You are on page 1of 76

Politisk og organisatorisk plattform

Den
internasjonale
situasjonen og
våre oppgaver

Den
internasjonale
situasjonen og
våre oppgaver
Politisk og organisatorisk plattform

Den internasjonale konferansen
av marxist-leninistiske partier og organisasjoner

Norsk oversettelse og utgivelse: Revolusjon 2008

............................side 73 Noter til Del III-G Om partiet ..............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................side 68 Noter til del I-A Nyoppdelinga av verden og den uunngåelige kampen mellom stormaktene ....................side 68 Noter til I «Den nye verdensorden» – et imperialistisk fellesprosjekt........................................................................................................................................................................................................................................................... side 7 II Utviklingsretninga for «den nye verden» ..........side 72 Noter til del III-D Kampen mot imperialismen ................. side 62 Til minnet om våre kamerater . Innhold Innledning ........................................................................................................... side 63 Manuel Lisboa: Eksempel på det nye mennesket .................................................... side 68 Noter til innledning ........................................... side 6 I «Den nye verdensorden» – et imperialistisk fellesprosjekt...........................................................................................................................................side 66 Sergio Barrios: en utrøttelig forkjemper for revolusjonen og sosialismen .............................................................................................................. side 29 IV ...side 71 Noter til del III-B Revolusjonen og linja for kampen ..................side 70 Noter til innledninga til del III Arbeiderklassens oppgaver ....................................................................................................................side 65 Elena Odena ........................................................................................................side 72 Noter til del III-E Arbeidernes internasjonale solidaritet og folkene ...............side 68 Noter til del I-B Kapitalens angrep på arbeiderbevegelsen og de undertrykte landa .....................................side 69 Noter til del II Utviklingsretninga for «Den nye verden»................................................side 67 Noter..................................................side 67 Seref Aydin .....................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................side 73 Noter til del III-F Områder med visse muligheter ..............side 63 Pedro Vasquez Rendon .......................................side 72 Noter til del III-C Arbeiderbevegelsen og fagforeningene .......................................................................side 64 Rafael Larrea Insuasti 1942-1995 ............................side 63 Luis Emilio Recabarren ..................................................side 73 ................................... side 23 III Arbeiderklassens oppgaver ............................................................................................

organisasjoner. Det legger kommunistene. må bli ei sterk materiell kraft og et våpen vekt på arbeiderklassens og det proletariske partiets for sosial frigjøring i arbeidernes hender. som vil bli utprøvd og berika gjennom konferansen av marxist-leninistiske partier og samfunnsmessig praksis. Den er vedtatt som et resultat av en slik og folkenes kamp. Vi stiller dem til revolusjonære rolle. Dette dokumentet analyserer de mange aspektene ved Disse formuleringene. fra kommunistene. gjennom samfunnsmessig praksis og en lukka eller uforanderlig. juli 2007 . Politisk og organisatorisk plattform Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) Denne teksten. folkene og ungdommen i kampen for sosial de folkelige bevegelsene og andre revolusjonære krefter. marxist-leninistiske partier og organisasjoner Koordinasjonskomiteen. for arbeiderne. Formuleringene og forslaga i felles forståelse av synet på de aktuelle internasjonale dokumentet må utvikles og berikes gjennom proletariatets problemene. frigjøring. Den internasjonale situasjonen og Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske våre oppgaver. og med teoretiske og praktiske bidrag prosess og blir nå offentliggjort av koordinasjonskomiteen. er blitt til på grunnlag av kameratslige partier og organisasjoner betrakter dette som en veiledning diskusjoner i en rekke møter i Den internasjonale til handling. som skal veilede og forene kapitalismens og imperialismens kjennetegn. Det tar opp problemene til den internasjonale kommunistiske bevegelsen og stiller dannelsen av en ny Den internasjonale konferansen av internasjonale opp som mål. Det peker ut perspektiver og oppgaver rådighet og åpner for kritiske synspunkter fra arbeiderne. Men det er ikke noe avslutta.

(3) Denne kam. i Andre verdenskrig. At de to ovafor nevnte fenomenene Sammenbruddet og oppløsninga til Sovjetunionen og skulle bestemme hele kursen. og varte i flere tiår. sen og sosialismen å gjøre. dekke fakta eller helt å forvrenge betydninga av dem: og ved å knytte seg an til den gjorde de framgang. enten gjennom å til- alle andre kamper i verden fikk inspirasjon og retning fra. var fullstendig i pakt med østblokken var ei helt særegen fullføring av kampen mel. Denne stri. fordi det ikke bare var slutten på en peri- krig. erlag for arbeiderklassen. monopolene og de imperialistiske landa på å underlegge ren og den kapitalistiske leiren. og ikke minst revolusjoner og kriger begynte med de liberale og byråkratiske «reformene» i skulle nå høre historia til. med leiren hadde i verden. Likevel fort- (2) demagogi. osv. bortsett fra forhistoria deres. Det innebar det oppsto en ny og antagonistisk motsigelse i tapet av det som verdens arbeidere og folk hadde vunnet. men av ei gruppe beiderklassen og de undertrykte folkene. Verden skulle bli ei harmonisk perioden 1956-60. (1) Økonomiske kriser. Mens begivenhetenes utvikling midt oppe i satte Sovjetunionen og østblokken å bruke proletariske «den nye orden» henviste alle løftene til søppelbøtta. var det bare i det store og hele i forskjellige former. Av to grunner. På den andre sida fikk kampen «Den nye verdensorden» blei erklært i 1990 i ak- mellom de to leirene form av en kamp på liv og død som sen mellom disse to fenomenene. Likevel har a) den nylige historia og b) de «sosialistiske» formene som 6 . menene. blei forvandla til kom til overflaten: a) Et nytt forsøk fra de kapitalistiske en antagonistisk motsigelse mellom den sosialistiske lei. brøyt med den kapitalistiske verden etter andre verdens. våpenkappløp. bygginga av sosialismen og seieren Sovjetunionen og østblokken brøyt sammen. som king. var og «sosialistiske» ord og former. danna sammen med Sovjetunionen en sosialistisk ode med kamp om hegemoniet. lom den vestlige og den østlige leiren om markeder og innflytelsesområder.! Men som det snart blei tyde- gig av leiren av sosialistiske land). verden: motsigelsen mellom det sosialistiske Det var en smertefull ødeleggelse og et tungt nederlag (4) Sovjetunionen og de imperialistiske landa. som etter hvert sosialistiske land som utgjorde ei mektig kraft overfor den blei til en flodbølge! (5) imperialistiske verden. kapitalens og imperialismens natur. trakta dette landet og denne leiren som representative for den varte i de neste 30 åra og blei stadig skarpere helt til Oktoberrevolusjonen. Verdens arbeidere og folk hadde be- «terrorbalanse» og frykt for kjernefysisk krig. innebar et avbrekk i den store kampen og fredelig øy der rettferdig fordeling. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Innledning O ktoberrevolusjonens seier i 1917 førte til at blei brukt. klassekamp. I kampen mellom sosialis. stand skulle dominere. blei Sovjetunionens kollaps i Framveksten av denne leiren og den nye motsigelsen som åra 1989-90 en fødselshjelper for to fenomener som på ny vokste fram etter Oktoberrevolusjonen. som var leda av USA. utvikling og vel- mellom kapitalisme og sosialisme (som også var avhen. men også et alvorlig ned- leir mot den kapitalistiske leiren. At Sovjetunionens og den sosialistiske leirens sam- På midten av 1960-tallet var kampen mellom de to leirene menbrudd og oppløsning førte til disse avgjørende feno- blitt en kamp om dominans og hegemoni. Men kampen fortsatte lig også for dem som trudde på disse løftene. De landa som – og langt på vei en utslettelse. og b) Et allment felttog med angrep på ar- avhengig av bare en stat eller ett land. seg den delen av verden som nå blei erobra gjennom sam- me og kapitalisme var verdens arbeiderklasse ikke lenger menbruddet. gitt sammenbruddet et særtrekk. styrte verdensutviklinga. Men dette landet og det disse to fenomenene som lå bak begivenhetene som nå denne blokken hadde ikke lenger noe med arbeiderklas. imperialistisk undertryk- Forvandlinga av Sovjetunionen og østblokken. skyldtes utvilsomt den plassen Sovjetunionen og pen fikk en karakter som blei stadig mer åpenbar.

og «lover som måtte etterleves». som blei til G-8. «uten innsigelser» godtok USAs ledelse i den nye orden les orden for kapitalen. I – «Den nye verdensorden» I «Den nye verdensorden» – et imperialistisk fellesprosjekt D en nye verdensorden blei oppretta som en fel. innflytelsessfærer mot andre stormakter. unntatt på seg sjøl.3 milliar- 7 . medført økning og skjerping av de den var enormt konsentrert. Den hadde Det var ikke vanskelig å forstå at alle de utvikla landa vokst gjennom hele 1990-tallet og kom opp i 3. verdensutviklinga. som for tida hovedsakelig lot til utelukka ikke disse to tinga hverandre. De tre store økonomiske. seg sjøl. var å få lagt oppgaven med «legitimt» Ikke bare omfanget av operasjonene i de finansielle insti- å sørge for at «avtaler og lov og orden» blei etterlevd inn tusjonene. som satt på toppen sida kunne det ikke være noen tvil om at disse tre mak- uten rivaler. b) EU. som hadde skapt en beskyttelsessone for seren som privilegerte vasaller. Det internasjonale te seg som fyrtårn for ekspansjon til alle verdenshjørner. hadde landet da samarbeid. De nødvendigste politiske seringa av kapitalen blei fra og krav. Fram til året 1990 var det derfor mulig å snakke om nye ordenen som en etablert orden for USA-imperiet. men også de øvrige kapitalbevegelsene har vist under «den internasjonale koalisjonen» og institusjoner dette. økonomiske og militære makt – denne makt. og militære avtalene som den siste halvdel av 1980-tallet nye orden krevde. var en orden både for de framskredne. For eksempel økte den delen av kapitalen som blei som FN og NATO. Men som en lett kan se. Konsentrasjonen og sentraliseringa ende perioden hadde kom- hengige landa og folkene som av kapitalen har framfor alt met opp i enorme beløp. NAFTA. Den blei påført de ar. av. Konsentrasjonen og sentrali- monopolistiske gruppenes behov ge. som om de skulle være helli. Men som kjent var ikke dette Kapitalens faktiske finansielle og økonomiske beve- nok.(1) pengefondet (IMF) og Verdensbanken (VB) blei fornya De samarbeida om å påføre «liberalisering» på hele resten som organer for utarbeiding og tillemping av vedtak gjort av verden. ut fra den aktuelle maktbalansen og det felles juridiske beidende klassene og de undertrykte nasjonene rammeverket! av de kapitalistiske klassene og de imperialistiske landa i Sjøl om Russland var tatt opp i G-8. av denne gruppa av G-er. c) Japan. På den andre sida betraktet USA-imperialis. investert utelukkende i oppkjøp av selskaper. Sovjetunionen brøyt sammen (i hvert fall midlertidig) men – på grunn av si rolle i Sovjetunionens sammenbrudd slutta å være ei bestemmende økonomisk og finansiell og si politiske. Planene for globalisering blei først og fremst tvunget gelser har vist at pengekapitalen hos disse tre storindus- på de tidligere østblokklanda. Det som var mest relevant med tanke på en var kommet opp på et nivå en aldri tidligere hadde sett. også posisjoner- Verdens handelsorganisasjon (WTO). På slutten av dette tiåret skape problemer. På den andre utvikla landa og for USA-imperiet. blei utforma forvandla til en bølge på 1990- på en måte som ikke ville tallet. verden: a) USA. som blei betrakta som som var oppretta. trielle kreftene i den foregå- og på de tilbakeliggende. tene samtidig som de prøvde å beskytte sine markeder og Russland blei også tatt opp i G-7. Den nye ordenen å være et fellesmarked. lederen i Øst-Asia og Stillehavsområdet. som blei utstyrt med et nytt «konsept». industrielle og finansielle makter i andre stormaktene skulle vilkårsløst underkaste seg kei.

sjøl om de var begrensa av gene- relle vilkår. Det gjaldt den fi- mer djup og mangesidig måte påvirke a) forholda mellom nansielle og økonomiske makta så vel som markedene og de tre stormaktene i verdensøkonomien og andre makter innflytelsesfærene til de økonomiske. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver der dollar i år 2000. Fordi Japans og EUs økonomier økte og gikk fram i forhold til USA-økonomi- 8 . og den nye orden blei erklært å ha en kollektiv karakter. andel av verdensproduksjonen i G-8 (Sikkerhetsrådet var trykte folkene. For det andre var den økonomiske utviklinga ujevn og fortsatte med kursforandringer. og hadde dermed nådd beløp av en (a) størrelsesorden det er vanskelig å forestille seg. På den andre sida var det normalt eller til og med en regel for de kapitalgruppe- ne og monopolene som før eller seinere påtvang økonomi- en sine egne posisjoner å reagere på den allerede ujevne og ulike utviklinga av kapitalens bevegelser (konsentra- sjon og sentralisering)(1) . situasjon skilte seg ut. Japans den nye orden blei erklært å ha en av Sovjetunionens sammen. I den nye tilegninga av markeder og innflytelsessfærer fikk ikke de øvrige maktene noen virkelig praktisk innflytelse utover det formelle. Nyoppdelinga av verden og den Konsentrasjonen og sentraliseringa av kapitalen har uunngåelige kampen mellom framfor alt medført økning og skjerping av de monopo- stormaktene listiske gruppenes behov og krav. var det derfor uunngåelig at For det første hadde sammenbruddet og oppløsninga av den økende konsentrasjonen og sentraliseringa av kapita. De reagerte med forskjellige synspunkter og planer som førte til ulike resultater. Videre var Russland sjøl etter sammenbruddet et land med en ekspansiv industriell-tekno- logisk basis. Sovjetunionen og østblokken gjort ujevnheten mellom len også blei påvirka av ubalansen. sine egne løsninger på verdens 17 prosent av produksjonen. Ved sida av den ubalan- sen og ujevnheten i utviklinga som blei betydningsfull da Sovjetunionen brøyt sammen. så påtvang USA sine egne løsninger på verdens problemer. er ingen tilfeldighet. industrielle og fi- som Russland. Den økonomiske orga- niseringa og sedvanen var forskjellig fra land til land. og økonomien blei påvirka på ulike måter av kampene både på hjemmemarkedet og utenlands. nansielle gruppene som var i teten eller på frammarsj. Uttrykkene av stort omfang og mer enn tilstrekkelig i Kinas tilfelle) og som dette fikk (2) i kjølvannet 1/3 av produksjonen. så påtvang USA som dette landet aleine sto for former fra midten av 1990-åra. og b) holdninga til kapitalistklas. problemer. Det måtte på en stadig kapitalistmaktene enda mer åpenbar. var EU-landas arbeiderklassen og de under. Kina osv. Men sjøl om Russland var tatt opp i G-8 (Sikkerhetsrådet var tilstrekkelig i Kinas tilfelle). etter- brudd og i stadig mer intense kollektiv karakter. Si- sene og regjeringene i disse den mer enn 1⁄4 av disse hørte landa først og fremst overfor Sjøl om Russland var tatt opp til Tyskland. noe som under- støtta en mektig hær.

Sørøst-Asia og Stillehavet. Kaukasus og Kaspihavet. I tillegg til at angrepa mot verdens folk og arbeidere osv. Området for kampen om resultatene ville snu verdens utvikling i motsatt retning nyoppdeling var mye videre enn Øst-Europa: Det gjaldt av det erklærte målet. og som b) hadde fornya sine forbindel- de imperialistiske landa tar ser og styrka sine posisjoner først og fremst for å utvide Det var uunngåelig at de monopol. sett teknologi fra sovjettida. kan en lett se hva som stimulerte USAs ka. der de hadde hatt sine utvikling og de derav følgende endringene i stillinga til de interesser i fortida. å «gjenerobre» verdensmarkedet midt på 1980-tallet. trerte Europa sin spesielle oppmerksomhet med fornya intensitet på landa i Kaukasus og Kaspihavet i tillegg til Stormaktene og den nye kampen om markedene Asia. USA-monopolene og på å styrke sine posisjoner i Europa. Kina og Russland – og i særlig grad Midtøsten. veksten og utviklinga i gruppene området. og først og fremst bankene og USA-monopolene. Østblokkens sammenbrudd og oppløsning hadde ei spesi. i tillegg til markedene i de utvikla landa. og b) ulikheten mellom disse Men spørsmålet gjaldt ikke bare det tidligere østblokk- økonomiene og styrken. er det ikke engang nødvendig å monopolene satt seg mål langs den østgående linja Eu- nevne dem. få tak i høy- pitalister og USA-økonomien i den seinere perioden. sant ikke bare for større land som Japan. største imperialistlandas kamp for «liberaliseringskampanja» fra Det var uunngåelig at de mo. til hovedgrupperingene. Stillehavsområdet. markedene og innflytelsessfærene Sveits. I – «Den nye verdensorden» en.(2) og ikke-økonomiske faktorer fikk økt innflytelse på splitta russiske borgerskapet til samarbeid. miske stormaktene skulle bli forsona med eller mot sin Mexico og Amazonas-regionen. I tillegg til stadig den amerikanske regjeringa handla etter en plan som gikk økt aktivitet gjennom hele tiåret økte investeringene som ut på å tvinge den korrupte liberale fløyen av det opp. Det er åpenbart at ujevnheten i økonomisk ropa–Moskva og i Sørøst-Europa. konsen- tene på dagsordenen. Den bredte seg «uventa» økonomisk og mili- til overflaten. framover har amerikanske kapitalgrupper lagt særlig vekt rikanske og tyske kapitalgruppene. Afrika sør for Sahara vilje. først og fremst fra sine egne sentra og så fra USA.. som de samme ulikhetsfaktorene førte til i Storbritannias I den ledende makta i Europa. Midtøsten og Øst-Middelhavet. Sørøst-Europa og Balkan. Samtidig nopolkapitalistiske gruppenes og hele verden skulle bli et av de som de amerikanske kapital- og de største imperialistlandas første punktene på dagsordenen. På den andre sida har det vist seg at fra 1990-åra og ell betydning særlig for USA og Tyskland og for de ame. De ville overta økonomien. Overalt har vokst til en bølge. så har disse to elementene danna økte kampen mellom monopolgruppene og de imperialis- grunnlag for at en ny kamp med to sider gradvis kommer tiske landa. men også for kapitalgrupper i mindre land som økonomiske styrken. hjemmemarkedet (5) . Det var kort sagt umulig at ver. Tyskland.og oljeselskapene i Kaukasus og ved Kaspihavet. dig mer proteksjonisme (mot densmarkedet og hele verden japanerne og europeerne) på skulle bli et av de første punk. den skulle bli ei øy av «fred og rettferd» og at de økono. de russiske finansinstitusjonene og mediene. og sjølsagt dominere de russiske i lys av de foregående tiåra. Storbritannia og Av følgende to grunner: a) Misforholdet mellom den Frankrike. Det er konkurransen og kampen som a) de tært til alle forholdsvis tiltrekkende regioner som hadde monopolkapitalistiske gruppene tar opp for å eliminere eller ville få betydning nå eller i framtida.(3) Når det gjelder endringene gass. men også gjenerobring og nyoppdeling av ver- som var knytta til dem (4) – var det derfor uunngåelig at densmarkedet og hele verden. hadde de tyske og Russlands økonomi. I tillegg var denne regionen interes- økonomiske maktene var absolutt nødvendige. sine rivaler. disse gruppene gjorde i eurolanda for å kjøpe opp selska- 9 . verdensmarkedet. i NAFTA-regionen og nesten sine innflytelsessfærer og kapitalistiske gruppenes og de alle landa i Latin-Amerika med gradvis dominere hele verden. gruppene gikk i retning av sta- kamp for å «gjenerobre» ver.

i USA. betydning. Det amerikanske der. (7) Tvert imot er kampen kjennetegna av kamp for gjener- Trass i sin forholdsvis mer beskjedne økonomi var obring og nyoppdeling av verdensmarkedet. alvorlige motsetninger på handelsområdet og at handels- På den andre sida gjorde også Storbritannia sine trekk. Likeså foretrekker kapitalgrup- på høyteknologiske områder som mikroelektrisitet. har vokst raskt gjen- også i Kina. som utvikler Tyskland det landet som bortsett fra USA deltok mest ak. De ville også styrke sin mektige posisjon involverer landa og regjeringene. både på hjemmemar- kunne åpenbart ikke nøye seg med disse regionale måla. Den har ført til overtakelser. densmarkedet. finans. holde Kina under press etter avtale med USA . av regjeringene gjennom bestikkelser og spesialavtaler. Da kan vi observere Og sjøl om krisa i 1993 hadde hatt alvorlige virkninger følgende: a) Kampen mellom kapitalgruppene og mono- for den japanske økonomien. men også mot de tyske og franske monopolene motsetning til monopoler i andre utvikla land i Europa og som hadde kasta seg over disse regionene med entusi. EU og på alle andre markeder. Sør-Asia og Stillehavsområdet.og bankvirksomhet. Videre økte våpenindustrien – og Frankrike i bil. og regjerin- alle midler som sto til rådighet. og allianser mellom kapitalgrupper og monopoler både i De japanske bankene. Det snakkes om «bekymring over fiendtlige Dessuten var ikke Tyskland tilfreds med rivalisering og oppkjøp».og 10 . «fredelig konkurranse» seg og stadig styrka seg. telekommunikasjon. i krigens psykologi har spredd seg over hele feltet. Endel kapitalgrupper og monopoler som De amerikanske monopolene hadde økt sin innsats baserer seg på de nevnte områdene. økende innvendinger mot overtakelser av vik- kamp i industrigreiner der det sto sterkt: For å rykke fram tige sektorer og foretak. Dette har utvilsomt gitt et viktig fortrinn til de fran- asme. sjøl om nom fusjoner hjemme og ved internasjonale oppkjøp.og bilmonopolene samme land og konkurrerende land. De Japan betrakta dette som sin egen innflytelsessfære. markedet. Etter har lang erfaring. Japan hadde for sin del tatt sikte på for det første å ske og britiske monopolene i deres vekst og framgang. I økende grad blir det på verdensmarkedet i sektorer som bilproduksjon. fornya sine strategier og gitt seg inn i en kamp med utvida trollere et kolossalt marked på rivaliserende «sentra». der tysk industri sto svakt. Det er iøynefallende at det skjer ei tilspissing av nøle. elektronikk. De britiske og franske monopolene hadde dessuten særlig i Europa. har Sjøl om «den nye verdensordens» egenreklame fortsatt blitt et marked der de tyske monopolene raskt har utbredt blir forsvart som «handelsfrihet».og elektronikkindus- USA sin innsats for å spre den amerikaniserte kulturen trien. der tysk bilindustri nådde bunnen i 1989. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver per. er oppretta forbindelser i USAs bakgård Latin-Amerika. til over 90 milliarder dollar i 1999–2000. og for det (6) La oss betrakte nærmere den monopolistiske kampen andre å utvide sitt nærvær i Kina og øke sin innflytelse i i de siste 15 åra. olje. Asia. Denne innsatsen gikk også ut på å kon. metall. tivt i denne «nye» globale kampen i 1990-åra. Blant annet har de ut- (9) gene sørger i økende grad for at slike framgangsmåter blir nytta EU-planer og fond samt statlige tvangsmidler uten å brukt. mi. som målsetting og mot konkurrerende monopoler på hele ver- spenner fra klær og mat til musikk og film. kedet og på utenlandske markeder. fusjoner Stillehavsområdet for å bli den ledende makta i regionen. pene i økende grad å rykke fram langs veier som er åpna krobiologi og romforskning. Videre har de i denne perioden (8) og «utvikling gjennom harmoni og deling av godene». pluss at regjeringene deres har brukt 1990-åra gikk de til kamp ikke bare mot de japanske og sine internasjonale forbindelser på en mer effektiv måte i britiske. fornya de sine planer. tatt i bruk ikke-økonomiske og ulovlige planer og meto- industri. tilpas. De tyske b) Nettopp på grunn av dette særtrekket har kampen om kapitalgruppene var dessuten ikke fornøyd med å holde markedet mellom monopolgruppene – trass i alle globali- fast ved linja Øst-Europa–Moskva og ekspandere i Kina seringsvedtak og frihandelslover – også blitt en kamp som og Sør-Asia. seg ved at det plasseres nye «startstrategier» i markedet. kjemisk og mekanisk industri. har Tyskland tatt i bruk alle landets muligheter og brukt De tyr til og med til kupp og intervensjoner. disse postulatene gradvis i ferd med å miste mening og særlig i Mexico og Brasil – noe de ikke hadde tidligere. polene i disse åra er ikke «rutinemessige» stridigheter om sa seg til forholda og førte en utholdende motstandskamp å skaffe dominerende innflytelse her eller et fotfeste der.

Fakta har dessuten vist at de mo- koalisjonen og stormaktene. i hovedsak var ny plattform som satte landet det snakk om press. retten til å seg fordelen ved å slå til først sin side. USA var faktisk i ferd med på Irak i 2003. Derfor dette noen gang vil bli tatt av dagsordenen eller ikke. USA i stor utstrekning demagogisk proklamerte i virkeligheten ei og formalistisk. stjernekrigsprosjekt 2 – som om USAs innsats for å «over- tende gjaldt Irak. en diskusjon som tilsynela. men begynte med å proklamere tesen om «forebyggende krig». men landets handlingsfrihet skulle likevel ikke bli begren- leggende årsakene til kampen om markeder mellom ka. var utvilsomt å blokkere regioner med råstoffer og energi. men begynte isolere rivaliserende stater fra verden vitne til en ny «over. det slett ikke: USA gikk videre og gjorde militære avta- nighet mellom store kapitalistland: Diskusjonene om «sta. så er en av de mest grunn. Det fikk også har de kommet til overflaten og blitt synlige ved angrepet oppretta et stort antall baser. så har regjeringene i de utvikla landa ved sida land. dominans og trodde egentlig ikke at den var tilstrekkelig. i hvert fall for en periode. sa av noen makt eller av noen grunn! pitalistgruppene og monopolene følgende: Spørsmål som Ved å handle på denne måten hadde USA i virkelighe- er av langt større betydning for landas allmenne interesser ten forlatt en posisjon der landet i hvert formelt var like- enn kapitalgruppenes og monopolenes aktuelle interes. USA nøyde seg faktisk ikke med mer enn før. Landets økonomiske makt var ikke tilstrekkelig til å av proteksjonistiske tiltak blitt stadig mer opptatt av det stanse de rivaliserende utvikla landa. uenighet om interessesfærer på Balkan ikke) med land i alle strategiske hovedregioner i verden. og i Kaukasus.(10) Det som står klart er at utviklinga av litære) krefter aktivt. og regioner av mili- opprinnelig utilsikta forlengelse avtalen mellom G-8. denne retninga. å omgruppere hæren over hele verden. USA hadde beslutta å ser. I – «Den nye verdensorden» Hvis vi ser bort fra alt annet. USA skulle underkastelse. førte til tanker om en transport. seområder som blei oppretta da. tvang og over alle land og internasjonale institusjoner. men det var det ville trosse alle land. å erklære Irak krig. (11) dreide seg om å øke undertryk- Men utviklinga gikk ikke i USA nøyde seg ikke med å kinga av de avhengige landa. Dette kunne USA imidlertid ikke kampen mellom kapitalgrupper og monopoler i de siste oppnå ved å være på defensiven. le kampen til en angrepsfront og krig som konkurrentene teresser nå preger statenes dagsorden og holdninger langt ikke kunne tilpasse seg. og Stillehavsområdet til Latin-Amerika. med å proklamere tesen om viktige regioner og forbeholde raskelsesmanøver» fra USA «forebyggende krig». verdig med de andre stormaktene. Målet med dette Krigen mot Jugoslavia og den oppdelinga av interes. 11 .og handelsruter for energi. kommer stadig mer i forgrunnen. og den nye tendensen til polarisering Etter okkupasjonen av Afghanistan og Irak. Først og fremst i Kaukasus og i Midtøsten. underlegge dem sine egne landets globale interesser og innflytelsessfære. og i 2001 blei erklære Irak krig. nølte lan- Det er flere eksempler på økinga og tilsynekomsten av ue. og mot konkurrerende kapitalgrupper og gyldige. retten til å bruke kjernefysiske våpen først og stjernekrigsprosjekt 2 – som om det ville Kampen for interesseområder trosse alle land. Landet følte seg faktisk ikke trygg på sin fortsette å støtte FN og ha en «dialog med sine venner». er et måtte USA bruke sine ikke-økonomiske (politiske og mi- spørsmål for seg. ler (uten hensyn til om de for tida var nødvendige eller tus» i Midtøsten. men bare ved å forvand- 15 åra er en av de viktigste grunnene til at allmenne in. og fra Asia Når det gjelder tendensen til imperialistiske grupperinger. USA satte sjøl i gang bruke kjernefysiske våpen først og hvis og når det blei nødvendig. tale» de andre stormaktene var langt fra hele sannheten. tivene som fikk fart på USA. spørsmål om intervensjon i Sentral-Afrika. tærstrategisk betydning. Sjøl om avtaler om bruke landets makt og autoritet fritt til fordel for seg sjøl frihandel og «liberalisering av markedene» fortsatt er og sin kapital. Om egne ønsker og styre hele verden på egen hand.

og stjernekrig 2. De hadde kunngjort sitt Det er kunngjort at nye militære transport. På den andre sida virka EU i skjer en ny innsats for militarisering i EU-landa. vil stormakter som egen region. sjøl denne hæren. De militære skipsverfta Frankrike og Tyskland gjort alt i sin makt for at ikke den i Frankrike og Tyskland vil bli samla i ett eneste mono- uavhengige EU-hæren (12) bare skulle bli et papirvedtak. den amputerte kurs. USA Japan. Men sjøl om EU overfor rundt seg. så hadde Frankrike og Tyskland (som USA trodde bindelser med land som er erklært som «røverstater» av fortsatt sto under deres paraply) avvist USAs krav om å USA. grunnloven – vil den fortsette inn i overskuelig framtid og amerikanske systemet som et USA-imperium ingen kun. Likevel var det in. ne trosse. Det er ingenting arbeiderklassen og folkene så ut til å være en politisk uforståelig i oppførselen til disse to landa. til ei sjølstendig militær makt. Det viser motsetning til USA også som ei mer «tiltalende» grup. i tillegg til en voksende inter- satt være tilhengere av EUs eksistens. om enn ikke åpent. lianser og opptrer som USA i EU. Følgelig var det ikke nok at USA kunngjorde På den andre sida framstår Tyskland og Frankrike som sine planer og omgrupperte hæren. esse for hendinger utafor regionen. Trass i EU-proses. Om vi ser bort fra de har motsatt seg angrepet USAs frynsete rykte blant fol. og har brukt disse to landa sammen med i unionen. så lenge den er påkrevd og nyttig for stormaktene. Men likevel har landets interesse for opp- Frankrike. var hovedpoenget ved landets linje å befeste det pro. på Irak og legalisert sine for- kene. til vanns og i lufta) På den andre sida hadde USA innafor EU sikra seg makt som skal ta opp kampen om hegemoniet med USA over gjennom Storbritannia og noen andre land – som søkte hele kloden. Våpenproduksjon vil foregå i har brukt enhver anledning som påskudd for å aktualisere Storbritannia ved 11 av landets 20 mektigste selskaper virkeliggjøring av denne hæren. et nivå en aldri har sett maken til.eks. Disse to landa har funnet måten de kan de teknologiske institusjonene på en måte som har økt overgå Storbritannia på – et Storbritannia som søker å hærens innflytelse. enhver anledning som påskudd for Russland – som de er i opposi- gen hemmelighet at det ikke å aktualisere virkeliggjøring av sjon til når det gjelder mange gikk særlig bra for USA. som går inn union. nasjonalt opprette baser i strategiske regioner og forvandle unionen forsvar og internasjonal sikkerhet kom på dagsordenen. som det hadde støtta ter med USA liksom gjort en i perioden med kamp mot Frankrike og Tyskland har gjort vane av å handle sammen med Sovjetunionen. Videre tyder fakta på 12 . (14) I tillegg har spesielt mot de førende landa bli et papirvedtak. De vil unionspreg når spørsmål som utenrikspolitikk. de sosiale forholda og også seg sjøl. mest fjernt fra striden og uenighetene som oppstår utafor Så lenge situasjonen er som den er. også at Tyskland og Frankrike satser på å forvandle EU og pering på grunn av demokratiet. og pol og felleskonsortium. Landet har sentralisert EUs hovedeiere. alt i sin makt for at ikke den Russland i en slags trekant- Naturlig nok blei presset retta uavhengige EU-hæren bare skulle gruppering. rustning også vært økende. den andre økonomiske stormakta. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Mens USA prøvde å påtvinge andre stormakter sin egen sens indre uenigheter og problemer – f. Forsvarsbudsjettet er økt til omtrent styrke sine grunnleggende interesser i transatlantiske al- 400 milliarder dollar. Alt dette tyder ikke bare på at det makta i forhold til USA. (som også søker samarbeid med USA-monopoler) under Det var et faktum at EU var den største økonomiske regjeringas beskyttelse. så blei EU vanligvis splitta og mista sitt politiske for å dominere det europeiske kontinentet og EU. Tyskland og (nødvendigvis) Storbritannia fort. på si side. (13) til ei politisk og militær makt (på land. spørsmål i Øst-Europa – til om noen av EU-landa sto på og med vist den frekkheten at USAs side. delta i satellitt. Samtidig har Tyskland USA ville først og fremst og Frankrike i sine uenighe- ha EU. Videre hadde vil komme på vingene fra 2010. later til å stå la opp til ei linje for å splitte unionen. sikkerhet i forhold til hva Tyskland måtte finne på. sammen med de EU-landa de har organisert forbindelsene med andre land.og kampfly eget satellittprogram der også Kina var med.

Kaukasus og Midtøsten mot den vestlige vel ikke i allmenn målestokk. Kina har oppretta forbindelser med og regionale kriger. Russland prøver å beskytte sine interesser USA er blitt skvisa ut i mange viktige spørsmål. og viser nå ei mye klarere holdning. EU. peringene og maktene. og unn. seg på rivaliserende og fiendtlige poler. sammen de herskende stormaktene i verden. dømt til å ser innen energi. fra Iran sjonaliseringsprosessen fortsatt er i gang. (I dag islamske verden og oljen i Midtøsten. med Nord-Afrika. at USA gjennom tære slagkraft opp til samme nivå som USAs. sjøl om de ikke har brutt helt med hverandre. opp- landa (16) har dessuten den holdninga at de ikke viker til. med Syria og sær. I – «Den nye verdensorden» at Russland og Kina ikke i særlig grad underkaster seg vensjon i Afrika sammen med Storbritannia og Tyskland. mo- bake for å utføre tester med langdistanseraketter og kjer. funn og framstøt. NATO. som vil stige fram gjennom en serie av uenighet. over tid ikke vil nøye seg med enda mer ved å utnytte situa. Når det gjelder «den nye verdensorden» bryter sammen. men like- i Øst-Europa. er betydelig fjernere fra hverandre enn for 15 år det østlige middelhavsområdet. Det blei synlig i prosjektet for Kort uttrykt: Imperialistiske makter som «står hveran- Stor-Midtøsten – som var basert på total dominans over dre nær». WTO og IMF. sentralisert den tek. Uansett hvilke Storbritannia ei holdning som ikke vil la USA dominere fronter som USA kontrollerer. byrdes konkurranse og kamp. er i vekst på alle Kina. Men er maktforholda i ferd med å det kom ikke noe særlig ut De omstendighetene som vil føre endres. sjøl om de i dag ikke utgjør noen stor kan ikke forklares på andre måter. å «distansere seg» og begrensa sjonen) ønsker ikke at Iran skal reservasjoner. er heller ikke USA innstilt på et fullstendig brudd). USAs påtrykk.(17) Det er uunngåe- transportledningsavtaler) på en direkte basis i Russland lig at den amerikaniserte «nye verdensorden». til at «den nye verdensorden» krav er økende på alle sider. er i vekst på alle Fakta viser at de store landa (sjøl om landet prøver å oppnå områder. for alt dette gir føl- nologiske forskninga og våpenproduksjonen. funksjonsudyktige og går i oppløsning. Tyskland. Frankrike. tusjoner som FN. allerede oppretta en EU-innsatsstyrke for inter. for å områder: Intervensjon i verdens viktige regioner. men at de tvert bli ei kjernefysisk makt. Videre lig Iran som hovedmål. Russland og til og med Kina bryter sammen. har landet kjempa for å unngå å bli plyndra. og har styrka sin økonomi. ei klar understreking av hvilken retning verden har tatt. så er dette bare av hva det ønska å oppnå overfor de andre store grup.og transportsaker (energiproduksjon og gå i oppløsning og bryte sammen. kamper kanske baser i Asia. sammen som følge av en ny imperialistisk polarisering later ikke å gjennomføre militærøvinger rundt ameri. (15) Disse dre og inngåelse av allianser med andre stormakter. Følgen blir at disse institusjonene blir nesten alle land som har falt fra USA: gjennom oljeav. uoffisielt – truer med at stater som våger å øke sin mili- Det framgår av det som har skjedd. og kapitalistklassenes av det. Når USA – riktignok økonomisk makt. risikerer sine anstrengelser i 2000-åra står fjernere fra mesteparten krig og at landet ikke vil tillate noe slikt. alliansen. den sida. okkupa- dra fordel av konjunkturene og også for å bli et alternativ sjoner og kupp. vil bryte rundt Kaukasus og med «Shanghai-kvintetten». I tillegg og motstridende interessene til de større kapitalistiske har Frankrike. som også uten mellomledd. trappinga av forsvarsbudsjetter og våpenproduksjon. og stormaktenes framstøt overfor hveran- til den amerikansk-japanske alliansen i regionen. En trenger ikke gjøre lista lengre. Sjøl om interna- taler med mange land fra Venezuela til Nigeria. som kjemper mot amerikansk ekspansjon landa uunngåelig drive dem til motsatte poler og til inn- i Afrika. og begynt gende resultat: De omstendighetene som vil føre til at å modernisere og reorganisere hæren. så vil de ulike til Sudan. Og Russland inngikk avtaler med land er avhengig av at disse institusjonene fungerer. 13 . så er internasjonale insti- Øst-Middelhavet og Iran. dernisering og omgruppering av militære styrker – dette nefysiske våpen. men imot vil tendere mot å stille har også avvist å overlate Iran og regionen til USAs på. som holder På den andre sida plasserte Tyskland sine forbindel. Dessuten har til og med USAs allierte Noe ligger utafor mulighetens grenser.

De øvrige utvikla gradvis større fart. er ikke das politiske og militære polarisering. b) Et grunnleggende vendepunkt er passert. og uenigheten mellom monopolene forhasta og unøyaktig. Likevel er framkomsten av trioen er ikke tilstrekkelig tilspissa. Dette 2001. Storbritannia (med Japan for tida delvis i bakgrunnen). betyr uten tvil at de større kapitalistiske maktene har gitt hvert land «som ikke er på vår side»: seg inn på en direkte kamp for å omfordele verden. ganisere seg i fiendtlige blokker uunngåelig øke. I tillegg vil akselerasjonen Tyskland-Frankrike-Russland. ville uten tvil være tilstrekkelig styrka. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Trass i alt dette er det ikke merkelig at de kapitalis. eller at de ennå ikke har gått åpent ut mot hveran. imperialistiske land om markeder og innflytelsesområder blir akutt og danner destruktive og fiendtlige fronter. der den skjerpa kampen utvider seg til en direkte kamp om omfor- deling av hele verden mellom de imperialistiske stormak- tene. som var fiender i forrige og den ujevne utviklinga gjøre at begivenhetene får større århundre. Sjøl om regjerin- ger skifter mellom høyre eller venstre. og utviklinga og retninga mot nye polariseringer får dre. 14 . Det er i dag umulig å vurdere hvordan denne interessante omstendigheten vil utvikle seg eller hvilken retning den Konklusjon vil ta. sjefen for dagens orden. Men følgende kan nok forutses: Fakta går i retning Det er viktig å framheve de to følgende fakta som også av sammenbrudd for den «enpolete» ordenen og til at de stemmer med den plattforma som USA kunngjorde i imperialistiske blokkene stilles opp mot hverandre. så vil situasjonen og stillinga mellom disse landa ikke lenger kunne vende tilbake til det gamle. og a) Det at kampen mellom de grupper av monopoler og dermed vokser trusselen om en allmenn storkrig. Å si at dette er blåkopien for framti- landa som står mot USA. Forholda mellom stormaktene og motsigelsene mel- lom dem har lagt vendepunktet bak seg. der landet erklærte at det vil betrakte som fiende et. Dette kan åpenbart ikke skje ennå. I virkeligheten har de imperialistiske landa nå i ei tid tiske stormaktene ennå ikke er organisert rundt motsatte stilt sine historiske interesser og statenes mål opp for poler. seg. av interesse som motpol til grupperinga USA- fart. Dermed vil presset på de kapitalistiske landa til å or.

være dereguleringas moderland. landa. Arbeiderklassens historiske bakgrunn tes strukturelle omformingsplaner som var rensa for alle og tradisjoner var annerledes i Europa. i land som USA og Storbritannia. Videre omfatta disse ansettelsesformene allerede og lønningene begynte å gå ned i de avhengige og tilsva- 43 % av arbeiderne i Storbritannia og 50 % av arbeiderne rende i de framskredne landa For eksempel var timeprisen i Nederland. Når som danna grunnlaget for den «økonomiske dynamik- det gjelder Japan. ga det gjenklang over hele Europa.og pensjons. slags sosiale og nasjonale innflytelser. kunne det ikke rette seg bare mot de arbei- en annen bane enn i Japan og de angelsaksiske landa. Men på utnytta forholda etter sammenbruddet for Sovjetunionen grunn av krisa. Videre økte monopolenes konsekvens. I – «Den nye verdensorden» (b) dem i disse landa. førte til kapitalens angrep på det gikk forsiktig fram. Liberaliseringsbølgen i 1980-åra. Det treng- gjaldt tillempinga. 1. Det var derfor behov for et «konsistent Kapitalens angrep på grunnlag» og «grunner som kunne anses som legitime». landet i verden når det gjaldt produktivitet – en måned Mexico og Romania. var en ufravikelig konkurranseregel (164 timer) mer hvert år i forhold til 20 år tidligere. generalisert og utvida ikke bare i «reformer» og den totale privatiseringa av utdanninga.50 dollar i Mexico og Europa. Da arbeiderbevegelsen i Frankrike hadde og rydda veien for ei allmenngjøring av angrepet i pe. og derfor var det nødvendig Ser en bort fra tiltak når det gjaldt helse. krav i takt med at de vokste. På arbeidslivet det viktigste området som ikke kunne unn. men samtidig med stor get. som blei tvunget inn i liberaliseringsprogram- grep. Det var nødvendig å ta med de avhengige om arbeiderklassen leid tap på grunn av kapitalens an. Når ekspansjonen og generaliseringa av angrepet var Likevel hadde utviklinga i det kontinentale Europa fulgt på offensiven. rioden som fulgte. og finne seg i dette tilbakesla- kvis. greide den i 1985 å tvinge igjennom en avtale om mene.. Denne «reformpe- gjenklang over hele Europa og landa på kontinentet gi seg rioden» blei gjennomført ryk. men også i de angelsaksiske landa og Japan. Ei total tilpassing gende virkninga av den voldsomme ideologiske offensi. arbeiderklassen og dette fant man i krisa i 1994. Resultatene viste seg snart: I 1996 kom med i bildet. Denne forsiktigheta var faktisk ikke økonomiske og sosiale området i USA og Storbritannia uten grunn. I sin allmenne form kun- og de undertrykte nasjonene ne kapitalens offensiv i de utvikla landa i Europa faktisk bare settes på dagsordenen ved å skylde på krisa. Sjøl dende klassene. Arbeidskostnadene halv tid. torte ikke kapitalistklassene uten videre å sette økonomis. ikke bare på det industri- 15 . Kapitalistklassene i disse landa og de og særlig i Italia. ga det kunne ikke kapitalistklassene fektivitet. Internasjonal rett og domstoler skulle fra nå av bli den ke og sosiale «reformer» på dagsordenen og gjennomføre høyeste loven for disse landa. hadde landet allerede fått et rykte for å ken». om enn med kompromisser når det tempo etter en ny intensivert og gardert plan. et utbrudd i 1995. at konkurranseforholda blei danna i var det 34 millioner arbeidere som arbeidet fleksibelt på gjennomført internasjonal målestokk. arbeida arbeiderne i USA – det mest framskredne Romania. typen MAI-MIGA sørga for å sikre at de blei satt i verk. av disse programmene og «overhøyheten» til avtaler av ven mot arbeiderne og den rådende nederlagsstemninga. at angrepa blei fornya. stagnasjon og vekst i kapitalkonsentra- og østblokken – så vel som sjonen. At monopolgruppene orienterte seg mot Kina. og de rykka fram i denne retninga i stadig økende 35-timers arbeidsuke. Trass i den ødeleg. knytta til navn som Det var forståelig at de europeiske kapitalistklassene Thatcher og Reagan. samt (enda viktigere) demagogien om opprettelsen den fordelaktige stillinga i de Da arbeiderbevegelsen i Frankrike av «den nye verdensorden» angelsaksiske landa osv. Det første forsøket på angrep etter demokratiske regjeringene og labour-regjeringene hadde Sovjetunionens sammenbrudd blei slått tilbake. så – med stor framgang og ef- hadde et utbrudd i 1995. var Europa. den andre sida skjedde det etter at det tidligere «Østen» slippe «reformene». Mens arbeidsuka var redusert til 35 uker i på arbeidsstyrken 28 cent i Kina.

For de avhengige landa er det en området. og jordbruket blei drevet av de tilbakeliggende landa. Helse. mer avdrag og renter. dollar.og For å understreke det nok en gang: Trass i at angrepa pensjons-«reformer» var et middel til å åpne offentlige blei bremsa. Fakta viser tydelig at sjøl om de betaler stadig året (1996). Andelen som gikk til Afrika. (5) De er ikke på noen Omfanget og den allmenne karakteren av angrepa måte i stand til å redde utenrikshandelen fra krisefrem- Når det gjelder angrepa på det økonomiske og det sosiale mende underskudd. På en langt Det som faktisk er pålagt de avhengige landa – bortsett framskreden front gikk de til angrep på arbeiderklassen fra at de ikke kan avvise å bli en økonomisk eller finan- og folkene i de avhengige landa. var derfor ikke landa ikke for å gjøre nytte. kommersielle og finansielle området. er i fikk et omfang som blei utvida tjenester fullstendig for markedet. men også i bruksland. og hele tida øker sin eksport. slik det var i den simalprofitt. målet. Angrepa et middel til å åpne offentlige arbeidsintensive sektorer. og yt- miske utforminga av verden». helt og hol. ingen måte at de tre økonomisk-finansielle stormaktene De ville danne en ny kollaboratørtype som gjorde de sam- i verden og G-8-landa (som et uttrykk og ei forutsetning arbeidende klassene til ei gruppe vanlige tjenere. Alle steder der Jordbrukssubsidier (2) blei avskaffa for å tilegne seg jord- 16 . åra da totalmengden økte relativt. sen på kapital som tilflyter de med kapitalens og imperialismens krav i kampen for ny. hadde ikke året 1995 gjort slutt på dem. ning til den kolossale størrel- løse) maktfullkommenheten. høy grad beskjedne. uunngåelig skjebne uten alternativer å bli rysta eller knekt gende: Det var høyst «naturlig» at den første og tyngste av stadig tilbakevendende kriser. men flyttes ut fra profittmo- bare «gjenoppretting» av finansene og «utjamning» av tivet. Alle som er noenlunde interessert i spørs- foregående perioden. og for den «nye økono. Dette er en slags kjelt- delen av angrepet på disse områda blei retta mot de avhen. Dette danna hoved- 1996 blei de fornya igjen. i 2003. går til Kina og andre mest grunnleggende «nasjonale og offentlige» industri. Helse. Kapitalens krav og USAs ønske om å forme verden Men dette var ikke alt. generalisert og forkynt på brei punktene i byrdene som blei pålagt disse landa fra nå av. Og sjøl om folkene i de avhengige landa hadde mellom 1990 og 1995. og da foretrekkes land der en trygt kan oppnå mak- budsjettet og utenrikshandelen osv. så blir gjelda til disse landa stadig tyngre. beløp de seg bare til 84 milliarder djupe illusjoner. Svært ødeleggende tiltak som pri. blei gjennomført. Angrepa De kapitalistiske monopolene og de utvikla landa utset- blei fornya og koordinert i internasjonal målestokk i 1996. var på bare 2 % og finansinstitusjonene i disse landa. i motset- i samsvar med denne (grense. ringvirksomhet som en aldri har sett maken til før. Det var ingen tilfeldighet at terligere gjøre den til et tomt skall – er å godta dette helt det første toppmøtet i WTO blei sammenkalt nettopp dette «frivillig». Den internasjonale kapitalen og på sin måte hadde vært kjent lenge. Sjøl om det var uenig. På den andre sida blir denne kapitalen tilført disse Det som blei forlangt av disse landa. Maktbalansen (1) Jordbruksprodukter blei patentert teringer når de tar kvelertak på blei oppretta på en måte en al. for denne kampen om nyoppdeling) var enige. siell koloni (4) så uavhengigheten bare blir formell. De dri hadde sett før. monopolgruppene opptrådte også med sikte på å oppsluke heter i den nye kampen om nyoppdeling. direkte kapitalinvesteringene dent til fordel for monopolene og pensjons-«reformer» var i disse landa for å overføre og de utvikla landa. front. land i Asia. utvikla landa. Jordbruksprodukter blei patentert (3) og jord- jordbrukssektorene! bruket blei drevet av internasjonale monopoler. gige landa og arbeiderne og folkene i disse landa. må en understreke og legge særlig vekt på føl. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver elle. Året tjenester fullstendig for markedet. veit at over 70 % av all kapital som eksporteres til vatisering som redskap for å ødelegge og tilegne seg de avhengige og tilbakeliggende land. var ikke dette noe de ikke kunne forstå. ter seg ikke for særlig store utlegg eller risikoer som med- slik en også hadde sett det etter fører betydelige kapitalinves- krisa i 1993. internasjonale monopoler. hindra det på de viktige tidligere kollaboratørselskapene i disse landa. Sjøl om disse investeringene ble tredobla oppdeling.

full avskaffelse av lovfesta bidrag sess. arbeiderne i disse landa stadige reduksjoner av prisen på fentlige» rikdom. De so. sen skulle drives tilbake til tida før chartistbevegelsen og siale rettighetene. landa. og over halvparten har den allerede var høy.og ansettelseslovene. var blendet av en illusjon om å konkurrere med nabolanda På den andre sida har ikke angrepa vært retta bare mot «med støtte fra» imperialismen. Og virkeligheten i saka er at angrepet som rettes mot Tyrkia. folkene ikke engang var blitt nasjoner. I – «Den nye verdensorden» kapitalen kommer. og i folkenes kamp mot impe- For øvrig er arbeidernes situasjon i disse landa ikke rialismen i de siste 100 åra. Brasil. og nasjonale minoriteter som levde i ren» vil også fungere som et aktivt våpen som kapitalen undertrykking i disse landa. Likevel har arbei. rådende. folkene og arbeiderne i de avhengige landa – tvert imot. Men den siste angrepsbølgen har nå i alvorlig mot arbeiderklassen og de undertrykte landa utover alle grad trua arbeidslivet på disse stedene. privatisering av ninger på aksjebørsen. er det en oppnådd ei rekke økonomiske. lismen i de siste 150 åra. Folkene retning av de mest tilbakeliggende landa. var blitt påvirka til å feste håp vil bruke i forlengelsen av angrepa i de industrielle metro. Med andre ord: arbeiderklas- særlig forskjellig fra situasjonen i de førstnevnte. Nesten alle landa har i de siste 15–20 liteter uten rettskraft. måtte 17 . men ennå ikke var uavhengige. tida da de var økonomiske kolonier – da de undertrykte derne i denne typen land framleis visse viktige fordeler. Ved sida av den raskt økende grådigheta til kol- laborasjonskapitalen. minimalisering Det er ingen overdrivelse å si at disse landa opplever av arbeidsløshetstrygd. Det er et resultat av at eksportkapitalen (6) som var oppnådd gjennom arbeidernes kamp mot kapita- er erobra ved hjelp av svært beskjedne investeringer. så vel som sjølve grenser. Vi kan se bort fra vekst og utvikling. De polene. eller i så fall bare Som en følge både av arbeiderklassens internasjonale i politisk forstand. blir den investert hovedsakelig i forret. siv. Likevel holdt ikke de arbeidende massene i verden seg De har også retta seg mot arbeiderne i de utvikla landa fullstendig i ro under angrepa fra kapitalen. i de avhengige landa. trass i at det og er omfattende også der. prisen på arbeidskraft og lønningene er reisninga i Lyon. som om fra skatter og forsikring. er bare den synlige delen av kapitalens offen- Dette gjaldt også andre: Land i Sør-Asia. og åpna for markedet i breiest mulig omfang. har det internasjonale borgerskapet Arbeiderklassen og folkenes motstandskamp allerede påtvunget dem ei endring av de nylig vedtatte På den tida da kapitalens angrep vokste til en flodbølge. heving av pensjonsalderen der en ny prosess med slavebinding. arbeids. deregulering av systemet hadde til globaliseringa og den nye verdensorden. det var hevn for deres kamp mot og uavhengighet av ko. Håpet som de avhengige landa og folkene der het og sikkerhetsreguleringer. Mexico. 73 timer hver uke (7) . og ubegrensa rett til oppsigelser. Et antall svarte land i Afrika blei ødelagt. til eventyra om «globalisering» og «ny verdensorden». Disse forslaga framsatt av den tyske kapitalen og fulgt av lonialismen. sosiale og demokratiske uunngåelig trussel at imperialismen vil utvide sin offensiv fordeler. gjennomlever disse landa om deregulering). Følgelig er det allerede påtvunget åra mista halvparten eller mer av sin «nasjonale» og «of. hadde de ikke andre faktorer hindrer eller stanser det. Det kreves 50 timers arbeidsuke (med vilkår Uansett hvordan en ser på det. syketrygd gjennom endring av bidraga. Hvis gevinster og av arbeidernes kamp i disse landa. reduksjon av tariffavtaler til forma- gått denne veien. retten til å få arbeiderne til å arbeide en slags rask (økonomisk og finansiell) koloniseringspro. arbeidskraft. Vekstmuligheten og økonomien i ikke engang som smuler av dem. for arbeidstidas lengde og lønningene. andre land. i statsgjeld og innkjøp. som blei presentert som de mest driftige. Dette har stått på dagsordenen var målet for den allmenne atmosfæren som var globalt mer eller mindre i et helt tiår: Avskaffelse av jobbsikker. ikke på noen måte tar størst vekstmuligheter blant de avhengige landa. (8) De undertrykte landa skulle tilbake til lave. mye lavere enn i de utvikla landa. er i dag i hensyn til oppnådde økonomisk eller sosiale rettigheter. Denne «retu. Det er åpna ei «returløype» hadde arbeiderklassen nådd bunnen moralsk og organisa- når det gjelder de økonomiske og sosiale rettighetene i torisk både i de enkelte landa og på verdensbasis. disse landa er i virkeligheten økonomiske muligheter for Det gjaldt å rense ut klassemessige og nasjonale goder de utvikla landa. med arbeiderne også i de utvikla landa. en enda verre situasjon.

Folkelige bevegelser styrta regje- var 1995 et vendepunkt. Venezuela. chiapa-folket og tamilene. trykt og trenger frihet. i Irak er hendingene felte ei omstridt regjering i Frankrike (2006) det kamp mot okkupasjonen. En kan se slike kamper grunnleggende trekka ved arbeiderbevegelsen i disse nesten overalt. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver stadig oftere vike for skuffelse. av og til i høy grad. vensjonen og byrdene som imperialisten påtvinger dem. var de franske arbeidernes Burkina Faso. også ei av de fremste hendingene som verden over ga de Også på verdensbasis har kampene mot de økonomiske intellektuelle et alternativ til håpløsheten. ulike streiker og motstandskamper i Italia. arbeiderklassen og folkene. I Palestina har opprøret blussa opp igjen. Andre fulgte og sosiale angrepa i økende grad retta seg mot regjerin- opp: Motstanden som felte regjeringa i Italia. de avhengige landa. Disse nene. sammen med aksjoner for fred over hele verden. beidernes side. bevegelser ikke begrensa bare til det som skjer i aksjo- Nederland. og disse trekka kommer klart ske krefter. kampene gene. kan en ikke se bort fra følgende: Motstanden og og mot pålegga fra internasjonale institusjoner. hovedsakelig mot den politiske inter- Som en nødvendighet som fulgte av leveforholdene.(9) Dessuten er den politiske som brøyt ut på slutten av 1990-tallet og blei omtalt innflytelsen og innrettinga i verdens arbeider. Likevel er det mer interessant at 18 . kursen blant massene. også hatt politiske aspekter. Dette un- i ødelegginga som fulgte den økende krisa – enten på derstreker den politiske effekten og kursen i bevegelsen til grunn av IMF-programmer eller tvang fra andre utenland. Ecuador.og Venezuela har folket reist seg mot USA-kuppet. Andre kamper utvikler seg i begrensing av de verdensomspennende angrepa. der hendin- motstand i 1995 en stor kamp som rydda veien for økt gene overgikk de omtalte aksjonsformene og det ofte kom sjøltillit i arbeiderklassen. har kampene i disse landa også andre sida var denne uventa aksjonen fra de franske ar. fra Indonesia også på ei ny oppvåkning av folkene og de nasjonale mi. og på ny studentbevegelsene i store utvikla land gjort seg bemerka blusser det opp opprør blant undertrykte folk som kurder- som de viktigste faktorene i ei delvis tilbaketrekking og ne. så vel som arbeiderklassens økende styrke og innflytelse. I let. Tyskland. og en ny tendens til solidaritet og og demonstrasjoner tvang seg på dagsordenen i disse kamp. Sjøl om kapitalen rykka fram. Men svært naturlig at kampen mot kapitalens angrep og mot den tyder på et vendepunkt i aksjonene til disse folkene regjeringene i disse avhengige landa skulle få særegne (sammen med folkebevegelsen mot IMF) som blir under- sammensetninger. mot EU-grunnloven i Europa og Bush i USA tar seg opp menbrudd) i endel land på banen i en tidligere periode igjen. til reisninger og opprør. tempoet i angrepa dabba av. sammen med Chiapas-opprøret i Mexico. Storbritannia og andre land. en pådrivende del av folkebevegelsen mot regjeringene I den grad det gjelder imperialisme og nasjonal under- (for det meste også når det gjaldt ansettelsespolitikken) trykking. Argentina. Større streiker. Argentina og Colombia kom det fra tid til an- noritetene i de avhengige landa som sto ansikt til ansikt nen kamp og motstand. og de har sin opprinnelse i politiske spørsmål. som brøyt ut i Europa i 1995–96. Den satte nytt mot i alle ut. i land i Sentral-Afrika er det og pekte mot ei revitalisering i Europa midt på 2000-tal. Den måtte utvikle seg sammen med og som fram. generalstreiker med imperialismen. Dette spilte ei stor rolle for å endre den politiske Når det gjaldt arbeiderklassens og folkenes kamp. vist seg å understreke betydninga av illegale kampformer. motstand mot ulike former for utenlandsk intervensjon. På den stagnasjon og tilbakeslag. Og til slutt i Bolivia og Nepal. Ved sida kampen mot nasjonal undertrykking og imperialistiske av arbeidernes store streiker og motstandskamper var det intervensjoner er fortsatt svak i de avhengige landa. har disse aksjonene transportarbeiderne i USA og gruvearbeiderne i Russland. Kjensgjerningene tyda Fra Korea til Mexico. sammen med lokale aksjoner av varierende landa var at den måtte finne sitt ståsted og sin opprinnelse omfang (som gjelder demokratiske spørsmål). Et av de hovedsakelig i de utvikla landa. kom arbeiderbevegelsen i de tilbakeliggende og avhen. hadde arbeider.og folke- verden over. til Tyrkia. Bevegelser gige landa hadde (sjølsagt etter Sovjetunionens sam. Benin. streiken og kampen til I en viss grad. som noen ganger har vært det åpne målet for dem. landa. Sjøl om utviklinga gikk gjennom bytta og undertrykte utafor arbeidernes rekker. Bortsett fra at det opprinnelige ringer i Indonesia. (1989–90 og 1994–95) enn i de utvikla landa. fra Brasil til India.

uavhengighet og fred og reaksjon er nå i flere land og regioner blitt tatt opp av mot nasjonal undertrykking. i disse landa gitt et vesentlig bidrag til å utvikle interesse men også blant folkene i de utvikla landa – og særlig i for spørsmål som imperialistisk intervensjon og krig. som vokser fram fra angrep på det opplevd ei fornying som tyder på utvikling i Frankrike. sett hvilken situasjon de befinner seg i. er ikke verden av en type som vil befri dem fra lenkene. Men de siste 15 åra har vist at angrepa også har og slit til slutt vil bli innsett av alle gjennom kampene og fått trekk som framkaller mobilisering av massene uan. kapitalen og imperialismen. Dermed har den utvikla bevegelser som er oppstått på to særskilte områder. noen som helst tvil er det slik at verdens arbeiderklasse og Likevel kan en ikke foreta noen framskreden vurdering folkene i de avhengige landa gjør stadig mer motstand og av hvordan krisene vil arte seg – hvilken retning angrepa møysommelig kamp mot kapitalen og imperialismen. klasser og folk. Denne be. vil arbeiderklassen og de arbeidende listiske intervensjonene med krig og okkupasjon på den massene og folkene i de avhengige landa bli provosert av andre: I motsetning til det som blei påstått etter sammen. I – «Den nye verdensorden» folkene i de utvikla landa protesterer mot USAs angrep at de stadig økende angrepa dømmer kapitalklassene til på Irak i antall på hundretusener og millioner. Kampen mot imperialistisk intervensjon på dagsordenen for å forsvare frihet. og b): Folkebevegelser. sjon. har de reningenes) kamper. sosiale og økonomiske området. ninger under den nye verdensorden – nemlig de økono. motstanden som utvikler seg. pen utvikler seg. langt større vanskeligheter. både i utvikla og tilbakeliggende land – som vi har sett beidende massene og folkene i de avhengige landa har i foregående periode i Frankrike og Italia. styrke sin et av de viktige trekka som kjennetegner perioden: Uten kurs på en bevisst måte og rykke framover. Og på den andre sida har den pasjon og USA sprer seg ikke bare i den islamske verden. vegelsen har faktisk betydd et nytt skritt i retning av å Og faktisk har kapitalens partier både på venstre. Det er uunngåelig 19 . både utvikla og landa på folkene i de avhengige landa (men sjølsagt først tilbakeliggende land. Latin-Amerika. Det som er viktig er at arbeiderne hadde dømt seg sjøl til å gjøre angrepa på arbeiderklas. De blir drevet mot kamper bruddet for Sovjetunionen og østblokken. Men det lar seg ikke forhindre at arbeiderne og ter og deres angrep på arbeiderklassen. og på en spe- fulgt en kurs som går parallelt med utviklinga av angrepa. uvegerlig kommer til å bryte med kapitalen og folkene sen og folkene i de avhengige landa permanente og stadig med imperialismen. Når det gjelder ungdommen og studentene. gene. områder. like lite som Det var som om kapitalklassene og de større utvikla landa de er forutbestemt. en massiv folkebevegelse som legger press på regjerin- ner og kriger. som settes delen av Afrika. Heller Konklusjon ikke hvor eller hvordan reisninger vil oppstå. På den andre sida har arbeiderbevegelsen foregående perioden: Kampen til arbeiderklassen. men seg langs sin naturlige kurs trass i forbigående stagna- direkte beslekta med hverandre: a) Arbeidernes (fagfo. og først og fremst i India og en- For å oppsummere helheten i det som skjedde i den del land i Asia. og folkebevegelsene vil uten tvil oppleve avsporinger og Og heller ikke skulle den fortsette å være bare en arena kanskje nederlag som vil føre til store skader på mange for kampen mellom kapitalistiske grupper og imperialis. Arbeiderklassen blitt «ei fredens øy» for enkeltpersoner. Holdninger mot intervensjon. grunnleggende ved kampene som har utvikla seg i to ret. imperialistiske intervensjo. vil ta i forskjellige land. Videre er bondekamper av forskjellig type nå satt på I de foregående 15 åra har følgende vært det mest dagsordenen i land som Brasil. og det skjer også i arbeiderbevegelsen i enda flere land. Dette er et faktum som gjennom strev breiere. i hvilken grad og på hvilken måte sprengstoffet vil bygge seg opp eller bli antent. Tyskland og endel land i Latin-Amerika og den svarte nasjonal motstandskamp og aksjoner for fred. Mexico. Afrika.og vende oppmerksomheten til arbeiderne i de framskredne høyresida mista troverdighet i alle land. de ar. Dette er faktisk folkebevegelsene vil sprenge dagens grenser. okku- og fremst på sitt eget land). Følgende er et faktum: Uansett langs hvilken vei kam- miske og sosiale angrepa på den ene sida og de imperia. India og Tyrkia. siell måte i Storbritannia – gått mot konfrontasjon med Den er blitt forma som ei sammensmelting av to ulike arbeidsgivere og myndigheter.

som «ei nødvendig løsning lene. De for- undertrykkinga og brutaliteten noe ordinært og dagligdags. Til å begynne med som skjedde var at stormaktenes rett til å intervenere i rådde ei vurdering som at handlingene fra de reaksjonære land som ikke overga seg eller var «avvikende». forhandlinger og En ting som er blitt under. som noe ordinært og dagligdags. landa. Hvordan skulle en ellers opp- ristiske motsigelsene i denne klassens og verdens folk. september 2001 grunn god nok til å gjøre grunnlaget brei- Reaksjonen og imperialismen. som det angivelig skulle ere. opp da kampanja for «fred. frihet og demokrati» var på Det ville vært naturstridig om en ikke skulle slå mynt sitt høyeste. lure og underkue! på Jugoslavia ble presentert telige bånda mellom monopo. Det er lett å forstå at dette var både logisk og uunngåe- holda og alle hendingene som springer ut av dem. dertrykkingsapparatet. mokrati». villig «harmoni. og alle gruppene er i kon. har alle argumentene av arbeiderklassen og folkene i de avhengige landa blei for «den nye verdensorden» og alle påstandene fra dens intensivert. sløste ikke bort anna forklaring. b) Destruktive og antagonistiske være mer naturlig og uunngåelig enn at den utvida re- motsetninger manifesterer seg. Når det gjaldt å alminneliggjøre grunn av «feilene» til Bush og andre ledere. dags virker ikke slike vurderinger særlig overbevisende. få utbredt og innpoda mentaliteten og til å fornye un- være slutt på. Men nå til reaksjon og vold i hele verden. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver (c) Ei ny intensivering av den politiske reaksjonen og im- «Den nye verdensorden» er perialismen var en nødvendighet. ble møtt med intensivert politisk ene sida. levner lig: Dersom den intensiverte undertrykkinga og brutali- ingen plass for teorien og tesene om den «nye orden». Det har skapt en kraftig rystelse som fører til på denne handlinga til en «islamsk» terrororganisasjon. Hvordan skulle en ellers oppnå at frihet. opprinnelig forma av USA. folk. kom tilbake på banen over hele verden nett. og tar form av konfronta. Det skjedde under for- kapitalens orden hold der kampen og rivaliseringa mellom kapitalistgrup- per og større imperialistmakter blei utvida. Men det synlige og åpenbare for alles øyne. var det nødvendig a) å snu opp-ned på begrepa «de- Disse kjensgjerningene vi. som er verdens utbytta og undertrykte. kunne en aldri snakke om frivillig eller ufri- en prosess med omgruppering. Disse to for. Akkurat som en ikke kunne utvikle «rettferd. men satte opp farten streka av det som har skjedd i arbeiderne og folkene ville la seg i retning av vold. og arbeiderklassen og folkene i de avhengige og nasjonal undertrykking. er uten tvil at de ubry. og det er helt umulig begrepa «demokrati». sponsen på de altomfattende angrepa fra arbeidernes og sjon mellom de dominerende klassene og landa på den folkebevegelsenes side. Det var ei anledning til å ut- vide og allmenngjøre offensiven fra imperialismen og de 20 .. tida på fred. «frihet» Hendingene som fulgte i å finne den minste antydning og «fred» og b) at opptrapping kjølvannet på erklæringa om som på noen måte kan gi ei av reaksjon og vold blei sett på den nye orden. Ingenting kunne da kurranse med hverandre. den politiske reaksjonen på problemer kommunismen og imperialismen på ny er blitt hadde etterlatt seg». var det nå at arbeiderne og folkene ordenen fullstendig ut fra disse nødvendig a) å snu opp-ned på ville la seg lure og underkue! forholda. var terrorhandlinga 11. «frihet» og «fred» ser også hva som er særtrekka og b) at opptrapping av reak- Dersom den intensiverte ved den nye orden og hva som sjon og vold blei sett på som skjer i dens midte. Angrepet verden. klarer de typiske og karakte- skulle bli akseptert av arbeider. ny oppvåkning. pådrivere spilt fallitt: a) Den kapitalistiske verden er inne i frihet» osv. blei en kreftene og imperialismen var forbigående fenomener på allmenn «legitim rett». og utbyttinga Som en har erfart i de siste 15 åra. fred og demokrati». og teten skulle bli akseptert av arbeiderklassens og verdens det fins knapt noen som vil forsvare tesene høyt lenger.

På samme måte som preventiv krig markeds. Fakta viser tydelig hvordan frontene går og gjennom- sjonen. så er denne økonomien i de utvikla landa opptrappa ved å forvandle den kapitalens og imperialismens fører til gjenoppfrisking av den liberale parlamentarismen til kamp en brei og omfattende militaristiske staten! røverreir der fascistiske strøm- kamp med mange sider og as. og den vil heller ikke holde seg på et nivå som har skjedd: Den internasjonale kapitalen har på ny hivi er «akseptabelt for nasjonal eller klassemessig konkur. Religiøse provo. skritta i imperialismens intensivering av volden og reak. ninger næres og utvikles. sikkerhet» dukka opp. veit den Kapitalistklassen og de imperialistiske landa har alltid kapitalistiske verden og særlig de større imperialistiske væpna og organisert seg sjøl mens de avvæpner konkur- landa at de bare kan tvinge sitt overherredømme både på rentene ved å desorganisere dem. stått så kraftig fram som nå. Det gjaldt så vel nasjonale som klassemessige kon- og erklæring av visse land som bandittstater var de første flikter – avhengig av situasjonen. væpner og organiserer seg sjøl. som de seinest ranse eller kamp innafor systemet» – i motsetning til det i går erklærte seg som «fanebærer» for. Sjøl om det var svært viktig. midlene og organa for mot terror» ingen forbigående til røverreir der fascistiske sin politiske reaksjon og ag- kamp som var begrensa til å få strømninger næres og utvikles. miss og «demokratisk underkastelse» er uttømt. sjonering av alle organer og midler til politisk undertryk- kasjoner. konkurrerende maktene – gjennom rå brutalitet og makt. innad den militaristiske staten! og over hele verden! Kapitalens og imperialismens verden Fornyinga av apparatet for dominans var en nødvendig står midt oppe i en tresidig kamp som følger en innfløkt følge av trekk i motsigelsen og konfliktene som sam- kurs. Militariseringa av kamp mot de tilbakestående og avhengige landa. Dette blei fulgt av ei fordømming av de tilbake. Viktigere var det at demokratiet. sis hadde allerede nådd et nivå der de tvang fram perfek- gige landa også på den politiske arenaen. over bord flagget for demokrati og fred. Når mulighetene for kompro. Ved pekter: a) En indre kamp mot å delta i parlamentene blir de arbeiderklassen. sjøl om de er framskredne landa! av borgerlig type. De førebur seg på kon- arbeiderklassen og de avhengige landa – så vel som på de flikter på kort og lang sikt ved å gå inn for å avvæpne. var trua av terrorisme. Problemet er at demokratiene blir sivilisasjon og demokratiet i de snudd på hodet. Nå har de på ny mange kretser har hevda. b) en ytre legitimert. omfavna politisk reaksjon og vold. desorganisere og forhandle med konkurrentene mens de Konflikter og kamper både i enkeltland og på verdensba. og unndra aksjebørser var uomgjengelig nødvendig for sikkerheten i verden. gjaldt det ikke bare å få fjerna (reelle) økonomiske og mokrati». Ved å delta i parlamentene blir dem til ei strømning: Antallet Som en har sett stadig klarere de legitimert. Et enda mer Ett sto helt klart: For kapita- Antallet politistater verden over livsviktig problem er at im- listklassene og de imperialis- blir opptrappa ved å forvandle perialismen intensiverer mo- tiske stormaktene var «kampen den liberale parlamentarismen tivene. king. bruddet som den politiske reaksjonen og volden har opp- stående og avhengige landa som «drivhus for terrorisme» nådd: Rentenistpreget til de utvikla landa har aldri før og en trussel. I – «Den nye verdensorden» reaksjonære mot arbeiderklassen og folkene i de avhen. En doktrine om preventiv krig blei forkynt. funnet var avhengig av. og spørsmålet om «indre finansielle administrasjonsorganer som sentralbanker. militær aggresjon mot enkelte viktige regioner. gresjon ved å fostre og utvikle løst visse aktuelle problemer.og konkurranseregler. sjøl om de står sammen på de to første punktene. Følgende former. og c) en økonomien i de utvikla landa fører til gjenoppfrisking av kamp mot konkurrerende monopoler og land utad. og som var oppretta i verden av Denne kampen vil ikke holde seg bare til fredelige kapitalistklassene og de imperialistiske landa. som om de tilber det. var fra kontroll fra regjeringer og forsamlinger som kom til tiltak for indre sikkerhet også nødvendige for den vestlige makta gjennom valg. Det som skiller dagen i 21 . Militariseringa av politistater verden over blir i de siste 15 åra. «vår frihet og vårt de.

Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver dag fra gårsdagen. overskride nasjonale grenser. Den motsetning til tendensene til verdensorden som blir omtalt «å gjøre nasjoner overflødige» som «ny». og ved å nyttiggjøre seg alle fordelene og mulighe. og «fremme en globalisert densorden som i forrige århundre. pitalismen står i antagonistisk reaksjonære voldsbruken. er at kapitalistklassen og stormaktene «Avskaffe klasseskiller. utvikling av menneskeheten mulig bare ved at arbeiderne vikla landa innbyrdes. har også hendinger som skyldes intensivert poli- tisk reaksjon og imperialisme. som de seinest i og teser som globalistene kom- intensiveringa av den politiske går erklærte seg som «fanebærer» mer med. Og i likhet med alt som ellers har greier å styrte og avskaffe kapitalismen... for. Akkurat som med klas- tufta på motsigelsene mellom kapital og arbeid. reaksjonen og imperialismen. Den internasjonale kapitalen har stammer fra dem. fart i den globale utviklinga» osv.. fraser den sjøl har skapt. 22 . er den samme ver. Motsigelsene tene som elektronikken gir. og mellom de ut. skjedd. på ny hivi over bord flagget for vist at disse og liknende teorier trykker «forbauselse» over demokrati og fred. som om verden er nok til å bevise at ka- forbausa over den tiltakende de tilber det. bare er demagogi. osv. osv. har allerede andra seg» og sjøl om de ut. sitt grunnlag i disse motsi- gelsene. politikk som setter front. Det er en verdensorden verden». innafor den nye orden og Sjøl om det fins folk som konfliktene og kampene som hevder at «verden har for. Nå har de på ny omfavna De første 15 åra av den globale er det ingen grunn til å bli politisk reaksjon og vold. i dag tillemper denne linja ut fra en langt framskreden fremme overnasjonal global utvikling. mellom seskillene er overvinnelse av nasjonale skiller og global de utvikla landa og de avhengige landa.

Russland. i dag på ny posisjonerer seg på verdensbasis. flyindustrien. i 2001 en vekst på bare 0. olje. eller i det hele 23 . heller ikke nikk. Det fantes sosiale sjikt som denne ordenen faktisk Den «nye verdensorden» er kjennetegna ved at mono- var et paradis for og en gullalder som en ikke hadde sett polene dominerer økonomien på en måte som ikke har maken til siden andre verdenkrig– sjikt som klassen av vært sett før. ved å ta visse typer finan. tene. økte USA-økonomien sin nanssystemene i langt større grad enn i tidligere perioder. vekstrate i en viss grad. datakomponenter. øke de forebyggende tiltaka samt gå til mer som et gigantisk edderkoppnett og har økt sin enorme militarisering osv. noen registrert stabil vekst i de høyest utvikla landa. skapene på toppen.og underselskaper var aktive på internasjonal basis.3 %. mens de kunne også høytstående byråkrater og ledere vinne seg 500 største monopolene kontrollerte 70 % av verdenshan- formuer gjennom offentlige eller ikke-offentlige midler. og der er noen få titall av sel- og japanske økonomiene som vokste 0. delen og 80 % av alle investeringer. innafor monopolselskapene. som nå er blitt redusert til et Likevel oppnådde motoren i den nye orden. Spørsmålet gjaldt at verdensøkonomien ikke viste om at den ville bli et «paradis». Brasil. erobra kommandohøydene i økonomien i de utvikla lan- og 2000-åra. der forekomsten av mo. Tyrkia og sjoner mellom 1995 og 2000 ført til en ekstrem sammen- andre land. ter. elektro- det aldri noen sterk vekst i produktivkreftene. Samtidig har opptrappinga av oppkjøp og fu- Mexico. Disse monopolene har fått innflytelse Mens situasjonen ikke forandra seg så mye i Tyskland på og overtatt kontrollen med industri-. frigjorde tigste industrigreinene – som omfatter stål. svært lite antall. at det noen år var en viss aktivitet. II – Utviklingsretninga for «Den nye verden» II Utviklingsretninga for «den nye verden» D en nye verdensorden blei erklært med løfter tatt. Allerede midt på 1990-tallet var verdensøko- monopolkapitalister og de høytstående lederne som var nomien kontrollert av 4000 monopoler som med sine dat- deres lakeier. Det skjer som kom seg gjennom 1990-åra med en noe ujevn vekst. bilbransjen. Det skjedde gjennom tiltak som (1) Dette har uunngåelig økt og skjerpa oppsplittinga mellom reduserte kapitalens skatteplikt. i forhold til de tyske eller åtte forskjellige land. så gjorde stagnasjon Uansett framgår det av fakta at kapitalgrupper som har seg gjeldende i Europa og særlig i Japan gjennom 1990. De totale markedsan- Men til tross for at den nye verdensorden var et paradis delene til de 5 største selskapene som var aktive i de vik- og en gullalder for kapitalistklassen og lederne. Blant de utvikla landa var USA det eneste da. I denne gullalderen. Kapitalen gikk «framover» ved systematisk å øke slik situasjonen var for arbeiderklassen og de avhengige den ødeleggende virkninga på produktivkreftene. samt også mediene – sto for andeler mellom Bortsett fra ødeleggelser som skyldtes krisene i 50 og 70 %. annen økonomi vokste mer eller mindre. jordbruks. landa. landa. USA-økono. Men spørsmålet var ikke om en eller tyngde i en grad som ikke er sett tidligere. Monopolene omgir alle sektorene av økonomien siell risiko. varige forbruksvarer.og fi- og Japan i den siste perioden.6 %.7 % og – 0. har fakta demonstrert at 1993 var et kriseår i trekning av monopolpyramidene og en voldsom økning av Europa og åra 1993–1998 var kriseår i Japan. Noen få hundre monopoler hører til i sju mien. sen og det enormt høye utviklingsnivået til produktivkref- alder. 1 nopolgrupper spredde seg til nivåer en ikke hadde sett før. En ny tidsalder noen utvikling som sto i forhold til den kolossale størrel- hadde begynt og ville angivelig bli en evig gull. % av monopolene hadde en andel på over 30 %. Den nye verdensorden var ikke bare «nød og død». Og trass i monopolenes samla betydning (2) i verdensøkonomien. landa i Sørøst-Asia.

Finanskapitalen usedvanlige veksten i det siste tiåret har ikke løst noen av vokser som en parasitt som utpresser industrien. til selskaper og markeder som er i vanskeligheter. aksjer. faktum at kreditter. har medført økt degenerasjon og stagnasjon. som industrielle. Dette faktum har i de siste 15 åra vært miske og finansielle stabilitetskriteriene. Sjøl om de kapitalistiske betyr en voldsom sabotasje av det. I vekst og tilsynelatende fortsatt vekst står USA-øko. De finner den hovedsaklig i spekulative si gjeld med 700 milliarder dollar og er også gjeldstyn. gruppenes økte dominans over verdensøkonomien blir Tvert imot har byrdene de kapitalistiske økonomiene har sett som en positiv mulighet for verdensøkonomien ge.og nedgang. denne hensikta har de ikke gått av veien for noe forsøk. i ei absolutt økning av utbyttinga av de un- ga. investeringer. økonomien. Ikke desto mindre er det også et På den andre sida har EU. hovedsakelig og i enda større grad negative trekk. utenrikshandelen og i budsjettet. og den utgjør over maksimalprofitt. viser de økonomiske dataene ikke slik at kursen peker mot en djupere ubalanse i en allerede bare god framgang og positive trekk. på ryggen. og opphevinga av Japans finansielle støtte kulative investeringer som gir rask avkastning. nansielle området. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Sammentrekninga av monopolpyramiden og monopol. At monopolene har fått en sterkere innflytelse på dette er ikke riktig. Som alle relativt godt informerte per. motsi. valutahandel og alle transak- sa utgiftene over på arbeiderklassen. eller jordbruk. I kontrast til ei inntektsøkning på gruppene finner ikke den største profittene i produktive 300 milliarder dollar i 2003. re- la landa. og for de gjennombrudda som er gjort gjennom spe- og opplåning. og til å utnytte de viktigste i produksjon. 20–50 dollarene blir fjerna fra den produktive økonomien. Akkurat som i den foregående perioden har de kapita- gelser og mangler. Det er et ugjendrivelig klassene og deres innbyrdes relasjoner i høy grad har les. listiske monopolene fulgt ei linje for å skaffe seg maksi- Kjengsjerningene taler for seg sjøl: Trass i et tiår med malprofitt overalt.og Japan-økonomiene. der duksjon av arbeidsløshet eller økt velstand gir utsikt til halvparten består av utenlandsgjeld. vokst enda mer i de siste 15 åra og blitt tyngre nerelt – spesielt for økonomien i de utvikla landa – men å bære. I tillegg til andre ting er kursendringa i retning av (4) dertrykte. og ved er svekka av underskudd på 500-700 milliarder dollar i å utvide sine monopoler på denne eller liknende måter. har allmennheten i USA økt investeringer. samt ødeleggelse og overtaking av små og store militarisering enda et problem for USA-økonomien. soner vil være enig i. (3) Men det er ikke bare USA-økonomien kapitalistiske gruppene.(5) Dette underskuddet vil Maksimalprofitt er et særegent fenomen for all slags progressivt øke i betydning. De store monopolene og kapital- som er tynga av gjeld. som ugjendrivelig faktum at monopolenes jakt på maksimal- har vært i stagnasjon (med opp. Hvis ikke utvikling av industri der lånefinansieringa betraktes som nyttig for de utvik. Hovedregelen er at hele nytten av disse Alt dette viser at følgende konklusjoner er ugjendrive. å berede grunnen for en stabil framtid for sin nye verden. jordbru- de grunnleggende økonomiske problemene som først og ket og hele samfunnet og dets utvikling på en måte som fremst gjelder de utvikla landa. USA-økonomien har en tung gjeldsbyrde. Videre (6) er det også kjent at disse landa har vært nødt til å gripe til Forfall. monopolkapitalisme. nomien i virkeligheten overfor alvorlige problemer. Alle kjenner til en av de viktigste grunnene til den rykkvise økninga av de store EU-landas forsøk på å endre grensene som fast. forbedring av økonomisk balanse. men samla profitt i de siste 10–15 åra er blitt trappa opp til nivåer en sett stagnasjon) i enda større grad bomma på de økono. noen avtale eller noen konflikt som kan kvele eller øde- Opplåninga i denne økonomien har allerede nådd et nivå legge produktivkreftene. lige: Monopolenes mangfoldige profittøkning og den der det gjøres ei investering på 1 dollar. til enhver tid og i enhver situasjon. stagnasjon og krise tiltak (7) som for eksempel å skattlegge kapitalens inntekter Fakta viser at i forhold til hver dollar som blir investert og enda mer arbeiderklassens. aldri har sett før. har de ikke lyktes i sjoner på verdipapirmarkedene er en tilleggsutgift til ar- 24 . har det overhodet ingen interesse for de 85 % av BNP. renter og parasittisme når det gjelder utlån av monopolka- setter kriteriene for stabilitet med hensyn til underskudd pital. finansielle og kommersielle bedrifter. blir 20 til 50 dollar investert på det rent fi- mulighetene på dette området. Samtidig viser de skjør økonomisk «likevekt».

etter sammenbruddet av østblokken. aksjemarkeder. Dette er en faktor til det ytterste.5 % i 1990-åra.og som kapitalens sirkulasjon er inne på en ganske skrem- finansieringsselskaper er 20–50 økte (som følge av den aksele- mende kurs. Ved siden av de implisitte el. så er det men og degenerasjonen i økonomien har nådd. Endel borgerlige økonomer Delvis på grunn av at det blei Økninga i transaksjoner som kanskje kan betraktes som brukt ny teknologi (10) og økt «rasjonelle». går hele nasjonalprodukter og når opp i billioner av dollar På den andre sida er det ikke bare forfallet i kapitalen i et stort antall storbanker – viser degenereringa som skjer og stagnasjonen i økonomien som har økt i den siste peri- side om side med den enorme akkumulasjonen og in. inntrykk av noe som kan forklare og oppsummere utvik- ler eksplisitte avtalene som monopolene inngår. Tallet er enda mye høyere i nomien bare med 2. Det er et slående uttrykk av tendensen til stagnasjon. Grunnen er a) det voksende for denne virkeligheten når økninga i transaksjoner med snyltervesenet til kapitalismen. forsikrings. WTO og EU. 2000-åra. mot 3. da den kapitalistiske verdensøkono- ringene i industri og jordbruk. har også økt byrden av disse for å gi privilegier til egne monopoler. dens anvendelse i sene. banker. De framstøta som blei gjort avtaler gjennom G-8. klassen og folkene i de avhengige landa av kapitalen og linga. regjeringene overfor nedgangen i profittraten. en velkjent metode: I stedet for å utvide arbeidsområdene I tillegg til snyltinga og forfallet kommer det stadig og den levende arbeidsstyrken. djupere stagnasjon og den ødeleggende virkningen produksjonen og utvikling av produktivkreftene enda mye av ubalansen og nedgangen i profittratene – alt dette gir mer enn det alltid har gjort. lative og absolutte metoder. er dette et ynkverdig det gjelder tiltaket som blei gjort av monopolkapitalen og uttrykk for de urovekkende proporsjonene som parasittis. samtidig for å si at verdensøkonomien aksjemarkeder. Talla viser dessuten at det daglige transaksjonsvolumet.og fi. dag enn den var i det foregående tiåret. har følt behov med verdipapirer. Videre er det velkjent at på grunn (hvis en ser bort fra andre transaksjoner) blir oppnådd av en dårlig utvikling spesielt i økonomien i de utvikla bare gjennom handel med utenlandsk valuta og aksjer. Når en skal karakterisere det siste tiåret er dette viktig: Vesentlig og mye viktigere i denne sammenhengen er Kapitalismen har blitt påvirka mye mer og langt djupere følgende: Det er først og fremst i kraft av angrepa på ar- 25 .(11) Når (den produktive økonomiens) kjøtt». landa. gjøres det linga i verdensøkonomien. Utgiftene påføres arbeider- svekke det tekniske framskrittet og produktivitetsutvik.2 % i 1980-åra. og fornya i 1995–96 lere konkurransen. er veksten i verdens produksjon og handel lavere i Sammen med transaksjoner i aksjemarkedene som over. og ved å presse alle grenser vikla landa gir på mange ulike måter. II – Utviklingsretninga for «Den nye verden» beidet i industrien og jordbruket.2 billioner dollar i 1994. blir merverdiraten og den større omfanget av monopolistiske avtaler og den stadig imperialistiske utbyttinga av avhengige folk økt med re- økende støtta til slike avtaler som regjeringene i de ut. verdenskrig. Når noen av dem ganger så stor som investeringene i rerende internasjonaliseringa erklærer at «finanssystemet industri og jordbruk. har vekstraten sunket for hvert tiår. samt regjeringsvedtak som omgår dem under navn av reformer. og nedgangen fortsatte også i 1990-åra. telsen fra monopolistiske avtaler. Trass i forvent- som lå på rundt 10–20 milliarder dollar i 1970-åra. økte ning om en ny start og vekstbølge (9) vokste verdensøko- til 4. I 1990-åra økte konsentrasjonen av kapitalen og den tensiveringa av stagnasjonen. banker. og b) den økende innfly- verdipapirer. Samtidig viser statistikken at 40 % av inntek. etter 2. arbeidsintensivitet. og styrker tendensen til stagnasjon. og kommunikasjonstakten) er forvandla til et parasittisk – så starta også en tendens til villdyr som spiser opp eierens synkende profittrate. (8) Også dette vil sjukdomstegna i økonomien. mien fikk en ny start. Indikatorene peker også i retning av at nedgangen vil fort- tene til seks større banker i USA og fire i Storbritannia sette i åra som kommer. forsikrings. Mangedobla økning av i parasittenden- som skader utviklinga av teknologien. monopolistiske rivaliseringa. angivelig for å regu. oden. monopolene. Det er klart at i perioden nansieringsselskaper er 20–50 ganger så stor som investe.

er noe en monopolistisk statskapitalisme som er mer sammen- vi har sett mange ganger i forrige århundre. uunngåelig vil bryte sammen. de avhengige landa til søppelbøtter for kriser. Trass i alt vrøvlet om liberalisering er vår tids kapitalisme taka kapitalen og imperialistene nå vil iverksette. er vår tids kapitalisme en pitalisme som er langt mer tiske rivaliseringa. Statens ved perioden vi nå opplever. Det spesielle ved ter for kriser.(12) For det andre blir prosessen betinga og neste omgang blir forvandla til tunge byrder som de kapi- omgitt av forhold som blei fornya og kom til overflaten talistiske klassene må slite med. de imperialistiske stormaktene kan bruke – unntatt å sikre Det er uten tvil riktig at kapitalen har tatt skritt til ei kontinuerlig økning av angrepa på de arbeidende klas- «fleksibelt arbeid – fleksibel produksjon». tiske kriser og ødelegging. opphever ikke de spesielle trekka er finanskapitalens intense oppkjøp av statsmakta. Tvert imot har den framryk- De er ikke elementer i en «vanlig» periode som verdens. Fordi motsigelsene skjerpes under nett- gressivt økende svingningene i noen av de grunnleggende opp disse forholda.(13) Men sjøl om det gir et visst antall brudd. og har gjort sene og folkene i de avhengige landa. at krampetrekningene i kapitalens bevegelse omstendigheter som blir framskynda gjennom bevegelsen mot sentralisering og monopolisering kommer hardere til arbeiderne og folkene. Styrkinga innflytelse er redusert ved at kapitalen har lamma demo- av faktorene som gir forfall og stagnasjon. Men stilt overfor denne utviklinga rolle i den økende takten i overproduksjonen som trer fins det ikke noe effektivt våpen som kapitalistklassene og fram på forskjellige steder. Det vokser fram tegn de viktigste grunnene til at kriser akselereres og skjerpes. Videre er det ikke mulig at tiltak som nedregulert lever. kende globaliseringa modna forholdene for langt raskere økonomien går igjennom. med den Mot konflikt og kollaps typen trusler som økonomiene er utsatt for og med de til. vevd med staten enn noen gang tidligere. med en generell depresjon og andre sektorene. Ett av de viktig- At det for tida ikke foreligger noen økonomisk krise av ste kjennetegna på denne kapitalismen (sosialt og politisk) internasjonal betydning. På den andre sida vil problema Trass i alt vrøvlet om liberalisering er vår tids kapitalisme en ka- som skapes av den monopolis. er det uunngåelig at slike tiltak i og hyppigere. samt de pro. enn noen gang tidligere. og de er i vekst. selv om dette ennå ikke har brutt åpent det arbeidende folket. betyr denne situasjonen likevel ikke at muligheten for kapitalen og imperialismen. talister. over. som tyder på økonomisk krise og risiko for at de skal spre Når det gjelder den synkende kjøpekrafta til massene av seg til alle land. alltid vært blant rene i den stagnerende økonomien. styringsmakt og evne til å kontrollere kapitalens politiske konomien er tydelige alt i dag. Det som kjennetegner verdens Videre har den økonomiske kapitalisme i dag. er den eneste våpen mot kriser. uunngåelig monopolistisk statskapitalisme som moden nå enn den var i forrige bli til kriseutløsende faktorer er mer sammenvevd med staten århundre. alltid vil stå til tjeneste for klassen av kapi- denne prosessen er først og fremst at ubalansen og ulik. Under forholda med monopolistisk rivalisering og hetene øker. Forhold der kapitalens bevegelser har fått slike trekk og særegenheter. og på en måte som øker mengden. kratiet fullstendig. er intensive- ubalansen som fordjupes gjen. Slik og på At kapitalen flyter fra de lavere klassene til de høyere andre måter har den utvida sine muligheter til kamp og og fra de avhengige landa til de utvikla landa uten av- motstand mot kriser. ringa av de ubalanserte fakto- nom konkurransen mellom stormaktene. (14) ved Sovjetunionens sammenbrudd. Men sjøl om 26 . er en periode betinga av at kapitalen er i rystelser produksjon og bruk av de avhengige landa som søppelbøt- og står ved et økonomisk vendepunkt. men snarere ledd i en særegen og mer effektiv spredning av økonomiske kriser verden periode og en særskilt prosess. spiller dette i dag ei grunnleggende ut med alle sine trekk. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver beiderklassen og folkene i de avhengige landa at disse kapitalen har noen «tryllestav» som kan fjerne kapitalis- økonomiske kjensgjerningene har blitt forma og modna. er tegn som viser at trekk som understreker at den krisa er i ferd med å modnes. når visse forhold har modna. Krisefaktorene i verdensø. Den perioden vi nå opp.

Heller ikke at ethvert tilbakeslag også blir utgangspunkt Og sjøl om de arbeidende massene til evig tid skulle for at seinere kamper blir mer erfarne. i vekst og har kurs mot avgjørende konfrontasjoner med sigbart. depresjoner og politiske kriser som leder til voldsomme Uansett om det er i tilbakestående eller utvikla land. og at unna. er sene og de imperialistiske landa å unngå helt til siste slutt det uunngåelig at arbeiderne og folkemassene reiser seg at det oppstår økonomiske kriser som fører til store. Polariseringa mellom alle klasser.og folkebevegelser. gi etter reaksjon fra arbeiderne arter seg lig å opprettholde en generell for kapitalens og imperialis. er forut. ser en at kapitalismen og imperialismen er på vei er det ingen kriser som ikke kan overvinnes og ingen prø. II – Utviklingsretninga for «Den nye verden» hensikta er å lesse alle byrdene ved kapitalismens herjing er som regel flinke til å utnytte situasjonen. er det gang på gang i forrige århun. En kan ikke deres skuldrer. og de imperialistiske landa innbyrdes mens arbeidernes hengige landa blitt intensivert. dre blitt bevist at dette ikke er noen mulig løsning. og ei stabil utvikling økonomisk ødeleggelse og til sene og den imperialistiske blir umulig. Retter en oppmerksomheten også mot tegna på ei allmenn Så lenge arbeiderklassen og folkene har sine svakheter. På den andre sida økes og I de siste 15 åra.(15) kapitalen og imperialismen. Likevel kan over på skuldrene til de arbeidende massene og folkene i det ikke forhindres at ethvert tiltak som blir gjort for å de avhengige landa. Det er umulig for de kapitalistiske klas- hvordan stillinga er og hvilke prøvelser de står overfor. verden fins det ingen roser arbeiderne og folkene som blir vegelser. Dessuten vil ikke omfattende arbeider. betyr ikke ter som står mot hverandre. Den akselererende prosessen med konsentrasjon kestående til de utvikla landa blir redusert og avbrutt. mer omfattende og skjerpa kamp og konflikter. og land. sen. stabilitet og offensiv strategi. at enhver reaksjon fra arbeiderne arter seg som opprør. i den kapitalistiske og imperialistiske verden tar skarpere Men det at den kapitalistiske verden går mot kollaps. og utbyttinga av dem har og folkenes bevegelser rykker fram. biliseres for en periode osv. Uansett hvordan en akselerert raskt. perioden med den nye verdensorden. Det vil være umu- utbytta og undertrykt. Forverringa av ubalan. mens angrep til evig tid. At arbeidernes På den ene sida er arbeidernes og folkenes bevegelser evne til å godta og holde ut en gang vil ta slutt. overvinne ei krise. mot kollaps og en situasjon der de trekkes mot utsletting. er i ferd med å bli åpenbar. vandler kriser til rystelser og depresjoner. Den første konsekvensen av flyten av ter i én sektor eller ett land. Det Det vil uunngåelig bli økono- har aldri noe sted vært mulig å misk krise. sammenbrudd. vil og sentralisering av kapitalen øker alle faktorene som for- bli skjerping av konflikten mellom de kapitalistiske mo. som opprør. vil spre seg til andre sektorer verdier fra de lavere til de høyere klassene og fra de tilba. po- forhindre at folkets masser går til kamp og opprør mot an. grepa og undertrykkinga de blir utsatt for. Alle kan se at forverringa av levekåra for velger å se det. Uansett politiske kriser. land og mak- og til omfattende arbeider. litisk uro. og som fører til nopolene og de imperialistiske landa innbyrdes. Sammenbrudd som star- evne til å holde ut. dype mot angrepa overalt der forholda er blitt modne for det. de rykke fram gjennom konfrontasjoner med kapitalen og De faktiske forholda viser at summen av motsetningene imperialismen.og folkebe. De Kapitalen og imperialismen er på en kurs som går mot 27 . vil konflikter og omveltninger. skjerpes konkurransen og kampen mellom monopolene har angrepa på de arbeidende massene og folkene i de av. velser som ikke de kapitalistiske klassene kan mestre. vil det uunngåelig bryte ut kriser forskjel- de lavere klassene i alle land driver dem til grensen for sin lige steder i verdensøkonomien. og form og spisses som flere enkeltstående «sprengladnin- at hver krise utvilsomt vil føre til økonomisk ødeleggelse ger». krisene og kollapsene vil hver krise utvilsomt vil føre til Men for de kapitalistiske klas- fortsette. er det umulig se bort fra at noen kriser kan Men det at den kapitalistiske for kapitalismen å redde seg overvinnes og økonomien sta- verden går mot kollaps. krise. framskredne og godta byrdene som blir lagt på motstandsdyktige. betyr ikke at enhver uten torner. blir mer ødeleggende i ei seinere krise.

eller ved som gis er direkte knytta til den livsviktige betydninga av at en slik krig blir forhindra og de krigslystne grupperin. dette spørsmålet. Det er ingen grunn til å tvile på at rekkene i arbeiderklassens interna- sjonale hær i ett eller annet land vil ta initiativet og aksle oppgavene i kampen mot den kapitalistiske verden – som åpenbart ikke har lært noe som helst etter sin brutalitet i forrige århundre. og at sosialismen kan talistiske og imperialistiske reises som et konkret levende Det er uunngåelig at kapitalismen verden ingen annen framtid alternativ til kapitalismen). Uansett hvordan rer at den imperialistiske kjeden kan brytes i sine svake det vil forløpe. Likevel kan en ikke se bort fra at arbeiderklas- sens kjempende rekker i land som vil utgjøre svake ledd i krisene og kampene. Sjøl om veien er krokete. store opprør og om- plassen til sosialismen. er om arbei- og kriger. uskadd gjennom prøvelsene. som den derklassen og folkene i de av- veltninger. er: Hvordan og med hvilket utgangspunkt vil arbeider- lismen. Men om dette vil skje klassen og dens framskredne deler gi sitt tilsvar? Svaret etter en brutal krig som vil legge verden i ruiner. har den kapi. gene blir knust. går verden i retning av en nye rige århundre – trass i at det på mange måter er forskjel. eller revolusjon de krigslystne grupperingene blir fram ved å utnytte mulighe- som bryter ut for å forhindre knust. og komme seg mest mulig Det er uunngåelig at kapita. er det ikke mulig å forutsi ut fra dagens situasjon. eller ved håpløshet trass i kampene sine ke revolusjonære kriger eller at en slik krig blir forhindra og – eller om de vil greie å rykke revolusjoner. vil knuse kimene til krig. fase av den allmenne krisa for kapitalismen. er det ikke mulig å forutsi tene og dynamikken i bevegel- eller få slutt på verdenskrigen! ut fra dagens situasjon. lismen bryter sammen og for. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver liknende store begivenheter som i første halvdel av for. 28 . vil legge verden i ruiner. Og ved ut- holdende kamp kan de gripe statsmakta ved å gjøre bruk av bevegelsens oppsamla historiske erfaring. er forløperen til. (Det innebæ- ler i utviklingsnivå og andre forhold. Men om dette hengige landa skal bli fordømt Enten en ny verdenskrig vil skje etter en brutal krig som til evige nederlag gjennom som bryter ut ved å undertryk. som den er forløperen til. sen. Ett enn sammenbrudd og historisk bryter sammen og forsvinner er imidlertid sikkert: Det som undergang gjennom konflikter fra historias arena for å overlate er viktig i dag. Dagens avgjørende spørsmål svinner fra historias arena for å overlate plassen til sosia. ledd.

så var angrepet utvida til ei total fornekting av ar. Endringa i den rådende arbeids- preger propagandavirksomheten til konservative liberale. uavhen- Den teknisk-vitenskapelige revolusjonen har sprengt gig klasse i motsetning til kapitalen. keligheten har funnet en dynamikk som setter klassekamp klassen. «arbei- Når en legger sammen dette. gjennom begreper som «relasjoner» lusjonen og dens resultater. som har til hensikt å fornekte arbeider. er blitt har allerede forvandla samfunnet til et «informasjonssam. Til tross for sin store er sammenhengen der produksjonsarbeidernes rolle i «in- folkemengde har ikke denne klassen noen fundamental formasjonssamfunnet» og deres samfunnsansvar er blitt plass i «informasjonssamfunnet» – og derfor er den ikke forma! I virkeligheten er det ikke noe uvanlig ved at det annet enn en folkemasse som bare er nok et ordinært pro. er blitt utført og tufta på den teknologiske revo. mellom dem. III – Arbeiderklassens oppgaver III Arbeiderklassens oppgaver O mfanget av arbeiderklassens nederlag var triproduksjon og rykka fram til å bli «den dominerende enormt. Synspunktet som uten unntak og «ny arbeidsdeling». har alle de borgerlig-ideologiske strømnin- At sosialismen er blitt knytta til sammenbruddet av gene basert tesene i sine angrep på arbeiderklassen på Sovjetunionen og østblokken. samfunnet»: a) «Ikke-materiell produksjon av arbeid og «sosialistiske» og sosialdemokratiske kretser. Spydodden på det tale forandringer (også kalt «forvandlinga fra fordisme ideologiske angrepet var fra starten retta mot forestil. Sjøl om det er mindre nyanseforskjeller klassen. «ei ny arbeidsdeling finner sted». Og grunnlaget for desor- grenser. ganiseringa og bortvisninga av klassen er funnet i den an- beiderklassens rolle som den fundamentalt revolusjonære dre konklusjonen. og for å ta fra klassen dens betydning som tid før det blei klart at siden kapitalen ikke kjenner noen avgjørende faktor i samfunnet. oppstår slike teorier som at «ikke-materiell produksjon er duksjonselement! hovedsaken». b) Det har oppstått ei ny «arbeidsdeling». formen og oppdelinga av den har endra arbeiderklassens sosialistiske og kapitalens øvrige strømninger. til post-fordisme»). Den første konklusjonen er framsatt linga og ideen om det uavhengige partiet. Harmoni og samarbeid med funn». revolusjonen og som grunn for å erstatte arbeiderklassen som en grunnleg- makta til arbeiderklassen. som kjennetegner eller kommer til å kjennetegne den på- skapelig-teknologiske revolusjonen og «informasjons. og revolusjon til side. denne dobbelte «forvandlinga». Dette er «upåvirkelige» teorier (1) dens rolle i samfunnet. Ifølge dette synspunktet har arbeiderklassen som kapitalen. Oppfatninga som blir framlagt er at kapitalismen i vir- Dette angrepet. og dens kamp for å grensene for industrisamfunnet på alle områder. gående prosessen og framtida i alle borgerlig-ideologiske. I tillegg til de økonomiske og politiske formen for arbeid» som danner og styrer alle relasjoner angrepa fikk den internasjonale kapitalen høve i samfunnet. konkurranse mellom individer og foretak – det hovedklasse nå gått over i historia. og beskyldt for å være «tek. Men likevel tok det bare kort gende klasse.)» har erstatta materielt arbeid og indus- 29 . ut fra teoriene om den viten. (2) kunnskap (osv. står vi igjen med to derklassen mister sin status og går inn i en prosess av re- «grunnleggende» konklusjoner om arbeiderklassen og duksjon og oppløsning». er et annet spørsmål. er dette: karakter. både meningsløs og umulig. og den skape et nytt samfunn ved å rive ned det gamle. til å forberede et langtrekkende og verdensomspennende og organiseringa av arbeidet har gjennomgått fundamen- ideologisk angrep på arbeiderklassen. nologisk utilstrekkelig» og «statisk». Klassens bevegelse som en separat.

På den ene sida blir de vitenskapelige og teknologiske arbeiderklassens store nederlag. sig ansetting er ei uunngåelig forutsetning for den histo- beidsdelinga». avgjørende og vitenskap og teknologi muliggjør og spiller en viss rolle karakteristisk! De ovennevnte teoriene som er blitt fram. bortsett Når vi ser tilbake på de siste 10–20 åra er alle disse fakta. En bruker noe sjonen en kan tenke seg. De kommer til syne under Ser vi bort fra demagogien ved å snu tingene på hodet klassekampvilkår som er fordelaktige for kapitalen. vil det uunngåelig skje en vekst (4) i mengden av ansatte arbeidere. dvs. b) Arbeids. Den teknologiske revolusjonen erlaget for arbeiderklassen har gjort at arbeidsdagens og og den voksende arbeiderklassen ukas absolutte lengde er beholdt. De er i virkeligheten de første (primære) formene opplevd en forbigående nedgang i veksten i verden. så er de verken moderne eller uunngåelige. trekker nologiske revolusjonen. nytta teknologiens muligheter ikke bare på en skammelig sten av ansatte arbeidere er redusert. dvs. Når det arbeiderklassen og den gjelder «arbeidsformene» som framstilles som tegn på at teknologiske utviklinga arbeidsområder for arbeiderklassen blir nedbygd og opp- løst. «opp. a) Dels på grunn av vekst i økonomien. er ikke den vitenskapelig-teknolo. At disse primitive og andre til settingsformer. I dyktighet. er beid minker. fra at de ikke betyr at arbeiderklassen blir nedbygd eller ene ugjendrivelige: a) Mengden av ansatte arbeidere har oppløst. er det slik at det store og allmenne ned. kan ved hjelp av at det oppstår nye industrier og arbeidsbransjer. særlig på grunn av bevegel- former som deltidsarbeid. og b) dels som følge av at arbeider- Noen spørsmål knytta til bevegelsen utvikler seg og vinner nye posisjoner. moderne og kontraktmes- som blir sett som nødvendige resultater av den nye «ar. Og dette disse teoriene utvilsomt bli forklart som «identisk med er uten tvil ei tilskynding (3) til tendensen til at arbeider- sosialisme» av såkalte kommunistpartier som har leda be. Å leite etter årsakene i gevinstene satt på hodet. lig-teknologiske revolusjonen. Kort sagt: Hvis det ikke blir hindra vegelsen i lang tid. «bli 30 . som er underordna. på den andre sida blir arbeider. linga om arbeiderklassens sammenbrudd. er raskt blitt utbredt sammen med forestil. grunner som nevnt ovafor (6) . og for arbeid under kapitalismen (5) og vil bli fjerna av samme relativt sett en tilbakegang i de utvikla landa. Og disse antatt Uansett hvordan en velger å se på det. oppblåste eller virkelige) dukker opp slik verdensbasis gjennom slik forvrenging. lige revolusjonen er at den internasjonale kapitalen har ut- giske revolusjonen den eneste årsaken til at tempoet i vek. riske utviklingslinja. befolkninga vokser. Hvis en ut fra framskritta i vitenskap og teknologi. av ei krise eller andre grunner. mens den skulle vært re. former formene blir erstatta av direkte. men og presentere arbeiderklassen som «krympende». Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Men det er ikke vanskelig å se at fakta er snudd på ho. Og de illusjonene som er blitt spredd på hov (kunstige. Det store omfanget for den raske slutninger som at proletariseringa i det kapitalistiske sam- intensiveringa av arbeidet (slik at den relative arbeidstida funnet vil opphøre – at arbeiderklassen vil «krympe». heller ikke til at den måte overfor den slagne arbeiderklassen. Deres forhold til den vitenskape- løst» og «forsvunnet». dusert til 4–5 timer i 5 dager ut fra effektiviteten i den tek. og hjemmearbeid. motsetning til alt som blir framsatt med krav på vitenska- pelig begrunning. er blitt utvida) hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten det. i å erstatte arbeidere med maskiner slik at behovet for ar- satt og forsøkt gitt anerkjenning som «strømninger». «den vitenskapelig-teknologiske revolusjonen». arbeid gjennom kontraktører sens framrykking og vunne posisjoner. Men dette motvirkes ved at den teknologiske i virkeligheten grunna bare på denne enkle måten å snu revolusjonen samtidig rommer mulighetene for at nye be- alt opp ned på. tilfeldig og midlertidig til å erstatte I utgangspunktet må det understrekes at framgangen i eller dekke over det som er grunnleggende. så har disse to avgjørende omstendighetene blir presentert som bevis for omstendighetene ikke noe å gjøre med den vitenskape- at arbeiderklassen er eliminert. den teknologiske revolusjonen er den mest tragiske illu- klassens store nederlag opphøyd til teori. men også med krymper og at de ovennevnte arbeidsformene sprer seg. ikke for arbeiderklassen.

og dens monopol på det er beidsdelinga kan ikke unngå å bli revolusjonert. letariat. er dette sjonen og arbeiderklassen som finansierer og nærer så vel land som overhodet ikke kan sammenliknes med noe i store og små kapitalister som de sjikta som utfører denne den foregående perioden. drive eksisterende lag av små eiendomsbesittere til ruin. kapitalen ser etter maksimal profitt ved å ødelegge ting». Det er riktig at ikke-materiell produksjon og På den andre sida følger veksten av arbeiderklas. Tall. er fast. at industriproduksjonen og arbeidet der «ikke har noen materiale om oppsluking. Denne konkursbølgen viser i virkeligheten lismen og arbeiderklassen har hatt en eksplosiv vekst som også i hvilken grad kapitalens vekst og sentralisering er en aldri har sett før. ell produksjon som dekker samfunnets behov og uten det net. er det ikke annet enn en fornærmelse mot sunn for. lering og sentralisering av kapital. Trass i at kapitaleksporten relativt sett demper ikke eies av kapitalen og de kapitalistiske monopolene. Kapitalens samfunnmessige samsvaret i arbeidet. re kapitalistisk profitt. og heller ikke den ikke-materielle produk- – alt dette har foregått mye raskere. så har tesen om intensivering av proletaringsbevegelsen i disse landa. Men likevel er sen i de avhengige landa den samme veien. ledelse etc. De siste 15 åra. funnet i de to grunnleggende klassene.. Mens utbyttinga nuft. deriblant teknologi og pro- utbyttinga av arbeiderne blir stadig mer ekstrem og vold. og styrer samfunnet gjennom denne oppdelinga. Ingenting ikke engang verdt å nevne uten i sammenheng med kapi- 31 . landsbyenhetene bryter sammen. borgerskap og pro- da anvendelsen av elektronikk i industrien. kommunika. og på å snu opp ned på menneskets talt som jordbruksland så seint som i 1970-åra. betydning» og er i ferd med «å krympe og oppløses» til derstreker tydelig at arbeiderklassen i disse landa vokser fordel for «ikke-materiell produksjon» og «ikke-materi- i høyere tempo og grad sammenlikna med de foregående elt arbeid». er produksjon av kunnskap. I siste instans er det in- styrke». som er en levning fra det gamle samfun. gjelder dette like fullt for de framskredne landa Kapitalismen er i dag ei kontinuerlig oppdeling av sam- der kapitalismen allerede er høyt utvikla. III – Arbeiderklassens oppgaver mindre viktig». arbeidsløshet og fattigdom un. blir nedbygd. voldsommere og mer sjonen. Det første resultatet en kan utlede fra det som skjer i På den andre sida er ikke kapitalens dominans basert på de utvikla og i de tilbakeliggende. ideologi osv.og in. basert på oppsluking av underliggende lag så vel som på Uansett hvordan en velger å se på det. ikke noe med verken vitenskap eller tekno- 15 åra. så har eksproprieringa av lag med småeiendom i en produksjon som tar sikte på å intensivere og konsolide- disse landa foregått som en katastrofe. dustriforetak i disse landa har skjedd to eller tre ganger så er det som har prega disse landa i de siste 15 åra at kapita- raskt som før. én sektor og hoppe videre til en annen. Land som blei om. akkumu. har i løpet bevissthet og forståing av fakta (som i oppfatninga av at av de følgende 20–30 åra blitt til land med en «fri arbeids. avhengige landa. ikke-materielle produksjonen. gen tvil om at det er den industrielle (materielle) produk- ene og landsbygda. tillegg til at de avhengige landa er blitt knytta til verdens- viser at konkursene blant små jordbruks-. Uten materi- Bondeklassen. med arbeidere og arbeidsløse som fyller opp by. ikke-materielt arbeid (8) spiller ei viss rolle. For under kapitalens herredømme betyr teknologiske av arbeiderne stadig blir gjenskapt. kan til middels foretak som har eksistert som overgangsfeno. ikke det ikke-materielle arbeidet (intellektuelt arbeid) ma- mener i det gamle samfunnet ved sida av landsbyforetaka terialisere seg. er i sitt vesen som. Hvis vi ser bort fra at All ikke-materiell produksjon. produksjon av informasjon etc. informasjon. informasjon. og at den etterhvert vil gå mot «utslet. for den aktuelle ar. Dette gjelder særlig under kapitalismens vilkår. I sjonen og transporten (og i samfunnet) er blitt intensivert. vil bølgebevegelsen framskritt økt fart i den kapitalistiske utviklinga. men at den moderne industrien – slik den har gjort i de siste på at den har monopol på de produksjonsmidla som bru- 150 åra – på en litt annerledes måte snur opp ned på det kes til å dekke samfunnets materielle behov. dagens verden er blitt forvandla). og økt verditilegning i Kapitalens instinkt er å ikke la noe være fred hvis det samfunnet. traumatisk – særlig siden 1980-åra. små materielle arbeidet som skaper denne produksjonen. markedet og imperialismen helt til sine fjerneste hjørner. (7) logi å gjøre. farten. om enn fra materiell produksjon den motiverende og grunnleggende et tilbakeliggende og nokså forskjellig utgangspunkt: krafta i utviklinga av vitenskap og teknologi. duksjon av ideer.. handels. I lys av det som har skjedd.

evner og historiske rolle. Når det gjelder arbeiderklassens revolusjonære kjenne- ning. tegn og evner. og som overalt. Og arbeiderklassens masser modne den nevnte motsigelsen og polariseringa enda mer. og måla andre lakeier. den grunnleggende basen i den er det industriproletaria. stjerneartister og beiderklassens kvalitet. seringa med all ønskelig klarhet. ikke statisk. Det er lett å se at kapitalens produktivkreftene og den økonomiske og sosiale utvik- monopol i dag også er muliggjort ved dens monopol på linga har gitt ei klarere framtoning til kapitalismens evne- industriproduksjonen. b) Konflikten produksjonen» som deltar i klassens rekker. Den er en klasse som gjen. og som uunngåelig øker arbeiderklassen kapitalens «eget beiderklassen eiendomsløs (12) i omfang etter hvert som kapi. Veksten i Samtidig vil de yrkesmessige skillelinjene mellom arbei- 32 . toriske rolle i samfunnet er uunngåelig øker i omfang etter På den ene sida har vi det direkte knytta til arbeidernes kapitalistiske borgerskapet hvert som kapitalen vokser og blir situasjon. Men kjerna og lige ønsker og teorier. og dermed også produserer eller ideologi. så vil dette mellom de tallrike tendensene til motsigelser innafor ka. krympe eller forsvinne. og «har intet uten sine lenker produkt» som kapitalen overhodet talen vokser og blir sentralisert å miste». gjør at arbeid og arbeidsledelse uunn- nøyaktig samme nivå som i forrige århundre. ledende og produksjonsmidlene. funnsmessige produksjonen elegante direktører. er ar- uten. Denne klassens his- ikke kan eksistere uten. På den andre sida har vi arbeiderklassen som er knytta til den. til deres plass og med sine oppkjøpte profes- sentralisert overalt. det faktum at den er en klasse organisert på grunnlag av Også i dagens situasjon er arbeiderklassen kapitalens mekanisert industri. har modna i enorm grad. stilling i forhold til den sam- sorsjeler. og den er gåelig blir enklere etter hvert som maskinene blir utvikla. Men trass i at den er den grunnleg- «eget produkt» som kapitalen gende klassen. a) Motsigelsen (11) mellom kapitalens tendens Uansett hvor mange nye sektorer som vokser fram og til å vokse i det uendelige og den iboende begrensninga hvor mange nye typer arbeidere fra den «ikke-materielle den er underlagt. Den er duksjonen. «geniale» eksperter. dens stilling overfor produksjonsmidlene og den eneste klassen som øker sin betydning og innflytelse. så er de ikke «gitt» den i kraft av en teori nom sitt arbeid øker kapitalen. så er det opplagt at den dig breiere rekker. Dette sier seg sjøl. går fram fra et objektivt grunnlag. til og med høyt kvalifiserte) arbeidere fra arbeidsstokken. Arbeiderklassen er den eneste grunnleggende klassen i tet som utgjør! Uansett hvor iherdig ideologene prøver å land verden over der massene er i rask vekst og med sta- benekte denne klassens eksistens. at proletariseringa øker i fart eller at arbeiderklassen øker gresjonen den har i seg. Derfor er den grunnleggende pro. (13) med sine arbeidere i jordbruket og servicenæringene. skribenter som er til salgs. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver talens industrielle monopol. pitalismen har fått en mye mer slående form. logiske revolusjonen betyr for arbeiderklassen ikke bare Uansett hvor mye kapitalen prøver å skjule det. og har bidratt til å ler sjikt enn arbeiderklassen. av produktivkreftene og framskrittet. Men den vitenskapelig-tekno- i hovedsak er den samme som den var i forrige århundre. Den nye utskillinga av noen få høyt spesialiserte (og denne aggresjonen. men kan utledes fra klassens plass i pro- (og reproduserer) seg sjøl og vokser som klasse. så vil ag. bety ei sammentrekking av de arbeideraristokratiske laga. avsløre denne motsigelsen og polari. og arbeiderklassens kamp mot i tall. og den allmenne standardiseringa av arbeidet til forenkla Denne motsigelsen og polariseringa er likevel ikke på «grunnlagsarbeid». løshet og destruktivitet når det gjelder å støtte utviklinga duktive klassen (9) i samfunnet i dag ingen annen klasse el. også på grunn av den tekniske revolu- fundamentale motsigelsen og polariseringa i kapitalismen sjonen. og produserer overhodet ikke kan eksistere Også i dagens situasjon er all samfunnets rikdom. er blitt utvida ved at kapitalen har ført nye arbeidsstyrker fra den ikke-materielle produksjonen inn i dens rekker. Ar- byråkrater. (10) Styrkinga av arbeiderklassens og dens kampevne Arbeiderklassen er ikke bare langt fra å miste sin betyd. og og kan ikke bli endra eller ødelagt av ideologenes vilkår- med massene av arbeidsløse i sine rekker.

så er arbeiderklas- blant alle som er utbytta og undertrykt. en klasse for- den i samfunnets utvikling. alle større land). i samfunnet som kan hindre arbeiderklassen i å kjempe betyr sjølsagt ikke at arbeiderklassen vil underkaste seg også mot alle hindringene den møter – med langt større for all framtid. På grunn av denne sen. len er kilden til og grunnlaget for alt framskritt. gjennom nederlag og framstøt under visse forhold til en klassen ikke bare en klasse som vokser i mengde. Skjerpinga av motsigelsen mellom borgerskapet og arbei- derklassen (mellom kapital og arbeid). arbeiderklassens kamp mot kapitalens angrep. og i første rekke forstå ut fra kampene i de siste 15 åra. I dag fins det inga makt Oktoberrevolusjonen og spredde seg til 1/3 av verden. kunnskap. vanskelig for ei tid. Som en kan den uunngåelig i sentrum av samfunnet. denne kampen utvikler seg 33 . Og den har gjort viktige. Nederlaget for sosia- mogeniteten. Sjøl om det blir Arbeiderklassens stilling i forhold til den samfunns. som vil stå i fokus for oppmerksomheten til alle an- stillinga og sine kjennetegn er arbeiderklassen avantgar. motsetning til hva den var i forrige kelhet uten skygge av tvil (for ring. Derfor er arbeider. sjøl om de stadig fins. så er hvert nederlag en ny begynnelse. modenheten og lismen (det nye samfun- kampevnen til arbeiderklassen net) som blei oppretta etter langt mer utvikla og kraftig i dag. framskritt og omforming. Klassens kamp mot kapita. «arbeidsformene». III – Arbeiderklassens oppgaver derne bli svake. men en revolusjon som vil eliminere kapitalen. messige produksjonen og produksjonsmidlene plasserer et utgangspunkt for nye forsøk på revolusjon. og for all sosial og økonomisk omforming. ideologi. Arbeiderklassen er nå – i enhver i all sin klarhet og en- niske utvikling og intensive. eller nedkjempa revolusjoner i av de før nevnte primitive om enn smertefulle. eller gi opp rolla si i samfunnet og historia kraft enn i tidligere epoker. Uansett de svakhetene århundre – skolert og kulturelt eksempel gjennom seierrike og hindringene som blir skapt utvikla. så er ho. reklame. ledelse osv. og alle som er undertrykt av kapitalen. utvikling og forandring. I forrige århun- klasse med en homogenitet og dre blei denne uunngåelige klassekarakter som blir styrka virkeligheten demonstrert for i takt med kapitalismens tek. erfaringer. og ved å ta mye fastere grep til kapitalistklassen eller til dem som arbeider for den med om arbeidet enn før. dre proletarer når den setter seg i bevegelse. og beredt på en revolusjon som vil frigjøre både klassen sjøl den grunnleggende drivkrafta.

behov og en mye mer uomgjengelig nødvendighet i dag. er Det er bare tøv å bruke ord som «uunngåelig» el. forbereder sine reserver og forvandles et verdenssystem. gjør arbeider. Og målestokk. Denne motsigelsen er grunnlaget for det kapita. på grunn av den revisjonistiske degenereringa som bruke reservene som imperialismen har skapt. kan ikke til at arbeiderklassens organisering må skje på internasjonalt evig tid begrense utviklinga av produktivkreftene. Likevel vil ikke revolusjonen seire satte forsøka på organisering av arbeiderklassen i mange 34 . heller ikke at revolusjonen i verdensøkonomien er blitt knytta mye tettere sammen vil seire over kapitalen. og handle ut fra revolusjonære forestillinger gelsen blei dominert av revisjonistisk degenerasjon. og til revolusjonenes framgang over hele fra ødeleggelse. en virkelighet som mer og mer blir understreka av sjølve ler «umulig» om revolusjonen. og mulig. sjonal målestokk. kloden. til Kominform som kollapsa uten å ha blitt fullstendig hundre. er det nødvendig at ar- Proletarisk revolusjon – en beiderklassen organiserer seg i et uavhengig og revolusjo- verdensrevolusjon nært parti som forener arbeiderklassens masser. For å bevare produktivkreftene folkebevegelser. Dette lig faktum at de får slike konsekvenser i en internasjona- understreker samtidig nødvendigheten av at arbeiderbeve. som på samme grunnlag som kapitalen. er det nødvendig før utvilsomt i de enkelte landa. nasjonale kjennetegn og nødvendige trekk enda sterkere listiske samfunnet. Dette impliserer samtidig at kapital gjør arbeidernes kamp mot kapitalen uunngåelig. tenes utviklingsnivå så vel som arbeiderklassens erfaring. fort- med bevisst initiativ. klassen omfatter også historia til tre internasjonaler. På den grunnlag når det gjelder alle dens organisasjonsformer. og den er stilt overfor arbeiderklassen i interna- ekstrem grad har modna til å bli avløst av sosialismen. om enn smertefulle. På den andre sida har «globaliseringsprosessen» i vir- At arbeiderbevegelsen utvikler seg i revolusjonær retning keligheten først og fremst ført til at enkeltøkonomiene er det ikke mulig å forhindre. og derfor kan den ikke bli løst uten en enn i den foregående perioden. om enn bare i upresis fakta. mål bare ved at arbeiderklassen seirer over hele kloden. Grunnlaget for kampene og revolusjonene er som brudd på grunn av konflikter og kamper. rekkene i bevegelsen opplevde. andre sida er arbeiderklassen nå – i motsetning til hva den Ser vi bort fra klassens øvrige organisering i internasjonal var i forrige århundre – skolert og kulturelt utvikla. Motsigelsen mellom arbeid og over et mye større område. Videre er det også slik at i hetene den framskredne sosialiseringa av kunnskapen har den lange perioden da organisasjonene kollapsa og beve- frambrakt. og at revolusjonene vil nå sine endelige til revolusjon i løpet av utviklinga. må bli en verdensrevolusjon. Det er ingen tvil om at arbeiderklassen vil vite å forma. listisk periode med «global utvikling». må også arbeiderklassen ringa av kunnskap som en form eller retning for den har stille seg mot kapitalen i verdensmålestokk. parti i verdensmålestokk så vel som i enkeltlanda. At kapitalismen er gelsen utvider seg. arbeiderklassen som klasse og arbeiderbevegelsen som og denne kampen vil bli utvida til arbeiderne bryter sine bevegelse – akkurat som kapitalen – vil utvikle sine inter- lenker. Det betyr at skjebnen til revolusjon som avskaffer kapitalistklassen. men det er et ugjendrive- at denne motsigelsen blir løst gjennom revolusjon. men også for å sikre bevegelsens enhet når det gjelder den Videre tyder menneskehetens framskritt og produktivkref. Kapitalismen av i dag er et fenomen hvis Kapitalistklassen er den dominerende klassen på ver- sammenbrudd er blitt forsinka i ekstrem grad. Den falleferdige fasaden. og for å bevare samfunnet fra sammen. Dette Revolusjonen er kort sagt et langt mer påtrengende er nødvendig ikke bare for solidariteten mellom landa. og vil skje på langt mer framskutte fronter enn i forrige år. kampen og revolusjonene i enkeltland vil bli nærmere klassen til den herskende klassen og fjerner vilkåra for det knytta til solidariteten med internasjonale arbeider. må arbeiderklassen organisere seg også i et den har gjort viktige. Dette betyr framfor alt holdes oppe ved hjelp av tvang og demagogi. betydning. felles linja for verdensrevolusjonen. og som i densbasis. Skal den seire. fordi den står fått enorme dimensjoner. Fordi dette faktum gjør at revolusjonen Produksjonens samfunnsmessige karakter og sosialise. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver A lett og automatisk. Historia om den politiske organiseringa av arbeider- utdanning og kultur på at revolusjonene når de bryter ut.og kapitalistiske samfunnet. erfaringer.

Erfaringa har bevist at marxismen-leninis- revolusjonen er en verdensre. Den er en veiled- 1) Den internasjonale kom. så blei det internasjonale arbeidet til partia ler i sjølve begrepene. betyr det først og fremst at Likevel har det internasjonale arbeidet innafor ar. og ved Denne aktiviteten og innsatsen strømninger. det vil si marxismen-leninismen. arbeider» og «allmennheten». ning bare i den grad den stadig og på ny kan redegjøre for sere seg. Om vi alistiske kulturen som er utvikla under kampens historie). bevegelse. eller kategorier som utfører 35 . Marxismen-leni- digheten til Den internasjonale Den internasjonale kommunistiske nismen vokser gjennom kamp kommunistiske bevegelsen og bevegelsen. Det er velkjent for interesserte kretser at den «ikke-materiell produksjon» – sjøl om den ikke er uinter- nåværende internasjonale marxist-leninistiske bevegelsen essert i disse sjikta og problema deres. og denne arven utgjør be. trotskismen og andre småbor. Marxismen-leninismen er ikke noe og organisasjonene som er tilslutta Den internasjonale «fullbyrda dogme» eller et lukket system. og deres innsats for mot avvik som vokser fram i de marxist-leninistiske partia å organisere seg. arvtaker til Oktoberrevolusjonen og bygginga Denne oppfatninga av teorien. ke bevegelsens og de tilknytta partias teoretiske oppgaver. til teorien og praksisen til alle interna. Den får betyd- kommunistiske bevegelsen. snarere enn på sjikt som om. lagt på marxismen-leninismen. ningene når det gjelder Den internasjonale kommunistis- sjonalene (dvs. fornya i og med arbeiderbevegelsens og dens og organisasjonene. fornya i og med Quito-konferansen i 1994. bevegelsen og de tilknytta marxist-leninistiske partia og tiske bevegelsen som oppsto innafor arbeiderbevegelsen. og organisasjonene som er tilslutta aspekter. beiderklassen heller ikke stoppa opp i perioden da og tillempinga av dem (idet en også tilegner seg den sosi- Sovjetunionen og østblokken gikk i oppløsning. den revolusjonære perioden til Den 2. disse begrepene og hold- av sosialismen. III – Arbeiderklassens oppgaver retninger. sultater praksis kan føre til. men (den dialektiske og histo- volusjon. Den er konsekvent basert på at de skal være avhengige av arbeiderklassen – ikke på en arbeiderklassen i hvert land. ser bort fra «omorganiseringsinnsatsen» til liberale «so. egne rekker. er den mest grunnleggende og unike garantien for i bevegelsens generallinje. Slik er de faktiske består av partier og organisasjoner som kjemper mot eller forholda som linja til Den internasjonale kommunistiske er grunnlagt i kampen mot først og fremst den revisjonis. og deres innsats for å organi. i arbeiderklassens riske materialismen) bare kan orientering mot å organisere Om vi ser bort fra «omor utvikle seg gjennom å forklare seg i verdensmålestokk og i ganiseringsinnsatsen» til alle de grunnleggende fakta- den nødvendige internasjo- liberale «sosialistiske» og flere ene og hendingene i hver av naliseringa av bevegelsen. Dette imperialismens kollaps og seieren for arbeiderklassen og er en aktivitet og innsats som finner sin begrunnelse i at sosialismen. hvilken som helst måte. Internasjonalen og Kominform) som er grunnlagt siden der en går ut fra den dialektiske og historiske materialis- Det kommunistiske manifestet. men også mot maoismen. småborgerlige «kommunistiske» kapitalismens perioder. Engels. så blei det å kritisere og gjendrive alle ka- vil uten tvil fortsette å skape ei internasjonale arbeidet til partia pitalistiske teorier i alle deres økning i aktiviteten og trover. organisasjonene er basert på. er kjerna teorier. Quito-konferansen i 1994. Likevel betyr ikke denne avhengigheten og tillempinga at sialistiske» og flere småborgerlige «kommunistiske» en skal bli hengende fast i det som er skjedd i fortida el- strømninger. den bygger på teoriene til Marx. Lenin og Stalin. 2) Når «kjerna i generallinja» til bevegelsen er grunn- gerlige strømninger. men og ser som en primær oppgave alltid å sette den mar- vegelsens historiske grunnlag. ning til handling som oppdrar munistiske bevegelsen er til praksis og viser hvilke re- arvtaker til verdens arbeider. Vitenskapelig (proletarisk) xist-leninistiske teorien over alle andre samfunnsmessige sosialisme. men på en revolusjonær måte (i fatter små eiendomsbesittere – for eksempel «folk som den vitenskapelige sosialismens ånd).

organisasjonene har med koordinasjonskomiteen. klassekamp og revolusjon fra menneske- beiderklassens frigjøringsmål og solidaritetsperspektiv. så de kan kjempe revolusjoner. Arbeiderklassens ne krefter. Det betyr at delige og avgjørende frigjøring. men ledd i én eneste revo- representative karakter er ikke Den internasjonale kom. Uten et perspektiv for en slik internasjonale er det utvekslinga av erfaringer mellom dem. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver 3) Ei av de viktigste oppgavene for Den internasjonale for vår bevegelse. bli en reprise av de tidligere internasjonalene. og klassen. på den andre sida – så bevisstheten og det nære samarbeidet som broderpartia og er det ikke mulig å gjøre reell framgang. som går ut fra alle klasser og klasseforskjeller og innebærer dets en- på at arbeiderklassen skal dominere verden. tinga i klasser. Oppgavene og mobilisere ut fra ei felles linje. på samme svart. struktur og lenger blir enkeltrevolusjoner. og den Ved å opprette verdensmarkedet har det internasjonale aktive deltakinga i utføringa av oppgavene. lighetene en slik prosess vil skape og spørsmåla den vil tre arbeidet til de tilknytta partia og organisasjonene og ta opp. finner uttrykk i og fremst i de framskredne landa. På samme måte som hos de tilknytta partia og herredømme over hele verden er den mest grunnleggende organisasjonene er Den internasjonale kommunistiske og endelige omveltinga som frigjør menneskesamfunnet bevegelsens perspektiv verdensrevolusjonen. Videre: Å støtte form den vil ta. folkenes kamp mot sialistisk utvikling av bevegelsen i større land. består den i å virkeliggjøre verdensrevolusjonen i i så måte heller ikke noen internasjonale. I tillegg til å representere verdens arbei- kommunistiske bevegelsen er å støtte sine tilknytta par. er avhengig av en prosess med massiv so- arbeiderklassens kamp mot kapitalen. Hvordan revolusjonen vil komme og hvilken for dette på alle måter som en bevegelse. og fjerne oppsplit- strømning og politisk bevegelse er den et uttrykk for ar. derklasse teoretisk og politisk. Garantien for at oppgavene skal og utviklingslinjene for kampen i resten av verden. borgerskapet satt i gang en epoke der revolusjoner ikke 4) Med sin nåværende sammensetning. spredd utover verden og forvandla til ei voksende måte som revolusjonene ikke vil bli repriser av tidligere kraft blant de framskredne arbeiderne. å bygge opp en ny internasjonale som i det minste repre- senterer den framskredne massen av verdens arbeidere innafor bevegelsen. organisere organiseringa i land som ikke er representert. ling uten utbytting og undertrykking. Når det gjelder oppgava for arbeider- munistiske bevegelsen arbeiderklassens verdensparti. og de mu- imperialismen og deres gjensidige solidaritet. først bli løst og bevegelsen gjøre framskritt. hetens liv. Men den vil ikke materialismen (marxismen-leninismen) på ny kan bli for. og innføre en fri (og gyllen) epoke med utvik- for bevisstheten og initiativet blant dens mest framskred. vil en slik internasjonale tier og organisasjoner for at den dialektiske og historiske også representere den organisatorisk. Som teoretisk samsvar med dens framtredelsesform. er den mest grunnleggende oppgava 36 . og hjelpe til med bare en drøm for arbeiderklassen å forene seg. lusjonær prosess. henter sitt gelsen og revolusjonen i de enkelte landa på den ene sida innhold fra disse krava. Hvis en ignorerer det som Den internasjonale kommunistiske bevegelsen og organiske sambandet mellom utviklinga av arbeiderbeve- broderpartia og organisasjonene tar på seg. Å oppmun.

III – Arbeiderklassens oppgaver

B sere en revolusjon som utvikler seg som en organisk del
Revolusjonens idé og linja for av verdensrevolusjonen.
kampen Ikke desto mindre er følgende klart: Nederlaget for
revolusjonene i forrige århundre har ført til en mange-
Sjøl om arbeiderklassen i hvert enkelt land er en del av sidig degenerasjon av revolusjonsbegrepets funksjon og
verdens arbeiderklasse, har den også en «nasjonal kva- betydning. Da ser vi bort fra det revolusjonære babbelet
litet» i en ikke-borgerlig forstand av ordet. For denne til snevre venstristiske grupper som har omdanna begre-
klassen er den mest grunnleggende oppgava å gripe den pet til en slags konspirasjonsmani. Av det som er virkelig
politiske makta og stige opp til å bli nasjonens herskende viktig her, har vi en type degenerasjon som forutsetter
klasse og bli «sjølve nasjonen». Det har avgjørende betyd- «toleranse» for kapitalen hos arbeidet og at arbeidet skal
ning at arbeiderklassen går inn for revolusjonen og tar den overtales til «enighet» med kapitalen, og betrakter som
politiske makta i sitt eget land. «revolusjon» at regjeringene blir endra på grunnlag av
At den proletariske revolusjonen er en verdensrevolu- «omformingsprosesser» som presenterer de mest primi-
sjon, er ikke noe som utelukker at arbeiderklassen kan ta tive former for demokrati som «deltakende demokrati».
makta i sitt eget land og organisere seg som en nasjon. Det er klart at den degenerasjonen som manipulerer den
Sjøl om vi antok at revolusjonen ville finne sted i hele allmenne opinionen, er degenerasjon av denne typen.
verden samtidig (noe som er umulig), ville den første Videre er det slik at de «sosialistiske» strømningene som
oppgava for enhver avdeling av arbeiderklassen i enkelt- i stor grad dominerer den allmenne opinionen, i alle fall
landa være å ta makta og «bli en nasjon» i sitt eget land. framstiller revolusjonen (som de ikke liker å snakke om i
Muligheten for samtidig revolusjon er knapt verdt å det hele tatt) med slike degenererte uttrykk.
nevne. De faktiske forhold viser at sjøl om den økono- Og så skal angivelig revolusjonen foredles ut fra sosia-
miske «globaliseringa» har fått store dimensjoner, så lismen – en «sosialisme» som ikke legger hånd på kapita-
er det i dag ikke noe i verden som peker i retning av en len, eller som avskriver revolusjonen! Begrepene om so-
«suksessiv» eller «kollektiv revolusjon». På samme måte sialisme og revolusjon hos partia som utgjør den liberale
som prosessen vi opplever ikke gir noen holdepunkter for «sosialistiske» strømningen under navn som kommunist-,
en «samtidig revolusjon» i verden, så viser alle vesentlige sosialist- eller arbeiderparti, er blitt satt på prøve i de
fakta at ujevne og rykkvise utviklingsfaktorer fortsatt er siste 15 åra gjennom partier som har vært regjeringspar-
aktive på det økonomiske og det politiske området, og at tier eller –partnere. Disse eksperimenta har tydelig vist at
disse faktorenes aktivitet er økende. begreper som sosialisme og revolusjon i de liberale «so-
Mulighet for revolusjon i ett enkelt land, eller revolu- sialistiske» strømningene og gruppene er fast knytta til
sjon i ett eller flere land som bryter den imperialistiske «overenskomst med kapitalen».
kjeden i dens svakeste ledd ved å fravriste den internasjo- Men for arbeiderklassen er revolusjonen en handling
nale kapitalen makta bit for bit – slik er revolusjonens ut- som vil styrte kapitalen og forvandle arbeiderklassen sjøl
viklingsretning også i dag. I motsetning til prosjekter som til hersker. For virkelig å oppnå dette er det ikke nok å
avskriver revolusjonen under påskudd som «global kamp delta i regjeringer (1) eller danne regjering – det er nød-
mot den globale offensiven» og «internasjonal beve- vendig at arbeiderklassen tar statsmakta. Med andre ord:
gelse», er det linja til arbeiderklassens parti å organisere I dag som i tidligere perioder er «spørsmålet om makta
kampen og revolusjonen i eget land. Hvis ikke hver avde- det grunnleggende spørsmålet for revolusjonen». At ar-
ling av arbeiderklassen i forskjellige land tar kampen for beiderklassen griper makta betyr at det borgerlige statsap-
revolusjon og makt i sitt eget land, blir det bare demagogi paratet blir ødelagt og satt til side, og at arbeiderklassen i
å snakke om verdensrevolusjon og internasjonalisme. dets sted oppretter sitt eget statsapparat, noe som tilsvarer
Uansett hva noen måtte si, så er det umulig å forestille seg «den nye sosiale og politiske organiseringa av samfun-
ei oppgave som er mer internasjonalistisk enn å organi- net». Pariserkommunen, sovjetene og folkedemokratiene
har faktisk trådt fram i tidligere hundreår som spesifikke
37

Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver

eksempler på denne formen for proletarisk statstype og eiendom eller makt til å regjere, har ikke noe annet å stole
statsapparat. Alle disse formene er opplagt organer og
(2)
på enn den kampstyrken, initiativet og energien som er
organiseringer som ikke har dukket opp av tilfeldige eller knytta til klassens stilling og muligheten til å trekke med
valgfrie grunner, men snarere som ufravikelige vilkår for seg de andre arbeidende klassene som den frigjør. I mot-
at arbeiderklassen skulle bli den herskende klassen. setning til andre klasser som er blitt «frigjort», alltid av
Den proletariske revolusjonen er grunnleggende for- utbytterklasser, vil denne frigjøringa helt og holdent bli
skjellig fra alle revolusjoner som erstatter én utbytter- dens eget verk. Den proletariske revolusjonen er basert
klasse med en annen, revolusjoner som har omorganisert på at arbeiderklassen våkner opp og organiserer seg, tar
utbyttinga av arbeidende klasser på et «nytt» grunnlag og ledelsen av bevegelsen i sine egne hender og deretter le-
som har sine historiske forløpere. Men arbeiderklassens delsen av folket – dens forutsetning er «den folkelige
revolusjon er en som ikke bare vil eliminere kapitalist- revolusjonens begrep». En slik folkelig revolusjon skiller
klassen og den borgerlige utbyttinga, men også alle for- seg fra alle overklasserevolusjoner, som er avhengige av
mer for utbytting og undertrykking så vel som alle klasser at arbeiderne blir holdt nede og utbytta.
og klasseforskjeller, og som fører menneskeheten i ret- 1) Den internasjonale kommunistiske bevegelsen og
ning av det klasseløse samfunnet. Dette nødvendiggjør at de tilknytta marxist-leninistiske partia og organisasjo-
arbeiderklassens bevegelse er uavhengig (3) , slik at den tar nene betrakter alle spørsmål som viktige når de har sam-
sin skjebne i egne hender. Den proletariske statsformen menheng med arbeidernes klassekamp mot kapitalen og
og statsorgana som den krever vil, idet den undertrykker utvidelsen av denne kampen til at arbeiderklassen overtar
de kapitalistiske klassene, være en styreform for de ar- statsmakta. Deres linje for kampen er kjennetegna ved at
beidende klassene, og dermed et virkelig demokrati. Uten de anerkjenner og ser enheten i alle former for kamp, en-
de proletariske statsorgana, som trer fram primært som ten den er parlamentarisk eller ikke-parlamentarisk, lovlig
organer for reisninger og opprør (revolusjonens destruk- eller illegal, og kommer til uttrykk i massekampen som
tive kraft), og som etter seieren blir organisasjoner der får inspirasjon og betydning gjennom begrepet om folke-
arbeidermassene lærer å styre staten og samfunnet, og der lig revolusjon. Det mest åpenbare og grunnleggende trek-
de også styrer seg sjøl – uten disse organa ville det være ket ved denne linja er at den skiller seg i alle sine aspekter
helt umulig for arbeiderklassen å stige opp til å bli den fra overklassetradisjonen i de borgerlige eller småbor-
herskende klassen , til å greie å eliminere kapitalismen og gerlige «sosialistiske» strømningene» – fra tendenser til
bygge sosialismen (revolusjonens konstruktive rolle). parlamentarisme på den ene sida og fra tendenser til ter-
Så snart arbeider- og folkebevegelsen tar form av rei- rorisme på den andre sida. Den skiller seg likeså fra både
sning og opprør, er det uunngåelig at det straks eller helt den impulsive etterplapringa som dilter bak massene, og
sikkert dagen etter oppstår former for kommune-, sovjet- fra eventyrpolitikk som står fjernt fra massene.
eller folkekomiteer (råd). På den andre sida vil disse aldri 2) I motsetning til de liberale strømningene etter en
etterlikne organa fra tidligere perioder, men ha et rikere «revolusjon» som ikke gjør opp med kapitalen, eller so-
innhold og kanskje de fleste steder finne nye former (på sialisme uten revolusjon, er det å ha statsmakta som mål
grunn av de særegne forholda). Likevel er det ei grunn- og organisere arbeiderklassen som den herskende klassen
leggende og nødvendig forutsetning at arbeiderklassen det som kjennetegner linja til arbeiderklassen. Men like-
har initiativet i revolusjonen og at arbeiderbevegelsen er vel kan en ikke oppnå framgang med ett slag – de strate-
en uavhengig revolusjonær bevegelse i rask utvikling, giske måla kan ikke nås ved å gå etter ei rett linje. Hvis
dersom den skal seire og forvandle disse organa til stats- arbeiderklassen skal rykke fram til revolusjonen, er det
organer i den nye statsformen. tvingende nødvendig med en taktisk forståelse og ei hold-
At arbeiderklassen er en uavhengig klasse, kommer til ning som gjør at en deltar i massenes daglige kamp, med
uttrykk ved at den mobiliserer for den egne klassens krav organisering og aksjonsformer som har mindre delmål.
og mål, og at den gjør krav på å frigjøre andre arbeidende Ett av vilkåra for massekampen er at det fins ei taktisk
klasser. Frigjøringa av arbeiderklassen, som ikke har noen oppfatning som baserer slagord for handling og agitasjon
38

III – Arbeiderklassens oppgaver

på faktisk kunnskap (under rådende maktforhold mellom C
klassene) om arbeider- og folkebevegelsene, og på det Arbeiderbevegelsen og
virkelige livet. Denne taktikken betyr at en også griper fagforeningene
fatt i det sentrale (viktigste) leddet i kjeden. Uten å gjøre
taktiske skritt og framganger er det umulig for en arbei- Arbeiderbevegelsen er i det store og hele framleis en fag-
der- eller folkebevegelse å utvikle sin dynamikk, gjøre ef- foreningsbevegelse. Angrepa fra kapitalen og regjeringene
fektiv bruk av mulighetene (ved å overvinne mangler), og så vel som arbeidernes svar på disse angrepa viser at for-
for arbeiderklassen å rykke fram mot de strategiske måla holda for utvikling av bevegelsen er i ferd med å modnes
den har satt seg. over hele verden. Likevel er det ikke bare slike omsten-
3) Hele prosessen fram til det øyeblikket da arbeider- digheter som bestemmer utviklingsretninga. Det fins også
klassen og folkebevegelsen går til frontalangrep mot ka- aktive og uomgjengelige fakta som trekker oppmerksom-
pitalen og imperialismen og kampen blir til revolusjon, heten i andre retninger. Det understreker i særlig grad at
er sammensatt av taktiske perioder som noen ganger blir arbeiderbevegelsen vil utvikle seg gjennom stagnasjon og
sammenvevd og noen ganger atskiller seg langs bestemte tilbakeslag, og at den vil støte på mange vanskeligheter.
linjer. Alle kampene i denne prosessen, fra de mest til- Innholdet i disse motstridende fakta og bevegelsens
bakeliggende til de mest framskredne, er forberedende motsigelsesfylte framgang lar seg undersøke. Men det
kamper som tones ned og sikrer beskyttelse av sine kref- som er viktig her er å være klar over følgende: Trass i at
ter ved tilbakeslag, og sikrer vekst, organisering og opp- det innebærer en betydelig svakhet for bevegelsens ved-
læring for revolusjon under forholda da de utvikler seg. kommende, er ikke de motsatte retningene og den motsi-
Revolusjonen er avhengig av arbeidermassenes oppfat- gelsesfylte framgangen noe som har kraft til å hindre at
ning og initiativ. Men massene lærer av sin egen erfaring, bevegelsen brer seg. Hovedregelen, og det en kan regne
og revolusjon kan bare bli et uavviselig behov i massenes med, er at arbeiderbevegelsens egen utvikling i seg sjøl vil
bevissthet og handlinger gjennom denne prosessen med føre til muligheter for å overvinne manglene og svakhete-
læring og utdanning. «Hemmeligheten» til arbeiderklas- ne som kommer av denne situasjonen. En kan si at fagbe-
sens parti ligger i den muligheten det har til å delta blant vegelsen i dag vil utvikle seg slik den har gjort fram til nå
massene og i massekampen, og i dets opptreden overfor (bortsett fra at den vil bli breiere i framtida), i kamp mot
den bevisstheten massene har lært gjennom sine egne er- angrep på nedennevnte områder(1) og vil bli forma i en be-
faringer, og dets begrep om å tillempe dem på massene. vegelse som er ei sammensmelting av kampen på disse to
Arbeiderklassen har uten tvil tatt opp kampformene og områda: Det første er kampene mot angrep fra regjeringe-
metodene til de undertrykte og utbytta klassene i tidligere ne med sikte på å ødelegge fortidas erobringer, og det an-
tider (om enn etter å ha underlagt dem en revolusjonær dre er kampene kapitalistene fører for å forverre forholda
kritikk) i sin egen historiske og praktiske arv. Arbeiderne på arbeidsplassene. Sjefenes og regjeringenes aggresjon i
har gjort store, umåtelige bidrag til den historiske oppho- hele verden har gjort arbeidernes kamp på disse to områ-
pinga av erfaring om streik og ulik bruk av streiker gjen- dene til en uunngåelig «skjebne».
nom hele den moderne epoken. Det er åpenbart uunngåe- Det blir kamp mot regjeringenes angrep på nasjonalt
lig at klassen vil innse elektronikkens muligheter, og fra plan og mot kapitalistenes angrep på den enkelte arbeids-
et mer avansert nivå vil gjøre stadig mer effektiv bruk av plass. Disse kampene vil smelte sammen slik at de støtter
den (til å spre og sentralisere informasjon, til å mobilisere hverandre på en måte som vil styrke arbeiderne og gjøre
kreftene mot samme mål osv.) og dermed berike kamp- bevegelsen breiere så den blir en virkelig klassebevegelse.
midlene, formene og metodene. Mot alle typer «deregulering» vil hele bevegelsen oriente-
re seg i retning av en front som krever forsvar av normal-
arbeidsdagen, og en arbeidsdag på 6 timer og fem-dagers
arbeidsuke, dvs 30 timer (2) (ikke med lønnsnedslag, men
med full lønn). Dette er den første korsveien arbeiderklas-
39

Den største I tilfelle arbeiderbevegelsen slår inn på en vei mot å svøpen for arbeiderklassen i vår tid er den beroligende og gjøre nye erobringer. har utnytta disse ideologiske kampene på lengre sikt). hvert nederlag og hvert framskritt til å intrigere og til å skredne arbeidere og arbeiderorganisasjoner er de eneste bedra og skape røre blant de framskredne arbeiderne. av konkurranse. har splitta resten opp i forskjellige fraksjoner. Fagbevegelsen og massen og de forvandler nederlag til større ødeleggelser. I en slik situa. Det gjelder spesielt i perio. derne inn på ei linje som står «utafor politikken». gjør et nedbrytende arbeid blant dem. ger disse klassefremmede sosialdemokratiske og «sosia- gelsen skal utvikle seg til å bli politisk og en virkelig klas. kampene på en betent måte. er så tallrike at det blir sett på som «normalt». og det indre livet dig. utflagging til – det vil si om det kan bruke sin evne til å kjempe og orga- andre land og planer om masseoppsigelser på grunnlag nisere slik som bevegelsen krever. I det minste vil tegn For det første har de sosialdemokratiske og liberale til slike ting i endel viktige land medføre at det for arbei. trøtthet og manglende interesse. og er en del av de framskredne arbeiderne og hindre (3) at arbeiderne skyver fram krav som «gjenerob. alle tegna. i arbeiderorganisasjonene. er det visse ting som det uten tvil får spe. seg først og fremst på arbeideraristokratiet. De blir av framskredne arbeidere også brukt av de omtalte strømningene som påskudd for Innafor arbeiderklassen støtter de sosialdemokratiske og å «sitte på» oppnådde fordeler eller til å «dysse i søvn» «sosialistiske strømningene» og alle de borgerlige partia (reformisme). Massen av fram. blir det umulig for den å begrense desillusjonerende rolla som arbeideraristokratiet spiller.(5) Sjøl om ge krokete veier. Det er organisert i politiske fraksjoner og i fagforenings- sjon vil det bli uunngåelig eller til og med umulig å for. Tilfellene hvor de nevnte «so- nær bevissthet overfor kapitalens konfrontasjonsforsøk. seg til fagforeningsspørsmål i lengre tid. tiet er faktisk en svøpe som avgjør om arbeiderklassen sjonalisering» mot kapitalistenes og regjeringenes forsøk kan bruke sitt eget klasseinitiativ på en bra måte eller ikke på og trusler om å nedlegge arbeidsplasser. byråkratiet. og en til å begynne med ikke kan skjelne denne oppsplittinga også rommer kommunistiske grupper. «profittbegrensning». denne kunnskapen til nye framstøt. utnytta rekkene hos de framskredne arbeiderne. men de aktuelle maktforholda politisk massebevegelse betyr framfor alt at de avhengige gir alvorlige muligheter for at de klasseløse «sosialistis- landas kamp mot imperialismen vil få en solid base. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver sen vil komme til. og gjør at de stadig holdes uta- de viktigste spørsmåla i arbeiderbevegelsen. 40 . for å knekke fortroppen i bevegelsen og drive fagbevegel- siell betydning å skaffe opplysninger om: Oppfatninga og sen inn i en unntakstilstand når eller hvis det er nødven- aksjonene til de framskredne arbeiderne. og de Sjøl om det i de fleste tilfellene vil skje langs svært man. som består av lianse av de sysselsatte og arbeidsløse arbeidermassene. Slike stemninger skaper forstyrrelser som også medfører undergraving av moralske og organisatoriske verdier. i den grad utviklinga vil omfatte en al. Dessuten siden av å være et uttrykk for undertrykking innafor beve- er det nødvendig å se at situasjonen til de framskredne gelsen forårsaker disse strømningene også undergraving arbeiderne og fagforeningene fungerer som et speil for av arbeidernes tiltakslyst. Forvandlinga av arbeiderbevegelsen til en fraksjonene er uunngåelig. Ved støttene arbeiderklassen og folket kan stole på. listiske» strømningene. sialistiske» fraksjonene og fagforeningsbyråkratene som Når en har disse forventningene til framgang (om enn de er avhengige av. «borgerlige arbeidere» kjøpt opp av kapitalen. og så bruke for politikken i mistillit. privatisering osv. Den ideologiske kampen mellom sebevegelse. Arbeideraristokra- ring». Og ke» strømningene kan utnytte de uunngåelige ideologiske arbeiderklassen vil fornye sin stilling med en revolusjo. så vil arbeiderne før eller seinere danne denne viser den aktuelle situasjonen blant de framskredne arbei- fronten først i ett eller noen få land. «sosialistiske» strømningene skjøvet en stor del av arbei- derbevegelsen åpner seg en ny periode med framrykking. «arbeiderkontroll» og «na. Den vil også vise seg derne at maktforholda innafor arbeiderklassen begunsti- å bli det mest grunnleggende vendepunktet (4) for at beve. For det andre har alle de politiske strømningene som den fram til den tida da massebevegelsen vil feie bort de er avhengige av arbeideraristokratiet og fagforeningsby- klassefremmede oppfatningene som bidrar til splittelse i råkratiet (enten det er høyre.eller venstrevridd).

eller forsøkt fratatt. En må handle ut fra den som arbeiderklassen er påført. mot kapitalen. vil dere i dag fagorganisert. har i hvert fall ikke de erfarne og initiativet til denne framskredne delen av arbeiderklas. Sjøl om det fins folk som hevder at de er blitt av- legs som våpen i kampen. Bortsett fra kraft vil vekke den sunne fornuften og klasseinstinktet delvise unntak i noen land har disse organisasjonene blitt hos massen av arbeidere. En må unngå «japansk» eller «serviceorientert» fagbevegelse for å øde- å innta sekteriske posisjoner overfor de framskredne ar. Dessuten har fag- der er ikke deres egen feil. de ennå uorganiserte arbeiderne. Men Arbeidernes faglige sammenslutninger blei de viktigste denne oppsplittinga i fraksjoner og forstyrrelsene av opp. enten den er høyre. Kampene i de siste 15 åra har understreka at fagfore- ningene akkurat som i tidligere perioder også i dag er en type arbeiderorganisasjoner som ikke kan erstattes av noe annet. delene av den internasjonale arbeiderklassen forlatt fag- sen vil føre til at fagforeningene. ring har ført til en utmarsj fra fagforeningene i de siste 20 tiativa til fortroppen av framskredne arbeidere. b) og nene blitt byråkratisert skritt for skritt i hendene på arbei- til at bevegelsens samlende. funksjonen som arbeidernes 2) Det er umulig å hjelpe de framskredne arbeiderne kampsentra og skoler i klassekamp. vil endre seg: Ved at den får hold til den store massen. Arbeiderbevegelsen går framover ved å utvikle sin dy. arbeiderklassens vik. som hele åra. og jobbinga der strevridd. Sjøl om den organiserte delen er liten i for- tigste organisasjoner i dag. innafor bevegelsen på noen måte hvis en ikke nærmer seg I virkeligheten prøver kapitalen ved hjelp av arbei- disse spørsmåla med største omhu: En må sette enheten deraristokratiet å «reorganisere» fagforeningene (6) som av framskredne arbeidere og aksjonsenheten høyere enn hjelpemidler til å manipulere arbeiderbevegelsen i sam- alle spørsmål i den ideologiske kampen som garanti for svar med sine egne ønsker. og autoriteter ikke bare for de organiserte. tilfeldigheter. Videre er fagforeningene sentra utviklinga av den faglige kampen bidra til å gjøre fagbe. men også for vegelsen til en politisk bevegelse. så tyder nesten alt som skjer i det økonomiske og sosiale livet at fagforeningene er nød- vendige i dag. Forholda med tilbakeslag og slike former for manipule- namikk. Holdningene det øverste fagbyråkratiet. oppdragende og korrigerende deraristokratiet og det faglige pampeveldet. Forvirringa og tilbakeslaget enheten i arbeiderbevegelsen. bevegelsen. masseorganisasjonene stort sett i alle større land etter før- fatninger og reaksjoner hos massen av framskredne arbei. og først og fremst mot oppfatninger som hem- mer bevegelsen ved å «sitte på» det som er oppnådd. Manipulasjoner av typen sens framskritt i arbeidernes bevisste kamp. legge fagforeningene som kamporganer for arbeiderne og beiderne som er samla i forskjellige klikker eller ikke er overlate dem direkte i kapitalens hender.eller ven. III – Arbeiderklassens oppgaver 1) Det er nødvendigvis sånn at arbeiderklassens partier Fagforeningene som vil kjempe mot alle former for ideologisk påvirkning av arbeiderorganisasjoner de framskredne arbeiderne. kapitalen denne muligheten. Arbeiderklassens partier dri. fratatt. foreningene særlig etter andre verdenskrig organisert seg ver sitt arbeid i tillit til at arbeidernes massebevegelse a) internasjonalt i stor målestokk. slik vi ser det i Frankrike og mange andre land. noe som er direkte knytta til holdningene og ini. og at de må stå arbeiderne nærmere enn 41 . har gitt den internasjonale holdninga at erobringene vil bli baser for arbeiderbevegel. ste og særlig etter andre verdenskrig. uunngåelig kommer til å sette de framskredne organiserte Fagforeningene er sentra for arbeidernes enhet og kamp arbeiderne i motsetning til de sosialdemokratiske eller li. er mer enn rene organisert. Trass i denne situasjonen og det øvrige forræderiet til tida blir fornya og styrka med unge krefter. så er over 200 millioner arbei- mer helhetlig sammenheng og mer framskredne krav. Men i svært lang tid har disse organisasjo- berale «sosialistiske» strømningene som de tilhører.

(11) er delvis avhengig av lokale og reaksjonære. I forhold til arbeiderklassen og arbeiderbeve. I dag eller overtakelse av fagforeninger – for å forvandle dem er det viktigere enn noen gang før at arbeidernes kamp til sine egne organisasjoner og reorganisere dem.og kvinnegrupper den økonomiske kampen blitt fagforeningene. mot kapitalen utvikler seg til å omfatte kampen mot dette 1) Fagforeningene er arbeiderklassens viktigste – og i sjiktet. men i praksis 3) I ei viss tid har nå arbeideraristokratiet og fagby- sosialdemokratiske og liberale «sosialistiske» strømnin. eller bidra til deres kamp mot kratiske) klasseorganisasjoner (12) for arbeiderklassen. så er ikke fagfo. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver noen gang før. er det umulig og deres kamp mot miljøfor- stadig mer en politisk kamp. laga og forræderiet deres. arbeiderne: De må frigjøre seg fra reint yrkesmessige reningene utelukkende organi. 15 åra har arbeiderne også vært nødt til å slåss mot disse dernes framstøt ikke bare kamp mot kapitalen. og demokrati (for å oppnå. råkratiet til og med unnlatt å føre lønnskamp. arbeidernes faglige kamp og i – og gjøre kampen breiere på litiske kampen er disse orga. organisasjoner. Uten at en driver ut arbeiderbyrå. gelsen er det å anerkjenne fagforeningene og deres kva. som beidernes klassekamp. har satt seg på makta i det administrative apparatet og økonomisk kamp er reformisme. at ne der arbeiderklassen er organisert. å oppnå virkelige framskritt i fall og kulturell degenerasjon og som hevstenger i den po. en av de viktigste og mest nødvendige oppgavene reservene for kampen til også å omfatte arbeider. ut av klørne til arbeideraristokratene og byråkratene. arbeideraristokratiets lavere lag ned blant arbeiderne. Sjøl om ger. folk og land til gjenstand for ar- de framskredne delene av den. forene krava fra de øvrige digheter (som sjølsagt skyldes kratiet.(10) Slik er komme videre eller for arbeiderne å utvikle seg gjennom de viktigste forutsetningene for at fagforeningene skal kamperfaring uten gjennom fagforeningene og den orga. Byråkratiets dominans kan ikke at de kan videreføre den økonomiske kampen og utvide i seg sjøl gjøre at fagforeningene ikke lenger er arbeider. begrensninger. og det kan ikke være et kriterium for om Arbeidernes kamp innafor fagforeningene er en kamp en skal delta i dem eller gå ut av dem. arbeidernes kamp mot kapita- På grunn av ei rekke omsten. bygd» som organisasjoner der arbeiderne forener seg i 42 . Uten å arbeide i fagforeninge. arbeiderbevegelsen generelt. også utvida mulighetene i kampen så vel som det har økt liteter. så de kan utvikle niserte fagbevegelsen. På den andre sida har innsnevringa av basen deres dag uten konkurranse – sentra for enhet og kamp mot (8) blant arbeiderne og kapitalens nye holdning med å trykke kapitalen. fungere som hevstenger for kampen. avskriver ikke denne egenskapen betydning. seg og vokse som masse. For å få framgang må fagforeningene nødven. Ingen andre organisasjoner bevare eller utvikle det) – og enn fagforeningene ville greid gjøre alle internasjonale pro- å organisere baktroppen av arbeiderklassen sammen med blemer mellom klasser. og at fagforeningene blir «gjenopp- styrke. men sam. er ord om å slutte seg de blir overtatt av arbeiderne og gjort til virkelige (demo- til arbeiderne og deres krav. slik kapitalen ingenting verdt. sin interesse til området for arbeidernes politiske kamp.og fag- som definerer holdningene til Den internasjonale kom. munistiske bevegelsen og de tilknytta marxist-leninistiske 4) Det er avgjørende viktig at fagforeningene blir redda partia og organisasjonene. Det at fagbyråkratiet. Og i virkeligheten innebærer arbei. byråkratiet. der toppen er kontrollert utbytta klassene med krava fra forandringer i verden) har av det høyere fagbyråkratiet fra ungdoms. len. grunnlag av anti-imperialisme nisasjonene viktigere i dag. Det er ikke mulig for arbeiderbevegelsen å digvis utvide kampen til det politiske området. Arbeideraristokratiet er i dag tidig vellykte eller mislykte forsøk på ny fagorganisering et enda mer forfallent og ekstremt degenerert sjikt.og klasseorganisasjoner for Sjøl om de er yrkessammenslutninger. har det likevel ei viss bevegelsens organer (7) . allmenngjøre sasjoner for økonomisk kamp. I nesten alle økonomiske aksjoner i de siste hos fagforeningene. (9) som forutsetter at de byråkratiske sjiktene blir renska ut 2) Det er på det økonomiske området kapitalen har sin fra fagbevegelsen.

Slike ting. så vel som organisering og mot oppsplittinga i forhold til andre. som er baser for bevegelsen mot er knytta til historiske særtrekk (der forrige generasjon kapitalen. Denne uorganiserte og oppsplitta tilstanden i fagbevegel- noe en har sett ved mobilisering av arbeidere. Ved sida av fornya mottiltak mot eller samle arbeiderne i mer framskredne fagforeninger. klikker i fagbyråkratiet (uten å stille seg avventende på relt. Arbeiderbevegelsen er den grunnleg. snevrere sjiktet av det lavere fagbyråkratiet. avhenger det også av kampen som arbeidernes for å forene fagforeningene om ei mer framskreden linje organiserte kraft fører. som sjøl er Kampen mot manglende organisering og mot oppsplittin- blitt mål for angrep og har fått sin stilling innafor fagfo. men lenge sen er sterkt knytta til den splittende og destruktive rolla har glømt. tvinger disse fagforeningene satt fall heller ikke mulig for arbeiderne å danne en orga- 43 . c) arbeidsplassen). sidelinja). blir først og fremst hentes fra de faktiske forholda som arbei. forbund og føderasjoner av forbund. likevel ikke unnlate å kjempe råkratiet. Det opprettes egne arbeiderkomiteer (streikekomiteer). Mulighetene må nødvendigvis res ut fra ei oppfatning basert på arbeidernes initiativ. Sjøl om det blir mindre gevinst jo høyere opp i hierarkiet 7) I mange land er fagbevegelsen i en sterkt oppsplitta en kommer. er det umulig å oppnå virkelige framskritt følgende nødvendig: a) Å dra fordel av konflikter mellom i arbeidernes faglige kamp og i arbeiderbevegelsen gene. det ikke engang mulig å få de taktiske framstøta til å falle derklassens kamp mot kapitalen setter på dagsordenen: a) på plass på papiret og gjøre noen nytte. Uten at en driver ut arbeiderbyråkratiet. tjener arbeiderne i økende grad på å fronte tilstand. I et stort antall land i en del land står nærmere grasrota. ga og rivaliseringa har avgjørende betydning for å samle reningene endra. likevel er at arbeidere som tilhører kan forandres uten at en krever demokrati. Men dette er ikke nok i seg sjøl. grad er aktive. av arbeideraristokratiet spilte ei stor rolle). For å drive kampen videre der toppen er kontrollert av det høyere fagbyråkratiet fra og styrke arbeidernes stilling innafor fagforeningene. å drive sin egen organisasjon. men li- reservene og plattformene de og rivaliseringa har avgjørende kevel må arbeiderklassens vil benytte seg av. er fagforeningene. Kampen mot manglende kan være tilbakeliggende for fagforeningene. Danninga av arbeiderorganisasjoner. Oppsplittinga for fagforeningene. i organisasjoner som de nisasjon som omfatter hovedmassen av arbeidere og lære kontrollerer sjøl. Som en ho- noe som er hovedgarantien vedregel må arbeiderpartia for framgang overfor fagby. fortsetter å betydning for å samle arbeiderne i partier slutte seg til alle utvikle seg. noe som tilfører nye klassekrefter og arbeiderne i fagforeningene og forvandle dem til virkelige nye muligheter. blir det i mot. mens svært store deler av arbeiderne er uor- fagforeningene og avdelingene der. III – Arbeiderklassens oppgaver tillit til hverandre mot kapitalen. og rivaliseringa innafor fagbevegelsen er i dag ett av de gende faktoren som bestemmer holdningene til det stadig viktigste spørsmåla for fagforeningene og fagbevegelsen. og det oppstår fagop. eksisterer det mange fagforeninger (hvis en starter på posisjon og opposisjonelle plattformer på branskenivå. er samtidig gevinster i arbeidernes kamp inna. organiserende krefter som ar. Den skyldes også negative årsaker som i kamp osv. fagforeningene og forvandle dem (masse)fagforeninger der ar- 6) Når det gjelder å gjøre til virkelige arbeiderorganisasjoner. forskjellige fagforeninger. kapitalens angrep har det vital betydning for arbeiderne at Men som alle veit. b) Å inngå allianser (uten innrømmelser) med 5) Det er helt klart muligheter for at fagforeningene politiske fraksjoner og kretser for å forene arbeiderne mot kan bli befridd fra byråkratiet og forvandla til virkelige angrep. Ettersom fagforeningene ikke ene fagforeningene. vil vi nok en gang påpeke at den mest de organiserer seg på arbeidsstedene og krever demokrati avgjørende faktoren for å utvikle fagbevegelsen og for- fra fagforeningsledelsen. som kan utvikle seg til en vane hos arbeidere til fagbyråkratiet. b) Nye fagforeninger ganisert og står utafor bevegelsen. Uten at det gjø- arbeiderorganisasjoner. a) Noen fagforeninger beiderne er avhengige av inna. beiderne i større eller mindre framskritt overfor kapitalen.

– ellers blir det umulig å engasjere seg og få innflytelse i ger (en må huske at de har ei framgangsrik historie). bransjevis eller på landsplan. dette). Sjøl om det vil dukke opp spørsmål som hvorvidt denne eller hin fagforening skal velges. så må linja for fagforeningsarbeidet og sene. er fagforeningene blitt forma forvandle dem til organisasjoner som arbeiderne styrer langs ulike utviklingsveier i ulike land. Dette utelukker ikke nye fagforeninger hvis eller når forskjellige særtrekk og tradisjoner. er det en feil som er utilgivelig overtar fagforeningene (uten at de innskrenker seg til for arbeiderpartier. Slik er holdninga til de organiserte kref- tene innafor den nye fagorganiseringsbevegelsen når det 44 . og under visse nasjonale ulikheter når det gjelder særtrekk og tradisjoner forhold som en ikke nå kan forutsi. den omstendigheter. bevegelsen bare bli vakre ord og knapt nok det. gjenoppretting av fagforeninger der organisere en fagbevegelse og gjøre fagforeningene dette er nødvendig. I land som er alle land at sjøl om en er forent om grunnprinsippet i alle ustabile. og at fagforeningene. er det tvingende nødvendig at arbeiderne løser disse problema og fortsetter å organisere og utvide fagforeningene idet de stoler på egne krefter. og der aksjoner kan utløses eksplosivt. Det er svært viktig i det trengs i løpet av utviklinga eller ellers. er snakk om å gå over til et annet forbund eller en annen sasjoner som er oppretta på arbeidsplassene. Ellers vil utvikling av fagforeningene. i fagforeningene og fagbevegelsen. som blir gjort. og støtte til den bevisste utviklinga av større er viktig ikke bare for de uorganiserte arbeiderne. uansett men også for dem som er organisert i fagforeningene. Ei slik linje er basert vise nye fagforeninger absolutt. som i stor grad er i ferd bli uunngåelig å danne nye fagforeninger på arbeidsplas. lovmessige og tradisjonelle gjelder linja overfor fagforeningene. Hvis rike kamper. om så bare for å bevare sin egen eksistens. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver gradvis til å forene seg ved å stole på felles kamporgani. en i stedet for å støtte seg til tendenser og behov hos be. vegelsen lar seg rykke med av barnslig radikalisme slik at er det i en viss forstand identisk med at de i økende grad en rives bort fra klassen. og har derfor fått sjøl. foreningene kan føres med støtte fra arbeidsplassene og utvikler den seg blant arbeiderne. Oppgavene kan bare bli løst dersom arbeidet i fag- c) Sjøl om en faglig bevegelse ennå skulle være svak. vil den likevel uunngåelig bli organisert innafor fagforeningene. og samtidig må en støtte seg til holdninga til flertal- let av arbeidere når det gjelder valget av fagforening som skal organiseres. hvor mye energi som blir brukt og hvor mye godt arbeid Arbeiderbevegelsen er nødt til å utvikle seg gjennom or. En må forklare og spre kunnskap om hva som er riktig og hva som må skje innafor bevegelsen med alle dens mulighe- ter. fagorganisasjon. arbeidernes vegelse. med å bli felles. En kan slett ikke av. Når arbeiderne tar kontroll over sin egen bevegelse. består i ideen om å forskjeller mellom landa. eller kanskje en ny skal dannes. og sjøl om den får støtte av eksperter på om- rådet. Det gjelder også under arbeidet der ta hensyn til landets tradisjoner og andre sær- spesielle forhold der sektorvise eller allmenne kriser har trekk. Det må være ei linje som i sin helhet tar hensyn til skjøvet bevegelsen ut av en fagforening. under alle forhold eller på dynamikken i bevegelsens konkrete utvikling. dere. b) Utgangspunktet for arbeiderklassens partier når det 8) På grunn av nasjonale. og fagforeningene de framskredne arbeidernes stilling blant massen av arbei- står overfor nødvendigheten av å organisere en slik be. kan det dets aspekter og målsettinger. ganisering. Å overtaking av dem. for ikke å snakke om å føre framgangs- kampen på disse områda vil stå om enorme verdier. Likevel er det ikke tvil om at det ikke vil fornyes innafor bevegelsen og må kunne settes ut i livet bli lett å rive arbeiderne løs fra eksisterende fagforenin.

nasjoner og land. kan ob- seg gjennom rykk og krampetrekninger og konflikter. så den vil uunngåelig bryte sammen gjen- for bevegelsen av arbeidere og undertrykte land blir styr. Imperialismens herredømme i vil i stedet bli en reserve for arbeiderklassen og revolusjo- disse landa. innen kapitalistklassens rekker. betydd at arbeiderbevegelsen er blitt lada. og at landa er blitt forvandla til en baktropp nen. Bøndenes situasjon og stillinga øverste sjiktet av borgerlige elementer på disse stedene til alle andre utbytta og undertrykte sjikt i tilbakeliggende (systematisk) er blitt oppkjøpt. Det er derfor systemets motsigelser der finanskapitalen begynte å dominere økonomien og omfatter hele verden og dets internasjonale konflikter og verden som helhet. III – Arbeiderklassens oppgaver D ka og kreftene utvida mens frontene blir svekka. århundret hadde denne perioden i kapitalismen over. en indirekte også i disse landa (på grunn av utviklinga av kapitalisme). Denne kampen en fikk se i forrige århundre. reisninger mot at den proletariske revolusjonen nå er et konkret spørs- den imperialistiske undertrykkinga og voksende nasjonal mål. også med store og altomfattende kriger som stendig klarhet gjennom fakta og gjennom de store hen- vil ødelegge hele menneskeheten – for å nyoppdele de dingene i det 20. frigjøringskamp. utvida og ut. det fins ikke noe nytt stadium den kan innebærer samtidig – og først og fremst – at a) grunnlaget stige opp til. men sninger til et aktuelt og praktisk spørsmål. Men framfor alt har det rialistiske epoken. nen. 45 . Alt dette understreker ikke bare og b) tilskynding til nasjonal oppvåkning. knytta alle land sammen som ledd i en eneske kjede. konflikter og omveltninger. aristokratiet . og for å og det andre stadiet i kapitalismens allmenne krise. men også at den uunngåelig vil seire. tilbakeliggende og koloniale land der det proletariske revolusjonen. og veien til uavhengig reaksjonære borgerskapet og deres reaksjonære allianser. Undertrykte nasjoner og koloniserte folks beiderklassen grunnleggende. reserve for revolusjonen. århundret. og konfliktene og krigene lismen. der den har utvikla lover og tendenser. har vist seg med full- mulige måter. Det grunnleggende særtrekket ved imperialismens For det andre hadde fullføringa av oppdelinga av ver. at arbeidernes levekår er blitt forverra og (1) blir født av og blir et konkret spørsmål særlig i den impe- at arbeidsløsheten er blitt kronisk. der de har vært en reserve for det landa og folkene blitt slavebundet. Dette har medført a) en vekst i arbeiderklassen mellom de viktigste kapitalistiske kreftene. da en fikk oppleve det første tidligere oppdelte markedene og landområdene. nom kriser. var en å skje. har også gjort alle spørsmål i veden til deler av et eneste Imperialismen har ikke bare rysta og endra livet til ar. For å oppsummere: At Det blei «nødvendig» for de sterke kapitalistiske landa å imperialismen virkelig er kapitalisme i oppløsning og en kjempe mot sine konkurrenter med alle midler og på alle epoke for proletariske revolusjoner. kamper mot imperialismen og nasjonale (og folkelige) ser. Som det var i går. Imperialismens epoke er perioden da alle kapitalismens latt plassen til imperialismens periode. epoke som epoken for proletariske revolusjoner. og serveres i sin helhet. stort spørsmål. og b) at Kampen mot imperialismen mulighetene for alle kampene og revolusjonene som brøyt ut her og der øker. kom- den i markeder og landområder ført til en ny situasjon: mer klart til uttrykk i dette faktum. Kapitalismens imperialistiske epoke har ikke bare vikla sånn at den har gjort revolusjonære utbrudd og rei. og c) at det bryter ut imperialistiske kriger og store periode da kapitalismen utvikla og utvida seg forholdsvis revolusjoner som også feier vekk de herskende klassene i jevnt og sikkert på verdensbasis. utvikling er blitt blokkert. men også livet til alle klas. 20. noe alla fakta viser. slik at de får sjansen til å seire eller til Perioden som blei dominert av industrikapitalen. Følgelig er disse koloniale eller avhengige land. er kjennetegn ved imperia. For det første ved underkasting av frigjøringskamper blir forvandla til bestanddeler av den tidligere frie. deres betydning viser seg klarest og mest destruktivt i For arbeiderbevegelsen har overgangen til imperialisme imperialismens epoke. er kapitalismen dømt til å mellom de store kapitalistiske og imperialistiske landa være imperialisme. Som utstrekke sin dominans over hele verden. Den proletariske verdensrevolusjo- i første rekke betydd økt tempo i oppkjøpet av arbeider. Ved begynnelsen av det de krigførende landa. som skyldes vilkåra for den kapitalistiske utviklinga. Videre blir også den rolla som spilles av motsigelser for de sentrale utvikla landa. samt konsekvensene av dem.

Resultatet av begge disse forsøka har vært globaliseringa så mye forskjellig fra den allmenne linja en blodig katastrofe for produktivkreftene og mennes. ved rialismen – som en uavhengig. så er disse klassene i en over- imperialiststaten og gjort det nødvendig å organisere øko. betyr ikke imperialismen endestasjonen for sier forøvirg nei til den. men endestasjonen for kapitalen støtte det monopolistiske. Men en kan Det er overflødig å si at «arbeiderklassen ikke har noe alt i utgangspunktet se at forskjellene kommer av at det fedreland» under kapitalismens vilkår. samtidig har ei stilling arbeiderne. og fra tid til annen også til situasjonen blant ved sida å være splitta i klasser. spørsmål så vel som klassespørsmål også er ting som ar- representantene for de samarbeidende kapitalistklassene beiderklassen framfor alle andre klasser må ta tak i og be- i de avhengige landa. antall. men gien hevder. det gjelder utvikling. nykonservative etc. som «sitter på gjerdet». konseptet – ved at de delvis blir splitta opp og noen steder Sjøl om tendensen i retning av ett eneste monopol fortsatt oppløst og smelta sammen. framskritt og modernisering. skal nasjon. Men denne gangen er håpet og forventninga at og kapital. På under påskudd av at de «skaper demokrati og menneske- samme måte er det liten vits i å fingranske de imperialis. gjelder «forskjellene» mellom dem. rettigheter». Sjøl om de protesterer mot USAs eksesser tiske holdningene til sosialdemokratiet i utvikla land. I motstrid med det all den liberale demago. Særtrekk som dominerer disse strømninge- arbeiderklassen ikke vil tillate denne slags forsøk. ningene. vakling. så er oppfatninger og forsøk på å historia og framskrittet. så blir verdensøkonomien dette er den bedrøvelige tilstanden til sosialdemokratiet. snurrer rundt sin egen akse. deres og holdninga de har til samarbeidet mellom arbeid keheten. er tvetydighet og avskaffe imperialismen vil klassen reorganisere økono. rotfesta blant disse gruppene. imperialistiske Europa (3) til for- og kapitalismen. Mens de møter den imperialistiske kapitalens mien som en eneste. harmonisk økonomi som omfatter utsuging av de tilbakeliggende landa med velvilje når hele verden. Likevel er det ar- er nødvendig for sosialdemokratene å ta hensyn til fag. som undertrykkende eller undertrykt nasjon under impe- Og kanskje er det ikke tilstrekkelig viktig at vi her. To ganger i for. Ved å nes holdning overfor imperialismen. Det eneste interessante ved gjør sin innflytelse gjeldende. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver så er også i dag imperialisme kapitalismens siste ord til disse landa. demokratisk og sosialistisk sida av sosialdemokratene. Og sjølsagt viser dette først og fremst at nasjonale ta opp de konservative og liberale partia som er hoved. og som er imperialismens støtter i 46 . Det viktigste som kan sies om disse strøm. gangsprosess som partier idet de bøyer seg for det nye nomien i en målestokk som omfatter verden i sin helhet. ved å få oppretta «én ikke deres atferd og holdninger overfor imperialismen og eneste trust». som (med visse unntak). Alt etter hvor flinke de (samarbeidende klas- verden og hele menneskeheten. (2) rige århundre har imperialistlanda gjennom kriger prøvd Når det gjelder de liberale sosialistiske strømningene å organisere økonomien som var hardt pressa. så er å bryte sammen og gå i oppløsning. kupp på en «nøytral» måte eller til og med støtter dem soner som forsvarer og rettferdiggjør imperialismen. Og sjøl om det er et lite Det har ingen hensikt her å diskutere demagogien til libe. fins det også folk som betrakter okkupasjoner og rale. beiderklassens oppgave å reorganisere nasjonen – som foreningene. kapitalistiske talsper. nyliberale. I tillegg fins det grupper blant dem som benekter det revolusjonære potensialet i de nasjonale Imperialismen og spørsmåla ved å bruke argumenter som «arbeiderne har politiske strømninger ikke noe fedreland». kan de aldri greie å skjule den kom- har overgått sine forgjengere i forrige århundre med en promissviljen og opportunismen som er utbredt og djupt faktor på 100. splitta av interessekonflikter mellom de monopolistiske som er i en stilling der det istemmer globaliseringa eller gruppene og holder på å bryte sammen. del for «arbeidets Europa» blitt stadig mer utbredt blant disse strømningene. eller «kampen mot imperialismen frigjør ikke arbeiderklassen». sene) er til å underkaste seg imperialismens press for å Veksten i produktivkreftene har sprengt grensene for gjenerobre og globalisere. i ferd med som går for å være sosialdemokratiets venstrefløy.

og utryd. og uten kamp mot imperialismen kan det tilbakeliggende. 1. uunngåelig at kampen mot imperialismen med visse unn- På den andre sida betyr ikke imperialismens sammen. er det nødvendig å handle ut fra et per. tak vil begynne å samle seg rundt arbeiderklassen i alle brudd i seg sjøl at kapitalismen bryter sammen og arbei. heten også mot opprustninga og de imperialistiske inter. ansvarlig og militant organisator av massene vil samle seg rundt arbeiderklassen. Og fakta har ternasjonale kommunistiske bevegelsen og de tilknytta virkelig vist for alle at sjøl i perioder når arbeiderne er i marxist-leninistiske partia og organisasjonene i denne den verst tenkelige situasjon. Likevel er det slik tropp og påta seg oppgava med å mobilisere folket mot at skal monopolkapitalismen og imperialismen utryddes monopolkapitalen og imperialismen. og fronten de danner mot imperialismen. Arbeiderbevegelsen og folkebevegelsene i de men heller ikke virkeligheten ved at kampen mot impe- avhengige landa er allerede i ferd med å komme i motset. b) ved å kjempe Det er klart at kampen mot kapitalen ikke er en byrde for å inkludere arbeiderne i den anti-imperialistiske kam- som ligger på skuldrene til arbeiderklassen aleine. har de ikke tatt kampen mot kampen. er det uunngåelig at undertrykte land. arbeiderklassen til en fortropp og organisator på folkets tiske og reformistiske gruppene. den imperialistiske undertrykkinga og utvikle seg derfra. Disse landa står i ei motsatt stilling som henholdsvis undertrykkende og Etter hvert som kampen utvikler seg. Sjøl om dette er gyldig for alle land. er sjølsagt forskjellige i land der situasjonen er motsatt. nen som helhet – a) ved at en behandler spørsmåla i kam- telementet i alle land også den herskende kapitalistiske pen mot imperialismen ut fra et syn som forbinder dem krafta på den internasjonale arenaen. Det er også egen nasjon er i. står det andre beinet i overfor imperialismen de tilbakeliggende og avhengige landa. Disse bevegelsene er nær. Hvis det ikke kan en gang for alle. rialismen er en kamp i verdensmålestokk. opprettes en front som forener folket som helhet mot mo- spektiv for å utrydde og utslette kapitalismen som sådan. Dannelsen av ning til de internasjonale monopolene og imperialistiske en revolusjonær front mot imperialismen og samling av framstøt for hvert skritt de tar. III – Arbeiderklassens oppgaver handle med besluttsomhet. bevegelsen rundt felles mål kan ikke oppnås på noen an- mest dømt til å støte mot den internasjonale kapitalen og nen måte. og kampen mot den er det viktigste spørsmål som kan bli løst. Linja til Den in- ger fram nye revolusjonære krefter fra folket. derklassen blir frigjort. men i virkeligheten opportunis. enten de er utvikla eller kapitalisme. Tvert pen med alle klassens organisasjoner. vegne i den anti-imperialistiske kampen er nært knytta til en framgangsmåte i tråd med denne linja. disse landa. og c) ved å arbeide imot betyr denne kampen at alle de utnytta og utbytta som en konsekvent. Arbeiderklassen i alle land. grunnlaget for arbeiderklassens vei til makta. med arbeidernes daglige klassekamp. og de anti-imperialistiske oppgavene arbeiderklassen i de utvikla landa må rette oppmerksom. Videre klassen og dens innsats som fortropp for folket og nasjo- er imperialismen i tillegg til å være det dominerende mak. Men imperialismen er monopol. Uten kamp mot imperialismen er det ikke engang imperialismen er ei oppfatning som stoler på arbeider- mulig for arbeiderklassen å forene seg som klasse. er det ikke et eneste Monopolkapitalismen er kapitalismens høydepunkt og mer eller mindre alvorlig klassespørsmål eller nasjonalt dominerende element. uansett hvilken situasjon ens klasse (4) enn den har vært i tidligere perioder. og at det sti. har monopolkapitalen og imperialismen på samme måte som vært kjennetegna av denne oppfatninga. må også opptre som hele nasjonens for- ikke bli noen kamp mot kapitalismen. nopolkapitalen og imperialismen. Mens den imperialistiske dominansen står med det ene Holdninga og oppgavene beinet i de utvikla sentrale landa. Det er nødvendig at en ikke overser disse forskjellene. så har arbeider- På disse stedene har arbeiderklassen blitt en mye sterkere klassens kamp i de imperialistiske landa alltid hatt ei spe- 47 . vensjonene. kampen mot imperialismen blant folket. Den internasjonale kommunistiske bevegelsens grunn- dinga av den er det mest avgjørende skrittet til å gripe leggende oppfatning av arbeidernes rolle i kampen mot makta. Forvandlinga av de såkalte «sosialistiske».

– det er den eneste muligheten for at arbeiderklassen kan beiderklasse. undertrykking og okkupasjon. sa til et allment forsvar. støtter vilkårsløst sjølbestemmingsretten til glemme slike oppgaver som å drive særskilt agitasjon for den undertrykte nasjonen inklusive opprettelsen av en å stille arbeidernes kamp i sentrum for en folkelig. Uten disse og de avhengige folkenes kamper mot imperialistiske an. Likevel er det andre nødvendige tida forsvare de økonomiske og sosiale interessene til hele spørsmål og anti-imperialistiske oppgaver som aldri må folket og deres krav om demokrati. mens det andre steder vil være alliansen med mot den egne regjeringa i første rekke støtte arbeidernes de arbeidende klassene i byene og på landet. er den finansielle. taktiske planer for å øke arbeidernes og folkets oppmerk- formene for vedtaka til G-8 og EU). Arbeiderklassen i disse landa er faktisk betinga av at det forekommer føydale levninger her og arbeiderklassen til de imperialistiske og utbyttende landa. c) skape plattformer som tar opp de nasjonene i disse landa. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver siell betydning. og d) å ikke nasjonen. krig og okkupasjon. gjøre protestene mot militarisering. og fjerne alle grunnlaga for den. Frigjøring fra imperialismen og virkelig demokrati og de utgjør den mest framskredne delen av verdens ar. rende spørsmålet i disse landa. der. Likevel er det ekstremt viktig å pen for krav om frihet og demokrati som blir påtrengende nødvendig a) å få med seg de andre sjikta (5) som er blitt i tillegg til de økonomiske krava osv. Grunnlaget for all innsats i klassekampen er å støtte Minimumsprogrammet for å avskaffe imperialismen arbeidernes kamp mot offensiven fra monopolene og re. demokratiske. fins det i flesteparten av dem påtrengende krava som er knytta til alle disse spørsmåla også nasjonale og religiøse minoritetsspørsmål. Hvis disse opp- og militær forstand) og anti-demokratismen. og dette er det mest brennende og avgjø- ket i deres daglige kamp. somhet rundt spørsmål om frihet og demokrati. og kam- pene og organisere dem. bundet sammen. som også er gavene blir forsømt. og alle minoritetsrettene til de nasjonale og kratisk bevegelse som har anti-monopolkapitalistiske og religiøse minoritetene. og mot ødelegginga av naturen og kulturen. diplomatiske og militære innblandinga ne i disse landa vil være allianser av arbeidere og bønder fra de imperialistiske regjeringenes side. Arbei- og omfatter alle opposisjonelle institusjoner fra fredsbe. gripe ledelsen av folket og styrte imperialismen og klas- pen mot imperialismen og for internasjonal solidaritet føl. Videre må en noen steder. annen stat. I de utvikla landa er hovedoppgavene i kam. b) å hele dig i denne typen land. Dette er særlig ei oppgave for arbeiderne ge landa. økonomiske og kommersielle i den undertrykkende nasjonen når det gjelder nasjoner avhengigheten av imperialismen (som også øker i politisk som undertrykkes av ens egen nasjon. Men denne støtta er ikke begren- anti-imperialistiske framstøt som mål. til spørsmål i I tillegg til den nasjonale undertrykkinga av de svake den daglige kampen. Hovedbasen for arbeider- mot den politiske. Alt dette er nødven- tvunget til å ta avstand fra monopolkapitalen. Og sida er det enda ei oppgave for arbeiderklassen å støtte på den andre sida er det heller ingen annen måte den kan bevegelser av demokratisk type som vokser fram fra støtte folket på i de avhengige og undertrykte landas anti. sene som samarbeider med den. På den andre og samle hele folket rundt seg mot monopolkapitalen. å delta i disse kam. demo. Men spørsmålet om å linga av disse kampene ved å drive monopolkapitalen og avskaffe imperialismen er hovedknutepunktet der meto- imperialismen til nederlag. og oppnå virkelig uavhengighet og demokrati vil være gjeringene (inklusive de nasjonale og internasjonale platt. men går tvert imot ut på en ekte Bare slik kan arbeiderklassen gripe nasjonens skjebne kamp for at de rette vilkåra skal oppstå. derklassen. Nasjonal frihet og demo- gende: Ut fra synet at «arbeiderne ikke har noe fedreland» krati basert på folkets herredømme må settes i høysetet må en som uttrykk for dette i sitt eget land gjøre motstand hvis en skal avskaffe kapitalen. En må hjelpe utvik. er klasseenheten mellom arbeidere 48 . og å kjempe mot imperialistiske kamp. at de blir undertrykt i tilfeller der bevegelsene ikke er 2. å støtte kampen for å bli oversett i disse landa. Det som kjennetegner de tilbakeliggende og avhengi. massene i den undertrykte nasjonen. Det er likevel også nødvendig dene for å løse alle de andre grunnleggende spørsmåla er at disse oppgavene blir tildelt massen av arbeidere og fol. alliansene vil det være umulig å avskaffe imperialismen grep. a) En del av de avhengige landa er flernasjonale stater. og særlig arbeiderne i den undertrykkende vegelsen og til den antiglobale bevegelsen.

Hendingsgangen i disse landa viser at mobilisering blant midlere sjikt utafor monopolkapita. men likevel er holdninga til den internasjonale pe. så blir det nærmest umulig å dra nytte regjeringer av denne typen. Holdninga er også å hjelpe av muligheten i kampen og utvikle dens styrke – uansett dem til å styrke seg mot imperialistiske framstøt og dan. og oppmuntrer nytte motsigelsene mellom imperialisten og alle de reak- ønsket om frihet og demokrati. For arbeiderklassens parti er dette også en prosess der erfaringene og bevisst- heten om nasjonal frihet og demokrati for folkets mas- ser vil utvikle seg. friksjonen og konfliktene hos mo- a) Denne typen framstøt for nasjonal uavhengighet som i nopolkapitalen og imperialismen ved a) å rette spydodden en viss grad kan svekke imperialismen. I tilfeller med fornya hevding av mellom ei bestemt samarbeidende gruppe og ei regjering aktuell status er det å observere nye mobiliseringer en mu. III – Arbeiderklassens oppgaver fra forskjellige nasjoner og utviklinga av arbeidernes og som ved å overvinne middelklassens vakling vil rette kamp mot imperialismen dømt til å forbli bare ord. b) å ut- skritt hos den undertrykte nasjonen. Dessuten har den siste 15-årsperioden også rysta de samarbeidende 3. og de koloniseringsliknende framstøta. har ført til grupper blant dem. talistiske verden i ei ikke altfor fjern framtid. Spenninga og konfliktene mellom de kapitalistiske utvikla landa. og c) å unngå å støtte seg til (bli ei troppen i den konsekvente kampen for nasjonal uavhen. når de retter seg mot ei eller aktiv stilling i disse landa. og konsekvensene av det lar seg ne og ei eller anna regjering eller imperialistgruppe – eller observere i endel land. Et punkt der de virkelige arbeiderklassepartia er å hevde i ord og handling sitt krav på å være nasjonens overlegne. Arbeiderklassen er for. – også gå fram i kampen mot imperialismen og delta i er det arbeiderpartias oppgave å ikke unnlate å kritisere kampen på forskjellige fronter og yte forskjellige bidrag (på en korrekt måte) inkonsekvensen hos dem. ne mer konsekvente og framskutte fronter. Det er en prosess der en vil få ei ven- ding til ei mer konsekvent plattform mot imperialismen. Men enhver typen av nasjonal mobilisering finner sted og der anti. For å styrke sin egen kamp og anna imperialistisk gruppe og er avhengig av midlere sjikt kampen mot imperialismen må arbeiderklassen dra nytte og ei relativ økning av dem. utvide seg og få ei mer lighet en aldri kan se bort fra. hvordan en ellers opptrer. krykke for) en annen imperialistisk eller reaksjonær grup- gighet. I land der denne til å bli den herskende klassen er uunngåelig. Vi understreker som en allmenn konklusjon: b) Arbeiderklassen er den eneste av nasjonens represen. lære å arbeide i solidaritet med arbeiderne i de utvikla På den andre sida er hendingenes gang slik at det virker landa (ved også å utnytte mulighetene for kommunika. i kampen mot den dominerende imperialisten (7) . og stadig til den. nasjon vil – som i kampen for demokrati og sosialisme imperialistiske regjeringer av denne typen blir oppretta. Imperialismens undergang og arbeiderklassens overgang tanter som er konsekvent til siste slutt. sjonære grupperingene. Hvis en ikke skjønner alt dette med de grunnleggende arbeiderbevegelsen å støtte nasjonal mobilisering og tinga det innebærer. tyder på fram. Å støtte allmennheten og arbeiderne i de andre mange små utvikla land i ei imperialistisk stilling vil kom- avhengige landa og arbeide i solidaritet på internasjonal me på dagsordenen som alvorlige og brennende spørsmål basis med dem er enda ei viktig og internasjonalistisk – både for folket i et slikt land og for deler av den kapi- oppgave for arbeiderne i disse avhengige landa. av alle disse spørsmåla. er at de hver for seg er bevisste om dette kjen- fortropp – men også å samarbeide med dem og støtte (6) netegnet ved den anti-imperialistiske kampen. b) Kampene mot imperialistisk utbytting og undertryk- king i de avhengige landa er ei støtte for arbeiderne i de 4. eller imperialistgruppe – kan øke. spørsmåla og konfliktene mellom de forskjellige gruppe- len i de avhengige landa. 49 . uunngåelig at spørsmålet om nasjonal uavhengighet for sjon). Imperialismens stadig mer intense offensiv i de siste klassene og satt enda større fart i danninga av forskjellige 15 åra. Men arbeiderne i disse landa må spesielt monopolene og de store imperialistiske landa er i økning. dem så de kan gjøre framskritt. fokus mot arbeiderklassen.

ningene inn i disse kampene. generelle protestaksjo. miske krafta også når det gjelder solidaritet i internasjonal Men som det er med alt annet. På den andre sida er utvilsomt det blir mer nødvendig med solidaritet mellom deler av også de bidraga som kommer fra klassekamporganisasjo. bidrag mer åpenbart at andre utbytta sjikt og folk i avhengige som en ikke kan benekte viktigheten av. alltid finne metoder som i en viss grad vil oppmuntre ke revolusjonen var det siste betydningsfulle eksempelet fagforeningene til å kjempe og vise solidaritet på interna- på anti-imperialistisk solidaritet. Det er ikke nødvendig å pet for arbeiderklassens internasjonale solidaritet er Den nevne noe mer. utvikling og organisasjonenes status. Fakta som a) at internasjonale institusjoner. (1) Det teknologiske framskrittet har gitt slike resultater at Den viktigste metoden for internasjonal solidaritet er fag. som også er ei forening at solidaritetsbevegelsen vil utvikle seg overalt så lenge av partier. I dag kan alle se at sammenbruddet til knytte bånd til fagforeninger og arbeidere på grunnplanet Sovjetunionen og østblokken faktisk har vært et uttrykk og arbeidsplassene (2) og legge press på de faglige sentrene for at alle former for internasjonal solidaritet for lenge og de internasjonale organisasjonene osv. Men arbeiderklassen nøyer seg ikke bare med å arbeiderklassen og folkene er i kamp. liere seg med arbeiderklassen. er kjensgjerninger som sjonal basis. og for den internasjonale klasse. og et utvalg av inter- Arbeidernes internasjonale nasjonale symposier. land blir nødt til å bryte seg løs fra imperialismen og al- Prosessen med arbeiderklassens internasjonale solida. Det store nederlaget uunngåelig oppmuntre til solidaritet mellom arbeiderne som verdens arbeiderbevegelse leid i perioden 1955–60. bevisst initiativ. der denne solidariteten er kjerna. vise initiativ også under vanskeligere forhold. etter lenge å ha vært i tiltakende nalt nivå er arbeidernes innsats den grunnleggende dyna- tilbakegang. bortfallet av hendinger som viser stor klassesolidaritet i representantene deres og kampvillige fagforeningsfolk denne perioden. Det progressive til arbeideraristokratiet vil de framskredne arbeiderne. ner og endel kamper i internasjonal målestokk. har ikke sammenbruddet målestokk. arbeiderklassen i forskjellige land og b) at det blir stadig ner på spesielle områder (kunst. denne tendensen fra et stadig mer avansert synspunkt og sasjoner. Som på nasjo- sida hadde nådd bunnen. På nesten a) Solidaritet mellom framskredne arbeidere. og ansatte mot angrepa fra kapitalens internasjonale in- derne og folkene på den internasjonale arenaen. og har sunket stadig raskere ned i 1) Også under den destruktive og splittende innflytelsen en passivitet som har ført til tilbakegang. vil uunngåelig trekke fagfore- og deres internasjonale organer. Utviklinga av en felles bevegelse av arbeidere og bunnivået betydd slutten på solidariteten mellom arbei. De vil ikke kan benektes. ungdoms. Begge disse punktene vil. danne solidaritet med politiske partier og organisasjoner. kampvil- alle kontinenter har en sett konferanser av opposisjonelle lige fagforeningsfolk og fagforeningsfolk fra arbeider- 50 .) og deres solidaritetsaksjoner i vært solidaritet på visse områder gjennom fagforeningene forhold til enkeltkamper. akkurat som det skjer i enkeltlanda. solidaritet og folkene Det har også vært solidaritetsaksjoner overfor land som er under beleiring av USA eller andre stormakter. til og med isolerte grupper som de utarma småbøndene foreninger. vitenskap. Det har stitusjoner (IMF. organisere den solidariteten som trengs gjennom et mer riteten. media). Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver E fagforeninger og fagforeningsfolk. Bevegelsens karakter er kjennetegna ved kommunistiske internasjonalen. Arbeiderne vil innse var et vendepunkt også for klassens internasjonale organi. og fakta som at støtta til den vietnamesis. har vært utsatt for væpna angrep. eller som Den høyeste formen og det mest grunnleggende redska. Hendingene i de siste 15 åra har bevist at Det står helt klart at den internasjonale klassesolidari. sammen nært sammen med retninga for arbeiderklassens historiske med økninga av samtidige angrep fra kapitalen i alle land. EU osv.og folkesolida. er blitt svekka i perioden etter dette nederlaget. seminarer og andre diskusjonsfora.og kvinneorganisasjoner og deres ikke lenger kan fortsette å være isolert. og folkene i de avhengige landa. er blant de mest typiske ritet og folkenes anti-imperialistiske solidaritet er knytta fakta i denne perioden. det ikke fins noen tvil om at arbeiderne kan forene seg og teten og solidariteten med frigjøringskamper og kolonier.

det har også ført til at det har oppstått nye internasjonale organisasjoner: ATTAC (3) . og mot fagforeningsaristokratiets virk. På den andre sida har denne prosessen samtidig ført til ei utvikling som gjenoppliving og fornying av funk- sjonene til tidligere bevegelser og organisasjoner som 51 . vendig for folkene i de avhen- nale og allmenne seminarer gige landa og andre undertryk- og konferanser for ungdom kvinner. III – Arbeiderklassens oppgaver klassen i forskjellige land mot angrepa fra kapitalen og fredsbevegelsen og menneskerettsorganisasjoner. interna- angrep og okkupasjon fra Imperialismen er ikke bare sjonale kongresser om viten- imperialismens side. klassesolidaritet og støtte fra arbeidere og arbeiderorgani- lismen skape aktive og omfattende aksjoner. og mot opprustning. intellektuelle osv. Internasjonal sasjoner til undertrykte folk og andre undertrykte utgjør solidaritet mot angrepa fra kapitalen og imperialismen er ikke bare et framskritt i forhold til kapitalen og imperia- en av de viktigste mulighetene for arbeider. som er enda en organisasjon av organisasjo- ner. Å utnytte opprustning. Ei kollektivisering av holdningene. er for tida et av de mest grunnleggende behova somhet blant kampvillige fagforeningsfolk. I te sektorer å gjøre opprør. praksis. og mot fagforeningene – og dessuten nasjonal solidaritet. organisasjoner og initiativ som freds.og folkebeve. framskredne for arbeider. en pådriver som gjør det nød- skap. 2) Det «uventa» utbruddet av en aksjon fra arbeideres og ansattes side mot kapitalens allmenne offensiv har ikke bare rysta de borgerlige og småborgerlige «sosialistiske» strømningene og fagforeningsaristokratiet. Internasjonal kjempe sammen med arbeiderne og folkene mot imperia. Sosiale imperialismen. opprustning og okkupasjonsframstøt. en slags organisasjon av organisasjoner. tiske ungdomsleirer. lismen. I tillegg er det endel mu. nødvendig. fagforeningsrepre. ser basert på framskredne arbeidere. I tillegg gjelder freds. er logisk og og kvinnefora. kan de til å kommunisere direkte er det nødvendig med konferan.og men- de viser solidaritet mot alle neskerettsbevegelser – nødven- former for destruktiv aktivitet Det er nødvendig for dig både for internasjonal og fra monopolkapitalen. og oppmuntra arbeidernes internasjonale solidaritet. og Sosiale Fora. og solidariteten til arbeidere solidaritet mot alle former for ligheter en ikke kan se bort og ansatte mot monopolene destruktiv aktivitet fra monopol- fra: Internasjonale ungdoms. i tillegg til å spille ei rolle i avsløringa av offisiell terror. anti-imperialis- kapitalen. men tvinger dem også i økende tillegg til å være gruppeorientert kan disse gruppene ved å grad til å alliere seg med arbeiderklassen.og folkebevegelsen. i visse situasjoner og visse sentanter – kampvillige og revolusjonære (fagforeninger steder bli organisasjoner for reaksjon mot udemokratisk og) fagforeningsfolk. innta ei felles holdning og ha ei felles linje.og menneskerettsorganisasjonene. kunst og kultur. og imperialismen. militarisering og aggresjon. Når det ger. er dens arbeiderklasse er ei viktig oppgave. de tiltrekker seg oppmerksomhet og har en funksjon. angrep og ok. Så lenge erfaringene og energien til de mest ihuga kreftene til ver. bevissthet og modenhet. det gjenspeiler også graden av arbeiderklassens gelsen. deltaking i oppbygging og organisering av Sosiale Fora b) Det er nødvendig for fagforeningene – og dessuten og liknende plattformer – så vel som samarbeid med be- også for andre organisasjoner av arbeidere og folket – at vegelser. En må utveksle erfarin. regio. arbeidere og grupper av ungdom og kvinner. også for andre organisasjoner av alle slags bevegelser og organi- kupasjon fra imperialismens sasjoner som kan føre kampen arbeidere og folket – at de viser side. Fora har en status der plattformen tiltrekker oppmerk- somhet.

Følgende er interessant: Til og til å snakke om spørsmålet. dvs. En trenger ikke å trien. Nesten en kvinner i de tilbakeliggende landa. som er de første en tenker siste angrepa kan en se at andelen er blitt klart dårligere på når det gjelder kvinnefrigjøring. i tilbakeliggende land av og til også juridiske) ulikheter i dom – sammen med de arbeidsløse over hele verden – har samfunnet. og som er i ei stilling for disse ungdommene. Likevel er det store deler av de kvinnelige arbei- ke. kunne en se at under forhold da fami- har gått fullstendig bankerott i og med angrepa i den siste lien gikk i oppløsning til og med i de høyest utvikla landa. Nå har fattigdom. utover det formelle. dom fra høyere klasser har sju ganger så stor mulighet hovedsakelig er demagogisk: Sammenlikna med mannlige som arbeiderungdom) innrømmer åpent at fra nå av «er arbeidere som gjør samme jobb. er ungdommen i ferd med å bli generasjoner. betydelig grad av virkelig likhet og frihet i systemet med I de utvikla landa var andelen av unge mennesker fra sosial kapitalisme. Og i andre utvikla land der da blir kvinnelige arbeidere oppmuntra til å vende tilbake universitetene ikke er så forskjellige fra Tyskland. der situasjonen er best. med i EU-landa. Etter de Til og med i de utvikla landa. lønn. så lav som 5–8 %. Afrika og Latin-Amerika tusjon. de har mista alt håp i tilværelsen sin. passert mennene Når det gjelder situasjonen til ungdommen i de tilbake. Ungdommen opplever stadig mer arbeidsløshet. virkelig Mens skuffelsen og bekymringa øker blant massene håpløs. har ikke engang noen sosial sikkerhet av betydning ten av verdens befolkning. og som i egenskap av under. var spørsmålet om frihet og likhet for kvinner. Et av de viktig- Særområder med visse muligheter ste spørsmåla som «velferdsstaten» blei påstått å ha løst. der de lever i analfa- firedel av de unge som har utdanning. perioden. Men før Kapitalens løfter til arbeiderne og den yngre befolkninga det var gått lang tid. de beste tidene dårlig – dvs. En betydelig del av barn og ungdom (flesteparten av kvinner i de utvikla landa. der de også sliter under byrden av an- arbeiderfamilier som fikk universitetsutdanning. når det gjelder massen av arbeidsløse (med gjennomsnitt- liggende og avhengige landa. sosialt forfall og manglende utdanning og bekymring for framtida. sjøl i svar for barnas omsorg. En viktig del av kollaboratørindus. for å øke den reduserte arbeidsstyrken ved å avle nye fra universitetsutdanning. studenter under harde forhold eller blir tvunget ut på gata til prosti- og bondeungdom i landa i Asia. Hvis en ser bort het. sosiale og politiske livet) fortsatt blir holdt undertrykt derne i disse landa som generelt blir behandla som slaver av kapitalen ved at de feilaktig blir stilt i opposisjon til i «uregistrerte sektorer». praksis. nevne den sørgelige og dystre framtida for titalls millio- der med den i disse landa. er hundrevis av millioner jenter) kommer aldri på skole i mange land. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver F mannen – er blitt stadig verre de siste åra. under trykket av økende arbeidsløshet. Sjøl kvinnelige arbeidere som har deltatt i de øko- er i dag i en mer bekymringsfull og håpløs situasjon enn nomiske og sosiale livet i disse landa. later til hjemmet som de første ofrene for krise og arbeidsløs- ikke situasjonen til å være noe bedre. 25–40 % lavere lønn i nesten alle tilfeller. er basert på skamløs utbytting ner jentebarn og unge kvinner som er dømt til å arbeide av barn og unge i skolealder. betisme og fattigdom. og de små til middelsstore bedriftene som samarbei. og med fordommer og alle slags faktiske (og alle innsett at den yngre generasjonen ved økende fattig. knytta til husarbeid og må jobbe for nesten ingenting i Situasjonen for kvinnene – som utgjør mer enn halvpar. så blir det aldri nevnt at kvinnene finner noen ei framtid i arbeiderklassen. er den kanskje ti ganger lig 2 %). er kronisk arbeids. verre enn for ungdommen i de utvikla landa. Hvis en ser bort fra andre trekk i utviklinga raskt skjøvet inn i en situasjon der de ikke engang kan få som går kvinnene imot. I de utvikla lan- sere sine egne etterfølgere». blir det klart for alle i sin grel- med statistikk fra regjeringa i Tyskland (som viser at ung. i klørne på det tradisjonelle livet løse. Videre er det slik at religiøse og 52 . og i disse landa fins det yrkesopplæring bare for et som de er knytta til med tusen bånd – i en situasjon der ekstremt lite antall. arbeider kvinnene for enhver klasse i Tyskland i ei stilling der de må reprodu. le virkelighet at den vekta som legges på dette spørsmålet. og som er mer eller mindre brukbar i trykt kjønn (sjøl om det er åpna for dem i det økonomis. enda de er sterkt for 15 år sida. så har kvinnelige arbeidere til og grunnleggende yrkesutdanning. Arbeiderungdom.

er som i alle andre med kapitalens dominans har kapitalistene av egen vilje sosiale forhold ikke annet enn forvrenging. avhengige landa. Det er ikke lenger barneomsorgen sammen med alt annet husarbeid til sam. jordbruk. imot på en måte som vil bidra til utviklinga av den. organiserer og mobiliserer ungdom og for denne bevegelsen å drive opposisjon fra folkets rekker kvinnelige arbeidere. småborgerlige sjikt etter at deres allianser med arbeider- tert som «reformer» og positive tiltak. Og i virkeligheten har den grønne bevegel- 15 åra. blir vakuum. men aldri noen gang i perioden kvinnenes håp om likhet og frigjøring. klassen blei brutt og de har prøvd å konkurrere med den. ikke bare arbeidet og rikdommen til arbeiderklassen og de rasjonen av fallet i lønningene og bevegelsens store ned. leid nederlag og innskrenka kampen til fagforeningsom- let. det er arbeiderklassen. en av de største truslene mot livet i samfunnet balanse er mer forstyrra.og En kan se det mer klart under forhold der kapitalismens dyrelivet. lufta og jorda og ødelegge plante. studentenes og bøndenes beve- brukes i undertrykkinga av kvinner over hele verden. kvinnespørsmålet. men også naturen som de er en del av. sjon. Etter det som har skjedd i de siste særlig lenge. etter en viss opposisjonsperiode i stigende som vil hjelpe kvinnene og gi dem reell likestilling med grad trukket seg tilbake og vendt seg til mellomlaga.(2) Innskrenkinga nene har til det kapitalistiske systemet. som er blitt pynta av arbeiderbevegelsens virkefelt har skapt et politisk med løfter om «velferdsstat» og «ny verdensorden». og mennene.og all annen som et eksempel på at dette var blitt til et grunnleggende produksjon å drives uten å ødelegge naturen. hatt økende innflytelse naturen av industriavfall og annet av en slik art at det vil i alle land uansett om de er utvikla eller tilbakeliggende. er at forsøka på bedrag Den grønne bevegelsen oppsto akkurat i denne perioden stadig mister si virkning. så har aksele. Det som blir degenerasjon av den utviklinga og det framskrittet som stadig mer åpenbart i den kapitalistiske verden (1) er at faktisk finner sted også på dette området. til tross for ka. Det understreker Det har vært arbeiderklassen. tens. er det ei holdning som ikke for deres egne etterkommere og livet i morgen. forurense vannet. sammen med «moderne» fordommer som skiller Ved sida av den uansvarlige behandlinga av produksjons- arbeidende kvinner fra mennene og oppmuntrer dem til livet ved at balansen i naturen blir ødelagt. kapitalistklassene er blitt stadig mer hensynsløse. som hovedsak er et særtrekk i de støtte ungdommen og gjøre friheten mulig for dem. som helt sida den oppsto har stått for menneskehe- For å oppsummere: Tilliten som ungdommen og kvin. Det en kan se stadig tydeligere. Men det var ikke mulig trekk som vekker. Likevel er det slik at arten av og nivået som angivelig fant sted i 1960-åra. som i perioden 1955-60 hvor umulig det er for kapitalismen å løse dette spørsmå. ligger i dagen. Det er dette som er kapitalismens holdning til de bortsett fra ikke å bry seg om ødelegginga av naturen. uunngåelig vil bli et alvorlig problem for kapitalen høyeste grad er levende og virksomme i disse landa. blitt en liberal borgerlig bevegelse og partier som tjener minere familiens stiling som økonomisk enhet og overlate som støtte for kapitalens regjeringer. og som blir betrakta på produktivkreftene og produksjonsteknologien er så høy som et uttrykk for kvinnenes likestilling og frigjøring. slik at pitalismen. noen grunn til å vente seg en mer eller mindre konsekvent funnet. er ikke uten grunn. i virkeligheten er en illu. og at sjølve angrepa også får som en anti-industriell bevegelse. og at den gjør det mulig for industri-. Arbeiderklassen vil eli. At kapitalens planer kamp fra disse strømningene og partia. og det vil frigjøre kvinnene. er utslipp til å gå tilbake til tradisjonelt arbeid. misbruk og gjort noe virkelig tiltak for å verne naturen. I forhold til kapitalismens videreføring ikke engang har en mentalitet som tar hensyn til framtida og behov for arbeidsstyrke. Den virkelige rolla som kapitalen spiller i forhold til Dette er situasjonen nå. miljøets og naturens velbefinnende. erlag. engang går ut på ei minimumsløsning. og reaksjonen. og b) utvikla landa. 53 . vil slå tilbake og at ungdommens og kvinnenes bevegelse. i gelse. rådet. At angrepa på dem blir forsøkt presen. Dette vakuumet er blitt utnytta av visse urbane stadig mer rysta. III – Arbeiderklassens oppgaver tradisjonelle fordommer som nå blir vakt til live igjen og sammen med arbeidernes. men tvert prinsipp for «velferdsstaten». kan en si at den eneste klassen som a) oppriktig vil sen og de grønne partia. Videre er det et faktum at av grunner som skyldes at På den andre sida plyndrer monopolene og kapitalen arbeidsløsheten i økende grad blir kronisk. at den «seksuelle revolusjonen» og naturen i dag.

driver på som rivningsa. demokratisk plattform – videre å påta heller ha med uorganiserte masser å gjøre. men. 54 . turen. Det er et (3) til i dag. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Det er ingen tvil om at etter hvert som arbeiderbeve. Å glemme ungdommen og kvinnene. Det er viktig å støtte sin evne til tillit. neskelig individ vil kapitalen og imperialismen få fram et initiativ. kunst. vil den få et breiere synsfelt og stadig tuelle som eksisterer i en viss grad i alle land. Kulturkampen er et av de kampområdene den sosialistiske. også mot hele den kulturen som ungdommen. I stedet for masser som handler som yrke. tenskapens og kunstens verden og mediene blitt forvandla skytte naturen og miljøet. ren og kulturen hører til de Monopolene. men også mot hele den Kapitalen og den imperialis. seg i en kosmopolitisk degenerasjon. utrydding. eliminere menneskets kultur slik den er forma gjennom Disse gruppene og bevegelsene deres er arbeiderklas- historia – med sine framskredne nasjonale. folkelige tenkemåter. Hvis vi ser bort fra visse kretser av progressive intellek- gelsen utvikler seg. seg det hele ansvaret for disse organisasjonene gjennom mengder som er uten definert atferdsmønster og befinner agitasjon og propaganda. klassemessige sens nærmeste allierte. tet for ødelegging. Offensiven på kulturfronten har per i dag fått preg Sjøl om den har små muligheter. de ansat. organer og demokratiske kulturen. anti-imperia. generasjoner av progressive te og folkene skal brytes ned og kulturinstitusjoner. genter og leiemordere i denne dette. Monopolene. instinkter. Ungdommens og kvinnenes initiativ og organisering er av dere og lønnsmottakere – menneskets personlighet med vital betydning for arbeiderklassen. fornying og revolusjonær ånd. presse. menneske. som sitter de intellektuelle og fostre nye faktum at arbeiderne. presse. men kebevegelsen. og hjelpe utviklinga av disse organisasjonene på ei nasjoner. betyr at arbeider- individ som er en vare og uten sidestykke i dyreriket. som arbeiderklassen aldri kan listiske og demokratiske kul. er å undertrykke og talen og imperialismen. som sitter på alle kampanje ikke bare mot den viktigste og mest dynamiske typer media.og kvinneorganisasjoner basert på kjønn og tro på vitenskapen. da vil ikke klassen opp- sektor. vekke og mobili- ningsagenter og leiemordere menneskeheten har frambrakt fram sere kvinnene. ignorere. derklassen som kan stå imot og forsvare menneskeheten Kapitalen og den imperialistiske reaksjonen driver ei og hele den menneskelige kulturen mot denne kulturelle slags ødeleggings.og utryddingskampanje ikke bare mot røverbanden. arbeiderklassen forsømmer de er en lønnsom investerings. ler ikke kvinnene og de yngre generasjonene av menn Det er ikke nødvendig å vurdere denne sida av historia og kvinner bare som grupper som må støttes mot kapi- særskilt. Det som blir forsøkt gjort. natu- har frambrakt fram til i dag. kulturfronten og det virkelige og bli ei kraft som det kan gi innholdet i den er en aktivi. sin fulle tillit. er det ikke ei eneste sosial kraft utenom arbei- katastrofe. kunst. så har vi- øke sine aspirasjoner og handlinger når det gjelder å be. organer og intellektuelle osv. driver på som riv. anti-imperialistiske spørsmåla i den allmenne fol- kulturinstitusjoner. Spørsmål som angår ung- kulturen som menneskeheten tiske reaksjonen driver ei slags dommen og kvinnene. sjøl om midler. enten er blitt helt reaksjonære eller har underkasta seg. Å vinne over og midler. Men det er ikke bare naturen og til en kolossal «kulturarmé» og består av «eliter» som naturmiljøet som blir ødelagt av kapitalen og imperialis. og som får løfte om frigjøring. alliere seg med i denne kampanja.og sosialistiske. som står for energi. klassen synker ned i en treghet det ikke fins noen kur for. I stedet for et men.og utryddings. Kapitalens aktivitet på nå anerkjennelse blant folket kampanja. folk og klasser vil kapitalen og imperialismen anti-imperialistisk. og utgjør en uunnværlig reserve. som vil bli enda mindre av å være en uoppdaga og betydelig materiell og kulturell i framtida. på alle typer media. oppfatninger. osv. – hvis og knekkes moralsk. ødeleggings. tradisjoner og vaner blant arbei. og lære å bruke dem effektivt. 1) Arbeiderklassen behand- oppløsning og nedbryting. kunstnerisk sans og ungdoms.

Dette er nødvendig. som uansett for det meste består av ungdom og kvinner. Akkurat som denne kampen ikke kan føres av hobbygrupper og «ikke-regje- ringsstyrte organisasjoner» (NGO’er – overs. 55 . også å påta seg kampen mot kapitalens og imperialismens angrep på kul- turfronten. anm. Revitalisering og styrking av det kulturelle livet til framskredne arbeidere og den oppvåknende ungdom- men. må nødvendigvis ta opp i seg energien. med opprettelse av organer og institusjoner for det. mens triviali- tet og trangsynthet uunngåelig vil bre seg i politikken.). kunst.og vitenskapsinstitusjoner og organisasjoner osv.og folkebevegelsene. For å oppsummere: Arbeiderklassen. som påtar seg å forvandle dagens situasjon for menneskeheten og bygge framtida for den. På den andre sida er det en nødvendighet som ikke kan forsømmes av arbei- derklassen. og forsvare alt mennesker har som er progres- sivt. ellers vil det bli umulig å oppnå dybde og in- dividualitet i arbeider. Kampen på kulturfronten er en kamp som er sterkt knytta til de tre formene for arbeiderklassens kamp. vil i det minste bidra til følgende: mobilisering av fagfo- reningene og samarbeid med opposisjonspressa. demokratisk og menneskelig. kreativiteten og initiativstyrken til ungdommen og kvinnene i samfunnet. III – Arbeiderklassens oppgaver 2) For å understreke: Kampen for å beskytte naturen og miljøet er også en del av denne kampen. kan den heller ikke føres uten å knyttes til arbeiderklassens og folkets daglige liv og til dagskampen mellom arbeid og kapital.

De to siste århundrene har bevist at spørsmålet om arbei- Partiet som del av og leder av dernes sjølstendige parti har vært et avgjørende spørsmål arbeiderklassen som også innbefatter spørsmåla om revolusjonen og stats- Noe som kapitalen aldri kunne tåle i forrige århundre . til «fortroppspartiet» vi finner hos småborgerlige strøm- søka på å danne arbeiderklassens sjølstendige parti stått ninger med terroristiske tendenser. Den andre typen. b) fornying (og utvidelse) av arbei. mest oppmuntrer til opportunisme krefter som mål – det vil si partia i de avhengige landa i ulike og likvidasjonisme og til eli. Det var svært naturlig for de liberale. de betyr også nederlaget på slutten av 1950-tallet – fullbyrda i perioden ei «tilbakevending» til sosialdemokratiet i dets mest vul- 1985–90 og ført fram til i dag – å sikre at ideen om og gære form. kan inga kraft hindre at derklassen og i sosialistiske og progressive intellektuelle den styrter kapitalen og organiserer seg som herskende kretser når det gjelder ideen om og praksisen til det sjøl- klasse i denne epoken. noe som (2) framskredne og kompetente sisterer retninga fortsatt. byråkratiske og Slike former for ideer og praksis er danna ut fra angrep småborgerlige elementene som hadde hopa seg opp inna. og c) Alle disse angrepa hadde derskap degenererte til «ideo- parallell bruk av tvangsme. Årsaken er klar: Når arbeiderklassen er degenerasjonen og grunnleggende forkastinga hos arbei- organisert i et sjølstendig parti. rasjon og forkasting: Den første er ideen om og praksisen Til alle tider og i alle situasjoner har ideen om og for. som en har sett i arbeiderklas- beiderklassen: Undertrykking gjennom fascisme og krig. strømninger med et i sentrum for kapitalens kamp mot arbeiderne. deres. la til lukkede sekter og er i dag fullstendig degenerert. liberal posisjon med utgangspunkt i gorbatsjovismen og Alle disse angrepa hadde uunngåelig arbeiderklassens sammenbruddet i 1989–90. i «beleste» partiet eller forsøk på å danne i lengre tid så lenge partiet ikke grupper av filleproletariatet og det.og fagforeningsbyråkratene gjen. Denne ideen og praksisen er i framskredne og kompetente krefter som mål – det vil si virkeligheten basert på ei oppfatning av makt som er ren- partia deres. støtte til arbeider. offensiv og arbeiderklassens nederlag. deraristokratiet. som skaper Denne ideen og oppfatninga en tendens til klassesamarbeid blei forma i fortida da klassele- i spissen av bevegelsen. De er blitt forvand- framskredne krefter. (1) makta. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver G praksisen til det sjølstendige arbeiderpartiet degenererte.og kommunistpartier som har inntatt en fullstendig nom et utvalg av «kompromisser» og «sosialpolitikk» etc. Forrige århundre var vitne degenererte. Det var umulig å bedra eller undertrykke ar. foucaultismen eller andre har variert: a) Tvangsmessig undertrykking av klassens typer av småborgerlig revolusjonisme. og er kjen- beiderklassen i lengre tid så lenge partiet ikke overga seg netegna ved partiets helt ordinære oppfatning og praksis i og organisasjonen ikke degenererte. stendige partiet. sens rekker tidligere. det parlamentariske arbeidet. er ideen om og praksisen til det så- utpressing gjennom mccarthyisme og kjernefysiske trus. på eksistensen og historia til partiet som gjør revolusjo- for arbeiderbevegelsen i de 40 åra etter det første store nen til virkelighet og bygger sosialismen. representert ved arbeider-. sa for kapitalens avskaffelse ved omstyrting. sialist. har vært den total skende klasse. var at arbeiderklassen organiserte seg i et sjølstendig parti Et av de mest betydningsfulle resultata av kapitalens – enda kapitalen sjøl var organisert i et parti og som her. uunngåelig arbeiderklassens logisk lederskap». Metodene opphav som fins i maoismen. kalte «fortroppspartiet»(3) . Det var umulig å bedra småborgerlige kretser i byene minasjon av det revolusjonære eller undertrykke arbeiderklassen og på landsbygda. overga seg og organisasjonen ikke i trangsynte studentkretser. I dag ek- toder og oppkjøp . der monopolkapitalismen er domi. Her kan vi nevne to typer av slik degene- nerende. som har til alle formene og metodene sitt opphav i en degenerasjon for kapitalens kamp mot ar. so- ler. Sjøl om dette er en liberalisert versjon (4) av 56 .

ste spørsmålet i arbeiderbevegelsen i dag. pen bare gjennom sitt eget parti. fins. Likevel gjelder partiet. kommunistiske. derpartier. den annerledes kursen til retninga for intelligensiaen (so- og også hos middelklassen. Bortsett fra nødvendigheten av å erobre ei framskutt stil- 57 . og i det hele tatt sen å ha et sjølstendig. er det nødvendige og uunngåelige oppgaver å løse i alle sen. men de er ikke sjølstendige arbei- arbeiderklassen og den progressive opinionen er kjenne. det ikke mulig å oppnå en enhet av de framskredne arbei- dig arbeiderbevegelse og en sosialistisk arbeiderklasse derne og de yngre intellektuelle i partiet. og de er kjennetegna ved ideer og praksis se av enheten i arbeiderbevegelsen og dens omforming til der ulike interesser og tendenser er vevd sammen. revolusjonært parti som kan repre. særlig utbredt og har ingen større betydning. Tvert imot må en løse denne oppgava de unge intellektuelle som anerkjenner arbeiderklassens som noe en kan virkeliggjøre i daglig kamp og handling. sosialismebegrepet i denne oppfatninga og med arbeiderklassen. som en retningsgivende klasse. opplæring og et slags PR-spørsmål utafor med andre ting betyr dette en enhet av intelligensiaen og klassekampen. landa. Den viktigste av disse oppgavene som en veit om. i det marxist-leninistiske partiet i land der det allerede hundre bevist at en klasse kan delta i den politiske kam. Sjøl om også I nesten alle land fins det i dag et stort antall partier andre grunner hindrer at arbeiderne danner et sjølsten. Derfor må arbeiderklas. som kjemper om makta. Det er lett å forstå at dette samtidig dyrking av det liberale demokratiet er blitt regelen. enheten av disse massene i et parti. med de framskredne og bevisste arbeiderne som det nettopp fordi den har oppdaga «den nye dynamikken» organiserer og leder dette sjiktet med sikte på å forene det i samfunnet. er alle klar over at oppfatninga og praksisen i arbeiderpartier osv. uunngåelig føre til svekkel- for arbeiderne. er de generelt motstandere av et særskilt parti tilstand skulle vare for lenge. dersom tingenes blant dem. Sjøl om det altså er arbeidere sialistisk eller potensielt sosialistisk) vil. Men de er ikke tisk intelligensia som tilhører klassen. ville føre til brudd i de intellektuelles overgang til det pro- En kunne nevne forskjellige nyanser og endel lokale letariske standpunktet og deres fornying som en marxis- varianter av begge disse oppfatningene. Hvis ikke disse oppgavene blir løst konsekvent. Bortsett klart: Så lenge den progressive og sosialistiske opinionen fra kanskje ett eller to små land har de ennå ikke oppslut- og massen av framskredne arbeidere ikke er frigjort fra ning fra en vesentlig del av de framskredne arbeiderne innflytelsen fra disse oppfatningene og praksisene når det som organiserer bevegelsen i de respektive landa. standpunkt som betrakter partienheten som utelukkende tiske (marxist-leninistiske) bevegelsen. sosiale dynamikk ved å slutte seg til marxismen-leninis. og der en politisk bevegelse. og danne et revolusjonært parti der det ikke fins. vanligvis arbeidende folk. mot den liberale ideologiske offensiven som drives fra et knytta marxist-leninistiske partia og organisasjonene «postmodernistisk» standpunkt. praksisen er ei forvirra blanding av reformistisk-liberale Retninga for arbeiderbevegelsen og på den andre sida tendenser hos velutdanna sjikt. dig parti. så er men. inklusive sosialdemokratiet. b) Å ikke være fornøyd betrakter arbeiderklassens revolusjonære og sjølstendige med den ideologiske kampen som et «prosjektorientert» parti som enheten av arbeiderbevegelsen og den sosialis. Partia og organisasjonene som er tilknytta Den tegna ved innflytelsen fra sosialdemokratiet og bevegelser internasjonale kommunistiske bevegelsen. I sammenheng propaganda. blir Ellers blir det umulig å snakke om noen egen og sjølsten. Derfor står følgende har sin basis i arbeiderklassen. III – Arbeiderklassens oppgaver den tidligere klassefjerne byråkratiske tradisjonen.. Skal flertallet av de framskredne arbeiderne forene seg Og likevel har moderne historie og særlig forrige år. uavhengig av det som er særegent for de enkelte den politiske kampen gjennom sitt eget sjølstendige parti. og som faktisk knytta til de nevnte to oppfatningene. er ennå altfor små. er følgende: a) Besluttsomt å utvide kampen på den ideo- Arbeiderklassen og de framskredne logiske fronten (som omfatter hele feltet av økonomisk. sentere dens egne store masser. som gjør krav på å være sosialistiske. så er det sjøl i er enheten av massen av framskredne arbeidere det viktig- den gunstigst mulige situasjonen umulig for arbeiderklas. arbeidernes enhet i partiet filosofisk og historisk teori) slik at den blir en kamp Den internasjonale kommunistiske bevegelsen og de til. nødvendigvis delta i land.

og som ennå ikke har vært igjennom et klart brudd med de åpent oppmuntrer de breieste laga av den modne og oppvoksen. sakelig ut fra ideen om «å forene massen av framskredne ningsfull enn det ser ut til i dag. i den på kursendringa og sammenbruddet for Sovjetunionen forstand at de med tanke på arbeidernes enhet ikke bare – og de forsvarer leninismen og Stalin på en eller annen kan unnvikes. der de er en garanti som ikke kan overses når det fra ei holdning for enhet mellom de framskredne arbei- gjelder enheten og partienheten blant de framskredne ar. går den inn for partienheten av de framskredne arbeidermassene. revisjonistiske partia og gruppene. I nesten alle land målet med å samle massen av framskredne arbeider i par. arbeidere». har det vært frafall fra disse partia. snudd om og lagt kursen nærmere henimot arbeiderne Når det gjelder enheten av massen av framskredne ar. framskredne arbeidere. Når en tar hensyn til beiderne. kongressen i SUKP som starten tiske tiltak i forhold til bevegelsens retning viktige. For det andre har skritt som tas i retning av aksjonsenhet blant massen av kommunistgruppene blant arbeiderne blitt stadig sterkere. utgjør også en annen viktig mulighet i kampen mot beiderklassen gjennom forskjellige blokker. bli en umulighet. Hvert enhetsbehovet hos de framskredne laga. Sjøl beidere som skal utvikles i kamp og utvides til enhet i om noen av disse partia eller gruppene er nølende og har et revolusjonært parti. og heller ikke i kampen mot kapitalen. og langt mer forståelig. gelsen blir kritisert fra mange hold (deriblant av folk fra vil den avgjørende betydninga av slike former for taktiske den krustsjov-bresjnevske fronten). revolusjonære grupper som prøver å nærme seg marxis- tiske alternativet og styrker tendensen til å slutte seg til ar. derne. Hvis en ikke handler ut land. men. Så lenge det ikke skader enheten med arbei- lisme innafor arbeiderklassens rekker er et problem det dere og framskredne arbeidere som er partiløse eller un- ikke er umulig å overvinne. Partier og organisasjoner i denne strømningen som framskredne arbeidere og deres handlingsenhet. er oppretta hoved- tia som representerer disse gruppene. der en hoveddel av klassen er fasen). og i forsvaret av marxismen og enheten blant de nødvendigheten i dagskampen og maktforholda mellom framskredne arbeiderne. motsigelser som gjør holdninga deres usikker. sjøl om det er et hinder for der innflytelse av liberale «venstrepartier». det ikke er så mange av dem. Sjøl om lom massene av framskredne arbeidere. de fleste av dem den 20. Det gjelder tiltak som går ut fra enheten av måte. de ideologiske strømningene som er organisert innafor Sjøl om Den internasjonale marxist-leninistiske beve- arbeiderklassen og driver sin virksomhet blant arbeiderne. vil garantien som består av de Marxist-leninistiske partier som er tilknytta Den inter- virkelig marxist-leninistiske kommunistgruppene. er disse to vilkåra tvingende nød. er det nå mer tvingende nød- arbeiderne aleine i kampen mot den «liberale» sosialistis. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver ling i den teoretiske kampen og virkeliggjøre den ved å tidligere revisjonistpartia kunne ikke havne i Gorbatsjov- knytte den til interessene til den praktiske bevegelsen. inklusive deres sårbarhet Innflytelsen fra strømninger styrt av borgerlige libera. er samtidig et skritt i forberedel- sjøl om de ennå er svake. og liberalisme fullstendig og uten unntak. som til en viss grad hadde vært enige med dem. handlingsen. eller fra venstrefløyer tiet – så er dette de fremste vilkåra for å skape enhet mel. og marxist-leninistiske tradisjoner og oppfatninger. Likevel er tak. Videre er det slik at når sosialismen på ny blir en forent. uunngåelig bli breiere og dermed vekke og allianse blant massen av framskredne arbeidere. sosialistiske intel. ning til disse partia og gruppene. parti av arbeidermassene. samt i noen land endel de intelligensiaen til å bli kjent med det virkelige marxis. og oppgavene kan ikke utsettes. den liberale og sosialdemokratiske innflytelsen blant ar- heter og plattformer for allianse osv. bli langt mer betyd. sjøl om den bølger dem som ett element i bygginga av en breiest mulig enhet fram og tilbake. For det nært samarbeid og felles arbeid for tvert imot å behandle første vil arbeidernes økende kamp. tendens blant arbeiderne. vil enheten av disse arbeiderne og et revolusjonært beiderne (det gjelder særlig for dem som ennå er i start. betrakter vendige. vendig en noen gang før å forene de framskredne kreftene ke innflytelsen. Men sida forholda i dag er forskjellige fra hva På den andre sida står ikke kommunistgruppene blant de var i perioden før 1980. for kritikk. har partia i noen (små) land lektuelle og yngre intellektuelle i partiet. De brer seg også i forskjellige sen av massenes enhet i partiet. og par. De i arbeiderbevegelsen med minst mulig ødeleggelse og i 58 . har den også ei hold- framstøt bli sjølinnlysende. nasjonale kommunistiske bevegelsen.

men går ut fra at nerallinja til Den internasjonale bevegelsen. Arbeidernes sjølstendige Avslutningsvis må en under. med krav og utholdenhet. vegelsen. opplegg inspirert av teorien og i stand til å styre bevegel- tidig ikke fjerne seg fra det virkelige livet. leder arbeiderbevegelsen. kontinuerlig kamp i det daglige. massen av framskredne arbeidere ikke er noe en kan greie hvis det ikke er en kamporganisasjon som viser sin evne med ett slag. Dette er det å organisere seg i samsvar med arbeiderklassens situasjon mest livsviktige spørsmålet for arbeiderbevegelsen i dag. aktuelle og At partiet først og fremst er enhet i linje. handling og retning en bør følge og hvilke tiltak som må gjøres – disse organisasjon. Likevel kan ikke arbeidernes revolusjo. er en nødvendighet for klassens parti. revolusjonært arbeiderparti. skredne massen av arbeidere. Det er ingen tvil om at en teori. Å løse oppgavene er ei vesentlig bare ei formløs gruppe. som den søker å betydelige deler av dem. spørsmåla er knytta til ei rekke historiske. og tempo. et program og et taktisk opplegg som skiller seg ut ved sin Men det er høyst naturlig at denne prosessen vil trenge revolusjonære karakter er et avgjørende vilkår for et ekte flere omveier og rykke fram gjennom uventa vanskelig. III – Arbeiderklassens oppgaver størst mulig bredde. som i sin tur organiserer og elle). blir det så fall over en lang periode. Arbeiderklassen får all sin styrke forutsetning. vil oppgava kanskje bli løst gjennom kamper Sjøl om det er utmerka på alle andre måter. så vel som under forhold der et synspunkt (og naturligvis et program) og ei linje som er legalitet og parlamentarisme råder grunnen. Likevel må en ikke glømme ting som nære og sjølstendige parti betraktes bare som en enhet i hvordan prosessen vil bli gjennomført i forskjellige land standpunkt (og naturligvis et program) og linje. og sam. I mange land som er viktige for arbeiderbe. og er ikke planen for å bygge or. ganisasjonen lagt opp etter det. Partiet må fra star- Skjønner en ikke dette. (5) organisasjon. fra sin organisasjon. Erfaringene har vist at å vinne over kamporganisasjon. skal komme til «enighet med seg sjøl». eller pet av prosessen. hvilken derklassen betyr partiet samtidig enhet i vilje. gjør det nødvendig med følgende: a) En Det som er viktig her. via snarveier og i en raskere prosess enn andre steder. er at det er nødvendig å handle allmenn teori som er forstått. Partiet marxist-leninistiske partier og framskredne massen av arbeidere. men det som i siste instans vil avgjøre forlø. organiserer seg på grunnlag av sering av massene av framskredne arbeidere i land der arbeidsplass og bosted og venter ikke at arbeiderklassen det ennå ikke fins revolusjonære partier som står på ge. mulig deltaking av intellektu. parti er den mest grunnleggen- streke følgende: Partiet er avhengig av at det de og framskredne blant arbei- a) Behovet for veksten av i sine rekker organiserer den dernes organisasjoner. ler en konspiratorisk organisasjon som setter seg sjøl i 59 . er arbeiderbevegelsens egen dynamikk bare en degenerert en. blir klassen bare et ingenting. kan i noen land bli gjennomført knytte ubrytelige bånd til. På den andre basert på å erobre statsmakta og oppnå arbeiderklassens sida er partiet verken en parlamentarisk organisasjon el- sluttgyldige mål. men kanskje ei parlamentarisk gruppe. Arbeiderklassen har forskjellige kampvilkår. et program og et taktisk med et breit perspektiv. De b ) Spørsmålet om organi. skritt framover. der rå undertryk- Arbeidernes sjølstendige parti kan bare bli oppretta ut fra kelse og brutalitet hersker. handling og framtidige faktorer som er ulike fra land til land. og dens parti og organisasjoner må vite hvordan de skal kjempe Partiet og partiorganisasjonen som kamporganer under de mest tilbakeliggende forholda. ten av plassere sine organisasjoner blant arbeiderklassen. til å føre en mangesidig. b) En organisasjon som gjennomfører et mangesidig enhet av de framskredne massene i arbeiderklassen eller og kontinuerlig arbeid blant arbeiderne. For arbei- – hva det nasjonale utgangspunktet og behovet er. kan en ikke ta et eneste som arbeiderorganisasjoner. Likevel kan det ikke bli en heter i andre land. er avhengig av at det i sine organisasjoner blant massen av som i sin tur organiserer og leder rekker organiserer den fram- framskredne arbeidere (med arbeiderbevegelsen. En partimessig sen. Har den ingen organisasjon.

Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver massenes sted. Samtidig er partiet en skole der den proletariske en måte som stadig utvikler seg. og arbeidet lede partiet og bevegelsen av framskredne arbeidere på må baseres på ei profesjonell kjerne (og et tilsvarende ap. og b) absolutt oppfølging av partiets (7) og egne erfaringer. sentralisme og disiplin. ning og kritikk av den moderne progressive kulturen. et annet uunnværlig redskap som styrer livet fostring av arbeiderklassen. Det er dette som uttrykker kjerna i partiets demokratiet. I tillegg til alt annet er partiet til de delene av klassen er demokratiet. kan det heller ikke være sentralis- Gjennom hele klassens historie. Målet er framfor alt å lære å sasjon som er så sterkt sentralisert som mulig. er det den yngre gene. organi. og er en måte å forene mas- yngre generasjonen av arbeidere (6) – det er et parti av sene på. Utdanninga i denne for å kunne opprettholde kampen mot alle angrep fra ka. Akkurat som det ikke kan være demokrati uten arbeiderklassens ungdom med dens kvinner og menn. mindretallet ved denne kampskolen er at den marxistiske utdanninga underordna flertallet og hele organisasjonen underordna blir gjennomført med en modenhet som er tufta på tileg- senteret). på ansvar og tilknytning til gang. plin som medfører ansvar for systematisk arbeid blant Organisasjonens kvalitet består i: a) Opprettelse av massene. og får fram krea- sjøloppofring. nomføre revolusjonen og drive dagskamp. en ansvarsfull og dyktig måte. b) Samtidig 60 . velprøvde og profesjonelle så plinen) fungerer som fødselshjelper for viljen til massen vel som at den har mye energi. skolen er i hovedsak grunnlagt på å delta i klassekampen pitalen. Organisasjonens kvalitet og folkelige arbeidsmåten blir utvikla. og tariske revolusjonære karaktertrekk. Et hovedtrekk ved opplæ- parat) – med a) størst mulig sentralisering av all informa. også under de mest til. livet til arbeiderklassens parti. ved at det mobiliserer. En kan si at en av de overlegne sidene vedtak (lavere organer er underordna høyere. innafor partiet er totalt forskjellig fra den ansvarsløse de- Arbeiderklassens parti er til mokratismen til markedssosia- alle tider og under alle forhold lismen (som er et slør for byrå- nødt til å være helt og holdent Motstykket til sentralismen kratiet). smidighet og dyktighet. me uten demokrati. Motstykket til sentralismen er bevegelsen. til arbeiderklassens parti. Demokratiet som motstykke til sentralismen (disi- digheter som er utvikla. og som organiserer og leder arbeiderklassens det kan greie å drive sitt arbeid under alle forhold og på kamp. samordner arbeiderklassens På den andre sida er partiets tre kampformer (den økono- organisering blant arbeiderne miske. ferdigheter og energi. det vil si de som er mest Organisasjonsprinsippet som massene. Fra dette synspunktet må partiet være en organi. Arbeidernes parti avhenger derfor av den tivitet. mest grunnleggende våpna i kampen. i tillegg til å være rasjonen av arbeidere (både kvinner og menn) som først våpen for læring og utvikling innafor partiet. Organisasjonsprinsippet som serer den og er dens fortropp. et annet det et ekte demokrati (8) som er som er mest mottakelige for å uunnværlig redskap som styrer målretta og funksjonelt. sjøloppofrende og energiske. og der arbeiderne og sammensetning er av stor betydning for partiet når det (og sjølsagt de unge revolusjonære) blir fostra med prole- gjelder å skaffe seg robusthet. En må på alle mulige måter støtte de fram. styrer arbeiderklassens parti er den Arbeiderklassens parti er både de unge kvinnelige og de demokratiske sentralismen. og c) i tillegg et sentralt partiapparat og en disi. en kamporganisasjon som unge mannlige arbeiderne. Kritikk og sjølkritikk hører også til de bakeliggende og håpløse forholda. den teoretiske og den og avhengighet av den yngre generasjonen ikke nok til at politiske). Demokratiet og fremst har støtta arbeiderklassens parti mest iherdig. partiorganisasjonen som en kamporganisasjon for å gjen- tiet skal gjøre framgang og stadig utvikle sitt arbeid. styrer arbeiderklassens parti er den demokratiske sentra- Vilkåra for kampen krever at arbeiderklassen har fer. ringa er at en støtter seg til bevegelsens generelle erfaring sjon og ledelse . organiserer og driver sentralistisk organisasjon. Dette er de grunnleggende garantiene for at par. og på tildeling av oppgaver. lismen. basert skjønne det nye og gjøre fram. utholdenhet og evne til av framskredne arbeidere og hos partiet. Men et parti organisert på denne måten er ikke bare en skredne arbeiderne som kjemper.

en arbeider- terne oppgaver i arbeiderklassens parti. vil variere i forskjellige perioder. vil arbeiderne i disse landa oppnå det gjennom vikle dem innafor partiet og gjøre stadig flere av dem til de revolusjonære arbeiderne og de intellektuelle som er deltakere i ledende organer. det ingen tvil. for å fostre og ut. Disse og liknende spørsmål. For å si det på en måte som lojale mot arbeiderklassen og marxismen. og kan sitt arbeid På den andre sida vil det finnes organisatoriske og in. På en liknende måte leninistiske partia og organisasjonene gjør i landa der de kan det gjelde den spesielle støtta til ungdommen. nisasjon: Under de aktuelle forholda der en småborgerlig atmosfære ennå dominerer innafor den allmenne sosialis- tiske opinionen verden over i nesten alle land. dem. ner rundt seg. Om dette råder understreker betydninga av en sjølstendig ungdomsorga. er det uhyre viktig å legge særlig vekt på disse 61 . sær. må være fast knytta til partiets deres. sasjon. Et sjølstendig revolusjonært parti som i sine rekker har derne og i sentraliseringa på alle nivåer – blir tufta på det forent massene av framskredne arbeidere. dyktigheten og kreativiteten som er nødvendig for at de sentrale massepublikasjonsorgana – som har ei rolle å gjøre ytterligere framskritt. fins. i kraft av det arbeidet de marxist- i partiet og på alle ledelsesnivåer. i tillegg til å styre utforminga av organisa. som gir dem liv. innsats- sjonen helt og holdent. Arbeiderklassen vil før eller seinere ha et slikt solid for- sempel være at arbeiderne utgjør et stadig større antall(9) troppsparti i alle land. Prinsippa. og partiet må tilpasse fra liberale og «sosialistiske» strømninger utafor klassen. Det kan for ek. Uansett hvordan en velger å se på to forholda må være grunnlaget for arbeidsmåten og ka. som «skjelett» i plasseringa av organisasjonen blant arbei. III – Arbeiderklassens oppgaver skal den være en skole for utdanning av arbeidere. – det er dette partiet arbeiderklassen trenger. også blant arbeiderne. særlig fagforeningene. seg slike spesielle politiske problemer. normene og metodene som lig fast knytta til arbeidermassene som følger i fotspora former organisasjonen. som er i stand til å samle arbeidernes organisasjo- mål. tilføre bevegelsen og partiet klassestandpunktet. I land der det ikke fins noe parti eller noen organi- lig unge arbeidende menn og kvinner. fins det i dag ingen annen mulighet når det gjelder å derpolitikken. Og det er faktisk også nødvendig viljen. som er uløse- samme grunnlaget. Hvor viktige de klasse som har kjempa under den kvelende innflytelsen er.

atferden og instinkta til arbeiderne også under som fant sted i Sovjetunionen. kunstneriske og litterære kul- sammenbruddet en opplevde. en støtter seg til eksperimentene og erfaringene fra tidli- Ved å gå fram på denne måten har kapitalens propagan. og gjennomgår opplevelser som ria. teorien og kulturen er garantien for at erfaringene fra den ninger. så går historia og menneskehe- Dimitrov. linga. de uunngåelige og kommer åpenbart stadig nærmere. de tunge og omfat. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver IV N ederlaget som arbeiderbevegelsen og sosialis. underkastelse og oppgitthet. Nederlag endrer i lange tider vil leve i bevisstheten og handlingene som ikke arbeiderklassens objektive stilling og egenskapene oppstår i dens rekker. Dette er knytta til at diggjøre ei stemning av mistro og fornekting. så vil de aldri bryte med i en ugjendrivelig verdensanskuelse som marxismen-leni. så har ingen kamp vært nyt- 62 . ved å forene seg i sterke partier. som den bærer i seg. som maner til neskeheten ineffektive og overlate dem til fortida. er at menneskeheten (på grunn av verdenskrigene). Likevel er det ikke vanskelig Ett er sikkert: Nederlag er ikke arbeiderklassens skjeb- å se at disse forsøka er nytteløse. teløs. Den har gjennomført revolusjoner og og i kjølvannet av nederlaget) rykker videre gjennom øde- vunnet avgjørende storkriger som har styrt verdenshisto. fra Gottwald til Zarahiyedis ling som drivkrafta i denne utviklinga. fra Sjdanov til Enver Hoxha. (sjøl om det bare var i perioden mellom eller etter de to Det som har skjedd. deltatt i store kamper i alle land for å bygge en ny sivili. Den har opptrådt som en seirer). derklassens kamp er uovervinnelig. Og på den andre grunner. leggelse og oppløsning. samtidig som den har er forskjellige fra erfaringene i den foregående perioden. tilbakeslaget som har vart i over et en fikk gjennom disse kampene. er det ingen tvil om derkaste den «psykologiske krigføringa» i lengre tid. og styre bevissthetens sprang gjennom vi har framheva ovafor – er blitt forvrengt også av andre begivenhetens forløp og inn i framtida. Når sen. ne. fra Pieck til Rakosi. Sjøl om arbeiderklassen er slått til- skap gjennom revolusjonære personligheter fra Kirov til bake gjennom et nederlag. store kampene på skapende vis. som har fått sine klasseegenskaper ytterligere styrka. Og uansett hvor langvarige og tunge arbeiderklas- klasse som presenterer en helhet av grunnleggende fakta sens nederlag og tilbakeslag er. vil fortsette å leve i fore- halvt århundre. gere kamper og oppsummerer dem. den forannevnte hovedregelen. kamper i framtida. kanskje kla seg. også blir brukt til å styrke turen som er vokst fram av marxismen-leninismen med følelser som at kampen som var ført. denne oppgangen og disse spranga – og de revolusjonære skulle ignorere denne store historiske arven og la seg un. har de prøvd å holde liv historiske kampen kan kaste lys over arbeiderklassens i en småborgerlig sinnstilstand i den allmenne opinionen. sammen med angrepa som enda verre forhold. tegna – blir synlige også inne i tåka. Alle veit at nederlaget og tilbakeslaget og det sida er den vitenskapelige. og for at arbeiderklassen kan sette kur- Småborgeren har «mista trua» og havna i en tendens av sen mot store framtidsmål. er det bare tåpelig å vente at arbeiderklas. Det som er viktig. Denne framskredne dister orientert seg mot arbeiderne med kortsynte forvent. sammenbruddet og oppløsninga stillingene. er at nismen. I tillegg har den fått fram leder. tende nederlaga betyr i dag. Den bygger på store marxistiske klassikere som enda mer av nederlaga enn av seirene. og arbeiderklassen beholder sin stil- Thorez. Likevel beveger historia seg gjennom nederlag for det Arbeiderklassen er en klasse som har bevist sine evner revolusjonære partiets kurs (sjølsagt som en følge av dets og blitt voksen historisk sett. slik også arbei- kreftene blei brukt «til inga nytte» – for å spre og rettfer. fra Thälmann til ten videre framover. arbeiderklassen innser nødvendigheten av å lære. var «nytteløs» og at denne teorien som veileder uovervinnelig. at arbeiderne vil bruke erfaringene fra perioden med de Uansett hvor mye de tapte frontene. vaklinga og splittelsene i denne utviklinga av men- Om vi ser bort fra den aktuelle kampen. Når det gjelder oppgangen og spranga som vil gjøre nø- sasjon i en tredel av verden og grunnlegge en ny verden. så er forsiktighet. De eksperimentene som blei gjort og de erfaringene men har lidd. Når det intreffer nederlag. og en framskreden teori har vokst fram og utvi.

Partiets innflytelse Men i Latin-Amerika. spill uten at en var helt klar over det. en internasjonalistisk gjør den organiserte og bevisste delen av arbeiderklassen. og de unge. I løpet av sju år hadde PCR som parti slått (SUKP) starta. Fortroppen ut. med deres utvanna forståelse av kom- brasilianske allmennheten. barisk tortur. Carlos Alberto Morales og Francisco Caraballo. I en av sine artikler sa han: «Den kafeteoretikerne. hæren i september 1973. Rendon hadde nære kampfeller. Det som sto på Lisboa organiserte dusinvis av framgangsrike revolusjo. og derfor beslutta gått et tiår siden det tragiske tapet av den store lederen for de å eliminere ham. og det var heller ikke derfor de greip til våpen. og hadde fortsatt kampen som en virkelig kriger som aldri overga seg. Omgitt av virkningene Likevel har hans liv og ideer vist veien for dem som av revolusjonen på Cuba pågikk det en stor kamp mellom kjemper for sosialismen. Manuel dens virkning på menneskehetens framtid. og til slutt blei han drept av den brasilianske for verdens proletariat og folk. Han blei kidnappa og utsatt for bar. var ligger den revolusjonære fortroppens rolle. den på- virka hele Latin-Amerika. Uten fortroppens handlinger og det revolusjonære kom. Her fana mot «feilene» til Colombias kommunistiske part. Pedro Vasquez og hans kamerater betrakta ikke proble- met som noen få. var det ikke mye en visste om denne prosessen og i nesten alle de nordøstlige delstatene i landet. Pedro Leon trykte massene og lede dem fram mot kampen om makta. og heller ikke mange andre steder i blant arbeiderne var økende. 63 . Dessverre veit de ikke sjonen. De reaksjonære kreftene visste at dette proletariske verdensrevolusjonen. har munismen. røtter blant bøndene og ungdommen. verdensrevolusjonen. og det var effektivt organisert verden. aktivist i 30-åra med hjerte og idealer – den fødte «ya- Dens historiske oppgave er å forene seg med de under. Francisco Garnica. enkle feil hos partiledelsen og fokebe- vegelsen. Pedro Hernando Vasquez Rendon. og det var rettferdige grunner for den. lederen for SUKP (bolsjevikene).» Velez-regimet i 13 år. Den sist- munistpartiets ledelse blir det folkelige opprøret dømt til nevnte hadde vært i fangehullet til det fascistiske Uribe å være ineffektivt. Da var det ikke engang arbeidet var utført under hans ledelse. Blant disse unge revolusjonære som heiste kamp- engang hvem som har ansvaret for deres fattigdom. Josef Stalin. Colombia var ikke noe unntak. Til minne om kameratene Til minnet om våre kamerater… Manuel Lisboa Pedro Vasquez Rendon Eksempel på det nye mennesket Mot slutten av 50-åra og tidlig på 60-tallet hadde den in- Kamerat Manuel Lisboa De Moura grunnla sammen med ternasjonale polemikken mellom Kinas kommunistiske en gruppe venner Det revolusjonære kommunistpartiet parti (KKP) og Sovjetunionens kommunistiske parti (PCR) i Brasil. Libardo Mora Toro. Den væpna kampen spredte seg til hele landet. var framtida for den nære aktiviteter. ramalita». Arboleda Roldan. med sine utbytta millioner. med virkninger på mesteparten av verden. besluttsomme vennene av revolu- aldri brutt fattigdommens lenker.

forsvares. Partiets uavbrutte kamp gjennom 42 år fortsetter og vil fortsette. Det nye partiet blei erklært på den 10. Recabarren tok også aktivt del i stiftelsen av Argentinas Denne skaden spredte seg over hele verden. Han var en stor overbeviste han i første omgang sine nære kamerater og lærer. og gjorde bruk av dramagrupper. Det som trengtes var å handle tappert og besluttsomt for å redde arbeidernes parti fra dem som hadde forrådt det. De spredte de revolusjonære ideene til byene. Da han så den kommunistparti og var den første arbeideren som blei revisjonistiske degenerasjonen i det kolombianske partiet. diskusjoner. Han deltok i stiftelsen til å analysere kompliserte situasjoner. var ledende i skjønne verdensomspennende spørsmål. Recabarren er kjent som den chilenske arbeiderbevegel- tierfaring var tilegna på forskjellige fronter av den po. og planta håp i hjertene til unge revolusjonære. sjyrer osv. valgt inn i et latinamerikansk parlament. bro- deretter et betydelig antall partiaktivister om at marxis. 64 . og sto litiske kampen. Internasjonalen. og skaden som Krustsjov-revisjonismen påførte SUKP. gatene fjellene og de fjerneste avkrokene av landet. juli 1965. Kamerat Pedro blei den mest besluttsomme og glødende forsvareren av det marxist-leninistiske partiet. Det satte ham i partiets omdannelse til et kommunistisk parti i 1922 og stand til å se parallellene mellom situasjonen i eget land dets tilslutning til den 3. og stor evne til å av Det sosialistiske arbeiderpartiet i 1912. Han arbeida i et trykkeri fra han var 14 år. så vel som aviser for å utdanne og forene arbei- men-leninismen og arbeidernes parti i Colombia måtte derklassen og organisere den i dens eget parti. Siden da har den kolombianske arbeiderklassen hatt sitt parti. partikongressen 17. Derfor gikk han og de andre marxist-leninistiske kom- munistene i gang med å gjenoppbygge Colombias kom- munistiske parti basert på den proletariske revolusjonens lære. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Til minnet om våre kamerater… Luis Emilio Recabarren Kamerat Pedros marxist-leninistiske fostring og par. den besluttsomme fortroppen for den proletariske revolusjonen i kampen for sosialisme og kommunisme. Han hadde en skarp intelligens og evne bak en mengde arbeiderutgivelser. sens far.

Rafael var en poet. Til minne om kameratene Rafael Larrea Insuasti (1942-1995) Vår poet. Som bevisst internasjonalist tok han aktivt del i å utforme og tillempe partiets internasjo- nalistiske politikk. En trist sykdom tok fra oss vår poetiske kamerat altfor tidlig i april 1995. mellom den levende erfaringa og partiets teori. bidro han til partiets og de revolusjonæres teoretiske skattkiste. i propagan- daoppgaver. den væpna kampen osv. den revolusjonære journalisten Insuasti. sanger og musiker. Som en person som leste og studerte marxismen-leninismen og historia til folkene i Ecuador. historieforteller.» for å organisere og styrke en progressiv og revolusjonær bevegelse av intellektuelle. i over 20 år. forholdet drevet En Marcha. Hans proletariske synspunkter gjorde ham til en uovervinnelig forsvarer av marxismen-leninismen og partiets enhet. politbyrået eller sekretariatet. I en artikkel om «Nødvendigheten av å utvikle den revolusjonære teorien» sier han: «Det er spørsmål som reiser seg regelmessig og som krever marxist-leninistiske svar. Han var aktivt tilknytta arbei- derklassens revolusjonære fagbevegelse. Han påtok seg rollene som partiorganisator og lærer for nye generasjoner med stor innsatsvilje og tålmodighet. og skrev essays om kulturelle og nasjonale spørsmål. bygginga tiske kommunistparti. utgitt av Ecuadors marxist-leninis. en grundig analyse av klassekampen. Han kjempa med stor teoretisk og politisk evne og energi mot dem som prøvde å splitte partiet. Han var også en eksemplarisk militær leder som fullførte alle sine oppgaver med glans enten det var i cella. 65 . og var opptatt av landets økonomiske og sosiale proble- mer. internasjonale forhold. hadde forholdet mellom revolusjonær politikk og teori. Spørsmål om den moderne vitenskapelige utvik- linga. en djupere forståelse av den historiske erfaringa. sentralkomiteen. Han arbeida utrøttelig av partiet. lokale utvalg.

uten den kommunistiske ungdommen ville partiet mangle Som mange andre kommunister gjorde hun på slutten et av sine livsviktige våpen. der personer 66 . praktisk solidaritet nistiske ungdomsorganisasjonen. og etter kort tid slutta hun seg til Den kommu.» del russisk) og blei utnevnt av det Spanias kommunistiske Hennes intense politiske arbeid fant uttrykk i de for- parti (PCE) til å arbeide blant intellektuelle og studenter. Den første anti-Carillo-gruppa blei danna i 1963 og blei kjent under navnet på tidsskriftet den utga – La Chispa (Gnisten). Ignacio Gallego. Hun til. gang at det blir utvikla enhet og aktiv. for å forsvare marxismen-leninismen og euskara. Elena var viseformann Hennes mor blei henretta av Franco-fascistene. sa ei gruppe barn fra republikanske familier. baskernes språk. av 50-åra motstand mot partiets politikk. Tidlig på 60-tallet blei splittelsen tydeli- gere. I denne perioden møtte hun Raul Marco. store som små. fransk og partiet i sitt land. retta både mot Franco-fascistene og Carillo-apparatet. De fleste av dem var skre- tere i UNESCO. Lister og Carillo sjøl) blei det åpenbart at PCE var offer for en ideologisk degenerasjon og hadde satt seg fast i ei fæl krustsjovistisk hengemyr. som var leda Hun var den beste av oss alle. noe Angel Valentes kaliber over til den anti-fascistiske beve. med alle partier. skjellige dokumentene og bøkene som blei utgitt under Ei stund arbeida hun sammen med dikteren Herrera Pe. som Alvarez del Vayo slutta seg til. brakte ei tid i England. som strever for å utvikle son og snakka flere språk (glimrende engelsk. deltok i endel Elena: «I dag krever marxismen-leninismen mer enn noen aktiviteter. dit hun ble sendt sammen med I en artikkel hun skreiv seks måneder før hun døde. i FRAP. hennes navn etter hennes død. I de følgende åra blei Den patrio- tiske anti-fascistiske fronten (FRAP) stifta. av forræderen Santiago Carillo. Etter ei rekke møter i/med arbeidsutvalget (Claudin. og i denne tida vant hun intellektuelle av vet med tanke på utdanninga av unge kommunister. Elena Odena spilte ei viktig og til tider avgjørende rolle i alle disse kampene. og kunne en organisere proletariatet og dets allierte for revolusjonen. Hun var en utdanna per. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Til minnet om våre kamerater… Elena Odena Odena var født i Donosti (San Sebastian) i Baskerland. Elena Odene hadde en særlig følelse for. I 196f slo fire marxist-leninistiske grupper seg sammen for å danne Spanias marxist-leninistiske parti (PCE-ML). Elena visste at gelsen. Under disse forholda begynte kommunistene å organi- sere hemmelige marxist-leninistiske grupper innafor par- tiet. i tillegg til spansk.

mai 1972. Seref Aydin var en av aktivistene som kjempa mot verdig en disippel av Lenin og Stalin i sitt undergrunnsar. 67 . Derfor var det ingen tilfeldighet at hans beid. septem- listisk samfunn under proletariatets diktatur og gå videre ber 2006. var ga sitt liv for mens han tjente dens sak – vil uten tvil bære ikke situasjonen lys i det hele tatt: Partiet og dets organi- denne kameratens merke i teori og praksis. Han var ung Navnet Sergio Barrios er et uerstattelig ikon og forbilde i lærer da han slutta seg til Folkets frigjøringshær i Tyrkia kampen for menneskehetens frigjøring og den meksikan. nære organisasjoner av 12. høyre. januar 1951 i byen Amasya i revolusjonen og sosialismen Anatolia. Sergio Barrios’ minne er en grunn til å forbli trofaste Han hadde kjærlighet til og tro på arbeiderne og fol- mot vår ed om å forvare saken med vårt eget liv. sasjoner var i oppløsning og lamma av likvidatoriske ten- Sergio Barrios handla med en strategisk visjon som var denser. Seref Aydin var medlem av partiets Kurdistan-komité formisme. Lenin og Stalin mot februar 1980. september 1980. som sei- kompromissløst forsvar av marxismen-leninismen og de nere blei Tyrkias revolusjonære kommunistparti (TDKP) i ærerike teoriene til Marx. samme år som han slutta seg til leninister) bidro han sammen med andre kommunister på organisasjonen. hans kamerater i partiet og FPR. Han arbeida med styrke proletariatets stilling. Hans navn og minne vil leve evig i partiets kamp. munist og etterlot seg en plass det ikke var lett å fylle. Da han døde 24. Det er ingen tvil om at kamerat Seref Aydin spilte ei framstående rolle i blant annet at disse ver- diene blei rotfesta i partiet vårt. mars 1971-juntaen.. Da han blei løslatt i 1986. Til minne om kameratene Sergio Barrios Seref Aydin en utrøttelig forkjemper for Seref Aydin blei født 15. Den internasjonale konferansen av marxist-le. revisjonisme og re. i den midtre svartehavsregionen. komite og sekretariat fra 1991. og om å ket og lærte av kamerater og arbeidere. så vel som den nasjonale. gjorde ham berømt i partiet.og «venstre»-opportunisme. den spontane arbeider. grenseløs hengivelse og beskjedenhet så vel som revolu- sjonær pågåenhet. da han blei arrestert i 1981 etter det militære fascistkup- ninistiske partier og organisasjoner – som Sergio Barrios pet den 12. THKO blei knust sammen med andre revolusjo- ske proletariske revolisjonen.. Mot alle odds påtok han seg entusiastisk den tida til bygginga av våre organisasjoner. Lederne Som en kriger i Mexicos kommunistiske parti (marxist. Engels. Denne kampen føres for å bygge et nytt sosia. og lærte opp de unge generasjonene i arbeiderklassens progressive internasjonale kultur. Han førte et oppgava med å bli en profesjonell kader i THKO. sjansen fasthet i denne kampen. sammen med holdninga han viste til å høste de første produktene av sammensmeltinga av i fangenskap. disse tendensene. døde han som en ekte marxist-leninist og kom- mot den vitenskapelige kommunismen. Han ga oss.og folkebevegelsen og den mar. Kamerat Seref Aydin hadde sittet i sentralkomiteen si- xist-leninistiske taktikken og strategien i kampen mot den 1987 og var medlem av sentralkomiteens eksekutiv- kapitalen. blei henretta 6. (THKO).

4) Det virkelige nederlaget kom da Krustsjov tok makta i Sovjetunionen. Folkenes kamp mot imperialismen og arbeidernes kamp mot kapitalen blei stadig skarpere og gjorde framskritt. Likevel påtvinger kapitalgrupper i utvikla land som sliter på verdensmarkedet sin situasjon på økonomien. Og akkurat som sjølve utviklinga var også virkninga på økonomien ujevn. Monopoler kan vokse. og i hvert fall de mest framskredne og best organiserte vokser faktisk når økonomien er i krise eller stagnasjon. med henholdsvis 38 og 37 selskaper. 2) At denne store kampen etter hvert blei avbrutt. og angrepa fra monopolene i disse landa var avhengige av den raske utviklinga og akkumulasjonen i tidligere perioder. var dette en kamp hovedsakelig mellom USA og Storbritannia. har uten tvil sammenheng med kriser og stagnasjon i disse landa på den ene sida. På grunn av de gjensidige maktforholda så vel som behova i kampen mot sosialismen. så kom investeringene (av samme type) til monopolene i EU i 2000 opp i nesten halvparten av de samla fusjonene dette året med et rekordbeløp på 1478 milliarder dollar. men indirekte. Med 24 000 oppkjøp og fusjoner var dette et omfang en aldri hadde sett før. Sammenbruddet i 1990 var en uunngåelig konsekvens av nederlaget midt på 1950- tallet. hadde omsetninga til disse selskapa skutt i været til 39 % av totalen. Den store nedgangen for de japanske monopolene (82 selskaper med 14. begynte ei ny stimulering av de amerikanske kapitalgruppene ved utgangen av 2001. men omsetninga økte fra 30. Mens antallet selskaper økte til 189 ved slutten av 2003. 68 . Og i disse åra hadde monopolene i EU-landa og de japanske monopolene. snart økt sine markedsandeler i USA og på verdensmarkedet. Folkerepublikken Kina brøyt med denne blokken og styrte mot ei «fornying» der landet raskt tok skritt som førte det i den stillingen det har i dag. og erobring gjennom angrep av en generell karakter. og førte til institusjonens undergang. Verdimessig var langt den største delen internasjonal. sjøl om de blir påvirka av allmenne forhold. På den andre sida hadde verken angrepa mot arbeiderklassen og folkene eller den imperialistiske kampen mellom vestmaktene begynt med Sovjetunionens sammenbrudd. er et annet spørsmål). betydde slett ikke at kampen tok helt slutt. som måtte nøye seg med levninger etter sosialismen. Det var slik at om en ser bort fra investeringene på 1218 milliarder dollar i 1999 for å kjøpe og «omstrukturere» selskaper. Arbeidernes og folkenes kamp fortsatte overalt. 2) Midt på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet hadde konsentrasjonen og sentraliseringa av kapitalen stått fram i sin mest framskredne og intense form i EU-landa. Fra 1995 og framover innhenta de med klar margin de amerikanske monopolene på lista over verdens 100 største selskaper. Kampen mellom imperialistene brøyt fra tid til annen ut i akutte motsetninger. blei den indre striden ført på et lavt nivå og minimalisert og undertrykt. Det var denne hendinga som bante veien for tilbakeslaget for arbeiderbevegelsen.5 %). fra en stor overvekt blant de 500 i 1994 (147 selskaper med 37 % av omsetninga). Dessuten holdt Den sosialistiske folkerepublikken Albania fast ved kursen uten å bøye seg for krustsjovismen (at Albania brøyt sammen i en seinere periode. Noter til I «Den nye verdensorden» – et imperialistisk fellesprosjekt 1) Mengden av fusjoner og overtakelser hadde i denne perioden økt i et slikt omfang at den hadde spredd seg til alle sektorer. Denne nedgangen for de japanske selskapa og EU-selskapas framgang fram til begynnelsen av 2000-tallet (antallet selskaper minka fra 171 til 167. Likevel var det kampen mellom den sosialistiske og den imperialistiske leiren som i siste instans bestemte utviklinga. skyldtes mange spesielle forhold. 3) På grunn av ei rekke økonomiske utviklingsfaktorer og økt innflytelse av ikke-økonomiske faktorer på økonomien. 2) Det henvises til forhold som kom i forgrunnen ved Sovjetunionens sammenbrudd (en ny kamp for erobring og tilegnelse og en allmenn angrepsbølge). og delvis med den ujevne utviklinga i kampen som foregikk på verdensmarkedet. Når en ser bort fra Frankrikes anstrengelser for å «handle sjølstendig». Noter til del I-A Nyoppdelinga av verden og den uunngåelige kampen mellom stormaktene 1) Ikke bare den økonomiske utviklinga. og Bresjnev-perioden var en Krustsjov-periode uten Krustsjov. I denne perioden var det økonomisk stagnasjon i Japan og EU. sjøl om den blei skjerpa fra tid til annen. Gorbatsjov-perioden var en fortsettelse av Krustsjov-perioden. 5) Disse forholda var et produkt av den underliggende antagonistiske motsigelsen. som støtta seg til sin vekst på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. men også utvikling av kriser og stagnasjon som påvirka økonomien. 4) Monopolenes vekst og veksten og utviklinga i økonomien er slett ikke to sider av samme sak. Av 500 større monopolgrupper som styrte verdensøkonomien. I de fleste tilfeller skjer dette ikke direkte i det enkelte tilfellet.6 % av omsetninga) på slutten av 1990-tallet og begynnelsen på 2000-tallet.2 til 37. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Noter Noter til innledning 1) Kampen mellom den sosialistiske og den imperialistiske leiren var ikke det eneste som bestemte hva som skjedde. 5) USAs og andre stormakters orientering mot beskyttelse av markedene midt på 1980-tallet har gjort slutt på GATTs rolle i handelen. Sammenbruddet var en slags «fødselshjelper» som brakte dem fram i lyset. Det som er viktig her. var USA-kapitalen representert med 151 selskaper med 29 % av den totale omsetninga til de 500. var et av de viktigste trekka i perioden. 3) I perioden før 1960 foregikk det en imperialistisk kamp for omgruppering innafor den vestlige leiren. er at det varsla starten på en ny periode med nyoppdeling verden over.

7) Lønningene blir redusert gjennom lokale arbeidsavtaler. er det mulig at landet trer fram som ei sterk stormakt. Sammen med andre påskudd er 50- timersuka et skritt som også vil gjøre avviklinga lettere. Sjøl om en ikke kan forutsi hva som vil skje etterpå. uavhengig av hvordan det vil skje. 16) Sjøl om den ikke er særlig effektiv. 6) De siste 15 åra har vært avgjørende for de avhengige landa som er betrakta som mest utvikla.2 %. Hvis EU skal fortsette som union i framtida. Likevel kan en ikke se bort fra at det i tilfelle USA er uenig. 69 . ikke passer inn i den kjente definisjonen av nykolonialisme. 2. forsikringsselskaper og banker blitt overtatt av monopoler som i stor utstrekning tilhører utvikla land. Dette viser også at de stiller seg i opposisjon til USA. En kan ikke se bort fra at Kina da vil ha evnen til å forandre alle alliansene og utviklinga i verden. har Russlands spesielle situasjon og landets betydelige styrke stor betydning alt i dag. vil bli vanskelig og begrensa muligheter for disse maktene å prøve seg på separate militære operasjoner i nær framtid. -0. 17) Internasjonale politiske. Gjennom denne rettshandlinga har monopolene utsatt de indiske bøndene for å bli betrakta som banditter hvis de dyrker denne sorten.5 milliarder som avdrag og 6. Videre gikk handelsmengden. 11) Etter angrepet på Irak i 1991. Nå blei situasjonen i landa mye alvorligere. mens den direkte tyske kapitalinvesteringen i USA var på 130 milliarder mark. Likevel lar det seg ikke diskutere at det som blir gjort i dag. blir det med bare en del av EU-landa. 5) Mellom åra 1980–1990 betalte forgjelda og tilbakeliggende land gjennomsnittlig over 18 milliarder av på gjelda hvert år – 12.og matvareprodukter fra tilbakeliggende land – i tillegg til at de tvinges til å fjerne svært beskjedne jordbrukssubsidier og stadig får importkvotene begrensa. som vil bli avvikla gjennom deregulerte ansettelseforhold.5 milliarder som renter. 15) I tilfelle Kina unngår å bli plyndra i de neste ti eller tjue åra. og -1. 9) Støtta til romforskning blei økt fra 775 milliarder tyske mark i 1984 til 1241 milliarder i 1988. Det er fordi en tar krava fra NVO som utgangspunkt. at det blir vurdert på denne måten. 8) Bare for åra 1999-2000 investerte USA 40 milliarder D-mark i Tyskland. men snarere en «rett» til å ansette. Den jugoslaviske krigen kan betraktes som den andre allmenne avtalen mellom stormaktene som seinere blei glømt. Videre blei tilskudda til elektronikkselskaper fordobla i de samme åra. På den andre sida er disse organisasjonene og institusjonene – som FN og EU – organisasjoner som ikke vil bryte sammen over natta. ubetalt arbeidstid og ei rekke andre metoder. særlig store utvikla land. er det omtrent umulig i praksis. Den første avtalen for den internasjonale koalisjonen blei dermed verdiløs. som et alternativ til Vestens ekspansjon og USAs press. bøndene og landsbybefolkninga i de avhengige landa til utslettelse. glømte USA sine ord om «Midtøstens nye status». Likevel blir det pålagt tollavgifter på mellom 59 % og 90 til 444 % på tekstil. og vil ikke stå i skyggen av Kina i framtida. 10) Denne kampen hadde i virkeligheten alltid eksistert. er et åpent spørsmål. En slik mulighet eksisterer. Sjøl om USA satsa på investeringer i Japan. ned til tall som -3.6 % i handelsforholda under ei relativt liten krise som i 1993.4 %. det er også ekstremt ondskapsfullt. og det blei også mulig å gjøre bruk av EU-midler. Europeerne er ennå ikke rede til å bryte fullstendig med USA. Noter til del I-B Kapitalens angrep på arbeiderbevegelsen og de undertrykte landa 1) De første internasjonale angrepa blei gjennomført «spontant» ved krisa i 1993 og var retta mot de avhengige landa. Ennå ei tid vil de fortsette å føre en «alliansepolitikk» og ei linje med relativ underkastelse. 14) Følgende står klart: Dette betyr ikke at disse landa blir enige med Russland (eller for den saks skyld med hverandre) i alle spørsmål eller er uenige i alle spørsmål. som hadde økt med tall som 2. militære og økonomiske institusjoner og organisasjoner er institusjoner som vokste fram innafor maktforholda i forrige århundre. Det var ut fra en kurve som var til ugunst for disse landa. De vil fortsette å eksistere helt til fiendtlige makter konfronterer hverandre ansikt til ansikt. er det ingen «rett» å sysselsette dem som får betalt. er det lett å se at den vil fortsette som en tysk-fransk hær i tilfeller av intervensjon. men som kunne betraktes som »ordinær» under det eksisterende regimet. 4) I hvilken grad det er korrekt å kalle dette en form for nykolonialisme. og denne linja er faktisk et typisk eksempel på hvordan de prøver å drive jordbruksproduksjonen. 7) Når det gjelder USAs beskyttelsestiltak: Direkte japanske kapitalinvesteringer på det amerikanske markedet kom opp i 70 milliarder dollar i 1989. også dem som angikk Palestina og arabiske kongedømmer. og farten i prosessen øker stadig. Kapitalen krever 50 arbeidstimer til ei lønn som er fastsatt for 35 timer. Når det gjelder retten til å tvinge gjennom 73 timers arbeidsuke. 2) I de utvikla landa beløper subsidiene til eget jordbruk seg til over 400 millioner dollar i året. Vilkåra for «kreditten» til disse landa blei plutselig strengere.3 %. men i forskjellig grad. investerte USA bare 8 milliarder dollar der i samme periode. Mens noen av dem bryter sammen.8 %. og på grunn av den spesielt viktige betydninga kampen fikk etter Sovjetunionens sammenbrudd. og rentene økte raskt. har disse landa også danna ei internasjonal gruppering kjent som «Shanghai-kvintetten». I denne perioden har finansinstitusjoner som aksjebørs.1% og 2. Likevel kunne ikke disse landa unngå at gjelda økte med 62 % i denne perioden.1 % i de tre åra før krisa. 3) Monopolene i de utvikla landa har patentert frøene til hvetesorten som de indiske bøndene har dyrka i de siste 2000 åra. Store land og monopoler har fulgt den samme linja for alle jordbruksprodukter. Det var slik at til og med i de oljeeksporterende landa blei det en betydelig tilbakegang fra omtrent + 11 % til. Dette er ikke bare svært interessant. I kampene som kommer i nær framtid. 12) Under forhold der EU-hæren ikke opptrer på linje med USA. er det uunngåelig at andre blir redskaper for den ene eller andre av grupperingene som vokser fram. Dessuten er Russland en langt mer privilegert «alliansepartner» for Tyskland og Frankrike i EU. 13) Sjøl om det i teorien ikke er umulig at EU blir en «politisk union» og «statsliknende» og får disiplinert alle sine nåværende medlemmer. Noter 6) Det henvises her til USAs og Japans forsvarsavtaler.

4 billioner dollar i 1980. hadde den økt til 6. betyr ikke uten videre at det vil vende tilbake nøyaktig til samme måte som i den tidligere perioden og de primitive forholda den gang. 10) Det er også rivalisering under forhold der den monopolistiske dominansen er i vekst og blir skjerpa. og overskridelsene – som nå er på 6. har det allerede begynt å gå i retning av nullstilling til fordel for «økte investeringer». kom behovet for hjelp fra nye «markeder» til et punkt der det ikke kan dekkes. også er blitt svekka. 12) Kapitalens konsentrasjon er en kontinuerlig prosess under kapitalismen. I dag kan en se virkninga av det sjøl med et overflatisk blikk. Dette er en situasjon som ikke utelukker det som er sagt når det gjelder monopolenes økende trykk på økonomien og stagnasjonen. Siden merverdien blir skapt av denne arbeidsstyrken. men utvikler seg rykkvis. produksjon. som ikke har vært fortrolig med underskudd. 5) Budsjettunderskuddet er blitt kronisk i USA. 14) En ting som den deregulerte produksjonen betyr for kapitalistklassen. Vitenskapelig og teknologisk virksomhet blir overlatt til monopolistiske grupper og hærer. sjøl om det ikke er synlig for overflatiske blikk. 70 . Noter til del II Utviklingsretninga for «Den nye verden» 1) USAs økonomi hadde vokst med 2. men ikke i samme målestokk som etter en krig. Utviklinga av teknologi er knytta til målsettinga for maksimumsprofitt. gir deregulert arbeid sjefene muligheten til å utnytte mer kunnskap i arbeidet med markedsplanlegging. der profittraten i industrien økte fra 7. 13) Ettersom internasjonalisering. om ikke så kraftig som i Tyskland. slik at arbeiderklassen lettere kan finne villige reserver og stille seg i spissen for folket. 7) I nesten alle land har det skjedd ei økning i direkte og indirekte avgifter på basisvarer som folk kjøper mye av. Tyskland. Alt dette fungerer som et svært omfattende og effektivt monopol.9 % i 1980. og endel økning i forsikringspremiene. For eksempel i Tyskland. Når det gjelder selskapsskatter og avgifter. 2) Når det gjelder 20 nøkkelsektorer i verdensøkonomien. Det en kan se er at kapitalismens muligheter til å «skape startmuligheter» og vekst i stor målestokk. I 1990-åra var det ved sida av intensivering av arbeidet (hovedsakelig avhengig av tilbakeslag for arbeiderbevegelsen og folkenes bevegelser) skjedd fornyelser på mange områder. 11) Teknologisk utvikling betyr at kapitalens organiske sammensetning øker. Når en betrakter fakta.5 billioner dollar i 2000. Opplåninga i 2001 kom på toppen av denne gjelda. Denne reduksjonen som fortsatte i seinere år. gjelder også for de andre utvikla landa. Men konsentrasjon og monopolisering følger ikke ei rett linje. sjøl om monopolene har økt sin profitt gjennom de siste angrepa. og som ikke tar hensyn til noen oppfatning av rettferd eller lovlighet. At momsen nok en gang blei økt i Tyskland. 6) De større EU-landa som Italia. Nå forsøker en ved siden av andre tiltak å forandre kriteriene for opplåning. og konflikten mellom monopolene skjerpes ytterligere. hadde 15 større monopoler i hver av dem alt midt på 1990-tallet fått så stor makt at de kunne kontrollere hele produksjonen. 8) 90 % av alle registrerte eiendoms.2 % til 9. Når de tilbakeliggende landa segner under byrden av kriser. og veksten i senere år har ligget på rundt 3 % – ifølge amerikanske kilder som ikke er altfor pålitelige.4 % i 2002.4 % av BNP – er det dobbelte av de grensene som er satt som kriterier.og patentrettigheter i verden tilhører 4000 internasjonale monopoler som for tida dominerer verden. får det også den betydninga at muligheten for utbrudd i disse landa øker. kriger osv. sjøl om de kan se annerledes ut. er en indikator på hvordan det vil gå med momsen i resten av verden. 3) USA-økonomien har ei gjeld på 9 billioner dollar. vanligvis gjennom kriser. På den andre sida har underskuddet i USAs utenrikshandel i mange år ligget langt over akseptable størrelser. (Veksten i monopolenes profitt er et annet spørsmål). Det henvises til den forverringa av forholda for arbeiderne og folkene i vår tids verden som kan forekomme. transport og kommunikasjon skjer i høyere tempo. er muligheten til å kvitte seg med lagre og arbeide uten dem. Hvis en utnytter dette riktig. Og metodene brukes mer effektivt i dag enn i den foregående perioden. Frankrike og andre har bokført stadig større underskudd i den finansielle balansen. Når dette skjer og de andre forholda er konstante. Når det gjelder Japan. betyr det også ei sterk økning av streikens evne til å tvinge kapitalen i kne. får profittraten en tendens til å synke – på grunn av reduksjonen av antall arbeidere og fordi den flytende kapitalen reduseres i forhold til den faste (vekstraten for den faste kapitalen i forhold til den flytende). «Ekspertene» er enige om at gjelda er av en størrelsesorden som vil gi redusert handlefrihet for USAs regjering og ryste «tilliten» til dollaren. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver 8) Som ved alle sammenlikninger. Og sjøl om monopolene bremser ei mulig utvikling. 4) Mens USAs gjeld var på 1. Denne tendensen tvinger kapitalen til å øke merverdiraten med absolutte og relative midler. Metoder brukes for å presse regjeringene i de tilbakeliggende landa. 9) Denne politikken er utvilsomt ennå ikke arbeiderklassens sjølstendige politikk. Sammenbruddet i øst ga kapitalen «store startmuligheter». betyr det at den aktive arbeidsstyrken blir redusert – det er færre arbeidere i arbeid. konkurranseregler som favoriserer egne monopoler blir allment innført. kan en se at profittraten har en tendens til å synke verden over. på grunn av den ekstreme veksten av budsjettunderskuddet i forhold til landets BNP. Samtidig gjør intensiveringa av utbyttinga og overføringa av byrdene ved krisa til de tilbakeliggende landa at de utvikla landa er mer motstandsdyktige mot ei krise i ei viss tid. kan de oppnå maksimumsprofitt ved å utvikle teknologien i en viss grad. sank den til 5 % i 1995. svarer heller ikke disse sammenlikningene helt med det en ønsker å få fram. 9) Kapitalismen skaper nye vekstmuligheter ved å ødelegge det som er skapt og akkumulert. Det som blir framlagt her. slik at utviklinga enten blir holdt igjen eller i hvert fall ensidig. men snarere noe som foregår sammenvevd og parallelt med det. På den andre sida fortsetter fallet i profittraten.

Likevel trenger de utvikla landa å holde høyteknologiske og grunnleggende virksomheter i sine egne land for å beholde den imperialistiske stillinga si og derfor er det ikke mulig med noen betydelig minking av den arbeidende befolkninga på denne måten. Tyskland og Frankrike har 12–13 % av befolkninga havna under fattigdomsgrensa i løpet av de tre siste åra. og generelt tilhører massen av dem arbeiderklassen. image.» har sosialdemokratene greid å oppdage en ny dynamikk. informasjon. og fordi de omfattes av arbeiderklassen. og størsteparten av dem har ingen mulighet til å løfte disse massene. slik at eiendomsformen kommer i samsvar med produksjonsmidlenes karakter og blir samfunnsmessig. På grunn av trangen til maksimumsprofitt har kapitalismen i den monopolistiske epoken ikke greid å skape forhold som kan suge opp de eiendomsløse massene. stimulerer til arbeiderbefolkningens vekst og skaper samtidig stadig en relativ overbefolkning. markedsstyring. Ei liknende utvikling ser vi innafor informatikken.) 4) I de utvikla landa har den arbeidende befolkninga også en tendens til å minke på grunn av overføringa av arbeidsintensive og skitne industrier til de tilbakeliggende landa. ville den herskende kapitalistklassen gladelig vende tilbake til det. må en også anta at de nevnte arbeidsformene ikke lenger kan være lønnsomme for kapitalen. så vel som å forkynne at det ikke er noe behov for historiske.og kommunikasjonssektorene. 2) Når det gjelder «teknologi. Hvis det skulle vise seg at det lå maksimumsprofitt i bruken av manuelt arbeid. samtidig som noen får levekår som arbeidere. opp til et relativt sivilisert nivå. med andre ord mellom manuelt og intellektuelt arbeid. 6) Etter hvert som økonomien skyter fart og arbeiderbevegelsen vinner terreng. er kapitalistisk ekspropriasjon. Etter 1968-hendingene forsvarte H. vokser antallet personer og sektorer som hjelper kapitalen også på disse områdene (ved sida av dem som tjener seg rike). Og hungersnød sprer seg i mange land som en stor katastrofe. studenter og andre sjikt på sida av samfunnet». noe det alltid er praktisk talt umulig å unngå under kapitalismen. Profitten er hovedfaktoren. Arbeiderklassen er den eneste klassen som vil gjøre slutt på motsigelsen mellom manuelt arbeid og intellektuelt arbeid. 5) Kapitalens støttespillere snakker høylytt om vitenskap og teknologi. I de tilbakeliggende landa står stadig større deler av massene utafor sosiale ytelser og utdanningssystemer. når det er behov for det. 71 . Videre kan en også se at det dannes en masse av filleproletariat som består av folk som blir mer og mer skjøvet ut av samfunnet. Den støtter det bare ut fra hensynet til intensiveringa av utbyttinga og den monopolistiske kampen. på vegne av «alle som arbeider». Til og med i utvikla land som USA. 8) Skillet mellom «materielt» og «ikke-materielt» arbeid. Disse landa har ei gjeld på over 2 billioner dollar. På den andre sida er den i denne formen et uttrykk for innholdet i kapitalismens manglende evne til å reparere sine skavanker. Arbeiderklassens frigjøring av det intellektuelle arbeidet fra kapitalens herredømme er uunngåelig. kan en se at arbeiderklassen øker i disse landa så vel som i hele verden. På si side tilslørte eurokommunistene forskjellen mellom arbeiderklassen og andre ved å lansere teorier om «hvitsnipparbeidere». 7) Hovedgrunnen til at arbeiderklassen vokser. Kapitalen b. som går parallelt med utviklingen av produktivkreftene. uten å utvikle teknologien. Kapitalismen har fjerna tilsløringa av motsigelsen og modna den ytterligere. Massen av kronisk arbeidsløse har vokst og blitt en permanent del av arbeiderklassen. men kapitalens holdning til teknologiske framskritt er motsigelsesfylt. reklame. 11) Denne motsigelsen er i hovedsak motsigelsen mellom arbeid og kapital. programmerings. og har ei linje for å samle «alle som arbeider» rundt disse sjikta. 9) Det er et faktum at når kapitalen privatiserer «offentlige tjenester» som utdanning og kultur. Likevel har de en beskjeden plass i kapitalens aktivitet. som er tvunget til fattigdom. Etter hvert eneste nederlag har vi sett flere forsøk i denne retninga som er forsøkt gjort til en trendbølge. Lønningene er på vei nedover over hele verden. også i USA og først og fremst i de europeiske landa. Marcuse (og mange andre) tesen om at den revolusjonære rolla fra nå av tilhørte «intellektuelle. Noter til innledninga til del III Arbeiderklassens oppgaver 1) Teorier som fornekter arbeiderklassen er ikke nye eller enestående for vår tid.3. 13) Subjektive faktorer aleine har som kjent vanligvis ikke styrke til å endre objektive nødvendigheter. moralske bånd til arbeiderklassen. og ved å styrte kapitalen kombinere de to arbeidsformene hos den frie produsenten i det kommunistiske samfunnet. og mennesket vil da stå støtt på egne bein og åpne grensene for ei fri utvikling. Liberale sosialistiske strømninger har tatt form ved å støtte seg til utdanna småborgerlige sjikt i byene. media osv. Det er derfor klassens frigjøring bare er mulig ved at den private tilegninga av eiendom blir avskaffa. har sin opprinnelse fra klassesamfunnets barndom. Og i nesten alle de tilbakeliggende landa lever halvparten eller enda flere i fattigdom. 3) «Den relative reduksjon av den variable kapital i forhold til den konstante kapital. og dette skillet er blitt en motsigelse i tidas løp. nølende og i de fleste tilfeller negativ: Teknologisk og vitenskapelig utvikling er ikke noe mål i seg sjøl for kapitalen. 10) Denne situasjonen motsier sjølsagt ikke at det eksisterer småproduksjon innen jordbruk og håndverk. Noter 15) Arbeidernes arbeidssituasjon og levekår er blitt stadig verre.» (Marx. 12) Arbeiderklassens klassekarakter er identisk med produksjonsmidlenes samfunnsmessige karakter.

vil det uunngåelig vokse fram en spontan og massiv tendens til sosialisme. Mens kapitalen nå prøver å undergrave forsøk på fagorganisering overalt. 4) Den dominerende tendensen i nederlagets kjølvann. Men i dag er dette umulig. Likevel vil ikke utviklinga av bevegelsen følge en rettlinja kurs slik det er allment uttrykt her. 72 . Det det siktes til. mener det i virkeligheten sosialdemokrati. folket og revolusjonen. blei det først utbredt i imperialismens periode. er den på jakt etter de minste og ineffektive fagforeningene. hører det til bevegelsens natur at dette potensialet omdannes til ei organisert og energisk kraft. Under forholda for utvikling av bevegelsen som nevnt her. 4) Dette vil si utvidelse av grunnlaget for kampen mot imperialismen. som også her øker den globale tilhørigheten. 3) Uttrykket «eksistens og utvikling av en uavhengig arbeiderbevegelse» har ei betydning som er mer omfattende enn eksistensen av arbeiderklassens sjølstendige parti – som når hovedmassen av arbeiderklassen forener folkets flertall og samler det rundt partiet og dets kamp med ambisjoner om å ta makta. sosialliberalisme. 7) Fagbyråkratiets dominans i fagforeningene skyldes at det har innflytelse over framskredne arbeidere med holdninger (relativt konservative. På samme måte som det ikke motsier noen støtte til kravet om 32-timers uke som er framsatt av noen fagforeninger. Globaliseringsprosessen. har på den andre sida også ført til ei økning av nasjonalistisk tilbøyelighet. Likevel har det ikke vokst fram noen tendens til orientering mot imperialismen fra disse tidligere sosialdemokratiene. men ut fra landas nasjonale historie. 2) Her er fremkomsten av en type proletarisk stat og organer brukt på en måte som også omfatter statsmakter til folkedemokratier og folkemakt og deres proletariske og folkelige karakter. var en flukt fra sosialismen. 11) Fagforeningene vier den internasjonale solidariteten spesiell oppmerksomhet og organiserer sine solidaritetsaksjoner ved særlig å utnytte de nye globale kommunikasjonsmulighetene. Noter til del III-C Arbeiderbevegelsen og fagforeningene 1) Her er det direkte eller indirekte politiske aspektet ved arbeidernes aksjon (som utvikler seg innafor ramma av fagforeningene) ikke tatt med i vurderinga. også ført til intensivering av angrepa på den. For arbeiderklassen har overgangen til imperialismen ved sida av å føre til systematisering av praksis med å kjøpe opp klassen. 3) Det beste eksempelet på dette er strømningene som organiserer seg som et europeisk venstreparti. 12) Dette er det mest grunnleggende vilkåret for at fagforeningene skal bli virkelige klasseorganisasjoner. Å forvisse seg om tendensen hos flertallet av arbeidere og ikke bli stående på sidelinja fra den er viktig. Dette er et sjikt som ernærer seg av smulene fra den imperialistiske profitten og har en imperialistisk tendens. Arbeiderklasens parti kan ikke unnlate å framskynde den revolusjonære utviklinga. og stort sett passer det ikke kapitalens interesser. Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver Noter til del III-B Revolusjonen og linja for kampen 1) Dette betyr slett ikke at arbeiderklassens partier ikke vil delta i noen regjering når det oppstår reelle vilkår for det. Den vil skje ved at en høyner krava på ulike måter og gjennomgår forskjellige faser i hvert land. ved å styrke den og knytte sterkere bånd mellom nasjonal frigjøring og kampen mot imperialismen og arbeiderklassens kamp for å vinne makta. og i denne forstand står fagforeningene for tida «uten konkurranse». 9) I tilfeller som at arbeiderne eller et flertall av dem går ut av ei fagforening av ulike årsaker eller orienterer seg mot en ei anna fagforening. og etter hvert som bevegelsen gjør framskritt. 2) Dette er opplagt et langsiktig krav. de som har gjort seg til reine serviceorganer. 6) Kapitalen har en generell tilbøyelighet til å likvidere fagforeningene. er at de skal gi opp den kampen de fører fra et borgerlig synspunkt og begynne å føre den fra arbeiderklassens ståsted. er det sjølsagt mulig å forlate fagforeninger som er fremmedgjørende eller gule. 8) De virkelige arbeiderpartia er ennå ikke betydelige blant arbeiderne. for å beskytte og utvikle styrkene til arbeiderne. overveiende sosialdemokratiske eller liberalsosialistiske) som særlig står fagforeningsbyråkratiet nær politisk. 3) Kampen om makta vil bli konkret for arbeiderklassen så snart arbeiderne framsetter slike krav og begynner å kjempe for dem. 5) Det kommunistiske potensialet blant framskredne arbeidere er langt større enn dagens grupperinger. Dette motsier ikke det som er sagt her. For tida finnes det heller ingen arbeiderorganisasjon (som et sovjet) som kunne konkurrere med fagforeningene. ved å slutte seg under bestemte forhold til regjeringer som har potensial til å knuse klart kontrarevolusjonære angrep. Når dette sjiktet snakker om sosialisme. 2) De sosialdemokratiske strømningene i disse landa er strømninger som generelt ikke vokste ut av historia til arbeiderbevegelsen. I noen land har det også skjedd splittelse. utelukker det heller ikke trinnvis nedkorting av arbeidstida i forskjellige land. 10) Fagforeningene står allerede i dag oppe i politiske kamper. Noter til del III-D Kampen mot imperialismen 1) Trass i at arbeideraristokratiet vokste fram i en tidligere historisk epoke.

som er et propagandadokument. kvinner og unge. hovedsakelig vært beslutninger tatt som følge av press fra arbeidere på grasrota. 7) Under dagens forhold der den alminnelige forståelsen av sosialisme og parti er forvrengt og der fordommer i forhold til den ideologiske kampen gjør seg gjeldende. At fagforeninger deltar i ATTAC og ser bort fra muligheten for å samle seg rundt sine internasjonale organisasjoner og organisasjonene og de internasjonale institusjonene til andre sektorer (ungdommen. Men demokratiet innen partiet omfatter mye mer enn dette. menn. og diskusjoner og meningsutveksling. og uten nøling fortsette å arbeide som nasjonens fortropp. At det også deltar enkeltindivider i denne organisasjonen. På den andre sida har de viktigste vedtaka om felles kamp og solidaritet som er kommet fra fagforeningene og deres internasjonale organisasjoner. 4) Det er neppe feil å ta med trotskistiske grupper i denne kategorien. arbeidere fra samme eller forskjellige bransjer som er tilknytta samme kapitalgruppe (gjennom aksjoner som angår fagorganisering eller motstand mot oppsigelser) gjennomført viktige aksjoner i solidaritet med arbeidere i andre land. Også når det gjelder å bevare naturen. 5) Hvis en ser bort fra enheten om generallinja. Noter til del III-F Spesielle områder med visse muligheter 1) Det er verdt å merke seg at USA. er «fortroppsparti» i gåseøyne på den andre sida ei hentydning til historia til disse strømningene (og også til deres fiendskap mot sjølve begrepet og den bolsjevikiske organisasjonen). Et partiliv basert på åpenhet. 9) Sjøl om arbeiderandelen i starten kan være forholdsvis liten. vitalitet. Noter 5) Undersjikta i utvikla land har imperialistiske tendenser og utgjør et maktgrunnlag for monopolkapitalen. er spørsmålet om hva som er nasjonalt og hvilken kurs en skal velge. blir stadig mer åpenbar. tillit. bare baseres på arbeidernes kamp. kritikk og sjølkritikk i kombinasjon med gjensidige diskusjoner og relasjoner til de partiløse massene er grunnlaget for partidemokratiet. førte arbeiderklassen en kamp for å verne miljøet og menneskene i gruver og fabrikker. Organisasjonene som faktisk appellerer til massene og leder dem i solidaritetsarbeid. som er i første rekke blant dem som forurenser verden og en av de fremste aktørene som driver mot katastrofe. gjensidighet. 8) Det grunnleggende demokratiske prinsipp er sjølsagt at partiorganene blir valgt og at partikongressen fastlegger kursen. Noter til del III-E Arbeidernes internasjonale solidaritet og folkene 1) Solidariteten mellom partia og Internasjonalen er i virkeligheten mer av en mekanisme for å fatte avgjørelser og fatte vedtak når det gjelder internasjonal solidaritet. er det nødvendig å kombinere sentralisering av ledelsen for bevegelsen samtidig som en iakttar en inkluderende og langsiktig holdning. Arbeiderklassen må opprettholde si uavhengige og alternative stilling. I samsvar med den generelle utviklinga har de fleste av dem også gått over til å inngå avtaler med imperialistiske grupperinger. og gjør den heller ikke mindre unødvendig. 6) Dette betyr sjølsagt ingen nedvurdering av eldre generasjoner i partiet. organisasjonen og partistifterne må finne løsninga på og ta ansvaret for. 3) Partiet til en klasse eller klasseallianse er fortroppen til klassen eller alliansen. Likevel angriper oligarkiet også disse sjikta. 3) Prosessen med å privatisere all utdanning og kultur så monopolene kan overta markedet. I tilfelle arbeiderklassen ikke greier å gjøre dem til en reserve. har arbeidernes parti fra første stund som grunnleggende mål å utvikle seg til et parti der arbeiderandelen blant medlemmene stadig vokser til et dominerende flertall og dermed setter sitt preg på partiledelsen. 7) I denne perioden er det ikke som før Annen verdenskrig en imperialisme som framstår som særskilt framstormende eller i rask tilbakegang. kvinnene osv. 2) For eksempel har arbeidere i samme bransje. vil disse undersjikta sammen med det voksende filleproletariatet også bli støttespillere for reaksjon og fascisme. 2) Mens det ennå ikke eksisterte noen miljøbevegelse. partiet er sammensatt av alle generasjoner. Mens sjølve ordet blir brukt i allmenn betydning. 73 . kan den eneste og grunnleggende kampen som ikke er forbigående. Men kapitalens raseri over dette er ikke forskjellig fra dens holdning til arbeiderklassens parti. i tillegg til at de er oppretta ved å utnytte den uventa utviklinga av bevegelsen. ikke engang hadde lyst til å undertegne Kyoto-protokollen. er fagforeningene og andre masseorganisasjoner. Videre får monopolene regjeringenes støtte til å utnytte en mengde muligheter til å styre all kulturell aktivitet gjennom «sponsorskap» osv.) lar seg ikke «forklare». 3) Disse organisasjonene har vokst fram også ved å utnytte arbeiderbevegelsens svakhet. 2) De politiske metodene for tvang og oppkjøp (kompromiss) er kjent som politikken med «pisk og gulrot» i klassekampens historie. og er i ferd med å distansere dem fra seg sjøl på en måte som kan gjøre dem til en reserve for arbeiderklassen. Noter til Del III-G Om partiet 1) Vi har her sett bort fra kapitalens ville raseri over arbeiderklassens maktovertaking og opprettinga av et nytt sosialistisk samfunn. uten tvil et spørsmål som det relevante partiet. 6) Disse typene nasjonale borgerlige sjikt rivaliserer på en stadig mer åpen måte overfor arbeiderklassen og dens parti. gjør at den ikke lenger er «en organisasjon av organisasjoner». nettopp fordi de blir forsørga med smuler fra den imperialistiske profitten.

.

no | kontakt@kpml. 0403 Oslo | revolusjon@revolusjon. Informasjon om tidsskriftet og en rekke artikler fins på www.no . Revolusjon utkommer en til to ganger årlig.kpml. ������������� � ������������������ �������������������� ������������ ���������������������� �������������������������� ���������������������������������� Det marxist-leninistiske tidsskriftet Revolusjon står for den norske oversettelsen og utgivelsen av dette dokumentet fra Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.revolusjon.no Utgivelsen er også støttet av Kommunistisk plattform (m-l) www.no Postboks 4480 Nydalen.

For kommunister og klassebevisste arbeidere som vil forstå bakgrunnen og hvilke faktorer som påvirker styrkeforholdet mellom klassekreftene i verden. Det peker ut perspektiver og oppgaver for arbeiderne. Kanskje den verste noensinne. Det legger vekt på arbeiderklassens og det proletariske partiets revolusjonære rolle. Det tar opp problemene til den internasjonale kommunistiske bevegelsen og stiller dannelsen av en ny internasjonale opp som mål.«Dette dokumentet analyserer de mange aspektene ved kapitalismens og imperialismens kjennetegn. 50. Den norske oversettelsen av Den internasjonale situasjonen og våre oppgaver foreligger samtidig med at verdenskapitalismen er styrtet ut i det som ser ut til å bli den verste krisa på 80 år. er dette dokumentet ikke til å komme utenom.» Fra forordet til koordinasjonskomiteen i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner.– . Revolusjon 2008 Anbefalt løssalgspris kr. folkene og ungdommen i kampen for sosial frigjøring.