z o o n

P o l i t ik o
Studentavis for statsvitenskap nr. 2 2002
N
“
Dessverre for Iraks
innbyggere, har USAs
innbyggere blitt
krigshissige etter
11.september. Da er det
vel ikke annet å gjøre enn
å vente. Vente på Bush.
Han skal bare ta en kopp
kaffe med
Sikkerhetsrådet først...

Leder side 2

Mens du venter på Bush kan du lese dette:

Onsdag 16. oktober holdt
utenriksminister Jan
Petersen en utenrikspolitisk
redegjørelse om
regjeringens holdning til
kampen mot internasjonal
terrorisme.
I år 2015 skal FNs tusenårsmål
være nådd. Da skal antall
fattige i verden være halvert,
alle skal få grunnutdanning og
dødligheten blant barn under
fem skal være kraftig redusert.
Er det mulig å nå et slikt mål?
Åsne Seierstad er aktuell med
”Bokhandleren i Kabul- Et
familiedrama”. Boken er et
resultat av Seierstads opphold
hos en familie i Kabul.
Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon
Blankenborg duellerer med Senterpartiets
hardnakka nei-dame Åslaug Haga under
høstens Stortingseksursjon i regi av
fagutvalget. Spørsmålet det ble debbattert
rundt var: Når må Norge inn i EU?

Side 10 Side 12 Side 14 Side16

 Zoon Politikon
utgis av det Machiavelliske Samfund. Mål-
gruppen er statsvitenskapsstudenter og
Leder
andre statsvitenskapelig interesserte ved
Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang
i semesteret, med støtte fra Kulturstyret i
SiO og Fagutvalget på statsvitenskap.
Avisen tar for seg dagsaktuelle og relevante
hendelser på faget, samt sosiale tilstelninger
og miljø.

redaktør: Bjørn Børresen

journalister: Kari Anne Riise

Leif Nicolaysen
Stian Haldsrud
Linda Hafstad
Riccardo Falco Mens vi venter på Bush…
Jørgen Rodal
Peder Tellefsdal
layout: Margrethe Indresand
Kari Anne Riise
Mens du venter på Bush, kan du like godt lese Zoon
Politikon. Vi har ikke noe valg vi i lille Norge, derfor er det
ingen vits med debatt. Diskutere krig og fred og sånn. Gutta
adresse: Zoon Politikon
boys, Petersen og Bush, tar hverandre i hendene og sier: “Vi
Moltke Moes v.31 er gutter vi, vi står mens vi tisser vi!”. Tøffe som de er, maler
Pb 1097 Blindern de fanden på veggen i Saddams presidentpalass. Den ene med
0317 Oslo tøff cowboyslang, han andre opptredende som en flau “Erna-
telefon: 22 85 44 11 wannabe”. De skal ordne opp for oss, med bomber og trusler.
e-post:Zoon-politikon@stv.uio.no
Så ikke bry deg, ellers…

redaksjonen Det er vanskelig å se at Saddam er blitt noen verre tyrann på

avsluttet: 31. oktober 2002
trykkeri: Reprografisk Industri A/S
opplag: 600
Kunne du tenke deg å være med i
redaksjonen? Vi trenger journalister,
fotografer og andre bidragsytere til avisen.
Redaksjonsarbeid gir deg en verdifull
erfaring, og et godt sosialt miljø.
Du tar lettest kontakt med oss via mail:
zoon-politkon@stv.uio.no
sine eldre dager. Han har jo stort sett vært ille hele tiden.
Forskjellen er at også USA har skaffet seg et primatvesen, og
da lukter det krig. Dessverre for Iraks innbyggere, har USAs
innbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det vel
ikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bare
ta en kopp kaffe med Sikkehetsrådet og Jan Petersen først. Så
da debatterer vi ikke her i Norge, det passer seg ikke. Zoon
Politikon er redd det politiske mennesket i deg blir lite
stimulert av norsk utenriksdebatt. Derfor bør du la pensum få
ta seg en hvil, og lese vårt siste nummer av “det politiske
vesen”. Sånn mens du venter på at Bush skal bli ferdig med
kaffen…

Z oon Politikon nr.2 2002

 Statsvitenskap – ikke
Innhold som andre fag.

Akademisk høstferie 4 Som ny på faget statsvitenskap var jeg av den

Full fart i fagutvalget 5 tro at mitt år på SV-fakultetet skulle bli omtrent
Statsvitenskap i vinden 5 som andre studieår. Men der tok jeg tydeligvis
feil. Skammelig feil. Jeg hadde sett for meg
«Se hva som skjer» 6 glisne forelesningssaler, sur automatkaffe og
Galtung på Blindern 7 oppgaveskriving på gamle, ubrukelige PC’er.
Men, jeg tok feil.
Opplev stortinget 8
Tema 9 SV-fakultetet er nemlig mer “hipt” enn andre
steder jeg har studert. Og
Norge og kampen mot terror 10 statsvitenskapstudentene er ivrigere etter å
Tar ikke bølgen for Bush... 10 lære. Jeg for min del trodde jeg hadde gått feil
når jeg gikk rett på en rekke grønne Mac-
Konferanse om fattigdom 12 maskiner. Hvor sommerbrune, lettkledde
Studenter på konferanse 14 studenter sto travelt opptatt, som i en av byens
travleste internettcafèer. Fra andre deler av
Bokhandleren i Kabul - et udramatisk familiedrama 14
lokalet luktet det liflig av nybrente kaffebønner
EU-debatt 16 og store kaffe-chock med ekstra krem. Dette
lignet ikke noen av de studiestedene jeg har
Kronikk 18
sett før.
Forskningdager uten statsvitenskap 19
Det som overrasket meg mest var likevel
Studietur til St.Petersburg 20
forelesningenes popularitet. For å få være med
IAPSS-konferanse 21 på en grunnfagsforelesning i Politisk Teori må
Festbilder 24 man nemlig stille opp i god tid. Langt og lenge
har jeg og mine medstudenter stått tett i lange
køer for å komme inn. Og de som ikke er tidlig
nok ute må pent rette seg etter Falken-vaktenes
instruksjoner. Faget har nemlig kommet seg
langt inn i informasjonsalderen – og studenter
det ikke er plass til i auditoriet får følge
forelesernes framføringer via video-overføring
i vestibylen.

Vanligvis er det bare på særs populære

utesteder jeg gidder å stå i så lange køer for å
komme inn. Det er også bare på de samme
utestedene jeg ellers opplever at vakter har
telleapparater for å få oversikt over alle som
kommer og går. Men sånn er det altså også på
PT-forelesninger på universitetet i Oslo. For
statsvitenskap er ikke som andre fag. Jeg må si
jeg ble lettere sjokkert når mannen i
vaktuniform IKKE kroppsvisiterte meg før jeg
entret forelesningssalen – det er jo tross alt
strengt forbudt å ha med seg mat og drikke inn
i auditoriet!

Kari Anne
I redaksjonen:
Margrethe Indresand, Kari Anne Riise, Stian Haldsrud, Linda Hafstad,
Riccardo Falco og Bjørn Børresen. Leif Nicolaysen var ikke
tilstde da bildet ble tatt
Akademisk høstferie
En ting som var av det bedre i skoleårene, terrorisme. Les extrems ses touchent. Etterpå troppet
bortsett fra kosetimene, var høstferien. Den Hagtvet og Malnes sporty opp med improvisert
menneskerettighets-forelesning. Så fikk vi alle sammen
kom like uventet hvert år, bare uker etter den
innkallelse til hoff på Abel. Der ble det dekket et langbord
lange sommeren. På grunnfaget er det med de 20-25 studentene, og de to foreleserne tok seg tid
forelesningsfri en uke mellom Politisk Teori til snakke med alle studentene.
og Internasjonal Politikk, og da er det
fristende å holde tradisjonen fra barneskolen Torsdag var det besøk av Helge Høibraaten fra NTNU
som innledet forelesningen med “Burn, warehouse burn”.
ved like.
“Tysk venstreterrorisme på 1970-tallet med tilbakeblikk
på Baader-Meinhof og RAF-epoken” tiltrakk seg mer enn
Linda Hafstad
bare grunnfagsstudentene deriblant redaktøren av
Klassekampen. En forelesning fylt av biljakt og sex ble
Men uke 40 inviterte Raino Malnes og Bernt Hagtvet etterfulgt av en rekke spørsmål til Høibraaten. Igjen ble
alle sammen invitert til Abel. Notatene fra Internett var
andre semester grunnfagsstudentene til Aktualitets med ett glemt…..
symposium med temaet; Terrorisme og politisk vold.
Meningen var å gi studenter og forelesere mulighet til å “Midt-Østen – terrorens grøderike mark” ble presentert
diskutere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til faget. av både Nils Butenschøn og Lars Gule. Nok en gang var
Med faglig analyse med bakgrunn i pensum, og inviterte det rettet helt opp til dags dato og hva som må gjøres videre.
gjesteforelesere skulle dette “legge til rette for Dette utløste kanskje symposiets aller beste
fri utfoldelse av skapende analytisk fantasi!” diskusjon, noe som førte til at Malnes ikke fikk
Det var med andre ord ikke små forventinger holdt noen siste ord om Aktualitets symposiet
studentene som droppet høstferie hadde til 02.
Malnes og Hagtvets opplegg.
Som det fremgår av denne gjengivelsen så var
Dag 1 var en innføringsdag med Aktualitetssymposiet vellykket. De Zoon
begrepsforklaringer og “mentale kart” på Politikon har snakket med la først og fremst
agendaen. Kanskje ikke det som lokket vekt på følelsen av å bli tatt på alvor. Noen
studenten aller mest, men det var før vi ble kjent mente også at symposiet var utslagsgivende
med Malnes og Hagtvet. Hagtvet var første Vera Rundmo var mer enn for å begynne på mellomfag etter jul. Det var
mann ut med sin teatralske sjarm hviskende fornøyd med symposiet. en god atmosfære med ikke like mange
om “The presence of history” og brølende studenter som på vanlige forelesninger, jaget
“Kattastrofalt». Så overtok Malnes, så engasjert at han om å notere detaljer til eksamen uteble kanskje på grunn
ikke stod stille og uten å skjule sin glede av å forelese. av løfte om notater på Internett (som ble holdt). Som
Den røde tråden ble satt til “Les extrems ses touchent”, student Vera Rundmoe sa det, -dette er politisk snadder.
venstre og høyre radikalisme, nåtid og historie møtes. Det Foreleserne var ikke noe de hadde dratt opp av
var denne dagen vi ble introdusert til forfatterne bak skjorteermet, så kompetente gjesteforelesere hever ikke
pensum og føljetongen “Notatene kommer snart ut på bare standarden på selve forlesningen men også standarden
Internett”. på studentene. Når diskusjonen fløt, temaene var aktuelle
og interessante, så var det helt ok å la høstferie være høstferie
På tirsdagen var Tore Nyhamar fra Forsvarets og heller la Malnes og Hagtvet invitere til debatt og øl.
forskningsinstitutt invitert til å snakke om “Utfordringen
internasjonal terrorisme og USAs svar”. Nyhamar har
skrevet et kapittel på pensum og var flink til å ta “faglige
time-outs” relatert til pensum, både fra sitt eget bidra og
andres. Å få servert dagsaktuell forskning fra en som
forsker på terrorisme til vanlig er vel en av grunnene til at
studentene har valgt statsvitenskap. Forelesningen gav
blant annet en umutativ fremstilling av de viktigste datoene
fra ellevte september helt til tirsdag 1.oktober kl 10.15 i
Georg Sverdrups hus. Nyhamar imponerte også med Power
Point, og ved å legge ut notatene med en gang.

Dagen etter var det “europeisk høyreekstremisme og

terroren som mulig politisk våpen” som var emnet for
dagen. Tore Bjørgo fra NUPI snakket ikke om terror og
Raino Malnes ser kanskje ikke så fornøyd ut, men det har han
mennesker langt unna, men Oslo og Norge. Han trakk
all grunn til å være. Bildet er fra siste forelesning.
paralleller mellom muslimsk terrorisme og vestlig
Z oon Politikon nr.2 2002
4
Full fart i fagutvalget!
En ny gruppe har tatt på seg ansvaret for å
representere statsvitenskapstudentenes
interesser på skolen. Fagutvalget jobber med
mange saker på studentenes vegne, og ifølge
leder Dagfrid Forberg har vi mer i vente.
Kari Anne Riise
Forberg i farta for fagutvalget
Ikke uventet er det kvalitetsreformen som for tiden har
førsteprioritet hos fagutvalget. Reformen har store
konsekvenser for studentenes hverdag, og det er viktig at
studentenes ønsker blir hørt. I tillegg til å arbeide selvstendig
med kvalitetsreformen er også fagutvalget representert i tre
arbeidsgrupper på instituttet som jobber med utarbeidingen
av reformen, Forberg mener studentene blir tydelig hørt
under arbeidet. – Vi kan komme med et nyttig perspektiv på
mange saker som er vanskelig for de faglige ansatte å sette seg
inn i, sier hun. Arbeidet foregår ikke sånn at fagutvalget står i
opposisjon til instituttet, men man samarbeider og alle blir
hørt. -Vi i fagutvalget kan bidra med positiv input, sier Forberg.
Faglig og sosialt
Det er ikke bare de faglige tingene som blir tatt opp i
fagutvalget. Tidligere i semesteret ble det for eksempel
arrangert en filmvisning for statsvitenskapstudentene. I følge
Forberg gikk filmen for full sal på Chateau Neuf. – Vi
samarbeidet med filmimportører for å få til dette
arrangementet. Vi fikk bra respons, så dette er noe vi vil
fortsette med.
I slutten av oktober skal det også arrangeres en ekskursjon
til Stortinget. Dette er et arrangement som er åpent for
alle. Forberg forteller at det skal holdes et debattmøte på
ekskursjonen hvor sentrale stortingspolitikere skal være
med. Temaet for debatten skal være «Når må Norge inn i
EU?», og er nok et spørsmål gryende statsvitere vil
engasjere seg i. For å få med seg det sosiale aspektet også
på dette arrangementet, vil dagen avsluttes med pizza for
alle deltakerne.
Kommende attraksjoner
Forberg forteller også om planer som fortsatt er på
ideplanet. Eksempelvis er det planer om å starte et
arrangement på kveldstid i genren «Øl og diskusjon».
Fagutvalglederen ser for seg at studentene på slike kvelder
kan samle seg for å bli bedre kjent, og for å diskutere
politikk. Ideen er å få tak i en innleder som kan sette i
gang debatten og få opp stemningen, så er resten opp til
studentene. – Jeg har stor tro på at dette kan bli en suksess,
sier Forberg.
Forarbeidet for vårens studietur er også i gang. Foreløpig
sees det etter passende alternativer, men senere vil det settes
ned en egen gruppe som arbeider med dette prosjektet.
Det er nytt av året at det settes ned en egen gruppe for å
arbeide med studieturen, - vi blir nødt til å delegere arbeidet
litt så ikke ting blir halvgjort, sier Forberg. Alt er fortsatt i
det blå når det gjelder turen, så de som har ideer kan komme
med dem.
Lederen for fagutvalget trives godt med arbeidet. – Det
tar tid, men det er utrolig lærerikt, sier hun. Utvalget unner
seg også sosialt samvær, og arrangerer middager for seg
selv som lønn for strevet. Forberg finner det inspirerende
at de står så fritt som de gjør. – Mye av det vi gjør finner vi
på selv. Vi kunne gjort det helt annerledes, eller latt være å
gjøre noe i det hele tatt, men det er vi som bestemmer, sier
hun avslutningsvis.
Statsvitenskap i vinden
Antall oppmeldte studenter på statsvitenskap
grunnfag har økt betraktelig dette semesteret.
Til eksamen i Internasjonal Politikk er det i
år 550 oppmeldte, mot 198 høsten 2001.
Kari Anne Riise
Det er nå tredje semester med den nye eksamensordningen
for grunnfagsstudenter i statsvitenskap, og det ser ut som
om studentene liker ordningen. Før den nye ordningen ble
innført var det i følge eksamenskonsulent Gro Hauki Hals
rundt 200 studenter som meldte seg opp til hver eksamen
I år er det 550 studenter som har meldt seg opp i
Internasjonal Politikk, og 528 studenter som har meldt seg
opp i Politisk Teori. I følge Hals ser man også at det er
bedre fremmøte blant studentene. Det er flest studenter
som tar eksamen i de fagene det går å følge en
forelesningsrekke. Våren 2002 var det bare 97 studenter
som meldte seg opp i Internasjonal Politikk, som det kun
blir forelest i på høsten.
På mellomfag var det kun vært en liten økning oppmeldte
studenter, fra 103 studenter høsten 2001, til 135 studenter
høsten 2002.
5
«Se hva som skjer!»
Zoon Politikon spurte kontorsjef på
instituttet, Monica Bakken, hva slags
endringer vi studenter vil se av
kvalitetsreformen i nærmeste framtid. Mye
er hamret ut, men fortsatt er det sider ved
kvalitetsreformen det er knyttet en del
usikkerhet til.
Bjørn Børresen
ønskelig med reformens mål om bedre gjennomstrømning.
Løsningen kan nok bli økt bruk av stipendiater, personer
fra doktorgradsprogrammer ved andre fagmiljøer, og
ferdigutdannede statsvitere som ønsker å ha undervisningen
som bijobb.
For det andre vil det nok bli mer vurdering av studentene.
Denne ønsker vi skal bli tettere knyttet til undervisningen.
Det vil si flere innleveringer, muntlig presentasjon, pliktig
oppmøte og lignende. For det tredje vil de som tas opp til
et bachelor-program få en personlig utdanningsplan som
angir studieløp og fagkombinasjoner.

Dette høres dyrt ut?

Hvem får tall og bokstavkarakterer, og er det Ja, og det blir gjenstår å se hvor mye midler vi får til å
oppnå målene i kvalitetsreformen. Foreløpig er ikke
noen som får begge deler? midlene der, fastslår Bakken. Vi er bekymret for
Fra departementets side er det satt en klart kutt fra neste finansieringen av reformen.
høst, poengterer Bakken. Etter det
vil alle få bokstavkarakterer. Men Vil bachelor-graden
UiO har bedt Kirke –og innebære større grad av
utdanningsdepartementet om å få til spesialisering?
en overgang for de studentene som Ja, det vil det nok. Men
har begynt på det gamle løpet. Et basisfagene slik de ser ut på
vitnemål bør ikke inneholde grunnfag i dag vil bestå.
karakterer fra ulike system, og en Forandringen ligger i at vi ser
løsning kan bli å gi både bokstaver helt nye tverrfaglige
og tall. kombinasjoner som ser
spennende ut. Vi får for
Hvor lang tid er en student eksempel emner som
som er opptatt til hovedfag Europastudier, Utviklings-
garantert cand.polit-grad? studier, Internasjonal politikk og
Det er satt en frist i 2007 for de siste Offentlig politikk og
hovedfagsstudentene for å fullføre administrasjon, som alle gir en
etter den gamle graden. Etter dette treårig bachelor-grad.
blir alle master, sier Bakken og Disse vil være tverrfaglige, men
utdyper: Den generelle regelen for vil samtidig føre til en
utstedelse av gradene cand.polit og spesialisering innen de ulike
master, er at fra og med høsten 2003 emnene. Dette er en helt ny
vil alle nye studenter på høyere grad måte å tenke på for fakultetet,
bli tatt opp på et masterprogram. Monica Bakken, kontorsjef ved Statsvitenskapelig noe som er veldig spennende.
insitutt, uttaler seg om kvalitetsreformen
Hovedfagsstudenter som innen
01.08.03 har avlagt alle skiftlige eksamener utenom Hvor ligger den store forandringen mellom
hovedfagsoppgaven og/eller fått oppnevnt veileder, vil få hovedfag og master?
anledning til å fullføre hovedfagsstudiet innen 30.07.07. Det ligger nok mest i oppfølgingen. Det blir tettere
Fra og med 01.08.07 oppheves de nåværende høyere oppfølging der det stilles krav. Vi ser for oss seminarer i
gradene. Dette betyr at studenter som tas opp til hovedfag forbindelse med kursene der det blir veiledet i forhold til
våren 2003 vil bli overført til mastergrad fra høsten 2003. oppgaveskriving. Bedre oppfølging vil også være viktig i
metodekurset, som for øvrig vil se annerledes ut enn idag.
Kvalitetsreformen taler varmt for bedre
oppfølging, hva vil dette innebære i praksis? Kvalitetsreformen vektlegger utveksling
Bedre oppfølging og veiledning vil omfatte flere aspekter, utenlands, hvordan vil dette bli tilrettelagt?
begynner Bakken. For det første bør det bli både mer og På masternivå vil dagens ordning bli videreutviklet. I dag
bedre gruppe-undervisning. Vi snakker her om kanskje en ser vi at studenter får problemer med progresjonen som
dobling av antall gruppetimer. Samtidig skildrer Bakken følge av utenlandsoppholdet. I den nye studieordningen
det hun kaller «stallen». Vi vil helst ikke bruke for mange legges det opp til at studentene reiser utenlands andre
master-studenter som gruppeledere, siden dette kan virke semester, og det skal stimuleres til at flere drar utenlands.
hemmende for deres studieprogresjon. Og dette er lite Derfor må vi forbedre de avtalene vi har i dag. Bl.a. ser vi

Z oon Politikon nr.2 2002

6
at språkkravene i ikke-engelsktalende land gjør at vi har
problemer med å rekruttere studenter til plassene som er
til disposisjon.
Men den store utfordringen ligger på bachelor-nivå, noe
som må tas tak i nå, sier Bakken. Dette er helt nytt, vi har
ikke hatt noen utvekslingsordning på lavere grad tidligere.
Dette gjør at vi må få helt nye avtaler med andre
universiteter. Og vi snakker her om kanskje flere hundre
studenter som vil ut og reise. Bare det rent praktiske vil by
på mange utfordringer, som for eksempel boliger. Og vi
må regne med at vi får like mange studenter tilbake fra
andre land, og utfordringer knyttet til logistikk, bolig og
undervisning vil trenge seg på, sier Bakken, nå med en
bekymret mine.

Mer om kvalitetsreformen: http://www.sv.uio.no/

studier/kvalitetsreformen/

Galtung på Blindern
Torsdag 26. september avla Johan Galtung
Blindern et besøk, og det var klart for en
dobbelttime med slakt av amerikanske
verdier.
Johan Galtung er professor og fredsforsker.
Stian Haldsrud

Gapestokken var nærmere bestemt auditorium 1, Sophus
Bugges hus. Foreningen Proion hadde invitert Galtung,
og temaet denne kvelden var «USA-imperiets nedgang og
fall - perspektiver på fremtidsforskning». Etter tekniske
problemer kunne seansen starte ett kvarter etter oppsatt
tid med et videoopptak gjort få dager før terrorangrepet
på USA, og hvor Galtung spådde at nettopp det landet
ville få oppleve store rystelser. I triumf over sin egen
spådom, raljerte han hemningsløst over det amerikanske
imperiet som hadde fått utvikle seg siden 1600-tallet.
Johan Galtung tok for seg flere historiske eksempler, hvorav
bare noen kan gjentas her. Hans kontradiksjoner, endringer i
et samfunn som samtidig krever systemendringer, var mange.
Spådommene om Sovjetunionens oppløsning og
kommunismens sammenbrudd han hadde kommet med rundt
1980 slo som kjent til, og i lys av dette mente han også at
USA og det amerikanske folk i tiden fremover vil få
oppleve mer ustabile perioder med blant annet terror.
Videre presenterte han, også etter henvendelser fra
publikum, flere teorier om hva som var bakgrunnen for
den fryktelige datoen i fjor. Beskyttelse av en ny oljeledning
i flere sentralasiatiske land kunne være en årsak, eller at
amerikanske myndigheter selv sto bak for å se hvor sårbart
landet egentlig var. Norge fikk også kjørt seg. Galtung
mente at Statoil sin oljepolitikk og fundamentalistisk
framferd av Kjell Magne Bondevik oppmuntret til mer
terrorisme, særlig i Midt-Østen.
Johan Galtung klarte også denne gang å holde en full
forsamling våken ved hjelp av humoristiske utsagn.
Dessuten kom han med egenkomponerte løsninger for fred.
Men er det ikke litt for enkelt å hevde at satsing på alternativ
brensel i stedet for olje er løsningen på alle konflikter?

Etter få minutter hadde Galtung trukket fullt hus.

7
Opplev Stortinget
Fra pensum kjenner vi Stortinget som den Turen går så til to glassmontere hvor vi får historien om
lovgivende makt, og som i de seneste årene selve bygningen og tilblivelsen av Grunnloven og hvem
har fått mer makt grunnet som var de viktigste personene rundt denne begivenheten.
Visste du forresten at den yngste som møtte kun var 17 år,
mindretallsregjeringer. Men hva med å ta en
og at vedkommende tok båt inn Sognefjorden, spente på
pause fra bøkene og heller få et glimt av hva seg ski uten swix og gikk over fjellet til Eidsvoll på dårlig
pensum forespeiler? Besøk Stortinget da vel. aprilsnø? Ikke det? Ta en guidet tur og få andre kuriositeter
gratis.
Stian Haldsrud
Etter å ha avlagt lagtingsalen en visitt, fått innføring i
behandlingen av lovsaker og fått informasjon om malerier

I § 84 i Grunnloven står det at «Storthinget holdes for av blant annet Anna Rogstad og Johan Sverdrup, er det for
de fleste klart for turens høydepunkt – plenumsalen.
aabne Døre...». Det betyr at publikum, du og jeg, kan
besøke galleriet på Stortinget for å følge debatter og det
som skjer i stortingssalen. Unntaket er i de saker som av
diverse grunner går for lukkede dører. Men visste du at du
også kan også få et glimt av bygningen på lørdager?

Lørdagsomvisning
Lørdager klokken 10, 11:30 og 13:00 kan grupper på inntil
30 personer bli med rundt på omvisning. Zoon Politikons
utsendte ville ta dette tilbudet i bedre øyesyn og slang seg
med den første gruppa en kjølig lørdag i oktober. Etter å
ha slått av mobiltelefonen på grunn av de tekniske finessene
i bygningen og fått litt generell info var alt klappet og klart
for en rundtur.
Plenumsalen er høydepunktet,
og guiden Øystein deler velvillig
ut informasjon om salen.

Det første inntrykket hos mange er at salen er mindre enn

man tror. Undertegnede har da også fått høre ved en helt
annen anledning at kameraene zoomer ut og får salen til å
virke større på fjernsyn. Nåvel – nok om det. Etter salen er
det bare igjen en stopp ved en mosaikk som det tok noe
over 6 år å lage (selve bygningen tok litt mindre tid),
deretter er det hele over og guiden takker for turen og
ønsker god weekend. Hele rundturen går smertefritt og er
over på cirka en time.

Hva sitter vi tilbake med?

Først av alt; dette er absolutt en omvisning alle
statsvitenskapstudenter bør få med. Det blir en forlengelse
av det alle bøkene og pensum byr på, og det blir servert på
Både guide en litt annen måte. Hvis, og bare hvis, du tar statsvitenskap
og vakt må til
for å vise en kun for å sanke vekttall og ikke være genuint interessert,
gruppe rundt. ja da vil ikke denne turen bety noe for deg, fordi du vil
finne den kjedelig og aller helst finne et sted du kan sove.

Hva får vi oppleve? For mer informasjon, kan www.stortinget.no

Stoppene varierer med hvem som guider gruppa rundt, men anbefales.
som regel er første stopp ved bunnen av trappa opp til
vandrerhallen og da er det kunsten som står i høysetet.
Midt i trappa derimot, er det et stille sted for hedring av
minnene til dem som falt under verdenskrigene. Blomstene
der blir byttet hver eneste dag.

Z oon Politikon nr.2 2002

8
 Temasider:
Det er mange konflikter i verden, noe
som også vises i dagens mediebilde.
Interessen for den internasjonale
politikken er stor. Her på
statvitenskapelig institutt opplever vi
fulle forelesningssaler når IP står på
agendaen.Dette har vi i Zoon Politikon
tatt konsekvensen av. I dette nummeret
har vi temasider om internasjonal
politikk, som forhåpentligvis vil stimulere
det «politiske mennesket» i deg.

På sidene som følger kan du lese om

Irak-krisen, fattigdomproblematikken,
norsk EU-debatt, og en anmeldelse av
Seierstads bok fra Afghanistan.

9
Norge og kampen mot terror
Onsdag 16. oktober holdt utenriksminister
Jan Petersen en utenrikspolitisk redegjørelse
om regjeringens holdning til kampen mot
internasjonal terrorisme. Denne artikkelen
tar for seg det som omhandlet Irak.
Stian Haldsrud
Redegjørelsen tok for seg terrorisme generelt og
Afghanistan og særlig Irak spesielt. Petersen la vekt på at
Afghanistan nå trengte internasjonal
hjelp til å bygge opp landet, slik at en
utvikling av demokrati og frihet kunne
fortsette under president Hamid Karzai
sitt styre. Men utenriksministeren la
større vekt på Irak og mulighetene for
at det på ny kan bli en krig i Midt-Østen.
Rakkerungen Irak
Mye av Jan Petersens redegjørelse
handlet om spørsmålet om
våpeninspektører og masse-
ødeleggelsesvåpen. Det er en kjent sak
at regimet i Bagdad i noen tiår har hatt
et våpenprogram som innbefatter
kjernefysiske-, kjemiske- og biologiske Utenriksministeren utelukker ikke
våpen. Etter Gulfkrigen i 1991 ble militær makt mot Irak.
landet satt under overvåkning av
inspektører fra FN, som ville gå landet etter i sømmene. Det var med en gang klart at særlig Sosialistisk Venstreparti
Disse ble til slutt trukket tilbake i 1998 etter at Irak la og Senterpartiet gikk imot bruk av militære virkemidler og
hindringer i veien.
Tar ikke bølgen
for Bush… medlemmer av organisasjonen. Men vårt lands deltakelse
… Sa Kristin Halvorsen og mente Sosialistisk
Venstreparti var det eneste partiet på
Stortinget som ikke flokker seg rundt George
W. Bush. Zoon Politikon tok en prat med
partiets forsvarspolitiske talsmann, Kjetil
Bjørklund, om Norges engasjement i
Afghanistan og kampen mot terror som snart
kan inkludere Irak.
Stian Haldsrud
Norge sendte for en liten stund siden F-16 kampfly til
Manas-basen i Kirgisistan for å overvåke Afghanistan og
den skjøre freden der. I tillegg har vi deltatt med
10
Fra norsk side blir det framført, ikke bare i en redegjørelse
fra Stortingets talerstol, men også fra Norges plass i
Sikkerhetsrådet i FN, at Irak nå må åpne opp for nye
inspeksjoner, og at ingenting kan være unntatt fra listen.
Eksemplene her kan være de såkalte presidentpalassene.
Utenriksministeren mente de irakiske garantiene måtte være
så presise og sanne at det ikke ble et nytt katt og mus spill.
Regjeringens hovedsyn
Norge oppfatter betydningen av resolusjoner fra
Sikkerhetsrådet som spesielt viktige, i og med at alle de
fem faste medlemmene dermed er enige i fremgangsmåten
for å takle Saddam Hussein. Petersen
presenterte regjeringens to hovedhensyn.
For det første må en resolusjon fra FN
være så presis at bruk av militære
virkemidler kan bli resultatet hvis
eventuelle masseødeleggelsesvåpen og
avleveringsmidler ikke avskaffes. Eller
for å sitere: ”Etter vår oppfatning må det
ikke etterlates den minste tvil om at
manglende etterlevelse vil kunne få
ytterst alvorlige konsekvenser for
landet”. For det andre mener regjeringen
at enhver reaksjon må være forankret i
folkeretten, og at spørsmålet om Irak
hører hjemme i FNs Sikkerhetsråd.
Etter utenriksministerens redegjørelse var
det duket for reaksjoner fra opposisjonen.
krevde en fredelig, diplomatisk løsning på konflikten.
transportfly, mineryddere og spesialstyrker. Engasjementet
er begrunnet med at artikkel 5 i NATO-pakten er utløst,
altså at terrorangrepet mot USA var et angrep mot alle
er omstridt og særlig på venstresiden i norsk politikk.
Medlem av forsvarskomiteen på Stortinget, Kjetil
Bjørklund, ville mer enn gjerne fortelle om hvordan SV
ser på denne saken og en eventuell krig mot Irak.
Først av alt, hvordan stiller ditt parti seg til det
militære engasjementet i Afghanistan?
- Militære virkemidler i Afghanistan er ikke løsningen.
Terrorisme kan ikke løses ved å bombe landet. Men vi har
akseptert den internasjonale fredsstyrken i Kabul, ISAF.
Sosialistisk Venstreparti mener verdenssamfunnet må bidra
med humanitær hjelp til sivilbefolkningen.
Men hva med de militære minerydderne; gjorde
ikke de en bra innsats?
- Jo, men vi mener uansett at det er en sivil oppgave å hjelpe
Afghanistan. Bruk av militære styrker gjør det bare verre.
Z oon Politikon nr.2 2002
 Tema
Vi ser en opptrapping av disputten mellom USA ikke burde være med; uavhengig om det forelå en
og Irak. Hva bør Irak gjøre for å ikke erte på seg resolusjon fra FN eller ikke.
verdens harme? Syns du den norske regjeringen og resten av
- Først av alt må landet åpne opp for FNs våpeninspektører Stortinget er feige som ikke sier nei til USA?
slik at de kan kontrollere for at det - Det vil jeg ikke kommentere. Vil

”
ikke produseres og lagres være litt forsiktig med å komme med
kjernefysiske-, kjemiske- og Saddam Hussein bør fjernes, en slik påstand. Men det jeg vil hevde
biologiske våpen. Og hvis det skulle men en militæroperasjon er er at utenriksminister Jan Petersen er
finnes masseødeleggelsesvåpen, så ikke den riktige veien å gå. for utydelig når han ikke konkret går
må de fjernes. særlig mer inn på det han kalte
alvorlige konsekvenser for Irak i sin
Mange mennesker dør hver dag i Irak på grunn tale i dag (utenrikspolitisk redegjørelse, red. anm.).
av det brutale regimet. Hvorfor kan man ikke som
i Afghanistan, rette et kort og sterkt angrep mot Men når dere er så kritiske til amerikansk
eliten som kanskje ikke ville koste så mange krigføring i Afghanistan og Irak, da har vel dere
sivile liv? en smørbrødliste over tiltak mot terror?
- Kampen mot terrorismen i Afghanistan er en USA-ledet - Ja, det er flere ting som vi i SV mener må være helt
operasjon, hvor målet er å knekke al-Qaida. Det er sentralt. For det første må etterretnings-apparatet styrkes
ingenting som tyder på at den terrororganisasjonen har slik at overvåkingen av illegale grupperinger blir bedre.
tilknytning til Irak, og derfor bør ikke USA bruke påskuddet For det andre må vi solidarisere oss med miljøene i den
”kampen mot terror” til å angripe Irak. Et eventuelt angrep tredje verden. Det betyr at bistanden må økes og annet
vil være basert på mistanke, og det er ikke godt nok. En hjelpearbeid intensiveres. Problemet i dag er at
krig vil få enorme konsekvenser og kan sende hele regionen overflodssamfunnet skaper store ulikheter og forskjeller
inn i en storkrig. Saddam Hussein bør fjernes, men som mellom de rike og fattige delene av verden. Det er også
sagt er ikke den riktige veien å sette i gang en viktig å få på plass en internasjonal straffedomstol med
militæroperasjon. gjennomslagskraft

Hvis vi skal se inn i glasskulen, hvordan tror du

framtiden blir for Norge og NATO i et
sikkerhetspolitisk bilde?
- Som alle vet er SV imot NATO. Organisasjonen var basert
på kollektiv sikkerhet. Men etter den Kalde Krigen
formulerte de en slags ny doktrine, ”out of area”. Dette er
i ferd med å bli operasjonalisert. For en kort tid tilbake
foreslå NATO å opprette en uttrykningsstyrke som kan
settes inn på kort varsel over hele verden. Norge har
signalisert støtte til dette. Hele organisasjonen vil bli et
virkemiddel for USA, og Norge vil sannsynligvis være med
på ferden.

Oppfatter du president George W. Bush som et

Kjetil Bjørklund advarer mot storkrig i Midtøsten.
Du som er medlem av forsvarskomiteen, tror du
Norge vil delta i en eventuell aksjon?
- Vil ikke spekulere i det, men jeg tror vel at svaret blir ja.
Sosialistisk Venstreparti advarer gang på gang mot å bli
trukket inn i kriger, men det er et flertall på Stortinget som
vil noe annet. Dessuten har jo den amerikanske
ambassadøren sagt at han tror Norge vil bidra. Så norske
styrker blir nok å finne i Irak hvis det skulle komme til en
konfrontasjon. Men la meg få legge til at i en nylig
meningsmåling sa 50 % av de spurte at Norge uansett
problem for NATO eller FN?
- Han setter i hvert fall FNs framtid i fare. USA er den
eneste supermakten igjen, og under Bush har landet blitt
mer aggressivt. De er sene med å ratifisere konvensjoner
hvis de i det hele tatt gjør det. Amerikanerne hindrer
klimaforhandlinger i å nå konkrete tiltak som monner.
Taperen på det blir miljøet. Se også på den internasjonale
straffedomstolen. Den blir ganske handlingslammet når
USA og andre land har bedt om særbehandling.
-USA er den eneste supermakten
igjen, og under Bush har landet blitt
mer aggressivt.

11
Konferanse om fattigdom
I år 2015 skal FNs tusenårsmål være nådd. Da skal antall
fattige i verden være halvert, alle skal få grunnutdanning og
dødligheten blant barn under fem skal være kraftig redusert.
Er det mulig å nå et slikt mål? Dette spørsmålet var
utgangspunktet når NORAD den 16. oktober arrangerte
konferanse om fattigdom.
Kari Anne Riise

Direktør i NORAD, Tove Strand, innledet

og avsluttet konferansen.
Petter Nome og Astrid Versto ledet
NORADs fattigdomskonferanse
Jan Vandemoortele fra FNs
bistandsprogram, UNDP, ga deltagerne
utfordringer.
Med innledning av Tove Strand,
direktør i NORAD, innlegg fra
utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson og representanter fra UNDP,
Verdensbanken og Sør-Afrikas
konstitusjonsrett, og med Astri Versto
og Petter Nome som programledere
var alt duket for debatt under
NORADs konferanse om fattigdom.
Det som skulle diskuteres var FNs
tusenårsmål og fattigdom. Med
flerfoldige års bistandserfaring i salen
lå mulighetene åpne for mange
spennende ideer.
Workshop
NORAD forsøkte med en ny vri under
konferansen. Istedenfor at deltagerne
satt passive og hørte på
foredragsholderne, ble alle fordelt i
små grupper og fikk oppgaver å
arbeide med. Det var 130 påmeldte
deltagere til workshop-ene. Det var
både representanter fra UD, NORAD,
FN-systemet og bistandsarbeidere
samt andre interesserte, og en og
annen student. I debattgruppene ble
representantene fra de forskjellige
organisasjonene blandet, så
erfaringsgrunnlaget var vidt
forskjellig for deltagerne. Dette var
utgangspunktet for debatten. Det var
bare satt av 20 minutter for hvert
spørsmål, så det var ikke ventet at det
skulle trekkes bastante konklusjoner
på spørsmålene som ble presentert,
men det var åpent for diskusjon og
debatt.
Attraktivt for ungdom
Konferansen var lagt opp på en slik
måte at ungdom lett kunne henge med.
Workshop-ene gjorde at alle påmeldte
kom nært innpå debattene, uansett
hvor mye erfaring man hadde. Mellom
arbeidsøktene oppsummerte
konferanselederne, Versto og Nome,
de svarforslagene som hadde kommet
fra de forskjellige arbeidsgruppene.
Resultatene ble vist på storskjermer
over hele lokalet, og deltagerne som
kommenterte innslagene sine ble hele
tiden filmet. Svarene ble tabloide, og
til tider ugjenkjennelige, men
oppsummeringen birdo til at man fikk
oversikt over hvordan debatten gikk i
de andre gruppene.
Underholdningen var også tilrettelagt
for de yngre deltagerne, med blant
annet plateaktuelle ”Mikkel” og
”Aggi Frost”. Selv om temaet var stort
og vanskelig hadde NORAD lagd et
opplegg som gjorde at unge og
uerfarne deltagere lett kunne få utbytte
av konferansen

I tillegg var det god tilgang for

Workshop var en viktig del av NORADs
fattigdomskonferanse
deltagere som ikke hadde meldt seg
på til workshop. Disse deltagerne fikk
følge innleggene fra scenen, og fikk i
tillegg se oppsummeringene fra Aggie Frost var en av
arbeidsgruppene på storskjerm. underholdningsinnslagene på
konferansen

Z oon Politikon nr.2 2002

12

Problemstillinger
Utviklingsminister Frafjord Johnson snakke i sitt innlegg
om FNs tusenårsmål som tallfestede mål for å redusere
fattigdommen. - Det kommer til å koste mye å nå dem, sa
hun, - men vi har verken råd eller lov til å la være. Det er
tid for en global dugnad, fortsatte ministeren.
Frafjord Johnson la vekt på fire punkter som må til for at
fattigdommen skal reduseres: Internasjonale rammevilkår
må endres, så det blir samsvar mellom disse og målene, de
fattige landene må selv legge strategier mot fattigdom, den
rike verden må gi flere og bedre bidrag og privat sektor
må gjøre en innsats.- FNs tusenårssmål har gitt oss en felles
konkret forståelse for ansvaret og alvoret, sa
utviklingsministeren, og avsluttet: - Vi må ha ambisiøse
mål, for da har vi noe å strekke oss mot.
Ut fra dette innlegget fikk arbeidsgruppene spørsmål om
hvordan de fattige selv kunne bestemme sin egen utvikling,
når de fleste virkemidlene ligger utenfor deres kontroll.
Tallmagi
Neste innlegger var Jan Vandemoortele fra FNs
bistandsprogram, UNDP. Han snakket om vanskeligheten
med å måle fattigdom. Det er undersøkelser som viser at
fattigdommen har sunket en tredjedel fra 1990 fram til i
dag, men går man tallene nærmere etter i sømmene er de
ikke så positive som de ser ut. Eksempelvis er det bare
noen av de fattige landene som har sett en bedring.
Dessuten er det stor forskjell på hvordan man måler
fattigdom forskjellige steder i verden. – De stedene vi ser
fremgang er det ikke for de fattigste, sa Vandemoortele.
Han avsluttet med å gi oss utfordringen om man må
skreddersy målene for de enkelte fattige landene, og
hvordan det eventuelt må gjøres.
De fattiges bidrag
Dr. Deepa Narayan fra Verdensbanken satt de fattige selv
i sentrum. I sin undersøkelse ”voices of the poor” har hun
intervjuet de fattige selv. Hun fant at de fattige ville ha
mer å si om sin egen utvikling. De ville møte institusjoner
de kan stole på, og de vil vite hvor de kan få tak i mat neste
dag. For å få til dette må de fattige selv settes sentralt i
programmene for bekjempelse av fattigdom. Det må
investeres i de fattiges egne ressurser. Hun spurte så
hvordan Norge kan medvirke til at fattige mennesker
kommer seg ut av fattigdommen.
Avslutningsvis snakket Mr Pius Langa fra
Konstitusjonsretten i Sør-Afrika om godt styresett, og
viktigheten av dette. Han la også vekt på å bygge regler og
rutiner for styring, og ga en grundig innføring i hva som er
et godt styresett. Deretter satt han spørsmålet i forhold til
sanksjoner overfor land med dårlig styresett. Han viste til
at sanksjoner forverrer situasjonen for de fattige, og
vanskeliggjør oppbyggingen etter at styret er forbedret.
Han stilte til slutt spørsmål til arbeidsgruppene om når
sanksjoner bør settes i verk.
Tema
Diskusjon og debatt
Det ble ikke mye heftig debatt av spørsmålene som ble
stilt fra talerstolen. Men, tankeprosessen ble satt i gang
rundt vanskelige temaer. Det kom mange inspill fra salen,
men de var ikke så banebrytende som ideén for konferansen
kanksje var. Det ble lagt mye vekt på viktigheten kvinner
spiller i utviklingen i de fattige landende. Det ble også vist
forståelse for at de fattige må ha noe å si for sin egen
utvikling, men bistandsarbeidere på statlig og ikke-statlig
nivå hadde forskjellige opplevelser av problemet. Det kom
også stadige bemerkninger om hvor positivt det var med
så mange unge konferansedeltagere. – Dette vitner om
håp for fremtiden, sa Dr. Deepa Narayan.
N
yan.ra
Dr. Deepa Narayan representerte Verdensbanken
For de som er interessert i spørsmålene som ble tatt opp
på konferansen, eller har andre ting på hjertet angående
fattigdom, fortsetter debatten på www.norad.no/debatt.
Faktaboks
Her er en forkortet utgave av FNs tusenårsmål:
1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Blant annet
halvere andelen av verdens befolkning som lever
på under 1 dollar om dagen og andelen mennesker
som sulter, innen 2015
2. Alle gutter og jenter skal få gå på skole innen 2015
3. Kvinners stilling skal styrkes og lik rett til
utdanning for jenter og gutter oppnås i grunnskole
innen 2005, alle nivåer innen 2015
4. Småbarnsdødeligheten skal reduseres med to
tredjedeler innen 2015
5. Dødeligheten blant gravide og fødende skal
reduseres med tre fjerdedeler innen 2015
6. Aids, malaria og andre sykdommer som truer
menneskeheten skal stoppes og reverseres innen
2015
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Blant
annet halvere andelen mennesker uten sikkert
drikkevann innen 2015
8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
mellom rike og fattige land
Kilde: www.norad.no
13

Studenter på konferanse Bokhandleren i Kabul –
Det var noen få studenter som hadde funnet
veien til NORADs fattigdomskonferanse.
Grunnfagsstudent Eva Langslet og
hovedfagsstudent Heidi Solheim Johansen
var to av dem
Kari Anne Riise
I diskusjonene med de andre i workshop-ene fikk studentene
brynet seg. Det var mange deltagere med mye erfaring rundt
bordene. Grunnfagsstudent Eva Langslet synes diskusjonene
var lærerike. – Dette var veldig relevant i forhold til pensumet
i Internasjonal Politikk. Her får vi se hvordan det vi lærer
utøves i praksis, sier hun. Eksempelvis peker hun på at
forskjellene mellom hvordan statlige og ikke-statlige
organisasjoner arbeider kom godt fram.
Hovedfagstudent Heidi Solheim Johansen er i sluttfasen
med sin hovedfagsoppgave. Hun skriver om
Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram, og
har vært på feltarbeid i Benin i Vest-Afrika. Hun har lenge
vært inne i fattigdomsproblematikken. Men, selv om hun
var godt kvalifisert til å delta i debatten, følte hun seg litt
ydmyk. – Intensjonen til NORAD var veldig god.
Bistandsarbeider, forskere og studenter skulle diskutere
FNs viktige tusenårsmål. Men det var satt av liten tid til
veldig store spørsmål. Og debatten kom litt ut av fokus.
Deltagerne i gruppen kjente hverandre ikke, og tryggheten
man trenger for å diskutere manglet, utdyper hun
På spørsmål om studenter har noe på en slik konferanse å
gjøre er begge studentene enige. – Dette er en konferanse
som omhandler langsiktige mål, derfor er det viktig at vi
som skal jobbe med problemet i fremtiden er representert,
sier Langslet. Solheim Johansen mener også det er viktig
for studenter å komme ut blant folk som jobber. – Man
lever litt i sin egen verden på Blindern, forklarer hun. Her
fikk hun en gylden sjanse til å treffe representanter fra
frivillige organisasjoner i bistandsektoren, noe som er godt
å ha med seg før jobbsøkingen starter for alvor.
Statsvitenskapstudentene synes det var positivt av NORAD å la
alle interesserte ta del i debatten, -slike konferanser bør alle
engasjerte studenter være med på, avslutter Solheim Johansen.
14
Tema
et udramatisk familiedrama
Åsne Seierstad er aktuell med ”Bokhandleren
i Kabul- Et familiedrama”. Boken er et
resultat av Seierstads opphold hos en familie
i Kabul. En norsk anerkjent journalist som
lever våren 2002 på gulvet i en afghansk
familie er et godt utgangspunkt for en
spennende bok.
Linda Hafstad
Familiedrama hos bokhandleren
Det er ikke forfatteren selv som er hovedperson i boken.
Som tittelen sier er det bokhandleren i Kabul, Sultan Khan,
som er hovedpersonen. Han er en liberal intellektuell mann
med demokratiske verdier, men disse synspunktene er
forbeholdt synsing i bokforretningen hans og ikke familien.
Det er denne dobbeltheten som liberal intellektuell og pater
familia som er nerven i boken. Hvordan landet er etter
taliban, hvor det offisielle er forandret, men det private er
det samme gamle. Spesielt i forhold til kvinnenes stilling.
Ellers hopper fokuset fra person til person i de 19 kapitlene
i boken.
For studenter oppvokst med kjernefamilien på fire, kan
det lett bli vanskelig å holde rede på en afghansk storfamilie
med kusiner, fettere, svigerdøtre og stemødre. Vi blir ikke
kjent med personene i boken, det er rett og slett for mange
av dem. Vanskelige personlig konflikter blir presentert men
sjelden noe mer. Selv om leseren blir fascinert av en
hverdag så fjern fra egen, blir ikke leseren grepet av
personene. Seierstad er ingen skjønnlitterær forfatter,
”Bokhandleren i Kabul” er heller ingen skjønnlitterær bok.
Underholdningsmessig mangler den et plot, en utpreget
rød tråd. Men det er ikke faglitteratur heller, det er ikke
ment å være noe annet enn en skildring av en enkel familie.
Historisk bakteppe
Etter 11. september har burka, Talibanregimet, muslimer
og Afganistan blitt mye omtalt i tabloidpressen. Seierstad
med religionshistorie og historie fra UiO blir en motvekt
til dette. Hun tar med Afghanistan før Taliban, beskriver
restene fra Sovjetimperiet og viser en imponerende
sakkunnskap . Styrken ligger i hvordan hun klarer å relatere
fortiden opp til personene i boken.
Afghanistans historie blir bakgrunnen til menneskene vi
møter i boken. Unge Mansurs pilegrimsreise til Alis grav
i Mazar-i-Sharif, kjørende gjennom slagmarken til toner
fra ”Pop from the 80`s” - kontrastene er klare. Det er
kulturen som blir skildret, boforhold, bryllupsforberedelser,
mat og klær. Disse personlige forholdene drukner i
Z oon Politikon nr.2 2002
 Tema
strømmen av sensasjonsrettet nyhetsstoff. Seierstad
forteller om gleden over at Taliban blir styrtet, men også
om hvor liten rolle det har spilt - spesielt for kvinnene.
«Flott, men vond bok.»
Anne-Lise Johnsen, Fredrikstad Blad
Kvinnenes stilling
Der hvor Seierstad lykkes best er beskrivelsen av kvinnenes
situasjon i Afghanistan. Kvinnene har i motsetning til andre
publikasjoner fra Afghanistan en helt sentral rolle i boken.
Hverdagen til de burka-kledte kvinnene vi ser på TV- «Forfatteren kan sin afghanske
skjermen. Sårheten til Kahns kone Sarifha når han tar en kulturhistorie og behandler emnet nyansert.»
kone nummer to. Bestemoren Bibi Guls harde liv og Gunnar Filseth, Aftenposten
fremtiden som annenrangs borger for Leila. Sladderen og
frykten for å gjøre noe galt, skandalen er aldri langt unna i
Afghanistan. Dette er ikke et dukkehjem!

Men Seierstad tar ikke stilling til politiske spørsmål i boken
sin, ei heller kvinnekamp. Hun har svart slik kritikk med
at det er politikk i hver linje i boken. For Kahn-kvinnene
er det ikke bare landets styre det er noe galt med, det er
også den generelle diskurs i Afghanistan. Tradisjoner i
familie og samfunn må forandres før man kan begynne å
snakke om kvinnekvotering, og det er nettopp slike
tradisjoner Seierstad skildrer.
«Fortellingen fra bokhandelen i Kabul er
mer enn et familiedrama, de gir oss et nydelig
og lærerikt tidsbilde fra det landet som på
tragisk og befriende vis ble oppdaget av
vesten på nytt den ellevte september.»
Knut Ameln Hoem, NRK P2

Dramatikken uteblir
Sjangervalget legger selvsagt bånd på Seierstad. Når hun
beskriver virkelige personer i hverdagen, er det ikke rom «Dette er det beste jeg har lest om livet i
for å skape avgjørende vendepunkt og overraskelser for Kabul.Synd det ikke er bedre skrevet.»
leseren. Underholdningsverdien blir derfor liten, noe som Universitas, tirsdag 10. september 2002
burde vært kompensert for ved å skrive mer om politikken
i Afghanistan, eller snarere mangelen av den. Boken
framstår som et fascinerende familiedrama, men faller
mellom to stoler når den ikke er personlig nok og kulturen
bare fremstår som en bakgrunn for dramaet.

Åsne Seierstad
2000: Med ryggen mot verden.
Portretter fra Serbia
(dokumentar)
2002: Bokhandleren i Kabul - et
familiedrama. (dokumentar)
Kr 349,-
Bokmål
Innbundet
Cappelen,
Nominert til Brageprisen 2002 i kategorien faglitteratur.
Kjent som frilans krigsreporter. 2002.
Kåret til årets frilanser 2002 for fremragende 283 sider
journalistikk av frilansavdelingen i Norsk journalistlag.
Fikk i 2001 Fritt ord prisen for sin dekning av krigene i
Kosovo, Tsjetsjenia og Afghanistan

15
 Tema

ord
mot
ord
Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon Blankenborg duellerer med Senterpartiets
hardnakka nei-dame Åslaug Haga under høstens Stortingseksursjon i regi av Fagutvalget
ved Institutt for Statvitenskap. Spørsmålet det ble debbattert over var:

«Når må Norge bli medlem i EU?»

Riccardo F. W. Falco

Ja-siden har en visjon om et samlet Beslutninger skal ligge nær de det

Europa i samarbeid. Det vil kanskje gjelder for, og ikke overflyttes til
bli kortsiktig ulønnsomt for Norge, myndighetene i Brussel. For meg
men likevel veldig positivt i den store handler det om et ideologisk
sammenhengen. Det er ikke mange standpunkt, og synet på
Hvorfor bør Norge bli eller ikke samfunnstuviklingen. Livet leves
rike land i verden som bidrar like mye
bli medlem i EU? lokalt. Det er et enormt demokratisk
som EU. Hvis Norge blir medlem, vil
EUs indre marked åpne seg for oss, underskudd i unionen. EU i dag ser ut
noe som vil bety økt handel og flere til å utvikle seg i større grad mot
arbeidsplasser, i tillegg til mer føderalisme. Dette får utvilsomt
mobilitet innenfor Europa. konsekvenser for folkestyret. Nei til
medlemskap og union, ja til folkestyre!

EFTA har blitt mindre betydelig da I en verden preget av store problemer,

Sverige, Finland og Østerrike gikk inn slik som fattigdom, migrasjon og
Hvilken rolle spiller EFTA i dag, terrorisme trengs det globalt, snarere
i EU. EFTAs forhold til EU er i dag
bør vi føle oss presset av en enn regionalt, samarbeid. EU klarer
svært ubalansert. EØS-avtalen er en
stadig større EU? ikke å leve opp til sitt ideal om å være
av grunnpilarene i norsk økonomi,
selv om den ikke fungerer en motpol til USA, da den preges av
demokratisk. militært/ teknologisk svakhet og dyp
intern splittelse. Vi står godt og trygt
utenfor.

EØS-avtalen er et avtaleverk som Når ja-siden argumenterer i forhold til

fungerer veldig godt. Den er en EØS-avtalen, prøver de å fremstille
avansert markedsavtale med innbygde den som selve bærebjelken i norsk
Hvordan ser du på EØS- økonomi. Sannheten er at EØS-
mekanismer for samhandling.
avtalen? avtalen er en husmannskontrakt som i
Problemet her er at den tekniske delen
styrkes, mens den politiske delen løpet av 8 år har betydd en systematisk
svekkes i takt med EUs utvikling, overføring av makt fra lokale
deriblant østutvidelsen. Svakhetene beslutningsorganer over til Brussel.
ved EØS-avtalen er derfor at den ikke Avtalen er svært dynamisk, der den
fanger forandringene i EU, som for griper inn i alt fra ressursforvaltning
eksempel Nice-traktaten. til kulturpolitikk. Alle 4000 direktiver
er frivillig blitt godtatt av Norge.

Z oon Politikon nr.2 2002

16

Duell om norsk EU-medlemskap
Østutvidelsen går nå sin gang. Den vil
bidra til stabilisering av Europa
gjennom økonomisk hjelp til Sentral-
og Øst-Europa. Norge har nå mistet
posisjonen den hadde under den kalde
krigen. Norge blir sett på som et rikt,
demokratisk land uten strategisk
betydning. Derfor er vi ikke like
viktige for EU som østutvidelsen. EU
er derimot ekstremt viktig for oss, ikke
minst på grunn av sitt indre marked.
Europeisk sikkerhetspolitikk blir mer
diskutert innenfor EU enn i NATO.
Her kunne Norge spilt en viktig rolle
om vi hadde vært medlemmer.
Et EU-medlemskap innebærer flere
fordeler. Gjennomsnittsnordmannen
kommer kanskje ikke til å merke store
forskjeller, men for eksempel blir det
mye lavere prisnivå enn det er i dag,
da renta vil gå ned fra 7% til 3,54%. I
tillegg vil det bli flere muligheter
innenfor reise, utdanning og jobb.
Det er viktig å poengtere at vi aldri
må føle oss tvunget til å bli med i EU,
men likevel må vi være klare over at
vi kan og også bør søke om EU-
medlemskap. Hvis forholdene ligger
til rette etter Praha-toppmøtet i 2004,
er det ønskelig å legge en
folkeavstemning rundt 2005. Ja-siden
ønsker å høre folkets stemme, og gi
dem en demokratisk mulighet til å
avgjøre spørsmålet om norsk EU-
medlemskap.
Hvordan kommer EUs
østutvidelse til å påvirke Norges
forhold til EU, og vice versa?
Hvordan ser du på NATOs og
USAs rolle i forhold til EU og
Norge?
Hva slags konsekvenser
kommer et eventuelt EU-
medlemskap til å få for «mannen
i gata»?
Når må Norge søke om EU-
medlemsskap?
Tema
Østutvidelsen er et prosjekt som ikke
bare gjelder en utvidelse av EU, men
også en fordypning av båndene
mellom EU-landene. Nice-traktaten
gir små land mindre innflytelse.
Vetoretten forsvinner i det
flertallsbeslutninger tas i bruk. Med
ti nye land i tillegg til de femten
allerede eksisterende, vil norsk
medlemskap i praksis bety snarere
ingen reel innflytelse om vi skulle bli
medlemmer.
Man kan merke nå en økende
spenning mellom EU og USA.
Vestunionen blir tatt frem som en
mulig motvekt og et bedre alternativ
til NATO. Norge bør fortsatt ha den
rollen som en viktig aktør i
utenrikspolitikken, utenfor EU.
Mannen i gata kommer til å merke
store forskjeller når det gjelder
demokratisk handlefrihet. Dessuten
vil EU-medlemskap i den store
sammenhengen bety strengere
velferdsordninger, færre til skudd til
lokale næringer og mindre
bevilgninger til landbruk og fiske.
Vi bør absolutt ikke søke i nærmeste
fremtid. Ja-siden har prøvd å skape et
bilde av et «skjebnetruet» Norge, som
vil bli holdt utenfor verden om ikke
vi blir EU-medlemmer. Slike
propagandautsagn blir flittig brukt av
ja-tilhengerne. Men det har vist seg
at alle katastrofepåstandene ikke har
slått inn. Folkeavstemningen i ’94
viste et trassig nei, der folkemakta
vant over den tradisjonelle makta,
media og næringslivet. Vi bør derfor
akseptere og respektere den
demokratiske beslutningen til det
norske folk, og stå utenfor EU.
17

Få bukt med
lønnsforskjellene nå!
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at
det har skjedd ørsmå endringer i
lønnsforskjellene mellom menn og kvinner
siden midten av sytti tallet. I takt med
utviklingen mot et likestilt samfunn er
lønnsforskjellene nå noe vi må få gjort noe
med.
Likestilling mellom kjønnene er ikke et faktum før
kvinner får likeverdig økonomisk uttelling for sitt bidrag
i arbeidslivet. Er det rettferdig at en aksjemegler skal tjene
fire ganger mer enn det en sykepleier gjør? Er det rettferdig
at gjennomsnittlig årslønn for heltidsansatte kvinner i
staten er 89 prosent av det heltidsansatte menn i staten
tjener? Hvem synes det er rettferdig at ansatte i jern og
metall- bransjen skal være mer verdsatt enn ansatte i
service og omsorgs yrkene?
Ulikelønnen og lav verdsetting av kvinners arbeid fremstår
i dag i en annen drakt enn for noen år siden. Den har
” Yrker og arbeid som vanligvis
utføres av kvinner har
gjennomgående lavere
lønnsnivå enn yrker og arbeid
som vanligvis utføres av menn.
utviklet seg fra åpen diskriminering med egne
kvinnetariffer med forsørgertillegg til menn, til et
kjønnsdelt arbeidsmarked med egne kvinnebransjer,
kvinneyrker og kvinnelønn.
Lønnsforskjellene skyldes både legitime faktorer som for
eksempel utdanning, lederansvar, risiko og etterspørsel i
markedet som bidrar til at menn tjener mer enn kvinner,
men også faktorer som ikke kan anses som legitime. Slike
kjønnsbaserte lønnsforskjeller gir seg utslag i
forskjellsbehandling både på individuelt plan i form av
direkte diskriminering, og i form av lavere verdsetting av
arbeid som vanligvis utføres av kvinner.
18
Kronikk
Arbeidsvurderingsutvalget (1997:10) slår fast at graden
av den direkte individuell lønnsdiskrimineringen er relativt
beskjeden. Dette er en form for diskriminering som det
like fullt er viktig å være klar over. At kvinner i dagens
” At kvinner i dagens samfunn
mottar lavere lønn enn menn i
den samme stillingen, og dermed
får ulik lønn for likt arbeid er
selvsagt uhørt.
samfunn mottar lavere lønn enn menn i den samme
stillingen, og dermed får ulik lønn for likt arbeid er selvsagt
uhørt. Denne formen for diskriminering kan ikke
karakteriseres som beskjeden når det faktisk avdekkes et
uforklarlig lønnsgap på 1-6 prosent. Direkte diskriminering
faller inn under likestillingslovens virkeområde.
Det er likevel hovedsakelig den andre formen for
diskriminering, verdsettingsdiskriminering, som er
hovedproblemet. Yrker og arbeid som vanligvis utføres
av kvinner har nemlig gjennomgående lavere lønnsnivå
enn yrker og arbeid som vanligvis utføres av menn. Dette
gjelder også når kompetansen og de krav som stilles til
arbeidet er likeverdige. Kvinners arbeid er lavere verdsatt
og de får mindre igjen for den utdanning og erfaring de
har investert i.
En annen sentral faktor som forklarer lønnsforskjellene er
at kvinne- og mannsdominerte yrker har ulik
stillingsstruktur. Forskjellene kommer frem både ved
formelle karrieremuligheter, f eks lange lønnsstiger, og
hvordan stillings- og opprykksmulighetene blir brukt i
praksis. Kvinnedominerte yrker er ofte preget av korte
karrierestiger og liten lønnsspredning. Dette viser at menn
har lettere tilgang til høyere lønn enn det kvinner har.
Likelønnsproblematikken er et stort og vanskelig område
å gi seg i kast med. Opp gjennom årenes løp har
myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet satt i verk
ulike tiltak for å rette opp skjevhetene når det gjelder lønn.
De viktigste virkemidlene det offentlige har foretatt seg er
ratifikasjon av internasjonale avtaler, utrednings- og
holdningsskapende arbeid og likestillingslovens forbud
mot lønnsdiskriminering. Fagbevegelsens viktigste bidrag
Z oon Politikon nr.2 2002
til likelønn mellom kjønnene har vært lavtlønnsprofilen i
lønnsoppgjørene. Likevel kan man kritisere myndighetene
og organisasjonene i arbeidslivet for at de ennå ikke har
løst problemet. Det er tross alt nærmere 40 år siden partene
i arbeidslivet avtalte lik lønn for arbeid av lik verdi for
kvinner og menn.
Hovedårsaken til likelønn fremdeles ikke oppnådd, er alle
partene og alle tradisjonene i lønnsfastsettelsen. I tillegg
eksisterer det mange inngrodde holdninger hos folk. Den
historiske arven tilsier at kvinners arbeidskraft er billigere
enn menns arbeidskraft og dette påvirker fortsatt
lønnsdannelsen og gjeldende normer om hva som er rimelig
lønn.
Arbeidslivets organisasjoner må ta et hovedansvar for
lønnsforskjellene. Enkelt tiltak
settes i verk, men utviklingen mot likelønn går langsomt.
Kommunenes Sentralforbund (KS) anbefaler i
hovedoverenskomsten for kommunesektoren at man skal
kunne vurdere arbeid av lik verdi på tvers av faggrenser.
Dessverre er det et fåtall av kommunene som har fulgt
” Målet om likelønn
mellom kvinner og menn
er i stor grad et spørsmål
om valg av verdier.
anbefalingen. Hadde KS gjort anbefalingen bindende
hadde vi med stor sannsynlighet nærmet oss likelønn i
kommunesektoren. Dette fordi de generelle vedtakene om
likelønn som er tatt inn avtaleverket ser ut til å ha liten
betydning.
Erfaringer fra et forsøksprosjekt som LO og NHO
gjennomførte på 90-tallet viste at det var de etablerte
strukturene og holdningene i hver enkelt virksomhet som
måtte endres. Her ble det anbefalt at hele stillingsstrukturen
i hver enkelt bedrift burde vurderes i arbeidet med å få til
likelønn. Herunder oppbyggingen av lønnsklasser,
stillingsstruktur og karriereutviklingsmuligheter, samt
kvinners og menns stillingsplassering. Prosjektet har
dessverre i liten grad blitt fulgt opp i praksis.
Et annet virkemiddel som kan løse noe av ulikelønnen er å
styrke likestillingsloven. I lovens §5 brukes uttrykket
arbeid av lik verdi, noe som burde tilsi at man skulle kunne
sammenlikne på tvers av faggrenser. Dessverre ble ikke
loven tolket slik i forarbeidene. I norsk rettspraksis er
forbudet mot diskriminering begrenset til å omfatte likt og
tilnærmet likt arbeid.
Det er nær sammenheng mellom kjønnsdelingen i
arbeidsmarkedet og de registrerte, gjennomsnittlige
lønnsforskjellene mellom kjønnene. Klarer man å gjøre
noe med det kjønnssdelte arbeidsmarked, som må
karakteriseres som forholdsvis ekstremt i Norge, kan man
få bukt med noe av ulikelønnen. Arbeidsmarkedet trenger
mangfold, ulik kompetanse og ferdigheter. Ungdom må
stimuleres til å ta utradisjonelle yrkesvalg. Hvis ikke vil
kvinner fremdeles dominere lavtlønnsyrkene og menn heve
de høye lønningene.
Målet om likelønn mellom kvinner og menn er i stor grad
et spørsmål om valg av verdier. Det er også slik at ansatte
i for eksempel pleie- og omsorgsyrkene vil være en viktig
resurs i årene fremover. Dessverre er det i alt for stor grad
kvinnene som utfører disse jobbene. I tillegg til tilbud og
etterspørsel i markedet, styres lønn av normer. Analyser
av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn viser at det
ikke er samsvar mellom gjeldene normer om
likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet og den
faktiske lønnsdannelsen. Nå er tiden moden for samsvar
mellom disse faktorene.
Av Jørgen Rodal, hovedfagsstudent
Forskningsdager uten
statsvitenskap
Kari Anne Riise
Den årlige forskningsfestivalen «Forskningsdagene»
ble arrangert i slutten av september i år. Men selv om
det drives mye forskning på statsvitenskaplig institutt,
var ingen forskere herfra representert på festivalen. –
Dette er ikke det beste fora for oss å presentere vår
forskning i, sier kontorsjef Monica Bakken.
Det er det syvende året på rad at Forskningsdagene blir
arrangert på initiativ fra Norges forskningsråd. Festivalen
er i dag Norges største arena for allmennrettet
forskningsformidling. Ifølge Bakken har statsvitenskaplig
institutt før vært representert på festivalen, men det har
blitt gjort en vurdering om at profileringen har vært lite
hensiktsmessig.
Vanskelig å popularisere
Svein-Erik Grøndahl i fakultetsadministrasjonen mener
forskingen på samfunnsvitenskapelig fakultet er vanskelig
å anskueliggjøre. Det er lite å vise frem, og få eksperimenter
man kan la publikum prøve seg på, - det blir vanskelig å
popularisere forskningen visuelt. Dessuten synes Grøndahl
hele fakultetet burde være med hvis noe
samfunnsvitenskapelig forskning skulle bli presentert under
forskingsdagene. – Det har vi ikke kapasitet til, og det
finnes det heller ikke interesse for. Han mener det er stor
interesse for forskning på fakultetet, men det finnes
konkurrerende arrangementer forskerne heller velger å
profilere seg gjennom.
19
STUDIETUR TIL ST.PETERSBURG
-En positiv opplevelse
Det er ikke ofte at hovedfagsstudenter får et
obligatorisk utenlandsopphold som en del av
et kurs. I år dro 16 studenter på kurs STV
743 (Reformer og politisk utvikling i det post-
sovjetiske område: Russland og Baltikum.
Kursleder Anton Steen) på studietur til St.
Petersburg. Et svært vellykket opphold, både
med hensyn til det faglige og det sosiale.
K urset tar for seg
utviklingen i det post-
kommunistiske område fram
til i dag og spør hva som har
skjedd og hvorfor. Hva
karakteriserer de politiske,-
og økonomiske regimer som
ser ut til å feste seg? Hvilke
utfordringer står de overfor
i utformingen av offentlig
politikk? Og hvordan forstå
de endringer som har funnet
sted? Det ble gjennomført hele 12 forelesninger i løpet av
de to ukene. Disse fant sted på det norske
universitetssenteret i St.Petersburg, som er lokalisert
relativt sentralt i byen. Forelesningene ble holdt av russiske
forelesere som hver på sitt felt er blant de mest anerkjente
i hjemlandet. Det var både interessant og ekstra
engasjerende å få førstehånds kunnskap om den siste
utviklingen i russisk politikk.
Fra Sovjet til …???
Utenom studiene var det
spennende å observere den
mildt sagt pussige miksturen
av trekk fra Sovjet og det nye,
kvasidemokratiske regimet.
Det gjorde inntrykk å se at hver
rulletrapp på t-bane nettet var
overvåket av en myndig dame
i glassbu. Ellers var det utrolig
mange som var i gang med å
feie gater, male stakittgjerder
med mini-pensler, overvåke
20
parkeringsplasser og andre herlig nyttige
sysselsettingsaktiviteter. Prinsippet fra sovjet-tiden om at
”folket later som de jobber, og staten later som de betaler”,
henger nok delvis igjen. For en imponerende kreativitet i
å finne på arbeidsoppgaver!
Det ville være å
overdrive å si at
Russland er et stabilt
samfunn. For eksempel
er politiet en tanke
korrupte. Turister blir
gjerne tatt fra passet,
og må betale 50 dollar
for å få det tilbake. En
grei kilde til bi-
inntekter, dog noe
ubeleilig for turistene.
Det formelig oste
vilkårlighet av
politifolkene vi så på
gata. Heldigvis slapp
alle UiO studentene unna ubehageligheter med politiet.
Hotellet hadde video-overvåking i alle kriker og kroker.
Russland er fremdeles et helvete for de paranoide, samt
de som litt for nylig har lest litteratur av George Orwell.
Høy jalla-faktor
Jalla-faktoren er også fremtredende. Betydningen av
barnelærdommen om å se seg for før man krysser veien
får en ny betydning etter et opphold i St.Petersburg. Anarki
er et altfor mildt uttrykk når trafikkmønsteret skal
beskrives. Man blir heller
ikke videre beroliget av at
lokale bilister gjerne styrter
siste rest av ølflaska før de
spinner ut av
parkeringsplassen.
Mistenkelig billige
”merkevarer” florerer på
ethvert gatehjørne, samt
herlig pornofiserte reklameplakater som trekker fram det
mest vulgære fra vesten. Men, mange av oss nøt godt av
ny-brente cd`er til en billig penge. Modern Talking og
Nazareth er forøvrig store i Russland for tiden. Ellers er
det hipt med paramilitær bekledning. Gutta kjører en
Z oon Politikon nr.2 2002
imponerende machostil. Det var ikke få av de kvinnelige
studentene som rødblussende ble sjarmert i senk av de
mange vennlige, poetiske og velformulerte kommentarene
de fikk slengt etter seg på gata – kommentarer helt blotta
for seksuelle undertoner… Representanter for den
mannlige delen av studentgruppa måtte selvfølgelig
gjennomføre mer eller mindre vellykkete forsøk på å drikke
russere under
bordet. Ja, vel
– så er de mer
garvede enn
oss… Russisk
badstu var en
slager for
mange. Med
lyserosa, ny-
spankede
rumper forlot
studentene (særlig de mannlige) badstua med et litt i
overkant fornøyd og underfundig smil om munnen.
Studietur bør bli vanligere
Politisk/historisk sett er St.Petersburg et av de mest sentrale
stedene i Europa. Ikke bare er den arnested for den mest
omfattende revolusjon i det 20.århundre og bostedet til en
rekke betydningsfulle personer i verdenshistorien, den
rommer også en rekke overdådige bygninger. Tsarens
vinter-residens, Vinterpalasset, er kanskje mest kjent. Ikke
vanskelig å forstå at man må ha følt seg litt konge med en
slik kåk. Men, det russiske museet, det Spilte blods kirke
og det verdenskjente Marinski-teateret var blant de
byggverk som gjorde tilsvarende enorme inntrykk på oss.
I det sistnevnte bygget satt flere av oss og tutet til de
suggererende avslutningssekvensene i balletten
Svanesjøen.
Turen har utvilsomt vært et motiverende element i en den
tidvis grå hovedfags-hverdagen. Det faglige utbyttet vil
formodentlig sørge for trygge lauder for hele gruppa. Det
er heller ingen tvil om at turen har vært en ubetinget suksess
i sosiale øyemed (her måles grad av suksess  [avhengig
variabel] etter grad av tid anvendt i kantina sammen med
andre tur-deltakere i etterkant av turen [uavhengig variabel]
). Ferske undersøkelser viser at det er en signifikant
sammenheng mellom deltakelse på studietur og sosial
trivsel på hovedfag. Med andre ord: Dette bør bli en
vanligere del av hovedfagskurs i fremtiden.
Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur…… man se rester av kommunismens arv smelte sammen med
Av: Peder Tellefsdal
Lobbying, stray-dogs og
europeisk integrasjon i
Øst-Europas Paris.
30. september til 6. oktober 2002; en uke med
diskusjoner, informasjonsutveksling, lite
sightseeing men mye moro! Mens de fleste
statsvitenskapsstudentene her på instituttet
var opptatt med forelesninger og festing hele
uka under aktualitetssymposiet, dro tre ferske
men engasjerte grunnfagsstudenter til
Bucuresti i Romania som representanter for
IAPSS Blindern til den årlige IAPSS-
konferansen. Francesca Jensenius, Kristin
Mørkestøl og Riccardo F. Witsø Falco
beskriver uken som intens, lærerik og
annerledes på mange måter.
Riccardo F.W. Falco
Francesca Jensenius
Kristin Mørkestøl
Romania: kontraster og konflikter i revolusjonens
ettertid
Strukturen rundt årets IAPSS (International Association
for Political Science Students) - konferanse var storslått.
Deltagerne ble tatt imot allerede første dagen av ingen
ringere enn Romanias President, Ion Iliescu, i den såkalte
”hvite elefanten”, Parlamentet, verdens nest største bygning
etter Pentagon. Den tidligere diktatoren Ceaucescu falt like
før bygningen ble ferdig etter revolusjonen i 1989, og den
dag i dag står deler av den ufullstendig.
Dette bildet av det praktfulle, sammenliknet med hva man
ser når man kommer ut på gata i Bucuresti, er på mange
måter et godt bilde av stemningen som preget store deler
av konferansen om EUs rolle i Europa. Det ble en sterk
virkelighet våre tre representanter ble konfrontert med
under deres opphold i Romania. Overalt i Bucuresti kunne
enorme reklameplakater, nye vestlige butikker og innslag
av neokapitalistisk levemåte overalt. Forskjellen mellom
mennesker fra ulike samfunnstrinn var tydelig, alt fra rike
entreprenører til fattige gatebarn, sigøynere og tiggere.
Mange gater var skitne og bygningene nedslitte, og byen
er kjent for sitt høye antall løsehunder, som samler seg i
store grupper og angriper. Prisforskjellen var merkbar.
Vestlige importvarer kostet opp til ti ganger mer enn de
lokale produktene, alt fra mat og klær til aviser og
drikkevarer. EU-flagg var å finne overalt, noe som vitnet
om fremtidsoptimisme og samtidig oppmuntret til sterke
engasjement. Rumenere er klare til å bli EU-borgere. Men
veien er ennå lang og hard.
21
Øst-utvidelsen: en selvfølge?
Temaet for konferansen var: ”Det nye Europa. Jakten på
identitet og legimitet”. Mer enn en generell diskusjon om
fellesskap og erkjennelse, dreide samtalene og
forelesningene seg mer eller mindre om den meget konkrete
situasjon flere av de østeuropeiske landene befinner seg i
idag.
På den ene siden var det en enorm entusiasme og optimisme
omkring den rolle den Europeiske Union skulle spille også
i søkerlandene, når de engang skulle bli tatt inn i varmen,
og på den annen side var det en høyst reell skepsis til de
ulike landenes faktiske muligheter til å oppfylle
Københavner-kriteriene. Mens land som Polen, Ungarn,
Slovenia og Estland er eksempler på land som til en større
eller mindre grad allerede
har tilpasset seg
adgangskravene til EU, har
Romania, Bulgaria og
Tyrkia fortsatt en lang
periode med mye hardt
arbeid foran seg.
Det meste av skepsisen
kom fra forelesere fra vel
innarbeidede EU-land, som
påpekte at mange
søkerland ikke hadde et
realistisk syn på hvor
vanskelig det skulle bli for
dem, mens de fleste
representanter fra
søkerlandene slo tilbake
med at det ikke finnes andre akseptable alternativ for dem.
I hovedsak ble debattene ledet av foreleserne, det var til
tider lite spørsmål og kommentarer fra
statsvitenskapsstudentene. Med ett stort unntak; i løpet av
en innledning ble Romanias forhold til omverdenen tatt
opp. Det dukket opp flere animerte spørsmål om Romanias
egentlige syn på USA og Irak, og diskusjonen tok opp
spørsmålet om NATO-medlemskap for Romania. Dette var
et tema vi fikk ytterligere kjennskap til under siste del av
konferansen, da vi ble presentert for en fersk
spørreundersøkelse som sa helt klart at Romania ønsker å
komme inn i EU, koste hva det koste vil. Et medlemskap i
NATO regnes i Romania for å være et naturlig skritt på
veien mot EU medlemskap, og undersøkelsen viser at
befolkningen er villig til å høyne finansieringen til hæren i
henhold til NATOs krav. Romania er, på linje med mange
andre stater i Øst-Europa, et land med dype konflikter,
preget av pessimisme ovenfor nasjonale institusjoner,
korrupsjon og høy arbeidsledighet. Den rumenske
befolkningen har en minimal tillit til alle politiske organ,
mens de institusjonene som scorer best i alle
meningsmålingene er EU og NATO. De østeuropeiske
delegatene så på dette som en selvfølge, da de ser på EU
som deres eneste sjanse til å bli en del av Europa og Vesten.
Som en generell konklusjon fra selve konferansen, kan man
si at det hersker en relativt stor meningsforskjell mellom
22
det ”gamle EU” og de nye søkerlandene, om hva EU er og
skal være. I det store og det hele er den ideologiske delen
av integrasjonen, som forsøkes fremhevd i
medlemslandene gjennom fokus på nettopp identitet og
fellesskapsfølelse, ikke sett på med samme øyne i
majoriteten av søkerlandene. Der legges hovedfokus på
de mer realpolitiske aspekter, så som at et medlemsskap i
EU vil øke deres muligheter for økonomisk vekst og
velferd. Dette gjør det vanskelig å føre én samlingspolitikk
i hele ”stor-EU” der søkerlandene er inkludert. Det vil bli
derfor nødvendig med en ny debatt om en felles visjon for
en utvidet europeisk integrasjon.
Generalforsamling, workshops og shopping i
siste liten
Generalforsamlingen, G.A.,
er selve kjerne i IAPSS.
Likevel var dette siste punkt
på programmet. Det var
meningen å bli ferdig på en
dag, men diskusjonene trakk
ut og hele lørdag 5. oktober
gikk også med, til stor
overraskelse (les: misnøye)
fra delegatenes side. Mange
av de store sakene var
allerede diskutert i work-
shops i løpet av uken, likevel
var det ikke til å unngå at
flere problemstillinger ble
gjenreist i plenum. Hele uken
var preget av intens
lobbyvirksomhet rundt de mest omstridte temaene, blant
annet om IAPSS politiske uavhengighet. De fleste nord-
europeiske delegatene var enige i at vår organisasjon ikke
skal tilknyttes politiske standupunkter, da den er ment som
et nettverk for statsvitenskapsstudenter. Her spilte vår
delegasjon en strategisk samlende nøkkelrolle, da vi klarte
å få nedstemt en resolusjon som ville resultert i et stort
politisk dilemma for hele organisasjonen. GA ble likevel
avsluttet med lovord fra alle hold, der deltagere og
arrangører uttrykte sin glede over hvordan konferansen
hadde gått. Alle var slitne og de siste timenes debatt var
mindre høflig og rolig enn det den hadde vært i
begynnelsen. Likevel glemte man snart sine sårede følelser
i gleden over å være ferdig med en vellykket GA enda en
gang. Det ble til og med litt tid til å besøke Bucurestis
eneste shoppingssenter, som skilte seg ut fra resten av
landet på grunn av sin luksus, og ikke minst prisnivå. Til
slutt hadde våre rumenske venner arrangert en storslått
avslutningsfest for alle deltakerne, noe som både gledet
og imponerte.. Neste år er det Ljubljanas tur til å være
vertskap for generalforsamlingen, og vi ønsker derfor våre
slovenske venner lykke til med forberedelsene. Vi glær
oss!
For mer informasjon om IAPSS, besøk hjemmesiden:
www.iapss.org
Z oon Politikon nr.2 2002
 INSTITUTT FOR
FORSVARSSTUDIER

Er du interessert i utenriks- og Tidligere Forsvarsstudier:

sikkerhetspolitikk med et T. Laugen: Stumbling into a new role: NATO’s outof-
samtidshistorisk perspektiv? area policy after the Cold War
F. Liland: Keeping Nato out of trouble: Nato’s
nonpolicy
IFS utgir publikasjonene on out-of-area issues during the Cold War
Forsvarsstudier som består av L. Orsten: Forsvarssak eller kvinnesak? Utviklingen
av yrkesmessig likestilling for kvinner i Forsvaret
større arbeider og IFS Info V. Mastny: Reassuring NATO: Eastern Europe,
som inneholder kortere Russia and the Western Alliance
O. Njølstad: Under en radioaktiv himmel. Norge og
artikler. Begge utgis 6-8 atomprøvesprengningene 1955-1963
ganger årlig. I tillegg utgir O. Riste: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar.
IFS enkelte store forskningsarbeider Norsk tryggingspolitikk 1905-1990
S.G. Holtsmark & T. Kristiansen: En nordisk
i bokform. illusjon? Norge og militært samarbeid i Nord 1918-
1940
En samlet oversikt over M. Berdal: Lessons Not Learned: The Use of Force
utgivelsene kan fås ved in Peace Operations in the 1990s
henvendelse til IFS. Tidligere IFS Info:

Abonnementspriser: J. Kidd og P. Mitchell: European Defence

Institusjoner: kr. 350 Challenges
Privatpersoner: kr. 250 V. Helgesen: Kosovo og folkeretten
S.G. Holtsmark: Gullet fra Moskva: Sovjetisk
Publikasjoner kan også bestilles pengestøtte til norske kommunister 1917-1990
enkeltvis. M. Petersson: Vapenbrøder: Svensk-norska
Bøker: säkerhetspolitiska relationer under det kalla kriget

Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes: Fryktens likevekt:

Atombomben, Norge og verden, Oslo 2001 (Tiden)
Olav Riste: Norway’s Foreign Relations - A History,
Oslo 2001 (Universitetsforlaget)

Institutt for Forsvarsstudier

Tollbugt. 10
0152 OSLO epost: info@ifs.mil.no
tlf: 23 09 31 05 web: www.ifs.mil.no

23
22 oktober arrangerte soupèrådet
statsvitenskapsfest i U1:

Z oon Politikon nr.2 2002