You are on page 1of 187

U TO PI SK R E A L I SME

UTOPISME. DET ER I DET LANGE LØP


DET ENESTE REALISTISKE.

BLOGGARKIV

• ▼ 2009 (132)
• ▼ desember (6)
o Endelig enighet i København
o Retorikk for pudler
o Dette er bare flaut
o COP15+: Slik bør en avtale se ut
o Farene ved å inngå en avtale nå
o Ulv eller hund sett i hovedstaden
• ▼ november (9)
o CCS og norsk utenrikspolitikk - en kamuflasjehisto...
o Johan Galtung og meg
o Biodrivstoff truer regnskog
o Den historiske rollen til Jens - og til Hauge
o Kondom-klima
o Minister of very internal affairs
o Filosof på jobbmarkedet
o Leter etter problemer
o Statoil på Kongo-nivå
• ▼ oktober (8)
o Ulven som syndebukk
o Nettverk for et tolerant Tartu
o Ulven som syndebukk
o Ulven som syndebukk
o Endelig kompromiss i rovdyrpolitikken!
o Aktuelle tekster på nett
o Den kinesiske miljøbevegelsen
o Full støtte til Greenpeace
• ▼ september (9)
o Om Nationens valgkampdekning av rovdyrforvaltninge...
o Ny låt fra The Schopenhauer Experience
o Dødsenglene - gratis på nett
o Om norsk ulvepolitikk - i Spania
o Norges minste partier
o Disse hadde fortjent å komme inn
o Valgresultatene - tett opptil Utopisk Realismes pr...
1
o Utopisk Realismes råd ved valget 2009
o Norge som kolonimakt
• ▼ august (27)
o Are Slettan forbi Jan Simonsen (Norges største pol...
o Kontroversiell realisme
o Hva skiller rasisten fra antirasisten?
o La oljen renne ut i sanden
o Mil etter mil
o Hvor mye er 3038 milliarder kroner?
o The Economist diskuterer lavere global befolkning
o Reduksjonspartiet
o Hjem med asylsøkerne!
o Alt klart for avvikling
o Om den norske politiske ukulturen
o Klima og vold selger
o Mindre besøk for politiske blogger (Norges største...
o – Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant
o Om Denofa og industrialiseringen av Amazonas
o Politisk empati
o The Economist om valget
o Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant
o Oljeimperialisme
o Feberheit oljedebatt
o Et Norge uten veier?
o Enkel løsning på klimaproblemet?
o Kina: 4 av verdens 12 mest verdifulle selskap
o Ulv i nord?
o Verdenskongress om miljøhistorie
o Denofa frakter soja gjennom regnskogen
• ▼ juli (20)
o Mindre agurktid!
o Småpartiene og bloggosfæren - Norges største polit...
o Religion den nye ideologien?
o Frelse pakistanere?
o Jan Mayen og oljen
o Den siste olje
o Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalag...
o Prins Charles om økonomisk vekst
o Oljefritt Lofoten og Vesterålen
o Ut og kløppe bilskilt!
o Eva Joly sklir rett inn - men hvor?
o Norges største politiske blogger
o Om "å hjelpe dem der hvor de er"
o Jan Simonsen som "blogger"
o Skeiv verden: Jan Simonsens blogg
o Hitler vs. Stalin: Et falskt valg
o Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp
2
o Kollektivkort i vrakpant!
o Den barmhjertige samaritan vs. Staten
o Vargen mot Staten: Negasjonens makt
• ▼ juni (14)
o Kolonimakten Norge
o Alle piler peker oppover
o Bryt tabuet: La klimaforskere diskutere velstandsn...
o Dagbladets muslim-debatt: Fordummende
o Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?
o København-rapporten: Hovedkonklusjoner
o Fra København til Tvedestrand
o 6-timersdagen og lavvekstpolitikken
o Tidsvitne på bibliotek i Oslo, Bergen og Trondheim...
o NTB på kollisjonskurs med astronomi
o Oljefondet til bistand? Absolutt
o Tekno-hype
o "En fordømt løgner": Umberto Eco om fiksjon og vit...
o Mest vist på Scribd
• ▼ mai (8)
o Mitt innspill til Klimakur 2020: Tidsperspektivet ...
o Estland og den internasjonale resesjonen
o Ulver, trafikklys og kulturmiks
o Estlands kebabrevolusjon
o Mer "krise", takk - hint fra klimaåret 2008
o Klimagasser: Petrobransjen største utslippskilde
o Estland og den nordiske velferdsmodellen: Hvorfor ...
o Stor seier for Kongresspartiet i India
• ▼ april (12)
o Til minne om Arne Næss
o Tidsvitne - Husbanken
o Lem død
o Oljesug
o Depresjon?
o Olje-blopp
o Sabotasje i dyrs navn: Frontlinje eller bakevje?
o Hva gjorde din bestefar under krigen?
o Verden kommer til Europa - lykke til på ferden!
o The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming l...
o Om befolkningsnedgang, miljøet, barnetrygd og innv...
o Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium
• ▼ mars (8)
o Opprop for å få etisk ekspertise inn i IPCC
o Ny og utvidet CV
o Ny blogg - The Schopenhauer Experience
o Utdrag fra romanen HUFF på nett
o Journalister og tall - en dårlig match
o Havstigning pga. klimaendring - Feil i NTB-melding...
3
o Favelakids
o Posterpresentasjon på kongressen Climate Change: G...
• ▼ februar (6)
o Jeg og Frp-muslimen
o Author vacancy: Estonia
o Børsfolk om oljemoratorium
o Webstatistikk Utopisk realisme
o Kirken vil ha moratorium mot oljeleting
o Svart-kunstner - om David Abram's besøk i estisk m...
• ▼ januar (5)
o The Economist om Norges dobbeltmoral i miljøsammen...
o Integrering gjennom fosterforeldre/faddere
o Biografien om min bestefar - Jens L. Seip
o Badingen etterpaa
o Arne Næss

4
SØNDAG 20. DESEMBER 2009

Endelig enighet i København


Så ble det faktisk enighet til slutt, på klimamøtet COP15 i København: Avtalepartnerne ble
enige om at de alle er mot klimaendringer (i hvert fall er Kina fornøyd, meldes det i VG).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.28 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: COP15, KLIMA, KLIMAKONFERANSE

FREDAG 11. DESEMBER 2009

Retorikk for pudler


Det var som om keiseren var på besøk.

Paralleller ble trukket til verdenshistoriske talere som Romerrikets Cicero.

Fra "sidelinjen" (the sideline) lød naive ungpikerop, fra Jagland til Stanghelle.

Hvilken bragd! I fredspristalen ble forskjellen mellom "krig" og "fred" opphevet, jubler
kommentatorene.

En stor retoriker er han, Obama - og det forundrer meg ikke om gårsdagens tale blir stående
som en historisk viktig tale. Retorikerens forføreriske evner er bemerkelsesverdige. Det som
undrer meg personlig, er at "kommentatorer" og "journalister" kan påberope seg å analysere
denne talen, når de ikke engang sammenligner det som ble sagt med det som ikke ble sagt
(se gårsdagens innlegg). Det er jo det politisk retorikk består i: Mesterlig å henlede
oppmerksomheten mot det som tjener din sak eller agenda, nettopp ved også å vite hva man
må unnlate å si som det er.

Obama hevder han møter verden "slik den er". Så enkelt er det ikke. Ved å tro på krigens
evige nødvendighet, reproduserer han en verden hvor krig rent faktisk er nødvendig. Med

5
høyere (men likeså realistiske!) vyer - som Gandhi, eller King - kunne vi ha kommet akk så
mye lenger.

Obama maskerer i realiteten amerikanske interesser i påtatt globale, påtatt etiske termer.
Ikke så forskjellig fra hvordan vi her til lands maskerer norske næringsinteresser i en
utenrikspolitikk som offisielt og retorisk er bygd på fred og miljø og sånn. Ikke så rart,
kanskje, at Den Politiske Allmuen falt pladask.

Og mens Obama nevnte "krig" flere ganger enn "fred", og skålte for Nobel, og SP-Trygve ble
avvist av Michelle, mens Barack fikk svingt seg, før han ble gratulert av Rybak, og kortesjen
hans på vei mot Gardermoen møtte en bil i motgående kjørefelt, før han endelig vinket farvel
... sitter jeg igjen med en følelse av at Norge ikke er verdig å dele ut fredsprisen (i det
minste burde nobelpriskomiteen bestå ikke av tidligere politikere, men representanter for
ulike samfunnslag).

Første punkt på dagsorden: Å omdøpe prisens navn til "Nobels pris for fred og krig og sånn".

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.48 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CICERO, DEN POLITISKE ALLMUEN, GANDHI, MARTIN LUTHER KING,


NOBELKOMITEEN, NORSK JOURNALISTIKK, OBAMA, RETORIKK, SEMIOTIKK

TORSDAG 10. DESEMBER 2009

Dette er bare flaut


Jens, Jagland, Groth ... "alle snakker norsk!"

Og dette snakket om de kongelige og USA - "de er nok litt misunnelige på oss" - ai ai ...

Fulgte NRK en time, og der var det bare godprat - neida, dette dreier seg ikke om politikk (jf.
også Stoltenbergs vasne skamrosing under "pressekonferansen").

6
Mer dekning her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og ikke minst her.

Akkurat nå taler Jagland - hrrrrrrmmmmm! ...

-----

Så var det Obamas tale. Dyktig retorikk. Men litt ut i talen blir det klart at Obama
portretterer seg i skarp kontrast til sitt forbilde Martin Luther King, ved å sitere ham på at
vold ikke skaper fred, bare for å bruke de neste 10 minuttene på å presentere et
velartikulert, men feilslått forsvar for amerikansk militarisme (og militarisme generelt). "A
non-violent army couldn't defeat Hitler", sier Obama - men også det er feilslått (for det ble
aldri forsøkt). "The instruments of war", sier fredsprisvinneren, "do have a role to play in
preserving peace". King, derimot, visste at fred ikke kan oppnås gjennom krig. Ville han
virkelig ha vært stolt over Obamas framtreden, slik alle antar? Jeg tviler.

USA har aldri ført krig mot et demokrati, sier Obama (og unnlater å nevne at landet har
medvirket til utallige kupp).

Obama innledet ved å snakke om konseptet "rettferdig krig" ("just war"), og definerte det
bl.a. som en proporsjonal krig. Hvordan går det i hop med USAs bevisste taktikk med
"overwhelming power", og bevisste militære dominans (halvparten av verdens samlede
militærutgifter)?

Og hvordan kan alle disse norske spyttslikkerne svelge at amerikanske interesser og alles
interesser er ett og det samme?

Internasjonal dekning:
BBC: Obama defends war at Nobel award
CNN: Obama: 'Deep gartitude, great humility'
The New York Times: Accepting peace prize, Obama evokes 'Just war'
7
Fox News: Obama's Jekyll and Hyde Nobel Speech

Fra sistnevnte:

That this award can even be given to a man who thus far has created no peace but
governs two wars confirms that the Nobel Peace Prize is now nothing more than the
“Norwegian People’s Choice Award” and carries the same gravitas as having a Hollywood
Star in front of Mann’s Chinese Theater.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.22 7 KOMMENTARER

ETIKETTER: FRED, KRIG, MARTIN LUTHER KING, MILITARISME, OBAMA, SPYTTSLIKKERE

ONSDAG 9. DESEMBER 2009

COP15+: Slik bør en avtale se ut

For et par dager siden skrev jeg om Farene ved å inngå en avtale nå. Der argumenterte jeg
for at tidens ledende nasjoner (herunder Norge) per idag ikke er modne for å inngå en
klimaavtale som virkelig kan løse klimakrisen, og hintet om at en dårlig avtale kan være verre
enn ingen avtale (fordi den potensielt kan gi oss en illusjon om at problemet er løst, mens vi i
realiteten fortsetter i samme spor).

Green talk og grønnvasking har blitt så dominerende at det har blitt vanskelig å skille klinten
fra hveten. Alle selger seg som miljøvennlige - fra kullindustrien (med renseplaner) til
kjernekraften. Det grunnleggende problemet er at ingen tar et oppgjør med roten til
klimakrisen: Vår industrielle sivilisasjon, bygd på tanken om evig vekst. Prognosene om en 5-
til 7-dobling av verdens "energibehov" i overskuelig fremtid blir følgelig tatt for gitt, i stedet
8
for å underkastes debatt og kritisk søkelys (til dere som deler denne samfunnsmodellen: Hvor
mange ganger vil verdens energibehov behøve å mangedobles i det 22. århundre? Og i det 23.?
Og i det 24.?).

De rike landene snakker om kutt i absolutte utslipps-tall (til dels basert på fiktive
klimeløsninger), og de mindre rike landene om kutt i karboneffektivitet eller fremtidige
forventede utslipp (og Østblokken om kutt utfra fiktivt høye tall). Utfallet i sum er vanskelig å
beregne - men absolutte tall på globale utslipp legges uansett til grunn av FNs klimapanel, og
under klimaforhandlingene. Problemet er at premisset

a) at globale utslipp per 2050 må være 50-80 % under 1990-nivå

fører til en utrolig innsvevring av hva som er

b) aktuelle (realiserbare) samfunnsmodeller

så lenge det samtidig legges til grunn

c) at verdens energibehov MÅ mangedobles i overskuelig fremtid (og senere?).

Det som legges til grunn i forhandlingene, er et høyteknologisk, sterkt sentralisert


lavutslippssamfunn, med globalt overforbruk. Det er naivt å tro at et slikt samfunn ville
innebære noen "løsning" på miljøproblemene. Tvert imot ville det høyst sannsynlig føre til et
fortsatt tiltakende press på landressurser og "økosystemtjenester" (tenk bare på all den
bruken det nå snakkes om, av "unyttige" landområder, til klimaformål).

En virkelig konstruktiv klimaavtale ville sett slik ut:

1. målsetning: Det settes et absolutt tak for globale klimautslipp (f.eks. 50-80 % kutt i.f.t.
1990 per 2050).

2. målsetning: Det settes et absolutt tak for verdens energibehov/-bruk (f.eks. stabilisering
på 1990-nivå).

3. målsetning: Bruk av fossil energi (kull, olje, gass) utfases (f.eks. halvering innen 2020,
utfast per 2050).

9
4. målsetning: Det settes et absolutt tak for hvor stor andel av klodens landarealer som kan
anvendes til rent menneskelige formål (i dag brukes en tredel av verdens landareal bare til å
fø oss). Denne andelen bør ikke øke utover dagens nivå, men sakte men sikkert reduseres, av
hensyn til de millioner av arter vi deler denne planeten med (og av hensyn til vårt eget
beste).

En slik klimaavtale ville bety at

a) Klimakrisen stabiliseres (selv om vi uansett vil se konsekvenser av den resten av dette


århundret, og lenger).

b) Presset på klodens økosystemer når en topp i våre dager, og vil så avta over de neste
århundrene.

Samtidig ville valgfriheten vår i forhold til hvilke samfunnsformer som er realiserbare i første
omgang beskyttes, og i neste runde (de kommende århundrene) styrkes. Et stort mangfold av
ulike holdninger til økonomi, teknologi, bruk av land etc. ville være mulig (det ville m.a.o. ha
vært rom for kulturelt mangfold).

De pågående klimaforhandlingene i København baserer seg derimot på:

1. en naiv tanke om evig (dvs. på ubestemt tid) vekst i BNP og energi"behov"

2. én økonomisk modell for alle verdens land (hvor selv de allerede rike MÅ vokse mer, selv
om det ikke lenger bedrer livskvaliteten)

3. en teknologisk preget tenkning som i realiteten innebærer at vi alle styrer i retning av en


global utviklingsmodell basert på et menneskelig monopol på land og ressurser, hvor evig
økende økonomisk aktivitet fører til fortsatt oppsplitting og nedbrytning av økosystemer og
leveområder.

Siste om klima:

Monsterisfjell på vei mot Australia (VG)

10
Støtter Danmarks hemmelige klimaarbeid (VG)

Afrikansk opprør mot hemmelig dansk klimaforslag (VG)

Tror på norsk klimaløsning (Dagbladet)

Kronprinsen trues av klimaaktivister (Dagbladet)

- Svekker Danmarks troverdighet (Dagbladet)

U-landene i harnisk etter klimalekkasje (Dagbladet)

Det sorte får - Helge Lund (Dagbladet)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.50 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: COP15, COP15+, KLIMA, KLIMAKONFERANSE, KLIMAKRISE, KLIMATILTAK,


KLIMATOPPMØTE, KØBENHAVN, ØKONOMISK VEKST

MANDAG 7. DESEMBER 2009

Farene ved å inngå en avtale nå


Så er det i gang - COP15 har begynt. 56 aviser i 45 land - inkludert Dagbladet - appellerer om
at klimaforhandlerne må ta "det riktige valget". USA har sitt å svare for (se også her) - det har
også Norge.

Bellona kalte nylig klimatoppmøtet århundrets (miljøpolitiske) event. Ser vi bakover, kan det
være ørlite dekning for en slik påstand (bl.a. fordi møtet kan bli åsted for en global enighet
om alvoret i situasjonen) - men ser vi fremover, så kan toppmøtet bare bli et første skritt, og
neppe det mest avgjørende. Det tjener ikke klimasaken å hause opp COP15 som noen slags
ferdigformulert trosbekjennelse man må si JA eller NEI til (dette gjelder også målet om 2
graders temperaturøkning, som er en politisk forenkling av forskningens budskap).

Det er det flere grunner til. For det første, er det ingenting som tyder på at verdens nasjoner
er modne til å ta de skrittene som må til for å "løse" klimaproblemet her og nå. Hvordan kan
det ha seg, når store, rike land har lansert ambisiøse mål om kutt i klimagasser som til
forveksling ligner anbefalingene fra FNs klimapanel? Jo, det har seg slik at
11
a) målene er lansert før man har utformet noen konkret politikk for å oppnå dem
b) en stor del av målene skal etter planen nås gjennom å utvikle CCS (Carbon Capture &
Storage), herunder "rent kull" (eller, som Norge av næringsnaturlige grunner er opptatt av,
"ren gasskraft"). Altså: Fortsatt fossil energibruk - sannsynligvis mer enn noensinne før, men
nå med miljøalibi. CCS er usikkert, dyrt og del av en ressurs-tenkning basert på fortsatt
uttømming av ikke-fornybare ressurser.

Ad luftige mål: Vi i Norge er så stolte over at vi har som mål å bli "klimanøytrale" (en forløyen
språkbruk!) innen 2030. Men dersom det bare handler om å kjøpe klimakvoter for å gjøre opp
for utslippene våre - hvorfor ikke gjøre det i 2009? Det hadde jo ikke kostet stort, for et land
som Norge. Er det virkelig "ambisiøst" å drøye 21 år med å kjøpe et monnelig antall
klimakvoter?

Norges klimamål er videre langt mindre ambisiøst enn det ser ut til siden det ikke tar i
betraktning utslippene fra petroleumseksporten vår - i realiteten dreier "klimanøytralitet" seg
i den sammenhengen om et kutt på en håndfull prosent!

Slik en forløyen begrepsbruk er det som har kastet blår i øynene på folk og tilsløret de
underliggende forhold. Går man under overflaten, ser man at Norges miljøpolitikk i stor grad
er diktert av våre næringsinteresser.

Stort bedre står det ikke til i andre "ledende" land. USA vil stimulere til "grønn" industrivekst,
Kina vil ikke kutte utslipp (nå) men nøye seg med "bedret karboneffektivitet" - noe de uansett
ville oppleve gitt sin sannsynlige økonomiske utvikling de neste tiårene. Alle forsøker seg altså
med å love bare det som tjener dem selv. Og alle - praktisk talt alle - lanserer forslag til
tiltak som innebærer

a) tiltakende sentralisering (f.eks. atomkraftverk, gasskraftverk, storstilte


vindmølleparker)

b) fortsatt økning i verdens energibehov, på ubestemt tid

12
c) fortsatt økonomisk vekst både i fattige land (som i noen tilfeller kan ha godt av det) og
i rike land (som slett ikke trenger verken mer energi eller mer vekst)

Avtale nå, for enhver pris? Nei takk.

Når klimatoppmøtet i København er over - DA kan vi ta fatt på den virkelige diskusjonen.


København er tapt.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.26 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ENERGIBEHOV, ENERGIPOLITIKK, FORNYBAR ENERGI, FOSSIL ENERGI,


KLIMAKONFERANSE, KLIMAKRISE, KLIMATOPPMØTE, KØBENHAVN

LØRDAG 5. DESEMBER 2009

Ulv eller hund sett i hovedstaden


... melder VG.

Interessert i å få mer kunnskap om ulv? Jeg tar en doktorgrad om norsk ulveforvaltning siden
"Lov om utryddelse av rovdyr og fredning av annet vilt" ble vedtatt i 1845 til dagens
forvaltningsregime blir revidert i 2010 - forskningsplanen min (7 sider), som har en filosofisk
vinkling, finner du her.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.14 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 1845, 2010, HUND, NORSK ROVDYRFORVALTNING, ULV, ULVEFORVALTNING,


UTRYDDELSE

ONSDAG 25. NOVEMBER 2009

CCS og norsk utenrikspolitikk - en kamuflasjehistorie


Norsk utenrikspolitikk er en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som altruistisk freds- og
miljøpolitikk.

Vårt Land omtalte for noen dager siden (som nå og alltid, og i all evighet, amen) regjeringens
hovedspor i de pågående klimaforhandlingene: Bred satsning på CCS (Carbon capture and
storage - fangst og lagring av CO2).
13
For å fremme utbredelsen av teknologien jobber Norge for at den skal godkjennes som et
utslippstiltak i den såkalte grønne utviklingsmekanismen (CDM).

- Norsk mål en blindgate, heter stykket, og sitatet skriver seg fra forsker Asbjørn Torvanger
ved CICERO.

I klimaforhandlingene er det Norge og andre oljeland som Canada og De forente


arabiske emirater som har frontet forslag om å inkludere CCS i CDM.

Flere store utviklingsland som India og Brasil har derimot gått imot forslagene. De har
både pekt på at den nye teknologien er umoden og uttrykt bekymring for mulige
lekkasjer fra lagret CO2.

2 grader. Norske myndigheter mener CCS kan bli avgjørende for å nå målet om at
gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må stige mer enn 2 grader. Også Det
internasjonale energibyrået (IEA) og FN mener teknologien kommer til å bli et viktig
bidrag for å nå et stramt klimamål.

Asbjørn Torvanger er mer skeptisk og peker på at det kan ta 20 eller 30 år før CCS er
vanlig på kraftverk rundt om i verden. Hvis 2-gradersmålet skal tas på alvor, må
utslippene av CO2 kuttes kraftig før den tid. Det betyr at det vil være mye mindre
utslipp igjen å fjerne når først CCS er blitt en utbredt teknologi.

Dersom utgangspunktet i stedet er et litt mindre ambisiøst mål, vil CCS få en større
rolle, tror Torvanger. Hvis man ikke satser på å kutte klimautslippene kraftig de
nærmeste tiårene, kan fangst og lagring bli viktig senere i dette århundret for å unngå
en katastrofal oppvarming på 5 eller 6 grader.

Det burde være en vekker for de som ennå tar stilling i denne sammenhengen utifra (etiske!)
verdier, snarere enn næringsinteresser, at Norge stiller på lag med andre oljenasjoner. Det er
jo så gjennomskinnelig: Norge satser på CCS fordi bare en slik "løsning" kan rettferdiggjøre at
vi fortsetter som storaktør innen internasjonal olje- og gassvirksomhet.

Norsk utenrikspolitikk er her, som ellers, en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som


altruistisk freds- og miljøpolitikk.
14
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.43 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CCS, FOSSIL ENERGI, KLIMATOPPMØTE, NORSKE VERDIER, OLJE OG GASS,


OLJELAND, TEMPERATURØKNING

MANDAG 23. NOVEMBER 2009

Johan Galtung og meg


I går røk jeg uklar med fredsprofessor Johan Galtung. Det var ikke meningen. Det var faktisk
slett ikke meningen. Men Galtung forsto ikke spørsmålet mitt.

Anledningen var fredsprofessorens foredrag "Hva kommer etter USA?", holdt i Byhallen i
Kristiansand i går kveld, til full sal. Galtung hadde snakket om at USAs "imperium" vil erstattes
av en internasjonal utvikling i retning av åtte verdensregioner (med EU/Europa som én). I
spørsmålet mitt viste jeg til at USAs stilling som supermakt for en stor del hadde sitt
utgangspunkt i det voldsomme økonomiske og teknologiske forspranget landet fikk i løpet av
andre verdenskrig. Verdenshistorien siden 1945 har for en stor del handlet om den øvrige
verdens gradvise innhenting av dette forspranget (selv om forskjellen mellom USA og Europa
har holdt seg rimelig konstant, målt i BNP per capita). Deler av Asia meldte seg tidlig på i
dette kappløpet; Afrika har for en stor del blitt med først de siste par tiårene. Perioden på
begynnelsen av dette årtusenet skilte seg ut som en periode hvor hele verden (alle regioner)
vokste, med rekordhøy global vekst (merk at dette på ingen måte er entydig positivt).

Dette er mye av bakgrunnen for at USAs enerådende posisjon er i ferd med å smuldre opp, og
møter motstand/utfordrere på de fleste fronter. USA dominerte verden økonomisk sett - det
gjør de ikke lenger (selv om de fortsatt er en ledende aktør (blant flere), økonomisk og
teknologisk). Jeg ba Galtung se fremover - ikke bare til 2020, hans egen 90-årsdag, men også
lengre frem, ut dette århundret. Jeg fremla to påstander:

1. Det vi ser idag, er en global kapitalisme - samtlige land sikter i dag mot BNP-vekst som
et grunnleggende element i sine utviklingsmodeller.

15
2. Et problematisk premiss, som deles av alle verdens land, er at en kan ha et
evighetsperspektiv på økonomisk vekst. Dagens politiske ledere taler om økonomisk vekst,
uten å ha noe tidsperspektiv for hvor lenge er slik utviklingsmodell kan gjennomføres.

Spørsmålet mitt lød så: Hva vil skje i forhold til internasjonale konflikter når det en gang går
opp for oss at vi ikke kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst?

GALTUNG: Han der er en typisk liberal vestlig økonom, som trenger omskolering. Det finnes
ingen global modell - hver region har sin modell. Muslimer er ikke opptatt av vekst, de har
andre verdier.

Det var det verste jeg hadde hørt om ikke på år og dag, så i hvert fall på en god stund. Jeg
skal da f::n ikke ha på meg at jeg er en "typisk vestlig økonom" - en utypisk vestlig økonom
kanskje, men en typisk?? Ordstyrer Kjell Landmark ga meg sjanse til å få en replikk, og jeg
svarte da at jeg for det første ikke var økonom, men filosof, og for det andre at ... "BNP er jo
ikke bare en tankestørrelse - det handler om hvordan vi bruker naturressurser, hvordan vi
bruker Jorda..." Den godeste Galtung unnskyldte seg så, til salens fornøyelse, for å ha kalt
meg økonom - "man skal være forsiktig med hvor kraftige skjellsord man bruker".

Hendelsen minner meg om mitt spørsmål til Umberto Eco, og dennes like så lattervekkende
svar, ved en annen anledning.

Siden det er vanskelig å si hvor godt Galtung forsto spørsmålet mitt, er det ikke lett å si helt
klart hvor uenige vi er. Jeg mener nå uansett at det gir mening å tale om at vi i dag har én
global utviklingsmodell bygd på dogmet om evig økonomisk vekst. Det betyr selvsagt ikke at
det ikke finnes betydelige forskjeller regionalt, også i hvordan verdens økonomier er
organisert. Men Galtungs påpekning av at "muslimer har andre verdier enn økonomisk vekst"
er besides the point. Mitt poeng er at samtlige statsledere - fra Estland til Nord-Korea - sikter
etter BNP-vekst. Hvilke verdier "folk" identifiserer seg med, og hvordan deres dagligliv arter
seg, er et ganske annet spørsmål.

16
Verden er mer enn kultur og verdier! Det finnes også økonomiske realiteter, "på bakken" - og
disse har ikke bare med mennesker å gjøre, men også med vårt forhold til naturen. Det var
dette jeg hadde håpt Johan Galtung kunne si noe om. I stedet ble jeg altså avfeid som en
"typisk liberal vestlig økonom", som Galtung vel antok ville mene at vekst etter vestlig
mønster løser alle problemer.

Siste om krig og fred og sånn:

Nei, alt er ikke lov i krig (Dagbladet)

Innstramminger betyr krig (VG)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.46 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: EKSPONENSIELL VEKST, FRED, IMPERIALISME, IMPERIER, JOHAN GALTUNG,


KONFLIKTLØSNING, UMBERTO ECO, USA, UTVIKLINGSMODELL, VEKST, VEKSTØKONOMI,
ØKONOMISK VEKST

Biodrivstoff truer regnskog


Striden raser rundt regjeringens forslag om å oppheve avgiftsfritaket for biodiesel. I
Dagbladet ber representanter for miljøbevegelsen Jens snu, for å redde Uniol, Norges eneste
biodieselprodusent for tiden.

Jeg minner om min artikkel "Denofa frakter soja gjennom regnskogen", hvor det fremgår av
Uniols leverandør av soja bidrar til, og deltar i industriell virksomhet (skipstransport, med
tilhørende infrastruktur) i Amazonas. Bruk av Uniols biodiesel støtter dermed opp om en type
virksomhet i Amazonas som ikke burde ha funnet sted der, av hensyn til stedets (enn så lenge)
villmarkspreg.

Hvis Uniol skal reddes, så burde det i hvert fall ha blitt slutt på dét.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.31 12 KOMMENTARER

ETIKETTER: AMAZONAS, BIODRIVSTOFF, DENOFA, KLIMATILTAK, REGNSKOG, UNIOL

17
TORSDAG 19. NOVEMBER 2009

Den historiske rollen til Jens - og til Hauge


Historien vil dømme Jens nådeløst, sier Bellonas figur Frederic Hauge i VG. Det har han nok
rett i. Stoltenberg presset på for å maksimere norsk oljeproduksjon så tidlig som mulig, han
tok over etter Bondevik ved å insistere på konvensjonelle gasskraftverk, og han har rundlurt
Hauge & co. med sin "månelanding", som fortsatt ikke har blitt stort av (og nå for en stor del
er utsatt). Hva angår månelandingen må det sies at Hauge og hans team spilte en stor rolle i å
få Jens & co. med på laget - uten Bellona (og Frederic Hauge som person) hadde Stoltenberg
neppe noensinne holdt sin famøse nyttårstale.

Sisten nytt er spillet om biodieselavgift. Det som undrer meg i den debatten, er at ingen har
foreslått å gradere en avgift etter faktisk CO2-regnskap (hvor rydding av vegetasjon etc. er
med i regnestykket). En slik avgift ville ha stimulert til best mulig CO2-regnskap - men den
avgiften regjeringen nå innfører skiller jo ikke mellom klinten og hveten.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.09 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AVGIFT, AVGIFTSPOLITIKK, BIODRIVSTOFF, FREDERIK HAUGE, JENS


STOLTENBERG, KLIMA, MILJØAVGIFT, SAFADO

Kondom-klima
Befolkningsspørsmål er viktige - men BT bommer når de nå mener at lavere barnetall kan
spille en stor rolle for klimakrisen. Klimakrisen foregår (i hvert fall i denne omgang) i dette
århundret. Befolkningsspørsmålet er et av hovedsspørsmålene for menneskehetens utvikling
det neste milenniumet.

Ifølge FNs prognoser vil verdens samlede folketall sannsynligvis stabilisere seg en gang i siste
halvdel av dette århundret. Afrikas folketall kan som BT skriver dobles (noe som i historisk
perspektiv vil bringe kontinentet tilbake til en mer vanlig andel av verdens befolkning enn det
som har vært tilfellet i kjølvannet av Europas oppblomstring og kolonisering). Men det vil ikke
i seg selv gjøre avgjørende forskjell, på kort sikt, at "de fattige landene tar ansvar" i denne
sammenhengen. Kinas og Indias klimautslipp har doblet seg siden 1990, noe som i svært liten
grad skyldes befolkningsvekst. Snarere skyldes det massiv industrialisering. Det er
18
globaliseringen av vekstmodellen (for en stor del etter vestlig modell) som er hovedproblemet
i klimasammenheng.

Befolkningsspørsmålet er viktig, men først og fremst på virkelig lang sikt. Idet verdens
befolkning stabiliseres vil vi, om ikke før, få en debatt om hvilken utvikling som er ønskelig:
1) Tilbake til vekst i verdensbefolkningen, (hvor lenge?), 2) Stabil verdensbefolkning på lang
sikt eller 3) Lavere verdensbefolkning (etter en topp på kanskje 9-10 milliarder). Selv mener
jeg at en lavere befolkning globalt og på samtlige kontinenter hadde vært det beste. Men en
slik utvikling må være en langsiktig politikk. Det kan ta 500 år å komme ned, på humant vis,
på et ønskelig befolkningsnivå.

Et av dogmene som må forkastes, er troen på at en ung og voksende befolkning er nødvendig


av hensyn til økonomien. Men kortsiktige panikktiltak kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om
tiltak iverksatt de neste tiårene hadde resultert i en befolkningstopp på 1 milliarder
mennesker mindre rundt 2050-2100, ville besparelsen i klimautslipp beøpt seg til mindre enn
10%. Til sammenligning gjør en årlig veksttakt i økonomien på 1,5 eller 2,5 % globalt en enorm
forskjell. Lavvekstpolitikk - eller aller helst en slutt på vekstpolitikken - er altså et uten
sammenligning langt viktigere tiltak.

Morten Tønnessen

Filosof og semiotiker (med demografi som del av utdanningen)

Relevante oppslag i dag:

- Gratis kondomer kan gi klimagevinst (Vårt Land)

Solheim: - Føler meg alene når jeg snakker om klima (VG)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.57 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: BEFOLKNINGSNEDGANG, BEFOLKNINGSØKNING, DEMOGRAFI, KLIMA,


KLIMASCENARIER, KLIMATILTAK, KLIMAUTSLIPP, KONDOM

19
ONSDAG 11. NOVEMBER 2009

Minister of very internal affairs


Bråk på Stortinget under dennes Spørretime, meldes det i VG.

Foss, som er 2. visepresident på Stortinget, sa tirsdag til VG at han vil nekte statsråden å
diskutere politikk i media, så lenge han ikke svarer på spørsmål fra de folkevalgte.

I spørretimen svarte statsminister Jens Stoltenberg på spørsmål fra Venstres Trine Skei
Grande om hva som er Schjøtt-Pedersens egentlige ansvarsområde i regjeringen. Venstres
spørsmål var egentlig rettet direkte til Scjhøtt-Pedersen, men ifølge SMK er det Stoltenberg
som skal svare.

Han sier Schjøtt-Pedersen skal fungere som en intern minister.

- Hans primæroppgave er å bistå statsministeren med arbeidet ved Statsministerens kontor,


sier Jens Stoltenberg.

Vi pleide å ha et navn for sånt: Regjeringsråd (men den posisjonen innehas nå av Nina Frisak).
Ja, enda et navn pleide vi å ha for sånt: Statssekretær. Et tredje navn lyder
"ekspedisjonssjef". Men minister? Det var inntil denne dag en betegnelse for ansvar for et
konkret saksområde (samme hvor vagt).

Saksområder har Ap den siste generasjonen eller så vært flinke til å både sjonglere med og nå
og da gi nye navn. Spekulasjonen gikk derfor høyt om at Kjøtt-Pedersen ville bli
"samordningsminister". Det ville omtrentlig svare til tidligere regjeringers
"planleggingsminstre" osv. (i denne sammenhengen er Ap - fortsatt det nærmeste vi kommer
et stats(over)bærende parti - best i klassen; det Ap sier, det er lov).

20
Moralen blir noenlunde som dette:

Politikken er en strikk. Strikk kan tøyes, men også ryke.

Spjoooing!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.24 1 KOMMENTARER

TIRSDAG 10. NOVEMBER 2009

Filosof på jobbmarkedet
Det er ikke så greit. Søk på "filosof" hos NAV gir 0 treff. Søk på "filosofi" gir følgende treff:

Stilling Arbeidsgiver Arbeidssted Reg.dato Søknadsfrist

Teamleder Verksted Jæger Automobil AS Bergen 10.11.2009 30.11.2009

Q-Meieriene
Produksjonsleder avdeling Gausdal 10.11.2009 15.11.2009
Gausdalmeieriet

Produksjonsmedarbeidere Q-Meieriene AS Gausdal 10.11.2009 15.11.2009

Tekniker / automatiker Q-Meieriene AS Gausdal 10.11.2009 15.11.2009

Bilmekanikar Jæger Automobil AS Voss 10.11.2009 01.12.2009

Fossekallen
Pedagogisk leder Oslo 09.11.2009 26.11.2009
Barnehage

Platearbeidere med sveiseerfaring AS Regulator Bergen 06.11.2009 27.11.2009

Sykehjemsprest Oslo bispedømme Oslo 05.11.2009 22.11.2009

21
Stilling Arbeidsgiver Arbeidssted Reg.dato Søknadsfrist

Rema 1000
Butikkmedarbeider helg Røyken 04.11.2009 12.11.2009
Slemmestad

Årvollskogen
Pedagogisk leder Oslo 04.11.2009 29.12.2009
barnehage

Prosjektingeniør/Byggautomasjon Rønning Elektro AS Stavanger 03.11.2009 15.11.2009

Pedagogisk leder ULNA AS Oslo 03.11.2009 01.12.2009

Vik
Pedagogisk leder (St.nr. 09/1820) Hole 02.11.2009 15.11.2009
formingsbarnehage

Produksjonsmedarbeidere Lofotprodukt AS Vestvågøy 02.11.2009 13.11.2009

Industrimekaniker Eramet Norway AS Porsgrunn 02.11.2009 16.11.2009

Klinikfullmektig EUROCLINIC AS Oslo 01.11.2009 01.12.2009

Senior Elektro Ingeniør (Referanse


IKM Consultants AS Asker 22.10.2009 15.11.2009
nr:BI-0490)

Frisør Magic Vinterbro AS Ås 02.10.2009 15.11.2009

VERTSHUSET OSKAR
Kokk Oslo 30.09.2009
BRAATEN AS

Arvollskogen
Førskolelærer Oslo 30.09.2009 30.11.2009
barnehage

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.50 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FILOSOF, FILOSOFI

TORSDAG 5. NOVEMBER 2009

22
Leter etter problemer

Til venstre: Oljedop.

Oljeminister Terje Riis-Johansen åpner nå den 21. konsesjonsrunden på norsk sokkel, og


signaliserer at han ønsker å gi industrien tilgang til hittil uutforskede områder. "Det er
oljeselskapene selv som skal nominere blokker som de ønsker skal være en del av
konsesjonsrunden", skriver Dagbladet.

Oljeministeren viser til hensynet til verdiskaping og sysselsetting. Hva angår verdiskaping, så
har tydeligvis ikke Riis-Johansen forstått at vi i dag har for høy (sykt høy) verdiskaping. Som
lykkeforskningen viser, har ikke den siste generasjonens vekst i de rikeste landene (som Norge
tilhører) ført til bedre opplevd livskvalitet. Velferdsstatens kanskje fremste utfordring er
ifølge mange analytikere økte utgifter til helsestell og pensjoner (ikke minst som følge av at
yrkeslivet blir mer spesialisert og krevende, som følge av teknologisk utvikling og økende
verdiskaping!). Hvordan kan Riis-Johansen og hans protegeer være så sikre på at forholdene i
Norge blir bedre av å helle mer olje på bålet?

Så var det sysselsettingen. Det er ingen tvil om at oljerikdommen har ført til svære inntekter
for nordmenn flest - men økonomisk sett er en av følgene økt kjøpekraft (og investeringsevne)
og dermed høyere priser, lønninger og kostnadsnivå. Oljerikdommen har derfor finansiert
offentlige arbeidsplasser osv. - men den har også økt lønns- og kostnadsnivå til høyder som
gjør at det i Norge ikke "er økonomisk" å holde oss med endel "lavtlønnsyrker" som ellers
kunne bidratt til sysselsetting landet over. Hushjelper er for u-land (eller
mellominntektsland), i Norge blir omsorgsyrkene nødvendigvis høyt profesjonaliserte og
institusjonaliserte (og byråkratiserte). Dette peker i retning av et paradoks som i og for seg
burde ha veltet vekstøkonomien: Jo rikere vi blir (på den norske måten - med tilnærmet
likelønn osv.), jo mindre har vi råd til!

23
Summa summarum? Noe å ta seg til (les: sysselsetting) har folk funnet til alle tider. Et Norge
på oljedop går som et olja lyn - så lenge det varer. Men det er faktisk ressurser vi brenner opp
(hvorfor fortest mulig? Hvorfor alt, nå?). - Og omsorgen, mann! Omsorgen. Den har vi knapt
råd til lenger.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.00 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: LYKKEFORSKNING, OLJA LYN, OLJE OG GASS, OLJEDOP, OLJELETING,


OMSORG, SAMFUNNSØKONOMI, SOSIALØKONOMI, SVART LYKKE, ØKONOMI

ONSDAG 4. NOVEMBER 2009

Statoil på Kongo-nivå
Statoil skuffer i tredje kvartal, melder Dagbladet.

På grunn av "fallende" oljepriser ble ikke overskuddet større enn 31,5 milliarder kroner.

Fortsetter det sånn ut året, så havner Statoils overskudd i år ganske nøyaktig på et beløp
tilsvarende Kongos BNP.

Skuffende!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.48 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: OLJE OG GASS, OVERSKUDD, PROFITT, SKUFFENDE, STATOIL, SÅDAN ER


KAPITALISMEN

MANDAG 26. OKTOBER 2009

Ulven som syndebukk


Innlegget mitt "Ulven som syndebukk" står i dag på trykk i Dagbladet, som et debattinnlegg.
Opprinneglig sendte jeg det som kronikk. Her er den komplette teksten (kronikk-versjon):

24
Ulven som syndebukk
Noe må skje med rovdyrdebatten. For slik som den bedrives i dag, er den ikke til nytte for noen
parter. Det bør bli flere ulv i Norge. Og flere bønder.

Tilsynelatende forholder både tilhengere og motstandere av å legge til rette for ulv og andre rovdyr i
Norge seg til fakta – men kildebruken og tilliten til ”vitenskap” er radikalt forskjellig. Slik skusles mange
fakta bort. Her er det forøvrig kritikkverdig at avisen Nationen ikke forholder seg balansert til fakta, men
ensidig baserer sitt virkelighetsbilde på identifikasjonen med utvalgte interessegrupper. Verre er det at
den norske rovdyrdebatten har blitt nærsynt og perspektivløs. Ulvetilhengerne nøyer seg typisk med å
forholde seg til verneproblematikk, og ulvemotstanderne til situasjonen for norsk landbruk. Skal vi
komme ut av den bakevja rovdyrdebatten har havnet i, så må begge parter forsøke å ta den andre
sidens interessehorisont og kunnskapsbakgrunn inn over seg.

Demonisering av ulven er ikke noe nytt fenomen. Også våre grunnleggende forestillinger om sau og lam
går langt tilbake i vår kulturkrets (tenk bare på tanken om Jesus som ”Guds lam”). Noe av bakgrunnen
for at nettopp striden mellom ulv og sau har kommet til å representere striden mellom by og land, er at
mennesket og ulven økologisk sett slett ikke er så ulike. Opprinnelig levde vi begge i små, familiebaserte
grupper med rimelig store jaktområder innen territoriet. Men siden vi begynte med landbruk og
husdyrhold har sauen og andre husdyr kommet imellom oss og ulven. En problematisk forestilling i vår
tid er ideen om at mennesket har monopol på utnyttelse av byttedyr. Denne tanken innebærer at vi,
som mennesker, skulle ha et slags økologisk voldsmonopol i egenskap av å være det dominerende
(kanskje det eneste) rovdyret. Ulv, bjørn, gaupe og jerv blir da redusert til å være frekke konkurrenter i
kampen om ”vårt” matfat. ”Tap” av sau til ulv regnes av mange i dag som sløsing med ressurser.

Alle nordmenn ”vet” i dag at ulven spiser sau. Men hva er fakta? Faktum er at ulven så langt i år skal ha
tatt nærmere 400 sau. Mer enn hundre ganger så mange sau går ”tapt” av andre grunner. Studier av
ulvens diett har vist at sau og husdyr spiller en helt marginal rolle i skandinavisk sammenheng (og selv i
norsk sammenheng). Det er elgen som er ulvens foretrukne bytte – rådyr er andrevalget, bever
tredjevalget. Tydeligere enn noe annet demonstrerer disse faktaene at striden rundt ulv og sau er en
symbolsk konstruksjon. Med det mener jeg at striden om ulv og sau har mer å gjøre med våre kulturelle
forestillinger enn med ulvens faktiske atferd.

Men det går dypere enn dette. Bakgrunnen for at det overhodet er behov for noen å skylde på er at det
norske landbruk befinner seg i en svært utsatt situasjon. Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk blitt
25
lagt ned (i praksis oftest blitt solgt eller leid ut). Sauebonde etter sauebonde vurderer å gi opp, etter
generasjoner i virket. I denne situasjonen er det at ulven har blitt et symbol på staten – sentralmakten –
som slik den landlige befolkningen ser det viser liten forståelse for forholdene på landsbygda. Det er
byfolkets romantiske, virkelighetsfjerne forhold til naturen – som bygdefolk har et mer praktisk orientert
forhold til – mange bygdefolk reagerer på.

Det er imidlertid mange måter å være virkelighetsfjern og fremmedgjort på. Neglisjering av bygdefolks
realiteter er én metode som kan lede i den retningen – neglisjering av økologiske realiteter en annen.
Ideen om at mennesket har monopol på byttedyr og andre naturlige ressurser er etisk uforsvarlig, og må
overkommes både i byen og på landet. Fra en fenomenologisk perspektiv gir det god mening at dagens
sauebønder opplever ulven som et nytt og fremmed element i norsk natur, siden ulven praktisk talt ble
drevet til utryddelse i Sør-Norge allerede for 150 år siden. Men den hører til her. I tusener av år har
bønder levd side om side med ulv i norsk natur. Det nye ved dagens situasjon er ikke at det er ulv i
Norge, men at det er så få av dem – og så mange mennesker, med aktiviteter så omfattende at andelen
”villmark” det siste århundret har gått ned fra omlag halvdelen av landarealet til en åttendedel.

Går vi enda et trinn dypere i analysen, erkjenner vi at ulven ikke bare symboliserer den norske
sentralmakt, men også en internasjonal utvikling som trekker i retning av urbanisering, sentralisering og
mekanisering. Sauebøndenes og andre bønders virkelige utfordringer har lite med ulv og rovdyr å gjøre.
Sauebøndenes problem er snarere det som ulven har kommet til å symbolisere: ”Effektivisering” av
landbruket i form av et tiltagende press for stordrift. Bakgrunnen for dette presset er i første rekke det
økonomiske idealet om internasjonal arbeidsdeling og den derav følgende markedsliberalisering.

Fra et fenomenologisk ståsted (om vi nå for en gangs skyld setter oss i dyrenes sted) er denne
utviklingen innen landbruket svært uheldig. Færre og større bruk betyr flere dyr per bonde. Denne
utviklingen har nå gått så langt at det for mang en bonde i praksis har blitt uhåndterlig vanskelig å følge
opp husdyrene på en personlig måte. Norske sauer ble en gang i tiden gjetet. Og ennå hører vi forslag, i
våre dagers rovdyrdebatt, om flere gjetere, som en løsning på hele problemet. Men så ”rike” som vi har
blitt, har vi ikke råd til å holde oss med gjetere!

Det bør bli flere ulv i Norge. Og flere bønder. Flere hender i norsk landbruk! Med et lavere forholdstall
mellom antall husdyr og antall bønder blir alt enklere – ikke minst et forsvarlig husdyrhold, og gode
bondeliv. La oss derfor se en allianse av bønder og miljøvernere – en allianse som tar til orde for
organisering av vårt samfunn etter en ny (men velprøvd) økonomisk modell, med sterkere vekt på lokal

26
produksjon og selvforsyning – og driftsformer som både er mer humane og dyrevennlige enn dagens!
Hadde denne visjonen blitt virkeliggjort, så hadde ulven med det samme opphørt å fungere som
offerlam i norsk offentlighet.

Morten Tønnessen

Doktorgradsstudent i semiotikk ved Universitetet i Tartu

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.13 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: DAGBLADET, DANSK DEBATT, KRONIKK, ROVDYR, ROVDYRFORVALTNING,


ROVDYRPOLITIKK, SAU, SEMIOTIKK, SYMBOL, ULV, ØKOSEMIOTIKK

FREDAG 23. OKTOBER 2009

Nettverk for et tolerant Tartu


Min artikkel "Nettverk for et tolerant Tartu" (skrevet sammen med kona) sto på trykk i siste
nummer av Estlands-Nytt.

Av Morten Tønnessen og Helena de Mesquita da Silva

I juni hadde Tolerant Tartu Advocacy Network (Tolerantse Tartu eestkostevõrgustik) sin første
offentlige samling. Initiativtaker er estisk-amerikaneren Michael Gallagher, som de siste tretten
årene har bodd i Estland, hvor han arbeider som advokat. Bakgrunnen for prosjektet er at Tartus
byregjering ble kontaktet av Universitetet i Tartu, som meldte at mange besøkende utenlandske
studenter hadde et inntrykk av at Tartu var en kald og lite velkommende by, og flere hadde
opplevd trakassering. Politikernes opprinnelige reaksjon besto i å avvise at problemet fantes.
Men nå har de i samarbeid med Gallagher gått i gang med å kartlegge det og se hva som kan
gjøres. De lokale politikernes mål er vel først og fremst å bedre byens omdømme. For Gallagher
dreier det seg ikke minst om å ansvarliggjøre folk og nabolag, og gi dem en følelse av de har
ressurser til å forme samfunnet positivt.

En forsamling på størrelse med en skoleklasse var tilstede på det første møtet - utover det neste
knappe året følger nesten månedlige seminarer osv. Det var en stor grad av samstemthet blant de
fremmøtte, hvorav ni av ti var estere, og en uttrykt glede over at man ikke var alene om
oppfatningen av problemet med intoleranse. Blant de mange esterne var det flere som ga uttrykk

27
for at det er et gjennomgående problem at russere nesten utelukkende omtales i negative
vendinger, mens det positive de bidrar med ikke kommer frem. En av de fremmøtte foreslo at
estiske medier burde fremheve etnisk bakgrunn når personer gjør noe positivt, snarere enn når de
gjør noe kriminelt eller annet negativt.

Et viktig satsningsområde for prosjektet for et tolerant Tartu blir å utarbeide et opplegg for å
fremme dialog mellom ulike kulturer ved å la minoritetspersoner besøke skoleklasser. Slik kan
elevene få se med egne øyne hvordan annerledes mennesker ser ut og ter seg, og få anledning til
å lytte til dem og stille dem spørsmål. Også politiet er en målgruppe. Gallagher mener at de i dag
behandler ”hate crimes” (hatforbrytelser) på samme måte som et hvilken som helst annet
politiproblem, og understreker at de trenger trening i å forholde seg til den sosiale bakgrunnen til
for eksempel skinheads. Dette oppfattelsen ble bekreftet av de fullblods esterne. Tartu har rykte
på seg for å være ”Estlands skinhead-hovedstad”, skjønt aktiviteten skal ha vært høyere før
bråket rundt Bronsestatuen, som skal ha splittet en lokal skinhead-gruppe. Også skinhead-
grupper, eller altså organiserte rasister, ønsker Gallagher å involvere i dialog med prosjektet.
Tanken er at disse marginaliserte ungdommene for en gangs skyld skal tas på alvor, og få
anledning til å legge ut om sitt syn - så lenge de kan gjøre det i all åpenhet, og uten å ty til
overgrep. Andre ideer inkluderer å oppfordre bypolitikerne til å skaffe Tartu en vennskapsby i
Asia, Afrika eller Latin-Amerika.

Ved siden av Gallagher står stiftelsen Domus Dorpatensis sentralt i arbeidet, sammen med
Universitetet i Tartu generelt og den lokale avdelingen av Euro College spesielt.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.43 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ESTLAND, ESTLANDS-NYTT, FREMMEDFRYKT, NORDMENN I UTLANDET,


RASISME, TARTU, TOLERANSE

Ulven som syndebukk


Mitt debattinnlegg "Ulven som syndebukk" kommer på trykk som hovedinnlegg i Dagbladet
mandag 26. oktober.

Noe må skje med rovdyrdebatten. Slik som den bedrives i dag er den ikke til nytte for noen
parter.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.40 0 KOMMENTARER


28
ONSDAG 21. OKTOBER 2009

Ulven som syndebukk


Et innlegg med ovenstående navn kommer straks på trykk i Dagbladet, som hoved-innlegg. I
innlegget analyserer jeg ulve-/rovdyrdebatten som en symbolsk konstruksjon hvor kulturelle
bilder spiller vel så stor rolle som økologiske realiteter, og hvor den sterke motstanden mot
ulv og rovdyr i realiteten er uttrykk for dypereliggende utviklingstrekk.

Opp av skyttergravene!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 22.47 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BØNDER, LANDBRUK, ROVDYRFORVALTNING, ROVDYRPOLITIKK, ULV

TORSDAG 8. OKTOBER 2009

Endelig kompromiss i rovdyrpolitikken!


Etter tøffe forhandlinger har Sp - som vil skyte alle ulvene - og SV - som ikke vil skyte noen
ulver - kommet frem til et kompromiss: Alle ulver skal skadeskytes.

Siste om ulv og rovdyr i pressen:

29
Soria Moria II - Et lite skritt i riktig retning

Lavere terskel for å begrense rovdyr

- Lyttet til rovdyr- uroen i Rendalen

Leder torsdag 8. oktober 2009

Ulven får på pelsen

Åpner for å skyte langt flere rovdyr

- Feil å skyte ulven

Rovdyr- gjennomslag for Hedmark Ap

Her er regjeringens tja-liste

Åpner for å skyte langt flere rovdyr

Skuffet over uforandret rovdyrpolitikk

Ny rovviltpolitikk et skrekkens kapittel

Ny rovdyrpolitikk

Et solid rollespill - verken mer eller mindre

Åpner for å felle mer rovdyr


LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.19 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ROVDYR, ROVDYRFORVALTNING, ROVDYRPOLITIKK, SKADESKYTING, ULV

ONSDAG 7. OKTOBER 2009

Aktuelle tekster på nett


Jeg minner om mine "Aktuelle tekster på nett" (permanente lenker i sidemenyen til høyre):

AKTUELLE TEKSTER PÅ NETT

30
• Norge som kolonimakt (kronikk, Fædrelandsvennen)
• Den kinesiske miljøbevegelsen (kronikk, Adressa)
• Intervju, Aftenposten (s.19): 'Ulver, trafikklys og kulturmiks'
• CVen min
• 20 års moratorium mot oljeleting
• Burlesk vitenskapsparodi (om klima)
• Historieløst om klima
• Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss
• Tidsvitne - Livshistorien til Jens L. Seip

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.39 0 KOMMENTARER


ETIKETTER: AKTUELLE TEKSTER, INTERVJU, JENS L. SEIP, KLIMA, KOLONIMAKT,
KRONIKK, MILJØBEVEGELSE, MORTEN TØNNESSEN, ULV

FREDAG 2. OKTOBER 2009

Den kinesiske miljøbevegelsen


I dag står min kronikk av ovennevnte navn på trykk i Adresseavisen.

Full tekst:

Den første kinesiske miljøorganisasjonen ble etablert for bare atten år siden – i
dag har antallet passert 100.

Morten Tønnessen, doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu

Publisert: 02.10.2009 kl. 09:27

Endret: 02.10.2009 kl. 09:32

En hjemmeavlet miljøbevegelse finnes i dag i alle Kinas regioner. Men miljøvernerne


har nok av utfordringer.

Det er ikke alment kjent at det finnes en kinesisk miljøbevegelse. Kanskje ikke så
rart, gitt at til og med kinesiske embetsmenn reagerte med undring da de under
Verdenskonferansen for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 ble spurt om

31
situasjonen til de kinesiske miljøvernerne. En kinesisk miljøbevegelse? Nei, det visste
de ikke noe om. I realiteten skal den første miljøorganisasjonen ha blitt etablert i
1991, altså året før.

Endel embetsmenn ble nok skamfulle da de ikke selv hadde noe å vise til. En og
annen miljøaktivist var riktignok kjent i offentligheten, bl.a. "miljømartyren" Xu
Xiujuan (1964-1987). Men formelt organisert var virksomheten ikke. De neste årene
skulle imidlertid flere organisasjoner dannes, mange av dem av folk med bakgrunn fra
akademia eller journalistikk. Noen av disse grupperingene ble tatt godt imot av
myndighetene, som i Rio hadde fått inntrykk av at miljøvernere kan bidra positivt til
samfunnsutviklingen.

Under den første verdenskongressen i miljøhistorie, som nylig ble avholdt i


København, foredro historikerne Mei Xueqin og Mao Da – begge fra Beijing – om
“Opprinnelsen, veksten og innflytelsen til miljøorganisasjoner i Kina". Doktoranden Da
har selv erfaring som miljøaktivist i Kina, bl.a. i organisasjonen Venner av naturen,
som er en av Kinas mest toneangivende miljøorganisasjoner, og stadig vokser i
størrelse. Kinas miljøbevegelse ventes de neste årene fortsatt å vokse med en
vekstrate som i det minste matcher den økonomiske veksten.

Professor Mei Xueqin inndeler i sitt arbeid den kinesiske miljøbevegelsens historie i
tre perioder. De første pionerene ble etablert i årene 1991-96. Disse inkluderte
foruten Venner av naturen også Beijing globale landsby. I løpet av perioden 1997-
2002, preget av spesialisering og profesjonalisering, økte antallet miljøorganisasjoner
til 39. I den tredje perioden, fra 2003 til 2008, har antallet passert 100, bl.a. som
følge av at flere studentgrupper har gått over til å bli registrert som
miljøorganisasjoner.

Felles for flere av de tidligste miljøorganisasjonene er at de hadde gode kontakter,


enten med miljøvernere internasjonalt eller med internasjonale organisasjoner med
representasjon i Kina. Et eksempel er Verdens naturfond (WWF), som hevder de er
Kinas største miljøorganisasjon. Etter Das mening er den internasjonale støtten et
tveegget sverd for kinesiske miljøvernere: De får en stor del av sine inntekter derfra,
men nettopp derfor blir virksomheten deres for en stor del kanalisert til den
32
internasjonale miljøbevegelsens hjertesaker – som klima – snarere enn til lokale
kinesiske prioriteringer.

Det finnes i dag et spekter av nasjonale nettverk, organisert etter fagfelt, men ingen
enkelt genuint landsdekkende organisasjon. Det frivillige organisasjonslivet i Kina har
andre forutsetninger enn det vi er vant til. Ikke minst opererer mange i en gråsone
mellom det offentlige og det frivillige. Endel av Kinas miljøorganisasjoner faller inn
under kategorien som sarkastisk kalles "GONGOer", dvs. statsorganiserte frivillige
organisasjoner. Andre er ikke formelt registrert, men tolereres likevel av
myndighetene. Atter andre går under navn av frivillige foreninger, men består i
realiteten av én enkelt aktivist (disse kalles av kjennere NGIs, "Non-Governmental
individuals").

Det kanskje største hinderet for dagens kinesiske miljøorganisasjoner er at de ikke


har lovmessig grunnlag for å bygges opp som reelle, frivillige medlemsorganisasjoner.
Slik sett er miljøbevegelsens utfordring på mange måter den samme som for
oppbyggingen av et sivilt samfunn generelt. Så langt har miljøvernerne ikke appellert
til myndighetene om endringer i lovverket på dette punktet. Men Da tror tiden
kanskje begynner å bli moden for det.

- Er Kinas miljøorganisasjoner virkelig genuine, frivillige organisasjoner, spurte han


under verdenskongressen. Hvorvidt en miljøorganisasjon er uavhengig mener han er er
gradsspørsmål, siden også vestlige miljøorganisasjoner til sammenligning må velge
mellom støtte fra det offentlige, næringslivet eller privatpersoner.

Fra et politisk perspektiv er Das analyse at kinesiske miljøvernere har blitt mer
frimodige i å tale åpent om flere og flere emner, samtidig som det ennå bedrives mye
selvsensur, av frykt for motreaksjoner. Systemkritikk, for eksempel knyttet til Kinas
rådende vekst- og forbruksidealer, bedrives så å si ikke. Kinesiske aktivister har for
tiden nok med å opparbeide kompetanse på spesifikke fagfelt.

Slik Da beskriver utviklingen av Kinas miljøbevegelse, er den preget av


profesjonalisering av enkelte foreninger som var tidlig ute med å etablere seg,
bortfall av andre, som har vist seg ikke å ha livets rett, og ferske
33
organisasjonsdannelser som fyller tomrommene som oppstår. I dag jobber en rekke
organisasjoner både opp mot offentligheten og opp mot myndighetene lokalt og
sentralt. Målet er å farge fremtidsvisjonen i det raskt endrende kinesiske landskapet
grønn.

Ved siden av de formelle hindringene i forhold til administrativ uavhengighet er nok


den største utfordringen til den kinesiske miljøbevegelsen å knytte forbindelser til
grasrota. Det foregår massevis av større folkelige protester og opprør i Kina, og ofte
er de knyttet til miljøspørsmål. Men her er miljøbevegelsen helt på sidelinjen –
dominert av fagpersoner, snarere enn av gateaktivister. I Kina har
miljøorganisasjonene hatt vilkår for å spre seg og vokse nettopp fordi
miljøengasjement har blitt regnet som "politisk trygt". Men kanskje må mer folkelige
allianser inngås for at de i større grad skal utfordre myndighetene i politisk
sammenheng.

mortentoennessenATgmail.com

http://UtopiskRealisme.blogspot.com

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.30 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AKTIVISME, GONGO, KINA, KINESISK MILJØBEVEGELSE, MILJØ,


MILJØBEVEGELSE, MILJØVERN, NGI, NGO

Full støtte til Greenpeace


Greenpeace aksjonerer på Svalbard, melder bl.a. Dagbladet (samt Ukeavisen Ledelse, hvor
jeg først så det). Som følge av den ikkevoldelige aksjonen har lasteanlegget ved Sveagruva
blitt stanset. 70,000 tonn kull for uttransportering til Portugal står dermed på vent.
Greenpeace sier aksjonen kan vare i flere dager.

Dette er en riktig bra aksjon. Flere slike, takk!

I Norge er jo inntrykket folk flest har at vi ikke har noe som helst med kull å gjøre. Men det er
jo bare tull. Norge er en eksportør av kull.
34
Sveagruva bør legges ned - i morgen. Det hadde vært et meget enkelt og virkningsfullt
klimatiltak, og et konstruktivt innspill foran klimatoppmøtet i København i desember.

- Vi har respekt for de synspunktene Greenpeace har, sier kommunikasjonsdirektør Terje


Carlsen i Store norske Spitsbergen Kullkompani, men det hadde vært greit om de framsette
dem på en lovlig måte.

Selv har jeg respekt for de tekniske ferdigheter Store norske sitter inne med. Men det hadde
vært greit om de tok hensyn til den allmenne kunnskapen om hvordan forbrenning av kull
fucker opp naturen (det hadde m.a.o. vært greit om de iverksatte sine tekniske ferdigheter
på en rasjonell måte).

Neste aksjonsmål burde være Norges oljeplattformer. Men hadde Greenpeace pekt ut dem, så
hadde nok Stoltenberg satt inn marinen... (pekes ut som aksjonsmål bør de okke som!)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.25 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: AKSJON, AKSJONISME, GREENPEACE, KLIMAKRISE, MILJØAKSJONER, OLJE


OG GASS, OLJEPLATTFORMER, SEND THE MARINES, SIVIL ULYDIGHET, STOLTENBERG

ONSDAG 30. SEPTEMBER 2009

Om Nationens valgkampdekning av rovdyrforvaltningen


Under følger en kort notis om Nationens valgkampdekning av rovdyrdebatten, hentet fra min
rapportering i sammenheng med et internasjonalt forskningsprosjekt jeg deltar i. Mye mer
kunne jeg sagt. Mye mer kommer jeg også til å si.

PS. Venstre kan også nevnes som et parti som er pådrivere for at det skal være ulv og andre
rovdyr i Norge.

The Norwegian daily Nationen [The nation], Mon 31st of August – Wed 9th of September. The
latest national election in Norway took place September 14th. For 10 days close to the

35
conclusion of the election, I followed Nationen, Norway’s only national daily devoted to
matters of agriculture and rural policies. Every day in this period there were articles etc.
about carnivore policy; about half of the editions one of them featured on the front page. In
many rural areas, wolf and carnivore policy turned out to become one of the defining topics
of the electoral campaign, though only 3 parties (Senterpartiet, Fremskrittspartiet and
Sosialistisk Venstreparti) talked much about it. For the first time the populist right-wing party
Fremskrittspartiet competed seriously for the anti-wolf votes – though Senterpartiet,
traditionally the farmers’ party, still dominated the discourse. The carnivore policy for 2009-
2013 is now up for negotiations within the re-elected coalition government, which consists of
Arbeiderpartiet (the social democrats), Senterpartiet and Sosialistisk Venstreparti (a left-wing
party which supports wolf conservation).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.50 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ROVDYR, ROVDYRFORVALTNING, ROVDYRPOLITIKK, SENTERPARTIET, ULV,


VALG

SØNDAG 27. SEPTEMBER 2009

Ny låt fra The Schopenhauer Experience


Ny låt fra artist-nicket mitt The Schopenhauer Experience, tilgjengelig på hjemmesiden:
September song (instrumental). Også tilgjengelig for nedlastning.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 00.56 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ALTERNATIVE, DOWNLOAD, EXISTENTIALIST ELECTRONICA,


INDUSTRIALISERING, MUSIKK, NEDLASTNING, NORSK MUSIKK, NORWEGIAN MUSIC, THE
SCHOPENHAUER EXPERIENCE

TORSDAG 24. SEPTEMBER 2009

Dødsenglene - gratis på nett


Et langt utdrag fra boka "Dødsenglene - Guttene i narkotikatrafikken i Brasil" - er lagt ut fritt
tilgjengelig på nett (her). Boka er skrevet av musikerne MV Bill og Celso Athayde, og oversatt
av meg og en viss Helena de Mesquita da Silva.

36
Kapitlene som er lagt ut er "En sprø bransje" og "Konge på haugen".

Boka utkommer på Livro forlag til vinteren.

INNHOLD
Forord
Prolog
En sprø bransje
Pulver for en tier
Barnelek
Første gang jeg rota det til
Jeg vil ha sønnen min tilbake
Hvor lenge vet jeg ikke
Politi og røvere i Guds by
Konge på haugen
En røver av den gamle skolen
Terroristene
Vi må jo leve vi også
Minner fra dine venner på jorda
Hva slags forpult land er dette?
Et veldig godt eksempel
Takk

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 00.21 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BRASIL, CIDADE DE DEUS, CITY OF GOD, GJENGER, GJENGMILJØ, GRATIS,


INTERNETT, LIVRO FORLAG, MV BILL, NARKOTIKATRAFIKK, PUBLISERING, RIO DE
JANEIRO

Om norsk ulvepolitikk - i Spania


Jeg har nettopp ankommet A Coruña, Spania, hvor den tiende verdenskongressen i semiotikk
foregår. Her skal jeg på fredag (som doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu) presentere
37
et arbeid kalt "The changing imagery of the big bad wolf". Jeg skal for en stor del fokusere på
den nylige valgkampen, særlig Nationens dekning av rovdyrpolitikken.

Abstractet mitt lyder som følger:

The Changing Imagery of the Big Bad Wolf

Morten Tønnessen

Institute of Philosophy and Semiotics, University of Tartu

Tiigi 78, 50410 Tartu, Estonia

mortentoennessen@gmail.com

The current work is part of the author’s ecosemiotic analysis of Norwegian/Scandinavian wolf
management in the period 1855-2010. In Norway, as in several other countries, wolf management is
controversial. For some on the countryside it has come to symbolize the ignorant hostility (and
imperialistic tendencies) of the urban elites. There is a wide gap between perceptions on the
conservation side and in the antagonistic camp, and the proper role of folklore – which is considered by
wolf ecologists as unscientific – has never been agreed upon. Field observations confirm that the
political and cultural strife has little basis in actual wolf ecology – sheep, for instance, which play a
marginal role in Scandinavian wolf diet, are currently major players in popular imagery (and, ironically,
management policies) only.

As symbols have grown and developed, cultural representations of wolves appear, at least in part, to
have decoupled from ecological reality. In what ways have our conceptions of wolves changed from the
extermination campaigns of the 19th century to the conservation efforts of our generation? To what
extent have wolves, in modern times as well as earlier, symbolized human traits, religious ideas etc., and
to what extent have they represented actual phenomena of nature? By offering a series of examples of

38
animal representations involving wolves – in fiction and popular culture, in myths and in legends – I will
inquire into these questions, aiming at approving our understanding of how human cultures has co-
evolved not only with wolves, but further with a rich human imagery of these creatures, the infamous
ancestors of man’s best friend.

Keywords: Animal representations, cultural imagery, zoosemiotics

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 00.05 0 KOMMENTARER


ETIKETTER: FRP, NATIONEN, ROVDYR, ROVDYRFORVALTNING, ROVDYRPOLITIKK,
SENTERPARTIET, ULV

TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2009

Norges minste partier


Det spirer og gror i norsk partiflora - Det Liberale Folkeparti (DLF) klarer bare med et nødskrik
å ta seg inn på lista over de ti minste norske partiene. Aller minst er Norsk Republikansk
Allianse.

Utopisk Realisme tar over stafettpinnen fra KARDEMOMME TIDENDE, og presenterer stolt og
basert på siste landsoversikt, NORGES MINSTE PARTIER (partiforkortelser er forklart her -
antall stemmer er gjengitt for partier med mindre enn 1000 stemmer):

1. Norsk Republikansk Allianse (47) 0,002 %

2. Tverrpolitisk Folkevalgte (TPF) (64) 0,002 %

3. Ett (skrift)språk (ES) (100) 0,004 %

4. Samfunnspartiet (133) 0,005 %

5. ABORT (177) 0,007 %

39
6. VIGRID (178) 0,007 %

7. Nasjonalpatriotene (184) 0,007 %

8. Samtidspartiet (233) 0,009 %

9. Sentrumsalliansen (236) 0,010 %

10. Det Liberale Folkeparti (333) 0,013 %

11. Norges Kommunistiske Parti (NKP) (685) 0,026 %

12. Demokratene 0,087 %

13. Kristent Samlingsparti (KSP) 0,183 %

14. Kystpartiet 0,199 %

15. Miljøpartiet De Grønne (MDG) 0,340 %

16. Pensjonistpartiet 0,446 %

17. Rødt 1,3 %

Andre 97,4 %

Snur vi skalaen opp-ned, så ser vi at dette er Norges 10 STØRSTE partier:


1. Ap
2. Frp
3. H
4. Sp
5. SV
6. KrF
7. V
8.Rødt
9. Pensjonistpartiet
10. Miljøpartiet De Grønne

40
Dekning av de små og de store:
Ap er vinneren (Dagbladet)
Derfor håper han at Venstre aldri kommer tilbake (N24)
- Jeg følte det som om jeg hadde vært i en ulykke (Sponheim) (Dagbladet)
Siv og Carl: Lars har skylden (VG)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.34 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: DET LIBERALE FOLKEPARTI, DLF, NORGES 10 STØRSTE PARTIER,


SMÅPARTIENE, ÅRETS VIKTIGSTE VALGKAMPSAK

Disse hadde fortjent å komme inn


Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne)

Torstein Dahle (Rødt)

Erling Folkvord (Rødt)

John Hille (Miljøpartiet De Grønne)

Hanna Marcussen (Miljøpartiet De Grønne)

Abid Raja (Venstre)

Lars Sponheim (Venstre) - under tvil, men ikke desto mindre: På grunn av sin innsats under
NRKs partilederdebatt fredag, hvor Sponheim (ved siden av Høybråten og Dahle) skilte seg ut
som human.

Se også:

Abid Raja tar ferie med kona og barna (VG)

Her er de nye representantene (Dagbladet)

Slik var Sponheims politiske liv (VG)

Valgresultatene - tett opptil Utopisk Realismes prognose

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.21 5 KOMMENTARER


41
ETIKETTER: MILJØPARTIET DE GRØNNE, RØDT, SPONHEIM, VENSTRE

Valgresultatene - tett opptil Utopisk Realismes prognose


En par dagers tid før valget noterte jeg meg, som jeg har for vane, mine gjetninger for hvor
stor oppslutning de ulike partiene ville få. Og damn, I'm good! 9 av 10 gjetninger hadde jeg
mindre enn 1 prosent feilmargin på. De ulike valgdagsmålingene traff dårligere.

Nedenfor følger først gjetningene mine og så avviket fra det faktiske resultatet (målt opp mot
siste landsoversikt), fulgt til slutt av den faktiske oppslutningen i prosent. + betyr her at jeg
overvurderte oppslutningen, - at jeg undervurderte den.

Jeg regnet med at Venstre ville ende rundt sperregrensen, at AP og H ville gå frem, SV tilbake
og Frp gjøre det omtrent på linje med sist valg.

Til tross for små avvik i forhold til det faktiske resultatet, var det TO tydelige tendenser:
Sentrumspartiene samt SV (heretter i norsk sammenheng kalt "småpartiene") gjorde det enda
litt dårligere enn jeg ventet. De tre store gjorde det alle litt bedre enn jeg ventet.

Ap 34,0 (-1,4) 35,4


Frp 22,0 (-0,9) 22,9
H 17,0 (-0,2) 17,2
Sp 6,7 (+0,5) 6,2
SV 6,5 (+0,4) 6,1
KrF 6,2 (+0,6) 5,6
V 4,0 (+0,1) 3,9
Rødt 1,8 (+0,5) 1,3

MDG 0,5 (+0,2) 0,3


Andre 1,3 (+0,3) 1,0

Også på de ulike regjeringsalternativene traff jeg bra.

42
H+Frp 39,0 (-1,1) 40,1
H+V+KrF 27,2 (+0,5) 26,7
AP+Sp+SV 47,2 (-0,5) 47,7
Ap+Sp+SV+Rødt(støtteparti) 49,0 (-) 49,0

Se ellers:

- Småpartiene blir ikke spist opp i regjeringen (VG)

Slik var hans politiske liv - om Sponheim (VG)

- 0,2 % mer til Venstre, så hadde vi hatt borgerlig flertall (Dagbladet)


Så mye feil tok valgdagsmålingene (Dagbladet)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.57 0 KOMMENTARER

MANDAG 14. SEPTEMBER 2009

Utopisk Realismes råd ved valget 2009


Miljøpartiet De Grønne er det eneste partiet ved dette valget som utgjør et alternativ til den
rådende sosio-økonomiske modellen i positiv forstand (selv Rødt har jo blitt sosialdemokrater
nå - og dermed spenner sosialdemokratiet fra Rødt til (i mange saker) Frp).

Bare De Grønne tar til orde for å fase ut olje- og gassproduksjonen, og forlate modellen bygd
på evig og avhengighetsskapende økonomisk vekst (som bl.a. fører til at "fattigdommen", målt
i relative (dvs. sosiale) termer, vanskelig kan overvinnes, selv på norsk jord).

Stemmer du ikke på Miljøpartiet De Grønne, kan du like godt la være å stemme - enhver
annen stemme er i det store og hele en stemme for den rådende (ikke fremtidsrettede)
samfunnsmodellen.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.54 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: MILJØPARTIET DE GRØNNE, VALG, ÅRETS VIKTIGSTE VALGKAMPSAK

TIRSDAG 8. SEPTEMBER 2009

43
Norge som kolonimakt
Norges kolonivirksomhet har en fortid, en samtid og – med mindre vi skjerper oss – en fremtid.

[Kronikk i Fædrelandsvennen i dag - jf. de tidligere postene Norge som kolonimakt: Hvor er avisene? og
Kolonimakten Norge]

Norge, en kolonimakt? Kjenn på ryggmarksrefleksen. Som NUPI har påpekt har Norge et selvbilde som
kolonisert land, ikke som kolonimakt. Dette til tross for at vi som del av Danmark-Norge var delaktige i
slavehandelen fra rundt 1676 til 1802. Av seksti europeiske slavefort i Ghana tilhørte seks Danmark-
Norge. Men de kanskje 100,000 afrikanerne som ble fraktet til Amerika, de var vel Danmarks ansvar?
Sånn er det i hvert fall bekvemt å tenke. Men som dansk satellittstat ble også Norge og nordmenn
involvert i slavehandelen. Et eksempel som Morgenbladet nylig har skrevet om er Engebret Hesselberg,
som ble født på Ringerike i 1728 som sønn av den lokale lensmannen. Som byfogd i hovedstaden
Christiansted på den karibiske øya St. Croix – i dag en av Jomfruøyene, Virgin Islands – slo han rundt
1759 ned det mest kjente slaveopprøret i ”dansk” kolonihistorie. Tretten av opprørerne ble dømt til
døden, de øvrige solgt eller overlatt til sine eiere. Av de dødsdømte ble fire brent levende, to
radbrukket, én knepet med glødende tenger.

Ved siden av Jomfruøyene rådde Danmark-Norge over Island, Grønland og Færøyene, samt noen få
enklaver i Vest-Afrika og India (handelsstasjonen Trankebar inkludert). Sukker var den virkelig verdifulle
handelsvaren den gang, og spilte en stor rolle for våre karibiske besittelser. I dag er det andre
handelsvarer som er i fokus – ikke minst olje, og sjømat. Den norske retorikken om våre overlegne evner
til å forvalte er det ikke alle som tar så seriøst internasjonalt, etter av vi har drevet hvalarter til randen
av utryddelse fra nord til sør. Det britiske imperiet hadde en lignende retorikk for et knapt århundre
siden, da de hyppig viste til sin moralske og administrative overlegenhet.

Hele det siste århundret har Norge hatt et sterkt nærvær i til dels lovløse farvann. En tid tilbake kjørte
Newsweek en sak kalt "The Empire Burden" (Imperiets byrde). Der figurerte Norge som en av samtidens
ni kolonimakter. "Det siste århundrets historie", skrev Newsweeks Christopher Dickey, "burde ha bevist
hevet over enhver tvil at imperier er feller, som tapper enorme ressurser og til syvende og sist enorm
prestisje fra de som bygde dem." For Norges del dreier det seg per i dag mest om vårt internasjonale
renommé – vår troverdighet som humanitær aktør og miljønasjon.

Følgende norske besittelser er tatt med i Newsweeks artikkel: Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter
den Førstes øy og Dronning Maud Land (en sjettedel av Antarktika). Til forskjell fra de fleste andre
44
koloniale besittelsene som ble omtalt av Newsweek, er tre av Norges besittelser uten permanente
beboere (skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale
besittelser av en kolonial, dvs. imperialistisk karakter er de likevel. Det er vel bare fordi vi ikke har
måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra dette – i egne øyne, om ikke verdens –
som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så mye som en flik
av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," bemerker Newsweek. Her kunne Norge
sette et godt eksempel (inspirert av Danmark, som nå sier Grønland kan få full uavhengighet så snart de
ber om det): Overlat de ovennevnte besittelsene til FN! I arktiske farvann er det ingen tvil om at det
kunne virke konfliktdempende i det nye kappløpet mot Nordpolen. La oss i første omgang gi offisielt
avkall på Svalbard. Gitt Svalbards betydning i Norges nordområdepolitikk ville det sette en standard som
vi kunne håpe ville danne presedens, med en Arktis-traktat etter modell av Antarktis-traktaten som
endelig siktemål. Formålet med en slik traktat for arktiske farvann ville være å sikre at Arktis skal være
fritt for militær aktivitet og ikke minst for utvinning av naturressurser. Å gi avkall på territoriale
besittelser ville uten tvil virke konstruktivt i en tid hvor klimaendringer gjør ny ressursutnyttelse praktisk
mulig. Også på Antarktika kunne Norge være en modell, ved å gi avkall på Dronning Maud Land. Det ville
styrke mulighetene for en langsiktig videreføring av Antarktis-traktaten, siden vi ville gjøre det
ufrakallelig klart at Norge ikke noengang vil gjøre krav på naturressurser i dette området, og at
Antarktika ikke er et sted for nasjonale egeninteresser. Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt
være velkomne til å ha et nærvær av forskere.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek – "imperiets virkelighet er ikke lenger
troverdig." Det er sant nok. Samtidig ser vi i norsk sammenheng at oljeministeren (fra SP) gjør oljeleting
ved Jan Mayen til valgkampsak. Oljeforskeren Helge Ryggvik minner oss i sin ferske bok ”Til siste dråpe”
om oljens geopolitiske betydning. Han frykter at kampen om oljen hardner til nå som det blir mindre og
mindre av lett utvinnbare felt, og at erobring og kamp om jurisdiksjon nå vil bli mer og mer aktuelt.
Adm. dir. i Det Norske Oljeselskap (DNO) foreslo sist sommer at området rundt Svalbard måtte åpnes for
oljevirksomhet. Like etter gikk Russland inn i Georgia. Tenk hva som hadde skjedd om myndighetene i
august 2008 hadde hørt på ham og åpnet Svalbard! sier Ryggvik. Både den norske stat og Statoil
orienterer seg i stigende grad mot Norges besittelser i nordområdene. Det er problematisk av flere
grunner. For det første støtter fortsatt oljeleting opp om en fortsettelse på den fossile alderen som det
er økende forståelse for at vi må komme oss ut av. For det andre kan det altså lett dra oss inn i

45
internasjonale konflikter. Pådriverne for oljeleting overalt hvor det er teknisk mulig gambler derfor med
Norges fremtid på mer enn ett vis. Det er det verd å huske på etter hvert som isen der nordpå smelter
og den geopolitiske kampen om ”retten til Nordpolen” trappes opp.

Morten Tønnessen

Blogger og filosof

UtopiskRealisme.blogspot.com

Noen relaterte saker fra de siste dagene:

Venter på dommen nå (VG)

Moland og French står foran dommeren (Dagbladet)

Tør ikke dra på diktatorfest (Dagbladet)

Drivende spenning - Eirik Wekre: "Operasjon Isbjørn" (VG)

Klimaendringer i Sapni (Norske Samers Riksforbund)

Slår tilbake mot oljedirektør (Vårt Land) - Biskop Tor Berger Jørgensen avviser at kirkens engasjement
mot oljeboring er religiøs fundamentalisme.

Flertall i nord vil vente med boring (Altaposten)

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.20 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANTARKTIKA, ANTARKTISTRAKTATEN, ARKTIS, DRONNING MAUD LAND, JAN


MAYEN, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMASCENARIER, NEWSWEEK, OLJE OG GASS,
OLJELETING, SVALBARD

SØNDAG 30. AUGUST 2009

Are Slettan forbi Jan Simonsen (Norges største politiske blogger IV)
"Fram mot valget forventes en enda høyere trafikk på politiske blogger", meldte Nettavisen i juni (De 100
største bloggene). Sist uke traff ikke den spådommen - men nå tar det seg opp igjen. 7 av de 10 største

46
bloggene fra sist uke opplevde denne uka økt trafikk. Are Slettan, politisk kommentator i N24, går for første
gang i denne serien til topps, og skyver dermed Jan Simonsen ned fra førsteplassen. Verdt å merke seg er det
ellers at også tredjeplassen (Liberaleren) innehas av et nettsted med vekt på politisk journalistikk (skjønt
Simonsen i denne sammenhengen i første rekke byr på en presseklipptjeneste - se Jan Simonsen som "blogger").

En rekke blogger er lagt til, og figurerer som nykommere. Nye på topp 10 er Ukorrigerte meninger,
ToreO.no, Bjørn på norsk (Bjørn Smestad) og VamPus' Verden. I tillegg går Ivar Johansens nettside inn på
lista. Mens hovedlista er utvidet til en topp 15-liste, er også Hummer og kanari-lista utvidet - til en Topp 5
(der går Steinars blogg - Stormberg inn på 2. plass).

Lista er som tidligere komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall unike (forskjellige) besøkende siste 7
dager. Sammenligningene i dagens liste refererer til perioden 16-23. august, som gjengitt i sist ukes liste.

Tall i kursiv: høyeste registrerte besøk i serien Norges største politiske blogger.

Hummer og kanari-lista:

1 (1). Norske forhold 13,782 besøkende (+5.074)

2 (-) Steinars blogg - Stormberg 3,817 besøkende

3 (-) Snillfants filosofiske verden 3,325 besøkende

4 (-) Hjorten uttaler seg om ting han ikke har greie på 2,468 besøkende

5 (-) Frank Eivinds verden 1,752 besøkende

unfiltered perception (Gunnar Roland Tjomlid) går ut av lista, med 1,165 besøkende (-133). Tall for
Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) - 2,580 besøkende sist uke - var ikke tilgjengelig.

Så til selveste Lista:

Norges største politiske blogger

1 (2). Are Slettan (politisk kommentator, N24) 10,399 besøkende (+4,320)

2 (1). Jan Simonsens blogg 8,846 besøkende (+1,382)

3 (3). Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 5,228 besøkende (+392)
47
4 (4). Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 4,332 besøkende (+1,704)

5 (-) Ukorrigerte meninger 3,004 besøkende

6 (-) ToreO.no 2,470 besøkende

7 (-) Bjørn på norsk (Bjørn Smestad) 2,123 besøkende

8 (-) VamPus' Verden 2,038 besøkende

9 (8). Onar Åms lillablogg 1,641 besøkende (+361)

10 (5). Frp-koden 1,441 besøkende (-1,160)

11 (7). Vox Populi ( Knut Johannessen) 1,242 besøkende (-136)

12 (-) Ivar Johansens nettside 1,204 besøkende

12 (6). Politisk ukorrekt 1,204 besøkende (-1,094)

14 (9). Konrads tankesmie 1,196 besøkende (+224)

15 (10). Chaffeys blogg 1,060 besøkende (+217)

På en uoffisiell 16. plass kommer Utopisk Realisme, som de siste 7 dagene hadde 861 besøkende (+604), aller
flest i anledning bloggposten Hva skiller rasisten fra antirasisten? Se forøvrig Kontroversiell realisme, hvor det
fremgår at Utopisk Realisme nå rangeres som en av de mest kontroversielle uavhengige bloggene på
Valgprat.no (U.R. har siden dengang rykket enda en plass opp, til 4. plass, etter ytterligere et par tomler ned -
godt jobbet!). Konrads tankesmie, som for et par dager siden rangerte som Norges mest populære politiske
blogg på Valgprat.no (nå er den posisjonen igjen innehatt av forholdsvis lite besøkte Høyre-politikeren bak
stigovevoll.no), innehar 14. plassen på denne ukas liste.

Noen som mangler? Tips meg!

Aller best gjør forøvrig Kongo-bloggen det, med 3,038,000,000,000 besøkende.

Se ellers "Bloggerne tar over!" i Borgerrettighetsbloggen, samt kommentarene fra Paul Chaffey (Chaffeys
blogg) og brumlebass (Frp-koden) under sist ukes liste.
48
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.48 5 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, NORGES STØRSTE POLITISKE BLOGGER, POLITISKE BLOGGER

LØRDAG 29. AUGUST 2009

Kontroversiell realisme
Valgprat.no rangerer nå Utopisk realisme som en av Norges mest kontroversielle uavhengige
blogger. Med 151 tomler opp og 133 tomler ned rekker det bare til en 12. plass over de mest
populære uavhengige bloggene (med en margin på 18 positive stemmer), men derimot til en
5. plass på lista over de mest kontroversielle uavhengige bloggene.

Andre kontroversielle uavhengige blogger med et visst antall stemmer inkluderer NHO -
Stortingsvalget 2009 og Vox Populi.

Bloggarkiv for august:

• Hva skiller rasisten fra antirasisten?


• La oljen renne ut i sanden
• Mil etter mil
• Hvor mye er 3038 milliarder kroner?
• The Economist diskuterer lavere global befolkning
• Reduksjonspartiet
• Hjem med asylsøkerne!
• Alt klart for avvikling
• Om den norske politiske ukulturen
• Klima og vold selger
• Mindre besøk for politiske blogger (Norges største...
• – Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant
• Om Denofa og industrialiseringen av Amazonas
• Politisk empati
• The Economist om valget
• Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant

49
• Oljeimperialisme
• Feberheit oljedebatt
• Et Norge uten veier?
• Enkel løsning på klimaproblemet?
• Kina: 4 av verdens 12 mest verdifulle selskap
• Ulv i nord?
• Verdenskongress om miljøhistorie
• Denofa frakter soja gjennom regnskogen

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.12 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, KONTROVERSIELT, NORGES STØRSTE POLITISKE BLOGGER,


POLITISKE BLOGGER, REALISME, UTOPISK REALISME, UTOPISME, VALGPRAT

Hva skiller rasisten fra antirasisten?

Både VG og Dagbladet skriver om Norgespatriotenes leder Øyvind Heian, som under en


skoledebatt på Færder videregående skole fikk en gjenstand (en mynt, eller en flaske, meldes
det noe motsigende) kastet i pannen, og forlot debatten med blodet rennende. I en
pressemelding sier SOS Rasisme:

Nazisten Heian i Norgespatriotene ble møtt av en samlet elevflokk som viste ryggen til han da
han skulle spre sin gift fra valgdebatten på Færder vgs i Vestfold. Én elev fant Heians
opptreden så provoserende at han kastet en flaske i ansiktet på Heian.

50
For oss viser dette tydelig at nazister ikke har noe i en skoledebatt i Norge å gjøre –
verken i 1945 eller 2009.

Etter at denne pressemeldingen ble møtt med kritikk, skal SOS Rasisme ha lagt til
formuleringen om at de "oppfordrer til ikkevold".

- At hele skolen snur ryggen til Heian er nok et vel så hardt slag i trynet på han som en flaske,
og et vel så effektivt våpen i kampen mot hans hatbudskap.

Dette språket lukter overhodet ikke av ikkevold. Organisasjonen fører nå en kampanje for å få
Heian utestengt fra de kommende skoledebattene. Den kampanjen bør de aktuelle skolene
stå imot.

Midt på 1990-tallet var jeg selv aktiv i SOS Rasisme. Til medlemsbladet "Antirasisten" sendte
jeg debattinnlegg som "Ikke mobb uvennen min!", hvor jeg argumenterte for at også
nynazister osv. må ha ytringsfrihet. Et av svarinnleggene het "Maltraktér nazisvina!" - og det
var tydelig på landsplan at jeg talte på vegne av et mindretall i organisasjonen.

Det er trist at det skal være sånn at landets eneste forening viet ene og alene til antirasistisk
arbeid skal ha et så snevert syn på ytringsfriheten. Ved å ta i bruk (eller støtte) metoder som
ellers forbindes med nettopp høyreekstreme (som trusler, vold og "hate speech") undergraver
de antirasismens sak så til de grader. Om man ikke kan se forskjell på en rasist og en
antirasist, kan man da klandre folk for å velge den andre leiren?

Kanskje burde noen ta initiativ til en ny, landsdekkende antirasistisk organisasjon, med mer
vekt på toleranse - og ikkevoldelig mot (bare slik kunne SOS Rasisme en gang i tiden
mobilisere bredt).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.34 9 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANTIRASISME, POLITISK VOLD, RASISME, SKOLEDEBATT, SOS RASISME,


VOLD, YTRINGSFRIHET

51
La oljen renne ut i sanden
Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den
lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det
minste hatt et snev av troverdighet.

Bare AP og Frp godtar StatoilHydros canadiske oljesandprosjekt, melder Dagbladet.

At det overveiende statlige gigant-selskapet ikke stanses i denne saken er en miljøpolitisk


skandale av dimensjoner selv i oljelandet Norge. I Norge går produksjonen av fossil energi
sakte men sikkert nedover (samtidig som gass mer og mer erstatter olje i produksjonen),
siden utvinningstempoet gikk i taket med Jens Stoltenberg i forskjellige sentrale posisjoner.
StatoilHydro har "derfor" (siden ethvert norsk selskap må sikte mot stjernene) for lengst
kastet blikket mot utlandet.

Og ikke bare mot utlandet, men også mot andre, skitnere kilder til fossil energi. Når
oljesanden er så viktig, så skyldes det ikke så mye at den er skitnere enn vanlig olje, som at
det finnes så store mengder av den. Det er ikke noe mål å utvikle bedre teknologi for å få
utnyttet oljesanden. Oljesanden bør overhodet ikke anses, og anvendes, som en økonomisk
ressurs. Ender vi på globalt plan opp med å utnytte all olje, all gass, og i tillegg all oljesand,
så må IPCCs prognoser justeres grundig oppover.

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den
lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det
minste hatt et snev av troverdighet. I denne sammenhengen er det uholdbart å skille skarpt
mellom StatoilHydro og Norge. StatoilHydro er like sentrale i Norges økonomiske ekspansjon
som Det britiske ostindiske kompani var for den britiske kolonimakt.

StatoilHydro er et Norge jeg ikke vil være bekjent av.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.16 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AP, FOSSIL ENERGI, FRP, KLIMAENDRINGER, KLIMASCENARIER, OLJESAND,


STATOILHYDRO, TEKNOLOGI, TROVERDIGHET

52
FREDAG 28. AUGUST 2009

Mil etter mil


USAs krise-vrakpant er nå avsluttet, med 690,000 amerikanske bileiere involvert, melder VG.
Flere norske politikere peker på denne og lignende ordninger som et forbilde for Norge.

Bilene amerikanerne har kjøpt har et gjennomsnittsforbruk på 0,94 liter drivstoff per mil.
Nybilene i Norge bruker til sammenligning rundt 0,6 liter på mila. Ordningen kan altså knapt
kalles et miljøtiltak.

ZEROs Gøril Andreassen mener høy vrakpant heller bør knytter til "nullutslippsbiler" (et
uttrykk som per i dag ikke er reelt). Det har da også SPs samferdselsminister Navarsete
foreslått. Som jeg har argumentert for tidligere (Kollektivkort i vrakpant!) ville det imidlertid
være langt bedre å gi høy vrakpant til dem som vraker bilen for godt. Da snakker vi
miljøtiltak, da.

Bare synd at det fortsatt er halleluja-stemning rundt enhver veiåpning her til lands (sist på
Sørlandet). Med storsatsing på flere og bedre veier legger vi ikke opp til overgang til
kollektivtransport, gange og sykkel, men bare "mer av alt".

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.46 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BENSIN, KOLLEKTIVTRANSPORT, SAMFERDSEL, SENTERPARTIET, USA,


VRAKPANT, ZERO

Hvor mye er 3038 milliarder kroner?


Kravet som er reist mot Norge i drapssaken i Kongo er smått absurd. 3,038 milliarder norske
kroner, som dollar-kravet har blitt omregnet til, er som Dagbladet skriver 45 ganger Kongos
brutto nasjonalprodukt (BNP) - omvekslet basert på valutakurser (i motsetning til kjøpekraft-
vektet BNP).

La oss stanse litt her. Kongo har ifølge Wikipedia 66 millioner innbyggere. 66 millioner ganger
45 er lik 2970 millioner mennesker. Kravet tilsvarer med andre ord ett års økonomisk aktivitet
for 2,97 milliarder mennesker med Kongos levestandard.
53
Norges BNP tilsvarer i overkant av halvparten av kravet (se Wikipedia). Eller med andre ord
den økonomiske aktiviteten til ca. 1,5 milliarder "kongolesere", dvs. mennesker med
levestandard på Kongo-nivå.

Er ikke det vel så absurd?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.34 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: 3038 MILLIARDER, ABSURD, KONGO, VEKSTØKONOMI, ØKONOMISK VEKST

TORSDAG 27. AUGUST 2009

The Economist diskuterer lavere global befolkning


Det anerkjente, (markeds)liberale tidsskriftet The Economist diskuterer i disse dager om det
ville være ønskelig på sikt med en lavere global befolkning. Diskusjonen foregår fra 21. august
til 1. september, og teller per i dag rundt 700 innlegg.

Too many people?

• "This house believes that the world would be better off with fewer people."

Siden starten på diskusjonen har andelen som svarer "ja" på dette spørsmålet økt fra 70 til 80
%.

Noen som husker Peter Wessel Zapffes forslag om å sikte mot én million nordmenn?

Tidligere debatter med avstemning på The Economist (oversikt her):


Returning to the Moon
Honest broker (USAs rolle i Midtøsten)
Sustainable development
Reaching 65
The private sector and international aid

Her har The Economists lesere bl.a. stemt mot å sende amerikanere til månen igjen, og for at
dagens pensjonssystem må opphøre.
54
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 21.52 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: BEFOLKNINGSNEDGANG, BEFOLKNINGSØKNING, MILJØETIKK, MILJØVERN,


THE ECONOMIST, ZAPFFE

Reduksjonspartiet
Det finnes et parti som heter "Reduksjonspartiet". Skjønt, et parti er det egentlig ikke - de
stiller ikke til valg; og strengt tatt er det så vidt jeg forstår én manns verk (Lars Verket, en
etter sigende meget sympatisk fyr - fra Kristiansand, hvor jeg nå er bosatt).

På hjemmesiden - som forøvrig anbefales - heter det at "ALLE partiene (er) like. De vil ha
mer! Mer penger, flere ting, vekst i alle sektorer." En treffende beskrivelse - for alle partier
unntatt Miljøpartiet De Grønne, hvor John Hille (3. kandidat i Nord-Trøndelag) og flere andre
i valgkampen har tatt til orde for en slutt på vekstøkonomien og en overgang til en
fremtidsrettet økonomi. En politikk som partiprogrammet for en stor del gjenspeiler.

Mest synlige poster på Reduksjonspartiet.no:

Hva vil Reduksjonspartiet?

Ressursforbruket ned til 10%

Økonomisk vekst er ikke svaret!

Utopisk Realisme kan i likhet med Reduksjonspartiet varmt anbefale Aftenposten Innsikts
artikkelserie om en fremtid uten økonomisk vekst (7/09).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 19.35 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AFTENPOSTEN INNSIKT, DE GRØNNE, FORBRUK, REDUKSJON, ØKONOMISK


VEKST

Hjem med asylsøkerne!


Regjeringa slakter Norsk Folkehjelps forslag om privat innkvartering av asylsøkere, melder
Dagbladet. Forslaget går ut på at asylsøkere som har familie eller venner å være gjester hos i
større grad skal få lov til å bo privat under søknadsprosessen. Det ville ha spart staten for
store beløp, og gitt de aktuelle asylsøkerne rett til selv å velge hvor de vil bo. Men
55
departementet setter foten ned, øyensynlig fordi man i asylmottak har bedre kontroll og
oversikt.

Til Dagbladet sier statssekretær Libe Rieber-Mohn:

- Vi må ha kontroll på dem som er her og vite hvor de oppholder seg. At de møter opp til
norskkurs og introduksjonsprogram. Vi mister oversikten dersom de bor privat.

Norsk Folkehjelps forslag er ikke så dumt. Privat innkvartering kan både spare staten penger
og hjelpe med integrering og et sosialt liv. Oppmøte til norskkurs osv. kan selvsagt være en
forutsetning.

Jeg har altså forståelse for forslaget - selv om jeg selv mener vi (også) burde gå ett skritt
lenger, og etablere en ordning med norske "fosterfamilier" (tidligere post her).

Resultatet hadde blitt en toveis integrering (for flyktninger såvel som asylsøkere, eventuelt
også fremmedarbeidere - samt, ikke minst, integrering (til å orientere seg i den nye
flerkulturelle virkeligheten) av nordmenn), i stedet for dagens mer byråkratisk betonte
sosialisering, som strengt tatt ikke er særlig sosial.

Hvilket bedre tidspunkt for å etablere en slik ordning, enn nå, som asylmottakssystemet
midlertidig er under press?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 19.23 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: ASYLMOTTAK, ASYLSØKERE, BOSETTING AV ASYLSØKERE, INTEGRERING,


INTEGRERING AV NORDMENN, NORSK FOLKEHJELP

Alt klart for avvikling


Lars Sponheim og Den norske veterinærforeningen mener begge pelsdyrnæringen må avvikles
(se VG). Det har de helt rett i. Sponheim, som hadde sjansen til å forby næringen da han var
landbruksminister, åpner riktignok for at den kan få en sjanse dersom den kommer seg de
neste tre årene. Den siste tids avsløringer fungerer imidlertid bare som en illustrasjon av
levekårene - det prinsippielle her er at driftsformer hvor dyr ikke får noen naturlige
utfoldelsesmuligheter er uetisk og følgelig uakseptabelt.

56
En beslektet sak gjelder burhøns. Her er det regelverksendringer på gang de neste årene -
men det eneste etisk forsvarlige hadde vært å utelukke både burhøns og høns som absurd nok
omtales som "frittgående høner" (absurd, fordi de aldri får se dagslys, eller etablert normale
sosiale relasjoner) som akseptable driftsformer. Økologisk hønsehold er det eneste som er
etisk forsvarlig, og burde så raskt som mulig bli enerådende driftsform.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 19.07 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: DYREVERN, HØNS, JAN EGGUM, PELS, PELSDYR, SPONHEIM, VENSTRE,


ØKOLOGISK LANDBRUK, ØKOLOGISK MAT

ONSDAG 26. AUGUST 2009

Om den norske politiske ukulturen


Helga Pedersen er som fiskeriminister i en sentral posisjon i høstens valgkamp, så sentral som
striden om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen har blitt. I den sammenhengen
fortjener f.eks. hennes nylige påstand om at den saken ikke har noe som helst med klima å
gjøre, fordi vi uansett kommer til å utvinne olje og gass (det sier jo samtlige av dagens
stortingspartier seg enig i, så det er realpolitikk), kritisk debatt.

Men den saken Dagbladet kjører i dag, om at Pedersen "mangler den siste tillatelsen til å ta
(boligen/hytta) i bruk etter at hun gjorde om hytta til bolig", det er en juridisk spissfindighet
som ikke fortjener oppmerksomhet. En avsporing, midt oppi viktige politiske debatter.

Norsk politisk kultur er i denne sammenhengen svært usunn. Bagateller kan felle den
dyktigste politiker (og lede enkelte til selvmord - husk Tønne) - og ta plass i mediedebatten,
til forkleinelse for virkelig politikk.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.02 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FISK, FISKERI, HELGA PEDERSEN, JURIDISKE SPISSFINDIGHETER, LOFOTEN,


OLJELETING, REALPOLITIKK, UKULTUR, VESTERÅLEN

MANDAG 24. AUGUST 2009

57
Klima og vold selger
Som tidligere nevnt har jeg endel tekster liggende ute på Scribd - noen av akademisk natur,
andre av politisk art. Her er de mest populære norskspråklige tekstene (endring siden 2. juni -
se også innlegg fra 2. september i fjor).

1. Historieløst om klima 383 (+179)

2. Hvem har ansvaret for volden? 354 (+177)

3. Burlesk vitenskapsparodi 140 (+?)

4. Omslaget til biografien Tidsvitne (om Jens L. Seip) 137 (+?)

5. Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss 132 (+?)

Alt i alt er "The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth" fortsatt min mest leste
tekst på Scribd, med 586 visninger (+143). CVen min er sett av 276, Steps to a semiotics of
being (Powerpoint) av 244, Must naine Tartus av 216.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 23.34 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARNE NÆSS, BIOGRAFI, GLOBALISERING, JENS SEIP, KLIMA, TIDSVITNE,


VOLD

SØNDAG 23. AUGUST 2009

Mindre besøk for politiske blogger (Norges største politiske blogger III)
"Fram mot valget forventes en enda høyere trafikk på politiske blogger", meldte Nettavisen i juni (De 100
største bloggene). På meningsmålingene viser de siste resultatene at Høyre går frem, Frp tilbake (se også
her). Men hvordan forholder det seg med de politiske bloggene? Akkurat nå er det selvsagt slik at
mediedekningen av politikk topper seg, noe som er naturlig nok med vårt politiske system, som beveger
seg gjennom regelmessige valg-spasmer. Siste ukes tall viser imidlertid at flere store politiske blogger har
mindre besøk i dag enn i fellesferien. Nettavisen rangerte forøvrig Jan Simonsens blogg som landets 24.
største blogg og Rævolusjonært roteloft som nr. 40.

58
Størst nedgang har "Jan Simonsens blogg", "Sosialdemokraten.no", "Vox populi", "Christer's blogg" og
"Blått og godt". Mens alle disse fem taper mer enn tusen besøkende, er det bare én blogg - Liberaleren.no
- som går frem med mer enn tusen besøkende (Liberaleren går opp fra 8. til 3. plass).

Lista er komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall unike (forskjellige) besøkende siste 7 dager. Se
ellers mine tidligere blogginnlegg Norges største politiske blogger (13. juli) og Småpartiene og
bloggosfæren - Norges største politiske blogger II (28. juli). Sammenligningene i dagens liste refererer til
perioden 6-13. juli, som gjengitt i "Norges største politiske blogger".

Som nevnt tidligere er endel rimelig kjente politiske blogger ikke koblet opp til Bloggurat. Det gjelder ikke
minst blogger på VG samt partiledernes og andres politiske blogger hos TV2.

Jeg har uansett innhentet ferske tall for alle de bloggene som var nevnt i mitt siste, lignende blogginnlegg,
dvs. besøkstall fra de siste 7 dagene. I tillegg til en Topp 10-liste over norske politiske blogger opererer jeg
med en Topp 3-liste over Hummer og kanari (halvpolitiske blogger - se ellers bl.a. mitt innlegg om Jan
Simonsen som blogger, samt om skjeiv virkelighetsfremstilling her).

Hummer og kanari-lista:

1 (1). Norske forhold 8,708 besøkende (-4.222)

2 (3). Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) 2,580 besøkende (+421)

3. unfiltered perception (Gunner Roland Tjomlid) 1,232 besøkende (-18)

Den halvnazistiske I mitt Norge - som i likhet med Utopisk Realisme har base i Kristiansand - detter ut,
med kun 192 besøkende (-2.815). Se ellers min kommentar til Revolusjonært rotelofts skepsis til å gi
oljefondet i bistand her. unfiltered perception er flyttet over fra selveste Lista.

Så til selveste Lista:

1 (1). Jan Simonsens blogg 7,464 besøkende (-3,516)


2 (2). Are Slettan (politisk kommentator, N24) 6,079 besøkende (-96)
3 (8). Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 4,836 besøkende (+2,500)
59
4 (3). Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 2,628 besøkende (-2,909)
5 (9). Frp-koden 2,601 besøkende (+489)
6 (6). Politisk ukorrekt 2,298 besøkende (-1,317)
7 (4). Vox Populi ( Knut Johannessen) 1,378 besøkende (-4,147)
8 (-). Onar Åms lillablogg 1280 besøkende (+739)
9 (-). Konrads tankesmie 972 besøkende (+321)
10 (-) Chaffeys blogg 843 besøkende (+537)

Christer's blogg (Christer Gulbrandsen) faller ut, med 678 besøkende (-4,139). Det samme gjør Blått og
godt, med bare 92 besøkende (-2,996 - en tilbakegang på 97 %!).

Noen som mangler? Tips meg!

Utopisk Realisme hadde de siste 7 dagene 257 besøkende, de fleste i anledning bloggposten Politisk
empati (om Jo Benkows utspill fra Torgallmenningen).

Se ellers bloggen Stortingsvalget 2009 - Politiske trender i sosiale medier bl.a. posten Politiske
bloggnettverk: Linker høyre- og venstrebloggerne kun til meningsfeller?.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.45 3 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, NORGES STØRSTE, NORGES STØRSTE POLITISKE BLOGGER, NORSK


JOURNALISTIKK, POLITIKK, POLITISKE BLOGGER, VALG

FREDAG 21. AUGUST 2009

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant


Miljøpartiet De Grønne - som har fått nye nettsider - henviser til meg i en pressemelding
datert 13. august.

– GI KOLLEKTIVKORT OG SYKKEL I VRAKPANT

Sondre Båtstrand

60
Miljøpartiet De Grønne vil belønne dem som vraker bilen uten å kjøpe en ny.
Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark.
Vraker du bilen skal du kunne få ett års gratis kollektivtransport og en sykkel,
mener MDG. De siste ti årene har det antallet biler i Norge økt med en halv
million.

Samferdselminister Liv Signe Navarsete vil gi opptil 40 000 kr i vrakpant til dem som
kjøper ny nullutslippsbil.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Vi mener det er
viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som
avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant,
sier talsperson Sondre Båtstrand, som har plukket opp tråden fra bloggeren Morten
Tønnessen som nylig lanserte forslaget.

– Bilproduksjon er svært ressurskrevende, og for at en fornying av bilparken skal ha


vesentlig positiv miljøeffekt, må de eldste bilene bli erstattet av el-biler og hybrider,
ikke bare nye bensin- og dieselbiler. Samtidig kan heller ikke nye drivstoffer gjøre
dagens bilisme bærekraftig, og vi trenger å få flere bilister over på tog, buss, bane,
sykkel og føtter. Den grønne løsningen er storsatsing på kollektivtransport og
samfunnsplanlegging som reduserer transportbehovet, sier Sondre Båtstrand i
Miljøpartiet De Grønne.

Det siste tiåret har det blitt en halv million flere biler i Norge, og biltrafikken er en
direkte årsak til klimaendringer, skog- og fiskedød, avlingsskader og alvorlige
sykdommer. I Norge er hundretusenvis alvorlig plaget av veistøv, eksos og trafikkstøy,
og trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv og fører til titusenvis av
personskader. Landskap, dyrket mark og bomiljø vil fremdeles bli vandalisert dersom
vi fortsetter samfunnsplanleggingen på bilismens premisser.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke


CO2-utslipp, samt notisen om MDGs Støtte til å gi kollektivkart i vrakpant.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 21.26 0 KOMMENTARER

61
ETIKETTER: BILER, BILISME, BILPARK, DE GRØNNE, KOLLEKTIVTRANSPORT, MILJØVERN,
SAMFERDSEL, SYKKEL, VRAKPANT

TORSDAG 20. AUGUST 2009

Om Denofa og industrialiseringen av Amazonas


Denofa frakter soja gjennom regnskogen, skrev jeg nylig her i Utopisk Realisme, med
henvisning til den brasilianske delen av Amazonas. Saken er av allmenn interesse, ikke minst
siden Denofa bruker soja i dyrefor og selger det til brorparten av det norske landbruket. Slik,
om ikke på andre måter, havner regnskogsproblematikken på norske middagsbord.

En næringslivsmann med tilknytning til norsk virksomhet i Brasil uttrykker undring overfor
hvorfor det skulle være så galt å ha skipstransport ned Amazonas-elven. Han er ikke den
første til å undre seg - den samme reaksjonen har jeg fått fra et par avisredaktører. Hvorfor i
all verden skulle dette være en nyhet?

Min forklaring lyder som følger:

Her er vel verdensbildet forskjellig. Utgangspunktet mitt er at "villmark" (wilderness)


per definisjon er, og skal være, et område med minimal menneskelig aktivitet (f.eks.
hovedsaklig begrenset til aktiviteten til urbefolkninger - skjønt også det i og for seg
innebærer modifiserte økosystemer, i større eller mindre grad). Som jeg nevnte i
bloggposten min bor det i dag 20 millioner mennesker i Amazonas-regionen, og
brorparten av disse har kommet enten på oppfordring av lokale eller (tidligere)
sentrale myndigheter, eller på eget initiativ. Disses økonomiske aktiviteter - og ikke
minst Manaus' rolle som industrielt senter - er selvsagt langt viktigere miljømessig enn
Denofas skipstransport gjennom Amazonas (ikke minst er det her av betydning om
menneskelig aktivitet stykker opp habitater osv., bl.a. ved anlegging av veier - det
dreier seg ikke bare om hogst). En slik skipsrute er likevel del av en industrialisering,
og normalisering, av regionen Amazonas som jeg mener er høyst problematisk,
nettopp med sikte på å bevare Amazonas i størst mulig grad som "villmark". Ulykker er
én fare. Viktigere er kanskje de forsyninger et skip får underveis, og ikke minst
transporten av soja til Amazonas, før den lastes på skipet. Hvordan foregår den
transportetappen? Her må jeg bare innrømme at jeg ikke har full oversikt over all

62
infrastrukturen som ligger til grunn (og som forutsetter både settlere og
tilstedeværelse av et spekter av industriell virksomhet) - det skulle jeg gjerne hatt,
for å få et mer konsist inntrykk.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.28 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AMAZONAS, DENOFA, INDUSTRIALISERING, NORSKE MIDDAGSBORD,


REGNSKOG, SOJA

MANDAG 17. AUGUST 2009

Politisk empati
Politiske ledere er uten empati, hevdet 85 år gamle Jo Benkow lørdag, under Høyres
valgkampåpning på torgalmenningen i Bergen.

VG snakket med ham etterpå.

- Dagens politiske ledere viser ikke i tilstrekkelig grad en ektefølt, levende og brennende
interesse for sine medmennesker. De formidler et inntrykk av at de ikke har denne interessen,
sier Benkow.

- Har du et konkret eksempel?

- Nei, dette er en adresseløs masseforsendelse til alle de politiske lederne i Norge, sier
Benkow.

Benkows bemerkning er helt på sin plass. Slik kan den politiske (u)kulturen bli, når politikken
skal være "profesjonell" og partitaktikken tar overhånd. Hvor ofte hender det i dagens
politiske Norge at to politikere møtes til debatt (= diskusjon), og at den ene faktisk lykkes i å
overbevise den andre om sine poenger? Så godt som aldri. Og hva betyr det, om ikke at norske
politiske "debatter" er fiktive - spill for galleriet - som slett ikke dreier seg om å overbevise
ved bruk av argumenter, men bare om å vise frem på forhånd vedtatte sannheter?

Empati dreier seg selvsagt om langt mer enn argumentasjon - men en første begynnelse på en
63
(mer) empatisk politisk kultur, det kunne bestått i å ta motdebattanten på alvor som et
menneske med meninger, snarere enn som en stråmann. Da kunne vi i større grad ha stolt på
lederne våre. Da kunne vi ha vært trygge på at de i hvert fall mente det de sa.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.17 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARGUMENTASJON, EMPATI, HØYRE, JO BENKOW, PARTIPOLITIKK, POLITIKK,


TAKTIKK

LØRDAG 15. AUGUST 2009

The Economist om valget


The Economist kjørte for en ukes tid siden en sak om det forestående norske valget - "Tight
finish - a close election for Norway in September". De spår knapt gjenvalg for den sittende
rødgrønne regjeringen.

Utdrag:

The general election in September looks to be heading for a close finish between
the governing centre-left parties and the centre-right opposition. The Labour
Party and the populist Progress Party are expected to dominate the final stages
of the election campaign, but it is the showing by the smaller parties that is
likely to determine which coalitions are possible in the new parliament.

The performance of the Liberals will be crucial in determining which coalition


will be able to secure a majority.

Among the opposition parties, Progress has so far run the most successful
campaign, benefiting from media attention on issues such as immigration and
crime. Even the more serious "broadsheet" newspapers, such as Aftenposten,
have had extensive coverage of East European criminal gangs operating in
Norway. This has allowed the Progress Party to attack Labour for being soft on
crime and the governing parties of the present and past administrations (in
effect all the other parties) for allowing Norway to have such permeable borders.

64
The Economist Intelligence Unit's central forecast is that the government will be
returned to office with a slim majority, but if Labour's coalition partners fail to
match the share of the vote that they won in 2005, forming a centre-left
government would become quite a challenge.

Should Labour maintain or advance on its 2005 position, but fail to achieve a
majority together with its present partners, it could try to reshape the
government as one including the three centrist parties, the Centre Party, the
Christian Democrats and the Liberals (the SV would be unlikely to join such a
grouping).

The two remaining alternatives are a two-party coalition of the Conservatives


and Progress, or a minority Progress government. Both of these options would
need backing from the Liberals and Christian Democrats, which would be given
on a case-by-case basis. The two smaller parties would probably be prepared to
allow such governments a couple of years in office before considering whether to
bring them down in a vote of no confidence. Hardly an ideal arrangement in
which to lead the Norwegian economy out of recession.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.09 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: THE ECONOMIST, VALG, ÅRETS VIKTIGSTE VALGKAMPSAK

FREDAG 14. AUGUST 2009

65
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.57 0 KOMMENTARER

TORSDAG 13. AUGUST 2009

Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant


Sondre Båtstrand, en av de to talspersonene for Miljøpartiet De Grønne, og stortingskandidat i
Hordaland, går videre med Utopisk Realismes forslag om å gi kollektivkort og sykkel i vrakpant
- se dagens BA.

Utdrag:

– Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark, sier
Båtstrand, leder av Miljøpartiet De Grønne.

I valgkampen har samferdselsminister Liv Signe Navarsete lovet å gi opptil 40 000 kr i


vrakpant til de som kjøper ny nullutslippsbil. Frp vil også heve vrakpanten. Båtstrand
er ikke imponert.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Det er viktig å
redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra

66
egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier
Båtstrand.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-
utslipp.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.51 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: BILER, BILISME, BILPARK, KOLLEKTIVTRANSPORT, VRAKPANT

Oljeimperialisme
Oljeforsker Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe" vekker fortjent mye oppmerksomhet. Først ut
var Dagbladet, under forsideoverskriften - Om åtte år er det slutt på oljen. Dét er selvsagt en
tabloid utgave av Ryggviks påpekning av at kjente reserver bare vil rekke til åtte års
produksjon med dagens tempo (så er spørsmålet hvor mye mer som påvises de kommende
årene, hvor mye mer som kan presses opp av dagens felter pga. "bedre" teknologi, og hvor
mange nye områder i norsk besittelse som åpnes for leting og senere produksjon). Ryggviks
observasjon om at Jens Stoltenberg har hatt en viktig rolle i å maksimere norsk
oljeproduksjon er helt på sin plass. Effekten ser vi allerede konturene av: Vill leting etter
flere ressurser i egne og andres farvann (skjønt Ryggvik påpeker at Statoil har brent seg i Iran
og Irak).

Ryggvik byr (slik jeg har sett det i avisintervjuer) på en fascinerende skildring av Norge som
oljenasjon, med et politisk atferdsmønster - sett utenfra - som skiller seg lite fra klassisk
kolonial/imperialistisk storpolitikk (erobring av land/sjø (riktignok med tanke på hvalolje,
snarere enn petroleum) etterfulgt av hensynsløs og ekspansiv ressursutnyttelse). Se særlig
Klassekampens oppslag i dag, Vil avdekke oljeeventyret.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.32 1 KOMMENTARER


ETIKETTER: FOSSIL ENERGI, HELGE RYGGVIK, IMPERIALISME, IMPERIER, KOLONIMAKT,
OLJE OG GASS, OLJELAND, OLJELETING, STOLTENBERG

TIRSDAG 11. AUGUST 2009

Feberheit oljedebatt

67
Cappelen Damm beskriver i en pressemelding (som jeg
fant på Bokavisen.no) den nye boken "Feber: Historia om
norsk olje og gass", skrevet av ZEROs Unni Berge
(statsviter) og tidligere langrennsess Gudmund Skjeldal
(idéhistoriker). "Ny bok med stor aktualitet i høstens
valgkamp", lyder overskriften - og det er nok treffende.

Oljeboring i nord er blitt et hett tema i årets valgkamp.


Boka Feber setter de nasjonale symbolene Lofoten og
Jan Mayen inn i en global sammenheng – de
menneskeskapte klimaendringene. Forfatterne Gudmund
Skjeldal og Unni Berge spør seg om Jonas Gahr Støre
fører oss galt av sted når han lokker med store
petroleumsforekomster i nordområdene.

Boka Feber forteller den norske oljehistorien på ny måte; den stiller spørsmål om hva
slags forestillinger vi er fanget i som politikere og velgere når det gjelder dette 40-
årige ”eventyret”. Den er skrevet med undring og uro. Hvordan er det mulig for et
petroleumseksporterende land å kalle seg et foregangsland på feltet klimapolitikk?
Har det noe for seg å skulle gå foran? Hvordan avslutte den fossile tidsalderen i tide?
Feber er ikke bare en nøktern historiebok, den er også full av underholdende historier
og personlige refleksjoner om hva ingeniørene tross alt har prestert av underverker i
Nordsjøen.

Boka går også rett inn i den aktuelle valgkampen. Boka viser hvilket høyt tempo norsk olje- og
gassutvinning har vært preget av. Vi trenger ikke å la oss lure til åpne havområdene utenfor
Lofoten og Jan Mayen nå. Oljeselskapene kan satse på Nordsjøen fortsatt, for ”begeret er
fremdeles halvfullt og ikke halvtomt”, mener forfatterne, som viser at sentrale politikere
fordreier estimatene om hvor mye uoppdaget petroleum det finnes i nordområdene.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.06 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: KLIMA, KLIMAUTSLIPP, LOFOTEN, OLJE OG GASS, OLJELETING,


UTVINNINGSTEMPO, VESTERÅLEN, ZERO

68
FREDAG 7. AUGUST 2009

Et Norge uten veier?


Den danske avisen Politiken melder i dag at regjeringens forslag om å bruke en tredjedel av
transport-investeringene frem mot 2020 på veiutbygginger møter kritikk fra miljøhold
(danskene skal bl.a. fullføre metroen i København). Den danske transportministeren Lars
Barfoed (de Konservative) gikk nylig ut med sine visjoner frem til 2030 - han vil innen da
bygge en ny motorvei gjennom Midt-Jylland, en ny Ring 5 fra Køge til helsingør og en
havnetunnel i København. Trafikkforskere advarte i går i Berlingske tidende om at slike
veiprosjekter vil føre til økte CO2-utslipp, og slik fungere dårlig sett i sammenheng med den
danske regjeringens klimaambisjoner.

Her i Danmark (hvor jeg befinner meg på den første verdenskongressen i miljøhistorie) går
praten høyt om det kommende klimatoppmøtet. Et alternativt toppmøte for aktivister venter
15,000 deltakere og lurer nå på hvordan de skal få huset alle sammen (se her, Politiken i
dag). Det er spekulasjoner om hvorvidt den ferske statsministeren Løkke vil være "flyveklar"
innen desember - og regjeringen møter utfordringer ikke minst dra Dansk folkeparti, som
ifølge dagens Politiken kritiserer regjeringen bl.a. ved å hevde den blåser klimasaken ut av
alle proporsjoner, og generelt balanserer kritikk og ansvarsfraskrivelse med rollen som
støtteparti.

Hjemme i Norge hører jeg Frps generalsekretær Geir Moe har twitret at samferdselsminister
og Sp-leder Navarsete på sett og vis er en morder, siden hun ikke sørger for gode nok veier
(etter at nevnte Navarsete med uheldig ordvalg sa at det å stemme på Frp var et
selvmordsprosjekt). Lufthansa lanserer solforsikring for å lokke kunder, meldes det (men bare
fra Tyskland, så hva har den saken å gjøre i norske aviser? Vi er da ikke interessert i det som
utspiller seg utenfor landegrensene?). Foran stortingsvalget ser det dårlig ut med henblikk på
utsiktene til et ordentlig miljøvalg - praten om miljøet går til dels høyt, men generelt tenker
partiene alt for tradisjonelt (og Ap- og Frp-velgere - de største velgergruppene - ser ut til å
være de mest lojale velgerne).

69
Min reaksjon etter å ha lest om den danske samferdselsdebatten er som følger: Kunne vi ha
tenkt oss en lignende grønt preget debatt i Norge? I Norge er det jo langt fra 2/3 av
transportinvesteringene som brukes på kollektivtransport. Det umiddelbare motargumentet
man ville vente å høre er må vite at Norge er et langstrakt land med lav befolkning. At
Danmark med sin flathet og kontinentale befolkningstetthet har lettere for å legge til rette
for kollektivtransport er sant nok. Det er ikke desto mindre grunn til å torpedere den norske
troen på at hver eneste øy har rett til en bro, hver fjellbygd en tunnel. Kollektivtransporten
bør bygges ut i byene, samt mellom dem. Men på landet, der kan man ikke vente seg et
byaktig kollektivtilbud. Det kan ikke være et mål å legge hele landet under asfalt. Vil man ha
tilgang på et hyppig kollektivtilbud, så bør man bosette seg i et byområde eller nær naturlige
transportruter. Bosetter man seg på landet (og det burde over tid flere gjøre), så skal det ta
litt lenger tid å ta seg frem.

Hva så med privatbiler? Det er ingen menneskerett å ha bil - og tilgang til et problemfritt
veinett. Det er rett og slett ikke bærekraftig om alle på denne kloden betrakter det som en
menneskerett å ha bil. Vi nordmenn bør for vår del forsøke å utvikle et samfunn hvor man
ikke i så stor grad som i dag er avhengig av bil, for å komme til jobb, butikker etc. Dette
krever dyptgående endringer i arealplanlegging og reisevaner. I fremtiden bør det i Norge
være færre biler - særlig i byene, hvor det er flust av alternative reisemåter.

"Et Norge uten veier?" høres kanskje litt drastisk ut - noen veier er nok praktisk å beholde, for
å ta seg frem. Men debatten i Norge burde dreie seg om hvilke veier vi vil grave opp - ikke om
hvilke nye veier vi vil anlegge.

Se ellers mitt innlegg fra i går om geo-ingeniørvirksomhet, og nobelprisvinners Paul Crutzens


holdning til det (Bjørn Lomborg - som garantert vil skape bråk under klimatoppmøtet i Køben i
desember - vil ifølge Politiken "piske havet til skyer" og slik løse hele klimasulamitten).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.25 3 KOMMENTARER

70
ETIKETTER: BILISME, BJØRN LOMBERG, DANSK DEBATT, FRP, KLIMA, KLIMATILTAK,
KLIMATOPPMØTE, KLIMAUTSLIPP, KOLLEKTIVTRANSPORT, KØBENHAVN, PRIVATBILISME,
SAMFERDSEL, SENTERPARTIET, VEIER, VEIUTBYGGING

TORSDAG 6. AUGUST 2009

Enkel løsning på klimaproblemet?


På åpningsdagen her på verdenskongressen i miljøhistorie talte nobelprisvinner i kjemi Paul
Crutzen, med tittelen "The Anthropocene: Humans as a force in global environmental cycles".
"The Anthropocene" er navn på en geologisk æra. Det tradisjonelle navnet på vår geologiske
æra er "the Holocene", fra og med slutten av sist istid. Crutzen mener imidlertid at vi
mennesker har hatt så kraftig innvirkning på allverdens naturlige sykler på kloden at det
berettiger oss til å snakke om mennesket som en geologisk kraft, fra og med tidlig på 1800-
tallet. Naturlovene er ikke hva de en gang var.

Crutzen ga uttrykk for desperasjon med tanke på utsiktene for stadig kraftigere
klimaendringer. Desperasjonen skriver seg - tror jeg - fra at samtlige regjeringer i dag holder
fast på økonomisk vekst som et absolutt mål. Alle kurver peker oppover - og i tillegg skal altså
skarer av fattige verden over løftes opp på anstendige velstandsnivåer i løpet av dette
århundret (men vi andre? Vi kunne vel ha satt en stopper for økonomisk vekst nå, for vår egen
del).

Helst, sa Crutzen, burde vi ha faset ut bruk av fossil energi. Men det hadde han ikke så stor
tillit til at politikerne (enn si næringslivet) vil bli enige om. Og da gjenstår altså geo-
ingeniørvirksomhet, som et siste, desperat tiltak (det Crutzen beskrev var utslipp av sulfur -
over minst 100 år - for å motvirke oppvarmingen vi opplever med en tilsvarende nedkjøling).
Crutzen understreket at han ikke var for geo-ingeniørvirksomhet - men holdt altså fast på at
det burde utredes, som en siste utvei, og kanskje settes i verk tidligst om en 10-15 år, dersom
man ikke innen da har kommet noen vei i klimasaken.

71
Problemet med det er at geo-ingeniørvirksomhet er helt i tråd med dagens tekniske tenkning.
Det er mange som innbiller seg at det ville være en enkel løsning - som ville tillate oss å
holde frem som før med økonomisk og teknisk utvikling. Slike kretser vil ikke se på geo-
ingeniørvirksomhet som en siste utvei - men som den beste og mest logiske løsningen. Altså
vil de heller ikke sette noe inn på å prøve ut andre tiltak først. Vinner den leiren, så får vi
fortsatte klimautslipp, etterfulgt av geo-ingeniørvirksomhet (etterfulgt av Gud vet hva).

Den enkle løsningen på klimakrisen består naturligvis i raskt å fase ut eller skjære drastisk
ned på bruk av fossil energi. Det er fullt praktisk gjennomførbart - om vi bare vil. Det eneste
"problemet" er at det strider med vekstideologien og dens vekt på ikke bare å opprettholde
vekst, men maksimere veksten (etter slike tanker må vi følgelig "vente" med å fase ut bruk av
fossil energi til "teknologien er klar" - ellers taper vi vekstmuligheter, eller økonomien blir i
verste fall "kvelt").

Geo-ingeniørvirksomhet - det kan vi snakke om etter at dagens alt for høye fossile utslipp har
opphørt (skjønt hele ideen er teknokratisk og naiv).

Se ellers mitt spørsmål til Crutzen om økonomisk vekst i min akademiske blogg, Utopian
Realism.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.55 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANTHROPOCENE, CRUTZEN, FOSSIL ENERGI, GEO-ENGINEERING, GEO-


INGENIØRVIRKSOMHET, GEOLOGISKE ÆRAER, HOLOCENE, KJEMI, KLIMA,
KLIMAENDRINGER, KLIMAKRISE, KLIMATILTAK, NOBELPRIS, ØKONOMISK VEKST

Kina: 4 av verdens 12 mest verdifulle selskap


The Economist publiserte for et par dager en oversikt over verdens 10 mest verdifulle selskap,
etter børsverdi. Ifølge listen er 5 av verdens 12 største selskap målt etter markedsverdi fra
BRIC-land (av disse er 4 fra Kina, inkludert China Mobile fra Hong Kong - mens brasilianske

72
Petrobras er eneste ikke-kinesiske BRIC-selskap på listen). India og Russland ligger her langt
bak. Europa har to selskap på listen - USA knapt flest med fem.

1. PetroChina

2. ExxonMobil

3. Industrial and commercial bank of China

4. China Mobile

5. Microsoft

6. Wal-Mart Stores

7. China Construction Bank

8. Johnson & Johnson

9. Procter & Gamble

10. Royal Dutch Shell

11. HSBC

12. PetroBras

Samtlige selskap har falt i verdi det siste året. PetroChina er likevel verd nærmere 400
milliarder USD (etter det største verditapet av alle selskap på listen - 46,8 %), foran Exxon
Mobil med rundt 350 milliarder og Kinas høyest verdsatte bank med rundt 250 milliarder.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.40 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BRIC, BØRSVERDI, FOSSIL ENERGI, KINA, MARKEDSVERDI, PETROCHINA, USA

73
Ulv i nord?
Igår holdt jeg mitt innlegg "Estranged, endangered, extinct: Lessons from the extinction of
the Scandinavian wolf" på verdenskongressen i miljøhistorie, som i disse dager arrangeres i
København. Temaet er altså skandinavisk ulveforvaltning - med vekt på den norske siden.

I innlegget argumenterte jeg for at ulv i en slik situasjon som dyrene befinner seg i i dag i
hvert fall i Norge (muligens også i Sverige) er fremmedgjorte dyr. For norske ulver er det per i
dag vanskelig å bygge og opprettholde normale sosiale relasjoner. Det sosiale livet er i
vansker pga. menneskelig press i form av jakt (særlig ulovlig - den lovlige jakten tar i større
grad hensyn til ulvenes sosiale struktur). Men viktigst er dagens lave bestand, med derav
følgende lav populasjonstetthet. Dagens skandinaviske ulvebestand er unormalt lav, etter
økologiske forhold (for mindre enn to hundre år siden var det 2,000 ulv i Skandinavia - hvorav
kanskje 500 i Norge).

Et av spørsmålene jeg fikk fra salen dreide seg om muligheten for å la ulv etablere seg i
reinsdyrbeltet i nord (i både Norge og Sverige). Et stort problem for den skandinaviske
ulvestammen er jo at bestanden er isolert fra ulvene i Russland-Finland-Baltikum. Eneste
mulighet for friskt blod går gjennom migrasjon over lange avstander - og denne migrasjonen
blir hyppig sabotert av det engasjerte mindretallet som motsetter seg dagens offisielle
vernepolitikk. Økologisk sett ville det å tillate ulv i nord gi god mening (hvorfor ikke i hele
Norge? Sverige har jo prinsipielt åpnet opp for etablering av ulv hvor som helst). I hele Norge
var det tradisjonelt ulv. Spørsmålet dreier seg selvsagt om samenes rett til en viss autonomi,
og hensyn til deres næringsinteresser i form av reinhold. Samenes autonomi er uvilkårlig et
element her, men det kaster bare ballen videre: Sametinget bør overbevises om å tillate
etablering av ulv i nord.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.20 0 KOMMENTARER

SØNDAG 2. AUGUST 2009

74
Verdenskongress om miljøhistorie
Den første verdenskongressen i miljøhistorie arrangeres neste uke i København. Der
presenteres fire norske arbeider av politisk relevans - som tar for seg henholdvis
almenningsretten/hytteeierskap, hvalfangst, norsk velstand/forbruk og skandinavisk
ulveforvaltning:

1. Finn Arne Jørgensen (NTNU): Making yourself at home in nature: The conflict between
public access to land and leisure cabin ownership in Norway, 1850-2000

2. Morten Haugdahl (NTNU): War over whales: Radical environmental organizations and
scientific knowledge in whaling controversies

3. Kjell Bjørn Minde (Høgskolen i Stord): The standard of living, consumption and the
environment in Norway 1726-2006

4. Morten Tønnessen (undertegnede - Universitetet i Tartu): Estranged, endangered, extinct:


Lessons from the extinction of the Scandinavian wolf

Se ellers min akademiske blogg, Utopian realism.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 19.23 0 KOMMENTARER

LØRDAG 1. AUGUST 2009

Denofa frakter soja gjennom regnskogen


At Denofa frakter soyabønner gjennom regnskogen Amazonas er oppsiktsvekkende, og et
forhold som ikke tidligere har vært fremme i diskusjonen – all debatt så langt har dreid
seg om opprinnelsesstedet til bønnene.

I august i fjor hadde jeg en sak på trykk i Ukebrevet Mandag Morgen, som handlet om norske
aktører med satsning på biodrivstoff i eller med en tilknytning til Brasil. Min foreslåtte
hovedvinkling var at Denofa frakter sojabønner gjennom Amazonas. Det mener jeg er
kritikkverdig - industriell virksomhet av enhver art er en trussel mot varig vern av den
opprinnelige villmarken Amazonas (som i dag huser rundt 20 millioner mennesker), og
75
undergraver muligheten for å ta vare på store, sammenhengende regnskogsområder. Her
følger min opprinnelige tekst (som skiller seg ganske mye fra saken som kom på trykk, ikke
minst i vinkling).

Best i klassen på lovløst territorium

Norske aktører i Brasil, biodrivstoffets hjemland

To norske biodrivstoff-aktører er i ferd med å etablere seg i Brasil, hvor store deler av
bilparken har kjørt på etanol siden 70-tallet. De forsøker begge å være best i klassen –
på til dels lovløst territorium. Denofa, som skal forsyne soyaolje til Uniol’s biodiesel,
transporterer soyalaster gjennom Amazonas.

Det siste året har to tungvektere innen norsk næringsliv, Jan Reinås og Jens Ulltveit-
Moe, gått aktivt inn i gründerbedrifter innen biodrivstoff. Mens Reinås er arbeidende
styreleder i Stavanger-baserte BioFuel AS, har Ulltveit-Moe’s investeringsselskap Umoe
Invest gått inn med en halv milliard kroner i Biofuel Energy ASA, som er i en pilotfase
med produksjon av bioetanol fra sukkerrør i Brasil.

I Fredrikstad er Uniol ved hjelp av investeringer på 370 millioner kroner i ferd med å
forberede produksjon av biodiesel basert på raps, soya og avfallsfett, med planlagt
oppstart neste sommer. Uniol’s biodieselanlegg skal ligge vegg-i-vegg med Denofa, som
skal forsyne selskapet med soyaolje av brasiliansk opphav.

Oppstartsåret har imidlertid blitt mer turbulent enn de nye aktørene hadde sett for seg.
Siden sist høst har holdningene til biodrivstoff endret seg kraftig i kritisk retning. Ikke
minst har bransjen blitt beskyldt for å bidra til økende matpriser. I fagmiljøer går
diskusjonen om klimaeffekten til ulike typer biodrivstoff for fullt. Holdningsendringen
går helt opp til myndighetsnivå: Mens EU før sommeren offisielt satset på at biodrivstoff

76
skulle stå for 10 prosent av alt bildrivstoff innen 2020, er målet nå at 10 prosent skal
komme fra fornybar energi.

Biofuel Energy og Uniol er begge, hvert på sitt vis, involvert i biodrivstoff-industrien i


Brasil. Det er verken tilfeldig eller uproblematisk.

* Ekspertise. Brasil er verdensledende på biodrivstoff, med 40 års erfaring og halvparten


av den internasjonale handelen med bioetanol.

* Regnskog. Denofa, som skal forsyne Uniol med soya, har i lang tid blitt anklaget for å
rasere regnskog – til tross for at de har strenge sertifiseringskrav, som skal garantere at
det ikke skjer.

* Matjord. Både Biofuel Energy og Uniol er blitt kritisert for å benytte råvarer som kan
brukes som føde – såkalt førstegenerasjons biodrivstoff.

* Lovløst territorium. Reguleringene for biodrivstoff er ennå i støpeskjeen.

Etter det Mandag Morgen kjenner til ligger det ikke an til at det kommer til å skilles
mellom akseptable og uakseptable opprinnelsesområder i geografisk forstand.

Best i klassen

Brasils naturlige fortrinn for produksjon av biodrivstoff består i store landmasser


kombinert med et mangfold av vekster som kan brukes til biodrivstoff (se tekstboks).
Valgene til Biofuel Energy og Uniol er imidlertid tradisjonelle: Henholdsvis sukkerrør og
soya. Biofuel Energy ble opprettet i februar i fjor og kjøpte raskt opp etanol-distilleriet
Paranapanema i delstaten São Paulo. “Her er det bare jeg som er norsk”, sier Ole
Kristian Sivertsen, tidligere finansdirektør i Umoe, til Ukebrevet. Han er daglig leder for
Biofuel Energy’s to anlegg med totalt 1300 ansatte. Selskapet, som definerer seg som et
oppstrøms, integrert etanolselskap, er alt i gang med salg til det lokale markedet, som
snart blir supplert med eksport til Europa, på sikt sannsynligvis også Norge.

Biofuel Energy innehar et dyrkbart område på 280 kvadratkilometer, hvorav halvparten


77
er dyrket per i dag. Kapasiteten til destilleri-anleggene utvides i to trinn de kommende
par årene, med forventet topproduksjon rundt 2012-2013. Oppstart av
elektrisitetsproduksjon basert på forbrenning av avfall fra produksjonen er planlagt i
2010. Dette vil gjøre virksomheten mer enn selvforsynt med strøm.

Denofa, på sin side, utmerker seg i brasiliansk sammenheng ved at de – i tråd med norsk
lov – kun kjøper soyabønner som ikke er genmanipulert. Denofa do Brasil, som ble
opprettet i 1999, blir forsynt av 200 produsenter som er kontraktsmessig forpliktet til å
plante konvensjonelle frø. Lokaliseringen i delstaten Mato Grosso ble valgt fordi
delstaten var den eneste i Brasil hvor produksjonen kunne spores og dokumenteres på en
tilfredsstillende måte.

Hver på sitt vis vil med andre ord den brasilianske virksomheten til Biofuel Energy og
Uniol ifølge mange observatører være eksempler til etterfølgelse. Uniol har forøvrig fått
utarbeidet et foreløpig klimaregnskap basert på SFTs foretrukne beregningsmodell, som
etter det Mandag Morgen kjenner til anslår klimanytten til selskapets biodiesel til 54
prosent.

Problemer i regnskogen

Denofa har i årevis blitt anklaget for å bidra til rasering av regnskogen i Amazonas –
senest i ferske rapporter fra Regnskogsfondet og Framtiden i våre hender. I
dokumentarfilmen “Smaken av hund” ble norske bønder (og norske ganer) kollektivt
utpekt som ansvarlige for tapt regnskog, siden størstedelen av Denofa’s produksjon
innblandes i kraftfôr. Regnskogsfondets rapport ”Soya og biodiesel i Amazonas” reiser
spørsmålet om ønsket om å eksportere brasiliansk soya til biodrivstoffproduksjon kan
føre til at avskogingen skyter fart igjen. Delstaten Mato Grosso, hvor Denofa henter sine
soyabønner, er ikke bare et sentrum for soyaproduksjon i Brasil – det er også en av
delstatene med raskest avskoging. Rapportforfatteren Vemund Olsen etablerer
imidlertid ingen direkte forbindelse mellom Denofas soyamarker og biodrivstoffabrikken
og urfolksterritoriet han besøkte i Mato Grosso i 2007.

78
Denofa har hele tiden avvist anklagene, og administrerende direktør i Uniol Jon A. Duus
gjentar ovenfor Ukebrevet at han er trygg på at soyaen fra Denofa ikke stammer fra
avskogingsområder. Denofa’s Trond Kristoffersen, som er ansvarlig for importen fra
Brasil, ser seg ikke i stand til å utstede noen absolutt garanti, men viser til at det er
kontraktsfestet at soya ikke skal stamme fra avskogede områder innen Amazonas. Både
Uniol og Denofa henviser i uttalelser til media til et Greenpeace-kart som avgrenser hvor
regnskogen slutter (Greenpeace er ellers blant de klareste kritikerne av biodrivstoff,
som de betrakter som et miljøpolitisk blindspor, og motivert av næringsinteresser).
Dette kartet ble presentert i den to år gamle rapporten ”Eating up the Amazon”, som
ledende aktører i soyabransjen fulgte opp ved å innføre et moratorium mot å handle
soya fra nylig avskogede områder. Moratoriet ser sålangt ut til å være virksomt, og ble
nylig fornyet. Denofa går ifølge Kristoffersen enda ett skritt lenger ved ikke å godta soya
fra avskogede områder overhodet. Årsaken skal være at de leverer til underleverandører
av McDonalds, som nå krever dette.

All soyaen fra de to største brasilianske leverandørene til Denofa, AMaggi og Agrenco,
blir miljøsertifisert. Et sertifikat som Kristoffersen sendte Ukebrevet for å
demonstrere hvordan de overvåker opprinnelsen til soyabønnene er imidlertid
avslørende. Det dokumenterer nemlig at Denofa mot slutten av fjoråret fraktet en
båtlast på nærmere 30.000 tonn soyabønner gjennom regnskogen Amazonas.
Handelsselskapet AMaggi Exportação e Importação Ltda. har forretningsadresse i
byen Itacoatiara i delstaten Amazonas, og soyabønnene ble ifølge sertifikatet lastet
ombord i Denofas fartøy ved havnen i samme by, med destinasjon Fredrikstad. At
Denofa frakter soyabønner gjennom regnskogen Amazonas er oppsiktsvekkende, og
et forhold som ikke tidligere har vært fremme i diskusjonen – all debatt så langt har
dreid seg om opprinnelsesstedet til bønnene.

Jord til besvær

De begynnende industrieventyrene til Biofuel Energy og Uniol finner sted i en brasiliansk


politisk virkelighet som preges av politisk konflikt og sterke næringslivsaktører (se
79
tekstboks). Årsakene til avskoging er ofte komplekse. Kvegdrift har vært fortropp for
koloniseringen av innlandet. Soyabøndene og andre bønder overtar gjerne jord etter
kvegranchere, som er dem som faktisk rydder jord for skog. Slik sett er det ikke så
betryggende at Ulltveit-Moe har forsøkt å imøtekomme anklager om avskoging ved å vise
til at Biofuel Energy bare har overtatt land fra kvegranchere.

Ifølge Amazonas-instittuttet for folk og miljø (IMAZON) hang størstedelen av


avskogingsraten i perioden 1995-2007 sammen med variasjoner i prisen på soya. Både
Uniol og Denofa vedgår at produksjon av biodrivstoff kan spille inn på prisen på soya.
“Alle ”små bekker” vil ha en effekt på totaletterspørselen og derved prisen”, sier Duus
til Ukebrevet. Soyaprisen stimuleres også av et brasiliansk pålegg om innblanding av 2 %
biodiesel i petroleumsbasert diesel, som etter planen skal tidobles til 20 % innen 2020.
Det er likevel først og fremst eksport av soyamel til dyrefor og den voksende
kjøtteksporten som er hoveddrivkreftene bak at Brasil i år kan seile opp som verdens
største soya-eksportør, foran USA. Sukkerrørproduksjonen ventes på sin side å dobles de
neste ti årene.

Overfor Ukebrevet understreker Regnskogsfondets Solveig Firing Lunde at det ikke bare
er tap av tropisk regnskog som skader biologisk mangfold. “Mens det er på det rene at
det er lite sukkerrørsproduksjon i og nær Amazonas,” sier hun, med hentydning til
Biofuel Energy, ”har sukkerrørplantasjer på den annen side hatt alvorlige konsekvenser
bl.a. for cerradoen, Brasils savanneområder.” For Denofa’s del opplyser Kristoffersen at
en god del av soyabønnene kommer fra områder som tidligere har utgjort denne
landskapstypen. Han mener at eventuell avskoging der må ligge langt tilbake i tid.

Begge de to selskapene stiller seg åpne i forhold til fremtidig valg av råvare. Duus sier til
Ukebrevet at Uniol har konkrete planer om å bruke andre råstoffer når de blir
tilgjengelige. De håper for eksempel på sikt å kunne bruke olje fra jathropa, som ikke er
en matplante – den samme planten som BioFuel AS satser på i Ghana – i beste fall alt i
2009. Ifølge Sivertsen vurderer Biofuel Energy dagens biodiesel-produksjon som lite
levedyktig, mens annengenerasjons biodiesel kan bli aktuelt også for dem. Såvel Uniol

80
som Biofuel Energy helgarderer seg dermed i forhold til kritikk fra folk som Truls
Gullowsen, daglig leder i Greenpeace, som har uttalt at vi om ti år kommer til å le av at
vi en gang puttet mat på tanken.

Både SFTs seniorrådgiver Roar Gammelsæter og Jon Berg, kommunikasjonssjef i


Miljøverndepartementet, bekrefter overfor Ukebrevet at det fra offisielt norsk hold ikke
vil legges opp til kriterier knyttet til spesielle geografiske områder. “Vi har ingen liste
over "gode" eller "dårlige" produksjonsområder i Brasil”, sier Gammelsæter, “men
rapporteringen vi planlegger å innføre vil kunne vise om det aktuelle
produksjonsområdet tidligere har vært f.eks. regnskog”.

TEKSTBOKSER:

Alkohol på tanken

På verdensbasis kniver Brasil og USA om ledertrøyen innen produksjon av biodrivstoff.


Mens EU dominerer produksjonen av biodiesel (stort sett fra raps), deler de to
amerikanske landene 70 % av verdensproduksjonen av bioetanol mellom seg. President
Luiz Inácio ‘Lula’ da Silva’s program til støtte for utvikling og produksjon av biodrivstoff
er bare siste skudd på stammen. Helt siden 70-tallet har Brasil promotert produksjon av
den svært energieffektive sukkerrør-etanolen, opprinnelig som svar på oljeprissjokkene i
1973 og 1981. Midt på 80-tallet gikk opp til 90 % av alle biler på etanol, inntil markedet
kollapset i tospann med fallende oljepriser. I dag er etanol igjen et drivstoff med
økende popularitet – for tiden med en markedsandel på rundt 30 prosent. Brasiliansk
bilindustri har de siste årene utviklet flexi-biler som kan kjøre på bensin og etanol i et
hvilket som helst blandingsforhold.

Brasiliansk miljøpolitikk

Samme dag som Marina Silva trakk seg som miljøvernminister i mai leverte hun et brev
til president Lula hvor hun beretter om "stadig voksende motstand fra viktige sektorer
innenfor regjering og samfunnsliv", ikke minst agro-industrien. Den nye
81
miljøvernministeren, Carlos Minc, har satt i gang en kampanje hvor alle som ikke kan
dokumentere lovlig eierskap av land i Amazonas risikerer å miste jordstykkene. Avhengig
av beliggenheten skal forøvrig alle jordeiere ifølge brasiliansk lov la mellom 20 og 80 %
av den opprinnelige vegetasjonen stå urørt. Utfordringen for brasiliansk miljøpolitikk er
ikke miljølovgivningen – som ofte står seg godt i internasjonal sammenheng – men
håndhevelsen av loven, i konkurranse med andre interesser.

At Denofa frakter soyabønner gjennom regnskogen Amazonas er oppsiktsvekkende, og et


forhold som ikke tidligere har vært fremme i diskusjonen.

Vi har ingen liste over "gode" eller "dårlige" produksjonsområder i Brasil.


Roar Gammelsæter, seniorrådgiver i SFT

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.55 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AMAZONAS, BIODRIVSTOFF, BIOFUEL ENERGY, BRASIL, DENOFA, JENS


ULLTVEIT-MOE, KLIMATILTAK, KLIMAUTSLIPP, MATJORD, PRESSE, REGNSKOG, SFT,
SOJA, UKEBREVET MANDAG MORGEN, UNIOL

ONSDAG 29. JULI 2009

Mindre agurktid!
Morgenbladet påpekte sist uke at agurktiden strengt tatt ikke finnes lenger, siden agurk nå
dyrkes året rundt, i drivhus. Mer presist må vi vel dermed si at agurktiden nå varer hele året?

Agurken er uansett blitt et egnet symbol for vår sivilisatoriske kamp mot årstidene og alt som
lukter av sesongvariasjoner - fra energipolitikken via matpolitikken til transportpolitikk.

Mindre agurktid, nå!

Se ellers siste agurknytt fra VG.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.51 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AGURK, ENERGIPOLITIKK, MATPOLITIKK, TRANSPORTPOLITIKK, VG

82
TIRSDAG 28. JULI 2009

Småpartiene og bloggosfæren - Norges største politiske blogger II


Utopisk realisme skrev nylig om Norges største politiske blogger, målt utfra besøk ifølge
Bloggurat. Der toppet Jan Simonsens blogg med knapt 11,000 besøkende på ei uke. Men det er
ikke bare brungrumsete "presseklipptjenester" som gjør det bra på nettet. På toppen av
Valgprat.nos rangering av de mest populære politiske bloggene topper grønne og liberale
blogger. Rangeringen er basert på "tomler opp" og ned tastetrykket av Valgprats besøkende.

Per idag ser topplistene slik ut:

UAVHENGIGE BLOGGER
1. Det Liberale Folkepartiet
2. NHO - Stortingsvalget 2009
3. Hummer og Kanaris

Utopisk realisme er på 4. plass.

VENSTREORIENTERTE BLOGGER
1. Vindheimsbloggen (Miljøpartiet De Grønne)
2. Daniel.Jackson.kz (Rødt)
3. arbeidermakt

HØYREORIENTERTE BLOGGER
1. Liberaleren (Fridemokratene)
2. Bjørn Stærk
3. Det gode liv

I tillegg fører Valgprat.no en toppliste over politiske blogger uavhengig av oppgitt tilknytning
(Utopisk realisme er her rangert på 26. plass).
1. Stigovevoll (Stig Ove Voll, Høyre)
2. Mali Steiro Tronsmoen (SU/SV)

83
3. Det Liberale Folkepartiet

Her er Liberaleren på 4. plass, Kystpartiet på 6. plass.

Alle disse listene fungerer altså slik at det er differansen mellom tomler opp og tomler ned
som teller. Iblant er det små marginer, også på toppen. Noen blogger skiller seg imidlertid ut
ved å ha uhorvelig mange stemmer både ned og opp. Flest stemmer i alt (enten det er tomler
opp eller ned) har følgende blogger, om vi legger sammen de tre listene over uavhengige,
venstre- og høyreorienterte:

1. Jan Simonsens blogg 238-423 = 661 (på bunnen av lista over høyreorienterte blogger)
2. Onar Åms lillablogg 271-267 = 538 (9. plass blant Uavhengige)
3. Frp-koden 164-403 = 567 (8. plass blant Venstreorienterte)
4. Liberaleren 249-191 = 440
5. Konservativetenkere 186-214 = 400

Her teller stemmene i den samlede topplisten for seg (de er altså ikke inkludert).
Kontroversielle blogger der inkluderer Grenser for politikk (1116 stemmer) og Ivar Johansens
nettside (884 stemmer), rangert som henholdsvis nr. 8 og 10 i popularitet.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 01.00 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, POLITISKE BLOGGER, SMÅPARTIENE

MANDAG 27. JULI 2009

Religion den nye ideologien?


Konrad - som etter sigende muligens tilhører det ekstreme sentrum, og som forøvrig er en
mann, eller kanskje en kvinne, i sin beste alder, eller kanskje litt eldre - fra Konrads
tankesmie, har lagt igjen noen vettuge kommentarer til tre ulike innlegg her i Utopisk
Realisme. Takk for det. De tre kommentarene viser til mine tre innlegg Skeiv verden: Jan
Simonsens blogg, Hitler vs. Stalin: Et falskt valg og (uten sammenligning forøvrig) Jan
Simonsen som "blogger", og er selvsagt å finne der. Når jeg likevel finner det verd å skrive

84
denne posten, er det fordi det later til å gå en rød trød gjennom de tre kommentarene, som
her gjengis i sin helhet.

Skeiv verden: Jan Simonsens blogg

Ja uigurene er opplagt en nøtt: Hvem skal man være _mest_ mot, kommunistene eller
muslimene? "De har ikke fått dyrket sin religion i fred" skriver Simonsen. Pussig, har da aldri
har klager over undertrykking av muslimer fra den siden.
---

Hitler vs. Stalin: Et falskt valg

Tankevekkende innlegg om vanskelig spørsmål. Man kan f.eks. telle lik og da er kanskje Stalin
et hestehode foran. Bernt Hagtvet (tror jeg det var) skjelnet mellom de to ved å si at Hitlers
regime hadde ondskap som _ideologi_ (rasismen/antisemittismen), mens Stalin bedrev
myrderier og utsulting uten at dette var et mål i utgangspunktet. Og Hitlers folk bedrev
myrderier med industriell systematikk. For ofrene er forskjellen naturlig nok uvesentlig.

Mer interessant er kanskje situasjon pr ca. 1938. På det tidspunktet var Stalins herjinger langt
foran Hitlers tilsvarende, og jeg forstår godt at folk på den tiden valgte Hitler foran Stalin.
Selv så sent som 1940 var det ikke opplagt at Hitler sto for ondskap (på grunnlag av det man
visste da og særlig på bakgrunn av vinterkrigen). Å velge Hitlers side virket nok fornuftig og
rimelig på mange, ikke som et valg for nazismen, men som et valg mot Stalin.

---

Jan Simonsen som "blogger"

Det er forstemmende, særlig det nye dogmet på høyresiden om at islam ikke er en religion
men en "totalitær ideologi". Ved å definere islam som "ideologi" kan man med et
kunstgrep skifte spilleregler, nå blir sammenligningen med nazisme og stalinisme naturlig,
mens sammenligning med hinduisme eller protestantisme ikke blir relevant (litt pussig
egentlig når vi vet at nazismen i stor grad var et protestantisk fenomen).

85
Gode poenger!

Ideologienes tid er over, ble det sagt så snart kommunismen liksom falt (bare ikke i Kina, hvor
den har inngått i en meget suksessfull symbiose med kapitalismen - samlet om de tre verdige
mål for et moderne samfunn: Vekst, vekst og vekst). Så kom 11.9. I USA ble det kanskje mest
en avsporing. Her i Norge derimot, her ser vi til daglig skaden i undergrunnen av politisk
debatt (slik som 11.9 har blitt utnyttet politisk, må vite - til denne dag). Islam ble gjort til
den nye verdensfienden - Sovjets arvtaker i Vestens øyne (ved noen av dem). Å sette
likhetstegn mellom en bestemt tolkning av politisk islam (1979-) og islam som religion (med
en historie på innpå halvannet tusen år), det er selvsagt like lite representativt som å sette
likhetstegn mellom KrF og den romersk-katolske kirke. Ikke desto mindre begås dette
kunststykket dag ut og dag inn (det er så man blir lei, grundig lei).

Det er ikke bare innvandringskritikere og islamofobe som kan ha følelsen av å ha mistet sitt
land. Slik en konspirasjonsatmosfære er til å bli syk i sjelen av.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.48 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: IDEOLOGI, ISLAM, JAN SIMONSEN, KONRAD, KONRADS TANKESMIE,


KONSPIRASJON, RELIGION

SØNDAG 26. JULI 2009

Frelse pakistanere?
Vårt Land har i disse dager en debatt om hvorvidt kristen-Norge burde sette mer inn på å
misjonere blant pakistanere i Norge, etter at Misjonssambandet sa de vil misjonere blant
norske muslimer. Pakistanere flest er som kjent fra en muslimsk bakgrunn, og mange er
fortsatt praktiserende muslimer.

"Hvis vi driver misjon i Pakistan," sier professor ved TF Tormod Engelsviken til Vårt Land, "kan
vi ikke behandle pakistanere forskjellig i Norge". Mon det? Tolker ikke mange Bibelens
misjonsbefaling slik at alle folkeslag må få høre det glade budskap? Å drive misjon i fjerne
strøk i Pakistan stiller i så fall i en annen klasse enn å drive misjon på norsk grunn, hvor
budskapet er rimelig godt kjent, og lett tilgjengelig.

86
Deler av debatten i Vårt Land har dreid seg om hvorvidt muslimer er å regne som hedninger -
fra et teologisk ståsted (hedninger defineres strengt tatt i Bibelen enten som a) ikke-jøder,
eller b) de som verken er kristne (følger Jesus) eller er jøder, påpeker generalsekretær Rolf
Kjøde i Normisjon i et debattinnlegg). Muslimer er som kjent ett av Bokens folk, i likhet med
kristne og muslimer (og regner Jesus som en profet).

Vårt Lands overskrift her om dagen var lite heldig: "Ingen strategi for å frelse pakistanere". De
trenger altså å frelses? De er altså ellers fortapt? Tror ikke muslimske pakistanere på en (og
én) Gud (Allah), akkurat som kristne?

Det fundamentale problemet med dette snakket er at de representantene for kristen-Norge


som omtaler og betrakter norske muslimer som hedninger, fortapt etc. alt har konkludert på
forhånd. De har sett Sannheten, og det er ingenting igjen å diskutere, eller ha noen dialog
om. Alt som gjenstår er å frelse de som ennå ikke har sett Sannheten. Mange muslimer mener
selvsagt også å ha sett Sannheten - i Muhammed og Koranen. Slik sett stiller denne
grupperingen av kristen-Norge på nøyaktig lik linje med "fundamentalistiske muslimer" - "end
of discussion".

En mer fruktbar form for kommunikasjon i et multietnisk samfunn enn misjon er religiøs
dialog. Det innser kanskje sogneprest Rune Behring i Grønland menighet, som til Vårt Land
sier: "- Vi driver ikke direkte misjonering ... det meste foregår på dialogplan". Å snakke om
ens tro (eller mangel på sådan) er viktig. Men premisset for en dialog kan ikke være at man
alt har sett og tenkt og forstått alt som det er nødvendig å ta inn over seg. Premisset for en
dialog må være at man forteller om sin tro, og hører om andres tro, og så ser hvor veien
bærer. Noe annet er ikke redelig verken intellektuelt sett eller fra et åndelig ståsted.

Og om man så oppriktig mener å ha sett Sannheten? Ja, så får man være modig nok til å møte
et annet menneske - med eller uten tro - på like vilkår. Du taler din sak, så taler jeg min. Vær
nå bare trygg i din tro!

På nett: Se Vårt Lands "Verdidebatt", særlig "Forbudt misjon?".


LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.25 0 KOMMENTARER

87
ETIKETTER: BIBELEN, BOKENS FOLK, FORTAPT, GRØNLAND, HEDNING,
INNVANDRERBEFOLKNING, ISLAM, JESUS, JØDER, KORANEN, KRISTEN-NORGE,
KRISTENDOM, MISJON, PAKISTAN, PAKISTANERE, RELIGION, TRO

LØRDAG 25. JULI 2009

Jan Mayen og oljen


Det gikk sannelig ikke lang tid fra tidligere statssekretær, nåværende oljeanalytiker Hans
Henrik Ramm gikk inn for å kartlegge Norges del av sokkelen utenfor Jan Mayen, til
regjeringen ved olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fulgte etter. Island var først ute,
med de norske selskapene Aker Exploration og Sagex Petroleum blant de interesserte. "Hvis vi
skal opprettholde oljeinntektene", sier Riis-Johansen på SPs hjemmeside, "må vi komme i
gang med virksomhet i nye områder." Men det var det da: Skal vi virkelig opprettholde
oljeinntektene? SPs utspill illustrerer perfekt regjeringens schizofreni i olje- og
klimapolitikken. Utspillet om Jan Mayen er likevel overraskende - Natur og Ungdom er tatt på
senga, melder NRK.

SV har vært med på å åpne for kartleggingen, skjønt enkelte av partiets miljøpolitikere nå tar
til motmæle. Til DN sier partisekretær Silje Schei Tveitdal - tidligere leder i Natur og Ungdom
- at partiet er for seismisk datainnsamling, men mot oljeutvinning (- SV mener at
miljøverdiene må veie tyngst, ikke minst fordi sjøfuglebestanden er av internasjonal
betydning, sier Tveitdal på SVs hjemmeside: Sjøfugl er kanskje grunn god nok til å sette foten
ned her, men hva med det større perspektivet?).

Problemet er naturligvis at Norge til dags dato har vært styrt av et eksploratorisk imperativ,
som jeg tidligere har skrevet som gjesteskribent i Liberaleren - der vi finner olje, der utvinner
vi den. Skal den trenden snus, så må noen få styr på olje- og energiministeren, som synes å
dikteres av en blind og automatisert ressursutnyttelse. Dagbladet har på kommentarplass tatt
til orde mot oljeutvinning nær Jan Mayen. De omtaler ministerens utspill som enøyd og
frykter helt korrekt at åpning av nye områder for oljeleting "sinker omstilling i oljebransjen og
utvikling av fornybar energi". De påpeker videre at regjeringen kunne ha satt en
miljøstandard ved å gjøre det klart at den ikke vil ha oljeutvinning så langt nord.

88
Hvordan de rødgrønne skal takle Jan Mayen-debatten og finne et kompromiss skal bli en
interessant thriller.

"Når den rødgrønne regjeringen og oljeminister Terje Riis-Johansen nå vil lete etter olje ved
Jan Mayen," kommenterer Nationens Kari Gåsvatn, "da er det som en krampetrekning fra en
gammeldags, ja, nettopp, fossil verden." I Lofoten forbereder Natur og Ungdom sommerleir
med aksjonstrening (full støtte til det!). "Dette er kun et valgkampstunt for Riis-Johansen og
Sp", sier Dagsavisen på lederplass - de mener utspillet er ment å gjenvinne stemmer som
partiet har tapt i nord på å gå mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen.

Det er fortsatt tilfelle at Norge ikke en eneste gang har funnet olje uten automatisk å utvinne
den. Dette er ikke en fri og balansert politikk, men fremstår utfra et større perspektiv som
tvangsmessig adferd. Den dagen vi klarer å holde fingrene av fatet, den dagen kan vi snakke
om at Norge overhodet tar valg i forhold til forvaltning av oljeressursene (som i størst mulig
grad bør bli liggende, ubrukt).

Se ellers mitt innlegg om Kolonimakten Norge. Denne saken illustrerer for alvor hvordan
norske besittelser i dag holdes fast ved av hensyn til utsiktene til utvidet ressursutnyttelse. Et
stadig ekspanderende imperium, med behov for å suge ut ressurser av stadig nye områder ...
er det et slikt Norge vi vil ha?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.06 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FOSSIL ENERGI, IMPERIALISME, JAN MAYEN, KOLONIMAKT, NATUR OG


UNGDOM, OLJE OG GASS, OLJELETING, SP, SV

TORSDAG 23. JULI 2009

Den siste olje


Hvor mye av olja vil du og partiet ditt la ligge? Dét er stridsspørsmålet som burde kjennetegne
moderne norsk politikk. La børsene skjelve for en klimabevissthet som veit å skille lys fra
skitt!

[Opprinnelig skrevet som tekstprøve for spalteforslaget "Ti bud for en ulvetid"]
89
Kirka har fått ufortjent mye pes for forslaget om å innføre et 5 års moratorium mot
oljeleting. Den ideen er det beste politiske forslaget jeg har hørt siden jeg sjøl, utpå
seinsommeren i fjor, i bloggen Utopisk realisme foreslo et 20 års moratorium mot oljeleting i
norske farvann.

Det er rart så lett det er å miste grepet. Paul Chaffey sier i en kommentar til kirkas utspill at
dette ikke ville gjøre noe som helst for verdens miljø. Nei, selvsagt ikke – eller vent, hadde
ikke dette med klimaet noe med bruk av olje, kull og gass å gjøre? Som jeg sa det i innspillet
mitt til Lavutslippsutvalget lar hvor mye av den fossile energien vi tar opp seg måle i antall
grader global temperaturøkning. Mange av de som nå rister på hodet av kirkas “uforstand”
lider sjøl av en langt verre mangel på perspektiv.

Hvor mye av olja vil du og partiet ditt la ligge? Dét er stridsspørsmålet som burde kjennetegne
moderne norsk politikk. Chaffey mener det ville være lettere å forstå kirka om de hadde gått
inn for å legge ned all oljeproduksjon i morgen. En talsmann for oljeindustrien sier i et
lignende tonelag at olje- og gassindustrien ikke er noe som man bare kan slå av og på. Mon
det? Som Magne Lerø, redaktøren for Ukeavisen Ledelse sier, vil verdien til StatoilHydro falle
dramatisk om kirkelederne får det som de vil. StatoilHydro vil i tilfelle bli regna som et
selskap som halvveis har lagt inn årene.

Jeg tar med glede til orde for en folkebevegelse for å frede norsk kontinentalsokkel –
petroleumsfrie soner, det er bare oppvarmingen. Inspirasjon kan vi hente fra Alta-aksjonen og
opptakten til Fellesaksjonen mot gasskraftverk. I stedet for “La elva leve!” blir slagordet nå
”La olja ligge!”. Første bud for den ulvetida vi lever i lyder derfor: Du skal gjøre ditt til at
StatoilHydro blir nedlagt. La børsene skjelve for en klimabevissthet som veit å skille lys fra
skitt!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.18 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CHAFFEY, FOSSIL ENERGI, KLIMA, KLIMAENDRINGER, MORATORIUM, OLJE


OG GASS, STATOILHYDRO

90
TORSDAG 16. JULI 2009

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

En rekke bloggere og andre som er opptatt av personvern sender i disse dager en


klar melding til regjeringen om at de må ta stilling og si nei til EUs
Datalagringsdirektiv. Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet:

(NB! Deltagerlisten oppdateres efterhvert)

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha
kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som
personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF),


som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske
kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns
personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske
regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller
ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt
brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så
stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet
gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier - og ikke minst regjeringen - sier ifra nå før
valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling,
slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har
gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

91
Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2. kandidat - Hordaland Venstre


Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi, Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, Teknonytt
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker - valgprognose
Bjørn Magne Solvik, blogger
Vampus, blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Stærk, blogger
Erlend Sand, leder i Europeisk Ungdom
Bjørge Solli, blogger
Bjørn Smestad, blogger
Odd Corner, blogger og Venstremedlem Odd Bovim
Tredje vei, Unge Venstres valgkampanje 09
Liberalist? Javisst!
Pål Hivand, kommunikasjonsrådgiver og blogger
Linn Beates liberale, Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker i Oslo, og blogger
Unkownrebel, blogger
MortenM, Morten Myksvoll, 2.nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom
Vindheimbloggen, Jan Bojer Vindheim, De Grønne
Gisle Hannemyr, forsker IT/informatikk
92
Problematisk, blogger Stian Andreassen
Hjerter i grønt, blogger Øyvind Strømmen, Miljøpartiet De Grønne
Ungdom mot EU
Rødt
Unfiltered perception, blogger Gunnar Roland Tjomlid
Floken i nettet, blogger Arne Brendmo
Unge Venstre
Erling Folkvord, 1. kandidat Rødt Oslo, stortingsvalget
Verden fra et liberalt konservativt synspunkt, blogger Liberalisten
Levra, blogger Kjell Thomas Fagerud
Børge forteller om livet, blogger Børge
Mads Opheim, Blogger og Leder Sør Trønderlag SU
Boba.no, blogger Simon Hansen
Runes blogg
eBlog, blogger Tore Hoel
Konrads tankesmie
Confuse a cat, Einar Bjørshol
Fata, Blogger
Jarle på norsk, Blogger
Hilde-Gunn, Blogger
Midboee
• From thoughts to text, Tor Håkon Haugen
• Utopisk Realisme/Utopian Realism, blogger/filosof Morten Tønnessen

Disse tre er blitt lagt til artikkelen 15.juli:

Simon Olsen (publiserte 14.juli)

Jarle på norsk (publiserte 14.juli)

Andreas Tolf Tolfsen (publiserte 14.juli, på engelsk)

93
Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte
saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante.
Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien.

Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppen mot
direktivet og støtte Liberalerens epostkampanje.

Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

“Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med


lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet
betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne
sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.07 0 KOMMENTARER

ONSDAG 15. JULI 2009

Prins Charles om økonomisk vekst


Å satse på økonomisk vekst for å gjøre folk til lags er litt som å pisse i buksa for å holde
varmen. Man er god og fornøyd først, men gleden varer ikke lenge. Det viser
lykkeforskningen. Og det har kanskje prins Charles, Storbritannias tronarving, forstått.
Naturen tåler ikke ubegrenset vekst, sier prins Charles (PlanetArk/Thomson Reuters).

Norske medier er ennå dominert av en lettvint holdning til alt som "lønner seg", "er billig",
"gjør deg rik" osv.:

Så billig kan du låne nå (VG)

Oljefondet vokser stadig (Dagbladet)

94
Dagbladet har som kjent iblant en noe annen vinkling, med fokus på hva DU kan gjøre
for DIN helse - som f.eks. å SLANKE regningene dine, se bare her: Feite regninger gjør
kvinner feite

Økonomisk vekst har ikke gjort slutt på fattigdom, stress, dårlig helse og sosiale spenninger,
påpeker Charles. Han sier nå at jakten på "ubegrenset økonomisk vekst" ikke lar seg
opprettholde i lengden, og etterlyser "bærekraftig vekst" i stedet. Prins Charles har lenge
vært en forkjemper for miljøvern, særlig økologisk landbruk.

Bærekraftig vekst? Det måtte i tilfelle være en meget lav vekst (kombinert enten med evig
befolkningsnedgang eller evig forbedring i teknologi fra et miljøsynspunkt), som jeg har vist i
min tidsskriftartikkel 'The Statistician's Guide to Utopia I: The Future of Growth' (TRAMES,
2008).

Se ellers mitt innlegg om Gerd Liv Vallas forslag om å kreve 6-timersdag i stedet for
lønnsøkning i lønnsoppgjørene.

Grunnen til at en lav-vekstpolitikk kunne være meningsfull er at ethvert høyvekst-scenario


over tid er uopprettholdbart (dersom verden som helhet skulle oppleve lignende vekst som i
den første etterkrigstiden (frem til oljesjokket) frem til år 2300, ville én dags økonomisk
aktivitet i 2300 tilsvare all økonomisk aktivitet til dags dato). De som ønsker seg en langsiktig
fortsettelse av vekstøkonomien gjør derfor lurt i å argumentere for lavere vekstrater. Selv et
lavvekst-scenario er problematisk, dersom man ønsker å minimere miljøproblemene. Men det
er uansett det eneste vekst-scenariet som hører hjemme i en langsiktig økonomisk debatt.

"Vår nåværende modell for fremskritt ble selvsagt ikke utformet for å resultere i all
denne ødeleggelsen," sa Charles i foredraget. "Men gitt det overveldende beviset fra
så mange kanter, må vi spørre oss om det gir noen gir noen mening lenger, eller om
den egner seg til formålet." Skål for det!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.23 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: LYKKEFORSKNING, MILJØVERN, PISSE I BUKSA, PRINS CHARLES, VEKST,


VEKSTØKONOMI, ØKONOMISK VEKST

95
TIRSDAG 14. JULI 2009

Oljefritt Lofoten og Vesterålen


Jeg har sluttet meg til underskriftskampanjen Ja til et oljefritt Lofoten og Vesterålen.

Folkeaksjonen har lansert en underskriftskampanje som skal vare fram til valget av nytt
storting, høsten 2009. Selv om beslutningen om oljeboring i Lofoten og Vesterålen ikke tas før
i 2010, vil mye kunne bli avgjort allerede på valgnatta. Underskriftene skal derfor overleveres
til de partiene som forhandler om regjeringsmakt etter valget i høst.

Underskriftsliste kan skrives ut her, verveark her (man kan også signere på nett - her).

Dersom området åpnes for oljeboring håper jeg Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen
vil ta initiativ til sivil ulydighet.

Se ellers mitt forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann - forklart av
undertegnede i bloggen Liberaleren...

Norsk oljepolitikk er styrt av et eksploratorisk imperativ: Der det finnes olje, der skal det
utvinnes. Hvorfor leter vi fortsatt etter olje, hvis det virkelig er tilfelle at fossil energi
tilhører en fase vi må arbeide oss ut av?

...og støttet av bloggen Grønn i Bergen såvel som Liberaleren ("Nei til oljeboring utenfor
Lofoten og Vesterålen?!"). Sistnevnte argumenterer både mot oljeboring utenfor Lofoten og
Vesterålen og for et moratorium mot oljeleting med henvisning til Norges ensidige
avhengighet av oljeinntektene, og den effekten oljepengene har på staten.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.41 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FOSSIL ENERGI, LOFOTEN, MORATORIUM, OLJE OG GASS, OLJELETING,


PETROLEUMSFRI VERDEN, PETROLEUMSFRIE SONER, SIVIL ULYDIGHET,
UNDERSKRIFTSKAMPANJE, VESTERÅLEN, ÅRETS VIKTIGSTE VALGKAMPSAK

96
Ut og kløppe bilskilt!

91,000 risikerer å få skiltet klippet av på


grunn av ubetalt årsavgift, melder VG - som i juni rapporterte at 15,000 flere per da risikerte
avskilting målt opp mot året før (pga. 107,000 flere registrerte biler). Rundt 100,000 bilister
mangler forøvrig lovpålagt ansvarsforsikring.

Her strides anarkisten i meg en smule med miljøverneren. Som frihetlig (og ikkevoldelig)
anarkist har jeg ikke sansen for statens tvangsinndrivning av lovpålagte avgifter - uten
mulighet for å "mene" noe om den aktuelle avgiften. Som miljøverner skulle jeg imidlertid
gjerne ha sett så mange biler som mulig avskiltet og parkert for godt - ut og kleppe skilter!

Det finnes ulike anslag over hvor stor den globale bilparken er - ett anslag oppgir 850
millioner kjøretøy. Bare i USA er det 232 millioner biler, nesten 1 per person (skjønt Kina for
øyeblikket har passert USA som største bilmarked målt i antall solgte nye biler). Hva skjer om
antallet biler globalt dobles? spør ingeniør-professor Victor Miguel Ponce på nettstedet
CarsAndPeople.

97
I Norge vokste bilparken sterkt (fra 1 bil i 1899, 3 biler i 1902...) inntil midt på 80-tallet, da
antallet nådde mer enn halvannen million (se SSB magasinet). Også det siste tiåret har
antallet registrerte biler økt med 2-4 prosent årlig. Per i dag er antallet 2,575,000 (og antall
biler per 10 nordmenn har siden 1985 økt fra 4 til 5,4).

Ja, det er sannelig rette tiden for å innføre kollektivkort i vrakpant!

- Gjennomsnittsalderen for biler levert inn mot vrakpant varierer forresten med bilmerket, i
følgende rekkefølge - eldste først (se figuren til SSB her):
1. Mercedes (ca. 22 år)
2. Chevrolet
3. Volvo
4. Saab
5. Toyota
6. Mazda
7. BMW
8. Volkswagen
9. Audi
10. Subaru
11. Lada
12. Honda
13. Opel
14. Nissan
15. Ford
98
16. Daihatsu
17. Mitsubishi
18. Peugeot
19. Fiat
20. Citroën
21. Suzuki
22. Renault
23. Chrysler
24. Seat
25. Hyundai
26. Skoda
27. Kia (ca. 11 år)

PS: Vrakpantordninger kan faktisk øke CO2-utslipp sett i et livsløpsperspektiv dersom de ikke
er riktig utformet, se her. Hvor gammel bilen din bør være før du vraker den avhenger av om
du erstatter den med en ny. Gjør du det, bør du ikke gjøre det for tidlig. Bytter du den
derimot med f.eks. en sykkel (eller nye sko) spiller alderen på bilen din liten rolle.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.12 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANARKISME, BILER, BILPARK, KIA, KJØRETØY, KLIMAENDRINGER,


KLIMAUTSLIPP, KOLLEKTIVTRANSPORT, MERCEDES, MILJØVERN, MOTOR, SKO, SSB,
SYKKEL, TØFF TØFF, VRAKPANT, ÅRSAVGIFT

Eva Joly sklir rett inn - men hvor?

Det meldes at norsk-franske Eva Joly, nylig innvalgt til Europaparlamentet fra Paris på en
grønn liste (søsterparti av norske Miljøpartiet De Grønne), blir komitéleder. I NTB-meldingen
(gjengitt i Dagbladet) heter det kort at komiteen det gjelder er "komiteen for

99
utviklingssaker". Hva er det for noe? "Utvikling" kan jo bety så mangt (i hvert fall på
politikerspråk)...

Komiteen for utviklingssaker (DEVE) ble tidligere ledet av den spanske sosialisten Josep
Borrell Fontelles (som 2004-2007 var Europaparlamentets president). Arbeidsfeltet er
europeisk samarbeid med særlig sikte på bistandspolitikk og forholdet til utviklingsland,
promotering av demokratiske verdier og menneskerettigheter globalt inkludert. Komiteen har
34 medlemmer. Engelskspråklig hjemmeside her.

Se ellers Europaparlamentets danske hjemmeside her.

Som gruppe står EU per i dag for omkring 60 % av all bistand globalt - se ellers rapporten
AidWatch 2009 for en kritisk gjennomgang.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 09.39 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BISTAND, EU, EUROPA, EUROPAPARLAMENTET, EVA JOLY, MILJØPARTIET DE


GRØNNE, NTB, U-HJELP, UTVIKLINGSHJELP

MANDAG 13. JULI 2009

Norges største politiske blogger


Bloggerne skriver fletta av rikssynserne, melder VG (de omtaler særlig Knut Johannessen aka
Vox Populi, se under. Den følgende listen er komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall
unike (forskjellige) besøkende siste 7 dager. Jeg skulle gjerne også ha basert meg på Blogglisten,
men de oppgir kun antall treff (visninger), så tallene er ikke sammenlignbare. Se ellers
Valgprat.no for oversikt over ulike politiske blogger ("uavhengige" inkludert).

Endel rimelig kjente politiske blogger er ikke koblet opp til Bloggurat, i hvert fall ikke med
besøksteller. Det gjelder f.eks. flere av bloggene til Erna Solberg og andre etablerte politikere,
bloggeren Torbjørn Røe Isaksen inkludert. Generelt er det vanskelig å få tilgang til tall for
politiske bloggere på VG.

100
Jeg har uansett gått gjennom topplistene under kategoriene "politikk", "samfunn" og
"meninger" (stort sett bare tenåringsprat i sistnevnte), og luket ut de som ikke er tydelig
politiske. Så har jeg lagt til dem jeg har visst om og kunnet finne tall for. Neste problem består i
å skille mellom politiske blogger og blogger som omtaler samfunnsforhold i presseklippformat
(se mitt innlegg om Jan Simonsen som blogger, om skjeiv virkelighetsfremstilling her), eller som
blander hummer og kanari i varierende blandingsforhold. Her har jeg under stor tvil ekskludert
Jan Simonsen fra hummer og kanari-lista (i det minste er kommentarene fra leserne hans klart
politiske), som dermed får figurere på den politiske lista.

Hummer og kanari-lista (halvpolitiske blogger):

1. Norske forhold 12.930 besøkende

2. I mitt Norge 3,007 besøkende

3. Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) 2,580 besøkende

Nummer to på lista, I Mitt Norge, er en slags høyreradikal presseklipptjeneste som faktisk


overgår Jan Simonsens blogg i ensidighet (den fremstår som en samling nyhetsmeldinger om
voldtekter begått av innvandrere osv.). Norske forhold - som etter sigende startet så seint
som i april - ville ha gått til topps på lista over politiske blogger om den hadde blitt tatt med
der (denne bloggen fremstår imidlertid ikke som 100 % politisk motivert). Se ellers min
kommentar til Revolusjonært rotelofts skepsis til å gi oljefondet i bistand her.

Så til selveste Lista:

1. Jan Simonsens blogg 10,980 besøkende


2. Are Slettan 6,175 besøkende
3. Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 5,537 besøkende
4. Vox Populi ( Knut Johannessen) 5,525 besøkende
5. Christer's blogg (Christer Gulbrandsen) 4.817 besøkende
6. Politisk ukorrekt 3,615 besøkende
7. Blått og godt 3,088 besøkende
101
8. Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 2,336 besøkende
9. Frp-koden 2,112 besøkende
10. unfiltered perception (Gunner Roland Tjomlid) 1,250 besøkende

Nummer to på lista, Are Slettan, er politisk kommentator for NA24, og fremstår som (etter
det jeg vet) Norges synligste blogger innen politisk journalistikk. unfiltered perception
befinner seg i gråsonen mellom politisk blogg og halvpolitisk blogg.

Noen som mangler? Tips meg!

Utopisk Realisme slo ellers, med 548 besøkende sist uke, Paul Chaffeys blogg (306 besøkende) -
som har hele 34 lenker til seg på Bloggurat, mer enn Jan Simonsens blogg (28 lenker). Utopisk
Realisme kom også knapt foran prisbelønte (men rabulistiske) Onar Åms lillablogg (541
besøkende) - men bak velrenommerte Konrads tankesmie (651 besøkende).

PS. Utopisk Realisme flytter i løpet av uka til Kristiansand.


LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.51 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARE SLETTAN, HØYRE, INNVANDRING, JAN SIMONSEN, LIBERALE VERDIER,


NA24, NORGES STØRSTE, POLITISKE BLOGGER, REVOLUSJONÆRT ROTELOFT

SØNDAG 12. JULI 2009

Om "å hjelpe dem der hvor de er"


I norsk innvandringsdebatt hører man stadig argumentet om at vi burde "hjelpe dem (disse
menneskene, altså) der hvor de er" i stedet for å "hjelpe" dem her i landet, ved å slippe dem
inn. Det skal etter sigende være billigere - og per person er det ikke tvil om at norsk
velstandsnivå er noe av det "dyreste" i verden. Ut fra en kost/nytte-tankegang virker
argumentet umiddelbart besnærende (om man da godtar at dette først og fremst er et
spørsmål om kostnadseffektivitet).

Problemet med argumentet slik som det brukes i norsk debatt er at det tyder på en
manglende forståelse av hvorfor mennesker flytter eller flykter over landegrenser. Mange gjør
det selvsagt i jakt på et bedre liv, tryggere kår. Og dette punktet som jeg hentyder til her har

102
også å gjøre med det faktum at det - med unntak av kvoteflyktninger - er flere fra
middelklassen enn fra "lavere klasser" som faktisk får til å ta seg til andre land eller
kontinenter.

Årsaken er åpenbar: Å ta seg til et annet kontinent er såpass dyrt at det krever litt midler. I
fattigere land kan det være nødvendig å selge hus og alle eiendeler for å få råd til flybilletten
(eventuelt honoraret til en menneskesmugler, som så skaffer en plass i en container el.l.). I
virkelig fattige land ville ikke engang det ha vært nok. Med andre ord: Jo mer bemidlet man
er, jo større sjanse har man til å ta seg til et annet land, eller kontinent (annet enn til fots).

Dagens "asylstrøm" er et resultat av to grunnleggende trender:

1) Fortsatt rimelig tarvelige levekår i store deler av verden (til tross for jevnt økende
forventet levealder etc.) - ikke minst er gapet til "de mest avanserte land" fortsatt rimelig
stort
2) Økende velstand verden over

Nøden var større for en generasjon eller to siden. Men velstanden er større i dag, også i de
aller fleste fattigere land. Og dermed er det flere som har mulighet til å flytte på seg. Det er
bare å ta en titt på statistikk over veksten i internasjonal infrastruktur og transport den siste
generasjonen, så skjønner man noe av tegningen.

Å minske gapet mellom levekårene i den "mest fremadskredne" delen av den kapitalistiske
sivilisasjon og de mindre fremadskredne delene vil isolert sett redusere interessen for å ta seg
til vår del av verden. Men økt velstand i fattigere deler av verden vil samtidig bedre
muligheten for å ta seg til et annet sted. Selv i en rettferdig, balansert verden uten særlige
økonomiske forskjeller vil mange naturlig ønske å ta seg til et annet land for å prøve seg der,
om de bare har økonomisk mulighet til det. Den verden vi levde i før - en verden hvor folk
flest ikke hadde råd til å prøve lykken i en fremmed land - den verden kan være historie.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 09.05 2 KOMMENTARER

103
ETIKETTER: ASYLSØKERE, BISTAND, INNVANDRERBEFOLKNING, INNVANDRING,
MIGRANTER, VEKSTØKONOMI, VELSTANDSNIVÅ, ØKONOMISK VEKST

LØRDAG 11. JULI 2009

Jan Simonsen som "blogger"


Mitt innlegg Skeiv verden: Jan Simonsens blogg har fått et par-tre reaksjoner i Jan Simonsens
blogg. I innlegget kritiserte jeg Simonsen, kanskje landets mest leste politiske blogger, for å
skyve andre foran seg (type "nyhetsmeldinger") og ikke selv ta eksplisitte standpunkter.
Posten min la jeg inn som en kommentar til Simonsens nye post Derfor er det fornuftig med
asylmottak i utlandet, hvor han på typisk vis gir spalteplass til andre stemmer - her
Demokratenes Vidar Kleppe - uten selv å formulere en eneste "mening" (se ellers VG: Frp vil
sende alle asylsøkere til Afrika, tilsvarende sak i Dagbladet her).

"Arild" kommenterer:

Sukk.

Muslimers grunnholdning er å kritikkløst tilbe en mann som de samtidig VET var en barnepuler
og massemorder.

Eksempelvis beordret Muhammad massakeren av alle gutter/menn i den jødiske Banu Qurayza
stammen som hadde fått hår på tissen, ca. 600 stykker.

Dette betyr altså at han kalblodig beordret halshuggingen av en ca 100 12-13 åringer, hvis
eneste skyld var å ha fått litt kjønnshår.

Barna og kvinnene ble tvunget inn i slaveri, kvinnene som sex-slaver.

Dette er den mannen muslimer går rundt og beundrer, og hvor det regnes som BLASFEMI å
ytre en eneste kritisk kommentar til hans livsførsel og lære. Tvertimot, hans liv fremheves
som det eksemplariske liv, som bør etterleves TIL MINSTE DETALJ.
104
På basis av dette, Morten, har muslimer like lite moralsk rett til å bli møtt med "respekt og
dialog", som det er forkastelig å møte nazister med "respekt og dialog".

Mennesker med en kriminell grunn-ideologi (som muslimer og nazister), skal møtes med den
faste fordømmelse, årvåken overvåkning, samt de tvangstiltak som er nødvendig for å
avgrense, og hindre utbredelse av, deres ideologiske faenskap.

Denne kommentaren passer fint inn i en ny-norsk virkelighetsforståelse av konspiratorisk art,


og demonstrerer hvordan mange i vårt land i dag regner islam som verdens viktigste tema.
Det tror jeg rett og slett ikke det er. Hadde man lest internasjonale aviser etc. (eller i det
minste fått videreformidlet meldinger, i et bredt spekter) fra andre deler av verden - India,
Kina, Brasil osv. - så kunne man umulig hatt en slik virkelighetsforståelse. Det er selvsagt fullt
mulig å konstruere verdensbilder hvor (1) kristendom, (2) islam, (3) hindisme, (4) buddhisme,
(5) ateisme hver og en står i sentrum for en skremmende utvikling - med vekslende grunnlag i
virkeligheten (India sliter f.eks. med hindusjåvinisme, Europa kanskje med en viss grad av
verdioppløsning, deler av Europa (og Sør-Amerika) med trangsynt katolisisme, andre deler
med trangsynt protestantisme...). Men å velge ut én av disse som definerende for vår
politiske virkelighet, det blir bare skeivt - og ufruktbart.

Kommentaren fra "Arild" gir på et slikt sammenlignende grunnlag lite mening som logisk
resonnement. Man kunne uten problemer ha gravd opp stygge historier fra Bibelen for å
karakterisere kristendom som religion - men det ville kanskje de fleste nordmenn skjønne at
ville være urettferdig? Hadde "Arild" dømt vanlige, gode norske muslimer for sine handlinger,
så kunne han umulig ha snakket så stygt som han gjør.

Gunnar R. Tjomlid:

Morten Tønnesen har et viktig poeng. Jan Simonsen kan mene hva han vil, og det er flott at
han blogger sine meninger. Det burde flere gjøre. Men det som skurrer for meg er at han
samtidig kaller seg "journalist". Som journalist burde han presentere et balansert bilde av

105
saker. Men det gjør han aldri. Utvaget av saker er absurd skeivt, og innholdet i sakene viser
konsekvent et negativt innvandringsbilde.

Simonsen kan gjerne pushe sin agenda, men da må han kalle seg blogger og ikke journalist.

Hvorpå "Arild" repliserer:

For noe pisspreik, Gunnar!

Tror du Klassekampens JOURNALISTER gir det du kaller "et balansert bilde" av virkeligheten??

Tror du NOEN journalist gjør det?

Slik jeg ser det er det ikke åpenbart klart hvordan Jan Simonsen kan kvalifisere verken som
"blogger" eller "journalist" - i og med at førstnevnte vel skal ha klart uttrykte (personlige)
meninger, og sistnevnte (innen rammene av en bestemt geografisk eller politisk kontekst) et
balansert virkelighetsbilde. Simonsen fremviser ingen av delene - han har en "blogg" forkledd
som "avis", men altså uten å leve opp til noen av disse to kriteriene. "Høyreradikal
presseklipptjeneste" er vel mer dekkende.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.37 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: DEMOKRATENE, FRP, JAN SIMONSEN, VIDAR KLEPPE

106
Skeiv verden: Jan Simonsens blogg

Eller skulle jeg si: Ekkel? Jeg har nå en stund fulgt med på Jan Simonsens blogg, Frie Ytringer.
På avstand, riktignok. Det er en av Norges best besøkte politiske blogger, og fungerer på
overflaten mer eller mindre som en nyhetstjeneste. Jan Simonsen er tilsynelatende en mester
i å videreformidle smått og stort både innenriks og utenriks, uten selv å fremstå som rabulist.
Grunnen til det er vel at han overveiende bare gjengir meldinger annetstedsfra. Han "mener"
ikke noe ("å skulle ha en 'mening''', som Søren Kierkegaard sa, "er både for mye og for lite for
meg"). Men holdningene hans - tør jeg kalle dem "verdier"? - skinner selvsagt gjennom i
utvalget han gjør - og det er oppsiktsvekkende smalt, og med et konspiratorisk fokus på
utlendinger, muslimer ikke minst.

Her er en oversikt over de siste postene fra Jan Simonsens blogg de siste tre dagene (XXX =
relatert til "innvandringsdebatten"/muslimer (i negativt lys)):

XXX Radovan Karadzic: En av vår tids største krigsforbrytere


XXX Planla terror mot skipstrafikken i Suezkanalen
XXX Nye vekstnæringer i Norge: Narkotikaimport, lommetyveri, ran, og drift av asylmottak

107
Ny demonstrasjon til støtte for uigurene i Oslo lørdag
Vi presenterer vindruene
Robinson – et samfunn i miniatyr
XXX FrP med ny vri: Sier ja til asylmottak, dersom det er kommunalt
XXX Ransbølgen et resultat av innvandringspolitikken
XXX Geert Wilders: Størst i Nederland
XXX Svensk minister mener venstreekstremister er like farlige som høyreekstremister
Truet med bråk under valgkampen – fikk avtalen i havn
XXX Hvorfor rettes ikke søkelyset mot tvangsmedisinering i psykiatrien?
XXX Tilsvarer innbyggertallet i en norsk by.
XXX Hundrevis av muslimer angrep kristne i Pakistan
XXX Danmark: Hver asylsøker koster en kvart million
XXX Danskene frykter rasekonflikt
XXX Muslimsk leder slår tilbake: Sarkozys kone er en prostituert
19 millioner avisartikler om Jacksons død
Rystet over brudd på arbeidsmiljøloven ved sykehus

Sammenlign dette med nyheter de siste 2-3 døgnene fra BBC World, CNN (eller VG, Fox
News). Ingen av disse viderebringer et så til de grader skeivt og urepresentativt verdensbilde
som Jan Simonsen.

Legg merke til hvordan han systematisk skyver andre foran seg - og slik ganske "nøytral"
tegner et skremmende verdensbilde - i stedet for å ta skrittet fullt ut og si ting som står for
hans egen regning. Modig? Fri tale?

Den eneste saken jeg har lokalisert her som dreier seg om muslimer uten å stigmatisere dem
er saken Ny demonstrasjon til støtte for uigurene i Oslo lørdag. Her er tonen faktisk sympatisk
- antagelig fordi motstanden mot "kommuniststyret" i Kina i Jan Simonsens verden overgår
faren ved å gi en muslimsk befolkningsgruppe autonomi. Tenk det! Det fremheves imidlertid
ikke at uigurene er muslimer (se likevel den tidligere posten Hvem er uigurene?).
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.14 1 KOMMENTARER

108
ETIKETTER: BLOGG, FRIE YTRINGER, INNVANDRERBEFOLKNING, INNVANDRING, ISLAM,
JAN SIMONSEN, KONSPIRASJON, MEDIA, MUSLIM, POLITISKE BLOGGER, UIGHURENE,
VERDENSBILDE

FREDAG 10. JULI 2009

Hitler vs. Stalin: Et falskt valg


Er Hitler og Stalin like ille? spør Dagbladets Magasinet på nett, ved en viss Astrid Meland. Tre
blogger har per nå kommentert saken. En av dem, "Blue Eyes" fra bloggen NordiskForsvar (aka
Welcome to the dark side!), fremstår som nazist (nasjonalsosialist). "Hitler var en mann med
et enormt begjær for den hvite rase," skriver hun, "og alt han ønsket var å redde folket sitt."
Det var altså for en god sak, må vite. "Liberalisten" på LiberalVerden, en halvt polsk student
med bakgrunn fra forsvaret som etter sigende "misliker sosialisme og hater alt som heter
kvotering" melder på sin side Nei, Hitler og Stalin var ikke like ille - "Stalin var mye verre".
Den tredje bloggen, et av tidens (uforståelig populære) konspiratoriske nettsteder, håndterer
i grunn ikke spørsmålet, men nøyer seg med å hevde at EU-parlamentet er fascistisk.

Joda. Nå ble man klok, nå.

Om valget mellom Hitler og Stalin er det for det første det å si at det er et falsk valg. I vår tid
virker det kanskje uskyldig å skulle ha en mening om hvem av dem som var verst. På den
tiden da de begge hadde stor makt - altså i perioden 1933-1945 - hadde slike "meninger" helt
andre konsekvenser. Man valgte gjerne den "minst verste", for å støtte kampen mot den
"verste". Og utfallet ble at tusener på tusener selv i land som ikke var kontrollert av noen av
de to tok side med enten den ene eller den andre verdensambisiøse diktatoren (som mange
NS- og NKP-folk i Norge). Ironisk nok bidro en slik stillingtagen til å bekrefte den realpolitiske
situasjonen: Her hadde man å ta et valg.

Men det var et falskt valg. For det var selvsagt til syvende og sist uhyrlig å stille seg bak hvem
som helst av de to. Hvordan hadde ikke nyere europeisk historie kunnet utspille seg, om flere
(og med mer kraft, og offervilje) hadde gjort det klart at de ville avvise og bekjempe både
Hitler og Stalin?
109
Med dette mener jeg ikke å si at de som tok side f.eks. med England nødvendigvis fremstår
som helgener - det var stor skepsis til Det britiske imperiet på denne tiden, sannsynligvis
sammenlignbart med dagens USA-skepsis, og for en stor del med god grunn, Englands
imperialisme tatt i betraktning.

Min bestefar, Jens L. Seip, var da krigen kom til Norge 24 år (se min biografi "TIDSVITNE:
Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til Morten Tønnessen"). Han skulle senere distribuere
illegale aviser og bli sendt til Grini og Sachsenhausen. Selv om han like etter krigen startet på
et nær livslangt medlemskap i Arbeiderpartiet, hadde han de første etterkrigsårene noe
sympati med NKP og gikk i et leserinnlegg inn for at de to partiene skulle danne regjering
sammen (en av de illegale avisene han var med på å spre var ellers Friheten - det dreide seg
ellers også bl.a. om den anarkistiske avisen Avantgarden).

Utdrag fra Tidsvitne:

I et notat skrevet rundt 1990 beskriver Jens den politiske stemningen i klassemiljøet i
gymnasårene.

110
Da Hitler kom til makten i januar 1933, gikk jeg i første gym. Jeg har inntrykk av at
jeg når det gjaldt samfunnsspørsmål, i løpet av det skoleåret hadde en bra utvikling
fra barn til interessert og engasjert ungdom. Jeg fikk vel flere impulser til det, men
de viktigste fikk jeg vel i gymnassamfunnet som hadde mye interessant og
engasjerende både i foredrag og diskusjoner alle de tre årene jeg gikk på
gymnasiet. Jeg tror nok at jeg alt høsten 1932 regnet meg som sosialist (men det
ble før krigen ikke noe av at jeg ble politisk organisert). Jeg kan ikke tidfeste så
nøye andre trekk i min overbevisningsutvikling, men jeg vil tro at jeg alt det
skoleåret kunne karakterisere meg som pasifist [den pasifistiske holdningen skulle
han miste i løpet av krigsårene], internasjonalist og anti-nazist. Jeg nevner dette
for å sette det i forhold til det faktum at min klasse var den klasse på skolen der det
omkring Hitlers maktovertakelse gjorde seg gjeldende en sterk Hitler-begeistring.
Faktisk gjaldt det et klart flertall av klassen, riktignok for de fleste bare for noen
måneder eller et års tid. Det gikk så langt at noen av dem tegnet kart over klassen
(etter hvordan vi satt ved pultene) med fargelegging etter vår holdning til
nazismen! Her var det vel jeg som ble betegnet som deres argeste motstander, de
brukte uttrykk som "jøde-marxist". Men jeg har ikke inntrykk av at disse
motsetningene skapte noe vondt blod, noen personlige motsetninger eller noen
misstemning i klassen.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.22 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: 1933, AVANTGARDEN, BIOGRAFI, DET BRITISKE IMPERIET, ENGLAND,


FRIHETEN, HITLER, JENS SEIP, KOMMUNISME, KONSPIRASJON, NAZISME, NKP, NS,
STALIN, TIDSVITNE

TORSDAG 9. JULI 2009

Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp

111
Jeg omtalte nylig Liv Signe Navarsetes forslag om økt vrakpant for dem som kjøper null- eller
lavutslippsbil (omtalt i Dagbladet og VG) - Kollektivkort i vrakpant! På Forskning.no spør
forskerne Kristin Linnerud (CICERO) og Erling Holden: Bør du kjøpe ny bil? De peker særlig på
at det mange ikke tenker på er hvor mye energi, ressurser osv. som går med i å produsere en
ny bil. Dette gjelder selvsagt elbiler og hybridbiler på lik linje med bensin- og dieselbiler (i
begge tilfeller er regnestykket, dvs. miljøeffekten, avhengig av produksjonsmåten - gjenbruk
av innsatsvarer, energikilder som er benyttet osv.). I et livsløpsperspektiv taler denne
faktoren isolert sett for å bruke biler så lenge som mulig.

Tenker man at den fremtidige reduksjonen i CO2-utslipp fra bilene fortsetter på samme måte
som det har gjort i de siste 20 årene, knapt 1 prosent per år, vil den optimale
utskiftningstakten være 20 år. Det kan dermed se ut som vi i dag har en ideell situasjon;
gjennomsnittlig alder for personbiler som vrakes mot pant, er nemlig 20 år. Alle forsøk på å
redusere bilenes levealder, og dermed gjennomsnittsalderen for bilparken, vil derfor føre til
at de totale CO2-utslippene øker.

Navarsetes forslag kan altså resultere i økte utslipp, i hvert fall i mange tilfeller (der det en
"sparer" av utslipp ved å skifte til renere teknologi mer enn spises opp av økte utslipp knyttet
til raskere utskiftning av biler). Mitt forslag om en vrakpantordning som stimulerer til å
parkere biler for godt vil derimot lettere kunne ha en utelukkende positiv miljøeffekt, idet
både økt kollektivtransport og sykkelbruk netto vil kreve mindre produksjon av
transportmateriell, ikke mer.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.14 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: BILER, CICERO, FORSKNING.NO, HOLDEN, KLIMA, KLIMAUTSLIPP, LINNERUD,


LIV SIGNE NAVARSETE, SAMFERDSEL, SENTERPARTIET, TRAFIKK, VRAKPANT

112
Kollektivkort i vrakpant!

Samferdselsminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete vil ifølge NTB/VG/Dagbladet gi inntil


40,000 kroner i vrakpant til dem som kjøper "nullutslippsbil". Hensikten er å få fart på
utskiftingen av eldre, mer forurensende biler, og fornye den norske bilparken. Også biler som
går på biodrivstoff skal belønnes. Valgkampinnspillet er modellert etter en tysk ordning som
gir omkring 22,500 kroner i ekstra vrakpant for biler eldre enn 9 år, gitt at man kjøper en ny
bil (et intensiv for å støtte tysk bilindustri?). Et næringsmotiv legger selvsagt til grunn (slik
det gjerne gjør når Sp snakker politikk) - ministeren sier til NTB at hensikten med forslaget
dels er å stimulere norsk elbilindustri.

Under Navarsete tjener partikollega Erik Lahnstein - tidligere utredningsleder i Norges


Rederiforbund - som statssekretær. I 2003 var han toppkandidat for Felleslista til
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne i Oslo (se min tidligere post "Jeg og Frp-muslimen",
om Felleslistas kandidat Danny G. Chaudhry, som har gått fra Sp til Frp). Jeg var på den tiden
valgkampsekretær for Miljøpartiet De Grønne, og satt i et utvalg som styrte
politikkutformingen til Felleslista. Under samtaler og seminarer med Erik Lahnstein foreslo
jeg den gang å innføre en ordning med vrakpant som skulle få fortgang i utskiftingen av eldre,
forurensende biler. Lahnstein mente det var et godt forslag.

Forslaget mitt skilte seg imidlertid fra Navarsetes utspill på to måter:


1) Den økte vrakpanten var knyttet til standarden til bilen som vrakes - ikke til standarden på
den nye bilen (i forslaget mitt ble biler uten katalysator pekt ut som en spesielt viktig type
biler det gjaldt å få av veien)

113
2) I stedet for å gi et kronebeløp i vrakpant - i praksis, slik Navarsetes forslag er utformet, en
subsidiering av visse nye bilmodeller - foreslo jeg å gi ett års fri kollektrivtransport i
vrakpant. Hensikten var med andre ord ikke bare å få eldre, forurensende biler av veien, men
også å få folk over fra bil til kollektiv.

Hva blir vrakpanten for dem som slutter å kjøre bil? spør De Grønne Arbeidsmaur. Siste punkt
tar for seg nettopp det spørsmålet. Slik Navarsetes forslag er utformet vil det stimulere folk
til å forbli bilister - i en global virkelighet hvor antall bilister er i ferd med å bli farlig høyt (og
om alle disse bilene var "nullutslippsbiler"? - så ville de likevel kreve enorme mengder energi,
og kreve et intrikat globalt nettverk av veier som stykker opp habitater og vandreruter etc.).

Forslaget mitt om vrakpant kan med fordel oppdateres, for å passe bedre til varierende
forhold rundt omkring i landet (det opprinnelige forslaget var utformet med tanke på Oslo):
Ett års fri kollektivtransport i fylket hvor du bor (familiekort, for dem som har behov for det)
- og hvorfor ikke få en gratis sykkel til alle familiemedlemmer på kjøpet, betalt av Navarsetes
departement, som vrakpant for en hvilken som helst bensin- eller dieselbil som ikke erstattes
med en ny bil? Det kunne ha blitt starten på en virkningsfull samferdselspolitikk.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 09.24 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: BIODRIVSTOFF, DAGBLADET, ELBIL, ERIK LAHNSTEIN, FELLESLISTA,


FORURENSNING, KOLLEKTIVTRANSPORT, LIV SIGNE NAVARSETE, NTB, NULLUTSLIPPSBIL,
OSLO, SENTERPARTIET, SYKLER, TYSKLAND, VG, VRAKPANT

TIRSDAG 7. JULI 2009

114
Den barmhjertige samaritan vs. Staten

Den barmhjertige samaritan er historie; ansvaret for å ta seg av de syke og de svake har blitt
"nasjonalisert". I oppslaget "90 prosent av prestene gikk rett forbi en skadd mann" skriver
Dagbladet om Richard Wisemans bok fra 2007, "Quirkology". Jeg skal her kun gå inn på
historien om den barmhjertige samaritan. Dagbladet skriver:

PRESTER ER IKKE SPESIELT flinke til å leve etter de idealene de snakker om fra prekestolen.

I et amerikansk eksperiment ble et utvalg unge prester bedt om å forberede en preken om


lignelsen om den barmhjertige samaritan.

De ble så bedt om å gå en kort strekning til en kirke like ved for å holde prekenen.

På veien dit hadde forskerne plassert ut en skuespiller kledd som en uteligger. Da presten
kom forbi, utga han seg for å få et illebefinnende.

Selv om de nettopp hadde tenkt ut en preken om den barmhjertige samaritan, gikk over
halvparten av prestene rett forbi den skadede mannen uten å hjelpe.

Og i et nytt eksperiment, der prestene i tillegg fikk beskjed om at de hadde dårlig tid og
måtte skynde seg til kirka, unnlot hele 90 prosent av dem å stoppe for å sjekke om det gikk
greit med uteliggeren.

115
Dette er klassisk sosialpsykologi. Folk flest er meget mottakelige for forventningspress, særlig
fra autoriteter. Eksperimenter viser for eksempel at et stort flertall er villig til å gå langt i å
påføre et ukjent menneske smerte, så lenge en autoritetsperson sier det er forsvarlig (og for
en god sak). I dette tilfellet antar jeg at mange av de unge prestene (hvem er forresten han
på bildet? Ung er han i hvert fall ikke) ville forsvare seg ved å vise til at det er jo staten (ev.
kommunen osv. - det offentlige) som er ansvarlig for slikt i vårt samfunn. Den barmhjertige
samaritan er historie; ansvaret for å ta seg av de syke og de svake har blitt "nasjonalisert".
Uten tidspress stoppet riktignok rundt halvparten for å hjelpe, eller undersøke behovet for
hjelp. under normale/avslappede omstendigheter har vi altså ivaretatt en viss
menneskelighet. Men når tidspresset styrer hverdagen, da er det enda lettere å bare overlate
medmenneskeligheten til en usynlig (og slett ikke allestedsnærværende) stat.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.05 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: AUTORITET, DAGBLADET, DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN,


ILLEBEFINNENDE, MEDMENNESKELIGHET, NASJONALISERING, PRESTER, QUIRKOLOGY,
RICHARD WISEMANN, SMERTE, SOSIALPSYKOLOGI, STATEN

Vargen mot Staten: Negasjonens makt

Dagbladet har intervjuet Varg Vikernes ("Greven" angrer ingenting), som etter 16 år er ute på
prøve. I intervjuet distanserer Varg seg fra kallenavnet Greven (som skriver seg fra et nick

116
han brukte som musiker). Hva så med "varg"? Det er et interessant valg - som han har benyttet
i lang tid. Varg er et eldre synonym for ulv - skjønt, i førmoderne tider ble varg brukt om
både ulv og "bestialske" mennesker som man mente var besatt av den onde. Det er derfor
iblant tvil om hva som menes når det i kirkebokoppføringer heter at den og den ble tatt av
dage av varg. Enten kan det da være snakk om ulv - eller, "varg" kan simpelthen være en
omskrivning av "uforståelig ondskap" (brutal drapsmann).

Den godeste Varg Vikernes uttrykker et tydelig behov for å definere seg selv, eller hvordan
han fremstår for omverdenen. Det er et forståelig behov. I og med den fortsatte bruken av
navnet "Varg" er det klart at han ikke har forlatt negasjonen som grunnleggende grep - til
tross for hva han gir uttrykk for i intervjuet med Dagbladet. Noe av problemet med å
konstruere sitt offentlige selv slik som han har gjort, er at tidligere utsagn og påstander
henger ved også senere i livet. Og når han åpent vedgår å ha manipulert offentligheten
bevisst og systematisk tidligere, hvorfor skulle vi da ta ham på ordet nå? Han er knapt den
mest troverdige figuren. Når det er sagt, så er det selvsagt av verdi at han forteller historien
sett fra sin side.

Varg ber om ro til en ny start. Det fortjener enhver som ærlig ønsker det. Jeg ser imidlertid
ett stort problem med fortellingen til Varg Vikernes, slik som den fremkommer i Dagbladet:
Nemlig at alt som har skjedd ham bortforklares eller unnskyldes med de vanskelige eller
urettferdige omstendighetene. Skylden tilkommer til syvende og sist alltid noen andre; drapet
på musikerkollega Øystein Aarseth forklares f.eks. med at denne etter sigende selv gikk med
planer om tortur og drap av Varg ("Jeg kan ikke angre på at jeg tok livet av en som skulle
drepe meg"). En ny start er en bra ambisjon - men her er selvinnsikt og ansvarsfølelse (å ta
ansvar for det en har gjort) en begynnelse.

Ammunisjon og dynamitt i kjelleren forklares som beredskap i tilfelle angrep på landet -


regjering og myndigheter kan vi jo ikke stole på, det viste de under andre verdenskrig (at
både regjering og ikke minst stortingsrepresentanter utviste stor feighet da krigen kom til
Norge er faktisk en ganske så korrekt beskrivelse). Her gir Varg assosiasjoner til de
høyrevridde gerilja-grupperingene i USA - hadde drapsofferet hans vært et annet (og, hadde

117
han - da dét kom på moten, valgt å fremstå som "terrorist"), kunne han lett ha endt opp som
"Norges Timothy McVeigh".

Egenfremstilling er ingen enkel sak. Men et konspiratorisk verdensbilde er ikke det mest
fruktbare (PS, jeg er anarkistisk anlagt og har selv sittet i fengsel (for sivil ulydighet), så
poenget mitt er på ingen måte at ramsalt kritikk ikke kan være på sin plass). Det hadde vært
interessant å høre mer om det politiske ståstedet ditt, Varg - men før en slik samtale kan bli
fullt ut meningsfull, må man opphøre med å definere seg kun gjennom negasjoner (satanist,
nazist, Varg).

Kanskje livet som småbruker kan være en positiv start? "Vi ønsket oss et stille og fredelig sted
med flott natur utenfor byen", sier Varg til Dagbladet - "Jeg liker å snekre og har alltid likt å
bruke kroppen". Lykke til med det.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.07 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: DRAP, FEIGHET, KRIG, ONDSKAP, REGJERING, SATANISME, STORTINGET,


TIMOTHY MCVEIGH, ULV, VARG, ØYSTEIN AARSETH

LØRDAG 27. JUNI 2009

Kolonimakten Norge
Under følger et debattinnlegg som skal stå på trykk i denne ukas Ny Tid. Det er en omredigert
og utvidet utgave av min tidligere bloggpost 'Norge som kononimakt: Hvor er avisene?'.

Kolonimakten Norge

Av Morten Tønnessen (UtopiskRealisme.blogspot.com)

Ingen norske medier later hittil til å ha plukket opp Newsweeks sak denne uken "The
Empire Burden" (Imperiets byrde), hvor Norge figurerer som en av samtidens ni
kolonimakter. "Det siste århundrets historie", skriver Newsweeks Christopher Dickey,
"burde ha bevist hevet over enhver tvil at imperier er feller, som tapper enorme ressurser og
til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde dem." For Norges del dreier det seg

118
hittil mest om vårt internasjonale renommé - vår troverdighet som humanitær aktør og
miljønasjon.

For Norges del er følgende besittelser omtalt: Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den
Førstes øy og Dronning Maud Land (Antarktika). Til forskjell fra de fleste andre koloniale
besittelsene som er nevnt i artikkelen er tre av Norges besittelser uten permanente beboere
(skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale
besittelser av en kolonial, dvs. imperialistisk karakter er de okke som. Det er vel fordi vi
ikke har måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra dette - i egne øyne,
om ikke verdens - som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så
mye som en flik av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," bemerker
Newsweek. Her kunne Norge sette et godt eksempel: Overlat de ovennevnte besittelsene til
FN! I arktiske farvann er det ingen tvil om at det kunne virke konfliktdempende - i det nye
kappløpet mot Nordpolen, nå i ressursøyemed - å gi offisielt avkall på Svalbard. Det ville,
gitt Svalbards betydning i Norges argumentasjon, sette en standard som vi kunne håpe ville
danne presedens, med en Arktis-traktat etter modell av Antarktis-traktaten som endelig
siktemål. Formålet med en slik traktat for arktiske farvann ville være å sikre at Arktis skal
være fritt for militær aktivitet og ikke minst for utvinning av naturressurser. Å gi avkall på
territoriale besittelser ville uten tvil virke konstruktivt i en tid hvor klimaendringer gjør ny
ressursutnyttelse praktisk mulig (ikke minst gjelder dette olje og gass). Også på Antarktika
kunne Norge være en modell, ved å gi avkall på Dronning Maud Land. Det ville styrke
mulighetene for en langsiktig videreføring av Antarktis-traktaten, siden vi ville gjøre det
ufrakallelig klart at Norge ikke noengang vil gjøre krav på naturressurser i dette området.
Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt være velkomne til å ha et nærvær av
forskere osv.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek - "imperiets virkelighet er


ikke lenger troverdig."

^^^

119
Se ellers Morgenbladets Marius Lien skrive om Etterdønninger fra Trankebar (april
2009) - om den dansk-norske handelsstasjonen i Sør-India 1616-1845.

Norge, en kolonimakt? Kjenn på ryggmargsrefleksen.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.04 4 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANTARKTIKA, ANTARKTISTRAKTATEN, ARKTIS, IMPERIER, KOLONIMAKT,


NEWSWEEK, NORDOMRÅDENE, NORDPOLEN, NORGE, RESSURSER, SVALBARD, TRANKEBAR

TORSDAG 25. JUNI 2009

120
Alle piler peker oppover

121
Hentet fra Puste: En grønn lunge i bloggsfæren, som oppgir følgende kilde:

Kilde figurer: Steffen W, Sanderson A, Tyson P D, Jäger J, Matson P, Moore III B, Oldfield
F, Richardson K, Schellnhuber H-J, Turner II B L and Wasson R J (2004) Global Change
and the Earth System: A Planet Under Pressure. The IGBP Book Series, Springer-Verlag,
Berlin, Heidelberg, New York. Via New Scientist (her finnes også referanser til
originalkilder for hver av figurene).

Sistnevnte skriver:

The two sets of graphs ... illustrate how human activity has changed since the beginning
of the Industrial Revolution, and the impacts that our societies have had on the Earth as
a whole.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.40 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BEFOLKNINGSØKNING, EKSPONENSIELL VEKST, MER, OPPOVER, PILER,


UTSLIPPSØKNING, VEKST, VEKSTØKONOMI, ØKNING

ONSDAG 24. JUNI 2009

Bryt tabuet: La klimaforskere diskutere velstandsnivået!


Forskning.no hadde lørdag en sak kalt "Kina slår i bordet med norsk forskning" . I saken uttaler
forsker ved NTNU Edgar Hertwich, som sammen med Cicero-forskeren Glen Peters har
utarbeidet rapporten ”Carbon Footprint of Nations: A Global Trade-Linked Analysis”, at han
ønsker å bryte tabuet om å diskutere velstandsnivå. Jeg forstår Hertwich slik at ønsket
velstandsnivå og -mål er tabu innen norsk og internasjonal klimaforskning og -debatt.

I rapporten tar Hertwich og Peters høyde ikke bare for utslipp knyttet til produksjon for egen
befolkning, men også knyttet til eksport og import (en slik regnemåte kommer Kina bedre ut
av, siden de har et stort eksportoverskudd til mange land - det er derfor ikke overraskende at
de er tjent med å vise til slike beregninger).

Et av funnene som har overrasket Hertwich og Peters mest, er det nærmest lineære
samsvaret mellom rikdom og CO2-utslipp.

122
- Vi hadde kanskje sett for oss en liknende tendens som for svoveldioksyd, der
utslippene er størst i en tung utviklingsfase, men avtar etter hvert som økonomien
tillater rensing. Slik er det ikke med CO2. Utslippene øker med økt rikdom, nesten
uavhengig av kategori. Det må få konsekvenser.

- Sier du ganske enkelt at velstanden må ned hvis vi skal få ned klimagassutslippene?

- Jeg ønsker i det minste at vi må kunne begynne å snakke om velstand. Hittil har det
vært tabu, til og med innen forskning. Kanskje må vi lete etter alternative
velstandsmål. Utviklingen vi er inne i nå, er ikke bærekraftig. Det er jeg helt
overbevist om.

Rapportforfatternes observasjoner på dette punktet bryter med samtidens ortodoksi,


som går ut på at land naturlig vil ta seg av klimautslipp så fort de blir rike nok, og
kommer i besittelse av avansert nok teknologi.

Utopisk Realisme ønsker debatten velkommen!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.50 2 KOMMENTARER

ETIKETTER: BNP, BÆREKRAFTIG, CCS, CO2, KINA, KLIMA, NTNU, RIKDOM, TABU,
VELSTANDSNIVÅ

SØNDAG 21. JUNI 2009

Dagbladets muslim-debatt: Fordummende


Er det rasistisk å diskutere om muslimer kan bli i flertall? spør Dagbladet. Hvorfor i all verden
presentere et hypotetisk scenario som er forsvinnende lite sannsynlig som et troverdig
scenario? Det er skremmende å se hvor sikre "muslim-skeptikerne" nå er i sin sak - med en
tallforståelse (og fremtidsforståelse) som må være hentet fra et parallelt univers. Dagbladets
journalistikk er først og fremst fordummende. Debatter som denne later til å være
selvbekreftende, og utvikle seg videre av sin egen kraft. Det er skremmende at etter 8 år med
Bush er USA mer opplyst enn Norge når det gjelder hvordan man forholder seg til landets egne
muslimer.

123
Problemet bunner i at Dagbladet i sin sak om fremskrivning av Norges folketall (i intervju med
en representant for Statistisk Sentralbyrå) viser til at det i dag finnes mellom 85,000 og
165,000 muslimer i Norge (maksimalt en tredel av innvandrerbefolkningen), og at SSB anslår
andelen muslimer i år 2060 til mellom fire og elleve prosent (eller, med en annen regnemåte,
femten prosent).

Mer bakkenære spørsmål hadde vært:

- Er det sannsynlig at kristne/religiøse vil være i flertall i 2060? ( - DET er usikkert, selv i dag)

- Er det sannsynlig at kvinner vil være i flertall i 2060? (Svaret på det er JA)

Demografi er et fag (som jeg forøvrig har studert) hvor sannsynlighet er et nøkkelord, og
usikkerheten ofte er stor. FNs mest langsiktige befolkningsfremskrivninger sier at verdens
totale folkemengde i år 2300 sannsynligvis vil være et sted mellom 2,3 milliarder og 36
milliarder.

Hvor mange muslimer kjenner du? Som jeg har skrevet tidligere her i Utopisk Realisme gjelder
integreringsproblemene vi strir med like mye å få integrert etniske nordmenn til en ny
(globalisert) hverdag, som å integrere innvandrere. Jeg kjenner en amerikansk professor i
filosofi. Han frykter islam, Iran osv (og kjenner ingen muslimer personlig). Men han er likevel
ikke opphengt i faren for at "muslimene kommer", som mange i Norge. Det er skremmende at
etter 8 år med Bush er USA mer opplyst enn Norge når det gjelder hvordan man forholder seg
til landets egne muslimer.

Debatter som denne later til å være selvbekreftende, og utvikle seg videre av sin egen kraft.
Norges usiviliserte debatt om muslimer minner meg her om klimadebatten, hvor såkalte
skeptikere (et ord få klimarabulister er verdige til - Sextus Empiricus ville snudd seg i sin grav)
har preget det offentlige ordskiftet med stadige gjentakelser av dårlig funderte påstander.
For hver gjentakelse - synes det - blir påstanden oppfattet som mer troverdig. Goebbels ville
ha vært stolt. Det er skremmende å se hvor sikre "muslim-skeptikerne" nå er i sin sak - med

124
en tallforståelse (og fremtidsforståelse) som må være hentet fra et parallelt univers.

Konrads tenkesmie har forøvrig noen gode poenger:

Artikler som den i Dagbladet bygger på noen sentrale men bare delvis uttalte premisser:

1) Det er tenkelig at muslimer blir i flertall i løpet av overskuelig tid (hvorfor skulle
Dagbladet ellers ta opp temaet?).

2) Islam/muslimer generelt er på en eller annen viktig måte et problem (hvorfor skulle


ellers Dagbladet ta opp temaet?).

3) Muslimer har felles interesser og en felles politisk agenda (hvorfor skulle det ellers
være relevant om de blir i flertall?).

Se forøvrig min tidligere post "Hva gjorde din bestefar under krigen?", hvor jeg kritiserer
Human Rights Service sin bruk av tall fra SSB.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.20 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: DAGBLADET, DEMOGRAFI, FORDUMMENDE, INNVANDRERBEFOLKNING,


INTEGRERING AV NORDMENN, ISLAM, MUSLIM, NORGE, RASISME, SSB

LØRDAG 20. JUNI 2009

Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?


Ingen norske medier later hittil til å ha plukket opp Newsweeks sak denne uken "The Empire
Burden", hvor Norge figurerer som en av ni av samtidens kolonimakter. "Det siste århundrets
historie", skriver Newsweek, "burde ha bevist hevet over enhver tvil at imperier er feller, som
tapper enorme ressurser og til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde dem."

For Norges del er følgende besittelser omtalt:


1 Svalbard
2 Jan Mayen
3 Bouvet Island
4 Peter Island
5 Queen Maud Land
125
Til forskjell fra de fleste andre koloniale besittelsene som er nevnt i artikkelen er tre av disse
uten permanente beboere (skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på
Svalbard?). Territoriale besittelser av en kolonial (imperialistisk) karakter er de okke som.
Men det er vel fordi vi ikke har måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra
dette - i egne øyne, om ikke verdens - som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så mye
som en flik av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," skriver Newsweek.
Her kunne Norge sette et godt eksempel: Overlat de ovennevnte besittelsene til FN! Særlig
Dronning Mauds land står sentralt her, gitt Antarktikas langsiktige betydning i
klimasammenheng og ellers. Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt være velkomne
til å ha et nærvær av forskere osv. I arktiske farvann er det heller ingen tvil om at det kunne
virke konfliktdempende (i det nye kappløpet mot Nordpolen, nå i ressursøyemed) å gi offisielt
avkall på Svalbard.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek, "imperiets virkelighet er ikke
lenger troverdig."

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.39 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANTARKTIKA, IMPERIER, KOLONIMAKT, NORDOMRÅDENE, NORDPOLEN,


NORGE, RESSURSER, SVALBARD

TORSDAG 18. JUNI 2009

København-rapporten: Hovedkonklusjoner
Nedenfor har jeg oversatt de seks hovedkonklusjonene fra København-rapporten til norsk (se
tidligere innlegg her). Hentet fra rapportens side 6, 'Executive summary'.

Viktig melding 1:

Klimatiske trender

126
Nyere observasjoner viser at utslipp av klimagasser og mange aspekter av klimaet endrer seg
nær den øvre grensen av IPCCs spekter av prognoser. Mange viktige klimaindikatorer er
allerede i bevegelse utover det mønsteret av naturlige svingninger som det moderne
samfunnet og økonomien har utviklet seg og vokst frem innen. Disse indikatorene inkluderer
gjennomsnittlig global overflatetemperatur, stigende hav, global havtemperatur, utbredelsen
av is i Arktis, forsuring av havet og ekstreme klimatiske hendelser. Med uforminsket utslipp vil
mange klimatrender sannsynligvis akselerere, noe som fører til en økende risiko for brå eller
irreversible klimatiske skift.

Viktig melding 2:

Sosiale og miljømessige forstyrrelser

Forskningssamfunnet byr på mye informasjon for å støtte opp om diskusjoner om "farlige


klimaendringer". Nyere observasjoner viser at samfunn og økosystemer er svært sårbare selv
for klimaendringer av beskjedent omfang, med fattige land og samfunn, økosystemtjenester
og biologisk mangfold spesielt utsatt. Temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil være
vanskelig for moderne samfunn å håndtere, og vil trolig forårsake store samfunnsmessige og
miljømessige forstyrrelser gjennom resten av århundret og senere.

Viktig melding 3:

Langsiktig strategi: Global mål og tidsplaner

Raske, varige og effektive tiltak basert på koordinert global og regional handling er nødvendig
for å unngå "farlige klimaendringer", uavhengig av hvordan det defineres. Svakere mål for
2020 øker risikoen for alvorlige konsekvenser, inkludert at man passerer vippe-punkter, og
gjør oppgaven med å møte mål for 2050 vanskeligere og mer kostbart. Det å fastsette en
holdbar, langsiktig pris på karbon, og å iverksette en politikk som fremmer energieffektivitet
og lav-karbonteknologier, er sentralt for effektiv handling.

Viktig melding 4:

127
Rettferdighetsbetraktninger
Klimaendringer har, og vil ha, sterkt differensierte effekter på mennesker innen og mellom
land og regioner, for denne generasjonen og for fremtidige generasjoner, og på menneskelige
samfunn og den naturlige verden. En effektiv, godt finansiert sikkerhetsnett for tilpasning er
nødvendig for dem som i minst grad er i stand til å håndtere virkninger av klimaendringer, og
rettferdige handlingsstrategier er nødvendige for å beskytte de fattige og mest sårbare. Det å
takle klimaendringer må sees som en vesentlig del av de bredere målene om å styrke
sosioøkonomisk utvikling og likhet over hele verden.

Viktig melding 5:

Ingen unnskyldning for passivitet

Samfunnet har allerede mange verktøy og tilnærminger - økonomiske, teknologiske,


atferdsmessige og forvaltningsmessige - for å håndtere utfordringen med klimaendringer på
en effektiv måte. Med mindre disse verktøyene blir kraftfullt og bredt implementert, vil man
ikke oppnå en tilpasning til de uunngåelige klimaendringene og den samfunnsmessige
forvandlingen som er nødvendig for å de-karbonisere økonomien. En rekke fordeler vil følge
fra en samlet innsats for å oppnå effektiv og rask tilpasning og handling. Disse inkluderer
jobbvekst i den bærekraftige energisektoren; reduserte kostnader knyttet til helsemessige,
sosiale, økonomiske og miljømessige effekter av klimaendringer, samt reparasjon av
økosystemer og revitalisering av økosystemtjenester.

Viktig melding 6:

Å leve opp til utfordringen

For at den samfunnsmessige forvandlingen som er nødvendig for å møte utfordringen med
klimaendringer skal kunne oppnås, må en rekke begrensninger av betydning overvinnes og
kritiske muligheter benyttes. Disse inkluderer å redusere tregheten i sosiale og økonomiske
systemer; å bygge på et voksende folkelig ønske om at regjeringer må gjøre noe med
klimaendringene; å redusere aktiviteter som øker utslippene av klimagasser og redusere
standhaftighet (f.eks. subsidier); og å muliggjøre overgangen fra ineffektiv forvaltning og

128
svake institusjoner til innovativt lederskap innen administrasjon, privat sektor og det sivile
samfunnet. Det å koble klimaendringer til bredere anliggender som bærekraftig forbruk og
produksjon, menneskerettighetsspørsmål og demokratiske verdier er avgjørende for å endre
samfunn i retning av mer bærekraftige utviklingsbaner.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.52 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BÆREKRAFTIG, IARU, IPCC, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KØBENHAVN,


PASSIVITET, RETTFERDIGHET

Fra København til Tvedestrand


Sammendrags-rapporten (synthesis report) fra konferansen 'Climate Change: Global risks,
challenges and decisions' (København, March 2009) har nå blitt publisert. Den er ført i pennen
av Nicholas Stern, Daniel M. Kammen, Katherine Richardson og ni andre.

It is based on the 16 plenary talks given at the Congress as well as input from over 80 chairs
and co-chairs of the 58 parallel sessions held at the Congress.

Forordet viser til konferansepublikasjonen, hvor mitt abstract 'The nature view held by
environmentalists: Attitudes in the Norwegian environmental establishment' inngår, blant
1,400 andre (inkludert et dusin eller så norske bidrag). "Most of the approximately 2500
people attending the Congress were researchers, many of whom have also been contributors
to the IPCC reports. Participants came from nearly 80 different countries" (jeg var der som
den eneste formelt fra Estland (Universitetet i Tartu)).

Omtale: 'Climate catastrophe getting closer, warn scientists' (Yahoo news)'

The report said greenhouse gas emissions and other climate indicators are at or near the
upper boundaries forecast by the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC),
whose 2007 report has been the scientific benchmark for the troubled UN talks.

There is also new evidence that the planet itself has begun to contribute to global
warming through fall out from human activity.

129
Figuren ovenfor er hentet fra rapportens side 29 (Daniel Kammen: 'The Benefits of
Decarbonising the Economy'), og viser den marginale kostnaden ved å nå stabilisering av
atmosfærisk CO2-innhold på et visst nivå innen 2030, gitt at man starter med de mest
kostnadseffektive tiltakene (randbemerkning: Jeg mener selvsagt ikke at kostnadseffektivitet
(eller vekstmaksimering) bør være det eneste, enn si viktigste, kriteriet). Som det fremgår av
figuren er ulike typer CCS (Carbon Capture & Storage) såvel som erstatning av kull med gass
kostnadskrevende sammenlignet med andre tiltak. Beregningene er foretatt av
konsulentselskapet McKinsey & Company for svenske Vattenfall. - Så hører det selvsagt til
vekstøkonomiens natur å forsøke å maksimere bruken av kostnadskrevende tiltak (som jo
resulterer i økt BNP-vekst)...

En alternativ vei vises av Tvedestrand kommune, som tirsdag vedtok en målsetning om å bli
karbonnøytrale innen 2020 - uten kjøp av klimakvoter! Den logiske følgen av slike

130
målsetninger er selvsagt å fase ut Norges fossile industri. Dét er kanskje ikke
kostnadseffektivt - men bunnsolid og fremtidsrettet.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.04 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CCS, IPCC, KLIMA, KØBENHAVN, STERN, TVEDESTRAND

MANDAG 15. JUNI 2009

6-timersdagen og lavvekstpolitikken
Gerd Liv Valla har blitt styremedlem i Framtiden i Våre Hender, og ber LO velge tid fremfor
penger (Dagsavisen). Mer konkret sier hun at hun ønsker seg at LO ved tariffoppgjørene
fremover "ville kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft". Det mener hun på sikt er et av de
mest effektive svarene på klimakrisen. Lavere reallønnsvekst (og kortere arbeidstid) skal bli
utkommet. De som ønsker seg en langsiktig fortsettelse av vekstøkonomien gjør lurt i å
argumentere for lavere vekstrater. Men en opprettholdbar økonomisk modell for lavere vekst
må ikke minst bygge på strukturer som leder i retning av lavere produktivitetsvekst.

Vallas forslag er i utgangspunktet godt i tråd med lav-vekstalternativet jeg har skildret som
en pragmatisk mulighet i min tidsskriftartikkel 'The Statistician's Guide to Utopia I: The Future
of Growth' (TRAMES, 2008). Grunnen til at en lav-vekstpolitikk kunne være meningsfull er at
ethvert høyvekst-scenario over tid er uopprettholdbart (dersom verden som helhet skulle
oppleve lignende vekst som i den første etterkrigstiden (frem til oljesjokket) frem til år 2300,
ville én dags økonomisk aktivitet i 2300 tilsvare all økonomisk aktivitet til dags dato). De som
ønsker seg en langsiktig fortsettelse av vekstøkonomien gjør derfor lurt i å argumentere for
lavere vekstrater. Selv et lavvekst-scenario er problematisk, dersom man ønsker å minimere
miljøproblemene. Men det er uansett det eneste vekst-scenariet som hører hjemme i en
langsiktig økonomisk debatt.

Spørsmålet er hvor lenge man kunne ha 'byttet økt kjøpekraft i lavere arbeidstid'. Sekstimers-
dagen ville blitt realisert (gitt en normal arbeidstid på 37,5 timer) etter at en hadde 'gitt
avkall' på rundt 20 % reallønnsvekst. La oss si at det er realisert etter ti år (eller, om kravet
var halvert reallønnsvekst, 20 år). Hva skulle da bli politikken? Fortsatt kutt i arbeidstiden,
eller tilbake til (full) reallønnsøkning? På virkelig lang sikt ville en linje hvor en tok ut all
131
produktivitetsvekst (her anslått til 20 % per tiår) i kortere arbeidstid (gitt et utgangspunkt på
37,5 timer) resultere i etterhvert forsvinnende kort arbeidstid:

- etter 100 år: 12 timer arbeidsuke

- etter 200 år: 4 timer arbeids

- etter 300 år: 1 time og 20 minutts arbeidsuke

En opprettholdbar økonomisk modell for lavere vekst må, som de grove beregningene ovenfor
antyder, gi rom for strukturer som leder i retning av lavere produktivitetsvekst. Om vi
viderefører dagens produktivitetsvekst de neste 100 og 200 og 300 årene, vil ikke 6- eller 7-
timersdag gjøre store forskjellen. 'Maksimer produktiviteten!' er et dogme som må falle. ' La
enhver lønnsom teknologi fylle Jorden!' likeså.

6-timersdagen kan være et godt tiltak - og virkningene det ville ha på veksttakten ville vært
positivt, i vår situasjon. Men en langsiktig strategi for vekstøkonomien representerer det altså
ikke. Enkelte utopister har riktignok sett for seg et samfunn hvor arbeidstiden reduseres til
det bagatellmessige. Min utopi er snarere et samfunn hvor alt arbeid er meningsfylt (og
selvorganisert, for dem som er interessert i det).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.59 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 6-TIMERSDAGEN, ARBEIDSTID, EKSPONENSIELL VEKST, FIVH, GERD LIV


VALLA, KLIMA, LO, LØNNSFORHANDLINGER, LØNNSKRAV, PRODUKTIVITETSVEKST,
REALLØNNSØKNING, UTOPISME, VEKSTØKONOMI

SØNDAG 14. JUNI 2009

Tidsvitne på bibliotek i Oslo, Bergen og Trondheim


Biografien 'Tidsvitne: Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til Morten Tønnessen' er nå
tilgjengelig på fire bibliotek i ialt 6 eksemplarer, ifølge BIBSYS (hvor navnet mitt er feilstavet
Tønnesen, og tittelen er feilaktig gjengitt som 'Tidsvitne: Jens L. Seips livshistorie / fortalt til
Morten Tønnesen'):

132
- Husbanken/biblioteket

- Nasjonalbiblioteket

- Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora

- Universitetsbiblioteket i Trondheim, Biblioteket Dragvoll

Boken er katalogisert med emneordene 'Biografi', 'Norge', '1900-tallet', 'Andre verdenskrig',


'Internasjonalt samarbeid', og er en av de ti nyeste titlene man finner via søkeordet
'konsentrasjonsleire'.

Se her for en oppdatert oversikt over hvor boken kan kjøpes.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.07 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANDRE VERDENSKRIG, BIBLIOTEK, BIOGRAFI, FN, INTERNASJONALT


SAMARBEID, JENS. L. SEIP, KONSENTRASJONSLEIRE, TIDSVITNE

TORSDAG 11. JUNI 2009

NTB på kollisjonskurs med astronomi

Basert på en NTB-melding rapporterer VG at 'Jorda kan gå under i planetkollisjon'. Oppslaget


viser til Nature-artikkelen 'Existence of collisional trajectories of Mercury, Mars and venus
with the Earth'. Det er planeten Mars som stilles på tiltalebenken.

133
Den gode nyheten er at en slik planetkollisjon er usannsynlig. Og skulle scenariet likevel slå
til, vil det uansett drøye 3,5 milliarder år før det skjer.

Det er faktisk 99 prosent sannsynlighet for at planetene vil fortsette i sine baner helt til sola
eksploderer om fem milliarder år.

Interessant! Hvorfor ikke da heller vinkle det slik: "Jorda vil nesten helt sikkert ikke gå under i
planetkollisjon" . - Et kroneksempel på tabloid vinkling.

Siste setning er forøvrig tull og tøys. Sola kommer ikke til å eksplodere - det er den ikke tung
nok til. Den kommer til å ese ut som en rød kjempe og deretter sammentrekkes til en hvit
dverg.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.13 8 KOMMENTARER

ETIKETTER: ASTRONOMI, HVIT DVERG, JORDAS UNDERGANG, MARS, NATURE, NTB, RØD
KJEMPE, SOLA, VG

Oljefondet til bistand? Absolutt


Dagbladet har et oppslag ('- Vi kan redde millioner av menneskeliv') om Tor Økland Barstad
(19) sin egenutgitte pamflett 'Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige' (se bloggen
hans). Økland Barstad foreslår å gi enten hele oljefondet, eller i hvert fall en tredel eller
halvdel av det, i bistand. Det er mange argumenter for en slik løsning. Å gi en tredel eller mer
av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store
velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er
vi).

Bloggen 'Revolusjonært roteloft' anmelder teksten og mener bl.a. Økland Barstad ikke
diskuterer:

• Hvor kommer fattigdommen fra?


• Hvorfor forblir folk fattige? Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at
utviklingslandene sliter?
134
• Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi? (og i verdensøkonomien)

Les forfatterens tilsvar i samme blogg.

Kritiske kildehenvisninger kan man alltid etterlyse. Men når vedkommende på det
revolusjonære roteloftet som konklusjon utbasunerer det følgende:
Jeg håper ... at Tor skjønner at det kan være at grunnen til at ingen andre har foreslått
å gi hele oljefondet i bistand, ikke er fordi at alle andre er griske og feige. Det er fordi
det er en så enkel løsning at den ikke er mulig å realitetsbehandle.

... så er det ikke helt treffende. Det er ingenting praktisk sett som setter en stopper for å
forvalte oljeformuen på denne måten. Dette er et spørsmål om politikk. Konsekvensene ville
bl.a. ha vært

a) en gedigen økning (i hvert fall på kort sikt) i internasjonal bistand


b) lavere norsk velstandsutvikling enn ellers (men fortsatt vekst)
c) et kraftig signal på den internasjonale scenen, ved at verdens nest største offentlige fond
(dersom HELE fondet ble gitt i bistand) ble trukket ut av aksje- og obligasjonsmarkeder

Det er allerede klart at vår forvaltning av oljefondet har en internasjonal signaleffekt (ved å
trekke seg ut av enkeltbedrifter, snart muligens også ved å øremerke en del av fondsmidlene
til f.eks. fornybar teknologi). Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en
enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville
uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).

Det er mange argumenter for en slik løsning. Personlig ville jeg kanalisere bistandsmidlene til
grasrota snarere enn til statsmakter. Det burde imidlertid vurderes opp mot andre forslag til
forvaltning av oljefondsmidlene, som kjøp av afrikanske statsobligasjoner, investeringer i
fornybar energi mm. (pensjoner må vi kunne finansiere på normalt vis). Slik Økland Barstad
har formulert seg ville det være fullt mulig - en kunne f.eks. gi halve dagens fondsmidler i
bistand (med konkrete forpliktelser over f.eks. 10-20 år), og omdirigere den gjenværende
halvparten av fondsmidlene til statsobligasjoner i fattige land (særlig afrikanske - til spesielt
gode betingelser?) og avviklingsprosjekter for fossil energi. Midlene som settes av til

135
bistandsutbetalinger de kommende 10-20 år kunne med fordel plasseres i en etisk bank, type
Cultura Sparebank.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.40 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: AFRIKA, BISTAND, CULTURA SPAREBANK, DAGBLADET, FATTIGDOM,


FONDSMIDLER, FOSSIL ENERGI, NORSK ØKONOMI, OLJEFONDET, REVOLUSJONÆRT
ROTELOFT, STATSOBLIGASJONER, TOR ØKLAND BARSTAD

FREDAG 5. JUNI 2009

Tekno-hype
"Jens er i utakt med folket", skriver Dagsavisen - det nye klimabarometeret til TNS Gallup
viser nemlig at et massivt flertall ikke har noen tro på at gasskraft med CO2-håndtering bidrar
til å begrense klimaendringene.

Dette samsvarer generelt godt med resultatene fra en spørreundersökelse jeg gjennomførte
blant aktører i norsk miljødiskurs høsten 2006 (jf. 'The nature view held by environmentalists.
Attitudes in the Norwegian environmental establishment', poster her). Der ble gasskraft med
bruk av CCS rangert ganske nøyaktig midt på treet, og også der systematisk lavere enn enhver
form for fornybar energi. Interessant nok ser ikke CCS ut til å ha bredere oppslutning i folket i
dag, til tross for at teknologien i mellomtiden har blitt hypet av regjering og media.

• Folk har et dårligere inntrykk av gasskraftverk med CO2-håndtering (såkalt CCS) enn av
alle de fornybare energikildene.

• Bare 22 prosent mener CCS bidrar til å begrense klimaendringene. Til sammenligning
sier 76 og 74 prosent at vindkraft henholdsvis til havs og på land bidrar.

• Ikke mer enn 38 prosent sier de totalt sett har et positivt inntrykk av
månelandingsprosjektet, mot 87 prosent for vannkraft og 69 prosent for vindkraft.

"Den norske klimasatsingen får passet sitt påskrevet i undersøkelsen", skriver Nettavisen - kun
"14 prosent av oss blir stolte når vi tenker på Norges innsats for å begrense klimautslippene."
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.24 0 KOMMENTARER

136
ETIKETTER: CCS, CO2, CO2-HÅNDTERING, DAGSAVISEN, FORNYBAR ENERGI, KLIMA,
KLIMAENDRINGER, KLIMAUTSLIPP, MÅNELANDING, TNS GALLUP, VINDKRAFT

ONSDAG 3. JUNI 2009

"En fordømt løgner": Umberto Eco om fiksjon og vitenskap


Universitetet i Tartu har publisert en komplett video med Umberto Ecos foredrag i Tartu 6.
mai, 'On the Ontology of Fictional Characters: a Semiotic Study'. Mitt spørsmål, og Ecos svar,
er å finne i intervallet 01:11:25 - 01:14:15.

Ord for ord:

MT My name is Morten Tønnessen, I’m a PhD student at Department of Semiotics. And –


you talked about the difference between physical existence and fictional existence.
And I would like you to say something about what role fiction can be said to play within
natural science, or applied science.

UE No... No, I missed ... the real question.

MT Let me finish. First, it’s obvious of course that imagination and creativity are fundamental traits
of humans in many walks of life. And often in applied science, we start out with imagining
something that does not exist – it’s totally mind-dependent; and then we carry it into life. So it
actually turns into something with a physical existence. Isn’t that the work of fiction?

UE No! I... Take, for instance the cold fusion. Typical example of a scientific hoax. It was untrue. I
don’t say that fiction is mistake – which is different. Ptolemy believed in good faith the Earth was
still immobile, huh? – and the Sun turned. It was not making fiction – it was committing a mistake.
Simple and believed. I say that there is fiction when the author pretends to say the truth, and asks
you to pretend that you are believing it. In this case you are in a fictional world. If not, it’s a lie. If I
tell you there is an elephant outside, and you naively go out to see whether it is there or not, that
is not a case of fiction, I am only a damn liar, that’s all. And you are too much naive, hehe. Except,
you are not Thomas Aquinas, because it seems that ... comrades told him, because he was only
studying, huh? – 'Thomas, there is an ass flying on the skies', and... (mimics Thomas looking to the

137
skies:) Uh? He went out to look, and, there was not... they laughed: Ahaha... And he said, ‘I
believed it was more, very similar... that there was an ass flying.’ Then the monk lied, ehehehe...

Kommentar: Ecos definisjon av fiksjon, at "there is fiction when the author pretends to say
the truth, and asks you to pretend that you are believing it", er grei. Moteksemplene hans
later på den annen side ikke til å ha noe som helst å gjøre med spørsmålet mitt, hvor jeg
omtaler fiksjon (innen vitenskap) som noe som angår noe som først forestilles og så blir
virkeliggjort (som noe fysisk eksisterende). Ecos eksempler angår enten a) feilslåtte
vitenskapelige teorier eller b) løgner/spøker. Hvorvidt noen av disse kvalifiserer som 'fiksjon'
er en sak for seg selv.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.04 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FANTASI, FIKSJON, KREATIVITET, LØGN, SANNHET, SEMIOTIKK, UMBERTO


ECO, UNIVERSITETET I TARTU

TIRSDAG 2. JUNI 2009

Mest vist på Scribd

Mest vist per 2. juni 2009 (11. februar i parentes)


1 (1) The Statistician's Guide to Utopia: The Future of growth 443 (255 = +188)
2 (2) Umwelt ethics 317 (166 = +151)
3 (3) Historieløst om klima 204 (110 = +94)
4 (4) Hvem har ansvaret for volden? 177 (102 = +75)
5 (4) SemioPhenomenon poster 166 (102 = +64)
6 (opp) Must Naine Tartus 152
7 (-) Steps to a Semiotics of Being 151 (0 = +151)

Siste nyheter: CV, Preludium til romanen HUFF, 'The Nature View Held by Environmentalists'
abstract/plakat. For en full oversikt over dokumentene jeg har lastet opp, se her. For et
tidligere innlegg om visninger på Scribd, se her.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.37 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ABSTRACT, HUFF, KLIMA, PLAKAT, SCRIBD, UNIVERSITETET I TARTU, VOLD

138
ONSDAG 27. MAI 2009

Mitt innspill til Klimakur 2020: Tidsperspektivet for vekstøkonomien


Etatsgruppen Klimakur 2020 har bedt offentligheten om innspill om virkemidler. Mitt bidrag
heter 'Tidsperspektivet for vekstøkonomien', og er postet i forumet til Klimakur 2020 under
kategorien 'Andre tema'.

Overgang til en annen økonomisk modell enn vekstmodellen, det er det eneste
virksomme klimatiltaket på lang sikt.

Tidsperspektivet for vekstøkonomien

Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom den vekstøkonomien vi har adoptert og
vår tids klimaproblemer. Her ligger roten til prognosene om økt "energibehov" (strengt tatt:
etterspørsel) i fremtiden osv. Med en annen økonomisk modell ville denne tørsten etter mer
og mer energi kunne gi seg. Samtidig antar 'alle' i dag naivt a) at det ikke finnes noe legitimt
alternativ til vekstmodellen (skjønt fagfeltet 'ecological economics' er etablert, og bl.a. har
rotfeste i Norge gjennom Senter for økologisk økonomi, Tromsø). Følgen er at ingen
økonomer, politikere eller byråkrater i full offentlighet reiser spørsmålet: Hvor lenge kan
vekstøkonomien vedvare? Og hvor lenge bør den vedvare? Jf. min artikkel 'THE STATISTICIAN’S
GUIDE TO UTOPIA: THE FUTURE OF GROWTH'.

Mitt argument er kort sagt som følger: Lykkeforskningen (happiness studies) viser at
velstandsvekst i allerede rike land de siste tiårene ikke har resultert i bedre rapportert
(opplevd) velvære. Samtidig er det i dag åpenbart hvilke konsekvenser fortsatt økt
energiforbruk osv. har for miljøet. Fortsatt økonomisk vekst er derfor ikke konstruktuivt.

Overgang til en annen økonomisk modell enn vekstmodellen, det er det eneste virksomme
klimatiltaket på lang sikt, ettersom
a) samtlige andre tiltak enten før eller siden vil miste sin netto virkning som følge
av evig volumvekst i økonomisk virksomhet, eller
b) vil gi opphav til andre slags miljøproblemer, som følge av høy prioritering av
klimatiltak og neglisjering av andre miljøhensyn.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.20 0 KOMMENTARER

139
ETIKETTER: KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMAKUR 2020, KLIMATILTAK, KLIMAUTSLIPP,
SENTER FOR ØKOLOGISK ØKONOMI, VEKST, VEKSTØKONOMI

Estland og den internasjonale resesjonen


[Fra Estlands-Nytt nr. 1, 2009]

Estland og den internasjonale resesjonen

Av Morten Tønnessen

På nyåret 2008 siden skrev jeg i Ukebrevet Mandag Morgen om den økonomiske
situasjonen i Baltikum. Økonomen Viktor Trasberg ved Universitetet i Tartu advarte da om
muligheten for en økonomisk nedtur verre enn noen på den tiden forestilte seg.
Statsminister Andrus Ansip hadde nylig offentlig gått i rette med opposisjonsleder Edgar
Savisaar og hans påstand om at en negativ vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på ett til to
prosent var rett rundt hjørnet. Latterlig, mente Ansip. I dag har vi fasiten. Ifølge The
Economist falt Estlands reelle BNP (real GDP) i 2008 med 3,5 %. Prognosen for i år lyder
på en tilbakegang på 8 %.

Estlands sentralbank opererte på det tidspunktet da jeg i norsk offentlighet videreformidlet


muligheten for en økonomisk nedtur i Baltikum med fire ulike scenarier, hvor det ”verste”
innebar at den internasjonale finanskrisen, som begynte midt i 2007, skulle begynne å få
konsekvenser for hele økonomien. Det var akkurat det som skjedde. Forholdet i år er
imidlertid målt i BNP verre enn det noen forutså i konkrete prognoser. I et større perspektiv
var det likevel ikke uventet. En slik høy og rask vekst i lønninger, priser og import som de
baltiske landene opplevde i årene før dagens nedtur kunne ikke fortsette i det uendelige. På
den lyse siden teller det at inflasjonen nærmest har stoppet opp - og Estlands underskudd på
handelsbalansen ventes nå å halveres de nærmeste årene (Latvias problemer er av en helt
annen størrelsesorden).

Ingen depresjon

Den internasjonale resesjonen - om prognosene slår til den første nedgangen år-til-år i
globalt BNP siden andre verdenskrig - blir påstått å være den verste økonomiske krisen
siden depresjonen. Under overskriften "Mer druer, mindre vrede" argumenterer Zachary
140
Karabell i Newsweek 22. april for at en slik sammenligning er meget lite treffende. Det har
han helt rett i. Sammenligningen bygger på en utelukkende relativ fremstilling av
økonomien, mens absolutte økonomiske størrelser neglisjeres. Situasjonen i de europeiske
landene som er hardest rammet - Estland inkludert - er illustrerende.

Karabell, som leder River Twice Research, peker på flere åpenbare forskjeller, blant annet
at dagens arbeidsledighetstall både i Europa og USA er langt lavere enn de var under
depresjonen. Vel så viktig er det at det å være arbeidsledig i dag har mindre ødeleggende
konsekvenser, fordi det sosiale sikkerhetsnettet er langt bedre. Et poeng som mange andre
har pekt på er at tilbakegangen i BNP i rammede land er langt mildere enn den var under
depresjonen. Selv 5-10 % nedgang i den økonomiske aktiviteten i løpet av et år er ganske
annerledes enn en bortskrelling av en tredjedel av BNP over få år, som USA opplevde
under depresjonen.

Ikke engang i relative termer er med andre ord dagens økonomiske krise sammenlignbar
med forholdene tidlig på 30-tallet. Tar vi en titt på absolutte økonomiske størrelser - som
reelt BNP (BNP justert for prisutviklingen), blir sammenligningen direkte grotesk. Om et
land har femdoblet BNP siden 1930, så blir en tilbakegang på 8 % noe ganske annet i dag
enn det var den gang. Indeksert snakker vi om forskjellen på en tilbakegang fra 100 til 92
og en tilbakegang fra 500 til 460 (som fortsatt er 4,6 ganger mer enn 100).

Krise? Hvilken krise?

Etter hva jeg har kunnet fange opp er det ingen tilløp til panikk her i Estland, til tross for at
landet sammen med de baltiske naboene Litauen og Latvia samt øystatene Island og Irland
er blant de hardest rammede i Europa, med en ventet tilbakegang år-til-år i BNP på rundt
10 %. Det er verd å merke seg at alle disse fem landene var på veksttoppen i Europa for et
par-tre år siden. I absolutte termer består tilbakegangen i å skru klokka noen få år tilbake
(BNP i dag er med andre ord på nivå med BNP for noen få år siden). Estlands BNP dette
året er en av de tre til fem beste noteringene noensinne. Depresjon?

Noen ville kanskje innvende at vi enda ikke vet hvor dypt den pågående økonomiske krisen
vil gå. Det er i og for seg riktig - skjønt de fleste sentrale økonomiske prognoser ikke
varsler noe tilsvarende som utviklingen i BNP i 30-årene. Mest sannsynlig er det at den
141
"krisen" vi er inne i representerer et taktskifte - en normalisering av vekstrater, etter en
periode (2002-2007) med voldsomt ekspanderende internasjonal handel og eksepsjonelt
høy vekst i BNP på verdensplan. Estland for sin del ventes av The Economist å oppleve ny
BNP-vekst i årene 2011 til 2013 - men nå med mer ”normale” vekstrater (2-4 %).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.49 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ANDRUS ANSIP, BALTIKUM, BNP, ESTLAND, ESTLANDS-NYTT, EUROPA,


FINANSKRISE, IRLAND, ISLAND, KRISE, LATVIA, LITAUEN, NEWSWEEK, RESESJON, THE
ECONOMIST, UKEBREVET MANDAG MORGEN, USA, VEKST, VEKSTØKONOMI

Ulver, trafikklys og kulturmiks


[Fra Aftenpostens Estlands-bilag, 27. mai 2009 - tekst Øyvind Rangøy (engelsk oversettelse -
Wolves, traffic lights and cultural mix - i Utopian Realism)]

NORSKE MORTEN ER FØRSTE UTENLANDSKE DOKTORAND I SEMIOTIKK:

ULVER, TRAFIKKLYS OG KULTURMIKS

Morten Tønnessen (33) er ikke bare eneste norske doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu,
men også den første utenlandske doktoranden ved avdeling for semiotikk. Men trolig ikke den
siste.

Vi møter Morten i studentbyen Tartu, og han vil gjerne forklare oss hva semiotikk er for noe. - Et
kjent eksempel er trafikklys. Det er et av de mest åpenbare tegnene som folk flest kan forstå. Når
du har grønt og rødt med gult imellom, vet de fleste at dette har en konvensjonell mening. Grønt
betyr kjør – og så videre. Men det er også en dobbeltkoding, en koding i forhold til rekkefølge. Et
raskt blikk på et trafikklys, og du får lett tak i hva det er meningen du skal gjøre. De er symboler
med tilfeldig mening som man bare har blitt enige om.

Semiotikk er altså læren om tegn og bruken av dem, får vi vite. – Men så ser vi hvordan mange i
dag bare ser på tegnene – trafikklysene – og ikke lenger på trafikken. Dette er for meg et tegn på

142
fremmedgjøring, folk er så til de grader til stede i tegnvirkeligheten at de ikke lenger ser naturen
bak, mener Morten.

Semiotikken handler altså om tegnenes virkemåte, forklarer Morten engasjert. – Og om kontekst.


Noe av det første en semiotiker vil spørre om, er hvilken sammenheng tegnene opptrer i.

IKKE BARE TARTU-MOSKVA

– Når det er snakk om Tartu og semiotikk nevnes ofte "Tartu-Moskva-skolen". Hva er egentlig det?

– Det er en tradisjon eller skoleretning i semiotikken som først og fremst er knyttet til Juri Lotmans
arbeid og til kultursemiotikk. Lotman og andre utvikler modeller for samfunnet og hvordan kultur
og subkultur kan analyseres. Men en annen semiotikk-tradisjon som Tartu og Estland også har er
knyttet til den tysk-baltiske biologen Jakob von Uexküll. – Dette er viktigere i mitt eget arbeid. Han
var forløperen for den såkalte bio- eller natursemiotikken. I Estland har man dermed både en
tradisjon for kultur- og for natur-semiotikk – en slags naturfilosofi om forholdet mellom menneske
og natur. Det gjør Tartu til et potent sted innen semiotikk internasjonalt.

Morten utvikler det som på fint kalles en uexkülliansk fenomenologi, en slags naturfilosofi der
Jakob von Uexküll står sentralt. – Et kjernebegrep er miljøforandring, i sammenheng med de
konkrete opplevde livsverdenene til mennesker og andre levende vesener. Videre har jeg et case
study om norsk ulveforvaltning – et norsk-estisk forskningsprosjekt som sammenligner det
økologiske rommet i Estland og i Norge.

KULTURMØTE SOM BEVEGGRUNN

Det er ikke tilfeldig at sentrale personer i den estlandske semiotikktradisjonen har en sammensatt
kulturell bakgrunn, mener Morten: – Juri Lotman var selv russisk jøde. Han hadde en kompleks
bakgrunn, og endte opp i Tartu fordi han ikke ble tolerert i Russland. Sovjetmaktene lot ham være
i et slags indre eksil i imperiets periferi, og Tartu hadde en gammel universitetstradisjon. Lotman
dannet på 60-tallet det første internasjonale tidsskriftet for semiotikk – Sign Systems Studies –
som fremdeles kommer ut i Tartu.

Den andre kilden til semiotikktradisjonen – Jakob von Uexküll, var derimot fra en tysk kulturkrets
og en annen tid. Han fikk sin grunnleggende universitetsutdanning i Tartu, men oppholdt seg

143
senere andre steder i Europa. Han regnet seg selv som tysk, selv om Estland i dag regner ham som
en av sine egne.

En innvandret russer og en utvandret tysker står altså sentralt i det estiske semiotikkprosjektet, og
akkurat dette ser Morten som et viktig poeng: – Kulturblandingen er sannsynligvis noe av
beveggrunnen til disse forskerne.

INTERNASJONALISERING

– Hvorfor har ingen utlendinger tatt doktorgraden i semiotikk her før?

– Ja, hvorfor har ingen selv tatt seg hit før med den ambisjonen? Det er først i de siste årene at
Universitetet i Tartu har søkt aktivt etter utenlandske studenter på alle nivåer. Nå foregår det som
i Norge en internasjonalisering ved universitetet her. Foreløpig er det bare 5-600 internasjonale
studenter her, av 15-20000.

Morten har flere besøk i Tartu bak seg før han tok fatt på doktorgraden. I år kom han for å
begynne på alvor, og doktorgraden skal være fullført i 2011. Inntil da bor han fast i Tartu sammen
med kona Helena, som er fra Brasil.

STUDENTBY OG KULTURSENTRUM

Tartu er med sine omlag 100000 innbyggere en fin by å studere i, mener han. – Studentene er
veldig synlige i bybildet. Byen er også liten nok til å være ganske oversiktlig når det gjelder de
fagene jeg er involvert i. Det er en by det er lett å føle seg hjemme i, akkurat passe stor. Samtidig
er institusjonen Universitetet i Tartu gammel og stor nok til å bære brorparten av Estlands
akademiske tradisjon. Tartu er en slags kulturell hovedstad.

Semiotikeren Morten har også et tips for dem som måtte ha fattet interesse for det han driver
med. Til høsten åpner nemlig Universitetet i Tartu et engelskspråklig masterprogram i semiotikk.

STUDIEMULIGHETER I ESTLAND

Vil du lære estisk, er Estland et selvsagt valg. Men estiske læresteder har også over 100
internasjonalt godkjente studieprogrammer på engelsk. Vanlig løp er 3 år bachelor + 2 år master.
Noen plasser er gratis, eventuelle skolepenger kan den norske lånekasen gi støtte til.

144
Engelskspråklig master – hete tips:

- IKT-programmene ved Tallinns tekniske universitet og Universitetet i Tartu: Cyber Security og


Software Engineering.

- Programmet Film Arts - Baltic Film and Media School (BFM), Tallinn.

- Animation – Estlands kunstakademi, Tallinn

- Materials and Processes for Sustainable Energetics – Univ. i Tallinn.

- Applied Measurements Science –- Univ. i Tartu.

- Semiotics - Univ. i Tartu.

Mer informasjon: www.studyinestonia.ee

Kilde: Mariann Lugus, Archimedes-stiftelsen.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.39 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: AFTENPOSTEN, BIOSEMIOTIKK, ESTLAND, KULTURSTUDIER, LOTMAN,


MORTEN TØNNESSEN, SEMIOTIKK, SOVJET, SYMBOL, TARTU-MOSKVA, TEGN,
TRAFIKKLYS, UEXKÜLL, ULV, UNIVERSITETET I TARTU

MANDAG 25. MAI 2009

Estlands kebabrevolusjon
For et par år siden startet jeg en gruppe på Orkut hvor jeg beklaget meg over at det ikke
fantes kebab i Estland. Kebab (og falaffel, som er min greie) er jo et tegn på sivilisatorisk
utvikling. Ikke minst representerer forekomsten av kebab et barometer for etnisk og kulturelt
mangfold.

Første gang jeg oppdaget kebab (eller rettere sagt falaffel) i Estland var for halvannet år

145
siden, i Tallinn. Et tyrkisk spisested, drevet av et par av de syv tyrkerne i landet. De
informerte meg om at de hadde startet opp et halvår tidligere, som førstemann ut til å
servere kebab i Estland.

Da jeg og min kone vendte tilbake i februar, etter et år i Brasil (hvor kebab og falaffel er å
finne på enkelte arabiske spisesteder), var scenen en annen. Enda litt reising til og fra Tallinn
har bekreftet at det nå finnes minst 4-5 kebab-kiosker på den strekningen og i Tallinn
(inkludert en kiosk ved Tallinns dyrehage). Selv i Tartu, med 100.000 innbyggere, serveres det
nå kebab minst tre steder (en kebab-kiosk, restauranten Istanbul (hvor kebaben forekommer
som mer tradisjonell middagsrett), og til og med hos en kjøpesenter-café).

Kebaben har kommet til Estland!

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.39 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ESTLAND, INNVANDRING, KEBAB, REVOLUSJON, TALLINN, TARTU

ONSDAG 20. MAI 2009

Mer "krise", takk - hint fra klimaåret 2008


Utopisk Realisme skrev i går om de siste klimagasstallene fra SSB/SFT, for 2008. - Det er ikke
uventet at utslippene går ned i disse krisetider, sier Knut H. Alfsen, forskningsdirektør i
Cicero senter for klimaforskning, til Dagbladet. "Finanskrisen ga klimakutt", melder
Dagsavisen/NTB. – Så snart vi får bedre råd igjen, vil vi kjøre mer, produsere mer og
forurense mer, sier Bellona-nestleder Marius Holm til NTB.

Riktig nok. Her ligger det en lærepenge som gjenspeiler en av klimastatistikkens langsiktige
sannheter: Flere "kriseår", takk. Mindre oljeproduksjon! Mindre veitrafikk! Lavere
industriproduksjon!

For dem som måtte lure: Jeg er ikke ironisk.

Alle som kjenner forholdene vet at det over tid er en klar sammenheng mellom stadig
146
økonomisk vekst og økte klimagassutslipp. Vekstlobbyen viser ofte til at utslippene per BNP-
produksjon tenderer til å gå ned ettersom et land blir mer velstående. Det er riktig nok. Men
en slik relativ målestokk blir fullstendig misvisende om man ikke også tar absolutte størrelser
i betraktning. Det er ingen tvil om at globale klimautslipp fremdeles viser en eksponentiell
vekstrate. Det hjelper lite hvor "karboneffektive" vi enn er, så lenge totalen er himmelvidt
over førindustrielle nivåer.

Og denne såkalte krisen ... en krise som for en stor del preges av å være de rikes krise ... den
er da slett ikke den verste vi har vært borti. Om vi bare hadde kunnet betrakte den som en
sunn justering ... så kunne vi frivillig ha gått inn i en periode (10 år? 20?) med en villet og
planlagt nedgang, år for år, i veitrafikk, i industriproduksjon, og ikke minst i produksjon av
olje og gass (på dette området burde nedgangen skje langt raskere - steng kranene! (er det
ett samfunnsområde hvor jeg hadde kunnet forsvare økosabotasje (utført i den elskverdigste
åpenhet) - eller, bedre, bredt mobiliserte blokader etc. - så ville det sannelig ha vært innen
petrobransjen. Som sagt: Steng kranene!)).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.43 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 2008, CICERO, DAGBLADET, EKSPONENSIELL VEKST, FOSSIL ENERGI,


KARBONEFFEKTIVITET, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMAUTSLIPP, KRISE, OLJE OG GASS,
SFT, SSB, VEKSTØKONOMI, ØKOSABOTASJE

TIRSDAG 19. MAI 2009

147
Klimagasser: Petrobransjen største utslippskilde

SSB/SFT har publisert foreløpige


utslippstall for 2008. De viser at olje- og gassindustrien har gått forbi industrien som Norges
største utslippskilde (telt under ett står Norges industri, petrobransjen inkludert, for mer enn
halvparten av Norges offisielle utslipp).

Mens utslipp fra petrobransjen har økt med ca. 90 prosent siden 1990, har den øvrige
industriens klimagassutslipp i samme periode blitt redusert med 27 %.

Målt i Sm³ ventes forøvrig den norske produksjonen av gass å passere oljeproduksjonen til
neste år.

Utslipp av klimagasser, etter kilde 2008*. Prosentvis endring 2007-2008* og 1990-2008*. Mill.
tonn CO2-ekvivalenter

148
Prosentvis Prosentvis
2008 endring endring
2007-2008 1990-2008

Totalt 53,8 -2,2 8,4

Industri 14,1 -3,7 -27,0

Olje- og
14,3 -0,7 90,3
gassvirksomhet

Veitrafikk 10,4 0,4 33,8

Andre mobile utslipp 6,8 -7,3 16,4

Landbruk 4,3 1,0 -1,8

Andre utslipp 3,9 -2,6 -18,6

Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.


LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 16.46 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 2008, CO2, FOSSIL ENERGI, INDUSTRI, KLIMA, KLIMAUTSLIPP, OLJE OG


GASS, SFT, SSB

Estland og den nordiske velferdsmodellen: Hvorfor det ikke er mer enn 11


flyktninger i Estland
Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket
innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for
velferdstjenester i Norge med de i Estland.

Den estiske ukeavisen Kesknädal publiserte 13. februar i fjor en redaksjonell kommentar
til mitt intervju med den estiske presidenten, Toomas Hendrik Ilves. Overskriften lød
"Ilves sammenligner Estlands og Norges sosialsystem" ("Ilves võrdles Eesti ja Norra
sotsiaalsüsteemi"). Her følger en oversettelse av størsteparten av artikkelen.

149
Det baltiske, engelskspråklige bladet City Paper publiserte i februarnummeret et
intervju med Estlands president Toomas Hendrik Ilves. Den norske journalisten Morten
Tønnessen åpnet med spørsmål til presidenten om innvandring og problemer på
arbeidsmarkedet.

Tønnessen sa: "Estland har uttalt at landet ønsker å komme nærmere de skandinaviske
landene. Samtidig er det f.eks. betydelige forskjeller mellom velferdsystemene til
Estland og Norge. Hva er likheten mellom den skandinaviske velferdsmodellen og
Estlands?"

Ilves sa: "Det gjør meg trist å høre at slike utdaterte klisjeer blir distribuert så vidt. Jeg
vil anbefale deg å gjøre hjemmeleksa di og finne ut hva som virkelig skjer i Estland.
Estlands og de skandinaviske landenes 'sosiale systemer' er ikke forskjellige - faktisk de
er svært like. Hovedproblemet er penger. "

Journalisten avslutter intervjuet ved å si: "Etter den sovjetiske okkupasjonen av Estland
har landet satt alt inn på medlemskap i EU og NATO. Selv om Estland [etter sigende]
setter "liberale verdier" høyt, er det mer enn ett paradoks som gjenstår. For eksempel
mener jeg at Estlands forhold til Russland og russere har hatt en betydelig innvirkning på
utformingen av Estlands innvandringspolitikk, som følgelig har blitt så restriktiv. I
henhold til data fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger), som sist publiserte tall i
2004, er det ikke mer enn 11 flyktninger i Estland, mens tallet i Norge er over 40 000.
Hva slags visjon har presidenten for fremtiden?"

På dette punktet svarte Ilves i en irettesettende tone: "Estland har mye mer liberal
innvandringspolitikk og er åpnere enn mange andre EU-land. Norge er simpelthen rikere
og har flere fordeler for migranter. Vanligvis setter jeg pris på intervjuer der
journalisten prøver å legge litt mer ettertanke i spørsmålene."

I senere år har estisk utenrikspolitikk dvelt ved sine favorittemner ... IT-sektorens

150
fremgang og menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan ... Men når spørsmål om
etnisitet og sosialpolitikk besvares, da endres tonen radikalt. Hvorfor? Fordi på disse to
områdene har Estland verdens øyne på seg.

Koalisasjonspolitikkens vanlige måte å håndtere utenlandsk kritikk knyttet til sosiale


problemer på er å identifisere [kritikeren som] inkompetent og å henvise til deres
manglende evne til å forstå forholdene i Estland.

Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket
innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for
velferdstjenester i Norge med de i Estland. ... Har presidenten virkelig følt at
journalisten ikke har gjort hjemmeleksa si, eller [så han] et uventet speil under nesen?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.40 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ESTLAND, EU, FLYKTNINGER, ILVES, INNVANDRING, LIBERALE VERDIER,


NATO, VELFERD

SØNDAG 17. MAI 2009

Stor seier for Kongresspartiet i India


Det indiske kongresspartiet var presset fra alle kanter. BJP spilte på konflikt mellom hindu og
muslim etter terrorangrepet i Mumbai. Partier til venstre hadde trukket seg fra regjeringen
etter atom-avtalen med USA. Nye partier og allianser hadde tatt form, basert på filmstjerners
masseappell og regional egenart. Etter en oppsplittet valgkamp har Kongresspartiet
overrasket alle med sin største valgseier på 18 år - dels ved å spille på Gandhi-navnet (fra
Nehru-dynastiet). En ny Gandhi, en ny seier.

Kongresspartiet har erklært seg som vinnere av valget til nasjonalforsamlingen ( Lok Sabha) i
India, melder VG, etter at prognoser viser at de sammen med deres allierte vil få mange nok
mandater til å danne regjering. "Kongressen kommer sterkt tilbake" (Congress comes back), er
overskriften til The Economist, som peker på at Kongresspartiet vant en overraskende seier
(også ved sist valg var mange overrasket over at Kongresspartiet (så vidt) maktet å bli større
151
enn BJP). Tidlige prognoser tyder på at Kongresspartiet kan ha økt oppslutningen fra 26,7 % i
2004 til rundt 29 %. Det høres kanskje ikke så mye ut, men er mye i et land hvor det offisielt
var fire ulike store politiske grupperinger foran valget (Kongresspartiet, hindunasjonalistene
BJP og deres allierte, en allianse av venstrepartier og en allianse av regionale partier). For
øyeblikket ligger Kongresspartiet an til å få 201 av de 543 parlamentssetene - det meste noe
indisk parti har hatt på 18 år, og 258 mandater sammen med sine allierte. Uttellingen i
mandater er svært god - med 29 % av stemmene får Kongresspartiet 37 % av mandatene.

The Times of India skriver at Kongresspartiet inntok venstre, høyre og sentrum. I en video sier
partileder Sonia Gandhi at Manmohan Singh vil fortsette som statsminister. Hennes sønn,
Rahul Gandhi, har i løpet av valgkampen markert seg som en kommende figur med
masseappell.

Her er den siste valgprognosen til The Times of India (andre partier: 83 mandater):

CONG + BJP + LEFT + BSP SP RJD + AIADMK + TDP BJD

258 158 24 21 23 4 10 9 13

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 10.26 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BJP, GANDHI, INDIA, KONGRESSPARTIET, LOK SABHA, MANMOHAN SINGH,


NEHRU, RAHUL GANDHI, SONIA GANDHI, THE ECONOMIST, THE TIMES OF INDIA, VG

TORSDAG 30. APRIL 2009

Til minne om Arne Næss


Jeg har bidratt med en kort tekst, kalt "An Ageing giant", til mai-nummeret av nyhetsbrevet
til ISEE (International Society for Environmental Ethics) - ISEE Newsletter - som kommer til å
inneholde en egen seksjon til minne om Arne Næss, hvor ulike forskere og aktivister vil
berette om hvordan de har samvirket med eller blitt inspirert av Næss.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 20.34 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARNE NÆSS, DYPØKOLOGI, ETIKK, FILOSOFI, ISEE NEWSLETTER, MILJØETIKK

152
Tidsvitne - Husbanken
Husbankens bibliotek viser til min biografi "Tidsvitne. Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til
Morten Tønnessen" under overskriften "Et stykke historie". Jens var Husbankens første
kontorsjef, og sentral i etableringen.

Nå også til salgs hos Libris på nett, i tillegg til gjennom dem jeg har nevnt tidligere.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.59 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BIBLIOTEK, BIOGRAFI, HUSBANKEN, JENS L. SEIP, LIBRIS, LIVSHISTORIE,


TIDSVITNE

ONSDAG 29. APRIL 2009

Lem død
Det meldes at Steinar Lem er død. I en alder av 57 år. Han døde i går, sent på kvelden.

Det tynnes i rekkene, her på berget.

Uten Næss, uten Lem ... er vi et fattigere land.

Feilfrie var ingen av dem. Men uten dem ville vår offentlige diskurs være en helt annen. De
bidro begge til å sivilisere oss.

Se bloggen til Steinar Lems etterlatte kone her.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 20.42 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARNE NÆSS, FATTIGDOM, FIVH, STEINAR LEM

MANDAG 27. APRIL 2009

Oljesug
I går bloppet Utopisk Realisme om Norges 40-årsjubileum som oljenasjon, på OljeNorge 40 år
("Oljen har gitt meg dårlig samvittighet i verdensklassen ..."). Nå har de to talspersonene for
Miljøpartiet De Grønne plukket opp tråden. Hva har oljen gjort for deg? lyder spørsmålet fra

153
oljeindustrien. "Gjort meg medskyldig i å sette fremtiden til samtlige innbyggere av denne
planeten på spill", skriver Hanne E. Marcussen. Sondre Båtstrand oppfordrer nå (på min
tilskyndelse) i sin blogg "Grønn i Bergen": Skriv din egen oljeblopp!

Oljen har gjort Norge til en global versting i miljøpolitikken, og vi som bor i Norge har fått et
stort ansvar for å rydde opp.
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 21.41 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FOSSIL ENERGI, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMAUTSLIPP, MILJØPARTIET DE


GRØNNE, OLJE OG GASS

Depresjon?
Den internasjonale resesjonen - om prognosene slår til den første nedgangen år-til-år i globalt
BNP siden andre verdenskrig - blir påstått å være den verste økonomiske krisen siden
depresjonen. Under overskriften "Mer druer, mindre vrede" argumenterer Zachary Karabell i
Newsweek for at en slik sammenligning er meget lite treffende. Det har han helt rett i.
Sammenligningen bygger på en utelukkende relativ fremstilling av økonomien, mens absolutte
økonomiske størrelser neglisjeres. Situasjonen i de europeiske landene som er hardest
rammet er illustrerende. Estlands BNP dette året er en av de tre beste noteringene
noensinne.

Karabell, som leder River Twice Research, peker på flere åpenbare forskjeller, blant annet at
dagens arbeidsledighetstall både i Europa og USA er langt lavere enn de var under
depresjonen. Vel så viktig er det at det å være arbeidsledig i dag har mindre ødeleggende
konsekvenser, fordi det sosiale sikkerhetsnettet er langt bedre. Et poeng som mange andre
har pekt på er at tilbakegangen i BNP i rammede land er langt mildere enn den var under
depresjonen. Selv 5-10 % nedgang i den økonomiske aktiviteten i løpet av et år er ganske
annerledes enn en bortskrelling av en tredjedel av BNP over få år, som USA opplevde under
depresjonen.

Ikke engang i relative termer er med andre ord dagens økonomiske krise sammenlignbar med
forholdene tidlig på 30-tallet. Tar vi en titt på absolutte økonomiske størrelser - som reelt
BNP (BNP justert for prisutviklingen), blir sammenligningen direkte grotesk. Om et land har
femdoblet BNP siden 1930, så blir en tilbakegang på 5 % noe ganske annet i dag enn det var

154
den gang. Indeksert snakker vi om forskjellen på en tilbakegang fra 100 til 95 og en
tilbakegang på 500 til 475 (som fortsatt er 4,75 ganger mer enn 100).

Her i Estland, hvor jeg er bosatt, er det ingen tilløp til panikk, til tross for at landet sammen
med de baltiske naboene Litauen og Latvia samt Island og Irland er blant de hardest rammede
i Europa, med en tilbakegang år-til-år i BNP på nærmere 10 %. Det er verd å merke seg at alle
disse fem landene var på veksttoppen i Europa for et par-tre år siden. I absolutte termer
består tilbakegangen i å skru klokka et par år tilbake (BNP i dag er med andre ord på nivå
med BNP for et par år siden). Estlands BNP dette året er med andre ord en av de tre beste
noteringene noensinne. Depresjon?

Noen ville kanskje innvende at vi enda ikke vet hvor dypt den pågående økonomiske krisen vil
gå. Det er i og for seg riktig - skjønt de fleste brede økonomiske prognoser ikke varsler noe
tilsvarende som utviklingen i BNP i 30-årene. Mest sannsynlig er det at den "krisen" vi er inne i
representerer et taktskifte - en normalisering av vekstrater, etter en 5-årsperiode med
voldsomt ekspanderende internasjonal handel og eksepsjonelt høy vekst i BNP på
verdensplan.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.31 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 30-ÅRENE, ARBEIDSLEDIGHET, BNP, DEPRESJON, ESTLAND, EUROPA,


IRLAND, ISLAND, KRISE, LATVIA, LITAUEN, RESESJON, USA, VEKST, VEKSTØKONOMI

SØNDAG 26. APRIL 2009

Olje-blopp
Hva har oljen gjort for deg? spør OljeNorge 40 år, et nettsted drevet av Oljeindustriens
landsforening. Her følger Utopisk Realismes svar.

Oljen har gitt meg dårlig samvittighet i verdensklassen. Den har demonstrert at Norges
sjel er splittet i to - en pengedel og en verdensforbedrende moralsk del, og de to går
ikke overens. Oljen har gjort meg - i egenskap av norsk statsborger - til en

155
aksjespekulant i allverdens bedrifter. Om man vil delta i aksjemarkedet eller ikke, det
er ikke lenger et fritt valg, i Norge. Nå er vi statskapitalister alle mann.

Morten Tønnessen, http://utopiskrealisme.blogspot. • Mann, født 1976 • Vest-Agder


LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.15 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FOSSIL ENERGI, OLJE OG GASS, STATSKAPITALISME, VEKSTØKONOMI

SØNDAG 26. APRIL 2009

Sabotasje i dyrs navn: Frontlinje eller bakevje?


"Aktivistgruppe skryter av hvalskute-sabotasje", melder VG. Oppslaget dreier seg om
hvalfangstskuta Skarbakk, som natt til 24. april ble forsøkt senket. Nå har en anonym
gruppering som benytter seg av dekknavnet "Agenda 21" påtatt seg ansvaret, i et anonymt
postet kommuniké på Bite Back Magazine. Aksjonen de beskriver er feigt utført - og flere av
kompanjongene deres på nettsiden til Bite Back Magazine (som herved tildeles ukas kaktus)
bedriver åpenbart voldsforherligelse. Verken Norges linje i hvalsaken eller disse aksjonistenes
handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som
en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte midler.

WHALING SHIP SUNK

ON THE EVENING OF THE 23RD OF APRIL WE SNUCK ONTO A NORWEGIAN


WHALING SHIP MAKING REPAIRS IN THE LOFOTEN ISLANDS IN PREPARATION FOR
THE 2009 WHALING SEASON. TO DELAY THE KILLING SEASON AND TO PROTEST
THE CONTINUED ILLEGAL EXPORT OF WHALE MEAT TO JAPAN WE DISASSEMBLED A
VALVE AND FLOODED THE ENGINE ROOM. UNFORTUNATELY LOCAL FIREFIGHTERS
WERE ABLE TO RESPOND JUST MOMENTS BEFORE THE SHIP SETTLED ON THE
BOTTOM BUT NOT BEFORE THE SHIP HAD ALREADY BEEN COMPLETELY FILLED
WITH SEA WATER AND THE DAMAGE DONE. FOR BOTH FISHERIES INVESTORS IN
TOKYO AND INSURANCE UNDERWRITERS IN OSLO INVESTING IN THE NORWEGIAN
WHALING INDUSTRY CAN ONLY LEAD TO SUNKEN PROFITS. AS A DIRECT RESULT
OF A GROWING INTERNATIONAL TRADE IN ENDANGERED SPECIES WE CAME TO
HENNINGSVAER. WE SAW THE KARBAKK. WE SANK THE BASTARD. - AGENDA 21"

156
Anonyme kommunikeer er selvsagt feigt. I de tilfellene økosabotasje er forsvarlig, må
handlingene på en eller annen måte utføres i åpenhet. Det hadde til dels vært tilfelle om
gjerningsmennene i ettertid hadde stått frem med fullt navn. Da hadde de i hvert fall gjort
det klart at dette hadde de samvittighet til, og dette var de villige til å ta konsekvensen av. Å
publisere et anonymt kommuniké i etterkant kvalifiserer på ingen måte til betegnelsen
åpenhet.

Aller mest verdig hadde selvsagt en aksjon som dette vært om den foregikk i full åpenhet.
Den kunne hypotetisk ha blitt kunngjort på forhånd (men da hadde det nok kommet til
vakthold, og godt mulig bataljer). En strid som dette - om norsk hvalfangst, som fortsatt
provoserer mange internasjonalt - lar seg rett og slett ikke løse med tekniske grep i nattens
mulm og mørke.

Argumentet med at aksjoner som dette rammer profitten til interessenter i handelen med
hvalkjøtt har jeg lite tro på. Det er jo ikke av profittmotiv at Norge ennå lar det skje noe
hvalfangst. For Norges del er det en prinsippsak, en støtte til tradisjonelt livsopphold. Mye
penger er det ikke i dette her - og hadde det dreid seg om pengene, så ville vi ha sluttet for
lengst, med all det negative omdømme som har fulgt med Norges ubevegelige stahet.

Verken Norges linje eller disse aksjonistenes handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om
saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte
midler. Her er det rå makt som gjelder - på begge sider.

Denne aksjonen er bare den siste i rekken av sabotasje- og vandalismeaksjoner som visstnok
utføres til dyrs beste. Bite Back Magazines seksjon for "Nyheter fra frontlinjen" har nesten
daglige meldinger - her er et utvalg fra april:

April 25, 2009 - Norway - WHALING SHIP SUNK

April 20, 2009 - Mexico - CATTLE TRANSPORT TRUCK REDUCED TO SCRAP

April 19, 2009 - Mexico - EGG BUSINESS DAMAGED BY FIRE

157
April 18, 2009 - Spain - LEATHER SHOP, RESTAURANT VANDALIZED

April 18, 2009 - Mexico - PET STORE WINDOWS BROKEN

April 17, 2009 - USA - WINDOW SMASHED AT HOME OF VIVISECTOR

April 13, 2009 - Sweden - MINK FREED FROM FUR FARM

April 12, 2009 - Canada - BUNNIES RESCUED FROM PETTING ZOO

April 11, 2009 - Sweden - LOCKS GLUED AT INFAMOUS RESTAURANT

April 9, 2009 - Mexico - PET STORE, SEAFOOD RESTAURANT PAINTED BLACK

April 9, 2009 - Australia - PRISON WALLS OF ZOO COVERED WITH SLOGANS

April 6, 2009 - Germany - BAYER AND NOVARTIS CRIMINALS TRACKED DOWN AND ATTACKED

April 6, 2009 - Netherlands - MORE BROKEN WINDOWS AT MCDONALDS

April 2, 2009 - France - ALF ARSON SHUTS DOWN LIVESTOCK MARKET

Hvor går grensen?

Endel av disse aksjonene er utført av Animal Liberation Front, som har en forbindelse til Bite
Back Magazine. ALF er beryktet for endel stupide "frigjørings"aksjoner (bl.a. ved pelsfarmer)
som i praksis har ført til mer dyrelidelse, ikke mindre (misforstå meg ikke, pelsfarmer er
ingen legitim næring). De liker å posere med finlandshette. Det er et eller annet med
symbolikken ... En glorifisering av bankraner-looken ... som ikke appellerer til meg. "Pacifism
or Animals: Which Do You Love More?" heter det retorisk på hjemmesiden deres (det blir som
å velge mellom Hitler og Stalin - et valg man rett og slett ikke burde godta).

ALF var etter sigende delaktig i de første "aksjonene" i lista ovenfor den 6. april, der
hjemmene til representanter for Bayer og Novartis ble vandalisert. Det er en skremmende
rapport, hvor adressen til disse personene legges ut på nett og familiemedlemmer navngis.
"We will keep hunting down the scum who killed animals," skriver vandalistene, "not

158
forgetting about gassing the jews by Bayer. We will never let the scum like you life in peace.
Your past will always follow you." MISSION MESSAGE: "There is just one message for Bayer and
Novartis. Drop Huntingdon Life Sciences or things will only get worse. You make the animals
suffer, we will make you suffer." Dette er logikk på gammeltestamentlig nivå. Fuck off.

Som sagt, hvor går grensen? Det er uforskammet - og høyst uetisk - av Bite Back Magazine å
viske ut enhver grense mellom verdighet og uverdighet ved å legitimisere aksjoner av denne
typen.

Ukens kaktus sendes dit (glem ikke menneskedyret, og glem ikke våre plantevenner heller!).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.18 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ALF, BITE BACK MAGAZINE, DYREVERN, ETIKK, HVALFANGST, NORGE,


SABOTASJE

SØNDAG 19. APRIL 2009

Hva gjorde din bestefar under krigen?

Human Rights Service rapporterer på sin nettside at "fra 1998 til 2008 økte den ikke-vestlige
befolkningen 41 ganger mer enn den norske befolkningen, viser tall fra SSB". En absurd formulering! Her
avskrives altså både 1. og 2. generasjons innvandrere som unorske. Kunne noe lignende ha blitt sagt i
USA? Knapt nok. Hvordan skal integrering bli mulig, om man defineres etter dåpsattesten til bestefar og
bestemor?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.46 3 KOMMENTARER

ETIKETTER: 2008, HUMAN RIGHTS SERVICE, INNVANDRERBEFOLKNING, INNVANDRING,


SSB, USA

Verden kommer til Europa - lykke til på ferden!


Kreftsyke Steinar Lem har flagget seg i debatten om Norges påstått islamske fremtid, etter
nylig å ha gått inn for redusert barnetrygd og kontrollert innvandring med sikte på å oppnå en
lavere norsk befolkning av hensyn til miljøet. Flaggingen foregår på HRS sin hjemmeside, og
bærer tittelen "Grunnen til at innvandringen må begrenses".

159
Det grunnleggende spørsmålet er hvordan vi best ivaretar den "frihetstenkning og humanitet
som representerer Europa på sitt beste". Men den enhetstenkningen Lem taler om, er nok
allerede historie - det er innvandringsdebatten bevis for.

Lem peker på at Oslo snart får et flertall med ikke-vestlig bakgrunn (noe som ikke er
urealistisk), "med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette
århundret" (noe som er langt mindre sikkert). Uansett er det riktig nok at landegrensene til
dels er i ferd med å viskes ut i denne forstand - dette er et bredere fenomen, muliggjort av
kombinasjonen av globale velstandsforskjeller, økende global velstand og lettere muligheter
for reiser over lange avstander. Resultatet kan avleses på demografisk statistikk over hele
Vest-Europa, både i nord og sør (i langt mindre grad i Øst-Europa). "Verden kommer til
Europa".

Lems andre forutsetning, at "de fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn", er ikke
selvsagt, i hvert fall ikke om vi i stedet spør hvor mange som vil være muslimer etter f.eks.
en generasjon eller to i Norge. Lem hevder videre:

Hvis innslaget av mennesker i Norge med islamsk bakgrunn blir stort nok vil vi få et kraftig
tilbakeslag for kjønnslikestillingen i Norge – ut fra den norske sosialrelativistiske tanken om at
vi må respektere andres kultur.

Ytringsfriheten vil bli satt langt tilbake, selv med dagens beskjedne antall muslimer fikk vi
nesten en katastrofe av en lovparagraf som ville forby kvalifisert religionskritikk. (Ja, ja,
kvalifisert kritikk sier selvfølgelig mer enn ukvalifisert.) Det norske samfunn vil bli kraftig
splittet i konflikter på bekostning av den enhetsfølelse som et samfunn trenger hvis det skal
fungere.

En integrering på hovedsakelig norske premisser lar seg ikke gjennomføre hvis tilstrømningen
av mennesker uten utdannelse og med patriarkalske og hierarkiske holdninger blir for stor.

160
Den norske enhetstenkningen er vel allerede historie. Innvandringsdebatten er bevis nok på
det. Til Lems øvrige punkter vil jeg si som følger: Jo, det er forskjeller på "norske" verdier og
andre kulturers verdier. Joda, i mange tilfeller er vi bærere av en sosial og liberal kulturarv
som vi kan være stolte av, og bør kjempe for. Spørsmålet er hvor den kampen skal tas. Vi
vinner vel ikke kampen for sosiale og liberale verdier ved å stenge grensene for alle dem som
har andre syn? Verden forblir vel da den samme?

Jeg personlig ser ikke at det skulle være noe i veien for å adskille disse to forholdene: På den
ene siden spørsmålet om bosetning og inn- og utvandring, og på den annen side spørsmålet
om kulturelle verdier og praksiser. Det er derfor all grunn til å arbeide for å gjenreise "en
stolthet over den frihetstenkning og humanitet som representerer Europa på sitt beste". Men
å stenge grensene, det er ikke noe godt uttrykk for denne stolte tradisjonen - som for å ha
livets rett også må utvikles, under den enkle forutsetning at også vi kan ha noe å lære - av
andre (glem ikke at det var den arabiske verden som ivaretok mye av vårt (antikke greske)
tankegods under den såkalte middelalderen, og gjennom dem at vi "fikk det tilbake", under
renessansen).

Det Lem later til å overse, er at man ikke uten videre kan gå ut fra at mennesker er
uforanderlige, og kan reduseres til sin bakgrunn. Mennesket er det mest plastiske av alle
mulige vesener, ikke minst i en migrasjonssituasjon.

"Det må bli legitimt å snakke åpent", sier Lem. Det har han rett i. Og det er da også helt
avgjørende for at noe som helst preg av "enhetskultur" igjen skal kunne gjøre seg gjeldende
for Norge. Du ønskes alt vel i din kamp mot kreften, Steinar, og i det som kan bli dine siste
stunder på Jorden.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.03 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ENHETSTENKNING, HUMAN RIGHTS SERVICE, INNVANDRING, ISLAM, KREFT,


LIBERALE VERDIER, MUSLIM, NORSKE VERDIER, STEINAR LEM

FREDAG 17. APRIL 2009

161
The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens
politikk
'World will not meet 2C warming target, climate change experts agree' er overskriften til en
artikkel i The Guardian som oppsummerer en spørreundersøkelse den britiske avisen utførte
blant klimaeksperter som deltok på klimakonferansen i København sist måned. Samtlige 1,756
deltakere fra konferansen ble tilsendt spørsmål, og 261 svarte (hvorav 200
naturvitenskapelige klimaforskere) - deriblant meg. Her følger mine svar.

(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options
available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?

If we took the right measures today, that would quite likely be possible. The chance of
that happening, however, is remote. While there has been an emerging concensus the
last couple of years that 'something has to be done', the discourse about what measures
are the right ones has not progressed, but rather worsened - not least as a consequence
of the green-washing of any conceiveable form of energy production (from nuclear
energy to 'clean coal'), which has all been re-branded as 'climate friendly'. As for now it
seems like all major energy sources will keep growing. With such a development, it is
not remotely realistic to limit global temperature rise to 2C.

(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to
2C?

No. Some energy practices have to be excluded. Fossil fuel has to be phased out. It
doesn't matter how much renewable energy we produce, as long as it supplements,
rather than replaces, dirty energy. The world does not need 'more energy'.

(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few
years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?

Probably not. A more fundamental societal change is likely to take more time to occur -
though 'tipping points' exist in human societies as well, I don't see the constructive
tendency in thought and attitudes that would be required.

(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?

162
(CCS is not likely to be a solution. First of all, it continues our fossil era, meaning that IF
it doesn't work out, we will lose valuable time, and in the meantime we will have
increased the problem and grown even more dependent on fossil solutions. Even if it did
work out, it could only be applied where there are big sources of emissions, meaning
that a CCS strategy will favor big business and centralization of infrastructure, and all
the same legitimize smaller sources of emissions, which taken together represent too
high emissions already.)

(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can
expect this century?

The real lesson from our climate awareness should be that nature is not something we
can perfectly well predict and control. Is there a chance for a 2 degree increase? Yes. Is
there a chance for a 5 degree increase? Maybe. With the lack of caution in today's
climate policies (where many see climate change as a great business opportunity), we
can only leave this question to future historians.

Is there a chance for a 1 degree increase? - Maybe - but that wouldn't necessarily mean
that 'all environmental problems were solved' - it is conceiveable indeed that we can
solve 'the climate problem', one way or another, and yet, a hundred years from now,
have more substantial environmental problems than today. With current policies (and
current thinking), we are likely to see increased environmental pressure, overall,
regardless of what happens with the climate.

xxx

VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.

For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader.
Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.

Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var
altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er
snarere at dét for tiden er lite tenkelig.

163
Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på
hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp
usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få
verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse
kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er
altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er
ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi
ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi
sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er
passert.

En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk


konstruert målsetning.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.58 0 KOMMENTARER


ETIKETTER: CCS, FREMTIDSSCENARIER, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMAKONFERANSE,
TEMPERATURØKNING, THE GUARDIAN, VEKST, VG

SØNDAG 5. APRIL 2009

Om befolkningsnedgang, miljøet, barnetrygd og innvandring


Bloggen 2050 hadde nylig en post om Halvering av befolkningen som miljøtiltak. Den viser til
et britisk forslag fra Jonathan Porritt som viser til de åpenbare miljøfordelene med en lavere
befolkning. Her i Norge har Steinar Lem støttet utspillet. Som jeg skriver i min
tidsskriftartikkel 'The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth' (TRAMES) vil en
lavere global befolkning på sikt gjøre det lettere å dempe miljøpresset vi forårsaker, og gi
hver enkelt av oss en større "økologisk kvote". Riktig utformet har forslaget mye for seg, men
kutt i barnetrygd og dempet innvandring er ikke veien å gå.

I 2050 viser Eirik Newth til den britiske regjerings-rådgiveren Jonathon Porritt, som i The
Times har tatt til orde for å halvere Storbritannias befolkning, fra dagens 61 millioner til 30
millioner. Bare slik kan man ifølge Porritt skape et bærekraftig samfunn som innfrir

164
regjeringens ambisjoner om et karbonkutt på 80 %. Det fremgår ikke i avisartikkelen hva slags
tidshorisont Porritt opererer med. Det er helt avgjørende. En halvering av befolkningen over
hundre år kan gå glatt, men raskere befolkningsnedgang kan være mer problematisk.

FIVHs Steinar Lem støtter forslaget i Aftenposten, og sier befolkningen bør ned også i Norge.
Som et virkemiddel går han inn for redusert barnetrygd. Han mener videre at innvandringen
må holdes under kontroll. På begge punkter slutter han dermed opp om Arne Næss sine
foreslåtte tiltak. Men her var Næss både dårlig orientert og - sjeldent, til ham å være - lite i
stand til å tenke helhetlig. Grunnen til at kutt i barnetrygden ikke er særlig relevant er at det
i veldig liten grad er de direkte stimuliene som avgjør folks beslutning om hvor mange barn de
vil ha. Det er i langt større grad et resultat av dypere samfunnstrekk. Endres de, så endres
også folks tenkning (og ikke minst handling) rundt hvor stor familie som er ønskelig osv. Når
mange mødre i fattige deler av verden får, eller fikk (nå stort sett i deler av Afrika), 4-5-6
barn hver, så skyldtes det bl.a. høy barnedødelighet, lite sosial sikkerhet og mangel på
familieplanlegging. Alt dette henger sammen med grunnleggende økonomiske forhold. I
dagens Europa går folketallet ned (som jeg omtaler i min Dagbladet-kronikk 'Europa i
overgangsalderen'). Av større rike, vestlige land er det bare USA som kan vise til en stabil
befolkningsvekst, ikke minst på grunn av innvandring. Stabil eller avtakende befolkning er en
naturlig utvikling for mange rike land.

Newth skriver:

En verden med 3,4 milliarder innbyggere (halvparten av dagens innbyggertall) vil være
et bedre sted å leve, ikke minst for de titalls millioner andre artene vi deler kloden
med.

Det er riktig - i hvert fall dersom en slik befolkningspolitikk kombineres med en sunn
økonomisk politikk, dvs. en slutt på vekstøkonomien (jf. The Statistician's Guide to
Utopia: The Future of Growth).

Ifølge Newth går ikke bare Lem, men også Porritt inn for en 'total stans i nettoinnvandringen'.
Det ville ikke ha vært en særlig human politikk i en verden med dagens ulikheter i inntekt og

165
velstand. Næss argumenterte med at hver innvandrer til Vesten resulterte i én ekstra person
med høyt forbruk. Med dagens voksende globale middelklasse er det argumentet i ferd med å
bli utvannet. En slik automatisk kobling mellom miljø- og innvandrings-politikk er uansett ikke
ønskelig. Samfunnsutviklingen må ikke bare bli grønn - den må være human også. Og sett i et
langsiktig, globalt perspektiv måtte en befolkningsnedgang uansett koordineres
internasjonalt. Stengte grenser løser ikke noe som helst.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.56 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AFTENPOSTEN, ARNE NÆSS, BARNETRYGD, BEFOLKNINGSNEDGANG,


BEFOLKNINGSØKNING, DAGBLADET, FIVH, FORBRUK, INNVANDRING, STEINAR LEM, THE
TIMES, VEKSTØKONOMI

TORSDAG 2. APRIL 2009

Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium


Bloggeren Per Aage Pleym Christensen gir i Liberaleren støtte til mitt forslag om et
moratorium mot oljeleting, i artikkelen 'Nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen'. Nå
skulle man kanskje tro at liberalere var tilhengere av alt som kan gi klingende mynt i kassa.
"Men finnes det grunner som kan få Liberaleren til å si nei til oljeboring?"

Det var i juni i fjor at Liberaleren ga spalteplass til mitt forslag om et 20 års moratorium mot
oljeleting i norske farvann (se ellers omtalen i Sondre Båtstrand's VG-blogg Grønn i Bergen,
hvor kommentarene teller 260 innlegg). I en av kommentarene på Liberaleren ble det
innvendt at et oljemoratorium ville føre til full stopp i norsk oljeproduksjon (noe som ikke er
helt presist, siden det er godt med potensiell produksjon i eksisterende felt for mange år
ennå, for dem som måtte mene at det er forsvarlig).

25% nedgang i BNP betyr ikke steinaldernivå, men det betyr 25% mindre til MR skannere i
sykhus, 25% mindre til politi, 25% mindre til miljovernstiltak og, som skribenten
vektlegger, 25% mindre til personlig forbruk. Hvor mange arbeidsledige det blir av dette
er uvisst, men man kan vel regne med 25% færre doktorgradsstipendiater ...

Til hvilket jeg bl.a. svarte:

166
Sett i et historisk perspektiv ville uansett 25 % lavere BNP svart til Norges BNP for en ti
års tid siden. Kom ikke her og si at Norge anno 1998 var for fattig til å ta seg av sosiale
problemer.

Pleym argumenterer i sin artikkel ut fra et bevisst liberalt ståsted.

Staten bør slankes, både fordi staten ikke bør ha så mange oppgaver som idag (et
ideologisk standpunkt), og for å løse primæroppgavene på en bedre måte enn idag. Man
slanker ikke staten ved å gi den intravenøse skatteinntekter fra oljeindustrien i tiår
fremover.

"Den norske staten trenger mindre penger," skriver Pleym, "ikke mer. Miljøet trenger mindre
olje- og gassutvinning, ikke mer."

De grønne politikerne på høyresiden kan legge vekt på, og hente eksempel fra
California, at så lenge Norge fortsetter å forsyne markedet med fossile brensler
vil omstillingen til mer miljøvennlig energi gå sakte. [...] Oljemoratium vil ikke
bare være mer miljøvennlig fordi CO2-utslippene fra industrien ikke øker, men
også fordi det vil tvinge frem forskning på og utvikling av biler som ikke bruker
fossile brensler.

Dette siste burde ikke minst SV merke seg. De vil nå altså forby salg av bensinbiler, og har
fått kritikk for dobbeltmoral, siden de til tross for motstand mot oljeleting i Lofoten og
Vesterålen ikke har tatt til orde for å redusere norsk utvinningstempo. Akkurat som det lå an i
gasskraftsaken før CCS-teknologien kom på banen, kan det virke som om såvel SV som SP har
en dobbeltmoralsk miljøpolitikk: Andre land kan bruke norsk gass og olje - bare ikke vi.

Artikkelen til Pleym er linket til av Borgeravisen, et nettsted som byr på "hundrevis av linker
til stoff skrevet av bloggere og borgerjournalister" - en god ressurs for enhver som er
interessert i å følge med i den norske bloggosfæren.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 14.27 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BORGERAVISEN, CCS, EKSPONENSIELL VEKST, FOSSIL ENERGI, LIBERALEREN,


LOFOTEN, MORATORIUM, NORSKE FARVANN, OLJE OG GASS, OLJELETING, SVALBARD,
VEKSTØKONOMI, VESTERÅLEB, VG

167
ONSDAG 25. MARS 2009

Opprop for å få etisk ekspertise inn i IPCC


Jeg har undertegnet et opprop for å inkludere etisk ekspertise i neste rapport fra IPCC.

Oppropet lyder som følger:

Ethical Expertise for AR5

It is widely acknowledged…
…that ethical questions play a central role in climate science and policy. Most recently,
this is evidenced in the key messages resulting from the International Scientific Congress
on Climate Change in Copenhagen of March 2009.1 IPCC reports are full of explicit and
implicit references to ethical issues, particularly in the context of discussions on
sustainability. Important examples include:
- global distributive justice in mitigation and adaptation2
- intergenerational justice, in particular the issue of discounting3
- usefulness of cost-benefit analysis in evaluating climate change4
- the relation of humans to nature and questions regarding the value of biodiversity and
natural services5
- value judgements that determine what is to count as a "key" vulnerability and what
level of anthropogenic interference with the climate system is to count as "dangerous"6

We observe…
…that in the IPCC assessment reports, ethical questions are not addressed with the same
rigour as other questions. The analysis of issues with strong ethical components is not
conducted on a comparable level of scientific quality as is the analysis of other issues. It
is indicative of this general observation that, for the references given for the examples
above, there is an almost complete lack of professional ethicists among the
coordinating, lead, and contributing authors.

We observe…
…that by now there is a large and growing literature on climate change written by ethics

168
specialists. The first survey article on climate ethics appeared in the most prominent
ethics journal five years ago,7 and bibliographies with relevant literature take up many
pages.8

We therefore suggest…
…that a chapter with a general overview of the ethical issues in climate change be
included in AR5. Such a chapter should not arrive at specific conclusions regarding the
morally "correct" climate policy, but should rather provide an analysis that can support
political decision-making and facilitate structured discussion. It should enumerate the
approaches available in the state of the art literature as well as portray the most
relevant arguments concerning all sides of the debate. Above all, authorities in the field
of ethics rather than social or natural scientists should prepare such a chapter. In case a
chapter on ethical issues should not become a reality, we urge that, at the very least, in
those chapters where ethical issues are expressly addressed, the expertise of
professionals in the field of ethics is sought and that such professionals be included in
the list of authors.

1 See in particular key message 4 at

http://climatecongress.ku.dk/newsroom/congress_key_messages/

2 For example: AR4, WG III, chap. 13, especially 13.1.2; AR4, WG III, chap. 2.6 (for an earlier

example, see: TAR, WG III, chap. 10.4.5)

3 For example: AR4, WG III, chap. 2.4.2.1. (for an earlier example, see: SAR, WG III, chap. 4)

4 For example: AR4, WG III, chap. 2.2 – 2.4 (for an earlier example, see: TAR, WG II, chap. 2.7).

5 For example: AR4, WG III, chap. 2.6.3; AR4, WG II, 19.3.2.

6 For example: AR4, WG II, chap. 19.1.2.2; AR4, WG III, chap. 1.2.2

7 Gardiner, S. (2004). “Ethics and Global Climate Change,” Ethics 114: 555 – 600.

8 An impression can be gained from http://rockethics.psu.edu/climate/education/bibliography.shtml.

Among the many contributions by specialists in the field of normative science, salient examples of

state of the art treatments include:

- Caney, S., Gardiner, S., Jamieson, D. & Shue, S. (eds.) (2009). Climate Ethics (New York: Oxford

University Press).

- Page, E. (2006). Climate Change, Justice and Future Generations (Cheltenham: Edward Elgar).

- Vanderheiden, S. (2008). Atmospheric Justice. A Political Theory of Climate Justice (New York:
169
Oxford

University Press).

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 23.12 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ETIKK, FILOSOFI, IPCC, KLIMA, KLIMAENDRINGER, MILJØETIKK

TIRSDAG 24. MARS 2009

Ny og utvidet CV
Jeg har oppdatert og utvidet CVen min.

Ser for tiden etter oppdrag ift. korrekturlesning/redaksjonelt arbeid samt oversettelse.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 19.35 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CV, SCRIBD

Ny blogg - The Schopenhauer Experience


"Bandet" mitt, The Schopenhauer Experience, har fått sin egen blogg. Her finner du en
komplett "diskografi", linker til låter online osv.

Siste skudd på stammen heter "No Words This Time". Det er det første jeg har komponert på
mer enn et år. Stemmebruk, men ingen tekst. Eksistensialistisk elektronika kaller jeg det nå
...

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.44 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, EKSISTENSIALISTISK ELEKTRONIKA, SCHOPENHAUER, THE


SCHOPENHAUER EXPERIENCE

TIRSDAG 17. MARS 2009

Utdrag fra romanen HUFF på nett


Begynnelsen på romanen HUFF er nå lastet opp til Scribd.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til skjebnen.

170
I dag skal jeg riste skjebnen som en vott.

Fuck skjebnen.

I dag skal jeg bli den jeg er.

(Zapffe + Nietzsche = sant)

Når du sier jeg likner Luther – er det et kompliment, eller?


[Heffalompen]

Når du sier alle er idioter, er det uttrykk for selvinnsikt, eller?


[Morten]

For så vidt ikke.


[Heffalompen]

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 17.46 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: HUFF, IDIOTER, LUTHER, NIETZSCHE, ZAPFFE

SØNDAG 15. MARS 2009

Journalister og tall - en dårlig match


Stavanger Aftenblad skriver i artikkelen 'Null klimautslipp fra lager i havbunnen':

10,7 tonn CO2 er hittil lagret i Utsiraformasjonen fra Sleipnerfeltet. Seismikkbildene viser at
CO2-et har fordelt seg over et fire kilometer langt og tre kvadratkilometer stort område inne i
sandsteinbergarten, nede i havbunnen.

Dette området har et volum på 12 kubikk-kilometer. Og her har vi altså pumpet ned 10,7
tonn, eller 10,7 mill gram CO2? 12 kubikk-kilometer svarer til 12.000.000.000 (12 mrd.)
kubikkmeter. Skal vi tro Stavanger Aftenblad er tettheten av CO2 i denne del av
Utsiraformasjonen omtrent 1 gram CO2 per 1000 kubikkmeter.

171
10,7 tonn CO2 svarer omlag til utslippet fra én borger i et rikt land.

10,7 MILLIONER tonn CO2 er selvsagt det riktige. Den virkelige tettheten i den aktuelle delen
av Utsiraformasjonen er med andre ord omtrent 1 tonn CO2 per 1000 kubikkmeter, eller altså
1 kilo CO2 per kubikkmeter (dvs. 1 gram CO2 per liter).

Dette er bare et tilfeldig valgt eksempel. Skulle man ha rettet alle norske journalisters tallfeil
(ikke minst feil av størrelsesorden 1000, 1 million, 1 milliard) ville det ha tatt all tid fra 9 til
1600 - om man så begrenset seg til omtale av klima og økonomi i riksmediene.

Hvordan skal folk kunne lære seg disse tallstørrelsene, når mediene gjør elementære
regnefeil, på ungdomsskolenivå?
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.31 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: CCS, CO2, KLIMA, KLIMAUTSLIPP, NORSK JOURNALISTIKK,


REGNEFERDIGHETER, SLEIPNERFELTET, STAVANGER AFTENBLAD, TALL,
UTSIRAFORMASJONEN

Havstigning pga. klimaendring - Feil i NTB-melding


NTB skrev i en melding 9. mars det følgende om København-konferansen Climate Change:
Global Risks, Challanges and Decisons (10.-12. mars), jf. forskning.no:

Vannet stiger mer

Forskning på issmeltingen ved polene og stigningen av havnivået er eksempler på


områder der kunnskapen ennå ikke er god nok.

IPCC anslår i sin siste rapport at havene i løpet av dette århundret vil stige med
mellom 18 og 59 centimeter, men dette er først og fremst basert på antakelsen
om at havvannet utvider seg fordi det blir varmere. Smeltevann fra pol-is var
ikke med i beregningsgrunnlaget, på grunn av manglende data.

172
Basert på ny forskning tror mange forskere nå at vannstanden kan stige med
mellom 80 og 130 centimeter innen 2010. Det vil i så fall få katastrofale
konsekvenser for øyer og lavtliggende kystsamfunn.

Det dreier seg selvsagt om 2100.

De samme forskerne understreker ellers at de pågående klimaendringene vil føre til


ytterligere havstigning de kommende århundrene ... 2100 er mye brukt som et langsiktig
tidsperspektiv, men det strekker seg i grunn ikke langt nok.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.12 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: 2010, 2100, FORSKNING.NO, HAVSTIGNING, KLIMAENDRINGER,


KLIMAKONFERANSE, KØBENHAVN, NTB

MANDAG 9. MARS 2009

Favelakids
Den dokumentariske boka Falkene i favelaen - Guttene i narkotrafikken (brasiliansk original:
Falcão - Meninos do Trafico), som utgis på Livro Forlag til høsten, er ferdig oversatt av meg og
kona, og et 'Oversetternes forord' er skrevet.

Fra forordet til forfatterne MV Bill og Celso Athayde (se ellers Livros omtale):

Vi ønsker ikke med denne boken å presentere løsninger på problemet med


ungdomskriminalitet, promotere bestemte meninger, eller levere en grundig analyse
basert på teorier for å forklare årsakene til denne tragedien. Vi ønsker rett og slett å
fortelle om vanskelighetene som er en del av dagliglivet til beboerne i favelaene.

Denne boken er dedikert til alle familiene som har mistet barnet sitt i denne vanvittige krigen og
kampen for å overleve. Denne boken er dedikert til mødrene til alle ”falkene”
(utkikkere/vaktposter) som arbeider for narkotikagjengene – kvinner som aldri ønsket å akseptere
at barna deres ble kriminelle, men som samtidig aldri har trodd på at lovene i Brasil er laget for å
ivareta deres basisrettigheter, som å skaffe mat til familien deres eller utdanning til barna deres.
En setning som vi stadig hørte, og som vi, dessverre, må slutte oss til, var: ”Å drepe barnet mitt i

173
lovens navn er lett, det som er vanskelig er å lage en lov som gjør at jeg kan ivareta og fø opp
barnet mitt.”

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 09.25 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BRASIL, CELSO ATHAYDE, FAVELA, LIVRO FORLAG, MV BILL,


NARKOTIKATRAFIKK, UNGDOMSKRIMINALITET

FREDAG 6. MARS 2009

Posterpresentasjon på kongressen Climate Change: Global Risks, Challenges


and Decisions (København 10.-12. mars)

Dette er posteren som jeg om få dager kommer til å presentere på kongressen 'Climate
Change: Global Risks, Challenges and Decisions' (København, 10-12. mars 2009). Den bærer
tittelen 'The Nature View Held by Environmentalists: Attitudes in the Norwegian
Environmental Establishment', og presenterer utfallet av to spørsmål fra en
spørreundersøkelse som jeg utførte i 2006. Denne undersøkelsen ble foretatt med
respondenter fra beslutningstakere involvert i norsk miljødiskurs.

174
Det som blir presentert på posteren er funnene i forhold til hvilke naturlige enheter - fra
'enkeltmennesker' til 'naturen' - som respondentene tilla egenverdi, samt hvordan de rangerte
14 energikilder (heri opptatt energibæreren hydrogen) i forhold til miljøvennlighet.

Posteren er også lastet opp til Scribd (word format). Det samme gjelder abstractet, som vil bli
gjort tilgjengelig for beslutningsmakere på FNs klimakonvensjon i København desember 2009,
COP15.

De øvrige funnene fra undersøkelsen vil bli presentert i debattboken Utslippsfrie nye verden?

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.06 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: DESEMBER 2009, FORNYBAR ENERGI, FOSSIL ENERGI, KLIMA,


KLIMAENDRINGER, KLIMAKONFERANSE, KØBENHAVN, NORSK MILJØBEVEGELSE, SCRIBD

TIRSDAG 24. FEBRUAR 2009

Jeg og Frp-muslimen
Oslo-politikeren og norsk-pakistaneren Danny G. Chaudhry har meldt overgang fra
Senterpartiet til Fremskrittspartiet, cf. Dagbladet, Frp-muslim vil ha moské-stopp. Vi hadde
litt kontakt under valgkampen i 2003, da Miljøpartiet de Grønne stilte fellesliste med
Senterpartiet i Oslo, og Danny var listas innvandrer-kandidat, mens jeg var valgkampsekretær
for De grønne.

Hva skal man si? Overrasket er jeg i hvert fall ikke. Fra dengang husker jeg ham som en løs
kanon på dekk. Jeg var overrasket over at ledelsen fra SPs side - som inkluderte tidligere
statssekretær i dagens regjering Steinulf Tungesvik og dagens statssekretær Erik Lahnstein -
begge Samferdselsdepartementet - ga ham så mye politisk spillerom som de gjorde. De tillot
ham bl.a. å dobbeltkommunisere, med ett budskap til norsk-pakistanske velgere og et annet
til andre velgere.

Steinulf Tungesvik er nå SPs toppkandidat i Hordaland. På Felleslista fra 2003 sto Danny

175
Ghazanfar Iqbal, som han da kalte seg, kun på en 15. plass, men endte likevel opp som den
fremste stemmesankeren, etter en i norsk sammenheng ukonvensjonell og pågående
valgkamp. På bunnen av lista sto Jan Eggum, Jon Eikemo og Arne Næss, som sympatiserte
med henholdsvis MDG/SP/MDG.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.40 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: ARNE NÆSS, DAGBLADET, ERIK LAHNSTEIN, FRP, INNVANDRERBEFOLKNING,


JAN EGGUM, JON EIKEMO, MILJØPARTIET DE GRØNNE, MUSLIM, NORSK-PAKISTANSKE
VELGERE, OSLO, STEINULF TUNGESVIK

Author vacancy: Estonia


The news blog Global Voices, which is written by more than 100 bloggers (see also Wikipedia),
is looking for a volunteer author/blogger to report from the blogosphere in Estonia.

Global Voices is a leading participatory media news room for voices from the developing
world. Begun in 2005 as a simple blog hosted at the Berkman Center for Internet and
Society at Harvard University, Global Voices has grown into a vibrant global community
of more than 150 active volunteer authors and translators and more than 20 freelance
part- time regional and language editors.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 11.17 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BLOGG, BORGERJOURNALISTIKK, ESTLAND, GLOBAL VOICES, HARVARD


UNIVERSITY

SØNDAG 22. FEBRUAR 2009

Børsfolk om oljemoratorium
Traderen gkjel tok i november Utopisk realismes forslag om et 20 års moratorium mot
oljeleting i norske farvann opp på Stock Talk, et diskusjonsforum for tradere på Oslo Børs.

Utopisk realisme ?

De som er interessert i temaet kan vurdere hvorvidt det ville være så enkelt som
forfatteren antyder, - at dersom vårt Storting vedtok et slikt moratorium ville det bli

176
slik. Jeg kan tenke meg at andre, f.eks. USA ville legge et betydelig press på de som
ville finne på slikt for å avstå fra det.

Forfatteren tar dessuten IPCC`s scenarier og modeller for et fait accompli. Det er
mange som mener at dette bare er modeller, -og diskutable som sådan.

Enkelt? Riktig interessant ville det i hvert fall blitt. Om USA hadde lagt press på oss, så ville
vel det nettopp illustrere viktigheten av en slik beslutning?

IPCCs scenarier kan man selvsagt stille seg kritisk til - men legg da merke til at det kan tenkes
at de kan ta feil i begge retninger, dvs. enten over- eller undervurdere sannsynlig
klimaendring. Et viktig poeng er at de mindre sannsynlige utkommene fortjener mer
oppmerksomhet enn de har fått hittil - dvs. i ekstremene av scenarioene. Den pågående
finanskrisen og resesjonen (et randfenomen som likevel på ingen måte er uten historiske
paralleller), som kom så overraskende på så mange, skulle vel illustrere at det også kan være
grunn til å beskytte seg mot det "nesten utenkelige". Når det er sagt så er det godt
vitenskapelig grunnlag for å si at alvorlige, systematiske og dels uoversiktlige klimaendringer
nå for lengst er i gang. Et annet sentralt poeng er at andre livsformer enn mennesket i liten
grad kan beskytte seg mot klimaendringer på samme måte som vi kan.

Det er med glede jeg merker meg at forslaget har nådd til Oslo Børs. Mer av det, takk.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 00.32 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: FREMTIDSSCENARIER, IPCC, KLIMA, KLIMAENDRINGER, KLIMAMODELLER,


MORATORIUM, OLJE OG GASS, OLJELETING, OSLO BØRS, USA

FREDAG 20. FEBRUAR 2009

Webstatistikk Utopisk realisme


Data fra og med 14. desember 2008. Inkluderer 280 sidelastninger, og 215 unike brukere -
hvorav 202 førstegangsbesøkende og 13 tilbakevendende gjester.

177
80 % av besøkende besøkte siden fra et sted i Norge. Besøkende fra ytterligere 13 land
(inkludert Marokko, Singapore og Afghanistan) domineres av USA (5 %) og Estland (5 %), fulgt
av Indonesia (2,5 %) og Brasil (2 %).

Kun 5 % er tilbakevendende besøkere. 4 av 5 befinner seg på siden i forbløffende kort tid.

107 forskjellige søkeord, eller kombinasjoner av søkeord, har brakt folk til siden.

De mest populære innleggene disse månedene var de følgende:


Om mitt debattinnlegg 'Burlesk vitenskapsparodi'
Finansavisen i USA kort fortalt
Reversing the brain drain - interview with Estonias's president
Avaaz - hjelp til Burma
Biografien om min bestefar Jens L. Seip

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 13.04 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: AFGHANISTAN, BURMA, ESTLAND, JENS L. SEIP, MAROKKO, NORGE,


SINGAPORE, TOOMAS HENDRIK ILVES, USA

MANDAG 16. FEBRUAR 2009

Kirken vil ha moratorium mot oljeleting


Den norske kirke, Kirkens Nødhjelp og Norges kristne råd går nå inn for et 5 års moratorium
mot oljeleting.

I disse fem årene ønsker de seg en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i
norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen.

Mer her.

Jmf. mitt forslag fra sist sommer om å innføre et 20 års moratorium mot oljeleting i norske
farvann.

Dette er årets viktigste valgkampsak!


178
LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 21.14 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: DEN NORSKE KIRKE, KIRKENS NØDHJELP, KLIMA, KLIMAENDRINGER,


KLIMAKRISE, MORATORIUM, NORGES KRISTNE RÅD, OLJELETING, ÅRETS VIKTIGSTE
VALGKAMPSAK

FREDAG 13. FEBRUAR 2009

Svart-kunstner - om David Abram's besøk i estisk media


ERR - Estisk Rikskringkasting - publiserte 6. februar følgende nyhetsmelding på nett:

Tartus kohtuvad semiootika koolkonnad

Tartus algas 6. veebruaril semiootikakonverents ,,Fenomenoloogia kohtub


semiootikaga''. Kahes töötoas osalevad kokku teadlased 10 riigist, et kahte
lähenemist üksteisele ligemale tuua.

Esimeses töötoas keskendutakse maastiku tajumisele ja teises töötoas


animaaluse tajumisele ning selle osale inimloomuses.

Konverentsi peakorraldaja Morten Tönnesseni sõnul on taju semiootikute jaoks


põnev valdkond. "Taju hõlmab nii keskkonna, teiste inimeste kui ka kõige muu
kogemist. Maailma kogemine oleneb suuresti inimese enda hoiakutest või
tunnetest,'' rääkis Tönnessen.

Peakorraldaja Tönnessen on ise norralane, kes õpib 2007. aastast Tartu Ülikoolis.
Idee konverents just Tartus pidada tuli talle Tartu Ülikooli semiootikaosakonna
ajaloolise tausta tõttu. Just seetõttu on Tartusse kohale tulnud ka oma ala
eksperdid. Peaesineja on Ameerika kultuuriökoloog David Abram, kes on tuntud
oma käsitluste poolest ühendada traditsioonilist fenomenoloogiat ökoloogiliste
teemadega.

Tönnessen loodab Tartus kahte koolkonda üksteisele lähemale tuua. "Kokku

179
saavad kaks loodusele keskenduvat mõtteviisi: ameeriklaste ökoloogiline
fenomenoloogia ja eestlaste biosemiootika," ütles Tönnessen.

10. veebruarini toimuva ürituse sõnavõtte on lubanud kajastada mainekas


semiootika teadusajakiri "Biosemiotics".

:::::::::::::::::::::::::::

En kunngjøring av workshopene i Tartu Postimees 4. februar, under overskriften


"Semiootikakonverentsile tuleb mustkunstnik", hadde et noe annet fokus: "Tryllekunstner
(eller, bokstavlig: 'svart-kunstner', som de kaller tryllekunstner på estisk) kommer til
semiotikk-konferanse".

Se ellers Utopian Realism.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.41 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: BIOSEMIOTIKK, DAVID ABRAM, ESTISK RIKSKRINGKASTING, ESTLAND,


FILOSOFI, MILJØETIKK, SEMIOTIKK, SVARTKUNSTNER, TARTU, ØKOFENOMENOLOGI

FREDAG 30. JANUAR 2009

The Economist om Norges dobbeltmoral i miljøsammenheng


The Economist kritiserer i denne ukas artikkel "Binge and Purge" Norge for å være
dobbeltmoralsk som et kombinert olje- og miljøland. Det har de selvsagt helt rett i.
Artikkelen er en tresiders statusrapport om "Norge og miljøet".

Home to a green-minded people and government, Norway exports the dirty stuff to
the rest of the world. The result is a contradiction.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 12.06 0 KOMMENTARER

ETIKETTER: DOBBELTMORAL, FOSSIL ENERGI, MILJØLAND, NORGE, OLJE OG GASS,


OLJELAND, THE ECONOMIST, ØKONOMISK VEKST

SØNDAG 25. JANUAR 2009

180
Integrering gjennom fosterforeldre/faddere
Min tante Marte Seip nevnte i forbifarten en god idé for innvandrings- og integreringspolitikk
(i hvert fall i min tolkning): Å gå over fra integrering gjennom institusjoner (asylsentre,
bosentre etc.) til en slags fosterfamilieordning (f.eks. for unge, foreldreløse) og
fadderordning (særlig for familier). Fra kommunalt ansvar til privat ansvar. Ordningene måtte
være tidsavgrensede og fleksible, tilpasset hver enkelts behov og ønsker. Resultatet hadde
blitt en toveis integrering (for flyktninger såvel som asylsøkere, eventuelt også
fremmedarbeidere - samt, ikke minst, integrering (til å orientere seg i den nye flerkulturelle
virkeligheten) av nordmenn), i stedet for dagens mer byråkratisk betonte sosialisering, som
strengt tatt ikke er særlig sosial.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 15.44 1 KOMMENTARER

ETIKETTER: ASYLSØKERE, FADDERORDNING, FLYKTNINGER, FOSTERBARN,


FOSTERFORELDRE, INNVANDRING, INTEGRERING, INTEGRERING AV NORDMENN

TORSDAG 15. JANUAR 2009

Biografien om min bestefar - Jens L. Seip


Biografien "TIDSVITNE. Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til Morten Tønnessen" foreligger på
Kolofon forlag (ISBN 978-82-300-0508-8). Også tilgjengelig via Bokdykk, Bokkilden, Haugen
Bok, Libris, www.ord.no og gjennom bestilling i din lokale bokhandel.

Omslaget er nå lastet opp til Scribd.

Vaskeseddel:

Jens L. Seip (1916-2006) fikk gjennom livsløpet nært kjennskap til to av institusjonene
som på godt og vondt kjennetegnet det tyvende århundret: Konsentrasjonsleirene og FN.
På bildet orienterer han (t.h.) den afghanske kongen (t.v.), kronprinsen (bak) og
statsminister Daoud (i midten) om FN-prosjektet han ledet i Kabul 1961-1962.

En tidligere kollega kaller ham «Norges boligminister». Hans politiske arkitektur spente
fra medvirkning til etablering av den norske Husbanken til en rådgivende rolle under
forsøk på å opprette lignende institusjoner i Afghanistan og Tanzania.
181
I nærmere 50 år snakket Jens lite om krigsopplevelsene, og de to årene i
Sachsenhausen.
Men etter at han pensjonerte seg ved utgangen av 1991 gikk det ikke mer enn én uke før
han tok fatt på erindringsarbeidet. Da ble han også minnet på hvordan fangenskapet
hadde motivert ham til politisk arbeid. I et brev til sin kone, Gun, skrev han på vei hjem
fra Tyskland at han i løpet av tiden i fangenskapet var blitt rødere. «Jeg kommer ellers
stadig mer til at min kristendom driver meg til sosialisme.»

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 01.45 2 KOMMENTARER

ONSDAG 14. JANUAR 2009

Badingen etterpaa
Etter aa ha hört nyheten om Arne Näss sitt dödsfall gikk jeg i svömmebassenget. Et par
flaggermus slo fölge, og badet sammen med meg.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 18.57 0 KOMMENTARER

TIRSDAG 13. JANUAR 2009

Arne Næss
Arne Næss er død.

Gud være med oss.

Hans arbeid er ikke over.

===

Se ogsaa Utopian Realism, min akademiske blogg.

LAGT INN AV MORTEN TØNNESSEN KL. 20.48 0 KOMMENTARER

182
AKTUELLE TEKSTER PÅ NETT

• Norge som kolonimakt (kronikk, Fædrelandsvennen)


• Den kinesiske miljøbevegelsen (kronikk, Adressa)
• Intervju, Aftenposten (s.19): 'Ulver, trafikklys og kulturmiks'
• CVen min
• 20 års moratorium mot oljeleting
• Burlesk vitenskapsparodi (om klima)
• Historieløst om klima
• Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss
• Tidsvitne - Livshistorien til Jens L. Seip

OM MEG

MORTEN TØNNESSEN

KRISTIANSAND, VEST-AGDER, NORWAY

Ph.D. student in semiotics at University of Tartu; and philosopher-for-hire.


Utopist.

V IS HE LE P R OF IL E N M IN

When I am king
you will be first against the wall
with your opinion
which is of no consequence at all

183
BLOGGARKIV

BLOGGARKIV

• ▼ 2009 (132)
o ► desember (6)
o ▼ november (9)
o ► oktober (8)
o ► september (9)
o ► august (27)
o ► juli (20)
o ► juni (14)
o ► mai (8)
o ► april (12)
o ► mars (8)
o ► februar (6)
o ► januar (5)

• ► 2008 (40)
o ► desember (2)
o ► november (1)
o ► oktober (4)
o ► september (5)
o ► juli (5)
o ► juni (5)
o ► mai (5)
o ► april (2)
o ► mars (2)
o ► januar (9)

• ► 2007 (12)

184
Få beskjed per epost når Utopisk realisme oppdateres

Legg til en søkemekanisme for Utopisk realisme til google.no

Abonner på bloggsøk-feed for Utopisk realisme i Google Reader

UTOPISKE BRUDDSTYKKER

SemioPhenomenon
Events in Tartu at the occasion of David Abram´s visit

The Future of Growth


The Statistician's Guide to Utopia I

Om fluer og filosofi
Intervju med Arne Næss

Europa i overgangsalderen
Kronikk i Dagbladet

Hvem har ansvaret for volden?


Fra globaliseringsdemonstrasjonene i Göteborg i 2001

Forbudt kamp (1996)


Apropos debatten om ytringsfrihet
185
Svart bok 1998
Et kritisk blikk på statsbudsjettet

Ni innvendinger mot vegetarisme


Vegetarsak

Gandhis matvaner
Vegetarsak

De kjemper for livet


Dyrevern

Jakob von Uexküll og øyets verden


Fra seminaret "Blikket"

Umwelt ethics
Tidsskriftartikkel om miljøetikk

Sofisten (presentasjon på engelsk)


Kortfilm

CrapTV
The Schopenhauer Experience (musikkvideo)

FØLGERE

ANBEFALTE POLITISKE BLOGGER

• 2050 (Eirik Newth)


• 5080 (Politisk satire)
• Den grønne lunge
• Grønn i Bergen (Sondre Båtstrand)
186
• Hanna E. Marcussen
• Klimabloggen
• Konrads tankesmie
• Liberalist? Javisst!
• Puste: En grønn lunge i bloggsfæren
• Teknofaun
• Valgprat.no (portal for politiske blogger)
• Øyvind Rangøy (om Estland)

ANDRE BLOGGER HVOR JEG DELTAR

• The Schopenhauer Experience (existentialist electronica)


• Utopian Realism
• Biosemiosis

11. 7 06

187