You are on page 1of 9

En minigrammatikk for svensk

1. Introduksjon Svensk er et V2-sprk (kun ett setningsledd kan forekomme foran det verbet som er byd i tid) med obligatorisk subjekt, ikke noe samsvar mellom subjekt og verbal og ikke noe kasus. Svensk ar et relativt enkelt byingssystem for verb, mens byingssystemet for substantiv er ganske komplisert. !enne minioversikten over svensk syntaks tar i ovedsak for seg egenskaper ved ordstillingen. !e viktigste delene av byingssystemet blir presentert i del 2, del " tar for seg ordstillingen i setninger, og ordstillingen i nominalfraser (dvs. fraser som ar et substantiv til ode) er tema i del #. 2.Byingssystemet 2.1. Verb Verbet betegner forskjellige typer endelser eller tilstander, f.eks. andlinger (p engelsk$ actions). (Han pnet dra), prosesser (Han ankom sent), eller tilstander (Han har en rd sykkel).!et er typisk at verbet beskriver noe som en eller annen person gjr (han i eksemplene ovenfor). Verbene i svensk byes i tid, men byes ikke i samsvar med subjektet. % svensk byes ikke verb i modus (f.eks. konjunktiv) eller aspekt. %nfinitivsformen er forskjellig fra formene av verbet som er tempusbyd, vanligvis slutter infinitivsformen p - a. &resens slutter p -r. Som i de andre germanske sprkene dannes preteritum av verbet p svensk med et dentalsuffiks (svak bying) eller ved en forandring i stammevokalen (sterk bying). 'tter jelpeverbet ha ( ave(, ar svensk en spesiell ubyd form som eter supinum, som alltid slutter p -t. Supinumsformen er morfologisk beslektet med perfektum partisippformen, men er forskjellig fra denne p flere mter. )egg merke til at perfektum partisippformen viser samsvar med subjektet i tall og kjnn, noe som ogs er tilfelle med adjektivene. % eksemplene under vises dette i formen felleskjnn entall (svensk ar to kjnn*felleskjnn og nytrum)$ (+)
%nfinitiv &resens &reteritum Supinum &erf. partisipp hittade lste sydde flg hittat lst sytt flugit hittad lst sydd flugen

hitta (finne( lsa (lese( sy (sy( flyga (fly(

hittar lser syr flyger

g (g,(

gr

gick

gtt

gngen

&assiv dannes enten med jelpeverbet bli (bli( ,, vara , perfektum partipp, eller med endingen -s, som fyes til den byde formen av verbet (i presens utelates -r til slutt). &assivformene til kamma (kjemme( and lsa (lese( blir vist i (2)$ (2) a. kammas (inf.), kammas (pres.), kammades (pret.), kammats (supinum) b. lsas (inf.), lses (pres.), lstes (pret.), lsts (supinum) 2.2. Substantiv. Substantiv referer til typer av levende vesener (kvinne, katt, bille) og gjenstander (hus, bok, stein), ulike typer materialer (tre, jern), andlinger (valg, reise), egenskaper (lengde, styrke), tidspunkter (time, r) osv. Svenske substantiv blir byd i tall og bestemt et, og de blir ogs byd i genitiv kasus. % tillegg finnes det noen uregelrette flertallsformer. -ormen til bestemt etsendingen er av engig av kjnnet til substantivet. Som allerede nevnt, ar svenske substantiv to kjnn* felleskjnn og nytrum* det karakteristiske for nytrumsformen er at den ender p -t i entall. .ekkeflgen til byingsendingene er stamme > flertall > bestemthet > genitiv. /abell (2) viser de fullstendige formene til substantiv til rende de ulike deklinasjonene. (2)
betydning, kjnn Stamme tall best. kasus mulige kombinasjoner et ( est(, felleskjnn hst en s hst, hsts hstens, hsten,

hst

ar

na

hstar, hstars, hstarna, hstarnas film, films, filmens filmen,

(film(. felleskjnn

film

en

film

er

na

filmer, filmers, filmerna, filmernas pris, pris, priset, prisets priser, prisers, priserna, prisernas vg, vgs, vgen,

(pris(. nytrum pris pris er

et na

s s

(blge(, felleskjnn

vg

en

vgens vg or na s vgor, vgors, vgorna, vgornas gata, gatas, gatans gatan,

(gate(

gata

gat

or

na

gator, gators, gatorna, gatornas ko, kos, kon, kons kor, kors, korna, kornas hus, hus, huset, husets hus, hus, husen, husens

(ku( felleskjnn ko ko ( us( nytrum hus hus r

n na et en

s s s s

2.3. Personlige pronomen &ersonlige pronomen er ord som jeg, du, han, hun, den/det, vi, de. !e personlige pronomenene i svensk ar tre former som svarer til nominativ (sammenlign med engelsk ), oblike kasus (sammenlign med det engelskeme), og eiendomsform eller possessiv (sammenlign med engelske mine). Som i de andre germanske sprkene, er paradigmene for de personlige pronomenene sammensatt av ulike stammer fra ulike kasusformer. Se p oversikten i ("). (")
0om. entall jag (jeg( du (du( 1blik entall. eiendomsform. 0om. 1blik flertall flertall mig (meg( dig (deg( min (min( din (din( vi (vi( oss (oss( &oss. flertall

vr (vr( er (deres(

ni (dere( er (dere(

han ( an( honom( am( hans ( ans( hon ( un( henne( enne( hennes( ennes( den (f.kj.) den 2 det 2 det (n) (det( dess

de (de( dem (dem( deras(deres(

'iendomsformene i +. og 2. person stemmer i tall og kjnn overens med odet i de respektive substantivfrasene, noen eksempler er gitt i (#)$ (#) min hst (felleskj. ent.) (min est(, mina hstar (felleskj. flert.) (mine ester(, mitt pris (n. ent.) (min pris( mina priser (n. fl.) (mine priser( 2.4. Adjektiv 3djektivet referer til en permanent eller tilfeldig egenskap, som i Han er intelligent, Hun er lykkelig. 3djektiv blir enten brukt predikativt, som i de ovennevnte eksemplene, eller attributivt, som i en intelligent mann, eller en lykkelig kvinne. % predikativ bruk stemmer adjektivet overens i form med odet i substantivfrasen som det er en del av. 0r adjektivet blir brukt attributivt, ar det ulike former av engig av substantivet$ 0r substantivet er ubestemt i form, blir adjektivet byd p samme mte som nr dte blir brukt predikativt, ( han r stor ( an er stor(, en stor man (en stor mann(* huset r stort ( uset er stort( ett stort hus (et stort us(), men vis substantivet str i bestemt form, ar adjektivet redusert bying, ovedsaklig med endingen -a i alle kjnn, bde i entall og i flertall (den stora mannen (den store mannen(, det stora huset ((det store uset(). Sammenlign med oversikten i (") (4)
&red2attr 3ttributiv 5best. f. ent. 5best. f. fl. 6est. f. ent. 6est. f. fl.

en brun hst bruna hstar den bruna de bruna hsten hstarna en hst r hstar brun bruna ett brunt hus bruna hus r hsten brun r hstarna bruna r

&redikativ

3ttributiv

det bruna de bruna huset husen r husen bruna r

&redikativ

ett hus r hus r bruna huset brunt brunt

3djektivene blir ogs byd i komparativ og superlativ ved jelp av endingene- are2ast$ lycklig - lycklig-are - lyckligast-ast (lykkelig-(7)lykkeligere-lykkeligst(. !ette kan ogs uttrykkes ved jelp av mera (mer( , adjektiv og superlativ ved jelp av mest (mest( , adjektiv. 3. Ordstillingen i setninger 3.1. en fremste delen av setningen!forfeltet Som alle andre germanske sprk bortsett fra engelsk, er svensk et V2-sprk, dvs. at i elsetninger kan kun ett element komme foran det finitte verbet. 0esten alle typer setningsledd kan forekomme i posisjonen fr det finitte verbet, men i de aller fleste tilfeller (89-:9;) er dette posisjonen for subjektet, som i (8a). 0r subjektet ikke str

elt fremst i setningen, str det vanligvis umiddelbart til yre for det finitte verbet, som i (8b-e). !et er ogs vanlig finne et adverbial i denne posisjonen (i 29-"9; av tilfellene) som i (8b,<), eller objektet (4-+9; av tilfellene) som i (8d). %n ja-neisprsml begynner setningene med det finitte verbet, som i (8e). % eksemplene i (8) str det finitte verbet i fet og understreket skrift, og setningsleddet fr det finitte verbet str i kursiv. (8) a. Han "ittade faktiskt pengarna under sngen. (subjekt , finitt verb) =an fant faktisk pengene under sengen. b. Under sngen "ittade han faktiskt pengarna. (adverbial , finitt verb) 5nder sengen fant an faktisk pengene. <. Faktiskt "ittade han pengarna under sngen. (adverbial , finitt verb) -aktisk fant an pengene under sengen. d. Pengarna "ittade han faktiskt under sngen. (objekt , finitt verb) &engene fant an faktisk under sengen. e. #ittade han faktiskt pengarna under sngen7 (finitt verb) -ant an faktisk pengene under sengen7 % hv-sprsml str hv-ordet fremst i setningen* hv-sprsmlene som svarer til (8a-<) kan sees i (:)$ (:) a. Vem "ittade faktiskt pengarna under sngen7 (subj , finitt verb) =vem fant faktisk pengene under sengen7 b. Var "ittade han faktiskt pengarna7 (adverbial , finitt verb) =vor fant an faktisk pengene7 <. Vad "ittade han faktiskt under sngen7 (obje<t , finitt verb) =va fant an faktisk under sengen7 % enkelte tilfeller kan en predikativ (i (>)) eller en verbalpartikkel (i (?)) forekomme i forfeltet. (>) Sjuk var han inte. (predikativ, finitt verb) Syk var an ikke. =an var ikke syk. (?) Ut kastade han bollen. (partikkel, finitt verb) 5t kastet an ballen. =an kastet ballen ut. 1rdstillingen i leddsetninger er den samme, med den viktige forskjellen at komplementatoren og ikke det finitte verbet er i frste eller andre posisjon i setningen* % dette tilfellet finner vi det finitte verbet lenger mot yre. % (+9) ser vi

noen eksempler, vor den innfyde setningen str i klammeparenteser. Som i elsetninger str subjektet enten rett foram komplementatoren. som i (+9a) eller rett til yre for den, som i (+9b,<). (+9) a. !et var @han som faktiskt fann pengarna under sngenA. (subj. , komp) !et var an som faktisk fant pengene under sengen. b. "ag frgade @under (adverbial,komp) vems sng som han faktiskt hittade pengarnaA.

Beg spurte under vem sin seng som an faktisk fant pengene. <. #et du @vad som han faktiskt fann under sngenA7 (objekt , komp) Vet du va som an faktisk fant under sengen7 Vet du va an faktisk fant under sengen7 d. "ag trodde @att han faktiskt fann pengarna under sngenA. (komp) Beg trodde at an faktisk fant pengene under sengen. !en generelle ordstillingen for forfeltet i svenske setninger blir oppsumert i (++)$ (++) Forfelt C $initt verb 2 komplementatorC $esten av setningen Vi vil n g videre til presentere den generelle ordstillingen for resten av setningen. 3.2. %esten av setningen. Vi ar allerede sett at subjektets posisjon er umiddelbart til yre for det finitte verbet 2 komplementatoren, s lenge det ikke str i frste posisjon. !erfor er det frste elementet i resten av setningen subjektet.=vis vi ser gjennom eksemplene over, ser vi at subjektet blir fulgt av setningsadverbialet, vis det finnes ett, fulgt av det finitte verbet (i leddsetninger), objektet og tids- og stedsadverbialer. !enne ordstillingen blir oppsummert i (+2), og illustreres av endel av eksemplene i (8)-(+9)$ (+2) %&S'S&'()(*&(
(forfelt) Subjekt Setn. adverbial. faktiskt Verb 1bjekt /ids-2stedsadv ..

Han fann

pengarna under sngen(8a) fann pengarna under sngen(+9a% under sngen(:<) fann under sngen(+9<)

han som

faktiskt

#ad fann han

faktiskt

vad som

han

faktiskt

&ann

han

faktiskt

pengarna under sngen(8e) fann pengarna under sngen(+9d)

att

han

faktiskt

=vis setningen inne older et jelpeverb, str dette i posisjonen til det finitte verbet i forfeltet i elsetningen, som i (+"a), eller i posisjonen for verbet i leddsetninger* i begge tilfeller str det infinitte verbet alltid i verbposisjonen i restsetningen$ (+") %&S'S&'()(*&(
(-orfelt) Subjekt Setningsadv.. Verb 1bjekt /ids-2stedsadv ..

a. Han hade e ad b. han som e t at

faktiskt a<tually

funnit found

pengarna under sngen money-t e under bed-t e

faktiskt a<tually

hade funnit ad found

pengarna under sngen money-t e under bed-t e

% den siste delen av denne introduksjonen vil vi se p ordstillingen i ulike typer fraser.. 3. Ordstillingen i nominalfraser -raser som ar et substantiv til ode kalles nominalfraser$ mannen, den siste mannen, en mann fra $io, mange lykkelige menn i bl dongeribukser'' !en generelle ordstillingen i svenske nominalfraser blir vist i tabellen i (+8), med eksempler$ (+8)
3lle-kvantor Denitiv2 kvantor 3djektiv poss eller fri artikkel a. alla alle b. dessa disse mina stora store mnga utlndska bcker bker vnner om (verige om Sverige i )alm Substan-tiv &rep. komplement

mine <. *riks 'riks d. den den e. en en

mange utenlandske venner glada glade sta ste mycket vacker svFrt vakker systrar sstre flickan jenta ring ring

i Ealm

med rubiner med rubiner

0r en nominalfrase i bestemt form inne older et attributivt adjektiv, str en fri artikkel foran adjektivet, som vist i (+8e). % slike tilfeller viser nominalfrasen dobbel bestemt et ( er markert med fet skrift)$ (+:) a. den sta flickan b. det svra beslutet den ste jenta det vanskelige svaret De ti mest vanlige svenske ordene i avistekster: och og (konjunksjon) i i (preposisjon) att at (underordnende konjunksjon, introduserer leddsetningen) (infinitivemerke, introduserer infinitivsetninger) en en (ubestemt artikkel),tallord ((ett() som som (relativkonjunksjon, introduserer relativsetninger) (slik) som (introduserer komparativsetninger) brukes ogs til introdusre innfyde sprsml det det (personlig pronomrn, nytrum entall, ". person) det (ekspletivt subjekt) det (demonstrativt2ppekende pronomen) det (bestemt artikkel nytrum entall) r er (presens av verbet ( vFre() av av (i agentfraser), fra (preposisjon) den den (personlig pronomen, felleskjnn entall, ". person)

den (demonstrativt2ppekende pronomen) den (bestemt artikkel, felleskjnn entall) p p (preposisjon)