You are on page 1of 7

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

1

Dialog med de ytterst få

Av Per Arne Godejord

«Lærere ønsker tid til refleksjon». Denne påstanden stod som overskrift til en artikkel på fagtidsskriftet Utdanning sitt nettsted «Utdanning.sw» den 6. august 2004 1 . Artikkelen omhandlet daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) sin nettdialog med Skole-Norge om hva som kunne sies å være en definisjon på den gode lærer. I følge artikkelforfatteren Fred Harald Nilssen var det som hyppigst ble nevnt av lærerne, et ønske om å få tid til reflektere sammen med kolleger over egen virksomhet

Men var dette ønsket representativt, og var det virkelig slik at Kristin Clemet fikk norske lærere i tale? Både som samfunnsinformatiker og en som har jobbet med internett siden 1994, var naturlig nok et slikt forsøk på å benytte seg av forumteknologi til åpen faglig debatt på nasjonalt nivå svært interessant. Men etterhvert som jeg begynte å følge med på debatten var det tydelig at norske lærere ikke nødvendigvis delte sin øverste sjefs ønske om en åpen debatt på Internett. Mine observasjoner ga støtet til både en artikkel innsendt til fagtidsskriftet Utdanning sin nettredaksjon og til utforming av fagsider innen temaområdet IKT og demokrati på min første webbaserte ressurssamling tilknyttet min undervisning ved Samfunnsinformatikk, ved Høgskolen i Nesna sitt informatikkstudium. Både artikkelen på Utdanning og den første SI-ressursen er nå for lengst slettet, noe som også gjelder hele e-Diskuter-konseptet til Utdanningsdepartementet. Nå er det kun enkelte spor via arkivtjenesten «the Wayback Machine» som viser at det en gang i tiden fantes et forsøk på å få til fagdialog mellom staten og lærerne på internett.

Invitasjon til dialog

Det hele startet i forbindelse med Landskonferansen i 2004, der Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet kom med en invitasjon til de tilstedeværende lærerne. I en pressemelding fra departementet den 20.04 samme år skrives det under overskriften «Dialog om den gode lærer» at «Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet inviterer nå lærerne til en bred dialog om den gode lærer og skoleutvikling. En egen artikkelserie om hva som kjennetegner den gode lærer og et brev og informasjonshefte til alle lærere om stortingsmeldingen Kultur for læring, er de første elementene for å etablere dialogen.» 2

Bakgrunnen for dette ønsket om dialog finner vi i det som da var omtalt som «Kunnskapsløftet» og den på det tidspunktet kommende stortingsmelding «Kultur for læring». Departementets pressemelding siterer Kristin Clemet på at (direkte sitat) « - En god skole preget av mangfold, likeverd og kunnskap er umulig å få til uten engasjerte og kompetente lærere. Det er derfor viktig at skolen utvikles i dialog med dem som ha sitt daglige virke i skolen»

Videre skriver departementet at (direkte sitat)«- Dette er begynnelsen på en felles innstats for å forbedre skolen, og lærerne er nøkkelspillere. Ingen endring i skolen kan blir vellykket uten lærere som er forberedt, motivert og har deltatt i nødvendig kompetanseutvikling, sier Kristin Clemet.»

1 "Lærerne ønsker tid til refleksjon", Samfunn og kultur/Clemet-skolen, 06.08.04, Nilssen, Harald Fred, hentet fra arkivert webside www.utdanning.ws via Internet Archive Waybackmachine.

2 Pressemelding, 20.04.2004, Publisert under: Regjeringen Bondevik II, hentet fra

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/ufd/Nyheter-og-pressemeldinger/2004/Dialog-om-

den-gode-larer.html?id=422465

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

2

Den 5. mai 2004 sendte Kristin Clemet så ut en invitasjon til norske lærere om å debattere «den gode lærer». Brevet var stilet til «Alle lærere». På departementets webside lå brevet åpent tilgjengelig og jeg gjengir det her i sin helhet:

«Invitasjon til dialog om norsk skole

På Utdanningsforbundets landsmøte i november 2003 inviterte jeg lærerne til en åpen og bred dialog om hva som kjennetegner den gode lærer, og hvordan vi skal sikre oss de gode lærerne norsk skole trenger i fremtiden. Jeg vil med dette brevet konkretisere ønsket om en bred dialog med flest mulig lærere og invitere til dialog og debatt gjennom et diskusjonsforum på Utdanning.no (http://www.utdanning.no).

Utdanning.no er en nettportal for utvikling og læring. Her finnes blant annet digitale læringsressurser til bruk i eget arbeid og et eget ressursverksted der lærere kan publisere læringsressurser som er under utvikling. Nettstedet inneholder informasjon om hva som skjer innenfor utdanning i Norge og fungerer også som arena for diskusjon.

Hva er en god lærer?

Vi vet fra forskning og annen dokumentasjon at gode skoler er avhengige av gode lærere og ledere. Hva det er

som gjør en lærer til en god lærer, vet vi mindre om. Jeg tror en god lærer er kompetent, engasjert og ambisiøs

på elevenes vegne, og at skolen aldri kan lykkes uten disse. Derfor håper jeg på en bred og konstruktiv dialog

om ”den gode lærer” på Utdanning.no.

Dialogen starter ved at sentrale personer i ”skole-Norge” presenterer noen korte innspill om sitt syn på den gode lærer. Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland har takket ja til å være første bidragsyter. Hennes innlegg vil om kort tid legges ut på nettstedet. Deretter vil andre korte tekster bli presentert i løpet av våren. Alle lærere inviteres med dette til å presentere sitt syn på den gode lærer, enten som svar på de innspill som er kommet, eller som egne, korte tekster.

Jeg vil følge interessert med på dialogen på Utdanning.no. Til høsten vil jeg arrangere nett-møter med lærerne

på nettstedet, basert på de innspill som er kommet i løpet av våren. Jeg håper derfor at så mange som mulig vil

benytte anledningen til å presentere sitt syn på hva den gode lærer er3

Den 12. mai åpnet så Kristin Clemet debatten på nettstedet Utdanning.no

så Kristin Clemet debatten på nettstedet Utdanning.no Alle spor etter de to nettdebattene er fjernet fra

Alle spor etter de to nettdebattene er fjernet fra nettet, men skjermbildet over er fra arkivert kopi på Wayback Machine - http://archive.org/web/web.php

3 Brev, 12.05.2004, hentet fra Kunnskapsdepartementets web,

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2004/invitasjon-til-dialog-om-norsk-

skole.html?id=91195

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

3

Hvem var «alle lærere»?

Det er ikke alltid lett å vite hvem politikere og byråkrater snakker om når de benytter betegnelsen "lærer". Av og til kan en få inntrykk av at de kun snakker om lærere i grunnskolen, og i noen grad også den videregående skole. Så hvor mange lærere var det Kristin Clemet teoretisk sett forsøkte å komme i kontakt med? For å finne svar på dette måtte jeg til SSB sine 2002 tall og det viste seg at det da var totalt 107 989 lærere i Norge, fordelt på grunnskole, videregående og høgskole/universitet. 66 072 av disse jobbet i grunnskolen, mens 26 671 var i den videregående skole 4 .

Da jeg den 21. august 2004 begynte å telle opp debattinnlegg på Lærerdialogens forum på Utdanning.no, hadde kun 60 personer som kunne, i større eller mindre grad, identifiseres som lærere, respondert med innlegg. Om det i tillegg var kommet innspill fra lærere via vanlig post, eller på andre måter, vites ikke og det ble heller ikke fra hverken utdanningsdepartement eller minister antydet at denne type kommunikasjon hadde funnet sted. Etter første telling av debattanter og innlegg var fordelingen om følger:

Antall replikker: 95 replikker fordelt på 10 sider. Noen av replikkene var innlegg som var postet to ganger, eller svar og kommentarer fra samme person.

Antall innlegg av lærere under fullt navn: 17

Antall innlegg av lærere uten fullt navn (anonymt, eller kun med fornavn): 43

Antall innlegg fra andre (elever, organisasjonsledere, etc.) under fullt navn: 9

Antall innlegg fra andre uten fullt navn (anonymt eller kun med fornavn): 14

Noen av de anonyme innleggene antok jeg å være fra lærere ut fra tolkning av innholdet, men det var slett ikke sikkert at så var tilfelle. Flere av innleggene var sterkt muntlige i sin form, med til dels mange ortografiske feil og jeg var derfor flere ganger i tvil om det virkelig kunne være lærere som hadde skrevet innlegg. Hovedtendensen var likevel klar. Det var ytterst få lærere som tok seg bryet med å gå i nettbasert dialog med sin øverste sjef, og enda færre stod frem med sine meninger under fullt navn.

Den 31. august 2004 skriver daværende statsminister Bondevik et innlegg på debattsiden, uten at det ser ut til i nevneverdig grad å inspirere debattanter til å signere sine innlegg. Innlegget til Bondevik er i likhet med alt som de gamle Utdanning.no sidene inneholdt ikke lengre bevart, men i arkivet på regjeringen.no finner vi en kort oppsummering:

i arkivet på regjeringen.no finner vi en kort oppsummering: Tidsskrift, 31.08.2004 , Publisert under: Regjeringen

Tidsskrift, 31.08.2004 , Publisert under: Regjeringen Bondevik II

4 SSB, Utdanningsstatistikk, lærarar, Lærarar, etter skoleslag og skolefylke. 1992-2002, hentet fra webside

http://www.ssb.no/emner/04/02/utlaerer/arkiv/tab-2003-11-18-01.html

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

4

Den 12. september 2004 foretar jeg en ny telling og nå var det 107 innlegg, der 12 av dem var kommet etter forrige telling i august. Av disse 12 var 9 fra lærere, hvorav kun 4 hadde signert innleggene. De resterende 5 var anonyme og således kun antatt å stamme fra lærere ut fra innholdet. De tre andre innleggene i denne perioden var ett fra Bondevik, ett fra leder av KS-utdanning og ett fra en anonym pedagogstudent.

Jeg foretok så en tredje og siste telling av lærerdialoginnleggene den 23. november 2004, to dager etter at dialogen var avsluttet, og da var det kommet inn totalt 171 replikker, men flere av disse var fra en og samme person som sendte flere ganger eller svarte på andre innlegg. Fordelingen av de nye innleggene som var kommet til etter den 12. september var som følger:

Lærere med fullt navn: 3

Lærere uten fullt navn: 29

Elever med fullt navn: 1 (brukte nick, men registrert med navn)

Elever uten fullt navn: 6

Andre med fullt navn: 2

Andre uten fullt navn: 8

Studenter med fullt navn: 0

Studenter uten fullt navn: 1

Totalt for hele dialogperioden fra starten i mai til avslutningen i november - hadde altså kun ca. 101 lærere respondert på Clemets invitasjon til dialog. Vi kan kun si cirka, fordi det er vanskelig å si helt sikkert om de respondentene jeg talte som lærere rent faktisk var det. Av disse 101 var det kun 24 som skrev under med fullt

navn. I Fred Harald Nilssen sin artikkel fra 6. august 2004, referert i innledningen her, hevdes det at statsråd

Clemet «

forledet til å tro at den 6. august hadde 100 lærere respondert på Clemets dialoginvitasjon. Men som vi nå har sett var det først ved dialogens avslutning at vi muligens kan si at «over 100» lærere hadde deltatt med innspill.

per

i dag har fått litt over 100 innspill». Basert på den totale utformingen av artikkelen kunne man bli

Var det i det hele tatt mulig ut fra disse innleggene å si noe om lærere som yrkesgruppe og deres ønsker eller meninger om "Den Gode Lærer"? Fantes det grunnlag for Utdanning sin artikkel om at «lærere ønsker tid til refleksjon»? Vitenskapelig sett må svaret bli et klart nei. Ikke bare fordi så ytterst få lærere deltok, men også fordi så få innlegg i det hele tatt sikkert kunne verifiseres som lærerinnlegg.

Den 22. november 2004 avrundet Kristin Clemet lærerdialogen ved å invitere til nettmøte om "Et felles kunnskapsløft". På det daværende Utdannings- og forskningsdepartementets nettside ble følgende proklamert 2. november 2004 under overskriften «Nettmøte»:

«St. mld. Kultur for læring legger grunnlaget for en reform som vil berøre alle som har sitt arbeid knyttet til grunnskole og videregående opplæring. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet inviterer til dialog om gjennomføring av reformen:

MANDAG 22. NOVEMBER 2004 kl 15.30 17.30 på www.utdanning.no

Clemet vil her også oppsummere den nettbaserte Lærerdialogen, som har pågått siden i vår.»

Nettmøtet ble også avholdt på Utdanning.no sine forumsider. Ble dette et møte med flere lærere enn den forutgående dialogen? Totalt ble det registrert 51 replikker på dette nettmøtet, men siden statsråd Clemet svarte på de enkelte innlegg, og noen debattanter gjentok innlegg, snakker vi her ikke om 51 personer men kun 51 replikker. Av disse innleggene var 13 fra lærere, hvorav 6 under fulle navn. Tre elever og fire fra andre grupper debatterte også under fullt navn. Igjen er dessverre ingen ting bortsett fra avslutningen av debatten via the WayBack Machine bevart, og på neste side gjengis en skjermdump av denne.

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

5

Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012 5 Alle spor etter de to nettdebattene er fjernet fra

Alle spor etter de to nettdebattene er fjernet fra nettet, men skjermbildet over er fra arkivert kopi på Wayback Machine - http://archive.org/web/web.php

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

6

En dialog med de ytterst få

I departementets pressemelding den 20. april 2004 siteres Kristin Clemet på at ( Sic)«Det er derfor viktig at

skolen utvikles i dialog med dem som ha sitt daglige virke i skolen». Utgangspunktet for nettdialogen ser altså ut

til å ha vært å nå dem som hadde skolen som arbeidssted. Sett i sammenheng med andre uttalelser er det rimelig

å fortolke dette som at hovedfokuset var landets lærere. Muligens var det også et ønske om å nå elevene, men

dette ble aldri spesifisert. Invitasjonen om dialog gikk spesifikt til lærerne. Likevel var det også noen elever og studenter som deltok i nettdebatten, samt inviterte fagpersoner. De sistnevnte var invitert til å legge ut sine

refleksjoner om den gode lærer som utgangspunkt for videre dialog mellom lærere og statsråd.

Lyktes så Clemet med sitt utgangspunkt? Etter min mening er svaret nei. Basert på min undersøkelse i 2004 mener jeg at vi var like langt når det gjaldt kunnskap om hva norske lærere mente om "Den Gode Lærer" etter disse forsøkene på dialog og debatt som vi var før. Tidsskriftet Utdanning sin påstand i nettartikkelen av 6. august 2004 om at «Lærere ønsker tid til refleksjon» var en påstand helt uten grunnlag, all den tid landets lærere på ingen måte tok aktiv del i den nettbaserte dialogen.

Daværende utdanningsminister Kristin Clemet sine to forsøk på nettbasert dialog med landets lærere ga for meg som samfunnsinformatiker to interessante resultat; - ytterst få lærere brydde seg med å respondere på invitasjonen, og av de få som gikk i dialog var det kun en håndfull som debatterte under fullt navn.

Mangelen på bruk av fullt navn var så påtakelig at jeg stilte spørsmålet i en parallell debatt på Lærerdialogsiden om hvorfor det ikke var mulig å gå i dialog med kunnskapsministeren under fullt navn. Hva var det disse lærerne var så redde for? En deltaker som benevnte seg som lærer med signaturen «Salome» sa det slik i en respons til meg på forumet: "Jeg er helt enig med deg, PG, - og jeg ser fram til den dagen man, uten angst, igjen kan føre en åpen dialog for et bedre samfunn - og ha reell ytringsfrihet i Norge. Jeg bøyer ikke nakken uten grunn. Når man har opplevd trakassering og arbeidsledighet/ utestenging som "straff" for sine meninger er det selvsagt svært

vanskelig en god en!"

bruker jeg altså en form for anonymiserende "burka"

men

hater det, - og jeg er faktisk lærer -

Hvis læreren «Salomes» beskrivelse her hadde allmenn gyldighet, må vi anta at det på denne tiden var en markant mangel på åpenhet og godt debattklima blant landets lærere. Hvorvidt dette rent faktisk var tilfelle vet jeg ikke, men den 18. august 2004 skrev redaktør Harald Stanghelle interessant nok i Aftenpostens nettutgave:

«Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barnevernansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kritikkverdige forhold» 5 . Dette temaet ble også omtalt av Pål Leveraas i en artikkel den 24. november 2004, med tittelen «Redde rektorer bør finne seg ny jobb». I sitt innlegg tok Leveraas fatt i den da nyss publiserte rapporten «Vær stille!», utarbeidet av Oslo Redaktørforening i samarbeid med Utdanningsforbundets fylkeslag i Oslo og Akershus. Rapporten var basert på en spørreundersøkelse blant lektorer i de to regionene. Pål Leveraas skrev i sin kommentar blant annet at «Rektor, som i kraft av å være skolens leder, skal stå for demokratiske verdier, for eksempel ytringsfrihet, tør ikke selv å si hva han eller hun mener offentlig. De har latt seg true og kue til taushet av ordfører, kommunestyre og kanskje også undervisningsminister Kristin Clemet tøffe åsyn» 6 . Må man kanskje se den utstrakte bruken av anonymitet i Lærerdialogen i lys av dette? Var landets samlede lærerstand rett og slett redd for Kristin Clemet og/eller sine nærmeste kommunale/fylkeskommunale overordnede? Var det derfor også så ytterst få lærere i det hele tatt brydde seg om å gå i nettbasert dialog med statsråd Clemet?

Bruk av anonyme innlegg på internett er en velkjent problemstilling og har vært diskutert i mange år. På Utdanningsforbundets diskusjonsforum (www.utdanning.ws) var det tillat med anonyme innlegg frem til 12. februar 2004. Fra og med denne dato ble det krevd fullt navn på alle innlegg.

5 «Når varslerne knebles», Stanghelle, Harald, 18. august 2004, Aftenposten.no, hentet fra web

http://www.aftenposten.no/helse/Nar-varslerne-knebles-6340487.html

6 «Redd rektorer bør finne seg en ny jobb», 24.11.2012, hentet fra ABC nyheter arkivert side:

http://mobil.abcnyheter.no/nyheter/041124/redde-rektorer-bor-finne-seg-ny-jobb

Forelesningsartikkel, første gang publisert i den elektroniske «SI-boken»; - en webressurs utviklet for min undervisning i faget Samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna i 2004 og 2005. Temaområde: IKT og politikk, sub-tema: IKT og Demokrati. Organisert og strukturert på nytt 22.09.2012

7

Årsaken var den samme som lå bak flere avisers senere endring av reglene for innsending av leserbrev, både på nett og ellers, at bruk av fullt navn sikret en bedre seriøsitet i debatten. Utdanning- og forskningsdepartementet sitt nettsted Utdanning.no hadde også krav om registrering av brukere med fullt navn etc., før de fikk legge inn innlegg. Dette kravet ble imidlertid fjernet med den begrunnelse at "brukerterskelen skulle senkes. Det viser seg at flere nå kaster seg ut i diskusjonene" 7 .

Problemet med mangelen på fullt navn i den såkalte lærerdialogen var at det umuliggjorde ethvert forsøk på å fastslå hvem som egentlig mente noe om temaet «den gode lærer». Var debattantene virkelig lærere? Eller var de elever, eller andre som stakk innom for å gi sitt besyv med?

Det er ikke umulig at administratorene for Utdanning.no hadde et poeng i forhold til det å senke brukerterskelen, men påstanden om at flere da kastet seg ut i diskusjonen var nok mer en ønsketenkning enn en realitet, da både lærerdialogen og nettmøtet om den gode lærer først og fremst ble en dialog med de ytterst få.

Og kanskje var den svært så iøynefallende mangelen på oppslutning fra de som hadde fått invitasjonen fra Kristin Clemet årsaken til at det heller aldri ble noe mer snakk om den avholdte lærerdialogen og hva eventuelt statsråd og departement hadde fått av ny kunnskap etter dette eksperimentet? Hvis vi nå i 2012 foretar søk på Google på «lærerdialogen» er det kun noen få arkiverte spor som dukker opp, og etter Kristin Clemet har ingen utdanningsminister forsøkt seg på en ny nettbasert dialog med lærere.

7 I elektronisk samtale med forfatter på eDiskuter-forumet, 2004, ikke bevart