You are on page 1of 28

konomisk krise og demokratiske utfordringer

dersom vi snur det geopolitske kartet p hodet, kan vi finne svarene p europeisk krise i sr-amerika, skriver Heidi Lundeberg fra Latin-amerikagruppene. side 4

kLima, miLj og mat


klimameldingen som kom i juni i r viser at selv politikerne ikke er villige til flge anbefalingene fra fns klimapanel om hva rike land m. derfor er valget i 2013 ndt til bli et klimavalg, skriver svein tveidal fra klimavalg 2013. side 10

penHet, antirasisme og asyLkamp


rune Berglund steen fra antirasistisk senter om antirasisme etter 22. juli. i lys av bde historiske og samtidige erfaringer, m rasisme regnes som en s primr trussel mot vr felles velferd, at bred oppslutning om motstrategier er maktpliggende. side 18

kampen mot sosiaL dumping: konomisk krise, fagorganisering og antirasisme side 23 ti r for gLoBaLiseringsBevegeLsen, firenze 10+10 side 25 konferansekuratert utstiLLing side 27
1

innHoLdsfortegneLse GLOBaLIserInGsKOnFeransen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 LeDer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 temaspor - konomisk krise og demokratiske utfordringer sramerIKansKe LysnInGar p eurOpeIsK KrIse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det nytter Kjempe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . HVa Gjr FaGBeVeGeLsen FOr renHOLDere, HusHjeLper OG au-paIr I DaGens eurOpa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . HVOrDan enDe syKLusen aV GjeLDsKrIser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tre steG mOt en Grnn KOnOmI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . temaspor - kLima, miLj og mat en BreKraFtIG KLImapOLItIKK KreVer et sterKt FOLKeLIG enGasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . InGen BreKraFtIG utVIKLInG uten KVInner OG LIKestILLInG . . . . . . . . . HVOrDan F en suLten VerDen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FremtIDsOmBuD FOr BreKraFtIG VeLFerD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 000 Grnne arBeIDspLasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 7 7 8 8

10 12 12 13 13

prOGram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 temaspor - penHet, antirasisme og asyLkamp antIrasIsme etter 22. juLI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . er Det Grunn tIL FOranDre nOrsK asyLpOLItIKK? . . . . . . . . . . . . . . . . . . KVInnen - Den GODe, Den OnDe OG Den sVIKeFuLLe . . . . . . . . . . . . . . . . . . en InnVanDrenDe unDerKLasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . LsnInGer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 21 21 22 22

redaksjoneLLe saker OrGanIsert arBeIDsLIV er Den Beste GarantI mOt rasIsme . . . . . . . . . . 24 tI r Har Gtt - HVa meD De neste tI? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 rOm FOr Kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

gLoBaLiseringskonferansen Har over 70 seminarer, deBatter, konserter, worksHoper og strategimter tiLBy under rets konferanse. i r Har vi en ekstra satsning p kuLtur med BLant annet fiLmvisning, konserter, kunstutstiLLing og kuLturBarneHage. fiLmprogram Globaliseringskonferansen arrangerer et utvidet filmprogram i samarbeid med Oslo Dokumentarkino. Vi vil vise filmer bde i forkant av og under konferansen. I tillegg til filmer i konferanselokalene vil vi ogs vise filmer p Filmens Hus. Les mer om filmprogrammet p vre nettsider. Inngang til filmene er inkludert i konferansepasset. konserter Konferansen vil ogs arrangere et utvidet kultur- og konsertprogram. Blant annet setter vi opp konsert med
koLofon reDaKtr: petter slaatrem titland meDreDaKtr: Hilde staalesen Lilleren ansVarLIG utGIVer: norges sosiale Forum ved nina skranefjell DesIGn OG LayOut jenny jordahl jennyjordahl.com tryKK nr. 1 trykk, Lillestrm OppLaG: 35 000

Chumbawumba og Byen Beng i samarbeid med Konsertforeningen Bl, Femme Brutal og Chich(!). Chumbawamba avslutter sin 30 r lange karriere som profilerte musikalske aktivister, med sin aller siste konsert i Oslo i forbindelse med Globaliseringskonferansen. kuLturBarneHage Det blir kulturbarnehage for barn fra 3-12 r 2. og 3. november. Barnehagen vil by p spennende aktiviterer og kulturelt innhold tilpasset barn, samtidig som vi nsker inkludere en del av de politiske temaene i barnas aktiviteter. Vi kan tilby et spennende og trygt sted for barna, mens foreldre kan delta p andre deler av konferansen eller i barnehagen sammen med barna.

KOntaKt: norges sosiale Forum c/o For Velferdsstaten, postboks 7003 st. Olavs plass, 0130 Oslo (Fagforbundet) globalisering@globalisering.no Organisasjonsnummer 989 527 258 Kontonummer 9001 11 70853 Foto side 5, 23 og 26 er delt av Germn Caballero marts bok om m15bevegelsen i Valencia, se www.libro15mvlc.com stor takk til alle bidragsytere

Leder

Et verksted for handling


tiden er inne for inng poLitiske aLLianser. tiden er Her for samLes mot rasisme, for sosiaL omfordeLing og miLjvern. globaliseringskonferansen er norges strste politiske verksted. vi samles med samme grunnleggende ml om at hensynet til mennesker, samfunn og milj settes foran hensynet til konomisk profitt. fagbevegelse, miljbevegelse, feminister, antirasister, ungdomspartier, kulturaktrer, store organisasjoner, sm organisasjoner, mer organiserte og mindre organiserte aktivister str bak konferansen. denne arenaen er en unik mulighet til danne breie politiske allianser p tvers av ulike miljer. konomisk krise og demokratiske utfordringer; klima, milj og mat; penhet, antirasisme og asylkamp er de tre hovedtemaene for rets globaliseringskonferanse. temaene tar tak i grunnleggende utfordringer i dagens samfunn og kan ikke lses alene. den konomiske krisa kan virke fjern for oss her oppe i rike nord. arbeidslsheten er lav og oljefondet vokser. samtidig virker historiene fra Hellas og bilder fra spania skremmende p oss. vi skal ikke vre fremmed for at sosial nd og krisetider fyrer opp under nasjonalistiske ideologier basert p fremmedfrykt. det nvrende konomiske systemet er ikke i stand til ta vare p klimaet vrt, og ndvendige miljtiltak blir penbart ikke prioritert i dagens ustabile situasjon.

gLoBaLiseringskonferansen
Globaliseringskonferansen er et mtested og et samarbeidsforum for aktivister, tillitsvalgte og andre engasjerte i de miljene i norge som arbeider for et samfunn basert p solidaritet, fellesskap, miljvern og rettferdig fordeling. Konferansen holdes annenhvert r. Globaliseringskonferansen arrangeres av norges sosiale Forum (nsF) som har over 50 organisasjoner i ryggen. nsF representerer derfor et bredt spekter av partier, ungdomsorganisasjoner, forskningsmiljer, bistandsorganisasjoner og solidaritets-, milj-, kvinne- og fagbevegelse. Det gjr Globaliseringskonferansen til den strste samlingen av aktivister i norge. G p globalisering.no og meld deg p konferansen. Bli kjent med mange nye folk og forskjellige organisasjoner!

et av de viktigste temaene p globaliseringskonferansen er derfor mulige lsninger p krisa. Hvordan skape konomisk sikkerhet for folk og stater uten at det bokstavelig talt gr p fellesskapet, klima og helsa ls? vi har invitert representanter fra land som har lyktes i utarbeide felles folkelige krav og alternative lsninger p deres konomiske vansker. innledere fra island kommer og forteller om hvordan befolkningen nektet ta hele regninga for brsfesten, og vi fr hre om erfaringer fra Latin-amerika hvor de ventet med tilbakebetale gjelda, og heller satset p utvikling av nye arbeidsplasser. samtidig som vi har blikket rettet ut i verden, skal vi bygge videre vr egen velferdsstat og fylle den norske modellen med det innholdet den br ha. som en fra den spanske 15mbevegelsen uttalte: den nordiske velferdsmodellen er en historisk milepl i kampen for likhet, den er til n det nrmeste vi har kommet i oppn et system basert p omfordeling. Hvis dere feiler, vil et viktig referansepunkt vre tapt for oss alle. s hvilke krav skal norske sosiale bevegelser, organisasjoner og folk sette framover? Hvordan skal vi komme nrmere mlet om bekjempe rasismen, miljdeleggelsen og finanskrisen? vi stiller oss disse sprsmlene gjennom politisk debatt, innfringsmter, kulturelle innslag og sammen med andre engasjerte sjeler p folkets hus frste til fjerde november. vel mtt! nina skranefjell styreleder norges sosiale forum

Globaliseringskonferansen gjennomfres med sttte fra EU-programmet Aktiv Ungdom og mange flere.

KOnOmIsK KrIse OG DemOKratIsKe uFOrDrInGer

SRAMERIKANSKE LYSINGAR P EUROPEISK KRISE


Det er p tide utvide fokuset fr Nord-Sr problematikk til Sr-Nord lysingar. For kanskje finst svaret p europeisk krise i Sr-Amerika.

Heidi Lundeberg, dagLeg Leiar i Latin-amerikagruppene i norge (Lag) og Leiar av HandeLskampanjen

Den konomiske krisa har ramma Europa for fullt. Halvparten av unge folk gjeng arbeidslause i det srlege Europa og talet p fattige i verdsbyen London stig dramatisk. Det er dei rike kontinenta i Nord som slit konomisk og sosialt i kjlvatnet av 2008-krisa, delar av det fattige Sr klarar seg relativt godt denne gongen. Kva har dei skjnt som ikkje Europa gjer? Dei fleste av oss kjenner igjen den politikken Europa frer som mislykka eksperimenter fr Sr. Lneinstitusjonane iler til for hjelpe land som slit konomisk, mot at landa gjer nokon politiske grep: Gjeldstyngde land fr betre fresetnadar for gjelda si og stadig nye ln mot innfre nyliberal politikk. gamle eksperiment Strukturtilpassingsprogram heitte det p 1980og 1990-tallet, no heiter det kuttpolitikk og sparepakker. Det har blitt lettare forst; sjustavsframandordet var ikkje akkurat folkeleg lesing, og elende er lettast fatteleg p heimebane. Den gong som no s er det ikkje smreformer det er snakk om; full liberalisering av konomien, kutt i offentlege tilbud, som utdanning og helse, og privatisering av all slags verksemd. Utan politisk innblanding skal den usynlege handa skape konomisk balanse og effektivitet samstundes som den skal lyfte folk opp fr fat4

tigdom og naud. S lenge marknaden fr fungere utan innblanding s skal det heile lyse seg. Ser ein tilbake p konsekvensane av strukturtilpassingsprogramma s skulle ein tru at eksperimentet ikkje ville bli innfrt p ny. Den nyliberale teorien fungerte ikkje i praksis. Som lova stagnerte inflasjonen med deregulering og liberalisering, men det gjorde ogs det meste anna. Dei statlege bedriftene var ikkje lnsame nok til private aktrar, noko som resulterte i storsltt nedlegging. P same mte som vi ser i Europa n mista mange arbeidsplassane sine og viktig infrastruktur vart borte. Med inter-

fra krise til velferd Rundt tusenrsskiftet gjennomgjekk sramerikanske land finanskriser. Mange av oss har nok hyrd om finanskrisa som fekk Argentina til sl seg konkurs i 2001, men andre land i regionen gjennomgjekk liknande kriser rundt rtusenskiftet. Argentina sleit med kapitalflukt, noko som resultera i manglande betalingsemne og behov for stadig strre ln, medan nabolandet Brasil som hadde ein av dei hgaste rentene i verda sleit med for mykje innkomande kapital og kortsiktige valutaspekulasjonar som destabiliserte konomien. Dei

krisene ved rtusenskiftet vart ein viktig lrdom for styresmaktene i regionen, og mange har n snudd politikken.
nasjonal konkurranse mtte ogs mange lokale bedrifter gje opp, og produksjon vart nedlagt. Dei transnasjonale selskapa som overtok dei profitable utvinningsindustriane eksporterte strategiske naturresursar som rvarer. Realkonomien vart trua med dei nyliberale reformene og land etter land opplevde redusert konomisk vekst og handelsunderskot. Nyliberalistane lova at utanlandske investeringar skulle ordne opp, men med deregulering av finanssektoren p internasjonalt niv vart SrAmerika i stadig strre grad arena for finansspekulasjon snarare enn investeringar i realkonomien. sosiale flgjene var dramatiske. I Argentina steig delen av befolkninga som levde i fattigdom til 58 prosent og arbeidslysa vart nesten fordobla. Grotesk nok tente den konomiske eliten p krisene. Fleire vart fattige, men dei rike vart rikare. Etter tir med feilsltt nyliberal politikk har det sramerikanske folket ftt nok. Med store mobiliseringar klara sosiale rrsler rundt om p kontinentet f gjennomslag for sunn fornuft. Rrslene stemte inn progressive regjeringar og fekk delvis gjennom krava sine. Krisene ved rtusenskiftet vart ein viktig lrdom for

konomisk krise og demokratiske utfordringer. p globaliseringskonferansen skal rsakene til den konomiske krisa diskuteres, i tillegg til se fremover og bli inspirert av kriselsninger som peker forbi dagens snevre og elitestyrte logikk. Her fra Los Indignados/m15-bevegelsen i Valencia. Foto: Germn Caballero mart / 5 Caballeros bok er folkefinansiert av 170 bidrag og kan kjpes p www.libro15mvlc.com

fra sr tiL nord: artikkelen peker p politiske grep mot krise gjennomfrt p statsniv. politikken er presset frem av sosiale bevegelser i regionen. Foto: Latin-Amerikagruppene i Norge

styresmaktene i regionen, og mange har n snudd politikken. Finansielle reguleringar har blitt innfrte, statane har lagt inn betydeleg konomisk og politisk kapital i realkonomisk vekst og overskot har etter kvart blitt investert i velferdsprogram. Statistikken viser at politikken har vore relativt vellukka: Fattigdomen har gtt radikalt ned i enkelte av dei sramerikanske landa og den konomiske veksten har vore relativt stabil og hg, alts det motsette av det som skjer i Europa. Kva er dei sramerikanske lysingane? Den strste lrdomen dei sramerikanske landa fekk av den nyliberale sjokkdoktrina og dei pflgjande sosiale og konomiske krisene, var kanskje viktigheita av uavhengigheit fr internasjonale finansinstitusjonar. Derfor har sramerikanske land gjennom den mellomstatlege organisasjonen UNASUR etablert sitt eige pengefond og sin eigen utviklingsbank. Der Europa ser ut til svare konomisk krise med budsjettkutt (medkonjukturpolitikk), har rrsler og regjeringar i Sr-Amerika fulgt FNs finanskrisekommisjon sine tilrdingar og etablert eit pengefond der dei plasserar sine pengereserver for bruke dei i drlege tider (motkonjunkturpolitikk). sr-amerikansk kriseberedskap Det er ikkje vanskeleg sj parallellane mellom den konomiske dereguleringa med pflgande finansiell og sosial krise i Sr6

Amerika og Europa. Finanskonomien skal gjenspegle verdien i realkonomien. Nr finanskonomien fr fritt spelerom og veks seg mange gonger strre enn realkonomien er det eit sprsml om tid fr papirhuset fell saman. Sjlv om finanskonomien tilsynelatande ikkje har noko som helst med rynda gjere, s fr finanskriser dramatiske konsekvensar for samfunnet. rsakssaman hengen mellom finansiell deregulering og konomiske kriser er vel dokumentert. Land med finansreguleringar klarar seg betre enn uregulerte finanskonomiar nr

tegiske ressursane. Mlet har vore behalde s mykje som rd av overskotet i landa og skape arbeidsplassar. Strategien har vist seg relativt vellukka, landa har ftt betrakteleg strre inntekter. Konkurranseutsett industri vert enkelte stader beskytta med auka importvern og ulike statlege subsidieordningar. Slik har dei sramerikanske styresmaktene vist vilje til verne om arbeidsplassar. Auka budsjett har i fleire tilfelle vorte bruka til byggje opp velferdsordningar. Pensjonsprogram, trygdeprogram, universelle gratis helsetenestar og alfabetiseringsprogram er dme

det er ikkje vanskeleg sj parallellane mellom den konomiske dereguleringa med pflgande finansiell og sosial krise i sr-amerika og europa.
krisene rammer, konstaterar til og med IMF. For f bukt med kasinokonomien innfrte fleire sramerikanske regjeringar skatt p kapitaltransaksjonar og handel med derivater. Enkelte land kravde depositum fr utanlandske investorar for gjere kortsiktige portefljeinvesteringar mindre lnnsame og tiltrekkje seg langsiktige investeringar i realkonomien. Dei ulike finanspolitiske reguleringane har vist seg vellukka og IMF sjlv meiner at finansskatten hadde stabiliserande effekt p konomien. Fleire av regjeringane i regionen har det siste tiret skaffa seg statleg kontroll over dei strap korleis Sr-Amerika utviklar velferdsstatar. Globaliseringskonferansen, Handelskampanjen, Attac og SLUG vart alle etablert som reaksjon p dei internasjonale institusjonanes strukturtilpassingsprogram og den nyliberale verdsorden. Kanskje er det ikkje berre dei nyliberale institusjonane som vert utfordra av SrAmerika. Kanskje m me som rrsler i Nord ogs utfordre oss sjlve i ikkje berre halde vrt kritiske fokus p Nord-Sr-problematikken, men ogs trre snu det geopolitiske kartet p hovudet og vise til at vre eigne styresmakter kanskje br lre av og hyre p regional sramerikansk politikk.

KOnOmIsK KrIse OG DemOKratIsKe uFOrDrInGer

DEt NYttER KjEMPE!


benedikte pryneid Hansen attac norge

20. juni i r lovte finansminister Sigbjrn Johnsen at Norge skal innfre land-for-landrapportering (LFL). 1. august innfrte president Franois Hollande en skatt p finanstransaksjoner i Frankrike. 15. august ble det annonsert at Norge skal gjennomfre en full revisjon av u-landenes gjeld til Norge. Dette hres veldig teknisk og kanskje litt kjedelig ut, men det er viktige seiere for bevegelsen som samles p Globaliseringskonferansen. LFL vil gjre det vanskeligere for multinasjo-

nale selskaper unndra seg skatt gjennom skatteparadis. Opptil 195 000 milliarder kroner er gjemt unna i skatteparadis, noe som tilsvarer 195 norske statsbudsjett. Dette er penger som br bidra til fellesskapet gjennom beskatning, ikke berike de f p toppen. Finansskatt gjr at spekulantene faktisk m betale for krisa de har skapt. Samtidig vil finansskatt bremse den mest skadelige spekulasjonen. Gjeldsrevisjon pner for slette illegitim gjeld, gjeld som kommer fra ln som aldri burde vrt gitt. Det rammer spesielt utviklingsland, men gjelder ogs for Europa i den pgende krisa.

Kunnskapsbasert aktivisme, som kombinerer rettferdig harme med kunnskap om hvordan konomi og politiske institusjoner faktisk fungerer, og ikke fungerer, har vist seg vre veien fram for bevegelsen vr. konomi er for viktig til bli overlatt tileksperter som snakker stammesprk og later som det ikke gr an skape endring. Attac er stolte av vre en del av denne globale bevegelsen. Finanskrisa gjr vre kjernesaker mer aktuelle enn noensinne, mens seirene vre viser at det nytter kjempe!

HvA GjR fAGbEvEGELSEN fOR RENHOLDERE, HUSHjELPER OG AU-PAIR I DAGENS EUROPA?


toriLL nustad kvinnefronten

Lo m organisere de som jobber som hushjelper og renholdere i private hjem.


vegelse som er mer utadretta, som slss, og som bygger internasjonale allianser. Ogs i Norge er hushjelper og renholdere en voksende gruppe. I tillegg jobber mange kvinner som au-pair. De kommer til Norge p kulturutvekslingsavtale for lre norsk sprk og kultur. En au-pair skal jobbe maks 20 timer i uka, og fr kost og losji samt lommepenger av vertsfamilien. De har ikke arbeidstillatelse og oppholdstillatelsen er knytta til jobben i en navngitt familie. De fleste som kommer til Norge som au-pair i dag kommer for tjene penger. De nsker derfor ha muligheten til jobbe fulle uker, f ordinr lnn og en arbeidstillatelse som gir rettigheter p linje med andre arbeidstakere. I dag risikerer de bli sendt ut av landet hvis de kommer i konflikt med vertsfamilien. Norsk fagbevegelse m jobbe aktivt for at ogs disse arbeidergruppene skal f trygge og gode arbeidsforhold. LO m organisere de som jobber som hushjelper og renholdere i private hjem. Vi ber LO sttte vrt krav til norske myndigheter om at alle som kommer til Norge som au-pair skal f arbeidstillatelse og rettigheter p linje med andre arbeidere.
7

Rebecka Bohlin har i boka Usynlig og underbetalt underskt arbeidsforholda for de mest lavtlnnede gruppene i ulike land i Europa. Bohlin har intervjuet arbeidere, for det meste renholdere og hushjelper i Stockholm, London og Hamburg. Hun avdekker at dette er en stor gruppe arbeidere med har lave lnninger, ubekvemme arbeidstider og utrygge arbeidsvilkr. De som utnyttes mest er migranter med eller uten arbeidstillatelse, og majoriteten er kvinner. I boka retter Bohlin hard kritikk mot fagbevegelsen i Sverige og andre land for at de fungerer mer som serviceinstanser enn som kamporganisasjoner. Hun etterlyser en fagbe-

KOnOmIsK KrIse OG DemOKratIsKe uFOrDrInGer

HvORDAN ENDE SYKLUSEN Av GjELDSKRISER?


catHarina bu styreLeder i sLett u-LandsgjeLda (sLug)

Siden Mexico erklrte seg konkurs i 1982, har verden vrt preget av hyppige gjeldskriser. Da krisen ndde Europa hpet mange at det ville pnes for nye lsninger og bedre reguleringer av det konomiske systemet. Dessverre ligner de forslagene som legges fram faretruende mye p de katastrofale redningspakkene utviklingsland i krise ble servert p 80- og 90-tallet: Begrenset gjeldsslette betinget av drastiske innstramminger.

Eurokrisen illustrerer at gjeldskriser er et strukturelt problem, ikke bare forbeholdt fattige land. Utfordringene br inspirere Europas konomer til lfte blikket til de grunnleggende manglene i dagens konomiske system. For redusere uhndterbare gjeldsbyrder i rike og fattige land m man redusere behovet for ta opp ln. Kjente virkemidler er skattereformer og begrensning av ulovlig kapitalflyt. Nr ln er ndvendige m lneopptak skje etter retningslinjer for ansvarlighet, som for eksempel krav om penhet i lnekontrakter og parlamentarisk godkjennelse av lneopptak. Og det samme m gjelde for utlnere: Hen-

synslse banker og kreditorland m forpliktes til vurdere hvorvidt lnene de gir vil komme befolkningen i lntakerlandet til gode. FNs Prinsipper for ansvarlig lngiving og lneopptak er et skritt i riktig retning. N m land som ikke nsker tretti nye r med gjeldskriser g foran og implementere prinsippene. I tillegg m det etableres en uavhengig gjeldshndteringsmekanisme som kan vurdere legitimitet og brekraft for land som likevel havner i krise. Vi oppfordrer Europas politikere til tenke nytt: Det er bare strukturelle lsninger som kan stoppe den skadelige gjeldssyklusen.

tRE StEG MOt EN GRNN KONOMI


Regjeringen sliter med komme i gang med den grnne omstillingen av konomien. Her er tre tiltak som kan hjelpe dem p vei
Hanna e. marcussen miLjpartiet de grnne
taLskvinne i

Meningsfulle styringsverkty. Det er p tide at vi begynner styre politikken etter ml tilpasset dette rhundret. Indekser for kologisk fotavtrykk og tilfredshet i befolkningen m bli viktigere styringsverkty enn vekst i bruttonasjonalprodukt. Sammenhengen mellom forbruksvekst og mer lykke ble i Norge brutt en gang omkring 1960, men regjeringen frer fortsatt en politikk som er basert p en gammeldags forestilling om at konomisk vekst automatisk er bra for oss. P tide tenke nytt?

Kvalitet fremfor kvantitet. I tillegg til skape en konomi uten veksttvang m vi ogs endre p innholdet. Det andre steget mot en grnn konomi kan vre legge kologiske og sosiale kostnader inn i prisen p forbruksvarer. De produktene som produseres billigst i et kologisk og sosialt perspektiv, br ogs vre billigst for forbrukeren. Avgifter p de skadelige produktene br subsidiere frem de gode grnne alternativene. Dette vil kunne bidra til utjevne globale forskjeller ved gjre ordninger som fairtrade eller smskala kologisk landbruk mer attraktivt.

Fra oljefond til fremtidsfond. Oljefondet m gjres om til et fremtidsfond, der pengene investeres i forskning, klimatiltak, bistand, fremtidsrettet nringsliv og andre tiltak som er bra bde for mennesker og milj. Som eiere av verdens strste aksjefond og som en av verdens strste olje- og gassprodusenter har vi bde fantastiske muligheter og tunge forpliktelser i klimakampen. Hvis vi gradvis styrer hele oljefondet inn i de nringene som er grnne alternativer til fossilindustrien kan vi flytte hele verdenskonomien i riktig retning. La oss sette i gang!

kLima; miLj og mat . p stormtet lrdag 3. november skal det diskuteres hvilke politiske endringer som m til i norge i klimakampen, og hvilket potensial finnes i kt samarbeid mellom norsk milj- og fagbevegelse for n dette. Her fra en aktivistmarkering under Globaliseringskonferansen i 2008. Foto: Norges Sosiale Forum. 9

KLIma, mILj OG mat

EN bREKRAftIG KLIMAPOLItIKK KREvER Et StERKt fOLKELIG ENGASjEMENt


Fortsatt kan verden unng en klimakatastrofe, men vi trenger politikere som handler raskere og mer radikalt. Bare et sterkt folkelig klimaengasjement i valget 2013 vil vi kunne f dette p plass.

tidLigere

svein tveitdaL fn-direktr, styreLeder kLimavaLg 2013

I et pent brev til statsminister Jens Stoltenberg ga en rekke norske organisasjoner i februar i r uttrykk for dyp bekymring over klimapolitikken. De krevde rask politisk handling for forhindre farlige klimaendringer vi n ser en tydelig begynnelse p. Organisasjonene annonserte at de vil samarbeide om aksjonen Klimavalg 2013 som vil rette seg mot velgere, politikere og politiske partier. klimavalg 2013 Klimameldingen som kom i juni i r viser at selv politikerne i Norge, som surfer p den konomiske verdenstoppen, ikke er villige til flge anbefalingene fra FNs klimapanel om hva rike land m gjre for begrense oppvarmingen til to grader. Derfor er valget i 2013 ndt til bli et klimavalg, hvor partier og velgere tar klimautfordringen p alvor, og er klare p hvilke virkemidler og tiltak de vil sette i gang. Per i dag har 35 frivillige organisasjoner stilt seg bak aksjonen. Klimavalg 2013 stiller flgende krav til den norske klimapolitikken:

klimameldingen som kom i juni i r viser at selv politikerne i norge, som surfer p den konomiske verdenstoppen, ikke er villige til flge anbefalingene fra fns klimapanel.
Kutt norske utslipp i trd med FNs anbefalinger. I flge FNs klimapanel m rike land redusere egne utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020, regnet i forhold til 1990. Klimameldingen frer i beste fall til en reduksjon p 10 prosent. Begrepet klimarettferdighet m gis konkret innhold. For f til en ndvendig global avtale m rike land som Norge g foran med utslippskutt hjemme, og bidra finansielt til bde klimatilpasninger, utslippsreduksjoner og utbygging av fornybar energi i fattige land. Flere nye grnne arbeidsplasser. God klimapolitikk er god nringspolitikk. Norge m tilrettelegge for nye grnne arbeidsplasser, slik det ble tilrettelagt for etablering av petroleumsindustrien p 1970-tallet. Redusert oljeutvinning. Skal global oppvarming begrenses til to grader m store deler av verdens kjente kull og oljeressurser bli liggende uutnyttet. Dette m ogs gjelde for Norge. Det m srlig legges begrensninger p utvinning som krever etablering av ny infrastruktur som forutsetter oljeproduksjon frem mot 2050 for oppn lnnsomhet. Folket er en viktig del av lsningen. Vi kan alle vre en del av lsningen p klimakrisa, men det krever at norske politikere gjr det enklere og mer lettvint vre miljvennlig. Norske myndigheter m srge for langt raskere utbygging av kollektivtrafikk og jernbane, og legge til rette for at vanlige folk kan redusere energiforbruk i boligene. Klimavalg 2013 vil spre informasjon om hvilken klimapolitikk vi trenger, gjennomfre foredragsserier, og aksjonere i alle fylker og strre byer gjennom debatter, stands og utfordringer til stortingskandidater og lokalpolitikere om deres standpunkter i klimapolitikken.

10

viktig skiLLe: Folkeaksjonen mot utbygging av alta/Kautokeino-vassdraget er blant de viktigste naturvernaksjonene i norgeshistorien. aksjonene bidro til sette miljvern p den politiske dagsorden i en tid uten miljverndepartement, verneplaner og samisk selvrderett. Foto: Naturvernforbundet

oljeindustrien en trussel En global hovedutfordring som i stor grad gjelder Norge beskrives i augustutgaven av magasinet RollingStone. Under overskriften Den skremmende matematikken til global oppvarming skriver forfatter og miljforkjemper Bill McKibben om hva som skal til for begrense oppvarmingen til to grader. Den skremmende matematikken ligger i fossilindustriens reserver av kull, olje og gass, som vil gi CO2-utslipp fem ganger strre enn bristepunktet til togradersmlet. Markedsverdien av selskapene som

p oljeindustrien er en trussel mot miljet og norske arbeidsplasser p sikt, og at mer m satses p utvikling av fornybar industri. California velger fornybarsamfunnet I 2006 innfrte California en lov om redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2050. Lenge kjempet oljeindustrien for utsette gjennomfringen som til slutt gikk til folkeavstemning. Til tross for iherdig lobbing fra oljeindustrien, som hevdet lovforslaget ville rasere arbeidsplassene i California, avviste

aksjon klimavalg 2013 mener ensidig satsing p oljeindustrien er en trussel mot miljet og norske arbeidsplasser
eier disse reservene er p ufattelige 27 trillioner dollar, og er basert p at alt som er lnnsomt skal utvinnes. All begrensing av utvinningstempo vil redusere denne verdien og bekjempes med nebb og klr. Fossilindustrien, som er mye mer handlingsorientert enn regjeringer og individer, fremstilles av McKibben som fiende nummer n for vr sivilisasjons overlevelse. Ogs i Norge legges det opp til at alle lnnsomme funn av olje- og gass skal tas i bruk. Aksjon Klimavalg 2013 mener ensidig satsing velgerne med solid flertall deres utsettelsesforslag. Det har ogs vist seg at veksten i grnne arbeidsplasser har vrt tre ganger hyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten i delstaten. Striden i California har avslrt klare motsetninger mellom det drive oljeindustri p tradisjonelt vis, og ndvendig satsing p reduksjon av klimagasser og fornybar industri. Det er frste gang velgerne avgjr direkte i en slik strid. Folkeavstemningen i California gir hp for klimaarbeidet.

folket med avgjrende rolle Den britiske kommentatoren George Monbiot sa en gang at det som skal til for redde verden fra en klimakatastrofe er mer trykk fra toppen, mer trykk fra grasrota og en liten katastrofe i midten. 20 r med internasjonale klimaforhandlinger og feilsltt klimapolitikk har vist at uten et sterkt folkelig engasjement vil politikerne gi etter for presset fra fossilindustrien om en uforsvarlig utvinning av kjente fossilressurser. En politikk som sender oss mot en oppvarming p seks grader, og en verden som bare kan beskrives gjennom science fiction. Norske politiske partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, sier de sttter en klimapolitikk som begrenser den globale oppvarmingen til to grader. Men de tar ikke konsekvensen av hva som m gjres for oppn dette, til tross for stadig bedre dokumentasjon fra forskerne om hva som m gjres. Vi trenger folkevalgte som er villige til handle fr det er for sent i klimapolitikken. Klimavalg 2013 nsker gjennom aksjoner og medvirkning fra flest mulig velgere mobilisere til et bredest mulig folkelig klimaengasjement for f dette p plass

11

KLIma, mILj OG mat

INGEN bREKRAftIG UtvIKLING UtEN KvINNER OG LIKEStILLING


Rio+20 var en historisk mulighet til enes om veier til en tryggere, mer rettferdig, renere, grnnere og mer velstende verden for alle. Men sterke motkrefter jobber for svekke kvinners rettigheter.
gro Lindstad dagLig Leder, fokus

I forhandlingene frem mot toppmtet hadde en rekke land forskt endre teksten i sluttdokumentet. Vatikanet foreslo slette punkter om likhet mellom kjnnene, og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. I Rio i juni slss vi for beholde tekst fra handlingsplanen fra Beijing, som snart er 20 r gammel. I mte med sterke motkrefter har Norge og andre medlemsland et ansvar for sette rettighetene til halvparten av verdens befolkning p dagsorden. Av 1 milliard som lever under fattigdomsgrensen globalt et 70 prosent kvinner. Under 10

prosent av verdens ledere er kvinner. Kun 28 av FNs 193 medlemsland har kvinnerepresentasjon i parlamentene p over 30 prosent. Klimaendringer er en av vr tids strste trusler mot menneskers helse og sikkerhet. Samtidig viser nye underskelser fra FN publisert i 2011 at der hvor kvinner fr lnnet arbeid kanaliseres 90 prosent av inntekten tilbake til familien, og bidrar til bedret helse, utdanning og mulighet til lfte familier ut av fattigdom. Tilsvarende tall for menn i arbeid viser at de kanaliserer mellom 30 og 40 prosent av sin inntekt tilbake til familien. En ny underskelse fra Verdensbanken viser at land som ogs bruker kvinners arbeidskraft har mulighet til ke brutto nasjonalprodukt med inntil 25 pro-

sent. Det betyr at kvinner med sin kunnskap kan redusere virkningene av klimaendringene og bidra til en brekraftig utvikling. Forutsetningen er at de fr mer politisk innflytelse og makt. Den opprinnelige Rio-konferansen i 1992 ga et lft for kvinners rettigheter. 20 r etter str vi i fare for ta et dramatisk steg tilbake. Derfor m det mobiliseres kraftig. Kravet etter Rio+20 m bidra til bekjempe fattigdom blant kvinner, styrke kvinners politiske deltakelse og gjr kvinner til likeverdige deltakere i viktige beslutningsprosesser. Implementering av likestillingslovverk m ogs flges opp.

HvORDAN f EN SULtEN vERDEN?


andrew p. krogLund og knut HaraLd uLLand, utvikLingsfondet

FNs spesialrapportr for retten til mat la i mars 2011 fram en rapport om landbruk og retten til mat for FNs menneskerettighetsrd (A/HRC/16/49), som fikk mange av oss til sperre ynene opp. I sin rapport understreker han at: Agrokologiske metoder kan bidra til en slutt p de sykliske matkrisene. De forbedrer jordproduktivitet og beskytter avlingene mot skadedyr ved bruke det naturlige miljet som trr, planter, dyr og insekter og bidrar i kampen mot klimaendringer

Agrokologiske prosjekter og andre former for brekraftig smskala landbruk har vist en gjennomsnittlig avlingskning p 80 prosent i 57 utviklingsland, med en gjennomsnittlig kning p 116 prosent for alle afrikanske prosjekter. Nye prosjekter utfrt i 20 afrikanske land viste en dobling av avlinger over en periode p 3-10 r. Vi vet det godt: Forbedret tilgang til produktive ressurser og investeringer i landsbygdsutvikling er essensielt for bekjempe sult og fattigdom. En ny strategi og handlingsplan for norsk landbruksbistand vil derfor kunne synliggjre hvordan Norge kan bidra til at flere fr sin rett til mat realisert. Mange av de som gr sultne til sengs er smbnder. Mer mlrettet satsing p landbruket i

utviklingsland vil derfor kunne gi store effekter bde med og uten kunstgjdsel. Utviklingsfondet krever derfor at: 1. Utryddelse av sult og feilernring og retten til mat m bli en brebjelke i norsk utenrikspolitikk. 2. Norsk bistand til brekraftig landbruk m kes betydelig, fra ca 2,5 prosent i 2010 til minst 10 prosent av bistandsbudsjettet.

12

KLIma, mILj OG mat

fRAMtIDSOMbUD fOR bREKRAftIG vELfERD


Brekraftig utvikling skal gjelde alle verdens land, ikke bare de fattigste.
siv maren sandns, kampanjeLeder spire ZLata turkanovic, poLitisk nestLeder spire juLia daHr, tidLigere Leder spire

- vi trenger endring, og lsningene finnes. Da verdens ledere mttes p Rio+20-konferansen i juni i r for diskutere brekraftig utvikling, l flere lsningsforslag p bordet. Ett konkret forslag var etablere en ombudsperson for framtidige generasjoner, og forankre hensynet til framtiden i dagens politikk. Spire var til stede under forhandlingene p Rio+20 og erfarte til vr skuffelse at det ikke ble konsensus om opprettelsen av et framtidsombud. Kampen m n tas opp nasjonalt. Det er uansett p nasjonalt niv en slik institusjon kan ha strst innflytelse.

Norge er et velutvikla velferdssamfunn, samtidig har vr utvikling enorm innvirkning p resten av verden, og srlig p generasjonene som skal leve her etter oss. Vi m srge for at de ogs kan vokse opp med de samme mulighetene og rettighetene vi har i dag. Det er en stor global utfordring at vi har bygget vr velstand p et system der kortsiktig konomisk vekst trumfer over langsiktige hensyn til milj og mennesker. Dette er ikke brekraftig

Et framtidsombud vil fungere som en talsperson for kommende generasjoner. Institusjonen vil jobbe proaktivt, og den vil fungere som rdgiver for folkevalgte politikere og byrkrater. Viktigst av alt: Ombudet vil etterse at norsk politikk ikke gr p bekostning av fremtidige generasjoners velferd. Ombudet m vre politisk uavhengig, slik vil det ha et godt utgangspunkt for tenke langsiktig der politikere alt for ofte fokuserer p kortsiktige lsninger som gir raske resultater. Spire kjemper for opprettelsen av et nasjonalt framtidsombud.

100 000 GRNNE ARbEIDSPLASSER


marie sneve martinussen nestLeder i rdt

Rdt nsker mange nye sykkelstier. Vi vil ha bilfrie byer. Enorm satsning p kollektivtrafikk. Mer kologisk mat. Mindre sppel. Lista er lang over gode tiltak for f ned klimagassutslippene. I vr gikk et samlet Storting unntatt FrP inn for klimaforliket. En lang pakke med gode tiltak. Rdt sttter det aller meste. S kommer sprsmlet vi er ndt til stille oss. Frer disse tiltakene til en reell nedgang i norske utslipp? Og i s fall: tar den Norge i retning et fornybart samfunn?

Bare fire dager etter at regjeringen la fram forslaget til klimaforlik i april, la solcelleprodusenten REC ned flere hundre grnne arbeidsplasser p Herya. I en verden der energibehovet i fattige land ker, trengs det mer solenergi, ikke mindre. Grnne arbeidsplasser har de siste rene blitt gravlagt blant annet i Fredrikstad, Follum, Glomfjorden og p nevnte Herya. Det er g baklengs inn i framtida. Gode tiltak har liten nytte om man ikke jobber hardt for overgangen til et fornybart samfunn. Grnn industri m ha muligheten til overleve

i Norge. Det trengs en aktiv nringspolitikk hvor det stimuleres til satse grnt. Via statlig eierskap, forskningsmidler og investering i fornybare lsninger kan det skapes et hjemmemarked for produktene som produseres. Nr selskaper som REC er nr konkurs er det ingen grunn til at ikke Norge kan investere. Vi kunne i fellesskap, gjennom Stortinget redda de grnne arbeidsplassene. Dette bryter dessverre med regjeringas nringsnytrale politikk. Rdt vil at det skal satses hardt p grnn industri, vindkraft, solkraft og bioenergi. Det trengs tffe politiske valg. Framtida blir ikke fornybar av seg selv.

via statlig eierskap, forskningsmidler og investering i fornybare lsninger kan det skapes et hjemmemarked for produktene som produseres.
13

program - gLoBaLiseringskonferansen 2012


konomisk krise og demokratiske ufordringer Klima, milj og mat penhet, antirasisme og asylkamp Annet

torsdag 1.11
stort pningsMtE: nasjonalE og globalE brEnnpunkt
NoRgeS SoSiAle FoRUM i SAMARBeiD MeD AttAc, FoR VelFeRDSStAteN, SlUg, MANiFeSt ANAlySe, lAg, Nei til eU

Verden rundt oss brenner. Bde finans- og velferdssystemet er i krise. Antidemokratiske tiltak oppstr i land vi pleier kalle demokratier. Samtidig har vi i strre grad en noen gang, ansvar for hvordan den norske stat og norske selskap opererer i utlandet. Vi kan ikke akseptere at Norge skal sette egeninteresser og elitenes interesser over andre. Vi spr oss hva vr rolle i verden i dag skal vre og hvilke krav norske sosiale bevegelser og organisasjoner skal sette i framover?

fredag 2.11
MEgaMonopol krisa i kapitalisMEn p 1-2-3
RD UNgDoM, AttAc

fiskEripolitikk - norgE soM sjMatkjEMpE


SpiRe

dEn konoMiskE krisa En Marxistisk forklaring


RDt, De FActo, tiDSSkRiFtet RDt!

hyrEEkstrEMisME og antifEMinisME
tiDSSkRiFtet Fett, oSlo DokUMeNtARkiNo

paME (all-WorkErs Militant front), koMMunistEnE og folkEt i hEllas klassEkaMp.


NoRgeS koMMUNiStiSke pARti, UNgkoMMUNiSteNe i NoRge

Hva er kapitalisme? Hvorfor er vekst s viktig, hva betyr fri flyt av kapital, hvordan oppstr finansbobler og hvorfor er det krise? Litt usikker p disse sprsmlene og hva de betyr? Kom p innfringsmte med Rd Ungdom og Attac!

Norge er verdens nest strste eksportr av fisk. Dette gir oss et stort ansvar. Rundt rsskiftet skal regjeringen komme med en stortingsmelding om hvordan Norge skal bli verdens fremste sjnasjon. Hvordan sikrer vi at norsk fiskeripolitikk ikke delegger for fiskere i Sr og havets kosystem?

gjEld p 1-2-3
Slett U-lANDSgjelDA, AttAc

Hva er roten til den deleggende konomiske krisa, som rammer folk i store deler av verden? Noen peker p markedsliberalismen, andre p kende klasseforskjeller, atter andre p bankenes makt. Hvordan forklarte Marx de konomiske krisene?

I samarbeid med Oslo Dokumentarkino vil Fett utforske antifeminisme, kvinneforakt og reaksjonre kjnnssyn innen xenofobe og/eller hyreekstreme ideologier. Vi starter med visning av aktuell dokumentarfilm og kjrer pflgende paneldebatt. Innspill fra publikum er velkomne.

Leder for fagforeninga til arbeidere i medisinindustrien, Giota Tavoulari prater om kampen til PAME (stifta i 1999 av Kommunistpartiet KKE). PAME er et koordineringssenter for ca 850000 organiserte, er hovedarrangr og nkkelpdriverne i kampen mot angrep p folks rettigheter.

For hver krone utviklingsland fr i bistand betaler de to kroner tilbake i gjeldsnedbetalinger. P tross av gjeldsslette er det mange land som igjen er i gjeldskrise. Dette mtet gir deg en innfring i hvorfor pengestrmmen gr fra Sr til Nord, og hva som har blitt gjort for endre det.

asylpolitikk p 1-2-3
pReSS

I forkant av stormtet om penthet, antirasisme og asylkamp nsker PRESS invitere til et introforedrag om asylpolitikk. Her vil vi snakke om begrepene som brukes, samt hvem, hvorfor og hvor mange det er som sker asyl. Vi vil ogs berre hvordan dagens asylpolitikk er i praksis.

borgErlnn vEiEn vidErE for vElfErdsstatEn?


MiljpARtiet De gRNNe, AttAc oSlo St, occUpy oSlo

ny undErklassE i norgE?
RD UNgDoM, SoSiAliStiSk UNgDoM, NoRSk FolkeHjelpS SoliDARitetSUNgDoM

p rvErtokt? norskE invEstEringEr vs. utvikling og Milj


HANDelSkAMpANjeN, cHANgeMAkeR

kliMaforhandlingEnE p 1-2-3
SpiRe, cHANgeMAkeR

Lurer du p hvordan det foregr nr verdens ledere forhandler om fremtida? Dette mtet gir en innfring i FNs internasjonale klimaforhandlinger og forventningene til neste klimatoppmte i Doha

thE arctic is hot. pEoplE and naturE, rEsourcEs, cliMatE and EnvironMEnt
FAgFoRBUNDet, NoRSke SAMeRS RikSFoRBUND, NAtURVeRNFoRBUNDet, SeNteR FoR kUNNSkAp og likeStilliNg

Velferdsstaten er ikke brekraftig i dag og forskjellene ker. En borgerlnnreform kan frigjre kreativitet, fre til at det lnner seg arbeide og begrense marginaliseringen av store grupper. Tiden er inne for redefinere arbeid og verdiskapning.

I dag fr bare 42% prosent av asylskere som vil jobbe arbeidstillatelse. Samtidig har du 25% mindre mulighet til bli kalt inn til intervju hvis du har utenlandsk navn. Vi ser en utvikling mot et etnisk delt arbeidsliv, der det vokser fram en ny underklasse i Norge.

Norske selskaper investerer i land med svrt ustabile forhold, og midt i dette uryddige landskapet stiller norske investorer krav til forutsigbarhet og investorbeskyttelse, og investorers rettigheter styrkes p bekostning av befolkningens rett til styre sitt eget land.

kastEdiskriMinEring
FiAN

En rekke stater har, eller er i gang med, utvikle sine arktiske strategier knyttet til klimaendringer, kt tilgjengelighet av ikke-fornybare ressurser, energi og nye globale handelsveier (seilingsleder). Utviklingen reiser en rekke miljmessige, sosiale og etiske dilemmaer knyttet til vilkrene for folk som lever i Arktis og for klima, milj og en brekraftig sosial utvikling.

billigE klr og lusElnn


FRAMtiDeN i VRe HeNDeR (FiVH)

krisEn i hEllas: hvordan organisErEr folkEt MotstandEn Mot angrEpEnE?


RDt

hva slags rEvolusjon trEngs for stoppE dEn globalE oppvarMingEn?


coNceRNeD ScieNtiStS NoRwAy

Du og jeg kjper i dag dobbelt s mye klr som man gjorde for 20 r siden, samtidig som klesprisene har gtt ned. Klrne er billige fordi de som lager klrne har elendig lnn og arbeidsforhold. Seminaret forteller om Framtiden i vre henders arbeid med levelnn i Sr.

De dramatiske konsekvensene av krisen i Hellas viser hvor deleggende dagens eurokrise er. Greske Achilleas Stavrou innleder og forteller om motstanden til velferdskuttene. Stavrou kommer fra det radikale venstresidepartiet Syriza, som nesten vant forrige valg.

Det fins kun to tenkelige alternativer for hvordan utslippskurven globalt og nasjonalt kan snu s raskt som klimavitenskapene krever: en grnn industriell revolusjon, eller en kologisk sosial revolusjon.

kulturprogram torsdag 1. november


utstillingspning (bruddstykkEr av) rEvolusjon
En gruppeutstilling ved Rachel Dagnall, Ola Misztur, Stig Olav Tony Fredriksson, Palestinerleiren, Christian Tony Norum, Sissel M Bergh, Anders Eiebakke, Liva Mork, Ine Kobbestad og Victor Lind. Kurator: Anita Hillestad

filM: ascaMcat
mniCa orjueLa, agenCia prensa ruraL, CoLomBia, 2012 21.00 fiLmens Hus (dronningens gate 16)

som organiserer smbnder. Det er lokalsamfunnene selv som forteller om sin situasjon. Regissr Mnica Orjuela innleder fr filmen. Orjeta er fra Bogot, Colombia. Hun er antropolog, journalist, og dokumentarfilmskaper. Hun arbeider for mediekollektivet Prensa Rural. Hun vant prisen for beste dokumentarfilm p Festival nacional de cine y video comunitario i Cali i 2011 for hennes forrige dokumentarfilm Ausencias y Retratos.

Catatumbo er blant regionene som har vrt hardest rammet av den vpnede konflikten i Colombia det siste tiret. Midt i den sosiale, politiske og vpnede konflikten oppstr grasrotorganisasjonen ASCAMCAT (Asociacin Campesina del Catatumbo),

14 14

handElsavtalEr soM Er bra for kliMaEt, kvinnEr og MatsikkErhEit - kva kritEriE M liggE til grunn?
FelleSRDet FoR AFRikA, kiRkeNS NDHjelp, FiVH , HANDelSkAMpANjeN

storMtE: dEn konoMiskE krisa


NoRgeS SoSiAle FoRUM i SAMARBeiD MeD AttAc, FoR VelFeRDSStAteN, SlUg, MANiFeSt ANAlySe, lAg, Nei til eU

Omsynet til likestilling, miljet og matsikkerheit kjem ofte i bakgrunnen nr nye handelsavtaler p mat skal inngast. Kva kriterie br ein legge vekt p for ta strre omsyn til desse verdiane?

P mtet skal vi se p rsakene til krisa, i tillegg til se fremover og la oss inspirere av kriselsninger som peker forbi dagens snevre og elitestyrte logikk. gjelda, og satset p utvikling av nye arbeidsplasser. Hvilke alternativer har Europa idag og hva er Norges rolle?

hva gjr norgE i krig?


FReDSiNitiAtiVet, pReSS

PRESS og Fredsinitiativet vil sette fokus p Norges rolle i krig og konflikt og i Afghanistan.Mtet pnes med innledninger fra Erling Borgen og Helge Lurs fra NUPI og avsluttes med en debatt mellom ungdomspartiene. Under debatten blir tema som vpenhandel, oljefondet, krigen i Afghanistan og Norges deltagelse i NATO og FN berrt.

global Motstand Mot gEnModifisEring av MatfatEt


NettVeRk FoR gMo-FRi MAt og FR (18 BoNDe-, Milj- og SoliDARitetSoRgANiSASjoNeR iNklUDeRt coop NoRge HANDel).

robin hood-skattkaMpanjEn invitErEr til vErkstEd: ta fra dE rikE p 1-2-3!


RoBiN HooD-SkAttkAMpANjeN (30 tilSlUtteDe oRgANiSASjoNeR)

usynlig og undErbEtalt - Er hushjElpEr og au pair vr tids slavEr? hva gjr fagbEvEgElsEn og hvilkEn rollE spillEr ilo?
kViNNeFRoNteN, lo i oSlo, jURiDiSk RDgiVNiNg FoR kViNNeR

Seminaret vil gi en enkel og grundig introduksjon til hva genmodifiserte organismer (GMO) er, hvordan dagens GMOer er en trussel mot miljet og brukes av storselskaper som Monsanto til f kt kontroll over matfatet.

Vanlige folk betaler for en krise de ikke har skapt. Med finansskatt vil spekulanten betale! S langt er regjeringa lunken til forslaget og vi trenger tenne glden hos Jens & Siggy. Bli med meisle ut strategien for f Robin Hood-skatt p dagsorden fram mot valget i 2013.

koopErativEr En vEi til MiljvEnnlig, inkludErEndE landbruk og MatsuvErEnitEt? ErfaringEr og MulighEtEr i norgE og latinaMErika og afrika
lAtiN-AMeRikAgRUppeNe i NoRge, AlliANSeN Ny lANDBRUkSpolitikk

hvEr drpE tEllEr - EnErgi og vannsikkErhEt i Et EndrEt kliMa


FiVAS, FoRUMS teMAgRUppe FoR VANN, SpiRe

P dette mtet nsker vi belyse landbrukskooperativenes potensiale i en norsk og latinamerikansk kontekst i kampen for matsuverenitet og strre sysselsetting i et milj- og klimavennlig landbruk.

Rapportlanseringen belyser hvordan klimaendringer pvirker tilgangen til vann, og tilpasningsstrategier. Mtet problematiserer ogs framstillingen av store vannkraftprosjekt som en lsning p klimautfordringene, s vel som se p mulige alternativ.

asylaksjonEr i norgE Workshop


ASylMARSj 2011, pAleStiNeRleiR, FlyktNiNgeR UteN BeSkyttelSe, FoReNiNgeN AV 12. jANUAR, SttteNettVeRk FoR AFgHANSke FlyktNiNgeR, ANtiRASiStiSk SeNteR

Renholdere, hushjelper og au-pair er en stor gruppe arbeidere som har lave lnninger, ubekvemme arbeidstider, utrygge arbeidsvilkr og f rettigheter. Dette gjelder over hele Europa. De fleste er migranter og kvinner. Hva gjr fagbevegelsen?

EuropEisk fagbEvEgElsE i krisE hva kan vi lrE? norsk fagbEvEgElsE M vElgE En stratEgi for fraMtida
lo i oSlo

ikkE-voldElig koMMunikasjon sjiraffsprkEt


BeSteMDRe FoR FReD

kliMa sEtt fra sr visning av Wind of changE


SpiRe, yeN (yoUtH eNViRoNMeNt NetwoRk)

Mtet bruker Tyskland som eksempel for prve vise hvorfor fagbevegelsen i Europa har havna fullstendig p defensiven. Hvilke veivalg m norsk fagbevegelse gjre for ikke havne i samme situasjon?

2 timers verksted med dialog, selvrefleksjon og gruppeaktivitet knyttet til: - Lytte etter andres behov selv om de utrykker seg aggressivt, -Uttrykke deg s tydelig som mulig, - ske en dialog der begge parters behov blir mtt.

How is climate change affecting people in Africa and how can one adapt to climate change? The documentary Wind of Change and the following debate will provide some perspectives on climate change from the South.

I lpet av de siste rene har det skjedd en massiv innstramming i asylpolitikken. P tross av bredt folkelig engasjement har heller ikke praksisen rundt papirlse og papirlse barn endret seg. Hvordan kan vi bidra til skape en mer humanitr asylpolitikk?

Lrdag 3.11
fra bistand til fordEling
SV

Norge br vri utviklingspolitikken fra bistand til fordeling, men hvordan? Tiltak i fordelingspolitikk, hvordan komme frem bedre? Hvilke dilemmaer kommer av skjerpe fordelingspolitikken?

utvikling, oljEsl og skitnE invEstEringEr ? norskE sElskapEr i afrikas oljEEvEntyr


FelleSRDet FoR AFRikA, FiVH

sprk Er Makt rEtorikk i asylpolitikkEn


pReSS

hvordan sikrE nok Mat til allE - lsningEr i landbrukEt


UtVikliNgSFoNDet, SpiRe, FiAN, NoRSk BoNDe- og SMBRUkARlAg, tRRlANDSkooRDiNeRiNgSgRUppeN

travEl and globalisation: thE iMpact of tourisM on global pEacE and justicE
StiFtelSeN kARiBU

vElkoMMEn til dEn nyE EudEbattEn!


Nei til eU, UNgDoM Mot eU, FAgFoRBUNDet, el og it-FoRBUNDet, lo i oSlo

Kan Afrikas olje skape en raskere utvikling enn bistanden? Framtiden i vre hender og Fellesrdet for Afrika har laget to rapporter om norske oljeselskaper i Afrika og deres forhold til samfunnsansvar.

De siste rene har det vrt flere asylaksjoner for endre asylpolitikken. Hvordan har de fungert og hva kan vi lre av dem? Hva kan vre gode aksjoner framover og hvordan kan disse organiseres? Hvordan kan man vre en god stttespiller for slike aksjoner?

Nesten 1 milliard mennesker sulter selv om det produseres nok mat. Hvordan br mat produseres og fordeles slik at alle kan spise seg mette?

Many international bodies claim that tourism is a motor for development; that it contributes to poverty alleviation and peacemaking. But how do the poor and oppressed really benefit? How do we confront the challenges of an expanding tourism industry that often impacts global justice?

problEMEr MEd voldtEktsdEbattEn


kViNNeFRoNteN, Stopp VolDtekt, AMNeSty, pReSS

Norsk EU-medlemskap er uaktuelt. Men hvorfor skal EU bestemme s mye i Norge nr folket sier nei til EU? Alternativer til ES finnes. Hvilke er de - og hvilket er best?

Ideen om det verdige og uverdige offeret lever fremdeles i den norske rettsstat. Forestillinger om hvem som voldtar og hvem som blir voldtatt, samt arenaene overgrep skjer i, er lite faktabasert. Hvordan former rasisme og kjnnsstereotypier vre forestillinger om voldtekt?

solidaritEtsMarkEring p youngstorgEt
NoRgeS SoSiAle FoRUM

kulturprogram fredag november kulturprogramfredag 2. 2.11


Martin hagfors
FReMFReS p StoRMte: koNoMiSk kRiSe og DeMokRAtiSke UtFoRDRiNgeR FReDAg 2. NoVeMBeR klokkA 16.30

chasing icE
jeFF oRlowSki, USA, 2012, pReSeNteReS i SAMARBeiD MeD oSlo DokUMeNtARkiNo 21.00 FilMeNS HUS (DRoNNiNgeNS gAte 16)

Martin Hagfors gir oss et musikalsk skrblikk p den konomiske krisa. Hagfors er anerkjent som en av landets fremste ltskrivere. Samtidig er han en en artist som aldri har lagt skjul p sitt engasjement med tekster som engasjerer og inspirerer.

Chasing Ice er en spektakulr film som m ses p et stort lerret. Filmen er utrolig vakker og forferdelig skremmende p samme tid. I 2005 ble fotograf James Balog sendt p oppdrag i Arktis for National Geographic for dokumentere issmeltingen. Filmen skildrer hvordan Balog sammen med et team plasserer ut en rekke kameraer for ta intervallbilder av

isbreer p Grnland, Island og i Alaska over en periode p tre r. Vi fr s se sammensatte sekvenser av fotografiene som er tatt. Resultatet er en skremmende og massiv dokumentasjon av issmeltingen i Arktis. Du har aldri fr sett issmeltingen dokumentert p denne mten. Filmen har vunnet priser p Sundance Film Festival 2012, Full Frame Film Festival 2012, Hot Docs Film Festival 2012, SXSW Film Festival 2012 og en rekke andre festivaler.

15 15

storMtE: asylpolitikk og antirasisME


Norges sosiale Forum, Norsk Folkehjelp solidaritetsuNgdom, aNtirasistisk seNter, press

valgEt 2013 og vEiEn vidErE.


SoSiAliStiSk UNgDoM, AUF, SeNteRUNgDoMMeN, lo UNgDoMMeN

Mennesker p flukt ber om beskyttelse, og i de fleste tilfeller sier Norge nei. Regissr Margreth Olin har gtt i dybden i skjebnen til noen av disse menneskene i filmen De andre, og kommer for fortelle oss om sitt arbeid med mennesker p flukt og viser klipp fra filmen. Til mtet kommer ogs Martin Smith fra Unite Against Fascism. Han vil snakke om de store linjene i Europa; behandle mennesker inhumant er ikke noe typisk norsk, det skjer parallelt i mange land. kan MaoistEnE vinnE i india og nEpal?
HelSelAg til NepAl, tiDSSkRiFtet RDt!

Stortingsvalget 2013 vil vre avgjrende for Norge. Det vil vre et valg mellom rdgrnt og blbltt, mellom velferd og skattelette, mellom fellesskap og pengemakt. Bli med i debatten om de store visjonene og de konkrete strategiene som skal fre til valgseier!

kvinnEkaMp i krisEtid
SoSiAliStiSk UNgDoM, kViNNeFRoNteN, MANiFeSt ANAlySe og Nei til eUS kViNNeUtVAlg

ikkE nEvn MilitrEt!


kViNNeligA FoR FReD og FRiHet (ikFF), NoRgeS FReDSlAg

invEstEring i Mat - Et uMEttElig MarkEd?


FiAN, UtVikliNgSFoNDet, SpiRe, NoRSk BoNDe- og SMBRUkARlAg

islaMofobi dEn ModErnE rasisMEn


ANtiRASiStiSk SeNteR, AUF, lo i oSlo, RDt, tRANSpoRtARBeiDeRklUBBeN BRiNg cARgo, kARiHAUgeN

Grdige menn har forrsaket krisa. M pliktoppfyllende kvinner ta konsekvensene? Vi tar debatten om heltid, likelnn, velferdskutt og kvinnekamp i krisetid.

protEst MovEMEnts in africa: a critical analysis of thE uprisings in north africa and sub-sahara africa
FelleSRDet FoR AFRikA (NoRwegiAN coUNcil FoR AFRicA), AciD (AFRicA ceNtRe FoR iNFoRMAtioN AND DeVelopMeNt), NetwoRkeRS SoUtH/NoRtH

Krig og militarisme skaper store miljdeleggelser, fra giftige og radioaktive vpen, til betydelige CO2-utslipp og storforbruk av ressurser og landomrder. Hvordan sette dette problemet p den politiske dagsorden? Kan innfring av et utvidet sikkerhetsbegrep vre en vei g?

I Nepal har maoistpartiet frt folkekrig, inngtt fredsavtale og latt sin hr integrere i den nasjonale hren. I India finnes det en voksende maoistbevegelse som antakelig har 20 000 vpna geriljasoldater. Er maoistene en liten ubetydelig utgruppe som er perifere i den virkelige klassekampen i India, eller spiller de en sentral rolle?

N kan nordmenn spekulere i korn, ris og mais ved investere i rvarefond. FNs spesialrapportr for retten til mat advarer mot denne type investering fordi det kan fre til at de med drligst kjpekraft ikke lenger fr rd til livsndvendig mat.

hvordan EndrEr vi dEn hardE linja i norsk asylpolitikk?


NoRSk FolkeHjelpS SoliDARitetSUNgDoM, ANtiRASiStiSk SeNteR, AUF, lo i oSlo

hvordan kan vi skaffE 100.000 grnnE arbEidsplassEr?


FAgFoRBUNDet, RDt, AUF, MiljpARtiet De gRNNe, iNDUStRi eNeRgiS AVD. 429 Rec, NAtURVeRNFoRBUNDet

Islamofobi er et av samtidens mest omfattende uttrykk for rasisme. Propaganda om at muslimer er til skade for samfunnet er sentralt i flere ny-fascistiske bevegelser og ideologier av den typen Breivik str for. I panelet har vi blant annet Martin Smith fra Unite Against Fascism (England) og Lara Rashid fra AUF.

Protest movements in Africa north and south of the Sahara: To what extent have they inspired each other? Are they part of the same tendency or development? What is the future of the protest movements on the continent?

Norsk asylpolitikk har blitt hardere og hardere de siste ra. P tross av bred folkelig mobilisering har ikke myndighetene vist tegn til endre kurs. Dette mtet samler noen av de viktigste stemmene p asylfeltet for en konstruktiv samtale om hvordan vi kan skape en mer human flyktningepolitikk.

road aftEr rio: oMbudspErson for futurE gEnErations


SpiRe, gRNN UNgDoM, NoRSk MeDiSiNeR FoReNiNg, kM gloBAl Political decisions are often made without taking future generations interests into consideration. The need for an ombudsperson to look after and protect their interests is increasing. Is an ombudsperson for future generations a desirable and feasible possibility? Which role would such an ombudsperson play in society?

Sppelsortering, bedre sykkelstier, bilfrie sentrum. Det finnes mange gode klimatiltak. Men uten at energiproduksjonen blir utslippsfri kommer vi likevel til kort. Hvordan kan Norge spille en rolle i skape det fornybare samfunn?

gratis kollEktivtransport - ndvEndig kliMatiltak EllEr utopi?


plANkA oSlo

coWboy og indianEr - norsk frihandEl i lovlausE honduras


lAtiN-AMeRikAgRUppeN i NoRge, HANDelSkAMpANjeN

faglig stratEgiMtE for ungdoM oM klassEkaMp og arbEidErbEvEgElsEn, srlig i lys av dEn konoMiskE krisa
RD UNgDoM, SoSiAliStiSk UNgDoM, AUF, lo i oSlo

Kva er flgjene av frihandel og utenlands investeringar i land som Honduras? Norge forhandlar frihandelsavtale med landet som er mest kjend for menneskerettsbrot.

Med krisa som bakteppe vil vi diskutere hvilke problemer fagbevegelsen mter i Norge, hvordan krisa pvirker oss og muligheten for venstresiden til komme p offensiven og lfte arbeiderbevegelsens alternativer.

Planka Oslo nsker legge til rette for en kunnskapsbasert og ideell debatt om gratis kollektivtransport. Er det et godt og sosialt rettferdig klimatiltak, eller vil det fre til en forverring av det eksisterende tilbudet? Er gratis kollektivtransport realistisk?

kliMa - hvilkE politiskE EndringEr M til i norgE?


Norges sosiale Forum

Klimaendringene er en av vr tids strste utfordringer. For bidra til lse klimakrisa trengs det enkeltstater som gr i front og finner lsninger. Debattpanelet skal utfordre norsk miljpolitikk og den norske regjeringen, i tillegg til debattere hva som m og kan gjres i Norge p et politisk niv for bidra i klimakampen. Vi nsker ogs se p hvilke muligheter som finnes for samarbeid mellom miljbevegelse og fagbevegelse i kampen mot klimaendringene.

kulturprogram lrdag 3.11


tinE poppE
12.00 p StoRMtet oM ASylpolitikk og ANtiRASiSMe

chuMbaWaMba (uk) og byEn bEng


pReSeNteReS i SAMARBeiD MeD koNSeRtFoReNiNgA Bl, FeMMe BRUtAl og cHick! 20.00 Blitz SceNe (pileStReDet 30)

Gjennom Tine Poppe sine bilder fra boken Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg fr vi et innblikk i hvordan det multikulturelle Norge oppleves nedenfra. Boken viser fram et annet Norge sett fra ststedet til de lengevrende barna p norske asylmottak.

For folk flest er de mest kjent for hiten Thubthumping, men for fansen har de gjen- nom rene levert en endels rekke av fantastiske lter brennende av engasjement mot rasisme, krig og kapitalisme. Som oppvarming har vi det norske bandet som muligens kommer nrmest Chumbawamba bde i alder og uttrykk. Det alltid like hardtsparkende Byen Beng. Denne gangen i akustisk innpakning.
oBS: Begrenset antall billetter selges til konferansedeltagere.

16 16

Etter 30 r i den anarkistiske popfolkpunkens tjeneste takker legendariske Chumbawamba for seg. De har annonsert at de legger opp med avskjedsturneen Celebrate the day of the dead with Chumbawamba og den aller siste konserten sin har de lagt til Globaliseringskonferansen.

sndag 4.11
thE road froM rio: can thE un MEEt thE grEatEst challEngEs of our tiME?
FoRUM FoR UtVikliNg og Milj

norsk nringsliv og norskE MyndighEtEr stttEr konoMisk dEn israElskE okkupasjonEn.


pAleStiNAkoMiteeN i NoRge, FAgFoRBUNDet, FelleSUtVAlget FoR pAleStiNA, NoRSk FolkeHjelp

huManitr intErvEnsjon og dEn hvitE Manns byrdE


tiDSSkRiFtet RDt!

En annEn konoMi Er radikal p nEtt 2.0 hvilkEn rollE har altEr- Mulig. hvilkEn? koNoMiSk kRiSe og DeMoknativE MEdiEr?
MANiFeSt ANAlySe, RADikAl poRtAl RAtiSke UtFoRDRiNgeR

Mtet skal sette skelys p utfallet av FNs konferanse om brekraftig utvikling (Rio+20) i juni og se p i hvilken grad verdenssamfunnet klarte bli enige om tiltak som vil bidra til kt velstand og sosial rettferdighet, og samtidig bevare miljet for fremtidige generasjoner.

Vren 2012 har to rapporter vist at det er en rekke forhold som knytter norske myndigheter, nringsliv og organisasjoner til den israelske okkupasjonen. Hvordan kan en norsk *BDS-allianse f slutt p dette? (*BDS: Boycotts, Divestments and Sanctions)

Doktrinen om at vi har et ansvar for beskytte har de siste rene blitt brukt til rettferdiggjre vestlige militre intervensjoner, sist i Libya. Flere mener at FN-pakten kan omgs hvis menneskerettighetene str p spill. Hva betyr dette for folk i land hvor vesten har sterke interesser?

Vi lever i en tid med krise, massearbeidslshet og reversering av velferdstiltak. Folks desperasjon avler fascisme, men ogs store protestbevegelser. Hva er problemet med dagens medier? Hvordan kan vi bruke alternative medier for spre uavhengig informasjon?

dirEktE dEMokrati p 1-2-3 dirEktE aksjon p 1-2-3


iNDUStRiAl woRkeRS oF tHe woRlD, MotMAkt og plANkA oSlo MotMAkt, iww, plANkA

For oppn en annen verden, trenger vi ogs en annen konomi. Hvordan br denne konomien se ut? Hvordan br arbeidsplassene demokratiseres, og produksjon og konsumpsjon koordineres? Skal bankene reguleres? Jobbene restruktureres? Hvordan kan rettferdige lnninger fastsettes? Og ikke minst: Hva skiller og forener de som nsker en annen konomi?

folkEligE vEiEr ut av kliMakrisa


kliMAVAlg 2013

Klimaalvor, klimarettferdighet, klimajobber, klimamoral og klimaaktivisme. Klimavalg 2013 handler om bringe alle bekkene av folkelig engasjement sammen frem mot stortingsvalget neste r. Bli med!!

stratEgiMtEr
NoRgeS SoSiAle FoRUM

Bli med p sette framtidige politiske krav og kampanjer. Vi diskuterer hvordan vi kan samles rundt og kjempe fram lsningene relatert til temaene diskutert p konferansen.

Direkte aksjon! Mlet med workshopen er utvikle en felles forstelse for hvordan man enten man er miljaktivist eller likestillingsaktivist, arbeideraktivist eller studentaktivist best kan aksjonere for realisere sine ml.

I occupybevegelsen har direkte demokrati ftt ny relevans, men hva er egentlig direkte demokrati? Her forsker vi svare p sprsmlet, forklare hvilke verkty man kan bruke for drive direkte-demokratiske organisasjoner, skissere en strategi for iverksette teorien i praksis, og utordre deltagerne til g hinsides konvensjonell tenkning om hva demokrati egentlig handler om.

Ungdom mot retusjert reklame starta opp p Globaliseringskonferansen i 2010. De siste to rene har nettverket gjennomfrt rlige aksjoner. P Globaliseringskonferansen samler vi igjen ungdom som vil stanse skjnnhetstyranniet til diskusjon og planlegging av videre aktiviteter.

RD UNgDoM, SoSiAliStiSk UNgDoM, pReSS

stratEgiMtE - aktivistMtE Mot skjnnhEts tyranniEt

storMtE: fEllEs avslutningsMtE


Norges sosiale Forum

Vi samler hydepunktene fra konferansen og ser sammen framover. Etter fire dager med debatter, verksteder og kulturelt program spr vi oss: Hvor gr veien videre? Hvordan skal vi jobbe for sammen skape den verdenen vi vet er mulig? Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke n, nr?

kultursatsinga p globaliseringskonferansen
i R HAR Vi eN UtViDet SAtSiNg p kUltUR MeD BlANt ANNet eget DokUMeNtARFilMpRogRAM, koNSeRteR, kUNStUtStilliNg og kUltURBARNeHAge.
Globaliseringskonferansen nsker vre en arena der vi samler og synliggjr kulturelle og kunstneriske uttrykk og initiativ med et tydelig politisk og sosialet engasjement. Vi etablerer med dette derfor en byfestival hvor vi presenterer et mangfold av uttrykk som musikk, billedkunst, installasjoner og film og utfordrer et bredt kunst- og kulturfelt i forhold til et sosialt og politisk ansvar. Vi er glade for ha sterke kulturaktrer som Konsertforeninga Bl, Oslo Dokumentarkino og Kurator Anita Hillestad til hjelpe oss fylle konferansen med kunstnerisk og kulturelt innhold. Sjekk nettsidene for fullstendig kulturprogram.

Finn mer informasjon om tidspunkt og mtene p www.globalisering.no sted Folkets Hus (Oslo Kongressenter), p youngstorget. youngs gate 11, 0181 Oslo. Lokalet er tilrettelagt for rullestolbrukere. priser Konferansepass (1.-4. november og filmprogrammet helga fr) student/ulnnet/lrling/ungdom: 300 kr Lnnet: 550 kr solidaritetspris: 650 kr dagspass: torsdag: student/ulnnet/lrling/ungdom: 100 kr Lnnet: 150 kr fredag/lrdag: student/ulnnet/lrling/ungdom: 200 kr Lnnet: 350 kr sndag: student/ulnnet/lrling/ungdom: 150 kr Lnnet: 200 kr

innsjekk torsdag: fra 17.00 Fredag: fra 09.00 Lrdag: fra 09.00 sndag: fra 09.00 pmeLding www.globalisering.no Vi oppfordrer alle til melde seg p og betale i forkant av konferansen da det erfaringsmessig blir lange ker. noen mter er srlig populre og det er derfor lurt vre ute i god tid. Det er mulighet for melde seg p og betale med kort eller kontakt ved oppmte p konferansedagene. transport Vi setter opp busser fra trondheim, Bergen og stavanger, som kan plukke deg opp p veien ved behov. Gi oss beskjed s fort som mulig da disse bussene blir fort fulle. mer info p vre nettsider. Bussene er hovedsakelig for ungdom. kontaktinfo ring oss p 483 57 359 eller send en e-post til globalisering@globalisering.no meld deg p i dag. mer informasjon og pmelding p www.globalisering.no

17

penHet, antIrasIsme OG asyLKamp

ANTIRASISME ETTER 22. JULI


Rettsaken mot Anders Behring Breivik kan bare vre en del av samfunnets oppgjr med terroristen. Det strre oppgjret er med tankegodset hans, og ikke minst med den diskrimineringen som stadig er en del av det norske samfunnet.

rune bergLund steen antirasistisk senter

samfunnet gir ikke et unisont korrektiv til de hyreekstremes virkelighetsbilde, men forsyner det tvert om med en del stttebjelker.
med rasistisk fascisme ogs i vr tid, vil den trolig ha sitt utgangspunkt i dagens kende islamhat. Vi opplevde at dette var en voldsom formulering, men vi opplevde det ogs riktig rope et varsku. Vi ser ingen grunn til moderere advarselen etter 22. juli. Den voldsomme engstelsen for muslimene iblant oss har fortsatt en rekke framtredende eksponenter, bde i landets nest strste parti, blant enkelte organisasjoner og hos flere frittstende meningsbrere. Samfunnet gir dermed ikke et unisont korrektiv til de hyreekstremes virkelighetsbilde, men forsyner det tvert om med en del stttebjelker. Den styggeste pminnelsen i Norge om muslimhatets farer fr 22. juli, var da den 46 r gamle smbarnsfaren Mahmed Jamal Shirwac ble drept i Trondheim i august 2008 av en gjerningsmann med hyreekstreme sympatier. Gjerningsmannen hadde laget seg en liste over hva han nsket gjre i lpet av livet, og ett av gjremlene var drepe en muslim. Saken fikk minimal mediedekning til tross for at det var det frste rasistiske drapet i Norge siden Benjamin Hermansen i 2001 og dessuten usedvanlig brutalt. Drapet ble i all hovedsak oppfattet som lsrevet fra og irrelevant for det norske samfunnet. Ogs etter 22. juli er det en penbar tendens til at hovedfortellingen om Behring Breivik er at han er et avvik som ikke str i noe relevant forhold til vrige prosesser i samfunnet. Dette samtidig med at den politiske debatten de siste rene nrmest har flommet over av et kritisk, mistenksomt og ofte fiendtlig perspektiv p muslimer. Breivik var for vrig ikke den eneste som uttrykte sitt hat mot muslimer 22. juli 2011.

Etter drapet p Benjamin Hermansen i januar 2001 ble de nynazistiske miljene svekket. Rystelsen over det brutale drapet bidro trolig til gjre rekrutteringen til de nynazistiske gruppene vanskeligere, samtidig som politiet forsterket sin innsats. Vi ser dessverre ikke det samme klare bruddet etter 22. juli. De hyreekstreme miljene forblir riktignok organisatorisk svrt svake. Derimot fortsetter aktiviteten p nett uforminsket, med et noks stort antall mennesker som regelmessig bruker tid p utgyte sitt mishag mot innvandrere generelt og muslimer spesielt, og mot alle de som skulle finne p ikke dele dette hatet. Hvor stor den hyreekstreme trusselen er, er penbart vanskelig vurdere. Det er ogs viktig ikke overdrive den. Samtidig m det stadfestes at de som tidligere har nedtont trusselen har tatt feil. Vi skrev i Dagbladet 27. mars 2010 at Hvis vi p sikt fr en konfrontasjon

18

paLestinerLeiren i osLo er en protest mot behandlingen av palestinske asylskere i norge. Leiren ble etablert utenfor Kulturkirken jakob i mai 2011 og bestr av avviste palestinske asylskere. Den 6. september 2012 rev flyktningene leiren som har vrt deres hjem i over et r. De fortsetter arbeidet for en fremtid i norge og oppretter organisasjonen palestinerleir. Fotografiet er fra atelier populaire/ palestinerleir sin plakatkampanje ulik fortid, felles framtid - opphold til papirlse. atelier populaire Oslo er sammensatt av kunstnere, aktivister og flyktninger. Foto: Atelier Populaire / Palestinerleir 19

veien framover. aktivt til motmle: atelier populaire Oslo / palestinerleir er et samarbeid med utgangspunkt i en kunstnerinitiert workshop vren 2012, med fokus p diskusjon, produksjon, forskning og aktivismerelatert til situasjonen for papirlse og flyktninger i norge. Foto: (c) Atelier Populaire / Palestinerleir.

Antirasistisk Senter har samlet en del av historiene om hva som skjedde i timene da vi enn ikke kjente gjerningsmannens identitet. Historiene omfatter en rekke tilfeller av grov sjikane og flere tilfeller av vold. En 23 r gammel mann med bakgrunn fra Kenya opplevde s mye hets p Facebook at han slettet 30 venner i lpet av en dag. den daglige diskrimineringen Da HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) publiserte sin rapport om antisemittisme i mai i r, stadfestet de at s mye som 33 prosent av den norske befolkningen ikke ville like f en jde inn i familien. Det er skremmende hyt. Rapporten viser at tallet er 66 prosent hvis man bytter ut jde med muslim. Ser man bare p de som ville mislike det sterkt, er tallet 10 prosent for jder og 38 prosent for muslimer. Der den viktigste lrdommen trolig ligger, er i hvor mange som fant det meningsfullt i det hele tatt svare p sprsmlet alle de som trodde at man faktisk kan forutsi hvordan det ville vrt ha en inngiftet jde eller muslim i familien. Bare 6-7 prosent huket av for vet ikke I forlengelsen av denne underskelsen finnes det statistikk for stort sett alle samfunnsomrder som viser negative utslag for ulike minoriteter:
20

Med et utenlandsklingende navn har man 25 prosent mindre sjanse for bli innkalt til et jobbintervju enn med et tradisjonelt norskklingende navn. Da Institutt for samfunnsforskning (ISF) og FAFO sendte ut likeartede sknader med ulike navn, fikk begge komme p de samme 522 intervjuene, men Ida Johansen fikk i tillegg komme p 232 intervjuer som Saera Rashid ble utestengt fra. Ogs en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser at personer med minoritetsbakgrunn stiller bak i ken nr de skal konkurrere om jobb, selv med lik utdannelse og like gode karakterer. Frst blir etnisk norske ansatt, s vesteuropeere, deretter asiater, etterfulgt av steuropeere. Bakerst i ken str afrikanere. Antirasistisk Senter sjekket i 2010-2011 16 utesteder i Oslo sentrum, og avdekket klar diskriminering i dra p 9 av dem basert p hudfarge. 1 av 3 jdiske barn i osloskolen oppgir at de blir utsatt for jdehets minst 2-3 ganger per mned, i henhold til en rapport fra analyseog kommunikasjonsbyret Perduco. Man m i snitt betale 11 prosent hyere husleie hvis man har minoritetsbakgrunn, iflge en underskelse i Bergensomrdet.

veien framover tre hovedpunkter I lys av bde historiske og samtidige erfaringer, m rasisme regnes som en s primr trussel mot vr felles velferd, at bred oppslutning om motstrategier er maktpliggende. Samtidig som analyser av rasismens problem vil variere mellom ulike politiske miljer, er det avgjrende at selve kampen mot rasisme ikke flger partipolitiske skillelinjer, men at man bde oppfatter og omfavner et ndvendig fellesskap. En vesentlig del av enhver motstrategi er aktivt ta til motmle. Det gjelder ikke minst p den politiske arenaen, hvor generaliserende og skandaliserende uttalelser om muslimer, romfolk, asylskere og andre har florert de siste rene, ofte uten mte behrig motstand. Et hovedpoeng i HL-senterets rapport er sammenhengene mellom ulike former for rasisme: 76 prosent av de som viser sosial distanse til jder, avviser ogs muslimer. Dette viser hvor grunnleggende det er for kampen mot rasisme at det er en kamp mot all rasisme. Det er kort sagt rasismens og fiendebildenes natur og dynamikk som m bekjempes.

penHet, antIrasIsme OG asyLKamp

ER DEt GRUNN tIL fORANDRE NORSK ASYLPOLItIKK?


antirasistisk senter, norsk foLkeHjeLp soLidaritetsungdom, auf og Lo i osLo

I dag kan innvandringsregulerende hensyn ilegges mer vekt enn sterke, menneskelige hensyn i behandlingen av asylsaker. Mlet er begrense innvandringen til Norge. Det betyr at norsk innvandringspolitikk strammes inn i situasjoner der menneskene allerede stiller svakest nr de er p flukt, uten en stat som kan sikre dem en trygg fremtid og elementre rettigheter.

Samtidig er 40 millioner mennesker p flukt i verden. Det er et av de hyeste tallene siden rtusenskiftet. Noen f ankommer Norge og sker asyl. Blant mange som avvises finnes sterke menneskelige grunner til gi opphold. Dessverre kan innvandringsregulerende hensyn i dag trumfe historier om tortur, redsel for henrettelser, drap p familiemedlemmer og minner om et liv i konstant sult. Millioner av mennesker vil fortsatt vre p flukt i rene som kommer. Noen f vil klare komme hele veien til Norge. Mange vil ha sterke grunner til frykte retur men likevel ikke f opphold. Enkelte vil i stedet ske asyl i land

der forholdene for asylskere er langt mindre humane enn i Norge. Andre vil forbli i Norge som papirlse, uten rettigheter, i mange r fremover. Etter hvert som innstrammingene er blitt forvandlet til synlige og individuelle menneskeskjebner har det folkelige engasjementet rundt asylpolitikken i Norge kt. P tross av dette har ikke norsk asylpraksis endret seg. Det er med andre ord grunn til forandre norsk asylpraksis, og det er grunn til kreve en mer human asylpolitikk. Sprsmlet er bare: Hvordan skal vi f det til? P rets Globaliseringskonferanse skal vi finne svaret.

et fokus p hyreekstremismens kvinneforakt kan heve debatten til et mer overordnet niv.

KVINNEN DEN GODE, DEN ONDE OG DEN SvIKEfULLE


marte mesna
redaksjonsmedLem

fett

Kvinnesynet til Fjordman, Breivik og deres likesinnede er et umiskjennelig hyreekstremistisk kjennetegn men ogs noe som generelt vokser frem i tider preget av forandringer. Tankegodset i Breiviks tekstkollasj fremstr som en lett fordreid gjenklang fra tidligere tiders ringeaktende refrenger. Advarslene om sivilisasjonsfall og grenseopplsning knyttet opp mot det kvinnelige, er som et ekko fra tirene rundt 1900.

I denne perioden var bde Norden og det vrige Vest-Europa preget av kulturelle og demografiske omveltninger knyttet til industrialisering og modernisering til en viss grad sammenlignbart med vr tids mangfold og frykt for en tapt samfunnsorden. Det er vesentlig belyse kvinneforakt som en grunnleggende ingrediens i hyreekstremisme. Men mer generelt dreier det seg om en seiglivet, reaksjonr impuls av lengsel tilbake til noe rent og opprinnelig. Denne opprinnelige tilstanden har neppe noensinne eksistert, men gjenoppstr som tankefigur til forskjellige tider med varierende innhold. Men ett as-

pekt er tilsynelatende obligatorisk: Kvinner fr i denne konstruerte renhetstilstanden ren av tjene som hovedsymbol p det gode, mens deres overskridelse av grensene flgelig blir et vesentlig grunnlag for alt ondt. Et fokus p hyreekstremismens kvinneforakt kan heve debatten til et mer overordnet niv: Like viktig som pent debattere hyreekstremisme og hatideologier, er det diskutere hvordan et omskiftelig samfunn kan bygge et solid fundament for beskytte seg mot dehumaniserende impulser. Dette innlegget er et utsnitt av en lengre analyse, som er p trykk i nyeste nummer av tidsskriftet Fett.

21

penHet, antIrasIsme OG asyLKamp

EN INNvANDRENDE UNDERKLASSE?
rd ungdom, sosiaListisk ungdom og norsk foLkeHjeLp soLidaritetsungdom

Er innvandrere fattigere enn andre nordmenn? Fr barna deres drligere karakterer p skolen, gr foreldrene oftere p sosialen, og fr de oftere usikre og drligere betalte jobber? Utgjr innvandrere i Norge i dag en ny underklasse? Svarene er ikke entydige, ja eller nei. Svarene avhenger av hva vi legger i begreper som fattigdom, innvandrere og underklasse. Snakker vi derimot om inntekten til innvan-

drere og flyktninger fra ikke-vestlige land er denne ofte langt lavere enn medianinntekten til arbeidstakere uten innvandrerbakgrunn. Og lavest er den blant innvandrere i Oslo. I mange tilfeller er inntekten spass beskjeden at det kan karakteriseres som fattigdom, og ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i statistikken. Gjennomsnittsinntekten til en innvandrer er om lag 15 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Blant flyktninger er inntekten 25 prosent lavere enn blant befolkningen forvrig.

Andelen fattige yrkesaktive i fulltidsarbeid er ogs relativt mye hyere blant ikke-vestlige innvandrere, og ikke-vestlige innvandrere havner ogs oftere i langtidsfattigdom. Samtidig finnes det nesten ikke fattigdom blant fulltidsarbeidene uten innvandrerbakgrunn. Vi spr: Er dette greit? Er det et slikt Norge vi vil ha? Og hva kommer denne skjevfordelingen egentlig av? Kom p mte om den nye underklassen i Norge, og bli med i diskusjonen du g!

LSNINGER
anne HeLene Hauge sentraList i press - redd barna ungdom

Alle liker snakke om hva som er galt med asylpolitikken. Noen politikere liker snakke om at den er for liberal eller at den burde strammes inn slik at vi ikke oversvmmes av urlige lykkejegere. PRESS liker vanligvis snakke om hvordan den umenneskeliggjr asylskere og bryter internasjonale konvensjoner. Heller enn peke p problemer, burde vi kanskje alle sammen bli flinkere til peke p lsninger. Her er noen forslag. Endre retorikken. Begynn enkelt. Slutt snak-

ke om asylskere, begynn snakke om menn, kvinner og barn som sker asyl. Snakk om disse som enkeltmennesker, ikke som en gruppe med lik bakgrunn og motivasjon. Behandle barna som barn. Begynn enkelt denne gangen ogs. Gi barna som sker asyl alene omsorg fra barnevernet. Behandle disse barna som det de er, som barn. Forst at mennesker ikke er fotballer eller frisbeer, men mennesker, og at det ikke er gy sende dem frem og tilbake i evigheter. Dette innebrer realitetsbehandle asylsknadene til dem som har vrt innom flere land i Europa fr de ankommer Norge. Frem til en eventuell ny Dublin-avtale er p plass, som sikrer

menneskerettighetene til mennesker som sker asyl bedre, kan ikke barn bli sendt videre p en ny reise for ske beskyttelse. Videre handler det om gi de barna som sker asyl i Norge en grense p hvor lenge det skal vre greit vente p mottak. Behandle de menneskene som skal transporteres til andre land skikkelig. Ikke retraumatiser dem. Ha skikkelige retningslinjer for hvordan retur skal gjres barnevennlig og flg dem. Det er ikke vanskelig finne lsninger. Det handler bare om viljen til lete.

22

nye generasjoner: ti r har gtt siden europas sosiale Forum startet, og nye bevegelser har utviklet seg. Her fra m15 og Los Indignados i Valencia, spania. Foto: Germn Caballero mart/ www.libro15mvlc.com

23

ORGANISERt ARbEIDSLIv ER bEStE GARANtI MOt RASISME


kampen mot sosial dumping viser sammenhengen mellom konomisk krise, fagorganisering og antirasisme.

tekst: petter sLaatrem titLand foto: aLex asensi / aLexasensi.com

- Jeg er tilhenger av en bred definisjon av sosial dumping, som gr p lnns- og arbeidsvilkr, men som ogs handler om boligforhold og sosiale forhold, sier Jonas Bals, ombudsmann hos Oslo Bygningsarbeiderforening, til Globaliseringsavisa. Bygningsarbeiderforeningen er en sterk stemme i arbeidet mot sosial dumping. -Sosial dumping er dumping av varen arbeidskraft at man behandler varen, alts menneskene, uakseptabelt drlig i forhold til hva som ellers er vanlig p det lokale arbeidsmarkedet, sier han. Bals skal delta p mtet om ungdom og klassekamp i arbeiderbevegelsen, hvor fagbevegelsens rolle i den konomiske krisa skal diskuteres. Bekjemping av sosial dumping er sakens kjerne. Nina Skranefjell er styreleder i Norges Sosiale Forum og arrangr av mtet med fagbevegelsen.
24

- Grunnleggende sett handler det om at man ikke lnner folk ut fra arbeidets verdi, men ut fra hvor lavt man kan lnne dem.Sosial dumping rammer ikke bare arbeidere utenfra, men norske arbeider ogs, sier hun arbeiderkollektivet I 2001 ble forbudet mot utleie av arbeidskraft opphevet. EUs stutvidelse kom tre r senere. Arbeidslivet i Norge endret seg voldsomt p 2000-tallet. Faste ansettelser og hy grunnbemanning er ikke lenger en norsk standard. Nye tjenesteleverandrer har blitt sentrale aktrer i arbeidslivet, og styrer et stort marked for utleie av arbeidskraft. Hotell - og restaurantbransjen, renholdsbransjen og byggebransjen er srlig rammet av denne utviklingen. - Vikarbruken ker nr hotellet setter ut arbeidsoppgaver til nye underleverandrer. N nsker renholdsbransjen ansette folk i n hotellenhet og sende folk rundt p ulike steder, fremfor at de er ansatt p ett hotell. Hele hotellidentiteten forsvinner. Tanken bak Vi er n fagforeningsklubb, vi er ansatt her, vi er kol-

legaer, og vi organiserer oss blir brutt opp, sier Skranefjell. Hun har forsket p organisering av renholdsarbeidere gjennom Hotellarbeiderprosjektet p Universitetet i Oslo. - Oppsplitting av arbeiderkollektivet kan du kalle det. Akkurat det samme ser du i byggebransjen, sier Bals. Hvordan har oppsplittingen vrt p det personlige planet? - Renholderne fortsetter g i de samme korridorene og vre p de samme stedene, men tillitsvalgte p hotellet har ikke lov til ta seg av dem. Sosialt blir det ogs annerledes - renholderne kan for eksempel ikke inviteres p juleavslutningen, fordi hotellet ikke kan betale festen for dem, forteller Skranefjell. tiltak i et kaotisk arbeidsmarked Nyinnflyttede arbeidere utgjr en srlig stor del av byggebransjen og renholdsbransjen. Oslo Bygningsarbeiderforening, organisert under Fellesforbundet, er blant de fagforeningene

jonas BaLs og nina skranefjeLL har erfaring fra svrt ulike bransjer. Likevel er presset mot arbeiderkollektivene det samme, forteller de.

som har markert seg sterkest i arbeidet for organisere utenlandske arbeidere. Organiseringen har vrt et effektivt middel mot sosial dumping. - I forkant av EU-utvidelsen var det viktig for oss si at norsk fagbevegelse ikke var for norske arbeidere, men for arbeidere i Norge. si det klart og tydelig er viktig, ogs overfor oss selv. Solidaritetsideen i fagbevegelsen er bygget p det. Hjelper du andre, hjelper du seg selv, sier Bals. Ansvarliggjring av arbeidsgiver har vrt en av de strste utfordringene. - Bde i byggebransjen, hotell- og restaurant og i renholdsbransjen er det gjort mye for pulverisere ansvarsforholdene. Lange entreprenrkjeder gjr det uoversiktlig og vanskelig organisere. Innenfor bygg har vi med solidaransvar gjeninnfrt en del av ansvarsforholdet. N er alle ledd i kjeden ansvarlig for lnn og feriepenger, og arbeidstaker kan rette krav nr lnna ikke blir utbetalt. Mens hovedentreprenren fr kunne se gjennom fingrene og skylde p at de ikke visste hva som befant seg i enden av kjeden, risikerer de n f en regning i posten. Det har virket veldig disiplinerende, sier Bals.

antirasistisk arbeid Srlig for polske bygningsarbeidere har situasjonen bedret seg betraktelig siden 2005. Selv om mange sliter fordi de jobber i vikarbyr, mter Bals sjeldent problemer med grov underbetaling. For litauere er situasjonen imidlertid annerledes, og mange blir fremdeles behandlet svrt drlig. Kampen mot sosial dumping har hatt flere faser, og arter seg annerledes for ulike bransjer, men ogs for arbeidsfolk med ulik nasjonalitet. P hver enkelt arbeidsplass kan det ogs vre utfordringer knyttet til sprkkunnskap hos de som jobber der. Et krav fra LO har vrt at retten til norskopplring skal styrkes. Dette vil bedre bde sikkerheten og det sosiale miljet i hverdagen. - Man skal ikke vre redd for omtale problemer forrsaket av innvandring som problemer. Samtidig er det viktig finne praktiske lsninger p problemene knytta til arbeidsinnvandring, som bestr i noe annet enn stenge grensene eller ta fra folk rettigheter, sier Bals. Han fremhever et godt organisert arbeidsliv som helt sentralt i det antirasistiske arbeidet: - En fagbevegelse som klarer skape arbeider-

kollektiver p tvers av sprk, nasjonalitet og hudfarge er kanskje en av de beste garantiene mot at rasisme fr utvikle seg. Hyreekstremisme og hyrepopulisme oppstr gjerne hos globaliseringstaperne - folk som opplever tap i hverdagen som flge av innvandring og den type prosesser. Hvis du klarer redusere tapsflelsen, og gi folk en flelse av fellesskap med dem som kom sist, bidrar du til minske de motsetningene, sier Bals. Nina Skranefjell mener sosial dumping er en trussel mot nettopp dette: - Ikke bare lager man et A- og B-lag, men ogs et C-lag, i norsk arbeidsliv. Det er viktig at vi kommer sammen og diskuterer hva slags arbeidsliv og konomisk framtid man skal ha i Norge, sier hun. - Fagbevegelse og sivile organisasjoner ser at man har mye felles vinne, nr det kommer til antirasisme, likestilling og arbeid. Vi har en diger konomisk krise foran oss. Globaliseringskonferansen er stedet diskurere hvilke krav som br stilles, og hvem som skal ha makta i Norge, avslutter Skranefjell.

25

fra isLand i nord til spania i sr: I Firenze mtes kreftene som nsker en ny retning for europa. Foto: German Caballero Mart

TI R HAR GTT HVA MED DE NEStE tI?


De europeiske bevegelsene samler seg rundt nye mteplasser denne hsten.
Barn av europas sosiale forum - Etter ti r med ulike internasjonale samlinger, er vi n p vei inn i en ny fase. Europas politikk har blitt mer og mer nyliberal. Samtidig er det vanvittig mange som jobber med tema som gjeld, velferdskutt og finanskrise. Denne vren og sommeren har det vrt store seminarer i Brussel, Paris, Frankfurt, Athen og Spania. Det er p tide samle alle disse kreftene, sier Nardi. Han sier Firenze 10+10 ikke er et motsvar, men et barn av Europas Sosiale Forum. - Europas Sosiale Forum stoppet opp etter Istanbul i 2010. Mten det var organisert p gjorde at forumet ikke kunne fornye seg selv. Mange bak Firenze 10+10 jobbet med ESF, men nye mennesker har ogs kommet til, forteller Nardi. Organisatorene har drevet med aktivt oppskende arbeid i Europa over lang tid, og har bygget opp et bredt nettverk av organisasjoner og grupper innen sivilsamfunnet, partipolitikken, akademia og i fagbevegelsen. fra firenze til athen Koalisjonen som vil ta form i Firenze er kun ett steg for samle de europeiske initiativene og deres krav om en ny retning for Europa. P Joint Social Conference (JSC), som sist ble holdt i Brussel i juni, startet planleggingen av en ny, stor europeisk samling i Athen vren 2013. For Velfersstaten sitter i planleggingskomiteen til Alter Summit. - Det overordna mlet med Alter Summit er styrke mobiliseringen og motstanden mot de massive angrepene som for tida rettes mot demokrati, velferd, fagbevegelse og sosiale rettigheter i Europa i kjlvannet av den konomiske krisa, sier Asbjrn Wahl, daglig leder i For Velfersstaten til Globaliseringsavisa. - Det har oppsttt en rekke initiativer for fremme alternative politiske lsninger basert p solidaritet, demokrati og sosiale rettigheter. Disse er imidlertid spredt og ukoordinert. samle og koordinere disse, samt sttte og styrke de folkelige kampene som for tida fres mot kapitalkreftenes offensiv i Europa, er noe av Alter Summits ambisise ml, sier han.
tekst: petter sLaatrem titLand foto: aLex asensi / aLexasensi.com

Ti r har gtt siden Europas Sosiale Forum ble startet i Firenze i Italia. Den politiske scenen har forandret seg mye siden den gang. Et mangfold av krefter bygger n nye forum for diskutere den europeiske politiske hverdagen. - De siste ti rene har frt sammen mange forskjellige grupper, nettverk og organisasjoner. Mange nye kampanjer har dukket opp, noen av dem har vrt svrt vellykket. Men svarene og kapasiteten til globaliseringsbevegelsen har vrt adskilt og svak, sier Jason Nardi p telefon fra Firenze. Han jobber for sivilsamfunnsnettverket Social Watch i Italia. Nardi sitter ogs i arrangrkomiteen til Firenze 10+10, som holdes fra 8. til 11. november. Firenze 10+10 skal verken feire eller mimre om oppstarten for Europas Sosiale Forum for ti r siden, men nsker skape et nytt, europeisk offentlig rom.

26

Liva morks karse blir som kunstverk strre enn seg selv. Foto: Anne Margrete Bergh

en av anders eiebakkes selvlagde droner. Foto: Anders Eiebakke

ROM fOR KUNSt


globaliseringskonferansen inviterer til en bredt kuratert kunstutstilling. liva Mork og Anders eiebakke er blant billedkunsterne som stiller ut.

HiLde staaLesen LiLLeren

- Vi ser n et tydelig og sterkt politisk engasjement hos flere norske kunstnere. Blant annet synliggjort ved Atelier Popular sitt arbeid med Palestinerleiren, sier Ole Pedersen som er ansvarlig for den kunstneriske og kulturelle delen av konferansen. dyrk selv-kunst At rets kunstneriske bidrag er mangfoldige, kan leses ut fra to utstillere og deres fascinasjon for henholdsvis karse og droner som uttrykksform. - Hvorfor karse, Liva Mork? - I tillegg til at den er lett dyrke, har karse en jevnt og tett flate som gjr at den fungerer bra som visuelt virkemiddel. Personlig synes jeg den er veldig vakker, og den har ogs en sterk lukt. Mlet er at publikum skal f en sanselig naturopplevelse. Mork har tidligere stilt ut karse i melkekartonger med pskriften: Vil du ta meg med

hjem?. Hun har ogs laget veggtepper av karse. Under Globaliseringskonferansen skal karse-konseptet viderefres. - Hvordan vil du si at karsekunsten din passer inn i en global kontekst? - For dra det litt langt, kan vi jo si at det gr inn i et kologisk perspektiv. Et av mlene mine er vise i praksis hvor enkelt det er dyrke selv. droneopplysning Anders Eiebakke har med sine droner utstyrt med filmkamera for alvor beveget seg inn p et felt hvor kunst mter teknologi som mter politikk. Under den anerkjente europeiske kunstbienallen Manifesta 8 i forfjor viste han filmer av en spansk militrleir i Nord-Afrika, han har ftt vist en film om teknologien bak dronebygging p spansk TV og blitt brukt som ekspertkommentator i blant annet NRKs EKKO om droner til sivilt bruk. - Droner er blitt en viktig del av et globalt overvkingsnettverk. Ved at teknologien bare har vrt tilgjengelig for de f, har det lagt seg

et slags mystisk slr over disse dronene. Ved vise folk hvordan de kan brukes, rsker jeg litt opp i dette, sier Eiebakke. Ikke helt uten et mystisk slr selv, forteller Oslo-kunstneren om sitt nvrende prosjekt med droner over vanskelig tilgjengelige omrder i Norge, og det er blant annet dette materialet publikum vil f se under Globaliseringskonferansen.

- Globaliseringskonferansen presenterer i r kunstinstallasjoner bde p youngstorget og i Folkets hus. - utstillere er elisabeth tamuly medbe, rachel Dagnall, Ola misztur, stig Olav tony Fredriksson, Christian tony norum, sissel m Bergh, anders eiebakke, Liva mork, Ine Kobbestad og Victor Lind. Kurator: anita Hillesta, atelier popular /palestinerleiren

27

CHUMBAWAMBA SOSIAL DUMPING GERD LIv vALLA INGRID WERGELAND SAMIR AMIN
jOStEIN GAARDER MARGREtH OLIN fINANSKRISE DAG SEIERStAD ANtIRASISME
REBECKA BOHLIN MICHAEL ALBERT SIDIA jAttA HEIKKI HOLMS SOLvEIG jOHNSDOttIR DOKUMENtARfILMER MARtIN SMItH ASYLKAMP GRNNE ARbEIDSPLASSER KULtURbARNEHAGE RUNE bERGLUND StEEN GERD KRIStIANSEN ANDREW KLIMAN KLIMAKAMP HEGE ULStEIN tINE POPPE OCCUPY WALL STREET MARtIN HAGfORS bYEN bENG PALEStINERLEIREN ANItA HILLEStAD KARL ELDAR EvANG