You are on page 1of 36

Vren 2012 Nr.

41 rgang 26

MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT

Parti Klasse Organisering


n Et nytt kommunistparti er det innen rekkevidde? n Fem r med Raudt. Hva er fasiten s langt? Og hva kan vi lre av AKPs vekst og fall?

Muren, vrt vern er partiet. Men sverdet er Lenins lre!


Rudolf Nilsen (Ridderslag)

n Kan vi forvente at arbeiderklassen skal slutte opp om kommunismen hvis kommunister ikke en gang klarer bli enige seg imellom? Temasider og leder side 3

Forbundsleder og kommunist
Les intervju med lederen av Norsk Lokomotiv mannsforbund, Rolf Jrgensen.

Krigsropet fra Syrias Venner


Truslene om intervensjon i Syria er et forspill fr imperialistenes planer om et endelig oppgjr med Iran.
Side 26 og 27

Side 5

Teori og analyse

n Frislepp av vikarbruk Side 6

n Raskere enn lyset? Side 30

ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!

Syrias venner har planen klar


Carlos Latuff

Nr. 41 1 2012

Redaksjonelt

Revolusjon! 3

25 r for enhet og klarhet


n n Et kvart rhundre er lang tid. Og allikevel kan det virke kort. Situasjonen for den kommunistiske bevegel sen i Norge er p mange mter kvalitativt annerledes og mer opplftende enn tilfelle var i 1987. Men partiet er fremdeles p fosterstadiet. ble et skille for mange. De siste ra har mange titalls folk, bde politisk erfarne og unge, tatt fatt p veien for ske klarhet og orientere seg tilbake til kommunismen og den revolusjonre veien.

n n Nye organisasjoner og initiativer har oppsttt i lpet av denne prosessen. Men bare Kommunistisk plattform n n Det umiddelbare problemet i Norge i dag er at det (KPml) har vist evne og livskraft til forene enkeltkame ikke finnes noen revolusjonr ledelse verken for dags rater og organisasjoner fra for kampen eller forberedelse til skjellige deler av den norske revolusjon. Den revolusjonre mlbevegelsen. rrsla har brutalt sagt aldri Som Jon Trygve Bergsker skriver kommet seg opp i knestende i en strre artikkel i denne utgaven etter at AKP sveik sine gamle av bladet: Den politiske forskjel mlsettinger og hele den rrsla len mellom disse er vanskelig f partiet sjl sto i spissen for, tak p for utenforstende, og het det i den frste lederartik fremstr mer enn noe annet som kelen. Lederen avslutta med: historiske splittelser som handler Situasjonen krever at det blir om hvorvidt man stttet den gjenreist en revolusjonr politiske linjen fra Moskva, bevegelse. Det er ikke gjort i n Beijing eller Tirana. forvente at hndvending, for si det mildt. arbeiderklassen skal slutte opp om Framveksten av ei slik rrsle kommunismen nr kommunister innebrer problemer, kritikk, ikke en gang klarer bli enige seg diskusjon og kamp. Men imellom, vitner om manglende framfor alt m det frste forstelse for utenforstendes skrittet tas. I dag vil det si oppfatning av oss som politiske legge grunnen for en enhets aktrer. Det synspunktet deler vi prosess med samling av s fullt ut. Og prosessen er i gang, mange som mulig p revolusjo tingene er blitt klarere. Vi har enn nr grunn som ml. Det er ikke sett slutten p enhetsproses denne prosessen for enhet p sen, men kanskje har vi sett slutten marxismenleninismens grunn 1. mai 1987 utkom frste utgaven p en famlende begynnelse. dette tidsskriftet skal tjene og av tidsskriftet Revolusjon. understtte. n n Vi tror ubeskjedent at dette tidsskriftet har spilt en rolle p veien for skape klarhet. Da disse orda ble skrevet, ante den lille redaksjonen at Og for skape enhet. Ulike bidrag i dette nummeret oppgaven var bde seig og formidabel, men den forestilte forsterker den vissheten. I stedet for hylle oss sjl med seg ikke at det skulle ta flere tir skape den ndvendige et jubileumsbilag, velger vi heller hylle enhetsprosessen enheten og klarheten for komme nrmere mlet om et for reise arbeiderklassens revolusjonre nytt kommunistisk arbeiderparti. I alle disse ra har det marxistleninistiske klasseparti. Styrking og utvikling av vesle tidsskriftet sttt trofast ved mlet, det har trosset KPml er den sikreste garantien for at mlet om bygge et bde storm og fortielse. nytt parti ikke lenger er en framtidsvisjon, men en hndfast oppgave som er tatt opp til lsning. n n AKP tok sitt eget liv i 2007, mot lfter om at en urne Redaksjonen avsluttet 5. april 2012. med partiets aske skulle oppbevares av partiet Rdt. Det

Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/byncnd/3.0/no/legalcode Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform. Postboks 4480 Nydalen 0403 Oslo revolusjon@revolusjon.no Abonnement (3 nr.) kr 100, For institusjoner: kr 200, Bankkonto: 0530 27 63498 ISSN 15001849 Red.: J. R. Steinholt Utgiver: KPml

4 Revolusjon!

Redaksjonelt

Nr. 41 1 2012

Hva de mener

ES er s ille at vi tar med Vikarbyrdirektivet p kjpet


Det er p det rene av de norske reglene i dag, uten vikarbyrdirekti vet, i prinsippet kan angripes p grunnlag av selve ESavtalen Arbeidsminister Hanne Bjurstrm p Arbeiderpartiets egne nettsider 17. februar 2012.

for oppdaterte nyheter og flere analyser

www.revolusjon.no

La ikke fascisten f et mikrofonstativ


ettssaka mot kom mandr Anders Behring Breivik i den norske an ti kommunistiske motstandsbe vegelsen er i gang. Like fr Revolusjon gikk i trykken, forel rapporten fra nye rett psykiatrisk sakkyndige. Den konkluderer stikk motsatt av den forrige vurderinga og slr fast at Breivik er strafferettslig tilregnelig. Iflge psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Trris sen var drapsmannen ikke psy kotisk, ikke bevisstls eller psykisk ut vik lings hemmet i tida for ugjerningene.

kulle den frste diagnosen ha blitt stende ville det bety at man langt p vei fri kjenner den fascistiske ideolo gien som har formet Breivik og som har utlst hans plan lagte og systematiske massa kre. Breivik anser seg sjl for vre hyst tilreg nelig. Bde i lange politiavhr og i sam taler med forsvare ren har han vrt samarbeidsvillig og har forklart seg sammenhengende. ascisme og brun terror er ikke uttrykk for galskap, men for ekstrem kriminalitet pakket inn i politisk fraseo logi. Alt dette var elementre lrdommer for en hel verden i 1945. Ingenting ved dette er endret, annet enn at noen av de nyfascistiske bevegelsene ser p staten Israel og sionismen som en handlekraftig alliert i kampen, slik for eksempel Breivik gjr. Dt forhindrer ikke at de samarbeider tett med mer tradisjonelle nazior ganisasjoner og gjr felles sak med dem.

antikommunistiske mot standsbevegelse er retta mot alt som i hans hode er kultur marxisme.

Kommentar
ter rorhandlingen som gal manns verk. N later pressa som om det phviler den en plikt til formidle morderens budskap og motiver slik han sjl beskriver dem, som om det dreier seg om folkeopplys ning. Dagbladet, Aftenposten og VG sier at de vil gjengi Breiviks budskap i retten ord for ord. Pressa gjr seg der med til forleggere for fascis ten. Massemorderen planlegger gjre rettssaka til et propagandashow der han kan f formidlet sitt fascistiske og rasistiske budskap til et kobbel av pressefolk fra hele verden, gjerne ogs i form av eksklusive intervjuer. Det er en pervertert ytringsfrihet som m avvises.

apporten som kom fra de frste rettsoppnevnte psy kiaterne, Torgeir Husby og Synne Srheim, hevdet enty dig at Anders Behring Brei v i k l i d e r av p a r a n o i d schizofreni, at han er utilreg nelig og dermed ikke kan straffes. Dette var og er en hn mot ofrene og mot alle pro gressive og demokratiske kref ter. Frst etter store protester og innsigelser fra en rekke an dre psykiatere, ble ptale makta presset til innhente en ny vurdering fra uavhengige sakkyndige. Riksadvokat Tor Aksel Busch mente det var undvendig med nye psykia tere som skulle vurdere Brei vik, det samme sa statsadvokat Inga Bejer Engh i januar.

reiviks fremste angreps ml den 22. juli var ikke hele det norske samfunnet, det var heller ikke muslimer eller innvandrere. Morderen levner ingen tvil om at hans

erroraksjonen p Utya kan bare forsts p bak grunn av morderens hat mot alt som smaker av arbeideror ganisering og fagbevegelse, i kombinasjon med spredning av muslimhets. For Anders Behring Breivik er dette to si der av samme sak. Fienden er marxisme, kommunisme og is lam. For ham var til og med sosialdemokratiets ungdoms organisasjon AUF en del av det kulturmarxistiske kom plottet han forestiller seg. I denne konteksten blir 22. juli terroren som retta seg direkte mot unge AUFere en fullt ut logisk handling for en fas cist.

tter den siste psykiaterrap porten er det blitt van skeli gere avpolitisere

eg tror at hvis et me dium slipper til blir det som pne en strm. Jeg er helt i mot gi den mannen en mikrofon, har leder i sttte gruppen for terrorofrene etter 22. juli, Trond Blattmann, sagt. Det er et standpunkt vi deler hundre prosent. Pressa har naturligvis ingen som helst plikt til formidle Breivik sitt rasistiske og fascistiske bud skap. Massemorderen brukte opp sin ytringsfrihet en gang for alle den 22. juli 2011.

Nr. 41 1 2012

aRbeid og kapital

Revolusjon! 5

Forbundsleder og kommunist
Den nye forbunds lederen i Norsk Lokomotivmannsforbund, Rolf Jrgensen, har lang fartstid bde som jernbanemann og som marxistleninist.
Gratulerer med vervet! Du er kjent som kommunist og mangerig medlem av ML-gruppa Revolusjon. Dermed er du en relativt enslig svale i LO-sekretariatet? Rolf: Det kan du si. N er jo ogs for bundet jeg leder et av de minste i LOsys temet. Men framfor alt er jeg jo tillitsvalgt for lokomotivfrerne og min oppgave er f gjennomslag for interessene og kra vene til forbundets medlemmer. I flere saker har dere ogs vist et internasjonalt engasjement som har blitt lagt merke til utafor Norges grenser. Vi husker spesielt markeringa til sttte for palestinerne i Gaza under Israels massakre i 2009, da alle tog stanset opp i fem minutter for vise aktiv solidaritet. Hva slags reaksjoner ble denne aksjonen mtt med? Den aksjonen ble lagt merke til av pa lestinske frihetskjempere og ogs de pa lestinske myndighetene p Gaza. Det er viktig vise solidaritet med undertrykte folk og nasjoner som blir utsatt for grov undertrykking, krig og terror. Samtidig s skaper slike aksjoner som den vi gjen nomfrte interne diskusjoner. I vrt for bund er det en strre aktivitet og bevissthet om hva forbundet gjr og ikke gjr enn hva som er vanlig, derfor vil det bestandig vre en diskusjon innad da vre medlemmer har forskjellige stand punkter. Det oppfatter jeg bare som en sunn ting, at det er diskusjon. Radikale vedtak som ikke engasjerer medlemmene er ikke av samme verdi. NLF deltar ogs aktivt i Den internasjonale transportarbeiderfderasjonen ITF og dens Europa-avdeling. Kan du gi noen eksempler p kampsaker som dere jobber med i denne sammenhengen? Jeg vil framheve to ting. Det ene er kampen mot sosial dumping p europisk niv i en jernbane som stadig blir mer li beralisert og hvor det blir mer vanlig at lokomotivfrerne kjrer p tvers av lan degrensene. Arbeidet for samhold mel lom de faglige organisasjonene i Europa

Intervju
som organiserer lokomotivfrere er her uhyre vik tig. Det andre jeg vil framheve er solidaritet med de thailandske jernbanearbeiderne som blir utsatt for grov fagforeningsknusing. Det hele starta med aksjoner lokomotiv frerne gjennomfrte for ivareta sikker heten og utviklet seg til en prinsipiell kamp for faglige rettigheter. Vrt forbund og fagforeninger samler inn penger og vre tillitsvalgte gjennom ITF deltar ak tivt i den faglige kampen i Thailand. NLF er et lite forbund. Innafor LOsystemet er presset stort for sl mindre forbund sammen i strre. Har NLF flt noe press for fusjonere med for eksempel det langt strre Jernbaneforbundet? Nei, jeg vil ikke si vi opplever noe press for fusjonere med andre forbund. Riktignok opplever jeg nok at vi blir sett p som litt sre, men vi har 100 % oppslutning i vrt organisasjonsomrde, god aktivitet, en stabil og god konomi og ingen tariffkonflikter med andre forbund. Derfor oppfatter vi at vre faglige interes ser er best ivaretatt som et eget profe sjonsforbund. Hvis vi gikk inn i et strre forbund, ville tilhrigheten til forbundet bli svekket og evnen til sikre 100 pro sent organisering vrt mindre. Nr det gjelder forholdet til Norsk Jernbaneforbund, s er det svrt godt og er et samarbeid som bygger p gjensidig respekt og tillit. I det siste tiret har ogs jernbanesektoren blitt delprivatisert og stykket opp i flere selskaper. Det er slutt p tidene da motparten bare var det statseide NSB. N har dere tariffavtaler som omfatter bde Staten, Spekter og NHO. Likevel har NLF som eneste LO-forbund klart opprettholde en imponerende organisasjonsgrad p hundre prosent. Mange lurer p hvordan har dere ftt det til Ja, si det. Det viktigste er at vi har en faglig organisasjon som medlemmene har tilhrighet til og er et redskap til ivareta vre faglige interesser. Vi legger vekt p at vi er en faglig organisasjon hvor med lemmene utgjr den reelle styrken og ikke i frste rekke en service og forsi

kringsorganisasjon, sjl om vi ogs har forsikringsordinger for medlemmene. Samtidig henger 100% organisering nok sammen med den spesielle arbeidssi tuasjonen en lokomotivfrer har ved at en jobber alene og den tryggheten det ligger i ha en organisasjon i ryggen hvis noe skulle skje, dette sammen med en lang og stolt fagforeningstradisjon. Kan du gi noen eksempler p hva dette betyr for forbundets forhandlingsstyrke og evnen til f til gode avtaler for medlemmene? Et eksempel er at nye bedrifter i bran sjen oppfatter det som ndvendig inng tariffavtaler fr en etablerer seg p det norske jernbanenettet. Et annet eksempel er at etablerte jernbanebedrifter legger vekt p et samarbeid med oss og vet at hvis tiltak skal lykkes, m en ta hensyn til vre synspunkter og krav. Hva ser du p som de viktigste kampsakene for NLF i tida framover? Det er uten tvil kampen for i sikre overenskomstene og kampen mot sosial dumping. Vi ser i dag jernbanebedrifter som melder overgang til NHO, det gjr de opplagt for at de nsker gjre noe med tariffavtalene. Vi vil ikke godta at dette skal svekke verdien av vre tariffavtaler. Hvis en fr en ytterligere privatisering av persontrafikken og anbud av det som heter offentlig kjp av persontogtjenester, vil en f inn arbeidskjpere som har en helt annen tradisjon i forhold til fagfore ninger. Det vil legge press p lnns og arbeidsvilkr. Kampen mot sosial dumping henger tett sammen med organisering og tariffav taler, og internasjonalt samarbeid mellom fagforbund p tvers av landgrensene. Ser vi p togets strste konkurrent i godstra fikken, nemlig veitransporten, ser vi en bransje med lav organisasjonsgrad og bruk av utenlandske sjfrer uten at dette er regulert i tariffavtaler. Dette vil vi aldri akseptere p jernbanen. Vi ser i dag at ESavtalen brukes be visst for svekke tariffavtaler og Vikar byrdirektivet er en del av det. Norsk fagbevegelse m aktiv kjempe for at ESavtalen blir sagt opp og at det blir etablert alternative ordninger. EU er en konstruksjon som frst og fremst har som oppgave ivareta arbeidskjperne og svekke tariffavtaler og arbeidsfolks rettig heter. Dette merker vi godt p jernbanen og spesielt vi som kjrer togene p tvers n av de nasjonale grensene.

6 Revolusjon!

aRbeid og kapital

Nr. 41 1 2012

Etter kampen mot tenestedirektivet og mykje fokus p andre direktiv og EUdomar som ein etter ein gr til tak p tilkjempa faglege rettar, har grunnplanet i mange fagforbund og heile forbund ftt ei ESoppvaking. Det lovar godt for kampar som kjem i tida frametter.

Frislepp av vikarbruk gjev utrygg kvardag


Av Kjell Arnestad

ampen om vikarbyrdirektivet nrmar seg slutten. Aptoppen er hardt pressa av ei samla fag rrsle, som krev at regjeringa nyttar reser vasjonsretten mot at direktivet vert norsk lov. No gjeld det forsvara eit leveleg ar beidsliv mot auka utbyting og forring. Eit forbod mot privat arbeidsutleige er det einaste rette. g koalisjonspartnarane SV og Sp til rr veto, det same gjer ei rekkje av Arbei darpartiets eigne lokallag. Dimed har den sosialdemokratiske borgareliten hamna i ein skvis. Dei vert nydde til alliere seg med ope arbeidarfiendslege parti som Hgre om dei skal klare tvinga direkti vet gjennom. Vikarbyrdirektivet trugar faste tilsettingar Det som no ligg i vikarbyrdirektivet vedteke i EU i november 2008 har vore under arbeid sidan 1970talet. Fremlet er gje ei viss sikring av vikartilsette, godkjenna vikarbyr som arbeidsgjeva rar, og gje meir fleksibel arbeidskraft og meir hve til innleie. Direktivet plegg EU og ESlanda fjerna alle hindrin gar for bruk av innleigd arbeidskraft og vikarar. Forsvararane av direktivet trekk fram likebehandlingsprinsippet som skal sikra vikarar eit minimum av lne og ar beidsvilkr. Det vil seia at innleigde vika rar skal ha same ln og vilkr som dei fast tilsette i ei verksemd. Det er uklart om dette g skal gjelda for alle dei ulike til legga og srvilkra som fast tilsette har (skift, bonus, akkord, ekstra ferie, ar beidstid osb.). Det er g ulikt kor desse tillegga er regulerte, anten det er tariff el

ler i lokale avtaler. Om dette skal vera ein del av likebehandlinga, m vikarbyra f tilgang til all denne informasjonen fr innleigaren. Det seier direktivet heller ikkje noko om. Fram til 2000 var vikarbyr forbode i Noreg, med unntak av i einskilde bransjar som kontor, rekneskap, sekretr, butikk, kantine og lagerarbeid. D vart dette for bodet oppheva, men det var framleis grenser for denne bruken (jf. AML 14.9, 14.12). Den borgarlege regjeringa gjorde framlegg om fjerna desse hind ringane, men dei raudgrne trekte desse framlegga attende. Med vikarbyr direktivet str desse avgrensingane mot vikarinnleige og mellombelse tilsettingar for fall. EU srgjer for at kapitalen sine interesser vinn fram. Direktivet gjev berre lov til avgrensa bruken av vikarar om det vert gjort for tryggja lmenne omsyn til srskilt tryg ging av vikartilsette og krav til helse og tryggleik p arbeidsplassen eller for tryggja ein velfungerande arbeidsmark nad og frebyggja misbruk. AML seier at vikarinnleige berre kan nyttast dersom arbeidets karakter tilsier det og arbeidet klart atskiller seg fra det som ordinrt utfres i virksomheten, el ler dersom det er arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat). Dette er sers viktig for ha eit godt arbeidsliv, og noko som kjem opp i nr sagt kvar einaste verksemd ein eller annan gong. Alt i dag med desse reglane gr det fre seg brot p AML heile tida, ikkje minst i offentleg sektor eller i nyleg priva tiserte verksemder i kommunane. Med vikarbyrdirektivet vert ikkje lenger ho vudregelen fast tilsetting. Direktivet seier klart (art. 4.2) at alle tariffavtaler skal gjennomgast for verta harmoniserte med direktivet. Mange av tariffavtalene i dag opnar ikkje for bruk av vikarbyr i det heile, og mange har re

glar om at det skal freistast direkte tilset ting av vikar fr ein gr til vikarbyr. Med direktivet vert slike hindringar ulovlege. Vikarbyrdirektivet vs. norsk lov Arbeidsdepartementet offentleggjorde 15. februar, etter sterkt press fr regje ringspartnarane SV og Sp, dei rettslege vurderingane som departementet tuftar si sttte til direktivet p i form av ei opp summering. Bak dei tte punkta som kan sj kjedelege og tilforlatelege ut, ligg det mykje grunnlaus tiltru til EU. I et svar 10. februar fr arbeidsministe ren til Geir Pollestad, stortingsrepresen tant fr Sp, skriv Hanne Bjurstrm: Arbeidsmiljloven 1412 kan i prin sippet angripes selv uten direktivet, da med henvisning til ESavtalens tjenes teregler, for s vidt gjelder grensekrys sende arbeidsleie. Argumentet er alts at tenestedirektivet alt har srgd for at AML ikkje kan behaldast! Bjurstrm skriv vi dare at det ikkje har vore kontakt med EU for f garantiar for at norske reglar og lover kan halda fram: Kommisjonen vil aldri kunne gi noen form for rettslig for hndsgaranti; det er EFTAdomstolen som kan fatte avgjrelser om norsk rett er i samsvar med direktivet. NHO har alt varsla at dei vil ta arbeids miljlova sine reglar for vikarbruk til ESA og EFTAdomstolen. Vi veit korleis domstolen har stilt seg i tilsvarande saker, og det er difor all grunn til tru at ar beidsmiljlova i si noverande form vil overprvast raskt. NHO, Spekter og Virke har ftt advo katfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech til vurdera rettslege sider ved Arbeids departementet sitt hyringsnotat om til takspakka for sikra at reglar for inn og utleige av arbeidskraft vert etterlevd. Dei oppsummerer at framlegget om innsyns rett for tillitsvalde i lne og arbeidsvilkr

Nr. 41 1 2012

aRbeid og kapital

Revolusjon! 7
VI VIL HA FAST JOBB: Vinteren har vrt preget av en rekke faglige og andre markeringer mot EU-direktivet. Her en av parolene fra rets 8. marsdemonstrasjon i Oslo.

til EUdomstolen, og han dmer p kapi talen sine premissar; EUtraktatane. Nok ein gong gr Arbeidarpartiet i spissen for gjera arbeidslivet rare og for svekkja faglege rettar. Kapitalen gjer vel i ha slike medlparar. Grunnplanet rrer p seg Dei fleste forbundspampane i LO er tvinga av sitt eige grunnplan og tillits mannssjiktet til seia nei, og Roar Flthen har ikkje anna val enn fronta sy net til sekretariatet, om han og Jens Stol tenberg likar det aldri so lite. Det er ei markant endring som har skjedd i fagrrsla dei siste par ra, der heile ESsprsmlet ikkje lenger vert godteke som eit naudsynt kompromiss. Srleg har til dmes Trondheimskonfe ransen og fleire store LOavdelingar (Oslo og andre) pressa den faglege mot standen oppover i LOsystemet. Etter kampen mot tenestedirektivet og mykje fokus p andre direktiv og EU domar som ein etter ein gr til tak p til kjempa faglege rettar, har grunnplanet i mange fagforbund og heile forbund ftt ei ESoppvaking. Det viser seg mellom anna i at fylkeslag i Arbeidarpar tiet krev reservasjon mot vikarbyrdirek tivet. Sjlv om kravet om seia opp ESavtala sit langt inne hj dei fleste so sialdemokratar, ser vi no ei mykje meir kritisk fagrrsle som ikkje let seg diktera av Apleiinga i eitt og alt. Det lovar godt for kampar som kjem i tida frametter, sjlv om slaget om dette direktivet so langt er tapt i og med at regjeringsfleirta let (Ap) og hgresida i Stortinget sikrar at direktivet vert implementert. At LOleiinga er til dei gradar pressa som tilfelle er no, er viktig i seg sjlv. Men end viktigare er at EU og ES motstanden no fr ein mykje meir klar og synleg klassekarakter. Det er ikkje lenger ei sak kor det kunne sj ut som om det var bnder og offentlege tilsette som var mot orane i motstanden. No er det igjen krys tallklart at kampen mot EU og ES er ein direkte del av arbeidarane sin klassekamp n mot kapitalen.

ved allmenngjering vil vera i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjo nen (art. 11) av di det trugar dei innleigde arbeidstakarane sin negative organisa sjonsfridom. Det kan g vera i strid med artikkel 8 om retten til privatliv. Desse sprsmla har ikkje departementet ut greidd. Wiersholm har g vurdert innfring av solidaransvar for innleigeverksemdene. Kort fortalt er solidaransvar at hovuden treprenr er ansvarleg for arbeids og l nevilkr g hj underleverandrar (og andre innleigde arbeidarar). Wiersholm konkluderer klart med at det vil vera i strid med ESavtala artikkel 36 og brot p proporsjonalitetsprinsippet. Lnega rantiordninga tryggar alt dei tilsette sine lnekrav, og det vil difor ikkje vera pro porsjonalt at vikarane sine krav skal vera betre sikra enn dei fast tilsette sine. Beho vet for solidaransvar er ikkje gjort godt, og det er andre tiltak som kan sjast som tilstrekkelege for sikra lne og arbeids vilkr for dei innleigde. Ordninga vil vera sernorsk, og ho vil hindra den frie flyten av tenester innan ES. Det er mange andre vurderingar fr Ar beidsdepartementet ein kan stilla sprs mlsteikn ved, men nr bde SV, Senterpartiet og NHO er samde om at korkje arbeidsmiljlova eller regjeringa si tiltakspakke str seg mot EFTAdomsto len og marknadsliberalismen som vart traktatfesta i Lisboa, er det all grunn til undra seg over motiva for skjnnmala konsekvensane av vikarbyrdirektivet. Eit stadig rare arbeidsliv Vikarbyrdirektivet handlar om behova til kapitalen for mest mogleg fleksibel ar beidskraft med frrast mogleg rettar. Dette er nedfelt i Lisboatraktaten, og ar beidskjparane i NHO er om seg av glede

over utsiktene til at arbeidsmiljlova vil verta hola ut som fylgje av direktivet. Fremlet er uttalt i direktivet: utvi kla fleksible former for arbeid. Dette er underslege i regjeringa sitt hringsnotat, men vi kan alt no sj konturane av eit ar beidsliv der vi vert tvinga til arbeida meir enn 100 % med fleire, mindre stil lingar for f endane til mtest i eit samfunn som legg stadig fleire avgifter p vanleg forbruk, noko som srleg rkar ar beidsfolk, anten det er grunngjeve i mil jomsyn eller utan truverdig grunngjeving i det heile. Dei vikarierande argumenta til regje ringa er at direktivet skal sikre likebe handling av vikarar. Det er det ingen som er imot. Poenget er at ei likebehand ling i auga til kapitalen inneber ein meir splitta arbeidsstokk, mindre og frre klubbar og forbund som evnar st imot taka fr kapitalen, og ei normalisering av deltid og tilfeldige tilsettingar. Kvinner vert serskilt rka Arbeidarkvinnene er srleg utsett for skalting og valting i norsk arbeidsliv, det er srleg dei som skal fylla opp ved be hov der kapital, kommune og stat vil unng lneforpliktingar og faste stillin gar. Kvinner utgjer halvparten av dei til sette i vikarbyra. Det er ikkje rart nr vi veit at 43 prosent av kvinnene jobbar del tid. For mange av dei er det ei hgst ufri viljug deltid, der dei kanskje m kombinera mange jobbar med lttelege sm stillingsbrkar for f kvardagen til g rundt. Vi har tallause dme p at vikarar berre vert nytta til underby fast tilsette nr det gjeld bde ln og arbeidsvilkr, ikkje minst i privatiserte og konkurranseutsette omsorgsbedrifter. Med vikarbyrdirekti vet legg vi arbeidslivet ope for avgjerdene

8 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

Komintern
Skulde vi ikke med kold fornuft velge en hi og granithrd tuft og reise vr festning i lys og luft? Eller skulde vi bo p sand bygge vr borg p et sletteland, med utsyn bare til slettens rand? Vidsyn og viden og vilje av jern bygger vi p, nr vi reiser vrt vern: Komintern. Veien er lang, den er tung g. Nede str godtfolk og hner: H jaggu vandrer de opp i det bl! Eller de truer med galge og bl, kommer med lover og hoier: Gi tl! Fengslene griner med gitre av stl. Bygg oss en festning i hver bedrift! sikker som fjell under vindenes vift, fast som granitt under tidenes skift. Over oss smeller det rde flagg! Stangen er plantet i jernstv og slagg men duken kan smelde mot stormskyers ragg! Borgerne hner: den rde klut! Vel, svar ham bare, ja rop det ut: Kluten er vr! ...

KPml kimen til det nye kommunistpartiet i Norge spirer


I Norge i 2012 finnes det enn ikke noe kommunistparti, men det finnes en kime til et parti: Kommunistisk plattform marxistleninistene!
Denne kimen er i ferd med sl rot i de strste byene i landet. Mange tidligere re volusjonre har enten gtt i passivitet p egen hnd eller er passivisert i Rdt. Gruppa Tjen Folket har tiltrukket seg et antall unge kommunister, men har rota til forholdet mellom parti og front, de har gjort seg avhengige av pengesekken til borgerskapets stat og er n lammet av rettsforflgelsen av SOS Rasisme. Dermed str KPml alene om bygge et troverdig fundament for et marxistleni nistisk kommunistparti i Norge. Det haster. Borgerskapet over hele ver den strammer grepet og motsigelsene i kapitalismen er grellere enn siden den ble unnfanget. Fascistene har p ny tatt opp kampen for et totalitrt samfunn mens krigshornene gjaller fra vest. Kapitalis men truer med gjre hele planeten ube boelig. Redningen fra disse redslene er sosialismen og vi trenger den n! Vi innbyr alle revolusjonre som ikke har gitt avkall p sin marxistleninistiske overbevisning til delta i den forestende kamp og enhetsprosessen for gjenreise partiet. De viktigste sidene ved dette partiet ble sltt fast allerede ved etableringen av KPml: Det trengs et marxistleninistisk for troppsparti som bygger p den demokra tiske sentralismen. Partiet skal utelukkende bygge p ar beiderklassens teori, den vitenskapelige sosialismen. Det kommunistiske partiets oppgave er bevisstgjre og utvikle ledere i og av arbeiderklassen forberede til revolu sjonen. Det kommunistiske partiet har ingen interesser som ikke ogs er arbeiderklas sens interesser. Det er ikke et valgparti eller et mas separti, men tar imot alle som kan og vil vre en del av arbeiderklassens fortropp. Kommunistene er internasjonalister partiet skal arbeide for samordne kom munistene ogs i global mlestokk Kommunistene m alltid vre til stede og ta aktivt del i klassekampen, med sikte p at de mest framskredne arbeiderne blir organiserte kommunister. De m arbeide for enhet og samling. I tillegg til erfaring fra den aktive klassekampen krever dette teoretisk skolering. God forstelse av den dialektiske materialismen og marxismen leninismens historiske analyser er avgj rende for at partiet ikke skal henfalle til bli en front som utelukkende kjemper for reformkrav. En av lrdommene er at ar beiderklassen er den eneste klassen som kan styrte kapitalismen. Partiet m derfor ha et fundament i arbeiderklassen og pro letariatets rolle i partiet er avgjrende. I tillegg m partiet vre sammenvevd med arbeiderklassen gjennom arbeid i front avsnittene der arbeiderklassen kjemper, spesielt fagforeninger. En srlig utfor dring er at arbeiderklassen er satt til side i mange frontorganisasjoner, og fagbeve gelsen er ikke noe unntak. Derfor m kommunister styrke arbeiderklassens po sisjon i frontene og bidra til grunnplans aktivitet i tillegg til kontinuerlig analysere hvor de viktigste kampene str. Kommunistene deltar aktivt i kampen for reformkrav under kapitalismen, og for alle folkelige kamper som undergraver posisjonene til imperialismen og dens or ganer, som EU, NATO og det norske im perialistborgerskapet, men de mister aldri det strategiske mlet av syne; den sosia listiske revolusjonen og kommunismen! Vil du vite mer om KPml, skriv til: kontakt@kpml.no

Rudolf Nilsen Norges Kommunistblad, 6. november 1929.

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 9

Landsmtet i KPml:

Kamp mot krise, krig og fascisme


Kommunistisk plattform marxistleninistene (KPml) har avholdt landsmte. Landsmtet kunne oppsummere god framgang for organisasjonen, som det siste ret har utvida sin aktivitet til flere nye fylker.
KPml har srlig markert seg i kampen mot imperialistisk krig og med krav om forbud mot fascistisk og nazistisk organi sering. Organisatorisk og politisk samordning av marxistleninistene i Norge er fremde les hovedfokuset for KPml. KPml oppfor drer til aktiv dialog, aksjonsenhet og samhandling kommunister imellom for gjenreise et marxistleninistisk kommu nistparti i Norge. Kommunistene i Norge m overvinne sekterismen og fokusere p arbeiderklas sen og oppgaven med forberede til det endelige oppgjret med kapitalismen; den sosialistiske revolusjonen. Mot krise og krig Kamp mot krisa og imperialistisk krig og fascisme er hovedoppgaver for KPml ogs i den kommende perioden. Krisa herjer hele det kapitalistiske ver denssystemet. Byrdene av den statlige gjeldskrisa i Europa veltes over p arbei derne og folk flest. Motstanden og klas sebevisstheten vokser i takt med kapitalens angrep p lnn, velferd og bor gerskapets utsalg av den nasjonale suve reniteten. I Norge er krisa forelpig mild i formen, men angrepene p vre rettighe ter tiltar p alle fronter, enten vi snakker om arbeidstid, pensjoner eller offentlige helsetilbud. Imperialismen prver finne en vei ut av krisa gjennom angrep p arbeiderklas sen hjemme og krig mot andre folk og na sjoner ute. KPml advarer s sterkt vi kan mot de truende NATOkrigene, hvor hu manisme systematisk blir brukt som fi er det snakk om Israels, USAs og NATOs interesser av kontrollere hele Middel havsregionen og innringe Iran foran det endelige oppgjret som kan sette hele Midtsten i brann. Ogs NATONorge er med p dette spillet, om enn forelpig i kulissene. USA og NATOs aggressive kriger blir flere, og Norge blir stadig mer aggressivt. Likevel er krigsmotstanden svakere enn p lenge. Hovedrsaken er at store deler av venstresida fra SV til TF har slukt imperialismens humanistiske propa ganda, og opptrer som imperialismens nyttige idioter med bnner og appeller til det internasjonale samfunn (det vil si de sterkeste imperialistmaktene) og den krigsglade rdgrnne Stoltenbergregje ringa om intervenere. Forby fascistisk og nazistisk organisering KPml krever forbud mot fascistisk orga nisering. Fascisme og nazisme er terror og kriminalitet forkledd som ideologi. KPml reiste umiddelbart etter den fascistiske Utyamassakren 22. juli, kra vet om forbud mot nazistisk og fascistiske organisasjoner. Vi registrerer at kravet har ftt tilslutning fra noen miljer og organi sasjoner, og oppfordrer flere til aktivt fronte dette kravet spesielt i lys av den forestende rettssaka mot massemorder og fascist A. B. Breivik. Forbudskravet m reises overalt, i fag foreninger, p arbeidsplasser, i borettslag og p skoler. Bergen, mars 2012.

En ny sentralledelse ble valgt med Torstein Skarb som talsperson.

kenblad for imperialistisk krig og aggresjon til fordel for vestlige monopo ler og oljeinteresser. I fjor smadret NATO og Norge Libya. Resultatet av frigjringa er at NATO og Norge har skapt et helvete p bakken, der islamister og internasjonale oljeselskaper i fellesskap forvalter det libyske demo kratiet. Truslene om direkte imperialistiske krigshandlinger mot Syria blir stadig hyp pigere. Faktisk er vestlig imperialisme og Al Qaida forlengst aktivt inne for desta bilisere Syria, slik de gjorde i Libya. Her

Kom p Rd sommerleir 2.5. august!


Ogs i r arrangerer KPML Rd sommerleir med viktige politiske og teoretiske temaer og spennende innledninger i vakre omgivelser. Ei lrerik sammenkomst der du garantert fr ny kunnskap og nye kamerater. Hovedtemaer og innhold blir kunngjort p kpml.no Skann koden eller se kpml.no for mer informasjon.

10 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

ppgaven med gjenreise et kommunistisk parti av og for arbeiderklassen ble enda mer akutt etter at AKP, et parti som enn hadde bevart noen likhetstrekk med en kommunistisk partimodell, blei likvidert i 2007.

O S

en mest omfangsrike teksten (nedenfor) er ikke skrevet av redaksjonen eller av KPml, men av en kamerat med fortid i Rd Ungdom og Tjen Folket. Den gir viktige og verdifulle bidrag til diskusjo nen om kommunistisk samling og organisering.

D R

prsmlet om parti og klasseorganisering blir behandla i flere artikler i denne utgaven av tids skriftet. Vi mener dette er den altoverskyggende oppgaven for at klassekampen skal bringes opp p et mer framskredent niv.

edaksjonen og KPml er likevel ikke enige i alle sider ved analysa som her legges fram. Dette gjelder blant annet enkelte vurderinger i forhold til NKP, AKP og TF.

Partibygging og
forvente at arbeiderklassen skal slutte opp om kommunismen nr kommunister ikke en gang klarer bli enige seg imellom, vitner om manglende forstelse for utenforstendes oppfatning av oss som politiske aktrer, skriver Jon Trygve Bergsker i denne gjennomgangen av situasjonen for den kommunistiske bevegelsen i Norge.
Lenin skreiv boka Hva m gjres? i 190102, da oppgava var danne et en hetlig sentralisert arbeiderparti av de spredte marxistiske gruppene og sirklene i Russland. Her forklarer han hva som m vre hovedinnholdet i den politiske agi tasjonen partiet skal fre fram, hva slags prinsipper organisasjonen m bygges opp etter, og han legger fram planen sin for bygge opp en landsomfattende partiorga nisasjon. Av Jon Trygve Bergsker Slik beskrev Oktober forlag Lenins kjente bok da de ga den ut p nytt i 1976. Sprs mlet om hva som m gjres er igjen det mest brennende for norske kommunister. Vi m studere tidligere prosjekter for lre, samtidig som vi analyserer den n vrende situasjonen riktig dersom vi me ner alvor. Norges Kommunistiske Parti (NKP) klarte bygge opp et sterkt parti som mistet sine beste menn under andre verdenskrig med den flge at all reell slagkraft forsvant gradvis utover 1950tallet. Da Sovjetunionen gikk gjen nom en kontrarevolusjon, kjent som av stalinisering utad1, og utviklet seg til bli en imperialistisk supermakt som skjulte seg bak rde flagg og kommunis tiske fraser (sosialimperialisme), sto NKP fortsatt last og brast med dem. De kunne ha fortsatt som et selvstendig kommunis tisk parti, men valgte utvikle seg til Sov jetimperialismens lydige talerr i Norge. Mlet for NKP sin eksistens var ikke len ger vre spydspissen for den norske ar beiderklassen i klassekampen og for bygge opp en sosialistisk arbeiderstat. Mlet var n oppn oppslutning rundt Stortingsvalgene, slik at Sovjetunionen kunne f en ny satelitt. Dette var selvsagt helt uinteressant for den norske arbeider klassen.2 AKP (ml) klarte bygge opp en ny, sterk organisasjon to tir senere. I lpet av relativt kort tid klarte partiet f til impo nerende resultater, srlig hvis vi ser de i sammenheng med hva tilsvarende partier i land det er naturlig sammenligne Norge med fikk til (eller mer nyaktig sagt: ikke fikk til). Partiet fikk egen dags avis, eget forlag, eget plateselskap, de ar
Forfatteren er 22 r og lagerarbeider. I 2010 ble han ekskludert fra Rd Ungdom sammen med 12 andre opposisjonelle. Han har ogs en fortid i Tjen Folket. Den strste delen av hans politiske arbeid har vrt antifascisme.

ranger te selvstendige 1. maidemonstrasjoner med solid opp mte og de sto i spissen for bde streiker og fagforeninger p flere arbeidsplasser. Fr AKP (ml) kom p banen var det utenkelig gi ubetinget sttte til for ek sempel motstandskampen til folket i Pa lestina og Vietnam. I dag er dette nrmest selvflgelige standpunkter, i det minste p den skalte venstresiden. Men i den store sammenheng ble AKP (ml) kun en dgnflue som virkelig kom munistisk parti. I lpet av relativt f r gikk partiet inn p den revisjonistiske stien som ble propagandert fra Kina. Klassekamp og proletariatets diktatur ble i praksis erstattet av andre ting, som kvin nekamp og teorien om tre verdener. Sist nevnte har frt til perverse utslag hos kommunistiske partier i hele verden. For eksempel stttet tyrkiske maoister de fascistiske NATOgeneralenes fascist kupp i 1980, i stedet for organisere en sterk motstand mot dette. Da general Au gusto Pinochet styrtet den folkevalgte ra dikaleren Salvador Allende i et fascistisk militrkupp i 1973 mottok han et person

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 11

klasseorganisering
lig gratulasjonstelegram fra Mao. Dette er bare to eksempler p hvilke konse kvenser teorien om tre verdener fikk. Denne teorien gikk ut p at verden var delt i tre deler: Den frste verden, som var supermaktene USA og Sovjetunionen. Den andre verden var mindre imperialist makter, (for eksempel Frankrike og Norge). Og den tredje verden, som var undertrykt av de imperialistiske landene (for eksempel Nigeria og Angola). Den tredje verden skulle alliere seg med den andre verden og halvparten av den frste verden (USA) mot Sovjetunionen. Kom munister i Spania, Norge og Belgia skulle iflge de kinesiske revisjonistene ikke en gasjere seg i klassekampen i sitt eget land, men derimot fokusere p g imot Sov jetunionen.3 I Norge frte dette til at AKP (ml) gikk inn for kt opprustning av h ren, som borgerskapet selvflgelig hadde full kontroll over. Om AKP (ml) hadde ment alvor nr de sa at de nsket at arbei derklassen i Norge skulle gjennomfre en revolusjon, s ville de aldri ha gtt inn for styrke borgerskapet sitt militrapparat p forhnd. Noen vil selvflgelig si at si tuasjonen ikke l til rette for en revolu sjon, og at hele problemstillingen derfor er oppkonstruert. Men er det ikke kom munistenes oppgave innprente revolu sjonr bevissthet i arbeiderklassen? Om kommunistene gir opp kampen for et an net samfunn, gir vi en ren gavepakke til fascistene. Nr AKP (ml) gikk hnd i hnd med den norske staten, under dekke av kjempe mot Sovjetunionen i en krig som aldri kom, s ga de hyrepopulistene monopol p vre frustrerte og noen lunde opprrske. Om Norge hadde hatt et virkelig kommunistparti som sto fast p marxistleninistisk grunn i 1980rene, s ville ikke Frp/ALP vrt alene om vre motstander av sosialdemokratiet. Men det skjedde ikke og partiet ble uinteressant for den norske arbeiderklassen. Ikke p grunn av at utenrikspolitikken var s p viddene feil som den etter hvert ble, men fordi partiet ble smborgerlig i sin sam mensetning og hadde ikke lenger den nor ske arbeiderklassen i fokus.4 Mlet til AKP (ml) var ikke lenger arbeide for bygge opp en dobbeltmakt, av arbeider klassen p den ene siden og borgerskapet p den andre, men alliere seg med det norske borgerskapet mot Sovjetunionen. Til syvende og sist var dette et resultat av de sosialimperialistiske interessene til Kina. Sovjetunionen, som var like sosial imperialistisk som dem, sto i veien for dem og mtte bekjempes. Resultatet av dette er klart for oss som lever i dag. Kina seiler opp som USA sin viktigste konkur rent som imperialistisk makt. De lojale maoistpartiene i verden utenfor Kina ble en god hjelper for n dette mlet. AKP (ml) var et av dem. Alt dette er heldigvis historie. Teorien om tre verdener har ikke lenger noen verdi, og ingen sttter den lenger i sin re neste form. Det nrmeste vi finner er den kvasimaoistiske tredje verdenismen, som heldigvis ikke har sltt noen rot i Norge. AKP betegnelsen (ml) gikk ut i 1991 er ogs historie. Det tok sitt eget liv i 2007, for viderefre det revolusjonre arbeidet i det nye partiet Rdt som de selv sier p sine gamle nettsider. Partiet Rdt sitt revolusjonre arbeid er et ka pittel for seg selv, som det ikke passer g veldig nye inn p i denne artikkelen. Kort kan vi sl fast at Rdt er et rent par lamentarisk parti som kun eksisterer for Stortings og kommunevalgene sin del. Deres eksistensgrunnlag baserer seg p at de en gang i fremtiden skal klare vinne plasser p Stortinget, og nr de frst kla rer det, vil partiets legitimitet vre sikret i egne yne. Rdt er et parti der medlems massen er et rent vedheng til de parla mentariske gruppene, som ikke eksisterer i dag (utenom kommunestyrene), men som de hper oppn etter Stortingsval get i 2013, akkurat som de hpet p det i 2009 og som RV gjorde ved hvert eneste valg siden 80tallet. Et parti som kun ek sisterer for parlamentariske forml kan aldri vre det et kommunistisk parti skal vre: Arbeiderklassens bevisste og revo lusjonre fortropp. Det kan i beste fall vre en lightversjon av SV. Etter AKP sitt selvmord i 2007 rekrut terte den marxistleninistiske gruppen Tjen folket noen tidligere AKPere og da vrende medlemmer av Rd Ungdom (RU), som ikke var fornyde med det Rdt ble til. RU var, og er fortsatt, enda mer sosialdemokratisk enn det gamle AKP var, og de unge kadrene sin kommu nistiske agitasjon ble et altfor stort irrita sjonsmoment for RU sin ledelse til at de kunne la dem fortsette. Vren 2008 ble 13 kommunister ekskludert, og noen flere meldte seg ut. Noen ble ogs ekskludert fra Rdt, noen uavhengige kommunister ble ogs frosset ut fra partiet og andre gikk i inaktivitet. Oppriktige kommunis ter ble fristilt fra Rdt og RU og kunne dermed bruke alle sine krefter p bygge fortsetter neste side

12 Revolusjon! en kommunistisk organisasjon. De fleste ble med i Tjen folket, og ungdommene som var ekskludert fra RU gikk sammen med Tjen folket sine ungdommer og dan net Revolusjonr Kommunistisk Ung dom (RKU). De som ikke ble med i Tjen folket gikk inn i Kommunistisk Plattform (marxistleninistene) KPml, eller de fortsatte i inaktivitet eller som uavhen gige medlemmer av progressive frontor ganisasjoner. Tjen folket ble de store vinnerene i denne prosessen. De bygget sin organisa sjon til bli landsdekkende. Leserbrev, lpesedler, grafitti og avisa Til Kamp duk ket opp mange steder i Norge. Og forbun det har lagt ned svrt godt arbeid i den antirasistiske kampen, noe som ikke gikk ubemerket hen. Forbundet opptjente seg en stor respekt og rekrutterte mange nye medlemmer, bde blant antirasistiske ak tivister og blant folk som hadde lagt merke til dem gjennom andre kanaler. Men forholdsvis stor rekruttering til tross det er langt igjen til den store masse oppslutningen rundt Tjen folket. AKP (ml) hadde p sitt hyeste rundt 5000 medlemmer, men valgoppslutningen overskred aldri 1 prosent. I korte trekk er det her den kommunis tiske bevegelsen i Norge str per i dag. Det finnes noen organisasjoner med et re lativt lite antall mennesker, men disse er jevnt over godt skolerte og oppegende mennesker. Det finnes ogs et relativt stort antall uorganiserte som enten er konsoliderte kommunister eller de sym patiserer med den kommunistiske saken. De fleste av disse har tidligere vrt med lemmer av den ene eller den andre organi sasjonen eller partiet. Den tallmessig sterkeste organiserte parten er Tjen fol ket, med et medlemstall som langt over gr de andre organisasjonene. Men medlemstall er ikke det eneste kriteriet for et vellykket organisasjonsprosjekt. I den nvrende situasjonen br vi i alle fall legge vekt p disse tre punktene: Den politiske linjen vi arbeider for Det politiske status quo utenfor de kom munistiske miljene Hva slags parti vi m skape, og hva de umiddelbare oppgavene er. 1. Den politiske linjen Selve eksistensgrunnlaget for alle partier og organisasjoner med en politisk karak ter er den politiske linjen den gitte grup pen str p. Kommunister har en stor oppgave fremfor seg. Vre politiske ml er mer omfattende enn det noen andre grupper kan pberope seg. Samtlige av de

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

etablerte partiene som eksisterer sttter bakken, som n har overtatt som SVle ubetinget opp om de kapitalistiske pro der. Da han frst kom inn p Stortinget duksjonsforholdene, og ingen av dem ut regnet han seg som en revolusjonr mar fordrer p noen som helst mte xist. Tenk p at Det norske Arbeiderparti borgerskapets totale dominans. Dette er en gang var tilhenger av proletariatets ABC for konsoliderte marxistleninister. diktatur, revolusjon og Lenin. Nr de kom Det er derfor vi vil organisere oss p nytt. i regjering fikk de plutselig fengslet frivil Men det vite hva vi er mot er ikke nok, lige som dro til Spania for slss mot vi m vite hva vi vil oppn. Ikke kortsik Francofascistene. Smaken p regjerings tige reformer innenfor kapitalismens makt var s sterk at de var villige til la rammer, men det nye sosialistiske sam andre gjre mkkajobben og bli drept av funnet arbeiderklassen kan bygge opp her Gestapos torturister under 2. verdenskrig, i Norge i lpet av vr levetid. Hvis vi n for selv forberede seg p overta alle kutter ut alle fraser og lange utgreiinger posisjoner og drive heksejakt og politisk uten reellt innhold s koker det hele ned forflgelse p de samme motstandsfol kene s snart krigen var over.6 Nr vi ser til noen punkter. Den norske staten er borgerskapets p dagens Arbeiderparti, hvem skulle stat. Den kan ikke kuppes eller overtas, tro at deres ungdomsforbund, som bde Einar Gerhardsen og Haakon Lie var den m delegges og erstattes. I sitt forord til den tyske utgaven av Det medlemmer av, en gang het Venstrekom kommunistiske manifest fra 1872 erkl munistisk Ungdomsfylking? Bevisbyrden ligger ikke hos oss som rer Karl Marx og Friedrich Engels fl gende: Stilt overfor den enorme pstr at det overta borgerskapets stats videreutviklinga av storindustrien de siste makt ikke kan fre til sosialisme og prole tjuefem ra, og den partiorganiseringa av tariatets diktatur. Bevisbyrden ligger hos arbeiderklassen som utvikler seg med de som pstr det motsatte. Per dags dato kan ingen vise til et ek den, stilt overfor de prak sempel p at reformis tiske erfaringene, frst av Vi kan ikke velge fritt mens vei har frt dit vi februarrevolusjonen og blant alle samfunnets vil. Ingen kan vise til et enda mye mer Pariskom eksempel p at represen munen, hvor proletariatet grupper og lag for s tanter for en klasse har for frste gang hadde den bestemme oss for politiske makta i to m hvem som skal vre de overtatt en annen klasse sin stat, uten ende opp neder, er dette program med bli en del av den met i dag p sine steder viktigste elementene gamle klassen selv. Deri foreldet. Srlig har kom i en sosialistisk mot kan vi revolusjonre munen levert bevis for at revolusjon. vise til mange eksempler arbeiderklassen ikke p at det er mulig bygge ganske enkelt kan ta opp en ny stat ved siden statsapparatet i sin besit telse og sette det i bevegelse for sine egne av den gamle, som senere knuser denne. ml. 5 overta det borgerlige statsappa Borgerskapet gjorde dette over hele Eu ratet er ikke en farbar vei til sosialismen. ropa p 1800tallet da adelen ble knust. Pariskommunen beviste dette for Marx og Og arbeiderklassen gjorde det i Russland Engels, og senere revolusjoner har be i 1917, og de forsvarte denne seieren i kreftet det. Mannen som prvde eie sta den pflgende borgerkrigen. ten ligner p en gammel fabel om mannen Definisjonen p galskap er fortsette som eide gull. Mannen som hadde en med den samme oppfrselen, men for sekk med gull tok den med seg p en bt, vente et annet resultat for hver gang. Re men mistet den i havet. Han hoppet etter formistene gjr akkurat dette. den og druknet. Eide han gullet, eller eide Arbeiderklassen er den eneste klassen gullet han? P samme mte har revolusjo som er i stand til gjennomfre denne nre som har prvd overta staten druk oppgaven. net i den. Fra ofte vre rlige Plassen i denne artikkelen tillater oss mennesker som faktisk har nsket en be ikke g gjennom hele marxismens poli dre verden har de blitt redusert til byr tiske konomi og klasseanalyse. Men vi krater og godt lnnede funksjonrer som m sl fast et prinsipp som er livsviktig plutselig lever p statens nde og gode for alle serise kommunister. Vi kan ikke vilje. Dessuten har de ftt det overordent velge fritt blant alle samfunnets grupper lig behagelig i den posisjonen de innehar. og lag for s bestemme oss for hvem De eier ikke p noen mte staten. Staten som skal vre de viktigste elementene i eier dem. Den norske historien er full av en sosialistisk revolusjon. Det ville vre eksempler p dette. Tenk p Audun Lys en idealistisk feil, som mang en kommu

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 13

Tyske kommunister forener kreftene


Organisasjonen for bygging av et kommunistisk parti i Tyskland (Arbeit Zukunft) og KPD/ML (Roter Stern) har gtt sammen i n felles organisasjon. Dette er resultatet av mer enn tre r med solidaritet, kritikk og godt samar beid. Integrasjonen i n organisa sjon skjer som flge av at enhets prosessen har konkludert med at det ikke eksisterer vesentlige ide ologiske og politiske ulikheter som rettferdiggjr den fortsatte eksistensen av to atskilte organi sasjoner for den tyske arbeider klassen. Den nye organisasjonen vil utgi avisa Arbeit Zukunft, med Roter Stern som teoretisk organ. Dette er et viktig skritt p veien mot et marxistleninistisk parti i Tyskland. Et snt parti trengs mer enn noen gang i en si tuasjon der kriseangrepene p ar beiderklassen tiltar i styrke for hver dag som gr. Det er ogs et tilsvar p den rettmessige innven dinga som arbeidsfolk i Norge s vel som i Tyskland reiser overfor konkur rerende marxistleninistiske grupper og organisasjoner: Frst fr dere sjl

Notert
bli enige, fr dere kan forvente at vi skal slutte opp om dere! Vi hilser vre tyske kameraters vellykka enhetsprosess, og lar oss inspirere til forsterke vre an strengelser for forene de ulike marxistleninistiske strmnin gene i Norge.

nist forgjeves har brydd hodet sitt med. Noen har psttt at studentene br vre det grunnleggende elementet, fordi disse er den unge generasjonen som represen terer fremtiden, de er smarte og enga sjerte. Andre har nsket bygge rundt filleproletariatet fordi disse er de som har det verst og vil vre mest pne for opprr. Flere kreative lsninger og analyser har ogs blitt lansert. Mlet for dem alle er finne et nytt alternativ til arbeiderklassens revolusjon, som de av ulike grunner har oppgitt alt hp for. Noen ser p arbei derne som bortskjemte, bestukkede og li kegyldige individualister som bare bryr seg om sin egen bil og hytte. Andre ser i praksis p dem som dumme og ute av stand til fatte hva de selv har vrt geni ale nok til forst. Mye kan sies om den slags mennesker, men en ting er i alle fall sikkert: Hedersord som kommunist, mar xist og leninist passer ikke til dem. At menneskesamfunnene ble til stats samfunn etter at eiendomsretten til pro duksjonsmidler ble innfrt, hrer til marxismens ABC. Den primitive formen for statssamfunn var slavesamfunnet, som ble avlst av fydalstaten, som igjen ble avlst av den borgerlige staten. Disse for andringene representerte et skifte av her skerklasse. Den franske revolusjonen utlste skiftet fra adelen til borgerskapet som herskende klasse. Det var ikke tilfel dig at borgerskapet tok denne rollen, for det var kun de som kunne gjre det slik samfunnsforholdene var. Med borgerska pet sin maktovertagelse og den kapitalis tiske produksjonen sin totale seier, ble det skapt en ny klasse: Proletariatet, kapita lismens arbeiderklasse. Det er kun denne klassen som str i en stilling i produksjo nen som gir ndvendig organisatorisk styrke for en vellykket revolusjon og en ny statsdannelse, der de undertrykte n blir herskere. Det er det vi som kommu nister m forholde oss til. Marxismen er ikke en ideologi oppfunnet i hodet til

noen genier, der man kan vre enig i det meste, men likevel legge til nye elementer etter eget forgodtbefinnende. Den er en vitenskap som har analysert kapitalismen og historien p den mest presise mten som har blitt gjort s langt.7 Og marxis mens ufravikelige konklusjon har alltid vrt at det neste ledd i statssamfunnenes historie m bli proletariatets diktatur. Den som ikke erkjenner dette er ikke marxist. De nedre lag av smborgerskapet m overtales til sttte arbeiderklassen sin kamp for sin stat. Kampen om smbor gerskapet og intelligentsiaen blir livsvik tig. Denne delen er i og for seg et sidespor for dette temaet, men det br fortsatt f noen f ord. Mellom borgerskapet og ar beiderklassen finnes det et stort lag med mennesker som ikke hrer hjemme i noen av leirene: Smborgerskapet og intelli gentsiaen. De har gjerne noe eiendom (jord, bter, verksteder, etc) som de selv arbeider med, ofte med hjelp fra noen lnnsarbeidere. De kan vre uten eien dom til produksjonsmidler, men fortsatt vre i en stilling som hever dem over ar beiderne, f.eks. som lege eller lrer. I en revolusjonr situasjon vil borgerskapet og arbeiderklassen kjempe om vinne dette laget for sin side. stte fra seg denne klassen betyr miste en etter nor ske forhold enorm mengde mennesker, noe som aldri kan aksepteres. legge sterk vekt p overtale disse til aktivt sttte arbeiderklassen sin sak er livsvik tig, selv om det konsolidere en sterk klassebevissthet hos arbeiderne m komme i frste rekke i den nvrende si tuasjonen. Det m bygges en dobbeltmakt med ar beiderklassen p den ene siden og borger skapet p den andre. Det vil si at arbeiderklassen bygger sin egen stats makt parallelt med at borgerskapet fort satt har sin. Nr arbeiderklassens

avgjrelser blir de avgjrende er vi p rett vei. Vi kan ikke sp fremtiden. Hvordan en revolusjon vil arte seg i Norge vet vi ikke. Men noen allmenne trekk har alle revolu sjoner, og de m vi kjenne. Nr det norske borgerskapet ikke lenger er i stand til styre og arbeiderklassen ikke lenger fin ner seg i bli styrt har klassekampen blitt tilspisset til et revolusjonrt niv. Det be tyr at arbeiderklassen m konsolidere sine egne forsamlinger med sikte p la disse bli den eneste statsmakten i Norge, slik sovjetene, arbeider og soldatrdene, ble det i Russland. I april 1917 publiserte Lenin en artikkel i Pravda om denne dob beltmakten. Her skriver han blant annet: Det er eit revolusjonrt diktatur, dvs ei makt som grunnar seg direkte p revolu sjonr maktovertaking, p det direkte ini tiativet til folket nedanfr, og ikkje p ei lov som er vedteken av ei sentralisert statsmakt. (...) Dei grunnleggjande sr draga ved denne typen er: 1) Kjelda til makta er ikkje ei lov som p frehand har vore diskutert og vedteke av parlamentet, men det direkte initiativet til folket ned anfr, i deira lokale omrde direkte maktovertaking, for nytta eit vanleg uttrykk. 2) Politiet og hren, som er insti tusjonar som er skilde fr folket og sette opp imot folket, vert bytte ut med direkte vpning av hele folket. Orden i ein stat under ei slik makt vert halde oppe av dei vpna arbeidarane og bndene sjlve, av det vpna folket sjlv. 3) Embetsstanden, byrkratiet, vert anten p tilsvarande vis bytt ut med direkte styre av folket sjlv, eller i det minste sett under srskilt kon troll. Ikkje berre skal embetsmennene veljast, men dei skal ogs kunna kallast attende s snart folket krev det. Dei vert sette ned til ein rang som reine funksjo nrar. Fr vera ei priviligert gruppe fortsetter neste side

14 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

I stormtidens trngsler skal vennerne kjendes paa viljen som ubrudt gaar over i handling. Mens andre som vakler naar kappen skal vendes, staar nakne og spotter sin egen forvandling.
Utdrag fra diktet Til partiet av Oscar Kjelstad. Gjengitt i Glemte arbeiderdiktere ved Martin Nag. Cappelen, 1975. ISBN 8202033241

med jobbar som ver lna etter ein hg borgarleg skala, vert dei arbeidarar, i ei srskilt tenestegrein der lnene ikkje overstig den vanlege betalinga til ein du geleg arbeidar. Trekkene Lenin skis serte opp i 1917 var i det vesentlige hentet fra Pariskommunen og de russiske sovje tene. Arbeidermakten i Norge 100 r se nere kan selvsagt vre annerledes, men grunnlaget vil fortsatt vre det samme: Statsmakten er i arbeiderklassens hender, og deres avgjrelser er de som blir satt ut i livet.

Arbeiderklassen sin nye stat m forsvares mot indre og ytre fiender i lang tid etter revolusjonen
Om forrige punkt ligger langt inne i frem tiden ligger dette punktet enda lenger borte. Men det er fortsatt noe vi br for holde oss til i dag, etter analyser av histo rien til de sosialistiske statene som har forsvunnet. Det vesentlige i sprsmlet er diskutere hva som er de grunnleggende fellestrekkene som frte til at borgerska pet gjenvant sin makt i samtlige stater der arbeiderklassen hadde vunnet en revolu sjon. En lrdom str i alle fall klar fra frste stund: Arbeiderklassen kan ha byg get opp sin egen statsmakt, men kampen er ikke endelig vunnet. Per dags dato har de aller fleste sosialistiske stater blitt offer for indre fiender, ikke okkupasjon uten fra! 2. Status quo utenfor de kommunistiske miljene Vi arbeider ikke i et vakuum. Vi er ndt til vite hvordan den generelle situasjonen er i det politiske Norge fr vi kan drmme om oppn resultater. Vi snakker ikke her om alle bestemte saker som er aktuelle i avisenes debattspalter, men om hvordan det politiske livet fungerer over tid. Ikke fordi vi drmmer om bli tatt inn i caf

politikkens lune diskusjonsmter, men mer hndfaste forml og at de er uten po fordi vi m vite hva vi skal jobbe med, litiske ambisjoner. slik en hndtverker alltid m kjenne ar De politiske partiene bygger p den beidsmaterialet sitt fr han forandrer det. samme modellen som interesseorganisa Uten denne kjennskapen er vi dmt til sjonene, med den forskjell at de utad er bli redusert til studiegrupper for spesielt noe mer avgrenset og fiendtlige i for interesserte og drmmere. Mange kom hold til hverandre. Deres eksistensgrunn munister sitte med store kunnskaper om lag baserer seg tross alt p kapre flest forholdene i eksotiske land og tidligere ti mulig av et begrenset antall stemmer, i der, uten interessere seg stort for Norge, motsetning til organisasjonene som ikke som faktisk er det landet vi skal arbeide i. konkurrerer seg imellom p den samme Dette er en tendens som mten. Men det er ingen m bekjempes, uten at Mange kommunister avgrunn mellom parti det gr utover vre inter ene, og uenighetene mel sitter med store nasjonalistiske plikter.9 lom dem er gjerne mer ptatte enn reelle. De n Det politiske organisa kunnskaper om sker ingen virkelige for sjonslivet, med unntak av forholdene i eksotiske andringer, kun ulike sm fagbevegelsen, baserer justeringer som er s seg p sammenslutninger land og tidligere tider, umerkelige at den van av individer med subjek uten interessere seg lige mannen i gata ikke tive meninger som er stort for Norge. merker noen forskjell sammenfallende. Objek mellom de ulike statsr tive interesser for enkelte der og regjeringer. Det er grupper finnes det f or ganisasjoner for. Den liberale individua disse sm justeringene som skiller SV fra lismens modell er den dominerende. FrP, og yrkespolitikerene lever som regel Organisasjoner str pne for alle som n et liv som er s adskilt fra vanlige men sker melde seg inn (med noen unntak, nesker at de ikke aner hvordan det egent rasister er f.eks. ekskludert fra medlems lig er leve med vedtakene de gjr. I en skap i flere organisasjoner). Organisasjo hvilken som helst samtale mellom arbei nen selv tar sikte p drive frem politiske dere hrer man sjelden at de forbanner endringer i bestemte enkeltsaker, noen seg over bestemte partier, men over hele ganger i midlertidige samarbeid med an yrkesgruppen som kalles politikere. dre organisasjoner. Denne karakteren har Den liberale organisasjonsformen str i gitt de navnet interesseorganisasjoner motstrid til modellen som bygger p klas (selv om ordet meningssammenslutnin seorganisering, der arbeiderklassen selv ger kanskje ville vre mer dekkende), spiller den ledende rollen i kamper for og omfatter alt fra miljvern og antira sine egne interesser eller solidaritet med sisme til klimarealister og islamise andre. I mellomkrigstiden var dette en ringsmotstandere. Ved siden av disse vanlig mte organisere arbeiderklassen eksisterer det store humanitre organisa p, som vi vil komme tilbake til senere. sjoner med sttte fra de fleste nordmenn. Her vil vi nye oss med sl fast at den Disse bygger p den samme individuelle liberale formen har frt organisasjonene modellen og skiller seg ikke fra interesse inn i en situasjon der vi har et eget apparat organisasjonene p noen annen mte enn med ledere som styrer grunnplanet. at kontigentene gjerne blir benyttet til Mange generalsekretrer og andre funk sjonrer med lnnede stillinger har ftt

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 15

disse uten noen gang ha vrt i kontakt med grasrota. Dette har frt til at ansvar i organisasjonslivet har blitt en nkkel til en god og hyt aktet karriere, med den konsekvens at deres egne interesser etter hvert har blitt et langt viktigere motiv enn hengivenhet for saken. Det br vre undvendig understreke hva slags spyttslikkerkultur dette skaper. De rlige medlemmene som str igjen og kun n sker arbeide for sin hjertesak blir tape rene i disse organisasjonene. Fagbevegelsen har derimot fremdeles en organisering som bygger p arbeider klassen. Likevel har den utviklet samme slags toppsjikt som andre organisasjoner, med de samme konsekvensene. De skalt gule har vunnet en total seier for sin linje med klassesamarbeid og ansvarlig het overfor kapitalismen. Ledelsen, som i utgangspunktet skulle arbeide kompro misslst for at arbeiderne fr oppfylt sine interesser, har selv vokst inn i det kapita listiske statsapparatet og blitt borgerska pets allierte. f en karriere i LO er bortimot umulig uten at den sosialdemo kratiske partiboka er p plass og plettfri. Da LO ble stiftet var det for skape en organisasjon i den pgende klassekam pen med medlemmene som aktive delta gere. I dagens sosialdemokratiske fagbevegelse er medlemmene redusert til passive kontigentbetalere som svrt sjel dent deltar aktivt i noe av organisasjonens liv. 3. Partiet og oppgavene Det er like viktig komme til enhet og vre klare p organisasjonens oppbyg ning og struktur, som i den politiske lin jen. Om kommunister ikke omsetter ord til handling fr vi aldri et parti, men en studiegruppe. Stalin understreket ved mange anledninger at proletariatet er en mektig hr, og at denne hrens general stab m vre det revolusjonre kommu nistiske partiet. Det er dette den leninistiske partiteorien koker ned til. bruke denne i praksis betyr ikke kopiere tidligere partier fra andre land, men ana lysere de konkrete nasjonale forholdene i Norge i 2012 og bygge partiet deretter. Sprsmlet blir dermed: Hvilke oppgaver m lses, og i hvilken rekkeflge m vi g frem? Enhet og samling Som nevnt innledningsvis eksisterer det flere kommunistiske organisasjoner og enkeltpersoner i Norge.10 Den politiske forskjellen mellom disse er vanskelig f

tak p for utenforstende, og fremstr mer lemmer mangler en god forstelse for enn noe annet som historiske splittelser marxismenleninismens filosofi og histo som handler om hvorvidt man stttet den riske og politiske analyser vil uendelig politiske linjen fra Moskva, Beijing eller mange arbeidstimer dedikert til organisa Tirana. forvente at arbeiderklassen skal sjonsbygging vre bortkastet. slutte opp om kommunismen nr kom munister ikke en gang klarer bli enige seg imellom, vitner om manglende forst Rekruttering og kaderpolitikk else for utenforstendes oppfatning av oss Selv om Tjen folket har hatt en relativt som politiske aktrer. For vre i stand stor rekruttering av nye medlemmer, er og til samle individer fra meget forskjellige blir disse enkeltindivider som ikke sier tradisjoner er det fokusere p fremtiden noe som helst om den generelle oppfat det sentrale. At det kom brudd mellom de ningen av forbundet og endrer ingenting ulike linjene mens det fremdeles eksis for Tjen folkets stilling i arbeiderklassen. terte sosialistiske stater side om side med Rekrutteringen har skjedd tilfeldig og det de revisjonistiske var helt ndvendig og blir i praksis ikke stilt noen krav til de naturlig, og det er fremdeles livsviktig for som taes opp som medlemmer, hvilket marxistleninister fjerne seg fra refor betyr at det ikke finnes noen kaderlinje. mistiske elementer som NKP og Rdt, Tjen folket sker ikke finne de beste som bygger p illusjoner om bygge so kommunister og fremskredne elementer sialismen med borgerskapets demokrati. fra arbeiderklassen, men venter tvert om Men fortsatt basere seg p uenigheter p bli oppdaget blant de brede masser. rundt historiske linjer som ikke lenger er At de har lagt ned et godt frontarbeid i aktuelle er bde idealisme og slsing med SOS Rasisme forandrer ikke denne sa de begrensede kommunistiske kreftene ken, noe vi skal se nrmere p under av som eksisterer i dag. En ekte marxist bru snittet om kampfronter. N skal vi holde ker historien til trekke lrdommer han oss strengt til deloverskiften. Det vre kan bruke i fremtiden, ikke til skape en aktiv og organisert kommunist handler undvendige splittelser. Den frste opp om mye mer enn ganske enkelt st inne gaven for alle som nsker arbeide aktivt for noen politiske paroler og grunnteser. for bygge et kraftig proletarisk kommu En organisert kommunist skal vre en av nistparti m vre samle alle de kon klassens ledere, en som er i stand til struktive individene som er i stand til bygge opp respekt og tillit blant alle ar utgjre gode kadre uten at deres egne in beidere og som fler en absolutt hengi teresser og posisjoner er drivkraften som venhet for den kommunistiske saken. De str bak. som har sett Tjen folkets medlemsmasse Hva m enheten bygge p? Til be p nrt hold vet at store deler av den aldri gynne med m den skje rundt et politisk vil kunne ta p seg dette. Elefanten i rom minimum (avsnittet Den met som f tr peke p politiske linjen kan bru En ekte marxist bruker er at forbundet har en like kes som et utgangspunkt, stor karakter av vre et historien til trekke selv om ogs denne er sosialt samlingssted for svrt mangelfull), lrdommer han kan mennesker som har lite grunnleggende organisa bruke i fremtiden, ikke annet g til, som av toriske sprsml og en til skape undvendige vre en politisk sammen virkelig vilje til arbeide slutning. Slik kan ikke et for sosialismen. Frst et splittelser. ko m m u n i s t i s k p a r t i ter oppndd enhet rundt virke. S hvordan m en politiske og organisato marxistleninistisk per riske minumumssprs sonalpolicy virke? I en ml kan de mer avanserte sprsmlene artikkel fra 1. januar 1905 forsvarte Stalin avklares samtidig som utbyggingen av or Lenins syn p hvem som kan regnes som ganisasjonen foregr. Etter AKP (ml)s et partimedlem. Linjen han forsvarer gr degenerering har mange kommunister ut p at det ikke holder vre enig med brukt svrt mye tid p studere organisa partiet for vre medlem. Det er tre torisk oppbygging, mens det studere av grunnleggende vilkr som m oppfylles: gjrende politiske sprsml har ftt en Man m godta programmet, gi partiet urettmessig liten plass. Dette har mttet konomisk sttte og man m jobbe i en av fre til at svrt mange nye kommunisters partiorganisasjonene. Men det mest inter politiske forstelse har blitt altfor banal til fungere tilfredsstillende, og agitasjon og propaganda har altfor ofte blitt redusert til ren parolepolitikk. Dersom partiets med fortsetter neste side

16 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

essante sitatet er i denne sammenhengen ble tilsidesatt. AKP (ml) fikk aldri noe lusjon og sosialisme. At en ideologi som sterkt proletarisk fundament, til tross for forkynner at arbeiderne i de imperialis dette: Fram til n har partiet vrt vrt som proletariseringskampanjen. Selv om de tiske landene ikke skal gjre opprr pas en gjestfri faderlig familie, villig til ta fleste av medlemmene kom fra arbeider ser borgerskapet meget godt behver opp i seg alle som er vennlig innstilt. Men familier klatret de fort p den norske klas neppe noen nrmere forklaring. Fremti sestigen og fikk til slutt dens kommunistparti m fokusere p n som partiet vrt har lite kontakt med arbei bygge en grunnmur rundt den norske ar blitt en sentralisert orga derne. Den marxistiske beiderklassen, jobbe for og med denne og nisasjon har det kasta av seg sin patriarkalske side, Den eneste klassen som tesen om at tilvrelsen la arbeidernes interesser vre grunnlaget det har p alle mter blitt kan styrte kapitalismen bestemmer tenkningen for alt arbeid. I Det Kommunistiske Ma gjelder like mye for kom nifest skriver Marx & Engels at De en festning som pner er arbeiderklassen. munister som for alle an (kommunistene, red. anm.) har ingen in sine porter for de som dre, og proletarisk teresser som skiller seg fra hele proletari gjr seg fortjent til det. tenkning ble lett erstattet atets interesser. Om kommunistpartiet, Og dette er av stor betyd med andre tanker. Nr bestende av dyktige, selvoppofrende og ning for oss. I ei tid der forbildet var Folkerepu tillitsvekkende kadre, beviser denne lille autokratiet prver kor blikken Kina, hvor prole setningen i praksis, hver eneste dag og i rumpere klassebevissthe ten med tradeunionisme, nasjonalisme, tariatet alltid hadde spilt andrefiolin, ble hver eneste del av klassekampen og det religisitet og desslike, og nr de liberale det lett skaffe en god ideologisk over politiske livet, da vil partiet bli klassens intellektuelle p den andre sida stadig bygning for denne utskeielsen. Andre fortropp, dens generalstab. Om den redu strever etter drepe proletariatets poli grupper, som gjerne utgjr en del av ar seres til interne konferanser og studiesir tiske sjlstendighet og pdytte det sitt f beiderklassen, har i tur og orden blitt kler, som et tilfeldig utsagn blant mange, rerskap, i ei slik tid m vi vre en festning hovedfokus for kommunister i Norge p vil vi for alltid vre redusert til mindre som bare slipper inn dem som har vrt bekostning av klassen som helhet: Kvin grupper for spesielt interesserte. ner, ungdom, innvandrere og s videre. prvd i praksis.11 Dette er skrevet for over 100 r siden, Mao sin teori om de tre verdenene har men likevel har denne delen av rekrutte heller ikke mistet hele grepet. Altfor Organisering av kampfronter ringspolitikken blitt neglisjert av norske mange er svrt opptatt av hva som skjer Et revolusjonrt parti som kun arbeider under fjerne himmelstrk, men mister in med seg selv, og som overlater de uorga kommunister de siste tirene. niserte arbeiderene til seg teressen nr vi snakker selv vil aldri kunne bli et om norske forhold. Noen Fremtidens statsbrende. En av vre gr tilmed s langt som Bygg et solid kommunistparti m stolteste tradisjoner er uttrykke holdninger som proletarisk fundament enhetsfronten. Den gjr Vi har allerede sltt fast at den eneste er skremmende lik den fokusere p bygge en oss i stand til arbeide klassen som kan styrte kapitalismen er ar revisjonistiske 3. verde grunnmur rundt den beiderklassen, men at noen kommunister nismen, som heldigvis norske arbeiderklassen. som ledere sammen med arbeidere av alle politiske p tross av dette stadig er p jakt etter ikke har ftt etablere seg i oppfatninger. Den viktig nye grupper som kan danne kjernen i Norge. Denne teorien ste grunnen til at vi gjr den revolusjonre bevegelsen. Vi kan handler i korte trekk om dette er for oppn poli prve kort analysere hvilke faktorer at vi som bor i det de me som har utlst denne tendensen. Mao Ze ner er den 1. verden (3. verdenistene tiske resultater, og respekt og tillit flger dongstenkning og kulturrevolusjonen snakker om den frste og den tredje ver med p kjpet hvis jobben blir gjort skik fikk et sterkt fotfeste blant norske kom den, men ingen vet hvilke land som utgjr kelig og resultatene kommer. I mellom munister i 70renes AKP (ml). Under den andre verden ) skal fokusere p krigstiden oppndde NKPs kadre stor bde den kinesiske borgerkrigen og kul sttte folkekriger i den tredje verden og la respekt i arbeiderklassen etter deres inn turrevolusjonen var det henholdsvis bn vre arbeide for revolusjon i vrt eget sats i frontene mot streikebryteri, for dene og studentene som spilte land, da de mener at vr arbeiderklasse sttte til de spanske republikanerne og i hovedrollen, mens proletariatet i stor grad ikke har noen objektiv interesse av revo arbeideridretten. Gjennom disse frontene

Noter
1 Avstaliniseringen var i praksis like rettet mot Lenin sin linje som Stalin sin. I boken Another view of Stalin peker den belgiske historikeren Ludo Martens p at Sovjetunionen aldri behvde g gjennom noen av-Leninisering, siden dette allerede var gjennomfrt. 2 I boken P den himmelske freds plass fra 1985 omtalte AKP (m-l)s tidligere leder Pl Steigan NKP meget presist som en utenrikspolitisk blkopi av Sovjetunionen og en innenrikspolitisk blkopi av DNA. 3 I 1973, to r fr Mao sin dd, sa leder av KKPs utenriksdepartement, Gen Biao, til en delegasjon fra Arbeidets Parti i Albania at Kina ikke nsket opprettelse av marxist-leninistiske partier, og at de ikke nsket at representanter for disse partiene skulle komme til Kina. 4 AKP (m-l) lste problemet med smborgerlig dominans p en kreativ og elegant mte: De begynte regne smborgerlige grupper som en del av arbeiderklassen. Dermed kunne partiet overbevise seg selv om at de hadde en proletarisk karakter uten mtte jobbe for faktisk f det. I dag er dette synet svrt utbredt i Rd Ungdom, som er praktisk talt uten arbeidere. 5 Det kommunistiske manifest, Rde Fane, 1998, side 26. 6 Dette synet deles blant annet av Finn Pettersen, som var medlem av AUF(!) under andre verdenskrig, i boken Alltid huske aldri glemme. 7 Kommunistenes teoretiske grunnsetninger beror p ingen mte p ider, p prinsipper som en eller annen verdensforbedrer har oppfunnet eller oppdaget. De er bare allmenne uttrykk for faktiske forhold som foregr for ynene p oss. Det kommunistiske manifest, side 61. 8 Lenin, Frebuingane til oktoberrevolusjonen, Oktober forlag, 1978, side 19. 9 Folkene i de undertrykte landene kan kaste av seg imperialismens

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 17

kom kommunistene i kontakt med folk beidet systematisk for vinne klassen kampene arbeiderklassen str overfor i som ble solide kadre og utgjorde en solid som en eneste enhet? Om vi sier oss for yeblikket er en oppskrift p sekterisme, struktur til tross for at NKPs valgoppslut nyd med organisasjoner som ikke har ikke p tillit. Men dette forutsetter at ning ble gradvis lavere frem mot Tysk klare klassetilhrigheter, der arbeider kommunistene har god bakkekontakt og lands invasjon i 1940. AKP (ml)s vekst klassen er fravrende, betyr ikke det at vi er i stand til lese den aktuelle situasjo kan ogs i stor grad til aksepterer at den kraften nen og ser arbeiderklassens behov og hva som faktisk er i stand til som har potensiell sprengkraft. skrives godt arbeid i poli Hvem skal vre den Nr de objektive vilkrene for revolu styrte kapitalismen blir tiske splittet mellom sponta sjon blir til stede vil vi vre avhengige av masseorganisasjoner. ledende kraften om nisme og underleggelse de erfaringene og den tilliten som arbei Men det er en vesentlig det ikke finnes noe under gule ledere, mens det med proletariske kampfronter har gitt forskjell mellom front modellene til de to parti kommunistisk parti som kommunistene sitter p oss. ikke ha jobbet mlrettet med arbei ene: NKP opprettet pent har arbeidet systematisk sidelinjen, uten anled derklassen betyr vre fornyd med en i egne fronter der alle var for vinne klassen som ning til agitere for en smborgerlig sammensetningtilpartiet, og fortsatt sosialistisk klassebevisst det betyr overlate klassen velkomne og oppfordret het? AKP (ml)s front vre underlagt sosialdemokratenes le folk p arbeidsplassene en eneste enhet? til bli med p arbeidet, modell baserte seg p delse i fagbevegelsen. P det nvrende sammen med og under styre minst to organisa tidspunktet m vi likevel innse at kreftene ledelse av partimedlem sjoner p en gang: Partiet vre er altfor sm til vre en utfordrer mene, frem til jobben var gjort og den ak og en eller flere politiske organisasjoner til denne ledelsen. LO sin struktur har tuelle kampen var definitivt vunnet eller som skulle fronte en bestemt sak. Denne passivisert medlemsmassen, med det re tapt. AKP (ml)s modell gikk ut p opp modellen har selvsagt sine fordeler, som sultat at de fleste arbeidere med en viss rette nye og g inn i allerede eksisterende Tjen folket klart har bevist i nyere tid, bevissthet ikke har noen aktiviseringsmu masseorganisasjoner. Der klasseorganise men den viktigste svakheten er mangelen ligheter, noe som kan gi et kommunist ringen var det vesentlige for NKP, baserte p fleksibilitet.14 Mellomkrigstidens ar parti et visst spillerom. Partikadre med AKP (ml) seg p individuelle innmeldel beiderlinje var annerledes. Ved stadig god innsikt i klassens liv og utfordringer, ser, med den konsekvens at arbeiderklas analyse av den politiske situasjonen og kombinert med kunnskap om marxismen sen gradvis ble skjvet i bakgrunnen, noe hvilke kamper som var arbeiderklassens leninismens lre og agitasjon vil vre i som ogs bidro til pvirke den politiske viktigste kunne kom munistene trekke stand til lede disse medlemmene i poli tiske kamper gjennom linjen i gal retning. I ettertiden er det AKP langt strre deler av klas egne fronter. Et slikt klas (ml)s modell som har blitt benyttet av sen og dens allierte med i Enhet gjennom felles sefokus vil gi bedre re norske kommunister, fremfor alt av Tjen direkte kamper for refor sultater enn det 100 folket.13 Med tanke p rekruttering og mer og mot borgerska praktisk arbeid vil gi proletariseringskampan politiske seire har det ogs gitt til dels pets fremstt, uavhengig det beste grunnlaget kan. gode resultater. Men det har ikke gitt noe av hvilket politisk om for bygge et enhetlig jerUndertegnede hper til arbeiderklassens organisering og be rde kampen hrte til. bde organiserte og uor vissthet. Hvordan skal arbeiderklassen bli Modellen NKP sto for i kommunistparti. ganiserte kommunister den ledende kraften i en sosialistisk revo mellomkrigstiden tillot vil ske sammen og lusjon, hvis den ikke allerede har ftt kommunistene en langt bygge opp en enhet p selvtillitt og erfaringer fra vre den dri mer allsidig kampevne, vende kraften som har presset frem inn innsikt i strre deler av klassens politiske denne grunnen fr kapitalismens kono rmmelser fra borgerskapet? Nr oppgave og den fjernet mye av det selv miske krise skaper de objektive vilkrene kapitalismens kriser trenger seg hardere kriminaliserende hemmeligholdet, siden for revolusjon. Enhet gjennom felles frem ogs i Norge kan klassen komme til det mtte vre pent at dette var kommu praktisk arbeid, samtidig som de som n mtte utkjempe aktiv klassekamp p nistenes front. Vi vet alle at de kreftene vi sker beholde sin selvstendighet inntil nytt, men hvem skal vre den ledende besitter er begrensede, men nettopp der videre kan gjre det, vil gi det beste kraften i denne kampen om det ikke fin for m vi bruke de fornuftig og planmes grunnlaget for bygge et enhetlig og dyk nes noe kommunistisk parti som har ar sig. ikke g offensivt inn i de viktigste tig kommunistparti i fremtiden. n

k og frigjre seg selv, men de kan ikke delegge den som system. Det kan frst skje nr arbeiderklassen i de imperialistiske landene gjennomfrer en revolusjon. For kommunister i land som Norge er det ingenting som er mer solidarisk enn kjempe for revolusjon i sitt eget land, samtidig som partiet m vre underlagt en internasjonal organisasjon og jobbe etter en internasjonal strategi. 10 Tjen folket og KP (ml) er allerede nevnt. En annen organisasjon som br nevnes er NKPs

tidligere ungdomsorganisasjon, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). 11 J. Stalin, The proletarian class and the proletarian party, januar 1905. 12 Side 61. 13 Ikke-kommunistiske elementer som Rdt og RU har ogs forskt benytte seg av denne modellen, men de har ikke klart bli ledende noe sted, og det har heller ikke vrt noe organisert arbeid over tid.

14 Det er lite som tyder p at prosjektet TF/SOS vil vare srlig mye lenger i en s omfattende form som det har hatt. Det er flere grunner til dette, som vi ikke har plass til g inn i en detaljert analyse av her. Det vi br fokusere p er hvordan kommunister skal jobbe i tiden som kommer, og nr vi n kan se hvilke konsekvenser TF sin frontpolitikk har ftt, br det vre klart at andre arbeidsmetoder br brukes.

Har du flyttet eller ftt ny e-postadresse? Gi oss beskjed!


abonnement@revolusjon.no

18 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

Fem r med Raudt I D


2007 vart det som var att av AKP lik vidert og slege saman med det dve rande Raud Valallianse (RV) til det nye Raudt. Argumentet for samansling var mellom anna at dette skulle gje eit sterkare revolusjonrt alternativ, eit slags raudt masseparti, samstundes som ga maldags organisering i form av eit for troppsparti hadde vorte srt og pass i vr tid. Terskelen for medlemsskap var lg, slik som i RV. Den danske Enhedslis ten var eit frebilete. Forventningane om opptur og parlamentarisk representasjon var store. Av yvind Andersen S korleis har det gtt? Ganske elendig, for seie det forsiktig. Medlemstalet i Raudt er i dag lgare enn det var i AKP og RV i 2007. Valresultata har vore elendige, med nokre lokale unnatak. Og det trass i SV sitt openlyse forrderi i regjeringspo sisjon mot eigne prinsipp og eiga veljar skare, og ei vedvarende veljarflukt derifr. I staden for verte ein tydeleg re volusjonr opposisjon til SV og den raudgrne regjeringa, har Raudt endt opp som ein venstrereformistisk stttespelar for den same regjeringa. Kritikken er sjel den skarp og prinsipiell, reformkrava er om lag dei same som SV stiller (men ik kje fr gjennomslag for i eiga regjering), pluss ti prosent. Inn i det gode selskap Denne reformistiske kursen har frt til at Raudt er teke opp i det gode selskap, sr leg i dei hgare lag i fagrrsla. Raudtpo litikere fr halde appellar saman med de andre sosialdemokratiske partia 1. mai. Mesteparten av partiet sin aktivitet er knytt opp til den parlamentariske verk semda gjennom kommunestyregrupper og liknande. Siste dme p at reformis men har satt seg, er dokumentert i ar beidsprogrammet for 20122014, der det s vidt vart plass til nokre liner om det nye samfunnet etter ei lang rekke re formkrav. Det vi marxistleninistar har hevda heile vegen, er stadfesta av livet sjlv. Raudt gr objektivt stadig lengre mot hgre, det finst snart ingen prinsipielle skiljeliner mellom SV og Raudt. P ven stresida i SV og p hgresida i Raudt

Det vi marxistleninistar har hevda heile vegen, er stadfesta av livet sjlv. Raudt gr objektivt stadig lengre mot hgre, det finst snart ingen prinsipielle skilleliner mellom SV og Raudt.

Arbeidernes kommunistparti vokster og fall

modnast tanken om sl pjaltene saman. Det ville vera ein naturleg prosess for f samla kraftene ein stad. Mye kan seiast om AKP, og dei siste par tira er det for oss innlysande at AKP hadde selt unna ei mengd prinsipp som ligg til grunn for eit kommunistparti. Re visjonismen hadde innhenta AKP. Likevel hadde AKP halde fast ved mange trekk fr si fortid som gjorde partiet i stand til ta mange riktige standpunkt og framfor alt: til setja lina ut i handling, som flgje av det minimum av disiplin og krav til ak tivitet fr medlemmene som framleis var att. Eit sprsml om organisasjon Difor er det i dag lett se at det gamle AKP for fem r sidan fikk utretta meir enn det utvatna fusjonsprosjektet Raudt fr til i dag. Grunnen er i all hovudsak eit sprsml om organisasjon og organisato risk arbeid. Restane av ein kommunistisk organisasjonspraksis gjorde AKP i stand til spela ei rolle, g lenge etter at partiet hadde byrja rotne innanfr p det ideo logiske og teoretiske omrdet. Det kan difor vera grunn til gjera eit tilbakeblikk p AKP si historie, for at da gens revolusjonre kan lre av bde feila og dmene som br etterfylgjast.

Arbeidernes kommunistparti, marxistleninistene, (AKPml) vart offisielt skipa, 18 februar 1973, var det uttrykk for at tendensen med byggjing av kommunistiske parti in spirert av serleg dei kinesiske og albanske kommunistane sin kamp mot dei krust sjovrevisjonistiske partia, den sovjetiske sosialimperialismen og dei revisjonis tiske statane i AustEuropa, og at radikali seringa av ungdomen i VestEuropa for alvor var komen til Noreg. AKP (ml) var resultat av fleire r med diskusjonar og harde politiske kampar i og omkring partia SF/SUF og NKP, der SUF (ml) og ulike mlgrupper dreiv ein ideologisk og organisatorisk einskapspro sess for skipa eit nytt kommunistparti til erstatning for det revisjonistisk degene rerte NKP. Solidaritetsarbeidet med Viet nam og kampen mot EEC fungerte her som srleg viktuge element i byggjinga av det nye kommunistiske partiet i Noreg. Mlrrsla evna g ganske tidleg ta ein del sjlvstendige standpunkt i t.d. utan rikspolitiske sprsml d stoda og klasse kampen i Noreg vart avgjerande for m.a. arbeidet mot EEC, sjlv om KKP og Kina ut fr utanrikspolitiske omsyn som stat her gjekk inn for EEC. Det nye partiet var fr starten av prega av stor entusiasme og offervilje, og det hadde allereie ved tilskipinga ein relativt sterk og landsfemnande organisasjon. I lpet av kort tid vart det bygd opp un domsorganisasjonar, Raud Ungdom (RU) og Noregs Kommunistiske Studentfor bund (NKS), og ei rad med ulike masse organisasjonar og frontar som var politisk inspirert av den nye kommunistiske rrsla. Det parlamentariske arbeidet vart allereie fr 1973 organisert i valfronten Raud Valallianse (RV), d AKP (ml) grunna protestar fr NKP ikkje fekk stilla til val under sitt eige partinamn. Partiet satsa p byggja ulike partiverk semder som hadde som freml st den politiske kampen. Partiet bygde g opp si eiga avis Klassekampen, som etter stor innsats fr medlemene vart dagsavis fr 1977. AKP (ml) voks til i ei tid med opp sving i klassekampen p arbeidsplassane

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing


Rrsla utvikla eit rivande antiimperia listisk arbeid og innfrde til d mest ukjende ord som imperialisme, sio nisme, reformisme og revisjonisme i det norske, politiske vokabularet. P kulturfronten greidde rrsla utvikla ein progressiv klasseorientert, folkeleg og tradisjonelt basert kultur som var eit di rekte motstykke til den kommersialiserte massekulturen. Vmmls klare klasse songar vart t.d. folket sine favorittar p Norsktoppen. Mlforfattere sette preg p kulturlivet og freista gjenoppliva ein sosi alistisk realisme (misvisande kalt sosial realisme, som er noko anna). Kort sagt: Mlrrsla var den fyrste alvorlege utfor

Revolusjon! 19 klassen, 3) Partiet diskuterte og utvikla ny politikk p bakgrunn av erfaringane fr klassekampen og ut fr tilhva i Noreg og nytta mykje tid p analysera, forst og lra av klassetilhva og soga i Noreg. 4) Partiet sto i praksis for klart leninistiske organisasjonsprinsipp og hadde ein sterk indre disiplin. Utvikla politikk og praksis Partiet utvikla politikk og liner p dei fleste av klassekampen sine omrde. Denne politikken vart so nytta p dei ulike klassekampavsnitta som partiet del tok i, i den sokalla dagskampen, som skulle danne grunnlaget for og utvikle den strategiske kampen for eit sosialistisk samfunn. Kampen p desse ulike klassekampavsnitta, dagskampen, var ein av partiet sine framste poli tiske styrkar utover p 70talet. Mellom dei ulike omrda som det serleg vart utvikla politikk p, kan det vera rett nemna ungdomspoli tikk, det nasjonale sprsmlet i No reg, politikk for distrikta og primrnringane, fagleg politikk og kvinnepolitikken. Sistnemnde fekk stor og avgjerande tyding i og rundt AKP (ml) fr midten av 1980talet. Det m vera rett seia at partiet satsa sterkare p politisk praksis enn p po litisk teori, og partiet hadde som klr line at teorien skulle fungera som ret tesnor for politisk handling. Delta kinga i klassekampen sine ulike omrde, studieverksemda, diskusjo nane, den politiske praksisen i frontar og masseorganisasjonar og fagforeinin gar, alt hadde som grunnlag den over ordna strategien med etablering av det proletariske diktaturet (sosialismen) og byggjing av det klasselause kommunis tiske samfunnet. Utover p fyrste halvdel av 80talet var dette biletet i endring. Internasjonalt fall mange av dei nye kommunistpartia saman. Dette hang saman med at det vik tigaste internasjonale frebiletet for svann, i og med dei store politiske endringane som skjedde i Kina etter Mao sin dd, og kontrarevolusjonen som vart gjennomfrt der fr 1978. Samstundes hadde mange av desse partia klassebasi sen sin i smborgarskapen, og var ofte reine akademikar og studentparti, noko AKP ikkje var. Omveltingane i Kina av fdte ei splitting i den unge internasjo nale marxistleninistiske rrsla, der eit fortsetter neste side

(m.a. ville streikar) og kunne dra nytte av det. Samstundes evna partiet verka drivande i nett denne situasjonen, og var i praksis leiande i dei fleste streikerrslene som direkte utfordra klassesamarbeids politikken og sosialdemokratiet sitt fram til d totale hegemoni i fagrrsla og p ar beidsplassane utover p 70 og delar av 80talet. Takhgda i dagens LO kan ein difor i stor grad takke kommunistane for, i fyrste rekke dei som var organisert i og rundt AKP p 70talet. Mange av dei be talte dyrt i form av yrkesforbod og per manent overvaking.

OVER: Leiar i internbladet Ten Folket 1975 oppfordra til proletarisering. TiIL HGRE: Ei av dei tidlege utgvene av Klassekampen i 1969. Ho vart dagsavis i 1977 etter ei svr mobilisering og innsamlingskampanje.

Framgangsrike r AKP (ml) hadde klre og tydeleg formu lerte politiske ml, ein revolusjonr tak tikk for n mla, og det kommunistiske samfunnet som strategisk mlsetjing. Partiet var organisert etter den demokra tiske sentralismen og opptrdde einska peleg og disiplinert. Grunna denne organisasjonsstrukturen, og dei klre po litiske mla som vann oppslutning hj re lativt store grupper av ungdom, hadde mlrrsla utover p 70talet stor politisk og organisatorisk framgang og vokster.

dringa som borgarstaten og sosialdemo kratiet hadde mtt sidan 50talet. Og, som vi veit, tok klassestaten sine tgjerder (jamfr Lundrapporten). Den norske mlrrsla fekk strre inn verknad, var sterkare og eksisterte i len gre tid enn dei fleste tilsvarande systerpartia i VestEuropa. Det er serleg tre hovudgrunnar til dette. 1) Partiet tok aktivt del i og stilling til alle delar av klassekampen i Noreg, 2) Partiet gjen nomfrde ein proletariseringskampanje som styrkte det organisatorisk i arbeidar

20 Revolusjon! fleirtal av AKPs tidlegare systerparti braut med Kinas kommunistiske parti og srleg kritiserte den sokalla teorien om dei tre verdene. Dei fleste sttta dimed den albanske kritikken av KKP. AKP (m l) heldt imidlertid fram som om ingenting var hendt, og fastheldt at Kina framleis var sosialistisk. Dei som vga hevda noko anna vart slege hardt ned p, og partiet motsette seg utover p 80talet fleire gon ger ta ein partidiskusjon om utviklinga i Kina, sjlv om dette vart reist som fram legg be fr einskildmedlemmar i partiet, og fr partiet sin studentorganisasjon NKS. Den omfattande albanske kritikken av KKP, tre verderteorien med meir vart aldri lagt fram til open diskusjon i partiet. Fragmentering Samstundes med dette synte det seg fr tidleg p 80talet sterke ideologiske mot seiingar i partiet p sosialismesyn og par timodell. Som ein konsekvens av at desse motseiingane ikkje vart handsama i orga niserte politiske formar gjennom ord skifte i avdelingane, vart partiet p denne tida meir og meir fragmentert politisk og organisatorisk. Det som hadde vore ei av partiet sine sterkaste sider, dagskampen, utvikla seg soleis til verta eit av partiet sine strste problem. Dette slik at dei mil ja som arbeidde innanfor dei ulike dags kampavsnitta etter kvart berre utvikla politikk p og lojalitet til sine arbeids felt og kampomrde, og det som hadde vore partiet sine sentrale mlsettingar og strategi kom meir og meir i bakgrunnen. Istadenfor vera eit parti for klassekamp og kommunisme, vart partiet eit parti for dei ulike klassekampavsnitta og for dags kampen. Dette styrkte m.a. stillinga til eit framveksande sjikt av heiltidslna tillits valde i det faglege apparatet, som gradvis utvikla seg i reformistisk retning sei nare kjend som fagleg hgre. Revisjo nismen fekk soleis meir og meir tak p politikk og organisasjon utover p 80ta let, og reformistiske krav og retningar byrja koma istadenfor revolusjonre. Partiet si rolle som tydeleg revolusjons berar forsvann, og med ho forsvann g meir og meir poenget med medlemskap for den einskilde partimedlem. Arbeida rane i partirekkjene vart frre, medan smborgarar og intellektuelle mellomlag meir og meir dominerte klassesamanset tinga. Som ei summarisk og stikkords messig gjennomgang av den politiske utviklinga i AKP (ml) i denne perioden, kan ein her m.a. nemna: Kina vart halde fram som eit sosialistisk samfunn trass i at arbeidskrafta atter berre var redusert til

tema: paRti og klasseoRganiseRing


ei vare, det vart offisiell kinesisk politikk at det mtte verta strre konomiske skil nader mellom folk, folkekommunane vart avvikla og prostitusjonen florerte. Vidare voks det fram illusjonar i hve til korleis ein kunne byggja sosialismen i Noreg, det vart eit svakare grep om forstinga av det borgarlege diktaturet si rolle, den demo kratiske sentralismen vart meir og meir erstatta av ein byrkratisk variant d grunnorganisasjonane fekk ei mindre rolle, politikken vart meir og meir ut forma i dei ulike utvala, organisasjons vern og tryggjingspolitikk vart nedprioritert og motarbeidd, det utvikla seg ein negativ organisasjonskultur med tidvis harde slag og tette skott mellom dei som var innanfor og utanfor i hve til partileiinga, og etter kvart med utstrakt baktaling, slarv om folk og indre tilhve, intrigar, ryktemakeri og fraksjonsdannin gar som resultat. Motseiingane p parti modell og sosialismesyn heldt g fram utover heile 80talet, og det var strre og mindre utmeldingar fr partiet i samband med landsmta bde i 84, 88 og 91. Desse motseiingane var g den direkte r saka til at partiet sprekte i 1991, og at Raud Valallianse lausreiv seg og vart er klrt som sjlvstendig parti. Opportunismen blmer Vidare utover p 90talet sto det framleis kamp om ein skulle halda oppe eit kom munistisk parti og sereigen kommunistisk organisering i Noreg. Denne kampen sto ikkje frst og framst mellom AKP og RV, men gjekk p tvers av desse partia og an dre mindre organisasjonar med det same uttalte mlet. Det interne ordskiftet i be organisasjonane vart meir og meir prega av praktiske sprsml, og i mindre grad av politisk teori og ideologi. I denne peri oden var so godt som alle ordskifte om kring taktiske sprsml og konkrete liner for dagskampen, og dei strategiske sprs mla var heilt frverande. Vidare gjekk dei fleste av desse diskusjonane kring dagskampsprsml berre i den sentrale partileiinga, kor g all politikken vart ut forma, og partilaga vart nesten fullsten dig tmt for politiske oppgver. I denne perioden vart den demokratiske sentralis men i rynda fjerna som organisasjons form i AKP, og vart erstatta av ein byrkratisk sentralisme heilt styrt av par tileiinga. Partileiinga gav utover p 90ta let opp forsvaret av be kommunistiske prinsipp og organisasjonsform, og partiet fungerte mest som ein sentralt styrd front for dei ulike klassekampavsnitta. Alle po litiske avskuggingar fr reformistar og

Nr. 41 1 2012 revisjonistar til kommunistar var organi sert i det same partiet, noko som synte seg i alle dei taktiske manvrane og kompro missa som vart resultatet av partileiinga sitt arbeid for at partiet ikkje skulle sprekkja. Eit omrde dette likevel synte seg tydeleg p, var innanfor ungdomsar beidet, kor partileiinga sitt overordna ml med halda Raud Ungdom saman som ein organisasjon for kvar pris, medfrte store personlege kostnader for kommu nistane i organisasjonen, samstundes med at den politiske utviklinga i RU sentralt fekk g i klar reformistisk og tidvis rein sosialdemokratisk lei. Ei motseiing som sto sentralt i AKP utover p 1990talet, var ungdomsmotseiinga, d det var store motseiingar og splid mellom AKP og RU, og mange partimedlemer var sterkt kritiske til nett den sterke hgreut viklinga i RU sentralt fr midten av 1990talet. Det var g store motseiingar mellom AKP og NKS utover p 90talet, etter at NKS svara p den politiske utvik linga p AKP sitt LM i 1991 med fatta eit sokalla fristillingsvedtak som er klrte at NKS ikkje lenger anerkjente den demokratiske sentralismen og sty ringa av NKS fr AKP, men ville vera ein organisatorisk sjlvstendig studentorga nisasjon som bygde p marxismenleni nismenMao Tsetungs tenkjing, men som politisk ville samarbeida med AKP der det var fremlstenleg. Av konkrete arbeidsoppgver heldt RV seg mest til valkamp og parlamentarisk arbeid, og AKP arbeidde mest med freista byggja eigen organisasjon ved sta dige vervekampanjar og ved freistnader p endra kursen i avisa Klassekampen. Dette lukkast berre i liten grad, og etter kvart ga partileiinga i AKP som ein logisk konsekvens av forfallet og opportunis men i organisasjonssprsml opp heile partiprosjektet, og valde leggja ned bde partiet og dimed freistnaden p halda oppe ei form for kommunistisk organise ring og strategi i Noreg. I dag str me p mange vis i same situ asjon som dei ulike mlgruppene som kjempa mot reformismen og revisjonis men p 60 og 70talet. g no gjeld det sameina mlkraftene ideologisk og orga nisatorisk med eit kampparti av og for ar beidarklassen eit einskapeleg kommunistisk parti som mlsetnad. Kommunistisk plattform er uttrykk for at kommunistar aldri gjev opp kampen for sjlvstendig organisering p marxist leninistisk grunnlag. I den prosessen vil me ta lrdom av dei mange erfaringane fr AKPs vokster og fall. n

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 21

Sosialist? Javisst!

en kapitalistiske verdenskrisa og folkenes voksende krav om samfunnsendring, har frt til fornyet interesse for sosialismen. Men fra bde hyre og venstre blir det sagt at den gamle marxismen og leninis men ikke duger. Denne boka er et forsvar for marxis men og de historiske erfaringene fra bygginga av sosialismen. Det er frst nr de grunnleggende prinsippene for byg ginga av sosialismen er blitt satt til side, undergravd eller glemt, at revolusjo nen og sosialismen har lidd nederlag i forskjellige land. Gjennom tekster fra Venezuela, Ecua dor, India (Moni Guha), Albania (Enver Hoxha) og Norge rettes et skarpt kritisk blikk p forskjellige sosialismer: Fra titoismen til dagens bolivarisme og teo rier om deltakerdemokrati og sosia

Bokomtale
listisk folkestyre. Ved nrmere ettersyn viser alle seg vre resirkulerte forestil linger som ble tilbakevist allerede av Karl Marx. Boka er p 192 sider og koster kr 200, i utsalg hos Tronsmo. Du fr den rimeligere ved bestille p nettet ved skanne bildet under. Forlaget Revolusjon 2011. ISBN 978 82 91924 13 7

N som gratis e-bok


Krigerstaten Norge er ei samling utvalgte artikler fra tjuersperioden 1990 til 2010. Den er srdeles nyttig oppfriskning for den som er opptatt av Norges raske utvikling til imperialistisk krigerstat i det 21. rhundret. Boka trykkes p bestilling (ondemand), men er likevel ikke dyr. 136 sider koster under hundre lappen nr du bestiller over nett fra denne adressen: http://www.blurb.com/books/1892294 For bestille fra blurb.com m du registrere navn og leveringsadresse og betale med kort eller bruke en PayPalkonto. Ca kr 60, i frakt og porto kommer i tillegg. S lenge din bestilling er p under 25 euro (200 kr.) slipper du moms og tollavgift. Leveringstid er 510 dager. Du fr ogs boka i Tronsmo bokhandel, da til en noe hyere pris. N kan du ogs f Krigerstaten som gratis e-bok. Last ned til ditt nettbrett eller din smarttelefon p revolusjon.no Formatet er optimalisert for iPad og iPhone, men fungerer ogs fint p andre enheter.

Setter du pris p tidsskriftet og nettmagasinet Revolusjon?


Vi trenger din sttte, hver krone hjelper! Sett inn en slant p kontonummer 0530 27 63498 Du kan ogs gi et hndslag direkte over nett p revolusjon.no hvis du heller vil bruke kredittkort (via PayPal). Tusen takk!

22 Revolusjon!

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Nr. 41 1 2012

Betydninga av kampen mot individualismen for utviklinga av revolusjonen


Av Luiz Falco, Brasils revolusjonre kommunistiske parti PCR Kommunistpartiet skal bygges i et bor Dyrking av individualismen gerlig samfunn som har som moralsk For vinne folk for sin ideologi, fremmer prinsipp: Tenk frst p deg sjl, deretter borgerskapet og dets talsmenn individua p andre. lismen med utsagn som ens eget jeg er Siden kapitalismen er et konomisk det viktigste i livet til en person og at system som grunner seg p at mennesker enkeltmenneskets behov vil alltid vre utbytter andre mennesker, er det ikke mu viktigere enn ethvert felles ml. lig forbedre livet til alle mennesker. For Men kunne noen av oss eksistere hvis opprettholde illusjonene innafor dette samfunnet ikke eksisterte? Hva ville livet konomiske regimet, sker borgerskapet som menneske ha vrt hvis menneskehe overbevise det utbytta flertallet at suk ten ikke hadde jobbet i fellesskap, om sess kan oppns hvis en ikke bryr seg om ikke millioner og millioner av mennesker andres lidelser eller om man trkker p hadde kjempet og mange andre ofret sitt andre. liv for at jeg, dvs. denne enkeltperso Borgerskapet sprer sin moral i mange nen, kunne fortsette eksistere? former, gjennom filmer, speoperaer, san Hva slags lykke er mulig nr du vet at ger, magasiner og aviser, skoler og uni et barn dr av sult hvert tredje sekund, at versiteter. Derfor er det vanlig se milliarder av mennesker lever uten vann reportasjer p tv om eller arbeid og at ver folk som setter sine dens herskere daglig f Noen revolusjonre personlige ambisjo rer kriger og dreper ner over alt annet og hundrevis av mennesker? lar seg friste av den som har vunnet li Til disse sprsmlene borgerlige moral og vets lotto, og n le svarer borgerskapet med dens favorittavkom, ver lykkelig. Det vers fra sangen Epitaph spiller ingen rolle av Sergio Britto, innspilt smborgerlig ideologi hvor mange som av bandet Titas: og svikter sine har blitt ulykkelige Quera ter aceitado / kamerater, partiet for at dette skulle A vida como ela / A skje, eller hvor cada um cabe alegras/ E og lftet de ga om mange arbeidere a tristeza que vier... O kjempe for vr store som har mista job acaso vai me proteger/ sak. ben. Det som betyr Enquanto eu andar disnoe er at denne en trado/ O acaso vai me keltpersonen ndde proteger/ Enquanto eu sitt ml: bli rik! andar... vre lykkelig er synonymt med ha mye (Jeg aksepterer / livet som det er / at penger til kjpe alt du nsker, kjrlig alle finner glede / og at tristhet kan het inkludert. komme ... Hvem vil beskytte meg? / mens Et eksempel som alltid blir nevnt i bor jeg vandrer forvirret videre / Hvem vil gerlige media er den amerikanske milliar beskytte meg? / mens jeg ). dren Bill Gates, eier av selskapet Med andre ord vil sorgen komme uan Microsoft, som eier Windowsprogram sett, uansett om man kjemper eller ikke. varen. Men de nevner aldri at Microsoft S jeg br bare tenke p meg, vre egois gjorde lykke takket vre midler fra den tisk og sove bekymringslst. amerikanske regjeringa, at selskapet fikk P grunn av vanskelighetene i den re tilgang til teknologisk forskning fra volusjonre kampen og motgangen og NASA og Pentagon og patentbeskyttelse forsakelsene som revolusjonre fler i et av monopolet sitt. Uten dette lille puf kapitalistisk samfunn, lar noen militante fet ville Bill Gates ha vrt offer for den seg friste av den borgerlige moral og internasjonal konkurransejungelen i ste dens favorittavkom, smborgerlig ideo det for hste rikdom og bermmelse. logi og svikter sine kamerater, partiet og lftet de ga om kjempe for vr store sak.

en dundrende fiaskoen til det ka pitalistiske systemet og dets lf ter om en krisefri globalisert konomi, gir gjenlyd overalt. Derfor spr mange kamerater om hvorfor vi ikke snart gjr revolusjon og gjr ende p dette forhatte politiske og konomiske syste met, ettersom sosialismen er kapitalis men overlegen og vr sak er rettvis. For gi et presist og korrekt svar p dette sprsmlet m vi frst analysere hva som var de viktigste forholdene som l til grunn for de sosialistiske revolusjonene som har skjedd i verden. La oss starte med den frste og viktig ste, den store sovjetiske sosialistiske re volusjonen i 1917. V. I. Lenin, leder og organisator av det bolsjevikiske kommu nistpartiet i Sovjetunionen, skrev dette da han underskte en av de grunnleggende forutsetningene for at bolsjevikene lyk tes: Alle og enhver innser n at bolsjevi kene ikke ville kunnet holde p makta i to og en halv mned, for ikke tale om to og et halvt r, uten den strengeste, i sannhet jernharde disiplinen som hersker i vrt parti, uten full og ubegrenset sttte fra hele massen av arbeiderklassen, dvs. fra alt i denne klassen som er tenkende, r lig, selvoppofrende, innflytelsesrikt, og som er i stand til fre eller trekke med seg de tilbakeliggende lagene. ( ) hva bygger disiplinen i proletaria tets revolusjonre parti p? Hva er det som styrer den? Hva er det som styrker den? For det frste er det den proletariske avantgardens klassebevissthet og dens hengivenhet for revolusjonen, dens uthol denhet, selvoppofrelse og heltemot. (Lenin: Radikalismen kommunismens barnesykdom). Derfor: uten den strengeste disiplin i partiet og uten betingelsesls sttte fra massene, er det umulig seire i revolusjo nen. Individualismen er utvilsomt en av hindringene for jernhard disiplin i partiet.

Nr. 41 1 2012

tema: paRti og klasseoRganiseRing

Revolusjon! 23

i lever i ei tid med ek strem fiksering p enkelt individet i den mest skamlse form. Dyrking av jeget, foku set p kropp og utseende, mo ter og indre sjelsopplevelser slr imot oss p alle fronter. Se bare p forsidene til Dagbla det og VG som daglig forteller hvordan DU fr bedre helse, hvordan DU blir en bedre el sker, hvordan DU gr ned i vekt, hvordan du br kle deg foran jobbintervjuet, hvordan

se ut som om du er tjue r yn gre og s videre. En skare av profeter for selvutvikling str til tjeneste, det vre seg skalte serise eller engle skoler i regi av sjlveste kronprinsessen. Dessverre er det uunngelig at denne sjuke narsissismen ogs pvirker vanlige, sunne og progressive i en eller annen form. Heller ikke kommunis ter og klassebevisste arbeidere er immune. Red.

For lette sin samvittighet, eller man gel p sdan, sier de at det kommunis tiske partiet er ufritt, en liten gruppe bestemmer alt og man fr ikke lov vre seg selv. P denne mten heiser de frihetens banner, men det er ikke frihetsbanneret til de som er utbytta, men heller de rikes fri het til tyne de fattige og de mektiges fri het til slakte arbeidsfolk. Den nye moral En annen viktig og seierrik sosialistisk re volusjon var den vietnamesiske revolu sjonen, ledet av Ho Chi Minh og kommunistpartiet i Vietnam. Revolusjo nen beseiret frst det japanske imperiet, deretter den franske imperialismen i 1945 og p 70tallet pfrte den USAs mektige vpnede styrker et smertefullt nederlag. Onkel Ho, som han kjrlig ble kalt av det vietnamesiske folket, dde 3. septem ber 1969, for frti r siden. Men han et terlot seg flere artikler om det ndvendige i fre hard kamp mot individualismen for at revolusjonen skal seire. La oss se hva Ho Chi Minh skrev i sin artikkel Den nye moralen: Vi er alle barn av det gamle samfun net, hver og en brer vi med oss rester fra dette samfunnet, slik som ideologi, skik ker, osv. Mest negativt og farligst av alt er individualismen. Individualisme er det motsatte av revolusjonr moral. Selv om vi bare har litt av den, venter individualis men p en anledning til vokse og over skygge den revolusjonre moral for hindre oss fra ofre oss helt og fullt til kampen for den revolusjonre sak. Individualisme er snikende og forr dersk: Den frister menn (og kvinner) til falle utfor. Vi vet at det er lettere g ned over skrningen enn det er klatre opp igjen, individualismen er enda farligere. (Den nye moral.)

Det er ikke vanskelig f ye p kame rater som er pvirka av denne individua lismen. Plutselig begynner de mene at de er s dyktige at det viktigste ikke er partiet, men dem selv. Blir de kritisert, stiller de et ultimatum til partiet, til kol lektivet eller cella der de jobber. Uansett om de har gjort alvorlige feil, er de over beviste om at andre kan gjre enda strre feil, og at de derfor egentlig fortjener ros. De er s forfengelige at de vil hylles til alle tider og er smitta av en latskap som gjr at de ikke studerer og spr hva de kan lre av andre kamerater. Ofte er de henrykt over seg selv og f ler seg overlegne andre kamerater. En gang i blant sier de at de fortsatt har mye lre, men egentlig mener de at de vet mer enn alle partimedlemmer sammen. Noen av disse kameratene nekter til og med g p mter, vel vitende om at kol lektivet vil diskutere feilene deres og kri tisere holdningene deres. De nsker sette en rask strek over det hele og g vi dere som om ingenting hadde hendt. De sier til seg selv at de ikke vil gjre feil nr de bestemmer seg for det, derfor br kol lektivet ikke bry seg med det. Den slags oppfrsel fjerner sjlsagt ka merater fra partiet, fordi de ikke fler seg bundet av kollektive vedtak og mener at de aleine kan finne bedre lsninger enn de som er tatt kollektivt. Snn individualistisk adferd virker i det stille ved svekke enheten i partiet og er uforenlig med revolusjonr moral. En forutsetning for seier i revolusjonen er at det fins en dyp enhet i tanke og hand ling blant medlemmene. Jo bedre samhold, jo mer og jo bedre kjemper partiet. Kommunistisk moral er basert p felles eierskap av produksjons midlene, p styrken i det kollektive arbei det og p at dets frukter kommer alle til gode, og ikke bare en minoritet. Mennes keheten har kommet dit den er takket

vre det kollektive arbeidet. Hvis det hele var opp til en mann og hans snevre interesser, ville samfunnet ha gtt til grunne for lenge siden. Sult, fattigdom, utbytting, krig og elen dighet som finnes i verden i dag er en flge av et konomisk system basert p individuell eiendomsrett over produk sjonsmidlene og en moral som har som maksime filosofien som sier stjel fra an dre eller bli bestjlet, jobb for andre eller f andre til jobbe for deg, bli slaveeier eller bli slave (Lenin). Kampen mot individualismen er en av de viktigste ideologiske kampene som partiet m fre i egne rekker. I dette av gjrende slaget utvikler og styrker partiet sitt samhold og sin revolusjonre bevisst het. Derfor kan partiet ikke la vre for lange disiplin, rlighet og hengivenhet til den revolusjonre sak uten vakling fra sine medlemmer. Men, som Ho Chi Minh advarte: Vi le ver i et borgerlig samfunn der ingen er fullstendig immune og hvor individua lismen bare venter p en anledning til tre fram. Derfor m alle medlemmer vre rvkne og beredt til kjempe mot individualismen i seg selv og blant kame rater. Bare ved flge den revolusjonre veien blir partiet i stand til overvinne borgerlig ideologi og dens konomiske fundament og bygge et broderlig og lyk kelig samfunn. For si det p en annen mte: Uten at det overvinner individua lisme og borgerlig moral, blir partiet ikke i stand til handle kollektivt i prosjektet for sosial og samfunnsmessig forandring, n dvs. den sosialistiske revolusjonen. Sentralkomiteen i Brasils revolusjonre kommunistiske parti (PCR). Oversatt av Revolusjon fra Unity & Struggle nr. 20, juli 2010.

24 Revolusjon!

impeRialisme og kRig

Nr. 41 1 2012

Svalbardtraktaten: Art 9. Med forbehold av de rettigheter og plikter for Norge som flger av dets tiltredelse av Folkenes Forbund forplikter Norge sig til ikke oprette eller tillate oprettet nogen fltebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri m nyttes i krigsiemed.

Antarktistraktaten: Antarktis kan berre verte utnytta til fredlege freml. All militr aktivitet er forbode, sjlv om bruken av militrt personell eller utstyr for vitskapelege underskinger eller anna fredleg aktivitet er tillate (I).

Ishavsimperialisme og stjernekrig
Norge krenker bde Svalbardtraktaten og Atlanterhavstraktaten, og bidrar til militarisering av verdensrommet.
Av Jan R. Steinholt Norske okkupasjonsstyrker i Afghanis tan nyttiggjr seg sjlsagt ogs bilder og data fra disse satelittene. Men Norge lig ger milevis fra Afghanistan? Javisst, men i forhold til mulighetene for nedhenting av satelittdata fra hele kloden, kommer ingen andre land opp mot Norge. Kon trollen over Svalbard og anneksjonen av et landomrde seks ganger strre enn Norge i Antarktis, gir unike muligheter for bde sivil og militr datatrafikk. Svalbard og Antarktis er med andre ord perfekte nedlastingssteder for denne ty pen satelitter. Kongsberg Satellite Services eier de store satellittantennene p Svalbard, og de har ogs antenner i Troms, Grimstad og p Trollstasjonen i Antarktis. De utvider med nye bakkestasjoner i Asia og Afrika. Dette gjr dem til verdens ledende innen nedlesing av satellittdata fra satellitter som gr i bane over polene (Norsk rom senter). Bde Svalbardtraktaten av 1925 og An tarktistraktaten sier eksplisitt at enhver aktivitet av militr karakter er forbudt, og at det ikke er tillatt bygge befestninger som kan nyttes i krigsyemed. Norske myndigheter pstr med store bl yne at Norge alltid flger Svalbard traktaten til punkt og prikke, og har i r tier avvist protestene som srlig har kommet fra russisk hold. Dokumenter og rapporter til Kongressen i USA viser noe ganske annet, det samme gjr bekym ringsmeldinger fra Post og Teletilsynet som mer enn antyder at satelittvirksom heten p Svalbard kan nyttes til militre forml. I 2003 ble det lagt to fiberkabler mel lom Longyearbyen og Harstad. Pentagon la inn 25 millioner dollar, en tredjedel av kostnadene. De to fiberkablene fra Sval sat til det norske fastlandet har nrmest ubegrensa kapasitet til frakte satelitt data og videreformidle disse til kunder over hele verden. Ogs i Antarktis Troll er navnet p den norske forsknings stasjonen i Dronning Mauds land i An tarktis. Bde i 2005 og i 2011 har Norge markert sitt ishavsimperialistiske revir ved sende monarker, stortingspresiden ter og statsministre langt innp dette is det 15000 kilometer fra Oslo. I 2006 ble det inngtt en avtale som involverer Kongsberg Satellite Services, Norsk Romsenter og Polarinstituttet. TrollSat

atelitter har siden Gulfkrigen i 1991 spilt en stadig strre rolle i militre operasjoner og skalt ki rurgisk krigfring. Satelittene er gjerne offisielt sivile, men de fleste kan nyttes til bde sivile og militre forml. Satelitter gr i flere ulike baner rundt jorda, men mange har en bane som passerer polpunk tene. En satellitt i skalt polar bane har ca 14 omlp i dgnet. Fordelen med disse satellittene er at en enkelt satellitt kan dekke hele jordkloden. Det gjr at satel littene egner seg godt til oppmling, kart legging, navigasjon og overvkning. Mye av dette er opplagt til stor sivil nytte. Men dataene satelittene formidler kan like gjerne bli brukt til varsle trop pebevegelser, forutsi vrforhold som kan vre avgjrende for en framrykkende mi litr avdeling, eller de kan gi data som avgjr om flyangrep br skje med laser eller GPSstyrte vpen. Norge i en nkkelrolle Mindre kjent er at Norge har en nkkel rolle i formidle denne typen satelittin formasjon, som har spilt og spiller en viktig rolle i mange krigsomrder, som i Afghanistan og Irak. USAs nye terrorv pen, dronene som brukes som ubeman nede angrepsfly over Afghanistan og Pakistan, er helt avhengige av denne ty pen informasjon med minst mulig tidsfor sinkelse. USA utdanner i dag flere operatrer for ubemanna fly enn de ut danner kampflypiloter.

Nr. 41 1 2012
SvalSat: Satellittstasjonen SvalSat ser alle de 14 daglige omlpene til en polarbanesatellitt. Foto: Kongsberg Space and Technology.

impeRialisme og kRig

Revolusjon! 25

ble pnet vren 2007. Med det kunne Kongsberg tilby sine unike pol til polsa telittjenester. Nettverket til Kongsberg Satellite Services gjr det mulig laste ned data fra polre satelitter to ganger for hvert omlp, dvs. omtrent hvert 40. mi nutt. Bare Norge har en satelittstasjon i An tarktis som opererer p ordinre kom

tilgang til blant annet viktige klima, milj og vrdata. Blant annet er neppe ta for hardt i. TrollSat, i likhet med SvalSat, laster ned og formidler data som er vitale for mili tre forml. Nettopp den hyppige oppda teringa av dataene gjr disse norske basene militrt attraktive. Romkrig Norge har ambisjoner om utnytte sitt grep om polaromrdene til bli en stor makt i rommet. De geografiske forde lene ved Norges nordlige beliggenhet for romaktiviteter er viktige bde for nasjo nale behov og for yte service for inter nasjonale klienter. Norsk Romsenter har som ml at Norge i 2015 skal vre det land i verden som har strste nytte av rommet, sier Norsk romsenter. Ved siden av satelittvirksomheten er Vardradaren et av Norges viktigste bi drag til krigfring fra og i verdensrom met. Norske regjeringer fortsetter benekte det som Wikileaks har avslrt og amerikanerne innrmmer, at radaren Glo bus 2 er en sentral brikke i det amerikan ske rakettforsvarsprogrammet. Denne og andre radarer kan gjre bruk av nyaktige satelittdata for sin romovervkning. Landet vrt utgjr i korthet en spydspiss i den amerikanske kampen for herredmme over verdensrommet, og Norge er en villig medhjelper til USAs feige krigfring verden over der satelitt data gir overtak over motstanderen p bakken. Norge krenker penlyst bde Svalbardtraktaten og Atlanterhavstrakta ten, og bidrar til militarisering av ver

densrommet. Men i norsk offentlighet er alt dette nrmest et ikketema. Alle antenner ute Svalbardposten meldte i desember 2011 at russerne har satt opp tre solide funda menter til antenner i Barentsburg. Etter tir med nyttelse protester til norske myndigheter om NATOmilitarisering av Svalbard, prver de seg med andre meto der. Russerne hevder at bakgrunnen er at et russisk forskningsinstitutt nsker satse sterkere p polar vitenskap. Syssel mannen truer med at fundamentene vil bli fjernet, angivelig fordi russerne ikke har fulgt plegg. Det er Post og teletilsynet som skal godkjenne slike stasjoner, de skal ogs vite hvilke satellitter det skal lastes data fra. Derimot har de ikke noe innsyn i hva slags data som lastes ned. Her fr Tilsynet et alvorlig dilemma, hvis de til tross for egne bekymringsmeldinger tillater den norskamerikanske satelittvirksomheten, men ikke tillater den russiske Her kan vi vre rimelig trygge p at Utenriksdepartementet srger for at et be kymret tilsyn blir overstyrt av NATOs spesielle fortolkning av Svalbardtrakta n ten.

EROBREREN: Jens Stoltenberg p triumfferd i Antarktis i 2011. Foto: Statsministerens kontor flickr

mersielle vilkr. Kongsberg er oppsatt p at satelittene som bruker Svalsat ogs skal bruke TrollSat, og selskapet er i full gang med bygge ut mange nye antenner. Storkunder er amerikanske og tyske sate litter, som World View2 og TerraSarX. Fra 2013 kommer nye satelitter som skal kunne ta bilder med en nyaktighet p 25 centimeter. Statsminister Stoltenberg pnet Troll Sat formelt i 2008 og skrt av dette som en milepl for effektiv miljovervk ning fra satelitter og gir bedre og raskere

Mye av bakgrunnsinformasjonen i denne artikkelen er hentet fra boka Satelittkrigen Norges militarisering av polomrdene og verdensrommet, av journalist Brd Wormdahl. Pax Forlag, Oslo 2011. ISBN 9788253034508
Publisert p Nettmagasinet 22. mars 2012.

26 Revolusjon!

impeRialisme og kRig

Nr. 41 1 2012

Sttt folkene som har reist seg for sine rettigheter og sin frihet! Vi fordmmer de imperialistiske sammensvergelsene mot Syria og Iran!
lpet av 2011 har arabiske folk i NordAfrika og Midtsten reist seg, det ene etter det andre. De nsket ikke bli utsatt for konsekvensene av kapitalistisk monopolistisk hegemoni, som arbeidslshet og fattigdom. De sa nei til undertrykkelsen fra de autokratiske diktaturene som har voktet dette hegemoniet. Men de 3040 r gamle despotregimene har vrt hovedrsaken til desorganiseringen av de undertrykte massene og har dessuten hindret dem i utvikle sin bevissthet. Folkene som reiste seg har vunnet noen seire, men kunne ikke hste de virkelige fruktene av sin kamp, som vre i stand til danne sin egen politiske makt. Samtidig har disse borgerlige reaksjonre kreftene, som stttes av vestlige imperialister, bevart eller forsker bevare sitt hegemoni ved styrke maktgrunnlaget sitt med nye samarbeidspartnere, selv om dette hegemoniet har sttt p visse vanskeligheter. e arabiske folkene som rei ste seg inns sitt potensiale og smakte p seieren, og deres kamp har enn ikke blitt sltt ned i noe land, bortsett fra i Libya. P tross av lavt bevisst hets og organisasjonsniv fort setter folkene sine opprr og forsker overvinne sine svak heter. De insisterer p st imot de reaksjonre kreftene som har reorganisert seg, spesielt gjennom tilkomsten av politisk is lam, som er blitt moderat og proamerikansk i nesten alle land.

som tradisjonelt har vrt under deres innflytelse ved under trykke de folkelige kampene, men de forsker ogs opprette sitt hegemoni ved pvirke folkene og deres kamper og bruke dem som lftestenger i land som Syria og Iran, som de enda ikke har vrt i stand til tvinge i kne. i sttter verken Assad eller Khameneiregimet. Men vi un derstreker ogs det faktum at nr vestens imperialister in tervenerer med sttte fra de reaksjonre kreftene i regionen, som de tyrkiske og saudiarabiske reaksjonre kreftene, under pskudd av demokrati og diktatorenes undertrykkelse, har en snn politikk ingenting gjre med folkenes rett til selvbe stemmelse eller med folks sosi ale og demokratiske forhpninger. Vi motsetter oss alle imperia listiske intervensjoner kono miske, politiske og militre uansett pskudd, uansett om de inviteres av sam arbeidende lakeier eller ikke, og vi fordmmer en slik politikk, som bare bringer med seg krig, blod og trer.

Vi motsetter oss alle imperialistiske intervensjoner, uansett pskudd

i, de undertegnede revolusjonre kommunist og arbeider partiene som mtes ved Tyrkias Arbeiderpartis 6. kongress, uttrykker vr stolthet over og solidaritet med folkenes masse kamper, ikke bare i de arabiske landene i NordAfrika og Midt sten, men ogs i Europa, fra Spania til Hellas, og i LatinAmerika, fra Venezuela til Ecuador, som slss for sine na sjonale og sosiale rettigheter og friheter, og vi erklrer vr sttte til det palestinske folkets rettferdige kamp mot imperialismen og Israels sionisme. Vi er imidlertid ogs klar over det faktum at vr strste svak het er det utilstrekkelige bevissthets og organiseringsnivet hos verdens folk, enten det gjelder gjre opprr eller p andre fel ter. Og imperialistene og deres kollaboratrer utnytter denne svakheten i forsk p fornye den rtnende basisen for sitt he gemoni og undertrykke kampene ved infiltrere rekkene til fol kene de pstr at de sttter, ved manipulere disse kampene i egen interesse og fjerne dem fra deres folkelige innhold. De vestlige imperialistene, som har verdensherredmmet i sine hender og som forsker forsterke sine posisjoner i kon kurranse med de oppadstigende imperialistiske maktene, har ikke bare som ml styrke sitt overherredmme i de landene

i ber alle verdens folk, og spesielt folkene i Syria og Iran, om vre p vakt mot im perialistiske intervensjoner og feller i stil med det libyske ek sempelet, vise solidaritet med kampene til folkene i regionen og fortsette kampen mot imperialismen og de reaksjonre kreftene. Ankara, 20.12.2011 Albanias kommunistiske parti Benins kommunistiske parti Belgias Arbeiderparti Kypros' nye kommunistiske parti Ecuadors MarxistLeninistiske Kommunistiske Parti Spanias kommunistiske parti (marxistleninister) Organisasjonen for gjenoppbygging av Hellas' kommunistiske parti (Anasintaxi) Tunisias kommunistiske arbeiderparti (PCOT) Tyrkias arbeiderparti (EMEK Partisi)

Resolusjon fra mte mellom partier som deltok som gjester og observatrer i forbindelse med kongressen til det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.

Nr. 41 1 2012

impeRialisme og kRig

Revolusjon! 27

Krigsropet fra Syrias Venner


Krigsropene gjaller p ny. N er det syrerne som skal hjelpes med en utenlandsk imperialistisk intervensjon.
Av E. Holemast Hvis ikke den kommer, har verdens samfunnet sviktet. Dette er budskapet som hamres inn fra NATOmediene, sjlsagt ogs de norske. Angrepsplanene har ligget klare en god stund, styrker er allerede i bered skap i Tyrkia og andre steder. N gjelder det bearbeide den offentlige opinionen for en ny humanitr angrepskrig av li bysk merke. Russland og Kina er onde, fordi de ikke nsker en reprise av det li byske scenariet. Den arabiske liga, som n ikke bestr av stort annet enn isla mistiske despotier og stater som alle rede er satt p plass av USA med vpenmakt, spiller plutselig rollen som demokratiske forkjempere p det sy riske folkets vegne. Enhver som tenker etter, forstr at det her er noe som ikke stemmer. Men oppmuntret av den labre krigs motstanden mot NATOs barbari i tilfel let Libya, satser imperialistenes propagandaavdelinger p en lett match. Enhver krigsmotstander vil umiddelbart stemples som en kyniker som ven der det syriske folket ryggen. Bakgrunnen er at Syria fremdeles str i veien fr USA har ftt hele regio nen innlemmet i NATOs Middelhavs strategi. Dessuten er Syria en gordisk knute som fr eller siden m kuttes av, p grunn av landets helt spesielle stil ling og geografiske plassering som bak land og stttespiller for bde Iran og Palestina. Faller Syria, er Iran ytterli gere isolert og en ny kjkkeninngang er pnet for en lenge planlagt militr ag gresjon mot landet. Faller Syria, kan bordet vre ryddet for Israels end lsung i forhold til det palestinske fol ket. Som om ikke disse utsiktene er skremmende nok, kommer den over hengende faren for at en intervensjon kan eskalere til full krig, i ytterste kon sekvens verdenskrig. Det kan virke som et paradoks at den kristne vestlige imperialismen aktivt bidrar til ke forflgelsen og under trykkelsen av nettopp de kristne overalt hvor NATO, USA, Frankrike og Storbri tannia intervenerer i Midtsten. Assadregimets brutalitet gjennom nia operer allerede aktivt i byen Homs. Den tyrkiske statsministeren Erdogan har framsatt direkte trusler om alt fra stoppe strmforsyning til Syria til di rekte militr aksjon. Den tyrkiske h ren er den strste i NATO utenom USA. Krigsmotstandere og alle som adva

Det hvite hus og Den arabiske liga feller krokodilletrer for Syria. Hva med Yemen, Bahrain og Egypt? Illustrasjon: Carlos Latuff.

flere generasjoner er ingen nyhet. Kur derne kan underskrive p det. Men lan det har, som Irak og Libya tidligere, vrt et langt p vei sekulrt regime hvor ulike religise retninger har hatt betydelig grad av frihet. Den kristne mi noriteten i Syria har, som tilfellet var i Irak, nytt relativ frihet og har ikke trengt frykte bomber og attentater. Svrt mange kristne irakere ble tvunget til ske tilflukt i Syria etter USAs hrta king av landet i 2003, slik at andelen av befolkninga langt overstiger ti prosent. Salafistisk terror var ukjent i Syria fr imperialistene vpnet islamister og sendte dem inn for initiere opprret vren 2011. Allerede i aprilmai 2011 ble kristne samfunn over hele Syria an grepet og truet. Siden har det vrt en se rie av angrep p kristne syrere. En ny krig i Midtsten kan virke uunngelig, dersom ikke en antikrigsbe vegelse klarer stoppe den. Krigen vil i utgangspunktet bli frt via stedfortre dere, med Tyrkia og villige arabiske nik kedukker, som Qatar, som anfrere. Spesialstyrker fra Qatar og Storbritan

rer mot ny imperialistisk intervensjon, m ikke la seg forlede av krigspropa gandaen. Den er direkte avkom av NATOstrategien Responsibility to protect som skal rettferdiggjre NA TOs inngripen hvor som helst i verden. Vi sttter og forsvarer det syriske fol kets krav om demokrati og eventuelt et regimeskifte som de og ikke USA mtte bestemme. Det syriske folket m samtidig ta lrdom av de andre folke opprrene som har blitt kidnappa av imperialismen. Alliansen Syrias Ven ner, der Norge deltar, er det motsatte av hva navnet skulle tilsi. Imperialistene har minst av alt interesse av at de ara biske folkenes frihetslengsler blir inn fridd. Nr USA og Vesten er indignerte p det syriske folkets vegne, er det ute lukkende for bruke massebevegelsene til tjene egne imperialistiske forml. Hadde det ikke vrt slik, ville USA og NATO for lenge siden ha vrt involvert p folkets side mot de tyranniske despo tiene USAs tette allierte i Saudi Arabia, Qatar og Bahrain. Det vil selvsagt ikke skje.

28 Revolusjon!

omtale og kRitikk

Nr. 41 1 2012

Sammenbrudd p mange plan


Sammenbruddet er ei lesverdig bok, spesielt den frste delen. Konklusjonene som trekkes i siste del brer imidlertid preg av det ideologiske forfallet for ikke si sammenbruddet til bevegelsen og partiet som Steigan sjl frontet for en mannsalder tilbake.

Bokomtale

Av Jan R. Steinholt

sitt forsk p vise en vei ut av dom medagsscenarioet og antyde mulige framtidsvisjoner for menneskeheten, ender forfatteren opp med vende tilbake til de utopiske sosialistene som ville bygge kommunistiske yer i et kapitalis tisk hav Bestefar Pl Steigan er bekymra over verdensutviklinga. Han pviser med en rekke tall og fakta hvordan det kapitalis tiske verdenssystemet styrer mot et sam menbrudd: konomisk s vel som kologisk. Frste del av boka Sammenbruddet er full av tall og fakta over hvordan den ak tuelle verdenskrisa skaper fattigdom og elendighet, ikke minst i Europa. Forfatte ren proklamerer ikke at kapitalismen ndvendigvis klapper sammen, men p ner for at Kina og India kan evne utnytte krisa for egen del og dermed ogs for lenge systemets levetid. Imidlertid har forfatteren en tendens til overvurdere sannsynligheten for et snarlig sammen brudd for USA som supermakt. Gjennom en rekke eksempler blir det pvist hvordan Kina ikke bare ker sin produksjon og markedsandeler p ver densmarkedet, men ogs hvordan Kina setter seg p og sikrer seg en stadig strre andel av verdens livsviktige mineraler og ressurser. Med mange investeringer og stor pragmatisme skaffer Kina seg fot feste p alle kontinenter. (s. 98) Men Steigan husker ogs nevne den andre sida av det kinesiske portrettet: Uten landske selskaper dominerer Kinas ek sport, og deres andel kte fra 2 prosent i 1985 til 58 pst i 2005. I stadig strre grad

produseres disse varene i anlegg som er 100 prosent eid av utenlandske interes ser. (s. 94) Han glemmer heller ikke ta med den bakenforliggende rsaken til det kinesiske industrieventyret: Den ek streme utbyttinga av det svre kinesiske proletariatet et proletariat som i raskt voksende omfang reiser seg til kamp for sine klasseinteresser gjennom et utall streiker og aksjoner. De sju store krisene Steigans hovedanliggende er likevel ikke den konomiske, men den kologiske krisa. Villedende paradenumre som kli makvotene til Stoltenberg & Co. blir grundig avkledt. Samtidig fr miljorga nisasjonene refs for bare drive med n lestikk i den store miljkampen, uten g ls p de virkelig store sprsmlene. Forfatteren gir en god gjennomgang av krisene knyttet til klimaendringer, res sursmangel, forurensning, vannmangel, forsuring av verdenshavene osv. Gjennom en rekke konkrete eksempler og fors kningsresultater tegner han opp et dystert bilde for framtida. Fra tid til annen trek ker han fram Marx og sistnevntes p pekninger av at mennesket faktisk er en del av naturen og gjensidig avhengig av den. Srlig Sovjetunionen (men i mindre grad Kina under Mao) fr p pukkelen for vre opptatt av hensynsls konomisk vekst p naturens bekostning. Dette er det selvsagt mye riktig i. Men dette var jo ikke sregent for de sosialistiske landa. sette full fres p in

dustribygging og rykende piper var den internasjonale tidsnden fr, og ikke minst etter, Den andre verdenskrigen. I forhold til folketallet er det knapt noe land som har satt strre kologiske fotav trykk (ett av forfatterens yndinguttrykk) enn det sosialdemokratiske Norge, alle rede fr oljealderen satte inn. Bokas siste del er p mange mter den svakeste. Det virker som om Steigan, som i stort har en materialistisk tilnrmings mte, henfaller til idealisme jo mer han nrmer seg konklusjonene. Han adopterer ganske ukritisk de r dende postulatene fra FNs klimapanel om at den globale oppvarminga i sin helhet er menneskeskapt (s. 110), noe som ikke ob jektivt lar seg bekrefte. I forlengelsen av dette tenderer boka til gjre strrelsen p de kologiske fotavtrykkene til bde et moralsk og individuelt sprsml. Teorien om peak oil, det vil si at top pen p oljealderen er passert og at karbo nets tidsalder nrmer seg slutten, har mye for seg. Men det viser seg stadig vekk at ny teknologi og nye ressurser utsetter den varsla dommedagen. Man kan innvende at snne unyaktig heter ikke er viktige, fordi problemene menneskeheten str overfor er reelle og gigantiske nok. Nye, svre oljefunn i Nordsjen i 2011 betyr bare en forlen gelse av oljealderen. Overdreven fram tidsoptimisme kan bli ei sovepute. Men nye utvinningsmetoder og nye former for energi utvikles faktisk, ogs under kapita lismen. Fusjonsenergi som kopierer sola kan for eksempel, hvis de pgende prosjektene lykkes, lse jordas energipro blem innen et par tir.

Nr. 41 1 2012 Nullvekst og Malthus Steigan leverer massevis av bakgrunn og argumentasjon for tingenes grimme til stand og for at noe m gjres. Men han konkluderer p samme mte som Lester Brown eller miljfantastene i Framtiden i vre hender: Veksten m ned, forbruket til alle i den rike del av verden m ned. Verdens folketall m ned (fordi en befolk ningsvekst bare betyr massedd). Alt sammen i solidaritetens navn. Og det m skje fort. Lsningsforslaga ligner farlig p Malt hus gamle teorier, bare i mer pynta ver sjon. Malthus mente at matfatet var tilmlt og begrensa (for de fattige), og at det overfldige folketallet derfor mtte begrenses med alle tilgjengelige midler. Han mente at om ikke folketallet ble re dusert, ville sult, pest, krig og elendighet srge for det samme. Den fordums AKPlederen holder fort satt dra til kommunismen p gltt. I den avsluttende delen av boka redegjr Stei gan for sine uferdige framtidsvisjoner, med et minimalistisk bruk av alt som kan ligne p sosialistisk og kommunistisk ter minologi. Etter ha gjentatt at det aller viktigste som m skje, er at for verden som helhet m veksten stoppe (s. 197) skriver han at [N]nkkelen til framtida ligger i lse problemet med skape et godt samfunn uten den typen vekst vi kjenner i dag, et samfunn som samtidig fordeler ressur sene p en rettferdig og rimelig mte. Det er sjlsagt umulig under kapitalis men. Flgelig vil Steigan ha det han kaller Kommunisme 5.0. Den skal vre et nytt og oppgradert operativsystem som leg ger avstand til Kommunisme 4.0, som var de sosialistiske statene i det 20. rhun dret, og som iflge forfatteren ikke kom [ikke] et skritt nrmere kommunismen! (s. 212) Helst vil han ikke bruke ordet sosia lisme. Det er for utskjelt og kompromit tert som en kapitalisme uten kapitalister, og iflge forfatteren med et uunnge lig byrkrati. Derfor foretrekker han (det like utskjelte) kordet fordi det sier mye mer enn sosialisme. Men noe kommunis tisk parti som spiller en ledende og opp dragende rolle vil han ikke vite av. Sosialisme og ledelse i form av sentral komiteer (les kommunistiske partier) er grsdagens lsning. Steigan ser isteden sin kommunisme spire fram i form av fri kildekode p internett, i dugnader av ty

omtale og kRitikk
pen Wikipedia og s videre. Det siste har han mye rett i. Men ogs aksjeselskaps formen undergraver p sett og vis den pri vate eiendoms og styringsretten ved at den s si eksproprierer kapitalisten fra sin egen eiendom, som Marx sa. Kapita lismen bestr like fullt. Der Steigan virkelig blir svar skyldig, er hvordan man skal komme til det kom munistiske samfunnet han stiller opp, og som han pstr ha lansert under navnet kokommunisme (side 202). Om vi hus ker riktig, var det ikke Steigan, men Har tvig Stra som frst lanserte dette begrepet. Tilbake til den utopiske kommunismen Pl Steigan ser nostalgisk tilbake til de kommunistiske ideene og forestillingene fra lenge fr Marx, til den religise og ut opiske kommunismen. Paradokset er at Steigan mter seg sjl i svingdra, for hans oppgjr med 1900tallets gammel dagse sosialisme bringer ham tilbake til de utopiske sosialistene som Robert Owen og Charles Fourier (Kommunisme 2.0) som ville skape kommunistiske smsamfunn i kapitalismens midte. Stei gans framsynte versjon 5.0 er dermed et tilbakeskritt til versjon 2.0: Kapitalismen oppsto under den fy dale epoken. Italienske og hollandske byer praktiserte kapitalisme i et hav av fydalisme. P samme vis vil det oppst kommunistiske yer i et hav av kapita lisme. (side 222 anmelderens uth.) Spontan, lokal kommunisme for takle kriser vil det bli mer av, []. (Samme sted.) Dermed er vi tilbake i den gamle uto piske kommunismen igjen. Det Marx og Engels forstod (for en generasjon tilbake var ogs Steigan enig), var at sosialismen og kommunismen rett nok gir det histo riske svar p de motsigelsene og den klas sen som kapitalismen frambringer men at den i motsetning til fydalismen og ka pitalismen ikke kan drive fram en ny ko nomisk basis som det reiser seg en samsvarende overbygning over. Tvert om, arbeiderklassen m frst tiltvinge seg den politiske makta for derigjennom bygge sosialismens og kommunismens kono miske fundament. All historisk erfaring viser at kommu nismen ikke er mulig uten den overgangs perioden som Marx kalte proletariatets diktatur sosialisme, om man vil.

Revolusjon! 29

Visste du
at du finner hundrevis av artikler p Nettmagasinet Revolusjon? www.revolusjon.no

Steigan vikler seg inn i flere sjlmotsi gelser. Etter ha langet ut mot sosialis men som byrkratisk og utilstrekkelig og skjelt ut Stalin via diverse trotskistsita ter (s. 202), m han vedg at sosialisering av storkapital og infrastruktur er ndven dig, og til det trengs en form for sosialis tisk statsmakt i en overgangsfase. Men dette er alts helt utilstrekkelig, stadig iflge Steigan, man m g mer radikalt til verks allerede fra start ved opprette ei form for verdensregjering som vi ut fra sammenhengen m anta skal styre s vel kapitalistiske/imperialistiske som sosia listiske land og allianser: For hindre at en stat eller ei gruppe stater raner til seg for store deler av jordas ressurser og set ter et for stort kologisk fotavtrykk, trengs det en form for verdensregjering, i det minste i grunnleggende ressurssprs ml. (side 225) Det lter besnrende med en sys temuavhengig global skoforretning som fordeler kologisk fotty i ulike strrel ser, men ligner kanskje mer p en blan ding av SVs romantiske tro p FNsystemet og ei verdensregjering la Jehovas Vitner. Kommunisme i marxistisk forstand er det ikke. For den oppstr verken spontant eller lokalt, men bare som flge av sosia lismens seier i verdensmlestokk. Den kommunistiske id er dessuten basert p en grunnleggende optimistisk framtidstro nr det gjelder menneskehetens mulighe ter til hyne sine materielle og kultu relle livsvilkr. Man vinner neppe entusiastisk oppslutning i arbeiderklassen om en kommunisme som mest dreier seg om sette bremsene p for unng dommedag. Disse innvendingene til tross: Les boka. Den er lettlest og med mange kilde henvisninger for den som vil fordype seg mer. Sammenbruddet utfordrer til kritisk debatt og gir tankeperspektiver for fram tida. Bare dt er sjelden kost i vre dager.
Pl Steigan: Sammenbruddet. Spartacus forlag 2011. ISBN 978 82 430 0620 1

Har du flytta i det siste? Husk melde adresseforandring s du ikke gr glipp av tidsskriftet!

30 Revolusjon!

Vitenskap og filosofi

Nr. 41 1 2012

NOEN KRITISKE BETRAKTNINGER RUNDT NATURVITENSKAP OG FILOSOFISK IDEALISME

Raskere enn lyset?


Materialismens posisjon innenfor naturvitenskapene er sterk, men ikke urokkelig.
men med langt frre nytrinopartikler, viste samme resultat: Nytrinoene holdt fremdeles hyere hastighet enn lyset.[iv] Flere forsk vil flge. Masse og hvilemasse En fra et materialistisk standpunkt svrt tvilsom bestanddel av Einsteins spesielle relativitetsteori, er at lyshastigheten er den samme i alle inertialsystem (treghets systemer), og uavhengig av observatrens

ngen steder str den dialektiske og materialistiske virkelighetsoppfat ninga sterkere enn innen naturviten skapen og i forskningsmiljene. Den dialektiske materialismen blir stadig be kreftet gjennom eksperimenter og nyopp dagelser. Av Jan R. Steinholt Likevel dukker idealistiske forestillin ger og verdensforklaringer stadig opp, ogs innenfor forskjellige deler av natur vitenskapen. Vi har sett det gjentatte gan ger i forhold til biologien (jf. deler av kjnnsforskninga og debattene rundt arv og milj), men ogs p omrder som as tronomi og i studiene av kosmos kos mologi. Det dreier seg om intet mindre enn forstelsen av universet som mennes keheten og planeten jorda er rsm be standdeler av.

I fysikken har massen alltid vrt be stemmende. Siden Galileo og Newton har man ment at det er et legemes masse som avgjr akselerasjonen nr det blir pvir ket av en ytre kraft. Med Einsteins relati vitetsteori var dette angivelig bare gyldig for masser som forholder seg i ro, og fikk derav navnet hvilemasse. For vrig var det snakk om en relativistisk masse, av hengig ogs av vinkelen mellom legemets retning og pvirkningskrafta ved siden av hastigheten.

Fartsgrensa brutt? Nytrinoer [i] ble seinsommeren 2011 skutt ut av en partikkelakselerator i CERN i Geneve til et laboratorium 732 kilometer unna, Gran Sassolaboratoriet i Italia. Der skal de ha dukket opp noen na nosekunder tidligere enn lyset ville ha gjort. Det som gjr dette oppsiktsvek kende er det omforente postulatet om at lysets hastighet er konstant (fastsatt til ca 300 000 000 m/s) og utgjr universets ab solutte fartsgrense, og at ingen partikler kan overstige dette.[ii] Dette er et hoved punkt i Albert Einsteins relativitetsteori [iii] (som egentlig er to teorier, den gene relle og den spesielle relativitetsteorien). Resultatene har forrsaket vantro og forvirring i forskningsmiljene verden over. For hvis de er riktige, betyr det at Einsteins relativitetsteori, som hevder at ingenting kan bevege seg fortere enn ly set, har ftt et skudd for baugen. Mange forskere avviste straks eksperimentet dels som humbug, dels som feilmlinger. Men et tilsvarende eksperiment den 18. no vember 2011 som tok hensyn til noen av innvendingene mot det frste forsket,

bevegelse. For f teorien om lysets konstante hastighet (i vakuum) til stemme, erstat tet Einstein oppfatninga av tid og rom som absolutte strrelser med nye defini sjoner som avhenger av observatren. Nr lyshastigheten er satt som univer sets vre fartsgrense, har det hatt som forutsetning at hvilemassen til fotonet, lysets kvantepartikkel, ble satt lik null. Dette flger av den spesielle relativitets teorien og framstr logisk sett som mer kelig, ettersom fotonet opplagt har energi, og trolig ogs m ha masse. Iflge relati vitetsteorien er hvilemassen til en partik kel den massen som kommer til syne for en tilskuer nr partikkelen holder seg i ro. Men ettersom lyset aldri holder seg i ro, kan det vel heller ikke ha noen hvile masse?

Partikler og blger Allerede Descartes (15961650) skrev at universet i sin helhet er fylt med masse. Isaac Newton (16431727) sa at det forestille seg at et legeme kan pvirke et annet som befinner seg i en viss avstand fra det gjennom vakuum uten noe me dium, er for meg en s absurd tanke at jeg mener at ikke en eneste person med det fjerneste begrep om filosofiske sprs ml, kan tro p det. [v] Newton argumenterte for at lyset be stod av partikler (eller korpuskler, som han selv kalte det). Korpuskelteorien ble rdende til ut p 1800tallet da blgeteo rien ble revitalisert. Fram til da mente man at lyspartiklene beveget seg i en lyseter som omga oss. Men eterteorien ble oppgitt p slutten av 1800tallet, da apparatet som ble brukt i

Nr. 41 1 2012

Vitenskap og filosofi
[viii] Denne materien bestr av to like partikler med motsatt ladning eller for tegn. Etermediet er iflge Gorbatsevitsj utgangspunktet for utbredelse av elektro magnetiske blger og for formidle tyng dekraftpvirkning som fysiske legemer har p hverandre. Andre teorier er at nkkelen ligger i sjlve tyngdekraften. Kan for eksempel gravitasjonsfelt tenkes utgjre en slags dynamisk tyelig eter, og at lyset ut fra dette vil ha en hastighet som er bestemt av universets lokale gravitasjonsfelt? Dette mener nordmannen PerGunnar Thoresen.[ix] Det som er sikkert fra et materialistisk filosofisk synspunkt, er at all bevegelse ndvendigvis er materie i bevegelse. Be vegelsen er materiens eksistensform, konstaterte Friedrich Engels.[x] Og denne materien som gr i sitt evige kretslp, m ha et medium bevege seg i. Lyshastighet Einsteins spesielle relativitetsteori har som utgangspunkt at lyshastigheten m les ut fra at den beveger seg i et vakuum i rommet. Sjl om man snakker om et va kuum i universet, s vil det alltid vre partikler som ikke tmmes ut av vaku umet. Det er snarere snakk om strre eller mindre partikkeltetthet. Det strste problemet med teorien er at den hevder at lysets hastighet er konstant i alle retninger, uavhengig av lyskildens fart og ogs uavhengig av om observat ren er i bevegelse i forhold til lyskilden. Om vi ser bort fra alle andre forhold med uendelig bevegelse i universet og forut setter at lysets mottaker, i dette tilfellet la oss si deg som leser dette, str i fullsten dig ro mens ei stjerne sender ut lys og samtidig kommer i retning mot deg, vil det rent logisk bety at lysets hastighet i dette tilfellet er lyshastigheten pluss stjer nens fart. Den dominerende forklaring av dette forholdet blant dagens astronomer er imidlertid at det ikke er farten som en drer seg, men tida. Matematiske beregninger og tankeek sperimenter om reiser fra for eksempel Jorda til en planet i en galakse 10 lysr unna og tilbake igjen, frer til ubegripe lige slutninger som for eksempel at klokka p Jorda viser frre antall r nr man vender hjem enn den tida man rent faktisk har reist. Disse beregningene har i sin tur avfdt alle mulige spekulative teorier, understt tet ogs av serise vitenskapsfolk, som at man kan g fram og tilbake i tid, gjenopp leve ungdommen eller for den saks skyld

Revolusjon! 31 forhindre ens egen fdsel ved ta livet av tippoldemor Tid og tidsbegrep Hva er tid? Begrepet tid gir ikke mening uten at det ogs skjer en eller annen form for bevegelse i forhold til et referanse punkt som bevegelsen kan relateres til. Vr jordiske tid, en mlestokk utarbeidet ut fra kretslpet og rotasjonen til den pla neten vi befinner oss p, kan brukes til beregne varighet og avstand, ogs i for hold til stjerner og planeter som har en helt annen lokal tidsregning enn oss. Tidsfesting p denne mten er mulig der som en korrigerer for ulik hastighet, be vegelsesretning osv. i rommet. Vr tidsberegning er dermed et hjelpemiddel, en nyttig mlestav, og kan vre et presist redskap til dette bruk for f plitelig kunnskap. Noen universelt eksisterende objektiv tid er det derimot vanskelig pvise. Men vi br kunne fastsl at tida er irreversibel, at den er enveiskjrt. Tida beveger seg fra fortid til framtid. Den usynlige materien Omtrent 25 prosent av universets energi mener forskerne utgjres av skalt mrk, ikkebaryonisk, eller usynlig materie. Hva den bestr av er det ingen som vet, men det antas at den kan best av parti kler med masse, men uten elektrisk lad ning. Denne materien pvirkes av og pvirker tyngdekrafta, men synes ikke for yet fordi den ikke har elektrisk ladde partikler som absorberer lys. Denne mrke materien kan forrsake at fjerne galakser framstr som fordreide, og kan kanskje vre en mulig rsak til teorien om at universet er krumt, slik den regje rende trenden i astrofysikken hevder. Iflge partikkelfysikkens standardmo dell utgjr vanlig materie bare omlag fem prosent av innholdet i universet. Re sten av all energien i universet, omtrent 70 prosent, bestr av en eller annen form for vakuumenergi.[xi] Den kalles ogs mrk energi. Ikke p grunn av fargen, men fordi forskerne ikke aner hva den be str av. Ideen om mrk energi er en flge av teorien om et univers som stadig ek spanderer. Det kommer vi tilbake til ned enfor. Her skal bare bemerkes at teoriene som for tida er rdende anerkjenner at det fins mengder av energi og materie som er usynlig, samtidig som eterteorien er forkasta. fortsetter neste side

ingenting annet er evig enn materie i evig endring og evigvarende bevegelse.


Friedrich Engels, innledning til Naturens dialektikk.

et eksperiment utfrt av Michelson og Morley ikke kunne pvise bevegelse i in terferensmnsteret uavhengig av om lyset gikk samme vei eller motsatt vei av det man mente var eterstrmmen. Einstein gjorde i 1905 et forsk p kombinere blge og emisjonsteori ved anta at lyset eksisterer som nler eller lange blgetog, men denne nleteorien lot seg ikke bekrefte. I dag legges kvanteteorien[vi] til grunn, den beskriver at lyset har en dualitet. Det vil si at det har bde partikkel og blge karakter. Iflge denne bestr lyset av kvanter (fotoner) samtidig som det er elektromagnetiske blger. Men stadig vekk er det ikke gitt noen fullgod forklaring p hvordan disse og andre blger kan bevege seg hvis de ikke har en form for medium bevege seg i. Det ndvendige farvel med lysets bl geteori og overgangen til en lysets partik kelteori er imidlertid blitt forkludret med den filosofiske idealismens hjelp, som danske Carlo H. Madsen sier det. Lysets eterteori mtte oppgis, men lysets blge teori ble fastholdt! Materien forsvant, men bevegelsen vedble![vii] Eteren som ble vekk Forskningen p de rsm partiklene som kalles nytrinoer er et nytt felt innen fy sikken. Frst het det at nytrinoene ikke hadde masse, men i r 2000 ble det opp daget at nytrinoene har masse. Denne er riktignok svrt liten, mindre enn en hun dretusendel av elektronets masse. Enkelte spr seg om disse knttsm nytronene 65 milliarder av dem gr tvers gjennom hver kvadratcentimeter av huden din hvert sekund kan utgjre en form for eter? Andre muligheter for en form for me dium som lyset kan bre seg i holdes ogs pne. Flere og flere, forskere og andre, stiller sprsml ved om det ikke allikevel m finnes en slags eter av noen kalt va kuum, selv om det gammelgreske eter er mer beskrivende. Russeren Felix Gorbatsevitsj beskriver etermediet som et hav uten kyster, et en delst hav fylt med elektromagnetisk ma terie som har en viss tetthet og elastisitet.

32 Revolusjon! Idealisme og Big Bang Tidas moteretning innen fysikken er strengteorien som har til forml forene Einsteins relativitetsteori med kvanteme kanikken, for dermed finne teorien om alt og verdens minste byggeklosser. Dette er de rdende trender i dagens fy sikk, som noen vitenskapsfolk hevder har sttt i stampe de siste 30 ra. I 2018 planlegger NASA sende det superavanserte romteleskopet Webb 1,5 millioner kilometer ut i verdensrom met, alts i en bane mye lengre fra jorda enn det nvrende Hubbleteleskopet. Det ambisise mlet er at teleskopet skal kunne ta bilder av de aller frste galak sene som ble dannet av Big Bang, tidfes tet til 13,7 milliarder r tilbake. Vi snakker dermed om en forestilling om at oversikten over hele universet snart er innen rekkevidde. En slik oppfatning, sammen med ideen om at det hele startet med en kjempeek splosjon (Big Bang) av komprimert mate rie som siden har utvidet seg, bryter ndvendigvis med den materialistiske tanken om at universet verken har et start eller sluttpunkt, men er uendelig. Den ka tolske presten og astronomen Georges Lematre (18941966) var da ogs den frste som fikk ideen med regne seg til bake i tid og konkludere med at alle ga laksene en gang var samlet i ett punkt, et uratom. Dermed fikk ogs den religi se skapelsesberetninga et skjr av viten skapelighet. Pave Pius XII var raskt ute med si at vitenskapen hadde bekreftet katolisismen. Den rdende fysikken i de siste snart hundre ra beskjeftiger seg i liten grad med hva som foregikk forut for dette kjempesmellet. Eksisterte det et tomt uni vers eller noe som helst fr smellet? Hvis massen som utlste Big Bang oppsto fra ingenting, s forklarer jo Big Bang ikke

Vitenskap og filosofi

Nr. 41 1 2012

Nr den filosofiske idealismen forsker gjre bruk av den nye fysikken eller av de idealistiske konklusjoner som blir trukket av den, skyldes det ikke oppdagelsen av nye typer stoffer og krefter, materie og bevegelse, men av at man gjr forsk p forestille seg bevegelse uten materie. Det er kjernen i disse forskene som vre Machianere unnlater underske. De avviser ta hensyn til Engels utsagn om at bevegelse uten materie er utenkelig.
V Lenin: Materialisme og empiriokritisisme. Kritiske merknader til en reaksjonr .I. filosofi. (Kapittel fem: Revolusjonen i naturvitenskapen og den filosofiske idealismen). 3. Kan man forstille seg bevegelse uten materie?

noe som helst, annet enn at en skapende kraft m ha sttt bak, slik kreasjonistene og tilhengerne av Intelligent Design framfrer. Kort sagt idealisme og religist sver meri. Hvis derimot Big Bang fant sted i et allerede eksisterende univers fylt med materie, hvordan kan man da begrunne at universet er 13,7 milliarder r gammelt? Utvider universet seg? Svaret fra Big Bangtilhengerne er at lys ets rdforskyvning nr man studerer fjerne galakser bare kan forklares ved at disse galaksene vokser fra hverandre, alts at universet stadig utvider seg i for hold til det som formodentlig var univer sets opprinnelige sentrum, nrmere bestemt kjempeeksplosjonen som gr un der navnet Big Bang. P dette grunnlaget har man regnet seg tilbake til universets opprinnelse. Regnestykket er en konse kvens av den vedtatte sannheten om lys ets konstante hastighet. Hvis det skulle vre snn at universet kontinuerlig utvider seg, s er det jo per definisjon heller ikke uendelig, ettersom det da logisk sett m utvide seg ut over en tenkt grense og inn i et eller annet som alts ikke er det definerte universet. Hva

er da dette ingenting som universet ut vider seg i? Hvis man derimot tar utgangspunkt i at universet ikke har noen begynnelse, ikke noe sentrum og at det er uendelig, s vil kanskje ufattelige 13,7 milliarder jor diske r framst som en uvesentlig tidspe riode i den store sammenhengen. En rekke forskere stiller ogs sprsmlstegn ved teorien om at lysets rdforskyvning beviser at universet ekspanderer. Nye mlinger av fjerntliggende galak ser utfrt av John Webb fra University of New South Wales i Australia[xii], viser at elektromagnetismen ikke er konstant i alle retninger gjennom kosmos. Mlt fra den srlige halvkule viste det seg at str lingen ble sterkere, mlt fra den nordlige halvkule ble den svakere utover i verdens rommet. Dette strider mot den skalte standardmodellen som hevder at elektro magnetismen en av de fire naturkreftene sammen med sterk og svak kjernekraft samt tyngdekraften i kosmos er kon stant. Mlingene kommer til syne gjen nom avlesning av forskyvninger i lysets spektrum. Uendelighet i alle retninger Idealismen innenfor vitenskapen og dens religise undertoner er knyttet opp til en forestilling om at universet er til for men neskenes skyld. Slik forestiller man seg ogs at vi snart skal ha funnet bde uni versets startpunkt og naturens minste byggeklosser[xiii], slik man allerede hev der ha oppdaget den hyest oppnelige hastighet og kvanten[xiv] som den min ste og udelelige partikkel. Men p samme mte som universet strekker seg ut i det uendelige, kan vel verden ogs vre uendelig innover i ma terien? Bde Engels og Newton fram holdt at hvis partikler man mente var udelelige likevel viste seg vre det, m man konkludere med at disse udelelige partiklene kan deles i det uendelige. Materialismens posisjon innenfor na turvitenskapene er sterk, men ikke urok

I de ugjestmilde chilenske Andesfjella, 5000 meter over havet, vil gigantteleskopet Atacama (Alma) st ferdig utbygd i 2013. Da forventer forskere at Alma vil av dekke en ny galakse for hvert 3. minutt det er i observasjonsmodus. Teleskopet skal ved hjelp av lange submillimetre lysblger vre i stand til trenge gjennom kompakte gass og stvskyer i universet som skjuler galakser som hittil har vrt usynlige for romteleskopet Hubble, med sitt avanserte optiske og in frarde utstyr. Allerede i dag har teleskopet gitt nytt innblikk i de spiralformede Antennegalaksene dryt 70 millioner lysr borte. Skyene som omgir galaksene be str av gasser med en samlet masse som er flere milliarder ganger strre enn sola vr, og er dermed en sannsynlig fdestue for nye stjerner. Et av de frste eksperimentene som str p programmet er studier av det psttte svarte hullet Sagittarius A* i midten av Melkeveien. Hullet er vanligvis dekket av tette gasskyer, men Alma vil kunne se igjennom disse. Dette kan gi nytt innblikk i om det kan vre hold i teorien om svarte hull som det blir psttt fr masse til forsvinne sporlst.

Nr. 41 1 2012 kelig. Denne artikkelen har forskt peke p noen idealistiske fringer som har trengt inn i fysikken og andre naturviten skaper i lpet av 1900tallet. Materialister mener at det er mulig komme fram til objektiv og sikker kunnskap, men ogs at denne kunnskapen ikke har noen endesta sjon. I et univers som er uendelig vil man aldri bli ferdig med underske tingenes tilstand, og materien kan vise seg anta andre former enn man frst antok. Like fullt er det alltid snakk om materie i beve gelse. For Engels og materialister etter NOTER
[i] Et nytrino er en elementrpartikkel uten elektrisk ladning og med svrt liten masse. Nytrinoer er sammen med fotoner (lyspartikler) de vanligste partiklene i verdensrommet. [ii] I mer enn hundre r har lyset blitt forskt mlt med strst mulig grad av nyaktighet. Frst i 1983 vedtok Generalkonferansen for vekt og ml p grunnlag av de til da utfrte beste mlingene fastsette lysets hastighet i tomt rom til 299 792 458 m/s eksakt. (Kilde: snl) [iii] Her er det den spesielle relativitetsteorien som er tema. Einstein fikk Nobelprisen i fysikk

Vitenskap og filosofi
ham gjelder det ikke om forsvare den ene eller den andre vitenskapelige anta kelsen, men om forsvare materialismen, verden som materialitet. Kommunistene trenger derfor st i forbund med de representanter for den moderne naturvitenskap som heller til materialismen, som Lenin sa. Foruten forbundet med de konse kvente materialister som ikke tilhrer det kommunistiske parti, er det av ikke min dre og kanskje enda strre betydning for den kjempende materialismens arbeid

Revolusjon! 33 st i forbund med de representanter for den moderne naturvitenskap som heller til materialismen og som ikke er redd for forsvare den og propagandere den mot de filosofiske motevaklinger i retning av idealismen og skeptisismen som er r dende i det skalte dannede selskap. Vladimir I. Lenin: Om betydningen av den kjempende materialisme. Datert 12. mars 1922. Fra Lenin: Utopisk og viten skapelig sosialisme, Forlaget Ny Dag n 1970, s. 211221.

i 1921, men ikke for relativitetsteorien, slik mange tror. [iv] nrk.no/ vitenskap-og-teknologi/1.7881612 [v] Isaaci Newtoni. Opera quae existent omnia. Commentariis illustravit Samuel Horsley. Londini, 1779-1785. 5 vol. [vi] Kvanteteori forutsetter at en rekke av materiens egenskaper er kvantiserte, dvs. at de bare kan anta bestemte verdier. Kvanteteorien har sin motsetning i kontinuumsteorien, som l til grunn for den klassiske fysikk, dvs. for Newtons mekanikk og Maxwells elektromagnetiske teori. Kvantefysikken bryter p en rekke omrder med

vante forestillinger og leder til resultater som ikke synes vre i samsvar med vr erfaring. (snl). Kvantemekanikk beskriver atomer, molekyler, og oppbygningen av disse. I sin mest komplette form prver den beskrive oppbygningen av all materie og strling. [vii] Carlo H. Hansen: Om den kmpende revisionisme. Forlaget Materialist 2007. [viii] F.F. Gorbatsevitsj: The Ether and Universe. Apatity 2007. http://ethertheory.org/en/ gorbatsevich_universum_en.pdf [ix] Per-Gunnar Thoresen: Vitenskapelig definisjon av fenomenet TID gir ny kunnskap

om universet et oppgjr med Einstein. Eget forlag, 2007/2008. ISBN 82-995859-0-2 [x] Friedrich Engels: Innledning til Naturens dialektikk (1875/76). [xi] http://kollokvium.no/2012/01/12/ mork-materie-kartlagt/#more-1449 [xii] http://www.abc.net.au/science/ articles/2011/11/02/3353491.htm [xiii] Fysikeren Stephen Hawkings er blant de som har hevdet dette. Kvarker er i dag de minste kjente partiklene. Protoner og nytroner bestr av kvarker. [xiv] En kvant betegner den minste eksisterende energienhet som fins, og hevdes vre udelelig.

PERSPEKTIV. Romteleskopet Hubble sett fra romferja Atlantis. Jorda i bakgrunnen. Foto: NASA/hubblesite.org

34 Revolusjon!

kultuR

Nr. 41 1 2012

VELKOMMEN OMBORD/WELCOME TO THE MACHINE


Harde tider. Harde menn. Str i gata. Mangler spenn. Profittratens gr tendenser. Kapitalens yttergrenser. Ikke arbeid. Ikke hus. Harde tider. Knapt no cruise ~ Splitte. Herske. Dt er tonen. Avlytta er telefonen.
Ola Bog

Abonnr p marxistleninistenes tidsskrift!


3 nr. for kr 100,Navn .............................................................. Adresse ........................................................... Poststed ......................................................... E-post ............................................................. Send kupongen til: Revolusjon, boks 4480 Nydalen, 0403 Oslo eller send en epost til: abonnement@revolusjon.no

Nr. 41 1 2012

kultuR

Revolusjon! 35

Russiske fangearbeider verdighet mot grusomhet

Krigsfangene lagde utrolig kunstferdige etuier, leker og figurer. Foto: Revolusjon

En liten og bortgjemt utstilling p gamle Blaker meieri i Akershus handler ikke bare om lidelse, men om hvordan krigsfangene klarte bevare sin verdighet under de mest umenneskelige forhold.

ordlandsbanen over Saltfjel let er et resultat av tvangsar beidet til tusener av krigsfanger, for det meste russiske. Svrt mange av fangene omkom som flge av forfrysninger, sjukdom eller matmangel, noen f klarte flykte fra tyskerne, atskillige red det livet fordi nordmenn klarte smugle inn noen matbiter til dem. Under disse forholdene klarte noen av fangene f tak i enkle redskaper som de brukte til lage reine kunstverk, srlig i form av vakkert dekorerte etuier, men ogs en mengde leker og dyrefi gurer av tre. Gjenstandene ble gitt som ga ver til nordmenn for vise takk

nemlighet under og etter krigen, noen ble ogs brukt for bytte til seg mat. Utstillinga p Blaker viste fram en mengde av disse gjenstandene, det ble ogs vist en dokumentarfilm fra den bitende virkeligheten fangene opplevde. Enkelte av krigsfangene mtte en ublid skjebne da de vendte hjem til Sovjetunionen, som var i hy beredskap mot vestlige for sk p smugle inn agenter blant fangene. Men utstillinga presise rer at dette p langt nr rammet alle, i motsetning til det inntryk ket man fr i mange skildringer av denne delen av krigshistorien. Utstillinga fant sted i februar mars 2012.

www.revolusjon.no

kr 30,

1987 2012

Innhold
Syrias venner har planen klar ..........................................................side 2 25 r for enhet og klarhet (leder) ........................................................side 3 La ikke fascisten f et mikrofonstativ ..................................................side 4 Forbundsleder og kommunist (intervju) .............................................side 5 Frislepp av vikarbruk gjev utrygg kvardag .......................................side 6 KPml kimen til det nye kommunistpartiet i Norge spirer ...............side 8 Kamp mot krise, krig og fascisme ....................................................side 9 Tema: Parti og organisasjon Partibygging og klasseorganisering ............................................side 10 Fem r med Raudt Arbeidernes kommunistparti vokster og fall ..........................side 18 Betydninga av kampen mot individualismen for utviklinga av revolusjonen .....................................................side 22 Ishavsimperialisme og stjernekrig ................................................... side 24 Sttt folkene som har reist seg for sine rettigheter og sin frihet! ....side 26 Krigsropet fra Syrias Venner ........................................................... side 27 Bokomtale: Sammenbrudd p mange plan .................................. side 28 Vitenskap: Raskere enn lyset? ...........................................................side 30 Russiske fangearbeider verdighet mot grusomhet...................... side 35

I lssalg: kr 30, Abonnement kr 100,

ISSN 1500-1849

9 771500 184002