You are on page 1of 7

http://apps.husbanken.no/migra/index.

html

Hus og boliger
Et hus kan inneholde n eller flere boliger. De vanligste hustypene i Norge er: Enebolig hvor huset ikke henger sammen med andre hus. Tomannsbolig hvor to boliger henger sammen. Rekkehus hvor mange boliger henger sammen i en rekke. Blokk og terrassehus hvor boliger ligger opp hverandre i flere etasjer.

P landet bor de fleste i enebolig. I byen bor mange i rekkehus eller blokk. En bolig i byen er som regel dyrere enn en bolig p landet. Det kan ogs vre stor forskjell p boligprisen i sentrum av byen og i utkanten av byen.

Boformer
En bolig kan ha ett eller flere rom. De vanligste rommene er soverom, bad, kjkken og stue. Noen boliger, oftest eneboliger, har hybler eller sokkelleilighet for utleie. Noen har hele boligen for seg selv. Andre deler bolig med venner eller bekjente. De bor i bofellesskap (eller bokollektiv). I et bofellesskap deler du ett eller flere rom med de andre som bor der. Det er vanlig dele kjkken. Mange har ogs en felles stue eller et annet felles oppholdsrom. Mange som bor p hybel, bor i bofellesskap. Arealet i en bolig sier noe om hvor stor gulvplass boligen har. Det er vanlig at eneboliger har strst areal.

Lover og regler
I Norge er det forbudt diskriminere ved utleie. Det betyr at utleieren ikke kan nekte leie ut boligen til deg fordi du snakker et annet sprk, har en annen religion eller en annen hudfarge. Du m passe p at boligen du skaffer deg, er i lovlig stand. Det finnes regler for sikre at boligen ikke er brannfarlig, og at den er godkjent for boligforml. Du br alltid bruke en standard husleiekontrakt nr du leier bolig. Da er du tryggere p at utleieren flger lover og regler. Eksempel p leiekontrakt finner du hos: www.forbrukerportalen.no

Mbler, hvitevarer og brunevarer


En bolig i Norge inneholder mbler, hvitevarer og brunevarer. Vanlige mbler er bord og stoler, sofa, seng og skap. Av hvitevarer er kjleskap og komfyr mest vanlig. Mange har ogs vaskemaskin og oppvaskmaskin. Av brunevarer er TV, radio og telefon mest vanlig. Noen har ogs PC med tilkobling til Internett. Alle som har TV, m betale et belp til NRK. Belpet kalles TV-lisens og betales to ganger i ret. Strm er ndvendig for lys og oppvarming og til elektriske apparater som TV, vaskemaskin, kaffetrakter osv. Som oftest er det den som bor i boligen som m bestille og betale for

strmmen. Hvis du leier eller bor i borettslag, hender det at strm eller oppvarming er en del av fellesutgiftene.

Vedlikehold
Nr du skal kjpe en bolig, er det viktig sjekke boligens tilstand. Du br be om en tilstandsrapport. Rapporten forteller om feil og mangler ved boligen. Du br alltid lese grundig gjennom denne. Jevnlig vedlikehold av boligen sparer deg for mye undvendig arbeid p lengre sikt. Nr du skal selge boligen igjen, kan boligen vre mindre verd hvis den er drlig vedlikeholdt. Det er viktig ha god ventilasjon i boligen. Lufta m skiftes ut slik at du blir kvitt vond lukt og fuktighet. For mye fuktighet kan skade huset. Fuktighet kan fre til sopp og rte. Dette er skadelig for helsa og gjr boligen mindre verd. Pass srlig p god lufting i vtrom som bad og vaskerom.

Forsikring
Det er viktig at du forsikrer boligen din. Da kan du f erstatning hvis det skjer et uhell. Du kan forsikre bde bygningen og det du har inne i huset. De fleste forsikringer er frivillige. For f en forsikring, m du betale et belp til et forsikringsselskap hvert r. Du m betale premien innen betalingsfristen for f erstatning. Alle boliger skal ha et brannslokkingsapparat. Det kan vre en brannslange eller et pulverapparat. Det er ogs pbudt med rykvarsler. Prv aldri reparere det elektriske anlegget selv! Det kan fort g galt. I tillegg fr du problemer med forsikringen. Ta alltid kontakt med en godkjent elektriker.

Et godt bomilj
Det er viktig ha en god bolig. For mange er det like viktig ha et godt bomilj. De vil gjerne trives der de bor og ha det fint rundt seg. Et godt bomilj handler ogs om ta hensyn til hverandre og gjre hyggelige ting sammen. Nr mange mennesker bor i samme hus, m de vise ekstra hensyn. Borettslag har egne husordens-regler. En regel kan vre lse ytterdra om kvelden. Andre regler kan gjelde trappevask og kasting av sppel. For f et godt bomilj er det viktig at alle flger reglene. Mange nabolag har dugnad. Da samles alle, bde barn og voksne. De jobber sammen med vedlikehold av grdsplasser, hager og bygninger. Etterp koser de seg gjerne med mat og drikke.

Kommunale avgifter
Alle husstander i Norge m betale kommunale avgifter. Kommunen srger for at du har vann, den tar seg av kloakken og kjrer bort sppelet ditt. Du slipper tenke p kommunale avgifter hvis du leier bolig. Da er det utleieren som betaler. Hvis du eier, m du betale selv. I mange borettslag er de kommunale avgiftene en del av fellesutgiftene. Mye av det sppelet vi kaster kan brukes p nytt. Det kalles gjenvinning. Mange steder er det innfrt avfallssortering. Det er lettere gjenvinne sppelet nr det er sortert.

Normer i samfunnet
Alle samfunn har normer eller regler for hvordan en br oppfre seg og hva en br gjre. Det er viktig finne ut hvilke normer som gjelder der du bor. Hvis du ikke flger normene, kan andre bli irriterte. De kan ogs bli litt redde. De skjnner ikke hvorfor du oppfrer deg annerledes. Sndag er helligdag i Norge. De fleste har fri, og nesten alle butikker er stengt. Mange bruker denne dagen til slappe av og komme seg etter en lang uke med arbeid. I mange borettslag er det ikke lov henge ut ty til trk denne dagen. En skal ogs vre forsiktig med gjre ting som lager sty og som forstyrrer andre.

Nabovarsel
De fleste steder skal det vre ro senest klokka elleve. Ved spesielle anledninger kan det vre hyggelig ha en fest som varer litt lenger. Da kan du henge opp et nabovarsel. De fleste godtar sty av og til hvis de fr beskjed om det p forhnd.

Boutgifter
Du kan velge leie eller kjpe en bolig. I Norge er det ganske vanlig at folk bruker mye av inntekten sin p bo. Fr du bestemmer deg for om du vil leie eller eie, m du finne ut hvor mye penger du kan bruke. Sett opp et budsjett over alle utgiftene dine. Du m klare betale boutgiftene dine hver mned. Hvis ikke, kan du bli kastet ut, eller boligen kan bli solgt. Har du stor familie og mange barn, trenger du en stor bolig. Siden husstandene i Norge er ganske sm, bygges det f boliger med mer enn 3-4 soverom. Store barnefamilier i Norge m regne med bo litt trangere enn andre. Ofte m flere av barna dele soverom.

Leie en bolig
Den strste fordelen med leie, er at du str konomisk friere. Du slipper ta opp ln og trenger ikke tenke p om renta gr opp eller ned. Mens du leier, kan du gjre deg kjent med det norske boligmarkedet og prve spare penger. Du kan leie boligen mblert, umblert eller delvis mblert. En mblert bolig inneholder de viktigste mblene og hvitevarene. Leier du umblert, m du ta med alt selv. Delvis mblert betyr at boligen kanskje bare inneholder hvitevarer eller noen f mbler. Resten m du skaffe selv. For kjpe en bolig, m de fleste ta opp ln i en bank. Banken krever ofte at du har egenkapital. Egenkapital kan vre bde penger, eiendom og aksjer. Unge mennesker mangler gjerne egenkapital, og velger derfor leie bolig i en periode.

Eie en bolig
De to vanligste eierformene er selveierbolig og borettslagsbolig. En del boliger, slik som selveierleiligheter i rekkehus og blokker, har sameie. Det betyr at de som bor i leilighetene, eier fellesarealer sammen. I et sameie m alle betale sin del av

felleskostnadene. Sameiet kan ogs bestemme seg for ta opp et ln. Da fr de fellesgjeld. Lnet kan for eksempel brukes til pusse opp fellesarealer. I byer og tettsteder er det mange som bor i borettslag. Et borettslag kan for eksempel vre ei blokk eller flere smhus. Nr du kjper en bolig i et borettslag, blir du andelseier. vre andelseier betyr at du eier en del av borettslaget. Du fr samtidig rett til bo i boligen du har kjpt. I et borettslag m du betale fellesutgifter hver mned.

Kundeforhold i banken
finansiere noe vil si skaffe penger til noe du vil kjpe, for eksempel en bolig. De fleste som kjper bolig i Norge, finansierer kjpet med egne penger og med ln i en bank. For f ln kan det vre viktig at du allerede har et kundeforhold i en bank.

I banken vil du f hjelp av en kunderdgiver. Kunderdgiveren vil stille deg en del sprsml, som: Har du fast jobb? Hvor hy inntekt har du? Har du spart opp penger, eller har du annen egenkapital? Forsrger du noen? Har du oppholdstillatelse? Kan noen kausjonere for lnet ditt?

Boligln
konomien din bestemmer hvor mye du kan lne. Kunderdgiveren hjelper deg med finne ut av dette. Hun setter opp en oversikt over inntekter og utgifter. Da ser hun hvor mye penger du kan bruke p ln. Lnet m du betale tilbake i lpet av en avtalt tid. Du betaler et fast belp i mneden. Du m ogs betale renter. Rente er en viss prosent av det belpet du lner, og er en ekstra betaling som banken skal ha hver mned for lne deg pengene. Bankene har forskjellige typer ln. Betingelser for tilbakebetaling og kostnadene for renter vil variere. Nr du har ftt tilbud om ln i en bank, br du sjekke om det er andre banker som kan gi deg et bedre tilbud.

Egenkapital
Du m ha egenkapital for f lov til ta opp et stort ln i banken. Egenkapital kan vre bde penger, eiendom og aksjer.

Mange mangler egenkapital. Noen fr hjelp av foreldrene til garantere for lnet. De er kausjonister. Det er en stor risiko vre kausjonist. Foreldrene kan risikere miste pengene sine hvis barna ikke klarer betjene lnet. Det finnes en egen spareordning for ungdom under 34 r som planlegger kjpe hus. Den kalles BSU eller Boligsparing for ungdom. Med BSU fr du skattefradrag og samtidig rett til boligln.

Hvis du ikke fr ln i en vanlig bank


Alle skal kunne bo trygt og godt i Norge. For passe p det, har staten en egen bank som heter Husbanken. Husbanken har spesielle ordninger for dem som ikke fr lne nok penger til bolig i en vanlig bank.Husbanken hjelper til med finansiere bolig ved gi ln, tilskudd og bosttte. Ta kontakt med kommunen p hjemstedet ditt. Der kan du f mer informasjon og hjelp til ske om ln eller tilskudd fra Husbanken.

Ha finansieringen i orden
Det er viktig at du har finansieringen i orden fr du legger inn bud p en bolig. Et finansieringsbevis er et papir der det str hvor mye du har ftt lne i banken. Mange meglere krever at du legger fram et slikt bevis fr du gir bud p en bolig. Nr du kjper en bolig, vil det vre en verditakst p den. Taksten sier hvor mye boligen er verdt. I boligannonsen str det ofte hvor mye selgeren tror han kan f for boligen. Det kalles prisantydning. Ditt bud trenger ikke vre det samme som verditaksten eller prisantydningen. Det er opp til selgeren bestemme om han godtar budet ditt eller ikke.

Hjelp til skaffe bolig


Skal du kjpe bolig, kan du f hjelp av en eiendomsmegler. Megleren arrangerer visning og budrunde. Du kan ogs ta kontakt med et bolig-byggelag for hre om de har noe til salgs som kan passe for deg. Hvis du melder deg inn i et boligbyggelag, fr du forkjpsrett til ledige boliger. Den som har vrt medlem lengst, fr frsterett til kjpe boligen. Kommunen kan ogs hjelpe deg med skaffe bolig. Du kan ske om leie av kommunal bolig, eller om ln og tilskudd hvis du skal kjpe bolig. Mange kommuner kan hjelpe deg med tolk. Hver dag er det annonser i avisen om boliger til leie og til salgs. Det er ogs mange gode sketjenester p Internett. En av de strste er FINN.no. Den inneholder boligannonser fra hele landet.

G p visning
P en visning kan du kikke nrmere p boligen. Fr du gr p visning, br du lese nye gjennom salgsoppgaven. Ta deg god tid p visningen. Undersk boligen og spr om alt du lurer p. Hvis det er tydelige feil ved boligen, som f.eks. en knust rute, kan du ikke klage p dette etterp. Alle som er interessert i boligen, kan skrive seg p ei liste. Da vil megleren ta kontakt nr det kommer inn bud. Alle bud er bindende. Selv om det kommer inn hyere bud, gjelder budet ditt fram til den fristen du har satt. Hvis selgeren godtar budet, er handelen gjort.

Gi bud p en bolig
Du kan legge inn bud med forbehold. Du kan for eksempel si at "budet mitt er bare gyldig hvis eieren reparerer den delagte ruta fr jeg flytter inn". Eller du kan si at "budet mitt er bare gyldig hvis jeg kan overta boligen innen 1. oktober."

Det er ikke sikkert at du fr boligen selv om du byr hyest. Noen ganger godtar selgeren det hyeste budet. Andre ganger velger selgeren prve igjen senere. I et borettslag kan medlemmer med forkjpsrett g foran deg.

Overta boligen
Megleren kaller gjerne inn til et kontraktsmte et par dager etter at budrunden er over. skrive under en kontrakt er viktig. Du trenger ikke godta ting som du og selgeren ikke har blitt enige om p forhnd. Det er vanlig skrive under p et overtakelsespapir den dagen du overtar boligen. P papiret bekrefter du at du har underskt boligen og at alt er OK. S fr du nklene. Fra n av er boligen ditt ansvar! Det finnes en egen lov om kjp og salg av bolig. Den heter "Avhendingsloven". I loven str det blant annet hva du skal gjre hvis du oppdager feil og mangler ved boligen etter at du har kjpt den.

http://forbrukerportalen.no/temaer/leie_bolig/1246877852.48/leie_eller_eie

Leie eller eie? Hva lnner seg for meg som leietaker?
I et langsiktig perspektiv vil det nok lnne seg eie egen bolig fremfor leie den, men det er flere forhold som kan spille inn og endre ved dette:

Renteniv Et hyt renteniv gjr det dyrere betjene boliglnet og gjr leie gunstigere.

Boligpriser Hye boligpriser gjr at du m lne mer, noe som ker kostnadene og dermed gjr leie gunstigere.

Framtidig prisutvikling p den aktuelle boligen Stiger boligprisene vil du f mer igjen for boligen nr du selger den. Priskning gjr det dessuten vanskeligere komme inn p boligmarkedet senere. Stigende boligpriser gjr eie gunstigere. Men husk at det er den framtidige prisutviklingen som er interessant.

Leieprisniv Hyt leieprisniv gjr det gunstigere eie. Faktorer som virker inn p boligprisene vil ogs pvirke leieprisene. I perioder der leieprisene henger etter sammenliknet med boligprisene, vil leie kunne vre et gunstigere alternativ.

Skatteregler eie egen bolig er svrt gunstig skattemessig. Du fr redusert eventuell formueskatt, og du kan trekke renteutgifter fra p inntekten. Slike fradragsmuligheter finnes ikke p leieboliger, s skattesystemet gjr det gunstig eie.

Botid

Hvor lenge du har tenkt bo i den aktuelle boligen, har betydning for om det lnner seg kjpe eller leie, ettersom det er knyttet store kostnader til kjp og salg av bolig. Skifter du bolig ofte, fr du frre r fordele disse kostnadene p, og dermed blir det mindre gunstig eie. Skal du bare bo et sted en kort periode, vil sledes leie vre et gunstigere alternativ enn nr du har et lengre perspektiv. Utover dette er det vanskelig si noe generelt om hva som lnner seg. Hva som er lnnsomt er heller ikke alltid det som har strst betydning. Behovet og kjpekraften til en 20 r gammel student, og behovet og kjpekraften til en veletablert barnefamilie med faste jobber, er svrt forskjellig.

Hva taler for eie?



Tro p framtidig verdikning p boligen. Langsiktig perspektiv her skal jeg bo en stund. Avdrag p ln fungerer som tvungen sparing. nske om sitt eget. Skattefordeler.

Hva taler for leie?



Liten tro p framtidig verdikning p boliger. Kortsiktig perspektiv jeg skal kun bo her en kort periode. Behov for fleksibilitet. Usikker jobbsituasjon. Mindre vedlikeholdsansvar.