You are on page 1of 5

MARIA & JOS

Erlend Loe Kim Hiorthy 1994

Maria er en ung kvinne med hy utdanning. Hun har mrkt hr og jobber i et multinasjonalt selskap med mange ansatte. Hun tjener godt og forsrger ingen andre enn seg selv. Hun er like vakker som de vakreste av sine kolleger, og dessuten reflektert. Maria ligner litt p slike jenter som stupte og svmte og var glade i vann i amerikanske filmer fra 50-tallet. Nr hun ikke er p jobb, sitter Maria nesten bestandig hjemme. Hun har en stor og lys leilighet som hun har kjpt for penger hun har tjent i det multinasjonale selskapet. Alle som kjenner Maria synes at hun har en fantastisk fin og trivelig leilighet. Det synes Maria selv ogs. Det er nesten bestandig beskjeder p Marias telefonsvarer nr hun kommer hjem. Mange menn ringer for be henne ut p middag. De liker henne. De synes hun er fin og deilig. Men Maria er ikke interessert. Mennene maser og maser, og noen av dem truer med skade seg selv. Det gjr ikke inntrykk p Maria. Hun avviser dem alle. Hflig. Maria har aldri vrt sammen med noen mann. Hun savner det ikke. Hun tenker aldri p det. Dessuten liker hun best spise hjemme. Alene. Hun lager seg nringsrike middager som hun spiser mens hun lytter til radio eller leser. Maria abonnerer p flere danske og engelske aviser. Om kveldene sitter hun helst foran PCen. Hun kobler seg til systemer som gjr at hun kan kommunisere med mennesker i helt andre deler av verden. Det liker hun. Hun blir kjent med kvinner og menn fra andre kulturer. Det syns Maria er viktig. Hun diskuterer arkitektur og kunst med dem. Utveksler erfaringer om litteratur og samfunnsmessige anliggender. Flere steder p jorda gr det mennesker rundt og synes at Maria er en kunnskapsrik og interessant person. Det hender at menn i andre land forelsker seg litt i Maria, selv om de aldri har sett henne. Det forstr ikke Maria noe av. Hun ler litt for seg selv, men s blir hun nervs og bryter kontakten med dem. Slik lever alts Maria. Hun jobber. Hun leser. Hun sitter foran PCen og kommuniserer med verden. Hun vet hva som foregr. Vet holde seg orientert. Hun vet mye. Maria er flink. Men det er likevel noe hun ikke vet. Noe viktig. Det bor en mann i Marias ene re. En liten mann, riktignok, men like fullt en mann. Jos bor i Marias re. Han har bodd der lenge. Og han elsker Maria mer enn noe annet i verden. Innerst i regangen holder han til. Han har en seng og noen hyller der inne. Ndvendige arbeidsredskaper. En sykkel. Et kamera. Et lite lager med hermetikk. Jos har s han klarer seg. Ogs har han en cello.

For en god stund siden var Jos medisinerstudent i Madrid og hadde de beste utsikter. Men like fr eksamen ble han s liten at han bare mtte oppgi hele prosjektet. Omtrent samtidig forelsket han seg i Maria som var p studietur. Og n nsker han ingenting annerledes. Hver morgen vkner Jos tidlig. Han spiser en rask frokost og drar ut for arbeide. Han jobber p Maria. Hun er hans arbeidsplass. Jos er s liten og Maria er s stor. Det er bestandig nok gjre. Vedlikehold og forefallende smplukk som Maria selv ikke legger merke til. Hun er ung og travel og har tankene andre steder. Men Jos ser alt, og han syns det er merkelig hvor mye smuss som kan samle seg p en kvinne. Jos er hyt og lavt. Han er snart nede og slr hrene p leggene hennes, snart i navelen og stvsuger, snart ute p fingrene og filer og polerer neglene. Det er ikke den del av Marias kropp han ikke kjenner. Noen jobber er naturligvis mer krevende enn andre. Men Jos viker ikke unna. Han er ikke redd for ta i et tak. Slik kan det vre elske. Jos er alltid p vakt. Han ville aldri tilgi seg selv hvis noe skulle hende Maria. Han forsker s godt han kan beskytte henne. Helst ville han foretrukket at hun ikke gikk p jobb, at hun ikke gikk noen steder. Men Jos vet godt at han ikke er i noen posisjon til kreve slike ting. Derfor passer han godt p. Hvis Maria fr et virus inn i kroppen sin, oppsporer Jos det og skyter det i hodet. Det er ingen i det multinasjonale selskapet som har frre sykedager enn Maria. Men Maria vet ingenting om at hun blir elsket og tatt vare p. Hun fler seg trygg og fornyd. Av og til helt lykkelig. Hun tror det bare skal vre slik. Hun vet ikke at en liten mann ofrer alt for henne.

Om nettene fr han sovner, sitter Jos foran Marias trommehinne og spiller cello. Han tar p seg det fineste tyet han eier og konsentrerer seg om hvert drag med buen. Han spiller og nynner. Og av og til synger han lange sanger om unge mennesker i store skoger p sprk som Maria ikke kjenner. Maria bare sover. Og mens hun sover s smiler hun. Jos er stolt av at han bidrar til skape Marias dype flelse av velvre. Ofte er det belnning nok for ham hre de rolige hjerteslagene og den regelmessige pusten hennes. Men det fineste Jos vet er betrakte Maria mens hun sover. P virkelig varme sommernetter smrer Jos seg en god matpakke og sykler lange turer p Marias kropp. Nr han blir sliten setter han seg p et sted med god utsikt og hviler og spiser noen brdskiver. Da fler Jos seg som en mann med et stort ansvar. Litt som en arkitekt, eller en bonde. Stolt. Men helt alene. Av og til nesten ensom.

En dag skjer det noe. Maria fler seg ikke bra. Hun drar tidlig hjem fra jobb, drikker en kopp Fennikelte og gr til sengs. Hun faller inn i en urolig svn.

Jos vkner midt p natten og fler at noe er galt. Det er for varmt. Maria er for varm. Svetteperler sildrer p veggene i regangen og Jos er helt klam i pyjamasen. Han kjenner at Maria snur seg rastlst i sengen og han hrer at hun ynker seg. Det er ikke bra. Raskt samler Jos sammen noe utstyr og hiver det i en sekk som han tar p ryggen. Han tar seg opp til Marias panne og kjenner at ogs den er for varm. Jos blir engstelig for alvor og et stort sinne velter opp i ham. Han bebreider seg selv at han ikke har fulgt godt nok med og han banner mens han finner fram pistolen sin og begynner den lange klatreturen ned Marias svelg. Hva det enn er som plager Maria, vil Jos finne det. Utslette det. Jos lper rundt inne i Maria. Beredt p alt. Av og til stanser han opp og lytter. Men han hrer ingenting. Inne i bronkiene mister han fatningen et yeblikk, han kaster seg nervst rundt hjrner og utspring, klar til skyte. Hei der! roper han, men han ser ingen. Det blir stadig varmere. Jos er i villrede. Han forviller seg lenger og lenger inn i Maria til steder han aldri fr har vrt. Og det er ingen virus se, ingen truende organismer. Bare denne intense varmen. Plutselig sklir Jos og faller. Nedover en lang kanal. Nedover og nedover en kanal som hele tiden blir smalere. Det er svidt han ikke setter seg fast. Han lander i et rundt rom, en slags sal. Det er svrt fuktig der inne. Nesten klamt. Rett foran ham ligger en stor kule. Den strler av varme, og fra den siver et svakt lys. Det er vakkert. Uimotstelig. Trene renner fra Joss yne og han faller p kne og takker sin skaper. All frykt er borte. For frste gang fler Jos at Maria elsker ham tilbake. At de er n. Det er Marias egg han har funnet. Marias egg som er i ferd med lsne. Jos mister herredmmet over seg selv. Han vil ikke, men han m. Vil ikke, men gjr det. Han river av seg klrne og kaster seg mot egget. Jos skjnner at det er galt, men kan ikke stoppe. Etterp glir han hulkende ned fra egget og sovner. Maria sover roligere n. Hun har helt sluttet ynke seg. Etter en lang stund vkner Jos. Sakte gr det opp for ham hva han har gjort og han brister i grt. Han har krysset en hellig grense. Forbrutt seg mot Maria. Han er ikke bedre enn mennene som maser og legger igjen beskjeder p Marias telefonsvarer. Jos fler seg skitten, fler seg uverdig til fortsatt elske henne. Jos gr til sengs. Han blir liggende i flere dager og fle at ingenting noen sinne kan bli det samme. Og han har rett. Det kan aldri bli det samme. En lege forteller Maria at hun er gravid. Maria sier det m vre en feil. At det umulig kan stemme. At det rett og slett m vre en misforstelse. Legen ler og sier at det sier alle og hun bare skal vente og se. Jos str i kulissene og hrer det hele. Han skjelver og tenner seg en sigarett. Samme natt letter Jos sin samvittighet. I mange timer sitter han foran trommehinnen og forteller alt akkurat som det er. Han er ikke ndig mot seg selv, men tar p seg all skyld og sier flere ganger at han er inderlig lei seg. Jos forteller ogs at han elsker Maria og at han vil stille opp p sin mte i forhold til barnet.

Maria trenger ikke bekymre seg om det. Jos snakker hele natten, og Maria sover. Men noe i henne hrer allikevel alt som blir sagt. Hun drmmer og lytter og er p samme tid helt trygg og helt fri. Etter som tiden gr og fosteret tar form, begynner Jos oppske det. Han sitter og stryker det og syns at livet er vakkert og forunderlig. Av og til synger han barnesanger mens han klapper seg p lrene. Jos forstr at det er n, fr fdselen, at han for alvor kan vre far for barnet, og han tilbringer stadig mer tid nede i Marias mage. Han forteller det lille barnet om hvor stor verden er og om at noen mennesker er snille og andre slemme, men at barnet nok kommer til mte flest snille. Marias mage vokser. Det ringer ikke flere menn til henne. De syns ikke det er noen stas at hun er blitt gravid. De gr og skuler p hverandre og lurer p hvem av dem som fikk henne til slutt. Maria selv forstr ingenting. Men hun kjenner seg lykkelig og tenker at da er det vel ikke s viktig vite hvordan det hele henger sammen. Det streifer henne at noe lignende skal ha forekommet fr. At hun har lest om det i en bok en gang. P ultralydunderskelsen holder det p g galt. Det er bare svidt Jos unngr bli oppdaget av det finurlige instrumentet. Sykepleieren forteller Maria at det er en jente, men det kunne Jos ha fortalt henne for lenge siden. Jos er blitt ivrig n. Hver kveld etter jobb sitter han og leser eventyr og sm fortellinger for fosteret. Han leser ogs noen av perlene fra verdenslitteraturen, samt enkelte utvalgte sakprosatekster om psykologi, ernring og den industrialiserte verdens utbytting av fattige utviklingsland. Etter kort tid har det lille barnet opparbeidet seg en kultur som andre fostre bare kan drmme om. S kommer tiden da Marias mage er blitt s stor at hun m ta fdselspermisjon fra det multinasjonale selskapet. Kollegene hennes nsker henne lykke til og sjefen sier at hun en gang m presentere ham for sin mann. Maria smiler skjevt og nikker. Og Jos str ytterst i regangen med polaroidkameraet sitt og tar et bilde av Marias sjef. Jos liker ikke mten sjefen bestandig ser p Maria. Han planlegger henge opp bildet inne hos seg selv og kanskje kaste dartpiler p det hver gang han gr forbi. Nr Maria fr veer, sitter Jos oppe i ret og spiller cello og snakker med beroligende stemme om hvordan hun skal puste for slappe av p beste mte. Og p sykehuset sier personalet at Maria oppfrer seg eksemplarisk, at de sjelden har sett en roligere frstegangsfdende. S kommer fdselen. Jos lper rundt og tar bilder. Han prater muntert til barnet og roper you can do it, you can do it, og Maria stnner fordi det er s vondt. Men alt gr bra. Jos og Maria blir foreldre. Barnet er et kjernesunt barn. Og Jos er en luring. I lpet av noen f netter bearbeider han Marias underbevissthet slik at hun dper den lille jenta Rebekka, etter Joss gamle mor. Maria er godt fornyd med navnet. Hun syns det er fint. De er en familie n, Jos og Maria og Rebekka. Jos fortsetter arbeide som fr, men om

kveldene ligger han mest p ryggen i sengen sin og ser p bildene fra fdselen. Av og til hopper han over p Rebekka og sjekker at alt er O.K. med henne. Han stiller seg opp utenfor den smale regangen og forteller historier og anekdoter og forsker f henne til si pappa fr hun sier mamma. Maria sitter mye ved PCen nr Rebekka sover. Yes, I am a mother now, skriver hun til sine venner rundt omkring i verden, its wonderful and exciting. I am a happy woman. Jos elsker Maria og Maria elsker uten hvite hva hun elsker. Og nr enkelte menn omsider begynner etterlate beskjeder p telefonsvareren igjen, ber Maria dem om slutte med det. Etter hvert kvitter hun seg ogs med telefonsvareren og kjper aldri en ny. Og en dag sier Rebekka pappa.