You are on page 1of 24

z o o n

P o l i t ik o
Studentavis for statsvitenskap nr. 2 2002
N
“
Dessverre for Iraks
innbyggere, har USAs
innbyggere blitt
krigshissige etter
11.september. Da er det
vel ikke annet å gjøre enn
å vente. Vente på Bush.
Han skal bare ta en kopp
kaffe med
Sikkerhetsrådet først...

Leder side 2

Mens du venter på Bush kan du lese dette:

Onsdag 16. oktober holdt I år 2015 skal FNs tusenårsmål Åsne Seierstad er aktuell med Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon
utenriksminister Jan være nådd. Da skal antall ”Bokhandleren i Kabul- Et Blankenborg duellerer med Senterpartiets
Petersen en utenrikspolitisk fattige i verden være halvert, familiedrama”. Boken er et hardnakka nei-dame Åslaug Haga under
redegjørelse om alle skal få grunnutdanning og resultat av Seierstads opphold høstens Stortingseksursjon i regi av
regjeringens holdning til dødligheten blant barn under hos en familie i Kabul. fagutvalget. Spørsmålet det ble debbattert
kampen mot internasjonal fem skal være kraftig redusert. rundt var: Når må Norge inn i EU?
terrorisme. Er det mulig å nå et slikt mål?

Side 10 Side 12 Side 14 Side16


Zoon Politikon
utgis av det Machiavelliske Samfund. Mål-
gruppen er statsvitenskapsstudenter og
Leder
andre statsvitenskapelig interesserte ved
Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang
i semesteret, med støtte fra Kulturstyret i
SiO og Fagutvalget på statsvitenskap.
Avisen tar for seg dagsaktuelle og relevante
hendelser på faget, samt sosiale tilstelninger
og miljø.

redaktør: Bjørn Børresen

journalister: Kari Anne Riise


Leif Nicolaysen
Stian Haldsrud
Linda Hafstad
Riccardo Falco Mens vi venter på Bush…
Jørgen Rodal
Peder Tellefsdal
layout: Margrethe Indresand
Kari Anne Riise
Mens du venter på Bush, kan du like godt lese Zoon
Politikon. Vi har ikke noe valg vi i lille Norge, derfor er det
ingen vits med debatt. Diskutere krig og fred og sånn. Gutta
adresse: Zoon Politikon
boys, Petersen og Bush, tar hverandre i hendene og sier: “Vi
Moltke Moes v.31 er gutter vi, vi står mens vi tisser vi!”. Tøffe som de er, maler
Pb 1097 Blindern de fanden på veggen i Saddams presidentpalass. Den ene med
0317 Oslo tøff cowboyslang, han andre opptredende som en flau “Erna-
telefon: 22 85 44 11 wannabe”. De skal ordne opp for oss, med bomber og trusler.
e-post:Zoon-politikon@stv.uio.no
Så ikke bry deg, ellers…

redaksjonen Det er vanskelig å se at Saddam er blitt noen verre tyrann på


avsluttet: 31. oktober 2002 sine eldre dager. Han har jo stort sett vært ille hele tiden.
trykkeri: Reprografisk Industri A/S Forskjellen er at også USA har skaffet seg et primatvesen, og
opplag: 600
da lukter det krig. Dessverre for Iraks innbyggere, har USAs
innbyggere blitt krigshissige etter 11.september. Da er det vel
ikke annet å gjøre enn å vente. Vente på Bush. Han skal bare
Kunne du tenke deg å være med i
ta en kopp kaffe med Sikkehetsrådet og Jan Petersen først. Så
redaksjonen? Vi trenger journalister,
fotografer og andre bidragsytere til avisen.
da debatterer vi ikke her i Norge, det passer seg ikke. Zoon
Politikon er redd det politiske mennesket i deg blir lite
Redaksjonsarbeid gir deg en verdifull stimulert av norsk utenriksdebatt. Derfor bør du la pensum få
erfaring, og et godt sosialt miljø. ta seg en hvil, og lese vårt siste nummer av “det politiske
Du tar lettest kontakt med oss via mail: vesen”. Sånn mens du venter på at Bush skal bli ferdig med
zoon-politkon@stv.uio.no kaffen…

Z oon Politikon nr.2 2002


Statsvitenskap – ikke
Innhold som andre fag.

Akademisk høstferie 4 Som ny på faget statsvitenskap var jeg av den


Full fart i fagutvalget 5 tro at mitt år på SV-fakultetet skulle bli omtrent
Statsvitenskap i vinden 5 som andre studieår. Men der tok jeg tydeligvis
feil. Skammelig feil. Jeg hadde sett for meg
«Se hva som skjer» 6 glisne forelesningssaler, sur automatkaffe og
Galtung på Blindern 7 oppgaveskriving på gamle, ubrukelige PC’er.
Men, jeg tok feil.
Opplev stortinget 8
Tema 9 SV-fakultetet er nemlig mer “hipt” enn andre
steder jeg har studert. Og
Norge og kampen mot terror 10 statsvitenskapstudentene er ivrigere etter å
Tar ikke bølgen for Bush... 10 lære. Jeg for min del trodde jeg hadde gått feil
når jeg gikk rett på en rekke grønne Mac-
Konferanse om fattigdom 12 maskiner. Hvor sommerbrune, lettkledde
Studenter på konferanse 14 studenter sto travelt opptatt, som i en av byens
travleste internettcafèer. Fra andre deler av
Bokhandleren i Kabul - et udramatisk familiedrama 14
lokalet luktet det liflig av nybrente kaffebønner
EU-debatt 16 og store kaffe-chock med ekstra krem. Dette
lignet ikke noen av de studiestedene jeg har
Kronikk 18
sett før.
Forskningdager uten statsvitenskap 19
Det som overrasket meg mest var likevel
Studietur til St.Petersburg 20
forelesningenes popularitet. For å få være med
IAPSS-konferanse 21 på en grunnfagsforelesning i Politisk Teori må
Festbilder 24 man nemlig stille opp i god tid. Langt og lenge
har jeg og mine medstudenter stått tett i lange
køer for å komme inn. Og de som ikke er tidlig
nok ute må pent rette seg etter Falken-vaktenes
instruksjoner. Faget har nemlig kommet seg
langt inn i informasjonsalderen – og studenter
det ikke er plass til i auditoriet får følge
forelesernes framføringer via video-overføring
i vestibylen.

Vanligvis er det bare på særs populære


utesteder jeg gidder å stå i så lange køer for å
komme inn. Det er også bare på de samme
utestedene jeg ellers opplever at vakter har
telleapparater for å få oversikt over alle som
kommer og går. Men sånn er det altså også på
PT-forelesninger på universitetet i Oslo. For
statsvitenskap er ikke som andre fag. Jeg må si
jeg ble lettere sjokkert når mannen i
vaktuniform IKKE kroppsvisiterte meg før jeg
entret forelesningssalen – det er jo tross alt
strengt forbudt å ha med seg mat og drikke inn
i auditoriet!

Kari Anne
I redaksjonen:
Margrethe Indresand, Kari Anne Riise, Stian Haldsrud, Linda Hafstad,
Riccardo Falco og Bjørn Børresen. Leif Nicolaysen var ikke
tilstde da bildet ble tatt
Akademisk høstferie
En ting som var av det bedre i skoleårene, terrorisme. Les extrems ses touchent. Etterpå troppet
bortsett fra kosetimene, var høstferien. Den Hagtvet og Malnes sporty opp med improvisert
menneskerettighets-forelesning. Så fikk vi alle sammen
kom like uventet hvert år, bare uker etter den
innkallelse til hoff på Abel. Der ble det dekket et langbord
lange sommeren. På grunnfaget er det med de 20-25 studentene, og de to foreleserne tok seg tid
forelesningsfri en uke mellom Politisk Teori til snakke med alle studentene.
og Internasjonal Politikk, og da er det
fristende å holde tradisjonen fra barneskolen Torsdag var det besøk av Helge Høibraaten fra NTNU
som innledet forelesningen med “Burn, warehouse burn”.
ved like.
“Tysk venstreterrorisme på 1970-tallet med tilbakeblikk
på Baader-Meinhof og RAF-epoken” tiltrakk seg mer enn
Linda Hafstad
bare grunnfagsstudentene deriblant redaktøren av
Klassekampen. En forelesning fylt av biljakt og sex ble
Men uke 40 inviterte Raino Malnes og Bernt Hagtvet etterfulgt av en rekke spørsmål til Høibraaten. Igjen ble
alle sammen invitert til Abel. Notatene fra Internett var
andre semester grunnfagsstudentene til Aktualitets med ett glemt…..
symposium med temaet; Terrorisme og politisk vold.
Meningen var å gi studenter og forelesere mulighet til å “Midt-Østen – terrorens grøderike mark” ble presentert
diskutere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til faget. av både Nils Butenschøn og Lars Gule. Nok en gang var
Med faglig analyse med bakgrunn i pensum, og inviterte det rettet helt opp til dags dato og hva som må gjøres videre.
gjesteforelesere skulle dette “legge til rette for Dette utløste kanskje symposiets aller beste
fri utfoldelse av skapende analytisk fantasi!” diskusjon, noe som førte til at Malnes ikke fikk
Det var med andre ord ikke små forventinger holdt noen siste ord om Aktualitets symposiet
studentene som droppet høstferie hadde til 02.
Malnes og Hagtvets opplegg.
Som det fremgår av denne gjengivelsen så var
Dag 1 var en innføringsdag med Aktualitetssymposiet vellykket. De Zoon
begrepsforklaringer og “mentale kart” på Politikon har snakket med la først og fremst
agendaen. Kanskje ikke det som lokket vekt på følelsen av å bli tatt på alvor. Noen
studenten aller mest, men det var før vi ble kjent mente også at symposiet var utslagsgivende
med Malnes og Hagtvet. Hagtvet var første Vera Rundmo var mer enn for å begynne på mellomfag etter jul. Det var
mann ut med sin teatralske sjarm hviskende fornøyd med symposiet. en god atmosfære med ikke like mange
om “The presence of history” og brølende studenter som på vanlige forelesninger, jaget
“Kattastrofalt». Så overtok Malnes, så engasjert at han om å notere detaljer til eksamen uteble kanskje på grunn
ikke stod stille og uten å skjule sin glede av å forelese. av løfte om notater på Internett (som ble holdt). Som
Den røde tråden ble satt til “Les extrems ses touchent”, student Vera Rundmoe sa det, -dette er politisk snadder.
venstre og høyre radikalisme, nåtid og historie møtes. Det Foreleserne var ikke noe de hadde dratt opp av
var denne dagen vi ble introdusert til forfatterne bak skjorteermet, så kompetente gjesteforelesere hever ikke
pensum og føljetongen “Notatene kommer snart ut på bare standarden på selve forlesningen men også standarden
Internett”. på studentene. Når diskusjonen fløt, temaene var aktuelle
og interessante, så var det helt ok å la høstferie være høstferie
På tirsdagen var Tore Nyhamar fra Forsvarets og heller la Malnes og Hagtvet invitere til debatt og øl.
forskningsinstitutt invitert til å snakke om “Utfordringen
internasjonal terrorisme og USAs svar”. Nyhamar har
skrevet et kapittel på pensum og var flink til å ta “faglige
time-outs” relatert til pensum, både fra sitt eget bidra og
andres. Å få servert dagsaktuell forskning fra en som
forsker på terrorisme til vanlig er vel en av grunnene til at
studentene har valgt statsvitenskap. Forelesningen gav
blant annet en umutativ fremstilling av de viktigste datoene
fra ellevte september helt til tirsdag 1.oktober kl 10.15 i
Georg Sverdrups hus. Nyhamar imponerte også med Power
Point, og ved å legge ut notatene med en gang.

Dagen etter var det “europeisk høyreekstremisme og


terroren som mulig politisk våpen” som var emnet for
dagen. Tore Bjørgo fra NUPI snakket ikke om terror og
Raino Malnes ser kanskje ikke så fornøyd ut, men det har han
mennesker langt unna, men Oslo og Norge. Han trakk
all grunn til å være. Bildet er fra siste forelesning.
paralleller mellom muslimsk terrorisme og vestlig
Z oon Politikon nr.2 2002
4
Full fart i fagutvalget!
Kommende attraksjoner
En ny gruppe har tatt på seg ansvaret for å Forberg forteller også om planer som fortsatt er på
representere statsvitenskapstudentenes ideplanet. Eksempelvis er det planer om å starte et
interesser på skolen. Fagutvalget jobber med arrangement på kveldstid i genren «Øl og diskusjon».
mange saker på studentenes vegne, og ifølge Fagutvalglederen ser for seg at studentene på slike kvelder
kan samle seg for å bli bedre kjent, og for å diskutere
leder Dagfrid Forberg har vi mer i vente. politikk. Ideen er å få tak i en innleder som kan sette i
gang debatten og få opp stemningen, så er resten opp til
Kari Anne Riise studentene. – Jeg har stor tro på at dette kan bli en suksess,
sier Forberg.

Forarbeidet for vårens studietur er også i gang. Foreløpig


sees det etter passende alternativer, men senere vil det settes
ned en egen gruppe som arbeider med dette prosjektet.
Det er nytt av året at det settes ned en egen gruppe for å
arbeide med studieturen, - vi blir nødt til å delegere arbeidet
litt så ikke ting blir halvgjort, sier Forberg. Alt er fortsatt i
det blå når det gjelder turen, så de som har ideer kan komme
med dem.

Lederen for fagutvalget trives godt med arbeidet. – Det


tar tid, men det er utrolig lærerikt, sier hun. Utvalget unner
seg også sosialt samvær, og arrangerer middager for seg
selv som lønn for strevet. Forberg finner det inspirerende
Forberg i farta for fagutvalget at de står så fritt som de gjør. – Mye av det vi gjør finner vi
på selv. Vi kunne gjort det helt annerledes, eller latt være å

Ikke uventet er det kvalitetsreformen som for tiden har gjøre noe i det hele tatt, men det er vi som bestemmer, sier
hun avslutningsvis.
førsteprioritet hos fagutvalget. Reformen har store
konsekvenser for studentenes hverdag, og det er viktig at
studentenes ønsker blir hørt. I tillegg til å arbeide selvstendig
med kvalitetsreformen er også fagutvalget representert i tre Statsvitenskap i vinden
arbeidsgrupper på instituttet som jobber med utarbeidingen
av reformen, Forberg mener studentene blir tydelig hørt
Antall oppmeldte studenter på statsvitenskap
under arbeidet. – Vi kan komme med et nyttig perspektiv på
mange saker som er vanskelig for de faglige ansatte å sette seg grunnfag har økt betraktelig dette semesteret.
inn i, sier hun. Arbeidet foregår ikke sånn at fagutvalget står i Til eksamen i Internasjonal Politikk er det i
opposisjon til instituttet, men man samarbeider og alle blir år 550 oppmeldte, mot 198 høsten 2001.
hørt. -Vi i fagutvalget kan bidra med positiv input, sier Forberg.
Kari Anne Riise
Faglig og sosialt
Det er ikke bare de faglige tingene som blir tatt opp i Det er nå tredje semester med den nye eksamensordningen
fagutvalget. Tidligere i semesteret ble det for eksempel for grunnfagsstudenter i statsvitenskap, og det ser ut som
arrangert en filmvisning for statsvitenskapstudentene. I følge om studentene liker ordningen. Før den nye ordningen ble
Forberg gikk filmen for full sal på Chateau Neuf. – Vi innført var det i følge eksamenskonsulent Gro Hauki Hals
samarbeidet med filmimportører for å få til dette rundt 200 studenter som meldte seg opp til hver eksamen
arrangementet. Vi fikk bra respons, så dette er noe vi vil I år er det 550 studenter som har meldt seg opp i
fortsette med. Internasjonal Politikk, og 528 studenter som har meldt seg
opp i Politisk Teori. I følge Hals ser man også at det er
I slutten av oktober skal det også arrangeres en ekskursjon bedre fremmøte blant studentene. Det er flest studenter
til Stortinget. Dette er et arrangement som er åpent for som tar eksamen i de fagene det går å følge en
alle. Forberg forteller at det skal holdes et debattmøte på forelesningsrekke. Våren 2002 var det bare 97 studenter
ekskursjonen hvor sentrale stortingspolitikere skal være som meldte seg opp i Internasjonal Politikk, som det kun
med. Temaet for debatten skal være «Når må Norge inn i blir forelest i på høsten.
EU?», og er nok et spørsmål gryende statsvitere vil
engasjere seg i. For å få med seg det sosiale aspektet også På mellomfag var det kun vært en liten økning oppmeldte
på dette arrangementet, vil dagen avsluttes med pizza for studenter, fra 103 studenter høsten 2001, til 135 studenter
alle deltakerne. høsten 2002.

5
«Se hva som skjer!»
Zoon Politikon spurte kontorsjef på ønskelig med reformens mål om bedre gjennomstrømning.
instituttet, Monica Bakken, hva slags Løsningen kan nok bli økt bruk av stipendiater, personer
fra doktorgradsprogrammer ved andre fagmiljøer, og
endringer vi studenter vil se av
ferdigutdannede statsvitere som ønsker å ha undervisningen
kvalitetsreformen i nærmeste framtid. Mye som bijobb.
er hamret ut, men fortsatt er det sider ved For det andre vil det nok bli mer vurdering av studentene.
kvalitetsreformen det er knyttet en del Denne ønsker vi skal bli tettere knyttet til undervisningen.
usikkerhet til. Det vil si flere innleveringer, muntlig presentasjon, pliktig
oppmøte og lignende. For det tredje vil de som tas opp til
et bachelor-program få en personlig utdanningsplan som
Bjørn Børresen angir studieløp og fagkombinasjoner.

Dette høres dyrt ut?


Hvem får tall og bokstavkarakterer, og er det Ja, og det blir gjenstår å se hvor mye midler vi får til å
oppnå målene i kvalitetsreformen. Foreløpig er ikke
noen som får begge deler? midlene der, fastslår Bakken. Vi er bekymret for
Fra departementets side er det satt en klart kutt fra neste finansieringen av reformen.
høst, poengterer Bakken. Etter det
vil alle få bokstavkarakterer. Men Vil bachelor-graden
UiO har bedt Kirke –og innebære større grad av
utdanningsdepartementet om å få til spesialisering?
en overgang for de studentene som Ja, det vil det nok. Men
har begynt på det gamle løpet. Et basisfagene slik de ser ut på
vitnemål bør ikke inneholde grunnfag i dag vil bestå.
karakterer fra ulike system, og en Forandringen ligger i at vi ser
løsning kan bli å gi både bokstaver helt nye tverrfaglige
og tall. kombinasjoner som ser
spennende ut. Vi får for
Hvor lang tid er en student eksempel emner som
som er opptatt til hovedfag Europastudier, Utviklings-
garantert cand.polit-grad? studier, Internasjonal politikk og
Det er satt en frist i 2007 for de siste Offentlig politikk og
hovedfagsstudentene for å fullføre administrasjon, som alle gir en
etter den gamle graden. Etter dette treårig bachelor-grad.
blir alle master, sier Bakken og Disse vil være tverrfaglige, men
utdyper: Den generelle regelen for vil samtidig føre til en
utstedelse av gradene cand.polit og spesialisering innen de ulike
master, er at fra og med høsten 2003 emnene. Dette er en helt ny
vil alle nye studenter på høyere grad måte å tenke på for fakultetet,
bli tatt opp på et masterprogram. Monica Bakken, kontorsjef ved Statsvitenskapelig noe som er veldig spennende.
insitutt, uttaler seg om kvalitetsreformen
Hovedfagsstudenter som innen
01.08.03 har avlagt alle skiftlige eksamener utenom Hvor ligger den store forandringen mellom
hovedfagsoppgaven og/eller fått oppnevnt veileder, vil få hovedfag og master?
anledning til å fullføre hovedfagsstudiet innen 30.07.07. Det ligger nok mest i oppfølgingen. Det blir tettere
Fra og med 01.08.07 oppheves de nåværende høyere oppfølging der det stilles krav. Vi ser for oss seminarer i
gradene. Dette betyr at studenter som tas opp til hovedfag forbindelse med kursene der det blir veiledet i forhold til
våren 2003 vil bli overført til mastergrad fra høsten 2003. oppgaveskriving. Bedre oppfølging vil også være viktig i
metodekurset, som for øvrig vil se annerledes ut enn idag.
Kvalitetsreformen taler varmt for bedre
oppfølging, hva vil dette innebære i praksis? Kvalitetsreformen vektlegger utveksling
Bedre oppfølging og veiledning vil omfatte flere aspekter, utenlands, hvordan vil dette bli tilrettelagt?
begynner Bakken. For det første bør det bli både mer og På masternivå vil dagens ordning bli videreutviklet. I dag
bedre gruppe-undervisning. Vi snakker her om kanskje en ser vi at studenter får problemer med progresjonen som
dobling av antall gruppetimer. Samtidig skildrer Bakken følge av utenlandsoppholdet. I den nye studieordningen
det hun kaller «stallen». Vi vil helst ikke bruke for mange legges det opp til at studentene reiser utenlands andre
master-studenter som gruppeledere, siden dette kan virke semester, og det skal stimuleres til at flere drar utenlands.
hemmende for deres studieprogresjon. Og dette er lite Derfor må vi forbedre de avtalene vi har i dag. Bl.a. ser vi

Z oon Politikon nr.2 2002


6
at språkkravene i ikke-engelsktalende land gjør at vi har
problemer med å rekruttere studenter til plassene som er
til disposisjon.
Men den store utfordringen ligger på bachelor-nivå, noe
som må tas tak i nå, sier Bakken. Dette er helt nytt, vi har
ikke hatt noen utvekslingsordning på lavere grad tidligere.
Dette gjør at vi må få helt nye avtaler med andre
universiteter. Og vi snakker her om kanskje flere hundre
studenter som vil ut og reise. Bare det rent praktiske vil by
på mange utfordringer, som for eksempel boliger. Og vi
må regne med at vi får like mange studenter tilbake fra
andre land, og utfordringer knyttet til logistikk, bolig og
undervisning vil trenge seg på, sier Bakken, nå med en
bekymret mine.

Mer om kvalitetsreformen: http://www.sv.uio.no/


studier/kvalitetsreformen/

Galtung på Blindern
Torsdag 26. september avla Johan Galtung
Blindern et besøk, og det var klart for en
dobbelttime med slakt av amerikanske
verdier.
Johan Galtung er professor og fredsforsker.
Stian Haldsrud

Gapestokken var nærmere bestemt auditorium 1, Sophus USA og det amerikanske folk i tiden fremover vil få
Bugges hus. Foreningen Proion hadde invitert Galtung, oppleve mer ustabile perioder med blant annet terror.
og temaet denne kvelden var «USA-imperiets nedgang og Videre presenterte han, også etter henvendelser fra
fall - perspektiver på fremtidsforskning». Etter tekniske publikum, flere teorier om hva som var bakgrunnen for
problemer kunne seansen starte ett kvarter etter oppsatt den fryktelige datoen i fjor. Beskyttelse av en ny oljeledning
tid med et videoopptak gjort få dager før terrorangrepet i flere sentralasiatiske land kunne være en årsak, eller at
på USA, og hvor Galtung spådde at nettopp det landet amerikanske myndigheter selv sto bak for å se hvor sårbart
ville få oppleve store rystelser. I triumf over sin egen landet egentlig var. Norge fikk også kjørt seg. Galtung
spådom, raljerte han hemningsløst over det amerikanske mente at Statoil sin oljepolitikk og fundamentalistisk
imperiet som hadde fått utvikle seg siden 1600-tallet. framferd av Kjell Magne Bondevik oppmuntret til mer
terrorisme, særlig i Midt-Østen.
Johan Galtung tok for seg flere historiske eksempler, hvorav
bare noen kan gjentas her. Hans kontradiksjoner, endringer i Johan Galtung klarte også denne gang å holde en full
et samfunn som samtidig krever systemendringer, var mange. forsamling våken ved hjelp av humoristiske utsagn.
Spådommene om Sovjetunionens oppløsning og Dessuten kom han med egenkomponerte løsninger for fred.
kommunismens sammenbrudd han hadde kommet med rundt Men er det ikke litt for enkelt å hevde at satsing på alternativ
1980 slo som kjent til, og i lys av dette mente han også at brensel i stedet for olje er løsningen på alle konflikter?

Etter få minutter hadde Galtung trukket fullt hus.

7
Opplev Stortinget
Fra pensum kjenner vi Stortinget som den Turen går så til to glassmontere hvor vi får historien om
lovgivende makt, og som i de seneste årene selve bygningen og tilblivelsen av Grunnloven og hvem
har fått mer makt grunnet som var de viktigste personene rundt denne begivenheten.
Visste du forresten at den yngste som møtte kun var 17 år,
mindretallsregjeringer. Men hva med å ta en
og at vedkommende tok båt inn Sognefjorden, spente på
pause fra bøkene og heller få et glimt av hva seg ski uten swix og gikk over fjellet til Eidsvoll på dårlig
pensum forespeiler? Besøk Stortinget da vel. aprilsnø? Ikke det? Ta en guidet tur og få andre kuriositeter
gratis.
Stian Haldsrud
Etter å ha avlagt lagtingsalen en visitt, fått innføring i
behandlingen av lovsaker og fått informasjon om malerier

I § 84 i Grunnloven står det at «Storthinget holdes for av blant annet Anna Rogstad og Johan Sverdrup, er det for
de fleste klart for turens høydepunkt – plenumsalen.
aabne Døre...». Det betyr at publikum, du og jeg, kan
besøke galleriet på Stortinget for å følge debatter og det
som skjer i stortingssalen. Unntaket er i de saker som av
diverse grunner går for lukkede dører. Men visste du at du
også kan også få et glimt av bygningen på lørdager?

Lørdagsomvisning
Lørdager klokken 10, 11:30 og 13:00 kan grupper på inntil
30 personer bli med rundt på omvisning. Zoon Politikons
utsendte ville ta dette tilbudet i bedre øyesyn og slang seg
med den første gruppa en kjølig lørdag i oktober. Etter å
ha slått av mobiltelefonen på grunn av de tekniske finessene
i bygningen og fått litt generell info var alt klappet og klart
for en rundtur.
Plenumsalen er høydepunktet,
og guiden Øystein deler velvillig
ut informasjon om salen.

Det første inntrykket hos mange er at salen er mindre enn


man tror. Undertegnede har da også fått høre ved en helt
annen anledning at kameraene zoomer ut og får salen til å
virke større på fjernsyn. Nåvel – nok om det. Etter salen er
det bare igjen en stopp ved en mosaikk som det tok noe
over 6 år å lage (selve bygningen tok litt mindre tid),
deretter er det hele over og guiden takker for turen og
ønsker god weekend. Hele rundturen går smertefritt og er
over på cirka en time.

Hva sitter vi tilbake med?


Først av alt; dette er absolutt en omvisning alle
statsvitenskapstudenter bør få med. Det blir en forlengelse
av det alle bøkene og pensum byr på, og det blir servert på
Både guide en litt annen måte. Hvis, og bare hvis, du tar statsvitenskap
og vakt må til
for å vise en kun for å sanke vekttall og ikke være genuint interessert,
gruppe rundt. ja da vil ikke denne turen bety noe for deg, fordi du vil
finne den kjedelig og aller helst finne et sted du kan sove.

Hva får vi oppleve? For mer informasjon, kan www.stortinget.no


Stoppene varierer med hvem som guider gruppa rundt, men anbefales.
som regel er første stopp ved bunnen av trappa opp til
vandrerhallen og da er det kunsten som står i høysetet.
Midt i trappa derimot, er det et stille sted for hedring av
minnene til dem som falt under verdenskrigene. Blomstene
der blir byttet hver eneste dag.

Z oon Politikon nr.2 2002


8
Temasider:
Det er mange konflikter i verden, noe
som også vises i dagens mediebilde.
Interessen for den internasjonale
politikken er stor. Her på
statvitenskapelig institutt opplever vi
fulle forelesningssaler når IP står på
agendaen.Dette har vi i Zoon Politikon
tatt konsekvensen av. I dette nummeret
har vi temasider om internasjonal
politikk, som forhåpentligvis vil stimulere
det «politiske mennesket» i deg.

På sidene som følger kan du lese om


Irak-krisen, fattigdomproblematikken,
norsk EU-debatt, og en anmeldelse av
Seierstads bok fra Afghanistan.

9
Norge og kampen mot terror
Onsdag 16. oktober holdt utenriksminister Fra norsk side blir det framført, ikke bare i en redegjørelse
Jan Petersen en utenrikspolitisk redegjørelse fra Stortingets talerstol, men også fra Norges plass i
om regjeringens holdning til kampen mot Sikkerhetsrådet i FN, at Irak nå må åpne opp for nye
inspeksjoner, og at ingenting kan være unntatt fra listen.
internasjonal terrorisme. Denne artikkelen Eksemplene her kan være de såkalte presidentpalassene.
tar for seg det som omhandlet Irak. Utenriksministeren mente de irakiske garantiene måtte være
så presise og sanne at det ikke ble et nytt katt og mus spill.
Stian Haldsrud
Regjeringens hovedsyn
Redegjørelsen tok for seg terrorisme generelt og Norge oppfatter betydningen av resolusjoner fra
Sikkerhetsrådet som spesielt viktige, i og med at alle de
Afghanistan og særlig Irak spesielt. Petersen la vekt på at fem faste medlemmene dermed er enige i fremgangsmåten
Afghanistan nå trengte internasjonal for å takle Saddam Hussein. Petersen
hjelp til å bygge opp landet, slik at en presenterte regjeringens to hovedhensyn.
utvikling av demokrati og frihet kunne For det første må en resolusjon fra FN
fortsette under president Hamid Karzai være så presis at bruk av militære
sitt styre. Men utenriksministeren la virkemidler kan bli resultatet hvis
større vekt på Irak og mulighetene for eventuelle masseødeleggelsesvåpen og
at det på ny kan bli en krig i Midt-Østen. avleveringsmidler ikke avskaffes. Eller
for å sitere: ”Etter vår oppfatning må det
Rakkerungen Irak ikke etterlates den minste tvil om at
Mye av Jan Petersens redegjørelse manglende etterlevelse vil kunne få
handlet om spørsmålet om ytterst alvorlige konsekvenser for
våpeninspektører og masse- landet”. For det andre mener regjeringen
ødeleggelsesvåpen. Det er en kjent sak at enhver reaksjon må være forankret i
at regimet i Bagdad i noen tiår har hatt folkeretten, og at spørsmålet om Irak
et våpenprogram som innbefatter hører hjemme i FNs Sikkerhetsråd.
kjernefysiske-, kjemiske- og biologiske Utenriksministeren utelukker ikke
våpen. Etter Gulfkrigen i 1991 ble militær makt mot Irak. Etter utenriksministerens redegjørelse var
landet satt under overvåkning av det duket for reaksjoner fra opposisjonen.
inspektører fra FN, som ville gå landet etter i sømmene. Det var med en gang klart at særlig Sosialistisk Venstreparti
Disse ble til slutt trukket tilbake i 1998 etter at Irak la og Senterpartiet gikk imot bruk av militære virkemidler og
hindringer i veien. krevde en fredelig, diplomatisk løsning på konflikten.

Tar ikke bølgen transportfly, mineryddere og spesialstyrker. Engasjementet


er begrunnet med at artikkel 5 i NATO-pakten er utløst,
altså at terrorangrepet mot USA var et angrep mot alle

for Bush… medlemmer av organisasjonen. Men vårt lands deltakelse


er omstridt og særlig på venstresiden i norsk politikk.
Medlem av forsvarskomiteen på Stortinget, Kjetil
… Sa Kristin Halvorsen og mente Sosialistisk Bjørklund, ville mer enn gjerne fortelle om hvordan SV
Venstreparti var det eneste partiet på ser på denne saken og en eventuell krig mot Irak.
Stortinget som ikke flokker seg rundt George
W. Bush. Zoon Politikon tok en prat med Først av alt, hvordan stiller ditt parti seg til det
militære engasjementet i Afghanistan?
partiets forsvarspolitiske talsmann, Kjetil - Militære virkemidler i Afghanistan er ikke løsningen.
Bjørklund, om Norges engasjement i Terrorisme kan ikke løses ved å bombe landet. Men vi har
Afghanistan og kampen mot terror som snart akseptert den internasjonale fredsstyrken i Kabul, ISAF.
kan inkludere Irak. Sosialistisk Venstreparti mener verdenssamfunnet må bidra
med humanitær hjelp til sivilbefolkningen.
Stian Haldsrud
Men hva med de militære minerydderne; gjorde
Norge sendte for en liten stund siden F-16 kampfly til ikke de en bra innsats?
Manas-basen i Kirgisistan for å overvåke Afghanistan og - Jo, men vi mener uansett at det er en sivil oppgave å hjelpe
den skjøre freden der. I tillegg har vi deltatt med Afghanistan. Bruk av militære styrker gjør det bare verre.

Z oon Politikon nr.2 2002


10
Tema
Vi ser en opptrapping av disputten mellom USA ikke burde være med; uavhengig om det forelå en
og Irak. Hva bør Irak gjøre for å ikke erte på seg resolusjon fra FN eller ikke.
verdens harme? Syns du den norske regjeringen og resten av
- Først av alt må landet åpne opp for FNs våpeninspektører Stortinget er feige som ikke sier nei til USA?
slik at de kan kontrollere for at det - Det vil jeg ikke kommentere. Vil

”
ikke produseres og lagres være litt forsiktig med å komme med
kjernefysiske-, kjemiske- og Saddam Hussein bør fjernes, en slik påstand. Men det jeg vil hevde
biologiske våpen. Og hvis det skulle men en militæroperasjon er er at utenriksminister Jan Petersen er
finnes masseødeleggelsesvåpen, så ikke den riktige veien å gå. for utydelig når han ikke konkret går
må de fjernes. særlig mer inn på det han kalte
alvorlige konsekvenser for Irak i sin
Mange mennesker dør hver dag i Irak på grunn tale i dag (utenrikspolitisk redegjørelse, red. anm.).
av det brutale regimet. Hvorfor kan man ikke som
i Afghanistan, rette et kort og sterkt angrep mot Men når dere er så kritiske til amerikansk
eliten som kanskje ikke ville koste så mange krigføring i Afghanistan og Irak, da har vel dere
sivile liv? en smørbrødliste over tiltak mot terror?
- Kampen mot terrorismen i Afghanistan er en USA-ledet - Ja, det er flere ting som vi i SV mener må være helt
operasjon, hvor målet er å knekke al-Qaida. Det er sentralt. For det første må etterretnings-apparatet styrkes
ingenting som tyder på at den terrororganisasjonen har slik at overvåkingen av illegale grupperinger blir bedre.
tilknytning til Irak, og derfor bør ikke USA bruke påskuddet For det andre må vi solidarisere oss med miljøene i den
”kampen mot terror” til å angripe Irak. Et eventuelt angrep tredje verden. Det betyr at bistanden må økes og annet
vil være basert på mistanke, og det er ikke godt nok. En hjelpearbeid intensiveres. Problemet i dag er at
krig vil få enorme konsekvenser og kan sende hele regionen overflodssamfunnet skaper store ulikheter og forskjeller
inn i en storkrig. Saddam Hussein bør fjernes, men som mellom de rike og fattige delene av verden. Det er også
sagt er ikke den riktige veien å sette i gang en viktig å få på plass en internasjonal straffedomstol med
militæroperasjon. gjennomslagskraft

Hvis vi skal se inn i glasskulen, hvordan tror du


framtiden blir for Norge og NATO i et
sikkerhetspolitisk bilde?
- Som alle vet er SV imot NATO. Organisasjonen var basert
på kollektiv sikkerhet. Men etter den Kalde Krigen
formulerte de en slags ny doktrine, ”out of area”. Dette er
i ferd med å bli operasjonalisert. For en kort tid tilbake
foreslå NATO å opprette en uttrykningsstyrke som kan
settes inn på kort varsel over hele verden. Norge har
signalisert støtte til dette. Hele organisasjonen vil bli et
virkemiddel for USA, og Norge vil sannsynligvis være med
på ferden.

Oppfatter du president George W. Bush som et


problem for NATO eller FN?
- Han setter i hvert fall FNs framtid i fare. USA er den
eneste supermakten igjen, og under Bush har landet blitt
mer aggressivt. De er sene med å ratifisere konvensjoner
hvis de i det hele tatt gjør det. Amerikanerne hindrer
klimaforhandlinger i å nå konkrete tiltak som monner.
Taperen på det blir miljøet. Se også på den internasjonale
Kjetil Bjørklund advarer mot storkrig i Midtøsten. straffedomstolen. Den blir ganske handlingslammet når
USA og andre land har bedt om særbehandling.
Du som er medlem av forsvarskomiteen, tror du
Norge vil delta i en eventuell aksjon?
- Vil ikke spekulere i det, men jeg tror vel at svaret blir ja.
Sosialistisk Venstreparti advarer gang på gang mot å bli -USA er den eneste supermakten
trukket inn i kriger, men det er et flertall på Stortinget som igjen, og under Bush har landet blitt
vil noe annet. Dessuten har jo den amerikanske
ambassadøren sagt at han tror Norge vil bidra. Så norske
mer aggressivt.
styrker blir nok å finne i Irak hvis det skulle komme til en
konfrontasjon. Men la meg få legge til at i en nylig
meningsmåling sa 50 % av de spurte at Norge uansett

11
Konferanse om fattigdom
I år 2015 skal FNs tusenårsmål være nådd. Da skal antall
fattige i verden være halvert, alle skal få grunnutdanning og
dødligheten blant barn under fem skal være kraftig redusert.
Er det mulig å nå et slikt mål? Dette spørsmålet var
utgangspunktet når NORAD den 16. oktober arrangerte
konferanse om fattigdom.
Kari Anne Riise

Direktør i NORAD, Tove Strand, innledet


og avsluttet konferansen.
Med innledning av Tove Strand, Attraktivt for ungdom
direktør i NORAD, innlegg fra Konferansen var lagt opp på en slik
utviklingsminister Hilde Frafjord måte at ungdom lett kunne henge med.
Johnson og representanter fra UNDP, Workshop-ene gjorde at alle påmeldte
Verdensbanken og Sør-Afrikas kom nært innpå debattene, uansett
konstitusjonsrett, og med Astri Versto hvor mye erfaring man hadde. Mellom
og Petter Nome som programledere arbeidsøktene oppsummerte
var alt duket for debatt under konferanselederne, Versto og Nome,
NORADs konferanse om fattigdom. de svarforslagene som hadde kommet
Det som skulle diskuteres var FNs fra de forskjellige arbeidsgruppene.
tusenårsmål og fattigdom. Med Resultatene ble vist på storskjermer
flerfoldige års bistandserfaring i salen over hele lokalet, og deltagerne som
lå mulighetene åpne for mange kommenterte innslagene sine ble hele
spennende ideer. tiden filmet. Svarene ble tabloide, og
til tider ugjenkjennelige, men
Petter Nome og Astrid Versto ledet
Workshop oppsummeringen birdo til at man fikk
NORADs fattigdomskonferanse
NORAD forsøkte med en ny vri under oversikt over hvordan debatten gikk i
konferansen. Istedenfor at deltagerne de andre gruppene.
satt passive og hørte på
foredragsholderne, ble alle fordelt i Underholdningen var også tilrettelagt
små grupper og fikk oppgaver å for de yngre deltagerne, med blant
arbeide med. Det var 130 påmeldte annet plateaktuelle ”Mikkel” og
deltagere til workshop-ene. Det var ”Aggi Frost”. Selv om temaet var stort
både representanter fra UD, NORAD, og vanskelig hadde NORAD lagd et
FN-systemet og bistandsarbeidere opplegg som gjorde at unge og
samt andre interesserte, og en og uerfarne deltagere lett kunne få utbytte
annen student. I debattgruppene ble av konferansen
representantene fra de forskjellige
organisasjonene blandet, så
Jan Vandemoortele fra FNs erfaringsgrunnlaget var vidt
bistandsprogram, UNDP, ga deltagerne forskjellig for deltagerne. Dette var
utfordringer.
utgangspunktet for debatten. Det var
bare satt av 20 minutter for hvert
spørsmål, så det var ikke ventet at det
skulle trekkes bastante konklusjoner
på spørsmålene som ble presentert,
men det var åpent for diskusjon og
debatt.

I tillegg var det god tilgang for


deltagere som ikke hadde meldt seg
på til workshop. Disse deltagerne fikk
følge innleggene fra scenen, og fikk i
tillegg se oppsummeringene fra Aggie Frost var en av
Workshop var en viktig del av NORADs arbeidsgruppene på storskjerm. underholdningsinnslagene på
fattigdomskonferanse konferansen

Z oon Politikon nr.2 2002


12
Tema
Problemstillinger Diskusjon og debatt
Utviklingsminister Frafjord Johnson snakke i sitt innlegg Det ble ikke mye heftig debatt av spørsmålene som ble
om FNs tusenårsmål som tallfestede mål for å redusere stilt fra talerstolen. Men, tankeprosessen ble satt i gang
fattigdommen. - Det kommer til å koste mye å nå dem, sa rundt vanskelige temaer. Det kom mange inspill fra salen,
hun, - men vi har verken råd eller lov til å la være. Det er men de var ikke så banebrytende som ideén for konferansen
tid for en global dugnad, fortsatte ministeren. kanksje var. Det ble lagt mye vekt på viktigheten kvinner
spiller i utviklingen i de fattige landende. Det ble også vist
Frafjord Johnson la vekt på fire punkter som må til for at forståelse for at de fattige må ha noe å si for sin egen
fattigdommen skal reduseres: Internasjonale rammevilkår utvikling, men bistandsarbeidere på statlig og ikke-statlig
må endres, så det blir samsvar mellom disse og målene, de nivå hadde forskjellige opplevelser av problemet. Det kom
fattige landene må selv legge strategier mot fattigdom, den også stadige bemerkninger om hvor positivt det var med
rike verden må gi flere og bedre bidrag og privat sektor så mange unge konferansedeltagere. – Dette vitner om
må gjøre en innsats.- FNs tusenårssmål har gitt oss en felles håp for fremtiden, sa Dr. Deepa Narayan.
konkret forståelse for ansvaret og alvoret, sa
utviklingsministeren, og avsluttet: - Vi må ha ambisiøse
mål, for da har vi noe å strekke oss mot.

Ut fra dette innlegget fikk arbeidsgruppene spørsmål om


hvordan de fattige selv kunne bestemme sin egen utvikling,
når de fleste virkemidlene ligger utenfor deres kontroll.
N
yan.ra
Tallmagi
Neste innlegger var Jan Vandemoortele fra FNs
bistandsprogram, UNDP. Han snakket om vanskeligheten
med å måle fattigdom. Det er undersøkelser som viser at
Dr. Deepa Narayan representerte Verdensbanken
fattigdommen har sunket en tredjedel fra 1990 fram til i
dag, men går man tallene nærmere etter i sømmene er de
ikke så positive som de ser ut. Eksempelvis er det bare
noen av de fattige landene som har sett en bedring. For de som er interessert i spørsmålene som ble tatt opp
Dessuten er det stor forskjell på hvordan man måler på konferansen, eller har andre ting på hjertet angående
fattigdom forskjellige steder i verden. – De stedene vi ser fattigdom, fortsetter debatten på www.norad.no/debatt.
fremgang er det ikke for de fattigste, sa Vandemoortele.
Han avsluttet med å gi oss utfordringen om man må
skreddersy målene for de enkelte fattige landene, og
hvordan det eventuelt må gjøres. Faktaboks
Her er en forkortet utgave av FNs tusenårsmål:
De fattiges bidrag 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Blant annet
Dr. Deepa Narayan fra Verdensbanken satt de fattige selv halvere andelen av verdens befolkning som lever
i sentrum. I sin undersøkelse ”voices of the poor” har hun på under 1 dollar om dagen og andelen mennesker
intervjuet de fattige selv. Hun fant at de fattige ville ha som sulter, innen 2015
mer å si om sin egen utvikling. De ville møte institusjoner 2. Alle gutter og jenter skal få gå på skole innen 2015
de kan stole på, og de vil vite hvor de kan få tak i mat neste 3. Kvinners stilling skal styrkes og lik rett til
dag. For å få til dette må de fattige selv settes sentralt i utdanning for jenter og gutter oppnås i grunnskole
programmene for bekjempelse av fattigdom. Det må innen 2005, alle nivåer innen 2015
investeres i de fattiges egne ressurser. Hun spurte så 4. Småbarnsdødeligheten skal reduseres med to
hvordan Norge kan medvirke til at fattige mennesker tredjedeler innen 2015
kommer seg ut av fattigdommen. 5. Dødeligheten blant gravide og fødende skal
reduseres med tre fjerdedeler innen 2015
Avslutningsvis snakket Mr Pius Langa fra 6. Aids, malaria og andre sykdommer som truer
Konstitusjonsretten i Sør-Afrika om godt styresett, og menneskeheten skal stoppes og reverseres innen
viktigheten av dette. Han la også vekt på å bygge regler og 2015
rutiner for styring, og ga en grundig innføring i hva som er 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Blant
et godt styresett. Deretter satt han spørsmålet i forhold til annet halvere andelen mennesker uten sikkert
sanksjoner overfor land med dårlig styresett. Han viste til drikkevann innen 2015
at sanksjoner forverrer situasjonen for de fattige, og 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
vanskeliggjør oppbyggingen etter at styret er forbedret. mellom rike og fattige land
Han stilte til slutt spørsmål til arbeidsgruppene om når
sanksjoner bør settes i verk. Kilde: www.norad.no

13
Tema
Studenter på konferanse Bokhandleren i Kabul –
Det var noen få studenter som hadde funnet
et udramatisk familiedrama
veien til NORADs fattigdomskonferanse.
Åsne Seierstad er aktuell med ”Bokhandleren
Grunnfagsstudent Eva Langslet og
i Kabul- Et familiedrama”. Boken er et
hovedfagsstudent Heidi Solheim Johansen
resultat av Seierstads opphold hos en familie
var to av dem
i Kabul. En norsk anerkjent journalist som
lever våren 2002 på gulvet i en afghansk
familie er et godt utgangspunkt for en
spennende bok.
Linda Hafstad

Familiedrama hos bokhandleren

Det er ikke forfatteren selv som er hovedperson i boken.


Som tittelen sier er det bokhandleren i Kabul, Sultan Khan,
Kari Anne Riise som er hovedpersonen. Han er en liberal intellektuell mann
med demokratiske verdier, men disse synspunktene er

I diskusjonene med de andre i workshop-ene fikk studentene forbeholdt synsing i bokforretningen hans og ikke familien.
Det er denne dobbeltheten som liberal intellektuell og pater
brynet seg. Det var mange deltagere med mye erfaring rundt familia som er nerven i boken. Hvordan landet er etter
bordene. Grunnfagsstudent Eva Langslet synes diskusjonene taliban, hvor det offisielle er forandret, men det private er
var lærerike. – Dette var veldig relevant i forhold til pensumet det samme gamle. Spesielt i forhold til kvinnenes stilling.
i Internasjonal Politikk. Her får vi se hvordan det vi lærer Ellers hopper fokuset fra person til person i de 19 kapitlene
utøves i praksis, sier hun. Eksempelvis peker hun på at i boken.
forskjellene mellom hvordan statlige og ikke-statlige
organisasjoner arbeider kom godt fram. For studenter oppvokst med kjernefamilien på fire, kan
det lett bli vanskelig å holde rede på en afghansk storfamilie
Hovedfagstudent Heidi Solheim Johansen er i sluttfasen med kusiner, fettere, svigerdøtre og stemødre. Vi blir ikke
med sin hovedfagsoppgave. Hun skriver om kjent med personene i boken, det er rett og slett for mange
Verdensbankens og IMFs strukturtilpasningsprogram, og av dem. Vanskelige personlig konflikter blir presentert men
har vært på feltarbeid i Benin i Vest-Afrika. Hun har lenge sjelden noe mer. Selv om leseren blir fascinert av en
vært inne i fattigdomsproblematikken. Men, selv om hun hverdag så fjern fra egen, blir ikke leseren grepet av
var godt kvalifisert til å delta i debatten, følte hun seg litt personene. Seierstad er ingen skjønnlitterær forfatter,
ydmyk. – Intensjonen til NORAD var veldig god. ”Bokhandleren i Kabul” er heller ingen skjønnlitterær bok.
Bistandsarbeider, forskere og studenter skulle diskutere Underholdningsmessig mangler den et plot, en utpreget
FNs viktige tusenårsmål. Men det var satt av liten tid til rød tråd. Men det er ikke faglitteratur heller, det er ikke
veldig store spørsmål. Og debatten kom litt ut av fokus. ment å være noe annet enn en skildring av en enkel familie.
Deltagerne i gruppen kjente hverandre ikke, og tryggheten
man trenger for å diskutere manglet, utdyper hun Historisk bakteppe
Etter 11. september har burka, Talibanregimet, muslimer
På spørsmål om studenter har noe på en slik konferanse å og Afganistan blitt mye omtalt i tabloidpressen. Seierstad
gjøre er begge studentene enige. – Dette er en konferanse med religionshistorie og historie fra UiO blir en motvekt
som omhandler langsiktige mål, derfor er det viktig at vi til dette. Hun tar med Afghanistan før Taliban, beskriver
som skal jobbe med problemet i fremtiden er representert, restene fra Sovjetimperiet og viser en imponerende
sier Langslet. Solheim Johansen mener også det er viktig sakkunnskap . Styrken ligger i hvordan hun klarer å relatere
for studenter å komme ut blant folk som jobber. – Man fortiden opp til personene i boken.
lever litt i sin egen verden på Blindern, forklarer hun. Her
fikk hun en gylden sjanse til å treffe representanter fra Afghanistans historie blir bakgrunnen til menneskene vi
frivillige organisasjoner i bistandsektoren, noe som er godt møter i boken. Unge Mansurs pilegrimsreise til Alis grav
å ha med seg før jobbsøkingen starter for alvor. i Mazar-i-Sharif, kjørende gjennom slagmarken til toner
Statsvitenskapstudentene synes det var positivt av NORAD å la fra ”Pop from the 80`s” - kontrastene er klare. Det er
alle interesserte ta del i debatten, -slike konferanser bør alle kulturen som blir skildret, boforhold, bryllupsforberedelser,
engasjerte studenter være med på, avslutter Solheim Johansen. mat og klær. Disse personlige forholdene drukner i

Z oon Politikon nr.2 2002


14
Tema
strømmen av sensasjonsrettet nyhetsstoff. Seierstad
forteller om gleden over at Taliban blir styrtet, men også
om hvor liten rolle det har spilt - spesielt for kvinnene.
«Flott, men vond bok.»
Anne-Lise Johnsen, Fredrikstad Blad
Kvinnenes stilling
Der hvor Seierstad lykkes best er beskrivelsen av kvinnenes
situasjon i Afghanistan. Kvinnene har i motsetning til andre
publikasjoner fra Afghanistan en helt sentral rolle i boken.
Hverdagen til de burka-kledte kvinnene vi ser på TV- «Forfatteren kan sin afghanske
skjermen. Sårheten til Kahns kone Sarifha når han tar en kulturhistorie og behandler emnet nyansert.»
kone nummer to. Bestemoren Bibi Guls harde liv og Gunnar Filseth, Aftenposten
fremtiden som annenrangs borger for Leila. Sladderen og
frykten for å gjøre noe galt, skandalen er aldri langt unna i
Afghanistan. Dette er ikke et dukkehjem!

Men Seierstad tar ikke stilling til politiske spørsmål i boken «Fortellingen fra bokhandelen i Kabul er
sin, ei heller kvinnekamp. Hun har svart slik kritikk med
mer enn et familiedrama, de gir oss et nydelig
at det er politikk i hver linje i boken. For Kahn-kvinnene
er det ikke bare landets styre det er noe galt med, det er og lærerikt tidsbilde fra det landet som på
også den generelle diskurs i Afghanistan. Tradisjoner i tragisk og befriende vis ble oppdaget av
familie og samfunn må forandres før man kan begynne å vesten på nytt den ellevte september.»
snakke om kvinnekvotering, og det er nettopp slike Knut Ameln Hoem, NRK P2
tradisjoner Seierstad skildrer.

Dramatikken uteblir
Sjangervalget legger selvsagt bånd på Seierstad. Når hun
beskriver virkelige personer i hverdagen, er det ikke rom «Dette er det beste jeg har lest om livet i
for å skape avgjørende vendepunkt og overraskelser for Kabul.Synd det ikke er bedre skrevet.»
leseren. Underholdningsverdien blir derfor liten, noe som Universitas, tirsdag 10. september 2002
burde vært kompensert for ved å skrive mer om politikken
i Afghanistan, eller snarere mangelen av den. Boken
framstår som et fascinerende familiedrama, men faller
mellom to stoler når den ikke er personlig nok og kulturen
bare fremstår som en bakgrunn for dramaet.

Åsne Seierstad
2000: Med ryggen mot verden.
Portretter fra Serbia
(dokumentar)
2002: Bokhandleren i Kabul - et
familiedrama. (dokumentar)
Kr 349,-
Bokmål
Innbundet
Cappelen,
Nominert til Brageprisen 2002 i kategorien faglitteratur.
Kjent som frilans krigsreporter. 2002.
Kåret til årets frilanser 2002 for fremragende 283 sider
journalistikk av frilansavdelingen i Norsk journalistlag.
Fikk i 2001 Fritt ord prisen for sin dekning av krigene i
Kosovo, Tsjetsjenia og Afghanistan

15
Tema

ord
mot
ord
Arbeiderpartiets fremste EU-tilhenger Håkon Blankenborg duellerer med Senterpartiets
hardnakka nei-dame Åslaug Haga under høstens Stortingseksursjon i regi av Fagutvalget
ved Institutt for Statvitenskap. Spørsmålet det ble debbattert over var:

«Når må Norge bli medlem i EU?»


Riccardo F. W. Falco

Ja-siden har en visjon om et samlet Beslutninger skal ligge nær de det


Europa i samarbeid. Det vil kanskje gjelder for, og ikke overflyttes til
bli kortsiktig ulønnsomt for Norge, myndighetene i Brussel. For meg
men likevel veldig positivt i den store handler det om et ideologisk
sammenhengen. Det er ikke mange standpunkt, og synet på
Hvorfor bør Norge bli eller ikke samfunnstuviklingen. Livet leves
rike land i verden som bidrar like mye
bli medlem i EU? lokalt. Det er et enormt demokratisk
som EU. Hvis Norge blir medlem, vil
EUs indre marked åpne seg for oss, underskudd i unionen. EU i dag ser ut
noe som vil bety økt handel og flere til å utvikle seg i større grad mot
arbeidsplasser, i tillegg til mer føderalisme. Dette får utvilsomt
mobilitet innenfor Europa. konsekvenser for folkestyret. Nei til
medlemskap og union, ja til folkestyre!

EFTA har blitt mindre betydelig da I en verden preget av store problemer,


Sverige, Finland og Østerrike gikk inn slik som fattigdom, migrasjon og
Hvilken rolle spiller EFTA i dag, terrorisme trengs det globalt, snarere
i EU. EFTAs forhold til EU er i dag
bør vi føle oss presset av en enn regionalt, samarbeid. EU klarer
svært ubalansert. EØS-avtalen er en
stadig større EU? ikke å leve opp til sitt ideal om å være
av grunnpilarene i norsk økonomi,
selv om den ikke fungerer en motpol til USA, da den preges av
demokratisk. militært/ teknologisk svakhet og dyp
intern splittelse. Vi står godt og trygt
utenfor.

EØS-avtalen er et avtaleverk som Når ja-siden argumenterer i forhold til


fungerer veldig godt. Den er en EØS-avtalen, prøver de å fremstille
avansert markedsavtale med innbygde den som selve bærebjelken i norsk
Hvordan ser du på EØS- økonomi. Sannheten er at EØS-
mekanismer for samhandling.
avtalen? avtalen er en husmannskontrakt som i
Problemet her er at den tekniske delen
styrkes, mens den politiske delen løpet av 8 år har betydd en systematisk
svekkes i takt med EUs utvikling, overføring av makt fra lokale
deriblant østutvidelsen. Svakhetene beslutningsorganer over til Brussel.
ved EØS-avtalen er derfor at den ikke Avtalen er svært dynamisk, der den
fanger forandringene i EU, som for griper inn i alt fra ressursforvaltning
eksempel Nice-traktaten. til kulturpolitikk. Alle 4000 direktiver
er frivillig blitt godtatt av Norge.

Z oon Politikon nr.2 2002


16
Tema

Duell om norsk EU-medlemskap

Østutvidelsen går nå sin gang. Den vil Østutvidelsen er et prosjekt som ikke
bidra til stabilisering av Europa bare gjelder en utvidelse av EU, men
gjennom økonomisk hjelp til Sentral- Hvordan kommer EUs også en fordypning av båndene
og Øst-Europa. Norge har nå mistet østutvidelse til å påvirke Norges mellom EU-landene. Nice-traktaten
posisjonen den hadde under den kalde forhold til EU, og vice versa? gir små land mindre innflytelse.
krigen. Norge blir sett på som et rikt, Vetoretten forsvinner i det
demokratisk land uten strategisk flertallsbeslutninger tas i bruk. Med
betydning. Derfor er vi ikke like ti nye land i tillegg til de femten
viktige for EU som østutvidelsen. EU allerede eksisterende, vil norsk
er derimot ekstremt viktig for oss, ikke medlemskap i praksis bety snarere
minst på grunn av sitt indre marked. ingen reel innflytelse om vi skulle bli
medlemmer.

Europeisk sikkerhetspolitikk blir mer Man kan merke nå en økende


diskutert innenfor EU enn i NATO. Hvordan ser du på NATOs og spenning mellom EU og USA.
Her kunne Norge spilt en viktig rolle USAs rolle i forhold til EU og Vestunionen blir tatt frem som en
om vi hadde vært medlemmer. Norge? mulig motvekt og et bedre alternativ
til NATO. Norge bør fortsatt ha den
rollen som en viktig aktør i
utenrikspolitikken, utenfor EU.

Et EU-medlemskap innebærer flere Mannen i gata kommer til å merke


fordeler. Gjennomsnittsnordmannen Hva slags konsekvenser store forskjeller når det gjelder
kommer kanskje ikke til å merke store kommer et eventuelt EU- demokratisk handlefrihet. Dessuten
forskjeller, men for eksempel blir det medlemskap til å få for «mannen vil EU-medlemskap i den store
mye lavere prisnivå enn det er i dag, i gata»? sammenhengen bety strengere
da renta vil gå ned fra 7% til 3,54%. I velferdsordninger, færre til skudd til
tillegg vil det bli flere muligheter lokale næringer og mindre
innenfor reise, utdanning og jobb. bevilgninger til landbruk og fiske.

Det er viktig å poengtere at vi aldri Vi bør absolutt ikke søke i nærmeste


må føle oss tvunget til å bli med i EU, fremtid. Ja-siden har prøvd å skape et
men likevel må vi være klare over at Når må Norge søke om EU- bilde av et «skjebnetruet» Norge, som
vi kan og også bør søke om EU- medlemsskap? vil bli holdt utenfor verden om ikke
medlemskap. Hvis forholdene ligger vi blir EU-medlemmer. Slike
til rette etter Praha-toppmøtet i 2004, propagandautsagn blir flittig brukt av
er det ønskelig å legge en ja-tilhengerne. Men det har vist seg
folkeavstemning rundt 2005. Ja-siden at alle katastrofepåstandene ikke har
ønsker å høre folkets stemme, og gi slått inn. Folkeavstemningen i ’94
dem en demokratisk mulighet til å viste et trassig nei, der folkemakta
avgjøre spørsmålet om norsk EU- vant over den tradisjonelle makta,
medlemskap. media og næringslivet. Vi bør derfor
akseptere og respektere den
demokratiske beslutningen til det
norske folk, og stå utenfor EU.

17
Kronikk

Få bukt med
lønnsforskjellene nå!
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at
det har skjedd ørsmå endringer i Arbeidsvurderingsutvalget (1997:10) slår fast at graden
av den direkte individuell lønnsdiskrimineringen er relativt
lønnsforskjellene mellom menn og kvinner
beskjeden. Dette er en form for diskriminering som det
siden midten av sytti tallet. I takt med like fullt er viktig å være klar over. At kvinner i dagens
utviklingen mot et likestilt samfunn er
lønnsforskjellene nå noe vi må få gjort noe
med.
” At kvinner i dagens samfunn
mottar lavere lønn enn menn i
den samme stillingen, og dermed
får ulik lønn for likt arbeid er
Likestilling mellom kjønnene er ikke et faktum før selvsagt uhørt.

kvinner får likeverdig økonomisk uttelling for sitt bidrag


i arbeidslivet. Er det rettferdig at en aksjemegler skal tjene samfunn mottar lavere lønn enn menn i den samme
fire ganger mer enn det en sykepleier gjør? Er det rettferdig stillingen, og dermed får ulik lønn for likt arbeid er selvsagt
at gjennomsnittlig årslønn for heltidsansatte kvinner i uhørt. Denne formen for diskriminering kan ikke
staten er 89 prosent av det heltidsansatte menn i staten karakteriseres som beskjeden når det faktisk avdekkes et
tjener? Hvem synes det er rettferdig at ansatte i jern og uforklarlig lønnsgap på 1-6 prosent. Direkte diskriminering
metall- bransjen skal være mer verdsatt enn ansatte i faller inn under likestillingslovens virkeområde.
service og omsorgs yrkene?
Det er likevel hovedsakelig den andre formen for
Ulikelønnen og lav verdsetting av kvinners arbeid fremstår diskriminering, verdsettingsdiskriminering, som er
i dag i en annen drakt enn for noen år siden. Den har hovedproblemet. Yrker og arbeid som vanligvis utføres
av kvinner har nemlig gjennomgående lavere lønnsnivå
enn yrker og arbeid som vanligvis utføres av menn. Dette

” Yrker og arbeid som vanligvis


utføres av kvinner har
gjelder også når kompetansen og de krav som stilles til
arbeidet er likeverdige. Kvinners arbeid er lavere verdsatt
og de får mindre igjen for den utdanning og erfaring de
gjennomgående lavere har investert i.
lønnsnivå enn yrker og arbeid
En annen sentral faktor som forklarer lønnsforskjellene er
som vanligvis utføres av menn.
at kvinne- og mannsdominerte yrker har ulik
stillingsstruktur. Forskjellene kommer frem både ved
formelle karrieremuligheter, f eks lange lønnsstiger, og
utviklet seg fra åpen diskriminering med egne hvordan stillings- og opprykksmulighetene blir brukt i
kvinnetariffer med forsørgertillegg til menn, til et praksis. Kvinnedominerte yrker er ofte preget av korte
kjønnsdelt arbeidsmarked med egne kvinnebransjer, karrierestiger og liten lønnsspredning. Dette viser at menn
kvinneyrker og kvinnelønn. har lettere tilgang til høyere lønn enn det kvinner har.

Lønnsforskjellene skyldes både legitime faktorer som for Likelønnsproblematikken er et stort og vanskelig område
eksempel utdanning, lederansvar, risiko og etterspørsel i å gi seg i kast med. Opp gjennom årenes løp har
markedet som bidrar til at menn tjener mer enn kvinner, myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet satt i verk
men også faktorer som ikke kan anses som legitime. Slike ulike tiltak for å rette opp skjevhetene når det gjelder lønn.
kjønnsbaserte lønnsforskjeller gir seg utslag i De viktigste virkemidlene det offentlige har foretatt seg er
forskjellsbehandling både på individuelt plan i form av ratifikasjon av internasjonale avtaler, utrednings- og
direkte diskriminering, og i form av lavere verdsetting av holdningsskapende arbeid og likestillingslovens forbud
arbeid som vanligvis utføres av kvinner. mot lønnsdiskriminering. Fagbevegelsens viktigste bidrag

Z oon Politikon nr.2 2002


18
til likelønn mellom kjønnene har vært lavtlønnsprofilen i få bukt med noe av ulikelønnen. Arbeidsmarkedet trenger
lønnsoppgjørene. Likevel kan man kritisere myndighetene mangfold, ulik kompetanse og ferdigheter. Ungdom må
og organisasjonene i arbeidslivet for at de ennå ikke har stimuleres til å ta utradisjonelle yrkesvalg. Hvis ikke vil
løst problemet. Det er tross alt nærmere 40 år siden partene kvinner fremdeles dominere lavtlønnsyrkene og menn heve
i arbeidslivet avtalte lik lønn for arbeid av lik verdi for de høye lønningene.
kvinner og menn.
Målet om likelønn mellom kvinner og menn er i stor grad
Hovedårsaken til likelønn fremdeles ikke oppnådd, er alle et spørsmål om valg av verdier. Det er også slik at ansatte
partene og alle tradisjonene i lønnsfastsettelsen. I tillegg i for eksempel pleie- og omsorgsyrkene vil være en viktig
eksisterer det mange inngrodde holdninger hos folk. Den resurs i årene fremover. Dessverre er det i alt for stor grad
historiske arven tilsier at kvinners arbeidskraft er billigere kvinnene som utfører disse jobbene. I tillegg til tilbud og
enn menns arbeidskraft og dette påvirker fortsatt etterspørsel i markedet, styres lønn av normer. Analyser
lønnsdannelsen og gjeldende normer om hva som er rimelig av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn viser at det
lønn. ikke er samsvar mellom gjeldene normer om
likebehandling av kvinner og menn i arbeidslivet og den
Arbeidslivets organisasjoner må ta et hovedansvar for faktiske lønnsdannelsen. Nå er tiden moden for samsvar
lønnsforskjellene. Enkelt tiltak mellom disse faktorene.
settes i verk, men utviklingen mot likelønn går langsomt.
Kommunenes Sentralforbund (KS) anbefaler i Av Jørgen Rodal, hovedfagsstudent
hovedoverenskomsten for kommunesektoren at man skal
kunne vurdere arbeid av lik verdi på tvers av faggrenser.
Dessverre er det et fåtall av kommunene som har fulgt

Forskningsdager uten
” Målet om likelønn
mellom kvinner og menn
er i stor grad et spørsmål
statsvitenskap
Kari Anne Riise

om valg av verdier. Den årlige forskningsfestivalen «Forskningsdagene»


ble arrangert i slutten av september i år. Men selv om
det drives mye forskning på statsvitenskaplig institutt,
anbefalingen. Hadde KS gjort anbefalingen bindende var ingen forskere herfra representert på festivalen. –
hadde vi med stor sannsynlighet nærmet oss likelønn i Dette er ikke det beste fora for oss å presentere vår
kommunesektoren. Dette fordi de generelle vedtakene om forskning i, sier kontorsjef Monica Bakken.
likelønn som er tatt inn avtaleverket ser ut til å ha liten
betydning.
Det er det syvende året på rad at Forskningsdagene blir
arrangert på initiativ fra Norges forskningsråd. Festivalen
Erfaringer fra et forsøksprosjekt som LO og NHO
er i dag Norges største arena for allmennrettet
gjennomførte på 90-tallet viste at det var de etablerte
forskningsformidling. Ifølge Bakken har statsvitenskaplig
strukturene og holdningene i hver enkelt virksomhet som
institutt før vært representert på festivalen, men det har
måtte endres. Her ble det anbefalt at hele stillingsstrukturen
blitt gjort en vurdering om at profileringen har vært lite
i hver enkelt bedrift burde vurderes i arbeidet med å få til
hensiktsmessig.
likelønn. Herunder oppbyggingen av lønnsklasser,
stillingsstruktur og karriereutviklingsmuligheter, samt
Vanskelig å popularisere
kvinners og menns stillingsplassering. Prosjektet har
Svein-Erik Grøndahl i fakultetsadministrasjonen mener
dessverre i liten grad blitt fulgt opp i praksis.
forskingen på samfunnsvitenskapelig fakultet er vanskelig
å anskueliggjøre. Det er lite å vise frem, og få eksperimenter
Et annet virkemiddel som kan løse noe av ulikelønnen er å
man kan la publikum prøve seg på, - det blir vanskelig å
styrke likestillingsloven. I lovens §5 brukes uttrykket
popularisere forskningen visuelt. Dessuten synes Grøndahl
arbeid av lik verdi, noe som burde tilsi at man skulle kunne
hele fakultetet burde være med hvis noe
sammenlikne på tvers av faggrenser. Dessverre ble ikke
samfunnsvitenskapelig forskning skulle bli presentert under
loven tolket slik i forarbeidene. I norsk rettspraksis er
forskingsdagene. – Det har vi ikke kapasitet til, og det
forbudet mot diskriminering begrenset til å omfatte likt og
finnes det heller ikke interesse for. Han mener det er stor
tilnærmet likt arbeid.
interesse for forskning på fakultetet, men det finnes
Det er nær sammenheng mellom kjønnsdelingen i
konkurrerende arrangementer forskerne heller velger å
arbeidsmarkedet og de registrerte, gjennomsnittlige
profilere seg gjennom.
lønnsforskjellene mellom kjønnene. Klarer man å gjøre
noe med det kjønnssdelte arbeidsmarked, som må
karakteriseres som forholdsvis ekstremt i Norge, kan man

19
STUDIETUR TIL ST.PETERSBURG
-En positiv opplevelse

Det er ikke ofte at hovedfagsstudenter får et parkeringsplasser og andre herlig nyttige


obligatorisk utenlandsopphold som en del av sysselsettingsaktiviteter. Prinsippet fra sovjet-tiden om at
et kurs. I år dro 16 studenter på kurs STV ”folket later som de jobber, og staten later som de betaler”,
743 (Reformer og politisk utvikling i det post- henger nok delvis igjen. For en imponerende kreativitet i
å finne på arbeidsoppgaver!
sovjetiske område: Russland og Baltikum.
Kursleder Anton Steen) på studietur til St. Det ville være å
Petersburg. Et svært vellykket opphold, både overdrive å si at
med hensyn til det faglige og det sosiale. Russland er et stabilt
samfunn. For eksempel
er politiet en tanke
K urset tar for seg korrupte. Turister blir
gjerne tatt fra passet,
utviklingen i det post- og må betale 50 dollar
kommunistiske område fram for å få det tilbake. En
til i dag og spør hva som har grei kilde til bi-
skjedd og hvorfor. Hva inntekter, dog noe
karakteriserer de politiske,- ubeleilig for turistene.
og økonomiske regimer som Det formelig oste
ser ut til å feste seg? Hvilke vilkårlighet av
utfordringer står de overfor politifolkene vi så på
i utformingen av offentlig gata. Heldigvis slapp
politikk? Og hvordan forstå alle UiO studentene unna ubehageligheter med politiet.
de endringer som har funnet Hotellet hadde video-overvåking i alle kriker og kroker.
sted? Det ble gjennomført hele 12 forelesninger i løpet av Russland er fremdeles et helvete for de paranoide, samt
de to ukene. Disse fant sted på det norske de som litt for nylig har lest litteratur av George Orwell.
universitetssenteret i St.Petersburg, som er lokalisert
relativt sentralt i byen. Forelesningene ble holdt av russiske Høy jalla-faktor
forelesere som hver på sitt felt er blant de mest anerkjente Jalla-faktoren er også fremtredende. Betydningen av
i hjemlandet. Det var både interessant og ekstra barnelærdommen om å se seg for før man krysser veien
engasjerende å få førstehånds kunnskap om den siste får en ny betydning etter et opphold i St.Petersburg. Anarki
utviklingen i russisk politikk. er et altfor mildt uttrykk når trafikkmønsteret skal
beskrives. Man blir heller
Fra Sovjet til …??? ikke videre beroliget av at
Utenom studiene var det lokale bilister gjerne styrter
spennende å observere den siste rest av ølflaska før de
mildt sagt pussige miksturen spinner ut av
av trekk fra Sovjet og det nye, parkeringsplassen.
kvasidemokratiske regimet. Mistenkelig billige
Det gjorde inntrykk å se at hver ”merkevarer” florerer på
rulletrapp på t-bane nettet var ethvert gatehjørne, samt
overvåket av en myndig dame herlig pornofiserte reklameplakater som trekker fram det
i glassbu. Ellers var det utrolig mest vulgære fra vesten. Men, mange av oss nøt godt av
mange som var i gang med å ny-brente cd`er til en billig penge. Modern Talking og
feie gater, male stakittgjerder Nazareth er forøvrig store i Russland for tiden. Ellers er
med mini-pensler, overvåke det hipt med paramilitær bekledning. Gutta kjører en

Z oon Politikon nr.2 2002


20
imponerende machostil. Det var ikke få av de kvinnelige
studentene som rødblussende ble sjarmert i senk av de
Lobbying, stray-dogs og
mange vennlige, poetiske og velformulerte kommentarene
de fikk slengt etter seg på gata – kommentarer helt blotta
europeisk integrasjon i
for seksuelle undertoner… Representanter for den Øst-Europas Paris.
mannlige delen av studentgruppa måtte selvfølgelig
gjennomføre mer eller mindre vellykkete forsøk på å drikke
russere under
30. september til 6. oktober 2002; en uke med
bordet. Ja, vel diskusjoner, informasjonsutveksling, lite
– så er de mer sightseeing men mye moro! Mens de fleste
garvede enn statsvitenskapsstudentene her på instituttet
oss… Russisk var opptatt med forelesninger og festing hele
badstu var en
slager for
uka under aktualitetssymposiet, dro tre ferske
mange. Med men engasjerte grunnfagsstudenter til
lyserosa, ny- Bucuresti i Romania som representanter for
spankede IAPSS Blindern til den årlige IAPSS-
rumper forlot konferansen. Francesca Jensenius, Kristin
studentene (særlig de mannlige) badstua med et litt i
overkant fornøyd og underfundig smil om munnen.
Mørkestøl og Riccardo F. Witsø Falco
beskriver uken som intens, lærerik og
Studietur bør bli vanligere annerledes på mange måter.
Politisk/historisk sett er St.Petersburg et av de mest sentrale
stedene i Europa. Ikke bare er den arnested for den mest Riccardo F.W. Falco
omfattende revolusjon i det 20.århundre og bostedet til en Francesca Jensenius
Kristin Mørkestøl
rekke betydningsfulle personer i verdenshistorien, den
rommer også en rekke overdådige bygninger. Tsarens
vinter-residens, Vinterpalasset, er kanskje mest kjent. Ikke
vanskelig å forstå at man må ha følt seg litt konge med en Romania: kontraster og konflikter i revolusjonens
slik kåk. Men, det russiske museet, det Spilte blods kirke ettertid
og det verdenskjente Marinski-teateret var blant de
byggverk som gjorde tilsvarende enorme inntrykk på oss.
I det sistnevnte bygget satt flere av oss og tutet til de
Strukturen rundt årets IAPSS (International Association
suggererende avslutningssekvensene i balletten for Political Science Students) - konferanse var storslått.
Svanesjøen. Deltagerne ble tatt imot allerede første dagen av ingen
ringere enn Romanias President, Ion Iliescu, i den såkalte
Turen har utvilsomt vært et motiverende element i en den ”hvite elefanten”, Parlamentet, verdens nest største bygning
tidvis grå hovedfags-hverdagen. Det faglige utbyttet vil etter Pentagon. Den tidligere diktatoren Ceaucescu falt like
formodentlig sørge for trygge lauder for hele gruppa. Det før bygningen ble ferdig etter revolusjonen i 1989, og den
er heller ingen tvil om at turen har vært en ubetinget suksess dag i dag står deler av den ufullstendig.
i sosiale øyemed (her måles grad av suksess  [avhengig
variabel] etter grad av tid anvendt i kantina sammen med Dette bildet av det praktfulle, sammenliknet med hva man
andre tur-deltakere i etterkant av turen [uavhengig variabel] ser når man kommer ut på gata i Bucuresti, er på mange
). Ferske undersøkelser viser at det er en signifikant måter et godt bilde av stemningen som preget store deler
sammenheng mellom deltakelse på studietur og sosial av konferansen om EUs rolle i Europa. Det ble en sterk
trivsel på hovedfag. Med andre ord: Dette bør bli en virkelighet våre tre representanter ble konfrontert med
vanligere del av hovedfagskurs i fremtiden. under deres opphold i Romania. Overalt i Bucuresti kunne
Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur…… man se rester av kommunismens arv smelte sammen med
enorme reklameplakater, nye vestlige butikker og innslag
av neokapitalistisk levemåte overalt. Forskjellen mellom
Av: Peder Tellefsdal mennesker fra ulike samfunnstrinn var tydelig, alt fra rike
entreprenører til fattige gatebarn, sigøynere og tiggere.
Mange gater var skitne og bygningene nedslitte, og byen
er kjent for sitt høye antall løsehunder, som samler seg i
store grupper og angriper. Prisforskjellen var merkbar.
Vestlige importvarer kostet opp til ti ganger mer enn de
lokale produktene, alt fra mat og klær til aviser og
drikkevarer. EU-flagg var å finne overalt, noe som vitnet
om fremtidsoptimisme og samtidig oppmuntret til sterke
engasjement. Rumenere er klare til å bli EU-borgere. Men
veien er ennå lang og hard.

21
Øst-utvidelsen: en selvfølge? det ”gamle EU” og de nye søkerlandene, om hva EU er og
Temaet for konferansen var: ”Det nye Europa. Jakten på skal være. I det store og det hele er den ideologiske delen
identitet og legimitet”. Mer enn en generell diskusjon om av integrasjonen, som forsøkes fremhevd i
fellesskap og erkjennelse, dreide samtalene og medlemslandene gjennom fokus på nettopp identitet og
forelesningene seg mer eller mindre om den meget konkrete fellesskapsfølelse, ikke sett på med samme øyne i
situasjon flere av de østeuropeiske landene befinner seg i majoriteten av søkerlandene. Der legges hovedfokus på
idag. de mer realpolitiske aspekter, så som at et medlemsskap i
EU vil øke deres muligheter for økonomisk vekst og
På den ene siden var det en enorm entusiasme og optimisme velferd. Dette gjør det vanskelig å føre én samlingspolitikk
omkring den rolle den Europeiske Union skulle spille også i hele ”stor-EU” der søkerlandene er inkludert. Det vil bli
i søkerlandene, når de engang skulle bli tatt inn i varmen, derfor nødvendig med en ny debatt om en felles visjon for
og på den annen side var det en høyst reell skepsis til de en utvidet europeisk integrasjon.
ulike landenes faktiske muligheter til å oppfylle
Københavner-kriteriene. Mens land som Polen, Ungarn, Generalforsamling, workshops og shopping i
Slovenia og Estland er eksempler på land som til en større siste liten
eller mindre grad allerede Generalforsamlingen, G.A.,
har tilpasset seg er selve kjerne i IAPSS.
adgangskravene til EU, har Likevel var dette siste punkt
Romania, Bulgaria og på programmet. Det var
Tyrkia fortsatt en lang meningen å bli ferdig på en
periode med mye hardt dag, men diskusjonene trakk
arbeid foran seg. ut og hele lørdag 5. oktober
Det meste av skepsisen gikk også med, til stor
kom fra forelesere fra vel overraskelse (les: misnøye)
innarbeidede EU-land, som fra delegatenes side. Mange
påpekte at mange av de store sakene var
søkerland ikke hadde et allerede diskutert i work-
realistisk syn på hvor shops i løpet av uken, likevel
vanskelig det skulle bli for var det ikke til å unngå at
dem, mens de fleste flere problemstillinger ble
representanter fra gjenreist i plenum. Hele uken
søkerlandene slo tilbake var preget av intens
med at det ikke finnes andre akseptable alternativ for dem. lobbyvirksomhet rundt de mest omstridte temaene, blant
annet om IAPSS politiske uavhengighet. De fleste nord-
I hovedsak ble debattene ledet av foreleserne, det var til europeiske delegatene var enige i at vår organisasjon ikke
tider lite spørsmål og kommentarer fra skal tilknyttes politiske standupunkter, da den er ment som
statsvitenskapsstudentene. Med ett stort unntak; i løpet av et nettverk for statsvitenskapsstudenter. Her spilte vår
en innledning ble Romanias forhold til omverdenen tatt delegasjon en strategisk samlende nøkkelrolle, da vi klarte
opp. Det dukket opp flere animerte spørsmål om Romanias å få nedstemt en resolusjon som ville resultert i et stort
egentlige syn på USA og Irak, og diskusjonen tok opp politisk dilemma for hele organisasjonen. GA ble likevel
spørsmålet om NATO-medlemskap for Romania. Dette var avsluttet med lovord fra alle hold, der deltagere og
et tema vi fikk ytterligere kjennskap til under siste del av arrangører uttrykte sin glede over hvordan konferansen
konferansen, da vi ble presentert for en fersk hadde gått. Alle var slitne og de siste timenes debatt var
spørreundersøkelse som sa helt klart at Romania ønsker å mindre høflig og rolig enn det den hadde vært i
komme inn i EU, koste hva det koste vil. Et medlemskap i begynnelsen. Likevel glemte man snart sine sårede følelser
NATO regnes i Romania for å være et naturlig skritt på i gleden over å være ferdig med en vellykket GA enda en
veien mot EU medlemskap, og undersøkelsen viser at gang. Det ble til og med litt tid til å besøke Bucurestis
befolkningen er villig til å høyne finansieringen til hæren i eneste shoppingssenter, som skilte seg ut fra resten av
henhold til NATOs krav. Romania er, på linje med mange landet på grunn av sin luksus, og ikke minst prisnivå. Til
andre stater i Øst-Europa, et land med dype konflikter, slutt hadde våre rumenske venner arrangert en storslått
preget av pessimisme ovenfor nasjonale institusjoner, avslutningsfest for alle deltakerne, noe som både gledet
korrupsjon og høy arbeidsledighet. Den rumenske og imponerte.. Neste år er det Ljubljanas tur til å være
befolkningen har en minimal tillit til alle politiske organ, vertskap for generalforsamlingen, og vi ønsker derfor våre
mens de institusjonene som scorer best i alle slovenske venner lykke til med forberedelsene. Vi glær
meningsmålingene er EU og NATO. De østeuropeiske oss!
delegatene så på dette som en selvfølge, da de ser på EU
som deres eneste sjanse til å bli en del av Europa og Vesten.
For mer informasjon om IAPSS, besøk hjemmesiden:
Som en generell konklusjon fra selve konferansen, kan man www.iapss.org
si at det hersker en relativt stor meningsforskjell mellom

Z oon Politikon nr.2 2002


22
INSTITUTT FOR
FORSVARSSTUDIER

Er du interessert i utenriks- og Tidligere Forsvarsstudier:


sikkerhetspolitikk med et T. Laugen: Stumbling into a new role: NATO’s outof-
samtidshistorisk perspektiv? area policy after the Cold War
F. Liland: Keeping Nato out of trouble: Nato’s
nonpolicy
IFS utgir publikasjonene on out-of-area issues during the Cold War
Forsvarsstudier som består av L. Orsten: Forsvarssak eller kvinnesak? Utviklingen
av yrkesmessig likestilling for kvinner i Forsvaret
større arbeider og IFS Info V. Mastny: Reassuring NATO: Eastern Europe,
som inneholder kortere Russia and the Western Alliance
O. Njølstad: Under en radioaktiv himmel. Norge og
artikler. Begge utgis 6-8 atomprøvesprengningene 1955-1963
ganger årlig. I tillegg utgir O. Riste: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar.
IFS enkelte store forskningsarbeider Norsk tryggingspolitikk 1905-1990
S.G. Holtsmark & T. Kristiansen: En nordisk
i bokform. illusjon? Norge og militært samarbeid i Nord 1918-
1940
En samlet oversikt over M. Berdal: Lessons Not Learned: The Use of Force
utgivelsene kan fås ved in Peace Operations in the 1990s
henvendelse til IFS. Tidligere IFS Info:

Abonnementspriser: J. Kidd og P. Mitchell: European Defence


Institusjoner: kr. 350 Challenges
Privatpersoner: kr. 250 V. Helgesen: Kosovo og folkeretten
S.G. Holtsmark: Gullet fra Moskva: Sovjetisk
Publikasjoner kan også bestilles pengestøtte til norske kommunister 1917-1990
enkeltvis. M. Petersson: Vapenbrøder: Svensk-norska
Bøker: säkerhetspolitiska relationer under det kalla kriget

Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes: Fryktens likevekt:


Atombomben, Norge og verden, Oslo 2001 (Tiden)
Olav Riste: Norway’s Foreign Relations - A History,
Oslo 2001 (Universitetsforlaget)

Institutt for Forsvarsstudier


Tollbugt. 10
0152 OSLO epost: info@ifs.mil.no
tlf: 23 09 31 05 web: www.ifs.mil.no

23
22 oktober arrangerte soupèrådet
statsvitenskapsfest i U1:

Z oon Politikon nr.2 2002