You are on page 1of 2
immunforsvaret Tekst: Gee Bjktund Psykoimmunologi og stressmestring Kan det tenkes at stress er pisetvog vis firmer utd» itmende ke). Dette kan vi kalle esponsorvent= sunt? Kan vi lere a mestre — sitwsioner sing: Beleat stress, slik at det blir en Dal SdeneR Nene tite geviiet od Inke.et tap? nismer er posit responsforventning, obeira 3 0g handling mk vere td ns medarbeldere viste som vikalle mesting. Vim vere dyrefeasek 11979 at bare rainnet om overhevist om at vir kontroll over stu-behandling med ceteift er ok ti asjnen forer tilt positive reslat. Det _svekheimmunreaksjonene, Her deer viksgste er hvordan hver enkeltindi- dot sg om being elekstorventing coger Bartrop eg medarbeidere vid yurderer dete Den ange ollandskepsykologen ed Royal North Shore Miranda Of tok sn doktorrad ved A A tospital i Sydney i Austilia, posting kan laeres Universitet i Utrecht i991 med en pubtiserte [977 en undersokelse av : analing ologste os b sielseav esring av stress har sammenheng med avhandling om imrunoogisbe og hor enker. Den viste at T-cellene (imimun- Ta Den scat foskeren van monelle endrngerforkrsaket av stress forsvar-celler! pvirkes av ektefellens ad, Enkene hadde akt sykelighet foe Paviov (1849-1936) ioc en bjelle rn im jak samidig med aten hind ikken touka- sess har samunenbeng medic mes- se fot oer eefllens brtans, = 1 Ergr her kobe undenbelyden igs Fowvarmekanserpersonen e 3° sammen med del 4A. kjotkake, Da —_benytter for Atle situasjonen. De stemet avhenger selvfaigelig av bya vvises klarest i undersiikelser av hvordan Pavlov til tut ringte med bjellen vien vise noen kjottkake, Uikevel 4 sikle, Denne innleringsreto- den kalles Klassisk betinging, Stimutus 1 (GtokKen)forer tit stimulus 2 ‘Kjottkaker}, Klokken som ringer skaperstimulusfor- ventning hos hunden. Det er ikke sant! Amerikanske forskere Vihar «innebyagets visse paykologis- (Skinner) her serig avbeidet ke mekanismer som sforandrer» virke- Med instrmentell betioging ligheten, Eteksempel pf dotte er vir (Gring), som bygger pi reaksjon nie vi horer om en meget ube-insippet om belanning? ig begivenhel. Mange vil da, nes- staff. Nir dyretforetar den ektefellens dadsfall btyr, og hva eaken jor med dette, En oppfolgingsunder- sokelse ti dr etter viste ingen forskjell i sykelighet mellom enkene og en kon. trollgruppe, Undersaketsen bekreftet atier en gang sammenhengen mellom sina og kropp. Jangvarige stressitvasjoner vitker: Miranda Oiff bar underso Ierere — yytkesgruppe som ofte er blit fo med stress, Un wokelsene vise ten ubevisst svare: «Nei, det erikke —_#nskede handling, blir det sant!» Denne forsvarsmekanismen ver- bélgnnet med en godbit nner oss piien mite mot ubehagelige _Reaksjonen (pedaltrykk) renheter og trusler, Den gir at vi forer til belonning (kjettka- 18-9 stnmet at aktive, malbovisste Kerere med ro plegne evncr til kona, har feere helsep gor og Ferre tegn pi depresjon og utbremthet. De har ogsi flere sykedager i lapel av det siste ret enn andre, En sammenheng er pivist mellom mestring og antall immunee! ler (lymfo-, louko-, 0g mono-cytter, totale Teeeller og NK-celler) Fallskjermhoppere viser vei Undersokelser av sitesi forbindelse med arbeid og virkningor pi immunsystemet vari ceror mellom ulke undersokte yekesgrupper. Inneafor én yrkesgruppe kan dete fesholdet olde seg stabil i lang id — opp ti Holger Ursin snforte i 1975 sammen med nde forskere ct forsok som demonstrerer nnestringshegrepet. Det ble utfrt pi unge falskjermjegere under utdanmelse pi || Trandum. En del ay trningen dees beste hroppe ut fraet £2 meter hoyt treningstirn of, 'plilangs en lang, skr8 wire, Meningen med denne svelsen er &trene pi hvordan fit all | fra fly med fallskjerm skal ghres.Eter hop- pet var jegeraspiranten i ekstase. Han hode bevist for seg selv og andre at han tnde & hoppe. De unge soldatene folte etter dette at de ville gree et virkeigfallskjermbopp. Date forte sil en sterk reduksjon av deres Feykinivd, og en ubeskrvelig begistring og ifiedshet. Ber det frste hoppet ble Konsen- trasjonen av underspkte hormonerblodse= rum fordoblet, mannlig kjennshormon (es- tosteran) fall under halypacen av normalt hiv, og Konsenteasjonen av fi fettsyecr ble rer enn fordblet ter dem andre trenings | dagen var disse verdionenesten git bake tit normale verier. Det eneste som ikke gikk ti- | bake, var den okie hjerteaktviteten i frbin- delse med happet | Avan int suesset han innebere at man skjerper seg lit ekstea i vissesituasjoner. Dette er absolut en ford hvis man for ceksempel skal oppiteoffentlig, Ele ford sitere Ursin senior som var vant til olde poitiske taler: «Hvis jeg ike er nervos for ct foredrag, da blir jeg vitkelig nerves» Hvis du ikke er nerwos nar du skal giore noe Terlig, er det farlig, og du har sew bit fai (cir Bjrblond ee fceknce jour ox medisiok skebt, lan faBepubisers ale Tse for Dev nonste tapeforeing —Jeg elsker 4 hate meg seiv! Livet er stressende. Punktum. Det preger vart forhold til andre, vare egne prestasjoner og til slutt helsen var. Hvorfor er det sli Ten verden der kun dt perfakte er ‘bea nok, kan man Jet ende opp med folelsen av Iiten egenverdi og lavt selvbilde, Dene gir igien grobunn for en av vite versie asykdomamers: Sclvmedlidenhet. Og gir man dewe indre mariyriums spoke'se sti rom, cr ike vein slid si lang tl depre- sjonet, pail og selvdestuksjn, ‘Hvordan kan man unngd & li revet med i denne malstrsmmen, wien & rmekde seg ot av samfunnet? Ha kan ‘man gjore for 8 hindre selvmedtiden- hetens fangarmer jt kvelerak pi liy og iykke?| En ting som er sikker, erat samfun- net og menneskene rundt oss ikke kommer ti forandre seg. I bvert fall ikke slik vi mate gnske dot Vi mk Aerfor gripe til de hpsninger v an sjvre noe med: Ost sev. 1 denne lille artikkefen vil vi gi noen enkle rid om hhvordan men kan forandre sine egne tanker om seg sev. Og siden angrep ofte er det beste frsvar, setter Vi ‘ansikt ph fienden» som boe unngis Det foigende er 13 falsheforesil- linger som mennesker brukte pl se selv Gen undersakelse som ble gjort pi dete oinride’). 1. Filtrering: Du tar de negative etaljene av en stasjon og forsterker ‘dem mens du filverer ut alle de posi- tive espektene 2, Overgeneralisering: Du kommer tilen gonerell oaklusjon grunnlagt pién enkel hendels eller ett enkelt hhevs, Hvis noe damt hender én zang, forventer du at det vil ginta seg gong etter gang. ‘3. Tankelesning: Uten at noensier ler har sagt noc, «vet» du va folk tener, foler eller kommer tla gre. Bu avers spesiele godt va de fer ‘og tenker om deg. 4, Katastrofegjacing eller forferde- Higgloring: Du gir hele tiden rundt fg Torventer at noe forferdelig vil Hhende, Med denne inosillingen ble a sjelden shuts 8. Klundring: Du gj andre ansvar- lig for dine plger, eller du gioe det —hvem kan man legge skylden pa? motsate og Klandrer deg sey fe alle ulykker eller negative forsndtinger. 6. Vrangforestllinger om kontroll: His du foler deg styt av omstendig hetene, ser du deg selv som helps ~ et offer for skjebaens lunes 7. Personalisering: Du mencr a alt tndre mennesker sie og ot, er = ‘lags reksjon mor de. 8. Burdelskullefmitte: fit nde har du on rekike state regler om Ivorcan du og andre bor vere. ‘Mennesker som bryter disse reglene ‘fir deg til A bli sin, og du fir skylé Tlelsehvis du sel bryter dem. 9, lelsesmessig resonnement: Du ‘oor dt du for automatisk ma ve sont Hvis du foler deg dom ellorje Gelig, da mi du ogsa vare det 50, Himmetons Delonning: Du for. ‘enter at all selvfornekielse og alt da ‘offer ska bi gjengjelat ~ som om det ‘arnoen som hod telling. De flor eg biter, fornermet og bedeat nr resultatet ikke blir belsnnet 11, A ha rett: Du peaver konstant 3 Devise a dine meainger efler hand- linger er de riktige. A ta fei er uten- kelig og du vil strlke dex nok lang ford bevise at du ha ret, 12, Fellaktigretterdighet: Du foler deg krenketfordi du mener du vet hhva som errett, mens andre mennes= ker ald synes & dete dit syn 13. Polariserttenkning: Du ser ting- fone svarvnvit eer godtidirie. Du snd enten verre perfekt eller der en fullstendig fasko. Det Bnnes ingen middetvei, og alt er din kyla Kjenner do igfen nen ee alle disse ‘ponkteno i din mate &tenks om deg. selv pi? Is fall bpr da bevistjobbe red dette, og prove & vi tnkene i ter posty retsing [senere arth ler Vivi Komime tifbage el temaet, men som en fociopi hjelp pl veien vl vi i deg dete praktske ret: Gjar noe for andee! Take av twang og ikke for Dil beloones, Gjerde ford! det som rego er sven vanshelig § kombinese selumedliderher mes selvoppottelse Gige det ford dt gir helsea 19