Platon og Aristoteles
Rousseau, Sokrates (den første
– la grunnlaget for
kjente progressivist ‐ den
den tradisjonalistiske
sokratiske metode).
tenkningen.
Skinner
Dewey
Omgivelsene kan forme Elevenes interesser i
individet gjennom påvirkning sentrum, læreren som
og overføring av kunnskap. veileder og tilrettelegger.
Positivismen /
Pedagogisk grunnsyn Progressivismen
tradisjonalismen
• Målstyrt – noe i stedet for noen • Elevsentrert – noen i stedet for noe
• Undervisning er overføring av • Elevenes interesser i sentrum for
kunnskap undervisninga
Fokus på kontraster! • Aktiv elev – læring gjennom å
• Autoritær og aktiv lærer
oppdage og konstruere
• Stille og passive elever • Mindre vekt på kunnskapstesting
• Disiplinering • Læreren tilrettelegger, veileder og
• Skolen skal forberede for motiverer
samfunnet • Sammenheng mellom skolens innhold
• Fagfokusering og samfunnet utenfor
Tradisjonalisme/positivisme Progressivisme
Behaviorisme (fram til 1950) Sosial (og kognitiv) læringsteori Konstruktivisme (fra 1950) Sosiokulturelt læringssyn (fra 1970)
Pavlov, Watson, Thorndike, Skinner, Bandura
Piaget, Bruner Vygotsky, Dewey
Senere Bruner, Lave, Wenger,
6 forskjellige 3 hovedretninger Greeno & Moore, Cole m.fl.
hovedformer for
undervisning
De instruerende De meddelende De spørrende Dialogen De bearbeidende De praktisk orienterte
Arbeids ‐ Forelesning, Klasseroms ‐ Samtale ‐ Casearbeid, storyline, Virksomhetsbesøk,
instruksjon, foredrag, undervisning, undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner og
demonstrasjon, fortelling. overhøring, samtaleforedrag, prosjektorientert praksisbesøk.
instruksjon. veiledning. diskusjon ledet undervisning, seminarer,
diskusjon, simulering,
paneldiskusjon, situasjonsspill, rollespill,
brainstorming, spontanspill, PBL og
veiledning. samarbeidslæring.
Lærerstøttet
Mennesket konstruerer sin egen undervisning som er
kunnskap gjennom aktivitet og tilpasset elevens
subjektive prosesser som utvikings – og
resulterer i læring. mestringsnivå og som
Kunnskap kan ikke overføres, den skjer på initiativ fra, og er
må konstrueres av det enkelte styrt av eleven selv.
individ. John Dewey – en av de første
som la vekt på aktiv
medvirkning i
læringsprosessen, ved å hevde
at man ikke lærer utelukkende
fra ytre stimulering, men ved
å høste erfaring fra egen
Konstruktivisme virkelighet.
Individuell konstruktivisme – Piaget (også Sosial konstruktivisme ‐
kalt kognitiv konstruktivisme og psykologisk Vygotsky. (Sosiokulturell teori
konstruktivisme). om læring)
Sentralt – setter den sosiale
Sentralt – individet i samhandlinga som individet er
sentrum av læringa. en del av i sentrum av læringa.
Fokuset på aktørene. Fokuset på samhandlinga mellom aktørene, og ikke på
selve aktørene. Dette utelukker likevel ikke at det
skjer individuelle kognitive prosesser, men disse kan
ikke studeres uten å ta hensyn til kulturen det skjer i.
1. skjema om mykt og hårete dyr =
Kunnskapen organiseres
Adaptasjonsprosessen = Skjemaene er i hund. Da er katt og sau også hund.
i kognitive strukturer =
endre og utvide sine skjemaer utgangspunktet enkle.
skjema. Assimilasjon = når vi forstår alt
det nye ut fra det vi allerede kan.
Stadietenkning
Operativ kunnskap 1896 ‐ Drivkraften/ motivasjonen
for å lære oppstår når det ikke er
1980
likevekt mellom ens skjemaer og
Resultat av en læringsprosess
ny erfaring – kognitiv konflikt.
bestående av
assimilasjon Piagets kognitive
og akkomodasjon.
Relatert til skjema og dermed
læringsteori (individuell
mer anvendbar og varig. Slik
konstruktivisme)
kunnskap kan en operere Ubalanse – 1. Skjema stemmer ikke, katt og
med i nye sammenhenger. sau er ikke det samme som hund.
Figurativ kunnskap
Akkomodasjon = tilpasse den nye
Kjernetanken: kunnskap
kunnskapen til den gamle for å oppnå
Eks. når elevene greier å overføres ikke. Den må
Fakta, detaljer, informasjon likevekt. Endre det gamle skjemaet slik at
knytte de formlene de
konstrueres av det enkelte
som ikke er relatert til virkeligheten passer inn. For at det skal
bruker i matematikk til individ.
skjema. Dette er kunnskap skje læring må vi akkomodere.
virkeligheten.
som kan gjentas, men ikke
anvendes i nye situasjoner.
Pugg. Eks. når elevene lærer formler i
matematikk, uten å se dem i
forhold til virkeligheten. ”Skal vi
gange eller dele her?”
Den som skal lære må handle aktivt i forhold til Eleven skal lære gjennom selvstendig
lærestoffet slik at eksisterende skjemaer utvides og studering. Piaget så på eleven som en liten
forsker.
endres gjennom assimilasjon – og
akkomodasjonsprosesser.
Pedagogens oppgave
– Piaget var ikke særlig opptatt av den
legge forholdene til rette slik at sosiale siden av læringsmiljøet –
elevene kan utforske betydningen av å samhandle med andre.
omgivelsene.
Piaget i klasserommet
Vektlegger egenaktivitet som må utgå
fra barnets interesser.
Både Piaget og Dewey
– en aktivt
lærende elev som selv løser problemer og
konstruerer kunnskap med læreren som
tilrettelegger og inspirator.
En Dewey – inspirert praksis vil likevel
legge mer vekt på samarbeid og samtale Dette betyr ikke at barnet får gjøre
mellom elevene. alt det vil, heller at ”det vil det det
gjør”.
Kritiserer både behaviorismen og ”Intelligente handlinger” kan Grunnleggende inspirert av teoretikere
kognitivismen for deres vektlegging ikke forstås ut fra en analyse av som John Dewey, George Herbert Mead,
av læring som en individuell akt. individet alene, men i relasjon Lev S. Vygotsky, Bakhtin.
mellom den som lærer og de
omgivelsene læringen foregår i.
Kunnskapen blir til i interaksjon med
andre, og må derfor forstås som et Lærerrollen:
sosiokulturelt fenomen.
• Fremtre som en tydelig leder for
Sosiokulturelt læringsfellesskapet og den enkelte elev.
• Deler kunnskaper og erfaringer
læringsperspektiv kontinuerlig med sine lærerkollegaer.
• Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset
Klasserommet som ulike læringskontekster.
læringsfellesskap: • Opprettholder en klar og tydelig ledelse
av et læringsfellesskap hvor ansvar og
• Problem – og aktivitetsorientert
Elevrollen: disiplin opprettholdes gjennom klare
undervisning. regler og kontrakter.
• Økt selvstendighet og refleksjon.
• Systematisk arbeid i grupper. • Tydelig på forventninger.
• Deltakelse og problemorientering.
• Tett relasjon til elevenes kulturelle • Ulike roller: lærer, veileder,
• Lage egne mål/ ta initiativ.
bakgrunn og forkunnskaper. prosjektleder, kommentator.
• Tilrettelegge/ overblikk over stoff.
• Aktivitetene tett relatert til materiale • Katalysator, inspirator for elevenes
• Vurdere tidsbruk/ styre tid.
som konstrueres av elevene selv og læreprosesser.
• Kommunikativ kompetanse.
som kan manipuleres. • Guide for bruk av internett/kildekritikk.
• Samarbeidsevne.
• Tilgang på informasjon som må • Formidler av relevant fagkunnskap.
• Ansvar for å følge de regler/
omformes gjennom refleksjon i • Fleksibel samarbeidspartner.
kontrakter som gjelder for
læringsfellesskapet.
læringsfellesskapet.
Det aktuelle
Læring er avhengig av menneskene i utviklingsnivået –
barnets omgivelser. Barns kunnskaper,
det eleven kan her og nå.
Har utviklet mye av tankegodset i
ideer, holdninger og verdier utvikles i Her kan eleven løse
den sosiokulturelle
samhandling med andre. problemer selvstendig
læringsteorien.
uten hjelp av noe slag,
men lærer ikke noe nytt.
1896 ‐
1934
Den viktige faktoren i læring er
språk. Språket bruker vi til å
Vygotskys Den potensielle utviklingssonen
kommunisere med andre, og
– det området mellom det eleven kan
dermed utvikles tenkningen sosiokulturelle klare alene og det han/hun kan greie med
videre gjennom språklig hjelp fra andre.
læringsteori (sosial
samhandling.
konstruktivisme)
Læring skjer i samhandling
med andre, og språket er Lærer må opptre som
støttende stillas.
redskap for tenkning.
(Bruner).
Læreren skaper et støtende stillas
gjennom måten han tilrettelegger
undervisningen på, eks. I den potensielle utviklingssonen kan ikke
Ut fra denne tenkningen vil elevenes metodebruk, involvere elevene i eleven løse et problem alene, men kan klare
læring bli lite effektiv hvis de blir måloppnåelse osv. det med hjelp fra andre med mer
overlatt til å tenke på egen hånd. kompetanse enn eleven selv.
Læring skjer i det sosiale menneskelige
samkvem, spesielt gjennom språklig aktivitet –
Læreren kan bygge stillaser for
derfor naturlig å betrakte samspillet i
enkeltelever eller grupper av elever, og
undervisningen som det beste utgangspunktet
læreren kan legge til rette for at elevene for læringen.
kan ha stillasfunksjonen for hverandre.
Læreren må legge til rette slik at Vygotsky i
elevene kan ta i bruk sine
potensielle utviklingssoner. En klasserommet
forutsetning blir da å kjenne
elevenes nivå og å velge ut og
hjelpe til å løse oppgaver som Gruppearbeid, prosjektarbeid
innholdsmessig peker framover. gjennomført i gruppe,
plenumsdrøfting.
Læringsstrategier – nære forbindelser
mellom Vygotskys ide om den proksimale
utviklingssonen og læringsstrategier.
Læringssyn – all læring finner sted i
tilknytning til aktivitet (learning by doing).
Ekte kunnskap – ikke formidlet, men et 1896: The Laboratory scool
resultat av erfaring. Læring skjer i en (Deweys forsøksskole)
sosial sammenheng og har personlig vekst 1. Bringe skolen I nærmere kontakt
og utvikling som mål. med hjem og nærmiljø.
2. Gjøre fagene mer livsnære og
meningsfulle for barna (bl.a
gjennom temaundervisning).
3. Binde skolefagene sammen med
Kunnskapsideal – Det livsnære og barnas egen erfaringsverden.
nyttige. Vekt på hvordan skaffe seg
John Dewey 4. Omsorg for det enkelte barn
kunnskap mer enn på kunnskap i seg selv. gjennom undervisning i
smågrupper.
Drivkraften/
motivasjonen for læring – Opplæring gjennom Dewey sin problemmetode:
oppleve en vanske som problemløsing.
1. Å bli konfrontert med et
krever forklaring. problem/utfordring/vanske.
2. Kartlegging/avgrensing av problemet og
definering av ei problemstilling.
3. Innsamling av informasjon og hypoteser
om forklaringer/løsninger.
4. Utprøving/gjennomføring av
løsningsforslagene.
5. Vurdering (godtakelse eller forkastelse).
Definisjon: ”Prosjektarbeid er en arbeidsform der
elevene med utgangspunkt i et problemområde, ei
Utformet prosjektmetoden som
problemstilling eller en aktuell oppgave definerer
en videreutvikling av Deweys
og gjennomfører et målrettet arbeid fra idé til ferdig
problemmetode.
produkt, konkret resultat eller ferdig løsning”.
W. H. Kilpatrick sin prosjektmetode:
Kjennetegn ved et prosjektarbeid:
1. Initiativ
1. Basis i elevens interesser/undring. Derfor vide rammer for aktuelle problemområder. Elevene får selv
2. Planlegging
velge hva de konkret vil arbeide med.
3. Handling/gjennomføring 2. Prosjektarbeidet bør være problemorientert, dvs. ha utgangspunkt i ei problemstilling,
4. Vurdering
gjerne i spørsmålsform.
3. Et problem dekker gjerne flere fag, derfor gjerne tverrfaglig.
4. Det sosiale; arbeidsdeling og samarbeid viktig, derfor gjerne gruppearbeid.
5. Deltakerstyring og elevaktivitet sentrale tanker, derfor læreren mer som rettleder og
Faser i et prosjektarbeid: rådgiver (men også inspirator og ressursperson).
1. Valg av emne/problemstilling 6. Det eksemplariske prinsipp. Den valgte problemstillinga tjener gjerne som et eksempel for å
kaste lys over et bredere kunnskapsområde.
2. Planlegging/organisering/metodevalg
3.
Gjennomføring 7. Et prosjektarbeid bør være livs – og praksisnært. Handlingskompetanse og forberedelse
4. Presentasjon til yrkes – og samfunnsliv ofte sentrale læringsmål. Derfor metodikk som går ut over
5. Vurdering
læreboka og klasseromssituasjonen.
8. Arbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for ei målgruppe, derfor
framlegging/presentasjon og/eller rapport.
9. Vurdering felles ansvar, derfor foretar både elevene og læreren vurdering.
Bruner betraktet ikke fagstoff som noe fast som Tanken bak spiralprinsippet:
skulle innprentes, men derimot noe smidig som
En og samme ide kan gjentas flere ganger
kunne tilpasses elevenes forståelsesformer.
ettersom barnet blir eldre, bare i en stadig
mer avansert form.
Bruners spiralprinsipp
(konstruktivist)
Kunnskapen bygges i små biter, men hvis
spiralen ”snurrer for fort”, blir resultatet
det stikk motsatte av intensjonen, nemlig
Lærestoffet i seg selv kan gis en form som løsrevne kunnskapsbroker.
harmonerer med elevenes utviklingsnivå. ”Learning by discovery”
Støtende stillas
Oppfant begrepet i tilknytning til
såkalt oppdagende undervisning
og problemløsning.
De tidligste teoriene støttet seg
Klassisk betinging Drivkraften – hedonisme ‐
på naturvitenskapen. Atferden (assosiasjon) ‐ hvilken dreier seg om at mennesket har
skal studeres vitenskapelig. S – R respons kan en forvente av en medfødt trang til å søke lykke
– teorier. Betinget stimulus gir det rette stimulus? (bygde og unngå ubehag.
betinget respons. på eksperimenter med dyr).
Mennesket lar seg
forme av omgivelsene
gjennom stimulus –
Neobehaviorismen – ser også på respons forbindelser.
betydningen av en sosial situasjon og hvordan
den enkelte kognitivt tenker og reagerer.
Stimulus og respons:
Forsterkning – forsterke Behaviorismen Påvirkning individ respons
ønsket atferd, unngå å Stimulus individ respons
forsterke negativ atferd. Middel elev mål
Operant psykologi avløste den enkle
Straff – liten plass i teorien stimulus – respons psykologien –
fordi det e en forsterker Menneskets handling er et
Operant betinging: S – O – R
som fungerer negativt. resultat av påvirkninger
Det som er viktig er det som skjer etter avgitt
utenfra.
respons. Båndene mellom stimulus og
respons styrkes om de etterfølges av noe
Atferdsmodifikasjon – utslokking – bruker
positivt, men svekkes om de etterfølges av
for eksempel ignorering i stedet for straff – det
noe negativt.
skjer en utslokking. Finne noe positivt å
forsterke.
Ivan Pavlov Klassisk betinging S ‐ R
• Etablerte den psykologiske retningen behaviorismen.
John B. Watson
• La vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i
stedet for de indre mentale tilstander hos disse menneskene.
Hvordan forklares læring gjennom klassisk betinging?
• De første systematiske studiene av læring konsentrerte seg om klassisk betinging, først med Ivan Pavlovs
oppdagelser av betingede stimuli som utløser responser. Hans eksperimenter viste hvordan betingede responser
kunne skapes og utslukkes hos laboratoriedyr.
• John Watson utvidet denne forskningen til hvordan barn lærer frykt, i eksperimentet med lille Albert. Senere har
denne forskningen vist hvordan vi lærer mange følelsesmessige reaksjoner ved klassisk betinging. Klassisk
betinging er en helt grunnleggende læringsform, der medfødte reflekser blir koblet sammen med et nøytralt
stimulus som da senere utløser den samme responsen.
Edward Lee Thorndike Amerikansk psykolog og pioner innen forskning på læring – effektloven.
Burrhus Frerdric Skinner Operant betinging
Positiv og negativ forsterkning av atferd.
Atferdsmodifikasjon i klasserommet
Hvordan læres ny atferd ved operant
betinging?
Bygger på Skinners teori
om styrking av atferd
• Prøving og feiling ble først studert av Edvard
gjennom belønning.
Thorndike, som fant virkningsloven.
• Skinner utviklet dette videre, og kalte denne
læringsformen operant betinging. Han studerte
positive og negative forsterkere, straff og forming av
9 grunnprinsipper:
atferd, der det var konsekvensene av atferden
• Belønne det positive. som gjorde at læring skjer. Ved operant betinging er
• Analysere elevenes atferd. belønning og straff konsekvenser av atferd som enten
• Velge realistiske mål. øker eller reduserer sannsynligheten for at denne
• Bruke belønning som virker. atferden vil bli gjentatt i fremtiden.
• Negativ forsterkning kan brukes. • Vi vet alle at konsekvensene av våre handlinger har
• Positiv forsterkning er best. betydning for om vi gjentar disse handlingene.
• Symbolsk belønning og atferdskontrakter. Oppnår jeg en gevinst etter å ha kjøpt et skrapelodd,
• Reduser uønsket atferd gjennom vil dette høyst sannsynlig medføre at jeg kjøper flere
utslukking. skrapelodd i fremtiden. Omvendt, hvis en handling gir
• Vær varsom med straff. konsekvenser jeg ikke liker, vil jeg sannsynligvis bli
mindre motivert til å utføre denne handlingen.
Kjernen i dette er at atferdens konsekvenser (utfall)
påvirker sannsynligheten for atferden.
• Neobehaviorist
• Den første som tok et oppgjør med den Den klassiske behaviorismen anerkjente kun positiv og
ensidige forklaringen om ytre negativ forsterkning (belønning/straff) mellom stimulus ‐
Tolman påvirkning (stimulus – responssituasjonen, mens neobehaviorismen (de
responsmodellen) som grunnlag for
behavioristiske teoriene vi har i dag) anerkjenner
læring.
• Mennesket er også i stand til å tenke og også fenomener som ikke er observerbare.
ha indre forestillinger. Her har menneskets forventninger fått en sentral plass i
• Både behaviorist og kognitivist – vi kan læringsprosessen. Begrep som behov, driv, motiv har
lære oss uten ytre stimuli. Vi skaper oss etter hvert også fått innpass på denne arenaen.
forventninger om hva som skal skje.
• Utvidet teorien om operant betinging ved å innføre ”indre” kognitive Bandura mener læring først og fremst finner sted i en
fenomener og begrep som forventning, intensjon, tolking etc. kontekst der det skjer kommunikasjon og
• Læringsprosessen kan altså ikke bare forklares av ytre faktorer (stimulus –
sosialt samspill (= sosial læring).
respons), men også av forhold i personens indre (kognitive og emosjonelle
forhold).
Sjølforsterking/sjølmotivering
Bandura mener at konsekvens/forsterking ikke bare har med det ytre miljø å gjøre. Om en person for eksempel setter seg et mål og
presterer i forhold til det, vil den indre gleden han da opplever, fungere som en belønning (forsterking) som vil bidra til at personen gjerne
gjentar handlingen/prestasonen.
I noen sammenhenger er det viktig å bygge
kunnskapen steg for steg. Viktig når noe skal
Hovedpunkt i denne teorien: læres grundig. Læring av viktige prinsipper
må vi gjenta og gjenta så de sitter.
All ny læring står i et hierarkisk forhold til
ting som er lært fra før.
Gagnes ”bottom – up” –
strategi
Kunnskap bygges opp automatisk fra (Neobehaviorist)
grunnen omentrent som murstein legges
oppå hverandre til en mur.
Noen kritiske merknader:
Ut fra det vi kan om andre læringsteorier blir
den hierarkiske mursteinstenkende måte å
Dette må få konsekvenser for tenke læring på for enkel
tilrettelegging av lærestoffet.
Med referanse til Piaget kan vi hevde at læring Noen hevder at vi ikke lærer små
skjer gjennom et komplisert samvirke mellom kunnskapsbiter i det hele tatt.
Loven om førnødvendig læring – nytt og gammelt – vi stabler ikke bare nytt oppå Det vi tolker er helheter.
grunnlaget må være i orden før en går det gamle. Kanskje er det først og fremst det Barnets forståelse springer ut fra
videre. Det må ikke være hull i gamle som endrer karakter under påvirkning av en helhetlig forståelse av
kunnskapen. det nye. totalsituasjonen.
Behaviorismen i dag
Straff og belønning i
• Enkel læring, reflekser,
assosiasjoner. dagen skole
• Enkle bevegelser, motoriske
ferdigheter.
• Enkel begrepslæring som tall,
farger, form og størrelse.
• Karakterer.
• Riktige leker (men kan også Karakterer
• Å bli sendt til rektor.
plasseres under andre teorier
– bruker man ”riktige leker” • Igjensitting.
som stimuli for å oppnå • Belønning i form av
ønsket resultat, eller bruker leketimer og lignende.
man ”riktige leker” slik at • Belønning ved å slippe ting • En belønning for de flinke
de ikke har lyst til.
barnet kan oppdage, forske – straff for de svake?
og konstruere?). • Mister de mindre flinke
• Indre fenomener som motet?
forventninger, behov, driv og • Premieres dyktighet
motiv. framfor innsats?
• Kan få følger for videre
utdanning og jobbtilbud.
Kilder:
• Notater fra Elsas forelesninger.
• Imsen – Elevens verden.
• Lyngsnes og Rismark – Didaktisk arbeid.
• Mattias Øhra (Høgskolen i Vestfold) – div. nettdokumenter.
http://mix.hive.no/~lenelu/pedagogikk/andrearet/laering/laering.htm