1. Innledning ..........................................................................................................................1 Del I Resultater rundt bruk av Fronter i Østfold .....................................................................

.4 1. Oppfatninger om bruk av Fronter....................................................................................4 2. Fronter – et fremskritt eller en belastning? ....................................................................10 3. Fronter og elevenes nettilgang. Hvilke utfordringer gir dette for skolen?.......................17 4. Årsaker til lite bruk av Fronter. .....................................................................................20 Del II Pedagogiske muligheter og begrensninger med bruk av læringsplattform ...................24 5. Fronterbruk av Papirbruk ..............................................................................................24 6. Fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy (gruppe 2)...............29 7. PedIT- det digitale klasserommet (gruppe 1).................................................................36

1. Innledning
Denne rapporten er skrevet av studenter på studiet «IKT for lærere» ved Høgskolen i Østfold. Studentene har jobbet i gruppe med forskjellige tema knyttet til bruk av læringsplattform. De fire første kapitlene utgjør Del I av rapporten. Her har grupper gjort egne undersøkelser i forbindelse med bruk av læringsplattform. Del II tar for seg pedagogiske muligheter ved bruk av Fronter og PedIT. I kapittel 5 og kapittel 6 drøfter gruppene pedagogisk bruk av Fronter, mens gruppen i kapittel 7 drøfter bruk av PedIT. Kapittel 1 har tittelen «Oppfatninger om bruk av Fronter». Her beskriver Sigrun Ekvik, Fredrik Reiten og Gry Lund Blikstad oppfatninger som lærere ved to skoler i Sarpsborg har angående bruk av Fronter. Gruppen har gjennomført en undersøkelse med 7 spørsmål om Fronter og dens brukervennlighet. Resultater fra de 2 skolene blir sammenlignet opp mot hverandre. I konklusjonen legger de vekt på at det har vært for dårlig opplæring av lærere.

Kapittel 2 har tittelen ”Fronter – et fremskritt eller en belastning?”. Her kartlegger Sharan Ørmen Gundrosen, Linn Amundsen, Elisabeth Andersen og Jeanette Foyn Olsen hvor mange lærere som er positivt innstilt til Fronter ved utvalgte skoler. Mange er positive til Fronter på tross av den høye gjennomsnittsalderen blant de spurte. De fleste ser på Fronter som et fremskritt. På bakgrunn av resultatene får man også et innblikk i hvor man evt. bør satse på opplæring. Gruppen tar også for seg spørsmål som melder seg med mer faglig bruk av

1

1

Fronter. Det blir argumentert for at motstanden kan tilta med mer utfordrende oppgaver innen bruk av Fronter for lærerne. Diagrammene er enkle og oversiktlig presentert. Resultatene fra undersøkelsen er ikke representative for verken Fredrikstad eller Rakkestad kommune, men gir en liten indikasjon på hva lærerne mener om det å ta i bruk Fronter. Kapittel 3 har tittelen ”Fronter og elevenes nettilgang. Hvilke utfordringer gir dette for skolen?” Stian Eriksen, Stian Bjørge Roen og Ilan Ozer har gjennomført en spørreundersøkelse ved Lande skole om hvilken tilgang elevene har til PC og internett hjemme. De forklarer bakgrunnen for undersøkelsen og gir kommentarer til nesten alle spørsmålene i vedlegget. De belyser også spennende utfordringer som skolen har foran seg ved bruk av Fronter, blant annet i forhold til organisering av virksomheten. Det er oversiktlige grafer og ryddig struktur. Kapittel 4 har tittelen «Årsaker til lite bruk av Fronter». Tarje Syvertsen og Lise Høglund Jacobsen hadde inntrykk av at Fronter ikke var så populært blant lærere på skolen. De bestemte seg for å finne ut om Fronter i seg selv kunne være årsak til misnøyen eller om det var andre bakenforliggende årsaker. En intervjuundersøkelse ble gjennomført blant lærere ved Rødsberg ungdomsskole. Her kartla de hvor mye IKT-kunnskaper lærerne hadde og hvilke oppfatninger de hadde om Fronter. Resultatene viser at ingen lærere er negative til Fronter. Andre bakenforliggende faktorer som mangel på tid og dårlige IKT-kunnskaper er viktige hindringer mot å bruke plattformen. Mange lærere er frusterte over å ha stort pensum og få timer i fagene sine. Fronter blir på mange måter navnet på all frustrasjonen rundt IKT generelt. Kapittel 5 har tittelen «Tilpasset opplæring med bruk av Fronter». Siv Lintho, Christine Ianke, Øyvind Schei og Knut Johansen har gitt en fyldig og informativ beskrivelse av hvordan Fronter kan brukes i tilpasset opplæring. Gruppa peker på mange klare fordeler ved å bruke Fronter framfor en mer tradisjonell undervisningsmåte. Ved å bruke en læringsplattform får vi som lærere muligheten til å differensiere når det gjelder både vanskelighetsgrad og tidsbruk til å løse oppgaver. Fronter gir en fordel ved at ”papirer” lar seg organisere og lagre i egne mapper, der det bare er brukeren selv og læreren som har tilgang. Gruppa fremhever også kommunikasjonsfunksjonen som svært positiv. Under forutsetning av at elevene og deres 2 2

foresatte har tilgang til internett blir Fronter sett på som et stort framskritt i forhold til ”papirsamfunnet”.

Kapittel 6 med tittel ”Fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy” er skrevet av Lasse Frøshaug, Kai Sogndalen, Aasmund Frafjord og Else Marie B Hansen. Gruppen viser at fronter kan brukes på mange forskjellige måter og områder, som et samarbeidsverktøy. De skriver om ansvar for egen læring. Gruppa får frem at både lærere og elever må lære seg enkelte teknikker på egen hånd, bla.viser dere til mange læreres data skrekk og begrensningene dette kan gi. Mappevurdering er neste punkt, og vi ser at IKT gjør at læreren kan følge med på hver enkelt elev/gruppe med fronter som verktøy. Deretter tar de for seg synliggjøringen av elevenes pc bruk/fronter ovenfor foresatte. Gruppa viser at det blir enklere for foreldrene å følge med på hva som skjer i skolen, ved å ha tilgang til ukeplaner og lignende på nett. I den totale sluttvurderinga presenterer de både pedagogiske fordeler og ulemper ved fronter. Det er veldig bra at gruppa ser læringsplattformen fra flere sider, og at ikke alt er like bra.

Kapittel 7 har tittelen «PedIT – det digitale klasserommet». Øyvind Knudsen, Iris Beate Lundsrud og Siw-Hege Bredesen beskriver her forskjellige sider ved PedIT som læringsplattformer. I innledningen viser de til egenskaper ved PedIT og hvilken opplæring man får. Lav brukerterskel gjør at plattformen kan benyttes av elever helt fra 1. trinn. Askimbyen skole er fornøyd med PedIT og satser mye på å øke den digitale kompetansen blant lærere og elever.

3

3

Del I Resultater rundt bruk av Fronter i Østfold

1. Oppfatninger om bruk av Fronter

Skrevet av Sigrun Ekvik, Fredrik Reiten og Gry Lund Blikstad.

Vi har sendt ut en spørreundersøkelse til alle lærerne ved to skoler i Østfold, for å se på hvilke oppfatninger de har av Fronter. Det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder svarprosenten. Fra Lunde skole svarte så godt som alle lærerne. Fra Kurland skole var det bare noe over 30% som ga oss respons, og blant dem er det bare kontaktlærere. Vi tror at den lave svarprosenten kan skyldes flere faktorer. Vi hadde veldig kort tid på oss, og det er begrenset hvor godt det fungerer med ”innpisking” i et stort personale. Sykdom m.m. har også hatt en innvirkning. Noen lærere har nok latt være å svare fordi de ikke har stor tilknytning til en spesiell klasse, og at de derfor ikke ser behovet for å begynne med Fronter. Videre er flere lærere ved skolen tilknyttet en spesialavdeling der man har en innarbeidet og mer personlig dialog med hjemmene. De sier at de ikke har behov for Fronter slik de arbeider i dag. Til sist kan det være viktig å peke på at liten svarprosent indikerer dårlig kunnskap om Fronter. Andre har nok latt være å svare fordi de ikke har tilknytning til en spesiell klasse. Det har også vært litt kort tid til besvarelse, slik at sykdom m.m. har forhindret noen. Ved Lunde skole svarte de fleste av lærerne på spørsmålene - delvis muntlig, delvis skriftlig. Fordi det er en liten skole med bare 16 lærere, var det lett å få dem i tale og å utveksle synspunkter på bruken av Fronter. Litt om skolene Kurland barneskole ligger i Sarpsborg kommune Kommunen inngikk allerede i 2004 en avtale om bruk av Fronter. Den gangen var det bare noen få skoler som startet opp, men fra høsten 2006 er alle grunnskoler pålagt å bruke det. De videregående skolene i distriktet har også klasser som benytter seg av denne læringsplattformen.

4

4

Kurland skole har i alt 514 elever fordelt på 21 klasser og en spesialavdeling med 16 til dels svært funksjonshemmede elever. Dette gir et gjennomsnitt på 24,5 elever i klassene Når det gjelder lærertetthet, er situasjonen veldig forskjellig fra klasse til klasse. Skolen har svært få ekstra rom, og det som gis som ekstra ressurs til ulike klasser må ofte settes ut i praksis ved å øke voksentetthet i et og samme klasserom. Det er få muligheter til å dele klassene og gå til forskjellige rom. I en vanlig klasse – som det tross alt er flest av – er det som oftest bare én lærer til stede. Skolen har et lite datarom med 13 PC:er og en lærer-Pc koblet til en projektor. Dette rommet har hver klasse tilgang til én time per uke. I tillegg finnes det 48 PC:er fordelt utover i de ulike klasserommene og spesialrom. I praksis vil det si ca. to maskiner per rom, eller ca.11 elever/PC. Lunde skole Lunde barneskole ligger på Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Alle skolene i kommunen er pålagt å bruke Fronter som læringsplattform. Ved vår skole har vi bestemt at Fronter først og fremst skal brukes på mellomtrinnet (5.-7.klasse). Skolen har 230 elever fordelt på 9 klasser, Det vil si at det er mellom 20 – 28 elever i klassen. Skolen har et eget datarom med 12 elev- PCèr. I tillegg er det 2 datamaskiner med internetttilkobling i hvert klasserom. I og med at vi bare er 9 klasser på skolen, og selv om vi deler klassene i to, så har elevene god tilgang til datarommet og PCène. Den største utfordringen er lærertettheten. For å kunne ta med en gruppe elever på datarommet må det være med en lærer, og da må resten av klassen sitte uten tilsyn hvis de da ikke har en annen lærer inne akkurat i den timen.

Spørreundersøkelsen og svar vi har fått. 1: Bruker du Fronter aktivt i klassen din? Hvis ikke, hvorfor ikke? Kurland:

5

5

Her svarer 9 av 14 at de bruker Fronter aktivt i klassen, mens 5 sier at de ikke bruker det aktivt. De som ikke bruker det aktivt, mener selv at de har for lite kunnskap om Fronter til å bruke det. En annen grunn er at en del av elevene ikke har tilgang på nett hjemme. Når man da har for liten tid til data på skolen, vil det bli en umulig oppgave. Lunde: Lærerne på småskoletrinnet bruker det ikke, og selv om de er kurset i det, husker de ikke så mye av hvordan det brukes. Det trengs derfor oppfriskningskurs før disse lærerne kan bruke Fronter effektivt. 5. og 6.klasse har begynt å bruke Fronter periodevis, til levering av hjemmearbeider og til å løse oppgaver på arbeidsplan. 7.klasse er det trinnet som bruker plattformen aktivt på ukentlig basis. 2: Hva bruker du Fronter mest til? Kurland: Her er det et par ting som går igjen. Alle som bruker Fronter, oppgir at de legger ut ukeplanen, slik at foreldre og elever som har nett, lett kan finne den der. En annen ting som går igjen, er beskjeder hjem til foreldrene. Dette er selvfølgelig avhengig av at foreldrene følger opp og at man har tilgang på nett. Ellers er det noen som har prøvd seg på å lage prøver som elevene skal svare på via Fronter. Noen legger også ut lenker til nyttige sider for både foreldre og elever. Lunde: Fronter kan brukes til kommunikasjon med elever og foreldre, og til oppgaver med spørsmål og svar i fag som norsk, naturfag, historie/geografi, matte, engelsk, og det er lett å lage enkle tester for å se hvor mye av stoffet elevene har fått med seg. 3: Hva er du mest fornøyd med ved Fronter? Kurland: Mange er fornøyde med prøvefunksjonen. Det er mange av dem vi har fått svar fra som har prøvd dette og er veldig fornøyde. Ellers er man fornøyd med at det er enkelt å holde kontakt

6

6

med hjemmene. Alt i alt virker det som om de som har lært seg å bruke Fronter er veldig fornøyd med alle mulighetene.

Lunde Det er en fin måte å kommunisere med elever og foreldre på. De som bruker Fronter er også fornøyd med at det er enkelt å lage tester, og å rette dem og få opp statistikk over hvordan elevene har gjort det. 4: Hva er du minst fornøyd med ved Fronter? Kurland: De som ikke har tatt i bruk Fronter svarer enten med et ? eller med at brukervennligheten er for dårlig. Dette kan jo skyldes manglende opplæring og at man ikke helt vet hva Fronter kan brukes til. Av de som bruker det, er det ikke veldig mye negativt å spore. Flere synes imidlertid det kan bli litt vel tidkrevende, og at det er litt mye å sette seg inn i. Det er også en del som gjerne vil ha litt mer opplæring, for å kunne oppdage nye muligheter, eller bli enda bedre på å bruke det aktivt. Lunde: Den største innvendingen er at mange synes det er tidkrevende å bruke Fronter, og at de ikke får utnyttet mulighetene i plattformen godt nok. 5: Hvor vanskelig synes du det er å bruke Fronter? Kurland: De som ikke bruker Fronter synes det er både vanskelig og veldig vanskelig. Så å si alle som bruker Fronter svarer at det ikke er vanskelig i det hele tatt. Dette kan jo tyde på at enten har de som synes det er vanskelig fått altfor dårlig opplæring, eller så er de som bruker Fronter kanskje generelt litt flinkere i data, noe som gjør at de setter seg raskere inn i det.

7

7

Lunde: De fleste lærerne mener det kan være et nyttig verktøy, og at det ikke er veldig vanskelig, bare tidkrevende. De på småskoletrinnet ønsker mer opplæring for å se om det er ting de kan bruke Fronter til også på dette trinnet.

6: Hva oppfatter du at Fronter kan bli brukt til i skolehverdagen? Kurland: Her er det mange som har oppdaget mange nyttige funksjoner. Også her går prøver igjen, sammen med kommunikasjon mellom elev/foreldre og lærer. Flere har også brukt Fronter til innlevering av oppgaver. Dessuten kan man både finne og legge ut mange nyttige og ”sikre” lenker som kan være nyttig for foreldre og elever. Lunde: Fronter kan brukes til kommunikasjon med elever og foreldre, legge ut ukeplan og arbeidsplan. Det kan brukes til innleveringer av hjemmearbeider og svar på oppgaver som kan løses på skolen. Det er enkelt å teste hva elevene har lært ved ulike testoppgaver i Fronter, og å få en oversikt over hvor elevene står i forhold til hverandre.

7: Er det hindringer i veien for omfattende bruk av Fronter? Eventuelt hvilke? Kurland: Her er det en ting som går igjen på alle svarene vi har fått og det er at det er for få datamaskiner både på skolen og hjemme. Når man sier for få, vil det si at det er ikke alle som har tilgang på nett, og dermed vil havne ”utenfor” resten av klassen som har tilgangen. De som ikke har lært seg Fronter enda mener også at mangelfull opplæring hindrer bruken. Lunde: Det burde ikke være noen hindringer, men altfor ofte opplever lærerne som bruker Fronter at elevene har problemer med å få sendt inn lekser på grunn av datafeil hjemme. Noen har ikke internett-tilgang, eller nettet ligger nede, andre har annen nettleser enn Internett-Explorer, og 8 8

da framstår Fronter litt annerledes enn de er vant til fra skolen. Lærerne opplever også at elevene tar lett på leksa som blir gjort og at det blir lite ”håndfast” produkt.

Konklusjon. Begge skolene har lærere som trenger mer kursing i Fronter. Særlig på Kurland skole viser både svarene på spørreundersøkelsen, og det faktum at det er litt for mange som har latt være å svare, at det er et stort behov for opplæring. Dette er noe arbeidsgiver må gripe fatt i og løse på en slik måte at alle i personalet får nødvendig tid til skolering og oppfølging. Vi tror at dette løses best ved at betalt veileder hjelper små grupper lærere av gangen. Vi kan ikke basere oss på at alle elevene har PC med internett hjemme. Problemet er større for enkelte klasser enn andre. En måte å løse et slikt problem på, er at elevene får låne PC eller helst kan bli igjen og jobbe på PC ved skolen etter skoletid. Dette lar seg lett gjennomføre så lenge det ikke er for mange som har behov for det samme. Videre er det et problem at klassene våre ofte er store. Det er ikke lett å administrere en full klasse med tilgang til 2 PC:er og samtidig sørge for god arbeidsro til annet arbeide. Mange elever trenger også hjelp på dataen, selv om vi liker å tro at de er små eksperter. Siden klassen har tilgang til PC-rom bare en time /uke – i praksis hver elev annenhver uke – er det minimal tid til å lære opp elevene i Fronter. Kanskje vår oppgave må bli å ”klargjøre” elevene for videre bruk av læringsplattform i ungdomsskolen? Avslutningsvis vil vi fokusere på at det er håp for Fronter! Flere PC:er er på vei, og lærerne skal gjennom flere Fronterkurs i løpet av våren.

9

9

2. Fronter – et fremskritt eller en belastning?

Skrevet av Sharan Ørmen Gundrosen, Linn Amundsen, Elisabeth Andersen og Jeanette Foyn Olsen. I Kunnskapsløftet 06 står det at ”Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre”. Videre står det blant annet ”Det å kunne bruke digitale verktøy… åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter…”. I løpet av kort tid skal / bør de fleste skoler i Østfold ta i bruk LMS som et pedagogisk verktøy. LMS står for ”Learning Management System”, altså et digitalt klasserom hvor lærere og elever kan kommunisere på en nettside. Hver bruker har sitt eget passord, noe som gir hver elev sitt private rom å arbeide på som kun lærer, ikke medelever har tilgang til. Dette gir gode muligheter for tilpasset opplæring. I det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 06; kommer det å bruke digitale verktøy inn under grunnleggende ferdigheter i alle fag og på alle trinn. Dette sier litt om hvor viktig det er å bruke digitale verktøy i skolehverdagen. Vår erfaring er at mange lærere gruer seg til å ha relativ enkel IKT – undervisning med sine elever. Hvordan føler da lærere om å lære seg LMS, og å bruke det aktivt i skolehverdagen? Dette er motivasjonen bak vår oppgave; føler lærere at bruk av LMS er et fremskritt innen skolen eller en belastning for dem i sitt arbeid? Vi har valgt å kalle oppgaven vår ”Fronter – et fremskritt eller en belastning?”, og vi ønsker å se nærmere på ClassFronter, siden det står som et krav i den felles IKT–planen for grunnskolene i Fredrikstad1 og i Rakkestad2. Ettersom alle på denne gruppen jobber i disse kommunene, føler vi et behov for å gjøre en liten undersøkelse for å finne ut om dette virkelig føles som et fremskritt eller en belastning for allerede hardtarbeidende lærere.

1

Under avsnittet ”Sentrale satsningsområder”, punkt 4, side 8. ”Hjelpe skolene til å utvikle ClassFronter som standard lærings - verktøy. Bruk av digitale mapper kombinerer mappemetodikk og digital kompetanse på en naturlig måte” 2 Høsten 2006 inngikk Rakkestad kommune avtale med Fronter Norge og implementeringen startet umiddelbart. (Utkast til IKT – plan for Rakkestad kommune.)

10

1

Spørreundersøkelse angående Fronter
Som tidligere nevnt, er Fronter et pedagogisk verktøy. Pga begrensninger i oppgaven, kan vi dessverre ikke gi Fronter en dypere gjennomgang. Men vi oppfordrer alle som vil tilegne seg mer kunnskap om dette verktøyet til å lese om Fronter http://Fronter.info/no (vedlegg 1) og om grunnleggeren, Roger Larsen http://www.estandard.no/estandardprosjektet/stories.php?story=04/11/11/1175989 For å finne ut om lærernes holdninger til Fronter, så var det nødvendig å utføre en spørreundersøkelse (vedlegg 2). Undersøkelsen ble utført på to barneskoler (skole A og B) i to forskjellige kommuner. Alle lærerne fikk et spørreskjema, og vi fikk inn 22 besvarelser av til sammen 24.

Kjønn og alder – Diagram 1
9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Mann Kvinne Alder: 20-30 30-40 40-50 50-67 Skole A Skole B

Som vi ser ut av diagram 1, så er det en klar overvekt av kvinner på begge skoler. Gjennomsnittsalderen er også relativt høy.

11

1

Internettilgang hjemme – Diagram 2
Internettilgang hjemme
12 10 8 6 4 2 0 A B Ja Nei

Av totalt 22 lærere som svarte, var det kun en som ikke hadde internettilgang hjemme. Dette tolker vi slik at lærerne sannsynligvis har de mest grunnleggende datakunnskapene. Da vil det være lettere å ta i bruk Fronter. Lærerne har mulighet til å jobbe i Fronter på arbeidsplassen, så vel som hjemme. Har du hatt nok opplæring i Fronter til å bruke det i ditt arbeid? – Diagram 3
Opplæring
10 8 6 4 2 0 A B Ja Nei

De fleste som svarte, mente at de ikke hadde fått nok opplæring til å kunne bruke Fronter i sitt arbeid. I tekstboksen svarte flertallet at de ønsket og trengte mer opplæring. De fleste vil ha tid til å øve mer og de trenger mer erfaring før Fronter kan bli tatt i bruk. Lærerne har altså behov for flere kurs, og de ønsker å praktisere Fronter på egenhånd.

12

1

Har lærerne lyst til å ta i bruk Fronter? – Diagram 4
Lyst til å bruke Fronter
14 12 10 8 6 4 2 0 A B

Ja Nei

Diagram 4 forteller oss at dette er noe alle har lyst til å bruke, og at de er positive til dette verktøyet. Den holdningen som kom klarest frem, var at dette nye verktøyet vil gi oss lærere mange nye spennende og motiverende muligheter i undervisningen. Det er også mange som ser på Fronter som en lettere måte å praktisere tilpasset opplæring på. Er det et stressmoment at du skal lære Fronter og bruke det aktivt? – Diagram 5
Stressmoment
10 8 6 4 2 0 A B Ja Nei

Overraskende nok viser diagram 5 at de fleste lærere ikke ser på det å ta i bruk Fronter som et stressmoment. Kun 5 av til sammen 22 lærere oppfattet dette som et stressmoment. Vi forstår ut av tekstboksene at tiden til å lære dette på egenhånd er begrenset. Stresset bygger seg opp når nye elementer kommer i tillegg til all annen arbeidsmengde. Det å lære seg Fronter blir da nedprioritert i forhold til forberedelsene av undervisningen, som mange allerede føler at det er for liten tid til. De 17 som ikke føler stress, ser på dette som utfordrende og spennende. Flere tror også at dette verktøyet vil lette arbeidsmengden på sikt, selv om de fleste ser på Fronter som merarbeid i startfasen. Verktøyet kan bidra til at arbeidsmengden blir betydelig lettet. Det er godt å se at flertallet av lærerne ikke lar seg stresse av fremtidig merarbeid… 13 1

Ønsker du å ha kontakt med elevene på Fronter etter arbeidstiden? – Diagram 6

Elevkontakt
10 8 6 4 2 0 A B Ja Nei

Her ser vi en tydelig forskjell mellom de to skolene. Det kan være mange faktorer som spiller inn. Det kommer ikke klart frem av besvarelsene hva grunnen til dette kan være. På den skolen som ønsket elevkontakt etter arbeidstid, var det mange som svarte at det kunne føre til bedre, tettere og positiv kontakt mellom elev og lærer.

Drøftingsdel
Det er verdt å merke seg at vi på ingen måte tillegger denne undersøkelsen validitet. Den er ikke representativ for verken Fredrikstad eller Rakkestad kommune. Den gir oss derimot en liten indikasjon på hva lærerne mener om å ta i bruk Fronter. Siden Fronter er noe skolene har blitt pålagt kommunalt, ble vi overrasket over hvor positive alle var til bruken av denne læringsplattformen. Samtlige svarte at de hadde lyst til å bruke dette verktøyet i sitt arbeid. De tror at Fronter vil medføre en del ekstra arbeid i startfasen, men stort sett alle ser verdien av å ta i bruk denne læringsplattformen. En grunn til at undersøkelsen har gitt dette positive utfallet hvor de fleste ser på Fronter som et fremskritt kan være at lærerne nylig har blitt kurset i Fronter og er ivrige etter å sette i gang. Vi har alle opplevd ivrige kursholdere som brenner for sitt område og det smitter lett over på forsamlingen. Vi vet at skole A har hatt to kurs hvor chatting med kollegaer var vektlagt. Da blir det naturligvis mye latter og moro, og lærerne får automatisk en positiv holdning til

14

1

Fronter. Problemene oppstår når lærerne skal ta i bruk verktøyet i den faglige delen av undervisningen. Det er her vi tror at behovet for ekstra kursing melder seg hos de fleste. Vi tror at en mer fruktbar metode for å lære Fronter grundig ville vært å starte med et av fagene fremfor chattingen. Har vi først lært å bruke Fronter i et fag, mener vi det har overføringsverdi til de andre fagene. Utover dette ser vi på det som viktig at lærerne får et oppfølgningskurs relativt raskt etter at de har begynt å bruke Fronter aktivt. På dette kurset er det viktig at det er satt av tid til å samtale om problemer eller hindringer som lærerne har møtt på underveis. Skole B har akkurat hatt det samme kurset som skole A der chattingen også var en vesentlig del. En annen årsak til at vår spørreundersøkelse peker mot at Fronter er et fremskritt kan være at de som svarte visste at det var kollegaer som skulle se på besvarelsene. På så små skoler er det ikke vanskelig å gjenkjenne f eks skriften til den enkelte og det kan ha ligget i underbevisstheten da de svarte. De kunne også føle seg forpliktet til å svare positivt på vår spørreundersøkelse, men samtidig så velger vi å tro at våre kollegaer er oppegående mennesker som står for det de mener og derfor har svart ut i fra hjerte og virkelig ser på Fronter som et fremskritt. En tredje årsak til dette positive utfallet kan være ledelsens holdninger til bruk av IKT i skolen. På begge skolene har alle lærerne fått hver sin pc og ledelsene er positive til videreutdanningen enkelte lærere tar innen IKT. Ledelsene ved disse to skolene har en holdning som speiler IKT som et fremskritt innen skolen fremfor en belastning. Vi kan ut i fra dette trekke slutningen om at har du en ledelse som velger å følge med i tiden og er nysgjerrige på de nye læringsplattformene, vil dette kanskje være en motivasjonsfaktor for lærerne.

Konklusjon
Vår oppfatning er at de fleste lærerne er positive til å ta i bruk læringsplattformen Fronter, men de føler at de har behov for kontinuerlig oppfølging når de skal ta verktøyet i bruk. Dette forutsetter selvfølgelig at ledelsene, ansatte og kursholdere drar i samme retning. Vi mener at ”flaskehalsen” har vært utilfredsstillende opplæring i Fronter, en relativ liten hindring slik vi

15

1

ser det, for å øke kunnskapen til lærerne og komme videre i bruk av denne læringsplattformen. Undersøkelsen gir oss derfor en forståelse av at Fronter som et pedagogisk læringsverktøy vil bli et fremskritt for skolene, dersom det blir lagt til rette for det.

Kilder
Den felles IKT–planen for grunnskolene i Fredrikstad Utkast til IKT–plan for Rakkestad kommune http://www.estandard.no/estandardprosjektet/stories.php?story=04/11/11/1175989 http://Fronter.info/no (kildehenvisningene er uferdige)

16

1

3. Fronter og elevenes nettilgang. Hvilke utfordringer gir dette for skolen?
Skrevet av Stian Eriksen, Stian Bjørge Roen, Ilan Ozer Skolen Vi har gjennomført undersøkelsen på Lande skole i Sarpsborg kommune. Skolen ligger i sentrumsnære omgivelser. Nærmiljøet er dels preget av mindre leiligheter og blokker, og dels av eneboliger og villastrøk. Per 01.01.2007 er det 520 elever på skolen, med tre klasser/grupper pr. trinn. Andelen fremmedspråklige er ca 13,5%. Skolen er tradisjonelt organisert med skoletimer på 45 minutter og friminutt mellom hver time. Elevene har 30 minutter storefri mellom 3. og 4. time. På skolen finnes det ett datarom med 12 elevmaskiner. De fleste av maskinene er plassert i klasserom og i tilknyttede grupperom. Skole har oppfylt kommunens mål om 1 datamaskin pr 10 elever. Det vil si at skolen har om lag 50 elevmaskiner. Maskinenes plassering vanskeliggjøre kursing av større elevgrupper i Fronter. Kursing av Fronter for lærerne har foregått i plenum med 40-50 deltagere og en foreleser. Det er dessuten valgt ut en lærer pr team som har fått ekstra kursing; superbruker. Skolen har bestemt at 5.-7. klasse skal starte opp med Fronter januar 2007. 2.-4. trinn skal starte fra skolestart 2007/08. Få klasser er i realiteten i gang med Fronter januar 2007. Alle skolene i Sarpsborg Kommune skal benytte Fronter som læringsplattform.

Bakgrunn for undersøkelsen

Skolen er midt i planleggingen rundt neste år og en ny tidsorganisering. Vi ønsker derfor å finne ut hvor mange elever som ikke har tilgang til datamaskin og Internett hjemme, og hvilke utfordringer dette vil gi for skolen. Dette vil trolig også gi føringer for den nye tidsorganiseringen. Vi har valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse i to 7. klasser. Disse er etter vår vurdering representative for skolens samlede elevmasse.

17

1

Resultater av undersøkelsen

Tilgang på pc hjemme Resultater fra undersøkelsen viser at det er 5 prosent av elevene som ikke har tilgang på datamaskin hjemme. Dette anser vi som et lavt tall. Hvis Lunde skole skal bruke Fronter som en del av undervisningen må skolen allikevel ha et alternativt opplegg for disse elevene. Vi har sett på hvordan andre skoler som bruker Fronter aktivt og hvordan de løser dette problemet. Borgen barneskole i Sarpsborg er en foregangsskole i bruk av Fronter. All informasjon til elever og foreldre blir lagt ut på klassens rom i Fronter. Elevene leverer også deler av leksene i egne mapper på Fronter hver uke. Borgen barneskole har to dager i uken med leksegrupper der eleven kan bli igjen og få hjelp med lekser. Skolen har også satset mye på IKT i undervisningen, noe som har gjort at elevene har utviklet gode ferdigheter i faget. Borgen skole har også etter hvert opparbeidet god tilgang på elevmaskiner. Dette har gjort at flere klasser har tilgang på pc samtidig. Resultater fra undersøkelsen viser at det er få elever ved Lande skole som er villige til å sitte igjen etter skoletid for å bruke Fronter. Kort tid etter at Borgen startet opp med Fronter var det ingen elever som ikke ville delta. På bakgrunn av Borgen skoles egne erfaringer har Fronter vært en suksess. Tall på Fronter viser at eleven er logget på Fronter daglig, også i helger. De bruker også dette som et verktøy til å kommunisere med lærere og hverandre. Vi ser ingen grunn til at det også vil gå slik på Lande skole. Nettilgang hjemme Som vi så over er maskintettheten hjemme større enn 95 prosent, men av ymse grunner er det ikke alltid slik at PC-er virker som de skal. Det kan være virus, nettverksproblemer, maskinvareproblemer, softwareproblemer eller at internettleverandøren ikke klarer å levere tjenesten sin som ønskelig, bare for å nevne noen vanlige problemer. Undersøkelsen viser at 84 av de spurte har internettilgang hjemme. Det er jo fint det, men hva med de resterende 16 prosentene? Det er nok slik at tilgang til nett hjemme varierer fra tid til

18

1

annen, men forhåpentligvis går det i retning av større internettilgang. Pr. dags dato er det tross alt hele 16 prosent som svarer at de ikke har tilgang til noe nett hjemme. Hvor ofte inne på Fronter Fronter er den digitale læringsplattformen skolen i undersøkelsen bruker. Vi lurte på hvor hyppig elevene brukte Fronter, da vi gikk ut fra at Lande skole hadde startet med bruk av den. Det viste seg imidlertid at kun to elever kjente til plattformen. De elevene som ble spurt i undersøkelsen hadde rett og slett ikke startet opp med Fronter.

Konklusjon/Utfordringer

På bakgrunn av undersøkelsen er det vanskelig å si noe om hvilke utfordringer skolen står ovenfor ved bruk av Fronter. Det vi med sikkerhet kan si er at det bør være et godt grunnlag for å bruke Fronter som et hjelpemiddel, da det er mange som har tilgang på pc hjemme. De elevene som ikke har tilgang til nett hjemme må få mulighet til å lagre dokumenter på diskett, slik at de kan legge det inn på Fronter på skolen. For tiden er det ikke lov å benytte disketter hjemmefra i elevmaskinene, men dette forbudet bør revurderes. Et mulig tilbud til de elevene som verken har datamaskin eller nettilgang hjemme er at det åpnes for bruk av datarom og Fronter i friminuttene. Som nevnt i innledningen står skolen ovenfor en endring i tidsorganiseringen fra neste skoleår. Da bør det vurderes å innføre en midttime der elevene kan gjøre skolearbeid og benytte Fronter. Vi vet at andre skoler i kommunen benytter Fronter i skolearbeidet, og dette har vist seg å være svært vellykket. Det at skolen nå står i startgropa for bruk av Fronter har trolig en viss innvirkning på elevenes svar. De vil kanskje være mer innstilt på å være igjen på skolen når de får se hvordan Fronter fungerer i praksis.

19

1

4. Årsaker til lite bruk av Fronter.
Skrevet av Tarje Syversen og Lise Høglund Jacobsen. Innledning De fleste av oss kan vel ikke se for oss en skolehverdag der lærere og elever ikke har et digitalt område vi kan benytte oss av. Sammen med LIKT-opplæringen kvalitetssikrer Fronter at alle elevene får den IKT-opplæringen som er beskrevet i Kunnskapsløftet. Bruk av Fronter i undervisningen må først og fremst fremme læring. Skolen må spørre seg hvilken pedagogisk gevinst som ligger i å ta i bruk Fronter i undervisningsarbeidet. De fleste lærere kan ikke se for seg en skole uten LMS, allikevel er det vårt inntrykk at Fronter ikke er særlig populært blant lærerne i grunnskolen. I denne oppgaven valgte vi derfor å se nærmere på det vi oppfatter som en misnøye blant lærerne med Fronter. Først i kapittelet vil vi presentere problemstillingen, deretter forklare kort hva Fronter er, før vi vil ta for oss en egenprodusert undersøkelse om læreres bruk og oppfatning av Fronter. Kapittelet ender til slutt med en konklusjon. Problemstilling Gruppen har hatt et generelt inntrykk av at de lærere vi har møtt i jobb og praksissammenheng er skeptiske til Fronter og har av den grunn valgt en problemstilling ut i fra dette. Mer spesifikt har vi lurt på om det er Fronter i seg selv som er årsaken til læreres skepsis eller om det er lærernes manglende kunnskap i IKT generelt eller Fronter spesielt. Er årsaken til flere negative kommentarer at man opplever avmakt som følge av et system som blir påtvunget ovenfra? Vår endelige problemstilling er derfor følgende: ”Er Fronter i seg selv årsaken til lærernes missnøye eller er det bakenforliggende årsaker?” Hva er Fronter? Learning Managment System, LMS, er en samlebetegnelse for ulike systemer som har det til felles at de kan organisere prosesser rundt læring. En LMS er en type elektronisk klasserom der lærere og elever går inn på en nettside, logger seg inn med brukernavn og passord, og så får tilgang til en rekke ”klasserom”. Fronter er et slikt Learning Managment System. Men 20 2

først og fremst er kanskje Fronter en kommunikasjons- og læringsplattform som gir mulighet for hurtige interaktive tilbakemeldinger til elevene på arbeid som de har lastet opp. Mulighet for hyppig kommunikasjon mellom lærer-elev og ikke minst elev-elev er enklere med dette verktøyet. Er det misnøye med Fronter? For å finne ut av dette bestemte vi oss for å ta en intervjurunde blant lærerne på Rødsberg ungdomsskole. På Rødsberg er det en relativ jevn fordeling av både kjønn og alder blant lærerne, derfor mente vi dette var et godt utgangspunkt for litt enkel forskning. Vi bestemte oss også for at intervju av forskjellige lærere var den beste metoden. På denne måten kunne vi komme litt i dybden av problemet. Grunnen til at vi oppfatter lærere i grunnskolen som skeptiske til Fronter er at vi både i praksis og gjennom arbeid i skolen har oppfattet en del negative holdninger overfor Fronter. Ofte i form av vitsing og tøysing. For å avvæpne de vi intervjuet valgte vi å ta utgangspunkt i dette i spørsmålsformuleringen. Vi var også interessert i å finne ut hvor mye IKT-kunnskaper de ulike personene hadde. Derfor ba vi de rangere sine IKT-kunnskaper på en skala fra 1-10. På denne måten kunne vi finne ut om det var en sammenheng mellom lærerens forhold til Fronter og IKT-kunnskaper. Undersøkelsen Grunnlaget for undersøkelsen vår er Rødsberg ungdomsskole som ligger i Halden sentrum. På skolen finnes det tre datarom med stasjonære pc-er og ca 25 bærbare pc-er. I tillegg til dette har alle lærere hver sin bærbare pc. Skolen benytter seg av trådløst nettverk. Hver klasse har sin minnepenn hvor de kan lagre digital data. Som nevnt tidligere er det en jevn fordelig på alder og kjønn blant de ansatte på Rødsberg ungdomsskole. Vi intervjuet til sammen 20 lærere. Det var 10 kvinner og 10 menn. Halvparten av de som ble intervjuet befant seg i aldergruppen 26 - 45 år, og den andre halvparten i aldergruppen 46 - 65.

21

2

8 7 6 5 4 3 2 1 0 Genere Kvinne M enn lt r 5,35 5,1 5,6 26 -45 år 7 46 -65 år 3,7

Det første vi ba lærerne å gjøre var å rangere sine IKTkunnskaper på en skala fra 1-10. Hvor 1 representerer dårlige datakunnskaper og 10 representerer gode kunnskaper. Vi ble enige om at hvis man kun leste e-post og skrev litt i Word representerte dette ca 2 på skalaen.

Series1

Det vi kom frem til i forhold til lærernes egne oppfatninger av sine IKT-kunnskaper blir vist i diagrammet ovenfor. Her kommer det tydelig frem at det er en forskjell i IKT-kunnskaper i forhold til alder. Av de lærerne som befant seg i aldergruppen 46 – 65 år har de rangert sine IKT- kunnskaper i gjennomsnitt til 3,7. De som befant seg i aldergruppen 26-45 år har fått et gjennomsnitt på 7. Ellers er fordelingen jevn både i forhold til kjønn og til selve skalaen, med et gjennomsnitt på rett over 5. Etter å ha kartlagt grovt hvem som kan hva gikk vi over til intervjudelen av undersøkelsen. Vi hadde som sagt en følelse av at det var en viss skepsis til Fronter, og bestemte oss for at vi skulle ha et litt humoristisk åpningsspørsmål. Vi stilte alle de 20 lærerne det samme spørsmålet: ”Vi tuller kanskje mye med bruk av Fronter på møter og lignende, men hva mener du egentlig om Fronter som læringsplattform?” Det var ingen lærer som var negative til at vi skulle bruke Fronter i skolen. Mange av de som hadde relativt dårlige IKT-kunnskaper etterlyste mer opplæring i bruk av IKT generelt. Denne gruppen var noe skeptiske til at alt ble enklere med Fronter. De nevnte at en slik læringsplattform selvfølgelig hadde mange fordeler, men at dette tross alt bare var et redskap og at vi burde behandle det kun som et redskap. En ting som gikk igjen var at det var tungvindt. Mye tid gikk bort til ting som at elevene glemte sine passord, ikke nok strømtilgang på de bærbare pc-ene og varierende internettilgang i klasserommet.

22

2

I den andre enden av skalaen, fant vi gruppen med lærere under 45 år som var relativt positive til Fronter. Denne gruppens kritikk var mer konkret, og gikk på utseende og brukervennlighet. Men i denne gruppen var det også noe fokus på at mye tid gikk bort på å administrere pc-ene. Det var også en generell sammenheng mellom internettilgang i klasserommet og bruk av Fronter i undervisningen. Dessuten var også de lærere som var kontaktlærere mer positive til Fronter. Denne gruppen brukte også Fronter mest systematisk. Av de som sjeldent brukte Fronter i undervisningen var det kun i ett eller to tilfeller hvor det ikke ble benyttet IKT uavhengig av Fronter. Det vil si at nesten alle benyttet seg av IKT generelt i undervisningen, og hvor elevene selv oppbevarte sine digitale oppgaver på egne minnepenner, klassens minnepenn eller mp3-spillere. Nesten alle benyttet seg av power point, word og excel i undervisningen. Konklusjon Intervju er en av flere metodiske tilnærmingsmåter i kvalitativ forskning. I en så liten forskningsskala er det vanskelig å komme med en konklusjon. Men vi sitter vel igjen med et inntrykk av at det ikke finnes en misnøye med Fronter i seg selv. Det er heller snakke om plass og opplæring Fronter får i forhold til andre problemer på skolen. I tillegg er mange lærere frustrerte over å ha stort pensum og få timer i fagene sine. Alt som kommer på toppen av dette blir ikke alltid tatt i mot med åpne armer. Det er også dette IKT-ansvarlig ved Rødsberg konkluderer med. Han sier at det kan for mange lærere bli for mye og beskriver det som et beger som renner over. Av de som har bedre IKT-kompetanse er det også lettere å bruke det fordi de trenger mindre tid på opplæring. Generelt er det vårt inntrykk at lærere ved Rødsberg ungdomsskole kanskje ikke benytter seg så mye av Fronter per se, men de benytter seg relativt mye av IKT i undervisningen. Kanskje på grunn av lett tilgang på pc-er. Det er også vårt inntrykk at Fronter på mange måter blir navnet på all frustrasjonen rundt IKT generelt, og derigjennom får et litt dårlig rykte. Konklusjonen er at det ser ut til å være diverse bakenforliggende årsaker som gjør at lærere ikke benytter seg mer av Fronter.

23

2

Del II Pedagogiske muligheter og begrensninger med bruk av læringsplattform

5. Fronterbruk av Papirbruk
Skrevet av Siv Lintho, Christine Ianke, Øyvind Schei, Knut Johansen. ”Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, utfra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne.” (elevsiden.no, definisjon av tilpasset opplæring) ”Prinsippet om retten til tilpasset opplæring for alle elever, lærlinger og lærekandidater er lovfestet i opplæringsloven av 1998 og utdypet i læreplanen for grunneskole, videregående opplæring og voksenopplæring, generell del.” (Kunnskapsløftet, generell del) Hva er Fronter og hva brukes Fronter til Fronter er et LMS (Learning Management System), dvs. et system som muliggjør nettstøttet eller nettbasert læring. Systemet har også funksjonalitet og fleksibilitet som gjør det egnet til andre formål. Fronter er velegnet når man har behov for en nettbasert arena der forelesere, studenter og andre aktører. • Kan distribuere informasjon til andre brukere • Kan dele ulike typer informasjonsressurser med alle eller utvalgte brukere av systemet • Ønsker å samhandle elektronisk med andre brukere • Trenger en felles arena uavhengig av tid og sted • Kan kommunisere med hverandre på ulike måter

24

2

Fronter er fullstendig webbasert. Det betyr at du kan bruke Fronter uavhengig av tid og sted så lenge du har internettilkobling, en hensiktsmessig nettleser og det ikke er noe som hindrer normal kommunikasjon med Fronter-serveren. Fronter er også et tilgangskontrollert system. Du må derfor ha brukernavn og passord for å kunne bruke dette systemet. Studenter og ansatte benytter det brukernavnet og passordet som de ellers har ved høgskolen til det lokale nettverket, til e-post o.l. Fronter er et LMS-system (Learning Management System).
”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem.

Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.” (uninettabc.no) Dette er en nettplattform som brukes av lærere og elever. Fronter er delt opp som en skolebygning, som igjen er delt opp i rom hvor lærere og elever har særskilt tilgang. Bruk av tilpasset opplæring i Fronter i den videregående skolen Fronter gir muligheten til å differensiere ved hjelp av tid. Oppgaver som skal besvares av elevene kan settes med forskjellige tidsfrister. Elever som trenger lenger tid på en oppgave kan få dette uten at resten av gruppen og han/hun selv er klar over dette. Dette fører til en større mestringsfølelse hos den enkelte elev når han/hun ikke blir informert om at innleveringen blir differensiert på tid. Et stort mobbetema blir også borte da klassen ikke er klar over at den enkelte elev har fått lenger tid. Vanskelighetsgraden lar seg lett variere ved at forskjellige elever, enten enkeltvis eller i grupper, kan få oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Noen elever kan for eksempel få i oppgave å skrive om en arbeidsdag de har vært igjennom, mens andre får i oppgave å skrive om en arbeidsdag som de skal igjennom. Mengden kan også varieres, ved at de antatt sterkere elevene får flere eller mer omfattende oppgaver å løse, enn de antatt svake. Fronter hjelper oss til å gjøre store oppgaver mindre, for eksempel ved å ta et hovedmål og dele inn i delmål, med

25

2

sine tidsfrister. Hensikten med dette, er at elevene ikke føler at arbeidsbyrden blir for overveldende. I Fronter finnes det mange ulike kommunikasjonsmåter, noe som gjør at for eksempel gruppearbeid blir enklere. Vi har en chattemulighet som viser oss hvem som er logget på til enhver tid. En annen funksjon er personlige- og gruppemeldinger. Elever og lærere kan velge å sende meldinger direkte til en person, eller til en gruppe. Fronter lar elever jobbe sammen i grupper ved at flere elever bruker et ”Fronter-dokument”. Et Fronter-dokument er som et vanlig dokument, men som ligger tilgjengelig for alle i gruppa og ligger publisert på nettet. Alle har da mulighet til å skrive i det samme dokumentet. Det å levere oppgaver digitalt gjør at elever med lese- og skrivevansker kan få hjelp av digitale ordlister og oversettelser, spesialprogrammer for dysleksi og så videre. Hensynet til lærer i form av vurdering er også ivaretatt ved at oppgavene blir systematisk oppsummert, noe som gjør retting og sammenlikning enklere. Fronter har også et eget prøveverktøy som gir læreren mulighet for å legge inn spørsmål og svar. Dette gjør at elevene får øyeblikkelig tilbakemelding på i hvilken grad de har lykkes med besvarelsene. Læreplattformen gir også muligheten til å vise elevene løsningsforslag på de oppgavene som ble besvart feil. Fronter gir også muligheten for at elevene kan samle sine egne dokumenter i sitt eget fagarkiv. I tillegg til fagarkivet har elevene tilgang til timeplanliste/kalender og sin egen portefølje hvor de kan følge med på sine egne resultater. Elevene har tilgang til alle karakterene som er gitt gjennom året, og kan enkelt se hvordan de ligger an i hvert enkelt fag. Samtidig kan de også se kurver og statistikk på karakterene sine, om det er oppgang eller nedgang.

26

2

Drøfting Mestringsfølelsen er en spesielt viktig del av skolehverdagen for elever med særskilte behov. Innlevering til forskjellige tider blir mindre synliggjort ved bruk av Fronter i forhold til å levere oppgaven på papir. Differensiering i vanskelighetsgrad kan gjennomføres på lik linje i Fronter som på papir. Allikevel vil differensieringen kunne bli mindre synlig ved bruk av Fronter siden elevene da ikke har mulighet til å se hverandres oppgaver. Det å dokumentere hva elevene har vært igjennom, at læreren faktisk har besvarelsene til enhver tid, gjør at senere dokumentasjon blir mer oversiktlig. I Fronter kan kommunikasjonsbiten spore av til å bli en mer personlig, eventuell sosial karakter. Et positivt aspekt ved kommunikasjonsdelen i Fronter er at man kan se hvem som er logget på til enhver tid, og dermed få muligheten til å søke hjelp hos medelever eller lærere når man for eksempel jobber med en oppgave. Foreldresamarbeidet kan også gjøres enklere ved at foreldre har direkte tilgang til klassens rom på læreplattformen. Med dette slipper vi lapper som blir borte på den lange skoleveien hjem. Det blir også for foreldrene å ta direkte kontakt med læreren så det blir en toveiskommunikasjon og ikke et enveis lappesystem. Læreplattformen gir gode muligheter for samarbeid med ulik geografisk plassering. Samarbeid med levering på papirform forutsetter at elevene jobber sammen på samme sted. Ved å arbeide sammen på et Fronter-dokument, kan man arbeide sammen selv om man er på forskjellige steder. Man er heller ikke avhengig av å arbeide samtidig. Både digital- og papirlevering gir muligheten til å benytte seg av digitale hjelpemidler, som ordliste i word, på nett og spesialverktøy for de med lese- og skrivevansker. Disse verktøyene kan benyttes digitalt, og deretter skrives ut og leveres. Ved hjelp av at elevene får tilgang til sine egne karakterer skaper det et større eierforhold i forhold til prestasjoner, oppgang, nedgang. De kan følge med på hvordan de ligger an ved å enkelt se sine karakterer gjennom hele året. Dette krever mer arbeid om man skulle gjort dette på papirform. I Fronter kan elevene også få umiddelbar tilbakemelding på prøveoppgaver de har besvart feil. Fagarkivet i Fronter er en enkel og ryddig måte for elevene å samle sine dokumenter på. Tilsvarende i papirform er mapper. Elevene har hver sine mapper der de legger inn oppgavene de har gjort, levert og fått tilbake. Fagarkivet benyttes også av læreren til for eksempel å legge

27

2

ut notater fra forelesning. Slik kan elever greit gå inn og repetere, eller de som ikke var til stede kan hente notatene. Notatene kan også deles ut på papir, i tillegg til egne notater eller til de som ikke var til stede under forelesningen. Bruk av Fronter forutsetter at alle må ha tilgang til datamaskin og Internett. Dette kan være et arbeidssted på skolen eller hjemme. Det er viktig å kunne ha et sted der man kan sitte i fred og ro og jobbe. I videregående skole holder ofte skolen oppe etter endt skoledag for elevene, og de vil da ha mulighet til å bli igjen og jobbe. For elever i grunnskolen vil dette bli litt mer problematisk. Skolen holder ikke åpent lenge, og elevene er yngre. Miljømessig er digital innlevering og kommunikasjon å foretrekke framfor å bruke papir. Konklusjon Å konkludere med at noe er bedre enn noe annet, er vanskelig. Vi ser at læreplattform kan være til stor hjelp, der forholdene ligger til rette for dette. Papirform og den mer klassiske metoden av direkte informasjon krever ikke forkunnskaper eller spesielle hjelpemidler for å fungere. Visse elever har veldig godt av et forutsigbart og strukturert system, mens andre vil savne den mer personlige kontakten som oppstår mellom lærer og elev i stunder hvor informasjon og erfaringer utveksles. Vi ser også at bruken av Fronter krever en omfattende opplæring av lærere og elever, noe som igjen krever mye ressurser. Mange vegrer seg for å gå inn i den digitale verden og vi ser mye motstand på dette hos lærere i den videregående skolen. Kunnskap i hjemmet kan også være et problem, da vi blir avhengige av at hjemmet kan kommunisere med lærer i et digitalt forum. Faren ved dette er at flere foreldre kan kvie seg med å kontakte lærere da de har fått beskjed om at dette skal gjøres digitalt.

28

2

6. Fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy (gruppe 2)

Skrevet av Lasse Frøshaug, Kai Sogndalen, Aasmund Frafjord og Else Marie B Hansen. Gruppen har skrevet om følgende temaer: elevsamarbeid i Fronter – hva finnes, ansvar for egen læring, bruk av mapper til elevoppgaver, prøver og andre innleveringer – lærerens arbeid, samarbeid skole og hjem – foreldrenes innsyn i plattformen.

Samarbeid i Fronter

Fronter har mange forskjellige verktøy for samarbeid mellom elever. Her har man bla mulighet for å kunne sette sammen grupper og utforme grupperom slik gruppa eller lærer ønsker. Dette gjør Fronter til et fint alternativ til prosjektarbeid, gruppeoppgaver osv. Noe som i følge L-97 er en vesentlig arbeidsform. K 06 sier om bruk av digitale ferdigheter i norskfaget at eleven skal være kritisk til valg av kilder ved internettbruk og at PC en åpner for nye læringsarenaer innenfor lese og skrive opplæring, for eksempel POS. I grupperommet finnes det ulike samarbeidsverktøy: Diskusjonsforum hvor de tilhørende medlemmene i gruppene kan gå inn og diskutere f.eks hva de mener skal inngå i oppgaven. Chat hvor elever kan lede en digitalsk samtale med hverandre. Det vises i chatten i Fronter antall personer som er pålogget, dette kan inngå som en pedagogisk bit da det styrker følelsen av et fellesskap. I chatten vises det også et kontaktkort som gir en grei oversikt over andre kursdeltagere. Det gjør det enkelt å sende personlige meldinger og mail. Det er enkelt å laste opp filer som gjør at man kan hjelpe andre og lenker som ofte kan være relevant i forhold til den oppgaven man driver med. Med en fin mulighet for fildeling gir en fin mulighet for å flette sammen dokumenter og deldokumenter i en prosjektrapport.

29

2

Samskrivingsverktøy som er veldig relevant i forhold til å gjøre oppgaver sammen. Her skriver man inn tekster i et og samme dokument. Egner seg til fellestekster av mindre omfang.

Forum som har en rekke funksjoner f.eks muligheten til å se hvor mange – og hvem som har lest innlegg. Dette kan styrke interaksjonen mellom studenter/ elever og lærer.

Fronter kan også brukes til å lage oppgaver til det aktuelle tema. Ofte kan det være lurt om elevene selv lager oppgaver og retter disse oppgavene for hverandre. Dette bidrar til at elevene er helt avhengig av å tenke konstruktivt gjennom tekstene de leser. Læreren kan dermed føle seg sikrere på at elevene har fått med seg stoffet istedenfor at de bare tilfeldig har godt gjennom helt ukritisk og svart på oppgaven som læreren har laget.

Ansvar for egen læring
Under dette punktet vil vi se på de mulighetene Fronter gir for at eleven skal kunne ha større mulighet til å ta ansvar for egen læring. Det er en kjensgjerning at enkelte elever kan ha problemer med å få med seg de beskjedene læreren gir, og det å holde orden på ark som blir delt ut. Det er vanlig prosedyre at læreren skriver de viktigste beskjedene på ukeplanen, men hva hjelper det når ukeplanen lett kan rotes vekk? Nå har læreren mulighet til å legge ukeplan med beskjeder ut på Fronter, noe som gjør at elevene ikke har noen unnskyldning for å ikke få med seg den informasjonen de skal (hvis de har tilgang til internett vel og merke). De elevene som ikke har tilgang til internett, må selvfølgelig få denne utdelt på ”gamlemåten”. Den største utfordringen for å få dette til å fungere, tror vi først og fremst ligger hos læreren. I den norske skolen finnes det en god del lærere med dataskrekk, og som derfor kan være en bremsekloss når det gjelder å benytte de mulighetene en læringsplattform gir oss. I Fronter finnes det også et diskusjonsforum. Her kan lærer og elev legge ut spørsmål og svar til hverandre. Den fungerer med andre ord på samme måte som den nettkonferansen vi har på Remmen. Utfordringen her blir å få elevene til å holde diskusjonen på et saklig nivå. Vi mener at denne funksjonen er bra når det gjelder å få elevene til å hjelpe hverandre. Vi ser

30

3

også farene for at dette kan bli en hvilepute for late elever. I stedet for å forsøke å finne svar selv, legger ut spørsmål på diskusjonsforumet, lar de andre gjøre jobben. Denne faren finnes også under funksjonen ”læringssti”. Hvor elevene kan legge ut linker og dokumenter, slik at de kan dra nytte av hverandres arbeid. Fordelen med dette er at den enkelte elev må lære seg å se på stoff med et kritisk øye og ta ansvar for de dokumenter som legges ut og de linker som de anbefaler. Det er viktig å få elevene til å skjønne at de må være sikre på at det de skriver er korrekt når de besvarer spørsmål i diskusjonsforumet. Allikevel mener vi at læreren har et overordnet ansvar når det gjelder og kontrollere hvilke svar som kommer. Dersom det blir lagt inn gale svar, må læreren bryte inn og komme med de riktige opplysningene. Du finner også ”Kalenderen” i Fronter. Dette er en bra funksjon for strukturering av studietid og fritid. Denne mener vi bør tas aktivt i bruk på ungdomstrinnet i forhold til ansvar for egen læring og egen læringssituasjon. Bevisstgjøringen rundt elevens egne valg i forhold til studietid vil gjøre deres hverdag enklere i den videregående skole, da det legges stor vekt på ansvar for egen læring i denne delen av de unges skolekarriere. Klarer man tidlig å bygge opp et godt grunnlag for eleven er mye jobb gjort når de kommer ut i høyere utdanning, fordi da er struktureringen av studietid og tanken om at jeg må ta ansvar for egen læring så godt etablert. På lavere trinn kan kalenderen brukes til opplysning om turer, møter etc.

Bruk av mapper / mappevurdering
I den tradisjonelle skolen har det vært vanlig å gi semester- eller standpunktkarakter basert på skoleprøver, hjemme- eller skolestiler. På prøvene får man da muligheten til å se hvor mye kunnskap fra pensum hver enkelt elev klarer å gjengi. Dette gir et skjevt bilde av hva en elev faktisk har fått med seg. Derfor er det en del lærere som velger å gi karakter ut i fra en mappevurdering. I mappen legges hver enkelt elev sine utvalgte arbeidsoppgaver som de til slutt får en samlekarakter på. Her er det kvaliteten på arbeidet over tid som gjelder. Med IKT og Fronter åpner det seg nye muligheter for prosessen det er å besvare en oppgave. I Fronter ligger det mulighet for læreren til å følge hver enkelt elev eller gruppe på nært hold i hele arbeidsprosessen. Alt elevene skriver blir lagret i Fronter og læreren kan følge progresjonen til alle, når begynte de å jobbe med denne oppgaven, hvor langt har de kommet hvordan de tenker rundt besvarelsen. Læreren kan gå inn å kommentere underveis hvordan eleven/ gruppen klarer seg, gi tips og rettledning. Når en oppgave er levert inn til en fastsatt 31 3

dato kan man låse tilgangen til dette dokumentet for eleven(e). Dette for at elevene ikke i etterkant skal kunne gå inn å forandre på det ferdige produktet. Læreren bør vurdere om det er formålstjenelig å ha en måte å kommunisere, for eksempel: - din karakter til nå er…fordi… Dette kan virke stimulerende på enkeltelever i forhold til videre satsning. Da vet eleven hvor han/hun står og hva han/hun kan gjøre for å forbedre seg. Med Fronter er det også lettere å gi individuelle differensierte oppgaver. Oppgavene kan gis som en prøve, tilgjengelig i et kort tidsrom eller det kan være oppgaver som skal jobbes med over tid. Fronter letter det praktiske arbeidet med å følge opp alle i motsetning til om oppgaven ble besvart på papir. Da måtte elevene huske å ta det med på skolen, levere det inn og så fikk de ikke jobbet noe med det mens læreren så igjennom hele klassens oppgaver og skrev kommentarer. Nå kan elevene jobbe med oppgaven samtidig som læreren følger dem opp. Da blir det ikke noe brudd i tankerekken til elevene som er midt oppe i mens de jobber med prosjektet. Og tiden man bruker på hele prosjektet blir mye mindre. Vi har også funnet noen ulemper med denne formen å besvare oppgaver. Den ene er at eleven er avhengig av å ha pc/ internett hjemme for å kunne arbeide med oppgaven utenom skoletiden. Den andre er at om PC en skal være et verktøy som brukes for alle typer innlevering som tidligere ble levert skriftlig går dette utover elevens håndsskrift. PCen må derfor være et verktøy og ikke en erstatning for den håndskrevne tekst.

Synliggjøring av elevens arbeid overfor foreldrene ved bruk av læringsplattformen Fronter

Å forholde seg til PC`n Opplæringsloven § 1-2 sier: ”Alle som er knytte til skolen eller til lærerbedriftene skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar”

32

3

Barnets modenhet er også en viktig faktor i forhold til hvor mye innsyn foreldrene skal ha i barnas mapper i Fronter. I organiseringen av skoledagen og fagene er det viktig at foreldrene kan ha innsyn slik at de kan følge elevene i skolearbeidet. Ukeplan, lekser, arbeidsprogram, prosjektoppgaver, lekseprøver og avsluttende prøver som legges ut i Fronter bør foreldrene ha fullt innsyn i. Foreldrene må ha kontroll over barnas skolearbeid. Hvor stor del foreldrene tar i er det selvfølgelig opp til hver enkelt i forhold til barnets alder og modenhet. Selv om Fronter er en ”skoleside” så er man koblet på nett for å benytte siden og da er snarveien kort til andre nettsteder. Elevene bruker mye internett i skolearbeidet i forbindelse med bl.a. prosjekt arbeid. Foreldre bør ha innsyn i dette arbeidet og for å se hvilke nettsteder skolen godtar og anbefaler at elevene får kjennskap til. Dette krever ikke direkte tilgang til plattformen men det er en viktig faktor å få med likevel fordi når elevene jobber i Fronter og med oppgaver arbeider de også på internett, foreldrene må på en måte ha tilgang til hele PC`en kan man kanskje si. Foreldrene bør vite om skolen har en plan og ”spilleregler” for bruk av internett. For at foreldrene skal kunne godkjenne skolens spilleregler i forhold til valg av nettsteder må de få vite noe om hva skolen legger til grunn som akseptable sider. Målet med skolens spilleregler og dens arbeid med etikk og holdninger knyttet til internett bør være at elevene utvikler en arbeidende etikk som de også opererer med når de arbeider på PC hjemme. Disse spillereglene / holdningene må også fremkomme gjennom skriv og på foreldremøte slik at skole og hjem kan spille på lag i forhold til PC bruk. Fronter har et personlig rom og en chatte kanal der elevene kan prate med hverandre Chattekanalen bør elevene til en viss grad få lov til å ha for seg selv. Barn og unge må også få lov å ha privat liv. Om eleven bruker Fronter eller en annen kommunikasjonskanal hjemme bør man ha PCen stående i et fellesrom i huset slik at man lettere kan holde et lite øye med barnets nettaktiviteter. Heng ikke over skulderen på barnet. La barnet oppleve tillit og følelsen av at dette er privat. For å etablere denne tilliten er det viktig at foreldre og barn har et åpent forhold til samtalerom på nett. Denne tilliten gjelder også mellom elev og lærer. Samtalerom er også en kanal som kan misbrukes og benyttes til mobbing. Dette er det viktig for foreldrene å være klar over. Det bør derfor være en sak på foreldremøte, og det bør tas opp i klassen med elevene. 33 3

Hvordan læreren strukturer skolehverdagen ved hjelp av Fronter må foreldrene sette seg godt inn i. Det kan gjerne holdes kurs i regi av skolen. Foreldrene skal ikke ha denne kontrollen kun for å kontrollere med streng pekefinger at eleven gjør leksene sine, men for å se den generelle fremgang, gi ros ved gode resultater og kunne sørge for at elevene får den ekstra støtten de har behov for og at de har oppgaver å strekke seg etter. Det handler like mye om å se at skolen gjør jobben sin som at eleven gjør det. Det er også lettvint for læreren å bruke Fronter til f.eks. poengdeling og karaktersetting av større og mindre prøver. Elevenes resultater blir generert automatisk fra plattformen. Det som i denne sammenheng er veldig viktig er at eleven ikke blir plassert i ”karakterbåser”. Elevens sosiale relasjoner og atferd må allikevel ikke glemmes. Fronter må ikke bli den enkle utvei hvor faktakunnskap og måling av denne er det eneste som for læreren står sentralt. Læreren må se hele eleven og benytte Fronter som et verktøy og ikke en erstatning for lærerens oppgave. Den personlige kontakten mellom lærer og elev må ikke blekne eller i verste fall forsvinne. Dette vil både lærer og spesielt eleven tape masse på. Kunnskap er ikke bare faktakunnskap! Som forelder bør du alltid ha i bakhodet at barnet ditt vet sannsynligvis mer om internett og pc bruk enn hva du selv gjør. Det er viktig at ikke elevene får mulighet til å ”overstyre” foreldrene.

34

3

Konklusjon
Fronter har mange positive pedagogiske trekk men vi har også funnet noen ulemper ved bruk av plattformen: Elevene får en sterkere klassefølelse gjennom å ha en felles plattform hvis alle involveres av lærer og medelever. Muligheten til differensiering av oppgaver og tester kan usynliggjøres, dette er en fordel fordi det skapes ingen splid i klassen. Det skal likevel ikke være en hemmelighet at noen trenger mer hjelp enn andre. Eleven skal lære å vise respekt for hverandre og forståelse for hverandres sterke og svake sider. Læreren må likevel se hele eleven og ikke bare elevens faktakunnskap og innsats men også årsak. Den største ulempen med Fronter er om den brukes mye av læreren og de ”gamle” metodene er hvisket bort faller de elevene utenfor som ikke har pc hjemme og det blir vanskelig å følge opp om kravene skolen stiller, og vanskelig for læreren å kunne benytte programmet fullt ut. PC som verktøy for å strukturere skole hverdagen krever et tett samarbeid med hjemmet og en fleksibel lærer. PC en må aldri bli en erstatning for den mellom menneskelige kontakten!

35

3

7. PedIT- det digitale klasserommet (gruppe 1)
Skrevet av Øyvind Knudsen, Iris Beate Lundsrud og Siw-Hege Bredesen

Innledning

PedIT som læringsplattform Med PedIT blir det enklere å publisere og distribuere relevant informasjon til elever og foreldre. Oppgaver som tidligere var papirbasert, kan nå gjøres på pc. For eksempel kan man sette opp arbeidsplaner og oppdatere kontaktboka her. PedIT er et samarbeidsverktøy og det gjør det lettere å samarbeide med hjemmet. Ved fravær er PedIT et verktøy som gjør at eleven kan oppdatere seg selv ved å gå inn på sidene for å sjekke lekser osv. PedIT kan også brukes til å notere karakterer og resultater, legge ut eksamener og prøver, og til å lagre viktige filer. Ideen bak PedIT • • • • Det skal være skolens hjemmeside. Den skal være åpen, synlig, enkel og oversiktlig. Den skal kunne brukes av alle alderstrinn, fra 1. klasse til høgskolestudenter. Man lærer best i samarbeid. PedIT er et godt samarbeidsverktøy. Det skal også være enkelt for læreren. Innarbeidet administrative rutiner.

PedIT oppfyller alle kravene for en god hjemmeside. (FUG står bak disse). Noen av kravene: • • • • • • • Lett tilgjengelig Lett å finne frem på sidene Layouten er enkel og ryddig Oppdateres minst en gang i uken FAU, samarbeidsutvalget (SU) og elevrådet har egen side Hver klasse har egen side Det er mange nyttige lenker for elever, foreldre og lærere

36

3

• •

Skjemaer (søke om fri og lignende) ligger som nedlastbare filer De har skolens reglement

Opplæring Det blir ikke levert pedIT til en skole eller en kommune før et rimelig antall av lærerne har gjennomført kurset; ”Det digitale klasserommet”, kurs 505. Kurset er et nettkurs som tar for seg bruk av verktøy og inkluderer elevene fra et tidlig tidspunkt.

PedIT på Askimbyen skole
Askimbyen skole oppdaget pedIT da de var på messe i Lillestrøm. Så og si alle lærerne tente på ideen og syntes pedIT-konseptet var spennende. Lærerne hadde tidligere sjekket ut ulike læringsplattformer, men ingen utmerket seg og de syntes ikke da at det spilte noen rolle hvilken de valgte. Da de ble kjent med pedIT plattformen i Lillestrøm, utmerket denne seg i forhold til andre plattformer fordi brukerterskelen var lav og den var mer pedagogisk tilrettelagt. Det var også en stor fordel at de fleste skolene i indre Østfold benyttet seg av pedIT. Med samme plattform blir det lettere å samarbeide på tvers av skolene og Askim kommune satser stort på at alle skolene i Askim med tiden skal benytte seg av pedIT. Lærerne: For noen ble det en stor utfordring å lære seg å bruke pedIT, men for andre gikk det helt greit. De som ikke fikk fullført pedIT kurset første gangen av ulike grunner, fikk mulighet til å fullføre det senere og per dags dato har alle lærerne tatt kurset. Det blir også satt av en time i uken til de som ønsker å friske opp pedIT kunnskapene sine. Det er den IKT-ansvarlige på skolen som har ansvar for pedIT kursene og for oppdatering av lærernes kunnskaper. Det er satt av et visst antall timer til den IKT ansvarlige hvor han eller hun kan jobbe med forberedelser og oppdateringer innen pedIT. Lærerne på Askimbyen er fortsatt positive til pedIT plattformen. Et resultat av innføringen av pedIT, er at lærerne har blitt bedre på data generelt og at de tør å prøve seg frem mer med å bruke IKT tverrfaglig i skolen. Som med alt annet har det vært noen diskusjoner på skolen om bruken av pedIT, men slike diskusjoner blir

37

3

det alltid når noe nytt skal gjennomføres. Lærerne skulle ønske de hadde mer tid til å jobbe med data. Elevene: Elevene har blitt veldig gode på data. De får opplæring sammen med lærerne og er inkludert i lærernes opplæring. Dessuten har elevene mulighet til å ta ekstra kurs i IKT på skolen. Elevene synes at det er veldig spennende å jobbe via nettet og de er positive til bruken av pedIT. Det stilles krav til kreativiteten til læreren for å holde interessen til elevene oppe. Man må oppdatere sidene hele tiden og innholdet må være noe elevene interesserer seg for. Lærerne benytter seg av premiering for å få elevene til å bruke læringsplattformen.

Foreldrene: Foreldrene ble informert via et skriv fra skolen. Det ble sendt ut et samtykke-skjema som de foresatte måtte skrive under på for at skolen skulle ha lov til å legge ut bilder av elevene på internett. Foreldrene var veldig positive, og de syntes det var fint at elevene fikk lære mer om digitale hjelpemidler på skolen. Foreldrene kan hele tida gå inn på siden å sjekke hva som foregår på skolen og i de enkelte klassene. Der har de full kontroll på hva barna skal gjøre om læreren er flink nok til å legge ut all informasjonen og oppdatere sidene regelmessig. Langsiktig bruk av pedIT i skolen: Siden Askimbyen skole bare har benyttet seg av pedIT i 2,5 år, har de ikke fått kommet helt i gang enda. Det de har gjort med pedIT så langt er mest sosialt. De har laget avis, lagt ut bilder og drevet med chatte-funksjon. Det pedagogiske kommer mer og mer etter hvert, og etter jul i 7.klasse har de begynt å jobbe aktivt med digital ukeplan. Med andre ord er de i utvikling hele tiden. Etter hvert som lærerne introduserte pedIT for elevene og de foresatte, sendte de ut et skjema hvor de ville ha svar på om elevene hadde tilgang til internett hjemme. Det var bare 3 av 40 som ikke hadde det. Mange av hjemmene hadde skaffet seg tilgang til internett i etterkant av introduksjonen av pedIT, fordi de syntes dette virket bra og var skole relevant. Skolens planer med pedIT i fremtiden er å inkludere foreldrene mer og gi de tilgang til årsplaner og ukeplaner på alle trinn. Elevene skal bruke pedIT mer pedagogisk med innleveringer og lignende. 38 3

Det Askimbyen skole synes er veldig bra med pedIT er: • • • • Bra verktøy – viser at pc er mer en bare spill Spennende for elevene, ser at det kan brukes til mye Koble linker til leksen Samlingspunkt

Konklusjon:

Etter samtale med IKT-ansvarlig og rektor ved Askimbyen skole, hevdes det at PedIT er et digitalt verktøy skolen ikke angrer at de valgte å satse på. Samtidig skal det sies at enkelte lærere har kommet med forslag om endringer for å gjøre produktet enda bedre, så engasjementet er det ingenting å utsette på. Det er krav til at lærere på alle trinn skal legge ut viktig informasjon og ukeplaner på nettsiden, så de aller fleste er nødt til å bidra og i følge våre kontakter er heller ikke det noe problem. Det vil alltid være noen som er skeptiske i startfasen, men etter at arbeidet med PedIT er kommet godt i gang, er de aller fleste positive. Det som er lite heldig, er at ungdomsskolene i Askim kommune ikke er like flinke til å bruke pedIT som barneskolene. Dette fører til at mye av kunnskapen blir glemt, og at elevene ikke får den utviklingen som de kunne ha fått. På grunn av sin layout, er PedIT en plattform som er lett å manøvrere. Nettsiden er bygd opp som en avis, der man har de ulike klassene til venstre på hovedsiden og de viktigste sakene i sentrum. Det er veldig lett å finne ønskelig informasjon og på hovedsiden finner man lenker til nyttige nettsider og personalet på skolen. Rektor legger heller ikke skjul på at de kanskje burde vurdert ”ClassFronter” i større grad. Det har blitt sagt av ledelsen på skolen at pedIT har få muligheter i forhold til classFronter. Sammenliknet med classFronter, sies det at pedIT er enklere å bruke for de yngste brukerne. 39 3

På en annen side bruker alle skoler i Askim kommune pedIT, og når man først lærer seg å bruke en digital læringsplattform, er det ikke vanskelig å kunne beherske liknende programmer. Når man skal starte med noe så nytt som en digital læringsplattform er, vil det alltid være noen som er skeptiske. I sjuende klasse blir all informasjon lagt ut på nett, og dette krever at alle parter må være flinke til å bruke internett. Nesten alle elever har internett hjemme, og problemene er færre enn fryktet. Kort oppsummert kan vi si at skolen er veldig fornøyd med at de valgte å satse på en digital læringsplattform. Siden de har så mange datamaskiner på skolen, er det ikke noe problem for elevene å gå inn på skolens hjemmeside i skoletida. Om de skulle valgt ClassFronter i stedet for pedIT er de usikre på, men er kanskje litt for tidlig å svare på enda. De anbefaler andre skoler å satse digitalt, da dette har vært en stor suksess for deres skole.

40

4

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful