You are on page 1of 4

1

Sprktilsynet
www.spraktilsynet.wordpress.com

Nyhetsbrev 1 / 2013
InNRK er landets

Tema: Sprkrdet

Vre prioriteringer:

Sprkrdet er diktert av politikere


I anledning av rdets 40 rsdag ble direktren i Sprkrdet nylig intervjuet av Aftenposten. Der leser vi hans forsvarstale for norsk i kampen mot pvirkning fra engelsk. Ikke alt er tydelig uttalt her. Vi leser en rekke tvetydige formuleringer om 'norsk' nr vi forventer klargjrende utsagn om det er nynorsk, dialekt, bokml elle riksml som menes. Slenge politikernes sprkdiktat gjelder andre kjepphester, vil kampen mot press fra andre sprk aldri f prioritet. I 2005 ble det tidlere Norsk sprkrd etterfulgt av Sprkrdet. Som kjent har Sprkrdet vrt under sterk og velbegrunnet kritikk for sin tydelige favorisering av nynorsk i en rekke sammenhenger. Det er ingen tifeldighet at Arbeiderpartiets politikere gjentatte ganger har ansatt lojale nynorsktilhengere som ledere av dette organet. Den aggressive favoriseringen av nynorsk p bekostning av bokml/riksml er blitt et varemerke for Sprkrdet. "Vi setter ut i livet den offisielle sprkpolitikken norske politikere vedtar." sier direktr Muruvik Vonen til Aftenposten. Akkurat det visste nok Muruvik Vonen da han skte stillingen. Denne ureserverte viljen til underkaste seg politikernes hyst forunderlige meninger i et rent kulturelt anliggende er i seg selv s betenkelig at det m regnes som diskvalifiserende.
Kilde: Aftenposten,

1. Bedre kvalitetssikring av norsk sprk.

2. Stanse politisk innblanding i sprkutviklingen.

3. Stanse statlig favorisering av nynorsk.

Copyright (c) Sprktilsynet

spraktilsynet.wordpress.com

Sprket er et folks kulturelle felleseie som politikerne ikke skal tukle med.

Sprkrdet er blitt et problem

Forskjellen mellom et problem og en lsning Sprkrdet var ment vre en lsning, men er i stedet blitt et problem. Det ansees ikke som et uavhengig og nytralt organ som ivaretar folkets interesser i sprksprsml. I stedet er det blitt et nyttig redskap for Arbeiderpartiets politiske ider om hvordan det norske sprk skal pvirkes etter sosialistiske planer. Til tross for at nynorsk bare har en oppslutning p 8 % har politikerne gitt det en maktposisjon p 50 % i Sprkrdet. Ved sin tydelige politiske slagside og favorisering av nynorsk og samnorsk har Sprkrdet tapt enhver faglig troverdighet og alminnelig respekt. Politikernes regnemte : 8 % = 50 % Dessuten har Arbeiderpartiet alltid srget for utpeke en nynorskmann som direktr. Denne totale forakt for forholdsmessighet i representasjon straffer seg ved tap av alminnelig respekt. Kan det skyldes at dette statsorgan har vrt grovt misbrukt til favorisere en et mindretall p 8 % av befolkningen ? De tidligere direktrer har alle vrt utplukket av Arbeiderpartiet og har brukt sin makt til favorisere nynorsk p bekostning av bokml / riksml. En professor synger ut Finn-Erik Vinje har tidligere uttalt seg i klare ordelag om Sprkrdet, bl. a. i Dagbladet. I et oppslag i 2006 under tittelen Sprkstrid uttalte han at at Sprkrdet under Sylfest Lomheims ledelse bevisst favoriserer nynorsk p bekostning av bokml, skriftsprket til over 90 prosent av befolkningen. Her kunne man lese at Sprkrdet styres av nynorsk-forkjempere og derfor favoriseres nynorsk p bekostning av bokml. Det er fristende tilfye : Det vet alle som har fulgt litt med. Fortell oss noe vi ikke vet !

Copyright (c) Sprktilsynet

spraktilsynet.wordpress.com

Arbeiderpartiet har siden 1930- rene brukt samnorsk og nynorsk som vpen i sin klassekamp.

Sprkrdet er blitt et problem, forts.

Ingen filologer tr si fra Til Dagbladet sa Vinje at f av de involverte parter tr si fra om det han betegner som mlfolkets overkjring av bokml, skriftformen til over 90 prosent av det norske folk. Vinje mener dette skjer fordi sprkfolk flest skyr konflikter av denne art. Samtidig kan det f svrt negative konsekvenser for karriren ta opp dette sprsmlet, hevder han. Her dominerer mlfolket. Dette har jeg tatt opp med Lomheim tidligere. Bare se hvem som bekler styrevervene i Sprkrdet. Her sitter tidligere mllagsledere og framtredende mlfolk i de viktigste posisjonene. Vinje omtales som en av landets fremste sprkeksperter. Han er skeptisk til det han mener er mlfolkets stille revolusjon med en kende favorisering av nynorsk, bestemt ut fra hvem som fr posisjoner og hvilke synspunkter som fr gehr i sprkpolitiske kretser: Arbeiderpartiet favoriserer nynorsk Vinje vedgr at Sprkrdet stttes av stortingsvedtak og departementelle retningslinjer. Her str det klart at rdet skal legge spesiell vekt p styrke nynorskens stilling. Vinje mener dette har frt til at nr ethvert framstt fra mllaget vil finne sttte. Vi merker oss den tilslrende formulering fra departementet: - skal legge spesiell vekt p styrke nynorskens stilling. Det de unnlater si, er at dette skal skje p bekostning av riksml / bokml. Hvor lenge skal vi finne oss i dette ? Politikerne br n tvinges til svare p flgende sprsml: Skal Sprkrdet eksistere for brukere av norsk sprk, eller skal det bare vre et redskap for et visst parti ?
kilde: Dagbladet, Copyright (c) Sprktilsynet

spraktilsynet.wordpress.com

Nyorskfolket har organisert seg i 21 forskjellige organisasjoner. Hver av disse mottar hvert r store pengegaver fra staten til propaganda for nynorsk. I 2009 fikk de ialt over 155.000.000.

Sprkrdet sprer ugress i bokmlets hage

"Nr nynorsken ikke fr tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall delegge bokmlet ved hjelp av salamimetoden." Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-pvirkning mot bokmlet. Dermed fr vi et bokml som ikke utvikler seg p fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til mlrettet pvirkning som bestr i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsker smugle inn sine gloser i bokmlets ordforrd. Dette skjer ved hjelp av Sprkrdet som veksler i rollene som aktr og heiagjeng. De har god sttte fra utplasserte nynorskfolk som p uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige sprkkvoter i det offentlige og i mediene. Noen benytter sin posisjon bevisst til s nynorsk-ugress i bokmlets hage. De som strever med holde hagen fri for uty, skadeinsekter og ugress fr et svare strev. Evnen til skjelne ugress fra blomster er ikke like godt utviklet hos alle. Tilhengere av den tidligere havarerte samnorsk-linjen dukker av og til opp under navnet Sprklig samling. P behendig vis forsker disse gruppene forklare denne krampaktige innsmuglingen av nynorskord som naturlig sprkutvikling. Det er ganske freidig gjort

Copyright (c) Sprktilsynet

spraktilsynet.wordpress.com