsformål

versjonsnr.2.1 pr 19.4.2005

Fotoskannere med meget god kvalitet er i dag kommet ned på et prisnivå som gjør dem tilgjengelige for mange fotointeresserte. Det betyr at mange i praksis kan levere historisk interessante bilder direkte til museene som digitale bildefiler i en kvalitet som er god nok. For å tilfredsstille kravene som museene setter til digitale bilder må man ved skanning følge en del anbefalinger og krav. Det dreier seg om alt fra belysning i arbeidsrommet der du skal skanne bilder, via skjermkalibrering til krav om bildestørrelse. Her følger en enkel oversikt som bør gi deg en pekepinn på hva du bør gjøre dersom du selv vil skanne fotomateriale etter en akseptabel standard, slik at de digitaliserte bildene har verdi for etterslekten. Dette heftet er laget til www.fotosamlinga.no, og Fotosamlingas venner som underlag til kurs i skanning. Det kan trolig ha interesse for andre også. Innhold: Sted for skanning, skjermkalibrering ..............................................................2 Skanning av sorthvittbilder med Epsons programvare .............................. 3 Skanning av sorthvittbilder med Silverfast .................................................... 5 Skanning av monterte dias (Epsons programv.) ........................................... 7 Skanning av negativ film (sorthvitt og dias) ..................................................8 Bildebehandling i Photoshop ...........................................................................9

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 1

Sted for skanning Velg arbeidsmiljø helst uten vinduer, eller med lystette rullegardiner for å få så kontrollerte og stabile lysforhold som mulig. Vegger og tak bør ha nøytrale farger. Lamper bør være dagslysorientert, dvs 5500 grader Kelvin (altså lysstoffrør av dagslystypen). Rommet bør ha dempet, indirekte belysning. Ingen lamper bør skinne på skjermen. Norm for indirekte belysning: Slå av PC-skjermen, plasser en hvit papp-plate foran skjermen og mål lyset på papp-platen med lysmåler (eller kamera): Det ideelle er at denne målingen skal gi «korrekt eksponering» med ¼ sek, f:4, ISO 100. Dette tilsvarer ca 32 lux. Anbefalt oppsett for skjerm: Det ideelle er at det bildet du ser på din skjerm (som du har skannet eller jobber med i Photoshop) skal være likt i kontrast, toneomfang og farger det andre kan se på sin maskin etter at du har overført bildet til dem, eller det bildet som vises på internett via Fotosamlinga.no. Noen skjermer kan stilles innved hjelp av en meny på skjermen eller via software. Hvis dette er mulig skal skjermen være innstilt slik: Bitdybde: 24-32 Gamma: 2,2 for PC (eller 1,8 for Mac) Fargetemperatur 5500-6500 grader Kelvin Fargeprofil Adobe RGB (1998). Kalibrert skjerm Skal du drive med bildebehandling må skjermen din være kalibrert. Som vanlig er «noe» bedre enn ingenting. Bruke Adobe Gamma-kalibrering som en minimumsløsning. Hvis du har installert Photoshop vil du finne programmet som en del av Kontrollpanel i Windows: Klikk på Start nede i venstre hjørne. Klikk på Innstillinger og deretter Kontrollpanel. Her finner du Adobe Gamma. Klikk på denne og følg prosedyren. Den er enkel og grei, og kan være god nok til. Men den er ingen optimal løsning fordi den er for grov. Har du ikke Photoshop, så har du heller ikke Adobe Gamma. En gratis og god erstatning for Adobe Gamma er QuickGamma, som du kan laste ned fra www.quickgamma.de Du vil imidlertid få mye mer nøyaktig resultat om du kalibrerer skjermen ved hjelp av spesiell skjermkalibreringsutstyr. Colorvision er ett eksempel på skjermkalibreringsutstyr/programvare. Prisen på slikt utstyr er etter hvert kommet ned på et hyggelig nivå. Dette fungerer slik at du gjennom installasjonen legger inn en normert fargeprofil inn på harddisken din. På skjermen henges et apparat som måler farger:en målesensor. Den kalles populært for en «spider» fordi den ligner på en stor edderkopp Når du starter selve kalibreringen sendes ulike farger fra denne normerte fargeprofilen fra PC-en og til skjermen. «Edderkoppen» registrerer fargene som kommer frem på din skjerm, sender disse målingene tilbake til PC-en som registrerer avvik mellom det som måles og normen. Ut fra målte farger og farge-normen lages det en fargeprofil (=et «digitalt fargefilter») som vil gi deg tilnærmet korrekte farger på din skjerm. Hele prosessen tar noen få minutter. (Se artikkel i PC World nr 14/2004 «Slik får du riktige farger» med bl.a. test av skjermkalibreringsverktøyet Colorvision: http://www.pcworld.no/index.cfm?fuseaction=artikkel&id=1A40995A-C9C1-49A86284451EF8292187)

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 2

av sorthvitt program Skanning av sor thvitt bilder med Epsons program
Her følger et praktisk eksempel på skanning ved bruk av skanneren Epson 4780, Epsons programvare og Adobe Photoshop CS. Jeg vil bruke engelske betegnelser siden de fleste nok har Photoshop i engelsk versjon. Dette er ingen uttømmende lærebok. Teori og bakgrunn må du skaffe deg andre steder. Her sier vi bare at du skal gjøre slik og slik (ikke hvorfor du skal gjøre det). Vi velger å skanne via Photoshop. Åpne Photoshop Velg File -> Import -> Epson Perfection 4870. Du får nå opp skannerprogrammet til Epson, normalt med bilde fra forrige skannesesjon på skjermen. Preview Legg bildet som skal skannes inn på glassplata på skanneren. Fotomaterialet må skannes rettvendt. Pass også på at bildet ikke ligger skjevt på glassplata på skanneren (all seinere oppretting gir kvalitetsreduksjon). Sett verdier som vist på fig. 1. Trykk så på Preview-knappen nederst. (Hvis denne er innstilt på thumbnails) dukker skjermbilde opp som vist på fig. 2. Bildestørrelse Etter pre-skan, markerer du hele bildeflaten (ikke beskjær i bildet men fjern «hvite kanter»), eller sjekker om maskinen har fått med alt (hvis du har den innstilt på å lese thumbnails). Uansett hvor små originalene er, skal de ferdig skannete bildene være 30 cm på lengste side, og bildene må da være i 300 dpi. (Tommelfingerregel for minimumsstandard: A4-format og 300 dpi). Dette oppnås på to måter. A: Bildet skannes i 100 % mens du tilpasser oppløsningen. Eksempel: Et 35 mm dias må skannes med 2500 dpi oppløsning for å tilfredsstille kravet om 300dpi/30 cm lengde. Se egen tabell for dette. OBS ny standard. Også sorthvitbilder skal skannes som fargebilder i Adobe RGB (1998) fargerom (color space).
(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Fig 1

Fig 2

Side 3

B: Behold 300 dpi oppløsning under skanningen, men skaler bildet opp til ca 30 cm på lengste side. Eksempel: En original på 10x15 cm må skannes på 200 % og med 300 dpi. Tabell som gjelder for metode A:
Originalen har lengste side på: 30 cm 10 cm 7 cm 6 cm 3,6 cm (dvs 135-millim. filmformat) Bildet skannes i oppløsning: 300 dpi 900 dpi 1300 dpi 1500 dpi 2500 dpi

Eksempler: Originalen er 10 cm på lengste side og skannes i 100 % og med 900 dpi. Originalen er et 35 mm dias. Det skannes med 2500 dpi. Formelen er: 9000/lengste side i cm = antall dpi

I vårt tilfellet bruker vi metode B. Vi lar oppløsningen stå fast på 300 dpi, og endre prosentsatsen inntil lengste side er ca 300 mm (30 cm). Se figur 3 Tonejustering Vanligvis ønsker vi at bildet skal ha alle toneverdier fra sort til hvitt. Derfor er tonejustering nødvendig og viktig. Til dette bruker vi histogrammet. Klikk på kurvesymbolet, og se på bildehistogrammet. Se figur 4 Det finnes mye litteratur om dette, og du vil finne mange videoøvelser både på internett og andre steder. Dette er ingen utdypende lærebok. Øv og se hva som skjer. Før selve skanningen utfører vi en grovjusteringen. Finjusteringene tar vi i Photoshop. Når du åpner histogrammet vil du oftest se at det er en kurve med en eller flere topper, Bildet (fig 4) er tatt etter grovjustering:Vi har nå dratt den sorte pila inn mot histogrammet fra venstresiden, og den hvite pila inn mot histogrammet på høyresiden. Pass på ikke å kappe verken hvit-verdier eller sort-verdier, dvs. ikke «klatre opp» på histogrammet fra noen av sidene. Gjør du feil her, vil du aldri kunne rette opp feilen i Photoshop. Dette er som nevnt første grovjusteringer. Bildene skal etterbehandles individuelt i Photoshop med Levels og eventuelt også Curves. OBS: Klikk bort Unsharp Mask. Det er en funksjon vi eventuelt bruker i Photoshop, og først etter at vi er ferdig med alle justeringer. (Norm for toneomfang: Hvitt bør ikke ligge over 247 og sort ikke under 8). Når justeringen er ferdige, trykker du på Close. Skanner du flere bilder samtidig, må du markere hvert enkelt bilde og gjøre disse grovjusteringene. Selve skanningen Trykk på Scan. Bildet/bildene skannes nå og legger seg i Photoshop. Gjør deg ferdig med skanne-sesjonen før du starter arbeidet i Photoshop. Av praktiske grunner bruker jeg imidlertid sjelden å legge mer enn 15-20 bilder på skjermen før jeg stenger skanneprogrammet og går over til å justere/lagre bildene. Går strømmen mens bildene ligger ulagret, mister du alt.

Fig 3

Fig 4

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 4

av sorthvitt Silverfast Skanning av sor thvitt bilder med Silverfast
Silverfast (forkortet SF) er en tredjepartsprogramvare. Prosedyren er temmelig lik den vi finner i andre skanner-programmer. Silverfast finnes i ulike varianter. Her gjennomgås Silverfast SE som er en «light»-utgave. Da SF i twain-versjon (startes opp innenfra Photoshop) stenger seg selv etter hver overføring til Photoshop, er det enklest å skanne med SF som frittstående program. På den måten kan man underveis kvalitetssjekke bildene i Photoshop, og ha kontroll med bildene via f eks FotoStation eller et annet bilde-sorterings-program. Dette gir enklere arbeidsflyt. «Hovedkontroll-panelet» ser du nærmst til høyre. Her stiller du inn hva du vil skanne, størrelse, oppløsning, mm. Før du setter i gang bør du imidlertid sette «Options» til ønskede verdier.

OBS ny standard. Også sorthvitbilder skal skannes som fargebilder i Adobe RGB (1998) fargerom (color space).

Åpningsbildet til SF ser slik ut. Man kan godt stenge ScanPilot (til høyre i bildet her). Preview Legg bildet som skal skannes inn på glassplata på skanneren. Fotomaterialet må skannes rettvendt. Pass også på at bildet ikke ligger skjevt på glassplata på skanneren (all seinere oppretting gir kvalitetsreduksjon). Trykk så på Preview-knappen nederst til venstre. Bildestørrelse Etter pre-skan, markerer du hele bilder. Til museumsbruk skal bildet aldri beskjæres. Uansett hvor små originalene er, skal de ferdig skannete bildene være 30 cm på lengste side, og bildene må da være i 300 dpi. (Tommelfingerregel for minimumsstandard: A4-format og 300 dpi). Vær obs på at Silverfast lar deg sette navn på bildefila allerede ved innskanningen, og programmet «teller selv» oppover hvis siste tegn er et tall.

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 5

Tabell som gjelder for metode A:
Originalen har lengste side på: 30 cm 10 cm 7 cm 6 cm 3,6 cm (dvs 135-millim. filmformat) Bildet skannes i oppløsning: 300 dpi 900 dpi 1300 dpi 1500 dpi 2500 dpi

Eksempler: Originalen er 10 cm på lengste side og skannes i 100 % og med 900 dpi. Originalen er et 35 mm dias. Det skannes med 2500 dpi. Formelen er: 9000/lengste side i cm = antall dpi

Det er to måter å skanne bilder med 300 dpi ig A4-format: A: Bildet skannes i 100 % mens du tilpasser oppløsningen. Eksempel: Et 35 mm dias må skannes med 2500 dpi oppløsning for å tilfredsstille kravet om 300dpi/30 cm lengde. Se egen tabell for dette. B: Behold 300 dpi oppløsning under skanningen, men skaler bildet opp til ca 30 cm på lengste side. Eksempel: En original på 10x15 cm må skannes på 200 % og med 300 dpi. I vårt tilfellet bruker vi metode B. Vi lar oppløsningen stå fast på 300 dpi, og endrer prosentsatsen/lengden til korrekt verdi. Tonejustering Vanligvis ønsker vi at bildet skal ha alle toneverdier fra sort til hvitt. Derfor er tonejustering nødvendig og viktig. Til dette bruker vi histogrammet. Klikk på kurvesymbolet, og se på bildehistogrammet. Se figur til høyre. Det finnes mye litteratur om dette, og du vil finne mange videoøvelser både på internett og andre steder. Dette er ingen utdypende lærebok. Øv og se hva som skjer. Før selve skanningen utfører vi en grovjusteringen. Når du åpner histogrammet vil du oftest se at det er en kurve med en eller flere topper, Bildet er tatt etter grovjustering:Vi har nå dratt den sorte pila inn mot histogrammet fra venstresiden, og den hvite pila inn mot histogrammet på høyresiden. Pass på ikke å kappe verken hvitverdier eller sort-verdier, dvs. ikke «klatre opp» på histogrammet fra noen av sidene. Gjør du feil her, vil du aldri kunne rette opp feilen i Photoshop. Dette er en grovjusteringer. Bildene skal etterbehandles individuelt i Photoshop med Levels og eventuelt også Curves. Når justeringen er ferdige, trykker du på OK. Selve skanningen Trykk på Scan. Bildet/bildene skannes nå og legger seg i ønsket mappe. Du kan holde kontroll på bildene med et bilde-sorterings-program. Du kan om ønskelig også sjekke nå og da i Photoshop at kvaliteten er i orden, bl.a. at du ikke har mistet toner, men etter finjustering i PS kan gjenskape et bilde som er så likt originalen som mulig.

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 6

av (monterte Skanning av dias (monter te dias) med Epson
Fjern den hvite plata for å kunne belyse ovenfra. Plasser diasramma på glassbrettet. Aktiver Thumbnails. Når bildene kommer på skjermen, må du ta for deg ett og ett bilde og gi dem individuell grovbehandling med kurveverktøyet, som omtalt under s/h-skanning. (Fig 11)

Fig 11

Fig 12

Her bruker jeg metode A for størrelsesjustering, og setter Resolution til 2500 px, mens Scale er på 100 %. Det er som sagt bare en annen måte å gjøre det på. Det ferdige resultatet tilfredsstiller kravene på A4-format og 300 dpi oppløsning. Normalt velger jeg med fargedias (spesielt 35 millimeter-dias) å ha på Unsharp Mask på Medium eller Low, og vanligvis vil du spare mye tid og krefter på å slå på Digital ICE ™ . Det siste er en funksjon som meget effektivt fjerner støv på film og glass. Skal du skanne 8 monterte dias med ICE tar prosessen totalt ca 55 minutter. Uten ICE tar den en brøkdel av tiden. Men hvis du manuelt skal fjerne støv og riper på åtte bilder bruker du vanligvis
(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 7

langt mer enn ICE-tiden. Dersom jeg har umontert 120 dias tilnærmet uten støv, velger jeg ofte å blåse filmene så rene som mulig, skanne uten ICE, og heller bruke Healing-verktøyet noen få minutter pr bilde. Det er raskere. Vær obs på at du må stille inn hvert enkelt bilde for seg, også med USM og ICE. Klikk bort de bildene du eventuelt ikke vil skanne. For øvrig er prosedyren nokså lik skanning av sorthvitt. Den eneste forskjellen er at du med Nivåverktøyet (Levels) både i skannerprogrammet og i Photoshop bør eksperimentere med å justere histogrammet individuelt for hver fargekanal i stedet for å justere de tre fargene under ett, se figur 12

av film (sorthvitt Skanning av negativ film (sor thvitt og dias)
Følg prosedyren som ovenfor. Med negativ sorthvitt kan du IKKE bruke ICE (støvfjerning).

(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 8

Fig 5

Bildebehandling i Photoshop
Vi skal nå finjustere toneomfanget og åpner Levels (ctrlL) eller Image -> Adjustmens -> Levels. Fig 5 viser bildet slik det kommer fra skanneren. Legg merke til at sort/ hvit-pil står i hver sine ytterkanter. Du skal dra sort og hvit pil helt inntil kurven (fortsatt uten å klatre opp på kuren). Du bør ha aktivert Preview, og ser da hvordan bildet forbedres. Se fig 6. Klikk OK når du er ferdig. De fleste vil nøye seg med korrigering i Levels.Vær obs på at du med Kurveverktøyet (Curves) kan utføre enda mer nøyaktige korrigeringer. Men det er et avansert verkstøy som det skal mye kunnskap å beherske godt nok. Søk mer informasjon, og øv hvis du ønsker. Du bør ha aktivert Preview, og ser da hvordan bildet forbedres. Se Fig 7. Kurveverktøyet får du frem ved å trykke ctrl-M. Alternativ: Image -> Adjustmens -> Curves. Retusj Nest siste punkt er, om nødvendig, å fjerne hår og flekker på bildet. Se Fig 8 og 9. Original til venstre (Fig 8), og ferdig retusjert bilde til høyre (Fig 9). I dette tilfellet brukte jeg Healing Brush Tool (plasterlappen). Med flittig bruk av Alt-tasten endrer du målepunkter, og maler bort hår og flekker. Øvelse gjør mester.

Fig 6

Fig 7

Fig 9

Fig 8
(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 9

OBS: For mange bilder kan det være nok å sørge for korrekt kontrast og tone, og IKKE retusj. Det kan være vanskelig å bedømme om strek over et bilde for eksempel er en skrape i emulsjonen, eller om det faktisk er en strømkabel (og dermed et viktig informasjonselement i bildet: Det var kommet strøm til stedet da bildet ble tatt). Retusj kan altså bli «historieforfalskning» gjort av ukyndige. Eventuell retusj bør derfor kun skje i samarbeid med museet. Behold i alle fall en uretursjert original. Men å kjøre digital (eller manuell) støvfjerning av glassmonterte dias er ingen historieforfalskning. Innlegging av informasjon Hvis du under skanning har informasjon om bildet, kan du legge dette inn som en del av bildefila. I Photoshop (gjelder fra versjon 7.0 eller høyere) bruker du File -> File Info (eller Alt + Ctrl + I) og får dermed opp dialogboksen til høyre her. I Description-feltet kan du skrive inn opplysninger om bildet. Disse opplysningene om bildet vil for alltid følge bildefila. Lagring Bildene skal nå lagres i tiff-format med ønsket filnavn. (Fig 10). Tiff er et ukomprimert og «ikke-ødeleggende» filformat.Tilsammenligning vil et jpg-bilde «slå sammen» del like toneverdier som ligger nær hverandre og «kaste resten». Et tilsynelatende likt jpg-bilde kan være brøkdelen så stort som et tif-bilde. Men det er bare tilsynelatende. Erfaringsmessig vil et skannet sorthvittbilde i museumsformat ha en filstørrelse på noe under 20 megabyte, mens en fargebilde vil ligge på ca 35 megabyte. Tro mot original, eller? I vårt tilfelle med Ola-bilen under Vinterfestuka, er bildet så «moderne» at jeg velger å lage et så godt digitalt bilde som mulig. Hvis for eksempel dette bildet (originalen) hadde vært dårlig kopiert, eller så dårlig fiksert at det var blitt blast, ville jeg forbedret det under skanning slik at det kunne fremstå som bedre enn originalen. Men hva med et gammelt gulnet bilde fra oldemors tid? Hvor tro skal man være mot en slik original? Normalt anbefales at man lager en master av et slikt gammelt bilde, som bør være så likt originalen som mulig. Lagre dette bildet som en master. Deretter lager man en kopi som forsøkes laget så riktig i forhold til tone og kontrast som mulig. Det må klart fremgår hva som er original og kopi.Vi skal med andre ord vite hvordan bildet egentlig så ut i skanneøyeblikket, men ved hjelp av tilgjengelig teknikk gjerne lage et så godt bilde som mulig av det.

Fig 10

Vil du lese mer om dette emnet, anbefales ei lita bok: Helge Oulie: «Digitalisering av fotosamlinger». ISBN 82-8105-000-4. 50 s, format 21x21, hf. Utgiver AMB Utvikling, Pb 845 Dep, N0033 Oslo. Se også www.abm-utvikling.no. Direktelenke til digitaliseringsheftet er: http://www.abm-utvikling.no/publisert/ABM-skrift/2003/ Digitalisering.pdf På nettstedet: http://www.photo-i.co.uk/ finner du en meget solid gjennomgang av Epson 4870 med eksempler man kan lære mye av. 19. april 2005 Harald Harnang/ www. fotosamlinga.no
(c) Harald Harnang, www.fotosamlinga.no

Side 10