En informasjonsb rosjyre fra Di tt Apo

tek

Vi hjelper deg å mestre din diabetes
- vi gir deg bedre helse

Innhold
Innledning ………………………………5 Type 1-diabetes…………………………7
Årsaker og sykdomsutvikling ………………7 Symptomer og diagnose ……………………8 Behandling ……………………………………8
Insulintyper ………………………………………8 Lagring av insulin ………………………………9 Injeksjonsutstyr …………………………………9 Injeksjonsteknikk ………………………………10 Insulinpumpe …………………………………10

Andre spesielle forhold ved diabetes 31
Diabetes Diabetes Diabetes Diabetes og og og og svangerskap …………………31 alkohol ………………………31 røyking ………………………31 førerkort ………………………32

Oppfølging og egenkontroll …………33
Urinundersøkelse …………………………33
Sukker …………………………………………33 Ketoner…………………………………………33

Type 2-diabetes ………………………13
Årsaker og sykdomsutvikling………………13 Symptomer og diagnose …………………13 Metabolsk syndrom ………………………13 Behandling …………………………………14 Antidiabetika ………………………………14 Insulin ………………………………………15 Helsegevinster av livsstilstiltak ……………15 Vektbalanse …………………………………16 Har kroppen din eple- eller pæreform? …16
Råd om kosthold som kan redusere vekten din ……………………………………16 Middelhavsdiett ………………………………18 DASH-diett ……………………………………18 Kunstige søtningsmidler og lettprodukter …18

Blodsukker og HbA1c ………………35
Blodsukker …………………………………35 HbA1c ………………………………………35 Hvorfor måle blodsukker? …………………37 Hjemmemåling………………………………38 Døgnmåling …………………………………38 Rutinemåling ved type 1-diabetes ………38 Rutinemåling ved type 2-diabetes ………39 Blodprøvetaking ……………………………39 For lite blod i fingeren? ……………………39 Uforklarlig høy blodsukkerverdi? …………40 Når bør du måle utenom faste rutiner? …40
Fysisk aktivitet …………………………………40 Reiser og ferier ………………………………40

Fysisk aktivitet ………………………………19 Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? …………………………20

Diabetes hos barn ……………………43
Skolesituasjon og hverdag…………………43 Høyt og lavt blodsukker ……………………43 Idrett og lek …………………………………43 Feber ………………………………………43 Selskap/bursdag ……………………………43

Komplikasjoner ved diabetes ………23
Hyperglykemi ………………………………23 Hypoglykemi ………………………………23 Senskader …………………………………24 Mikrovaskulære skader ……………………24 Makrovaskulære skader ……………………25 Diabetes og ereksjonssvikt ………………26 Diabetes og føtter …………………………26 Diabetes og munnhelse ……………………27

Bli ekspert på din egen diabetes ……45 Annen informasjon om diabetes ……46
Norges Diabetesforbund …………………46 Hvordan bli ekspert på din egen diabetes 46 Internett ……………………………………46 Diabetes og sosiale rettigheter …………46

Andre undersøkelser ved diabetes …29

Ord man støter på ved diabetes ……47

Informasjonsbrosjyre om diabetes

3

Et temahefte fra Ditt Apotek

Innledning
Diabetes mellitus (sukkersyke) forekommer i to former; type 1- og type 2-diabetes. Dette er to forskjellige sykdommer, men felles for begge er at nivået av sukker i blodet er høyere enn normalt, og at de innebærer samme risiko for komplikasjoner og for tidlig død. Fordi noen forhold er forskjellig, andre felles ved de to diabetestypene, vil vi omtale dem separat med hensyn til årsaker, symptomer, diagnose og behandling og deretter ta for oss andre diabetesrelaterte forhold som gjelder begge typene. Totalt har ca. 170.000 nordmenn diabetes. Av disse har ca. 25.000 type 1-diabetes. Av de nær 150.000 med type 2-diabetes har ca. 50.000 ennå ikke fått stilt diagnosen og lever med ukjent sykdom og økt risiko for komplikasjoner og død.

Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i bukhulen bak magesekken

Pankreas

Informasjonsbrosjyre om diabetes

5

Et temahefte fra Ditt Apotek

.

De måler selv sukkernivået i det blodet som strømmer gjennom bukspyttkjertelen og produserer riktig mengde insulin basert på den målingen. Betacellene har en dobbelt funksjon. ungdom eller unge voksne. og blodsukkernivået stiger. Type 1-diabetes er en såkalt autoimmunsykdom.Type 1-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Rundt 10% av alle med diabetes har type 1-diabetes. Det finnes imidlertid en form av type 1-diabetes som opptrer hos eldre voksne. Ved diabetes kan det stige til mange ganger denne verdien hvis ikke tilstrekkelig behandling settes inn.og fettceller for lagring og regulerer dermed blodsukkeret. opphører sukkertransporten over i cellene. og de produserer heller ikke insulin. Insulin transporterer glukose inn i leveren og i muskel. Når de insulinproduserende cellene ødelegges. slik at de slutter å produsere insulin. Ved diabetes blir situasjonen at de ødelagte betacellene ikke måler blodsukkeret. Derimot hoper det seg opp i blodet. Det betyr at immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Normale insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen Ødelagte insulinproduserende celler som ved type 1 diabetes Informasjonsbrosjyre om diabetes 7 Et temahefte fra Ditt Apotek . Denne kalles LADA (=Latent Autoimmune Diabetes in Adults). Type 1-diabetes rammer oftest barn. Normalt blodsukker er < 7 mmol/L. og det er en moderat arvelig tendens.

Små ekstra mengder insulin er det riktige mottiltak. På den ene siden har mange undersøkelser vist at med optimal behandling. Dette er en alvorlig tilstand. Insulintyper Insulinbehandlingen skal erstatte bukspyttkjertelens insulinproduksjon. og den kan oppstå når sykdommen melder seg første gang. Syreforgiftning (ketoacidose) oppstår. noe som selvsagt får konsekvenser for deres velbefinnende. Fordi insulin brytes ned i mage og tarm. eller senere ved utilstrekkelig behandling. Noen adopterer det som en normal ting i hverdagen. Barn og voksne med diabetes må imidlertid sette sine insulininjeksjoner og gjøre sine blodsukkermålinger regelmessig. oppkast og magesmerter. og de som rammes har betydelig sykdomstegn. avdekker da raskt diagnosen diabetes. En normal bukspyttkjertel produserer en liten mengde insulin gjennom hele døgnet og en større mengde etter måltidene for å håndtere sukkeret som inntas gjennom maten. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette også symptomene som fører til at sykdommen oppdages første gang. Dette takles vidt forskjellig. Man blir da svært dårlig. I tillegg forekommer ofte kvalme. Behandling Behandlingen ved type 1-diabetes er å tilføre insulin. For å etterligne dette brukes ofte en kombinasjon av ulike insulintyper. er det mulig å leve et nesten normalt liv med diabetes. En standard blodprøve hvor blodsukkeret måles. Fordi symptomene er kraftige. kan det ikke gis som tabletter. Det er stor forskjell på hvordan barn og voksne takler sin situasjon med diabetes.Symptomer og diagnose Symptomene når blodsukkeret er høyt. Fordi cellene ikke får tatt opp sukkeret i blodet. kan en mer alvorlig tilstand utvikle seg. Andre gjør ikke det. er særlig sterk tørste og hyppig vannlating. Med den behandlingen kan man leve et tilnærmet helt normalt liv. og som på lang sikt kan føre til alvorlige komplikasjoner. uten symptomer og komplikasjoner og uten vesentlige begrensninger. som hoper seg opp i blodet. Informasjonsbrosjyre om diabetes 8 Et temahefte fra Ditt Apotek . og i ytterste konsekvens kan man miste bevisstheten (coma diabeticum). Insulin må derfor gis som injeksjon. blir de nesten alltid innlagt på sykehus. Noen nærmest fornekter at de har sykdommen og at de har behov for behandling. Sykehus skal oppsøkes raskest mulig for behandling. Hvis situasjonen med det høye blodsukkeret har bestått over noen tid (1-2 dager). mangler de næring og begynner å forbrenne fett. før man kommer til sykehusbehandling. Som et avfallsprodukt til denne fettforbrenningen dannes ketoner (syrer).

temperatur og muskelaktivitet på injeksjonsstedet. Noen tar bare middels langtidsvirkende eller langtidsvirkende insulin morgen og kveld. kan tas rett før måltidene. Hurtigvirkende insulin virker etter ca. mens den øvrige beholdningen oppbevares i kjøleskap. Lagring av insulin Insulinprodusentene garanterer holdbarheten av insulin oppbevart i romtemperatur i en måned. Injeksjonsutstyr Insulin fraktes med blodstrømmen og bidrar til å transportere glukose inn i muskelcellene Moderne injeksjonsutstyr til insulinbehandling er utviklet for å gjøre behandling enklest mulig å gjennomføre og mest mulig smertefri.Direktevirkende insulin. Blandingsinsulin finnes som blandinger med ulike prosentvise andeler av direkte hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin. såkalte insulinanaloger. Kanylene til Informasjonsbrosjyre om diabetes 9 Et temahefte fra Ditt Apotek . og virkningen er sterkest etter 2-8 timer. slik som injeksjonssted. Middels langtidsvirkende insulin virker etter 1-2 timer. men virkningen strekker seg til 15-24 timer. sammen med injeksjonsutstyr. Disse to formene kalles også måltidsinsulin fordi det tas før måltidene. en halv time og virkningen er sterkest etter 2-4 timer. De begynner å virke allerede etter 0-15 minutter. Insulin skal oppbevares mørkt. voksne på jobben og ellers i andre situasjoner blant ”folk flest”. skyldes det at de påvirkes av flere faktorer. En praktisk løsning på lagringsspørsmålet er å oppbevare det glasset man har i bruk. Det er flere måter å gjennomføre insulinbehandlingen på. Andre bruker en kombinasjon med en liten mengde hurtigvirkende før måltider. Virkningsinntreden og varighet er som for de enkelte komponentene. Langtidsvirkende insulin begynner også å virke etter 2-4 timer. Når noen av tidsangivelsene over har stor spredning. Derfor setter noen barn insulin på skolen. og virkningen er sterkest etter 12 timer.

sprøyter og penner er svært tynne. Ved nyoppdaget diabetes blir man opplært i injeksjonsteknikk på sykehuset. Insulinpumpe Insulinpumpe er den optimale insulinbehandlingen. Pumpen kan program- Informasjonsbrosjyre om diabetes 10 Et temahefte fra Ditt Apotek . Det finnes også katetre som kan legges under huden. På figuren neste side er de brukbare injeksjonsstedene vist. Etter injeksjonen beholdes kanylen inne ca. Dette gir minst mulig smerte og sikrer at injeksjonen finner sted i underhudsfettet. Dette er fortykkede hudpartier. vil huden reagere på de gjentatte stikkene og danne såkalte fettputer. får også foreldrene denne opplæringen. dvs. De fleste oppfatter dette som mindre smertefullt enn stikket fra selv de tynneste kanylene. og man stiller inn ønsket dose på pennen før man injiserer. dag når kateteret må skiftes. Hvis man bare bruker et injeksjonssted. Det anbefales å variere injeksjonssted innenfor de angitte områdene. En jetinjektor setter insulin gjennom huden med høyt trykk uten kanyle. Nye kanyler er dessuten skarpest og gjør derfor stikket minst smertefullt. Injeksjonsteknikk Insulin skal injiseres på den måten man kaller subkutant. Det er også viktig å forebygge infeksjoner ved å bytte kanyle ved hver injeksjon. oppstå såkalte insulindepoter hvor insulin lagres og frigjøres på uønsket tidspunkt. I engangssprøyter trekker man opp riktig insulinmengde fra et hetteglass. og de fleste opplever smerten ved injeksjon som liten. Noen foretrekker imidlertid et langsommere innstikk. og når det gjelder barn med diabetes. For disse kan en jetinjektor være en løsning. i underhudsfettet rett under huden. Det kan bl.-5. Injeksjonene settes fortrinnsvis i en såkalt hudfold.a. Dette er for å forhindre at insulin lekker ut. Selve innstikket gjøres mest smertefritt ved å stikke nålen raskt og bestemt inn og slik at den spisseste delen treffer huden først. hvor det kan bli vanskelig å stikke senere og hvor opptaket av insulin blir endret. 15 sekunder før den trekkes ut og hudfolden slippes. Dette betyr at man løfter opp huden med to fingre og setter injeksjonen i folden som dannes. Insulinpennene har en beholder med insulin. hvor man setter insulinet gjennom en gummimembran på utsiden. Noen har psykisk og/eller fysisk store problemer med å stikke seg selv eller bli stukket av andre. og det er viktig å finne sin egen teknikk på dette. Med insulinpumpe kan man nærmest etterlikne bukspyttkjertelens funksjon. Da slipper man med ett stikk hver 4. Til injeksjon av insulin kan man bruke engangssprøyter eller insulinpenner.

dvs. Skrell mangoen og skjær den i biter. fruktskall og ingefær i en bolle. løk og mango på spydene og la dem grille i stekeovnen i 10 min. Skjær kjøttet i strimler og legg det oppi. olje.meres til å gi ulike insulinmengder til ulike tidspunkter på døgnet. saft. Du trenger ikke saus – marineringen gjør kjøttet møøøøørt! På setet Informasjonsbrosjyre om diabetes 11 Et temahefte fra Ditt Apotek . La det trekke i kjøleskapet i minst to timer.eller direktevirkende insulin gir små insulindepoter i kroppen. Husk å vende dem ofte under steking så det ikke blir kullbiter på spyd! Pynt med friske korianderblader og server med litt ris. Bruk av bare hurtig. Injeksjonssteder Den magre trøst 800 g magert svinekjøtt eller kylling 1 liten mango 3 rødløk 1 dl appelsinjuice 2 ss limesaft 1 dl olivenolje 1 ts revet appelsinskall 1 ss revet limeskall 2 cm frisk revet ingefær friske korianderblader Bland juice. og før måltidene gir man ekstra insulin etter behov. Rens løken og skjær den i båter. man har lite å gå på. Tre så kjøtt.

.

Man regner med at opp mot 3 % av befolkningen i Norge har type 2-diabetes. som er omtalt nedenfor. Informasjonsbrosjyre om diabetes 13 Et temahefte fra Ditt Apotek . også blant yngre. Med overvekt og en eller flere av de andre faktorene faller man inn under denne betegnelsen. Årsaken kan være at det i den vestlige befolkningen finnes en stadig økende gruppe som utvikler et sett av flere risikofaktorer samtidig. udiagnostisert og ubehandlet. og det er viktig å være klar over at det foreligger komplikasjonsrisiko som ved type 1. eller er i ferd med å utvikle det. og blodsukkeret stiger.Type 2-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Type 2-diabetes er en såkalt metabolsk sykdom. Det er årsaken til at så mange har type 2-diabetes uvitende. som gjør at de har en stor risiko for aterosklerose. høyt blodsukker og høyt blodtrykk blant de viktigste. Metabolsk syndrom Til tross for forbedret behandling er hjerteinfarkt og hjerneslag hyppigste årsak til død i den vestlige verden. Hos noen dominerer insulinresistens. hos andre nedsatt insulinproduksjon. Insulinet virker dårligere enn normalt. Dette kalles metabolsk syndrom. og type 2 utgjør rundt 90 % av alle diabetestilfellene i landet. Forekomsten er raskt økende i Norge og i hele verden. kan man få økte lipider i blodet i tillegg. I tillegg til røyking er kombinasjoner av faktorene overvekt. er overvekt den viktigste faktoren. Symptomer og diagnose Type 2-diabetes skiller seg fra type 1 ved at sykdommen kommer langsomt snikende og vanligvis gir få eller ingen symptomer i begynnelsen. Overvekt fører til at kroppens følsomhet for insulin blir redusert. Ofte er type 2-diabetes en del av det som kalles metabolsk syndrom. Til tross for dette er det vanligvis en enkel diagnose. Selv om også arv og noen andre faktorer spiller en rolle ved type 2-diabetes. I tillegg til den reduserte følsomheten for insulin kan det også foreligge redusert insulinproduksjon.og karsykdommer. Årsaken til dette er befolkningens økende vekt og tendens til fedme. Fordi insulin også spiller en rolle i kroppens fettomsetning (lipider). Type 2-diabetes forverres uten behandling. noe som innebærer økt risiko for å utvikle hjerte. høyt kolesterol. Resultatene av blodprøvene er heller ikke alltid så klare. Det innebærer at noe er galt med energiomsetningen i kroppen. ofte ved hjelp av en glukoseintoleransetest.

Ved behandlingsstart er det viktig å definere behandlingsmålene. glipizid (Apamid. Blodtrykket bør være mindre Informasjonsbrosjyre om diabetes 14 Et temahefte fra Ditt Apotek . Mindiab) og glimepirid (Amaryl). Sulfonylurea øker insulinsekresjonen. Det finnes flere typer såkalte antidiabetika som virker gjennom ulike mekanismer. ellers under 12-13 gjennom dagen. HbA1c under 7 %. Disse er for type 2-diabetes: Behandlingsmål for symptomfrihet: Fastende blodsukker ca. Alfaglukosidasehemmere som akarbose (Glucobay) reduserer tarmabsorpsjonen av karbohydrater. Glipizid. enn140/90 mmHg og kolesterol mindre enn 5. En stor del av årsaken ligger i vår moderne levemåte. Fordi type 2-diabetes ofte er del av metabolsk syndrom. Biguanider slik som metformin (Metformin. Da brukes vanligvis perorale medikamenter (tabletter) som nedsetter blodsukkeret ved type 2-diabetes. men de fleste trenger tillegg av medikamentell behandling.5mmol/L. er det viktig også å kontrollere blodtrykk og kolesterolverdi. Behandling Behandling av type 2-diabetes har flere strenger å spille på. 10 mmol/L. ellers under 10 gjennom dagen.Forekomst av disse fire faktorene samtidig er blitt kalt den dødelige kvartett. Ved funn på hjerte. men likevel risikofylt tilværelse. Antidiabetika Noen kan håndtere sin type 2-diabetes med livsstilstiltak. Da har man ulike typer tabletter og insulin å spille på. Livsstilstiltak bør alltid ligge som en forankret basisbehandling. Behandlingsmål for å motvirke komplikasjoner: Fastende blodsukker 5-7 mmol/L. Likevel trenger de fleste medikamentell behandling i tillegg. Blant disse er glibenclamid (Daonil.og karsykdom skal det behandles med kolesterolsenker (statin). sammen med vårt manglende behov for bevegelse har ført mange inn i en bedagelig og tilsynelatende udramatisk. Den lette tilgangen på næringsmidler og det forholdsvis store inntaket. Rapaglinid (NovoNorm) øker insulinsekresjonen raskere enn sulfonylurea. Glibenclamid). Glucophage) øker insulinfølsomheten. Nateglinid (Starlix) øker tidlig insulinsekresjon. HbA1c under 9 %. Tiazolidindioner som rosiglitazon (Avandia) og pioglitazon (Actos) øker insulinfølsomheten.

og karsykdom dramatisk og dødeligheten signifikant. Med den økte betydningen som tilskrives betennelsesreaksjonen i åreveggen og plakket. Ved å gå ned 4-5 kg kan man redusere totalkolesterol. Hos mange er det noe av begge deler. Informasjonsbrosjyre om diabetes 15 Et temahefte fra Ditt Apotek . som er en markør for betennelsesprosesser i kroppen. Bivirkninger er også en begrensning for dette. øke det gunstige HDL-kolesterolet. Helsegevinster av livsstilstiltak Livsstilsendring med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt reduserer risikofaktorene for hjerte. En helt fersk undersøkelse viser at fysisk aktivitet reduserer nivået av CRP (CReaktivt Protein). kan man ikke bare ubegrenset øke dosene for å få økt blodsukkerreduksjon. men helst bør det være en daglig aktivitet. Det kan også være godt å vite at den største virkningen av fysisk aktivitet får man ved overgang fra en helt inaktiv livsførsel til noe aktivitet.Insulin Insulin kan også være et alternativ ved type 2diabetes. blodsukker og blodtrykk samtidig. For det første har livsstilstiltak og tablettbehandlingen sine begrensninger. Hos noen med type 2-diabetes kan også en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. I tillegg til å bidra til vektreduksjon har fysisk aktivitet andre gunstige virkninger. Moderat fysisk aktivitet har samme gunstige virkninger. Ingen legemidler kan gjøre det samme. En moderat vektreduksjon kan gi store helsegevinster. Aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel 10 + 10 + 10 minutter. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere total-kolesterol og LDL-kolesterol. Også hos overvektige. For det andre må man ta i betraktning at type 2diabetes individuelt befinner seg et sted mellom redusert insulinfølsomhet og insulinmangel. Den vil bidra positivt til vektreduksjonen. Lavere CRPverdi betyr mindre grad av betennelse. men også ha stor egenverdi. God fysisk form gir redusert totaldødelighet og redusert risiko for hjerte-/karsykdommer. redusere blodtrykket og redusere blodsukkeret. er dette kanskje en forklaring på den gunstige virkningen av fysisk aktivitet. slik som å gå i 30 minutter 4 ganger i uken er tilstrekkelig. Hvis insulinmangel er det dominerende trekk. CRP kan sammenliknes med den bedre kjente senkningsreaksjonen. Hvis blodsukkeret er veldig høyt. Ved daglig turgåing og litt svetting 2-3 ganger i uken blir virkningen enda bedre. er tilførsel av insulin et naturlig valg. En helt moderat grad av fysisk aktivitet.

eller pæreform. Forholdet liv: hofte skal være mindre enn 0. dvs. og variasjonene er ikke mer enn +/. Det er altså liten grunn til å skylde på dette som årsak til overvekt. og kroppen henter denne fra sine fett. 2200. som raskt kan spaltes til glukose og benyttes som «hurtigenergi». det vil si når vi spiser mer enn vi forbrenner.74x1.74m2 66:(1. 150-225 kcal pr. Denne er på ca. Råd om kosthold som kan redusere vekten din Kroppen har bestemte behov for næringsstoffer. og bare vanlig daglig aktivitet gjør at den øker til ca. Regnestykket er enkelt. Litt ”kvinnelig” fett på bak og lår synes ikke å ha noen vesentlig helsemessige konsekvenser. Livmål (målt ved navlenivå) dividert på hoftemål (målt ved hoftekamnivå) forteller om man har eple. Det er viktig å akseptere dette og ikke bruke tiden på bortforklaringer. som er farlig.9 hos menn. Vekt i kilo Har kroppen din eple. Energi måles i kalorier (kcal).10-15 %. For lavt blodsukker fører til slapphet og tretthet. dvs. Grunnforbrenningen er den energimengden kroppen bruker for å holde livsfunksjonene i gang. Økt aktivitet vil derimot gi betydelig økt forbrenning. BMI eller Body Mass Index brukes mye i dag. bukfett.74x1. Fysisk aktivitet krever energi.8 hos kvinner og 0.74) = 22. Vårt fysiske aktivitetsnivå er bestemmende for forbrenningen.og vekttabeller er grensene for overvekt ofte for høye. Bukfettet har den uheldige egenskapen at det lett mobiliseres og øker nivået av fett i blodet. divideres på høyde i meter i 2.og glykogendepoter.74 m2 75: (1. Karbohydrater trengs som energi som kan mobiliseres raskt. Her har vi store muligheter til å påvirke vektbalansen.eller pæreform? Det er overvekt av «epletypen». døgn. Glukose finnes også i blodet og kalles da blodsukker. Overvekt oppstår når inntaket er større enn forbruket. Karbohydrater omdannes og lagres i kroppen (i muskler og lever) som glykogen.mens for høyt blodsukker er en Informasjonsbrosjyre om diabetes 16 Et temahefte fra Ditt Apotek . 25-30 betegnes som overvekt og over 30 regnes som fedme. Eller: Vekt 75 : høyde 1. Normal BMI er 19-25. potens.Fysisk aktivitet vil dessuten føre til mindre kolesterolpartikler med mindre tendens til å gå inn i åreveggen. Eksempel: Vekt 66 kg : høyde 1. I gamle høyde.74) = 25. Vektbalanse Kroppen inntar og forbruker energi. 1500 kcal når vi holder oss helt i ro.

Protein trengs til muskeloppbygning og til kroppens produksjon av hormoner og andre stoffer som inngår i stoffskifteprosesser. melk. minst 50 % karbohydrater. smør og fete meieriprodukter. Både mangel og overskudd kan være skadelig. Riktig kost for diabetikere er såkalt ideell normal- kost. Ved tiltak som tar sikte på vektreduksjon. grønnsaker. is og desserter. ris. Fett (kolesterol) finnes i cellemembranen i alle kroppens celler. Så frukt bør spises i mengder innenfor rimelighetens grenser. er det derfor spesielt viktig å sørge for tilførsel av livsnødvendige stoffer og balanse mellom næringsmidlene. immunforsvar mm. Samtidig er det slik at spiser man for mye frukt. Diabetikere står overfor et lite dilemma med hensyn til frukt. dvs. I tillegg til de tre næringsemnene karbohydrater. da dette inneholder mer av det ”gode” kolesterolet. vevsreaksjoner. Frukt og grønnsaker anses som gunstig i forhold til et godt kosthold for å forebygge hjerte/karsykdommer. fremfor fra sukker. dvs. Når vi vet at selv et normalt eller til og med overskytende kosthold kan føre til utilstrekkelig tilførsel av næringsmidler. Tidligere trodde man som nevnt at kolesterolet burde ligge innenfor en nedre og en øvre grense. ca. er det lett å forstå at kalorirestriksjon kan forsterke dette. Hvis du vil ta et ytterligere skritt. bør disse komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber. Vår kunnskap om matvaregruppene kan sammenfattes til noen viktige råd: Sørg for riktig sammensetning av energikildene.del av sykdomsbildet ved diabetes. Den tredje klassen av næringsmidler er protein. I dag mener man at jo lavere. øker blodsukkeret. og man bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt. at selv et lavt kolesterolnivå (ned til 2 mmol/L) er tilstrekkelig til å fylle sin funksjon. Fett fra fisk og planter bør erstatte dyrefettet. Fett er en annen nødvendig fødemiddelklasse. sjokolade. Proteiner er sammensatt av flere aminosyrer. kan du erstatte sukker med kunstige Informasjonsbrosjyre om diabetes 17 Et temahefte fra Ditt Apotek . 30 % fett og 20 % protein! Begrens inntaket av sukker til maksimalt 10 % av det totale energiinntaket. frukt og bær. som finnes i dyrefett. pasta. Grunnen til å kutte ned på dyrefettet. jo bedre. brus. Blant tiltak som bidrar til å redusere sukkerinntaket er restriksjon i forhold til kaker. er at det er dette som øker blodets innhold av fettstoffer. fett og protein trenger vi også vitaminer og mineraler som har en rekke funksjoner. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter. Denne inneholder lite mettet fett. Når det gjelder karbohydrater. som vi finner i kjøtt. og lite sukker. Ved fysisk aktivitet på høyt nivå forbrennes glukose så lenge det er tilgjengelig. Noen av disse er helt nødvendige for å overleve og kalles derfor essensielle aminosyrer. Soyaolje kan med fordel erstattes av olivenolje.

nøtter og frø) • Meieriprodukter (hovedsaklig ost og yoghurt) inntas daglig i bare små til moderate mengder • Fisk og fjærkre inntas i små til moderate mengder • Ingen til fire egg i uken • Bare små mengder rødt kjøtt • Vin i små til moderate mengder. DASH-diett DASH-dietten er utviklet av amerikanske forskere ved The National Heart. fete meieriprodukter. bønner. pølser.) Gjennom studier er dette blitt bekreftet. lokalt dyrket og lite bearbeidet (frukt. betyr ikke det nødvendigvis at det er uten sukker. Middelhavsdiett Kostholdet anses å være årsaken til lavere gjennomsnittlige kolesterolverdier og lavere forekomst av hjerte-/karsykdommer i Middelhavsland enn i de nordiske land. oster etc. Skjær av fettstripen på kotelettene etc. Bruk myk margarin eller olje i matlagingen. kolesterol. brukes som den hovedsaklige fettkilde i matlagingen. (DASH står for Dietary Approches to Stop Hypertension. men samtidig er den en diett som er bra for alle voksne som ønsker et sunt kosthold. brød. Den har et høyt innhold av fiber. Den er karakterisert av: • Rikelig med planteprodukter som er friske.søtningsmidler. som er spesielt viktig ift. DASH-dietten har mange likhetspunkter med Middelhavsdiett. mettet fett. rik på enumettete fettsyrer. Vanligvis innebærer det at det ikke er tilsatt ekstra sukker. vanligvis til måltidene Olivenolje. Fisk og Kunstige søtningsmidler og lettprodukter Når et produkt betegnes som sukkerfritt. kornprodukter. kalsium og magnesium. blodtrykket. DASH-dietten har et lavt innhold av totalt fett. Vær bevisst fettinnholdet som er angitt i varedeklarasjonen på matvarer. frukt og grønnsaker. bønner. Informasjonsbrosjyre om diabetes 18 Et temahefte fra Ditt Apotek . Ofte inneholder slike produkter sorbitol som omdannes til sukker når det brytes ned. rødt kjøtt. og målet med den er primært å senke blodtrykket gjennom kostholdet. grønnsaker. søtsaker og salt. Moderate mengder vin drikkes til måltidene. lyst kjøtt erstatter i stor utstrekning rødt kjøtt. pasta. men innholder i tillegg en begrensning av saltinntaket. nøtter. kalium. Reduser fettmengden og spesielt mettet fett ved å fjerne synlig fett på matvarer. pasta og andre kornprodukter. slik som på kjøttvarer. En Middelhavsdiett er en gunstig diett ved diabetes. Lung and Blood Institute.

bare at det er redusert. 300g. Ofte skyldes det at man er utrent og kanskje overvektig. Det finnes fire typer på markedet. Det er viktig å vite at slik er det definitivt ikke. og aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel 10 + 10 + 10 minutter. sakkarin. chilli. Denne merkingen sier ikke alltid noe om det totale sukkerinnholdet. det opprinnelige eller erstattet med kunstig søtningsmiddel. men helst daglig. er kunstige søtningsmidler et godt alternativ. påvirker ikke blodsukkeret og er ikke helseskadelige. reker 1 dl olivenolje 2 fedd hvitløk Litt frisk rød chilli Frisk persille Minimum 15 cherrytomater ca. Det samme forholdet gjelder for fett. Fysisk aktivitet Råd og pålegg om å øke sin fysiske aktivitet kan virke skremmende og uoppnåelig for mange.Dersom man ytterligere vil begrense sukkermengden av hensyn til blodsukkeret og vekta. aspartam og acesulfam-K. Bland godt! Serveres gjerne med en lett italiensk rødvin. Det er tilstrekkelig med en helt moderat grad av fysisk aktivitet i 30 minutter. fres hvitløken. persille og tomater. De inneholder i praktisk bruk ikke energi. For å danne seg et riktig bilde må man altså lese og forstå varedeklarasjonen eller forhøre seg med ernæringsfysiolog. pasta Kok pastaen slik det står på pakken. minst 4 ganger ukentlig. og ser for seg et fremtidig liv bestående av jogging eller annen hard trening. Nordboerens italienske sitringer Så enkelt: 300g. Varm oljen i pannen. Informasjonsbrosjyre om diabetes 19 Et temahefte fra Ditt Apotek . tilsett reker. cyclamat. I produkter merket lett er sukkeret enten redusert ift.

kg høyere eller lavere kroppsvekt. De fleste overvektige spiser for mye. når målet er vektreduksjon. man kan øke aktiviteten og dermed forbrenningen mye. Et beskjedent tillegg til den vanlige. For det tredje motvirker fysisk aktivitet redusert grunnforbrenning.8 200 0. For det første vil fysisk aktivitet øke forbrenningen av kalorier når den utføres. Det er ingen vei utenom dette. Man kan legge til eller trekke fra ca. Fysisk aktivitet gir vektreduksjon. tyngre personer forbrenner mer. Med minst tre gunstige effekter er det lett å Aktivitet Gå tur Golf Aerobic Rolig skitur Helsestudio Rolig jogging Svømming Forbruk (Kcal) Vekttap pr. riktig og viktig.8 180 0.2 330 1. dvs. Trolig er det slik at kroppen på en måte tilpasser seg det reduserte energiinntaket og reduserer forbrenningen til et slags «sparebluss». mnd. 30 min. men det foreligger alternative løsninger. 70 kg. For alle overvektige vil kalorirestriksjon være et effektivt og nyttig inngrep i den bestående situasjon.4 Vekttap kg/år 10 10 11 11 12 14 17 Tabell. Omtrentlig kaloriforbruk og vekttap forbundet med ulike aktivitetsformer hos en person som veier ca. og år forutsetter daglig aktivitet av 30 minutters varighet. å spise mindre enn kroppen forbruker. kg/mnd. Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? Økt fysisk aktivitet bidrar til vektreduksjon på minst tre forskjellige måter.Den eneste veien til vektreduksjon er å innta mindre energi enn man forbrenner. men kan altså motvirkes ved fysisk aktivitet. daglige aktivitet gir en god ekstragevinst til kalorirestriksjon. som er en negativ faktor som ofte inntreffer ved kalorirestriksjon. Og det er ikke nødvendig å slite for å oppnå dette. Dette er naturligvis ikke gunstig. forstå betydningen av fysisk aktivitet ved vektreduksjon. 50 Kcal for hver 10.0 270 1. 180 0. Tabellen nedenfor viser forbrenning og vektreduksjon for den tiden aktiviteten foregår.9 240 1. De beregnete vekttapene pr. eller man kan gjøre noe av begge deler. dvs.9 200 0. derfor er kalorirestriksjon effektivt. Man kan spise svært lite. For det andre pågår en viss merforbrenning en stund etter at aktiviteten er avsluttet. Informasjonsbrosjyre om diabetes 20 Et temahefte fra Ditt Apotek . I tillegg kommer en ekstragevinst i form av økt forbrenning etter avsluttet aktivitet og fordi man motvirker redusert grunnforbrenning. lettere personer forbrenner mindre. Det vil uten unntak bidra til redusert vekt forutsatt at andre faktorer forblir uforandret. Det siste er den beste og sikreste løsningen.

.

.

Føling kan også skyldes fysisk aktivitet som forbrenner sukker og dermed reduserer insulinbehovet. kan blodsukkeret falle til lave verdier. føling) Blodsukkerverdier under 4 mmol/L defineres som lavt blodsukker. jo større risiko er det for komplikasjoner og senskader. Jo høyere blodsukker og HbA1c. og blodsukkeret faller. Noen ganger har forhold ved behandlingen gått galt. med å utvikle syreforgiftning (diabetisk koma. Det kan altså noen ganger være vanskelig å beregne dette. Hvis ikke insulindosen da reduseres. Informasjonsbrosjyre om diabetes 23 Et temahefte fra Ditt Apotek . Dette oppstår som følge av insulinmangel og svært høyt blodsukker. ketoacidose).Komplikasjoner ved diabetes Diabetesbehandling har to hovedmålsettinger: Å forhindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Lavt blodsukker kan oppstå fordi man har tatt for mye tabletter eller insulin i forhold til matinntak og aktivitet. Man kan for eksempel spise for lite eller for sent etter å ha satt insulindosen. Denne tilstanden krever øyeblikkelig behandling på sykehus. eller insulinbehovet er blitt større og høyt blodsukker oppstår. men i prinsippet skyldes føling i de fleste tilfellene for mye insulin eller for lite mat. men er ganske vanlig hos diabetikere. Hyperglykemi (høyt blodsukker) Mange forhold kan føre til at blodsukkeret kan bli høyt. Dette er et faresignal om at man er i ferd Hypoglykemi (lavt blodsukker. Kroppen greier ikke å nyttiggjøre seg tilgjengelig glukose og setter i gang ukontrollert nedbryting av fett. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på dette og måle blodsukker hyppig hvis man er i tvil. Spesielt akutte sykdommer med feber gjør insulinbehovet større. Ved høyt blodsukker (hyperglykemi) er symptomene: • Tørste • Hyppig vannlating • Raskt åndedrett • Magesmerter • Kvalme/brekninger • Bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet Ved type 1-diabetes og høyt blodsukker og sukker i urinen bør det også undersøkes om det er ketoner i urinen. Dette forekommer nesten aldri hos personer som ikke har diabetes.

er det viktig å få tatt en blodprøve. Siden symptomene kan være like. helt opp til blindhet. Etter dette bør man spise noe brødmat. og det kan oppstå varig og alvorlig nyreskade med manglende evne til å rense blodet. Å gi insulin til en bevisstløs person med lavt blodsukker. Den bevisstløse må derfor legges i stabilt sideleie. og det kan være vanskelig å skille mellom høyt og lavt blodsukker. Man må vite hvordan denne settes og dessuten være klar over at glukagon kan gi brekninger. Senskader Senskadene ved diabetes og utilfredsstillende diabetesbehandling deles i det som kalles mikro. særlig i føtter og ben. som er et hormon som mobiliserer glukosereserver i leveren. I nyrene (nefropati) fører de samme mekanismene til lekkasje av protein ut i urinen. Tiltak mot lavt blodsukker er å gi karbohydrater som opptas raskt. må lege kontaktes. Noen med diabetes har en ferdigfylt sprøyte med glukagon. Informasjonsbrosjyre om diabetes 24 Et temahefte fra Ditt Apotek . Det synes å være den høye sukkerkonsentrasjonen i blodet som er skadelig for innsiden av åreveggen. Nødnummer 113. Dårlig oksygentilførsel til nervene i kroppen (nevropati) kan føre til redusert ledningsevne med redusert smertefølelse og fare for skader og sår. særlig hvis man har hatt hyppige hypoglykemier. som kan føre til redusert syn. og det samme gjør blodsukkernivået de inntrer ved. Vaskulære skader betyr at de rammer blodårer.Ved lavt blodsukker er symptomene: • Sultfølelse • Skjelvinger • Uro og angst • Svetting • Rask puls (hjertebank) • Tretthet • Irritasjon/aggresjon • Konsentrasjonsproblemer • Bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet Symptomene varierer fra individ til individ. makrovaskulære gjør skade på store årer. slik som melk eller brus å drikke og druesukkertabletter eller noe annet søtt å spise. Noen merker ikke at de får lavt blodsukker. Hvis ikke tiltakene hjelper. uten at pasienten merker det. Ved bevisstløshet kan man prøve å smøre honning eller melis i munnhulen (på innsiden av kinnene og på tennene). er selvsagt en alvorlig feilbehandling.og makrovaskulære komplikasjoner. Legen kan gi konsentrert glukose som injeksjon. Mikrovaskulære rammer små årer. Mikrovaskulære skader De mikrovaskulære skadene fører til blødninger og lekkasje av fettstoffer på øyets netthinne (retinopati).

er det forbundet med samme type smerte som ved angina pectoris. greier de ikke å forsørge hjertemuskelen med tilstrekkelig blod ved belastning eller stress. Flere av disse sykdommene blir omtalt her. men smerten er vanligvis sterkere og varer lenger og er upåvirkelig av nitroglyserin. Hjertet har med andre ord store reserver. Anginasmerten er en brennende smerte som kan stråle ut til skulder og arm. Et ustabilt plakk kan briste. eller til hals og hakeparti. psykisk belastning. Aterosklerose. er selvsagt også avgjørende for om man får symptomer. Angina pectoris betyr trangt bryst og er en beskrivelse av smerten man føler i brystet. I hjernen kan aterosklerose forsnevre eller tilstoppe blodårer og føre til hjerneslag. og det dannes et arr i hjertet. Et stabilt plakk har en relativt tykk kappe og en relativt liten kjerne av fett. glatte muskelceller og bindevev. menes først og fremst risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Denne oksygenmangelen fører til smerter. kulde og store måltider. Da oppstår et infarkt. dvs. Dette kalles et plakk. Man kan ha opp til 70 % forsnevring av årediameteren i kransarteriene uten å merke noe til det. Den kan utløses av anstrengelse. Åreforkalkning kan utvikle seg raskt eller langsomt. som Informasjonsbrosjyre om diabetes 25 Et temahefte fra Ditt Apotek . Åreforkalkning (aterosklerose) er en såkalt systemisk sykdom. hjerneslag og tette årer i bena. noe som fører til blodproppdannelse og fullstendig fortetning av arterien. og den forsvinner vanligvis etter noen minutter og ved bruk av nitroglyserin. Etter hvert blir blodåren trangere. den forekommer i blodårene i hele kroppen. Når vi snakker om risiko forbundet med hjerte-/karsykdom i dette heftet. De fleste som har kransarteriesykdom vet ikke om det. og oksygenmangel oppstår. som betyr at denne delen av hjertemuskelen dør. Når kransarteriene i hjertet blir trange av åreforkalkningsprosessen. I et ustabilt plakk er kappen tynnere og fettkjernen større. blodstrømmen gjennom åren blir stadig mindre. Hjerte-/karsykdom er en samlebetegnelse på flere sykdommer i kroppens arteriesystem (arterier = blodårer som fører oksygenrikt blod ut i kroppen). og til slutt kan den bli for liten i forhold til behovet. Da lekker fettkjernen ut i åren. men også utvidelse av hovedpulsåren og tette arterier i bena.Makrovaskulære skader De makrovaskulære skadene er aterosklerose (åreforkalkning) i større blodårer med fare for hjerteinfarkt. Blodstrømmen og dermed oksygentilførselen blir da helt avskåret til det området av hjertemuskelen som forsørges av denne arterien. Når et infarkt oppstår. Hvilken grad av fysisk belastning man utsetter seg for. stress. oppstår når fettstoffer fester seg til blodårenes innside og danner stadig større klump bestående av fett. Plakket som dannes i åreveggen kan være stabilt eller ustabilt. særlig venstre. eller åreforkalkning.

slik at det kan undersøkes og finnes en årsak. Det første skrittet i behandlingen er å snakke med legen om det. Det finnes også mekaniske hjelpemidler.kan føre til lammelser eller død.og type 2-diabetikere. bl. Hvis det er vanskelig å se fotsålen. Informasjonsbrosjyre om diabetes 26 Et temahefte fra Ditt Apotek . og i noen tilfeller kan kirurgisk behandling være aktuelt. Diabetes og føtter Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følelse gjør at diabetikere lettere får sår på føttene.a. negleforandringer. kan man bruke et speil. hevelser og andre forandringer. Det finnes i dag flere behandlingsformer. noe som er forbundet med stor blødning i bukhulen og svært høy dødelighet. Også en del legemidler som senker blodtrykket kan være medvirkende. og rundt 60 % av benamputasjoner som gjøres. I beina vil forsnevring av årene først føre til smerter ved gange. Derfor er det viktig å observere og stelle føttene godt. Et hjerneslag kan også oppstå ved at en arterie er svekket og derfor brister. Da oppstår hjerneslaget som følge av en hjerneblødning. 2 cm. Hvis et slikt aortaaneurisme oppdages. er hos diabetespasienter. En slik utvidelse er farlig fordi den kan sprekke. som normalt har en diameter på ca. En komplikasjon til dette er aorta-aneurisme. er også utsatt for aterosklerose. De får lettere sår på føttene. Behandling som reduserer blodsukkeret og HbA1c. Problemet kan også forsterkes av frykt for ”å ikke få det til”. Diabetes og ereksjonssvikt Ereksjonssvikt kan forekomme ved diabetes på grunn av diabetisk nerveskade eller dårlig blodtilstrømming eller som en kombinasjon av begge. og ved utvidelse over 4 cm må det opereres. og ved fullstendig tilstopping kan det utvikle seg koldbrann med amputasjon som eneste utvei.og makrovaskulære komplikasjoner både hos type 1. og sårene gror dårlig. Sjekk føttene hver dag og se etter fortykkelse eller sprekker eller rød og tørr hud. Levitra og Viagra). Hvis forsnevringen blir større. blir pasienten nøye fulgt opp. Hovedpulsåren (aorta) som går ned gjennom brystog bukhulen. En person med diabetes har 17 ganger større risiko for å oppleve en amputasjon enn en ikke-diabetiker. tre ulike tabletter som hjelper spesielt i de tilfellene der blodtilførselen er dårlig (Cialis. reduserer risiko for både mikro. vil man ha smerter også i hvile. Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følelse gjør at diabetikeres føtter er spesielt utsatt. som er en svekkelse og utvidelse av denne store blodåren.

Ved betennelse i tannkjøttet (gingivitt) oppstår blødning. Dette kan tilhele av seg selv. Den består av god blodsukkerkontroll på den ene siden og god tannpleie på den andre. Diabetikere bør dessuten gå til årlige tannlegekontroller og dessuten selv være oppmerksom og reagere ved unormale tilstander i munnen. Ditt Apotek kan også hjelpe deg med rettledning og produkter til god fotpleie. Skinnsko med god støtte og myk såle er et godt valg. korte negler. Diabetes og munnhelse Diabetikere er spesielt utsatt for sykdommer i tannkjøttet og munnhulen. Velg også strømper som ikke gnager eller trykker. Ved begynnende sårdannelse. Andre munnhelseproblemer som knyttes til diabetes er munntørrhet. hard hud eller andre hudforandringer bør føttene stelles av fotterapeut. Den tannpleiemessige håndteringen består av riktig børsteteknikk med myk tannbørste og bruk av tanntråd. Den beste løsningen på denne problemstillingen er todelt. Åpne sko medfører fare for skade. Informasjonsbrosjyre om diabetes 27 Et temahefte fra Ditt Apotek . slimhinneinfeksjoner (særlig soppinfeksjoner) og økt kariesforekomst.Føttene bør vaskes daglig og tørkes godt med et mykt håndkle. Dårlig diabeteskontroll fører til både større hyppighet av periodontitt og større alvorlighetsgrad av sykdommen. eventuelt lege oppsøkes. Vær også nøye med å ha rettklipte. og gummistøvler gjør føttene fuktige og utsatt for fotsopp. Vær nøye ved skovalg. som er en nedbrytende prosess i vevet rundt tennene og kan føre til løsning og tap av tenner. De bør også smøres med en fuktighetskrem. Dette skyldes forhold som dels har med blodsirkulasjonen. men kan også utvikle seg til en periodontitt. dels immunsystemet å gjøre og svekker forsvaret mot infeksjoner i munnen.

.

både av lege og egenundersøkelse. Dette gjøres ved nyoppdaget diabetes og deretter ofte med årlige kontroller.Andre undersøkelser ved diabetes Fordi personer med diabetes er utsatt for komplikasjoner gjøres en del rutineundersøkelser. Dette er det mulig å påvise selv i svært små mengder. Dette er omtalt separat annet sted i dette heftet. og man undersøker derfor nyrene ved å se om det foreligger mikroalbuminuri. De tidligste symptomene på diabetisk nyreskade er at de lekker et protein. inngår også rutinemessig. og man kan undersøke pulsen i bena. måle blodtrykket i bena med et Dopplerapparat. Informasjonsbrosjyre om diabetes 29 Et temahefte fra Ditt Apotek . kolesterol og triglyserider og noen ganger EKG (hjerteundersøkelse). Øynene undersøkes ved å ta bilde av netthinnen (fundusfotografi). albumin. Hyppigheten av disse undersøkelsene bestemmes av hvordan verdiene og funnene har vært ved de siste kontrollene. Med tanke på utvikling av hjerte-/karsykdom undersøkes blodtrykk. Undersøkelse av føttene. evt. over i urinen.

.

fotproblemer. og man bør ha et blodsukker og HbA1c nær det normale. for å forebygge misdannelser. så økende gjennom svangerskapet. Blodsukkeret kan derfor lett bli lavt. er det ekstra viktig for personer med diabetes. Man skal også være oppmerksom på at mange ganger kan lavt blodsukker mistolkes for alkoholeffekt. Alle senkomplikasjonene. eventuelt tilskudd av vitaminer og mineraler etter samråd med lege eller ernæringsfysiolog. men det finnes noen viktige forholdsregler. og ofte er behovet først mindre. Informasjonsbrosjyre om diabetes 31 Et temahefte fra Ditt Apotek . Karbonmonoksid som kroppen opptar ved røyking binder seg til det røde fargestoffet i blodet og okkuperer plassen for oksygen og reduserer dermed blodets oksygentransporterende evne. Blant de forholdene som må justeres er insulindosene. Det kan også synes som om røykere hyppigere får type 2-diabetes. Diabetes og alkohol Det er ikke tabubelagt å nyte alkohol med diabetes. Svært viktig er det å ikke drikke så mye at man mister kontrollen over seg selv. for så å normaliseres ved fødselen. Selv om et svangerskap skal kunne gjennomføres problemfritt. forverres av røyking. Et annet forhold er at man merker lavt blodsukker dårligere enn vanlig. Røyking er en risikofaktor for hjerte-/karsykdom på flere måter og har også andre negative helseeffekter. slik at de riktige tiltakene blir gjort med hensyn til behandling og kosthold under graviditeten.Andre spesielle forhold ved diabetes Diabetes og svangerskap Det er viktig at man er godt regulert før et eventuelt svangerskap. hjerte-/karsykdom. påvirker diabetessykdommen og graviditeten hverandre gjensidig på flere måter. Diabetes og røyking Røyking anses spesielt skadelig ved diabetes. Kostholdet bør suppleres med frukt og grønnsaker. Alkohol forbrennes i leveren og påvirker leverens evne til å produsere glukose. Så selv om moderasjon i forhold til alkohol gjelder for alle. nyre. Det er derfor viktig å samarbeide med lege og ernæringsfysiolog underveis. De vil variere.og øyesykdom. Det er derfor viktig å måle og innta karbohydrater ved behov. Det anbefales dessuten at det tas folsyre i tiden før man blir gravid.

Derfor gjelder litt andre førerkortregler for personer med diabetes. Røyking er også en risikofaktor ved andre sykdommer. Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt og øker risikoen for plutselig hjertedød 2-4 ganger. I tillegg resulterer røyking i økt hjertefrekvens og sammentrekning av blodårene noe som ytterligere forverrer forholdet mellom behov og tilførsel av oksygen. Informasjonsbrosjyre om diabetes 32 Et temahefte fra Ditt Apotek . med større tendens til blodproppdannelse. nerveskade og dårlig blodsirkulasjon kan påvirke reaksjonsevnen og dermed kjøreevnen. Man bør hele tiden vurdere om blodsukkeret kan bli lavt under kjøringen.Dermed kan kroppens oksygenbehov bli utilfredsstillende dekket. og eventuelt innta sukker hvis man merker symptomer. reaksjonsevnen og bevisstheten. Både høyt og lavt blodsukker kan påvirke synet.og varebil). de siste to årene. som ville ha påvirket kjøreevnen. På lengre turer anbefales det å stoppe og måle blodsukker underveis. slik som flere ulike kreftformer og lungesykdommene astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Røykere som får et hjerteinfarkt har også større risiko for rask død. Diabetes og førerkort Diabetes kan påvirke evnen til å kjøre motorkjøretøyer. Søknaden må vedlegges en egenerklæring og en legeattest som bekrefter at søkeren er godt regulert og ikke har hatt alvorlige symptomer. og dessuten øker blodtrykket. Også senkomplikasjoner i øynene. Søkeren må også forplikte seg til å følge behandlende leges anvisninger og alltid ha med seg sukker under kjøring. Blodplatene blir mer klebrige. Røyking påvirker også blodet og åreveggene. B (person. S (beltemotorsykkel) og T (traktor). Det viktigste enkelttiltaket man kan ta for å redusere risikoen for hjerte-/karsykdom er å slutte å røyke. og å stoppe og ta pause og spise når man blir sliten. Røyking øker dessuten LDL (det ugunstige kolesterolet) og reduserer HDL (det gunstige kolesterolet). I tillegg til selve regelverket er det også noen viktige forholdsregler å forholde seg til ved bilkjøring med diabetes. I det indre sjiktet i åreveggene forårsaker røyking betennelsesforandringer som medfører større tendens til påleiring av fettstoffer og aterosklerosedannelse. Førerkort blir vanligvis gitt i klassene A (lett motorsykkel).

sultketoner. fordi det noen ganger kan være mest praktisk. magesmerte). Gravide bør teste regelmessig for ketoner. vil imidlertid noe sukker lekke ut med urinen. De kan dannes når blodsukkeret er lavt. men det er hensiktsmessig også å ha utstyr til måling av sukker i urinen. oppkast. og det er også lettere å avgjøre om forekomst av ketoner skyldes for lite mat eller for mye insulin. Blodsukkernivået hvor dette skjer kalles nyreterskelen. Lavt blodsukker og ketoner betyr for lite mat. må man kjenne sin nyreterskel.Oppfølging og egenkontroll Urinundersøkelse Sukker Urinen skal normalt ikke inneholde sukker. og da dette er et forstadium til den alvorlige tilstanden som kalles syreforgiftning (ketoacidose) er det viktig å kunne teste for det. Blodsukkermåling er den foretrukne undersøkelsen i dag. Dette kalles Informasjonsbrosjyre om diabetes 33 Et temahefte fra Ditt Apotek . Det bør testes for ketoner ved symptomer på insulinmangel (kvalme. men ligger rundt 8-10 mmol/L hos barn og 7-12 mmol/L hos voksne. fordi cellene heller ikke da får tilført sukker. Det finnes teststrimler som måler både glukose og ketoner. Det er også god sammenheng mellom urinmålinger og HbA1c. man kan gå tom på sticks eller måleutstyr for blod kan mistes eller gå i stykker. Dette kalles diabetesketoner. Urinmåling angir sukkermengden i urinen i prosent. Dette er individuelt variabelt. som altså er det blodsukkernivået hvor nyrene ikke greier å holde på sukkeret. og cellene ikke får tilført sukker. Dette gjør at man kan oppdage økningen av ketoner tidligere. Det finnes også måleutstyr som måler ketoner direkte i blodet sammen med blodsukker. høyt blodsukker og ketoner betyr for lite insulin. ved feber og ved høye blodsukkerverdier som har bestått mer enn et par timer. og for at dette skal være en undersøkelse man kan stole på. Hvis blodsukkeret blir for høyt. og man vil da ha ketoner. men ikke sukker i urinen. Da vil man kunne påvise både ketoner og sukker i urinen. Ketoner Ketoner dannes når kroppen bryter ned fett for å skaffe seg næring. Ketoner kan imidlertid også dannes ved høyt blodsukker og lavt insulin.

.

Glukosetoleransetest tas ved usikkerhet eller mistanke om diabetes. Disse er vist i tabellen nedenfor. kalles på folkemunne ”langtidsblodsukker”. Test Normalt BS Fastende BS i fullblod Fastende BS i blodplasma Tilfeldig blodsukker Fastende Glukosetoleransetest 2 timer etter 75 gram glukose Verdi 3.1 mmol/L Diabetes Informasjonsbrosjyre om diabetes 35 Et temahefte fra Ditt Apotek . En tilfeldig prøve kan imidlertid gi både et falskt gunstig og et falskt ugunstig bilde. gjenta test Mulig diabetes. Det finnes ulike målemetoder og blodprøver som tas ved mistanke om diabetes. Dette kalles glukoseintoleranse. og i mange tilfeller fører en prøve til at man gjentar den. HbA1c Blodsukkeret svinger både hos diabetikere og ikkediabetikere.1 mmol/L Tolkning / tiltak Normalt. gjenta test Mulig diabetes.7. Ved diabetes eller begynnende diabetes fungerer ikke dette. eller tar en annen mer spesifikk blodprøve. og blodsukkeret stiger. skal vi se på disse verdiene.3 .0 mmol/L > 6. men er gjennomgående høyere hos diabetikere. Normalt skal da kroppens insulinreserver håndtere denne glukosebelastningen og holde blodsukkeret nede.Blodsukker og HbA1c Blodsukker For å vite hva vi snakker om i forhold til blodsukker og høyt blodsukker. ingen tiltak Mulig diabetes. Man gir en glukoseoppløsning som inneholder 75 gram glukose og tar blodprøve 2 timer senere.0 mmol/L > 11. gjenta test > 11.1 mmol/L > 7. En annen blodprøve som heter HbA1c.

.

I tillegg er blodsukkermåling et verdifullt hjelpemiddel ved en del spesielle situasjoner. Det er godt samsvar mellom HbA1c og det ”riktige” blodsukkeret. Hvorfor måle blodsukker? Kontroll av blodsukkeret og HbA1c er viktig for å forebygge komplikasjoner. I løpet av sin livssyklus tar de opp glukose avhengig av hvor mye glukose som er i blodet. HbA1c måles omtrent hver 3. Det er også grunn til å være oppmerksom på at det er blodsukkernivået de nærmeste 3-4 ukene. vil du heller ikke kunne vite hvor store insulindoser du skal ta. (Også personer som ikke har diabetes. Normal HbA1c ved ikke-diabetes er 4-6 %. måned. Og har du i løpet av kort tid flere episoder med symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi). er blodsukkermålingen verktøyet til å fastslå om blodsukkeret virkelig er lavt. Den gir deg forklaring på hvorfor når du føler deg uvel eller har spesielle symptomer.) og i andre situasjoner som bryter med daglige rutiner. 120 dager. Verdien som måles. er dette selvsagt en indikator på at dine nåværende doser er litt lave. Hvis ikke du kjenner ditt eget blodsukker. føler seg noen ganger ikke helt på topp. Dette vil ha følger både for hvordan du har det til daglig.) Videre er blodsukkermålingen din veileder i forhold til justering av dine daglige insulindoser. slik som ved andre tilfeldige sykdommer (brekninger.5 %. Den forteller deg om disse skyldes høyt eller lavt blodsukker. eller kanskje ikke har noe med diabetes å gjøre i det hele tatt. høyere verdi øker faren for komplikasjoner. med unntak av de aller nærmeste dagene. feber ol. som påvirker HbA1c-verdien mest. og dette kan selvsagt skje med deg også. og for fremtiden din med hensyn til senkomplikasjoner. HbA1c (glykosylert hemoglobin) er et uttrykk for det gjennomsnittlige blodsukkernivået de siste 6-10 ukene og gir et representativt bilde av hvor godt blodsukkernivået er regulert. er hvor stor % av fargestoffet som har bundet glukose. og ved hvilke verdier du får dine symptomer. Reiser og ferier. Lavere verdi medfører fare for hyppig hypoglykemi. og blodsukkermåling gir dessuten hjelp i spesielle situasjoner Informasjonsbrosjyre om diabetes 37 Et temahefte fra Ditt Apotek . Dersom målingene er litt høye over en viss tid. ”Riktig” HbA1c under diabetesbehandling: 7-7. De nærmeste dagene og verdiene 2-3 måneder tilbake har mindre betydning. selskaper og fysisk aktivitet er eksempler på slike forhold som blir omtalt senere.De røde blodlegemene har som oppgave å frakte oksygen rundt i kroppen og har en levetid på ca. Blodsukkermålingen er ditt viktigste instrument for å lære din diabetes å kjenne.

Kontroll av dette sikrer målsettingen med behandlingen både i forhold til ditt daglige velvære og mht.Opplæring. Som en regel kan vi igjen si at ditt behov for rutinemålinger bør fastsettes i samråd med legen din. Noen synes de “greier seg” med en måling om dagen. tidspunkt og bruk av insulintyper. Dette gjelder antall injeksjoner. bør det måles før kveldsmåltid og tas et morgenblodsukker. er det ingen grunn til å måle “for å måle”. er også behovet situasjonsavhengig og forskjellig. Alle mennesker har opplevelser av uvelhet og kroppslige symptomer som ikke er helt vanlige. Vær derfor ikke redd for å spørre om hjelp. Da gir den informasjon om behov for mat for “riktig” blodsukker gjennom natten. bør denne målingen være før kveldsmåltid. insulintyper. Opplæring tar tid og må ofte gjentas. Dette bør gjøres etter samråd med lege/sykepleier. Hvis man måler to ganger daglig. Denne gir grunnlag for å vurdere insulinbehandlingen. mens andre måler 4-5 ganger eller mer. Da vil det også kunne tas nødvendige hensyn i forhold til behandlingssituasjonen. dosenes størrelse. eller etter avtale med lege/sykepleier. Målingene skal også gi svar på om unormale opplevelser i hverdagen har sammenheng med blodsukkeret. antall og Informasjonsbrosjyre om diabetes 38 Et temahefte fra Ditt Apotek . Det er stor forskjell på hva som praktiseres når det gjelder rutinemessig blodsukkerkontroll. Døgnmåling Døgnmåling av blodsukkeret bør gjøres med mellomrom på 1-3 uker. Blodsukkermålinger gjøres etter et rutineopplegg for å ha kontroll med behandlingen. “langtidsblodsukker” (HbA1c). råd og veiledning ved bruk av blodsukkerapparat gis av apoteket. Hvis siste 24-timerskontroll og HbA1c-verdi er bra. eller hvis spesielle situasjoner fremkaller behov for svar på bestemte spørsmål. Av de samme grunnene som er nevnt ovenfor. å vise selv store variasjoner i løpet av dagen. som vil gi informasjon om insulinbehov før frokost. tidspunkter for dosene og størrelse på dosene. Rutinemåling ved type 1-diabetes Hjemmemåling Hensikten med hjemmemålingene er flere: Blodsukkerkontroll overvåker at den nåværende insulinbehandlingen totalt sett er tilfredsstillende. For personer som har diabetes er det viktig å finne ut om dette har noe med blodsukkeret å gjøre. Hvis det måles en gang om dagen. Vanlige rutinemålinger kan feile mht.

og det er naturlig at man kan bli lei av å stikke seg. slik som for trykk. kapillærene. Dette er de ytterste forgreningene på nervene i kroppen. De er helt ned til litt mindre enn 1/100 mm i diameter. berøring. og det kan være 4-5 av dem innenfor et område på 1 mm i vevet. Det er viktig å finne ”ditt stikkapparat” med stillbar dybde. De vanligste stikkstedene er i fingrene. I huden finnes. Dette er lett å se. slik som i tommel og pekefinger. Som oftest skyldes dette feil teknikk. fingertuppene blant de stedene hvor tettheten av nerveendinger er størst. fordi fingeren etter en liten stund blir hvit som følge av blodtomhet. Informasjonsbrosjyre om diabetes 39 Et temahefte fra Ditt Apotek . det blodet som sirkulerer i de minste blodårene i kroppen. bør det måles fastende blodsukker og 2 timer etter middag. Disse ligger tett i tett like under huden (og ellers i kroppen). men noen ganger kan det likevel være vanskelig å få ut blod til blodsukkermåling. og tærne og øreflippene er alternative steder. også perifere nerveendinger. For det første er det viktig å vite at hvis man stikker mange ganger på kort tid på samme sted. Det er disse blodårene som punkteres av stikkapparatet. Hvis det måles to ganger daglig. bør det være fastende blodsukker. Da kommer det lite eller ikke noe blod til testen. Blodet som brukes i målingen er såkalt kapillært fullblod. Dette har noen konsekvenser. varme og smerte. Derfor anbefales det å la være å stikke i de fingrene hvor man er mest avhengig av god følelse. dvs. Man kan også bruke sidene på fingrene. Her er hva som skjer: Vanligvis holder man stikkapparatet i én hånd og stikker i en finger på den andre hånden. Hvis det skal måles en gang om dagen. Så klemmer man bak stikkstedet med tommelfingeren på den samme hånden som er blitt stukket. og de består av flere typer mottakerapparater. Det finnes flere typer stikkapparater som letter blodprøvetakingen.Rutinemåling ved type 2-diabetes Hvor ofte bør avtales etter samråd med lege/sykepleier. Det er ingen ønskelig tilstand. i tillegg til kapillærene. Derfor gjør det litt vondt når vi stikker i fingeren eller andre steder på kroppen. Faktisk er For lite blod i fingeren? Det er selvfølgelig alltid nok blod i fingeren. Grunnen er at tommelfingeren klemmer av pulsåren som fører blod inn i stikkområdet. skader man nerveendingene på dette stedet. Blodprøvetaking Det er ikke til å komme fra at blodsukkermåling innebærer å ta en blodprøve. Resultatet av dette er nedsatt følelse.

og bruk fingrene på den andre hånden til å stryke blod (“melke”) mot stikkåpningen. noe som reduserer insulinbehovet. høyere glukoseforbruk og at blodsukkeret går ned. Blodsukkeret kan stige til svært høye verdier. Ikke klem. og slipp opp mellom hver gang. I det følgende er omtalt noen situasjoner hvor det kan være aktuelt å ta ekstra målinger. Vanligst er at ferier innebærer mer aktivitet. som soling på stranden. klima og noen ganger mht. først i musklene og deretter fra blodet. Mål blodsukker før trening/konkurranse. Fysisk aktivitet Ved fysisk aktivitet trenger kroppen mer energi enn i hvile. En god regel er mål for å få svar. Vask derfor alltid fingrene før blodsukkermåling Når bør du måle utenom faste rutiner? Det kan oppstå flere situasjoner som kan tale for å måle blodsukker utenom faste rutiner. går glukose ikke over i muskelcellene. Hvis alt er normalt. vann. Aktiviteten øker opptaket av glukose i musklene. kunne komme inn i cellene. Dette gjelder aktivitetsnivå.Du løser problemet på følgende enkle måte: Legg fra deg stikkapparatet etter at du har stukket deg i fingeren. Uforklarlig høy blodsukkerverdi? Dette kan skyldes sukker på fingrene etter å ha spist søtsaker. Hvis det ikke er insulin til stede. Kroppen vil oppfatte dette som glukosemangel og mobilisere glukosereservene i leveren. men ved svært liten aktivitet. den økte blodgjennomstrømningen. og dermed reduseres blodsukkeret. Regelmessig fysisk aktivitet anses å være gunstig. ta insulin for å få det ned før du starter aktiviteten. ikke mål for å måle. fordi følsomheten for insulin øker. Opptaket av insulin etter en injeksjon vil også øke pga. og denne henter den fra glukoselagrene. Reiser og ferier Det er viktig å erkjenne at reiser og ferier er et “annerledesliv”. Derfor må fysisk aktivitet ikke startes på høye blodsukkerverdier. da behovet er mindre. sovevaner. men stryk flere ganger. Det må imidlertid være insulin til stede for at glukose skal Informasjonsbrosjyre om diabetes 40 Et temahefte fra Ditt Apotek . Hvis blodsukkeret er høyt. for da klemmer du av. ta 30-50 % mindre insulin før aktiviteten. insulintyper og måleenheter. mat og bakterieflora. Fysisk aktivitet øker normalt opptaket av glukose i musklene og senker blodsukkeret. men bare når det er insulin til stede. I dette ligger at man bør ha konkrete problemstillinger man ønsker svar på. uten at insulinbehovet øker.

Sunn mat er god mat Bytt ut kjøtt med fisk. Sjekk med hyppige blodsukkermålinger. Bytt ut godteri med nøtter.kan blodsukkeret øke. I noen land brukes U-40 insulin. isbiter fra kranvann. Sterk varme fører også til raskere absorpsjon av insulin. Bytt ut sjokolade med marsipan. Frosset insulin er virkningsløst. salat og frukt skyllet i kranvann. Endrete søvnvaner kan også forskyve rytmen i måltid-/insulinregimet. Dette kan være vanskelig å finne ut av. Informasjonsbrosjyre om diabetes 41 Et temahefte fra Ditt Apotek . Mål derfor blodsukker hyppig og juster evt. Bytt ut gamle dårlige vaner med nye gode vaner. skalldyr. Insulin og måleutstyr kan påvirkes av sterk varme og sterk kulde. Mål blodsukker og vurder å forskyve alle måltider og insulindoser. Mat i andre kulturer kan være mer eller mindre rik på karbohydrater. men beholde rytmen i regimet. Bytt ut smør med olje. is og annen upakket mat. insulindosene. Beskytt derfor insulin og måleutstyr i egnet oppbevaringsutstyr. Unngå kranvann. Uvant bakterieflora kan lett gi reisediaré. Kjøtt bør være gjennomstekt.

l. Glukagon bør også inngå i reiseutstyret. spinat. Fordel chilli og ingefær utover laksen og stek den i ovnen ved ca. Husfruens gla´laks Dette trenger du: 4 stk. er mengden du må ta i ml 2.5 ganger større enn med U-100. I mange land måles blodsukkeret i mg/dl. er det viktig å ha med et telefonnummer til lege eller sykepleier hjemme. slik at du har ett i reserve om det ene skulle bli mistet eller ødelagt. Kok couscous (eller ris) som anvist på pakken og gi bønnene et kort oppkok i vann tilsatt tre dråper sitron. Omregningsfaktorene er 1 mmol/l = 18 mg/dl og 1 mg/dl = 5.Sørg derfor helst for å ha med nok av ditt eget insulin. couscous (kan erstattes med ris) En sitron i båter til servering Dette gjør du: Legg laksen i en ildfast form og kryst med sitronsaft. Skyll bønnene i kaldt vann med én gang du tar dem opp av kjelen. broccoli. e. Informasjonsbrosjyre om diabetes 42 Et temahefte fra Ditt Apotek . laksefileter i skiver Revet ingefær (én sukkerbit størrelse) 2 ss.6 mmol/l. Hvis du må bruke U-40. Sjekk hvilken insulintype som brukes der du skal reise. 200 grader i 10-12 minutter. Bytt gladelig ut bønner med agurk. grønne bønner 10 grønne oliven 150 gr. og gjerne pakket i to separate sett. Da beholde de sin sprø konsistens og farge. Grønt er godt til laks. Hvis du skulle møte problemer når du er på ferie. Tilsetter du en spiseskje thailansk fiskesaus i couscous vannet får du en herlig hot smak. slik at du kan ringe og få hjelp. sitronsaft En ørliten klype chillipulver (etter smak) 200 gr.

Det er hvis det er blitt tatt litt for mye insulin i forhold til matinntak og aktivitet. For det første er det viktig at lærere og medelever blir klar over at barnet kanskje må sette insulin og ta blodprøve på skolen. Idrett og lek Fysisk aktivitet er bra også for barn med diabetes. men slik finjustering kan være litt vanskelig og av og til slå feil. Feber Ved feber er insulinbehovet større enn vanlig. Dette er ikke alltid like lett å justere riktig. Noen ganger må det også spise litt mellom måltidene. men det kan selvsagt bli glemt når leken står på. for å regulere blodsukkeret sitt.Diabetes hos barn Skolesituasjon og hverdag Både harmløse og banale og mer alvorlige ting kan skje i skolesituasjon og hverdag for barn med diabetes. Symptomer og tiltak er beskrevet tidligere. Man skal bare være klar over at ved fysisk aktivitet forbrenner kroppen mer sukker enn i hvile. Høyt og lavt blodsukker Høyt og lavt blodsukker kan selvsagt oppstå. brus og annet godt som andre. Selskap/bursdag Dette er også en situasjon hvor insulinbehovet lett kan bli større enn vanlig. men må ta hensyn ved å ta litt ekstra insulin. Barnet er opplært i disse situasjonene selv. og derfor hender det at små mellommåltider må til. Barn med diabetes kan kose seg i bursdager og andre hyggelige arrangementer med kaker. og hvis barnet har tatt vanlige insulindoser. Da er Informasjonsbrosjyre om diabetes 43 Et temahefte fra Ditt Apotek . Det er viktig at lærere kjenner symptomene på dette og kan sette i verk nødvendige tiltak. Dette er de også opplært til å mestre. kan det få lavt blodsukker og følingssymptomer. Da må det gis noe søtt å drikke og litt mat. insulinbehovet mindre enn ellers.

.

Ditt Apotek kan gi deg råd og veiledning. egen erfaring og individuell tilpasning av behandlingen er grunnprinsippene i moderne diabetesbehandling. Ta kontroll over din diabetes. Ingen har diabetes på akkurat samme måten. Ditt liv. For noen er dette en god og uproblematisk løsning. Derfor kan ingen andre enn en selv finne det spesifikke behandlingsregimet som passer best til sin kropp. og finn det utstyret som passer best for din behandling. og ingen med diabetes er helt like. Personer med diabetes er individer. ikke la diabetes ta kontroll over deg! Det å ha diabetes vil påvirke hverdagen din. Med hyppige målinger og flerdosebehandling med insulin kan man på den annen side leve nærmest slik man til en hver tid vil. Velg utstyr til måling og behandling som passer deg! Det er et stort utvalg av utstyr til blodsukkermåling og insulinbehandling på markedet. Gjennom god basiskunnskap og egen erfaring kan du oppdage og utnytte sider ved din tilstand som din lege og sykepleier ikke kan avdekke. Velg behandlingsregime tilpasset din levemåte! Det er mange måter å behandle diabetes på. Det er mange forskjellige valg å gjøre.Bli ekspert på din egen diabetes! Dette er rådet til den svenske diabeteslegen Ragnar Hanås. Bruk litt tid til å undersøke dette. sin personlighet og sin livsstil. Med et regelmessig og rutineorientert liv kan man greie seg med få insulindoser og få blodsukkermålinger. Kunnskap. Gjennom en bevisst og aktiv holdning til din egen livssituasjon og valg av behandlingsregime kan du imidlertid bidra til å minimere denne påvirkningen. Informasjonsbrosjyre om diabetes 45 Et temahefte fra Ditt Apotek . dine ønsker og din livsstil skal stå i fokus og danne grunnlaget for behandlingen.

Trygdekontor og ligningskontor gir nærmere informasjon om dette. Boken ”Type 1 diabetes hos barn. 815 2 1948 som gir svar på spørsmål om diabetes alle hverdager kl. Internett Det finnes ellers en lang rekke nettsider hvor man kan finne informasjon om diabetes. Den er blitt oversatt og bearbeidet til norske forhold av overlege Hans-Jacob Bangstad og Symphony Custom Design og utgis i Norge av Damm forlag. Når det gjelder andre.no Forbundet har også Diafonen. Informasjonen man finner på hjemmesidene til nasjonale og internasjonale diabetesorganisasjoner. I 2005 har forbundet rundt 35.Annen informasjon om diabetes Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund er en uavhengig interesseorganisasjon for personer med diabetes og ble stiftet i 1948. Derfor bør man ikke uten videre godta at det er korrekt. Diabetikere har også krav på en del andre tjenester som grunnstønad. driver utstrakt informasjonsvirksomhet og stimulerer diabetesforskning. Også Norges Diabetesforbund kan være behjelpelig med slik informasjon. hjelpestønad og særfradrag avhengig av inntektsstatus. Norges Diabetesforbund gir svært god informasjon om diabetes på sin nettside www. Hvordan bli ekspert på din egen diabetes Boken til den svenske diabeteslegen Ragnar Hanås er tidligere blitt nevnt i dette heftet. til legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsfirma kan man stole på når det gjelder riktigheten av innholdet.000 medlemmer organisert i 19 fylkeslag og 155 lokalforeninger.diabetes. uoffisielle sider skal man være oppmerksom på at innholdet ikke nødvendigvis er godkjent av fagfolk. Forbundet ivaretar rettighetene til personer med diabetes. ungdom og unge voksne” med undertittelen ”Hvordan bli ekspert på din egen diabetes” er en glimrende gjennomgang av de fleste forhold ved type 1-diabetes. Informasjonsbrosjyre om diabetes 46 Et temahefte fra Ditt Apotek . 9-16. For en del tekniske hjelpemidler gjelder særskilte regler. Diabetes og sosiale rettigheter Legetjenester og medisiner dekkes på blå resept ved diabetes som for andre kroniske sykdommer.

Forstadium til diabetes Compliance Samsvar (ift. saltfattig kost Angina pectoris Smerte i hjertet pga. Skilles ut i økt mengde i urinen ved diabetisk nyreskade. blodprøve som viser hvordan blodsukkeret har vært de siste ukene Informasjonsbrosjyre om diabetes 47 Et temahefte fra Ditt Apotek .Ord man støter på ved diabetes Albumin Protein i blodet. medisinsk behandling at den gjennomføres som forskrevet) HbA1c ”Langtidsblodsukker”. DASH-diett Sunn. oksygenmangel Diabetes Sukkersyke/for mye sukker i blodet Antidiabetika Tabletter som reduserer blodsukkeret Diabeteskomplikasjoner Følgetilstander av langvarig høyt blodsukker Arterie Blodåre som kroppens celler fører oksygenrikt blod til Diastolisk blodtrykk Blodtrykket når hjertet hviler Direktevirkende insulin Insulin som virker øyeblikklig Aterosklerose Åreforkalkning Essensielle aminosyrer Livsnødvendige må inneholde) aminosyrer (som kosten Betaceller Insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen Fett Næringsemne Blodsukker Glukosekonsentrasjonen i blodet Fettstrek Fettavleiring i åreveggen Blodtrykk Trykket blodet utøver mot åreveggen Forbrenning Kroppens omsetning av næringsstoffer BMI Body mass index (beregning som betegner forholdet mellom høyde og vekt) Føling Symptomer på lavt blodsukker Bukfett Fettlagre på magen Glukose Sukker Bukspyttkjertelen Avlang kjertel bak magesekken produserer fordøyelsesenzymer og insulin som Glukoseintoleranse Kroppen håndterer ikke glukoseinntak tilstrekkelig.

HDL-kolesterol Det gode kolesterolet som frakter kolesterol ut av cellene Kalorier Måleenhet for energi Karbohydrater Næringsemne Hjerneslag Vevsdød av hjerneceller oksygenmangel som følge av Ketoacidose Syreforgiftning. eller diabetisk koma som følge av insulinmangel og ukontrollert nedbryting av fett. for Kalibrering Prosess som koder blodsukkerapparat for målestrimler Informasjonsbrosjyre om diabetes 48 Et temahefte fra Ditt Apotek . Hjerteinfarkt -Vevsdød av hjertemuskelceller av oksygenmangel som følge Ketoner som kan Dannes av fett i kroppen ved hurtig nedbryting Hjerte-/karsykdom Åreforkalkning i arteriesystemet føre til hjerteinfarkt og hjerneslag Koronarsykdom Åreforkalkning i hjertets åresystem Hurtigvirkende insulin Insulin med raskt innsettende og kortvarig virkning Kransarterier/koronararterier Hjertets åresystem som muskelen med oksygen forsørger hjerte- Hyperglykemi Høyt blodsukker Langerhanske øyer Samling av insulinproduserende i bukspyttkjertelen betaceller Hypertensjon/hypertoni Høyt blodtrykk Hypoglykemi Lavt blodsukker Langtidsvirkende insulin Insulin med langsomt langvarig virkning innsettende og Høyt blodtrykk Blodtrykk over 140/90 mmHg LDL-kolesterol Det onde kolesterolet som frakter kolesterol inn i cellene Insulin Hormon som fører til opptak av glukose i muskelcellene og leveren Lipider Samlebetegnelse på fettstoffer Insulinpumpe Apparat som gir insulin kontinuerlig Makrovaskulær skade Skade på større blodårer Insulinresistens Nedsatt følsomhet for insulin Metabolsk syndrom Et knippe med flere risikofaktorer hjerte-/karsykdom som følge av vår livsstil.

kolesterol og andre stoffer i blodet Nefropati Nyreskade (her som følge av diabetes) Velferdssyndromet Metabolsk syndrom. Et knippe med risikofaktorer for hjerte-/karsykdom følge av vår livsstil.Middelhavsdiett Kostholdet i Middelhavsland (som lavere forekomst av hjerte-/karsykdom) gir Systolisk blodtrykk Blodtrykket når hjertet slår Totalrisiko Summen av alle risikofaktorer for hjerte/karsykdom Middels langtidsvirkende insulin Insulin med relativt langsomt og relativt langvarig virkning innsettende Triglyserider Fettstoff i blodet Mikrovaskulær skade Skade på mindre blodårer Type 1-diabetes trenger tilført Forhøyet blodsukker som følge av insulinmangel Mineraler Grunnstoffer gjennom mat som kroppen Type 2-diabetes Forhøyet blodsukker som følge av redusert virkning av insulinet og i noen tilfeller insulinmangel mmol/L Måleenhet for glukose. aterosklerose Stiks Målestrimler til blodsukkermåling Informasjonsbrosjyre om diabetes 49 Et temahefte fra Ditt Apotek . flere som Nevropati Nerveskade (her som følge av diabetes) Pankreas Latinsk ord for bukspyttkjertelen Vitaminer Organiske stoffer tilført i maten som kroppen trenger Plakk Den aterosklerotiske påbyggingen i åreveggen som forsnevrer blodåren Protein Næringsemne Retinopati Skade på de små blodårene (her som følge av diabetes) i øynene Risikofaktor Faktor som øker faren for hjerte-/karsykdom Stenose Forsnevring av arterier pga.

jdf. Damm forlag. www.idf. ungdom og unge voksne. www. Norges diabetesforbund. www.org International Diabetes Federation.org Juvenile Diabetes Research Foundation. www.no Amercan Diabetes Association.Kilder Type 1 diabetes hos barn.diabetes. Ragnar Hanås.org Informasjonsbrosjyre om diabetes 50 Et temahefte fra Ditt Apotek .diabetes.

Fagsjef: Helge Fauskrud.September 2005. Utgiver: Ditt Apotek. tlf.Heftet er skrevet av Tom Weinholdt i Dinamo Effekt med bistand av medisinsk fagpersonell. tlf. 22 16 96 00 Koordinator: Toril Strand Kjøsnes. 22 16 96 00 Sykepleier: Liv Hanne Nilsson. opplag . 22 16 96 00 . 2. tlf.

vi gir deg bedre helse ..

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful