You are on page 1of 24

P

Studentavis for statsvitenskap nr. 2 2002

z o o n o l i t ik o

N

“

Dessverre for Iraks innbyggere, har USAs innbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det vel ikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bare ta en kopp kaffe med Sikkerhetsrådet først... Leder side 2

Mens du venter på Bush kan du lese dette:

Onsdag 16. oktober holdt utenriksminister Jan Petersen en utenrikspolitisk redegjørelse om regjeringens holdning til kampen mot internasjonal terrorisme. Side 10

I år 2015 skal FNs tusenårsmål være nådd. Da skal antall fattige i verden være halvert, alle skal få grunnutdanning og dødligheten blant barn under fem skal være kraftig redusert. Er det mulig å nå et slikt mål? Side 12

Åsne Seierstad er aktuell med ”Bokhandleren i Kabul- Et familiedrama”. Boken er et resultat av Seierstads opphold hos en familie i Kabul.

Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon Blankenborg duellerer med Senterpartiets hardnakka nei-dame Åslaug Haga under høstens Stortingseksursjon i regi av fagutvalget. Spørsmålet det ble debbattert rundt var: Når må Norge inn i EU? Side16

Side 14

Zoon Politikon

utgis av det Machiavelliske Samfund. Målgruppen er statsvitenskapsstudenter og andre statsvitenskapelig interesserte ved Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang i semesteret, med støtte fra Kulturstyret i SiO og Fagutvalget på statsvitenskap. Avisen tar for seg dagsaktuelle og relevante hendelser på faget, samt sosiale tilstelninger og miljø.

Leder

redaktør:

Bjørn Børresen

journalister: Kari Anne Riise Leif Nicolaysen Stian Haldsrud Linda Hafstad Riccardo Falco Jørgen Rodal Peder Tellefsdal layout: Margrethe Indresand Kari Anne Riise

Mens vi venter på Bush…

Mens du venter på Bush, kan du like godt lese Zoon

adresse:

telefon:

Zoon Politikon Moltke Moes v.31 Pb 1097 Blindern 0317 Oslo 22 85 44 11

e-post:Zoon-politikon@stv.uio.no redaksjonen avsluttet: 31. oktober 2002 trykkeri: Reprografisk Industri A/S opplag: 600

Politikon. Vi har ikke noe valg vi i lille Norge, derfor er det ingen vits med debatt. Diskutere krig og fred og sånn. Gutta boys, Petersen og Bush, tar hverandre i hendene og sier: “Vi er gutter vi, vi står mens vi tisser vi!”. Tøffe som de er, maler de fanden på veggen i Saddams presidentpalass. Den ene med tøff cowboyslang, han andre opptredende som en flau “Ernawannabe”. De skal ordne opp for oss, med bomber og trusler. Så ikke bry deg, ellers… Det er vanskelig å se at Saddam er blitt noen verre tyrann på sine eldre dager. Han har jo stort sett vært ille hele tiden. Forskjellen er at også USA har skaffet seg et primatvesen, og da lukter det krig. Dessverre for Iraks innbyggere, har USAs innbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det vel ikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bare ta en kopp kaffe med Sikkehetsrådet og Jan Petersen først. Så da debatterer vi ikke her i Norge, det passer seg ikke. Zoon Politikon er redd det politiske mennesket i deg blir lite stimulert av norsk utenriksdebatt. Derfor bør du la pensum få ta seg en hvil, og lese vårt siste nummer av “det politiske vesen”. Sånn mens du venter på at Bush skal bli ferdig med kaffen…

Kunne du tenke deg å være med i redaksjonen? Vi trenger journalister, fotografer og andre bidragsytere til avisen. Redaksjonsarbeid gir deg en verdifull erfaring, og et godt sosialt miljø. Du tar lettest kontakt med oss via mail: zoon-politkon@stv.uio.no

Z oon Politikon nr.2 2002

Innhold
Akademisk høstferie Full fart i fagutvalget Statsvitenskap i vinden «Se hva som skjer» Galtung på Blindern Opplev stortinget Tema Norge og kampen mot terror Tar ikke bølgen for Bush... Konferanse om fattigdom Studenter på konferanse Bokhandleren i Kabul - et udramatisk familiedrama EU-debatt Kronikk Forskningdager uten statsvitenskap Studietur til St.Petersburg IAPSS-konferanse Festbilder 4 5 5 6 7 8 9 10 10 12 14 14 16 18 19 20 21 24

Statsvitenskap – ikke som andre fag.

Som ny på faget statsvitenskap var jeg av den

tro at mitt år på SV-fakultetet skulle bli omtrent som andre studieår. Men der tok jeg tydeligvis feil. Skammelig feil. Jeg hadde sett for meg glisne forelesningssaler, sur automatkaffe og oppgaveskriving på gamle, ubrukelige PC’er. Men, jeg tok feil. SV-fakultetet er nemlig mer “hipt” enn andre steder jeg har studert. Og statsvitenskapstudentene er ivrigere etter å lære. Jeg for min del trodde jeg hadde gått feil når jeg gikk rett på en rekke grønne Macmaskiner. Hvor sommerbrune, lettkledde studenter sto travelt opptatt, som i en av byens travleste internettcafèer. Fra andre deler av lokalet luktet det liflig av nybrente kaffebønner og store kaffe-chock med ekstra krem. Dette lignet ikke noen av de studiestedene jeg har sett før. Det som overrasket meg mest var likevel forelesningenes popularitet. For å få være med på en grunnfagsforelesning i Politisk Teori må man nemlig stille opp i god tid. Langt og lenge har jeg og mine medstudenter stått tett i lange køer for å komme inn. Og de som ikke er tidlig nok ute må pent rette seg etter Falken-vaktenes instruksjoner. Faget har nemlig kommet seg langt inn i informasjonsalderen – og studenter det ikke er plass til i auditoriet får følge forelesernes framføringer via video-overføring i vestibylen. Vanligvis er det bare på særs populære utesteder jeg gidder å stå i så lange køer for å komme inn. Det er også bare på de samme utestedene jeg ellers opplever at vakter har telleapparater for å få oversikt over alle som kommer og går. Men sånn er det altså også på PT-forelesninger på universitetet i Oslo. For statsvitenskap er ikke som andre fag. Jeg må si jeg ble lettere sjokkert når mannen i vaktuniform IKKE kroppsvisiterte meg før jeg entret forelesningssalen – det er jo tross alt strengt forbudt å ha med seg mat og drikke inn i auditoriet!

I redaksjonen:
Margrethe Indresand, Kari Anne Riise, Stian Haldsrud, Linda Hafstad, Riccardo Falco og Bjørn Børresen. Leif Nicolaysen var ikke tilstde da bildet ble tatt

Kari Anne

Akademisk høstferie
En ting som var av det bedre i skoleårene, bortsett fra kosetimene, var høstferien. Den kom like uventet hvert år, bare uker etter den lange sommeren. På grunnfaget er det forelesningsfri en uke mellom Politisk Teori og Internasjonal Politikk, og da er det fristende å holde tradisjonen fra barneskolen ved like.
Linda Hafstad

terrorisme. Les extrems ses touchent. Etterpå troppet Hagtvet og Malnes sporty opp med improvisert menneskerettighets-forelesning. Så fikk vi alle sammen innkallelse til hoff på Abel. Der ble det dekket et langbord med de 20-25 studentene, og de to foreleserne tok seg tid til snakke med alle studentene. Torsdag var det besøk av Helge Høibraaten fra NTNU som innledet forelesningen med “Burn, warehouse burn”. “Tysk venstreterrorisme på 1970-tallet med tilbakeblikk på Baader-Meinhof og RAF-epoken” tiltrakk seg mer enn bare grunnfagsstudentene deriblant redaktøren av Klassekampen. En forelesning fylt av biljakt og sex ble etterfulgt av en rekke spørsmål til Høibraaten. Igjen ble alle sammen invitert til Abel. Notatene fra Internett var med ett glemt….. “Midt-Østen – terrorens grøderike mark” ble presentert av både Nils Butenschøn og Lars Gule. Nok en gang var det rettet helt opp til dags dato og hva som må gjøres videre. Dette utløste kanskje symposiets aller beste diskusjon, noe som førte til at Malnes ikke fikk holdt noen siste ord om Aktualitets symposiet 02.

andre semester grunnfagsstudentene til Aktualitets symposium med temaet; Terrorisme og politisk vold. Meningen var å gi studenter og forelesere mulighet til å diskutere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til faget. Med faglig analyse med bakgrunn i pensum, og inviterte gjesteforelesere skulle dette “legge til rette for fri utfoldelse av skapende analytisk fantasi!” Det var med andre ord ikke små forventinger studentene som droppet høstferie hadde til Malnes og Hagtvets opplegg.

Men uke 40 inviterte Raino Malnes og Bernt Hagtvet

Som det fremgår av denne gjengivelsen så var Dag 1 var en innføringsdag med Aktualitetssymposiet vellykket. De Zoon begrepsforklaringer og “mentale kart” på Politikon har snakket med la først og fremst agendaen. Kanskje ikke det som lokket vekt på følelsen av å bli tatt på alvor. Noen studenten aller mest, men det var før vi ble kjent mente også at symposiet var utslagsgivende med Malnes og Hagtvet. Hagtvet var første Vera Rundmo var mer enn for å begynne på mellomfag etter jul. Det var mann ut med sin teatralske sjarm hviskende fornøyd med symposiet. en god atmosfære med ikke like mange om “The presence of history” og brølende studenter som på vanlige forelesninger, jaget “Kattastrofalt». Så overtok Malnes, så engasjert at han om å notere detaljer til eksamen uteble kanskje på grunn ikke stod stille og uten å skjule sin glede av å forelese. av løfte om notater på Internett (som ble holdt). Som Den røde tråden ble satt til “Les extrems ses touchent”, student Vera Rundmoe sa det, -dette er politisk snadder. venstre og høyre radikalisme, nåtid og historie møtes. Det Foreleserne var ikke noe de hadde dratt opp av var denne dagen vi ble introdusert til forfatterne bak skjorteermet, så kompetente gjesteforelesere hever ikke pensum og føljetongen “Notatene kommer snart ut på bare standarden på selve forlesningen men også standarden Internett”. på studentene. Når diskusjonen fløt, temaene var aktuelle og interessante, så var det helt ok å la høstferie være høstferie På tirsdagen var Tore Nyhamar fra Forsvarets og heller la Malnes og Hagtvet invitere til debatt og øl. forskningsinstitutt invitert til å snakke om “Utfordringen internasjonal terrorisme og USAs svar”. Nyhamar har skrevet et kapittel på pensum og var flink til å ta “faglige time-outs” relatert til pensum, både fra sitt eget bidra og andres. Å få servert dagsaktuell forskning fra en som forsker på terrorisme til vanlig er vel en av grunnene til at studentene har valgt statsvitenskap. Forelesningen gav blant annet en umutativ fremstilling av de viktigste datoene fra ellevte september helt til tirsdag 1.oktober kl 10.15 i Georg Sverdrups hus. Nyhamar imponerte også med Power Point, og ved å legge ut notatene med en gang. Dagen etter var det “europeisk høyreekstremisme og terroren som mulig politisk våpen” som var emnet for dagen. Tore Bjørgo fra NUPI snakket ikke om terror og mennesker langt unna, men Oslo og Norge. Han trakk paralleller mellom muslimsk terrorisme og vestlig

Raino Malnes ser kanskje ikke så fornøyd ut, men det har han all grunn til å være. Bildet er fra siste forelesning.

4

Z oon Politikon nr.2 2002

Full fart i fagutvalget!
En ny gruppe har tatt på seg ansvaret for å representere statsvitenskapstudentenes interesser på skolen. Fagutvalget jobber med mange saker på studentenes vegne, og ifølge leder Dagfrid Forberg har vi mer i vente.
Kari Anne Riise

Kommende attraksjoner Forberg forteller også om planer som fortsatt er på ideplanet. Eksempelvis er det planer om å starte et arrangement på kveldstid i genren «Øl og diskusjon». Fagutvalglederen ser for seg at studentene på slike kvelder kan samle seg for å bli bedre kjent, og for å diskutere politikk. Ideen er å få tak i en innleder som kan sette i gang debatten og få opp stemningen, så er resten opp til studentene. – Jeg har stor tro på at dette kan bli en suksess, sier Forberg. Forarbeidet for vårens studietur er også i gang. Foreløpig sees det etter passende alternativer, men senere vil det settes ned en egen gruppe som arbeider med dette prosjektet. Det er nytt av året at det settes ned en egen gruppe for å arbeide med studieturen, - vi blir nødt til å delegere arbeidet litt så ikke ting blir halvgjort, sier Forberg. Alt er fortsatt i det blå når det gjelder turen, så de som har ideer kan komme med dem. Lederen for fagutvalget trives godt med arbeidet. – Det tar tid, men det er utrolig lærerikt, sier hun. Utvalget unner seg også sosialt samvær, og arrangerer middager for seg selv som lønn for strevet. Forberg finner det inspirerende at de står så fritt som de gjør. – Mye av det vi gjør finner vi på selv. Vi kunne gjort det helt annerledes, eller latt være å gjøre noe i det hele tatt, men det er vi som bestemmer, sier hun avslutningsvis.

Forberg i farta for fagutvalget

Ikke uventet er det kvalitetsreformen som for tiden har

førsteprioritet hos fagutvalget. Reformen har store konsekvenser for studentenes hverdag, og det er viktig at studentenes ønsker blir hørt. I tillegg til å arbeide selvstendig med kvalitetsreformen er også fagutvalget representert i tre arbeidsgrupper på instituttet som jobber med utarbeidingen av reformen, Forberg mener studentene blir tydelig hørt under arbeidet. – Vi kan komme med et nyttig perspektiv på mange saker som er vanskelig for de faglige ansatte å sette seg inn i, sier hun. Arbeidet foregår ikke sånn at fagutvalget står i opposisjon til instituttet, men man samarbeider og alle blir hørt. -Vi i fagutvalget kan bidra med positiv input, sier Forberg. Faglig og sosialt Det er ikke bare de faglige tingene som blir tatt opp i fagutvalget. Tidligere i semesteret ble det for eksempel arrangert en filmvisning for statsvitenskapstudentene. I følge Forberg gikk filmen for full sal på Chateau Neuf. – Vi samarbeidet med filmimportører for å få til dette arrangementet. Vi fikk bra respons, så dette er noe vi vil fortsette med. I slutten av oktober skal det også arrangeres en ekskursjon til Stortinget. Dette er et arrangement som er åpent for alle. Forberg forteller at det skal holdes et debattmøte på ekskursjonen hvor sentrale stortingspolitikere skal være med. Temaet for debatten skal være «Når må Norge inn i EU?», og er nok et spørsmål gryende statsvitere vil engasjere seg i. For å få med seg det sosiale aspektet også på dette arrangementet, vil dagen avsluttes med pizza for alle deltakerne.

Statsvitenskap i vinden
Antall oppmeldte studenter på statsvitenskap grunnfag har økt betraktelig dette semesteret. Til eksamen i Internasjonal Politikk er det i år 550 oppmeldte, mot 198 høsten 2001.
Kari Anne Riise

Det er nå tredje semester med den nye eksamensordningen for grunnfagsstudenter i statsvitenskap, og det ser ut som om studentene liker ordningen. Før den nye ordningen ble innført var det i følge eksamenskonsulent Gro Hauki Hals rundt 200 studenter som meldte seg opp til hver eksamen I år er det 550 studenter som har meldt seg opp i Internasjonal Politikk, og 528 studenter som har meldt seg opp i Politisk Teori. I følge Hals ser man også at det er bedre fremmøte blant studentene. Det er flest studenter som tar eksamen i de fagene det går å følge en forelesningsrekke. Våren 2002 var det bare 97 studenter som meldte seg opp i Internasjonal Politikk, som det kun blir forelest i på høsten. På mellomfag var det kun vært en liten økning oppmeldte studenter, fra 103 studenter høsten 2001, til 135 studenter høsten 2002.

5

«Se hva som skjer!»
Zoon Politikon spurte kontorsjef på instituttet, Monica Bakken, hva slags endringer vi studenter vil se av kvalitetsreformen i nærmeste framtid. Mye er hamret ut, men fortsatt er det sider ved kvalitetsreformen det er knyttet en del usikkerhet til.
Bjørn Børresen

ønskelig med reformens mål om bedre gjennomstrømning. Løsningen kan nok bli økt bruk av stipendiater, personer fra doktorgradsprogrammer ved andre fagmiljøer, og ferdigutdannede statsvitere som ønsker å ha undervisningen som bijobb. For det andre vil det nok bli mer vurdering av studentene. Denne ønsker vi skal bli tettere knyttet til undervisningen. Det vil si flere innleveringer, muntlig presentasjon, pliktig oppmøte og lignende. For det tredje vil de som tas opp til et bachelor-program få en personlig utdanningsplan som angir studieløp og fagkombinasjoner. Dette høres dyrt ut? Ja, og det blir gjenstår å se hvor mye midler vi får til å oppnå målene i kvalitetsreformen. Foreløpig er ikke midlene der, fastslår Bakken. Vi er bekymret for finansieringen av reformen. Vil bachelor-graden innebære større grad av spesialisering? Ja, det vil det nok. Men basisfagene slik de ser ut på grunnfag i dag vil bestå. Forandringen ligger i at vi ser helt nye tverrfaglige kombinasjoner som ser spennende ut. Vi får for eksempel emner som Europastudier, Utviklingsstudier, Internasjonal politikk og Offentlig politikk og administrasjon, som alle gir en treårig bachelor-grad. Disse vil være tverrfaglige, men vil samtidig føre til en spesialisering innen de ulike emnene. Dette er en helt ny måte å tenke på for fakultetet, noe som er veldig spennende.

Hvem får tall og bokstavkarakterer, og er det

noen som får begge deler? Fra departementets side er det satt en klart kutt fra neste høst, poengterer Bakken. Etter det vil alle få bokstavkarakterer. Men UiO har bedt Kirke –og utdanningsdepartementet om å få til en overgang for de studentene som har begynt på det gamle løpet. Et vitnemål bør ikke inneholde karakterer fra ulike system, og en løsning kan bli å gi både bokstaver og tall.

Hvor lang tid er en student som er opptatt til hovedfag garantert cand.polit-grad? Det er satt en frist i 2007 for de siste hovedfagsstudentene for å fullføre etter den gamle graden. Etter dette blir alle master, sier Bakken og utdyper: Den generelle regelen for utstedelse av gradene cand.polit og master, er at fra og med høsten 2003 vil alle nye studenter på høyere grad bli tatt opp på et masterprogram. Monica Bakken, kontorsjef ved Statsvitenskapelig insitutt, uttaler seg om kvalitetsreformen Hovedfagsstudenter som innen 01.08.03 har avlagt alle skiftlige eksamener utenom Hvor ligger den store forandringen mellom hovedfagsoppgaven og/eller fått oppnevnt veileder, vil få hovedfag og master? anledning til å fullføre hovedfagsstudiet innen 30.07.07. Det ligger nok mest i oppfølgingen. Det blir tettere Fra og med 01.08.07 oppheves de nåværende høyere oppfølging der det stilles krav. Vi ser for oss seminarer i gradene. Dette betyr at studenter som tas opp til hovedfag forbindelse med kursene der det blir veiledet i forhold til våren 2003 vil bli overført til mastergrad fra høsten 2003. oppgaveskriving. Bedre oppfølging vil også være viktig i metodekurset, som for øvrig vil se annerledes ut enn idag. Kvalitetsreformen taler varmt for bedre Kvalitetsreformen vektlegger utveksling oppfølging, hva vil dette innebære i praksis? Bedre oppfølging og veiledning vil omfatte flere aspekter, utenlands, hvordan vil dette bli tilrettelagt? begynner Bakken. For det første bør det bli både mer og På masternivå vil dagens ordning bli videreutviklet. I dag bedre gruppe-undervisning. Vi snakker her om kanskje en ser vi at studenter får problemer med progresjonen som dobling av antall gruppetimer. Samtidig skildrer Bakken følge av utenlandsoppholdet. I den nye studieordningen det hun kaller «stallen». Vi vil helst ikke bruke for mange legges det opp til at studentene reiser utenlands andre master-studenter som gruppeledere, siden dette kan virke semester, og det skal stimuleres til at flere drar utenlands. hemmende for deres studieprogresjon. Og dette er lite Derfor må vi forbedre de avtalene vi har i dag. Bl.a. ser vi

6

Z oon Politikon nr.2 2002

at språkkravene i ikke-engelsktalende land gjør at vi har problemer med å rekruttere studenter til plassene som er til disposisjon. Men den store utfordringen ligger på bachelor-nivå, noe som må tas tak i nå, sier Bakken. Dette er helt nytt, vi har ikke hatt noen utvekslingsordning på lavere grad tidligere. Dette gjør at vi må få helt nye avtaler med andre universiteter. Og vi snakker her om kanskje flere hundre studenter som vil ut og reise. Bare det rent praktiske vil by på mange utfordringer, som for eksempel boliger. Og vi må regne med at vi får like mange studenter tilbake fra andre land, og utfordringer knyttet til logistikk, bolig og undervisning vil trenge seg på, sier Bakken, nå med en bekymret mine. Mer om kvalitetsreformen: http://www.sv.uio.no/ studier/kvalitetsreformen/

Galtung på Blindern
Torsdag 26. september avla Johan Galtung Blindern et besøk, og det var klart for en dobbelttime med slakt av amerikanske verdier.
Stian Haldsrud Johan Galtung er professor og fredsforsker.

Gapestokken var nærmere bestemt auditorium 1, Sophus

Bugges hus. Foreningen Proion hadde invitert Galtung, og temaet denne kvelden var «USA-imperiets nedgang og fall - perspektiver på fremtidsforskning». Etter tekniske problemer kunne seansen starte ett kvarter etter oppsatt tid med et videoopptak gjort få dager før terrorangrepet på USA, og hvor Galtung spådde at nettopp det landet ville få oppleve store rystelser. I triumf over sin egen spådom, raljerte han hemningsløst over det amerikanske imperiet som hadde fått utvikle seg siden 1600-tallet. Johan Galtung tok for seg flere historiske eksempler, hvorav bare noen kan gjentas her. Hans kontradiksjoner, endringer i et samfunn som samtidig krever systemendringer, var mange. Spådommene om Sovjetunionens oppløsning og kommunismens sammenbrudd han hadde kommet med rundt 1980 slo som kjent til, og i lys av dette mente han også at

USA og det amerikanske folk i tiden fremover vil få oppleve mer ustabile perioder med blant annet terror. Videre presenterte han, også etter henvendelser fra publikum, flere teorier om hva som var bakgrunnen for den fryktelige datoen i fjor. Beskyttelse av en ny oljeledning i flere sentralasiatiske land kunne være en årsak, eller at amerikanske myndigheter selv sto bak for å se hvor sårbart landet egentlig var. Norge fikk også kjørt seg. Galtung mente at Statoil sin oljepolitikk og fundamentalistisk framferd av Kjell Magne Bondevik oppmuntret til mer terrorisme, særlig i Midt-Østen. Johan Galtung klarte også denne gang å holde en full forsamling våken ved hjelp av humoristiske utsagn. Dessuten kom han med egenkomponerte løsninger for fred. Men er det ikke litt for enkelt å hevde at satsing på alternativ brensel i stedet for olje er løsningen på alle konflikter?

Etter få minutter hadde Galtung trukket fullt hus.

7

Opplev Stortinget
Fra pensum kjenner vi Stortinget som den lovgivende makt, og som i de seneste årene har fått mer makt grunnet mindretallsregjeringer. Men hva med å ta en pause fra bøkene og heller få et glimt av hva pensum forespeiler? Besøk Stortinget da vel.
Stian Haldsrud

Turen går så til to glassmontere hvor vi får historien om selve bygningen og tilblivelsen av Grunnloven og hvem som var de viktigste personene rundt denne begivenheten. Visste du forresten at den yngste som møtte kun var 17 år, og at vedkommende tok båt inn Sognefjorden, spente på seg ski uten swix og gikk over fjellet til Eidsvoll på dårlig aprilsnø? Ikke det? Ta en guidet tur og få andre kuriositeter gratis. Etter å ha avlagt lagtingsalen en visitt, fått innføring i behandlingen av lovsaker og fått informasjon om malerier av blant annet Anna Rogstad og Johan Sverdrup, er det for de fleste klart for turens høydepunkt – plenumsalen.

I § 84 i Grunnloven står det at «Storthinget holdes for

aabne Døre...». Det betyr at publikum, du og jeg, kan besøke galleriet på Stortinget for å følge debatter og det som skjer i stortingssalen. Unntaket er i de saker som av diverse grunner går for lukkede dører. Men visste du at du også kan også få et glimt av bygningen på lørdager? Lørdagsomvisning Lørdager klokken 10, 11:30 og 13:00 kan grupper på inntil 30 personer bli med rundt på omvisning. Zoon Politikons utsendte ville ta dette tilbudet i bedre øyesyn og slang seg med den første gruppa en kjølig lørdag i oktober. Etter å ha slått av mobiltelefonen på grunn av de tekniske finessene i bygningen og fått litt generell info var alt klappet og klart for en rundtur.
Plenumsalen er høydepunktet, og guiden Øystein deler velvillig ut informasjon om salen.

Det første inntrykket hos mange er at salen er mindre enn man tror. Undertegnede har da også fått høre ved en helt annen anledning at kameraene zoomer ut og får salen til å virke større på fjernsyn. Nåvel – nok om det. Etter salen er det bare igjen en stopp ved en mosaikk som det tok noe over 6 år å lage (selve bygningen tok litt mindre tid), deretter er det hele over og guiden takker for turen og ønsker god weekend. Hele rundturen går smertefritt og er over på cirka en time. Hva sitter vi tilbake med? Først av alt; dette er absolutt en omvisning alle statsvitenskapstudenter bør få med. Det blir en forlengelse av det alle bøkene og pensum byr på, og det blir servert på en litt annen måte. Hvis, og bare hvis, du tar statsvitenskap kun for å sanke vekttall og ikke være genuint interessert, ja da vil ikke denne turen bety noe for deg, fordi du vil finne den kjedelig og aller helst finne et sted du kan sove. For mer informasjon, kan www.stortinget.no anbefales.

Både guide og vakt må til for å vise en gruppe rundt.

Hva får vi oppleve? Stoppene varierer med hvem som guider gruppa rundt, men som regel er første stopp ved bunnen av trappa opp til vandrerhallen og da er det kunsten som står i høysetet. Midt i trappa derimot, er det et stille sted for hedring av minnene til dem som falt under verdenskrigene. Blomstene der blir byttet hver eneste dag.

8

Z oon Politikon nr.2 2002

Temasider:
Det er mange konflikter i verden, noe som også vises i dagens mediebilde. Interessen for den internasjonale politikken er stor. Her på statvitenskapelig institutt opplever vi fulle forelesningssaler når IP står på agendaen.Dette har vi i Zoon Politikon tatt konsekvensen av. I dette nummeret har vi temasider om internasjonal politikk, som forhåpentligvis vil stimulere det «politiske mennesket» i deg. På sidene som følger kan du lese om Irak-krisen, fattigdomproblematikken, norsk EU-debatt, og en anmeldelse av Seierstads bok fra Afghanistan.

9

Norge og kampen mot terror
Onsdag 16. oktober holdt utenriksminister Jan Petersen en utenrikspolitisk redegjørelse om regjeringens holdning til kampen mot internasjonal terrorisme. Denne artikkelen tar for seg det som omhandlet Irak.
Stian Haldsrud

Fra norsk side blir det framført, ikke bare i en redegjørelse fra Stortingets talerstol, men også fra Norges plass i Sikkerhetsrådet i FN, at Irak nå må åpne opp for nye inspeksjoner, og at ingenting kan være unntatt fra listen. Eksemplene her kan være de såkalte presidentpalassene. Utenriksministeren mente de irakiske garantiene måtte være så presise og sanne at det ikke ble et nytt katt og mus spill. Regjeringens hovedsyn Norge oppfatter betydningen av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som spesielt viktige, i og med at alle de fem faste medlemmene dermed er enige i fremgangsmåten for å takle Saddam Hussein. Petersen presenterte regjeringens to hovedhensyn. For det første må en resolusjon fra FN være så presis at bruk av militære virkemidler kan bli resultatet hvis eventuelle masseødeleggelsesvåpen og avleveringsmidler ikke avskaffes. Eller for å sitere: ”Etter vår oppfatning må det ikke etterlates den minste tvil om at manglende etterlevelse vil kunne få ytterst alvorlige konsekvenser for landet”. For det andre mener regjeringen at enhver reaksjon må være forankret i folkeretten, og at spørsmålet om Irak hører hjemme i FNs Sikkerhetsråd.

Redegjørelsen tok for seg terrorisme generelt og

Afghanistan og særlig Irak spesielt. Petersen la vekt på at Afghanistan nå trengte internasjonal hjelp til å bygge opp landet, slik at en utvikling av demokrati og frihet kunne fortsette under president Hamid Karzai sitt styre. Men utenriksministeren la større vekt på Irak og mulighetene for at det på ny kan bli en krig i Midt-Østen.

Rakkerungen Irak Mye av Jan Petersens redegjørelse handlet om spørsmålet om våpeninspektører og masseødeleggelsesvåpen. Det er en kjent sak at regimet i Bagdad i noen tiår har hatt et våpenprogram som innbefatter kjernefysiske-, kjemiske- og biologiske Utenriksministeren utelukker ikke Etter utenriksministerens redegjørelse var våpen. Etter Gulfkrigen i 1991 ble militær makt mot Irak. det duket for reaksjoner fra opposisjonen. landet satt under overvåkning av inspektører fra FN, som ville gå landet etter i sømmene. Det var med en gang klart at særlig Sosialistisk Venstreparti Disse ble til slutt trukket tilbake i 1998 etter at Irak la og Senterpartiet gikk imot bruk av militære virkemidler og krevde en fredelig, diplomatisk løsning på konflikten. hindringer i veien.

Tar ikke bølgen for Bush…

… Sa Kristin Halvorsen og mente Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet på Stortinget som ikke flokker seg rundt George W. Bush. Zoon Politikon tok en prat med partiets forsvarspolitiske talsmann, Kjetil Bjørklund, om Norges engasjement i Afghanistan og kampen mot terror som snart kan inkludere Irak.
Stian Haldsrud

transportfly, mineryddere og spesialstyrker. Engasjementet er begrunnet med at artikkel 5 i NATO-pakten er utløst, altså at terrorangrepet mot USA var et angrep mot alle medlemmer av organisasjonen. Men vårt lands deltakelse er omstridt og særlig på venstresiden i norsk politikk. Medlem av forsvarskomiteen på Stortinget, Kjetil Bjørklund, ville mer enn gjerne fortelle om hvordan SV ser på denne saken og en eventuell krig mot Irak. Først av alt, hvordan stiller ditt parti seg til det militære engasjementet i Afghanistan? - Militære virkemidler i Afghanistan er ikke løsningen. Terrorisme kan ikke løses ved å bombe landet. Men vi har akseptert den internasjonale fredsstyrken i Kabul, ISAF. Sosialistisk Venstreparti mener verdenssamfunnet må bidra med humanitær hjelp til sivilbefolkningen. Men hva med de militære minerydderne; gjorde ikke de en bra innsats? - Jo, men vi mener uansett at det er en sivil oppgave å hjelpe Afghanistan. Bruk av militære styrker gjør det bare verre.

Norge sendte for en liten stund siden F-16 kampfly til Manas-basen i Kirgisistan for å overvåke Afghanistan og den skjøre freden der. I tillegg har vi deltatt med

10

Z oon Politikon nr.2 2002

Vi ser en opptrapping av disputten mellom USA ikke burde være med; uavhengig om det forelå en og Irak. Hva bør Irak gjøre for å ikke erte på seg resolusjon fra FN eller ikke. Syns du den norske regjeringen og resten av verdens harme? - Først av alt må landet åpne opp for FNs våpeninspektører Stortinget er feige som ikke sier nei til USA? - Det vil jeg ikke kommentere. Vil slik at de kan kontrollere for at det være litt forsiktig med å komme med ikke produseres og lagres Saddam Hussein bør fjernes, en slik påstand. Men det jeg vil hevde kjernefysiske-, kjemiske- og biologiske våpen. Og hvis det skulle men en militæroperasjon er er at utenriksminister Jan Petersen er for utydelig når han ikke konkret går finnes masseødeleggelsesvåpen, så ikke den riktige veien å gå. særlig mer inn på det han kalte må de fjernes. alvorlige konsekvenser for Irak i sin Mange mennesker dør hver dag i Irak på grunn tale i dag (utenrikspolitisk redegjørelse, red. anm.). av det brutale regimet. Hvorfor kan man ikke som i Afghanistan, rette et kort og sterkt angrep mot Men når dere er så kritiske til amerikansk eliten som kanskje ikke ville koste så mange krigføring i Afghanistan og Irak, da har vel dere en smørbrødliste over tiltak mot terror? sivile liv? - Kampen mot terrorismen i Afghanistan er en USA-ledet - Ja, det er flere ting som vi i SV mener må være helt operasjon, hvor målet er å knekke al-Qaida. Det er sentralt. For det første må etterretnings-apparatet styrkes ingenting som tyder på at den terrororganisasjonen har slik at overvåkingen av illegale grupperinger blir bedre. tilknytning til Irak, og derfor bør ikke USA bruke påskuddet For det andre må vi solidarisere oss med miljøene i den ”kampen mot terror” til å angripe Irak. Et eventuelt angrep tredje verden. Det betyr at bistanden må økes og annet vil være basert på mistanke, og det er ikke godt nok. En hjelpearbeid intensiveres. Problemet i dag er at krig vil få enorme konsekvenser og kan sende hele regionen overflodssamfunnet skaper store ulikheter og forskjeller inn i en storkrig. Saddam Hussein bør fjernes, men som mellom de rike og fattige delene av verden. Det er også sagt er ikke den riktige veien å sette i gang en viktig å få på plass en internasjonal straffedomstol med gjennomslagskraft militæroperasjon.

Tema

”

Hvis vi skal se inn i glasskulen, hvordan tror du framtiden blir for Norge og NATO i et sikkerhetspolitisk bilde? - Som alle vet er SV imot NATO. Organisasjonen var basert på kollektiv sikkerhet. Men etter den Kalde Krigen formulerte de en slags ny doktrine, ”out of area”. Dette er i ferd med å bli operasjonalisert. For en kort tid tilbake foreslå NATO å opprette en uttrykningsstyrke som kan settes inn på kort varsel over hele verden. Norge har signalisert støtte til dette. Hele organisasjonen vil bli et virkemiddel for USA, og Norge vil sannsynligvis være med på ferden. Oppfatter du president George W. Bush som et problem for NATO eller FN? - Han setter i hvert fall FNs framtid i fare. USA er den eneste supermakten igjen, og under Bush har landet blitt mer aggressivt. De er sene med å ratifisere konvensjoner hvis de i det hele tatt gjør det. Amerikanerne hindrer klimaforhandlinger i å nå konkrete tiltak som monner. Taperen på det blir miljøet. Se også på den internasjonale straffedomstolen. Den blir ganske handlingslammet når USA og andre land har bedt om særbehandling.

Kjetil Bjørklund advarer mot storkrig i Midtøsten.

Du som er medlem av forsvarskomiteen, tror du Norge vil delta i en eventuell aksjon? - Vil ikke spekulere i det, men jeg tror vel at svaret blir ja. Sosialistisk Venstreparti advarer gang på gang mot å bli trukket inn i kriger, men det er et flertall på Stortinget som vil noe annet. Dessuten har jo den amerikanske ambassadøren sagt at han tror Norge vil bidra. Så norske styrker blir nok å finne i Irak hvis det skulle komme til en konfrontasjon. Men la meg få legge til at i en nylig meningsmåling sa 50 % av de spurte at Norge uansett

-USA er den eneste supermakten igjen, og under Bush har landet blitt mer aggressivt.

11

Konferanse om fattigdom
I år 2015 skal FNs tusenårsmål være nådd. Da skal antall fattige i verden være halvert, alle skal få grunnutdanning og dødligheten blant barn under fem skal være kraftig redusert. Er det mulig å nå et slikt mål? Dette spørsmålet var utgangspunktet når NORAD den 16. oktober arrangerte konferanse om fattigdom.
Kari Anne Riise

Direktør i NORAD, Tove Strand, innledet og avsluttet konferansen.

Med innledning av Tove Strand,

direktør i NORAD, innlegg fra utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og representanter fra UNDP, Verdensbanken og Sør-Afrikas konstitusjonsrett, og med Astri Versto og Petter Nome som programledere var alt duket for debatt under NORADs konferanse om fattigdom. Det som skulle diskuteres var FNs tusenårsmål og fattigdom. Med flerfoldige års bistandserfaring i salen lå mulighetene åpne for mange spennende ideer. Workshop NORAD forsøkte med en ny vri under konferansen. Istedenfor at deltagerne satt passive og hørte på foredragsholderne, ble alle fordelt i små grupper og fikk oppgaver å arbeide med. Det var 130 påmeldte deltagere til workshop-ene. Det var både representanter fra UD, NORAD, FN-systemet og bistandsarbeidere samt andre interesserte, og en og annen student. I debattgruppene ble representantene fra de forskjellige organisasjonene blandet, så erfaringsgrunnlaget var vidt forskjellig for deltagerne. Dette var utgangspunktet for debatten. Det var bare satt av 20 minutter for hvert spørsmål, så det var ikke ventet at det skulle trekkes bastante konklusjoner på spørsmålene som ble presentert, men det var åpent for diskusjon og debatt. I tillegg var det god tilgang for deltagere som ikke hadde meldt seg på til workshop. Disse deltagerne fikk følge innleggene fra scenen, og fikk i tillegg se oppsummeringene fra arbeidsgruppene på storskjerm.

Petter Nome og Astrid Versto ledet NORADs fattigdomskonferanse

Attraktivt for ungdom Konferansen var lagt opp på en slik måte at ungdom lett kunne henge med. Workshop-ene gjorde at alle påmeldte kom nært innpå debattene, uansett hvor mye erfaring man hadde. Mellom arbeidsøktene oppsummerte konferanselederne, Versto og Nome, de svarforslagene som hadde kommet fra de forskjellige arbeidsgruppene. Resultatene ble vist på storskjermer over hele lokalet, og deltagerne som kommenterte innslagene sine ble hele tiden filmet. Svarene ble tabloide, og til tider ugjenkjennelige, men oppsummeringen birdo til at man fikk oversikt over hvordan debatten gikk i de andre gruppene. Underholdningen var også tilrettelagt for de yngre deltagerne, med blant annet plateaktuelle ”Mikkel” og ”Aggi Frost”. Selv om temaet var stort og vanskelig hadde NORAD lagd et opplegg som gjorde at unge og uerfarne deltagere lett kunne få utbytte av konferansen

Jan Vandemoortele fra FNs bistandsprogram, UNDP, ga deltagerne utfordringer.

Workshop var en viktig del av NORADs fattigdomskonferanse

Aggie Frost var en av underholdningsinnslagene på konferansen

12

Z oon Politikon nr.2 2002

Problemstillinger Utviklingsminister Frafjord Johnson snakke i sitt innlegg om FNs tusenårsmål som tallfestede mål for å redusere fattigdommen. - Det kommer til å koste mye å nå dem, sa hun, - men vi har verken råd eller lov til å la være. Det er tid for en global dugnad, fortsatte ministeren. Frafjord Johnson la vekt på fire punkter som må til for at fattigdommen skal reduseres: Internasjonale rammevilkår må endres, så det blir samsvar mellom disse og målene, de fattige landene må selv legge strategier mot fattigdom, den rike verden må gi flere og bedre bidrag og privat sektor må gjøre en innsats.- FNs tusenårssmål har gitt oss en felles konkret forståelse for ansvaret og alvoret, sa utviklingsministeren, og avsluttet: - Vi må ha ambisiøse mål, for da har vi noe å strekke oss mot. Ut fra dette innlegget fikk arbeidsgruppene spørsmål om hvordan de fattige selv kunne bestemme sin egen utvikling, når de fleste virkemidlene ligger utenfor deres kontroll. Tallmagi Neste innlegger var Jan Vandemoortele fra FNs bistandsprogram, UNDP. Han snakket om vanskeligheten med å måle fattigdom. Det er undersøkelser som viser at fattigdommen har sunket en tredjedel fra 1990 fram til i dag, men går man tallene nærmere etter i sømmene er de ikke så positive som de ser ut. Eksempelvis er det bare noen av de fattige landene som har sett en bedring. Dessuten er det stor forskjell på hvordan man måler fattigdom forskjellige steder i verden. – De stedene vi ser fremgang er det ikke for de fattigste, sa Vandemoortele. Han avsluttet med å gi oss utfordringen om man må skreddersy målene for de enkelte fattige landene, og hvordan det eventuelt må gjøres. De fattiges bidrag Dr. Deepa Narayan fra Verdensbanken satt de fattige selv i sentrum. I sin undersøkelse ”voices of the poor” har hun intervjuet de fattige selv. Hun fant at de fattige ville ha mer å si om sin egen utvikling. De ville møte institusjoner de kan stole på, og de vil vite hvor de kan få tak i mat neste dag. For å få til dette må de fattige selv settes sentralt i programmene for bekjempelse av fattigdom. Det må investeres i de fattiges egne ressurser. Hun spurte så hvordan Norge kan medvirke til at fattige mennesker kommer seg ut av fattigdommen. Avslutningsvis snakket Mr Pius Langa fra Konstitusjonsretten i Sør-Afrika om godt styresett, og viktigheten av dette. Han la også vekt på å bygge regler og rutiner for styring, og ga en grundig innføring i hva som er et godt styresett. Deretter satt han spørsmålet i forhold til sanksjoner overfor land med dårlig styresett. Han viste til at sanksjoner forverrer situasjonen for de fattige, og vanskeliggjør oppbyggingen etter at styret er forbedret. Han stilte til slutt spørsmål til arbeidsgruppene om når sanksjoner bør settes i verk.

Diskusjon og debatt Det ble ikke mye heftig debatt av spørsmålene som ble stilt fra talerstolen. Men, tankeprosessen ble satt i gang rundt vanskelige temaer. Det kom mange inspill fra salen, men de var ikke så banebrytende som ideén for konferansen kanksje var. Det ble lagt mye vekt på viktigheten kvinner spiller i utviklingen i de fattige landende. Det ble også vist forståelse for at de fattige må ha noe å si for sin egen utvikling, men bistandsarbeidere på statlig og ikke-statlig nivå hadde forskjellige opplevelser av problemet. Det kom også stadige bemerkninger om hvor positivt det var med så mange unge konferansedeltagere. – Dette vitner om håp for fremtiden, sa Dr. Deepa Narayan.

Tema

N y a n .r a

Dr. Deepa Narayan representerte Verdensbanken

For de som er interessert i spørsmålene som ble tatt opp på konferansen, eller har andre ting på hjertet angående fattigdom, fortsetter debatten på www.norad.no/debatt.

Her er en forkortet utgave av FNs tusenårsmål: 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Blant annet halvere andelen av verdens befolkning som lever på under 1 dollar om dagen og andelen mennesker som sulter, innen 2015 2. Alle gutter og jenter skal få gå på skole innen 2015 3. Kvinners stilling skal styrkes og lik rett til utdanning for jenter og gutter oppnås i grunnskole innen 2005, alle nivåer innen 2015 4. Småbarnsdødeligheten skal reduseres med to tredjedeler innen 2015 5. Dødeligheten blant gravide og fødende skal reduseres med tre fjerdedeler innen 2015 6. Aids, malaria og andre sykdommer som truer menneskeheten skal stoppes og reverseres innen 2015 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Blant annet halvere andelen mennesker uten sikkert drikkevann innen 2015 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling mellom rike og fattige land Kilde: www.norad.no

Faktaboks

13

Studenter på konferanse Bokhandleren i Kabul –
Det var noen få studenter som hadde funnet veien til NORADs fattigdomskonferanse. Grunnfagsstudent Eva Langslet og hovedfagsstudent Heidi Solheim Johansen var to av dem

Tema

et udramatisk familiedrama
Åsne Seierstad er aktuell med ”Bokhandleren i Kabul- Et familiedrama”. Boken er et resultat av Seierstads opphold hos en familie i Kabul. En norsk anerkjent journalist som lever våren 2002 på gulvet i en afghansk familie er et godt utgangspunkt for en spennende bok.
Linda Hafstad

Familiedrama hos bokhandleren

Det er ikke forfatteren selv som er hovedperson i boken.
Kari Anne Riise

I diskusjonene med de andre i workshop-ene fikk studentene

brynet seg. Det var mange deltagere med mye erfaring rundt bordene. Grunnfagsstudent Eva Langslet synes diskusjonene var lærerike. – Dette var veldig relevant i forhold til pensumet i Internasjonal Politikk. Her får vi se hvordan det vi lærer utøves i praksis, sier hun. Eksempelvis peker hun på at forskjellene mellom hvordan statlige og ikke-statlige organisasjoner arbeider kom godt fram. Hovedfagstudent Heidi Solheim Johansen er i sluttfasen med sin hovedfagsoppgave. Hun skriver om Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram, og har vært på feltarbeid i Benin i Vest-Afrika. Hun har lenge vært inne i fattigdomsproblematikken. Men, selv om hun var godt kvalifisert til å delta i debatten, følte hun seg litt ydmyk. – Intensjonen til NORAD var veldig god. Bistandsarbeider, forskere og studenter skulle diskutere FNs viktige tusenårsmål. Men det var satt av liten tid til veldig store spørsmål. Og debatten kom litt ut av fokus. Deltagerne i gruppen kjente hverandre ikke, og tryggheten man trenger for å diskutere manglet, utdyper hun På spørsmål om studenter har noe på en slik konferanse å gjøre er begge studentene enige. – Dette er en konferanse som omhandler langsiktige mål, derfor er det viktig at vi som skal jobbe med problemet i fremtiden er representert, sier Langslet. Solheim Johansen mener også det er viktig for studenter å komme ut blant folk som jobber. – Man lever litt i sin egen verden på Blindern, forklarer hun. Her fikk hun en gylden sjanse til å treffe representanter fra frivillige organisasjoner i bistandsektoren, noe som er godt å ha med seg før jobbsøkingen starter for alvor. Statsvitenskapstudentene synes det var positivt av NORAD å la alle interesserte ta del i debatten, -slike konferanser bør alle engasjerte studenter være med på, avslutter Solheim Johansen.

Som tittelen sier er det bokhandleren i Kabul, Sultan Khan, som er hovedpersonen. Han er en liberal intellektuell mann med demokratiske verdier, men disse synspunktene er forbeholdt synsing i bokforretningen hans og ikke familien. Det er denne dobbeltheten som liberal intellektuell og pater familia som er nerven i boken. Hvordan landet er etter taliban, hvor det offisielle er forandret, men det private er det samme gamle. Spesielt i forhold til kvinnenes stilling. Ellers hopper fokuset fra person til person i de 19 kapitlene i boken. For studenter oppvokst med kjernefamilien på fire, kan det lett bli vanskelig å holde rede på en afghansk storfamilie med kusiner, fettere, svigerdøtre og stemødre. Vi blir ikke kjent med personene i boken, det er rett og slett for mange av dem. Vanskelige personlig konflikter blir presentert men sjelden noe mer. Selv om leseren blir fascinert av en hverdag så fjern fra egen, blir ikke leseren grepet av personene. Seierstad er ingen skjønnlitterær forfatter, ”Bokhandleren i Kabul” er heller ingen skjønnlitterær bok. Underholdningsmessig mangler den et plot, en utpreget rød tråd. Men det er ikke faglitteratur heller, det er ikke ment å være noe annet enn en skildring av en enkel familie. Historisk bakteppe Etter 11. september har burka, Talibanregimet, muslimer og Afganistan blitt mye omtalt i tabloidpressen. Seierstad med religionshistorie og historie fra UiO blir en motvekt til dette. Hun tar med Afghanistan før Taliban, beskriver restene fra Sovjetimperiet og viser en imponerende sakkunnskap . Styrken ligger i hvordan hun klarer å relatere fortiden opp til personene i boken. Afghanistans historie blir bakgrunnen til menneskene vi møter i boken. Unge Mansurs pilegrimsreise til Alis grav i Mazar-i-Sharif, kjørende gjennom slagmarken til toner fra ”Pop from the 80`s” - kontrastene er klare. Det er kulturen som blir skildret, boforhold, bryllupsforberedelser, mat og klær. Disse personlige forholdene drukner i

1 4

Z oon Politikon nr.2 2002

strømmen av sensasjonsrettet nyhetsstoff. Seierstad forteller om gleden over at Taliban blir styrtet, men også om hvor liten rolle det har spilt - spesielt for kvinnene. Kvinnenes stilling Der hvor Seierstad lykkes best er beskrivelsen av kvinnenes situasjon i Afghanistan. Kvinnene har i motsetning til andre publikasjoner fra Afghanistan en helt sentral rolle i boken. Hverdagen til de burka-kledte kvinnene vi ser på TVskjermen. Sårheten til Kahns kone Sarifha når han tar en kone nummer to. Bestemoren Bibi Guls harde liv og fremtiden som annenrangs borger for Leila. Sladderen og frykten for å gjøre noe galt, skandalen er aldri langt unna i Afghanistan. Dette er ikke et dukkehjem! Men Seierstad tar ikke stilling til politiske spørsmål i boken sin, ei heller kvinnekamp. Hun har svart slik kritikk med at det er politikk i hver linje i boken. For Kahn-kvinnene er det ikke bare landets styre det er noe galt med, det er også den generelle diskurs i Afghanistan. Tradisjoner i familie og samfunn må forandres før man kan begynne å snakke om kvinnekvotering, og det er nettopp slike tradisjoner Seierstad skildrer. Dramatikken uteblir Sjangervalget legger selvsagt bånd på Seierstad. Når hun beskriver virkelige personer i hverdagen, er det ikke rom for å skape avgjørende vendepunkt og overraskelser for leseren. Underholdningsverdien blir derfor liten, noe som burde vært kompensert for ved å skrive mer om politikken i Afghanistan, eller snarere mangelen av den. Boken framstår som et fascinerende familiedrama, men faller mellom to stoler når den ikke er personlig nok og kulturen bare fremstår som en bakgrunn for dramaet.

Tema
«Flott, men vond bok.»

Anne-Lise Johnsen, Fredrikstad Blad

«Forfatteren kan sin afghanske kulturhistorie og behandler emnet nyansert.»
Gunnar Filseth, Aftenposten

«Fortellingen fra bokhandelen i Kabul er mer enn et familiedrama, de gir oss et nydelig og lærerikt tidsbilde fra det landet som på tragisk og befriende vis ble oppdaget av vesten på nytt den ellevte september.»
Knut Ameln Hoem, NRK P2

«Dette er det beste jeg har lest om livet i Kabul.Synd det ikke er bedre skrevet.»
Universitas, tirsdag 10. september 2002

Åsne Seierstad
2000: Med ryggen mot verden. Portretter fra Serbia (dokumentar) 2002: Bokhandleren i Kabul - et familiedrama. (dokumentar)
Kr 349,Bokmål Innbundet Cappelen, 2002. 283 sider

Nominert til Brageprisen 2002 i kategorien faglitteratur. Kjent som frilans krigsreporter. Kåret til årets frilanser 2002 for fremragende journalistikk av frilansavdelingen i Norsk journalistlag. Fikk i 2001 Fritt ord prisen for sin dekning av krigene i Kosovo, Tsjetsjenia og Afghanistan

15

Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon Blankenborg duellerer med Senterpartiets hardnakka nei-dame Åslaug Haga under høstens Stortingseksursjon i regi av Fagutvalget ved Institutt for Statvitenskap. Spørsmålet det ble debbattert over var:

ord mot ord

Tema

«Når må Norge bli medlem i EU?»
Riccardo F. W. Falco

Ja-siden har en visjon om et samlet Europa i samarbeid. Det vil kanskje bli kortsiktig ulønnsomt for Norge, men likevel veldig positivt i den store sammenhengen. Det er ikke mange rike land i verden som bidrar like mye som EU. Hvis Norge blir medlem, vil EUs indre marked åpne seg for oss, noe som vil bety økt handel og flere arbeidsplasser, i tillegg til mer mobilitet innenfor Europa.

Hvorfor bør Norge bli eller ikke bli medlem i EU?

Beslutninger skal ligge nær de det gjelder for, og ikke overflyttes til myndighetene i Brussel. For meg handler det om et ideologisk standpunkt, og synet på samfunnstuviklingen. Livet leves lokalt. Det er et enormt demokratisk underskudd i unionen. EU i dag ser ut til å utvikle seg i større grad mot føderalisme. Dette får utvilsomt konsekvenser for folkestyret. Nei til medlemskap og union, ja til folkestyre! I en verden preget av store problemer, slik som fattigdom, migrasjon og terrorisme trengs det globalt, snarere enn regionalt, samarbeid. EU klarer ikke å leve opp til sitt ideal om å være en motpol til USA, da den preges av militært/ teknologisk svakhet og dyp intern splittelse. Vi står godt og trygt utenfor. Når ja-siden argumenterer i forhold til EØS-avtalen, prøver de å fremstille den som selve bærebjelken i norsk økonomi. Sannheten er at EØSavtalen er en husmannskontrakt som i løpet av 8 år har betydd en systematisk overføring av makt fra lokale beslutningsorganer over til Brussel. Avtalen er svært dynamisk, der den griper inn i alt fra ressursforvaltning til kulturpolitikk. Alle 4000 direktiver er frivillig blitt godtatt av Norge.

EFTA har blitt mindre betydelig da Sverige, Finland og Østerrike gikk inn i EU. EFTAs forhold til EU er i dag svært ubalansert. EØS-avtalen er en av grunnpilarene i norsk økonomi, selv om den ikke fungerer demokratisk.

Hvilken rolle spiller EFTA i dag, bør vi føle oss presset av en stadig større EU?

EØS-avtalen er et avtaleverk som fungerer veldig godt. Den er en avansert markedsavtale med innbygde mekanismer for samhandling. Problemet her er at den tekniske delen styrkes, mens den politiske delen svekkes i takt med EUs utvikling, deriblant østutvidelsen. Svakhetene ved EØS-avtalen er derfor at den ikke fanger forandringene i EU, som for eksempel Nice-traktaten.

Hvordan ser du på EØSavtalen?

16

Z oon Politikon nr.2 2002

Tema

Duell om norsk EU-medlemskap
Østutvidelsen går nå sin gang. Den vil bidra til stabilisering av Europa gjennom økonomisk hjelp til Sentralog Øst-Europa. Norge har nå mistet posisjonen den hadde under den kalde krigen. Norge blir sett på som et rikt, demokratisk land uten strategisk betydning. Derfor er vi ikke like viktige for EU som østutvidelsen. EU er derimot ekstremt viktig for oss, ikke minst på grunn av sitt indre marked. Hvordan kommer EUs østutvidelse til å påvirke Norges forhold til EU, og vice versa? Østutvidelsen er et prosjekt som ikke bare gjelder en utvidelse av EU, men også en fordypning av båndene mellom EU-landene. Nice-traktaten gir små land mindre innflytelse. Vetoretten forsvinner i det flertallsbeslutninger tas i bruk. Med ti nye land i tillegg til de femten allerede eksisterende, vil norsk medlemskap i praksis bety snarere ingen reel innflytelse om vi skulle bli medlemmer. Man kan merke nå en økende spenning mellom EU og USA. Vestunionen blir tatt frem som en mulig motvekt og et bedre alternativ til NATO. Norge bør fortsatt ha den rollen som en viktig aktør i utenrikspolitikken, utenfor EU. Mannen i gata kommer til å merke store forskjeller når det gjelder demokratisk handlefrihet. Dessuten vil EU-medlemskap i den store sammenhengen bety strengere velferdsordninger, færre til skudd til lokale næringer og mindre bevilgninger til landbruk og fiske. Vi bør absolutt ikke søke i nærmeste fremtid. Ja-siden har prøvd å skape et bilde av et «skjebnetruet» Norge, som vil bli holdt utenfor verden om ikke vi blir EU-medlemmer. Slike propagandautsagn blir flittig brukt av ja-tilhengerne. Men det har vist seg at alle katastrofepåstandene ikke har slått inn. Folkeavstemningen i ’94 viste et trassig nei, der folkemakta vant over den tradisjonelle makta, media og næringslivet. Vi bør derfor akseptere og respektere den demokratiske beslutningen til det norske folk, og stå utenfor EU.

Europeisk sikkerhetspolitikk blir mer diskutert innenfor EU enn i NATO. Her kunne Norge spilt en viktig rolle om vi hadde vært medlemmer.

Hvordan ser du på NATOs og USAs rolle i forhold til EU og Norge?

Et EU-medlemskap innebærer flere fordeler. Gjennomsnittsnordmannen kommer kanskje ikke til å merke store forskjeller, men for eksempel blir det mye lavere prisnivå enn det er i dag, da renta vil gå ned fra 7% til 3,54%. I tillegg vil det bli flere muligheter innenfor reise, utdanning og jobb. Det er viktig å poengtere at vi aldri må føle oss tvunget til å bli med i EU, men likevel må vi være klare over at vi kan og også bør søke om EUmedlemskap. Hvis forholdene ligger til rette etter Praha-toppmøtet i 2004, er det ønskelig å legge en folkeavstemning rundt 2005. Ja-siden ønsker å høre folkets stemme, og gi dem en demokratisk mulighet til å avgjøre spørsmålet om norsk EUmedlemskap.

Hva slags konsekvenser kommer et eventuelt EUmedlemskap til å få for «mannen i gata»?

Når må Norge søke om EUmedlemsskap?

17

Få bukt med lønnsforskjellene nå!
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det har skjedd ørsmå endringer i lønnsforskjellene mellom menn og kvinner siden midten av sytti tallet. I takt med utviklingen mot et likestilt samfunn er lønnsforskjellene nå noe vi må få gjort noe med.

Kronikk

Arbeidsvurderingsutvalget (1997:10) slår fast at graden av den direkte individuell lønnsdiskrimineringen er relativt beskjeden. Dette er en form for diskriminering som det like fullt er viktig å være klar over. At kvinner i dagens

”

kvinner får likeverdig økonomisk uttelling for sitt bidrag i arbeidslivet. Er det rettferdig at en aksjemegler skal tjene fire ganger mer enn det en sykepleier gjør? Er det rettferdig at gjennomsnittlig årslønn for heltidsansatte kvinner i staten er 89 prosent av det heltidsansatte menn i staten tjener? Hvem synes det er rettferdig at ansatte i jern og metall- bransjen skal være mer verdsatt enn ansatte i service og omsorgs yrkene? Ulikelønnen og lav verdsetting av kvinners arbeid fremstår i dag i en annen drakt enn for noen år siden. Den har

Likestilling mellom kjønnene er ikke et faktum før

At kvinner i dagens samfunn mottar lavere lønn enn menn i den samme stillingen, og dermed får ulik lønn for likt arbeid er selvsagt uhørt.

samfunn mottar lavere lønn enn menn i den samme stillingen, og dermed får ulik lønn for likt arbeid er selvsagt uhørt. Denne formen for diskriminering kan ikke karakteriseres som beskjeden når det faktisk avdekkes et uforklarlig lønnsgap på 1-6 prosent. Direkte diskriminering faller inn under likestillingslovens virkeområde. Det er likevel hovedsakelig den andre formen for diskriminering, verdsettingsdiskriminering, som er hovedproblemet. Yrker og arbeid som vanligvis utføres av kvinner har nemlig gjennomgående lavere lønnsnivå enn yrker og arbeid som vanligvis utføres av menn. Dette gjelder også når kompetansen og de krav som stilles til arbeidet er likeverdige. Kvinners arbeid er lavere verdsatt og de får mindre igjen for den utdanning og erfaring de har investert i. En annen sentral faktor som forklarer lønnsforskjellene er at kvinne- og mannsdominerte yrker har ulik stillingsstruktur. Forskjellene kommer frem både ved formelle karrieremuligheter, f eks lange lønnsstiger, og hvordan stillings- og opprykksmulighetene blir brukt i praksis. Kvinnedominerte yrker er ofte preget av korte karrierestiger og liten lønnsspredning. Dette viser at menn har lettere tilgang til høyere lønn enn det kvinner har. Likelønnsproblematikken er et stort og vanskelig område å gi seg i kast med. Opp gjennom årenes løp har myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet satt i verk ulike tiltak for å rette opp skjevhetene når det gjelder lønn. De viktigste virkemidlene det offentlige har foretatt seg er ratifikasjon av internasjonale avtaler, utrednings- og holdningsskapende arbeid og likestillingslovens forbud mot lønnsdiskriminering. Fagbevegelsens viktigste bidrag

”

Yrker og arbeid som vanligvis utføres av kvinner har gjennomgående lavere lønnsnivå enn yrker og arbeid som vanligvis utføres av menn.

utviklet seg fra åpen diskriminering med egne kvinnetariffer med forsørgertillegg til menn, til et kjønnsdelt arbeidsmarked med egne kvinnebransjer, kvinneyrker og kvinnelønn. Lønnsforskjellene skyldes både legitime faktorer som for eksempel utdanning, lederansvar, risiko og etterspørsel i markedet som bidrar til at menn tjener mer enn kvinner, men også faktorer som ikke kan anses som legitime. Slike kjønnsbaserte lønnsforskjeller gir seg utslag i forskjellsbehandling både på individuelt plan i form av direkte diskriminering, og i form av lavere verdsetting av arbeid som vanligvis utføres av kvinner.

18

Z oon Politikon nr.2 2002

til likelønn mellom kjønnene har vært lavtlønnsprofilen i lønnsoppgjørene. Likevel kan man kritisere myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet for at de ennå ikke har løst problemet. Det er tross alt nærmere 40 år siden partene i arbeidslivet avtalte lik lønn for arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Hovedårsaken til likelønn fremdeles ikke oppnådd, er alle partene og alle tradisjonene i lønnsfastsettelsen. I tillegg eksisterer det mange inngrodde holdninger hos folk. Den historiske arven tilsier at kvinners arbeidskraft er billigere enn menns arbeidskraft og dette påvirker fortsatt lønnsdannelsen og gjeldende normer om hva som er rimelig lønn. Arbeidslivets organisasjoner må ta et hovedansvar for lønnsforskjellene. Enkelt tiltak settes i verk, men utviklingen mot likelønn går langsomt. Kommunenes Sentralforbund (KS) anbefaler i hovedoverenskomsten for kommunesektoren at man skal kunne vurdere arbeid av lik verdi på tvers av faggrenser. Dessverre er det et fåtall av kommunene som har fulgt

få bukt med noe av ulikelønnen. Arbeidsmarkedet trenger mangfold, ulik kompetanse og ferdigheter. Ungdom må stimuleres til å ta utradisjonelle yrkesvalg. Hvis ikke vil kvinner fremdeles dominere lavtlønnsyrkene og menn heve de høye lønningene. Målet om likelønn mellom kvinner og menn er i stor grad et spørsmål om valg av verdier. Det er også slik at ansatte i for eksempel pleie- og omsorgsyrkene vil være en viktig resurs i årene fremover. Dessverre er det i alt for stor grad kvinnene som utfører disse jobbene. I tillegg til tilbud og etterspørsel i markedet, styres lønn av normer. Analyser av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn viser at det ikke er samsvar mellom gjeldene normer om likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet og den faktiske lønnsdannelsen. Nå er tiden moden for samsvar mellom disse faktorene.
Av Jørgen Rodal, hovedfagsstudent

”

Målet om likelønn mellom kvinner og menn er i stor grad et spørsmål om valg av verdier.

Forskningsdager uten statsvitenskap
Kari Anne Riise

anbefalingen. Hadde KS gjort anbefalingen bindende hadde vi med stor sannsynlighet nærmet oss likelønn i kommunesektoren. Dette fordi de generelle vedtakene om likelønn som er tatt inn avtaleverket ser ut til å ha liten betydning. Erfaringer fra et forsøksprosjekt som LO og NHO gjennomførte på 90-tallet viste at det var de etablerte strukturene og holdningene i hver enkelt virksomhet som måtte endres. Her ble det anbefalt at hele stillingsstrukturen i hver enkelt bedrift burde vurderes i arbeidet med å få til likelønn. Herunder oppbyggingen av lønnsklasser, stillingsstruktur og karriereutviklingsmuligheter, samt kvinners og menns stillingsplassering. Prosjektet har dessverre i liten grad blitt fulgt opp i praksis. Et annet virkemiddel som kan løse noe av ulikelønnen er å styrke likestillingsloven. I lovens §5 brukes uttrykket arbeid av lik verdi, noe som burde tilsi at man skulle kunne sammenlikne på tvers av faggrenser. Dessverre ble ikke loven tolket slik i forarbeidene. I norsk rettspraksis er forbudet mot diskriminering begrenset til å omfatte likt og tilnærmet likt arbeid. Det er nær sammenheng mellom kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet og de registrerte, gjennomsnittlige lønnsforskjellene mellom kjønnene. Klarer man å gjøre noe med det kjønnssdelte arbeidsmarked, som må karakteriseres som forholdsvis ekstremt i Norge, kan man

Den årlige forskningsfestivalen «Forskningsdagene» ble arrangert i slutten av september i år. Men selv om det drives mye forskning på statsvitenskaplig institutt, var ingen forskere herfra representert på festivalen. – Dette er ikke det beste fora for oss å presentere vår forskning i, sier kontorsjef Monica Bakken. Det er det syvende året på rad at Forskningsdagene blir arrangert på initiativ fra Norges forskningsråd. Festivalen er i dag Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling. Ifølge Bakken har statsvitenskaplig institutt før vært representert på festivalen, men det har blitt gjort en vurdering om at profileringen har vært lite hensiktsmessig. Vanskelig å popularisere Svein-Erik Grøndahl i fakultetsadministrasjonen mener forskingen på samfunnsvitenskapelig fakultet er vanskelig å anskueliggjøre. Det er lite å vise frem, og få eksperimenter man kan la publikum prøve seg på, - det blir vanskelig å popularisere forskningen visuelt. Dessuten synes Grøndahl hele fakultetet burde være med hvis noe samfunnsvitenskapelig forskning skulle bli presentert under forskingsdagene. – Det har vi ikke kapasitet til, og det finnes det heller ikke interesse for. Han mener det er stor interesse for forskning på fakultetet, men det finnes konkurrerende arrangementer forskerne heller velger å profilere seg gjennom.

19

STUDIETUR TIL ST.PETERSBURG
-En positiv opplevelse

Det er ikke ofte at hovedfagsstudenter får et obligatorisk utenlandsopphold som en del av et kurs. I år dro 16 studenter på kurs STV 743 (Reformer og politisk utvikling i det postsovjetiske område: Russland og Baltikum. Kursleder Anton Steen) på studietur til St. Petersburg. Et svært vellykket opphold, både med hensyn til det faglige og det sosiale.

parkeringsplasser og andre herlig nyttige sysselsettingsaktiviteter. Prinsippet fra sovjet-tiden om at ”folket later som de jobber, og staten later som de betaler”, henger nok delvis igjen. For en imponerende kreativitet i å finne på arbeidsoppgaver! Det ville være å overdrive å si at Russland er et stabilt samfunn. For eksempel er politiet en tanke korrupte. Turister blir gjerne tatt fra passet, og må betale 50 dollar for å få det tilbake. En grei kilde til biinntekter, dog noe ubeleilig for turistene. Det formelig oste vilkårlighet av politifolkene vi så på gata. Heldigvis slapp alle UiO studentene unna ubehageligheter med politiet. Hotellet hadde video-overvåking i alle kriker og kroker. Russland er fremdeles et helvete for de paranoide, samt de som litt for nylig har lest litteratur av George Orwell. Høy jalla-faktor Jalla-faktoren er også fremtredende. Betydningen av barnelærdommen om å se seg for før man krysser veien får en ny betydning etter et opphold i St.Petersburg. Anarki er et altfor mildt uttrykk når trafikkmønsteret skal beskrives. Man blir heller ikke videre beroliget av at lokale bilister gjerne styrter siste rest av ølflaska før de spinner ut av parkeringsplassen. Mistenkelig billige ”merkevarer” florerer på ethvert gatehjørne, samt herlig pornofiserte reklameplakater som trekker fram det mest vulgære fra vesten. Men, mange av oss nøt godt av ny-brente cd`er til en billig penge. Modern Talking og Nazareth er forøvrig store i Russland for tiden. Ellers er det hipt med paramilitær bekledning. Gutta kjører en

utviklingen i det postkommunistiske område fram til i dag og spør hva som har skjedd og hvorfor. Hva karakteriserer de politiske,og økonomiske regimer som ser ut til å feste seg? Hvilke utfordringer står de overfor i utformingen av offentlig politikk? Og hvordan forstå de endringer som har funnet sted? Det ble gjennomført hele 12 forelesninger i løpet av de to ukene. Disse fant sted på det norske universitetssenteret i St.Petersburg, som er lokalisert relativt sentralt i byen. Forelesningene ble holdt av russiske forelesere som hver på sitt felt er blant de mest anerkjente i hjemlandet. Det var både interessant og ekstra engasjerende å få førstehånds kunnskap om den siste utviklingen i russisk politikk. Fra Sovjet til …??? Utenom studiene var det spennende å observere den mildt sagt pussige miksturen av trekk fra Sovjet og det nye, kvasidemokratiske regimet. Det gjorde inntrykk å se at hver rulletrapp på t-bane nettet var overvåket av en myndig dame i glassbu. Ellers var det utrolig mange som var i gang med å feie gater, male stakittgjerder med mini-pensler, overvåke

K urset

tar

for

seg

20

Z oon Politikon nr.2 2002

imponerende machostil. Det var ikke få av de kvinnelige studentene som rødblussende ble sjarmert i senk av de mange vennlige, poetiske og velformulerte kommentarene de fikk slengt etter seg på gata – kommentarer helt blotta for seksuelle undertoner… Representanter for den mannlige delen av studentgruppa måtte selvfølgelig gjennomføre mer eller mindre vellykkete forsøk på å drikke russere under bordet. Ja, vel – så er de mer garvede enn oss… Russisk badstu var en slager for mange. Med lyserosa, nyspankede rumper forlot studentene (særlig de mannlige) badstua med et litt i overkant fornøyd og underfundig smil om munnen. Studietur bør bli vanligere Politisk/historisk sett er St.Petersburg et av de mest sentrale stedene i Europa. Ikke bare er den arnested for den mest omfattende revolusjon i det 20.århundre og bostedet til en rekke betydningsfulle personer i verdenshistorien, den rommer også en rekke overdådige bygninger. Tsarens vinter-residens, Vinterpalasset, er kanskje mest kjent. Ikke vanskelig å forstå at man må ha følt seg litt konge med en slik kåk. Men, det russiske museet, det Spilte blods kirke og det verdenskjente Marinski-teateret var blant de byggverk som gjorde tilsvarende enorme inntrykk på oss. I det sistnevnte bygget satt flere av oss og tutet til de suggererende avslutningssekvensene i balletten Svanesjøen. Turen har utvilsomt vært et motiverende element i en den tidvis grå hovedfags-hverdagen. Det faglige utbyttet vil formodentlig sørge for trygge lauder for hele gruppa. Det er heller ingen tvil om at turen har vært en ubetinget suksess i sosiale øyemed (her måles grad av suksess  [avhengig variabel] etter grad av tid anvendt i kantina sammen med andre tur-deltakere i etterkant av turen [uavhengig variabel] ). Ferske undersøkelser viser at det er en signifikant sammenheng mellom deltakelse på studietur og sosial trivsel på hovedfag. Med andre ord: Dette bør bli en vanligere del av hovedfagskurs i fremtiden. Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur……
Av: Peder Tellefsdal

Lobbying, stray-dogs og europeisk integrasjon i Øst-Europas Paris.
30. september til 6. oktober 2002; en uke med diskusjoner, informasjonsutveksling, lite sightseeing men mye moro! Mens de fleste statsvitenskapsstudentene her på instituttet var opptatt med forelesninger og festing hele uka under aktualitetssymposiet, dro tre ferske men engasjerte grunnfagsstudenter til Bucuresti i Romania som representanter for IAPSS Blindern til den årlige IAPSSkonferansen. Francesca Jensenius, Kristin Mørkestøl og Riccardo F. Witsø Falco beskriver uken som intens, lærerik og annerledes på mange måter.
Riccardo F.W. Falco Francesca Jensenius Kristin Mørkestøl

Romania: kontraster og konflikter i revolusjonens ettertid

Strukturen rundt årets IAPSS (International Association

for Political Science Students) - konferanse var storslått. Deltagerne ble tatt imot allerede første dagen av ingen ringere enn Romanias President, Ion Iliescu, i den såkalte ”hvite elefanten”, Parlamentet, verdens nest største bygning etter Pentagon. Den tidligere diktatoren Ceaucescu falt like før bygningen ble ferdig etter revolusjonen i 1989, og den dag i dag står deler av den ufullstendig. Dette bildet av det praktfulle, sammenliknet med hva man ser når man kommer ut på gata i Bucuresti, er på mange måter et godt bilde av stemningen som preget store deler av konferansen om EUs rolle i Europa. Det ble en sterk virkelighet våre tre representanter ble konfrontert med under deres opphold i Romania. Overalt i Bucuresti kunne man se rester av kommunismens arv smelte sammen med enorme reklameplakater, nye vestlige butikker og innslag av neokapitalistisk levemåte overalt. Forskjellen mellom mennesker fra ulike samfunnstrinn var tydelig, alt fra rike entreprenører til fattige gatebarn, sigøynere og tiggere. Mange gater var skitne og bygningene nedslitte, og byen er kjent for sitt høye antall løsehunder, som samler seg i store grupper og angriper. Prisforskjellen var merkbar. Vestlige importvarer kostet opp til ti ganger mer enn de lokale produktene, alt fra mat og klær til aviser og drikkevarer. EU-flagg var å finne overalt, noe som vitnet om fremtidsoptimisme og samtidig oppmuntret til sterke engasjement. Rumenere er klare til å bli EU-borgere. Men veien er ennå lang og hard.

21

Øst-utvidelsen: en selvfølge? Temaet for konferansen var: ”Det nye Europa. Jakten på identitet og legimitet”. Mer enn en generell diskusjon om fellesskap og erkjennelse, dreide samtalene og forelesningene seg mer eller mindre om den meget konkrete situasjon flere av de østeuropeiske landene befinner seg i idag. På den ene siden var det en enorm entusiasme og optimisme omkring den rolle den Europeiske Union skulle spille også i søkerlandene, når de engang skulle bli tatt inn i varmen, og på den annen side var det en høyst reell skepsis til de ulike landenes faktiske muligheter til å oppfylle Københavner-kriteriene. Mens land som Polen, Ungarn, Slovenia og Estland er eksempler på land som til en større eller mindre grad allerede har tilpasset seg adgangskravene til EU, har Romania, Bulgaria og Tyrkia fortsatt en lang periode med mye hardt arbeid foran seg. Det meste av skepsisen kom fra forelesere fra vel innarbeidede EU-land, som påpekte at mange søkerland ikke hadde et realistisk syn på hvor vanskelig det skulle bli for dem, mens de fleste representanter fra søkerlandene slo tilbake med at det ikke finnes andre akseptable alternativ for dem. I hovedsak ble debattene ledet av foreleserne, det var til tider lite spørsmål og kommentarer fra statsvitenskapsstudentene. Med ett stort unntak; i løpet av en innledning ble Romanias forhold til omverdenen tatt opp. Det dukket opp flere animerte spørsmål om Romanias egentlige syn på USA og Irak, og diskusjonen tok opp spørsmålet om NATO-medlemskap for Romania. Dette var et tema vi fikk ytterligere kjennskap til under siste del av konferansen, da vi ble presentert for en fersk spørreundersøkelse som sa helt klart at Romania ønsker å komme inn i EU, koste hva det koste vil. Et medlemskap i NATO regnes i Romania for å være et naturlig skritt på veien mot EU medlemskap, og undersøkelsen viser at befolkningen er villig til å høyne finansieringen til hæren i henhold til NATOs krav. Romania er, på linje med mange andre stater i Øst-Europa, et land med dype konflikter, preget av pessimisme ovenfor nasjonale institusjoner, korrupsjon og høy arbeidsledighet. Den rumenske befolkningen har en minimal tillit til alle politiske organ, mens de institusjonene som scorer best i alle meningsmålingene er EU og NATO. De østeuropeiske delegatene så på dette som en selvfølge, da de ser på EU som deres eneste sjanse til å bli en del av Europa og Vesten. Som en generell konklusjon fra selve konferansen, kan man si at det hersker en relativt stor meningsforskjell mellom

det ”gamle EU” og de nye søkerlandene, om hva EU er og skal være. I det store og det hele er den ideologiske delen av integrasjonen, som forsøkes fremhevd i medlemslandene gjennom fokus på nettopp identitet og fellesskapsfølelse, ikke sett på med samme øyne i majoriteten av søkerlandene. Der legges hovedfokus på de mer realpolitiske aspekter, så som at et medlemsskap i EU vil øke deres muligheter for økonomisk vekst og velferd. Dette gjør det vanskelig å føre én samlingspolitikk i hele ”stor-EU” der søkerlandene er inkludert. Det vil bli derfor nødvendig med en ny debatt om en felles visjon for en utvidet europeisk integrasjon. Generalforsamling, workshops og shopping i siste liten Generalforsamlingen, G.A., er selve kjerne i IAPSS. Likevel var dette siste punkt på programmet. Det var meningen å bli ferdig på en dag, men diskusjonene trakk ut og hele lørdag 5. oktober gikk også med, til stor overraskelse (les: misnøye) fra delegatenes side. Mange av de store sakene var allerede diskutert i workshops i løpet av uken, likevel var det ikke til å unngå at flere problemstillinger ble gjenreist i plenum. Hele uken var preget av intens lobbyvirksomhet rundt de mest omstridte temaene, blant annet om IAPSS politiske uavhengighet. De fleste nordeuropeiske delegatene var enige i at vår organisasjon ikke skal tilknyttes politiske standupunkter, da den er ment som et nettverk for statsvitenskapsstudenter. Her spilte vår delegasjon en strategisk samlende nøkkelrolle, da vi klarte å få nedstemt en resolusjon som ville resultert i et stort politisk dilemma for hele organisasjonen. GA ble likevel avsluttet med lovord fra alle hold, der deltagere og arrangører uttrykte sin glede over hvordan konferansen hadde gått. Alle var slitne og de siste timenes debatt var mindre høflig og rolig enn det den hadde vært i begynnelsen. Likevel glemte man snart sine sårede følelser i gleden over å være ferdig med en vellykket GA enda en gang. Det ble til og med litt tid til å besøke Bucurestis eneste shoppingssenter, som skilte seg ut fra resten av landet på grunn av sin luksus, og ikke minst prisnivå. Til slutt hadde våre rumenske venner arrangert en storslått avslutningsfest for alle deltakerne, noe som både gledet og imponerte.. Neste år er det Ljubljanas tur til å være vertskap for generalforsamlingen, og vi ønsker derfor våre slovenske venner lykke til med forberedelsene. Vi glær oss!
For mer informasjon om IAPSS, besøk hjemmesiden: www.iapss.org

22

Z oon Politikon nr.2 2002

INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER
Er du interessert i utenriks- og sikkerhetspolitikk med et samtidshistorisk perspektiv? IFS utgir publikasjonene Forsvarsstudier som består av større arbeider og IFS Info som inneholder kortere artikler. Begge utgis 6-8 ganger årlig. I tillegg utgir IFS enkelte store forskningsarbeider i bokform.
En samlet oversikt over utgivelsene kan fås ved henvendelse til IFS. Abonnementspriser: Institusjoner: kr. 350 Privatpersoner: kr. 250 Publikasjoner kan også bestilles enkeltvis.
Bøker: Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes: Fryktens likevekt: Atombomben, Norge og verden, Oslo 2001 (Tiden) Olav Riste: Norway’s Foreign Relations - A History, Oslo 2001 (Universitetsforlaget) Tidligere Forsvarsstudier: T. Laugen: Stumbling into a new role: NATO’s outofarea policy after the Cold War F. Liland: Keeping Nato out of trouble: Nato’s nonpolicy on out-of-area issues during the Cold War L. Orsten: Forsvarssak eller kvinnesak? Utviklingen av yrkesmessig likestilling for kvinner i Forsvaret V. Mastny: Reassuring NATO: Eastern Europe, Russia and the Western Alliance O. Njølstad: Under en radioaktiv himmel. Norge og atomprøvesprengningene 1955-1963 O. Riste: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990 S.G. Holtsmark & T. Kristiansen: En nordisk illusjon? Norge og militært samarbeid i Nord 19181940 M. Berdal: Lessons Not Learned: The Use of Force in Peace Operations in the 1990s Tidligere IFS Info: J. Kidd og P. Mitchell: European Defence Challenges V. Helgesen: Kosovo og folkeretten S.G. Holtsmark: Gullet fra Moskva: Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990 M. Petersson: Vapenbrøder: Svensk-norska säkerhetspolitiska relationer under det kalla kriget

Institutt for Forsvarsstudier Tollbugt. 10 0152 OSLO tlf: 23 09 31 05

epost: info@ifs.mil.no web: www.ifs.mil.no

23

22 oktober arrangerte soupèrådet statsvitenskapsfest i U1:

Z oon Politikon nr.2 2002