You are on page 1of 4
Redaksjonelt Ny giv for biologisk medisin i Norden Dette er fsrste urgave av Nordisk Tids- skrifc for Biologisk Medisin (Nordic Jour- nal of Biological Medicine) - et fagtids- skrift som serlig skal ta opp to forhold For det forste hvordan mennesker blir pi virket av faktorer i det fysiske, kjemiske 0g biologiske miljuet. Dette faller i stor sad inn under det som kalles miljomedi- sin, Men ogsa en rekke andre faglige tilnerminger har viktige bidrag sil disse omfattende problemstilingene. For det andre skal tidsskriftet ta opp forskning 6g forhold omkring hvordan ulike lidelser som oppsti i samspill mellom mennesket ogdets milja, kan forebyages,lindres og eller helbredes. Dette omfatter blant ann- et sette fokus pa livstil, Kosthold, kost- tilskudd, narurmedisin og andre behand- lingsmetoder som szelig fremmer evnen til seluhelbredelse. Evolusjonsperspektiv Mennesket har en lang evolusjonshistorie bak seg. | samspill med fortidens miljo- faktorer er vare forgjengere gradvis bite tilpasset miljoet. De utviklet derved hen- sikesmessige egenskaper som gjorde at de Karte a overleve og, formere seg. Dette dreier seg om allt fra forsvarsreaksjoner ‘mot infeksjoner og avgifeningsmekanis mer for tile porensieltskadelige staffer i ulike typer av mat til sanser som ad- varte vire forgiengere mot forskjellize farer i fortidsmiljoer og, motivasjonssy~ stemer for A sikre oppeak av naeringstik mat. Dagens mennesker har arvet vice forgiengcres evner til & takle fortidens miliger (1). Det er denne tilpasning som ajar dec mulig for mennesker & leve her pi jorda i dag. Pa en rekke punkter er imidlertid da- gens miljo geunnleggende forskjellig fra et miljoet vire forgjengere var tilpasset 4 leve i. De levde som jegere og sankere fram tl jordbraksrevolusjonen som star tet for 10 000 ar siden. Da skjedde det en vesentlig endring ved ar mange men nesker ble hofaste og fikl et annet,ofte mer ensidig kosthold, Senere har en raske kulturutvikling fort tl ae det fysiske 0g kjemiske miljoet har endret seg drama tisk, sarlig etter den industrielle revolu- Nord Tidsskr Biol Med nt. 1, 2001; 1: 3-6 sjonen, Noen forskere argumenterer for ar de_biologiske evolusjonsprosessene trolig ikke har klart «4 henge med de raske endringene i vir kulturelle utvik- Jing (2). Det betyr at dagens mennesker genetisk sett er tilpasser en livsstil som jegere og sankere, ikke et moderne indu- strimiljo. [et moderne miljo finnes det mange farer som vart sanseapparat og vire forsvarsreaksjoner ikke er rustet til A mote, For eksempel har menmesker ikke noe enzymsystem for & ta seg av PCB-er cller organiske kvikksolvforbindelser. Leveren er parat tl ufarliggjare en rekke plantetoksiner, men mangler muligheten til A avgifte mange syntetiske stoffer. Mennesket har heller ingen nacuclig at ferdsmessi tilboyelighet tl 4 unngd man- ge av disse stoffene (1). Det samme gic: der for potensiclt skadelige, kunstige clektromagnetiske felt. Iden grad vi man: sler naturlige beskyttelsesmekanismer, md mennesket kompensere for dette isin keultue. Dette omfatrer & bruke erfacing, forskning og ny teknologi til 4 avklare hhva som kan varre skadelig i dee moderne miljoet, hvordan man kan hanskes med ler fjeme slike skadelige fakcores,og hua man kan gjore for 4 hjelpe mennesker som er bli syke. Biologisk mi Biologisk medisin er en samlebetegnelse pien rekke narurlige behandlingstormer som styrker kroppens selvhelbredende funksjoner (3). Vanlige behandlingsme toder innen biologisk medisin er faste, ulike former for vegetarisk kosthold, viz tamin- og mineralterapi, naturmidler og naturlegemidle,fysikalsk cerapi som aku- punkcus,refleksologi (som forsoneteeapi), hydrorerapi og massasie, fyssk aktiviter, samt avspenningsteknikker og psykoterapi. En av banebryterne for komplementzer rmedisin i Norden, Olov Lindahl {1919- 91), professor i ortopedisk kirurgi ved Linkopings universitet, definerte biolo- tisk medisin i sin bok Reseptfr helse som «den medisinskefilosofi som mener a all sykepleie skal rete seg mor sykdommenes Arsaker» (4). Der vil sat hovedfokcus ikke rettes mor & behandle enkelt sympromer, men 4 fremme legning av organismet som helhet. Biologisk medisin anvende: i forebyegende hensikt, ved behandling av tidlige sykdomsstadier og ved mange kroniske sykdommer (3). Alternativ/komplementare medisit regnes gjecne for den delen av fore: byggende og kurativ medisin som skie! ‘ved hjelp av metoder som benyttesistedet foreller som supplemenc il konvensjonel medisin, ogsi kalt skolemedisin. Be tegnelsen skolemedisin brukes populaer ‘om den medisinske flosofien og meroder dlot undervises i ved medisinske fakuleeter Stadig flee leger benyeter imidlertid skolemedisin og like alternaciver i sir praksis. Mange foretrekker derfor 4 benyrte utrykiceesupplerende eller kom: plementaer medisin. [USA kaller man det derfor gierne «complementary ancl alter native medieines, forkortet CAM. Hya man definerer som komplemen ter og alternativ medisin, er bide geo: sgrafisk, kulturel, juridisk og sidsmessig boetinget. Mye av der som regnes som al: ternati medisin i Norden i dag, ev helt akseptert i andre land (for eksempel ho: mgopati i Tyskland, akupunkeur i Ki og ayurvedisk medisin i India). Mye av det som ble regnet som «alternative» for noen ar siden, blir mange steder aksep- tert i dag (for eksempel kostholdsbe handling og akupunkeur) (5) Ifolec et utvalg nedsatt av Den norske legeforening ford vurdere skillet mellom akseptert medisin og alternative behand- lingsmetoder, er kostholdsbchandling, vitamin- og, mineralterapi og hypnose akseprerte komplementzermedisins! metoder, Det vil si at det for disse meto- lene foreligger bevis for effekt, og «at forklaringsmekanismen er forstaelig og 1 pakt med en naturvitenskapelig oppfat- ning av verdens (6). Iflge sarmme utvalg cerakupunktur og fytoterapi delvis aksep- tert of homaopati fortsart under vurde- ring, mens fotsoneterapi, healing, iris diagnostikk og tibetansk medisin ikke er akseptert. Unvalget klarte ikke 4 komme fram sil en entydig konklusjon nar det gialdr antroposotisk medisin, ayurveda f kinesiologi (6). Dessuten vurderte de bare en hindfull av de omkring (minst) 3 TT 200 metodene som praktiseres i Norden dag (5). Arsaksrettet behandling olge all modeme medisnsk tenkning ig- ger to hovedarsaker sil grunn for sykdom eller manglende helse, nemligarv og miljo. Miljofaktorer er kosthold, fysisk miljo og, psykisk miljo. A sikee at kostholdet er netingstikt og frit for forusensninges, er sgrunnleggende innen biologisk medisin Det samme gjelder for vann og luft. Derte grannleggende syn pa sykdom- tenes drsaker aksepteres i teorien bide av biologisk medisin og skolemedisin. Det er imidlerti stor forskellipraksis. Desom praktiserer biologisk medisin, tllemper disse prnsipperi sine forsok pa & helbrede 0g forebygge. Ogsi de som legger vekt pl forebyegende medisin nen skolemedisin, vekategger dette, men deres anbefalinger bliray ulike grunner oft ikke tilstrekkelig prioriterti praksis: «Skolemedisinen kon~ sentrerer sey hovedsakelig om & behandle sykdom som allerede er brute ut, ved & ‘manipulere symptomene ~ ikke arsakene ~ hovedsakelig pi to mater: med lege- mmidler og operasjoner. Disse metodene kan i og for seg vaere bra nok, men angriper ikke érsakene som ligger tl grann» (4) Innen biologisk medisin betraktes sy- lomssympromer i mange silfeller som et uteykk for organismens forsok pt a over- vinne sykdom og opprettholde liv. Hvis disse reaksjonene ikke utgjar en alvorlig fare forindividet ex det behandlerens opp- gave a stotte dem. Dersom sympromene undertrykkes gjennom symptomatisk be- handling, vil dette kunne vaere uheldig pa Jengre sikt. Likeledes anses det innen bio- logisk medisin som “ubiologisk”& anvende legemidler som er giftige, gir bivirkninger ‘ved normal doserng eller som kun pavirker visse sykdomssymptomee.[livstruende og akuste tilfeller kan det imidlertid vaere pékrevd i anvende slike legemidler. Det sjelder a finne en balanse mellom skinende 1g styrkende behandling. De preparatene og behandlingsmeto- dene som anvendes innen biologisk me disin, har gjerne milde og langsomevir- kende effekter. Preparatene som anwven- des, eri hovedsak fremstilt av stoffer av biologisk opprinnels. Hiern of psykologiske fakvorer pi- virker og blir pavirketav ale fysiologiske rosesser og derfor ogsi av sykdoms- prosesser. Et eget fagfelt har vokst fram for & stu- deze slike fenomener ~ psykonevroiy munologi (7, 8). Ulike former for av- spenningsbehandling og psykoterapi utgior derfor ogsi en del av biologisk medisin. Alternativ/komplementzer medisin blir tat pi alvor Ifolge Verdens helseorganisasjon (WHO) anvender i dag 80% av verdens befolk- ning en eller annen form for komplemen- tart behandling. Deter meget viktig & oke kunnskapene om disse metodene innen helsevesenet, bide ford vite hva folk bru- ker pi grastotnivdet og for 4 lete mer ‘om deres helbredende muligheter. 11993 ble Office for Alternative Medi- cine (AM) offisielt etablertav den ame- tikanske kongressen ved National Insti- tutes of Health, NIH (dee amerikanske helsedepartementet) 11998 ble OAM ut- videt til et National Center for Comple- mentary and Alternative Medicine (NCC. AM) med selvstendig status som et av 25 insttutter og sentre innen NIH. Budsjet tet for NCCAM i ir 2001 er hele 89 mil lioner dollar (Anita Greene, personlig ‘meddelelse). ‘Tl sammenligning ble det i 1992 bare bevilget co millioner dollar ti etablering av OAM (9) TUSA har nd alternativmedisinske te tapeuter 50% flere besok enn legcr per dr. Antall besok er fortsate i vest, mens antall pasientbesok hos lege er uendret (2,10), Forbruket av komplementaermedi- sinske metoder og naturmidler nacrmer 30g 1 USA 40 milliarder dollar per ar (11). 11990-arene ble det i flee land i Eu- ropa opprettet professorater i komple- menteer og alternativ medisin og bevilget forskningsressurser for dette fagfeltr. Minst 40% av allmennpraktiserende Jeger i Storbritannia tlbyr eller formidler en eller annen form for komplementacr- medisinsk behandling tl sine pasiente. De komplementaere behandlingsmeto- dene som er mest organisert og regulert i Storbritannia, er akupunktur, kiroprak- tikk, urtemedisin, homoopati og osteo- pati (11). Internasjonalt oker ancall publiserte vi- tenskapelige artikler om alternativ me- disin sterkt i anerkjente medisinske fag- tidsskriftr, og en rekke nye fagtidsskrifter for alternativmedisinsk forskning blir na indeksert i Medline. Nordiske kompetansemiljvcr Norge Norges Forskningsrid har siden 1993 hate et eget forskningsprogram for alter- nativ medisin. Det har vert utfort kon- trollerte undersokelser innen akupunktut ‘og homoopati samt praksisregistreringer of litteraturstudier. Den 15. desember 1998 ble en offentlig norsk utredning om alternativ medisin lag feam av utvalgets leder, professor dr. med. Jarle Aarbakke (12).T utredningen ble det bLa. foreslite 4 oppretee et forskningsinsticute for ale temnativ medisin, Dette resulterte i at Forskningsradet invterte de medisinske fakultetene ved universitetene i Norge ti 4 soke om midler for oppbygging av et kompetansemilio i alternativ medisin Dette kompetansemiljaet (Nasjonalt forsk- ningssenter inn alternativ medisin ble hosten 2000 lokalisert ved Universitetet i Troms som en grunnenet under det medisinske fakultet. Forskningssenteret har en femarig be- vilgning fea Norges Forskningsrid, pa 6 millioner norske kroner arg. Formilet med sentere er & drive metodeveiledning 0 forskning innen alternativ medisn + saimarbeid med alternativmedisinske vere, samt drive egeninitert forskning (Sametine Grimsgaaed, personlig med delelse) Fra hosten 2001 starter Hogskolen i Harstad et etterutdanningsstudium «Kost, emnarring og ortomolekylaer me- disiny for helsepeesonell pi alt 20 vekt- tall. Stadiet kan gjennomnfares pa dltid over fire semestee og vl legge stor vekt pa a utvikle studentenes evne til kritisk tankegang of gi dem kunnskaper om brakav mat som medisn og naringskon- sentrater (Dag Vijen Poleszynski, person- lig meddelelse). Danmark Siden 1986 har medisinsk antcopologi vert et ay prioritessomridene til Institut for Antropologi ved Det Samfundsvi denskabelige Fakultet, Kobenhayns ani: versitet (13). Instituttet har utfort flere uundersokelser om anvendelsen av alter. nativ medisin og har arrangert flere se- minarer over alternativ medisin (14-17) Den 28. august 2000 ble Videns- op Forskningscenter for Alternativ Behandling offisielt pnet i Arhus. Det er en selveiende insttusjon under Sundhedsministeret, For rilet med senteret er & oke kunnskapene ‘om de ulike former for alternativ behand ling og deres virkning, fremme og utvikle forskning pa omridet, same 4 fremme en dialog mellom helsepersonell, alternative bbchandlere og brukere, Forskningssenteret har i 2001 3,5 millioner danske kroner til riidigher til initieing av forskningspeosjek- terinnenfor alternativ behandling og natu ‘medisin (18). Sverige 11989 foreslo Alternativmedicinkommit tén at det j Sverige skulle startes alter: nativmedisinsk forskning betalt med of- fentlige midler (3, 19-21), men dette fat bor, trolig mest pa grunn av manglende politisk state (9). Nord Tidsskr Biol Med nn 1, 2001; 1 1 juli 2000 ble Centrum fr komple mmentina hilsostudier starter ved Insti tutionen for idrott och halsa, Orebro tniversitet. Senteret er et tre samar- beidsprosiekt mellom Orebro universitet, Feérslringskassan og Orebro Lins Lands. ting (Helena Peterson, personlig meddel- cle). Formalet med senteret etd koordi- nezevirksomheten med 8 spre kunnskap oom ulike komplementaxe behandlings- metoder Selve arbeidet og studine skjer utenfor senteret av for cksempel univer: sicetsbibliorel,studenterog frskere (22). Finland Pa 1970-talletsatte det Medisinske Fors- kningsrid i Finland ned to arbeidsgrup- per for 4 fremme vitenskapelig forskning innen alternativ medisin, Etter dette ble et tverrfaglig diskusjonsforum etablert under Finlands Akademi, Her ble det i en tidrsperiode pi 1980-tallet arrangert diskusjoner om metodologi, vitenskape lige teorier, ulike alternativmedisinske skoler og etikk. Til sammen var det mer enn 70 forskere i dette nettverket (23). 1 1981 urga Finlands Akademi en utred- ning med anbefalinger om alternativ ‘medisin (24). Senere er det i Finland gjennomfort en del mindre forskningsprosjekter, Fors- kningen innen alternativ medisin i Fin- land har veert utfort innen ulike disipli- ner og ved ulike universiteter, spesielt ved Luniversiterene i Kuopio og [yviskylé (23). Ved den fysiologiske avdelingen ved Kuopio universitet finnes et studietlbud pa 15 uker i grunnleggende alternativ me- disin, med hovedvekt p& fysiologiske terapier. Imidlertid er antall studenter i oyeblileket lite. Pa bakgrunn av anbefa- lingene fra COST Action B4 (25) plan- legges na en revisjon av dette studietil- buder. De siste fire ar har det om hosten vert arrangertdrlige moter om komple- rmentaer medisin i regi av Universitet i Kuopio (Osmo Hnninen, personlig med- delelse). Tidligere ble det i det medisin- ske studiet ved universitetene i Tampere ‘0g Kuopio gitt introduksjonskurs j aku- ppunktur, men slike tilbud fiones ikke i dag (Pelee J. Pontinen, personlig meddelelse). Island Pa Island er det meget stor interesse for alternativer innen medisinen, men det et sil nd utfor fi studier. I for utga Land- leeknisembeett8 Helsedicekoratet pals Jand) en kvalitativ studie «Alternative and Conventional Medicine in Iceland ‘The Diagnosis and Treatment of Low Back Pain» ved professor Robert Ander- son (26). Erlendur Haraldsson, profes Nord Tidsskr Biol Med nr. 1, 2001; 1 sor ipsykologi, har gjort en del forskning, spesielt om spirituell healing, som er vanlig pa Island (27, 28). Det blir ogsa ajort studier over medisinske virkninger av istandske urter (Thorsteinn Njalsson ‘og Kristin Ingotfsdortis,personlige med- deleser). Bading i geotermisk oppyatmede bas- Seng et meget populzre p& Island. Rey- kjavikehar sin offentige sommehasseng, de fleste utendors. Gjennomsnittig tem” peratur ide vanlige oppvarmede bassen- ene er 29°C. Ispeselt oppvarmede, min- de bassenger er remperaturen 37-44°C. Regelmessige besok i bassengene hevdes ‘ha en positiv effekep& bl. astma, ledd smerter, hjrte- og lungespkdom, stress- relaterte lidelserog ulike hudplager, Om- kering 1,6 millioner gjester besoker bas- Sengenedrlg. Reykjavik har til sammen- ligning bare ca, 108 000 ianbyggere (29). Den Bli Lagune like ved flyplassen Keflavik er en ay de viktigste tarista- traksjonene pa Island. I &r 2000 had de stedet 318 000 besokende, hvoray ca. {60% var internasjonale gjester (Blue Lagoon, Media Information). Lagunens okosystem er unike. Bligeanne alger og bite kiselutfellinger danner en naturlg avleiring pa bunnen ay lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Vann i la- gunen har hele aret en behagelig gjen- ‘omsnittstemperatur pi 37°C (30, 31). Anlegget inkluderer en egen klinikke for ambulatorisk behandling av pasienter med psoriasis og, andre hudlidelser. Be- handling ved klinikken inkluderer under Sokelse og kontroll av hudleges,sykeplee, bading i et eget basseng for pasienter, UVB lysterapi og bruk av egne hudpleie~ produkter som er utviklee pa grannlag ay vannet i lagunen (Blue Lagoon, Media Information), Vtenskapeligestadierviser at regelmessig bading i Den Bla Lagane er eneffeki behandling av psoriasis (31- 34), De islandske helsemyndighetene an- exkjenner behandlingen som et regulert behandlingstitbud for pasienter med pso- Nyt fagtidsskrift Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin cr det enestefagtidsskrife av sitt slag med hhele Norden som milgruppe. Vi har dyk- tige faglige og redaksjonelle medarbeidere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. De nordiske legeforeningene har gode nasjonale tidsskrifter. Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin har ikke som mil 4 konkurrere med disse, men 4 supplere dem. Deere vil skje pa to hovedomrdder. For det forste der de iforliten grad vekt- legger komplekse pavirkninger pi orea- rr oc nismen fra det fysiske, kjemiske og bio- logiske miljoce Vitenskapelig sett vil dette verre et omride der man for oyeblikker hae for liten sikker kunnskap, eller der den eksisterende kunnskapen blir negli- sjert, For det andre vil det skje der de nordiske legetidsskriftene i for lten grad vekslegger ulike enye» behandlings- tekniklcer som per dags daro kan verre for darlig medisinsk underbygger og for- sti, eller som ikke er godkjente. Nor- disk Tidsskrift for Biologisk Medisn skal ikke veere noe ukritisk taleror for det «alternatives bare fordi det i aycblikket eralternative tl shovedsporet». Tidskrif tet skal imilertid bidea til bedre forsta- lsc av ulike behandlingsmetoder for ulike lidelser som opptret i menneskets roderne miljo, Vihaper at Nordisk Tids- skrif for Biologisk Medisin skal fet gode (6g konstcuktive samarbeid med de nasjo- nale legetidsskriftene i de kommende Sx Tidsskriftet vil tilstreve et hoyt faglig nivé med artikler som ogsa kan leses a¥ ct genereleinteressert publikum. De feste actiklene vil bli publiser pa norsk, svensk og dansk med engelsk sammendrag. Enkelte artikler vil bli publisere pa engelsk ‘med sammendrag pa norsk, svensk eller dansk. Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medi sin inngir som en del av kontingenten for medlemmer i Norsk Forening for Helhetsmedisin og Dansk Selskab for Orthomolekulaer Medicin, Vi er i ferd med d innga liknende samarbeidsavtaler ogsi med andre foreninger. { Finland samarbeider vi med Féreningen fr Bio- logisk Medicin i Finland rf Geir Bjorklund Redakeor Nordisk Tidsskrif fo Biologie Media Literatur 1, Nesse RM, Wiliams GC. Why we ge sick: the new science of Darwinian meuicine Now York, NY: Times Books, 199 2. Eaton SB, Konner M, Shostak M. Stone agers in the fast lanee chronic dege Wve diseases in evolutionary perspective The American Journal of Medicine 1988; 84: 739-49, 5. Statens offentiga utredninga, Akemativa 1 i Svetige: en kartliggning. SOU Stockholm: Allminna forlagt, 1989, 4, Lindahl ©. Reseptfi hele, Oslo: Gron- dahl og Dreyers Forlag, 1992, 5. Poleszynski DV. Feamvekten ay medisin ske alternativer fra konkutranse tl sam arbeid, Kristiansand: Hoyskoleforlage, 2001,