You are on page 1of 2

PERSPEKTIV OG DEBATT

Kommentar
Debattinnlegg på inntil 800 ord sendes inn via
www.manusnett.no

Gir økt produksjon mer helse? 1076–7

Effektiv utnyttelse av ressursene, tikken har ført til at flere behandles. Men Den faglige kontroversen og de tekniske
det er tidens melodi i helsepolitikken. vi kan ikke si at dette er riktig ressursbruk vanskelighetene er viktige årsaker til at man
i forhold til effekten på helsetilstanden. i stedet for å bruke dekkende mål anvender
Styringsreformer er innført, med alternativer som har en mer uklar status
ønske om at de skal bidra til å få mer Tilsvarende absurd er den mer generelle med hensyn til om de måler det vi er inter-
ut av det raskt voksende helsebud- diskusjonen om markedsliknende styrings- essert i. For å sette det litt på spissen kan
verktøy er et gode eller et onde i helse- det se ut til at det er viktigere å måle, enn
sjettet. En stadig tydeligere kritisk vesenet. Om disse virkemidlene fører til å spørre om hva som måles.
røst mot disse reformene er at de at pasientene blir friskere og/eller får
i for stor grad er preget av markeds- bedre omsorg enn før, vet vi ikke, nettopp Slik tas det for eksempel stilling til spørs-
fordi vi ikke har mål på dette. Mistanken målet om ressursbruken er effektiv på bak-
tenkning, og at dette ikke er godt
om at enkelte styringselementer fører til grunn av hvor mange som behandles, men
for innholdet i helsetjenesten. dårlig pasientbehandling er kanskje begrun- uten å spørre om pasienten kommer frisk
net. Men problemet er at vi ikke har slike eller halvdød ut av denne behandlingen.
Oppgitte interessekonflikter: Ingen data. Effektiv produksjon betyr å få mest mulig
av det man ønsker igjen for den gitte res-
Tre typer produksjonsmål sursinnsatsen. For helsetjenestens vedkom-
Om denne røsten har noe for seg eller ikke, Det er tre hovedgrupper av produksjonsmål mende er det rimelig å si at det vi ønsker
er vanskelig, kanskje umulig, å si. Vi mang- som brukes, eller kan brukes, for helsetje- er helseforbedring. Vi ønsker ikke mye
ler nemlig gode operasjonelle mål som kan nester. Det ene er aktivitetsmål, slik som behandling, vi ønsker rett behandling. Og
hjelpe oss å avgjøre om reformene gir oss antall konsultasjoner, antall inngrep, eller, «rett» betyr behandling som har god effekt
mer eller mindre igjen av det vi ønsker. mer indirekte, ventetider. Svakheten ved på helsetilstanden, enten i form av helsefor-
Uten slike mål er det umulig å sammenlikne dette målet er at det ikke sier noe om helse- bedring i snever forstand eller i betydning
alternative måter å gjøre ting på med hen- effekten av aktiviteten. Styrken er at det er omsorg og lindring.
syn til hvor mye helse vi får igjen for de relativt enkelt å måle.
ulike alternativene. Talltyranni
Det andre målet som brukes er sykelighets- Det er stor forskjell på hvor vanskelig det
Absurd og dødelighetsrater i en befolkning. Svak- er å telle ulike forhold. Hvor mange som
I de fleste diskusjoner, fagkonferanser, heten ved dette er at det ikke skiller mellom behandles er lettere å telle enn hvor god
økonomiske analyser og offentlige utred- hva som skyldes helsetjenestens bidrag og behandling de fikk. Dette betyr imidlertid
ninger behandles likevel spørsmålet om hva som skyldes andre forhold, slik som ikke at hvor mange som behandles er vikti-
effektivitet som om vi har dekkende produk- rent vann eller riktig ernæring. I beste fall gere informasjon enn hvor god behand-
sjonsmål. Det er for eksempel blitt en samvirker helsetjenesten positivt med disse lingen var.
«sannhet» at innsatsstyrt finansiering har andre forholdene, men det kan vi altså ikke
bidratt til en mer effektiv produksjon av avgjøre ved å se på sykelighets- eller døde- Dette ser så selvsagt ut at det er forunderlig
somatiske helsetjenester. Det foreligger lighetstall alene. å presisere det – man tenker at det skulle
imidlertid ingen data som viser hvilken være unødvendig. Men situasjonen er ikke
effekt reformene har hatt på helsetilstanden Endelig har vi de produksjonsmålene som slik. Det som etterspørres fra styrerne og
i befolkningen. Om vi har fått mer helsefor- direkte måler effekten av helsetjenesten rapporteres fra helseforetakene, er rapporter
bedring igjen for dette, er ukjent. Likevel på helsetilstanden. Disse målene er ikke over aktivitet. Stadig flere gjør stadig mer
sies det at virkemidlet har bidratt til en mer tilstrekkelig utviklet til å kunne bli tatt raffinerte analyser på disse aktivitetstallene,
effektiv utnytting av ressursene. Eller det generelt i bruk. Styrken ved et slikt direkte slike som SINTEF Unimed, de helseøkono-
hevdes av virkemidlet har bidratt til en for- mål er at det er valid, dvs. at det er dek- miske fagmiljøene utenfor SINTEF, Sosial-
verring; at helsetjenestene er blitt dårligere kende for det vi faktisk er interessert i og helsedirektoratet, Helse- og omsorgsde-
av denne medisinen. Ingen av synspunktene å måle. Men svakheten er at det er van- partementet og helseforetakenes egne admi-
kan imidlertid belegges med data som viser skelig å måle. De forslagene som foreligger, nistrasjoner. Tallrapportering etterspørres
hvilken effekt politikken har hatt på den slik som kvalitetsjusterte leveår, er for- i økende grad, og brukes stadig oftere til
overordnede målsettingen for helsetjenesten. bundet med en omfattende faglig uenighet, politiske formål, sammenlikningsformål, og
både hvordan de teknisk virker og, ikke for fordeling av ressurser mellom regioner.
Vi kan si at politikken har ført til at vente- minst, deres fordelingsmessige konse- Men hvor er spørsmålet om dette er de vik-
tidene er kortere. Vi kan også si at poli- kvenser. tigste, eller riktige, tallene?

1076 © Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 8, 2006; 126: 1076–7
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 6.2.2009
Kommentar PERSPEKTIV OG DEBATT

Argumentet er muligens satt litt på spissen.


Det er jo ofte slik at man må bruke indirekte
mål fordi det man er ute etter ikke er mulig
å måle direkte, og kanskje er dette en slik
situasjon? Da må imidlertid oppmerksom-
heten i det minste være rettet mot hvor gode
disse indikatorene er, og det blir viktig
å stille spørsmål som: Er det slik at antall
behandlede er en god indikator for effektiv
drift forstått som at vi får mest mulig igjen
av det vi ønsker? Hvordan vet vi det? Hvor-
dan står dette i forhold til kvaliteten på
behandlingen?

Besinnelse er kanskje det klokeste nå. Det


kan ikke være nødvendig at enda flere skal
gjøre enda mer sofistikerte effektivitetsana-
lyser for sykehusdriften i Norge før vi vet
mer om hvordan tiltakene påvirker helsen
og omsorgen til pasientene. Og i spørsmål
om ressursfordelingen mellom ulike institu-
sjoner og oppgaver bør man være varsom
med å bruke aktivitetsmål. Det optimistiske
perspektivet er at økt aktivitet er til gode
for pasienten, det pessimistiske er at det er
uvesentlig eller til skade.

Berit Bringedal
berit.bringedal@legeforeningen.no
Legeforeningens forskningsinstitutt
Postboks 1152 Sentrum
0107 Oslo

Manuskriptet ble godkjent 1.3. 2006.

Tidsskr Nor Lægeforen nr. 8, 2006; 126 © Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. 1077
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 6.2.2009