You are on page 1of 34

KJRE PUBLIKUM!

VI er stolte over kunne presentere ny norsk dramatikk av Johan Harstad. I 2009 var Johan Harstad Nationaltheatrets egen husdikter. Skuespillet Osv. er et resultat av dette arbeidet. Ni mneder etter ansettelsen var husdramatikeren klar med Screentest 9, som var en uferdig versjon av Osv. Prvelesning av denne var i regi av Mette Brantzeg og med flere av Nationaltheatrets skuespillere. Etter dette tok regissr Torkil Sandsund over stafettpinnen, og sammen med Kristian Lykkeslet Strmskag har han laget den bearbeidede versjonen som dere ser i dag. Osv. er en empatisk velse. Det er en fortelling om hvordan konflikter gr i arv i familier. Det er ogs en fortelling om ringvirkningene hvert enkelt ddsfall har for bde offeret, overgriperne og de berrte familier. Johan Harstad nsker ikke at vi skal forlate salen fr vi har forsttt, tatt innover og endret oss. Velkommen i teatret!

Hanne Tmta

TORSHOVTEATRET

OSV.

Tone Danielsen

Heidi Goldmann

TORSHOVTEATRET

OSV.

KONFLIKT, LIDELSE OG INTERVENSJON.


Helt siden antikken har mennesker forskt forklare utbruddet av og hendelsesforlpet til konflikt. I Thukydids beskrivelse av Peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta var nsket om makt og dominans en biologisk drivkraft i mennesket. Utover dette machiavelliske og pessimistiske menneskesynet vet vi i dag at en rekke andre faktorer fyrer opp under konflikt: fattigdom, politisk styresett, regional ustabilitet, etniske og religise skillelinjer, befolkningsvekst og naturressurser.
VERDEN er i dag vitne til frre kriger mellom stater slik vi kjenner det fra historiebkene. I stedet er det kriger innad i stater, kalt borgerkriger, som dominerer konfliktbildet. Brorparten av konflikter siden 2. verdenskrig har vrt borgerkriger eller kommet i kjlvannet av statssammenbrudd. Borgerkriger er radikalt annerledes enn f.eks. internasjonale kriger og gjengvold. I motsetning til internasjonale kriger foregr borgerkriger utenfor alle kjente regelverk og innenfor et spesifikt territorium. Og i motsetning til gjengvold kjennetegnes borgerkriger av organiserte grupper utstyrt med vpen og fulltidskrigere. Borgerkriger fr gjerne mindre oppmerksomhet enn internasjonale kriger, men forrsaker dd, lemlestelse og menneskelig lidelse i like stor skala. Selv om antallet konflikter i verden samlet sett har falt siden 1990-tallet, har intensiteten i stridighetene tiltatt i styrke. I tillegg til grusomhetene er det enorme konomiske kostnader knyttet til konflikter innad i land. Resultatet er at borgerkriger ofte er utvikling i revers. I moderne krig kjempes det dessuten i mindre grad om landomrder, og i kende grad om menneskers troskap eller underkastelse. Gjerningsmennene, aktive krigere, utgjr kun en triviell andel av de lidende nr konfliktene flytter seg fra slagmarkene til tett befolkede byer. Og omfanget av lidelsene indikerer kanskje en manglende evne blant krigens initiativtakere til forst graden av deleggelser de pfrer.

Per Frischn

Per Christian Ellefsen

Anders Paulin

TORSHOVTEATRET

OSV.

Med inntoget av 24 timers nyhetssendinger og sosiale medier presenteres vi hele tiden for oppdaterte detaljer om konflikt og lidelser i storskala verden over. Det er lett tro at denne konstante pminnelsen om nd resulterer i kt oppmerksomhet og engasjement blant lekfolk og maktpersoner, den skalte CNN-effekten. Men det blir hevdet at krigens frste offer er sannheten. Under store konflikter er det vanskelig skaffe seg uavhengig informasjon, og motpartene strides om journalistenes penner med planting av historier og propaganda. TV, nett og aviser serverer en sminket og naken

virkelighet om hverandre. Rapportering blir til en del av selve konflikten. I tillegg kringkastes og nedlastes daglig krigsbilder side om side med flate matlagingsprogrammer og idrettsarrangementer. Vold i enkelte steder av verden blir derfor ofte sett p som normen, eller noe som alltid har eksistert nettopp der. Hvorfor intervenerer ikke det internasjonale samfunn der vi vet at de humanitre lidelsene er store? Dagens Syria er et eksempel p hvor besvrlig dette sprsmlet er. n rsak til at slike kriser er vanskelig stoppe

Nils Golberg Mulvik

er at humanitre intervensjoner er hyst omstridte, bde som begrep og som militr handling. For det frste, hvis ordet humanitr viser til viktigheten og verdien av hvert enkelt menneskes behov og verdighet, kan ikke drapet p et menneske for redde et annet betegnes som humanitrt. Det er med andre ord vanskelig fortelle partene i den syriske konflikten at hvis de ikke slutter bruke vold mot hverandre, vil vi bruke vold mot dem. For det andre er det nedfelt i FN-pakten at alle medlemsland har et ansvar for opp-

rettholde internasjonal fred og sikkerhet, og ikke tillate krenkelser av staters suverenitet. Pakten ble vedtatt i en tid da krenkelser av staters suverenitet stod sentralt, og er like mye ment for beskytte stater som den er ment for beskytte mennesker. Internasjonal lov tillater imidlertid FNs Sikkerhetsrd vedta sterke sanksjoner og intervensjoner, slik det gjorde i Korea i 1950 eller i Kuwait i 1990. Vi har ogs vrt vitne til ikke-autoriserte NATO-operasjoner, som f.eks. mot Jugoslavia vren 1999. Mange tolket det som et skritt i retning av mer vektlegging av menneskerettigheter og mindre vektlegging

10

TORSHOVTEATRET

OSV.

av statssuverenitet. Men det er mye som kan tyde p at en friere tolkning av tidligere FN-resolusjoner i Vesten de siste rene, ikke minst i Libya, har frt til en tilstramning hos Sikkerhetsrdets vrige medlemmer i dag. Konflikten i Syria viser tydelig resultatet av dette, nemlig handlingslammelse og politisk forskansning. De fleste statsledere i verden er skeptiske til hvordan denne konflikten eskaleres og utnyttes av andre stater for ke deres innflytelse i regionen, uten at sivile liv str i sentrum for noens motivasjon. Anklagene, sanne og usanne, om lysskye agendaer blant aktrene i det storpolitiske sjakkspillet, gjr de sivile partene i Syria til de strste taperne. Det finnes ingen garanti for at en intervensjon i for eksempel Syria frer til fornyet fred og stabilitet i landet. Bruk av militr makt kan raskt vise seg koste mer enn frst antatt. Selvflgelig kan brutal maktbruk redusere partenes evne til drepe hverandre, men det bygger ingen broer mellom et dypt splittet folk. Det er viktig huske at alle sider i en konflikt m i det minste ha et minimum av legitimitet blant deler av en befolkning for kunne fre krig over lengre tid. Derfor blir noen sittende igjen med svarteper nr kortene deles ut p nytt etter en eventuell intervensjon. Alt som er oppndd er en negativ fred med fravr av vold, men ingen realisering av rettferdighet.
Stein Omar Gjendem.

Mariann Hole

Gerd Stahl

12

TORSHOVTEATRET

OSV.

Per Frisch

Per Christian Ellefsen

Andrea Brin Hovig

Rolf Kristian Larsen

Tone Danielsen

Heidi Goldmann

14

TORSHOVTEATRET

OSV.

Per Frisch

Tone Danielsen

16

TORSHOVTEATRET

OSV.

Tone Danielsen

Rolf Kristian Larsen

18

TORSHOVTEATRET

OSV.

JOHAN HARSTAD OG S VIDERE


I TO R var jeg ikke noe hyggelig ha i hus. Vren 2009 gikk jeg bde inn dren til en nyinnflyttet leilighet og samtidig inn i et beksvart rom jeg lenge hadde kviet meg for g inn i, men som jeg ogs nsket underske: rommet hvor volden, ondskapen og utslettelsesviljen var den eneste karakterene som fikk skinne, hvor alle andre bare var hensynslshetens ndvendige og bekreftende statister. Jeg gikk inn dit, slo opp teltet og ble der. Jeg gjennomgikk mengder av bker i mrket, jeg leste meg opp p hva et gevrprosjektil egentlig gjr med kroppsvev, jeg lrte ufrivillig mye om hvilken farge blod egentlig har, blandet med bein, kjtt, innvoller, om hvor lite en person som har blitt utsatt for sprengningsskader ligner et menneske. Jeg lrte at begrepet menneskelig suppe ikke er en metafor, men en presis beskrivelse i mange sammenhenger. Jeg studerte hundrevis av fotografier og amatrvideoer fra internetts dunkleste avkroker, tatt av mennesker som var p feil sted til feil tid; jeg overvar amatrmessige, langvarige opptak av ting jeg aldri har fortalt noen om, jeg s hva hvit fosfor gjr med bar hud, jeg s hunder som i mangel p noe annet spise, fortrte likene i gatene; jeg satt og s desperate feltleger og ukyndige siviles forsk p holde liv i folk. Jeg lrte meg slike ting som at selvmordsbomberens hode mer eller mindre forblir intakt hvis det er snakk om bombebelte, fordi kombinasjonen av sprengretningen og halsens lave motstandskraft er slik den er. Jeg lrte meg mye om anatomi i de rene. Jeg lrte hva konsekvensen av slutte se p sine fiender som mennesker er og hvor forsvinnende lett det er begynne og tenke slik. Jeg lrte at det er begrenset hva media vger vise oss. Jeg lrte at ogs Dagsrevyen er redd for miste seere. Jeg lrte at det ikke finnes grenser for hvilke lidelser vi er villige til pfre hverandre. Jeg lrte at det er latskap si at det er ufattelig, det hele.

Birgitte Larsen

Jo Adrian Haavind

Det rommet som Osv. er skrevet i, er fortvilelsens rom, hjelpelshetens og hplshetens rom. Det man mter der inne er forstelsen av at ondskap, i sin mest nakne form, er grunnleggende menneskelig. Ondskapen er ingen mystisk, ytre kraft vi pfres, den kan ikke bortforklares som noe utenfor oss og vrt personlige ansvarsomrde. Det er min klare overbevisning etter dette arbeidet, at vi alle har det samme grunnleggende potensialet for ondskap, at det ikke er kulturbetinget og at vi alle, gitt de riktige omstendighetene, indoktrinert av et bestemt budskap vi ikke tidsnok identifiserte som indoktrinering, vil kunne oppleve befinne oss i midten av infernoet. Det burde gjre oss mer bevisst vre meninger og standpunkt, mer oppmerksomme p hvilke valg vi tar. Hver dag. Motvillig mtte jeg innse at jeg i prinsippet like gjerne kunne ha vrt den jdiske fangen som den tyske offiseren i Auschwitz, sparkende og skrikende i protest mtte jeg innse at jeg kunne ha vrt den som banket p naboens dr i Sarajevo og ga dem to timer p komme seg bort hvis de ville overleve,

den som sparket fotball med ektemannens hode foran ynene p enken, den som trlte kerne i Rwanda med en allerede blodig machete i hnden. I Shakespeares Rikard III finnes det en replikkveksling som jeg til stadighet vendte tilbake til i arbeidet med Osv. og som jeg ikke har klart riste av meg: Intet dyr s vilt at det ikke har et snev av medlidenhet. Men jeg er ikke et dyr og har derfor ingen. Osv. har den tittelen det har av pragmatiske rsaker. Disse tingene kommer til fortsette. Men debatten m fortsatt tas, den som handler om vre begrensede evner til medlidenhet og vr grenselse evne til se en annen vei. I bokform teller Osv. 507 sider. Grovt regnet lar det seg oversette til ni timer teater og en del av den konseptuelle tanken var mulighten

20

TORSHOVTEATRET

OSV.

til sperre folk inne i teaterrommet like lenge. Bak lste drer. Men dramatikk er avhengig av elastisitet for kunne omgjres til scenekunst. Og konomi. I tilfellet Osv. har det vrt vanskeligere akseptere enn det pleier, utfordrende gi slipp p kontrollen og stole p at stoffet forvaltes med samme alvor av teater og ensemble. Nr jeg likevel har gtt med p la regissren kutte 1/3 av teksten og gjre omrokeringer, skyldes det tillit til hans kompetanse og at tematikken til syvende og sist er langt viktigere enn mine egne kunstneriske preferanser. Det skal understrekes at forestillingen p ingen mte er et utdrag fra Osv. Det er en full versjon. Et forslag. Slik m ogs Osv. til sist underlegge seg det formatet det er skrevet for, hvor det m vise seg sterkt nok til tle den herjingen det utsettes for, uten g i stykker. Som i bokversjonen av Osv. lar jeg Herman Gring anno 1945 f det siste, uhyggelige ordet: () folket kan alltid bli brakt til lydighet av sine ledere. Det er enkelt. Alt du behver gjre er fortelle dem at de er under angrep og fordmme pasifistene for manglende patriotisme og for eksponere landet for fare. Det fungerer p samme mte i alle land.
Johan Harstad.

Vidar Sandem

22

TORSHOVTEATRET

OSV.

Jo Adrian Haavind

Anne Marie Ottersen

Nils Golberg Mulvik

Rolf Kristian Larsen

24 Per Christian TORSHOVTEATRET Ellefsen

OSV.

Per Frisch

26

TORSHOVTEATRET

OSV.

Rolf Kristian Larsen

Vidar Sandem

28

TORSHOVTEATRET
Kai Remlov

OSV.

Per Frisch

Heidi Goldmann

HANDLINGSRESYM
Mesteparten av skuespillet foregr i 19941995 og fokuserer p en periode p nittitallet preget av svrt alvorlige vpnede konflikter og kriger. Handlingen veksler mellom parallelle hendelser i Washington D.C., London, Sarajevo, Kigali, Groznyj, m.m. Mot slutten av del to flyttes handlingen til rene 2001 og 2004, med handling lagt blant annet til New York City og Fallujah, Irak, i 2004. Gjennom stykket flger vi familien Zimmer. I pningsscenen, datert 1995, mter vi Alan, Nola og Kay utenfor en kirke i London, hvor begravelsen til faren og ektemannen Joseph Zimmer skal finne sted. Deretter beveger handlingen seg et r tilbake i tid: Joseph Zimmer har forlatt kona og hjemmet og flyttet ut i en park i Washington D.C. for tvinge seg til ta et oppgjr med det han opplevde som soldat i Vietnamkrigen. I London er Nola i ferd med miste grepet om virkeligheten etter ha mistet mann og barn i en forferdelig hendelse. Moren, Kay, ankommer London for ta seg av henne, mens snnen Alan gjennom stykket arbeider seg gjennom Bosnia, Rwanda og Tsjetsjenia som krigsfotograf. Livene deres er i ferd med g til grunne p forskjellig vis og morens nske om gjenskape den tilsynelatende lykkelige familien de engang var, blir stadig mer urealistisk. I tillegg til familien Zimmer flger stykket ogs utviklingen til flere av karakterene familien mter underveis.

Tone Danielsen

Rolf Kristian Larsen

Heidi Goldmann

Erik Hivju

30

TORSHOVTEATRET

OSV.

Heidi Goldmann

MEDVIRKENDE

Rolf Kristian Larsen


Rolf Kristian Larsen er utdannet ved Statens Teaterhgskole 2009-2012, siste semester utveksling til The William Esper Studios, New York. TV: Lilyhammer. Film: Fritt Vilt, Mannen Som Elsket Yngve, De Gales Hus, Max Manus, Jeg Reiser Alene, Kompani Orheim og Kyss Meg For Faen I Helvete. Priser: Beste mannlige skuespiller for Fritt Vilt, Festival de cine fantstico de Mlaga 2007.

Tone Danielsen
Tone Danielsen debuterte ved Nationaltheatret allerede i 1956, som tidenes frste Kamomilla i Folk og rvere i Kardemomme by. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Gloria Beatty i De skyter jo hester, ikke sant?, tittelrollen i Trafford Tanzi, Solveig/ se i Peer Gynt, tittelrollen i Fru Inger til strt, Kneipe-Jenny i Tolvskillingsoperaen, Mor i Flammefjes, Grace Duncan i Pterodaktyler, Naboen i Medea, Autonoe i Bakkantinnene, tittelrollen i Lise L., Mor Aase i Seks personer sker en forfatter, Magdelone i Erasmus Montanus, fru Montague i Romeo og Julie og Praskovja i Diktator mot dikter. Danielsen har tidligere vrt tilknyttet Den Nationale Scene. Tildelt Amandaprisen i kategorien beste kvinnelige skuespiller i 1985 for Det gode menneske i Sezuan p Hlogaland Teater. Mottok Per Aabels respris i 2010. TV: Svarte penger og Koselig med peis.

Per Frisch
Per Frisch ble utdannet ved Statens Teaterhgskole 197376. Han har jobbet ved flere teatre, og var ansatt i Fjernsynsteatret fra 1981-85. Roller i utvalg, Oslo Nye Teater: Tittelrollen i Macbeth, Ivan i Brdrene Karamasov. Den Nationale Scene: Sallieri i Amadeus. Det Norske Teatret: Skrninga. Piccolo Teatro, Italia: Den fremmede i Fruen fra havet. Siden 1986 har han vrt ansatt ved Nationaltheatret, hvor han har spilt bl.a.: Fader Toulon i Rde neser, Dagfinn Bonde i Kongsemnerne, Bobby i Krplingen, Mannen i Stort og smtt, Claudius i Hamlet, Peder Eriksen i Den stundeslse, Jeg i Et Deilig sted, legen i Til Damaskus, Fernan i Et spansk stykke, Klesjtsj i P bunnen, Capulet i Romeo og Julie, Martin i Fool for love og medvirkende i Jeanne d'Arc og Twilight bar. Han har i tillegg dubbet flere tegnefilmer og TV-serier, og lest inn lydbker. TV: Fox Grnland og Jul i Blfjell.

32

TORSHOVTEATRET

OSV.

Heidi Goldmann
Heidi Goldmann er utdannet ved Statens Teaterhgskole 199396 og Instituto di Arte Scenica. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Michell i Festen, Persia i Bakkantinnene, Kokkepiken i Nattergalen, Gina Ekdal i Villanden, Makrina i Keiser og Galileer, Leah i Dybbuk, Ida i Flaggermusen, Nastia i P bunnen, Fe i Pinoccio, moren til Amanda i Foreldremte, Lucy i Twilight bar, den grnnkledde i Peer Gynt og Jelena i Diktator mot dikter. Flere roller ved Kruttrnteatret og Riksteatret. Hlogaland Teater: Hedvig i Vildanden, Masja i Tre Sstre og tittelrollen i Anne Franks dagbok. Radio, TV og film i utvalg: Byggmester Solness, Silent wind of Blackpool, Ronja Rverdatter, TVT, Brdrene Dal, Willy Nilsen, Hvaler, Koselig med peis, Spesialenheten, Dag 2 og Hellfjord.

Vidar Sandem
Vidar Sandem er utdannet ved Statens Teaterhgskole 1968-1972, og debuterte i Hr p Den Nationale Scene i 1970. Roller i utvalg, Det Norske Teatret: Lennie i Mus og Menn, Matti i Puntila og drengen hans Matti, Lee i RettVest, Julius i Ungen, Max i Stiftelsen, Martin i Anne Pedersdotter og Moris i Kontrakten. Teatret Vrt: Peer Gynt i Peer Gynt og Tom i Glassmenangeriet. Han har medvirket i fjernsynsteatret og i filmer som Tom i Adj solidaritet, Jens Falch i Brun bitter samt hovedrollen i Lperne og Lregutter. Sandem har ogs skrevet en rekke skuespill og hrespill som har vrt fremfrt p teater og NRK. Vidar Sandem var i perioden 1997 2011 teatersjef p Det Norske Teatret.

Per Christian Ellefsen


Per Christian Ellefsen er utdannet ved Statens Teaterhyskole i 1974-77. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Peter i Anne Franks dagbok, Goldberg i Goldbergvariasjoner, Lane og Merriman i Hvem er Ernest?, Andrej Prozorov i Tre sstre, Masaien i En gammel mann som danser og Parsimoni i En tjener for to herrer, medvirkende i Istialia og Twilight Bar. Oslo Nye Teater: Snnen i Det er min vr i hst, hovedrollen i Mine hemmelige memoarer, Karlsson i Karlsson p taket, hovedrollen i Loppen i ret, Smerdjakov i Brdrene Karamasov, tittellrollen i Idioten, Elling i Elling og Kjell Bjarne. TV i utvalg: Trosten i Soria Moria (NRK). Film i utvalg: Elling filmene: Elling, Mors Elling og Elsk meg i morgen. Priser: I 1998 NRK Radioteatrets Bl fugl, Amandaprisen for beste mannlige skuespiller og Gullruten begge i 2001.

Anne Marie Ottersen


Anne Marie Ottersen ble utdannet ved Statens Teaterhgskole 196670. Hun har vrt ansatt ved Nationaltheatret siden 1970, og har medvirket i over 70 oppsetninger. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Polly Peachum i Tolvskillingsoperaen, Ella i Jenteloven, Stella Kowalski i En sporvogn til begjr, Maggie i Katt p hett blikktak, Fru Quickly i Lystige koner i Windsor, tittelrollen i Antigone, Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf?, monologen Vi har alle samme historie i Og resten kan du tenke deg sjl, Frances i To kvinner, Bestemoren i Plastilina, Fru Sukker i Uskyld. I 2006 fremfrte hun monologen Unnskyld meg alts ved Drammen Teater. Hun jobbet i Fjernsynsteatret fra 1980 til 1982 og har senere vrt med i en rekke filmer og TV-serier, blant andre: Fredrikssons fabrikk, Holms og Hustruer- filmene. Priser: Amandaprisen i 1985 for rollen i Hustruer ti r etter, Radioteatrets Bl fugl i 1985, frste gang prisen ble delt ut.

Nils Golberg Mulvik


Nils Golberg Mulvik er utdannet ved Skuespillerutdanningen ved HiNT (2005-2008). Roller i utvalg, Nationaltheatret: Meletos i Sokrates forsvarstale, Azor i Disputten og Grigorj i Diktator mot dikter. Det Norske Teatret: Hermann i Das Boot, Daniel Braut i Bondestudentar, Nansen i Ulovleg Norsk, Kapt. Bill Bones i Skatten p Sjrverya. Nordland Teater: Edvard Munch i Den Svarte Grisen, Elias i Redningsskyta Elias. Nord-Trndelag Teater: Han i Skrninga.

Birgitte Larsen
Birgitte Larsen er utdannet ved Statens Teaterhgskole 2000-03. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Den yngste datteren i Krig, Hedvig i Vildanden, Den unge kvinna i Svevn, Jenta i Blodbryllup, Laura i Glassmenasjeriet, Nora Helmer i Kaldt produkt, Agnes i Et drmspill, Ismael i Fanny og Alexander, Simon i Fluenes herre, medvirkende i r skal det vre moderne, gl i Disputten og Leni i Baby. Det Norske Teatret: Angel i Bikubsesong. 2007-09 hadde Birgitte Larsen det kunstneriske ansvaret for Torshovteatret sammen med Monna Tandberg, Anders T. Andersen og regissr Runar Hodne. Film og TV: En uddelig mann, Den brysomme mannen, Home and away og Som du ser meg. Priser: Sverre Anker Ousdals kulturstipend, Kvinesdal Kommunes kulturstipend og Heddaprisen 2006 for rollen som Laura i Glassmenasjeriet.

Jo Adrian Haavind
Jo Adrian Haavind er utdannet ved GITIS Scandinavia i rhus og Statens Teaterhgskole (KHiO) 2010-2011. Oppsetninger i utvalg; "Pool (no water)" (Blackbox teater), McMurphy i Gjkeredet (KHiO), Laffen i Den stygge andungen (Brageteatret) og Alt er sant (Fjerdeklasses Produksjoner). Film i utvalg: The Thing, Dusrjakten og Dirk Ohm. Dette er hans frste rolle ved Nationaltheatret.

34

TORSHOVTEATRET

OSV.

Torkil Sandsund
Torkil Sandsund er utdannet skuespiller ved Ecol Lecoq i Paris og senere som sceneintruktr ved KHiO 2001-2005. Han har hatt regi p en rekke oppsetninger i Norge og Afghanistan. Oppsetninger i utvalg; Dden og kongens rittmester (Soyinka), King of earth (Williams), For en bedre verden (Schimmelpfennig), Tvillingar (Fosse/Kristof), Blendverk (Morgan), S blir det stilt (Lygre), Urmakarens hjarte (Presty Lie) og Londinium (Vitanza). P Kabul Teater i Afghanistan har han satt opp Parlamentet (Beck Nielsen) og Ensemblet Quahssani (Sandsund). Han har ogs undervist i skuespillertrening p Kabul Teater og Kabul Universitet. Priser og stipender: Sandsund har vrt nominert til Hedda prisen i 2007 og 2012 og har to ganger mottatt Statens Kunstnerstipend for yngre regissrer.

Dordi Strm
Dordi Strm er scenograf og kostymedesigner. Hun er utdannet ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, og ved Kunsthgskolen i Bergen. Oppsetninger i utvalg: S blir det stilt av Arne Lygre (Det Norske Teateret), Verdens Ende av Astrid Saalbach (Rogaland Teater), Mikal Hetles siste ord av Edvard Hoem (Sogn og Fjordane teater). I tillegg har hun arbeidet med en rekke turnproduksjoner for dans og teater i det frie feltet, blant annet for superduoen Sons of Liberty og koreograf Masja Abrahamsen. Priser og stipender: Statens kunstnerstipend og Norsk kulturrd.Tildelt ddaprisen 2012 sammen med Sandsund/Lie for forestillingen Urmakarens Hjarte. Nominert til Heddaprisen i 2012 for samme forestilling og i 2009 for beste scenografi og lysdesign for S blir det stilt sammen med lysdesigner Gyril Hgberg.

Natasha Barrett
Natasha Barrett er frilansmusiker og artist. Arbeidet hennes spenner fra instrumentale og elektroniske konsertkomposisjoner til lydkunst, lydarkitektoniske og interaktive installasjoner og samarbeidsprosjekter med designere, vitenskapsfolk, koreografer og visuelle kunstnere. Arbeidet hennes har sterke innslag av ambisoni, akustikk og 3D-lyd. Barrett har master- og doktorgrad i komposisjon fra England, begge med stipend fra seksjon for humanistiske fag ved British Academy. Siden 1999 har hun hatt base i Oslo. Arbeidene hennes fremfres og settes opp over hele verden. Hun har mottatt en rekke priser, der den mest prestisjefylte er Nordisk Rds musikkpris (2006).