Innholdsfortegnelse 1.

0 - Innledning .................................................................................................................. 2 1.2 Mitt utgangspunkt. ...................................................................................................................................................... 2 1.3 Presentasjon av problemstillingen ...................................................................................................................... 3 2.0 Metode ........................................................................................................................ 3 3.0 Hva er seksuelle overgrep? ........................................................................................... 4 3.1 - Observerbare (fysiske) tegn p at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep ................................. 6 3.1.1 Psykiske og atferdslige endringer hos barn utsatt for seksuelle krenkelser ................................. 7 3.1.2 Reaksjoner og senvirkninger ved seksuelle overgrep. ............................................................................ 8 3.2 Tilknytning og relasjon til overgriper. ................................................................................................................ 9 3.3 Utsatte barns forsk p formidle overgrep ................................................................................................. 12 3.3.1 Hvordan kommunisere med barn utsatt for seksuelle overgrep? .................................................... 14 3.3.2 Tillitt ........................................................................................................................................................................... 22 4.0 Drfting ...................................................................................................................... 23 Kasus: Maiken 5 r, utsatt for seksuelle overgrep av sin far. .......................................................................... 23 4.1 Faglig ettertanke ......................................................................................................... 26 Oppsummering og avslutning ..................................................................................................................................... 27 Litteraturliste ...................................................................................................................................................................... 29 Vedlegg 1 .......................................................................................................................... 31 Vedlegg 2 ............................................................................................................................................................................... 32 Vedlegg 3 .......................................................................................................................... 33 Vedlegg 4 .......................................................................................................................... 34

 1.0 - Innledning
1.1 Presentasjon av tema. Det er rapportert at hver 5.kvinne og hver 10. mann har opplevd seksuelle overgrep fr fylte 18 r, og gjennomsnittlig varer et overgrep i fem r.1 Mrketallene er store nr det kommer til omfanget av seksuelle overgrep mot barn. I 1992 viste det at kun 18% av de oppgitte overgrepene var anmeldt.2 Det kan vre vanskelig f en fullgod statistikk p hvor mange som er utsatt for seksuelle overgrep, og noe av rsaken til dette er at forskere fra ulike land og informanter kan ha ulik definisjon av hva seksuelle overgrep er og det kan ogs vre forskiningsmetodikken i seg selv som skaper et s ulikt resultat. 3 Uansett er seksuelle overgrep mot barn en tematikk som sosionomer m ha kunnskap om. Mange sosionomer vil komme til arbeide med barn og ha kt kunnskap p dette feltet kan ke sjansene til at et barn kan f en bedre utsikt p livet enn frst antatt. Med denne oppgaven hper jeg f frem hvordan barn forsker fortelle, og hvordan sosionomer kan samtale med barn om seksuelle overgrep

1.2 Mitt utgangspunkt.

I denne bacheloroppgaven har jeg valgt skrive om seksuelle overgrep mot barn fordi dette er en tematikk som interesserer og provoserer meg. Etter at jeg var i praksis p SMSO senter mot seksuelle overgrep i Kristiansand, hsten 2012, ble engasjementet enda strre etter ha mtt brukere som fortalte om overgrep i barndommen. Detaljer fra deres historier med overgrep skulle jeg veldig gjerne ftt visket ut fra min hukommelse, men er det slik at noen opplever dette, skal vi sannelig tle hre om det ogs! Jeg har ervervet meg mye kunnskap om tematikken rundt seksuelle overgrep, men ved flere anledninger i mte med brukere satt jeg igjen med sprsml som prvde det lille barnet fortelle, og hvorfor var det ingen som s? Jeg bestemte meg allerede, i praksisperioden, om at jeg m ke min egen kompetanse som sosionom omkring denne tematikken for bedre kunne assistere eventuelle bekymrede ansatte i barnehager, skole, foresatte etc., og ogs ke kompetansen min rundt hvordan jeg
1 2

FMSO 2008 Kvam 2001: 30 Sftestad 2005:40

skal samtale med et barn utsatt for seksuelle overgrep.

1.3 Presentasjon av problemstillingen

Som sosionom fr man muligheten til arbeide med mennesker som har levd alle slags typer liv. Sjansen er ogs stor for at man fr arbeide med barn og unge, og det er i denne fasen av livet det er svrt viktig ha stttende voksne rundt seg. At man da har noen som kan se barnet og noen som har kunnskap om hvordan man kommuniserer med barn. Det er her en sosionom kan finne sin rolle. Er det mistanke fra min side, som sosionom, at det er noe som skjer med barnet, men som det ikke forteller, er det min jobb finne en mte f dette barnet til stole nok p meg til fortelle. Er det ikke eksplisitte ord om at seksuelle overgrep foregr, s er det kanskje andre, mer subtile, tegn som taler for at det skjer. I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i meg selv som sosionom og hvordan jeg i arbeid med barn kan jobbe for bekrefte eller avkrefte mistanker om seksuelle overgrep. Derfor er min problemstilling som flger: Jeg prvde fortelle Hvordan kommunisere med barn ved mistanke om seksuelle overgrep, og hvordan utsatte barn forsker formidle krenkelser.

2.0 Metode
Oppgaven min baserer seg p innhentet litteratur omkring mitt valg av tema. Informasjonen er innhentet og bearbeidet av andre. Jeg har tatt i bruk litteratur, fagartikler, internett og tidligere pensum fra sosionomstudiets tre r. For f mest mulig relevant litteratur til tema har jeg tatt i bruk Nasjonalbiblioteket sine nettsider (www.nb.no) hvor faglitteratur ligger tilgjengelig for lesing. P denne mten har jeg kunnet velge mer eller mindre fritt i relevant litteratur, men ogs da mtte vre kildekritisk for overtolkning i data ,og med det vre sikker p at det er gyldig data, slik Dalland forklarer at data m vre relevant for problemstillingen.4 En annen grunn til at jeg har tatt i bruk Nasjonalbiblioteket versus Bibys for eksempel er at her har jeg
4

Dalland 2000:83

alt materialet tilgjengelig hele tiden og trenger ikke forholde meg til utlnt materiale etc. Jeg har ogs tatt i bruk skemotorer tilgjengelig via UiA hvor jeg har ftt tilgang til ulike tidsskrifter. Jeg har hentet bde referanser og bakgrunnsinformasjon om tematikken fra tidsskrifter som for eksempel Tidsskrift for norsk psykologiforening, Jeg har valgt ikke ta i bruk egen forskning p kvalitativt niv p grunn av oppgavens omfang, men ogs fordi jeg etisk sett har utfordringer med rettferdiggjre min (mulige) belastning p intervjuobjekter. Jeg har dog tatt i bruk bearbeidede uttalelser som jeg har hrt nr noen har omtalt seksuelle overgrep i ulike tilstelninger/fakkeltog/verdensdag. Disse er helt anonymisert. Dette er en kvalitativ metode hvor jeg har tatt i bruk empirisk data. Den har elementer av kvantitativ metode da det dukker opp litt statistikk helt i begynnelsen, men metoden bunner i kvalitative metoder.

3.0 Hva er seksuelle overgrep?

I denne delen av oppgaven vil jeg forske gi en helhetlig avklaring om hva seksuelle overgrep er. Jeg vil starte med presentere samfunnssynet p overgrep og da viser jeg til Norges lover. Dette gjr jeg for vise hvordan Norge og da ogs samfunnet er normert til reagere p overgrep. Jeg anser dette ogs viktig ha med da seksuelle overgrep ikke defineres likt over hele verden og jeg synes det er viktig ta utgangspunkt i det landet vi lever i. Jeg kommer ikke til g inn p straffeaspektet i denne oppgaven, og jeg vil ikke kommentere straffeutmlingene som er utvist i norsk lovverk, men jeg vil gi en kort kommentar om hvordan seksuelle overgrep skilles i alvorlighetsgrad i lovverket. Straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser, er seksuelle overgrep definert slik: 192 Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstls eller av andre grunner ute av stand til

motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller ved truende atferd fr noen til ha seksuell omgang med en annen, eller til utfre tilsvarende handlinger med seg selv,
5

I lovverket bemerkes det at et seksuelt overgrep som har involvert samleie betraktes som en grovere krenkelse enn ved seksuell handling. Loven skiller ogs p hvem som har utfrt overgrepene. Om det er slektsledd, om det er en fremmed person etc. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 r, og det er skjerpede omstendigheter hvis barnet er under 14 r nr overgrepene skjer.6 Det kan vre vanskelig vite hva som er ulikhetene mellom en seksuell handling, seksuell omgang og seksuell atferd, s jeg skal gi en presisjon av dette tatt med utgangspunkt i Margrete Wiede Aasland.7

Seksuell omgang kan defineres slik: Samleie vaginalt, analt eller oralt. Seksuell handling kan defineres slik: Befling av barnet, barnet tvinges til masturbere overgriper/ ta p overgripers kjnnsorganer. Seksuell atferd kan defineres slik: Her er det ingen fysisk kontakt, men barnet kan bli utsatt for blotting, bli vist pornografi, tvinge barnet til utfre seksuelle handlinger med seg selv, fotografere/filme barnet i seksuelle handlinger/positurer. Jeg har lest mange ulike tekster om hva seksuelle overgrep faktisk kan la seg definere som, men jeg synes Aasland beskriver det klart og tydelig. I tillegg tar jeg med at man kan med utgangspunkt i overgrep mot barn ogs definere seksuelle overgrep som seksuell handling som barnet ikke kan forst, og da heller ikke er modent til kunne gi informert samtykke om. Det er ogs en krenkelse av barnets integritet da voksne utnytter barnets avhengighet og at handlingen bunner i de voksnes behov. Denne utvidede definisjonen er en kumulasjon av det som er blitt satt frem i sosialfaglige miljer, psykologi og sosiologisk faglitteratur.8

5 6 7 8

Straffeloven 2009 NRSB 2002:7 Aasland 2009:31 NRSB 2002:7

3.1 - Observerbare (fysiske) tegn p at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep
Mamma burde forsttt at noe var galt da jeg annenhver fredag klokken 15 hadde kronisk vondt i magen. Det var da jeg skulle til pappa. Eksempel p hvordan seksuelle overgrep kan oppleves9 Barn utsatt for overgrep og krenkelser vil mest sannsynlig vise noen fysiske tegn til at overgrepene skjer, og i arbeidet med barn er det viktig vre klar over dette. Jeg tar selvsagt her hyde for at ikke alle sykdomstegn og vondter, som jeg beskriver under, konkluderer med at det er seksuelle overgrep som skjer med barnet, men at ved legge dette sammen med psykiske og atferdslige endringer kan vre med p styrke mistanken. Det er mange situasjoner vi kommer i, vi som arbeider med barn, hvor vi fr se barn ganske nr. Bare i tannlegeyrket er det n kommet frem at det er der overgrep blir oppdaget fordi tannlegen fr se barnet jevnlig og at det er hy andel av munntraumer hos barn som er utsatt for seksuelle overgrep (og annen type omsorgssvikt).10 Det er ikke uvanlig at en overgriper setter igjen fysiske tegn som slag og merker p et barn det har misbrukt seksuelt og da ogs kanskje tar i bruk vold, men likevel er det nok mer de udefinerbare vondtene et barn kan uttrykke. Det er ikke da ndvendigvis slik at en lege kan fastsl rsaken til disse vondtene. De vil da bli grunnet i psykosomatiske forklaringer. Anfall, utslett, allergier, unormal bakterieflora i munnhulen og/eller underliv og ogs bldninger fra vagina og endetarm er alle ting som kan vre forrsaket av seksuelle overgrep. Herunder ligger ogs seksuelt overfrbare sykdommer.11 Spiseforstyrrelser er et annet fysisk tegn p at et barn kan vre utsatt for seksuelle overgrep. Barn har i utgangspunktet en skiftende appetitt og kan den ene dagen like noe som de ikke likte dagen fr. Slik er barn, men er dette i samsvar med andre alarmerende endringer hos barnet er det verdt legge merke til. Et barn som nekter spise matvarer som kan minne om en penis, som agurk, bananer, gulrtter, plser er kanskje et tegn p at barnet er utsatt for noe traumatisk. Plutselig vil kanskje ikke barnet heller ha noe gjre med hvit saus p maten, yoghurt, smeltet is etc., da dette minner om sd. Det er da viktig se p det at barn er srbare
9 Ervervet kunnskap muntlig 10 Barneombudet 2010 11 Kvam 2001:99

fremstilt

og at deres appetitt og spisemnster kan bli pvirket av traumatiske hendelser derunder seksuelle overgrep. Noen barn kan ogs utvikle tvangsspising (i tillegg til anoreksi og bulimi) hvor de vil spise seg tykke for unng at overgriper finner de tiltrekkende. Da opplever de flelsen av kontroll.12 Noen barn vil oppleve bli sengevtere og oppleve natten med mer eller mindre konstante mareritt. De kan ha problemer med skulle forholde seg til at en voksen hjelper de av med klrne nr de skal bade p kvelden. Det minner om overgrepssituasjonen. De kan ha problemer med skulle skifte til gymtimer p skolen og eller andre situasjoner der hvor kroppen deres blir eksponert for andre.13

3.1.1 Psykiske og atferdslige endringer hos barn utsatt for seksuelle krenkelser
I dette kapitlet vil jeg ta utgangspunkt i Kvello (2011) sitt kapittel om seksuelle overgrep. Han gir en fremstillingen av temaet som er oversiktlig og konkret, og jeg vil supplere med annen litteratur som belyser og bekrefter hans funn. Kvello gjengir Paolucci m.fl (2011) og sier at omtrent to tredjedeler av barn utsatt for seksuelle overgrep viser psykiske tegn p at overgrep har tatt sted.14 Det kan vre vanskelig skille de psykiske endringene hos barn fra andre former for omsorgssvikt og mishandling. Disse typer traumer, s vel som seksuelle overgrep, kan fre med seg skyld, depresjon og angst, skam, isolasjon, frykt for bli berrt eller nakenhet rundt andre personer. Sikrere indikasjoner p overgrep av seksuell art hos barn kan vre seksualisert atferd, kjnnsorgansfokusering, ekshibisjonisme og en kunnskap om seksualitet som ikke er aldersadekvat.15 For kunne avdekke seksuelle overgrep mot barn basert p en emosjonell og atferdsmessig indikasjon, er det viktig vite hva som er normalt for barn i alderen hvor det blir fattet mistanke om at overgrep har funnet eller fremdeles finner sted. (Se) Vedlegg 4, der gjr jeg rede for normal atferd (venstre) hos barn i alder to til tte r og avvikende atferd (hyre) i samme aldersspenn. Kvello sin oppdeling tar for seg to- til firersalder og seks til elleve r,
12 Kvam 2001:96-99 13 Statens barnehus 09.03.2013
14

(nedlastet)

Kvello 2011:318 15 Kvello 2011:318-319

men jeg fokuserer p de yngre barna16

3.1.2 Reaksjoner og senvirkninger ved seksuelle overgrep.

Jeg kunne ligge med hvem som helst, forteller hun. Hvis det var det de ville. Det gjorde ikke meg noe. Jeg kobla ut. Jeg kunne legge neglelakk mens de pulte meg bakfra.17 Eksempel p senvirkninger nr behandling av traumet ikke er blitt prioritert. Nr et barn blir utsatt for traumatiske hendelser, slik overgrep i aller hyeste grad er, er det mer vanlig enn uvanlig at det blir konsekvenser av dette. Jeg skal kort presentere noen av de senvirkningene med hy forekomst og en videre presentasjon av disse vil synes videre i oppgaven. Et barn som er utsatt for seksuelle overgrep er i strre grad utsatt for utvikle flere psykiske problemer. Noen barn viser tydelig at det er noe som er galt og at det er noe som skjer i livet deres som ikke er greit mens overgrepene pgr. Andre barn lukker seg igjen og senskadene kommer ikke til syne fr overgrepene er avsluttet. Det er naturlig se p tap av tillitt som en senvirkning og reaksjon p overgrep. Barnet har ftt invadert sin intimsone av en voksenperson i aller hyeste grad, og hvorfor skal da barnet stole p andre voksne som sier at de bare vil hjelpe? Dette barnet har kanskje vrt utsatt for overgrep av en foreldre, trener eller annen tillittsperson. Andre barn opplever en enorm skamog skyldflelse for at de har latt overgrepene pg (over lang tid). De kan ha opplevd at overgriperen har vrt snill og god nr overgrepene har skjedd og kanskje barnet til og med har ftt orgasme under samleiene som har funnet sted. Barnet kan da oppleve at kroppen svikter dem (barnet) og opparbeide et hat til egen kropp.18 Spiseforstyrrelser og selvskading har hy forekomst hos barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep. Omkring 30% av personer med ulike former for spiseforstyrrelser, har vrt utsatt for seksuelle overgrep. Selvskading hos unge kan ses ved at de kutter seg p ulike steder p kroppen som for eksempel armer, ben, kjnnsorganer, bryster etc, mens sm barn kan drive med selvskading ved dunke hodet mot veggen eller gulvet, sl seg selv etc.19

16

Kvello 2011: 320-321 Brekke 2001:102 18 Sftestad 2008: 54-55 19 Aasland 2009:73-80
17

3.2 Tilknytning og relasjon til overgriper.

Pappa hadde to par yne. Et par som aldri s p meg, og et par som s altfor mye p meg nr jeg lekte naken i hagen p sommeren. Det var da det begynte. Jeg var fire r. Eksempel p hvordan et barn opplevde fars (overgriper) to sider.20 Kvello definerer tilknytning slik: Tilknytning (attachement) : Barnets tilknytning til den voksne, det vil si graden av trygghet og tillitt til den andre. Tilknytningsstil viser bde til en tilstand av vre tilknyttet og til kvaliteten ved individets tilknytning.21 I denne delen av oppgaven vil jeg fokusere p forholdet barnet kan ha til overgriper, som kan spille inn p hvordan og ogs hvorvidt barnet vil avdekke sin erfaring med voksen-seksualitet. Barn sker kontakt med mennesker helt fra fdselen av og knytter seg til de som gir best omsorg. De (barn) er i utgangspunktet avhengig av voksne sin omsorg for overleve, og tilknytning er grunnsteinen for kontakt med andre mennesker. Ved god tilknytning ker da sjansen for overleve, noe vi ogs ser i dyreriket. 22 I noen tilfeller er ikke tilknytningen barnet har av adekvat art. Det kan vre sviktende omsorgspersoner som sliter med rusproblematikk, psykiske lidelser eller andre sosiale problemer (Jeg tar ogs selvsagt hyde for at utsatte barn ogs kommer fra normale hjem med trygg og god tilknytning og oppflging). Det er barn som opplever at overgriper bde er snill og slem fordi barnet fr kjrlighet og oppmerksomhet og fr sjansen til fle seg sett.23 Dette er selvsagt en helt feil type kjrlighet og oppmerksomhet, men det forklarer kanskje noen av rsakene til at barna kan ha vanskeligheter med fortelle om overgrepene. I tillegg til dette spiller ogs maktspillet overgriper spiller overfor barnet, som kan bety at det truer det i stillhet, gjr det til en hemmelighet som kun de to vet om etc. Jeg tror dette er viktig se p relasjonen overgriper-barn da det gir oss et tydeligere bilde av at det er en utrolig intrikat relasjon som legges til grunn nr det er voksne som forgriper seg p barn. Jeg vil ogs gi et lite innblikk av selve prosessen som overgriper gr gjennom for tilegne seg tillitt fra barnet som tillater overgriper viske ut grenser og til slutt tr over dem
20 21
22 23

Ervervet kunnskap muntlig fremstilt Kvello 2011:88 Kvello 2011: 88 Sftestad 2008: 54-55

og forgripe seg p barnet. Det som er viktig poengtere frst og fremst er at seksuelle overgrep mot barn ikke er impulsstyrt av overgriper. Dette er fordi et barn som oftest har naturlig skepsis og ikke vil godta at enhver handling skjer med dem. Det er derfor viktig at overgriper bruker tid og iherdig innsats for komme til det punktet hvor det kan forgripe seg. De vil over tid bli god venn med barnet og etter en stund presenteres seksualitet som et tema. Da kan overgriper bruke lang tid p tilpasse det slik at barnet ikke blir skremt, men heller fler seg trygg p denne hemmelige informasjonen de fr vite om. Etter hvert vil overgriper rettferdiggjre og normalisere seksuell kontakt og passe p at barnet opplever dette som trygt slik at barnet ikke er redd og kan risikere avslre overgrepene. Man kan allerede her se maktforskyvningen som eksisterer og hvor kalkulert en overgriper m g til for groome (en mte klargjre barnet for overgrep. Opparbeide tillitt etc) et barn til slike krenkelser.24 Da kan vi lett se den rde trden nr jeg videre ser p relasjonsperspektivet, som beskriver relasjonen som oppstr mellom barnet og overgriperen og fokuserer mindre p de fysiske hendelsene. Ved avdekking av seksuelle overgrep i offentlige instanser er det fokus p overgrepene som enkelthendelser med detaljer rundt tidspunkt og de fysiske overgrep. Ved gjre dette blir overgrepene minimalisert til enkelthendelser i et spesifikt tidsrom og det blir en forenkling av virkeligheten barnet opplever gjennom ha vrt gjenstand for slike krenkelser.25 Som jeg nevner senere i oppgaven hvor jeg omtaler tillitt (3.3.2) , er det en svikefull relasjon som oppstr mellom overgriper og barn. Samtidig er det viktig se p at relasjonen mellom overgriper og barn er som oftest av en betydningsfull art og at det er personer barnet er samspill med og er avhengige av p en daglig basis. Dette betyr ikke at det er likeverdig relasjon i form av lik grad av tillitt og tilknytning, men at det er en asymmetrisk relasjon i form av at barnet lever i en utrygg hverdag hvor barnet er utsatt for muligheten for at overgrep kan skje. 26 Overgrepsrelasjonen er definert ut fra at en voksen persons seksuelle behov blir rettet mot og gjennomfrt mot et barn. Den voksne har en betydelig hyere grad av psykologisk og kognitiv utvikling og dette er noe barnet vil bre preg av. Det er den voksne som setter rammene for hvordan overgrepene spilles ut og det blir barnets oppgave fylle overgripers
24

25
26

Sftestad 2005: 53-54 Sftestad 2008: 52 Sftestad 2008: 52-53

10

behov. Det blir en subjekt-objekt-relasjon og barnet har ingen kunnskap eller forstelse av hva som hender og har da heller ingen alternativer for f overgrepene til stoppe. I motsetning kan man se p at et barn som har gode og sunne relasjoner med omsorgspersoner blir mtt p sitt utviklingsniv og fr adekvat omsorg og oppflging for utvikle seg psykologisk, sosialt og kognitivt. Konsekvensen en slik subjekt-objekt-relasjon kan fre til at barnet ser seg selv gjennom overgripers yne, og gr fra vre en egen person som har behov og grenser, til ikke oppleve dette i det hele tatt.27 Sftestad beskriver hvordan overgriper bestemmer og definerer hendelsene og at dette skjer ved at overgriper tar i bruk ulike prosesser (se boks nedenfor)28 Usynliggjring: Et pseudoforhold hvor overgriper ser til at overgrepssituasjonen ikke knyttes til andre hverdagslige hendelser. Overgriper tar i bruk signaler og ritualer for radikalt skille hverdag og overgrep. Overgriper kan ogs unng yekontakt med barnet og ha tvetydig eller lite verbal kommunikasjon med barnet. Alminneliggjring: Forteller barnet at seksuell kontakt mellom voksen og barn er normalt, men at det ikke skal snakkes om. Skyldattribuering: At det er barnets vremte som gjr at overgrepene skjer eks: Du er ei hore! Du har vrt slem og m straffes. Du frister meg Kjrlighetsdefinering: Overgriper gr inn for fortelle barnet at det er spesielt og hvor mye barnet betyr for overgriper.

Konsekvensene av en slik seksuell, svikefull og hemmelig relasjon gjr at barnets egen verdi stilles sprsml ved. Det kan oppleve seg selv som et seksuelt vesen og at dets verdi knyttes til en slik relasjon.

27 28

Sftestad 2008: 53-54 Sftestad 2008: 54

11

3.3 Utsatte barns forsk p formidle overgrep

Det var som f en varm potet i halsen som det kom slim ut av29 I dette kapittelet kommer jeg til ta for meg ulike metoder barn bruker p avdekke at urette seksuelle handlinger skjer med dem. Fr jeg gr nrmere inn p dette er det viktig f frem at overgrepsutsatte barn ikke tenderer til fortelle om overgrepene. Dette kommer frem gjerne flere r etter at overgrepene har skjedd, eller blir aldri snakket om i det hele tatt.30 Dette opplever jeg som forsterkende for min oppgave ved vise viktigheten i lytte til og se barns metoder for fortelle om disse hendelsene. Sftestad gjengir Sorensen og Snow (1991) beskriver to hovedtyper av avdekking av seksuelle overgrep. Disse to gjr seg gjeldene for en sosionom og er sannsynlige i vrt mte med barn, derfor presenterer jeg de kort her. Accidental disclosure det vil vre nr overgrepene blir kjent med en tilfeldighet, og purposeful disclosure hvor det vil vre slik at barnet bestemmer seg for fortelle om overgrepene. Ved accidental disclosure kan jeg vise til tidligere kapittels informasjon, hvor andre har lagt merke til at seksualisert atferd, upassende sprk, fysiske skader etc.(3.1 og 3.1.1) I den andre kategorien purposeful disclosure har det vrt at barnet har bygget opp et sinne mot overgriper, undervisningsprogrammer som har gtt p tematikk som gjelder kropp og berring. 31 Jeg tar ogs med en av Alligas kategorier av avdekking da denne viser barns faktiske forsk p fortelle. Behavioral and indirect attempt er der hvor barnet gjr bevisste endringer i sin atferd eller gjr verbale forsk p fortelle. Iflge Alliga (2004) som her er gjengitt av Sftestad uttales det at to tredjedeler av informantene brukte nonverbal kommunikasjon i forsk p fange de voksnes oppmerksomhet. Disse ble ansett som ineffektive iflge Alliga.32 Som vi kan se ovenfor er ikke avdekking av seksuelle overgrep noen selvflge. Hva som gjr at noen barn forteller og andre ikke handler mye om hvilke tillittspersoner de har rundt seg og i hvilken grad de opplever bli tatt p alvor.
29 30

Normann 1993:54 Sftestad 2008:29 31 Sftestad 2008:32 32 Sftestad 2008:33

12

Barn kommuniserer p et svrt individuelt niv. Dette kommer av alder og sprkutvikling, men ogs hvilke livserfaringer barnet har. Det er allment kjent at barn har god fantasi, men det er sjelden barn har s livlig fantasi at de kan gjengi historier om ting de ikke har noe personlig kjennskap til eller hrt om fra andre. Nettopp fordi seksuelle overgrep ikke er noe barn har kjennskap til i det daglige, er det svrt usannsynlig at et barn har et godt nok utviklet sprk til fortelle om at dette skjer med nettopp dem. De vil ta i bruk andre ord for beskrive hendelsene, og strekker ikke sprket til kan de ta i bruk non-verbale kommunikasjonsmetoder for fortelle om overgrepene.33 Sitatet ovenfor et eksempel p et barn som ikke har ordene for fortelle om orale overgrep. Det er alts viktig legge merke til ordene som barna tar i bruk, for se om det er ord som er plantet og uten flelsesmessig engasjement eller om det er deres egne beskrivelser som blir fulgt opp av flelsesmessig engasjement som se ned i gulvet, bite negler, unng yekontakt, snakke med lav stemme etc. Et barn i barnehagealder vil ikke kunne ta i bruk ord som befle og samleie. Dette er ord som tilhrer et mer voksent vokabular. Barnet vil bruke ord som det har et forhold til som for eksempel at noen har sagt at han skal sutte p tissen til pappa. Det er en beskrivelse som er aldersadekvat og som er alarmerende i forhold til erfaringsnivet til et barn i barnehagealder. Kommer et slikt utsagn i tillegg med detaljert informasjon om hvor dette hendte gjennom omgivelsesbeskrivelser som at det var p kvelden da pappa skulle stelle meg, forsterker dette mistanken.34 Andre forsterkende mistenkeliggjrende faktorer er nr det kommer beskrivelser av penis og sdavgang. Barn kan beskrive sd som melk, snrr eller tiss. Barnets referanseramme begrenser seg til ting som de kjenner til og har ingen forutsetning for kunne beskrive sd som det det faktisk er. Beskrivende ord som at det var vanskelig puste er enda en indikator p orale overgrep. Et barn har ingen formening om at en penis i munnen vil skape pustevansker og at en sdavgang i munnen kan smake salt og gi brekninger.35 Barn som ikke tar i bruk sprket for fortelle om seksuelle overgrep kan for eksempel bruke tegninger som en formidlingskanal. Barn bruker tegninger i strre grad enn voksne for
33 34

Normann 1993:53-54 Normann 1993:56 35 Normann 1993:57

13

fortelle om omgivelsene sine og for lette kommunikasjonen nr ordene ikke strekker til. Barn i femrsalderen har finmotorikk nok til kunne gi relativt detaljerte bilder av det som skjer i livene deres. Hvis barnet er yngre og finmotorikken ikke er p plass, kan en voksen samarbeide med barnet ved lage en tegning ut fra barnets instrukser. Barnet kan da lettere fylle inn detaljene omkring tegningen. Barnet kan ogs oppleve samarbeidet med den voksne som en mulighet til f fortalt om overgrepene.36 Tegninger med overgreps-innhold vil skille seg fra en vanlig tegning. N er det ikke uvanlig at barn tegner kjnnsorganer, s dette m ikke vre en klar indikasjon p at overgrep skjer, men en overgrepspreget tegning vil skille seg ut. Kjnnsorganet vil for eksempel dominere tegningen. En mann med en stor erigert penis, betyr ikke utelukkende at overgrep skjer, men det burde sette i gang tankevirksomhet om at overgrep er en mulighet. Barn tegner figurer og personer slik de oppfatter de i hverdagen sin og p hvilken mte de opplever de, og da har Normann en flott mlestokk p hvordan man skal vurdere en tegning som skaper mistanke: Det er stor forskjell p en tegning av en mann med penis og en tegning av en penis med en mann bak37 For eksempler se vedlegg 1,2 og 3. Barn utrykker ogs opplevelser i plastelina og leiere, spesielt i barnehager hvor forming blir brukt mye som aktivitet. At et barn lager en figur med kjnnsorgan er igjen ikke uvanlig, men hvis barnet lager denne figuren og flger med et utsagn som pappa putter denne i rompa mi, er dette noe som man absolutt burde merke seg.

3.3.1 Hvordan kommunisere med barn utsatt for seksuelle overgrep?

Jeg prver skape et rom for tillitt og trygghet. Uansett hva som skjer dem senere, at historien skes dysset ned, at den utsatte blir boende sammen med overgriper, s vil jeg ha skapt et bilde i dem av et sted der de kan snakke trygt - Else-Gro Jrgensen38 I denne delen av oppgaven skal jeg fokusere p hvordan man kan kommunisere med barn, viktigheten av ha en bevissthet rundt samtalens natur samtalens hensikt, og ogs ta for meg eksempler p teknikker som man kan ta i bruk i samtaler med barn utsatt for seksuelle overgrep. Jeg mener ogs det er viktig vise til hvordan man ikke skal samtale med barn, da dette vil tydeliggjre hvorfor de gode metodene er fordelaktige for alle parter og da ogs vise

36 37

Normann 1993:61-62 Normann 1993:62-63 38 Brekke 2001: 105

14

hvor uhyre viktig det er ikke re-traumatisere barnet. Jeg tar ogs opp hvordan samtalerom med fordel kan brukes for trygge barnet og hvilke materialer som kan vre tilstede for lette samtalen for bde barn og voksne. Vi hrer stadig at vi voksne er eksperter p oss selv, og det er viktig gi denne ekspertrollen til barna ogs. Det er de som lever i sin livssituasjon, kjenner igjen sine egne flelser og vet hva som gjr dem glad, redd, trist og sint. Det er viktig ikke undervurdere barn selv om deres muligheter til forst abstrakter og ledende refleksjoner er begrensede. Man m ta utgangspunkt i sprkutviklingen til barnet og det er viktig huske p at barn kan vre svrt konkrete og bokstavelige. Spr man da generelt, s fr man generelle og utydelige svar. 39 bruke sprket er gi noe en mening. Vi bruker ord for beskrive alt rundt oss og alt inni oss (flelser). Ved bruke sprket kan vi forklare hendelser, skape en orden og kategorisering av hendelsesforlpet og flelsene omkring det. Sprket vrt er unikt og det utvikler seg fra vi er fdt til den dagen vi ikke lenger lever. Et barn som ikke har hatt seksualundervisning eller har noen aldersadekvat forutsetning for ha noen kunnskap eller forstelse av seksualitet, vil mangle et godt nok sprk til forklare hendelsene sine. Det er da viktig at fagfolk utvikler et sprk som er forklarende og meningsfullt for beskrive overgrepene og handlingene for barnet. Da er det ogs en forutsetning at man i dette har en samhandling med barnet i og med at hvert barn er har en individuell forstelse av sprk og mening. Eldre barn kan allerede ha et sprk som innebefatter et sprk omkring sitt eget kjnnsorgan og ogs andres. For eksempel tissekone, tissemann, rompehull etc. Det er da viktig flge barnet i deres begreper og gi dem sjanse til fortelle med sine egne begreper Han tok tissen sin inn i tissekona mi. Begrepene er allerede da dannet og man kan arbeide videre med denne beskrivelsen av hendelser og introdusere lignende begreper videre i samtalen med barnet for finne ut hvilke handlinger som har funnet sted. Andre barn kan mangle sprk eller vre s lst fast i skam og skyld at de har behov for at den voksne introdusere begrepene. For at barnet ikke skal fle seg presset til bruke den voksne sine begreper og i det kanskje g glipp av viktig informasjon, er det en mulighet vre sprrende til barnet. Spr barnet hva de kaller det de tisser med og gi det ulike alternativer: Sier du tissen, pikken eller kanskje noe helt annet? Dette pner for at barnet selv kan velge det ordet de selv er mest komfortabelt med.40Det er en selvflge at man introduserer ord som er passende til alderen til barnet, men er det er lite barn som beskriver et
39 40

Myhren & Steinsbekk 2000:83 Sftestad 2005:182

15

mannlig kjnnsorgan som pikk, skal man ikke rette barnet, men heller merke seg det. Det kan da vre en indikasjon p at begrepet er introdusert fra overgriper, men ogs fra eventuelt eldre ssken som barnet har. Handlingsdefinisjon er ogs viktig for f mest mulig klarhet i hendelsesforlpene. Vi voksne legger ulik mening i ord som sex, og det er opp til hver enkelt definere dette. Noen mener at sex er alt mellom kyssing og samleie, mens andre mener at sex kun defineres som samleie. Denne tvetydige sosiale definisjonen av seksuelle handlinger er ogs tilstede hos barn, s hvis et barn sier at det har pult, er det viktig f frem hva barnet legger i denne handlingen. Et konkret sprsml kan da vre p sin plass og stilles s enkelt som at Hva er det pule?41 Fr man i det hele tatt samtaler med et barn om seksuelle overgrep, er det viktig innhente s mye informasjon som mulig om barnet og dets situasjon. Ved f kunnskap om barnets interesseomrder, familiesituasjon (ssken, omsorgspersoner) og lignende, vil barnet kunne fle seg tryggere og det blir lettere holde fokus p selve samtalen nr barnet kan fokusere p det som det blir snakket om og at det ikke m forklare hvem ssken og venner er for eksempel. Det er viktig at barnet opplever at den voksne er oppriktig interessert i det barnet har si og at det opplever at det blir hrt og sett.42 For f frem dette kan yekontakt, fremoverlent kroppsholdning mot barnet og en optimistisk stemme vise dette. Med dette er det selvsagt da viktig ikke g over barnets grenser. Hvis barnet viser ubehag ved at man lener seg mot det eller sitter tett ved siden av det p gulvet, er det viktig at man er observant p dette og trekker seg unna. Vil ikke barnet ta yekontakten skal man ikke si noe om det, men heller merke seg det og se p hva det er man prater om og at kanskje det er mer samtalens innhold som former ubehaget mot yekontakt. Et barn som er utsatt for seksuelle krenkelser har allerede en mistillit overfor andre og kan i tillegg vre usikker p hva sosionomens rolle er oppi det hele og hvorfor barnet er der i utgangspunktet. Derfor er det viktig at at den voksne/sosionomen tydeliggjr sin rolle og hva som er samtalens hensikt.43

41 42

Sftestad 2005: 182 Sftestad 2005: 183 43 Sftestad 2005:185

16

Barn er uforutsigbare og en samtale med et barn en dag, kan vre en helt annen en annen dag. Det er derfor det viktig bruke rikelig med tid i samtale med barn og ikke skulle haste videre for f vite mest mulig over kortest mulig tid. I arbeid med barn som har opplevd traumatiske hendelser er det viktig la de f tid til fle seg trygge p fortelle sin historie og vre med p deres valg av formidling.44 For kommunisere med barn har jeg tidligere nevnt at det ha forkunnskap om barnet er viktig. Hvis barnet liker tegne eller forme med plastelina eller leire, kan dette vre en teknikk ta i bruk for i frste omgang trygge barnet og gi det rom til slippe unna den voksne sine yne. Vi kan selv kjenne hvor ubehagelig det kan vre mtte ha yekontakt med noen som vi ikke kjenner nr vi skal snakke om noe vi er usikre p eller synes er ubehagelig. Fr barnet mulighet til ha noe i hendene og til fokusere p papiret gir dette barnet et personlig rom, som ogs kan f frem samtaleemner som omhandler overgrepene. Det er derfor viktig at rommet som brukes er tilrettelagt for at barnet skal kunne uttrykke seg.45 Nedenfor har jeg laget en liste over hvilke materialer som kan/burde vre tilstede under en samtale med et barn. Dette har jeg laget med utgangspunkt i vreeide sin bok om samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner.46 Fargeblyanter, tusjer og rikelig med ark. Gjerne to sett farger/tusjer slik at barnet og den voksne har sitt eget sett - Dukkehus med tilhrende figurer som kan simulere roller i familien, skole- og barnehagesituasjoner og venner Plast- eller trefigurer som kan forestille forskjellige personer i barnets liv som har plass p bordet En bamse som er myk og som barnet kan fle seg trygg p og kan fortelle til nr yekontakt blir for vanskelig med den voksne. Kan ogs f en trygghetsskapende rolle. Sm hus som kan vise til ulike steder barnet forholder seg til; hjem, skole, barnehage etc. Enkle spill som ludo, billedlotto, yatzy etc., som er enkle spille og som kan stimulere samtalen. Legoklosser for mindre barn En bndopptaker for ta opp (deler) av samtalen Notatblokk for den voksne notere stikkord p

44 45

Eide-Midtsand 2011:149 vreeide 2002:133 46 vreeide 2002: 134-135

17

I tillegg til de ovennevnte materialene, er posisjoneringen i et samtalerom noe merke seg. Vi kan selv fle oss ganske konfrontert hvis vi setter rett ovenfor noen vi aldri har truffet og skal prate om oss selv. Det er ingen grunn til tro at et barn vil fle seg mindre konfrontert, og derfor er det viktig sette opp rommet slik at barnet opplever at det kan velge nr det vil ha yekontakt og lignende, og ogs kan velge hvor tett innp sosionomen det vil vre. En mte gjre dette p er ha barnet og sosionomen plassert skrtt ovenfor hverandre over bordet. Dette gir barnet en flelse av mer luft rundt seg og det kan ogs velge bort blikkontakt. Det pner opp for aktivitet ved bordet hvor begge har muligheten til velge snu seg inn mot aktiviteten eller velge den bort. Det er viktig at sosionomen ikke plasserer seg slik at barnet fler seg fanget, med andre ord ikke sette seg mellom dren og barnet. Barnet skal igjen ha muligheten til bevege seg fritt rundt i rommet og kunne bevege seg inn og ut av direkte kontakt med den voksne.47 Nr man frst mter barnet vil det vre hensiktsmessig hilse p den voksne som flger barnet frst slik at barnet fr en mulighet til la barnet f se relasjonen og interaksjonen. Det er ikke ndvendig ha noen hytidelig introduksjon til barnet selv om den voksne som flger barnet kanskje skyver det frem foran seg. vreeide tar frem poenger om la barnet f observere den voksne som skal ha samtalen fr interaksjonen dem i mellom starter. Ved la barnet betrakte den voksne p avstand en liten stund mens den voksne gjr noe klart til samtalen, gir barnet muligheten til bli kjent med stemmen og kroppssprket til den voksne. Dette kan gjerne skje med ryggen til barnet slik at det kan f observere uten bli tatt. Dette kan, sammen med introduksjonen beskrevet ovenfor, gjerne fortsette selv om kontakten etter hvert blir etablert og man blir kjent med hverandre. Det gir barnet en mulighet til inntone seg til situasjonen i begynnelsen av hver samtale og dette kan resultere i at barnet fr trygget seg fr samtalen har startet.48 Bruken av identitetsmarkrer positive ting ved barnets klr, utstrling for eksempel, kan med fordel brukes i samtale med barn for gi barnet en opplevelse av at det blir sett. Det gir ogs barnet en mulighet til presentere seg selv p egne premisser. En identitetsmarkr kan for eksempel bemerke noe ved barnet som det selv liker jeg ser at du har ftt nye sko!, jeg kan hre at du er fra samme by som meg. Dette gjr at barnet fler seg inkludert og identitetsmarkrene kan brukes senere i samtalen som en felles assosiasjon. Ord og uttrykk
47 48

vreeide 2002:133 vreeide 2002:139

18

som blir brukt av barnet selv er lettere assosiere og kan knyttes til temaet som skal diskuteres. Samtidig er det viktig vre bevisst p bruken av disse utelukkende positive identitetsmarkrene. Hvis det blir for mange av de kan barnet blir selvsentrert og miste konsentrasjonen rundt temaet som skal diskuteres. 49 Fr samtalen med barnet i det hele tatt setter i gang er det et godt poeng presentere en struktur for barnet. Dette gir forutsigbarhet og barnet vil lettere godta hendelsene hvis det ser en sammenheng og barnet fler seg tryggere ved at den voksne vet hva som skal skje bde under og etter samtalen. Fortelle barnet hvor lenge samtalen skal vare og hva som skal skje mens man prater sammen for eksempel at den som har fulgt barnet skal sitte p gangen og vente, vise barnet hvor toalettet er og hvor det kan henge av seg klrne. Ved ha forutsigbare aktiviteter presentert for barnet vil det gi barnet noe konkret forholde seg til.50 I selve samtalen burde rytme og anerkjennende emosjonalitet f mye plass (bekreftelse kan du lese om nedenfor). Det gi barnet tid til reagere og heller tle at det blir stille i noen sekunder fr man som den voksne snakker videre, kan gi samtalen akkurat det den trenger og barnet kan tjene p det. Noen barn bruker lenger tid p reagere og respondere p utsagn, og nr man snakker om tema som er s intimt og s skambelagt (for noen) kan det vre vanskelig komme med en umiddelbar respons til det som barnet blir spurt om. bruke et inviterende kroppssprk og undrende toneleie kan hjelpe barnet p vei til forst at det er greit snakke om disse tingene her. Initiativ reaksjon gjensidig oppmerksomhet og rom for reaksjon, er et fint utgangspunkt for hvordan selve samtalen kan fre hen. Den voksne m unng lange interaksjonssekvenser da dette svekker barnets konsentrasjon og monologen, som det kan ende opp med, blir vanskelig for barnet reagere p. Kommer barnet med en reaksjon er det viktig gi barnet umiddelbar anerkjennelse og observere det med nysgjerrighet. Huske ta vare p barnet og ikke bare fokusere p overgrepshandlingene! 51 Bekreftelse er et ord som gr igjen i vreeide sin beretning om samtaler med barn. bekrefte barnets sinnsstemning og inntone seg p den er viktig fordi det gir barnet en opplevelse av bli forsttt og viser ogs barnet at vi tler barnets flelser omkring krenkelsene det har vrt

49 50

vreeide 2002:140 vreeide 2002: 140-142 51 vreeide 2002: 142-144

19

utsatt for.52 Det kan vre vanskelig f barn til prate om seksuelle overgrep, da de kanskje har vrt utsatt for trusler fra overgripers hold. De kan ogs oppleve mye skam og skyldflelse omkring dette.53 bekrefte flelser som barnet viser, er ikke det samme som overta disse flelsene, men vise at vi ser og aksepterer de flelsene som barnet opplever. Hvis barnet kommer inn til samtale og er sint eller lei seg, betyr ikke det at man som voksen skal oppfre seg p samme mte. Det som blir gjeldene da er bekrefte disse flelsene for vise barnet at slike flelser er akseptert. sprre barnet hvordan barnet har det, kan bli oppfattet av barnet som et tegn p at den voksne er usikker og mangler forstelse. Resultatet kan da bli at barnet ikke fler seg forsttt og samtalen kan lse seg. Man kan bekrefte flelsene barnet har gjennom kroppssprket og med sprsml: Du er lei deg i dag? Det er en mte vise at det er slik den voksne ser barnet (konstaterende), men ogs med et undrende tonefall som gir barnet mulighet til utdype flelsene som det blir konfrontert med. si til barnet Du er lei deg i dag vil ikke gi barnet noen mulighet til rette opp frsteinntrykket fordi den voksne har allerede bestemt seg for at det er slik det fler seg.54 Nr det kommer til selve samtalen med barnet, er bruken av sprsml et noe intrikat tema. Man vil som den hjelpende voksne f mest mulig informasjon om hva overgrepene har innebefattet, samtidig som man skal vre nye med ikke presse barnet. Det er derfor et poeng f frem for barnet at det ikke trenger snakke om de vanskelige tingene helt fra begynnelsen av, men heller bruker den frste tiden p bli kjent. At barnet fr eksplisitt kunnskap om den voksnes forventninger til barnet og til samtalen gir barnet en trygghet til kunne fortelle i eget tempo.55 Sprsmlene om de seksuelle overgrepene kan komme etter hvert som barnet opplever seg trygget. Relasjonen og tillitten til den voksne er viktigere for barnet enn type sprsml, hvordan de blir formulert og hvilken metode som blir tatt i bruk. Dersom man kun er ute etter informasjonen omkring overgrepene kan barnet oppleve at interessen kun ligger i handlingene som har skjedd barnet og ikke barnet selv. Det kan ende opp med bli manipulert til tro at samtalen er fortrolig og oppriktig56

52 53

vreeide 2002:143 Myhren & Steinbekk 2000:85 54 vreeide 2002:143-144 55 Sftestad 2005:195 56 Sftestad 2005:193

20

Kvello presiser viktigheten av ta i bruk pne sprsml i mte med barn om seksuelle overgrep. sprre barnet direkte om tok han p tissen din? kan bli avkreftet av barnet fordi sprsmlet kommer for fort i samtale med en voksen det ikke har etablert tillitt til. Barnet kan ende opp med benekte at overgrepene i det hele tatt har funnet sted.57 Hvis man stiller pne sprsml og fr disse bekreftet kan man p et senere tidspunkt g mer inn p direkte sprsml om krenkelsene hvis barnet viser tegn til ikke vre klar for snakke om detaljene der og da. Man skal vre veldig forsiktig med bruke ledende sprsml da dette kan re-traumatisere barnet, produsere falske minner eller faktisk f bekreftet overgrep som kanskje ikke er korrekte. I avhr av barn er det flere metoder som blir brukt, men som anses som ledene: Emosjonelt press under avhret, spesifikke sprsml, gjentakelse av spesifikke sprsml, gjentakelse av misvisende og feil informasjon (for utelukke usannheter). Det er vist at dess grovere overgrepene har vrt, jo strre sjanse er det for at barnet benekter at det har hendt, s det er helt tydelig at bruken av sprket fra den voksne skal brukes varsomt.58 Like viktig som vite hva man kan gjre i samtaler, er det ogs til hjelp vite hva man ikke skal gjre. Det er viktig legge til rette for samtalene som skal foreg med barn. Spesielt barn i skolealder, kan det vre svrt ubehagelig bli hentet ut av klasserommet for ha en samtale. Barnet kan oppleve f et forklaringsproblem og dette kan bli gjenstand for ubehageligheter i skolesammenheng. Sftestad har trukket frem punkter som har innhentet fra barn og unge om hvilke faktorer som spiller inn negativt for barn nr det kommer til samtaler om seksuelle overgrep. Det trekkes frem at den voksne kan bruke for kort tid til bli kjent med barnet fr man begynner snakke om overgrepene. Samtidig er det andre voksne som unngr temaet rundt seksuelle overgrep og lar relasjonsoppbygningen vare og rekke i hp om bygge seg opp mot til tr inn i det ubehagelige. Andre ting som Sftestad nevner som negative faktorer, er nr den voksne kun vil snakke om det som er trist og hplst og at barnet opplever at den voksne ser p barnet som annerledes og hplst.59 I samtale med barn er den voksne var med tr i ulendt terreng i frykt for re-traumatisere barnet, og kanskje er det ogs at den voksne ogs er redd for tematikken selv fordi tanken om seksuelle overgrep mot barn ikke er noe vi vil tenke p. Overgrep skjer i aller hyeste grad, og som jeg har nevnt innledningsvis i oppgaven s opplever jeg det slik at hvis noen opplever
57 58

Kvello 2011:322 Kvello 2011:322-323 59 Sftestad 2008:113

21

det, skal vi sannelig tle hre om det ogs.

3.3.2 Tillitt
De hadde varme og omsorgsfulle yne. Samtidig som de var voksne, kunne de leke, tyse og prate Men det viktigste var at de tok seg tid.60 Et barn som er utsatt eller har vrt utsatt for seksuelle overgrep, har opplevd et enormt tillitsbrudd. Har overgrepene vrt utfrt av en voksenperson i nr relasjon er sviket enda strre og barnet kan miste tillitt til alle mennesker rundt seg. I denne delen av oppgaven vil jeg vise til tillittbruddet som barnet opplever og videre hvor viktig det er at man som sosionom kan bli den voksne som barnet opplever at det kan stole p. Nr barn opplever overgrep, opplever de at deres behov og nsker ikke blir ivaretatt. Det er en voksenperson som lar sine behov g foran barnets. Barnet kan protestere, si nei og opplever at selv om det viser tydelige tegn p at handlingene som skjer ikke er noe det vil vre med p, s skjer de likevel. Ikke bare er den fysiske krenkelsen et tillittbrudd, men den videre benektelsen, fortielsen og tilslringene av overgrepene skaper ogs en mistillit. Det at andre heller ikke ser at det skjer overgrep kan oppleves som et svik for barnet. Barnet tror det skriker ut om hjelp, men signalene nr ikke frem og sviket oppleves som et faktum. Det er relasjonen til overgriper og de seksuelle erfaringene som manifesterer barnets tvil og tillitt til mennesker.61 Sftedal omtaler at et barn kan ha behov for en tredje part. Dette er en person som str utenfor overgrepssituasjonen. Dette kan vre en privatperson, men ogs en sosionom som kommer inn som en fra utsiden (outsideness). For kunne vre den personen i barnets liv er det strukturelle roller som bestemmer hvorvidt dette kan vre tillatt. Det som er viktig er f mest innsikt i barnets situasjon og det krever at man har tid til bli kjent med barnet og at det fr mulighet til fle at sosionomen har tid, engasjement og er investert i barnets situasjon. Dette vil videre lede til at barnet kan opparbeide en tillitt til den tredje parten. Ved bruke tid p vre med barnet p ulike arenaer for eksempel p skolen og hjemme, i mter ved offentlig sektor, fr man muligheten til bli mer personlig involvert og konsekvensen av
60 61

Kvam 2001:159 Sftestad 2008: 53-55

22

dette er at man fr et tydeligere bilde av hvordan barnets livssituasjon er. Den faglige forstelsen for situasjonen blir strre.62 For skape tillitt med et overgrepsutsatt barn, kan det vre nyttig innlede bekjentskapet gjennom noe som barnet ikke fler at er farlig. vreeide beskriver dette som en rollepresentasjon. Det vil si at man som sosionom gjr sitt frste mte med barnet hvor det har en annen voksenperson som det vet rollen til man triangulerer mtet. Dette kan vre en som jobber i barnehagen, lrer, forelder etc. Opplever barnet at den barnehageansatte utelukkende godkjenner sosionomen vil barnet kunne oppleve trygghet i at noen fremmede kommer inn. Derfor kan det vre fordelaktig at frste mtet med barnet er i et milj de allerede er trygge i, som for eksempel i barnehagen. Det er samtidig svrt viktig gjre det klart overfor barnet hvilken rolle man har og hva som er grunnen til at sosionomen er p besk i barnehagen. Man skal selvsagt ikke presentere overgrepene i denne tillitsbyggende fasen, men man kan forklare at man er der for se hvordan barnet har det i barnehagen og for bli litt kjent. Det er viktig at man ikke unngr hvem man er og hva intensjonen er. Da kan barnet oppleve at det blir lurt og tillitsbruddet er igjen er faktum og barnet fr igjen bekreftet at voksne ikke er noen man stoler p. 63 Ved bruke tid p bli kjent med barnet pner man da videre for kunne arbeide tett med barnet og det kan fle at det er nok tid, rom og tillitt til fortelle om sine erfaringer.

4.0 Drfting
I drftingsdelen av denne oppgaven har jeg valgt et kasus for tydeliggjre teorien som jeg har vist til tidligere. Jeg har konstruert et kasus inspirert av virkeligheten, men modifisert det til f frem teoretisk vinkling. Jeg har satt meg selv som sosionom i offentlig instans hvor jeg skal gjennomfre en samtale med dette barnet for frste gang og dette kan til eksempel vre egne notater etter en frstesamtale.

Kasus: Maiken 5 r, utsatt for seksuelle overgrep av sin far.

Maiken p fem r har vist endret atferd i barnehagen og de ansatte er bekymret. De har notert seg at hun leker aggressivt med de andre barna og til tider kan vre upassende i sin interaksjon med bde barn og voksne. Hun har ved flere anledninger deltatt i doktorlek, som
62 63

Sftestad 2008:58-60 vreeide 2002: 94-102

23

har gtt fra vre barnlig nysgjerrighet til bli mer intim og de voksne har sett at hun ikke har srlig med grenser nr det kommer til andres og egne intimgrenser. De voksne har opplevd henne svrt srbar ogs. Noen ganger nr hun trenger hjelp med trking etter toalettbesk er hun svrt urolig og skvetten ved kroppskontakt. Dette har de ogs sett nr far har hentet i barnehagen. Ved et tilfelle tegnet hun en tegning av en mann med en erigert penis og et barn som sto foran penis med pen munn. Den voksne som da var p avdelingen satt med Maiken p dette tidspunktet og Maiken fortalte at slik gjr pappa nr mamma ikke er hjemme. Den voksne tok ikke bort tegningen, men lot Maiken f prate, men passet p skjerme de andre barna. Etter dette tok den voksne med seg tegningen til avdelingslederen og etter et mte de i mellom kontaktet de barnevernet. Det er n kommet til det punktet hvor underskelser pgr for finne ut hva som skjer med Maiken og hun blir fulgt av sin mor til samtale p barnehuset. P dette tidspunktet har jeg ftt hentet inn informasjon om Maiken og hennes hverdag. Hvordan mor arbeider og nr det er far har alenetid med Maiken. Mtet er lagt til dagtid nr Maiken er mest opplagt. P den mten vil jeg ha et best mulig utgangspunkt for f vite hva som har hendt med Maiken. Hun skal vre informert om hva vi skal snakke om da det er blitt bekreftet at overgrep har skjedd. Jeg har gjort klart samtalerommet til ta imot en femring og har lagt frem tegnesaker og plastelina . Dette er aktiviteter som jeg har ftt vite at Maiken er glad i og som hun gjr mye i barnehagen og hjemme. Jeg har ftt tegningen som Maiken tegnet i barnehagen slik at jeg vet hva hun har formidlet til n, og jeg har ogs ftt et referat av mtet som skjedde i barnehagen. Samtalen jeg skal ha med Maiken blir en underskende samtale for innhente informasjon om overgrepshandlingene, men ogs ivareta Maiken i denne prosessen. Maiken er en utadvendt jente og virker ubekymret nr hun kommer inn til kontoret. Jeg hilser p mor og introduserer meg selv. Maiken er kontaktskende (ukritisk mot andre) og jeg setter meg ned i hennes hyde og hilser p henne. Hun ser samtalerommet bak meg og ser tegnesakene p bordet. Hun spr om hun kan g inn. Jeg lar henne gjre dette s jeg kan f informert mor om lengden p mtet, viser henne hvor hun kan vente og henge fra seg klr etc. Jeg svarer ogs p eventuelle sprsml mor mtte ha. Ved at Maiken er inne p samtalerommet, gir det mor ogs en mulighet til bli litt kjent med meg og jeg kan trygge henne p at dette vil gjre Maiken godt. Maiken fr ogs muligheten til se meg bygge en relasjon til mor og med det bli tryggere p meg. Hun fr observere meg p avstand en stund 24

og bli kjent med stemmen min og kroppssprket mitt. Nr mor har satt seg for vente gr jeg inn p samtalerommet og lukker dren. Maiken skvetter til. Jeg merker meg at hun blir mer urolig med en gang dren er lukket og mor er ute av synet. Jeg trygger henne ved fortelle at mor sitter rett utenfor og at hvis det blir for vanskelig vre her, s kan vi ta en pause. Jeg tilbyr Maiken ta jakken hennes, men hun vil helst ha den p og har satt seg p en stol med bamsen hun har tatt med seg klynget til seg. Jeg passer p plassere meg slik at jeg ikke stenger for dren. Dette gir Maiken rom rundt seg og en rmningsvei. Jeg trekker frem identitetsmarkrer og forteller henne at det er en fin bamse hun har og at den ser veldig god og myk ut. Hun forteller meg at det er bamsen som hun sover med om natten, men at mor sa det var greit at hun hadde den med seg hit i dag. Jeg merker meg at bena hennes er tvinnet sammen ved anklene og at hun ikke vil mte blikket mitt. Det er tydelig at hun er utrygg og ikke helt vet hva som skal skje. Jeg forteller henne at vi skal snakke sammen i 45 minutter og viser henne p klokka hvor lenge det er. Jeg forteller henne hvem jeg er og hvor jeg jobber med og at jeg forstr at det kan vre litt skummelt skulle snakke med noen som man aldri har snakket med fr. Jeg har et inviterende kroppssprk og smiler rolig til henne nr jeg forklarer at vi ikke trenger snakke om de vonde tingene akkurat i dag, men at vi kan heller tegne og leke litt sammen for bli litt kjent. Jeg sier at jeg har blitt fortalt litt om henne, men at jeg vil vite mer og tar frem tegnearkene og tusjene. Jeg tar ogs et ark og noen tusjer s Maiken ikke skal fle seg observert. Jeg spr henne om vi skal tegne de som bor i huset hennes. Hun nler litt, men legger bamsen p bordet og tar opp en bl tusj. Jeg smtegner p mitt ark mens hun driver p, men passer p kommentere og flge opp tegneprosessen. Maiken tegner mammaen sin, lillebror og storesster med blfarge og tegner dem med smil om munnen. Nr hun da kommer til sin far, som er overgriper, stopper hun opp. Hun legger hendene i fanget og blikket hviler p bordet der hvor bamsen ligger. Jeg stopper opp og ser p tegningen. Maiken har n tatt bamsen i fanget og jeg kan se at hun er trist. Du ble trist n? spr jeg undrende og forteller henne det jeg ser. Maiken svarer ikke, men avkrefter det heller ikke. Jeg spr henne om vi skal finne et nytt ark. Kanskje hun vil ha de glade tingene p ett ark og de vonde tingene p et annet? Maiken nikker s vidt. Jeg tar frem et ark til og venter p Maikens initiativ. Hun tar ikke frem noen tusj. Hun bare holder p bamsen sin. Jeg spr henne om kanskje bamsen hennes kan tegne for oss siden han tydeligvis kjenner Maiken veldig godt og ser ut til vre flink til trste. Hun tar en sort tusj i hnden til bamsen og tegner pappaen 25

sin. Tegningen ligner p den som hun tegnet i barnehagen. Far er presentert med en stor erigert penis. Maiken tegner ansiktet smilende, men jeg kan se at hun forsker f frem et sinna smil, men at tegneferdighetene hennes ikke strekker til. Hun blir frustrert og blir aggressiv. Jeg foreslr at vi legger bort tegnesakene litt og heller presenterer bamsen hennes for dukkene som er p kontoret.

4.1 Faglig ettertanke

Teksten ovenfor kan vre en realistisk start p en frstesamtale med et barn. Det er viktig vre bevisst p signalene som barnet sender. De kan vre subtile, men ogs svrt tydelige. Maiken viste klart tegn til uro da hun ble skilt fra sin mor, og da var det viktig at jeg kunne trygge henne i det at moren ikke var langt unna og hvis det ble for vanskelig vre der alene sammen med meg s kunne vi snakke med mamma. Utfra posisjonen som Maiken tok i rommet, var jeg nye med hvor jeg plasserte meg slik at Maiken fikk fri tilgang til dren hvis hun skulle storme ut eller bare ville bort. Dette viser jeg til i teoridelen hvor jeg skriver om viktigheten av la barnet ha forutsigbarhet og kontroll til styre sin egen aktivitet (innenfor rimelighetens grenser) (3.3.1). Maiken har opplevd seksuelle overgrep fra sin far og viser dette i bde atferd som er observerbar for de ansatte i barnehagen med overseksualisert lek, men ogs hennes aggresjon i lek med andre. Hennes mangel p intimgrenser overfor andre barn og voksne viser ogs til en mangel p forstelse for grenser. Maiken sine grenser ble brutt av hennes far og siden hun ikke har noe kunnskap om seksualitet og normal grensesetting ble dette en naturlig atferd for henne. Uroligheten og utryggheten hun opplevde p toalettet i barnehagen forsterker igjen mistanken om overgrep. En teori kan vre at overgrepene har skjedd i situasjoner p badet, men ogs at hun har relasjonsproblemer i forhold til det stole p andre voksne. Den hun virker trygg p er sin mor, for da skjer ikke overgrepene, men nr mor blir borte kan Maiken oppleve seg selv som fritt vilt i og med at hun ikke vet om hvorvidt overgrepene vil skje fra andre enn hennes far. Som jeg har nevnt i oppgaven er det viktig la samtalene skje p barnas premisser. Det hjelper ikke presse et barn til fortelle. Da kan de ende med benekte det hele fordi det oppleves ubehagelig. Nr Maiken viser tendenser til aggresjon eller srhet nr hun tegner sin far, anerkjenner jeg flelsen ved fjerne henne fra situasjonen og finne p noe annet. Jeg tar frem identitetsmarkrer og lar Maiken styre leken videre med dukkene. Uten at jeg lar kasus

26

g videre kan man gjre seg tanker om at kanskje temaet omkring overgrepene dukker opp p nytt, men det er viktig la barnet f pauser fra alt det vonde ogs. Som Sftestad (2008) skriver s er det viktig la positive ting ogs komme frem i samtalen s det ikke blir enstydig fle og sre ting som blir pratet om. Ved la Maiken legge fra seg tegnesakene bekrefter jeg for henne at jeg lytter til hele henne og er interessert i hele Maiken, ikke bare Maiken som har ftt gjort vonde ting mot seg. Jeg tar vare p tegningene hun har laget til neste samtale. Ikke fordi jeg ndvendigvis skal ta de frem igjen for gjre de ferdig, men fordi Maiken da har ftt sagt litt om det som har hendt og at tegningene kanskje kan fungere som en katalysator for videre samtaler uten at hun m tegne og fortelle de samme tingene om igjen. Muligheten for kunne spr mer om tegningene i ettertid kan oppst nr Maiken har ftt mer tillitt til meg og er mer klar for prate om overgrepene. Jeg har notert underveis og fortalt til Maiken at jeg gjr det slik at jeg skal huske viktige ting som vi prater om. Jeg noterer hva som har fungert og ikke fungert og tar ogs med atferdslige endringer som har oppsttt i samtalen bde positive og negative. Dette kan jeg bruke til forberede meg bedre til neste samtale. Ved gjennomfre samtaler med barn etter de har vrt utsatt for overgrep, fr man ikke bare mer kunnskap om de grusomme handlingene de har vrt utsatt for, men man fr ogs mer kunnskap om hvordan overgripere groomer barna. Man fr innblikk i en relasjon som bygger p et asymmetrisk maktforhold som barnet fler seg fanget i. Det kan vre glad i overgriper, samtidig som det hater handlingene det utsetter dem for. Man kan bare forestille seg hvor forvirrende det er for et barn oppleve en relasjon p den mten. Da er det viktig at vi som sosialarbeidere vet hvordan vi skal kommunisere med barn utsatt for seksuelle overgrep. Vi m ha verktyene til hndtere disse sakene og faktisk tro p at det skjer. Barna m f snakke og vi m lytte.

Oppsummering og avslutning
I arbeid med barn utsatt for seksuelle overgrep, har man mulighet til minske ettervirkningene av overgrepene og kanskje hele, som p sikt kan bli svrt delagt hvis det ikke blir bearbeidet p riktig mte. Barnet m f tillitt til voksne igjen og f muligheten til oppleve at de blir hrt. De m f muligheten til lre om grensesetting overfor seg selv og andre, samtidig som de skal leve med at seksuelle krenkelser blir en del av deres livserfaringsCV. Man kan undre p hvor barna fr styrken fra, men en ting er sikkert og det er at de skal beundres for sitt mot, sin resiliens og sitt fantastiske livsmot!

27

Jeg har sett p hvordan barn kommunisere gjennom tegninger, hva de opplever som viktig f frem og hvordan de opplever overgrep. De forteller med hele seg, men vi m se hele barnet. Barn vil formidle uretten som skjer dem, men det krever at vi voksne plukker opp og ogs vet hvordan vi skal kommunisere med barna.

28

Litteraturliste
Bker Aasland, Margrete W. (2009). ...si det til noen... En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Hyskoleforlaget Brekke, Toril. (2011) Ut med det! Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel. Oslo:Aschehoug Dalland, Olav (2002) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo:Gyldendal Norske forlag Kvam, Hoem Marit (2001) Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget Kvello, yvind. (2011) Barn i risiko Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Norske Forlag Myhren, Linda & Steinbekk, Silje (2000) Avdekking av seksuelle overgrep mot barn barnet, metoden og den sakkyndige. Bergen: Fagbokforlaget Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. (2002) Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo: NRSB Normann, Kreyberg Erik (1993) Barn og seksuelle overgrep. Oslo: Notam Gyldendal AS Sftestad, Siri (2005) Seksuelle overgrep. Fra avmakt til tverrfaglig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget Sftestad, Siri (2008) Avdekking av seksuelle overgrep - veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget vreeide, Haldor (2002) Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Hyskoleforlaget AS Lovverk Straffeloven. (2009) Almindelig borgerlig Straffelov Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html Tidsskrift Eide-Midtsand, Nils. (2011) En traumatisert femrings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for norsk psykologiforening, 48/2011 (2), 144-149. Hentet 22.04.13 fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=134271&a=2 Nettsider Fellesskap mot seksuelle overgrep. (2008) Fakta om seksuelle overgrep. Hentet (23.02.13) fra http://www.fmso.no/Seksuelle-overgrep/Fakta-om-seksuelle-overgrep-19/

29

Barneombudet. (2010) Meldeplikt i tannhelsetjenesten. Hentet 23.02.13) fra http://www.barneombudet.no/temasider/helse/arkiv/meldeplikt/ Statens Barnehus. (rstall ikke oppgitt) Informasjon om seksuelle overgrep for voksne. Hentet (23.02.13) fra http://www.statensbarnehus.no/barnehus/hamar/brosjyrer/so-forvoksne/ Bildet p forsiden er hentet 25.04.13 fra http://www.protectmasschildren.org/be-aware Tittelen og rstall er ukjent.

30

 Vedlegg 1
Tegnet av jente 7 r. (Aasland 2009:89)

31


Vedlegg 2

Tegnet av jente 6 r (Aasland 2009:47) Legg merke til de dominerende faktorene i tegningen.

32

Vedlegg 3

Kjnn ikke opggitt, 10 r (Aasland 2009:54)

33

Vedlegg 4
Normal og avvikende atferd hos barn jmf kap 3.1.1.

Normal atferd hos barn To- til firersalder - Berrer egne kjnnsorgan og anus - Liker vise seg frem naken - Interesse for andres kjnnsorganer - Berrer kjnnsorganer til personer de kjenner - Interesse for babyer og hvordan de fdes - Forstr ulikheter mellom jente og gutt - Har liten eller ingen kunnskap om seksuelle handlinger (hvordan barn blir til ) Seks- til ttersalder - Berrer kjnnsorganene sine og noe masturbasjon forekommer - Kan begynne vise flauhet ved nakenhet og toalettfunksjoner - Interesse for seksualitet fremstilt i media - Noe seksualisert sprk kan forekomme. - Kjenner n til hvilke kroppsdeler som forbindes med seksualitet - Bruker sjargong p kjnnsorganer - Noe kunnskap om masturbasjon, samleie og graviditet

Avvikende atferd hos barn To- til firersalder - Forstyrrelser i svnmnster - Plutselig omfang av klamring, sutring og sinne - Seksuelt overfrbare sykdommer (klamydia, syfilis, hiv) - Beskytter seg ved stell - Trist og engstelig, p vakt og skvetten - Lange skriketokter - Smerter i underliv, mage, - Spiseproblemer - Regresjon til umoden atferd Seks- til ttersalder - Aggressiv og utagerende - Ekstrem personlig hygiene (bde vasketrang og vaskevegring) - Sengevting - Vondter - Hyperaktivitet/passivitet - nsker om d - Konsentrasjonsvansker - Isolere seg fra andre barn - Seksuell atferd eller tegninger som viser detaljert kunnskap om voksnes seksualitet - Ukritisk (seksuell atferd)

Kvello 2011: 320-321

34

35