PSYKISK HELSE OG SELVUTVIKLING

Sinaieffekten
Maja Thune (37) er spesialpedagog, forfatter og
yogalrer. Det var en reise til Sinairkenen i Egypt
som ble det viktige vendepunktet i livet. Fr hun
reiste, hadde hun uttallige innleggelser p psykiatrisk avdeling bak seg. I dette intervjuet forteller
hun hva som skjedde.

TEKST & FOTO: INGRID AARRESTAD STANG

Maja ble syk for frste gang som 17-ring.

Det var mye hjertebank og kroppslige fornemmelser som gjorde at jeg flte meg redd
i kroppen min i mte med andre mennesker,
s jeg isolerte meg mer og mer, forteller hun.
Maja begynte hos psykolog, og fikk vite at
hun led av angst. Hun sa ikke noe til foreldrene sine, til det var hun for opptatt av at
de skulle ha det bra.
Jeg var en veldig flink jente, s jeg sa
ikke noe om at jeg hadde det vanskelig, sier
hun. Allerede etter tre ganger hos psykologen
begynte Maja p medisiner som skulle dempe
angsten.
Bevegelsene ble langsommere, men jeg
flte ikke at uroen gikk bort. Det var akkurat
som om jeg var inni bomull, s det gjorde
ikke saken s veldig mye bedre, forteller hun.
Noen mneder senere ble Maja tvangsinnlagt
p psykiatrisk avdeling p Blakstad sykehus
i Asker. Hun hadde blitt mer og mer tilbake-

62

VISJON

32015

trukket og hadde sagt ting som at livet spiller

ikke s stor rolle. N var helsevesenet redde
for at hun skulle ta sitt eget liv.
LIVET P LUKKET AVDELING

Det som mtte Maja p lukket avdeling p

Blakstad, var en skremmende verden.
Jeg var livredd. Det var en dame der som
sto og helte varm kaffe over armen sin og
skrek at det hadde kommet inn enda en ny
pasient, noe som betydde at hun mtte ligge
p dobbeltrom, forteller Maja. Maja ble sittende i en vinduskarm i en uke uten si noe.
Etter en tid ble hun grensepsykotisk, mistet
grep om virkeligheten, og fikk ikke kontakt
med kroppen sin.
Jeg hadde ikke noen grenser rundt meg
og andre. Alt ble veldig flytende, og jeg trodde
at jeg var et ondt menneske; at jeg var annerledes enn andre.

Etter to uker pratet Maja med overlegen,

som kunne fortelle henne at hun hadde en
diagnose hun mtte regne med slite med
resten av livet. Du kan aldri studere eller
vre i jobb, sa han. Maja ble vettskremt og
lp hylgrtende inn p rommet. Jeg flte at
alle drmmer var knust i lpet av ett sekund,
forteller Maja.
S ETTER DET FRISKE

Da alt s som mrkest ut, banket det p dren

og inn kom hjelpepleieren se. se sa til Maja
at hun ikke trodde det var sant, at hun trodde
at Maja en vakker dag kom til bli helt frisk.
Hun la hodet mitt i fanget sitt og strk
meg over hret og gav meg omsorg. Ofte nr
jeg l der i fanget hennes, trengte jeg ikke noe
medisin for roe meg ned, sier Maja. se var
et menneske som s etter det som var friskt i
pasientene. Maja forteller at det var nettopp
mennesker som se, de som s forbi det syke

Maja Thune opplevde et vendepunkt

p en reise i Sinai i Egypt.

32015

VISJON

63

PSYKISK HELSE OG SELVUTVIKLING

Det er noe i meg som roer seg nr jeg kommer til sinai,
samtidig som det alltid er flelser som kommer opp.
Det er noe s naturlig med det.

Det var akkurat som om jeg ble plassert inn i en ny skuff for hver gang jeg kom tilbake, forteller
Maja om diagnosene hun fikk mens hun var syk.

og la henne i armene sine slik at hun roet seg, ren, og hun ble utskrevet. I lpet av de neste
som gjorde at hun forsto hvor viktig det er for tte rene ble det til sammen 15 innleggelser
oss mennesker bli tatt p, bli berrt og med nesten like mange forskjellige diagnoser.
la seg berre av andre. For
det var nr pleierne strk
Maja over huden og viste
I Sinai-rkenen er det ingen
henne omsorg, at grten
kom.
som skal rekke noe. MennesSKUFF P SKUFF

kene her lever i kontakt med

naturen.

Maja fikk hye doser av

fire forskjellige medikamenter. Etter tre mneder
klaget Majas far saken til
fylkeslegen og ba om en ny vurdering. Maja
fikk en ny lege og en ny diagnose:
Denne gangen gav de meg diagnosen
depresjon i stedet, en mye snillere diagnose.
Majas depresjon gikk over i lpet av somme64

VISJON

32015

Det var akkurat som om jeg ble plassert

inn i en ny skuff for hver gang jeg kom tilbake. Nr den ene skuffen ikke passet lenger,
fikk jeg en ny skuff. Jeg begynte erte dem

litt; er det noen flere skuffer igjen? N har

jeg vel snart ftt det meste. Maja kuttet seg
mye og svingte fort i flelsene: I det ene
yeblikket kunne jeg vre kjempeglad og
planlegge alt jeg skulle gjre, og to timer
senere var jeg helt fortvila og kuttet meg,
forteller Maja. Og snn vekslet det.
VENDEPUNKTET

Da Maja var 24 r, ble hun innlagt for siste

gang. P den tiden hadde moren hennes mtt
en dame som hun syntes var veldig inspirerende og som hun mente Maja burde mte.
Damen var kroppsterapeuten Bente Carolyn
Marcusson, som underviste i yoga og snakket
om det vre i kropp og flelser.
Jeg tok det ikke s alvorlig, jeg bare
noterte meg det. S ble jeg alts innlagt igjen,
og da hadde jeg et selvmordsforsk hvor jeg

OM MAJA THUNE OG BENTE CARLOYN MARCUSSON

Bde Maja og Bente er utdannet yogalrere fra India
Maja er i tillegg utdannet spesialepedagog og kunst- og uttrykksterapeut,
mens Bente er lektor og kroppsterapeut med spesialisering innen pusteterapi
Maja har skrevet tre bker: Jeg har en drm, Pille Trille Karusell
og En ndvendig avstand. Hun skriver n p sin fjerde bok
Maja og Bente arrangerer hvert r helse- og yogareiser til Nuweiba,
som ligger langsmed kysten i Sr-Sinai, Egypt

holdt p d. Jeg hostet opp blod, og da jeg

vknet opp igjen om morgenen, forsto jeg at
jeg mtte ta et valg om jeg virkelig ville d.
Det var da Maja bestemte seg for ringe
Bente. Jeg ringte og spurte henne om hun
trodde p engler, og hun svarte at ja, det
gjr jeg, forteller Maja. Maja lurte p om
hun kunne komme til Bente, og Bente svarte
ja.
Jeg husker jeg satt og venta p nr timen
skulle begynne, men der satt Bente og spiste
hjemmebakt brd og drakk urtete med venninna si. Jeg fikk frst en time p kvelden, en
helt lett massasje der jeg fikk grte litt, sier
Maja. Hun kjente raskt at hun fikk tillit til
Bente, og snart ble hun invitert med p en av
Bentes mange helsereiser til Sinai-rkenen i
Egypt med faren sin som ledsager.
Det var Bente og seks alternative damer,

to uker og veldig mye som var rart, men

fint, sier Maja. I Sinai kom det opp masse
angst for Maja, men hver gang hun fikk et
angstanfall, holdt Bente rundt henne og
lrte henne puste seg gjennom det. Noe
av det viktigste Maja lrte av Bente var at
alle flelser er hjertelig velkomne, at ingen
flelser er farlige.
PROFESJONELL NRHET

I lpet av de tre rene Maja og Bente hadde

tett kontakt, trdte de opp helt nye stier
innenfor behandlingsformer og relasjonen
behandler/klient. I psykiatrien lres behandlere opp til holde profesjonell avstand, da
det fryktes at klienten ellers kan bli avhengig
av terapeuten.
Jeg vget flge intuisjonen min, p
tross av kritikk fra andre, fordi jeg visste at

kjrlighet og omsorg er den beste ingrediensen i all helbredelse, forteller Bente. Hun
mener at avhengighet ikke er s farlig nr en
del av helbredelsesreisen senere bestr av
kutte disse bndene p en sknsom mte,
slik tenringer naturlig lser opp tette bnd
til foreldre.
Jeg visste ogs at piller i beste fall bare
demper symptomer, men ikke helbreder, sier
hun. Samtidig understreker hun at medisiner
absolutt kan hjelpe i en akuttfase akkurat
som man trenger gips nr man har brukket
benet. Hun forklarer ogs at diagnoser er helt
ndvendig for i det hele tatt komme inn i
psykiatrien nr man trenger hjelp. Og det er
mye god hjelp hente i psykiatrien, men for
at virkelig tilfriskning skal skje, er det viktig
at hele mennesket blir sett, mener Bente.

32015

VISJON

65

PSYKISK HELSE OG SELVUTVIKLING

Pusting og yoga har hjuplet Maja tilbake. Hun opplecer at smerter har sluppet taket og at flelsene
igjen slipper til. N er hun selv yoga-instruktr og kunst- og uttrykksterapeut.

ser som kommer opp. Jeg fler en enorm jorDet ble ikke bare med det ene besket til ding nr jeg er her, til elementene, til ilden
Sinai. Maja fortsatte reise til rkenlandska- ved blet, til Jorden jeg gr p, til luften nr
pet ved Rdehavet. Der hadde hun verken jeg ser p stjernene over meg og havet som
klokke eller sko, verken fortid eller framtid, bare hvordan er det akkurat n?.
Jeg tror at du fr fram s
Det var ingen som var
opptatt av det jeg hadde
mye mer i et menneske nr
vrt gjennom fr, ingen
du ikke bare jakter p det
som spurte meg om historien min, eller om karaktesom er sykt.
rene p skolen eller hva jeg
ville bli, sier Maja. I Sinai
var det masse glede, lek,
pust og dans under stjernene. Maja opplever suser. Det er noe s naturlig med det. Og her
Sinai-rkenen som et magisk sted.
har jeg ikke Facebook, ikke TV eller aviser
Det er noe i meg som roer seg nr jeg og nyheter, sier Maja. For i Sinai-rkenen er
kommer hit, samtidig som det alltid er flel- det ingen som skal rekke noe. Menneskene
SINAIEFFEKTEN

66

VISJON

32015

som lever her, lever i kontakt med naturen

og for det meste uten klokke. Jeg opplever
s lite stress i dem, de vet at ting ordner seg.
Jeg opplever at de som lever her er mye mer
i kroppen og mindre i hodet, sier hun. For
Maja ble tiden og menneskemtene i Sinai
en god pvirkning.
MER ENN EN DIAGNOSE

Bente hjalp Maja til vre i flelsene sine,

og til forst at vi er mye mer enn flelsene
vre. P den mten fikk Maja mindre og
mindre angst, og kunne slutte bruke mer
og mer medisin.
Etter et halvt r med Bente, med pusting
og yoga, hadde jeg heller ikke vondt i nakke
og skuldre lenger. Det var rett og slett flelsene som fikk slippe, sier Maja. Denne sammenhengen mellom flelser, kropp og psyke

PSYKISKE LIDELSER:
Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare nr bestemte diagnostiske
kriterier er oppfylt.

er Maja levende opptatt av gi videre til

mennesker som sliter med psykisk sykdom.
Som yogalrer, kunst- og uttrykksterapeut
og spesialpedagog har hun i flere r hatt
muligheten til gjre akkurat dette. Maja er
overbevist om av det skjer noe med folk nr
de opplever bli sett bakenfor og gjennom
det syke.
Jeg sier ikke at det ikke finnes diagnoser,
men jeg tror at du fr fram s mye mer i et
menneske nr du ikke bare jakter p det som
er sykt. I psykiatrien er det fokus p diagnosen, fokus p det syke, p kartlegging for
gi behandling deretter. Jeg tenker at det kan
vre mye relevant og bra med det, men det
er s mye mer. Vi er mer enn en diagnose, det
er jeg overbevist om.

Psykiske plager og lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere

angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander
som schizofreni.
Felles for alle psykiske lidelser er at de pvirker tanker, flelser, atferd,
vremte og omgang med andre.
PSYKISK HELSE I NORGE:
Om lag halvparten av den norske befolkningen (litt flere kvinner
enn menn) fr en psykisk lidelse/plage i lpet av livet. De vanligste
lidelsene er angst og depresjon.
Psykiske plager og lidelser er det viktigste helseproblemet blant
barn og unge. Cirka 78 prosent (omkring 70.000) mellom
3 og 18 r har en psykisk lidelse som br behandles, iflge
Norsk psykologforening
(Kilde: Folkehelseinstituttet/Norsk psykologforening)

32015

VISJON

67