FINANSFOKUS

Magasin for Finansforbundet

01/10

På vei mot 2020 Fremtidens arbeidsplass Kuttet 26 prosent Kvitring i arbeidstiden Chip reduserer svindel

ByggeBoom

KUNNSKAP STYRKER DINE KARRIEREMULIGHETER
Når du skal velge etter- og videreutdanning, er det viktig å velge noe som gir gode muligheter for å nå dine fremtidige karrieremål. Kurstilbudet er utviklet spesielt for deg som jobber i bank- og finansnæringen. BI Bank og finans tilrettelegger også kurs og fagdager etter bedriftens kompetansebehov.
Kurs • Etiske utfordringer i finansnæringen • Forkurs i finans • Kredittjus • Kreditt- og depotjus • Privatøkonomi med jus del I og del II • Prosjektledelse (kun bedriftsinternt) • Relasjonsmarkedsføring • Risikostyring og kreditt BI Bank og finans tilbyr fagdager og e-læringskurs innen fagområdene • Personlig økonomi • Finansmarkeder, metoder og porteføljer • Regelverk for finansiell rådgivning • Makroøkonomi Seminar • Operasjonell risiko i finansnæringen 24. – 25. mars

Nye kurs starter i februar, fortsatt ledige plasser Mer informasjon og påmelding på www.bi.no/bank
BI BANK OG FINANS Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank

TYNGDEN DU TRENGER

INNHOLD

26 20 28
4 Leder 5 Innsikt 18 Kropp & sjel 19 Innsikt 30 Teknologi 32 Gjesteskribent 34 Arbeidsrett 35 Forbundslederen 36 Utsyn 37 Innblikk 38 Spesialtilbud 39 Aktivitetskalender

8 6 20 26 28

Fremtidens arbeidsplass

Det er en kraftig byggeboom i finansnæringen. I løpet av de neste årene skal det bygges rundt 200 000 kvadratmeter. Storebrand er allerede på plass på Lysaker, men både DnB NOR, Sparebanken Vest og SpareBank 1 SMN med flere planlegger, prosjekterer og bygger nytt. Stikkordene for fremtidens arbeidsplass er miljø og kontorlandskap.

Forbundet på vei mot 2020

Finansforbundet har startet sitt største og viktigste prosjekt noen gang. Prosjekt Union Future skal finne ut hva som skjer i finansnæringens omverden, hvordan dette påvirker kompetansekravene og hvilke endringer forbundet må gjøre frem mot 2020. Beslutningen om forbundets fremtidige veivalg blir tatt på landsmøtet i desember.

Kvitring i arbeidstiden

Det kvitres, skravles og blogges i arbeidstiden. De sosiale mediene er på full fart inn i vår hverdag og snur opp ned på hvordan vi kommuniserer med hverandre. Men ledelsen i bedriftene har ulike oppfatninger av hvordan de ansatte kan bruke de sosiale mediene i arbeidstiden.

Kuttet 26 prosent

Santander Kundeservice i Brumunddal er Norges-mestere i å redusere sykefravær. I løpet av 10 måneder klarte bedriften å redusere fraværet med 26 prosent. Oppskriften finner du på side 18 og 19.

Sykefravær til besvær

Sykefraværsdebatten går høyt og 1. mars skal en ny IA-avtale være på plass. YS-leder Tore Eugen Kvalheim har engasjert seg sterkt i debatten. Han er bekymret over at det ikke har lykkes å redusere sykefraværet og de høye kostnadene sykefraværet påfører bedriftene.

FINANSFOKUS
M

01/10 11. årgang ISSN 1502 - 0053

Ø M E R KE T ILJ

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Forsidefoto: Storebrand

Annonser: MediaTeam A/S Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 953 Redaksjonen avsluttet: 28. januar 2010.

1

Trykkeri

72

24

6

Forsiden: Storebrand har bygget fremtidens arbeidsplass på Lysaker.

LEDER

Bygg reis deg!
Det bygges som aldri før i finansnæringen. Både i Haugesund, Bergen, Trondheim og Oslo skyter nye og store signalbygg i været. Og flere bygg er under prosjektering og planlegging. Totalt skal det de nærmeste årene bygges mer enn 200 000 kvadratmeter nye arbeidsplasser. Finanskrisen har ikke hatt noen stor betydning for de planlagte byggeprosjektene. De fleste prosjektene ble planlagt og igangsatt før finanskrisen og er derfor lite påvirket av krisen. Men i SpareBank 1 SR-Bank valgte de å utsette sitt planlagte byggeprosjekt i påvente av bedre tider. I løpet av første halvår vil banken ta en beslutning om og når den skal bygge sitt høyhus på Forus utenfor Stavanger. Blant de planlagte byggeprosjektene som Finansfokus har undersøkt, er det langt mellom de store og luksuriøse palassene. Bedriftene velger nå å bygge nøkterne kontorbygg der miljøhensyn veier tungt. At de fleste som bygger nytt nå velger å gå over til kontorlandskap i stedet for de mer tradisjonelle cellekontorene, blir ikke satt like stor pris på av alle ansatte. Diskusjonene går fortsatt høyt flere steder, men beslutningene er tatt: Morgendagens medarbeidere skal arbeide i kontorlandskap. Det behøver nødvendigvis ikke være negativt å arbeide i kontorlandskap. Mange ansatte har allerede gjort dette i en årrekke og er godt fornøyde med det. Men arbeid i kontorlandskap gir noen utfordringer med hensyn til støy. For å ivareta behovet for å arbeide uforstyrret, har de fleste ansatte tilgang til stillerom. Det gir en myk overgang fra eget kontor til landskap. Rent arkitektonisk er det stor forskjell på de nye kontorbyggene. Noen satser på mye glass i fasadene og at bygget skal være et signalbygg i byen, mens andre har redusert størrelsen på vinduene til et minimum av miljøhensyn. Storebrand har flyttet inn i et rehabilitert bygg på Lysaker, mens SpareBank 1 SMN i Trondheim har tatt vare på den eldste delen av banken og bygger et helt nytt kvartal i Søndre Gate. Noe mer spektakulære er planene til SpareBank 1 SR-Bank. Den ønsker å reise landets tredje største bygg på Forus. Som en fugl Føniks skal et 100 meter stort høyhus reise seg opp fra grunnen. Bygget skal sette et helt ny standard for kontorbygg i området. Det gjenstår å se om banken velger å gjennomføre prosjektet som planlagt eller endrer sine planer.

Svein Åge eriksen ansvarlig redaktør

sae@finansforbundet.no

For eller imot kontorlandskap?
Nå kan du diskutere denne saken og alt annet du har på hjertet ved å bli venn med Finansfokus på Facebook.

Har du tips til Finansfokus?
tips@finansforbundet.no eller Finansfokus på www.twitter.com Alle tips som blir artikler i Finansfokus, honoreres med 1000-kroner skattefritt.

4

Finansfokus 1-2010

INNsIkt

Nytt navn
Kredittilsynet har skiftet navn til Finanstilsynet og flyttet til nye lokaler i Revierstredet 3 i Oslo sentrum. − Kredittilsynet fikk sitt navn ved etableringen i 1986. Navnet har etter hvert vist seg å være lite dekkende for bredden i virksomheten. Det nye navnet reflekterer bedre at tilsynet omfatter både bank-, forsikrings- og verdipapirtilsyn og andre oppgaver, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo. Det nye navnet ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor. Skogstad Aamo understreker at navneendringen ikke betyr noen endringer av rolle, ansvar eller oppgaver. Navneendringen gjennomføres samtidig med flytting til nye lokaler, slik at det ikke medfører merkostnader av betydning. Mer informasjon finner du på nettstedet: www.finanstilsynet.no

Sparebanker går sammen
Styrene i Høland Sparebank og Setskog Sparebank har besluttet å innlede arbeid med å utarbeide en sammenslutningsavtale mellom bankene. Bakgrunnen for å igangsette arbeidet med å utarbeide en sammenslutningsavtale er et ønske om å styrke bankenes lokale konkurransekraft, lønnsomhet samt evne til å bidra til lokalsamfunnets videre utvikling. Den sammensluttede sparebanken vil ha en forvaltningskapital på ca. 3,9 milliarder, 41 årsverk, hovedkontor på Bjørkelangen, og filialer på Setskog, Løken og Hemnes. (Foto: Shutterstock)

FORSIKRING ER IKKE FOR LETTVEKTERE

BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap som gir deg den faglige tyngden du trenger og som kundene etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs gir studiepoeng. Nye kurs starter i februar, fortsatt ledige plasser. Mer informasjon og påmelding på www.bi.no/forsikring BI FORSIKRING Telefon 46 41 00 11 forsikring@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 1-2010

Flere nyheter: www.finansforbundet.no

5

God respons: – Vi har allerede fått mange positive tilbakemeldinger fra ledere i våre næringer på at vi har startet fremtidsprosjektet Union Future, sier forbundsleder Jorunn Berland.

FORBUNDET pÅ vei mot 2020
6

uNION futuRE

Hva skjer i finansnæringens omverden? Hvordan vil dette påvirke kompetansekravene? Hvilke endringer må Finansforbundet gjøre frem mot 2020? Dette er utgangspunktet når forbundet nå drar i gang sitt største og viktigste prosjekt Union Future.

Tekst: svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad

– Endringer skjer raskere og raskere. Da er det helt avgjørende at vi som forbund følger med i timen. Vi må vite hvilke konsekvenser endringene får for våre medlemmer, hvilken kompetanse de trenger og hvilket produkt vi skal tilby både nåværende og fremtidige medlemmer, sier forbundsleder Jorunn Berland tydelig engasjert. Anerkjente forskere er allerede i gang med å intervjue ledere i næringen om hvordan de vurderer fremtidens utfordringer. Disse vurderingene skal sammen med andre innspill danne grunnlaget for en fremtidsrapport som skal være klar allerede i mars. Selve prosjektet skal bruke scenariemetodikk for å komme frem til den strategien forbundet skal følge mot år 2020. Prosjektet skal være ferdig før høstens landsmøte.

involveres for å forme det som skal bli fremtidens Finansforbund. – Jeg ønsker at vi får til en riktig involvering fra hele organisasjonen. Union Future blir tema på vårens tillitsvalgtkonferanser og jeg ser frem til resultatene av dette arbeidet. Oppfordringen til medlemmene er å følge godt med i alle forbundets kanaler for å kunne gi gode innspill til prosjektet. Union Future skal ikke være et skrivebordsprodukt fra sekretariatet, understreker forbundslederen.

og potensielle medlemmer har fra fremtidens Finansforbund. Spørsmålet blir jo hvordan vi skal dekke disse behovene. Det er jo ikke sikkert at vi skal levere nøyaktig de samme tjenestene som i dag.

Stort mangfold
– Hva mener du blir det viktigste Finansforbundet skal tilby medlemmene frem mot 2020? – I dag har vi et stort mangfold i medlemsmassen med mange ulike behov. Vår utfordring blir å fange opp disse behovene på en god måte, slik at vi er i stand til å tilby det produktet medlemmene etterspør. Nå må vi kanskje i større grad dekke ulike behov hos medlemmene. Forbundslederen tror ikke at rollen til morgendagens fagforbund blir vesentlig annerledes enn i dag. Fortsatt vil forbundet ha en sterk innflytelse på beslutninger som påvirker de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Fortsatt vil forbundet dekke medlemmenes behov. Men innholdet i produktet Finansforbundet kan bli annerledes fremover. – Vi må ikke la vår sterke posisjon bli en sovepute for ikke å utvikle Finansforbundet videre. Det betyr selvsagt at vi skal verve flere medlemmer, men det er ikke størrelsen alene som blir avgjørende. Den kompe ansen vi t kan tilby, den påvirkningen vi har og de sakene vi setter på dags rdenen er det o som blir avgjørende for hvorvidt vi lykkes. 

et åpent sinn
– Hvis vi ser nøyaktig ett år frem i tid, hvordan ser Finansforbundet ut i 2011? – Det vil overraske meg mye om det ikke har skjedd endringer. Men hvilke endringer vil jeg ikke ha noen oppfatninger om i dag. Jeg stiller med blanke ark og åpent sinn, men skal vi lykkes må vi gå de små skrittene først. Vi må vite hvorfor vi ønsker å gjøre endringene og hvordan de skal gjennomføres. Som en konsekvens av prosjekt Union Future, vet Berland at hun og resten av styret vil bli utfordret til å ta strategiske veivalg som kanskje ingen har tenkt på så langt. Men forbundslederen sover fortsatt godt om natten. Hun mener at forbundet har vist at de både tør, vil og kan ta store beslutninger når det er nød endig. v – Det som blir spennende er å få vite mer om hvilke behov nåværende

mange uorganiserte
– Hva er forbundets største og alvorligste utfordring i tiden som kommer? – Vi må leve opp til vår visjon med grep om fremtiden. For å kunne gjøre dette må vi vise både vilje, mot og handlekraft til å gjennomføre de tiltakene som er nødvendig i forbundet. Vi kan ikke lenger se bakover. Nå er det full fart fremover. Finansforbundet har hatt en sterk og dominerende posisjon i finansnæringen og deler av IT-næringen. Men fortsatt er det mange uorganiserte og et betydelig vervepotensial ute i våre næringer. Nå skal hele organisasjonen

7

ByggEBOOM

– Jeg noterer meg alle innspill fra ansatte om detaljer som kan bli bedre i vårt nye kontorlandskap. Men det er viktig at vi får bodd oss til før vi foretar nødvendige justeringer, sier hovedverneombudet i Storebrand, Gerd Evelyn Flaen Bruun.

8

FremtideNS

8

Finansfokus 1-2010

ARBEIDSPLASS
Ved hovedinngangen blir du møtt med lys og mørk betong, innfelt LED-belysning og stålplater som automatisk vender mot solen. Beskaffenheten er slik at solvarmen blir stengt ute, men lyset kommer inn og sikten ut er bevart.
Tekst og foto: Bjørg Buvik Illustrasjoner: storebrand

Lysaker: En snøfattig desemberdag er det et hvitt landskap som møter Storebrandansatte innendørs. Et storslått resepsjonsområde med lyse fliser. Kontorlandskapet er ikke Blenda-hvitt, men har egghvitfargede vegger og pulter. Både hoved ernev ombudet og Unn Kristin Johnsen som er tillitsvalgt, ser frem til at alle kunstverkene skal komme på plass. – Mye av dette har ikke vært oppe tidligere, forteller de og legger til at det også blir et lite kunstgalleri i møteromsavdelingen. ”60-meteren” som de benevner gangen mellom to av byggene, vil også bli dekorert med malerier.

Clean desk
Etter endt arbeidsdag skal arbeidsplassen være ryddet. Alle dokumenter plasseres i personlige skap. Kaffekopper, kabler, penner og personlige gjenstander skal også fjernes fra pulten. Og toppen av skapet skal ikke brukes som lagringsplass. Det skal heller ikke være permanente personlige eiendeler festet til pulten, skapet eller skillevegger. Dette inkluderer også planter, heter det i samspillreglene. – Blir ikke dette svært så upersonlig? – Jeg tror vi må føle oss litt frem, sier Unn Kristin Johnsen, som selv prøver å
Finansfokus 1-2010

9

ByggEBOOM

Det er i bakgården det skjer – godt skjermet fra E18. Der blir det frukthage, skulpturpark og vann. Fra kantinen er det direkte utgang til kantinehagen. Av sikkerhetsmessige årsaker er det kun Storebrandansatte som kan benytte Kantinehagen.

passe på at bilder hun har på pulten sin, legges inn i skapet ved arbeidstidens slutt. – Men det syndes kanskje litt på dette området, innrømmer hun og legger til at miljøet ikke er sterilt. Det finnes langbord rundt omkring hvor det blant annet ligger en del aviser.

Utstyret i orden
Det er en moderne arbeidsplass Storebrand har skapt. Det er tilrettelagt for samhandling og kommunikasjon via en rekke teknisk verktøy. Nye telefoniløsninger, elektroniske tavler og selvsagt trådløst nett. – Alle har fått nye PC-er enten bærbare eller stasjonære, hodetelefoner og web-kameraer. Det skal gjøre det enklere å samhandle og vi kan arrangere både møter og konferanser med dette utstyret. Når våre kontorer rundt i landet får samme plattform, kan også de koble seg til på denne måten. Chat, sms og videosamtaler/konferanser er en del av vår nye hverdag, forteller Unn Kristin Johnsen. 10

Men både hun og hovedverneombudet understreker at det er viktig å ta vare på den menneskelige kontakten. – Vi må ikke bli så tekniske og online at vi ikke beveger oss fra pulten, sier de og lover å passe på at ikke de myke verdiene blir borte. Tillitsvalgte og verneombudene har hatt et tett samarbeid under prosessen ”Reisen til Lysaker”. – Vi hadde jevnlige møter med Ole Ruud som har vært flyttegeneralen vår, forteller Johnsen. – Vi har også vært på befaringer underveis med verneombud og tillitsvalgte som guider for flere busslass med ansatte. Ansatte har deltatt aktivt i utarbeidelse av samspillregler og dilemmakort. Samspillreglene sier noe om hvordan de ansatte skal oppføre og forholde seg til hverandre i landskapet. Dette er regler som ansatte med jevne mellomrom skal diskutere og likeledes ha samtaler om ulike dilemmaer til arbeidsprosesser, kommunikasjon og kunnskapsdeling.

De synes begge at det har vært god involvering av de ansatte. – Vi har hatt flyttesider på intranettet, testing av kaffemaskiner og diskutert transportmuligheter. Det er nå satt opp en matebuss fra Majorstua som har relativt dårlig forbindelse til Lysaker. Ansatte er også invitert til å diskutere valg av pulter og skap, forteller de.

tar vare på helsen
I tillegg til det flotte treningssenteret, finnes det helseklinikk med to behandlingsrom, kiropraktor, fysioterapi og massasje: Inhouse-klinikk. Storebrand har også opprettholdt ordningen med en kontaktprest i 20 prosent stilling. Han er til stede for ansatte som trenger kontakt på deres egne premisser med tid, taushetsplikt, toleranse og respekt. Alt er lagt til rette for at de 1600 Storebrandansatte skal trives i sitt nye Miljøfyrtårn. 

Finansfokus 1-2010

Lysaker Park
Storebrand flyttet den 14. desember i fjor fra sine lokaler på Aker Brygge til Professor Kohts vei 9 på Lysaker. Navnet på det nye hovedkontoret er Lysaker Park, og det er Storebrand Eiendom som er byggherre. Bygget ble offisielt åpnet den 8. januar og har i dag status som Miljøfyrtårn. Det Storebrandeide bygget har tidligere vært leid ut og er nå rehabilitert til en kostnad av 726 millioner kroner. Det er om lag 35 000 m2 kontorlokaler. Bruttoarealet som inkluderer garasjer, lager etc. er på 55 000 m2. Kjelleren inneholder blant annet sykkelparkering, garderober med dusj og garasjer. I tillegg er det 170 parkeringsplasser utendørs. Gjennomsnittlig areal per kontorplass er 5 m2 og om lag 13 m2 per ansatt når sosiale soner og fellesarealer er inkludert. Brutto er det rundt 20 m2. Bygget har 1600 arbeidsplasser og i overkant av 1400 flyttet inn den 14. desember. Det er 160 stillerom, 130 møterom totalt, hvorav 27 ligger i møteromsenteret, fire undervisningsrom, syv VIP-/kundemøterom. I tillegg er det et auditorium med plass til 130 mennesker. Det er videre 60 printrom, 37 minikjøkken, minibank, kiosk og to kaffebarer. Det er åpent kontorlandskap. Konsernsjefen sitter også i åpent landskap. Formålet med flyttingen var behovet for større plass og et areal som er tilpasset arbeidsprosessene. Det overordnede målet er å skape en enda bedre arbeidsplass for de ansatte. Hovedkontoret skal være åpent og inkluderende med mennesket i sentrum – trivsel og samarbeid. Det er lagt stor vekt på en god og fleksibel flyt i arbeidsprosessene og endringer i organisasjonen. Bygget er nøkternt i moderne Skandinavisk design og skal være ”best i klassen” på helse, miljø og sikkerhet. Det vil brukes 125 kilowatt årlig per kvadratmeter i strøm. Det er svært lavt med utgangspunkt i at det er et gammelt bygg som er renovert. Det er tatt i bruk fornybare energikilder ved oppvarming som blant annet solenergi, fjernvarme og varmepumpe fra havet. Bygget er røykfritt, og det er heller ikke lov å røyke på utsiden av inngangspartiet. På baksiden av bygget utendørs, Kantinehagen som bare er tilgjengelig for ansatte, er det avsatt egne røykesoner. På kaffebar: Unn Kristin Johnsen viser stolt frem kaffebaren i resepsjonsområdet.
Finansfokus 1-2010

Perfekt flytting: – Under flyttingen fikk alle ansatte med seg maksimalt tre små pappesker (mål: 50 x 30 x 40). Og de var alle på riktig plass med unntak av én, da vi møtte til vår første arbeidsdag i nybygget, forteller Gerd Evelyn Flaen Bruun og Unn Kristin Johnsen.

Fornøyd: En alltid like smilende resepsjonist, Inger Hope, tar i mot deg i den storslåtte resepsjonen.

11

ByggEBOOM

Når forandringens vind blåser, går noen i skjul. Andre går ut for å bygge vindmøller, sier et kinesisk ordtak.

12

Reisen til Lysaker
Tekst og foto: Bjørg Buvik

Entusiastiske Koht: Bildet er fra en video med Christine Koht som viser veien til Lysaker.

Det ble ikke vindmøllebygging da Storebrands hovedkontor ble flyttet fra fasjonable Aker Brygge til Professor Kohts vei på Lysaker i desember i fjor. Ingen kunne heller gå i skjul, for nå sitter alle i åpent terreng. Det Storebrandeide bygget som tidligere huset Aker Kværner-ansatte, er bygget tidsmessig om. Om lag 1.600 ansatte har tatt med seg pikk og pakk de fem kilometerne fra Aker Brygge til Lysaker. – Det er noe med å holde hus på den dyreste tomten i byen og selge produkter til menigmann. Flyttingen har noe med profilering å gjøre, sier assisterende HR-direktør Nina Smeby. Fysisk flytting er én ting, den mentale biten er noe annet. Etter at beslutningen om flytting var tatt, har Storebrand

brukt mye tid og ressurser på å forberede ansatte – også mentalt – til flyttingen.

Åpent terreng
Storebrands ønske var en organisatorisk forbedring samt et fleksibelt og miljøvennlig bygg. – Åpne landskap gir bedre flyt i prosessene, men det krever en del å få ansatte med ut i åpent terreng, sier Smeby. –Lederne skal også sitte i landskap, og vi har selvsagt diskutert hva dette betyr både for ansatte og for ledere. Enkelte ansatte vil ha sin leder litt bort fra seg. Åpne landskap kan medvirke til å avdekke både manglende kunnskap og dårlig arbeidsmoral, mener Smeby. – Forandringer skjer kontinuerlig også med hensyn til arbeidsrommet. Ta en titt inn i skolen i dag. De forandringer som har skjedd de siste 10 – 20 årene, er ikke små, legger hun til.

Humor med Christine Koht
– Vi ville ha humor inn i flytteprosessen, forteller Smeby. I og med at vår nye adresse er Professor Kohts vei, trengtes det ikke mye fantasi for å kontakte Christine Koht. Hun tok utfordringen og boltret seg humoristisk i kjerneverdier, konsernprinsipper og årsrapporter. Dette kommer forbilledlig frem i tre videofilmer, hvor hun selv spiller klovn med en god porsjon selvironi. – Hvis Storebrandansatte hadde rullet kreativt rundt på gulvet, ville jeg aldri kjøpt forsikringer av dere. Men jeg vil ha humor og kreativitet i jobbhverdagen, sier Christine Koht.

prosessen
– Arbeidsprosessene har vært styrende for den fysiske plasseringen av den enkelte ansatte. Vi har lukket ørene for alle ønsker om at ”Jeg vil sitte ved vinduet” og ”Jeg vil gjerne sitte inntil veggen eller i et hjørne”. I utgangspunktet ble ikke dette like godt mottatt av alle, sier Nina Smeby. – Men etter hvert som forståelsen av hvorfor vi styrte prosessen på denne måten, minsket motstanden. Hun pleier å si at beslutningene har vært udemokratiske for å spare tid. Men Smeby skynder seg å legge til at det selvsagt er rom for korrigeringer ut fra arbeidsflyt og samhandling med kolleger. Det har også vært medarbeiderworkshops. – Ansatte har vært med å bestemme utforming av stillerom og hvordan de ønsker å samhandle

12

Finansfokus 1-2010

FORNøYDE BRUKERE

Planlagte byggeprosjekter
dnB Nor-konsernet, oslo
Nytt hovedkontor i Bjørvika Planlagt areal: 85 000 kvadratmeter på tre bygg Antall ansatte i nye bygg: 4200 – 4500 Areal per kontorplass: 14 kvadratmeter målt mot arbeidsarealer Åpent kontorlandskap: Alle også konsernledelsen og konsernsjef Beregnet kostnad: Foreløpig ikke kjent Beregnet innflytting: Første bygg i 2012. De øvrige byggene i 2014 Utbygger: OSU (Oslo S. Utvikling) og entreprenørselskapet Vedal AS for utleie til DnB NOR. Arkitekter: Bygg A: MVRDV (Nederland), Bygg B: A-lab (Norge), Bygg C: DARK (Norge) Hvor i byggeprosessen: Grunnarbeidene er ferdige og første bygg påbegynt. Energiforbruk per kvadratmeter: indre enn 120 kWh M per år tilført energi for alle byggene.

Finansfokus spør tre medlemmer bare et par – tre dager etter innflytting hvordan de trives i nybygget..
Marie Bere, databasekonsulent i Markedsavdelingen – De største fordelene er de tekniske løsningene med nye og bedre PC-er. Enklere kommunikasjon med video amtaler og dokumentdeling. Bygget er impones rende, gjennomført til minst detalj – det er til og med peis i kantinen. Det er overraskende god støydemping. Den enste ulempen er at jeg har fått lengre reisevei, og jeg skulle ønske meg et oppgradert NSB.

Toril Leinonen, regnskapskonsulent i Storebrand Livsforsikring – Jeg har fått kortere reisevei til og fra jobb, og det er selvsagt positivt. Jeg tror at det å gå fra cellekontorer til åpent landskap vil føre til en bedre teamfølelse. Lokalene er fine, hensiktsmessige og moderne. Jeg kan så langt ikke se noe som burde vært annerledes.

KLp, oslo
Nytt hovedkontor i Bjørvika Planlagt areal: 25 000 kvadratmeter hvor 5000 leies ut Antall ansatte i nye bygg: 626, men plass til 665 Areal per kontorplass: Ikke beregnet Åpent kontorlandskap: Ja, men mange stillerom. Beregnet kostnad: Ikke oppgitt Beregnet innflytting: 25. mai 2010 Utbygger: Oslo S Utvikling (OSU) Arkitekter: SJ Arkitekter Hvor i byggeprosessen: Byggeprosessen er inne i siste fase, og nærmer seg ferdigstillelse. Energiforbruk per kvadratmeter: 138 kWh

Preben Naustdal, salgssjef i Finansiell Rådgiving – Møteromsfasilitetene er en stor fordel, noe også kundene våre er mektig imponert over. De åpne landskapene edfører også at vi får en gode muligheter m til kompetansedeling og nærhet til fagmiljøene. Lokalene er moderne og det er god støydemping. Jeg ser ikke noe i dag som burde vært annerledes.

innenfor sitt område. På dette området har prosessen vært medarbeiderstyrt, forteller hun.

vil du være med, så heng på
– Reaksjoner fra de ansatte? – Det har vært en del fokus på at det er for liten plass og for små skrivebord. Mitt svar på dette er at det er samhandlingen mellom kolleger og forholdet til våre kunder som er vesentlig. Og hvordan kan man forsvare å ha hjemmekontor enkelte dager, dersom man er så opptatt av pulten sin? Dessuten har reiserute og reisetid vært et tilbakevendende tema. Henting og bringing av barn til
Finansfokus 1-2010

barnehage og skole et annet tema. Det kan vi ikke gjøre noe med. Arbeidsoppgavene utføres i dag fra Lysaker. Vil du være med, så heng på, sier hun humoristisk. Nina Smeby understreker at Lysaker er et trafikknutepunkt. Vår nye arbeidsplass har gode møterom og treningsfasiliteter, kaffebarer og lekerom for barn. Vi vurderer også mulighetene for å etablere en barnehage. Dessuten har vi en kantinehage hvor det er mulig å sitte ute i sola og jobbe trådløst, sier hun entusiastisk selv om dette ikke høres direkte fristende ut denne kalde desemberdagen. 

For eller imot åpent landskap?
De tradisjonelle cellekontorene er på vei ut. Fremtidens arbeidsplass blir i åpent landskap. Hvordan vil dette påvirke din arbeidsdag? Hva er fordelene og hva er ulempene? Diskutér denne saken på Finansfokus’ Facebook-side eller si din mening til Finansfokus på Twitter.

13

ByggEBOOM

– Oi, dette blir kjempefint! Hovedtillitsvalgt Venche Johnsen i SpareBank 1 SMN er over seg av begeistring. Hun er på sitt første besøk innendørs i bankens nye hovedkontor som er under oppføring i Søndre Gate 10 i Trondheim.

14

Nytt og SmArt i Trondheim
Tekst og foto: svein Åge Eriksen

Fra Søndre gate: Slik blir fasaden mot Søndre gate. Gamlebanken og konferansesenteret vises øverst til venstre i bildet.
(Illustrasjon: Agraff/Vizwork)

Trondheim: Denne januarmorgenen er det bitende kaldt i trønderhovedstaden. Men kulda skaper ingen problemer for dem som er i ferd med å bygge et helt nytt bankkvartal i sentrum. Både tidsmessig og budsjettmessig er alt i rute, forteller prosjektleder Irmelin Aarberg Andersen og utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli. Høsten 2010 flytter ca 500 ansatte inn i ett av landets smarteste kontorbygg. I tillegg kommer 90 ansatte fra BNbank samt ansatte i øvrige utleiearealer. Helt siden 1882 har Sparebanken holdt til i Søndre gate i Trondheim, men i 2005 var det 5 år til leiekontrakten gikk ut og banken måtte ta et valg om hva som skulle gjøres videre. På dette tidspunktet var bankens kontorlokaler fra 1970-tallet

lite fleksible med høyt energiforbruk og et dårlig inneklima. Etter å ha vurdert ulike alternativer vedtok bankens styre i juni 2008 å bygge nytt hovedkontor på ca 21.000 kvadratmeter i Søndre gate til 533 millioner kroner inkl mva.

et nytt kvartal
Av miljøhensyn ble det bestemt å rive det gamle kontorbygget fra 1970-årene, men gamlebanken med kirkeruinen ble beholdt. Hele 99 prosent av den gamle bygningsmassen ble gjenvunnet. Det nye bankkvartalet består av fem blokker med glassgårder imellom samt et tilbygg til gamlebanken. Her blir det plass både til SpareBank 1 SMN og datterselskaper, BNbank samt utleie til forretninger på gateplan. I gamlebanken bygges det et moderne

konferansesenter og personalrestaurant for de ansatte. I kjelleren vil publikum få tilgang til ruinene etter den første Olavskirken samt kunstskatten Salamandernatten. – Den nye bankplassen mellom den gamle og nye bygningsmassen blir byggets hjerte. Her møtes ledelsen, de ansatte og kundene bokstavelig talt i døren. Og det er nettopp det som er poenget. Hele bygget skal være en attraktiv møteplass som fremmer samspill og kommunikasjon. Men for å få dette til, må de ansatte stille opp og bli med å jobbe på en ny og smartere måte, sier prosjektleder Irmelin Andersen. Smart er stikkordet for hvordan det blir å arbeide i det nye kontorbygget. Stikkordene er: Samhandling, Miljø, Attraktiv, Rasjonell, Teknologi.

14

Finansfokus 1-2010

Planlagte byggeprosjekter
dnB Nor og vital, Bergen
Nytt kontorbygg i Solheimsviken Planlagt areal på nybygg: 30 000 kvadratmeter Antall ansatte i ny bygning: 1800 Areal per kontorplass: Ikke klarlagt Åpent kontorlandskap: Ikke klarlagt Beregnet kostnad: 800-900 millioner kr. (anslag) Beregnet innflytting: En gang i 2013, avhengig av offentlige godkjennelser Byggherre: GC Rieber for utleie til DnB NOR og Vital. Hvor i byggeprosessen: Formell avtale om bygging ikke inngått.

Åpent landskap: – Foreløpig er ikke møblene på plass, men prosjektleder Irmelin Aarberg Andersen, hovedtillitsvalgt Venche Johnsen og utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli synes de nye landskapsløsningene både blir lyse og luftige. Uavhengig av divisjons- og avdelingsgrenser er ansatte fordelt på 14 nye arbeidssoner med utgangspunkt i hvilke avdelinger som har mest nytte av å samarbeide med hverandre. Nybygget er utformet slik at det blir enkelt å skifte arbeidsplass. Det er ingen faste arbeidsplasser i hver sone, slik at de ansatte hver dag må finne nye arbeidsplasser som passer dagens gjøremål enten de jobber i prosjekter, i åpent landskap eller har behov for et stillerom. Etter endt arbeidsdag må de ansatte rydde sin arbeidsplass og legge sine ting inn i sitt personlige skap. opplever inneklimaet på arbeidsplassen er individuelt og i noen grad er det også snakk om hvilke holdninger den enkelte har. Nå har vi allerede gjort en liten endring, nemlig å installere radiatorer for sikrere å kunne takle ekstremkulde slik vi har nå, forteller Jørgen Løfaldli.

Sparebanken vest, Bergen
Nytt kontorbygg i Jonsvollkvartalet Planlagt areal på nybygg: 18 000 kvadrameter over bakken Antall ansatte i ny bygning: 750 totalt, inkludert andre virksomheter Areal per kontorplass: 15 kvadratmeter Åpent kontorlandskap: Ja, store deler Beregnet kostnad: Ikke klarlagt Beregnet innflytting: Innen utgangen av 2012 Hvor i byggeprosessen: Ferdig med skisseprosjektet, skal inn i forprosjekt, nytt forslag til reguleringsplan for Jonsvollskvartalet går mot 2. gangs behandling i kommunen.

200 sykler
For et par år siden fikk alle ansatte i SpareBank 1 hver sin sykkel som ledd i prosjektet Bedre Form. Nå skal det sykles på jobben for alle som ikke har behov for bil i arbeidstiden. I garasjen er det satt av plass til 200 sykler og gode garderobe- og dusjfasiliteter, mens det bare blir 23 parkeringsplasser inkludert plasser til handikappede og elbiler. – Vi er jo opptatt av at de ansatte skal holde seg i god form. I nybygget blir det aktivitetsrom med bl.a. gymballer, matter, dartspill og ribbevegg som kan brukes i pausene. I tillegg subsidierer banken avgiften på byens treningssentre, slik at vi har ikke bygget noe eget treningssenter hos oss, forteller Venche Johnsen. Det eneste som foreløpig ikke er helt avklart er hvor røykerne skal gjøre av seg. I disse dager blir 14 ansatte utnevnt til SMART-ambassadører. De får i oppgave å motivere de ansatte i hver arbeidssone til å tenke nytt og annerledes i samspillet. Trådløst nettverk, nye bærbare PC’er til alle ansatte og fleksible arbeidsplasser både med kontorlandskap, stillerom og felles møterom/møteplasser blir en viktig del av den nye hverdagen for de ansatte i SpareBank 1 SMN. 

SpareBank 1 SmN, trondheim
Nytt hovedkontor og forretninger i Søndre gate Planlagt areal nybygg og rehabilitert: 21.000 kvadratmeter Antall ansatte i ny bygning: 500 SMN, 700 totalt Areal per kontorplass: Ikke klarlagt Åpent kontorlandskap: Ja Beregnet kostnad: 533 millioner kr. inkl mva Beregnet innflytting: November 2010 Utbygger: SpareBank 1 SMN Kvartalet AS for utleie Hovedentreprenør: Teknobygg AS Arkitekt: Agraff AS Hvor i byggeprosessen: Er under oppføring Energibehov per kvadratmeter: 85 kWh (Netto beregnet energibehov 100 kWh, kjøpt energi maks 85 kWh).

Best på miljø
– Vi er stolte av at banken går foran og bruker 30 millioner kroner ekstra for å utvikle det beste miljøbygget i landet! De gamle lokalene hadde et energiforbruk på 582 kWh per kvadratmeter, mens i nybygget vil vi kun bruke 85 kWh per kvadratmeter, sier Løfaldli. I samarbeid med NTNU og Sintef har banken tatt i bruk ny og miljøvennlig teknologi både når det gjelder belysning, ventilasjon og oppvarming. Betongen i taket vil absorbere varme om dagen og transportere den vekk i løpet av natten. Like viktig som energimålsettingene er det å få landets beste innemiljø for de ansatte, både når det gjelder lys, luft, temperatur og lydforhold. Kvaliteten på inneklimaet og produktiviteten henger nøye sammen. – Men selv om vi får det mest moderne anlegget for å styre lys, temperatur og luft (CO2), vil erfaringsvis ikke alle bli helt fornøyde. Hvordan vi
Finansfokus 1-2010

Sparebanken vest, Haugesund
Forretningsbygg med bank og eiendomsmegler i 1. etasje Planlagt areal: 2390 kvadratmeter der banken får 600 kvadratmeter Antall ansatte i nytt bygg: 15 ansatte inkludert eiendomsmegler i 1. etasje Areal per kontorplass: 10 kvadratmeter Åpent kontorlandskap: I hovedsak kontorløsninger, men de ansatte skal kunne bevege seg i kundeområdene Beregnet kostnad: Rundt 15 millioner kroner Beregnet innflytting: Primo desember 2010 Byggherre: Flotmyr Eiendom v/Hans Døsen jr. Hvor i byggeprosessen: Grunnarbeidene er godt i gang.

15

ByggEBOOM

Sparebanken Vest kjøpte den siste ledige stortomten i Bergen sentrum for å bygge sitt nye finanshus. De tillitsvalgte har deltatt i prosessen helt fra begynnelsen av.

16

Tillitsvalgte i byggeprosessen
Tekst og foto: Rune solheim

tungt inne
attraktive arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen Dette skal bli et sted der både nåværende og nye finansansatte virkelig ønsker å jobbe. Derfor er det viktig at de er med i prosessen. Involvering av brukerne har derfor blitt vektlagt allerede nå i planfasen, sier eiendomsdirektør Arne Selle.– Å skape en attraktiv arbeidsplass begynner innenfra, sier seniorkonsulent i forretningsutvikling, Vivian Eikestad.

Bergen: Hovedtillitsvalgt i banken, Tone Mattsson, sitter i styringsgruppen som nå holder hånd på byggeprosjektet. De tillitsvalgte ble også rådspurt før selve spesifikasjonene til det nye bygget ble utarbeidet. I en brukergruppe på 12-13 personer sitter tillitsvalgt Anne Marit Hope sammen med blant annet hovedverneombud Morten Monsen.

– Jeg føler meg som et fullverdig medlem i styringsgruppen, og mine synspunkter blir hørt, sier Mattsson. Hun er opptatt av at prosessen fram mot et nytt bygg skal være god og at de ansatte skal føle seg involvert. Dette sier hun er godt ivaretatt.

Attraktivt
– Det altoverskyggende målet vårt er å skape et kraftsentrum av spennende og

Ny tomt: Her i Jonsvollskvartalet i Bergen skal det nye finanshuset til Sparebanken Vest ligge, hvis alt går etter planen. Vivian Eikestad, Tone Mattsson og Arne Selle gleder seg. 16
Finansfokus 1-2010

Blanke ark: Sparebanken Vest har i dag kontorer i fem bygninger i sentrum. – Vi vil benytte sjansen til å kunne starte med blanke ark både når det gjelder bygning og organisasjon, sier Vivian Eikestad, Tone Mattsson og Arne Selle. – Vi ønsker ikke bare å ta den organisasjonen vi har fra før og flytte den over i et nytt bygg. Vi må gripe den sjansen vi har nå til å utvikle oss videre. Dette krever at vi bruker tid. Vi lever i en omskiftelig alder og det er ikke lett å forme en arbeidsplass som vi ikke helt vet hvordan vil endre seg i framtida. Vi må bygge opp måter å jobbe på som tar opp i seg nye måter å samhandle på, og gjøre bruk av ny teknologi. Dette er områder hvor utviklingen skjer raskt nå, sier hun. kundene og verden for øvrig. I tillegg til 750 kompetansearbeidsplasser innen finans, vil huset romme en god del møteromsplasser. En del av dette bildet er at vi må ha tilgang på parkeringsplasser, sier Arne Selle. Sparebanken Vest er klassifisert som miljøfyrtårn. Dermed er det stilt strenge miljøkrav til bankens nye storstue. Fasadetegningene er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom arkitektkontorene Cubus AS i Bergen og Brandsberg-Dahls AS i Stavanger. Utvendig er bygningen trukket tilbake for å gi rom til en liten park. I bakkant er det tegnet inn en spalte, eller innrykk om man vil, for å gi lys både til egne kontorer og til naboene. Detaljene omkring oppvarming og nedkjøling av den nye arbeidsplassen, og andre miljømessige strategier, er ikke tatt stilling til ennå. Heller ikke hvilken miljømessig sertifisering bygningen skal ha. Men trioen som Finansfokus har snakket med, lover at finanshuset skal være oppdatert i forhold til rådende normer på området. 

plan må vedtas
Rent praktisk er det en del biter som må falle på plass før byggingen av det nye finanshuset kan starte. Det er blant annet laget en ny reguleringsplan for kvartalet, da den gamle ikke egnet seg til formålet. Planen er i skrivende stund til behandling i kommunen. Fylkesmannen har uttrykt seg kritisk til 245 parkeringsplasser som er tegnet inn i bygget. – Vi er i dialog om saken. Vi bygger ikke før vi har et akseptabelt prosjekt. Huset vårt skal ha en åpen dør mot
Finansfokus 1-2010

Nytt bygg: Arkitekttegning av det nye bygget til Sparebanken Vest, slik det er foreslått av arkitektkontorene Cubus i Bergen og Brandsberg-Dahls i Stavanger. 17

kROpp Og sjEL lejs go ppork

Få fart på systemet
Treghet og forsinkelser kan også ramme ditt eget transportsystem: fordøyelsen. Aller helst vil vi ikke at den reisen skal ta for lang tid og vi vil også helst slippe ”rumlinger” i tunnelene.
Fordøyelsen starter i munnen der du tygger maten som knuses og blandes med spytt. Maten oppholder seg svært kort i munnen før den blir svelget, så effekten er langt fra fullt utnyttet hos de fleste. I magesekken blir innholdet eltet rundt, tilsatt safter, og sendes i porsjoner til tynntarmen. Her skjer mesteparten av opptaket av næringsstoffer – dét er jo hele poenget med å spise (og kulinarisk nytelse, da…). spøk! I motsetning til hva mange tror skyldes ikke dette opphopning av giftstoffer, men rett og slett det faktum at tykktarmen er utspilt. Både alder, emosjonelle belastninger som stress og sorg samt langvarig bruk av smertestillende medikamenter kan gi treg mage. Det er ingen fordel med en stillesittende livsstil. Mosjon hjelper! Det er mange faktorer som spiller inn, men man kan nesten alltid få fart på systemet ved omlegging av livsstilen og uten medisinering.

Luft til besvær
Neste stasjon er tykktarmen. Her finnes et enormt antall bakterier (snille) som er med på å lage vitaminer vi trenger. Disse bakteriene har stoffskifteprosesser – og det er de som lager gassen som kan plage en stakkar til helt upassende tidspunkt. 1-2 liter gass per dag kan det bli. Mesteparten absorberes internt, men noe må ut – og da er det bare én mulighet. Mat som bønner og erter fordøyes ikke før de er i kontakt med bakteriene i tykktarmen. Ved et større inntak av slike matvarer kan gassproduksjonen bli relativt høy. Enkelte ganger kan det rumle høylytt fra tarmene. En god del luft kommer også inn i systemet gjennom munnen mens vi spiser. Her kan du gjøre en innsats for å redusere dette. Ved å spise saktere, tygge maten litt lenger, ikke snakke med mat i munnen og holde stressnivået på et minimum under måltidet vil du svelge mindre luft.

Bli litt grov
En av de enkleste metodene er å øke inntaket av fiber i kosten. Fiberrik mat ”trimmer” musklene i tykktarmen slik at de er mer aktive pådrivere for å skyve innholdet dit det skal. Det anbefalte er 25-35 gram per dag, gjennomsnittet i dag ligger på 18 gram. Den enkleste måten å få i seg mer på er å bruke grovere kornvarer. Det gjør du ved å bytte til grovere brød og knekkebrød, brun ris istedenfor hvit og helkornpasta. I tillegg kan det å spise mer grønnsaker, særlig rotgrønnsaker som kålrabi, kål og velge frukt, bær og nøtter som snacks i stedet for snop. Selv om ”grov” baguette bare så vidt er grovere enn hvit, er det likevel ikke et grovt brød. Grove brød er tunge i forhold til lyst.

vann og trim
Pass på å få i deg omlag to liter væske per dag – hvorav storparten er vann, da blir fibereffekten best. Fysisk aktivitet er supergunstig til å få fart både på kondisen og fordøyelsen. På reise er det vanlig å bli litt treg. Det går seg til etter kort tid, men om du skal være lenge på reise med uvant mat er det faktisk ikke dumt å ha med seg et par pakker ekstra grove knekkebrød som påfyll til alt det eksotiske. Når magen fungerer sitter smilet litt løsere.

Kari Jaquesson leder morgen­ trimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører.
(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

rødt lys i tunnelen
I tykktarmen blir det sugd opp mye væske fra innholdet. Dersom tarminnholdet blir liggende for lenge i tykktarmen blir innholdet tørrere og hardere. Da er det vondt å få det ut! Etter ganske kort tid med forstoppelse kan man oppleve ubehagsfølelse fra bukhulen, hodepine, kvalme, nedsatt appetitt og til og med depresjon. Å være forstoppet er ingen

18

Finansfokus 1-2010

INNsIkt

Falsk id øker
– Vi bruker mye ressurser på å avsløre falske identiteter, også bruk av falske pass. Dette er et bransjeproblem som øker kraftig, sier informasjonssjef i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen (bildet) til Aftenposten.

Nordea klar for oppkjøp
Det er nok av motiver for Nordea å gjøre nye oppkjøp. Det nordiske bankmarkedet er i en moden fase og et oppkjøp kan være en snarvei til høyere vekst. I tillegg kan dyre it-kostnader spres utover flere enheter. Dessuten skal man ikke undervurdere et mulig påtrykk fra store aksjonærer, i dette tilfellet det finske forsikringsselskapet Sampo, for at Nordea skal gjøre et større oppkjøp, skriver Dagens Næringsliv. Penger er det også nok av. Nordea hentet inn 2,5 milliarder euro i en emisjon i fjor samtidig som utbyttet ble redusert til 19 prosent av resultatet, hvilket ga ytterligere en halv milliard euro i tilbakeholdt kapital.

vil ha tariffavtaler på nettet
Nærings- og handelsminister Trond Giske (bildet) vil så snart det er praktisk mulig gjøre aktuelle landsomfattende tariffavtaler tilgjengelige på nettportalen Altinn, melder Fri Fagbevegelse. – Dette bidrar til at bedriftene på en enkel måte kan få kunnskap om de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Norge. For denne regjeringen er tiltak som motvirker sosial dumping viktig, sier Giske. På denne måten følger også regjeringen opp LOs innspill i høringsrunden om tjenesteforskriften. LO og regjeringen er enige om at aktuelle tariffavtaler bør gjøres tilgjengelige på Altinn. Det er Brønnøysundregistrene som driver nettportalen Altinn, der hver og en av oss kan ha kontakt med det offentlige. (Foto: Henrik Kreilisheim)

I dag jobber 17 personer på heltid i DnB NOR med å identifisere risikobildet og med forebyggende sikkerhetsarbeid, som er den største avdelingen som jobber mot økonomisk kriminalitet i Norge utenom Politiet. Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS) avslørte DnB NOR 355 saker med ID-juks de tre første kvartalene i fjor. SpareBank1 SR Bank har 151 saker. En stor del av disse sakene dreier seg om bruk av falske pass, ifølge prosjektleder Christian Meyer ved NORSIS.

Foto: REUTERS/Eduardo Munoz, www.alertnet.org

Du kan også gi på rodekors.no

Finansfokus 1-2010

19

sOsIaLE MEDIER

20

Finansfokus 1-2010

sOsIaLE MEDIER

Forskjellene er store når det gjelder hva ansatte får gjøre på nettet i arbeidstiden. Noen steder er det tilnærmet fritt fram, uten særskilte regler for nettbruk. Andre steder har bedriften sperret adgangen til sosiale medier som Facebook og Twitter.

Kvitring, skravling og blogging i arbeidstiden
Tekst: Merete Lindstad Illustrasjon: Egil Nyhus

Seks av ti norske bedrifter har bestemt seg for å ta i bruk sosiale medier, og ytterligere to av ti ønsker å utrede om de skal gjøre det. Det viser en undersøkelse blant norske virksomheter, som Dataforeningen la fram i fjor høst. Den samme undersøkelsen slår imidlertid fast at bare en av fire spurte opplever at bedriftsledelsen oppmuntrer ansatte til å bruke sosiale medier. SpareBank1 er blant dem som har satset tungt på bruk av nettets mange muligheter, og som samtidig opp untrer m de ansatte til å gjøre det samme. – Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være aktive på nettet og bruke sosiale medier. Det gjelder også i arbeidstiden, sier Mari Grini, seniorrådgiver for it-sikkerhet i SpareBank1.

Kjøreregler for nettbruk
SpareBank1 har blant annet profiler på Facebook og LinkedIn, bilder på Flickr, videosnutter på YouTube, en egen bedriftsblogg og presentasjoner på Slideshare. Mange av medarbeiderne er også ivrige på Twitter. Det gjelder ikke minst de som jobber med informasjon og kommunikasjon. – Vi vet at mange nettsteder brukes til å spre virus og annen ondsinnet programvare. Det gjelder ikke minst nettsteder med betydelig brukermasse, som blant annet Twitter og Facebook. Ifølge Grini er ikke teknologisk it-sikkerhet alene tilstrekkelig mot
Finansfokus 1-2010

mulige farer. Brukernes holdninger er vel så viktig i beredskapen. Derfor har SpareBank1 gjennomført holdningskampanjer der ansatte har lært om sikkerhetstrusler knyttet til bruk av sosiale medier. Banken har også egne kjøreregler for nettbruk. Reglene omfatter ingen forbud, men framstår mest som en påminnelse om sunt folkevett, skikk og bruk, lover og regler. Som for eksempel å respektere opphavsrett og åndsverk, ikke legge ut kundeinformasjon, tenke nøye gjennom hvilke personopplysninger man publiserer om seg selv, og at man skal følge de etiske reglene som gjelder for sin stilling og arbeidssted.

Hva som skjer hvis man bryter reglene, er ikke gitt. – Hvis en ansatt gjør noe som er brudd på reglene eller bruker så mye tid på nettet at det går ut over jobben, vil det i utgangspunktet være en sak for nærmeste leder, forteller Mari Grini.

Har ikke tid
I likhet med SpareBank1-Alliansens om lag 5 000 ansatte, kan de 12 med rbeiderne a ved øystre Slidre Sparebank boltre seg med kvitring, blogging og sjekking av fjesboka i arbeidstiden. Og på samme måte som SpareBank1, satser banken i østre Slidre på sosiale medier for å komme i god dialog med sine kunder. Siden i fjor høst har banken hatt en egen profil på Facebook.

Ikke Facebook: – Fokus Bank er blant dem som ikke er representert på Facebook. Men flere i ledergruppen er aktive på Twitter, sier HR-direktør Kristin Hødal Torgersen.
(Foto: Fokus Bank)

21

sOsIaLE MEDIER

De ansatte i øystre Slidre Sparebank har verken regler eller sanksjoner for privat bruk av nettet i arbeidstiden. Det spiller egentlig liten rolle, mener hovedtillitsvalgt Siri Lyseng. – Vi har det veldig travelt, så jeg ser ikke hvordan vi skulle fått tid til å bruke internett og sosiale medier til andre ting enn det vi trenger i jobben, sier Lyseng, som er kunderådgiver i filialen på Beitostølen. – Og i vår bank er det lite utbredt å gjøre private ting i arbeidstiden. Sosiale medier: – God beredskap med høy it-sikkerhet er viktig, sier seniorrådgiver for it-sikkerhet i SpareBank1.
(Foto: SpareBank 1)

Frihet under ansvar
Andre banker som Finansfokus tar kontakt med, har heller ikke spesielle regler for de ansattes bruk av nettet. – Vi kan være tilkoblet nettet hele dagen, og hittil har det ikke vært noe problem. Det aksepteres ikke at ansatte chatter i arbeidstiden, men ellers

praktiseres frihet under ansvar, forteller Ragnhild Krogstad som er hovedtillitsvalgt i Hegra Sparebank. Banken er etablert på Facebook og fikk i løpet av de to første månedene om lag 250 tilhengere der. Det er mange for en bank som Hegra Sparebank med under 20 ansatte, mener Krogstad. – På møter med ansatte tar vi med jevne mellomrom opp bruk av mobil og internett på jobben. Og vi er opptatt av tidsbruken, at det ikke må ta overhånd, sier Ragnhild Krogstad. – Flere av oss er venner på Facebook. På den måten har vi litt selvkontroll. Vi kan se når vennene våre har vært inne, og det skjer ikke i arbeidstiden.

Allmenne etiske regler
Hos Fokus Bank er det heller ikke særskilte regler for nettbruk. Her gjelder frihet under ansvar innenfor bankens allmenne etiske regelverk. – Vi har ikke sett noen grunn til å lage egne regler for å bruke sosiale medier. Men enhver sak har alltid to sider, påpeker HR-direktør Kristin Hødal Torgersen. – På den ene siden kan bruk av Facebook og andre sosiale medier være med på å bygge opp kompetansen din. På den andre siden har vi spørsmålet om hva du bruker arbeidstiden til. Til nå har Fokus Bank ikke hatt problemer med at ansatte har brukt mye arbeidstid til private gjøremål på nettet, mener Hødal Torgersen. – Vi registrerer ikke hva folk gjør på nettet. Men vi sitter i åpne landskap, og da er det ganske synlig for kolleger og ledere hva man gjør, sier Hødal Torgersen og legger til: – I enkelte jobber er det viktig å være på nettet for å få informasjon. Som for eksempel å lese Financial Times.

nettsamfunn eller blogger åpne, mens andre er lukket. Gjensidige har valgt å sperre tilgangen til nettsteder som Facebook, Twitter og YouTube. Det er uproblematisk, ifølge hovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring, Gunnar Mjåtvedt. – Mange ansatte bruker blant annet Facebook hjemme, men er slik jeg opplever det lite opptatt av å skulle ha tilgang også på jobben. Det har aldri vært noe tema for oss, sier Mjåtvedt. Men dette kan det bli en forandring på. – Nye generasjoner har nye måter å tenke på, og unge arbeidstakere har ofte med seg et nettverk på Facebook. For dem vil det være vanskelig eller unaturlig ikke å ha kontakt i arbeidstiden, mener informasjonsdirektør øystein Thoresen. Han frykter ikke at bruk av for eksempel Facebook vil gå ut over arbeidsinnsatsen. – Som arbeidsgiver må du sørge for at ansatte har nok å gjøre. Dersom noen bruker mye av arbeidstiden til å lese og skrive på nettet, er det et problem for arbeidsgiveren - ikke den ansatte.

Bevisstgjøring
Gjensidige benytter per i dag ingen sosiale medier for å profilere seg utad, men overveier å gjøre det i framtiden. Den største utfordringen er sikkerheten. Allerede i dag må ansatte signere datadisiplinerklæring. I tillegg kjøres bevisstgjøringskampanjer om hvordan man skal forholde seg på nettet. – Sosiale medier har eksplodert på kort tid, og hyppig spredning av fiendtlig kode følger med populariteten. Vi ser blant annet problemer med at Facebook-kontoer blir overtatt av andre og brukt for å spre fiendtlige koder, sier sikkerhetsansvarlig Espen Jul-Larsen. – Ingen sikkerhetssystemer fungerer 100 prosent mot slikt. Derfor er bevisstgjøring og aktsomhet hos brukerne viktig. 
Finansfokus 1-2010

i tenkeboksen
Langt fra alle bedrifter gir ansatte fri tilgang til alle typer sosiale medier. Noen steder er det meste eller alt sperret. Andre steder er enkelte 22

Hvordan ser Finansforbundet ut i 2020? Og hvordan kommuniserer forbundet? Dette var utgangspunktet for en prosjektoppgave ved Fagpressens Lederakademi i 2009. Oppgaven er utført av Svein Åge Eriksen, redaktør av Finansfokus.

Finansfokus i 2020
Tekst: Bjørg Buvik

Hva mener egentlig morgendagens lesere om fremtidens medlemskommunikasjon, og hvilke behov har de i 2020? For å nærme seg svaret på disse spørsmålene, har Svein Åge Eriksen gjennomført en spørreundersøkelse til et representativt utvalg på 1 000 av Finansforbundets medlemmer under 35 år. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført blant redaktører i Fagpressen. Oppgaven viser at de unge leserne og redaktørene har helt motsatte oppfatninger når det gjelder fagbladets fremtid. Mens 79 prosent av redaktørene tror at forbundene utgir fagblader på papir, svarer hele 72 prosent av de

unge leserne nei på samme spørsmål. Hvis leserne fikk velge mellom å få fagblad hjem i posten eller den samme informasjonen på fagbladets nettsted, velger hele 67 prosent av de unge leserne nettstedet fremfor papirbladet. Redaktørene prioriterer motsatt. – Det bør bekymre redaktørene og Fagpressen at hele 70 prosent av leserne mener at de tradisjonelle fagbladene på papir er mindre viktig for å få dekket behovet for kommunikasjon med forbundet i 2020. Her mener 73 prosent av redaktørene at de tradisjonelle fagbladene på papir vil være viktig i medlemskommunikasjonen i 2020, forteller Svein Åge Eriksen. Undersøkelsene er gjennomført som en del av to prosjektoppgaver ved Fagpressens Lederakademi. Formålet med undersøkelsene har vært å skaffe

KUS INANSFO F
Magas Finans in for forb undet

07/09

ny kunnskap om hvordan medlemskommunikasjon vil utvikle seg frem til 2020. – Hvordan vil resultatene bli brukt videre? – Fremtidens medlemskommunikasjon blir et eget delprosjekt i forbundets store fremtidsprosjekt Union Future. Gjennom min oppgave har vi et greit utgangspunkt for diskusjon når vi skal ta de strategiske veivalgene for fremtidens kommunikasjon. For øvrig har Finansfokus allerede tatt i bruk sosiale medier som Facebook og Twitter. På den måten håper jeg å få en enda bedre dialog med våre lesere, sier ansvarlig redaktør Svein Åge Eriksen. – Jeg oppfordrer deg som medlem til å komme med dine synspunkter på fremtidens kommunikasjon mellom forbundet og medlemmene. Si din mening på Finansfokus’ Facebook-side eller e-post til sae@finansforbundet.no, avslutter redaktøren. 

nsidige ig av Gje Unødvend mat re barne Ikke ba erglede Med Enorm giv blikk for fremtiden oken er reb Fra læ Krise ett kunnskap til kompetanse t samme r aldri ide Humor bank og finans Iran bli

FINANSFOKUS
Magasin for Finansforbundet

08/09

Autorisasjon gir yrkesstolthet Gikk mann av huse(t)

FINANSF OKUS

Les Finansfokus elektronisk
01/20
Vil du lese Finansfokus før du får det i postkassen din hjemme? Magasinet legges ut på www.finansforbundet.no før det sendes per post. Klikker du deg inn på Finansfokus (til høyre på siden), kan du i tillegg til siste nummer også bla gjennom tidligere utgaver.

yt pens eple Kunnska henger hø
84259_Fin ansfokus_ 7_2009.in dd 1

29-10-09

14:44:50

En smak av jul
84409_Finansfokus_8_2009.indd 1
84879_fin ansfokus_

Finansfokus 1-2010

1_10.indd

1

?
03.12.09 14.12

Magas

in for Finans

forbun

det

23
21.01.10 08.50

sOsIaLE MEDIER

– Bruken av sosiale medier blir mer og mer omfattende ­ også for forbundets medlemmer. Vi har selvsagt medlemmer i begge ender av brukerskalaen, og vi forventer ikke å få alle med oss inn i cyberspace med et knips. Men vi legger forholdene til rette for dem som ønsker å møte oss face to face, sier Alexander Holøyen og Håvard Lohne, begge kommunikasjonsrådgivere og web­eksperter ved forbundets sekretariat.

FACe to FACe
– Kom igjen da: – Vi oppfordrer alle til å møte oss face to face på Facebook, start diskusjoner, del opplevelser, videoer, bilder – what ever, sier Alexander Holøyen og Håvard Lohne, kommunikasjonsrådgivere ved forbundets sekretariat.
Tekst: Bjørg Buvik Foto: svein Åge Eriksen

MøT OSS

Allerede i 2003 etablerte forbundet et diskusjonsforum på sine nettsider. Det var den beskjedne starten til at det i dag er nærmere 500 medlemmer som har sluttet seg til Finansforbundets Facebookgruppe. Forbundet er også tilstede på 24

Twitter, har bilder på Flickr og videosnutter på YouTube. I tillegg er det lagt opp til ”Si din mening” til saker som legges ut på www.finansforbundet.no

Bli med da vel
– Sammenlignet med andre fagforeninger er vi kommet godt i gang med å ta sosiale medier i bruk, sier Holøyen og

Lohne. – Men vi skulle selvsagt ønsket oss et enda større engasjement både fra tillitsvalgte og medlemmer. Den digitale møteplassen er en meget velegnet plattform for faglige diskusjoner, erfaringsutveksling og samtaler. Finansforbundet tilrettelegger og tar høyde for den utviklingen som kommer. Vi asfalterer veien, men det er
Finansfokus 1-2010

brukerne som griper rattet og styrer sitt eget kjøretøy. Unge mennesker i finans og IT tilbringer mye av hverdagen med PC-er og smarttelefoner. For de fleste av dem er sosiale medier en naturlig del av hverdagen. – Derfor er det viktig at forbundet ikke er fraværende i de samme mediene. Men for å få opp aktiviteten der vi har lagt til rette for det, er vi selvsagt avhengig av at medlemmene deltar aktivt, sier kommunikasjonsrådgiverne.

Lommebok-saker engasjerer
– Hva skal til for et økt engasjement? – Det er ikke teknologien som skaper engasjement. Etter fjorårets lønnsoppgjør, ble det skikkelig høy temperatur i debatten. Noe av det samme skjedde da forbundet gikk hardt ut mot beskatning av ansattelån i egen bedrift. Pensjonssaken i Fokus Bank fikk også debattantene på den digitale banen, forteller Holøyen. – Vi kan tilrettelegge så mye vi vil, men vår opplevelse er at det er sakene og hvordan forbundet presenterer sakene, som er avgjørende for hvor stor aktiviteten blir. I dag kan det synes som om Facebook er inngangsporten til å ta i bruk sosiale medier. Det er så langt etablert 2,2 millioner Facebook-kontoer i Norge. Men det vil i tur og orden komme nye tjenester og plattformer. Forbundet vil fortløpende legge til rette for å ta nye kanaler i bruk som et supplement til eksisterende kanaler.

Hva gjør forbundet videre? – I første omgang fortsetter vi å oppmuntre til diskusjon og større aktivitet på nettsidene og på Facebook. Vi bør også bli mer aktive på Twitter, et medium som er mer rettet mot journalister og andre nyhetsjegere. Videre skal vi utarbeide en landsmøteweb der alle kan gå inn og diskutere landsmøtesaker i forkant av landsmøtet til høsten, sier de. – Vi vurderer også å etablere en eller flere blogger. En blogg er et nettsted hvor én eller flere publiserer tanker og meninger ut fra sin posisjon i forbundet. De gir temaet en personlig vinkling, men ut fra sitt ståsted og egen faglige forankring. Det blir en digital dagbok som er åpen for alle, og hvor medlemmene fritt kan gi tilbakemeldinger, sier Holøyen og Lohne. Oppfordringen fra de to web-gutta er klar: – Registrer deg på Facebook og bli medlem av gruppen Finansforbundet. Sosiale medier er gøy, enten du bare bruker dem som kontaktflate mot venner, eller også som et rom der du kan si din mening om alt mellom himmel og jord. Det er egentlig ikke mer hokuspokus enn at du deltar i en samtale med andre i en uformell tone. Ikke vent på at Finansforbundet ber deg kommentere en bestemt sak. Du kan selv sette agendaen, og dermed invitere til dialog om det du brenner for, avslutter de. 

Undersøkelse blant tillitsvalgte
De fleste av Finansforbundets tillitsvalgte vet hva sosiale medier er, halvparten er på Facebook, men få er særlig aktive brukere.
Det viser en undersøkelse forbundet gjorde blant sine tillitsvalgte i begynnelsen av desember i fjor. Undersøkelsen kartla tillitsvalgtes bruk av sosiale medier på internett, generelt og i tilknytning til landsmøtet høsten 2010. For entusiaster av internett og sosiale medier var resultatet nedslående. Tillitsvalgte er ikke spesielt aktive brukere av sosiale medier. De fleste ser heller ikke et stort behov for å følge med eller delta aktivt i landsmøtet på internett. Medlemmene for øvrig kan selvfølgelig ha andre medievaner enn de tillitsvalgte som svarte på undersøkelsen, men samtidig er også medlemmenes engasjement og forventninger til landsmøtet sannsynligvis mindre enn de tillitsvalgtes. – Er resultatet av undersøkelsen skremmende? – Egentlig ikke. Men vi må ligge et hestehode foran og være tilstede både i nåtidens og fremtidens medievirkelighet. Blant annet derfor utarbeides det en landsmøteweb i forkant av landsmøtet. Det vil på mange måter bli en test på tillitsvalgtes engasjement om Finansforbundets politiske saker og p rioriteringer, uten at man nødvendigvis må ha en konto på Facebook, sier Alexander Holøyen.

Bli Finansfokus’ venn
Søk opp Finansfokus på Facebook og bli vår venn! På Facebook får du siste utgave aller først. Her kan du komme med ros, ris, tips eller hva du måtte ha på hjertet. Ellers kan du følge Finansfokus på www.twitter.com eller bli venn med r edaktøren på det profesjonelle nettverket www.linkedin.com

Finansfokus 1-2010

25

sykEfRavæR

I januar 2009 hadde to avdelinger ved Santander Kundeservice i Brumunddal et sykefravær på 27 prosent. En lang rekke tiltak ble startet og 10 måneder senere var sykefraværet redusert til 0,51 prosent. For denne utrolige innsatsen ble bedriften kåret til Årets Bedrift av bedriftshelsetjenesten Hjelp24.

26

Kuttet
Her er oppskriften:
* vdelingscoaching og individuell A coaching av ledere. * okus på oppfølging av ansatte. F * Helsesamtaler med livsstilsfokus. * ystematisk og godt sykefraværsS arbeid med tett oppfølging og i samarbeid med Hjelp24, både for å unngå sykmelding, og oppfølging av sykmeldte. * okus på muligheter for tilretteF legging for sykmeldte. * Forbud» mot overtid. « * okus på bevegelse og fysisk F aktivitet. * eks minutters nakke/skulder/ S ryggtrim i arbeidstiden to ganger pr dag. * ilskudd til trening og mosjon T utenom arbeidstiden. * emannet kantine med hverdagsmat B og fri tilgang på frukt * kt bemanning. ø * ngasjert to medarbeidere via E IA-plass i samarbeid med NAV. * tvidet massasjetilbud i arbeidstida. U * Sosiale aktiviteter.

26
Tekst: svein Åge Eriksen Foto: Ole johan storsve

prosent
det høye fraværet. For det første fikk vi inn vikarer for dem som var sykmeldte. I tillegg fikk vi også to ekstra vikarer samt at vi inngikk avtale med NAV om to medarbeidere på såkalt IA-plass. Vi fikk penger til å benytte coaching fra Finansforbundet. Organisering av arbeidsoppgaver og rutiner ble nøye gjennomgått og enkle omorgansieringstiltak gjennomført. Det ble montert heve og senkeløsning på alle kontorpulter, noe med tilretteleggingstilskudd fra NAV. God oppfølging av både sykmeldte og friske har også vært en suksessfaktor, forteller tillitsvalgt entusiastisk. Men tiltakspakken stopper ikke her. De ansatte får dekket treningsavgiften mot å skrive under på at de trener minst to ganger i uka i fritiden. En time hver fjerde uke får de fotsoneterapi, nakke og ryggmassasje. I tillegg har de ansatte tilbud om seks minutter nakke, skulder og ryggtrim to ganger om dagen. Frisk frukt er tilgjengelig hele dagen. – Vi fikk se ganske umiddelbar effekt av de tiltakene som ble innført. Nå har Hjelp24 hatt en samtale med alle ansatte og samtlige forteller at de trives på jobben. Vi har også fått gjeninnført fleksitid noe de ansatte satte stor pris på, sier tillitsvalgt Hilde V. Løvbakke.
Finansfokus 1-2010

Brumunddal: – Vi hadde et stort arbeidspress i 2008 og 2009 og flere langtidssykmeldte. Etter hvert ble situasjonen så alvorlig at noe måtte gjøres, forteller tillitsvalgt Hilde Volungholen Løvbakke. Hun tok kontakt med hovedtillitsvalgt i selskapet som kontaktet HR-avdelingen og ledelsen. Alle gode krefter satte seg ned for å diskutere hva som kunne gjøres med det høye sykefraværet. Også bedriftshelsetjenesten Hjelp24, NAV og en av Finansforbundets coacher ble koblet inn. Bakgrunnen for det høye sykefraværet var sammensatt. Men det høye arbeidspresset og de mange langtidssykmeldte førte til at de øvrige ansatte måtte jobbe enda mer, siden det ikke ble satt inn ekstra vikarer. Det ble til slutt en negativ spiral som både ble kostbar for bedriften og uholdbar for de ansatte. Siden Santander er en IA-bedrift var det helt nødvendig å få ned det høye sykefraværet hos de 39 ansatte.

Suksessoppskriften
– Det ble laget en prosessgruppe som involverte alle ansatte. Vi endte opp med en tiltakspakke for å få bukt med

26

Forbud mot overtid
Ett av flere virkemidler for å få ned det høye sykefraværet er forbund mot overtid. Omfattende overtidsarbeid tok nesten helt knekken på de ansatte. Derfor var det helt nødvendig å kutte overtidsbruken radikalt og satse på flere vikarer ved behov. – I perioder ble det arbeidet så mye overtid, at jeg tør ikke fortelle hvor mye overtid vi hadde på det meste, sier soussjef og leder av Santander Kundesenter, Even Engen. Lojale medarbeidere stilte opp når det skulle

være og jobbet nesten helsen av seg. Nå skal det meget gode grunner til før overtidsarbeid kommer på tale. – Hva er den viktigste lærdommen av den prosessen dere har gått igjennom? – Som ledere må vi investere mer tid til oppfølging og samtaler med de ansatte. Nå har vi en månedlig oppfølgingssamtale med alle fast ansatte. Dessuten er det opplest og vedtatt at vi må bruke vikarer når folk er syke. Utover dette har vi en detaljert tiltaksplan som på en helt annen måte enn tidligere ivaretar de

ansattes arbeidsmiljø, helse og trivsel. Resultatet har blitt at våre ansatte er friske og opplagte, mens de tidligere var slitne og syke, sier Engen. Det er liten tvil om at det store arbeidet som er lagt ned i kundesenteret til Santander i Brumunddal betaler seg godt. I tillegg til at sykefraværet nærmest er helt borte på disse to avdelingene, så har produktiviteten og trivselen blitt langt høyere. Nå får kundene svar langt raskere både på telefon og mail, og dette skaper fornøyde kunder. 

Årets bedrift: Fra venstre: Kjetil Evensen (avdelingsleder), Hilde Løvbakke (tillitsvalgt), Even Engen (leder kundesenter) og Marianne Eldegard (avdelingsleder).

Finansfokus 1-2010

27

28

Ny IA-avtale: – Jeg er bekymret for det høye sykefraværet, men er fornøyd med at regjeringen er tydelig på at arbeidstakernes rettigheter ligger fast når det gjelder sykelønnsordningen, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

28

Finansfokus 1-2010

sykEfRavæREt

– Målet er å redusere sykefraværet, slik at vi kan beholde dagens sykelønnsordning. Da vil også en debatt om eventuelle endringer være uaktuell, sier YS­leder Tore Eugen Kvalheim

Sykefravær til besvær
Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Før 1. mars skal det utarbeides en ny IA-avtale. Lengden på den nye avtaleperioden og hvor mye sykefraværet skal reduseres med etter endt avtaleperiode, er en del av forhandlingstemaene. – Etter at den avtaleperioden vi nå går inn i, er avsluttet, er det viktigere enn noen gang at vi når de målene vi setter oss, understreker Kvalheim. – Gjør vi ikke det, ser jeg ikke bort fra at vi ved neste korsvei får en debatt om rettighetene som ligger i dagens sykelønnsordning. Det tror jeg er ”riset bak speilet”, men jeg er positiv og har tro på at vi når målet ved å skjerpe dagens virkemidler, legger han til.

– Kan noe av årsaken til økende sykefravær skyldes dårlig arbeidsmoral? – Arbeidsmoralen er like god i dag som tidligere, så det er en avsporing av debatten. Men det er kanskje på sin plass å igangsette kampanjer med hensyn til hvilke krav arbeidsgiver setter til både arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette bør vi muligens se litt nærmere på, svarer han.

iA-avtale ikke bare i navnet
– Hvilke tiltak mener du kan hjelpe? – Jeg har ikke tro på helt nye grep. Vi må bruke de tiltakene som allerede er på plass, mer effektivt. IA-avtalen er en viktig brikke for å redusere sykefraværet. Vi må påvirke flere bedrifter til å bli en IA-bedrift og sørge for at vi får en IA-avtale ikke bare i navnet, men også i gagnet. De bedriftene som jobber iherdig innenfor IA-rammene, oppnår også gode resultater. Men IA-bedrift eller ikke, alle må jobbe for å redusere sykefraværet.

Sykere og sykere
Sykefraværet var7,7 prosent per 3. kvartal i fjor, som er en økning på 11 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2008. Sykefraværet har økt med 3,6 prosentpoeng fra 3. kvartal i 2001. YS-lederen er bekymret over at man ikke lykkes med å redusere sykefraværet. Også med utgangspunkt i de store kostnadene dette innebærer. Staten har mange utfordringer som er kostnadskrevende og mange stiller spørsmål om kostnader forbundet med sykelønnsordningen fortrenger andre aktiviteter. Det har ikke YS-lederen noe svar på.
Finansfokus 1-2010

Alle må bidra
Kvalheim har stor tro på at de oppfølgingsplanene og dialogmøtene som ligger i dagens IA-avtale, må fremskyndes og intensiveres. – Oppfølging og nærvær har stor betydning. Videre er god ledelse og systematisk HMS-arbeid viktig. Alle må engasjere seg, både arbeidstakere, arbeidsgivere,

tillitsvalgte og leger, fastslår YS-lederen. Han legger til at fagforeningene har en jobb å gjøre med hensyn til å skolere tillitsvalgte samt klargjøre og ansvarliggjøre deres rolle i arbeidet med å redusere fraværet. Nav har også en viktig rolle. – Etaten må tilføres tilstrekkelige ressurser, slik at de får mulighet til å gjøre den jobben de skal gjøre i henhold til IA-avtalen. – Kan fast lengde på sykemeldingen være et bidrag? – En streng normering med fast lengde på sykemeldinger for ulike sykdomstilfeller etter modell fra Sverige, stiller jeg meg noe kritisk til. Jeg har liten tro på at dette er et bidrag som reduserer sykefraværet. Kvalheim gir ros til Finansforbundet for å arrangere dagsseminar for langtidssykemeldte. Seminaret fokuserer på muligheter, egenutvikling og arbeidsglede, og skal inspirere langtidssykemeldte til å planlegge tilbakekomst til arbeidslivet. Jeg skulle ønske at flere forbund hadde vært like kreative, sier han. 

29

tEkNOLOgI igolonket

Chip reduserer svindel
Kortsvindelen er i andre halvdel av 2009 blitt kraftig redusert, kunne vi for kort tid siden lese i pressen. I følge mediene er svindel med for eksempel Eurocard blitt halvert. Dette er svært gledelige nyheter og viser at de iverksatte tiltakene virker.

Sigbjørn Larsen er fungerende kommunikasjonsdirektør i Bankenes Betalingssentral.
(Foto: Hugo Lande)

To svært viktige teknologiske fremskritt er nå koblet sammen i kampen mot kortsvindel: Utviklingen av chip-kort og innføring av EMVstandarden i betalingsterminalene. Det er hovedsakelig svindel knyttet til kopiering av kort, såkalt skimming, og svindel knyttet til kjøp på Internett, som har gått ned. For sistnevnte har utviklingen av sikre betalingsterminaler på nett som for eksempel Netaxept bidratt positivt til denne utviklingen. I markedet for øvrig er det spesielt innføringen av Chip-kort og ny software i betalingsterminalene som er regulert i den såkalte EMV-standarden, som er blant de viktigste faktorene. EMV er en standard som er fastsatt av de internasjonale kortselskapene Europay, MasterCard og VISA. Navnet er et såkalt akronym og dannes som vi ser av forbokstavene på hvert av disse kortselskapene. Chipen på betalingskortet fremkommer som en liten metallisk firkant i kortflaten, og er egentlig en liten datamaskin som er tilknyttet hvert enkelt kort. For at kortet skal virke, må denne datamaskinen kommunisere med terminalen og vice versa. Samtidig innførte kortselskapene et såkalt liability-shift. Det betydde at de brukerstedene som ikke oppgraderte sine betalingsterminaler til den nye EMV-standarden, selv ville komme til å måtte bære risikoen for tap som en følge av misbruk. Dette satte fart i markedet og trullingen av chipkort og ny u softyware i terminalene har siden pågått for fullt. Disse teknologiske nyvinningene er det som nå er blant de viktigste årsakene til at svindelen

reduseres. Her vil selvsagt også de markedsaktører som har vært kjappest ute, kunne oppnå økt sikkerhet og dermed konkurransefortrinn fremfor de aktører som har somlet med sin utvikling. Det er flere fordeler med å konvertere til chipkort, først og fremst forbedret sikkerhet og mulighet for økt kontroll også i offline t erminalmiljøer. Det betyr betalingsterminaler som ikke er online med betalingssystemet til enhver tid. En åpen og internasjonal standard gir også kortutstedere fleksibilitet og stor frihet i valg av samarbeidspartnere og underleverandører. EMV-standardiserte chipkort er bedre sikret mot svindel enn tradisjonelle betalingskort som kun benytter data innkodet i kortets magnetstripe. EMV-standarden regulerer interaksjoner mellom chipkort, kortterminal/minibank, kortutsteder, kortinnløser og berørte underleverandører til disse. Til syvende og sist kommer dermed denne teknologien alle til gode: Banker, kortselskap, brukersteder eller butikker og kunder. Teknologien gjør det sikrere for deg og meg som betaler med kort, og hindrer kopiering og reduserer svindel. Dette er dermed gode eksempler på hvordan avansert teknologi kan forbedre og modernisere vårt samfunn til glede for alle.

30

Finansfokus 1-2010

INNsIkt

Ny bransjeorganisasjon
Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Mesteparten av virksomheten til de to nevnte moderorganisasjonene ble overført til FNO med virkning fra årsskiftet. Den nye organisasjonen – som i praksis vil representere hele finansnæringen i Norge – vil ha i underkant av 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder. Administrerende direktør er Arne Hytta, mens Arne Skauge er vise dministrerende direktør i FNO. Rune Bjerke, a DnB NOR er valgt til styreleder, mens Stein Hannevik, Sparebanken Pluss er nestleder. Mer informasjon om finansnæringens nye bransjeorganisasjon kan du finne på det ferske nettstedet: www.fno.no

Kan kreve gebyr
En ny endring i finansavtaleloven åpner for at kortbrukerne i Norge kan bli pålagt en avgift ved kjøp av varer og tjenester. Visa har hatt et forbud mot kortgebyrer, men dette blir nå opphevet. Det betyr at restauranter, reisebyråer, hoteller og andre virksomheter kan nå kreve gebyr for betaling med kort, skriver Aftenposten. (Foto: Shutterstock)

Seminar for deg som er

langtidSSykemeldt
Mange erfarer at det kan være vanskelig og tungt å komme tilbake til jobb etter lengre sykefravær. Finansforbundet tilbyr et seminar som bidrar til engasjement og inspirasjon til å planlegge hvordan du skal komme tilbake. Andre temaer er selvledelse og mestring, utfordringer og muligheter samt veileding, råd og tips. tid: Torsdag 4. mars kl 10 - 14 inkludert lunsj Sted: Schweigaardsgate 14, Oslo Finansforbundets lokaler Les mer og meld deg på www.finansforbundet.no/langtid

Finansfokus 1-2010

31

gjEstEskRIBENt tnebirksetsejg

32

Å eie tiden
Tekst: Einar Øverenget Foto: therese sommerfeldt-Dahl

Tid er selvfølgelig - og samtidig vanskelig å forstå. Og hvor er egentlig denne tiden? Jeg tror den følger mennesket. Det er rommet for vår livsutfoldelse.
– Du må skynde deg, vi har dårlig tid, ropte jeg til min datter på fire år. – Ta det med ro pappa, tid fins ikke, svarte hun. Hun så på meg, og så la hun til: – Pappa, hva er tid? Ja, hva er tid? Kirkefaderen Augustin sa om tid at hvis ingen spør ham om hva det er så vet han det, men hvis noen spør ham, så vet han det ikke lenger. Tid er selvfølgelig - og samtidig vanskelig å forstå. Og hvor er egentlig denne tiden? Jeg tror den følger mennesket. Det er rommet for vår livsutfoldelse. Hvert eksisterende individ har et slik tidsrom - men vi tenker kanskje ikke alltid på det. til å beklage seg over sin egen travelhet kunne han like gjerne ha gjort ingenting - og fått gjort like mye. Jeg tror travelheten har en annen oppgave enn å beskrive hverdagen til herr Vielgeschrey. Det uttrykker hans selvbilde. Herr Vielgeschrey ser på seg selv som hjelpeløs. Det er omgivelsene som må ta ansvaret for det som skjer ham, ikke han selv. Udugelige mennesker rundt ham sørger for at han får så mye å gjøre at han ikke får gjort noe. Holberg presenterer en karikatur, men jeg har møtt mennesker som lever som Herr Vielgeschrey. De avslører seg gjerne gjennom helt uoppfordret å ytre ordene ”det var ikke min skyld”.

den stundesløse
Ludvig Holberg tegner i skuespillet Den stundesløse et komisk bilde av denne stundesløse, han som aldri egentlig har tid. Den overstressete herr Vielgeschrey har ti tanker i hodet samtidig, fire skrivere som skal holdes i arbeid, og en svart yndlingshøne som blir hakket på av de andre hønene. Han har det evig travelt, men får ikke gjort noen ting. Vi får etter hvert inntrykk av at denne forvirrende travelheten er innbilt, den foregår inne i hodet på herr Vielgeschrey. Han har det egentlig ikke så travelt. Når sant skal sies, går han for det meste rundt seg selv. Travelheten er et bilde som har festet seg på hans netthinne, han ser verden gjennom dette bildet. I stedet for å benytte tiden

Hjelpeløshet
Det finnes imidlertid en annen gruppe som er inne på det samme sporet - om enn i en moderat form - og den består av nær sagt alle andre. Vi bruker ofte den maktposisjonen vi har i våre liv til å understreke at vi ikke har noe makt. Vi skaper et bilde av oss selv uten å anerkjenne at vi også har makt til å skape et annet. Jeg fikk ikke tid, sier jeg noen ganger. Jeg har det så travelt. Men hvem skulle jeg egentlig ha fått tiden av? Var det en annen som eide denne tiden, og som ikke ville gi fra seg litt til meg? Denne talemåten er et uskyldig eksempel på hvordan vi forteller oss selv at våre valg ikke er våre egne. Men om vi lar dette bli til en generell innstilling til oss selv, så lærer vi oss selv
Finansfokus 1-2010

einar Øverenget Dr. grad i filosofi. Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk- og verdispørsmål.

32

opp til hjelpeløshet. Vi benytter den maktposisjonen vi har i vårt eget liv til å fortelle oss selv at vi ikke har noe makt. Hjelpeløshet er et selvbilde som skaper mye fortvilelse. Det skyldes at den hjelpeløse seiler under falskt flagg - han anerkjenner ikke at han har skapt et bilde av seg selv som hjelpeløs.

rutiner og konformitet
I dagliglivet er det spesielt to krefter som kan skape en opplevelse av ikke å ha makt over eget liv og egne handlinger - og som i sin ytterste konsekvens kan skape en opplevelse av hjelpeløshet: Rutiner og konformitet. Hvordan fungerer vi når vi er dyktige til å utføre våre oppgaver? Mye tyder på at det går av seg selv - på autopilot. Tenk på alle de dagligdagse oppgavene du utfører med den største selvfølgelighet uten å la tanken følge

handlingen. Tenk på situasjoner og oppgaver du behersker til fingerspissene. De krever ikke at du har et fokus på deg selv. Vi er stort sett eksperter på å bevege oss rundt i vår verden. Vi krysser gater, åpner dører, sykler, går på kino, bruker bestikk, knyter sko, benytter minibankautomater - uten egentlig å tenke på hva vi gjør. Jeg har store problemer med å huske min egen minibankkode om jeg ikke står med fingrene på tastaturet i en minibank. Selv ikke da tenker jeg på koden, jeg lar bare fingrene vandre over tastaturet. I dagliglivet gjør vi det vi vanligvis gjør - uten egentlig å tenke over hva vi gjør. Vi styres av våre rutiner - eller vi tar etter andre mennesker, uten egentlig å reflektere over våre handlinger. Mennesker har en naturlig tilbøyelighet for konformitet. Vi følger og følger etter hverandre. Jeg tror det finnes mennesker som har fått

fartsbot uten annen motivasjon enn å følge etter bilen foran.

Å erkjenne seg selv
”Erkjenn deg selv”, hevdet filosofen Sokrates for snart 2500 år siden, ”et ureflektert liv er ikke verdt å leve”. For det meste følger ikke tanken handlingen, men det kan være avgjørende viktig å ta stilling til sine rutiner og vaner - og de vaner vi pleier i fellesskap. Jeg tror hjelpeløshet er en kilde til usunnhet. Sunnhet dreier seg ikke om hva du spiser og drikker, men om hva slags innstilling du har til deg selv. Aristoteles ser på sunnhet som en tilstand hvor mennesket kan være sin egen autoritet. Tiden er en åpning i evigheten der du kan tre inn i den rollen. Hver og en av oss eier sin tid - men vi legger ikke alltid merke til det.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra!
• • • • • • 2,0%* sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000* Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073
*Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig. Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68%

Finansfokus 1-2010

33

aRBEIDsREtt ttersdiebra

Gode råd om sluttavtaler
Vi ser ofte at arbeidsgivere i forbindelse med nedbemanning velger å tilby sluttavtaler. Hva innebærer en slik avtale og hvilke forhold bør den regulere?

Mange arbeidsgivere tilbyr sluttavtaler for å kunne gjennomføre nedbemanningsprosesser på en mest mulig smidig måte. Dersom alternativet er oppsigelse, vil det å få tilbud om en sluttpakke ofte være en fordel også sett fra arbeidstakers side. Det er imidlertid viktig at arbeidsgiver gjennomfører en god og ryddig saksbehandling i forbindelse med prosessen. Det er ingen lovbestemmelser som spesifikt regulerer bruken av og innholdet i sluttavtaler. Det finnes for så vidt enkelte begrensninger i avtalefriheten, men dette går jeg ikke nærmere inn på her. Arbeidstaker må være oppmerksom på at sluttavtalens formål og funksjon er å avslutte arbeidsforholdet gjennom en avtaleløsning. Det betyr at man sier fra seg stillingsvernet som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. Dette vil si at dersom arbeidstaker først har signert en sluttavtale, kan man ikke i ettertid bestride avslutningen av arbeidsforholdet.

innholdet
Som oftest vil sluttavtalen medføre en plikt for arbeidsgiver til å yte kompensasjon til arbeidstaker, for eksempel gjennom et visst antall måneder etterlønn, eventuelt en engangssum. Det kan også være aktuelt at arbeidstaker beholder andre goder i stedet for eller i tillegg til etterlønn. Det kan være PC, bil, personalordninger, studie-/ kursstøtte, jobbsøkerhjelp, coaching mv. ”Motytelsen” er at arbeidsforholdet avsluttes, og at arbeidstaker som nevnt sier fra seg muligheten til å imøtegå dette senere. Det er enkelte forhold som det kan være greit å være oppmerksom på ved inngåelse av en

sluttavtale. Jeg presiserer at dette ikke er noen oversikt over ”fallgruver” i så måte. For det første bør det fastsettes dato for fratredelse og utbetalingsmåte. For det andre er det greit å være klar over at medlemskapet i pensjonsordningen opphører ved fratredelse, i henhold til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Videre vil etterlønn anses som skattepliktig inntekt, men på nærmere vilkår kan studiestøtte derimot være skattefritt inntil 1,5 G. Utgangspunktet er at det ikke opptjenes feriepenger av etterlønn, men det er ikke noe i veien for å avtale dette. Når det gjelder forholdet til arbeidsledighetstrygd, så mottar man ikke dagpenger i perioden med etterlønn. Arbeidsledige som har sagt opp sin stilling ”uten rimelig grunn”, får først rett til dagpenger etter såkalt ”forlenget ventetid”. Et spørsmål som da kan oppstå, er om en sluttavtale medfører at man får forlenget ventetid før man har krav på dagpenger. Dersom man har en bekreftelse fra arbeidsgiver på at alternativet til en sluttavtale er å bli sagt opp som følge av nedbemanning, antas det at dette er tilstrekkelig bevis for at arbeidstaker har ”rimelig grunn”.

Utformingen
Det er viktig at utformingen av en slik avtale er klar og tydelig, og at man dermed unngår uenighet om hvilke rettigheter og forpliktelser avtalen fastsetter for partene. Finansforbundet yter bistand til medlemmer som ønsker å få vurdert innholdet før man inngår en sluttavtale.

Vigdis Opsal er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat.
(Foto: Morten Brakestad)

34

Finansfokus 1-2010

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen
Forbundslederen
Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Vårens tariffoppgjør, som er et hovedoppgjør, kan bli utfordrende. Denne gangen er det mange og sprikende signaler på hvilke utfordringer vi kan stå overfor.

Viktige veivalg
Velkommen til et nytt år – ja faktisk er det et nytt tiår. Et år med mange spennende temaer for medlemmene i Finansforbundet. Livet er fullt av kontraster, dere. Samtidig som skrekkelige og sterke bilder fra Haiti kommer tett innpå meg via TV-skjermen, holder jeg på med forberedelser til vårens tariffoppgjør. Hvilke krav skal vi fremme? Jeg innrømmer at det er blitt mange stopp – og mange tanker underveis. Hvordan kan vi fremme tariffkrav som gjør at vi får det enda bedre, når vi ser hvordan andre lider rundt oss? Men, sier jeg til meg selv: Andre får det ikke bedre ved at vi lar være å fremme tariffkrav. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig, er det noe som heter. Med flere tanker, tenker jeg på hvordan vi kan bidra til den hjelpen som trenges? Slik jeg ser det, er det i denne omgang penger til hjelpeorganisasjonene som er det viktigste. De har erfaring, de har materielle ressurser og de har mennesker som kan gjøre det praktiske arbeidet. Derfor har forbundsstyret bevilget kroner 50.000 til Røde Kors’ hjelpearbeid på Haiti. Vender jeg oppmerksomheten hjem igjen et øyeblikk, er det med spenning og interesse jeg følger fremtidsprosjektet vårt: Union Future. Jeg er stolt over at forbundsstyret så klart har sagt at det er viktig for nåværende og nye medlemmer at vi prøver å finne litt ut om hvordan fremtiden kan bli, hvem som vil være våre fremtidige medlemmer og hva det betyr av eventuelle endringer for oss som forbund. Jeg oppfordrer deg til å komme med innspill og kommentarer etter hvert som prosjektet beveger seg fremover.

Forbundslederen
Den enkleste måten å følge med på, er nettsidene våre. Jeg regner også med at Finansfokus vil følge dette prosjektet tett. Vårens tariffoppgjør, som er et hovedoppgjør, kan bli utfordrende. Denne gangen er det mange og sprikende signaler på hvilke utfordringer vi kan stå overfor. Arbeidsledigheten øker i Norge. Vi hører om næringer som har problemer, næringer som kommer til å få problemer og næringer som går som bare det. Vi skal gjøre vårt beste i denne situasjonen. En viktig start mot et godt resultat, er gode forberedelser. Og de er allerede startet. 2010 er også et landsmøteår. Den landsmøteperioden vi nå er inne i, er den første som har en varighet på tre år. Hadde vi ikke gjort endringen fra to til tre år, ville vi nå vært i starten på en ny landsmøteperiode. Endringen har gitt oss litt mer arbeidsro – og tid til å jobbe med de viktige sakene. Landsmøtet er det øverste beslutningsorganet i vår organisasjon – og det er her eventuelle viktige veivalg vil skje. Endringer er også en del av hverdagen til alle som jobber i vår næring. Noen opplever store endringer, mens andre mindre. Det som er felles, er viktigheten av å skape trygghet i alle endringene. Hvordan denne tryggheten skapes, kan variere. Det som imidlertid er viktig, er at lederne tar det ansvaret de har for å skape trygghet. På den måten vil vi få organisasjoner med mennesker som fungerer bedre enn om det er usikkerheten som får råde. Velkommen til et nytt år – velkommen til et år med mange spennende utfordringer – velkommen til et år med viktige veivalg for deg som medlem.

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser. Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes organisa jonenes Sentralforbund (YS), Nordiske Finans ns ttes Union s a a (NFU) og Union Network International (UNI).

Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

Finansfokus 1-2010

35

utsyn utsyn
utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn
utsyn

utsyn

utsyn
utsyn

utsyn

Tekst: gisle salem

Spania overtar f ormannskapet i eU

Fagforeningene former fremtiden

Over 200 representanter fra fagforeninger i finanssektoren fra hele verden møttes i Dublin på konferansen til UNI Europa Finans for å drøfte fremtiden. På dagsordenen sto koordinering av planer for å sikre deltakelse av fagforeningene i restruktureringen av den finansielle sektor. ”Vi må forsikre oss om at ledelsen, regjeringer og lovlagere ikke tror de nettopp har våknet opp fra et mareritt, og bare kan ta en ny sovetablett for å falle tilbake i en ny rolig søvn”; sa Oliver Roethig, leder av UNI Finans. ”Dette er den verste generasjonen med bankledelse i moderne tid. Vi fordømmer deres grådighet, deres uforsvarlighet, deres løgner til kunder, ansatte, aksjonærer og myndigheter. Vi må tvinge dem tilbake til den virkelige verden!”, rabulerte UNIs generalsekretær Philip Jennings i sin tordentale til forsamlingen. Delegatene lagde et utkast til en plan for regulering og oppsyn på et globalt nivå for finansielle produkter og finansielle aktører innenfor sektoren som sørger for tilstedeværelse av fagforeninger i kontrollorganene. (Foto: UNI)

Fra nyttår overtok Spania formannskapet i EU etter Sverige. Det spanske formannskapet setter økonomisk gjenoppbygging, EUs globale rolle og innbyggernes rettigheter i sentrum. Den 8. januar ga Carl Bildt over formannskapsklubben til den spanske statsministeren Jose Louis Rodriquez Zapatero. Begge understreket at EU står overfor store utfordringer med den økonomiske krisen og høy arbeidsledighet. (Foto: Shutterstock)

islands vei mot eU

Etter at Island leverte inn sin søknad om EU-medlemskap i juli i fjor, har verken EU eller islendingene ligget på latsiden. Island har allerede fyllt ut spørreskjemaet fra Kommisjonen som alle søkerland må besvare for å bli vurdert som kandidater til medlemskap. Svarene på de mer enn 2500 spørsmålene i spørreskjemaet skal avgjøre om Island oppfyller kravene som stilles for å bli EU-medlem, de såkalte København-kriteriene. Disse omhandler temaer som stabile demokratiske institusjoner, rettssikkerhet, menneskerettigheter og respekt for minoriteter, fungerende markedsøkonomi samt det eksisterende lovverket i EU. Island har allerede implementert mye av EU-lovgivningen gjennom EØS-avtalen, men Kommisjonen understreker at dette ikke betyr at det finnes noen snarvei til medlemskap for landet. (Foto: Shutterstock)

Skumle banklobbyister avslørt

Med bakgrunn i at finansielle redningspakker koster skattebetalerne milliarder av kroner, så har IMF (International Monetary Fund) utarbeidet en rapport som viser utstrekningen av bankenes påvirkningskraft på eksisterende regler i finanssektoren i USA. Det avdekkes at de bankene som har brukt mest penger på lobbyister overfor myndighetene, er de største risktagerne og samtidig de som har hatt de største tapene under finanskrisen. Videre vises det at de bankene som har flest lobbyister, samtidig har den mest løsslupne utlånspolitikken og den hurtigst voksende huslånporteføljen. UNI mener at slik lobbying kan forhindre nødvendig regulering av bransjen, og mener politikerne må stå opp for skattebetalerne de egentlig representerer. UNI mener lobbying også er et europeisk problem, og vil be EU-parlamentet se nærmere på dette. (Foto: Shutterstock) 36
Finansfokus 1-2010

innblikk

innblikk
innblikk

innblikk innblikk
innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk
innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

Fokus-saken avgjøres av Høyesterett

Flere og flere består

Ankeutvalget til Høyesterett (tidligere Kjæremålsutvalget) har avgjort at saken om pensjonsordningen i Fokus Bank skal behandles i Høyesterett den 16. og 17. mars. De ansatte vant over arbeidsgiveren i lagmannsretten i fjor høst, og banken anket avgjørelsen. – Saken er komplisert og reiser flere prinsipielle spørsmål som er av stor viktighet for Finansforbundets medlemmer. Vi ser frem til å få en endelig avgjørelse av saken i Høyesterett, sier advokat i Finansforbundet, Pål Behrens, som har representert de ansatte. Syv medlemmer saksøkte Fokus Bank på vegne av 260 ansatte da banken avviklet den tidligere lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen. Alle ansatte, også de som tidligere hadde valgt å bli værende i den ytelsesbaserte ordningen og som fortsatt ønsket det, ble overført til bankens innskuddsordning. Nå er det opp til Høyesterett.

Ved inngangen til 2010 var det 1 471 kandidater som har avlagt og bestått kunnskapsprøven i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Resultatene har lagt seg på et jevnt og godt nivå. Det er nå rundt 70 % som klarer kravet til bestått ved første gangs gjennomføring. Fire kandidater topper resultatstatistikken for 2009 ved at de har oppnådd hele 94 % riktige svar ved første gangs gjennomføring. De fire er: Kåre Pettersen, Acta Asset Management AS, Sverre Klausen, Helgeland Sparebank, Sara Brânden, Sandnes Sparebank og Johan Aasen, Skagen AS. Ved årsskiftet var det 555 autoriserte finansielle rådgivere. De har bestått både kunnskapsprøven og den praktiske prøven i AFR.

30 000 kr til studenter

BI-studentene Mats Nyaas Skau (24) og Jan Magnus Olaisen (25) er de heldige mottakerne av Finansforbundets studentstipend på 30 000 kroner. De to studentene får stipendet for en undersøkelse som forteller hvordan konkurransen i bankmarkedet i Drammen fungerer. Undersøkelsen er en del av masteroppgaven på tampen av 5 års BI-studier i Oslo. Deres hovedfunn er at unge bytter oftere bank enn eldre og at kvinner er mer opptatt av hyggelige ansatte enn av lånerenten.

I fjorårets siste vervekampanje fra 23. november til 18. desember, fikk forbundet 176 nye medlemmer. De er fordelt på 61 ulike bedrifter. DnB NOR Bank og If vervet flest med 13 hver. Deretter fulgte Gothia og TrygVesta med 11 og Gjensidige og Nordea med 10 hver. Kampanjens beste rekrutterer jobber i If og vervet fem nye medlemmer. 15 heldige vinnere har fått Rørospledd og saueskinn. I fjor ble det vervet i alt 1831 nye medlemmer. Forbundet har nå totalt 38 321 medlemmer inklusiv pensjonistmedlemskap og medlemmer i permisjon. Markedsavdelingen har satt seg som mål om at forbundet i løpet av 2010 skal ha - nettopp - 2010 nye medlemmer.

176 nye medlemmer

gir 50 000 til Haiti

Finansforbundet gir 50 000 kroner til Røde Kors sitt arbeid på Haiti. – Vi ønsker å være med på den nasjonale dugnaden for å hjelpe ofrene i Haiti, sier forbundsleder Jorunn Berland. – Konsekvensene av den katastrofen som har rammet Haiti er enorme. Det er stort behov for akutt hjelp og ikke minst langsiktig bistand i flere år fremover, sier hun. – Pengebehovet er stort, og her må alle bidra. Forbundsstyret har valgt å kanalisere pengestøtten gjennom Røde Kors som allerede er igang med førstehjelp i de hardest rammede områdene.

Finansfokus 1-2010

37

medlemsfordeler

medlemsfordeler
Tekst: kjersti aronsen

medlemsfordeler

medlemsfordeler
medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Praktisk førstehjelpspute til gi-bort-pris
Finansforbundet ønsker å gjøre hverdagen litt tryggere for deg som er medlem. Derfor har vi nå et supertilbud på en nyttig førstehjelpspute.
Det skal ikke store uhellet til før det kan være utrolig nyttig å ha litt førstehjelpsutstyr for hånden. Nå kan du kjøpe en innholdsrik og praktisk førstehjelpspute til bilen, hytta, eller båten gjennom Finansforbundet. Puten inneholder det viktigste utstyret, til sammen 15 ulike deler, og instruksjoner for akutt førstehjelp. Tilbudet omfatter alle medlemmer i Finansforbundet som har minst én forsikring i Gjensidige eller tegner en ny forsikring før kjøp av produktet.

Kun kr. 25,-

SLiK gJør du

LøP og KJøP…

Hvis du ønsker å benytte dette tilbudet logger du deg inn på www.finansforbundet.no/rabattavtaler Der finner du link til bestillingsskjema. Produktet selges gjennom Sikkerhetsbutikken til Gjensidige, men for å få rabatten må du bestille via Finansforbundets nettsider.

Finansforbundet kan tilby førstehjelpsputen for kun kr 25,- inkl. porto. Til den prisen håper vi at det er mange av våre medlemmer som prioriterer en litt sikrere hverdag for seg og sine.

ALLTid BiL…

En slik førstehjelpspute er en selvfølge i bil, og bilen kan du forsikre i Gjensidige som leverer Finansforbundets medlemsforsikringer. Du som har Finansforbundet bilforsikring, kan få tjenesten Alltid bil, som er en gratis tjeneste for deg som har kasko med leiebildekning. Ved uhell ringer du 03100. Hvis bilen ikke er kjørbar, ordnes henting av bilen samtidig som du får en leiebil til ulykkesstedet. Hvis bilen er kjørbar, henvises du til nærmeste NAF-

senter. Forsikringsselskapet ordner med leiebil og reparasjon ved et kvalitetssjekket verksted. Leiebilen beholder du i inntil 30 dager. Dersom du velger Gjensidiges Pluss forsikring har du leiebil i hele reparasjonstiden. I tillegg utsteder selskapet en garanti som gjelder for alle reparasjoner som har med skaden å gjøre. Ved eventuell reklamasjon på reparasjonen tar Gjensidige ansvar overfor verkstedet. Du kan lese mer om denne forsikringen på www.finansforbundet.no/forsikringer

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale

• ESSo drivstoffavtale • AviS Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 38
Finansfokus 1-2010

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

AktivitetskAlender
aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

dette skjer i februar og mars
Finansforbundet avd. Agder: 10.mars: Årsmøte i Arendal Finansforbundet avd. Buskerud: 24. mars: Årsmøte i Drammen Finansforbundet avd. Hordaland: 11. februar: Finanskafé i Bergen 24. mars: Årsmøte Finansforbundet avd. oppland: 11. mars: Årsmøte på Biri Finansforbundet avd. oslo og Akershus: 17. februar: Kurs i studieteknikk 2. mars: Temakveld for medlemmer: Få mer ut av internett v/webguru Nina Furu Finansforbundet sentralt: 18. februar: Frokostmøte «Ledernes ansvar i sykefraværsdebatten», Galleriet (Ledere og medlemmer i Oslo Akershus) - BI amanuensis Morten Emil Berg 4. mars: Inspirasjonsseminar for langtidssykmeldte Galleriet (Oslo Akershus) Coach Sissel Stoltenberg og coach Christian Bratsberg (Pilot) Finansforbundet avd. rogaland: 10. februar: Bli med Finansforbundet til «Provence», Stavanger 17. februar: Bli med Finansforbundet til «Provence», Stavanger 1.mars: Medlemsmøte i Haugesund 3.mars: Bli med Finansforbundet til «Provence», Stavanger 16.mars: Felles medlemsmøte med YS-forbundene på Haugalandet Foredrag av Thorleif Lundkvist i Tysværtunet 23.mars: Medlemsmøte med tema: Sosiale medier på Hall Toll, Stavanger Foredragsholder: Christian Brosstad, SpareBank 1
Foto: Shutterstock

Finansforbundet avd. Sogn og fjordane: 26. februar: Årsmøte i Loen Finansforbundet avd. Telemark: 12 og 13. mars: Årsmøte på Laholmen båt t/r Sandefjord - Strømstad Finansforbundet avd. Troms og Finnmark: 16. mars: Årsmøte Finansforbundet avd. Trøndelag: 23. mars: Årsmøte på Quality Augustin Hotell, Trondheim Finansforbundet avd. Vestfold: 6.mars: Skidag i Svarstad 5.års jubileum 12 og 13. mars: Årsmøte på Laholmen båt t/r Sandefjord - Strømstad Finansforbundet avd. østfold: 12. mars: Årsmøte på Laholmen, Strømstad

oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. Klikk deg inn på www.finansforbundet.no
Finansfokus 1-2010

39

B­PostAbonnement
Husk å melde adresseendring til sekretariatet

returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

Sign up to vote on this title
UsefulNot useful