Om strategier og distinksjoner (fullversjon)

Magne Flemmen, sosiolog og forsker ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen

Denne teksten er skrevet som et svar p en prisoppgave utlyst i Morgenbladet. Oppgavetekst finnes her: http://morgenbladet.no/2013/prisoppgave_med_dusor_om_pierre_bourdieus_teorier

Harald Eia utlover en klekkelig dusr til den som kan svare p Jon Elsters utfordring: gi en klar begrunnelse for to sentrale premisser for Bourdieus verk La Distinction. Disse premissene har angivelig gjre med ubevisste strategier og funksjonalistisk forklaring. Det ene skulle vre at mange atferdsmnstre er ubevisste strategier med det forml gjre det vanskelig for andre bryte inn i eliten. Det andre psts vre at mange atferdsmnstre kan gis en funksjonalistisk forklaring gjennom sine objektive, utilsiktede virkninger. P sosiale media har Morgenbladet presentert utfordringen som at den bestr i tilbakevise Jon Elsters to innvendinger.1 Det ville vrt bedre enn den faktiske prisoppgaven, som utfordrer en til begrunne psttte premisser. tilbakevise Elsters innvending er en smal sak, siden de s til de grader bommer p mlet. begrunne premissene er derimot umulig uten bidra til forvirringen omkring Bourdieus posisjon; de skalte premissene er ikke annet enn Elsters innvendinger i forkledning og alt annet enn faktiske premisser for Distinksjonen.2 Elster presenterte sin kritikk frste gang i en bokanmeldelse fra 1981. Bourdieu kommenterte at Jon Elster nok var det mest perverse eksempelet p manglende forstelse av analysen (Bourdieu 1990:10). I trd med det vil jeg argumentere for at oppgaveteksten forvrenger Bourdieus synspunkter p en alvorlig mte og at det fuskes med referansene som gis. Deretter vil jeg redegjre for hvordan Bourdieu omtaler skalte distinksjonsstrategier, med spesiell oppmerksomhet mot hva som menes med at de kan vre ubevisste

Rettskrivingsregler og kveldskurs
I oppgaveteksten psts det at Bourdieu mener at ubevisste distinksjonsstrategier har til forml ekskludere og at atferdsmnstre kan gis en funksjonsforklaring, det vil si forklares av deres egne utilsiktede konsekvenser. Begge pstandene framstr nok som temmelig urimelige for de fleste: Hvordan skulle en kunne ha et forml med noe uten at en selv er klar over det? Og hvordan skal en utilsiktet konsekvens av noe du har gjort kunne forklare at du gjorde det? Om dette hadde vrt premisser for Distinksjonen ville det virkelig vre p sin plass forkaste boka og dens analyser. I vanlig sprkbruk vil det vre oxymoronsk snakke om ubevisst forml, siden et forml per definisjon er noe bevisst (i en eller annen forstand). Det framstr ogs som i strid med bde sunn fornuft og vanlig kausalitetsforstelse pst at handlinger kan forklares ved en virkning som den som handler ikke hadde tiltenkt rsaken m som kjent komme fr virkningen i tid.

1 2

https://twitter.com/Morgenbladet/status/350579649690091520. Lest 30. juli 2013. Jeg viser til den engelske utgaven, siden den norske utgaven har utelatt store og viktige deler av analysen ikke minst det Elster viser til. Der hvor det er mulig henviser jeg ogs til den norske utgaven.

1/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

Hva er Elsters belegg? I utlysningen nevnes to eksempler: Ubevisste strategier med eksklusjon som forml eksemplifiseres med at Bourdieu angivelig skriver at [n]r intellektuelle bevisst bryter regler for grammatikk og rettskrivning, er det en ubevisst strategi for blokkere adgang til eliten for dem som naivt tror at man kan bli intellektuell ved flge regler. Funksjonalistisk forklaring eksemplifiseres ved at Bourdieu sies hevde at [n]r medlemmer av smborgerskapet gr p kveldsskole for kvalifisere seg til opprykk, i stedet for arbeide for kollektiv frelse gjennom fagforeninger, kan deres atferd forklares ved at den skaper en hindring for solidaritet. Elster er real nok til oppgi sidetallshenvisninger. Men p de aktuelle sidene finner en ikke disse blamerende bommertene. Bourdieu skriver ganske riktig at de mest privilegerte ofte tar seg friheter fra de sprklige reglene, og at dette skiller seg fra smborgernes pertentlige regelflging. Seksjonen med passasjene Elster viser til omhandler symbolske kamper, om bevisste og ubevisste mter medlemmer av ulike klasser viser hvem de er p. Med dette menes alts bde de tingene en gjr med det bevisste forml skille seg ut men ogs de handlingene som innebrer at en skiller seg ut, uavhengig av hva en nsker oppn. Et hovedpoeng er at de dominerende utviser en letthet (aisance, ease) i sin distingverte livsstil. Denne lettheten er i seg selv en potent distinksjon, fordi den represents the most visible assertion of freedom from the constraints which dominate ordinarty people. Brudd p skriveregler brukes av Bourdieu som eksempel p slik letthet. Imidlertid psts det ikke at slike brudd p rettskrivingsreglene er en ubevisst strategi for ekskludere folk fra eliten. Jeg tillater meg sitere det meste av den relevante passasjen:
linguistic ease may be manifested either in the tours de force of going beyond what is required by strictly grammatical or pragmatic rules, making optional liaisons, for example, or using rare words and tropes in place of common words and phrases, or in the freedom from the demands of language or situation that is asserted in the liberties taken by those who are known to know better. These opposing strategies, which place one above the rules and proprieties imposed on ordinary speakers, are in no way mutually exclusive. The two forms of conspicuous freedom, unconventional constraint and deliberate transgression, can coexist at different moments or different levels of the same discourse; lexical 'relaxation' may, for example, be counterbalanced by increased tension in syntax or diction, or the reverse (this is clearly seen in condescension strategies, in which the gap thus maintained between the levels of language is the symbolic equivalent of the double game of asserting distance by appearing to negate it). Such strategieswhich may be perfectly unconscious, and thereby even more effective are the ultimate riposte to the hyper-correction strategies of pretentious outsiders, who are thrown into selfdoubt about the rule and the right way to conform to it, paralyzed by a reflexiveness which is the opposite of ease, and left 'without a leg to stand on' The speaker who can take the liberty of standing outside rules fit only for pedants or grammarians [] puts himself forwards as a maker of higher rules, i.e. a taste-maker, an arbiter elagantium whose transgressions are not mistakes but the annunciation of new fashion, a new mode of expression or action which will become a model, and then modal, normal, the norm, and will call for new transgressions (Bourdieu 1984:255).

Bourdieu omtaler slike avslappede avvik som strategier som fungerer aller best om de ikke er bevisste, men han skriver ingenting om at disse har til forml gjre det vanskelig for andre bryte inn i eliten. Det han skriver er at de fungerer ypperlig vis a vis pretensise outsideres hyperkorrekthet.. Dette bidrar alts til uttrykke forskjellen mellom de virkelig distingverte og de som prver vre distingverte. Alts kan dette utvise og befeste ens egen distingverthet og slik opprettholde privilegier. Men viktigst er det understreke at Bourdieu ikke hevder at formlet med denne sprklige lekenheten er holde noen ute av noen elite. Elster lanserte dette poenget frst i Sour Grapes: It may well be true that the proneness of intellectuals to play around with language acts as a deterrent to those who think that culture is 2/9 Flemmen Om strategier og distinksjoner

a question of following rules, but to conclude from this to an explanation of that proneness in terms of the deterrent effect is unwarranted (Elster 1983b:70). Det er naturligvis riktig. En slik slutning forekommer da heller ikke i Distinksjonen. Jeg skal komme tilbake til Bourdieus bruk av strategi under, men i denne sammenheng er det vel verdt understreke at det ikke psts at dette er oppfrsel som har som forml endelig ml, hensikt, iflge Bokmlsordboka hindre andre adgang til eliten. Faktisk er det omvendt, som Bourdieu skriver noen sider fr: Smborgerskapet overgjr det og rper sin egen usikkerhet nr de prver opptre korrekt og like de rette tingene. Borgerlig diskresjon avviser alt som er showy som vil vise seg fram , flashy og pretensist, og som devaluerer seg selv nettopp gjennom intensjonen om skille seg ut (Bourdieu 1984:249). Det nytter ikke g p ekspresjonistisk teater og ha en kreativ, smrotete loppemarkedinnredning hjemme nr det er et bevisst forsk p skille seg ut. Enda verre er det med anklagen om funksjonsforklaring. Her rir Elster en gammel kjepphest: han ble i sin tid kjent for sin drepende kritikk av (faktisk) funksjonalisme i samfunnsvitenskapen (Elster 1983a: kap 2). Men Elster har ridd kjepphesten ut p jordet: Bourdieu var ingen funksjonalist. Elsters referanse viser til en fotnote til en passasje om smborgernes vektlegging av personlige meninger - i motsetning til for eksempel vre tro mot partiet, menigheten eller fagforeningen som et uttrykk for en mer generell orientering mot individuelle taktikker for bedre sitt lodd i livet. Bourdieu kommenterer i den aktuelle noten at det er en spenning mellom individuelle forsk p forbedre sin egen posisjon, og kollektive forsk p forbedre hele kategoriens posisjon (individuell vs. kollektiv frelse). La meg sitere noten i sin helhet:
It is not uncommon for the demands of personal salvation (evening classes or docility towards superiors) to come into conflict with the demands of collective salvation (union activities etc.), for practical reasons also because they spring from two totally opposed visions of the social world. Efforts at retraining or internal promotion (competitions etc.) would not be so positively sanctioned were it not that, in addition to technical improvement, they also guarantee adherence to the institution and the social order. (Bourdieu 1984:593, note 26).

Det str alts ingenting om at denne atferden kan forklares ved at den skaper en hindring for solidaritet, heller ikke tidligere i teksten . Det str at de individuelle strategiene ofte str i veien for de kollektive. Men Bourdieu pstr ikke at de individuelle strategiene kan forklares med det. Det nrmeste vi kommer er at slike individuelle strategier videreutdanning og intern forfremmelse blir belnnet og oppmuntret av arbeidsgivere fordi det fremmer tilhrighet til institusjonen. Kanskje er arbeidsgivers motivasjon ogs lokke de ansatte bort fra fagforeningene? I s fall har vi gjre med noe helt annet enn en dunkel funksjonsforklaring. Om Bourdieu virkelig bedrev vaskeekte funksjonsforklaring skulle det vel ikke by p strre problemer spa opp relevante referanser.3 Siden jeg aldri har sett Bourdieu fremme en slik funksjonsforklaring, heller ikke der hvor Elster pstr at det fremmes, anser jeg dette som en grunnls beskyldning (forkledd som premiss) som ikke fortjener videre kommentar. Jeg gr derfor ikke videre inn p det andre sprsmlet som utlysningen krever besvart, om hvordan handlinger kan forklares ut fra sine utilsiktede virkninger, siden dette er helt og holdent irrelevant hva Bourdieu angr.

Elster hevdet tidligere at funksjonsforklaringer var i kjernen i Bourdieus arbeid (Elster 1983b:106). Her viser han til seksjonen om smborgerskapets overgang fra plikten til plikten til nyte. Heller ikke der finnes denne psttte funksjonalismen (Bourdieu 1984: 365-71; Bourdieu 1995:173-85).

3/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

Dette er ikke noe komplisert tolkningssprsml det str simpelt hen ikke i boka. Elster fortegner Bourdieus synspunkt og driver ogs misvisende referering. Han postulerer premisser som slettes ikke er premisser og han anfrer bevis for dem som ikke sttter opp det han pstr. Det er en rlig sak anklage noen for pst at ubevisste strategier har forml eller at handlinger kan funksjonsforklares, selv om det skulle vre drlig belagt (Elster 1981, 1983b). Det er noe helt annet presentere sine egne anklager som om de var den anklagedes premisser eller synspunkt. En ville kanskje forventet bedre av en person som s ofte karakteriserer andre som sjarlataner og tkefyrster.

Hva er en ubevisst strategi?

Et sentralt motiv i Distinksjonen er spenningen mellom, p den ene siden, den hverdagslige oppfatningen av smak som noe individuelt og uskyldig og, p den andre siden, analyser som tyder p at smak er forankret i klasseposisjoner og dessuten bidrar til legitimere og reprodusere disse posisjonene og klassestrukturen mer generelt. Mange av oss er s vant til og mange samfunnsvitere er opplrt i tenke i slike motsetninger, som subjektiv versus objektiv. Du tror du bare liker dette fordi du syns det er fint, men egentlig liker du det fordi du er vokst opp i borgerlig milj. Men denne tankegangen er langt fra Bourdieus, og det er endog en overordnet ambisjon i hans sosiologi overkomme denne motsetningen mellom objektivistisk og subjektivistisk forstelse. Fra aktrens eget perspektiv er smaken og praksisen en kilde til positive opplevelser og erfaringer. Poenget med Distinksjonen er ikke at dette er feil som sdan, men at det er halve bildet. For selv om kulturopplevelsen er dypt personlig viktig og flelsesladd, og dermed har en slags indre mening og rolle spille, s har ogs kulturen en slags ytre mening og rolle. Andrew Sayer har spilt p marxistisk begrepsapparat og kalt dette et skille mellom kulturens bruksverdi og dens bytteverdi (Sayer 2005:106-11). Det er det sistnevnte som er gjenstand for Distinksjonen Bourdieu tar ml av seg male ut den andre halvparten av bildet. Siden boken leses som et slags definitive statement kan det oppfattes om at Bourdieu underkjenner kulturens bruksverdi. For Bourdieu er det ikke noe motsetningsforhold mellom disse synspunktene. De er komplementre, men den sosiologiske utfordringen er forene dem ved vise hvordan de gr i hop. Begge deler er nemlig sant: Det er en subjektiv og en objektiv sannhet om smak, kulturen har bde en bruksverdi og en bytteverdi, og de er forbundet: Uten bruksverdi kan en vanskelig tenke seg den kulturelle praksisen i frste omgang en m anta at de fleste leser bker, gr p kino, gr p teater osv. fordi det gir dem noe. Bytteverdien det en mtte vinne i form av anseelse eller prestisje ved denne praksisen er da i en forstand avhengig av bruksverdien. Om en livsstil skal fungere distingverende forutsetter det, i flge Bourdieu, ikke bare komplekse og eksklusive kompetanser, som i sin tur er fundert i fordeling av knappe og verdifulle ressurser eller kapitalformer (Bourdieu 1984:1-3; 1995:44-9), men livsstilen m ogs bre bud om en illusio en flelse for og tro p de sm spillene som foregr i kulturen, som uttrykkes i fraser av typen kunst for kunstens skyld. Illusio er det vre dratt med i spillet, vre grepet av spillet, tro at spillet er verdt spille, eller, for s tingene enklere, at det spille er verdt bryet (Bourdieu 1996b:132). I mange sfrer av samfunnslivet, og ikke minst i kunst og kulturliv, er klassisk egeninteressert nyttemaksimering p ingen mte gangbart. Kulturlivet er den konomiske verden snudd p hodet (Bourdieu 1993). Denne tankegangen ligger til grunn for hele Distinksjonen og Bourdieus arbeid mer generelt. Tanken uttrykkes endog i frste setning: 4/9 Flemmen Om strategier og distinksjoner

Det finnes et konomisk system av kulturelle goder, men det har en sregen logikk som m klargjres om en ikke skal havne i konomisme (Bourdieu 1995:44). forst hva dette innebrer er avgjrende for begripe analysene av distinksjoner, fordi Bourdieus poeng er nettopp at disse virker i et fravr av eksplisitte bestrebelser p distingvere seg. Bourdieu selv var frustrert over hvor ofte hans analyse ble sammenlignet med Veblens analyser av iynefallende forbruk bruk av penger tilegnelse av luksurise varer for vise seg fram som ogs ligger til grunn for Elsters opprinnelige anmeldelse av boken, megetsigende titulert Snobs:
Far from being identifiable with distinguished behaviour, as Veblen thinks (and Elster equates me wrongly with him), to strive for distinction is the opposite of distinction: firstly because it involves a recognition of a lack and the avowal of a self-seeking aspiration, and secondly because, as can easily be seen in the petit bourgeois, consciousness and reflexivity are both cause and symptom of the failure of immediate adaptation to the situation which defines the virtuoso (Bourdieu 1990:11).4

En generalisering av viktige poeng i Distinksjonen er at visse former for kulturell smak og praksis hva en liker, hva en gjr, hva en gr p, osv. uttrykker eller markerer; bidrar til skape; og opprettholder sosiale hierarkier. Satt p spissen: De dominerende hster en form for symbolsk profitt i form av re, respekt, anerkjennelse p grunn av den anseelsen som generelt sett heftes ved deres livsstil, som igjen er knyttet til klasseposisjonen deres. De dominerte p sin side gr symbolsk i minus fordi deres kultur ansees som laverestende og foraktelig. Den skalt legitime kulturen fungerer distingverende for de dominerende, og ekskluderende for de dominerte, uten at det er noens intensjon. De dominerendes livsstil og vremte bidrar til distingvere dem og gi dem en aura av overlegenhet helt uten at de forsker distingvere eller hevde seg. Bourdieu utbroderer dette i stor detalj i Distinksjonen, og det med formuleringer som understreker det subjektlse i anfrselstegn! i dette, alts at det ikke er en villet eller tilsiktet virkning. Snarere tvert imot: Distinksjonene fungerer best nr de ikke er villet, mens de er mindre effektive skapere av forskjeller dersom en bevisst forsker f dem til vre det. Elster ser ut til anerkjenne og akseptere dette (Elster 1983b:69). Bourdieu omtaler dette som ubevisste strategier. Begge ordene i begrepet trenger presisering, og en kan saktens sprre seg om det var et srlig heldig valg av ord for det Bourdieu hadde i mente. Strategi leder tankene hen til planer og prosjekter med en smak av krigfring Fremmedordboka nevner krigsvitenskap som synonym. Distinksjonen er stappfull av slike sprklige sjokktaktikker som sikter mot omstyrte hverdagslige antagelser for lne Frank Parkins (1992:8) beskrivelse av Durkheims metodologi ved kaste et helt annet lys over kulturell smak og praksis (og andre sosiale fenomen) enn det som er/var gjengs. Det mest iynefallende eksempelet er at han innfrer en sprkbruk fra markedskonomien og snakker om investeringer og profitter i kulturlivet. Dette er utvilsomt ment som en kjettersk ringakt for kulturens hellighet. Men dette er ikke redusere kulturlivet til konomien, slik noen har ftt for seg, men for vise at det eksisterer en sregen form for konomi i kulturen, med sin egen kapital og helt egne typer markeder. Ordet strategi er ment beskrive handlinger som er vel tilpasset de betingelsene de virker under slik at de tjener aktrens mer eller mindre objektive interesser tlelig bra. Det er alts ikke en forutsetning at aktrer handler med det bevisste og erklrte forml mele sin egen kake. At slike atferdsmnstre omtales som strategier innebrer alts ikke at de er betrakte som utfrelse av nye planlagte handlinger tuftet p rasjonell avveining av velegnede midler
4

The modern version of The Theory of the Leisure Class is Pierre Bourdieus La Distinction (Elster 1983b:69).

5/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

for n klart artikulerte ml. De kan vre det, men Bourdieu omtaler strategier som handlinger som er tilpasset situasjon og kontekst slik at de kan gi rimelig gode resultater ogs i fravr av slik rasjonell handling. Noen steder omtaler Bourdieu dette som objektive strategier handlinger som objektivt sett gagner den som utfrer dem, uavhengig av hva som mtte vre det subjektive formlet med dem. For eksempel omtaler Bourdieu det som en reproduksjonsstrategi nr barn av hyt utdannede foreldre tar hy utdanning selv og dermed kan f seg en like god sosial posisjon (Bourdieu 1984:125). Dette forutsetter ikke at barna gjr dette for beskytte seg mot sosial degradering. Kanskje er de vokst opp med en verdsetting av utdanning, et etos som tilsier at en skal ta utdanning? Barnas valg av hyere utdanning kan vre ledet av dannelsesidealer, eller kanskje starter de p universitetet uten ha tenkt seg s veldig om det fles bare naturlig, slik vre middelklasserespondentene i en nyere engelsk underskelse sier (Atkinson 2011:84-7).5 Uansett hva slags motiver og subjektive grunner de har er realiteten at de slik bidrar til intergenerasjonell reproduksjon: De holder seg i en like god eller bedre sosial posisjon som deres foreldre. Denne forstelsen bunner i Bourdieus spesielle syn p menneskelig praksis. Bourdieu ville finne en vei mellom, p den ene siden, et ensidig fokus p aktrers bevissthet, aktivitet og meningsskaping, og p den andre siden, et ensidig fokus p ytre, strukturelle eller institusjonelle forhold. Hans skalte praksisteori vektlegger at samfunnet skapes av mennesker, men samtidig at vi som mennesker i en forstand er skapt av samfunnet. Samfunnsstrukturer omgir oss i form av skolesystem, pengekonomi, arbeidsmarked, familiestrukturer osv. Samtidig er samfunnsstrukturen til stede inne i oss, i form av de skjemaer og kategorier for oppfattelse, tenkning og handling, som setter oss i stand til begripe verden som omgir oss og samtidig muliggjr vr praktiske mestring av den. Det er dette siste Bourdieu omtaler som habitus. Habitus dreier seg om vre sosialt tillrte mter tenke og handle p. Habitus formes gjennom livslpet og utgjr hver og ens strknede historie. Habitus formes av samfunnet vi lever i bredt forsttt og vr plass i det. Sentralt er at mye av det habitus disponerer oss for, og stiller til vr disposisjon, tar form av praktisk kunnskap. Det omfatter alt det vi kan og vet uten vite at vi kan og vet det. Nr habitus vr indre sosiale struktur er i samsvar med de ytre sosiale strukturene muliggjr det sosial handling som er adekvat og meningsfull uten kostbare tankeprosesser. Vi vet hvordan en gjr. Vi kan oppfre oss og utfre hverdagens sm og store oppgaver uten mtte bevisst overveie alle alternativer og gjre rasjonelle avveininger av egnede midler til n mlene. Det er i denne sammenheng det gir mening for Bourdieu snakke om ubevisste strategier, fordi passende og endog gagnlig oppfrsel flyter uanstrengt fra samsvaret mellom omstendighetene og vrt indre (Bourdieu 2005:197-251).6 Strategier kan derfor vre ubevisste fordi aktrenes habitus utstyrer dem med
mnstre for oppfattelse, vurdering og handling [som] gjr det mulig utfre handlinger styrt av praktisk kunnskap, basert p lokalisering og underskelse av betingende og konvensjonelle stimuli som de er
5

Dette utelukker selvflgelig ikke at utdanningsvalg kan vre strategisk i vanlig forstand, alts motivert av nsket om f seg en jobb som er like lukrativ som sine foreldres. 6 Flgelig vil ikke dette alltid vre tilfelle i situasjoner med omfattende samfunnsendringer og/eller egne br forflyttelser i samfunnshierarkiet. I slike tilfeller vil en kunne befinne seg i sosiale omstendigheter som ens mentale strukturer ikke setter en i den beste stand til hndtere, i og med at de mentale strukturene har vrt formet av annerledes samfunnsforhold. Bourdieu skriver mer om dette i The weight of the world (Bourdieu 1999b) og i sine refleksjoner om sin egen lpebane fra den srfranske landsbygda til professoratet p College de France (Bourdieu 2008).

6/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

disponert for reagere p, og samtidig gjr de det mulig, uten eksplisitt fastsatte ml eller rasjonelle beregninger av midler, fremkalle tilpassede strategier som hele tiden fornyes, men innenfor de strukturelle begrensningene som de er produkter av, og som definerer dem (Bourdieu 1999a:144)

Med strategibegrepet nsker nok Bourdieu f fram at selv uskyldige handlinger kan tjene interesser, ikke minst i fravr av noen slags eksplisitt anerkjennelse av disse interessene. Den distingverte livsstilen kan befeste ens aura av overlegenhet, helt uten at en selv forsker oppn det, ei heller nsker befeste sin overlegenhet. Det er imidlertid egnet til skape forvirring at dette omtales som ubevisst. Bourdieu understreker at det her er snakk om en praktisk kunnskap, noe som alts innebrer at disse handlingene ikke kan vre ubevisste i streng forstand. En som har villet gjre det samme poenget er Anthony Giddens, men han var nye p skille mellom det ubevisste og praktisk bevissthet. Den praktiske bevisstheten rommer det som vi kan og vet, uten sette ord p det eller ha det klart for oss. Det meste av vr sosiale kompetanse er av dette slaget: Vi vet hvordan en gjr i hverdagslige situasjoner, uten at vi trenger ha diskursiv kunnskap om hvordan disse situasjonene utspiller seg og om hva som er adekvat atferd i dem (Giddens 1979:73). Til sammenligning omfatter den diskursive bevisstheten den kunnskapen vi har som er artikulert og i proposisjonell form. Det Bourdieu alts kaller ubevisst er det nok bedre forsttt som praktisk bevissthet. Dette innebrer alts at skalt ubevisste strategier er forst som handlinger som fremmer visse typer utfall uten vre eksplisitt rettet mot dem. De heldige utfallene kan i den forstand sies vre en type utilsiktet konsekvens. Men det er avgjrende forst at distinksjonsspillet ikke fungerer i et fravr av noen form for bevissthet hos aktrene. De spesifikt symbolske gevinstene som analyseres i Distinksjonen hviler ikke p ubevissthet, men p praktisk kunnskap og intensjonalitet. Men poenget er at dette er kunnskap og intensjoner som ikke er identiske med de effektene Bourdieu er opptatt av. En kan ikke g p modernistisk danseforestilling og ha elevert diskurs om det etterp uten bevissthet og kunnskap. Saken er at den (eventuelle) symbolske profitten ikke inngr i denne bevisstheten og intensjonaliteten. Ikke bare omfatter ikke bevisstheten og kunnskapen disse gunstige effektene: De gunstige effektene avhenger av at de ikke er fullt ut erkjent og villet. Bourdieu illustrerer dette annensteds med gavebyttet. P et plan er gavebyttet som alle andre transaksjoner: Du gir meg en gave og da m jeg etter hvert gi deg tilbake. Denne objektive sannheten leder gjerne konomer til argumentere for at gaver er slsete og at vi heller bare burde gi hverandre penger. Men en slik objektivistisk forstelse mister at det er konstituerende for gavebyttet at selve byttet ikke forsts som det: Dersom vi tenker og snakker om gaver som ikke annet enn bytter blir gaver bare et byttemiddel. Men gaver er gaver fordi vi tenker og snakker om dem som noe annet enn vanlig konomiske transaksjoner (Bourdieu 1996a). Den subjektive sannheten om gaver er en annen enn den objektive. Det subjektive er ikke mer riktig, isolert sett: Det som skaper gavebyttet er denne spesielle konfigurasjonen av objektive trekk og det spesielle meningsinnholdet det tilskrives. Det distingverende ved kulturelle praksiser fungerer p samme mte. De mest distingverende praksisene er bare faktisk distingverende nr de kan utves naturlig og uanstrengt for sin egen skyld. Vi ser fransk kunstfilm for bruksverdien det har for oss og dette er en betingelse for at det samtidig kan ha en bytteverdi i status. Det kreves alts en type illusio for vre en verdig deltager i den legitime kulturen. Ingen gr selvflgelig ubevisst p Cinemateket. Det som i

7/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

tilfelle er ubevisst er de gevinstene ens livsstil eventuelt gir en: De objektive strategiene er ubevisste, men handlingene som sdan er ikke utenfor aktrenes bevissthet. Bourdieus forklaringer er langt mer nede p jorda enn Elster gir inntrykk av. Klassenes mer eller mindre distinkte livsstiler forklares med deres mer eller mindre distinkte livsbetingelser. Borgerskapets frihetssmak preges av sette form foran funksjon, som i servere sm mengder mat p store tallerkener en implisitt melding om at en ikke trenger bekymre seg for bli mett. Denne smaken uttrykker en habitus dannet i en avstand fra materiell ndvendighet i form av privilegerte levekr i oppvekst og senere i livet. Sosiokonomiske ulikheter kommer til uttrykk i livstiler og standpunkter via differensieringen av disposisjoner i habitus (Bourdieu 1984:169-225). Flere har innvendt at denne forklaringsmten virker deterministisk og reduserer livstil kun til en refleksjon av sosial ulikhet. Selv om det ikke er riktig s er det i det minste en betraktelig bedre fundert innvending enn Elsters vranglesning.

8/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner

Referanser
Atkinson, Will. 2011. Class, individualization, and late modernity: in search of the reflexive worker. Houndmills: Palgrave Macmillan. Bourdieu, Pierre. 1984. Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste. Translated by R. Nice. London: Routledge. . 1990. In Other Words. Stanford: Stanford University Press. . 1993. The Field of Cultural Production. Cambridge: Polity Press. . 1995. Distinksjonen - En sosiologisk kritikk av dmmekraften Oslo: Pax. . 1996a. "De symbolske goders konomi." s. 78-111 i Symbolsk Makt. Oslo: Pax. . 1996b. "Er en interessefri handling mulig?" i Bourdieu 1995b. . 1999a. Meditasjoner. Oslo: Pax. . 1999b. The Weight of the World: social suffering in contemporary society. Cambridge: Polity Press. . 2005. Udkast til en praksisteori: indledt af Tre studier i kabylsk etnologi. Kbenhavn: Hans Reitzel. . 2008. Utkast til en selvanalyse. Oslo: Pax. Elster, Jon. 1981. "Snobs." London Review of Books 3. . 1983a. Explaining technical change: a case study in the philosophy of science. Cambridge: Cambridge University Press ; Oslo : Universitetsforlaget. . 1983b. Sour grapes: studies in the subversion of rationality. Cambridge: Cambridge University Press. Giddens, Anthony. 1979. Central problems in social theory: action, structure and contradiction in social analysis. London: Macmillan. Parkin, Frank. 1992. Durkheim. Oxford: Oxford University Press. Sayer, Andrew. 2005. The Moral Significance of Class. Cambridge: Cambridge University Press.

9/9

Flemmen Om strategier og distinksjoner